Kay Seljeseth fryktet lenge at han måtte flytte utenlands for å realisere sitt site gründerprosjekt. Bedre forståelse for skattereglene gjør at han nå lever greit med skatten. Her er hans oppskrift!  

De saftigste beskrivelsene av hvor «farlig» formueskatten er nærmer seg «Ebola»-nivå, og kan lett villede en gründer med mange baller i luften samtidig.

At den også er vanskelig å forutsi skaper en betydelig usikkerhetsfaktor og bidrar helt sikkert til at prosjekter droppes eller at gründere flytter virksomheten ut av landet umiddelbart når «ting begynner å skje».

Min personlige opplevelse er at med god innsikt så tror jeg de fleste gründere kan unngå de mest ekstreme utslagene og håndtere skatten slik at den ikke blir et personlig økonomisk problem.

1. Delta gjerne i diskusjonen på våre Linkedin-sider!

Undertegnede har de siste to og halvt årene jobbet med å utvikle en ny type kassedisk for dagligvarebutikker og supermarkeder, som heter HybridCheckout (www.hybridcheckout.com). Fordelene med HybridCheckout er kort sagt at den er dobbelt så rask som en vanlig disk og den gir mulighet for en svært enkel selv-utsjekk av handlekurven. Etter den første idefasen og patenterbarhets-vurderingen, ble det klart at HybridCheckout ville ha en god sjanse i møtet med et stort marked og inntektsmulighetene kunne estimeres til flere hundre millioner kroner årlig eller endog mer.

Min forståelse av formuesskatten var på dette tidspunktet at enhver verdifastsettelse på selskapet kunne bli brukt som grunnlag for skatten. Dette ble også bekreftet av revisor. Jeg antok da at hvis jeg tok inn en investor som «spyttet inn» for eksempel fem millioner kroner mot en post på 20 prosent av selskapet (verdi på selskapet på 25 millioner), så ville 1,1% formuesskatt utløse en formuesskatt for meg på omtrent 220.000 kroner. Denne verdien ville kunne øke på grunn av tidlige lisenssalg og omsetning av aksjer til enda høyere verdifastsettelse, og dermed medføre en formuesskatt på flere hundre tusen kroner eller endog millionbeløp.

Klar til å flytte utenlands

For å redusere risikoen for denne situasjonen startet jeg derfor selskapet som eier rettighetene til HybridCheckout i England og forberedte familen på at det kunne bli nødvendig å flytte på kort varsel.

Underveis i prosjektet så har jeg lært at formuesskatten blant annet skiller mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper og en rekke andre små grep.

For børsnoterte selskaper er det slik jeg antok eierandelens aksje-/omsetningsverdi som er grunnlaget for formuesskatten, mens det for ikke-børsnoterte selskaper er en vurdering av selskapets eiendeler og driftsmidler/kapital som utgjør grunnlaget for formuesskatten.

Dette innebærer radikale forskjeller, fordi man da har en rekke muligheter til å tilpasse seg. Primært må man ta hensyn til to forhold:

1.  Når vurderes formuesverdien? For nye selskaper er verdien aksjenes pålydende med tillegg av overkurs, for selskaper med endring i aksjekapitalen så settes verdien i praksis den 31. desember i skatteåret, mens den for andre selskaper beregnes per 1. januar i skatteåret. Skatteloven § 4-13 omhandler temaet.
2. Vurderingen av formuesverdien. En bør for å redusere skatten søke å holde formuesverdien lav på det tidspunktet verdien vurderes. Formuesverdien Skatteloven § 4-12 omhandler temaet.

Gradvis kapitalinnskyting

Noen enkle kjøreregler blir dermed klare. Man bør unngå å kapitalisere selskapet med unødvendig høy kapital ved nystiftelsen og heller forsøke å kapitalisere selskapet mer etter behov underveis. En investor bør kunne bidra med å gjøre en gradvis innskyting av kapital slik at «penger på bok» unngås når formuesverdien fastsettes.

Dette øker risikoen noe for grunderen, mens investoren trolig synes det er en god løsning. Som et alternativ til at investorer eller eiere skyter inn kapital i form av emisjoner, kan en videre vurdere å gjøre et innlån fra nevnte i form av et konvertibelt lån knyttet til en egnet låne- og aksjonæravtale. Dermed kan selskapet låne penger til driften (dette utgjør gjeld) og dermed opprettholde en mindre formuesverdi. Når selskapet kommer til en senere fase konverteres lån fra investoren til aksjer.

Outsourcing kan hjelpe

Når selskapet har hentet inn kapital i en eller annen form, så blir det en løpende oppgave å sikre at man ikke bygger opp for store verdier, som kan gi et uønsket skattegrunnlag. Dette er kanskje på tvers av hva man ønsker for å holde produksjonskostnadene nede eller sikre en god drift i selskapet, men kan likevel være nødvendig i fasen før selskapet begynner å generere betydelige inntekter.

For HybridCheckout selskapet kan man tenke seg å sørge for en mest mulig sikker produksjon og de høyeste inntektene ved å produsere disker selv. Dette er imidlertid ikke så lett forenlig med skatten, hvor anskaffelse av bygninger, maskiner og andre driftsmidler gir en formuesmessig verdi, som man vanskelig kan holde nede. Vi har blant annet av denne grunnen vurdert at en outsourcing av produksjonen er det beste alternativet, rett og slett fordi produksjonen da «bare» gir løpende utgifter og ingen oppbygging av verdier.

At skatten på denne måten bidrar til at produksjon gjerne flyttes ut av Norge er etter min oppfatning en av de mer uheldige virkingene den har.

Det er trolig at de fleste grundere med de nevnte tiltakene nærmest fullstendig kan unngå formuesskatten så langt i oppstartfasen.

5 alternativer når inntektene kommer

Neste fase i oppstarten kommer når betydelige inntekter begynner å gi utslag på balansen i regnskapet i form av økte verdier. Nå blir det mer utfordrende for grunderne som fortsatt ikke kan ta ut lønn eller utbytte for å betale skatten. Verdioppbygningen er uansett hvor velkommen den er, en utfordring for eierne som kanskje må selge ut andeler i selskapet for å betale skatten. Gründere bør tidlig planlegge for dette på flere måter, hvor noen aktuelle er:

a) Sikre tilgang til noe utbytte/lønn gjennom aksjonæravtalen når en slik situasjon evt. oppstår
b) Unngå for stor utvanning for å sikre kontroll eller sikre seg mot investorer som ikke tar hensyn til problematikken
c) Ha mulighet til å flytte eierandel til selskaper hvor verdien balanseres av annen gjeld
d) Flytte noen år til et land Norge har skatteavtale med for å unngå skatten helt
e) Bruke «kreative» avtaler hvor grunderen oppnår større andeler etter oppnådde inntekter/resultater

Vårt valg for Hybrid Checkout

For HybridCheckout har vi valgt primært å outsource leveringskapasiteten/produksjonen og ta lisensinntekter til land hvor selskapsskatten er lavere på IPR (patent) relaterte inntekter. Eksempler her er England med Patent Box (10 prosent selskapsskatt) eller tilsvarende BeNeLux (ned mot 6% selskapsskatt).

Som gründer og eier vil vi da trolig greit kunne tåle formuesskatten ved å ta ut utbytter, fordi vi allerede har spart minst 17 prosent av skatten gjennom å unngå den norske selskapsskatten på 27 prosent.

Andre tiltak bærer preg av mer vanlig skatteplanlegging, som kan tilrettelegges på mange måter og er godt beskrevet i mange andre kilder. Merk at skatteetaten kan gjøre det som kalles gjennomskjæring dersom disposisjonene en gjør kan sies å være primært skattemotivert.

Mitt beste råd til grundere er å sette seg godt inn i regelverket, da det kan være like viktig for grundernes suksess som å sikre patenter, lage gode produkter og skaffe kunder.

Trusselen om den «dødelige» formuesskatten er nok uansett ikke så umiddelbar som man kan få inntrykk av ved å lese tabloid informasjon og store overskrifter.

1. Delta gjerne i diskusjonen på våre Linkedin-sider!