«Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region»
– dette er de fem nordiske lands statsministeres felles ambisjon og de har uttalt at de ønsker å nå dette målet innen 2030.
Slikt krever unektelig betydelig innovasjonskraft, og det er Nordic Innovation som på innovasjonsområdet har fått utfordringen med å konvertere den ultraambisiøse ambisjonen til en realitet.
Vi tok en prat med Svein Berg, Nina Egeli og Trine Moa i Nordic Innovation for å høre hvordan målet skal nås. Det er nemlig denne lille nordiske organisasjonen som både er eid og opprettet av de fem nordiske regjeringer gjennom Nordisk ministerråd som har fått hovedansvaret for å sikre innovasjonskraften.
Selv om gradestokken så vidt viste plussgrader i Oslo sentrum ble vi tatt godt imot og væpnet med en varm tekopp tok vi sjansen på å fyre av på revolvermaner med en gang.
-Siden det kun er 2500 dager igjen til 2030 banker på døren må vi nesten stille spørsmålet om målet er oppnåelig eller om dette blir ønsketenkning på høyt ministernivå?
-Vel, vi i Norden har jo et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre regioner. Alle de fem nordiske landene scorer høyt på mange viktige områder. Vi er lette å gjøre forretninger med, vi er godt utdannet og ingen regioner har høyere kvinneandel og vi har mye bra digital infrastruktur på plass allerede. Samtidig har vi lite korrupsjon og oppfattes som teknologisk langt fremme, svarer sjefen sjøl, Svein Berg oss før han smilende legger til
– Jeg vil påstå at summen av dette gjør oss til en innovativ region. Husk også at selv om vår region kun rommer 27 millioner innbyggere utgjør vi samlet verdens 11. største økonomi.
…men ambisøst er målet, det kan vi kanskje enes om?
-Ingen tvil om at dette målet er ambisiøst. Du vet, noen sier at en visjon skal «være i syne, men utenfor rekkevidde». Vi i Nordic Innovation mener statsministrenes visjon både gir tydelig retning, og samtidig mener vi at målet er innenfor rekkevidde, hvis vi jobber smart.
-Vår jobb er å prioritere aktiviteter som mest mulig effektivt bidrar til å realisere visjonen. Visjonen for det nordiske samarbeidet er å skape endringer på samfunnsnivå, ikke bare for enkeltbedrifter, enkeltorganisasjoner eller enkeltmennesker.
Derfor er det viktig at før vi beslutter å støtte en enkeltaktivitet, både har mål for hva som skal oppnås gjennom den enkelte aktivitet på kort sikt, men at vi også har gjort en kritisk analyse av hvordan dette kan bidra til å realisere visjonen dersom den støttede aktiviteten gjennomføres på en vellykket måte.
Du snakker om mål, men hvordan måler man egentlig innovasjonsgevinster på tvers av land, sektorer og verdikjeder?
Det man ikke kan måle, kan man ikke styre – hevder noen. Vi er i prinsippet enig, men i praksis avhenger det av hvordan resultater måles. Er det som måles relevant for det som ønskes oppnådd, bør det alltid stille spørsmål ved. Det vil selvsagt være vanskelig å ha en sikker oppfatning av hvordan summen av enkeltaktiviteter bidrar til å påvirke samfunnet samlet sett, og etter flere år. Til tross for dette forsøker vi å få deltagerne til å tallfeste mål før det besluttes om et prosjekt skal støttes.
Det følger usikkerhet med slike vurderinger. Vi mener likevel det er bedre å gjøre et slikt anslag å ha omtrentlig rett, enn ikke å gjøre det og risikere å ta helt feil.
Dere har jo rukket å bli 50 år og ble jo nylig feiret. Kan du si noe om hva som er felles for de prosjektene dere har heiet på i løpet av de 50 årene?
-Historisk har vi ofte vært involvert i forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. De siste 8 årene har vi i større grad prioritert prosjekter som fokuserer på bærekraft og systeminnovasjon. Det er selvsagt krevende når vi ønsker å endre hele verdikjeder og gjøre endringer på et samfunnsnivå, men vi liker tøffe utfordringer – og vi ser det trengs. Dette stemmer godt med de nåværende nordiske statsministrenes visjon for det nordiske samarbeidet: å gjøre Norden til den mest integrerte og bærekraftige regionen i verden. Heldigvis ser vi at de nordiske landene hele veien har vist stor vilje og evne til å samarbeide på tvers av både sektorer og landegrenser – og slikt inspirerer oss!
Et prosjekt som imponerer oss i Innomag er Nordic Network for Electric Aviation (NEA), kan dere si litt mer om dette?
-Ja, NEA er et spennende felles nordisk prosjekt der verdikjedeaktørene innen luftfarten samler seg om felles ambisjoner for å akselerere innføringen av elektrisk luftfart i Norden. Dette gjør de gjennom å koordinere, planlegge og gjennomføre endringer som må til, fra utvikling av teknologi og forretningsmodeller til infrastruktur, sikkerhetsaspekter og standardisering. Industrien planlegger for lansering av de første kommersielle flygningene fra 2028, og da må alt være klart. Fra Nordic Innovations side ønsker vi også å se elfly krysse grensene fra starten av. Vi opplever ofte at industrien og innovasjonsprosessene løper foran, og da er det viktig at bl.a. regulatoriske myndigheter henger med, og at også de politiske ambisjonene er i takt med utviklingen. NEA er et viktig eksempel på hvordan vi sammen i Norden kan skape nye industrier, og på den innovasjonskraften som ligger i nordisk samarbeid og for eksempel etablering av nordiske økosystemer. Vi er godt i gang med andre fase av prosjektet og ser allerede at dette vil påvirke ikke bare måten vi reiser på, men også hvordan og hvor vi jobber og bor. Som region kan mange steder nås i løpet av et par timer, kortbaneflyplassene finnes og utgangspunktet er usedvanlig spennende.
-Elektrisk luftfart åpner for helt nye måter å tenke på, og kan ha uvurderlige effekter for mennesker, næringsliv og samfunn her i Norden. For partnerne som er med i NEA er gevinstene betydelige, og potensielt vil prosjektet medføre at Norden kan innta en pionerrolle innen bærekraftig luftfart globalt, sier Nina Egeli, programleder i Nordic Innovation.
-Som man sier i Open Innovation Lab of Norway der vi er medlem; Sammen er vi sterkere enn hver for oss. Forretningsmessige synergier skapes når ulike aktører samles, og det er lett å peke på komplementære styrker og se hvor vi selv er sterke, og ikke minst hvor kan vi utfylle hverandre.
Nina forklarer videre hvordan de jobber og gir oss samtidig et godt eksempel på effekten av nordisk samarbeid og samskaping.
-NEA fokuserer for tiden på følgende tre aktiviteter:
– Infrastruktur og ny teknologi: Her handler det om å forberede flyplassene på å håndtere elektriske fly ved å gjøre nødvendige infrastrukturendringer.
– Sikkerhet og risikovurderinger: Vurdere krav til sikkerhet og tilpasse og utarbeide nye krav til elektrisk luftfart i samspill med næringen selv.
– Kommunikasjon og myndighetsdialog: Her er målet økt politisk og offentlig bevissthet rundt elektrisk luftfart og fordelene det bringer gjennom smarte kommunikasjonsaktiviteter
Nordisk samskaping og kombinatoriske gevinster som kun kan hentes ut når mange aktører går sammen er grunnleggende byggeklosser som har bidratt til NEAs suksess. Det at vi kan dele erfaringer og lære av hverandre gjør oss alle mer konkurransedyktige og innovative, – og potensialet for å skape ny verdi i nye verdikjeder er stort, sier Maria Fiskerud, NEA Project Management Team og Innovation Eco-system Lead hos Heart Aerospace i en kommentar.
Vi hører dere snakker om systeminnovasjon og innser at dere mener noe annet enn økosystembasert innovasjon. Kan dere utdype litt her?
-Innovasjon for en bærekraftig fremtid handler om mer enn konkurranseevne, det er et eksistensielt spørsmål for oss alle. For å lykkes trenger vi både radikalt forbedret teknologi og mer innovative me-toder og løsninger som sikrer bærekraft. Men radikale endringer av system, såkalt systeminnovasjon, må også til, forklarer Trine Moa oss og fortsetter;
-Norden har lenge vært en ledende innovasjonsregion, hvor investeringer i forskning, innovasjon og samarbeid har vært nøkkelen til vår suksess og konkurranseevne. Styrkene vi har nå må brukes til å akselerere overgangen mot et bærekraftig samfunn i Norden, og i verden. For å gjøre overgangen til et bærekraftig samfunn og møte utfordringene vi står overfor, kreves omfattende endringer. Utford-ringene er komplekse og vanskelige, noen ganger umulige å bryte ned i mindre delmål som en enkelt aktør må kunne løse. Vi må endre både enkeltdeler og hele systemet.
Det stadig mer presserende behovet for systemendringer for utvikling mot økologisk, økonomisk og sosial bærekraft stiller nye krav til Nordic Innovation sine verktøy og innsats. Det er ikke nok å stimu-lere til innovasjon. Nye retninger må stakes ut. Dette krever verktøy med bredde og forankring, i kombinasjon med kunnskap og innsikt i systemene de opererer i. Du kan godt si at vi må også inn-overe hvordan vi innoverer.
Vårt utgangspunkt er at perfekt informasjon finnes ikke. Derfor inviterer vi til samlinger der vi bringer ulike aktører sammen, aktører som utfyller hverandres relative styrker.
Du kan godt si at dette er et kjennetegn på vår arbeidsform – vi søker dialog med næringslivet og lager et narrativ som er sektorovergripende.
-En erkjennelse vi har kommet frem til er at industriaktørene setter ofte tøffere mål enn politikerne gjør. De har innsett at av og til er det like krevende å endre noe 10% som 10 x – og det er fantastisk å få oppleve når slikt inntreffer. Kall oss gjerne fødselshjelpere for mer innovative prosjekter!
Vår erfaring etter 50 år på veien er at tre grep gir betydelig effekt;
1. Det er viktig å tørre å tenke dristig
2. Det handler ofte om å påvirke politiske rammeforutsetninger og regler. Regnskap Norge og deres søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene hjelper nå SMB virksomheter med å rapportere på bærekraft. Det handler om å kapitalisere på kunnskap og å speede opp prosesser. Ofte innebærer det at vi også løser regulatoriske utfordringer.
3. Ingen er best alene – og det er fortsatt et stort nordisk potensial for gevinster!
FAKTABOKS: Formålet med Nordic Network for Electric Aviation (NEA) er å gjøre intra-nordiske, elektriske luftfartsruter mulige og å fremskynde implementeringen av elektrisk luftfart i Norden.
Vi i InnoMag gratulerer Nordic Innovation med 50 årsdagen denne uken.
I Norge viser statistikk fra 
