Vi er kun uker unna 2024, og alt tyder på at det nye året vil preges av både globale konflikter, utfordrende teknologiske kvantesprang og økonomisk usikkerhet. Å navigere trygt gjennom de turbulente utfordringene det nye året nok vil by på er ikke for amatører. Likevel, for IT kompetente ledere som gyver løs på de rette utfordringene, vil belønningene være betydelige.

Det handler nok en gang om å skille trendene fra all støyen og i et forsøk på å se inn i krystallkula legger jeg også i år hodet på hoggestabben, leverer øksa til våre mange lesere og byr på følgende 9 spådommer for året som kommer;

1. AI på alles lepper, men det vesentlige skiftet er Ai-Synther som våre nye kollegaer!

I 2024 har alle og enhver testet ut Chat GPT, og mange går i det nye året i gang med å hente ut effektivitetsgevinster, men de færreste forstår hvor mye GLM basert AI vil endre måten vi jobber på. Våre nye bestevenner blir AI-Synther (se Humans). Mange av de som er villig til å eksperimentere henter ut store gevinster, men vi vil også se noen spektakulære mageplask.

2. Serverless Services kommer for fullt, – belønner de med minimal teknologisk gjeld!

Hybride skyløsninger hvor vi som kunder kun betaler for de tjenestene vi benytter og kun i det omfang de benyttes der og da vil være årets store økonomiske nyhet. Utviklingen tvinger SAP og andre ERP aktører til å tenke nytt, – og «nye» spillere som Amazon vil lede an…

4. Microsoft kjøper Gartner og McKinsey fusjonerer med OpenAI, – det blir et oppkjøpsår og nye bransjegrenser hviskes ut!

I løpet av året vil vi oppleve noen spektakulære oppkjøp og fusjoner. Disney og Apple går sammen, det samme gjør OpenAI og McKinsey. Tesla entrer forsikringsbransjen væpnet med detaljerte data om våre kjøremønstre. Det handler om vår gunst og lojalitet og de som står igjen vil trolig definere vår verden de neste 10 årene.

5. DeepFakes og infotrolling skaper alvorlige tillitsbrudd

Vi vil i løpet av året oppleve flere eksempler på informasjon som skaper stor forvirring, rett og slett fordi de fleste ikke har innsett hvor god teknologien har blitt til å lure oss. Mye er relativt uskyldige påfunn, men det meste handler om dårlig håndverk. Noen av Norges ledende nyhetskilder blir lurt og tilliten de mister blir vanskelig å bygge opp igjen.

6. Vi får det første giftermålet i Norge hvor bruden er en robot (synth)

Vi ser flere digitale enstøinger som velger å isolere seg fra samfunnet på måter som skaper store utfordringer. For noen er det fortsatt FOGO (fear of Going Out) som gjelder, for andre er det manglende sosiale ferdigheter som gjør at de foretrekker å navigere i den «digitale virkeligheten». Har du ikke sett filmen HER så forstår du ikke hva jeg snakker om…

7. AI gjør Business Intelligence langt mer intelligent, og verdien av gode spørsmål øker!

Avanserte AI verktøy og en raskt økende informasjonsmengde kombinert med strenge GDPR krav gjør data til hard valuta og vi ser nye innovative løsninger som automatiserer mye av dagens tidkrevende jobber. Gode data og ditto analyser er minst like viktig som før, men gode promtere vil i økende grad overta for flinke kodere. Kunsten å stille de rette spørsmålene vil bli den nye superkraften, og de som er gode på det vil vasse i jobbtilbud i 2024..

8. IT- sjefer blir verdiskapere – eller outsources!

Stadig flere CIO’er tar rollen som visjonære mulighetsskapere og innovasjonsledere. Dette medfører at de blir sittende med en rekke konkrete og gode innspill på hvordan hverdagen kan forenkles og forbedres – for dem står IT for Innovativ Tenkning. Bremseklossene som er fornøyd med å bevare status quo blir i 2024 i økende grad bedt om å forlate organisasjonskartet.

9. Innovasjonsbølgen vokser i styrke, – det gjør også gevinstene for de som lykkes!

IT som verktøy skaper muligheter, men det er gode, raske og smidige innovasjonsprosesser som omskaper teknologien til nye innovative satsninger som kundene vet å verdsette. Økt innovasjonskraft vil stå på de fleste lederes julegaveliste, og de flinkeste innser verdien av å kontinuerlig utfordre både mindset, skillset og toolset.

La meg også peke på at Sosial Media avhengighet i løpet av året trolig vil defineres som en sykdom på lik linje med alkoholisme og ADHD. For enkelte vil skillelinjene mellom den virkelige verden, ulike nettsamfunn og fjas viskes bort i en jakt på sosial tilhørighet og evig dopaminpåfyll.

Realiteten er at enhver virksomhet må, for å møte kundenes krav og forventinger, jobbe smartere, raskere og bedre i 2024 for å bevare sin eksistensberettigelse. Dette er en naturlov, og naturlover bør respekteres, om det skal gå oss godt og vi vil leve lenge i Brønnøysundregistrene.

La meg avslutte med et fromt ønske om at vi alle klarer å skille mellom å være informert godt nok til å handle og å drukne i informasjon. Vi lever i en tid der det ikke lenger er hvor mye man leser, men hva man prioriterer og hvilke nettverk man tar del i som vil avgjøre vår grad av suksess.

Det kan også være verdt å minne om de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang så undervurderer vi de endringene som skjer på lengre sikt.

Med varme ønsker om et inspirerende og innovativt 2024!

NB! Vi gjør oppmerksom på at denne kronikken skrevet av vår redaktør Truls Berg også har stått på trykk i desemberutgaven av Computerworld

En kronikk av Rune Semundseth, Tankevekker, businessMastering.no

Vi har alle et ansvar for å utvise velvilje. Være medarbeider, ikke motarbeider. En kultur med vennlig friksjon og konstruktive tilbakemeldinger er ønskelig. Dette krever trygghet og det krever holdninger om at vi kan bidra for og med hverandre. I stedet for å si «Her er jeg helt uenig» og riste på hodet, kan vi med fordel erstatte dette med eksempelvis «I denne saken er vi tydeligvis litt uenige, så her trenger jeg at du hjelper meg med å forstå ditt perspektiv». Vi trenger hverandres velvilje og lytteevne for å kunne være gode samspillere – gode MEDarbeidere.

Det er ikke noe mål i seg selv å skape 100% trygghet i et arbeidsmiljø. Innovasjon krever at vi tåler å stå i usikkerhet, at vi bruker vår kreativitetsmuskel og at vi lytter til hverandres idéer og perspektiver. Av og til skulle vi ønske at flere rundt oss tok seg tid til å virkelig lytte oppmerksomt. Det ville redusere rommet for antakelser og misforståelser og vi ville fått til mer på mindre tid. Vi bruker ressursene mer effektivt – og det blir hyggelige å være rundt oss – når vi lytter oppmerksomt. Forutsetter vi at mennesket som sitter ved siden av oss har noe å bidra med, selv i uenigheter, vil vi lære mer og vi vil lykkes bedre med samskaping og gjennomføring av egne arbeidsoppgaver. Medarbeiderskap handler om arbeidsoppgaver, arbeidskolleger og arbeidsplassen (miljø) og alle har et ansvar for å gjøre sitt beste og være en god lagspiller.

Gode lag har gjerne fornuftige regler som skaper forutsigbarhet og trygghet ved at rammene og forventningene er både uttalt og forstått. Vi trenger en kollektiv bevissthet og gode kollektive vaner, altså en god kultur som fremmer lagspill. Det er lettest å lykkes med kulturbygging hvis alle folka er med på å lage kollektive regler (normer).

I Googles velkjente prosjekt «Project Aristotle», som pågikk i ca. 2 år, fikk vi en dypere forståelse for lyttingens verdi og effekter. 180 arbeidsgrupper/team ble analysert ut fra et bredt sett av kjennetegn og egenskaper. Effektene i de høyest presterende teamene var ikke knyttet til graden av mangfold eller sammensetning av teamene, men i hvilken grad teammedlemmene var mottakelige og lyttende til hverandre. De beste teamene hadde høy grad av psykologisk trygghet og tydelige mål, forventninger og samspillsregler. Psykologisk trygghet, rolleforståelse og tydelig struktur bidro til tilstedeværelse, sensitivitet og empati i dialogene. Taletiden var relativt likt fordelt mellom teammedlemmene, og de benyttet det som beskrives som «Ostentatious listening». Dette er en form for aktiv lytting der teammedlemmer sikrer seg felles forståelse av hverandres perspektiver, idéer, meninger og forslag.

Denne tydelige og jevnbyrdige samtaledeltakelsen bidro til at gruppemedlemmene ble mer tilbøyelige til å dele ideer og kompetanse. Oppmerksom lytting og velvillig samhandling bidro altså til samskapende og svært effektive team.

Den viktigste læringen i dette prosjektet kan knyttes til innlevelse, trygghet og lytting. Både i privatlivet og i arbeidslivet er lytting generelt en noe undervurdert og underadressert faktor. Min erfaring er at team og avdelinger som skårer høyt på både positivitet og produktivitet lykkes med følgende tre faktorer.

1) Tydelige spilleregler som inkluderer og utfordrer alle

Et konkret forslag for å skape bedre lytting i team er å lage tydelige spilleregler, bl.a. sørge for at teammedlemmer får omtrent lik taletid og at de som ikke sier så mye i møter involveres av fasilitator. De mer pratsomme kan også bidra mer ved å involvere de mindre pratsomme. Når prinsipper og verdier som likeverd/plass og respekt adresseres, opplever teammedlemmer større grad av forutsigbarhet og trygghet i samskapingen. Dette fordrer romforståelse, altså evnen til å agere ut fra møtets hensikt og hvem som er med i møtet. Å gi plass, slik at folk tar plass, og samtidig forstå gruppedynamikk.

Et annet forslag er å snakke om verdien av at alle føler seg møtt, respektert og lyttet til. Det leder oss til fokus på det som skaper psykologisk trygghet og respektfulle dialoger. Sist, men ikke minst kan hver enkelt team-medlemmer forbedre sine lytteevner ved selvobservasjon i møter med andre og dessuten be om feedback fra team-medlemmer rundt seg.

2) God tilstedeværelse: Oppmerksom lytting

Ostentatious listening uttrykk fra Google Aristotle) handler om holdning og handling ved å utøve KOS i møter og i team generelt:

– Kontaktskapende signaler, bl.a. øyekontakt og kroppsholdning som tyder på interesse

– Oppmerksom, nysgjerrig holdning og utdypende spørsmål (som en god journalist)

– Sikre felles forståelse og støtte, ved å repetere eller parafrasere det som er blitt sagt for å sikre innsikt i hverandres perspektiver og dernest bidra til enighet og viktige konklusjoner

3) Empatisk kommunikasjon: anerkjennelse og empatisk lytting

Empati og konstruktive tilbakemeldinger skaper tillit og trygghet. Dette handler om å bry seg og å glede seg med. Bidra til fellesskap ved å være konstruktiv på intensjonskanalen og ikke på feilsøkingskanalen. Mange ukeblader i Norge hadde i forrige århundre en fast spalte ved navn «Finn 5 feil». Den spalten har dessverre spredd seg litt for mye i vårt ellers vakre land.

Ved å anerkjenne gode forsøk og gode prestasjoner – og benytte bestemors lov (å ta folk på fersken i å gjøre gode ting) – vil din kollega motiveres til prøve mer. At du bryr deg ved å vise takknemlighet ved godt samspill, er en oppmerksomhet de fleste ikke er overstimulert på. Få nordmenn dør av for mye ros og anerkjennelse på jobben. Tenk selv; hvor ofte har du gått fra jobb og tenkt «Uff, i dag også, nok en gang, fikk jeg altfor mye ros og anerkjennelse.» Ikke så ofte kanskje? Klarer vi å anerkjenne de egenskaper eller styrker som individet har i seg, og som er i bruk ved gode mestringsopplevelser eller prestasjoner, vil flere gå med hevet hode og ryggen rak.

Dessuten deler vi våre råd i tide og utide. Vi trenger ikke gi råd eller løse alt for hverandre. Det viktigste er å forstå og validere hverandres ståsted og følelser, for å skape følelsen av nærhet og fellesskap. Etter validering kan vi bidra til å finne løsninger – å forløse utfordringer – i gode dialoger der VI finner løsninger og bygger gode relasjonelle bånd. La mennesket selv finne løsningen – ikke løse men forløse – og bidra til forløsning ved involvering, lytting og innlevelse i problematikk. Da finner mennesket løsninger selv – det er det beste. Følelsen av mestring og egenverd.

Hvis vi blir noe dyktigere til å se & høre, hvis vi blir noe dyktigere til å utfordre og støtte, er det flere som utvikler seg og føler seg bra. Bra nok og viktig nok. Da kan vi si at vi vokser med oppgaven og opplever mestring, mening og KOS på jobben.

Vi nærmer oss årets mørkeste uke og det bidro ikke akkurat til lysere stemning at Norges Bank i går valgte å øke renten nok en gang. I tillegg mistet vi et nasjonalt lys, en klok endringsagent som turde å utfordre status quo.

Vi har også opplevd maratonsendinger viet vår ferske Nobelprisvinner i litteratur, Jon Fosse som åpenbart skal ikonifiseres. Det virker som NRK skal ta igjen for å ha neglisjert forfatteren gjennom en årrekke. Vi tviler på at Jon Fosse setter pris på all viraken, – vi snakker tross alt om en mann som tidligere aldri har reist seg for å holde en tale i en forsamling.

Et annet norsk ikon, rebellen, samfunnskritikeren og satirikeren Ole Paus blåste ut sitt lys denne uken. Han etterlater seg tekster som vil leve lenge og tok seg selv svært lite høytidelig. I motsetning til Fosse var han vant til talerstoler, og selv prekestoler var ham ikke fremmed. I Høvik kirke for mange år siden kom følgende frustrerte gullkorn; Mange nordmenn har alt, men det er også alt vi har. Hans poeng var at mange muligens mistet noe på veien til materiell velstand. Om seg selv sa han også med et herlig glimt i øyet de bevingede ord;

“Hvis det er noen laster jeg ikke har hatt, skyldes det tidsnød”

Likevel endte han opp som en av landets største visesangere. Med sin rustne stemme sang seg inn i våre hjerter med tekster som rørte oss alle. Ole Paus, vår egen Bob Dylan står bak noen av våre vakreste tekster. Våre favoritter blant mange er “Innerst i Sjelen” som blant annet Sissel Kirkjebø gjorde stor suksess med og “Engler i Sneen” som han skrev sammen med sin gode venn Jonas Fjeld på slutten av 1980-tallet. Versjonen som Kurt Nilsen og Lene Marlin sang i “Hver gang vi møtes” med låtskriveren som rørt tilhører tåler også et gjensyn…

“Engler i sneen lager sang av vind.
De synger for hvem som helst
som åpner seg og tar dem inn”

Mørkt har det også blitt i sjefskontoret på NSM, der sjefen selv måtte ta sin kalkulator å gå etter å ha klart kunststykket å trylle bort over 200 millioner i leieutgifter. Nå gjenstår det å finne ut om det er slik Justisdepartementet regner, eller om dette var et enkelttilfelle.

Heldig er det uansett ikke, og vi opplever det som et demokratisk problem at den komiteen som jobber mest på Stortinget er kontrollkomiteen…

I Dubai avsluttet man denne uken klimatoppmøtet COP28, og etter et døgn på overtid kunne sjefen sjøl, Sultan Al Jaber, endelig legge frem et sluttdokument som historisk nok for første gang sier at vår verden skal søke å omstille seg vekk fra fossile brensler. Det er i hvert fall på tide å fastslå at vår verden aldri har opplevd makan til fokus på energiomstilling som nå, og det vil øke behovet ikke bare for omstilling, men nye innovative tiltak. Utenriksminister, Espen Barth Eide har vært sentral i utarbeidelsen av sluttdokumentet, så nå gjenstår det å se hvordan dette medfører konkrete klimatiltak her hjemme i vårt lille land.

Google feiret denne uken sitt 25-årsjubileum ved å reflektere over de mest søkte emnene globalt, og sjekk denne 3.48 minutter lange videoen som på en inspirerende måte oppsummerer disse årene og viser oss alle at enkelte endringsagenter blir globale – og at vår nysgjerrighet slett ikke kjenner noen grenser.

I USA godkjente FDA denne uken for første gang en ny terapi basert på Crispr-genredigering. Casgevy, som produseres av Boston-baserte Vertex Pharmaceuticals og Sveits baserte Crispr Therapeutics skal bidra til å kurere en gruppe av arvelige blodsykdommer.

CRISPR teknologien ble oppdaget for litt over et tiår siden og i 2020 fikk forskerne bak Nobelprisen i kjemi. Dette handler om å åpne for å manipulere DNA med presisjon – verktøyet blir ofte beskrevet som en genetisk saks – er det et verktøy som på samme vis som AI åpne for både transformative nye løsninger og potensielt helt nye problematiske dilemmaer. FDAs avgjørelse kommer kun uker etter at Storbritannias medisinske regulator gjorde det samme, og Vertex sin CEO Reshma Kewalramani kalte det:

“en historisk dag innen vitenskap og medisin.”

Lyst på et barn med blå øyne? Vi spår at CRISPR redigerte designer babyer vil bli et tema i 2024. Sjekk ut denne Ted Talken fra Jennifer Doudna som fikk Nobelprisen i 2020…

I USA har den demokratiske kandidaten Shamaine Daniels, denne uken tatt i bruk Civox, en politisk AI som automagisk ringer tusenvis av potensielle velgere for å hjelpe hennes kampanje for å bli valgt inn i representantenes hus i 2024. Vi gjetter på at hun vil få følge av mange håpfulle politikere, men hva skjer når konkurrentene benytter AI-teknologi til å spre falske meldinger til de samme velgerne?

Ukens innovasjonsblomst går post mortum til trubaduren som skrev så prosaisk om vårt lille land, et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord. Hvil i fred, Ole Paus!

Happy Friday og riktig god adventshelg!

Dataforeningens Innsiktspris for 2023 arrangeres på Rebel i Oslo torsdag 11. januar, og årets finalister er klare for rampelyset.

Prisen blir tildelt den virksomheten som presenterer den mest fremragende løsningen innen bruk av data, maskinlæring og analyse og årets fire beste som skal kjempe om tittelen er;

🏆 HUB Ocean: Ocean Data Platform
🏆 BAMA: BAMA Smart Transport
🏆 Bufdir: AI på Ung.no
🏆 Ruter: Customer Insights with use of AI

Det er Faggruppen BI & Analytics i Oslo som står bak denne prestisjetunge prisen, og de har samlet en imponerende jury for å vurdere de innovative løsningene. Juryen inkluderer eksperter som Heidi Dahl, Responsible AI lead hos Posten, Erlend Aune fra Handelshøyskolen BI, Bjørn Lapakko i Databutton, Marthe Moengen, Managing Data Analyst i Sopra Steria og Winfried Adalbert Etzel, Manager Data Governance & Architecture, Aker BP ASA.

Arrangementet er gratis og åpent for alle!

I følge Dataforeningen er dette en enestående mulighet til å få innsikt i de nyeste og mest banebrytende bruksområdene for data og maskinlæring.

Les mer og meld deg på her!

The Conduit, avdeling Oslo, har åpnet dørene. I huset fra 1882 på Tullinløkka i Oslo skal et nettverk av gründere, næringslivsledere, investorer, frivillige, kreative ildsjeler og beslutningstakere skape en bedre fremtid. 

Verdens andre Conduit-hus åpnes i det historiske fem-etasjers lokalene til gamle Otto Treiders Handelsgymnasium i Kristian Augusts gate 21.

– Vi vet godt hvilke enorme utfordringer vi møter de neste tiårene. Vi har snakket om problemene lenge. The Conduit skal være et sted som fremskynder handling, sier Paul van Zyl.

Han er en jurist, menneskerettighetsaktivist, og medgrunnleggeren av The Conduit. En av hans første jobber var å være leder av sekretariatet for sannhets- og forsoningskommisjon fra 1995 til 1998. Her ble han kjent med og inspirert av Nelson Mandela og Desmond Tutu, og har siden jobbet med menneskerettigheter og bærekraft.

– Viktigheten av å bringe folk fra ulike deler av samfunnet sammen for å finne de virkelig gode løsningene har jeg med meg fra tiden i Sør-Afrika. At Norge også er hjemlandet til Nobels Fredspris og er et tillitsbasert samfunn med tradisjon for at folk kommer sammen for å løse små og store oppgaver, gjorde at valget falt på Oslo når vi skulle åpne vårt andre hus, sier van Zyl.

Dilek Ayhan skal lede nettverket i Oslo

Oslo blir dermed det globale endringsnettverkets andre base etter London, og ambisjonen er å skape et varmt og vibrerende hus, hvor ideer, løsninger, kultur, smak og nye muligheter forenes. Dilek Ayhan, tidligere statssekretær i Solberg-regjeringen skal lede det norske nettverket.

– Ordet Conduit betyr å kanalisere. Målet er at vi skal kanalisere kunnskap, ideer og kapital mellom mennesker. Vi vil skape en møteplass for ildsjeler på tvers av sektorer i arbeidet for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Vi ønsker alle som er utålmodig etter å skape en bærekraftig fremtid, velkommen til å bli kjent med The Conduit, sier Ayhan, CEO for “The Conduit Oslo”.

Nettverk og kapitalinnhenting på menyen

The Conduit er et medlemsbasert nettverk og målgruppen er alle som ønsker å skape en bedre fremtid. Når dørene åpner har de allerede nærmere 200 medlemmer, blant annet Isabelle K. Ringnes, Agnes Arnadottir, Johan Brand, Pamir Ehsas, Will Pearson, Anne Beate Hovind og Chisom Udeze.

– Vi kommer til å tilby en blanding av åpne og lukkede arrangementer. Medlemmer vil få tilgang til vår plattform for kapitalinnhenting, kurs og nettverksmøter som vi setter opp – i tillegg til husets ulike fasiliteter, sier Ayhan.

I London har The Conduit gjennom investeringsplattformen Conduit Connect hentet inn 25 millioner pund til ulike oppstarts- og vekstselskaper, som senere har hentet inn over 600 millioner pund.

Vernet fasade gir rom for fremtidstro

Den gamle handelsskolen har gjennomgått en massiv forvandling i tråd med bærekraftige byggeprinsipper. Fasaden og den buede trappen som binder de ulike etasjene sammen er vernet og bevart i opprinnelig prakt.

– Opprinnelig treverk i vegg og på gulv, murstein og andre byggeelementer har fått nytt liv. Resultatet er et utmerket eksempel på kreativ og bærekraftig ombruk, hvor historien og karakteren til strukturen har blitt bevart, samtidig som den tilpasses moderne behov, forteller Ayhan.

Arkitektkontorene som er ansvarlige for de nye lokalene er SANE og Cavendish Studios i London, og bygningen har blitt omfattende renovert av Entra Eiendom.

En kulinarisk reise fra Brooklyn til Tullinløkka

Huset kan skilte med bærekraftige serveringssteder ledet av en rekke kokker med bred erfaring fra Michelin-restauranter. Blant annet åpner Rucola, et slow-food-konsept fra Brooklyn som er utviklet av Henry Rich. I bygget finner du også ulike møterom, podkaststudio, vinterhage, forum, og et bibliotek. Fasilitetene på huset kan også leies til private arrangementer og møter. Selv om huset vil ha egne soner for medlemmer, vil mange deler også være åpent for alle.

– Vi er utrolig stolte av å kunne tilby Oslo et flott samlingssted for å knytte sammen alle de fantastiske menneskene som jobber for bærekraft og positiv utvikling, og muliggjøre samarbeid, handling og læring for en bedre fremtid, avslutter Ayhan.

Vi i InnoMag ønsker Oslo’s nye tilvekst for oss endringsagenter varmt velkommen!

Ukens høydepunkter finnes det flere av, men i disse juleforberedelsestider har vi også fått noen alvorlige vekkere. Verst er selvsagt de fortsatt lidelsene til palestinerne på Gazastripen og tapre ukrainere som dør i to meningsløse kriger som viser hvor kort vi har kommet humanitært. 

For oss som digger Louis Armstrongs fantastiske “What a Wonderful World” er det trist å tenke på brutale nedslaktninger av hensynsløse despoter. Denne uken fikk sangen også en ekstra dimensjon når vi våknet opp til nyheten om at våre ungdommers ferdigheter i matematikk, naturfag og lesing aldri har vært dårligere. Det er resultatene av fjorårets Pisa-undersøkelse som avslører at ferdighetene til norske 15-åringer går feil vei.

“I hear babies cry
I watch them grow
They’ll learn much more
Than I’ll ever know
And I think to myself
What a wonderful world”

Louis Armstrong

Undersøkelsen viser også at gutter er overrepresentert blant elevene som scorer lavest. I tillegg har innvandrerelever vesentlig svakere resultater enn resten av befolkningen i Norge. Heldigvis tok vår ferske utdanningsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) grep og kalte inn til krisemøte med alle lærerorganisasjonene, Skolelederforbundet, KS og Sametinget om funnene i undersøkelsen. Vi håper Nordtun nå får løftet både lønninger og status for norske lærere i en bred mobilisering rundt skolen, men frykter norske politikere på venstresiden som ønsker å løse problemet ved å fjerne nasjonale prøver.

For oss virker det litt som å sage av seg foten for å slippe å behandle gnagsåret.

I Sverige har den norske lyrikeren Jon Fosse ankommet Stockholm-fiffen for å få sin Nobelpris av Svenska Akademien. Fosse er ingen partyløve, og da VG spurte ham hva han gledet seg mest til rundt festlighetene var svaret at han gledet seg mest til at de var over. Nordmannen har følgelig takket nei til både pressekonferanse og intervjuene, og tar dermed en liten “Bob Dylan”. Den amerikanske visesangeren nektet jo som kjent plent både å kommentere og å ta i mot sin pris tilbake i 2016.

Mens vi er inne på ordkunstnere bør vi nevne årets ord, kåret av engelske Oxford denne uken. Ordet er “Rizz” og skulle du være ukjent med betydningen så iler vi til med å avsløre at ordet er slang for karisma, sjarme og seksuell attraktivitet. Finalemotstander- ordet var for øvrig Swiftie, kallenavnet på Taylor Swift fans som det jo kryr av over hele verden.

Taylor Swift selv var nok mer fornøyd med å bli kåret til Time Magazine’s «Person of the Year», og sjelden har vel kombinasjonen skjønnhet, sangstemme og seksuell attraktivitet så til de grader slått knockout på verdens politikere. Tro det eller ei klarte hennes “Eras Tour” konsertturne’ kunststykket å bli nevnt av den amerikanske sentralbanken som en faktor som påvirket turismen og reiselivet i en slik grad at det bidro til å revitalisere økonomien. Damen ble denne uken også kåret til Spotifys mest streamede artist i år og ble i tillegg milliardær i dollar, så vi antar at 34 åringen er blant de som regner seg fornøyd med 2023.

Ikke alle er like store fans, du har kanskje hørt historien om den unge kvinnen som klagde til bilmekanikeren på en forferdelig støy i bilen. Mekanikeren kaster et raskt blikk på henne, tenker seg om et sekund og spør:”Har du prøvd å slå av Taylor Swift-spillelisten?”

I Japan signerte statsminister Jonas Gahr Støre en strategisk samarbeidsavtale med Japans statsminister Fumio Kishida i Tokyo. Målet i følge de to er økt samarbeid på en rekke områder, særlig innen det grønne skiftet, men det var våpenleverandører som hadde mest grunn til å glise i denne omgang. Asia seiler opp som stadig viktigere og vi tror det blir flere turer i østerled for våre politiske ledere i tiden som kommer.

Japan har hatt raske tog lenge, men denne uken annonserte amerikanerene at de ønsker å bygge høyhastighetsbane mellom Las Vegas og Los Angels. Det er private equity-milliardæren Wes Edens som står i spissen for prosjektet som skal stå ferdig til OL i Los Angels i 2028. Edens’ selskap Brightline er for øvrig det eneste private passasjertog-selskapet i USA.

I USA presenterte også Google sin Gemini AI denne uken, og mange eksperter peker på at søkegiganten har tenkt og gjort mye riktig med sin Chat GPT konkurrent. Tilbakemeldingene var nok til at aksjekursen på morselskapet Alphabet steg med over 5 prosent, – og 50 milliarder kroner er jo også penger. Vi husker forrige gang de annonserte og mistet 100 milliarder kroner i verdi over natten…

Der borte var det også en viktig høring i senatet om bitcoin og kryptovaluta. USA’s kanskje mektigste bankleder, JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon var tydelig på at om han fikk viljen sin, ville han forbudt hele sulamitten. Han sa også at de “eneste sanne vinnerne” når det gjelder bitcoin og kryptovaluta er kriminelle, terrorister, narkotikasmuglere og skattesnytere.

Det har ikke forhindret Bitcoinkursen i å ha steget med formidable 140 prosent i løpet av året, – og det til tross for at produksjonen av Bitcoin tro det eller ei står for større klimautslipp enn Norge.

Ukens innovasjonsblomst går til utdanningsminister Kari Nessa Nordtun fordi hun istedet for å skylle på alle tidligere regjeringer viser vilje til å ta grep for å bedre norske elevers lese – og lærelyst. Vi håper hun også ser hva landbruksministeren fikk til for noen år siden med de 11 bondemilliardene og ber om minst like mye til å innovere det norske skolevesenet og løfte lærerenes posisjon.

Få ting her i verden er viktigere enn at vi utdanner neste generasjon til å bli klokere enn oss, – og det burde ikke være så vanskelig!

Happy Friday og riktig god helg!

De to engleforeningene i Norge har nå slått seg sammen og heter nå NorBAN.

Det er NorBAN og Business Angels Norway som har tatt grep for å samle og styrke det norske englemiljøet, og de to foreningene som nå har gått sammen har en klar ambisjon om å være med å forme fremtidens rammevilkår for engleinvesteringer i Norge.

– Ja, det stemmer, målet er å skape et enhetlig og samlet nasjonalt nettverk for forretningsengler for å skape et enda sterkere og mer vitalt englemiljø i Norge, sier den nye styrelederen Svein -Magnus Sørensen i en kommentar til InnoMag.

– Vi ser frem til å dele vårt engasjement for vekst og utvikling i det norske oppstartsmiljøet og ikke minst til gi ny verdi til både medlemmene og hele det norske økosystemet for tidlig-fase oppstartsbedrifter, fortsetter han og peker på at NorBAN har alltid hatt som mål å styrke miljøet for engleinvesteringer i Norge ved å tilrettelegge for bedre rammevilkår og nettverksmuligheter for norske forretningsengler.

-Denne sammenslåingen vil gi oss muligheten til å samle våre medlemmer, arrangementer og aktiviteter for å tilby et felles nasjonalt nettverk som vil være den fremste ressursen for forretningsengler i Norge. Samtidig er NorBAN også en del av det europeiske EBAN nettverket som samler over 20 000 tidlig fase investorer.

Det nye styret i NorBAN er overbevist om at denne fusjonen vil styrke organisasjonen ved å kombinere ressursene, erfaringene og ekspertisen som begge organisasjonene bringer til bordet. Dette vil gi våre medlemmer enda bedre tjenester og muligheter, og øke verdien av medlemskap hos oss. Det vil også gi en økt støtte til våre medlemmers engasjement som engleinvestorer i tidlige oppstartsbedrifter.

Vi ser frem til å ønske våre tidligere medlemmer velkommen som fortsatt medlem i NorBAN og oppfordrer alle med interesse for engleinvesteringer i Norge til å bli aktive deltakere for å forme en dynamisk og verdifull organisasjon for alle engleinvestorer i Norge.

For mer informasjon, se www.norban.no

Om NorBAN – Norwegian Business Angel Network:

Norwegian Business Angel Network (NorBAN) er den nasjonalt ledende organisasjonen som for forretningsengler i Norge, dedikert til å styrke økosystemet for engleinvesteringer og støtte tidlige oppstartsbedrifter. NorBAN tilbyr nettverksmuligheter, kompetanse og ressurser for investorer og gründere og arbeider for å koble investorer med lovende oppstartsselskaper og gir støtte og ressurser for å styrke veksten og suksessen til tidlige oppstartsbedrifter.

NB! Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at Truls Berg, ansvarlig redaktør i InnoMag sitter i styret i NorBAN og har bidratt til denne fusjonen.

Denne uken har bydd på en rekke begivenheter, – og julelys tennes nå både her og der. Etter forrige ukes Black Friday fikk vi denne uken langt mer sjarmerende Giving Tuesday, hvor det handler om å gi og tenke på andre. Vi er ikke i tvil om hvilken av disse to dagene vi liker best.

I og med at november i dag avløses av desember er også USA’s Nasjonale entreprenørskapsmåned ved veis ende. Mens vi nordmenn uten blygsel kopier både Haloween og Black Friday fra våre amerikanske venner, er vi ikke på langt nær så flinke til å kopiere verken Thanksgiving, Giving Tuesday eller måneden der entreprenørskap og skaperkraft feires her til lands…

Her hjemme kom denne uken nyheten om at TikTok nå inntar Green Mountain sitt nybygde datasenter på Heggvin, mellom Hamar og Løten. Du kan lese mer om saken her. Så, mens stortingspolitikere og andre må slette den populære kinesiske appen velger ByteDance en israelskeid aktør på norsk jord som base for sine europeiske brukere. Det er nemlig det Israelske eiendomsselskapet Azrieli Group som for vel 10 milliarder kjøpte opp Green Mountain i fjor som eier selskapet, dette er forøvrig godt kamuflert.

Det minner oss om sersjanten som tordnet mot den unge soldaten: «Jeg så deg ikke på kamuflasjetreningen i morges.»

Hvorpå soldaten svarte «Tusen takk, sersjant»

Samtidig anbefaler Miljødirektoratet at Norge bør redusere utslipp av klimagasser med MINST 80 prosent innen 2035. DET vil kreve endring på mange plan. Det betyr også at norske virksomheter må prioritere bærekraft i langt større grad enn tidligere, – og både sirkulærøkonomitenkning og innovasjonskapasitet må forankres i både styrerom og ledergrupper. De flinkeste er godt i gang, men de fleste har ikke innsett hva som er i ferd med å skje. Med EUs CSRD bærekraftsdirektiv, som dikterer nye rapporteringsregler for ESG-initiativer (Initiativ vedrørende miljø, sosiale og forretningsmessige forhold) som trer i kraft allerede 1. januar 2024, vil norske virksomheter måtte tilpasse seg allerede nå for å unngå bøter og skade på omdømmet.

Samtidig blir det stadig mer åpenbart at statens forsøk på å være pengesekk og heiagjengleder for enkelte virksomheter er svært uheldig. Denne uken tok NRK’s Fredrik Solvang tak i Freyr miseren som vi har skrevet om flere ganger, men det ble ikke nevnt at både Hydro, kinesiskeide Elkem og Norske Skog får milliarder i statsstøtte, samtidig som de deler ut utbytte til sine eiere. Kort oppsummert støtter USA opp om sine entreprenører og innovatører, mens norske politikere kaller dem profitører og jager dem ut av landet, samtidig som de aller største og ofte utenlandskeide selskapene overøses med subsidier.

Galskap satt i system spør du oss!

I Sverige lanserte Klarna i forbindelse med Giving Tuesday en kampanje som gir deg som kunde muligheten til å bestemme hvordan deres 1 million dollargavefond skal fordeles. Du kan stemme her. Vi har sagt det før, Klarna imponerer med innovative grep og er et eksempel til etterfølgelse for mange.

I Finland sparkes nok en gang SLUSH festivalen i gang, og i Helsinki har finnene klart å skape en unik festival viet nettopp startups, scaleups og gründere, samt investorer av alle slag. Med over 20 000 deltagere er det bare å ta av seg hatten for våre finske venner.

I Dubai ble FNs 28. årlige klimakonferanse sparket i gang i går, og det med et historisk vedtak om å bistå økonomisk de landene som rammes hardest av klimakrisen. COP28 som den kalles varer helt frem til 12. desember 2023 og arrangeres denne gang i Expo City, Dubai. Konferansen har blitt holdt årlig siden FN’s første klimaavtale i 1992. I følge FN’s generalsekretær António Guterres åpningstale i går har denne utgaven som mål å sørge for fullstendig utfasing av fossile energikilder, og sier rett ut at det vil bli full katastrofe for menneskeheten dersom det ikke blir gjort noe.

Det kaller vi klar tale!

I USA er jo alt litt større og denne uken tente presidentfruen Jill Biden denne uken julelysene i Det hvite hus, noe som i seg selv er litt av en jobb siden huset og hagen utenfor rommer intet mindre enn 98 juletrær, nesten 34 000 pyntegjenstander, 72 kranser og rundt 142 000 julelys.

Også de store mastodontene er i ferd med å komme i julestemning; For Starbucks innebærer det at du nå kan få kaffen i røde kopper, Amazon leier inn 250 000 ekstra arbeidere til å håndtere alle ekstrabestillingene de vet kommer og Coca-Cola peprer oss med sine lastbilkampanjer kun avbrutt av Pepsi sin lille smarte sarkastiske reklame der Coca-Cola sjåføren er filmet mens han på en bensinstasjon i skjul nyter en Pepsi.

Smarte markedsforførere går aldri tom for ideer…

Denne uken døde 99 årige Charles Munger, kanskje ikke like kjent som sin blodsbror Warren Buffett, men definitivt like slagkraftig og like dyktig. De to har ledet det amerikanske konglomeratet Berkshire Hathaway i en årrekke og sammen bygget seg opp til å bli blant klodens aller rikeste. Smartere investorer skal man visstnok lete lenge etter. Her er vårt favorittutsagn fra Charlie som nok også ville sagt noen sannhetens ord til Freyr ledelsens måte å bruke opp statlige penger;

“Without the method of learning, you’re like a one-legged man in an ass-kicking contest. It’s just not going to work very well.”

Elon Musk er så absolutt både levende og i vinden også denne uken , i går ba han annonsører ryke og reise etter nok en gang å ha kvitret på sarkastisk vis via gamle Twitter, nå X. Med over 20 meldinger hver dag må det jo bli mye rart… Samtidig har hans Tesla denne uken anlagt intet mindre enn to søksmål mot den svenske regjeringen med påstand om “ulovlig diskriminerende angrep” etter at streikende svenske arbeidere blokkerte leveringen av skilt for nye kjøretøyer produsert av selskapet, ifølge Associated Press.

Charlie Munger og hans kompanjong sa for noen år siden;  Never bet against America, – og vi legger til; Never bet against Elon Musk. Mannen er kanskje klodens mest uredde og vellykkede entreprenør, men er selvsagt langt unna å være ukomplisert.

Så minner vi på vei inn i den første adventhelgen om følgende engelske visdomsord;

Yesterday is history, tomorrow is the future, today is a gift, that’s why they call it Present og oppfordrer norske julelystennere om å sende en vennlig tanke til fru Biden når de nå tenner sine julelys. Det er alltid noen som har flere.

Ukens innovasjonsblomst går til NorBAN som denne uken har annonsert at norske forretningsengler har gått sammen for å hjelpe norske entreprenører med å skaffe til veie mer kapital fra norske tidligfase investorer. I et land der regjeringen åpenbart deler ut pengene til de som har mest fra før og til og med kaller det sosialdemokratisk politikk trengs de som aldri før.

Happy Friday og riktig god adventshelg!

Kun to år etter oppstarten har det norske teknologi- og infrastrukturselskapet Wattif EV denne uken befestet sin posisjon som en ledende ladepunktoperatør i Norden. Denne uken gjennomførte de et viktig teknologikjøp fra Zaptec ASA.

 I januar i år sikret Wattif en investering på 50 millioner euro fra Marguerite, en av Europas mest aktive investeringsfondsforvaltere innen bærekraftige infrastrukturprosjekter. Det nylige oppkjøpet av Charge365 fra Zaptec ASA, posisjonerer Wattif som en viktig aktør i det europeiske ladelandskapet for elbiler. Selskapet driver for tiden 26 000 ladepunkter i seks land i Europa. Wattif har hovedkontor i Bergen og opererer i Norge, Sverige, Tyskland, Østerrike, Irland og Storbritannia.

Selskapet har allerede rundt 70 ansatte og er i rask vekst.

Robert Svendsen, administrerende direktør i Wattif EV, sier i en kommentar: “Vårt mål fra dag én har vært å bli en av Europas ledende leverandører av destinasjonslading. Nå er vi i en ledende posisjon i Norden, og en av de største CPO-drifterne i europeiske boligkooperativer. Vi rangerer allerede på åttende plass totalt i Europa, basert på antall ladepunkter. Dette er et betydelig skritt i riktig retning og en avgjørende milepæl for Wattif.”

Lansering over hele Europa i 2024

Charge365 er en omfattende løsning for drift og tilrettelegging av automatiske betalinger for elbillading. Operativsystemet, med over 2000 aktive ladeanlegg og er det mest brukte systemet i Norge, vil bli introdusert sammen med Zaptec Pro-laderen til borettslag i ulike europeiske land i 2024. Målbrukergruppene inkluderer borettslag, bedrifter, private brukere og offentlig tilgjengelige ladestasjoner.

“Charge365-systemet, kombinert med Zaptec Pro-laderen, er etter vår vurdering den beste kombinasjonen for borettslag som er tilgjengelig på markedet i dag. Det er enkelt å installere og brukervennlig, og passer perfekt med Wattifs fokus på en ukomplisert og sømløs kundereise, sier Svendsen fremhevet,

Oppkjøpet av Charge365 markerer Wattifs tredje strategiske grep i 2023. I første kvartal kjøpte selskapet BilLader AS, og i oktober overtok Wattif EV Sweden AB driften fra EFUEL, som hadde installert tusenvis av ladere på svensk.

“Vi er overbevist om at fremtiden for elbillading ligger i lading når den parkeres, noe som eliminerer behovet for å parkere for lading. Med økende batterikapasitet og rekkevidde er destinasjonslading fremtiden. Derfor vil vi utvide ladeinfrastrukturen der bilene parkeres for å spare penger. Elbilsjåfører fra ladekøer og dempe rekkeviddeangst,» kommenterte Svendsen.

Det vil komme flere oppkjøp og økt organisk vekst

“Vi er langt fra ferdige. Veikartet vårt innebærer å distribuere så mange Wattif-ladere som mulig og anskaffe de riktige selskapene. Vårt klare mål er å bli en av de største destinasjonsladepunktoperatørene i Europa og skape den beste ladeopplevelsen for alle. Vi vil ikke være fornøyd før vi oppnår dette.” uttaler Svendsen til Innomag.

 Konsernsjef Kurt Østrem i Zaptec ASA ser frem til et fruktbart samarbeid med Wattif fremover og sier;

 «Vi er glade for å få inn en ny verdiøkende partner, som vil bidra til en betydelig økning i salget fremover. Vi ser frem til å samarbeide med Wattif om fremtidige prosjekter for å styrke bærekraftig transport over hele Europa sammen.»

 Det unge bergensselskapet har spenstige ambisjoner og en smart forretningsmodell vi i InnoMag har sansen for.

Wattif EVs forretningsmodell innebærer i praksis å danne partnerskap med parkeringsplasseiere, der Wattif dekker hele eller deler av investeringskostnaden og deler fortjeneste med eiere. Parkeringsplasseiere slipper dermed å bygge ut ladeinfrastruktur selv, dette gir fleksible forretningsmodeller og øker attraktiviteten til parkeringsplassene og skaper et ekstra inntektspotensial, for eksempel i kjøpesentre.

La oss også ta med at selskapets styreleder er ingen ringere enn Bård Mikkelsen, Statskrafts tidligere konsernsjef. Mye tyder på at vi vil høre mer fra dette unge Bergensselskapet.

Etter flere år med utvikling og bygging nærmer karbonfangstprosjektet Brevik CCS seg ferdigstillelse. Når anlegget er i drift vil fabrikken i Brevik tilby unike sementprodukter som muliggjør betong med netto null CO2-utslipp.

Sementfabrikken i Brevik

I dag står sementindustrien for mellom 5–7 % av verdens CO2-utslipp. Karbonutslippet i sementproduksjonen har vært den største utfordringen med å bruke betong som byggemateriale. Resultatet av pionerprosjektet i Brevik er ment å bli sement som muliggjør netto null CO2-utslipp i betongen.

Målet er å vise verden at sementindustrien og lignende prosesstunge industrier kan avkarbonisere sin produksjon og levere lavutslippsprodukter i stor skala.

Giv Brantenberg, General Manager i Heidelberg Materials Northern Europe mener at sementindustrien beviser at de mener alvor med sine miljøambisjoner.

– Det som startet som en visjonær ide blir nå realisert i Brevik: Verdens første karbonfangstanlegg i sementindustrien vil muliggjøre betong med null nettoutslipp i 2025. Dette imøtekommer vår industri sin største utfordring; klimagassutslippene.

Med det nye produktet «evoZero» har dermed offentlige og private aktører nå mulighet til å realisere betongkonstruksjoner med null nettoutslipp.

Langskip-prosjektet viktig

Brantenberg trekker frem det gode samarbeidet mellom industrien og myndighetene i Norge som det største suksesskriteriet.

– Dette er utvilsomt et omfattende og innovativt prosjekt og hadde ikke vært mulig uten godt samspill mellom ulike aktører i verdikjeden, og vi ønsker spesielt å trekke frem det langsiktige samarbeidet med myndighetene. Brevik CCS vil stå igjen i historien som det første, men ikke på langt nær det siste karbonfangstprosjektet for oss og vår industri.

Heidelberg Materials har flere CCS-prosjekter under utvikling i Europa og Nord-Amerika der erfaringene fra Brevik har hatt stor betydning i utviklingen av disse.

Store forventninger til de nye produktene

Når fabrikken har installert karbonfangstanlegget, vil fabrikken alene redusere Norges totale CO2-utslipp med om lag 1%. Dette viser hvor stor påvirkning karbonfangst vil ha, og derfor ønsker Heidelberg Materials allerede nå å informere kunder om produktene som vil komme som resultat av prosjektet. Ifølge den nåværende tidsplanen forventes det at evoZero kan leveres i løpet av 2025.

John Sunde, administrerende direktør i Heidelberg Materials Sement Norge er entusiastisk på veiene av selskapet.

– Prosjektet vil få store positiv påvirkning på bransjen. Dette er et paradigmeskifte for industrien og vi ser frem imot å jobbe med de mest framtidsrettede aktørene i byggemarkedet for å skape de beste og mest bærekraftige byggene fremover.

Global aktør med skit på vingan

Heidelberg Materials (tidligere HeidelbergCement) er et tysk sement- og byggemateriale selskap. Det er verdens fjerde største ferdigbetong og sementprodusent og verdens største produsent av tilslag (pukk og grus). I 2021 produserte selskapet 126 millioner tonn sement, 306 millioner tonn tilslag og 47 millioner kubikkmeter ferdigbetong.

Selskapet sysselsetter 51 000 mennesker på 3000 avdelinger i over 50 land, med årlig omsetning på EUR 18 milliarder og er i følge egen hjemmeside notert på Frankfurt-børsen med ticker HEI. Den tyske Merckle-familien er hovedeier i selskapet som har vært i hardt vær fordi selskapet også har bidratt til å bygge ulovlige jødiske bosetninger på palestinskstyrte Vestbredden.

I 1999 overtok selskapet det norsk-svenske selskapet Scancem AB. I den norske virksomheten til Heidelberg Materials inngår selskapene Contiga (betong- og stålelementer), NorBetong (ferdigbetong), Norcem (sement), NorStone (tilslag) og Renor (alternativt brensel).

Årets Black Friday utløste rekordhøyt aktivitetsnivå hos Posten Bring, som kan rapportere om et pakkevolum som ble rundt 12 prosent høyere enn fjoråret. I løpet av forrige uke sendte Posten Bring ut rundt 2,5 millioner pakker til nordmenn over hele landet.

– Mye tyder på at mange av oss startet julehandelen tidlig i år. Posten Bring har aldri tidligere håndtert så store pakkevolum under Black Friday. Nå er det derfor ekstraordinære store volum av pakker på vei ut til landets Post i Butikker. Det er til stor hjelp at pakker hentes så fort man får hentemelding, sier Thomas Støkken, konserndirektør for e-handel og logistikk i Posten Bring.

Terminalarbeidere, postbud og ansatte på hentesteder har hatt sin fulle hyre med å få levert ut alle pakker som har kommet inn.

– Vi har stilt godt forberedt til årets høysesong og hentet inn rundt 750 ekstra medarbeidere for å kunne ta unna de store pakkevolumene og sikre høy leveringskvalitet. Det er grunn til å tro at de største pakkevolumene ligger foran oss de kommende dagene. Mange av de bestillingene som har blitt gjort de siste dagene kommer inn på terminalene denne uken – og trøkket frem mot jul vet vi alltid er høyt, avslutter Støkken.

Forrige uke ble det satt rekord i antall pakker som ble utlevert i Pakkebokser, en selvbetjent løsning hvor kundene kan hente pakker hele døgnet.

Denne uken har mye handlet om ledere som har smakt på usikkerhet, motstand og uvisshet. Her hjemme har NRK sjef Vibeke Furst fått kjørt seg etter en merkelig oppvisning i slett ledelse. Vi har ikke sett Bamsegutt programmet, men hører at det beskrives som sosialporno på et nivå statskanalen absolutt burde holdt seg for god til å sende ut til norske seere.

Erna Solberg har også gått gjennom tøffe måneder med Sindregate før hun denne uken på Høyres møte på Gardermoen lyttet til sine egne og tok beslutningen om å bli sittende som Høyre’s leder og statsministerkandidat i 2025. Ingen tvil om at Erna er tøff, og selv om Sindregate har medført riper i lakken har vi respekt for en leder som muligens kommer sterkere og rausere ut av det hele. Internasjonalt er det Sam Altman, OpenAI sjefen som har stukket av med spaltemetrene etter en sirkusaktig saltomortale av olympisk karakter.

Etter først å ha blitt sparket av sitt eget styre har ukens elleville OpenAI-saga endt opp med at Sam Altman nå kommer tilbake som CEO og får et nytt styre å forholde seg til. Dette styret skal ledes av Bret Taylor. Han har du kanksje ikke hørt om, men dette er en av IT bransjens beste ledere med en CV som kan pusten fra de fleste. Han har blant annet vært CTO i Facebook, leder i Google, co-CEO i Salesforce og styreleder i Twitter, og han er fortsatt ikke mer enn 43 år!

Det styret gjorde var så lite gjennomtenkt at både styreleder og over 95% av selskapets 770 medarbeidere undertegnet på et opprop om at de ville ha sjefen tilbake. I motsatt tilfelle ville de si opp. Vi har vel ikke sett verre krig mellom styre og toppsjef siden Innovasjon Norges daværende sjef Anita Krohn Traaseth åpent utfordret styreleder Per Otto Dyp tilbake i 2018. Vi mistenker at denne ukens hendelser vil bli skrevet inn i AI-historien for alltid – og se ikke bort fra at du kan se det hele på Netflix om et år.

Bak kaoset ligger det en konflikt om selskapets AI teknologi og retningen fremover hevder det anerkjente teknologinettstedet The Information. Et brev fra forskerne hos OpenAI ble sendt til styret der de advarte om superintelligente algoritmer som kan true menneskeheten. Det er selskapets Q Star-prosjekt som visstnok har lykkes med å utvikle kunstig superintelligens. Sam Altman ga oss alle et hint på en konferanse i San Francisco dagen før han ble sparket da han sa;

“Jeg tror dette vil være den mest transformerende og fordelaktige teknologien som menneskeheten så langt har skapt!”

Det er utmerket å være teknologioptimist, men det er nettopp denne utviklingen Elon Musk og 33709 andre ledere har advart mot. Selv om vi kan le av historiene om at robotenes favorittmusikk selvsagt er Heavy Metal og da spesielt bandet Metallica, er utviklingen med maskiner langt smartere enn oss mennesker ikke noe å le av. Konsekvensene kan bli svært alvorlige, – du kan lese brevet de signerte her.

Og du, har du fortsatt ikke sett Steven Spielbergs “Eagle Eye” fra 2008 løselig basert på en av Isac Asimov‘s Science Fiction historier fra 1958 er tiden inne nå. Også “Ex Machina” fra 2014 anbefales for deg som vil forstå de potensielle konsekvensene av AI utviklingen…

De færreste fikk Sam Altmans kommentar med seg, delvis fordi presidentene Joe Biden og Xi Jinping stakk av med overskriftene, og delvis fordi store deler av USA stod på hodet fordi Las Vegas for første gang på 40 år skulle arrangere Formel 1 løp. På amerikansk maner ble det en salig blanding av showbiz, sirkus og sportslige slag. Mens klodens beste sjåfører suste forbi byens mest ikoniske landemerker langs den 3,8 mil lange og berømte The Strip i over 350 km i timen handlet det for Liberty Media som allerede i 2016 kjøpte rettighetene til Formel 1 sirkuset om å tjene inn investeringer på vel 5 milliarder kroner. Det er nok derfor Christian Horner, teamsjef for Red Bull Racing teamet med Max Verstappen som stjerne uttalte;

“Vegas Grand Prix kommer til å bli den største sportsbegivenheten på planeten i år”

For de som er mer opptatt av musikk og sosiale gullkorn enn av Formel 1, deler vi informasjonen om at teamleder Horner deler skjebne med selveste David Beckham. De er nemlig begge gift med hver sin Spice Girl. Horner giftet seg med Geri Halliwell i 2015, eller Ginger Spice for de innvidde. For “umaken” fikk hun for øvrig en Aston Martin til over 4 millioner i morgengave. Nå ender vel neppe Spice Girls med noen Nobel pris for sine sanger slik Bob Dylan fikk. Likevel, sangen “Move Over”, er tekstmessig noe undervurdert. Jentene ga allerede for 16 år siden en klar beskjed til sine jevnalderende Generation-X ‘ere eller Generation Next som de kommersielle jentene i samarbeid med Pepsi kalte seg om å bygge endringskraft og å stå sammen;

“This is celebration, motivation, generation next
We’re sowing the seed, every color every creed.Teach never preach, listen up, and take heed”

Ukens innovasjonsblomst går til Inga Strümke som denne uken fikk formidlingsprisen for sin bok om maskiner som tenker. Du kan lese mer om tildelingen og se hennes takketale her. Vi vet at hun nok som forsker vet godt at maskiner ikke tenker, men advarsler om maskiner med algoritmer som vanskelig lar seg styre er på sin plass. Takk også til Norges flittige og dyktige innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen som også denne uken deler sine tanker med våre lesere. Du kan lese hans innsiktsfulle og dagsaktuelle kronikk her. Vi vet at hans kloke betraktninger verdsettes av mange!

Happy Friday, – selv om den er svart:-), – og riktig god helg!