Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Innovasjonspris til fiskeagn-gründer

Forskningsrådets innovasjonspris for 2014 gikk til Tromsø-bedriften Polybait A/S som har utviklet et kunstig agn for fritidsfiske, teinefiske og linefiske.

Forskningsrådets innovasjonspris går til en bedrift eller offentlig virksomhet som har vist fremragende evne til å ta i bruk forskningsresultater og på denne måten skape innovasjon.

Polybait, ved gründeren Svein Kvalvik, får innovasjonsprisen for bedriftens ambisjon og potensial når det gjelder å koble forskning, innovasjon og bærekraft.

I samarbeid med blant annet forskningsinstitusjonene Nofima og Sintef, har den lille bedriften utviklet et kunstig agn fremstilt av restavfall fra fiskeforedlingsindustrien. Agnet består av luktestoffer i form av aminosyrer og et biologisk nedbrytbart bindemiddel. Det kunstige agnet erstatter bruk av fisk som agn og vil bidra til å gjøre fiskerinæringen mer bærekraftig.

Gjennom atferdsstudier har bedriften funnet frem til tre typer luktestoff som tiltrekker seg ulike fiskearter på flere hundremeters avstand. Vil man fiske torsk, bruker nan agnet som er beregnet på torsk og som tiltrekker seg torsk. Vil man ha kveite, ørret, laks eller røye, brukes et annet agn.

Innovasjonen er det første vitenskapelig dokumenterte sportsfiskeagnet på verdensmarkedet. Agn til teinefiske er også kommersialisert. Nå har bedriften ambisjoner om å nå internasjonale markeder også for næringsaktører som driver profesjonelt linefiske.

Erstatter matfisk med kunstig agn

Det kunstige agnet erstatter bruken av matfisk som agn. Det kunstige agnet løser seg opp etter hvert, og dermed kan man unngå såkalt “spøkelsesfiske” som skjer når liner sliter seg og blir liggende i sjøen med agn på og fange fisk.

Innovasjonen fra Polybait vil ha samfunnsøkonomisk og miljømessig gevinst i et bærekraftperspektiv. Bedriften har fått støtte fra Forskningsrådet gjennom virkemidlene Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Skatte FUNN og Regionale forskningsfond.

– Årets vinner av Innovasjonsprisen er en liten og ung bedrift med en spenstig forretningsplan.  Forskningsrådet er imponert over en drivende gründer som samarbeider med norske forskningsmiljøer for å nå sine mål, heter det i juryens begrunnelse.

Forskningsrådets innovasjonspris deles ut en gang i året. Formålet med prisen er å motivere til økt forskning i næringslivet gjennom å løfte fram gode eksempler på innovative bedrifter.

Prisen er på 500 000 kroner, og har vært delt ut siden 2007.

Foto: Joachim S. Müller, Flickr

  1. test
  2. test 2

99 prosent må finne andre investorer

Norsk venture vokser igjen. Men 99 prosent av oppstartselskapene vil fortsatt få nei, og må finne andre investorer. Hvordan løser vi det, spør Rune Sævik i Investinor. 

Volumet på ventureinvesteringene i Norge har falt over 60 prosent siden 2010, og antallet nyinvesteringer har vært bekymringsfullt lavt.

Siden finanskrisen er det knapt reist nye venturefond i Norge. Flere forvaltningsmiljø har måttet stenge dørene, og de som er igjen har vært nødt til å sette strek for nyinvesteringer. Den kapitalen de har igjen i fondene har gått til selskap de allerede har i porteføljen.

Dette har fått noen til å anklage norske venturekapitalister, også kjent som VC-er, for å bevege seg «til høyre i markedet». De har angivelig sluttet å ta risiko og investerer nå bare i modne bedrifter.

Tja. Dette kan nok være riktig i noen tilfeller, men som oftest feil.

Tomme for ammunisjon

Uten nye fond har det de siste årene vært både umulig og uforsvarlig for VC-ene å gjøre nyinvesteringer. Den kapitalen de har igjen i eksisterende fond er blitt investert i bedrifter de allerede har i porteføljen – som etter hvert er blitt ganske modne.

Det er altså ikke nødvendigvis slik at VC-ene har sluttet å investere i den aller tidligste og risikable fasen. Få nyinvesteringer i norsk venture de siste årene kan vel så gjerne forklares med VC-ene ikke har hatt ledig kapital å investere.

Endelig noen nye fond

Nå, høsten 2014, kan altså situasjonen være i ferd med å snu. I første halvår 2014 ble det investert dobbelt så mye venturekapital i Norge som i H2 2013. De siste 12 månedene er det også reist nye tidligfasefond i Norge, og noen av dem har allerede gjort sine første nyinvesteringer.

I fjor dannet et titall ex-entreprenører lille Founders Fund, og NorthZone reiste et fond på 150+ millioner Euro.

I januar i år lanserte SINVENT et nytt fond på 209 millioner kroner, som er delfinansert av den Europeiske Investeringsbanken. Nylig har også Proventure og Alliance Venture reist nye fond på 500 millioner kroner hver, delfinansiert av den norske stat.

Hvilken betydning vil så dette få for alle de ambisiøse entreprenørene der ute? Er det nå venturekapital nok til dem alle?

Nei. Dessverre. Det er ikke nok risikokapital til alle som vil ha, og det kommer heller aldri til å bli det. Venturekapital er en knapp ressurs, i alle markeder, selv i Silicon Valley. Det er bare noen få lovende bedrifter som får tilgang på dette drivstoffet for vekst.

Et svært trangt nåløye

Tommelfingerregelen er at VC-er investerer i 1 prosent av sin deal flow. Smak litt på den: én prosent. De vurderer 100 selskap og investerer i bare ett av dem.

Og nei, dette er ikke et tall jeg bare har funnet på, du finner det igjen i akademiske publikasjoner. Sjekk for eksempel Josh Lerner: «Boulevard of Broken Dreams». W. A. Wells; «Venture Capital Decision Making», eller Fenn, Liang og Prowses; «The Economics of the Private Equity Market» .

Wikipedia oppgir et enda trangere nåløye, 0,25-0,5 %.

Det kommer altså ikke til å regne penger over norske gründere i nær fremtid. En mer nøktern kalibrering av forventningene ser slik ut: Trolig vil vi få se en liten økning i antall nyinvesteringer i norsk venture de neste to-fire årene, men det blir neppe noen tsunami av kapital.

VC-ene er svært selektive, de er på jakt etter det de mener kan bli teknologiselskap i champions league-klassen. Skal et oppstartsselskap ha håp om å hente inn kapital fra VC-ene, holder det altså ikke å være best i Norge (Tippeligaen), det må ha potensial til å bli best i verden (Champions League).

Greit nok?

Noen vil sikkert hevde at dette er sånn det skal være: kreativ ødeleggelse, survival of the fittest. De beste oppstartselskapene får tak i den kapitalen de trenger, skaper best resultater og gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Tja. I teorien er nok det riktig. Men hvordan vet vi hvilke oppstartsbedrifter som i fremtiden kommer til å spille i Champions League? Selv de dyktigste VC-ene bommer oftere enn de treffer på slike spådommer.

Et annet spørsmål: Skal fremtidens næringsliv bare bestå av bedrifter i Champions League-klassen? Neppe. Hvem skal da i så fall investere i den 99-prosenten som VC-ene ikke tar inn i sine porteføljer?

Alternativer til venturekapital

Det finnes heldigvis alternativer til venturekapital. Eksisterende industri innoverer og investerer. Noen oppstartsbedrifter kommer langt med støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd eller universitetenes TTO-er. Det finnes også forretningsengler – privatpersoner som investerer sine egne penger, tid og kompetanse i oppstartsbedrifter.

Sistnevnte alternativ er viktig, fordi disse private investeringene ofte er en forutsetning for støtte fra virkemiddelapparatet. Og for de aller fleste oppstartsselskap er investeringer fra forretningsengler et langt mer realistisk alternativ enn venturekapital. Der VC-ene helst vil ha store investeringscase (fordi de forvalter mye kapital), er forretningsengler oftere villig til å gå inn i mindre selskap, hvor de kan oppnå mye med relativt små investeringer. Der VC-ene nøyer seg med å være aktive styremedlemmer, er mange forretningsengler også beredt til å engasjere seg svært tidlig i en bedrifts livssyklus, og arbeide operativt sammen med gründerne, ofte mot oppgjør i aksjer eller opsjoner.

Engler i skjul

Finnes disse eierne i Norge? Ja, selvfølgelig. Men er de mange nok?

En MENON-rapport konkluderte i 2010 at forekomsten av forretningsengler i Norge er på samme nivå som i sammenlignbare land. Men siste utgave av Global Entrepreneurship Monitor (GEM) hevder at engle-populasjonen er betydelig redusert de siste fire årene.

Validiteten i denne undersøkelsen kan jeg ikke uttale meg om, men jeg registrerer i alle fall at når jeg deltar på match making-eventer i Norge, der kapital skal møte oppstartsbedrifter, er det – nesten uten unntak – stusselig få forretningsengler til stede.

Entreprenørenes kjennskap til forretningsengler er også – vanligvis – svært begrenset. Noen få engler er synlige og organisert i NORBAN, men de aller fleste er usynlige. Man må ha et godt nettverk eller abonnere på Finansavisen for å finne dem.

Ønsker vi at Kongeriket skal avføde flere lovende teknologibedrifter, er det uhyre viktig at det finnes forvaltere av venturekapital innenfor Norges grenser. Men det er ikke nok. Et vitalt økosystem for innovasjon må også ha en viss populasjon av dyktige og aktive forretningsengler.

Debatt om innovasjon og fremtidens norske næringsliv bør derfor ikke bli for ensporet opptatt av tilgangen på venturekapital.

Venturekapital er en uvurderlig vekstmotor, ja, for den ene prosenten som kvalifiserer seg for Champions League.

Venturekapitalen har vært med på å skape industrielle revolusjoner og mange av de varemerkene som styrer hverdagen vår: Microsoft, Apple, Google, Facebook, Twitter, Spotify – listen er lang. Men storparten av fremtidens bedrifter må altså skapes av andre eiere.

Hva kan vi så gjøre for å mobilisere disse eierne, til beste for the 99% community? Skatteincentiver er foreslått, både fra politiske partier og NORBAN, selvfølgelig.

Kan vi utløse mer risikokapital via norske inkubatorer? Kan entreprenørene gjøre mer for å tiltrekke seg englenes interesse? Virker de utallige match making-eventene der gründere skal møte investorer?

Kjør debatt i kommentarfeltet under, eller på vår Linkedin-side!

(innlegget ble først publisert på Trondheimtech.no)

Fyrlyktpris for digital post

En av tre velger å få digital post. Det sikret Bergen kommune årets fyrlykt-pris for 2014 under Nokios-konferansen.

50 norske kommuner er nå kommet godt i gang med å sende digital post til innbyggerne. Erfaringen så langt er at hver tredje bruker tar i bruk ordningen, skrev Kommunal-Rapport tidligere i år. 

Bergen kommune er initiativtager til prosjektet, og fikk under årets Nokios-konferanse i Trondheim denne uken tildelt årets Fyrtårnpris.

– At SvarUT vant fyrlyktprisen er starten på et digitalt jubelbrus i offentlig forvaltning. Løsningen er utviklet fra et behov hos innbygger og næringsliv av et medlem, og har alt vi strever etter i KommIT hver dag, sier Kierulf.

Kan spare milliardbeløp?

Tidligere i høst var et 50-talls kommuner i gang med løsningen. I løpet av litt tid vil den være i bruk overalt.

– Løsningen  tas nå i  bruk av alle gjennom KommIT og videreutvikles for hele sektoren. Det gir leverandørene enhetlig integrasjon til nasjonale løsninger, sier Kierulf.

Hun vektlegger at løsningen sånn sett har alt KommIT strever etter å få til.

Posten har selv anslått at det offentlige bruker milliardbeløp på utsendelse av brev.

Må levere mer

Årets utgave av NOKIS, den 11. i rekken ble torsdag avsluttet i Trondheim. Da hadde over 520 deltagere i to dager satt hverandre i stevne for å finne ut hvordan Norge kan forenkles.

I å var det også fokus på en rekke offentlige suksesshistorier og tilhørerne fikk gode innlegg som trakk frem flotte prosjekter i blant annet Statens Innkrevingssentral, Bergen kommunes Altut prosjekt, Evry’s vellykkede e-reseptutrullingsprosjekt og Ruter’s mobile billettapp som allerede kan skilte med over 1 million månedlige brukere.

Statsekretær Paul Chaffey åpnet torsdag med en analyse av nåsituasjonen og regjeringens argumentasjon for et enklere og mer innovasjonsvennlig offentlig Norge.

Det vil skje gjennom færre rapporteringskrav og mer vekt på handling, fastslo Chaffey.

I den etterfølgende utspørringen av NTNU’s erfarne professor Arne Krokan måtte Chaffey erkjenne at det så langt var det pratet mer enn det var levert.

På bildet står Kjetil Århus, leder for IKT-seksjon i Bergen kommune og Kommit-leder Kirsti Kierulf. Fotograf: Terje Trobe

Hva kan Norge lære av Israels oppstartssuksess?

Hvordan kan Israel, et land med syv millioner innbyggere, i konstant konflikt med sine naboer og uten naturressurser, klare å produsere flere oppstartsbedrifter enn land som Kina, Canada og Storbritannia? Og hva kan vi i Norge lære av Israel?

Neste uke gjester israelske Rotem Shneor Oslo Rådhus i forbindelse med konferansen «Oslo Innovation Evening – Changemakers 2014». Temaet for konferansen er «impact investment»med fokus på bærekraftige investeringer gjort med hode, hjerte og hender, og deltagelse er gratis.

Meld deg på konferansen her!

Shneor, som til daglig er professor ved Universitetet I Agder, deler unik innsikt om hvordan Israel har utviklet og stimulert sitt entreprenør-miljø, og hva vi i Norge kan lære av dette.

Kapital fra hele verden

Professoren anvender stadig kunnskap fra hjemlandet i arbeid med prosjekter i Norge.

– Israel er kjent som start-up nasjonen av en grunn. Det har vært en fenomenal vekst i start-up bedrifter og muligheten til å samle venturekapital fra hele verden, sier han.

Temaet er høyaktuelt etter at Civita arrangerte seminar med “Start-up Nation”-forfatter Saul Singer under Oslo Innovation Week. Norske politikere er opptatt av at Norge skal ha kunnskapen til å fornye seg etter oljealderen.

Abelias Daniel Ras-Vidal er usikker på om det er nok. Han reiste nylig spørsmål om det ikke er flere kunnskapsbaserte virksomheter som leverer kundenytte og gjør suksess på globale markeder som er den store bøygen, i denne kommentaren.

Flatere kultur – flere meninger

Shneor peker på sin side på at hierarkiet i Israel er enda flatere enn i Norge, og at det kan være en fordel i forhold til meningsutveksling.

– Folk snakker veldig direkte med hverandre, så informasjonsstrømmen er noen ganger for overveldende fordi den er så direkte og åpen, men det er nødvendig med et åpent miljø for å komme med radikale ideer.

– I Israel sier vi at hver to jøder har tre ulike meninger om en og samme ting, så utdanningssystemet er bygd opp på at man skal utfordre. Det er en viktig del av kulturen vår; at uansett hva man kommer opp med blir man oppfordret til å se saken fra en annen side også. Du lærer deg å se samme sak fra flere sider.

Debatt rundt disse spørsmålene vil finne sted under Changemakers2014-konferansen tirsdag 4.november.

 

Rotem_shneorHjelper norske entreprenører

Hver dag hjelper Shneor norske gründere ved Senter for entreprenørskap, SfE, som ble etablert i 2005 i samarbeid med Agderforskning. Bakgrunnen for etableringen var å forberede studenter til arbeidslivet og innovasjon på arbeidsplassen ved å styrke dialogen mellom akademia og næringslivet.

Senteret har årlig over 300 studenter fordelt på over ni programmer, og tilbyr emner på alle nivåer, fra bachelor- til master og doktorgradsnivå. Senteret samarbeider med regionale, nasjonale og internasjonale aktører, blant dem Innovasjon Norge. Dette har resultert i to «flaggskip» programmer – Gründer Lab og Internationalization Lab. Det siste er et samarbeid som gir mastergradsstudenter muligheten til å jobbe med eksisterende virksomheter som ønsker å internasjonalisere virksomheten sin. 

 

 

Ekte utfordringer i trygge omgivelser

Senteret har som visjon å være et anerkjent studie- og forskningsmiljø innenfor entreprenørskap og forretningsutvikling, og skal være et ynglested for nye kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial.

– Vi jobber sammen med entreprenører i form av studenter på universitetet, men også folk i regionen og byen rundt oss, sier Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder.

– Fordelen med ordningen på universitet er at studentene får mulighet til å jobbe frem ideer og utvikle dem innenfor trygge rammer. De får kritikk og tilbakemeldinger. Det er viktig for studentene å få en slags reality check på prosjektet, og være i kontakt med det virkelige markedet.

– Fordi studiet er lagt opp til å jobbe med prosjektene blir det ikke bare slik at de leser og pugger til eksamen:  De må  ta et prosjekt, tenke, analysere, få feedback og implementere dette.  Det er ingen risiko for å tape sparepenger eller få sparken, men man får muligheten til å jobbe med ekte utfordringer i trygge omgivelser.

Rotem sier at Senter for entreprenørskap er opptatt av at studentene skal lykkes, og at de blir tilbudt oppfølging og hjelp til å utvide nettverket selv etter at studiene er over.

Mange spennende prosjekter.

Siden 2005 har hele 300 prosjekter blitt presentert ved Senter for entreprenørskap. 

Hva er det mest spennende prosjektet du har sett så langt?

–  Vel, lurer du på om det var suksessfullt eller bare spennende?, ler Rotem.

– I år har det vært noen som har introdusert en ide om å lansere en app hvor folk kan dele bil. Denne typen apper finnes allerede i land utenfor Norge.

Rotem sikter blant annet til sidecar-appen, som ble lansert i San Francisco i 2012.

– Man sparer penger og miljøet ved at flere deler bil som skal samme sted, vi har for mange halvtomme biler på veien, denne appen lager et samfunn hvor folk kan dele bil trygg måte.

Sogndal – et lite Sillicon Valley

I den lille syltetøybygda fant jeg et selskap som er større enn Statoil i USA. Og veldig mye mer. Her yrer innovasjon, skaperkraft og stolthet, skriver Hans-Petter Nygard Hansen.

Kommunikasjonsansvarlig i Rocketfarm, Rikke Westvig.

For kort tid siden var jeg på besøk i Sogndal. Foranledningen var en bloggpost jeg hadde publisert tidligere i år – Reaktive av natur – som resulterte (blant annet) i at Rocketfarm ved Rikke Westvig tok kontakt med meg.

– Vi leste innlegget ditt «Reaktive av natur» og kunne ikke vært mer enige om mangel på satsning, men vit at VI EKSISTERER, et akk så spennende lysglimt i mørket. Vil informerer deg litt for å gi deg kunnskap om at det finnes fremtidsrettet ingeniørkunst utenfor oljesektoren i Norge, og litt for å skryte av hjernekapasiteten vår.

– Det skjer svært spennende saker utenfor Oslogryta og utenfor oljesektoren. Vi inviterer deg mer enn gjerne til et av tre miljøer i Norge som driver med storsatsning på robotteknologi.

Økosystemet Sogndal

Lang historie kort – det ble en tur til Sogndal på meg. Rocketfarm hadde invitert en rekke andre teknologiselskaper for å bli bedre kjent med hverandre, og for å se hvordan de sammen kunne gjøre hverandre enda bedre – i Sogndal, i Norge, men ikke minst mot det store utland. I Sogndal er det ikke bare en sterk samhandlingskultur rundt det lokale fotballaget, men også i næringslivet. I løpet av dagen forstod jeg at det var tilfellet for HELE Sogndal. Jeg ble møtt av og kjent med en svært inkluderende bygd hvor alle har sin individuelle rolle i fylle, men hvor alle individer spiller sammen på lag – på vegne av Sogndal. I Sogndal er man ikke en innbygger, her er man ambassadører.

Man blir ikke profet i eget land

Lille Sogndal huser mange fremtredende teknologiselskaper, selskaper som i mange tilfeller er lite kjente i Norge, men store i USA og ellers i verden. I løpet av dagen ble jeg kjent med noen av disse utrolige talentfulle menneskene som bor i Sogndal, men som kommer fra hele landet:

Rocketfarm-nLink

  • Highsoft er et lite teknologiselskap med 11 ansatte som utvikler interaktive kart som gjør det enkelt for utviklere å legge inn dynamiske kart på Internettsider, blogger og ut i sosiale medier. 61 prosent av de 100 største selskapene i verden – Fortune 500 – bruker HighChart, og USA alene står nærmere halvparten av HighSoft sin omsetning, mens under 5 prosent kommer fra Norge. Med kunder som Facebook, Twitter, Yahoo, Visa, Mastercard, Ericsson med flere er norske Highsoft i ferd med å bli en global suksess-historie, og det uten at selskapet er spesielt godt kjent i Norge. Torstein Hønsi som er ”hjernen” bak Highsoft kunne stolt vise at Highchart er mer populært i USA enn Statoil – i alle fall blir tjenesten hans googlet oftere enn Statoil. Selskapet har ikke brukt en krone på markedsføring, alt har gått via «word-of-mouth og –mouse». En aldri så liten viral suksess med andre ord, omsetningen for 2014 vil bli på nærmere 40 millioner kroner.

highsoft-highchart

Les også: ”Oi, driver vi med dette i Norge”, uttalte Erna Solberg til DN etter å ha møtt Highsoft tidligere i år.

Tre eksempler på mange små, men særdeles gode og vellykkede gründerselskaper som i større grad lykkes i utlandet enn her hjemme. Tilfellet er ikke unikt for Sogndal. Jeg har tilsvarende erfaring med Kuddle som jeg er engasjert i. Etter å ha jobbet med Kuddle – som har utviklet en sosialt nettverk spesielt for de yngste (Kuddle blir gjerne omtalt som ”Instagram for barn”) opplever stor interesse fra utenlandske medier, samtidig som interessen her til lands har vært relativt begrenset. Mens New York Times har flydd til Norge for å besøke Kuddle, har vi enn så lenge ikke lykkes med å fange oppmerksomheten fra de største norske mediene.

Det kan se ut som om det hadde vært langt enklere – i den grad lokal pressedekning og –omtale er viktig – om norske teknologigründere flytter ut av landet – til for eksempel Sillicon Valley – og så komme hjem igjen en stund etter.

Den norske pressen er tilsynelatende langt mer opptatt av ”den hjemvendte sønnen som lyktes i Amerika”. Holder selskapet derimot til i Norge OG lykkes i Amerika, er det ikke like ”hot”. Det bør det bli en slutt på.

Sogndal Valley

Tilbake til Sogndal Valley og økosystemet som vokser her. Etter at teknologiselskapene hadde presentert seg selv, lunsjen fortært og jeg hadde forelest om digitale kommunikasjonstrender og –endringer, ble jeg introdusert for Rasmus Moe. Han er omdømmesjefen i Sogndal (fotball) og tok meg rundt på hele campus-området i Sogndal, sammen med markedssjefen for Sogndal fotball, Stine Lilloe-Olsen.

sogndal-fotball-rikke-stine-rasmus

Fosshaugane Campus er fryktelig mye mer enn bare en fotballstadium. I dette området smelter skole, næringsliv og idrett sammen i et gigantisk stort anlegg som er mer eller mindre åpent for alle – 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.

Sogndal minner meg i stor grad om Sillicon Valley – ikke i størrelse og form, men i funksjon og visjon. Her lever selskaper side om side, sammen med bidrag og bistand fra foreninger, idrettslag, banker, eiendomsmeglere, butikker og det offentlige. Fosshaugane Campus er et levende økosystem hvor informasjon, kunnskap og erfaring utveksles løpende, hvor nye selskaper dannes, andre utvides, skilles ut eller avvikles. Her høres dialekter fra hele Norge. Alle kjenner alle, og alle vil hverandre godt. Det høres ut som en klisje, men omdømmesjefen Rasmus overbeviste meg fullstendig. Her er lojaliteten til Sogndal, til bygda, til Lerum, til vannkraften, skaperkraften og historien sterk. Sterk uten å bli selvgod, men god og sterk nok til å bli stolt – sterk nok til å tørre å tenke stort.

Langt mer innovasjon i Norge enn man skulle tro

Om Sogndal fotballklubb skulle rykke ned fra eliteserien og miste sin status som «Norges eneste Tippeliga-bygd» er det ikke en krise i Sogndal. Som i Sillicon Valley er det å feile – eller ikke å lykkes – ingen krise, men tvert i mot noe positivt. Økosystemet rundt Sogndal Valley tåler mye mer enn et nedrykk fra tippeligaen i norsk fotball. Mye mer.

I lille Sogndal innoveres det hver dag. Jeg tror det forekommer langt mer innovasjon i Norge enn det flest nordmenn er klar over – inkludert meg selv.

Er det manglende interesse fra våre norske journalister som er forklaringen? Er norske innovatører dårlige til å markedsføre seg i eget land? Er det janteloven som skal få skylden, eller er det bare slik at vi sjelden ser til ”naboen” når vi er på jakt etter nye løsninger – og heller ser over Atlanteren?

Eller kan det være at norske selskaper ikke er like flinke til å ta i bruk ny teknologi for å styrke egen konkurransekraft og –evne?

Les mer: 7 års avstand mellom forretning og forbruker

Jeg vet i alle fall to ting: Jeg skal heie mer på norsk innovasjon, og jeg skal tilbake igjen til Sogndal for å bli inspirert. Det burde du også!

(Artikkelen er republisert fra Hans-Petter Nygard-Hansens blogg, Hanspetter.info)

– Det å være sosial entreprenør er nærmest i DNA-et

For Ingeborg Omdal Lykseth har entreprenørskap alltid handlet om å løse samfunnsproblemer og hjelpe andre.

Ingeborg Omdal Lykseth er sosial entreprenør og driver firmaet Lyk-z og døtre. Lyk-z og døtre har gjennom mange år har utviklet kursopplegget FROG Online Identity; et kurs som gir unge mennesker i alderen 16-30 år bedre muligheter til å ta gode valg for seg selv og sin egen fremtid.

– Det å være en sosial entreprenør er nærmest i DNA-et. Jeg vil si vi har en medfødt atferd relatert til å løse sosiale problemer.

Trangen til å hjelpe andre har alltid vært der, og holdt henne motivert til å utvikle flere bedrifter og konsepter.

Da Ingeborg var yngre var hun eleven som fulgte de vanskeligstilte ungdommene til skolepsykologen, og løste konflikter i skolegården i friminuttet. Hungeren etter å hjelpe gjorde også at hun utdannet seg innen psykiatri for å jobbe i barnevernet.

Lagde TV-serie

Ingeborg innså etter en periode med psykiatri-studier at hun måtte være et sted hun kunne kommunisere direkte med folk, gjerne med flere på en gang. Entreprenøren utdannet seg derfor til regissør for å lage filmer om de svake i samfunnet. Filmer om mennesker som har behov for ekstra hjelp.

– Lenge levde jeg av å lage informasjonsfilmer om hvordan man kan få ting som ikke fungerer, til å fungere, sier hun.

Hun lagde i tillegg TV-serien ”Gründerdansen”, som tok for seg de grunnleggende elementene rundt det å etablere en bedrift og kommersialisere foretningsideér, for NRK.

– Noe av bakgrunnen for serien var at jeg selv møtte på mye rart i den offentlige strukturen rundt sosialt entreprenørskap. Jeg ønsket å lage et tilbud for de små menneskene med de store drømmene. Folk som ville etablere noe nyttig.

ingeborg_lykseth

Fikk øynene opp i Kroatia

I 1998 reise Ingeborg til Kroatia for å trene og inspirere krigsofre til å starte egne bedrifter.

– Man trengte ikke være professor for å skjønne at det disse menneskene trengte hjelp til, var å bli glad i seg selv og livet igjen.

Reisen og møtene med soldatene inspirerte Ingeborg til å lage ”media, identitet og tilhørighet”, et kurs som skulle hjelpe ungdom som sliter med å finne rett vei i livet. – Vi prøvde å få solgt dette i Norge, men det var absolutt umulig. Det førte til at jeg jobba i resten av Europa, i Finland, Irland, Italia og Kroatia.

I 2004 ble kurset videreutviklet, og Ingeborg fikk endelig til et norsk samarbeid med NAV. – I samarbeidet med NAV brukte jeg metoden på en litt annen måte, og jobbet med godt voksne, langtidsledige mennesker. Det ga gode resultater.

To år senere ble FROG Online Identity, et program som hjelper ungdom som har falt ut av samfunnet tilbake på rett kjøl, utviklet. Programmet består av en nøye sammensatt og strukturert workshop, og et webbasert læringsverktøy, FROGs.no.

Ingeborg får ofte nære relasjoner til ungommene på kurset. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.
Ingeborg får ofte nære relasjoner til ungommene på kurset. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.

Fikk med datteren på laget

Gjennom en stor, internasjonal FROG-workshop som ble arrangert i Skien i 2006 fikk flere øynene opp for programmet. – De lokale avisene dekte det vi drev med nesten daglig, så vi fikk masse oppmerksomhet. På det tidspunktet var det altfor mye å gjøre, for det var bare jeg som jobbet med det.

Ingeborg måtte øke bemanningen, og ansatte datteren. Sammen startet de utvikling av et sertifiseringsprogram for å sertifisere nye FROG-trenere. Den sosiale entreprenøren ønsker nemlig å hjelpe så mange som mulig, og da bør man være et stort team.

– Vi skal sertifisere trenere innenfor nye regioner i Norge, men også Spania har vist interesse for FROG. Jo flere trenere vi er, dess flere ungdommer når vi, det har vært målet hele tiden.

Hele 66% av FROG-deltakerne, altså ungdom som er gitt opp av både samfunnet og foreldrene, går ut av kurset med positive resultater.

Hvordan klarer dere det?

– Det er en veldig dyptgående prosesstrening som tar utgangspunkt i forskning rundt ubevisste beslutningsprosesser. Disse ungdommene er helt utrente å ta gode valg på vegne av seg selv.

FROG-kursene er i stor grad praktisk lagt opp, og hele 66% av deltakerne går ut med positivt resultat. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.
FROG-kursene er i stor grad praktisk lagt opp, og hele 66% av deltakerne går ut med positivt resultat. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.

– Når de kommer inn til oss begynner treningen med å kjenne etter på de valgene de gjør, og lytte til sin egen indre stemme. De får mange a-ha opplevelser veldig fort. Mye går på struktur, rutine og repetisjon. Vi stiller krav til ungdommene, de må blant annet komme tidsnok hver dag for å få lov å bli med. Vi trenger ikke å trene folk i å være ustrukturerte. Når strukturen kommer inn i kroppen begynner automatisk tankene å endre seg. Det gir mestringsfølelse og egenverd.

– Heldigvis har en del attføringsbedrifter startet med FROG, så nå bruker vi mesteparten av tiden vår på å sertifisere nye trenere.

Ingeborg har også sett at bedrifter kjøper plasser som en slags veldedighetsgest.

– Fredag klokka 12 for to uker siden spurte vi en bedrift om de kunne støtte plass til én ungdom. En time senere fikk vi svaret; ”send fakturaen til oss”. Det syns jeg er veldig raust. Vi vil gjerne ha en trend ut av det.

Med i finalen om tittelen Årets Gründerkvinne

Arbeidet til Lyk-Z og døtre blir lagt merke til. Både lokale og landsdekkende medier har flere ganger skrevet om arbeidet til familiebedriften. I fjor sommer skrev blant annet A-magasinet om Alexander Helvin som gikk fra å være skoletaper til å få toppkarakterer.

Sammen med blant annet Faten Mahdi Al-Hussaini og Hanne Kristine Rohde er Ingeborg nominert til ”årets modigste kvinne” av kvinnemagasinet Tara.

Forrige uke ble hun av Innovasjon Norge kåret til Årets Gründerkvinne i region sør, hvilket vil si at hun er 1 av 6 i finalen om tittelen ”Årets Gründerkvinne 2014”. Vinneren kåres 18.november.

Hva betyr utmerkelsen”årets gründerkvinne region sør” for deg og firmaet?

– Det betyr veldig mye! Å vinne en sånn type konkurranse som sosial entreprenør er ubeskrivelig, fordi sosialt entreprenørskap er vanskelig å sidestille med vanlig gründerskap hvor målestokken ofte er kommersielle mål

– Nå var dette en regionsfinale, det er veldig spennende å se hva som skjer i Oslo. Vi er superfornøyd!

Hva skal du bruke pengene på?

– For pengene skal vi kjøpe FROG-plasser for to ungdom som ikke får støtte fra NAV.

 

Hva er sosialt entreprenørskap?

Stadig flere rekker hånden i været når jeg holder foredrag og spør om de vet dette. Hendene er imidlertid ofte litt nølende, og bare en googling unna kommer usikkerhetene og uenighetene rundt begrepet godt til syne. Men interessen er sterkt økende nasjonalt og internasjonalt, og jeg vil her si kort hva Ferd legger i dette.

En sosial entreprenør er en person som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning. De drives av det å skape sosiale resultater, og er opptatt av å organisere aktiviteten rundt løsningen sin på en måte som gir levedyktighet for løsningen på lang sikt.

Ferd har for sin del sagt at vi i tillegg leter etter sosiale entreprenører med en forretningsmodell som på sikt kan gi et økonomisk overskudd. Fordi vekst i de sosiale resultatene sikres best ved at selskapet øker sin aktivitet overfor barn og unge gjennom å bruke av sitt overskudd.

Diskusjonen og usikkerheten går ofte på om man som sosial entreprenør kan gå med økonomisk overskudd, eller om man da er skummelt kommersiell. Og kanskje viktigere, kan man være sosial entreprenør og samtidig ikke bare gå med overskudd men kunne betale utbytte til sine eiere?

Verden rundt er man historisk vant til at selskaper som har sosiale mål finansieres gjennom milde gaver og tilskudd fra det offentlige. Utfordringen med dette er at disse selskapene blir helt avhengig av sine gode givere, både private og offentlige, for å opprettholde eller øke aktiviteten. I forhold til behovene der ute i det ”sosiale markedet” er det lett å se at gavene ikke strekker til. Dette kjenner flotte aktører som Redd Barna, Bymisjonen, Røde Kors, Frelsesarmeen, Ungdom mot vold, Right to Play og mange andre flotte tiltak seg godt igjen i. De bruker alle mye tid og penger på å skaffe mer penger, fordi de brenner for dem de forsøker å hjelpe.

Våre sosiale entreprenører brenner på samme måte for dem de hjelper. Men de ønsker å styre sin egen aktivitet, uavhengig av snille givere og årlige, usikre bevilgninger. Derfor oppstår det verden rundt nå spennende, nye forretningsmodeller der selskaper med sosiale formål skaffer seg inntekt på egen hånd fra forskjellige typer kunder. Det vil ofte være ved salg til det offentlige eller privatpersoner, av forskjellige tjenester som leverer resultater kjøperen har behov for. Styrken i slike modeller er at de kan vokse i takt med etterspørselen i markedet, langt lettere enn gavebaserte selskaper.

Et eksempel er et av selskapene til Acumen-fondet , som har etablert renslige fellestoaletter i avsidesliggende landsbyer i Kenya. Vi kan alle være enige i at alle bør ha tilgang på gratis toaletter med god hygiene. Realiteten er at dette mange steder ikke finnes. Den sosiale entreprenøren Ecotact har funnet ut at folk klarer og er villige til å betale akkurat så lite, men nok, til at disse toalettene kan bygges og driftes. Med den sosiale investeringen fra Acumen-fondet kan mange nok toaletter settes i drift til at inntjeningen nå dekker utgiftene. Og de vedlikeholdes fordi de gir en viss inntekt til de som drifter dem.

Her hjemme har vi et solid tjenestetilbud fra velferdsstaten, men også den har sine begrensninger. Det ene er å holde tritt med behovene i markedet, raskt nok og nyskapende. Her kan sosiale entreprenører vise vei der de tar tak i uløste behov. Brukt riktig blir de et spennende laboratorium for velferdsstaten. Vel så viktig er at de kan komme opp med løsninger på utfordringer vi lenge har forsøkt å løse uten hell. Hvordan sikrer vi jobb til mennesker som ikke er helt A4? En av våre sosiale entreprenører er Unicus, som ansetter mennesker med diagnosen Asperger. De selger sine tjenester i et vanlig bedriftsmarked for IT-testing, og leverer en kvalitet som er over gjennomsnittet! Det kaller jeg en vinn-vinn-situasjon for alle. Sosialt entreprenørskap er på sitt beste når den ser ressurser der andre ser problemer.

Det er klare gråsoner i dette sosiale markedet mellom rene kommersielle aktører, sosiale selskaper, organisasjoner og sosiale entreprenører. Det er flott at mange er med på å skape sosiale resultater, og noen aktører er altså etablert som både ideelle aksjeselskap, vanlige aksjeselskap og andre forretningsmessig former. En del av våre tradisjonelle museer har også valgt slike modeller. For flere av dem er altså økonomisk utbytte ikke formålet. Organisasjonsmodellene er mange og sammensatt, samtidig som behovene for nye og kreative sosiale løsninger er enorme. For oss er det derfor viktig å be samfunnet være opptatt av løsningene, målet vi vil nå og de sosiale resultatene aktørene kan vise til, fremfor organiseringen. Stadig flere av dagens studenter verden rundt ønsker å bruke sine tradisjonelle utdannelser på utradisjonelle måter, og kombinere sin fagkompetanse med et sterkt sosialt engasjement. Mange nye forretningsmodeller både med og uten profitt vil se dagens lys i deres jakt på mening og en mindre urettferdig verden. (For ytterligere refleksjoner rundt det å være ideell og kommersiell, les gjerne bloggen til Hanne Finstad i Forskerfabrikken.

Til slutt en fin beskrivelse fra Jeff Skoll, som gjennom Skoll Stiftelsen har støttet sosiale entreprenører verden rundt siden 1999. Han var en av iverksetterne bak eBay og er også en av de første internasjonalt som tok steget fra den rene forretningsorienteringen til å støtte forretningsdrift med sosialt formål.

‘Social entrepreneurship is entrepreneurship carried out for societal benefit. Social entrepreneurs are every bit as innovative, disciplined and driven as business entrepreneurs, but their ventures focus on solving entrenched social problems: poverty, environmental degradation, lack of access to healthcare, inadequate education and more. Just as entrepreneurship helps advance economic progress, so social entrepreneurship moves humanity in the direction of a more peaceful, prosperous and sustainable world.’

Innlegget er skrevet av Katinka G. Leiner, og hentet fra nettsidene til Ferd hvor det først ble publisert.  

Disse kan bli årets gründerkvinne

Seks regionale vinnere er med i kampen om å bli årets gründerkvinne. 

De regionale vinnerne har så langt stukket av med 50.000 kroner hver. Den 18. november kårer Innovasjon Norge hvem av dem som får tittelen årets gründerkvinne.

På vinneren vanker det også en premie på en halv million kroner:

Nord-Norge – Vinner i region Nord er Kjersti Eline Tønnessen Busch og Kriss Rokkan Iversen med bedriften SALT Lofoten AS. Selskapet rådgir kunder om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger. Salt fikk i sitt andre driftsår i 2012 fyrtårnprisen fra Fiskeri- og kystdepartementet for ekstraordinær innsats

Midt-Norge – Vinner i region Midt er Gunn Anne Lyngstad med bedriften Vinje Ullprodukter AS . Gründeren har utviklet en spesiell strikkemetode som holder brukeren varm uansett aktivitetsnivå, ved hjelp av et luftlag som gjør at produktene puster. Dermed både varmer og isolerer undertøyet, samtidig som svette og fuktighet transporteres vekk fra huden.

Vestlandet – Vinner i region Vest er Heidi Aabrekk med bedriften Intempo. Hovedmålet er å forebygge lese- og skrivevansker gjennom pedagogisk innovasjon for barn i aldersgruppen 0-3 år. Selskapet tilbyr kurs og materiell  i sin egen metode, som er døpt Bravo-leken.

Innlandet – Vinner i region Innlandet er søstrene Ingvild Hemma og Sidsel Forr Hemma med bedriften Styggpent. De slo seg sammen og laget merkevaren Ment der de utvikler og produserer egne, særnorske interiørprodukter, og tar vare på bruktskatter.

Sør-Norge – Vinner i region Sør er Ingeborg Omdal Lykseth med bedriften lyk-z & døtre as. Målet er å hjelpe ungdom som har falt utenfor skole og jobb til å finne sine iboende kvaliteter og unike evner, og med dette å komme raskt tilbake. I 2012 ble bedriften kåret til Årets Sosiale Entreprenør av FERD Sosiale Entreprenører.

Østlandet –Vinner i region Øst er Linda Johannessen og med selskapet Yay Media. Selskapet tilbyr “strømming” av bilder til din nettside. Det innebærer at du unngår nedlasting og opplasting av bilder, og kun kan legge inn en bildeadresse fra tjenesten på dine nettsider.

Årets gründerkvinne er en pris som gis til en dyktig gründerkvinne med vekstambisjoner. Hovedmålet med prisen er å løfte frem gode rollemodeller for å stimulere flere kvinner til vekstgründerskap. Prisen er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge, og deles ut for sjette gang i år.

(Bildet: Heidi Aabrekk i Intempo har utviklet et konsept for å forebygge lese- og skrivevansker hos barn. Hun er årets gründerkvinne fra Vestlandet, og kandidat i den nasjonale kåringen.)

Hva er Olav Thons råd til ferske gründere?

Thon blir stadig invitert til universiteter og høgskoler for å forelese og gi råd til Norges fremtidige gründere, men mener ikke utdanning er nøkkelen til suksess.

Thon gjester Oslo rådhus neste uke i forbindelse med arrangementet Changemakers 2014: “Investing in tomorrow”, hvor han skal snakke om samfunnsansvar, verdiskapning og det å gi tilbake. 

Da 3in intervjuet Thon i mai  hadde han nettopp motatt prisen “Årets Gründer 2013”, som ble delt ut av Gründerforeningen.

Her er svarene han delte med oss da våren gjorde sitt inntog i Oslo;

– Det er to ting en gründer må ha, og det er godt humør og en ganske sunn mengde motgang. Det kan sammenlignes med å gå på ski: Det er morsommere å løpe opp en motbakke enn å stå ned en enkel utforkjøring, sa Thon.

Hva er årsaken til at du fortsatt engasjerer deg i gründernes sak?

– Jeg syns fortsatt det er morsomt, og jeg slutter aldri å føle gleden av å se når noen bryter ut av for eksempel mitt firma og lager et konkurrerende firma. Man skulle tro at jeg ble litt skuffet, men det er noe av det som gleder meg aller mest. Da har de lært en hel del hos meg, også starter de for seg selv og gjør det kanskje enda bedre. Det er moro!

Thon blir fortsatt invitert til universiteter og høgskoler i Norge for å holde foredrag.

– Når jeg holder forelesninger lytter studentene veldig intenst til det jeg har å si, men det kan være litt vanskelig å gi råd for man må ikke ta motet fra folk. Når man ser ut over en ungdomssal på en av våre høgskoler så må man vite at det er mange av dem som sitter der som evner å gjøre akkurat det samme som jeg har gjort, men det er også styggelig mye hindringer i veien.

Hva er dine råd til ferske gründere?

– Det er dessverre bare hardt arbeid og det å være målbevisst. I tillegg bør man syns at motbakke er like godt som nedoverbakke. For meg har det ikke vært noe som har kommet av seg selv, en må rett og slett jobbe!

Thon mener mange unge velger en sikker stilling i staten eller i annet offentlig kontor hvor ”det går på rutine” fremfor å satse.

– Jeg tror man må prøve å gi de unge troen på seg selv, og den gleden det er å slite i tillegg til å ha suksess.

Mener du at hardt arbeid kan være viktigere enn utdanning?

– Det ligger ikke for alle å ta høyere utdanning. Noen er ordblinde, mens andre kan av familiære årsaker ikke studere. Selv om man ikke kan ta utdanning må man ikke tro at livet er slutt. Det fins mange eksempler på at folk uten utdanning kan utføre veldig store oppgaver, og kanskje grunnlegge store firmaer, det ser vi i politikken.

–  Noen av våre største stasministre, jeg tenker på Gerhardsen og Bratlie, har overhodet ikke noen utdannelse men er likevel blant dem vi husker best.

Hvem blir Norges mest innovative?

Nå er siste sjanse for å påvirke resultatet. Se hvem som ligger i tetgruppa få dager før avstemmingen avsluttes!

Noen dager før kåringen av Norges mest innovative virksomhet stenges, har det formet seg en ledergruppe i hver av klassene.

  • I privat sektor leder Finn.no, Evry, Norwegian og Nofas. 
  • I offentlig sektor ligger Lyse, NTNU, Simula og Statkraft i teten.

Det er imidlertid ikke lenger frem for enkelte kandidater, enn at det fortsatt kan være tid til å melde seg på i vinnerkampen.

Fem av respondentene vil bli trukket ut og vil motta et eksemplar av “Halveis til fremtiden” – Fem megatrender som endrer Norge.

Stem frem din vinnerkandidat i skjemaet under! (Du kan gi din stemme til to private og to offentlige virksomheter)

Prisen vil bli delt ut som en del av Oslo Innovation Evening 4. november. De nominerte selskapene er foreslått av 3in.nos lesere og Innovation Forum Norways medlemmer.

Kåringen utføres i samarbeid med utrednings- og faktabyrået Ny Analyse.

 

Staten kan bli eneeier i Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har ett hovedstyre, 15 regionale styrer, 20 eiere, 42 oppdragsgivere og 130 styremedlemmer i dag. I fremtiden kan det bli langt enklere.   

Innovasjon Norge må få myndighet til å organisere kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for etablerere, bedrifter og selskapets måloppnåelse.

Budskapet kommer fra næringsminister Monica Mæland som sendte ut et høringsutkast fredag.

Det tilsier fjerning av dagens detaljerte føringer om intern beslutningsstruktur og regionale styrer. Og at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser.

– Vi vil gi hovedstyret et klarere mandat til å innrette virksomheten til beste for kundene og verdiskapingen, sier næringsminister Monica Mæland.

 

Opptil 20 styrebehandlinger

Dagens struktur innebærer behandling i opptil 20 politisk styrte organisasjoner. Departementet ber om innspill på hvordan eieroppfølgingen bør forenkles.

Helt konkret bes det om innspill på tre modeller:

  • Dagens eierstruktur: Staten eier 51 prosent eierskap. Fylkeskommunene og Oslo kommune eier 2,6 prosent hver.
  • Delt eierskap: Staten og to fylkeskommuner står som eiere. Kongen i statsråd foreslås å beslutte hvilke to fylkeskommuner som skal sitte på eiersiden. De to vil få en eierandel på 24,5 prosent hver. Staten eier resten.
  • Statlig eierskap: Fylkeskommunene har ikke lenger eierskap i Innovasjon Norge. 100 prosent eies av staten

 

– Har ikke oversikt

I meldingen oppgir regjeringen at de ikke har tilfredsstillende oversikt over hvilke kommunale, regionale, nasjonale og internasjonale næringsrettede virkemidler som finnes, eller hvor effektive disse er.

– Derfor starter vi i høst opp et forskningsprosjekt som skal gi oss informasjon om innovasjonseffekten av ulike virkemidler. Vi vil også se på muligheten til å sammenligne effekten av ulike virkemidler opp mot hverandre. Dette er et krevende, men nødvendig arbeid for å forenkle og forbedre virkemidlene for innovasjon i norsk næringsliv, melder departementet.

 

Støre støtter gründerfond

– Vi tar Venturemetoden ett steg videre, sier AP-leder Jonas Garhr Støre. Han kjemper nå for ordningen gründerne drømmer om, men næringsminister Monica Mæland har takket nei til.

Venstre har lenge gått i bresjen for å få på plass et fond som kan hjelpe gründere gjennom “dødens dal”. Men da regjeringen la frem sitt Statsbudsjett-forslag tidligere i høst, valgte Høyre og FRP å vrake støttepartiets ønske.

Nå øker imidlertid presset på regjeringen, når også Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre gir sin støtte til forslaget.

– Vi trenger den private deltagelsen både for å reise kapital og for å få full tilgang til risiko og kvalitetsanalyse. Vi bruker de private investorenes engasjement som en slags første godkjennelse, sier Støre til Dagens Næringsliv.

Modellen Støre og næringspolitisk talsperson Else May Botten foreslår betyr at staten matcher beløpet private går inn med i gründerselskapet. Rammen på statens bidrag vil være fra en til 10 millioner kroner, i APs forslag.

– Dette er en ny kategori, et nytt tilskudd til det virkemiddel­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ap­paratet vi har. Vi tar venture­modellen et steg videre, forklarer Støre.

Hver region kan gi støtte for opptil 250 millioner kroner. Ordningen vil bli knyttet opp mot klynger og kompetansemiljøer, deriblant inkubatorer og TTO-er, i hele landet. Disse bil anbefale prosjekter, mens utenforstående gründere vil bli koblet opp mot disse miljøene.

Mæland foretrekker tilskudd

Næringsminister Monica Mæland fra Høyre begrunner motstanden mot et gründerfond med at tilskudd er bedre egnet enn fond i denne fasen.

– Erfaringene fra de statlig finansierte såkornfondene viser at det tar 10-15 år før gevinster kan realiseres. Dette tilsier at det må settes av en stor andel av pengene til oppfølgingsinvesteringer og til å dekke forvaltningskostnader. Et tilskudd fra etablerertilskuddsordningen vil gjøre gründerens prosjekt mer ”investorklart”, slik at gründeren får tilgang på private investorkapital og kompetanse, sier Mæland.

Hun ser ikke behov for noe nytt virkemiddel for å tette gapet i  som ofte kalles for “dødens dal” mellom Innovasjon Norges etablerertilskudd og såkornkapitalen som først kommer når selskapene begynner å tjene penger.

Norges første innovasjonstraineer?

− Vanskelig å se en enkeltordning som vil øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv like mye, mener Lyses Dagfinn Wåge. 

Innovasjonstraineene Parinaz Azarijafari og Birger Clemetsen med på å utvikle det som alltid vil være det neste teknologikapittelet i Lyse. Parinaz er fra Iran med en master i systemutvikling fra Norge. Birger er fra Stavanger med fagbrev og arbeidserfaring som elektromontør.

− Jeg jobber mye praktisk med for eksempel elektriske systemer og byggtekniske aspekter, forklarer Birger, mens Parinaz følger opp:

− Mens mitt arbeid er mer teoretisk med vekt på brukerbehov og teknologiske trender. Det er det beste med innovasjonsavdelingen i Lyse. Alle bidrar ulikt, og alle lærer av alle.

– Bør gjelde alle med virkemiddel-støtte

Dagfinn Wåge er leder av innvasjonsavdelingen i Lyse og primus motor bak ordningen.

− Regjeringen ønsker mer innovasjon i Norge, og dette er et bra tiltak. Slik kan ferdig utdannede kandidater ha et innovasjonsalternativ i bedrifter i tillegg til et rent akademisk løp som doktorgradsstudent hvor forskning står i fokus. Vi som bedrift får tilgang til viktig ny kompetanse og ressurser, og traineene får innovasjon inn med “morsmelka”, sier han.

Dagfinn kjenner ikke til noen andre i Norge med en tilsvarende ordning.

− Vi har vanskelig for å se noen enkeltordning som i samme grad vil øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv som en 50 prosent finansiering av FoU- & innovasjonstrainees. En slik ordning bør gjelde hvor bedriftene allerede jobber i prosjekter støttet av virkemiddelapparatet. Så herved gis utfordringen til Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, understreker avdelingslederen.

Elsykler og flygende biler

Så hva gjør en innovasjonstrainee?

− Innovasjon i Lyse handler mye om ny teknologi, og da må mye nytt læres. Vi bruker mye tid på å tilegne oss relevant kunnskap gjennom rapporter både på nett og i papirformat samt gjennom kontakt med erfarne personer i andre organisasjoner, forklarer Parinaz.

− Vi får også kontinuerlig tildelt oppgaver som vi skal løse. For eksempel jobber vi nå med hvordan en USB-pinne kan utvide funksjonalitet og teknisk plattform for den smarte gateway-en til Lyse Smart, legger hun til.

Birger er involvert i et prosjekt som ser på oppsettet av solceller på taket til Lyses hovedkontor på Mariero.

− Noe av det første vi gjorde i Lyse nå i sommer var å undersøke elsykler fra en dansk leverandør. Elsykler og elbiler er noe som vil bli enda viktigere framover, tror jeg. Men spør du meg hva det neste store innen teknologi er, handler det om mer banebrytende løsninger innen velferdsteknologi og trygghetsalarmer, forteller han.

Hva tror Parinaz er den neste store teknologiutviklingen?

− Flygende biler, sier hun før de to bryter ut i latter.

(På bildet f.h.står Parinaz Azarijafari, Dagfinn Wåge og Birger Clemetsen.)

Maritim industri – et hav av muligheter

Norsk maritim næring er godt rustet til å lede og vinne globalt. Men da må vi fortsette å tenke stort, langt og nytt, skriver DNVs Bjørn Haugland og skisserer seks fremtidsområder. 

For kort tid siden deltok jeg på FNs klimakonferanse i New York. Aldri før har så mange verdensledere samlet seg for å diskutere de store utfordringene vi står overfor når det kommer til klimaendringer.

Mye vekt har blitt lagt på det påfallende fraværet av stormakter som Kina, India og Tyskland. Samtidig sitter jeg igjen med et inntrykk etter toppmøtet av at verden for alvor begynner å ta inn over seg at fremtiden ikke blir som før.

Den massive oppslutningen av politikere, samfunnstopper og ledere fra næringslivet som i New York unisont gav et tydelig budskap om alvoret i situasjonen. Det er en for meg en klar indikasjon på at «tidevannet er i ferd med å snu» – transformasjonen har startet og vi er på vei inn i lavkarbonsamfunnet. Dette gir store muligheter – også for norsk maritim industri.

Så hva betyr dette for Norge, og hva er de viktigste endringsindikatorene?

Norge er hjem til mindre enn en promille av verdens befolkning, men som en maritim stormakt har vi i generasjoner bygget opp en global posisjon innen shipping.  De siste 40 årene har vi bygget tilsvarende ledende posisjoner innen olje, gass og offshore. Disse posisjonene er basert på verdensledende kompetanse og teknologi som er utviklet av norske selskaper i tøff konkurranse med utenlandske aktører. Den maritime næringen i Norge gir i dag arbeid til over 100 000 mennesker og skaper verdier for svimlende 160 milliarder kroner i året. Dette er imponerende, selv i et globalt perspektiv.

Men fremtiden er ikke hva vi er vant til. Den veksten vi har bygget vår velstand på blir nå utfordret.

Tidligere denne måneden annonserte Rockefeller Foundation, selve symbolet på den amerikanske oljealderen, at organisasjonens filantropiske arm, Rockefeller Brothers Fund, vil selge sine investeringer i fossilt brensel. Over de siste årene har mer enn 180 institusjoner samt hundrevis av velstående personer besluttet å selge sine eiendeler knyttet til fossilt – og begynt å investere i renere energi kilder.

Norge må, som et stort oljeproduserende og -eksporterende land, ta disse endringene inn over seg.  Ja – vi vil ha befolkningsvekst, urbanisering og en økende middelklasse som vil kreve mer energi i årene fremover. Men vårt energisystem er i rask endring og det er viktig å forstå driverne i dette skiftet.

Eller som den norske fornybar-investoren Jens Ulltveit Moe uttrykte i sine avsluttende kommentarer på ONS i Stavanger for noen uker siden, “å investere i fossil brensel i dag er som å investere i tobakk for 40 år siden”.

Norge og fremtiden

For å sikre at Norge også i framtiden skal være en verdensledende maritim nasjon, må vi sørge for at næringen er konkurransedyktig og har evne til å omstille seg.  Vi må se den maritime næringen i en større sammenheng. På mulighetene som ligger i, på og under havet.

La meg belyse noen områder som er viktig for en fortsatt god utvikling.

  • – Kompetanse: Norge er et høykostland og vi kan først og fremst konkurrere på kompetanse globalt. I den maritime industrien er praktisk erfaring fra sjø, koblet med forskningsbasert kunnskap en nøkkel til innovasjon i hele verdikjeden. Vi må tilrettelegge slik at vi fortsetter å utvikle kompetanse i hele verdikjeden og samtidig allokerer nok ressurser til forskning og utvikling. Kompetanse er grunnleggende for å gi oss den endringskraften vi trenger.
  • – LNG som drivstoff i en overgangsfase: LNG er et meget realistisk alternativ til den forurensende tungoljen. Norge er i dag verdensledende på bruk av LNG som drivstoff for skip, mye takket være en bevisst satsing fra næringslivet og med gode støtteordninger fra myndighetene. NOx fondet er et godt eksempel på dette. Norsk LNG-satsing har lagt til rette for grønn verdiskaping i det norske samfunnet og dermed skapt nye muligheter for norsk næringsliv å ta globale posisjoner. På lang sikt bør vi gå helt vekk fra fossile brennstoff, men i en overgangsfase er LNG et realistisk og godt alternativ til dagens tungoljer.
  • – Elektrisk fremdrift: Maritim anvendelse av batterier er av nyere dato, men interessen har økt betydelig de siste to årene i parallell med den eksploderende interessen for el-biler. Full-elektriske skip og hybride skip med dieselmotorer og energilagring i store batterier kan gi betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp, samt forbedret fartøyrespons, regularitet og sikkerhet i kritiske situasjoner. Dette er en utvikling vi vil i første omgang se i kystnær trafikk hvor de økonomiske fordelene driver dette frem.
  • – Informasjon og kommunikasjonsteknologi: Endringstakten i informasjon og – kommunikasjonsteknologi vil fortsette å akselerere. Fremskritt innen lagringsteknologi, databehandling, sosiale medieplattformer, «connectivity» og stadig flere produkter som inneholder sensorer er noen av faktorene som vil drive denne endringen. I løpet av de neste årene vil denne utviklingen skape en mer samordnet og integrert maritim sektor. Mer data vil bli samlet inn, analysert og integrert i beslutningsprosesser på alle nivå, nye forretningsmodeller og nye aktører vil oppstå. På dette område har en til tider konservativ maritime bransje mye å gå på.
    – Autonome systemer: I DNV GL har vi nylig utviklet et konseptskip for kystfart som er grønnere, smartere og sikrere enn konvensjonelt drevet fartøy. Konseptet – «ReVolt» – er autonomt, ubemannet, fullt batteridrevet og svært effektiv. I stedet for å bruke olje drives skipet av et batteri på 3000 kWh og har en rekkevidde på 100 nautiske mil.  De fleste av ulykkene til sjøs skyldes menneskelig svikt – ubemannede fartøyer tar denne faktoren ut av ligningen. Det beste av alt – teknologi en er allerede tilgjengelig.
  • – Flytende vindkraft: Vi må fortsette å transportere maritim kompetanse inn mot nye anvendelser. Flytende offshore vind er et godt eksempel. Her kan Norge anvende sin maritime kompetanse til å skape et hjemmemarked og samtidig tilrettelegge for å ta posisjoner globalt. 90% av verdens havvind er utilgjengelig for bunnfaste installasjoner og det er viktig å finne flytende teknologi som kan fange vinden på store havdyp og langt fra land der vinden blåser stabilt. Ved å kombinere flytende vind med nye energilagringsteknologier, smarte nett og kabler til Europa vi i Norge bygge et energisystem egnet til fremtiden.

 

Morgendagens vinnere

Elon Musk har sagt: “Hvis du går tilbake et par hundre år, vil det vi tar for gitt i dag virke som magi – det å kunne snakke med folk over lange avstander; det å kunne overføre bilder; det å fly; og ikke minst det å ha tilgang på store mengder data. Dette er alle ting som ville ha blitt ansett som magi av våre forfedre.”

Morgendagens vinnere er de som ser de globale endringene verden er inne i som muligheter. Teknologiutviklingen og endringene i maritim næring de neste 10 – 15 årene vil trolig bli større enn det vi har sett de siste 40 årene.

Et lysende eksempel er verdens første batteriferge som kommer i drift over Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal. Et årsforbruk på 1 million liter diesel blir erstattet med strøm. Fergen er skapt og designet i Norge og den er nå under bygging ved Fjellstrand verft i Hardanger. Regnet i kroner og øre blir de løpende drivstoffkostnadene på batterifergen knapt halvparten av kostnaden for en vanlig dieselferge og beviser dermed hovedbudskapet i rapporten som kom ut i forkant av klimamøtet i New York.

Rapporten «A new Climate Economy» viser nemlig tydelig, en gang for alle, at utvikling av en grønn økonomi og klimavennlige løsninger vil underbygge og støtte økonomisk vekst – ikke drepe den.

Jeg gleder meg til å se første «Tesla of the Seas» i drift og er stolt over at det er Norge som går foran. Transformasjonen til et lavutslippsamfunn er i gang. Det er ikke magi. Men mulighetene er størst for dem som ligger et steg foran og leder an i kampen om å identifisere morgendagens løsninger.

Norsk maritim næring er godt rustet til å lede og vinne globalt. Men da må vi fortsette å tenke stort, langt og nytt – og videreføre den vilje og omstillingsevne norsk maritim industri har vist i over 100 år.

(Artikkelen ble opprinnelig publisert på Maritime.no).

Digital dans med døden

Den norske medie- og telesektoren ser tydeligere enn noen gang dødskreftene i hvitøyet. Kun den som kaster seg inn i den ville dansen og holder balansen vil overleve, kommenterer redaktør Ole-Harald Nafstad

Under Telenors Digital Winners-konferanse denne uken var mottoet “No guts, no glory”. Konferansen  som favner det meste av den norske – og deler av den  nordiske – medie- og telekombransjen, kunne kanskje like gjerne ha lånt Per Fugellis boktittel “Døden, skal vi danse?”. Boken ble skrevet da Fugelli lå dødssyk og ventet på å dø av kreft.

Tele- og mediebransjens kreftsvulst er i første rekke de internasjonale nettgigantene Google og Facebook. De to – og en rekke andre mindre selskaper – kaster om på det meste vi kjenner fra før.

De to vokser som i enormt tempo og trenger seg sammen med Apple stadig lenger inn på medie- og teleaktørenes enemerker.

 

Google som mobiloperatør?

For å møte utfordringene har Telenor de siste årene valgt å invitere sine “verste fiender” til å delta på sin egen konferanse.

– Jeg ville vært litt mer crazy. Telenor er ikke lenger kun et teleselskap. Det er så mye du kan gjøre med 100 millioner kunder, sier Mo Gawdat – rettet mot Telenor under årets konferanse.

Gawdat er direktør i Googles futuristiske laboratorium, Google X som eksperimenterer med selvkjørende biler og flyvende mobilnett. Og en rekke andre superhemmelige prosjekter omverdenen ennå ikke har hørt om.

Det betyr ikke at prosjektene ligger langt inn i fremtiden. Gawdat forteller at Google sikter mot et fullt mobilnett allerede i 2016. Ukentlig skyter selskapet opp 10 nye ballonger.

Og hvordan reagerer Telenor?

Telenor Digital-sjef Rolv-Erik Spilling omfavner prosjektet, og vil samarbeide. Spilling erkjenner at Googles nettsatsing kan gi fullverdig mobildekning både til fjells og til havs, områder der Telenor per i dag ikke har noen dekning.

 

Bastioner for fall

Men for hvert år som går vil de gamle bastionene for kontroll ryke en etter en. Inntil for få år siden hadde teleoperatørene god kontroll på brukeropplevelsen på telefonene – i tett samspill med telefonprodusentene. Så kom uregjerlige Apple på banen, og endret spillereglene.

Sist uke lanserte Apple programvare-baserte sim-kort, telefonenes kontrollsenter, i sin siste Ipad-versjon. En hel verden venter nå kun på at det vil bli en del av kommende telefoner både fra Apple og andre leverandører.

“Programvare spiser alt”, er et uttrykk som ofte brukes. Det gjelder i hele IT- og telebransjens verdikjede. Og mange har ventet på Apple skulle gjøre dette i lang tid.

En annen bastion er kontrollen over frekvensene – naturressursen som operatørene bruker for å sende mobilsignaler gjennom lufta. Men den naturressurs leier de på åremål fra staten.

Altså er kontrollen tidsbegrenset.

– Hvis Google skal inn i mobilmarkedet, går de i krig med operatørene. Da skal de ha en veldig god plan, svarer Spilling til 3in.no.

At utviklingen gir mulighet for helt andre grensedragninger mellom teknologileverandører, entreprenører, mobiloperatører og bredsbåndsoperatører er det likevel ingen tvil om.

Spørsmålet er bare hvem som tør å utfordre dagens status quo først.

 

Tid for nye partnerskap?

Per i dag er det Google og Facebook som sitter med det næreste forholdet til kundene. Deres identitetsløsninger følger oss rundt over hele nettet, og sporer oss uansett hvor vi går.

Verken norske medier eller teleaktører har lyktes med å flytte sin dominans i den fysiske verden over til sterke og lønnsomme posisjoner i den digitale sfæren.

Da Telenor ifjor inngikk partnerskap med Schibsted om felles rubrikksatsing i Asia og Latin-Amerika, handlet det om selskapets erkjennelse av at gårsdagens distribusjonsstrategi ikke vil fungere i den digitale verden. Vurderingen var at summen av en medie- og en teleposisjon kan bli til gull.

Den vurderingen kan også overføres til Norge. Der mobiloperatørene sliter med å opparbeide stor nok lojalitet hos kundene, sliter medieaktørene med å få nok kunnskap om kundene. Et samarbeid mellom tele- og medieaktørene vil gi begge bransjer langt bedre muligheter til å lykkes.

På det området representerer Digital Winners-konferansen en unik mulighet for medier og teleaktører til å finne sammen – for å skape gode norske løsninger.

Men det skjer neppe før de to bransjene har danset lenge og hardt nok med døden, til å innse at de gamle strukturene må skrotes. 

Eller; danse med døden, for å vinne livets rett. Per Fugelli overlevde som kjent sin dans med døden. I denne omgang. 

Innen det skjer – er det muligens en lykke for begge parter – at verken Google eller Facebook vil se seg tjent med å gå for langt inn i de lokale markedene.

Innovasjon handler om samarbeid

For mange av de samme menneskene former de nye løsningene. Det er et stort hinder for innovasjon, kanskje spesielt i offentlig sektor, mener Hilde Dahlen i Senter for Sosialt Entreprenørskap. 

(Intervjuet er hentet fra Innovasjonsmagasinet).

Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning, og hvordan jobber dere med dette i deres virksomhet?

– Bedrifter skal være opptatt av innovasjon fordi det alltid finnes et ubrukt potensial for å bli bedre. Fordi arbeidet kan resultere i bedre tjenester og/ eller produkter og fordi innovasjonsarbeid både er meningsfullt og nyttig for eiere og ansatte. Gjennom å arbeide med innovasjon oppdager vi nye sider og flere muligheter både i og ved oss selv og andre. Fordi det er nyttig, gøy, utfordrende og lærerikt, bedre enn et kinderegg, og ofte med overraskende utfall.

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon er det eneste erfaringsbaserte kunnskapssenteret i Norden. Etableringen er en naturlig forlengelse av et mangeårig arbeid i felt og et initiativ tatt av Bitten Schei, Thea Emilie D. Dille og Hilde Dalen. Senteret består i dag av 12 frittstående sosiale entreprenører og vi har stor tro på at antallet vil øke.

Vi er veldig forskjellige, men deler noen grunnleggende verdier. Gjennom å utvikle Senteret i fellesskap oppstår det nye tanker og handlinger, samt nye samarbeidsmuligheter, som igjen ofte avstedkommer i nye og bedre løsninger. Senteret er i oppstartsfasen og har foreløpig opplevd dette gjennom å arbeide med utviklingen av en felles markedsportal for sosial entreprenører i Norge.

Hva er dine beste råd for å bli mer innovative?

– Mine beste råd er å være åpen, nysgjerrig og modig. Modig nok til å inkludere målgruppene eller kundene i utviklingen av produkter og tjenester.

Kan du trekke frem hva som gjør deg mest stolt av din bedrift?

– Vi er mest stolt av at vi har samlet oss og at vi på tross av vår forskjellighet og utfordringene i hverdagen, jobber sammen for å utvikle en felles markedsplass for de sosiale entreprenørene, en portal som skal gjøre de sosiale entreprenørene mer synlig og lettere tilgjengelig for oppdrag og samarbeid. Vi er naturlig nok også stolt av at Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon er det eneste erfaringsbaserte kunnskapssenteret i Norden, i den forstand at dette kunnskapssenteret består av de sosiale entreprenørene selv. Vi er selvfølgelig også stolt av mangfoldet vårt både i arbeidsformer og nedslagsfelt.

Har dere en godt forankret forståelse av bedriftens visjon og satsningsområder?

– Visjonen er sterk, tror jeg. Den er utviklet fra et felles behov og er dermed lett og forankre. Satsningsområdet er stadig under utvikling og det er derfor grunn til å tro at det i mindre grad er like klart for alle. Vi er preget av at so- sialt entreprenørskap er i en tidlig fase i Norge, og at Senteret er i utvikling. Det er foreløpig lite kunnskap om sosialt entreprenørskap, få synlige sosiale entreprenører, svært få virkemidler og store uklarheter i forhold til hva sosialt entreprenørskap er og skal være i Norge, samt at det foreløpig er lite kjennskap til hvilke muligheter og fordeler som finnes i å samarbeide med de sosiale entreprenørene.

Hva er noen av utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?

– For de sosiale entreprenørene er nok de viktigste utfordringene knyttet til at vi i Norge har en sterk og byråkratisk offentlig sektor med et sterkt behov for å løse samfunnsutfordringene selv. Vi har også en stor og veletablert frivillig sektor i mange år har supplert de offentlige løsningene. Vi er i Norge ”tradisjonstro, også når det vi gjør ikke fører til mål, fordi; ”slik har vi alltid gjort det, og det skal vi fortsette med”. Det kan virke som en solid vegg og ta motet fra mange av de nye og bedre løsningene. Vi bor i et lite land og det ser ut til at vi er mer opptatt av å ”vinne” enn å få fram de beste løsningene. Vi er dessuten dårlige på og lite trenet i å samarbeide på tvers av de tradisjonelle skillene mellom det private, det offentlig og det frivillige. I tillegg involverer vi i alt for liten grad målgruppene eller kunde i utviklingsarbeidet. Det ser for meg ut til at det i stor grad er mange av de samme menneskene som skal finne på alt, så å si. Dette er etter min mening et stort hinder for innovasjon og kanskje da særlig et hinder for innovasjon i det offentlige. For oss handler innovasjon nettopp om nye former for samarbeid, da det ofte oppstår nye og bedre løsninger som følge av utradisjonell co-creation.

Norge er på full fart frem mot 2025 – hva er din visjon for hvordan både bedriften og Norge vil fremstå?

– Vi ønsker at Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner for både det private næringsliv, offentlig sektor og det frivillige organisasjons livet i Norge i arbeidet med åpen innovas- jon. Visjonen for Norge er at vi i 2025 har et inkluderende arbeidsliv fordi det er lurt, og at konsekvensene er redusering av eller frafall av arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. I dag brukes om lag 400 milliarder kroner i året på at en alt for stor andel av folk i arbeidsfør alder befinner seg utenfor arbeidslivet, og det påtross av at de både ønsker og kan delta. Visjonen er et trygdesystem som sikrer inntekt gjennom tilgang til arbeid, fremfor tiltak til trygd, og at vi med det får et større mangfold og mer variasjon i arbeidslivet. Får vi til dette, kan det kanskje også gi innovasjon☺

Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renomé?

– Finn.no

Vil ha gründere ut på tur og inn i flytsonen

Torill Bye Wilhelmsen vil ha folk ut på tur for å utvikle ideene sine.

Entreprenør og gåentusiast Torill Bye Wilhelmsen har startet bedriften Fjellflyt. Fjellflyt tilbyr kreative mennesker med en gründer i magen et 8-ukers intensivt onlinekurs som heter Gründertrening.

Kurset legger ikke opp til at man skal benke seg opp foran dataen; snarere tvert imot: Wilhelmsen vil ha folk ut på tur.

En stor del av kurset går ut på at man skal lytte på ”vandresnutter”, eller podcaster, mens man går til beins eller på ski i skog og mark. Etter turene skal ideene sorteres, struktureres og skrives ned.

Navnet Fjellflyt  kom hun på da hun testet en av sine egne metoder på skitur med søsteren. – Vi gikk på ski og brukte en av ordlekene i nettkurset, og da vi var på vei hjem poppet  ordet ”fjellflyt” opp i hodet mitt, sier Wilhelmsen.

Det var på turer Wilhelmsen fikk og utviklet ideen til Fjellflyt. Foto: Cathrine Dokken
Det var på turer Wilhelmsen fikk og utviklet ideen til Fjellflyt. Foto: Cathrine Dokken

Fikk ideen på tur

Konseptet til Wilhelmsen ble utviklet  etter at hun hadde sagt opp jobben som næringssjef i Lom kommune. – Jeg var prosjektleder for veldig spennende prosjekter og hadde utfordrende arbeidsoppgaver, men  så ble jeg syk og var borte fra jobben i lang tid.

– I perioden jeg var sykemeldt tenkte jeg på hva jeg savnet  og kom frem til at det var to ting som måtte være til stede for at jeg skal ha det bra, og det var at jeg må ha muligheten til å jobbe kreativt, og være mye ute på tur.

Wilhelmsen trodde tidligere at det kreative arbeidet måtte  skje innendørs. Men når hun satte seg ned for å jobbe satte den berømte skrive- og tankesperren inn. Hun begynte å gå korte turer på 3 til 20 minutter, og merket at hun fikk masse inspirasjon og ideer på disse turene.

– Etter hvert begynte jeg å teste hvordan løyper, gåtempo og tankeaktivitet hadde en gjensidig påvirkning.

Blir forsket på

Wilhelmsen kom i kontakt med forsker Mia Keinänen ved Norges Idrettshøgskole (NIH), som ville forske på gå-eksperimentene hennes. Keinänen studerer nemlig bevegelse og kreativ tenkning. – Mia har innviet meg mye i forskningsprosjektet sitt, og lært meg mye om hvor farlig stillesitting er.

– Forskningen til  Mia har gjort at mange av brikkene har falt på plass for meg. Det er en sterk sammenheng mellom det å være i rolig aktivitet og tenke nytt. Man kan ikke leve av å gå turer i skogen, men i kombinasjon med å gjøre det jeg elsker, nemlig å hjelpe gründere å starte bedrifter, er det faktisk mulig.

Selv har Wilhelmsen fordypet seg i forskningen til Mihaly Csikszentmihalyi, mannen bak ”flow theory”. – Alle er mer kreative når de er i flytsonen. Man kan ikke bestemme at man skal komme i flytsonen, men man kan være heldig å komme inn i den. Når man er ute og går har man mye større sjanse for å komme i den flytsonen, og da er man også veldig kreativ.

Må gjennom opptaksprosess

I tillegg til Gründertrening tilbyr Wilhelmsen opphold på gründerretreat i Lom. Gründerretreat er en slags camp alle som har tatt Gründertrening kan være med på. På retreaten står egenpleie i fokus, og man skal gå på tur, gjøre yoga og spise kortreist mat mens ideen utvikler seg.

Yoga er en del av gründerretreat-programmet. Foto: Cathrine Dokken
Yoga er en del av gründerretreat-programmet. Foto: Cathrine Dokken

– Første gang jeg gjennomførte gründerretreat gikk det over all forventning! Jeg hadde en visjon om hvordan det kanskje kunne være, men tenkte aldri at det skulle bli så magisk som jeg drømte om. Alle snakket nonstop fra de kom opp på Brimi seter hvor årets retreat var, og tilbakemeldingene har utelukkende vært positive. Det er nesten ikke til å tro.

For å være med på Fjellflyt-kursene må man gjennom en opptaksprosess.

–  Jeg tror ikke på at hvem som helst kan starte en lønnsom bedrift. Jeg tror det er mange flere enn de som gjør det som burde gjøre det, men enkelte  som har ønsket å melde seg på har fått nei. Det er noen som for eksempel ville melde seg på kurset og skrive bok, men da bør man heller finne en skrivecoach. De som er med har fått veldig gode resultater.

Hva er den mest overraskende tilbakemeldingen du har fått?

– Det var en kunde som la om livsstilen og gikk ned 24 kilo. Hun er en av de få som ikke har startet opp bedriften sin likevel. I løpet av kurset fant hun nemlig ut at hun hadde lyst til å bli journalist, så hun har gått videre den veien.

matpause_walkshop
Torill Bye Wilhelmsen (i midten) elsker å gå tur. Her sammen med kundene på en Walkshop. Foto: Cathrine Dokken

Går ikke tilbake til vanlig jobb

Torill gjennomfører Fjellflyt-kursene omtrent to ganger i året, og det er mellom 10 og 20 deltakere per gang.

Wilhelmsen vedkjenner at hennes egen gründertilværelse også innebærer noe usikkerhet. –  Den ene dagen er du i Dagbladet, og den neste dagen lurer du på om du kan dra på ferie neste år eller har råd til å betale husleie. Økonomisk ser det første driftsåret ut til å gå bra, og jeg er av de heldige som lever av det jeg brenner for. Det er også en trygghet å vite at jeg har så fornøyde kunder, og sammen med en strategisk plan for utvikling av bedriften gjør det at jeg sover godt om natta.

Kommer du til å gå tilbake til jobben som næringssjef?

– Nei, den gamle jobben har jeg sagt grundig opp. Jeg kan ikke gå tilbake til en sånn type jobb etter å ha fått en smak på dette. Etter hvert håper jeg på å utvide.

Hva liker du best med å være grunder?

–  Selve jobben! I går ble dagen min flere hakk bedre da jeg kom på at det var ukesamling på kvelden, og der er det mye energi, men folk kommer også med problemer som jeg hjelper til å løse.

Wilhelmsen har kolleger i kundene.
Wilhelmsen har kolleger i kundene. Foto: Cathrine Dokken

– Jeg pleier å si at jeg er litt adrenalintrøtt etter ukessamlingene, for man blir så gira at man ikke får sove.

–  I begynnelsen var jeg redd for at det skulle bli ensomt, men jeg har mange rundt bedriften som jeg engasjerer, alt fra eventplanleggere til fotografer. Jeg føler også at jeg har kolleger i de som går kursene mine. Det føles ikke som noe sololøp, det er meg og alle kundene sammen!

Ni av de hotteste nordiske startup-ene!

Telenor har plukket ut sine favoritter. Hvem mener du mangler i listen?

Telenor Digital trommer i går sammen ni av de heteste nordiske startup-selskapene under sin årlige Digital Winners-konferanse.

Konferansen samler store deler av den nordiske mediebransjen, og tegner opp bilder av hvordan både medie- og telebransjene er satt kraftig under press fra digitale kjemper som Google og Facebook, og en skokk andre teknologiselskaper.

Dette er de nordiske selskapene Telenor trekker frem som de mest spennende for fremtiden:

Xeneta

Gir innsikt i den globale sjøfartsmarkedet, og hvilke rater du bør betale.

Yay images

Gjør det enklere å skaffe og bruke lovlige bilder til dine nettsider.

Appear.in

En funksjonell videokonferanse rett i nettleseren. Utviklet av studenter med sommerjobb hos Telenor, og en del av Telenor Digital sin portefølje.

Outracks

Gir utviklerne verktøy for å enklere å skape bedre grafikk på tvers av ulike plattformer.

Vaulted

Sikre betalinger bygd for abonnementsvarer.

Shape

Ny type mobil-utviklingsstudio.

Riidr

Et dansk oppstartselskap som selger e-bøker og lydbøker.

Shortcut labs

Utvikler fysiske snarveier til digitale funksjoner. Basert i Sverige.

Funded by me

Svensk plattform for folkefinansiering.

Statlig fond kan kickstarte norske gründere

For 30 år siden var israelsk næringsliv mest kjent for kibbutzer og klementiner. I dag er Israel landet utenfor USA med flest selskaper på teknologibørsen NASDAQ. Dette kan vi lære av, mener Abelias Daniel Ras-Vidal.  

I forbindelse med Oslo Innovation Week kom Saul Singer, forfatteren av boken Start-up Nation, til et Civita-seminar i Oslo. Temaet var hva Norge kan lære av israelsk innovasjons- og entreprenørskapspolitikk. Dette er mer aktuelt enn noensinne, da det ikke lenger er oljen vi hovedsakelig skal leve av.

Ifølge statsminister Erna Solberg er det kunnskap som er den nye oljen. Er kunnskap nok? Er det ikke flere kunnskapsbaserte virksomheter som leverer kundenytte og gjør suksess på globale markeder som er den store bøygen?

Det er nøyaktig her vi har mye å lære av Israel. I overgangen fra 80- til 90-tallet ble det produsert stadig mer spennende forskning og teknologiutvikling i Israel. Etter murens fall ankom over én million russiske immigranter Israel, og en tredjedel av disse var svært kompetente: leger, forskere og vitenskapsmenn. Det første man gjorde var å starte opp et inkubatorprogram og teknologioverføringskontor ved universitetene, men til tross for alle innsatser var det få ideer som utviklet seg til bedrifter som skapte verdier.

Etter hvert forsto Israels regjering at det som manglet, var evnen til å utvikle all kunnskapen til bedrifter med suksess på globale markeder.

Det ble skapt spennende innovasjoner, men man hadde ikke evnen til å selge disse internasjonalt fordi man manglet den nødvendige kombinasjonen av risikokapital og entreprenører.

Statlige penger kickstartet Israel

Tidlig på 90-tallet var interessen for Israel fra internasjonale investorer laber og israelsk venturekapital (VC) nesten ikke-eksisterende. Derfor bestemte det israelske finansdepartementet seg for et modig initiativ: Yozma, et offentlig-privat investeringsprogram for teknologibedrifter.

Staten investerte 100 mill. dollar i ti nye venturekapitalfond. Hvert av disse måtte bestå av tre parter; israelske venturekapitalister i læringsmodus, en utenlandsk VC og et israelsk investeringsselskap eller bank.

Yozma var basert på statlig matching av private midler, men det som virkelig gjorde programmet til en suksess var oppsiden for investorene som ble bygget inn i programmet. Staten beholdt eierandeler på 40 prosent i hvert nytt fond, men tilbød de private partnerne en opsjon på å kjøpe ut staten relativt billig etter fem år om det hele var en suksess (med renter og uten nedside for staten).

De ti Yozma-fondene som ble skapt mellom 1992-1997 hentet litt over 200 mill. dollar i markedet ved hjelp av statlig matching. Alle fondene ble kjøpt og privatisert innen fem år.

I dag forvalter disse nesten 3 milliarder dollar og støtter opp under hundretalls israelske teknologiselskaper hvert år.

Den initiale investeringen på 100 mill. dollar var gnisten som skulle til for å bygge en selvgående og privatfinansiert venturenæring. Yozma-programmet er for lengst avsluttet, men det var dette initiativet som kick-startet israelsk venturekapital og la grunnen for den eventyrlige israelske suksessen på Nasdaq.

Dette kan vi lære

Norske myndigheter har mye å lære av Yozma:

  • Norge i 2014 er preget av et høyt nivå på kunnskap og forskning, men vi har for mange teknologier og innovasjoner som aldri finner veien ut i markedet.
  • I likhet med Israel har vi inkubator- og teknologioverføringsprogrammer (TTO), forskjellen er at de beste israelske inkubatorene og TTOene finansieres med 15-20 mill. kr per år, mens man bruker rundt 10-25 prosent av dette på de norske.

De to NTNU-masterstudentene Tveit og Nietzold har undersøkt det israelske inkubatorprogrammet og det fremgangsrike finske VIGO-programmet. Deres studie konkluderer med at «signifikante mengder tilført kapital er nødvendig for å tilføre signifikante bidrag, noe som tyder på at politikere bør prioritere et mindre antall bedrifter og tilføre disse mer midler når programmer som spesifikt retter seg mot nye vekstbedrifter utformes».

I en kommentar til regjeringens nylig fremlagte statsbudsjett peker Karl-Christian Agerup på at det er overraskende at Høyre og FrP foretrekker «en sterk statlig rolle fremfor å bruke staten som katalysator for å utløse mer kapital og engasjement hos private investorer og i det ikke-statlige virkemiddelapparatet som i kommersialiseringsselskaper og inkubatorer.»

Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) støtter dette og foreslår derfor en ny åpen og konkurranseutsatt pre-såkornordning, basert på offentlig-privat samarbeid, etter modell av Yozma-programmet.

Tankekorset for regjeringen bør være at ved å bruke all skyts på statlige tilskudd, så utvikler norsk økonomi en avhengighet som vil koste hvert eneste år fremover. Stikk motsatt av Israel, som satte inn et kraftig støt på riktig tidspunkt og ikke lenger trenger å stimulere den private risikokapitalen i stort monn.

Skal Norge komme seg fra Nordsjøen til Nasdaq, er tiden moden for å tenke nytt i innovasjonspolitikken.

(Kommentaren ble først publisert på E24.no)

Årets beste studentkonsept ble kåret i helgen

Blodsukkermåler som kan redde liv stakk av med seieren

Den nasjonale finalen i Venture Cup ble arrangert i Stavanger forrige fredag. Det er studentorganisasjonen Start Norge som står bak konkurransen, og årets kåring inngikk som en del av Stavanger Impact Week (SIW).

Finalistene i årets Venture Cup møtte tidlig opp på Universitetet i Stavanger, hvor de først presenterte og ble intervjuet foran en jury bestående av 8 representater fra næringsliv, akademia og virkemiddelapparatet. På kvelden inntok de scenen under finale-arangementet, og her hadde de 90 sekunder hver til å pitche foran jury en siste gang – og foran nærmere 400 personer i salen.

Høyt nivå blant årets finalister

Det var GlucoSet fra Trondheim (NTNU) som tok med seg førsteplassen. De har utviklet et produkt som ved hjelp av blodsukkermåling vil gi leger og sykepleiere tilgang på blodsukkernivået til intensivpasenter i sanntid. Ifølge selskapet vil denne informasjonen både kunne redusere dødeligheten til intensivpasienter og redusere sykehuskostnader. Vinneren ble før finalen invitert med i TINC-programmet, og er nå i Silicon Valley sammen med Innovasjon Norge for å finne investorer.

Premien til 1. plassen inkluderte 60 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge, et “Springbrett” fra Connect Norge til en verdi av 100 000 kroner, og omfattende rådgiving og oppfølging fra McKinsey & co. i etterkant av finalen.

Det ble i år besluttet av juryen at fordi det var så vanskelig å skille de beste bidragene, skulle 2. plassen deles mellom to finalister, MyBox fra Stavanger (UiS) og Vepak fra Trondheim (NTNU). MyBox har utviklet container-boliger som de mener vil kunne bidra til å løse utfordringen med manglende boliger til studenter, og også for oljearbeidere og andre som skal bo på steder i kortere perioder. De har allerede flere interesserte kunder fra hele verden og produktet deres har blitt omtalt i det anerkjente tidsskriftet ForbesVepak har utviklet et helautomatisk system for å pakke og stable fyringsved, og dette gjøres fem ganger raskere enn dagens metoder.
Hver av disse prosjektene mottok 20 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge i premie.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...