Innovation Forum Norway skal dele ut prisen til Norges mest innovative virksomheter – både i privat og offentlig sektor.
– I takt med at innovasjon blir stadig viktigere for Norge mener vi at det er et økende behov for å trekke frem alt det flotte arbeidet som gjøres i mange norske virksomheter. Vi har mye å være stolte av i Norge – dette må frem i lyset, sier Anders H. Lier, styreleder i Innovation Forum, som er en av initiativtagerne til prisen.
Fra hjertebarn til suksesser det eneste rendyrkede kvinnearrangementet under Oslo Innovation Week.
– Målet for oss her har vært å løfte kvinnelige gründere. Mange mener det ikke finnes kvinnelige gründere, men hallo, se her på dette programmet! Gutter har mye å lære av oss, så neste år har jeg lyst til å ha gutter her, sa Nina Hanssen, som var en av arrangørene.
Sammen med Anita Andersen, Netta Nyman og Lena Pettersen, som alle er medlemmer av Female Business Innovation Conference (FBI), klarte Hanssen å samle 21 norske gründerkvinner til å stå på scenen.
– Vi har mye nettverk som vi har bygd opp over tid, så vi fikk bygget opp et program for arrangementet relativt fort. Vi har faktisk mange flere som hadde lyst til å komme, en kvinnelig jagerpilot blant annet. Det er masse som ikke fikk plass til på programmet, så lista for neste år er nesten full allerede.
– All kommunikasjon har foregått på Facebook, jeg tror vi har sendt over 3000 meldinger på en tråd. Det hadde nesten vært morsomt å skrive bok om det, smiler gründeren.
Vil løfte kvinner
På årets taleliste sto blant annet coach Trine Ålstedt, matblogger Trine Sandberg, sosialentreprenør Ingeborg Lykseth, designer Linda Walsøe og fotograf Marcela Cardenas Menchaca, som alle har gjort om sine hjertebarn til suksess.
Selv om programmet var tettpaket var det ingen fastsatte tidspunkter …
– Vi har ikke hatt gitte tidspunkter for å slippe stress og mas, vi vil ha en god stemning i salen. Har det vært litt anspent har vi løst det opp med litt bevegelse eller sang.
Bare én mann sto på scenen i løpet av dagen, og det var professor i sosialmedisin, forfatter og foredragsholder Per Fugelli, som presenterte ”Fugellis resept” på å ha det bra i livet.
Fugellis oppskrift på et godt liv er verdighet, handlingsmot, tilhørighet og likevekt. Det å være “god nok”, som var et viktig tema på konferansen, kom han også inn på.
– Vi kvinner er nok kanskje litt for dårlige på å selge oss selv, og lurer på om vi er bra nok, temaet her er jo nettopp: Ja vi er bra nok, sa Hanssen.
– Det er litt i Traaseths ånd vi gjør dette, med speed-dating av gründere på scenen og at vi hele tiden tenker ”godt nok for de svina”. Vi hadde håpet at hun hadde prioritert å være her, så vi satser på neste år.
Innovasjon Norge slet med å få kvinner til å melde seg på til prisen “Årets Gründerkvinne”, hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Vi er nok litt dårligere på markedsføring og salg, og derfor trenger vi møteplasser som dette.
– Vi har sett noen stortingsrepresentanter her i salen, så vi regner med at vi har blitt sett og hørt.
Alle som arbeidet med arrangementet gjorde det frivillig, og inntektene har kun vært gjennom inngangspenger.
– Det var et risikoprosjekt, men neste år håper vi det er annerledes, og at Innovasjon Norge er her på stand og støtter oss.
– Vi vil ha spektrum til slutt. Mange ser at her er det gode historier og ekte historie på scenen, det er bare kvalitet vi leverer.
Mcash-gründer Daniel Döderlein stakk av med entreprenør-prisen. Mens Northzone og Alliance spring venture ble årets investorer.
Tirsdag kåret Norwegian investment forum årets entreprenør og årets investorer.
Vinneren i kategorien årets entreprenør ble Mcash-sjef Daniel Döderlein. Mcash er en innovativ norsk mobilbetalingstjeneste som baserer løsningen på bruk av strekkoder i stedet for eksempelvis trådløsteknologi som NFC.
I 2014 hentet selskapet inn 40 millioner kroner fra Northzone og det britisk venture-selskapet, Entree Capital.
I de andre kategoriene vant:
Årets venturekapitalfond: Northzone Ventures – for sterk pengeinnhenting til Northzone Venture VII og hele 12 investeringer, hvorav mange i tidlig fase.
Årets såkorninvestor: Alliance Spring Ventures for imponerende og innovativ pengeinnhenting til Alliance Spring såkornfond, med en spennende investorbase og utvidet team.
Årets tjenestetilbyder: Steinvender AS – for å ha bidratt til Norsk venture-bransje gjennom å tilby en fullverdig tilbud av M&A og Corporate tjenester til et segment av markedet som normalt er dårlig betjent av de tradisjonelle finansrådgverne i de store finanshusene.
Årets exit: Energy Ventures – for salget av Cubility AS til Triton (Q2-14)
Juryens spesialpris: Wilhelmsen Family Office investeringsselskap Toluma – for å bidra med kapital til en ellers uttørket tidligfasebransje gjennom kjøpet av aksjene til Campus Kjeller i Norsk Innovasjonskapital i 2014.
Juryen for årets pris bestod av Oslotechs Karl-Christian Agerup (tidl. Northzone), Nordeas Patrick Sandahl (tidl. Telenor Venture) samt aktører som Investinor, Argentum og VentureLab.
Prisene ble delt ut under middagen på Norwegian Investment Forum.
Unødvendig frykt og kompleksitet hindrer dagens Innovasjon Norge, mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
Mandag presenterte Anita Krohn Traaseth sin refleksjoner rundt den gjengse oppfattelsen av at Norge anser seg selv om innovasjonssinker under åpningen av Oslo Innovation Week.
Allerede søndag var hun imidlertid ute med en søndagsrefleksjon etter en måned som øverste sjef for Norges største «innovasjonsfabrikk»:
Søndagsrefleksjon: etter 1 mnd i stolen som leder i statlig selsk, observasj:skrikende behov for å ta beslutn; unødv frykt og kompleksitet
Rent konkret betyr dette (ifg. flere Twitter-meldinger):
– Mer delegert ansvar under frihet
– Færre kontrollnivåer som ikke tilfører reell verdi
– Kortere ledermøter på to timer med fokus på leveranser uken etter
Frykt for EØS-reglene
Når 3in.no tar opp tweeten med Traaseth under åpningen av Oslo Innovation Week mandag, ber vi henne forklare hva hun mener med frykt i Innovasjon Norge.
– Frykten for å gjøre feil er så stor at det bremser oss, sier Traaseth – og viser til at spesielt EØS-reglene virker hemmende. Hun avviser kontant at dette har med kulturen i selskapet å gjøre.
Traaseth signaliserer at det er flere strukturer som de nå ser på hvordan de kan jobbe annerledes med, både hva som er mulig fra et Innovasjon Norge-perspektiv og hva som er mulig i et lengre løp i henhold til lover og regler, uten å ville gå inn på hvordan dette skal skje i tiden som kommer.
Tweet-en høstet forøvrig ros fra tidligere Innovasjon Norge-sjef Gunn Ovesen:
Bra @krohntraaseth It's not the strongest, nor the most intelligent that survives. It is the one that is most adaptable to change.
Temaet for denne konferanse er “impact investment”, med fokus på bærekraftige investeringer gjort med hode, hjerte og hender, og deltagelse er gratis.
Det er Innovation Forum Norway og First Tuesday som inviterer til en festaften i Nobelprissalen viet innovatører, endringsagenter og vekstselskaper. I Norge skapes det årlig mer enn 50 000 nye virksomheter og ifølge DnB går mer enn en halv million nordmenn med en drøm om å starte noe eget. Norske virksomheter fokuserer i økende grad på innovasjon og de beste er i absolutt verdensklasse.
Flere og flere nordmenn får også øynene opp for Impact investment – verdien av bærekraftige investeringer som involverer både hode, hjerte og hender, enten mottageren er en landsby i Afrika eller tre håpefulle gründere i hjembyen.
Samfunnsansvar og skaperglede
Til konferansen den 4. november kommer en rekke spennende foredragsholdere, hvor alle har til felles at de ønsker å bruke sin unike erfaring, nettverk, kunnskap og ressurser til å bidra til en bærekraftig utvikling – både her hjemme og ute i Verden.
På scenen stiller blant andre Olav Thon, årets gründer 2013, for å gi sine synspunkter på Norges utfordringer og muligheter i tiden fremover, samt viktigheten av det å gi tilbake. Christian Thommessen, bedriftsbygger, investor og ildsjel, kommer for å gi et innblikk i “Impact Investing” og hans erfaringer som leder for FNs utviklingsprogram UNDP. I tillegg kommer Kim Daniel Arthur, gründeren bak bl.a. Playfish og Superplus, for å fortelle om hvordan de nå jobber med app-utvikling for å bedre hverdagen til barn med spesielle behov, og Rotem Shneor, prof. Universitetet i Agder, vil dele unik innsikt om hvordan Israel har utviklet og stimulert sitt entreprenør-miljø, og hva vi i Norge kan lære av dette.
Kvelden avsluttes med kåring av Norges mest innovative virksomheter – både innenfor offentlig og privat sektor.
Det er etter hvert blitt brukt mange forskjellige definisjoner på “impact investing”. Den bransjemessige måten å definere det på, er investeringer gjort med den hensikt å skape en målbar positiv sosial eller miljømessig påvirkning, som i tillegg vil gi en finansiell avkastning. Altså, investering gjort med hode, hjerte og hender. Dette innebærer bruk av konvensjonell forretningspraksis og modeller, med bruk av privat kapital i misjonsdrevne prosjekter, organisasjoner eller i fond som lover bredere samfunnsmessige fordeler ved siden av finansiell avkastning.
Det voksende markedet innen “impact investment” bidrar med kapital til prosjekter som skal løse både globale og isolerte utfordringer, innen områder som f.eks. landbruk, utbygging og forbedring av boliger, til folk i nød, helsetilbud og –reformer, grønn energi, økonomisk rådgiving etc.
“Impact investing” integrerer på så måte utviklingsmål i samfunnet, og investorer måler den positive virkningen som har resultert fra hver investering.
Norge må tro på sin egne innovatører og bli best i verden innen 2-3 norske gullnæringer – som gir gjenklang over hele verden. Det er oppskriften til Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth etter en måned i jobben.
Mangel på ambisjoner er den største utfordringen for norsk innovasjon. Det mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
Under åpningen av Oslo Innovation Week skisserte hun hvordan Norge kan heve seg fra en utbredt oppfatning om middelmådighet til å bli ledende på noen få områder.
– Vi er kun 5 millioner mennesker. Vi kan ikke vinne alt. Vi må være tydelige på hva vi vil vinne, sier Krohn Traaseth – som allerede før hun tiltrådte etterspurte norske gullnæringer.
Hvordan bli synlige i India?
Mandag argumenterte hun for at Norge bør spisse seg inn på kun 2-3 slike gullnæringer. Budskapet kommer samme dag som Finlands statsminister hevder at Apple drepte deres to gullnæringer.
– Skal vi være synlige for India eller Palo Alto, må vi samle oss som nasjon om 2-3 ideer. Vi kan ikke komme der og presentere 20 middelmådige ideer, fordi vi ikke har guts til å samle oss om hvor vi skal og få hele nasjonen bak oss, sier Traaseth.
– Eller enda bedre samle hele regionen eller spille på lag med India, fortsetter hun.
For å komme dit trenger Norge store tanker og større risikovillighet blant norske gründere.
– Du kan ikke sette deg ned etter å ha fått nei på en søknad fra Innovasjon Norge. Du må tenke større og ta større risiko, fastslo hun.
Og rettet også et spark mot at for mange forretningsideer er tuftet på å hjelpe andre bedrifter.
– Vi må putte pengene direkte i selskapene og entreprenørene. Det er så mange startup-ideer i Norge som handler om å hjelpe andre mennesker, uttalte Traaseth.
Vil punktere mytene med ny statistikk
Traaseth tok også et kraftig oppgjør med påstanden om at Norge er en sinke innen innovasjon. For å punktere denne myten som er skapt av EU-kommisjonen rapport Innovation union scoreboard.
Hun trakk frem følgende punkter:
Olje- og gassektoren er ikke definert som kunnskapsintensiv.
Norge er et SMB-land hvor snittbedriften har mindre enn 10 ansatte.
Rapporten bygger på tung FOU. Men norske bedrifter mener kunder og økosystem er de viktigste innovasjonsfaktorene.
Traaseth påpekte også at nordmenn ofte må ha en amerikaner til å fortelle noe før det er verdt å lyttes til.
– Vi måtte ha Elon Musk (Tesla-sjef red. anm) til å komme hit, og prise ham for å slippe Tesla-patentene fri til verden. Vet vi ikke at DNV gjorde dette for mange år siden, spør Traaseth.
Og etterlyser samtidig at norsk innovasjon får en større stjerne.
– Vi må være stolt av vår egen historie og lære vår egen historie, sier Traaseth.
Hun viste også til en SSB-rapport fra i vår, som korrigerer for flere av disse faktorene. Neste steg er i følge Traaseth å bygge en egen, norsk innovasjonsindeks. Denne skal få frem norsk næringslivs styrker. Traaseth viser til at Storbritannia gjorde nettopp dette i 2009.
Innovasjon Norge publiserte denne powerpoint-presentasjonen etter at Anita Krohn Traaseth holdt innlegg på kronprinsens Sikt-konferanse i Tromsø sist uke. Innlegget på Oslo Innovation Week baserte seg stort sett på de samme lysbildene.
Fredag ble det kjent at Finland mistet sin AAA-kredittrating. Det skjer etter at landets økonomi har skrumpet med 6 prosentpoeng siden 2008. Gjelden vil samtidig dobles frem mot 2017, anslår S&P.
Statsminister Alexander Stubb mener landets utfordringer stammer fra at Apple har slått beina under landets fremste gullnæringer; mobilprodusenten Nokia og papirindustrien.
– Litt paradoksalt kan en si at Iphone drepte Nokia og Ipad drepte den finske papirindustrien. Men vi vil slå tilbake, sier Stubb i en kommentar til CNBC.
Per i dag er det kun Tyskland og Luxemburg av landene i euro-området som fortsatt har den høyeste kredittrankingen.
Tror på lysere tider
Nokia var frem til nylig verdens suverent ledende mobilprodusent, men klarte aldri å svare på Apples Iphone-satsing. Nokia-sjef Stephen Elops ensidige satsing på Microsofts operativsystem, akselererte selskapets nedtur – inntil punktet der Nokia-styret valgte å selge mobilvirksomheten til partneren.
Skogindustrien har også opplevd nedgang de siste årene. Den finske skogforskningsinstituttet forventer fortsatt nedgang i 2014.
Stubb ser imidlertid lyspunkter for fremtiden:
– Skog kommer tilbake gjennom bioenergi og andre ting. Og et nytt Nokia vokser frem på mobilinfrastruktur, vektlegger han.
Næringsminister Monica Mæland varsler mer såkornpenger i tiden fremover. Men avviser fond rettet mot gründere.
Sist uke ble det klart at regjeringen vraket Abelia forslag om et eget gründerfond (pre-såkornfond). Regjeringens støtteparti Venstre har også støttet opp om et slikt forslag.
Formålet med et slikt fond er å bringe flere bedrifter fra idefasen og helt frem til lansering. Den foreslåtte modellen innebærer at private investeringer i gründerbedrifter matches med et like stort beløp av det statlige fondet.
I fjorårets budsjettforlik forpliktet regjeringen seg til å vurderer en slik ordning.
Dommen over forslaget finnes dermed i budsjettdokumentet: offentlige penger i før-kommersiell fase bør brukes på tilskudd.
– I budsjettforslaget for 2015 foreslår regjeringen en satsing på gode ideer og nytt næringsliv, gjennom betydelig styrking av virkemidlet Forny2020 i Norges forskningsråd og den landsdekkende etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge, sier næringsminister Monica Mæland til 3in.no.
Mer såkorn – vraker gründerfond
Hun varsler at det vil Regjeringen vil øke satsingen også på fond, men at disse neppe blir rettet mot gründere.
– Nå prioriterer vi gründere og bedrifter i de aller tidligste fasene, og så vil regjeringen satse på såkornfond i fremtiden. Forslaget som omtales i budsjettforslaget gjelder fond som skal investere tidligere enn dagens såkornfond. Ved slike fond er det fordeler ved å bruke tilskudd framfor virkemidler i form av lån eller egenkapital, sier Mæland.
Hennes poeng er at staten må sikre seg mot utvanning og følge prosjektene tilstrekkelig lenge til at gevinster kan realiseres.
– Erfaringene fra de statlig finansierte såkornfondene viser at det tar 10-15 år før gevinster kan realiseres. Dette tilsier at det må settes av en stor andel av pengene til oppfølgingsinvesteringer og til å dekke forvaltningskostnader. Et tilskudd fra etablerertilskuddsordningen vil gjøre gründerens prosjekt mer ”investorklart”, slik at gründeren får tilgang på private investorkapital og kompetanse, sier Mæland.
Holder med 5 år
Abelia-leder Håkon Haugli er uenig både i regjeringens konklusjon og i premisset bak.
– Mange av disse prosjektene kan realiseres i løpet av fem år, tror Haugli.
Det reduserer faren for at statens penger vannes ut. Han mener regjeringen uansett bør løfte blikket å se mer på samfunnsverdien av flere suksesser: Hvis fem av ti satsinger klarer seg, og kun en blir en gigantsuksess, kan det alene gjøre en slik fondsordning til en suksess.
– Ved å sette i gang og vurdere effekten etter fem år, vil en se at den positive effekten vil gjøre dette veldig gunstig for samfunnet, mener Haugli.
Nå vil tiden vise om forslaget gjenoppstår i de kommende forhandlingene mellom Venstre og regjeringspartiene.
Årets finalister i forretningsplankonkurransen, Venture Cup, spenner fra å redde liv til å sikre tørt sykkelsete eller råere nordlys-opplevelse. Fredag kåres vinneren! (bildet: fjorårets vinnere av Venture Cup, Ålberg Audio)
Fredag går finalen i årets utgave av studentkonkurransen Venture Cup i Stavanger. Her skal åtte studentlag, med hver sin forretningide, konkurrere om å vinne.
Det er studentorganisasjonen Start Norge som står bak konkurransen, og årets kåring inngår som en del av Stavanger Impact Week (SIW), en stor innovasjonskonferanse, som går av stabelen parallellt med Oslo innovation week (OIW).
Deltakerne i finalen har gått videre fra fire regionale finaler rundt omkring i landet.
De åtte finalistene som kjemper om årets Venture cup-seier er:
Containerboliger: Studentene Magnus Meisal og Kristoffer Sørstrønen driver selskapet MyBox og har utviklet funksjonelle boliger basert på container-tankegangen, der moduler kan settes sammen. Konseptet har så langt hatt suksess som studentboliger, men de to gründerne satser nå også på å tilby husvære til oljearbeidere. Modellen reduserer byggekostnadene betraktelig, tilrettelegger for rask utbygging og ivaretar muligheten for et varierende fasadedesign. (Region sørvest)
Tørt sykkelsete: Teamet bak Ezi-Cover (tidl. Wet Protect) hadde ofte irritert seg over vått sykkelsete når det regnet. Det la grunnlaget for et konsept som skal gjøre det enklere for alle syklister ved regn. Teamet består av Vibeke Hallingstad, Dan Erik Øiestad Olsen, Tobias Møretrø og Mona Igland. (Region sørvest)
Batteridrillholder: På dagens gardintrapper finnes det ingen god løsning for oppbevaring av batteridrillen, noe som lett fører til fall og i verste fall personskader. Elio SB har utviklet en løsning på problemet. (Region Øst)
Bedre trygghetsalarm: Studentbedriften Novi SB ønsker å bidra med velferdsteknologi så eldre og funksjonsnedsatte kan bo lenger hjemme.De har utviklet en trygghetsalarmfunksjon til smartklokker. Tjenesten kalles Ursafe og har fire hovedfunksjoner – den registrerer fall, har talefunksjon, GPS-lokasjon og toveis kommunikasjon. (Region Øst)
Automatisert vedpakking: Vedsekker pakkes i dag for hånd, noe som er dyrt og ineffektivt – og fører til lav lønnsomhet hos vedselgerne. Vepak har utviklet et helautomatisk anlegg for å pakke fyringsved i småsekker, og deretter stable sekkene på pall. Inkludert er også et nytt emballasjeformat. I spissen for prosjektet står Snorre Gryte. (Region Midt-Norge)
Enklere blodsukkermåler: Bedre blodsukkerkontroll på intensivpasienter vil redde mange liv og redusere sykehusets kostnader. Glucosets utvikler et produkt med kontinuerlig og nøyaktig blodsukkermålinger. I spissen for prosjektet står Nicolas Elvemo. (Region Midt-Norge).
Bedre nordlys-opplevelse: To Tromsø-studenter har utviklet briller som forbedrer opplevelsen av å se nordlyset. Visjonen bak selskapet Aurora Eyewear er å bli den mest innovative og ledende bedriften innenfor utvikling og produksjon av produkter rettet mot nordlysturisme. Bak prosjektet står Fredrik Benjaminsen og Paul Terje Nilsson. (Region Nord)
Bedre laksefôring: I norsk lakseoppdrett går fôr til anslått verdi på en milliard kroner årlig til spille. Det tar selskapet Spot on Feeding seg mål av å fikse gjennom en teknisk løsning som vil gi rett mengde fôr. Prototype 2 er testet med gode resultater. Bak selskapet står Lars Berg-Hansen, Martin Kvarsvik og Simen Strømsnæs. (Region Nord)
Premiene i Venture Cup består av bl.a. intensiv rådgivning fra McKinsey, et Connect Norge “Springbrett” til en verdi av 100.000 kroner,
og 100.000 kroner fra Innovasjon Norge i stipend, fordelt på de tre vinnerne.
Fjorårets vinner av Venture Cup var gitarsatsingen Aalberg audio, som tidligere i høst lanserte verdens første trådløse effektpedal for elektroniske gitarer.
Dagens studenter forberedes til jobber som ikke finnes. 30-åringer må dumpe og erstatte kunnskap. Med god ledelse kan fagfolk positivt styres over i nye spor, skriver IT-analytiker Helge Skrivervik.
Vi lærer lett. Noen lettere enn andre, og tyngre med årene, men vi lærer fortsatt. En medfødt egenskap. Å gjøre det motsatte er ikke medfødt. Avlæring betyr å gi plass til ny kunnskap, fjerne gammel som ikke stemmer eller er nyttig. Det er unaturlig. Vi kan ikke ta frem boka, starte bakerst og tømme hjernen.
Hva gjør vi? For det første – årsaken til at avlæring er mer relevant enn før, er raskere endringer. En flom av nye muligheter som andre vil ta i bruk. Å ignorere dem vil plassere oss i etterkant av utviklingen, over tid i utakt. Selv verdens beste verktøy har liten verdi hvis de har utgått på dato. Dessuten: Dette har ikke med alder å gjøre. Også 30-åringer må dumpe og erstatte kunnskap. Brutalt, men sant: Dagens studenter forberedes til jobber som fortsatt ikke finnes.
Omskolering? Det er noe annet. Beiteskifte fordi omstendighetene gjør det nødvendig. For eksempel fra fysisk orientert til skrivebordsorientert på grunn av slitasje. Eller fra en døende bransje til én som lever. Vår form for avlæring handler om tilpasning til ny virkelighet i samme geskjeft. Ta med innsikten, skyve til side mekanismene, metodikken. For eksempel software-utvikling. Utviklere er notorisk religiøse i sitt forhold til verktøy. Derfor Java-fest, Eclipse-fest og .NET-fest. De trives best i egen menighet der egne verktøy kan prises, erfaringer utveksles og konkurrerende miljøer hånes. (se også Se opp for perfeksjonister).
Kortere levetid
Det fungerte før. Levetiden for verktøy, arkitekturer og tankesett varte lenge. Med kortere levetid og en strøm av nye muligheter som skal forstås og utnyttes, er situasjonen en annen. Utviklerne må avlæres – over på nytt spor.
Hvordan? Vår erfaring er ‘eksponering’. Utviklere, driftere, strateger, arkitekter – uansett håndverk er det mentale ‘spark’ og øyeåpnere som gir effektiv avlæring. Se og oppleve alternative måter å tenke og løse problemer på. Se hva andre får til utenfor boksen. Bli inspirert av muligheter, kortere veier til ‘store’ resultater med andre verktøy og ditto innstilling.
20 prosent flytter seg aldri
I praksis? Via deltagelse på konferanser, kurs, i fora, som ‘rådgivere’ i alternative settinger. Fagfolkene er fortsatt hos ‘sine egne’, men i nye grupper med andre referanserammer. Drivkraften som får det til å skje, er her som ellers dyktige ledere som er oppmerksomme på endringene, følger behovene, forstår utfordringene og kjenner fagfolkene. Med god ledelse kan fagfolk avlæres, omlæres og positivt styres over i nye spor. Utnytte oppbygget forståelse for sammenhenger, business og teknologi. Og frigjøres fra hemmende skylapper.
Noen gjør det selv – på eget initiativ. Det er 1- eller kanskje 5-prosenten. Resten trenger hjelp. Og 20 prosent flytter seg aldri. En god leder kaster ikke bort tid på det umulige.
Helge Skrivervik er en av Norges ledende IT-analytikere. Innlegget er hentet fra Mymayday.com der Skrivervik ukentlig publiserer analyser, kommentarer og blogger om teknologi, strategi, IT og trender.
Innovasjon Norge inviterer nok en gang til sitt TINC-program/ treningsprogram for teknologi-start-ups
Innovasjon Norge ønsker å gjøre det lettere for oppstartbedrifter innen teknologi å vokse internasjonalt, og inviterer disse til å søke på TINC (Tech Incubator) i Silicon Valley, før 1. januar 2015. TINC er bygd opp som et fire ukers teknologi-inkubatorprogram, utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med norske teknologiselskaper, investorer og fagfolk i Silicon Valley.
TINC er intensivt program, som gjøre deg i stand til å teste dine produkter på potensielle kunder, bransjeeksperter og investorer i Silicon Valley. Du vil få delta i mentor-møter, workshops og forretningsarrangementer for å utvide ditt faglige nettverk. Innovasjon Norge gir deg også tilgang til rådgivere og mentorer, et pålitelig miljø designet for læring og nettverksbygging, samt “plug & play” kontorlokaler.
Ambisjonen er at selskapene vil få mulighet til å validere produkt-og forretningsmodeller i et internasjonalt marked, øke deres muligheter for vekst og redusere risiko og tid til markedet.
På Innovasjon Norge sine sider kan du lese mer om hvem som kan søke, hva du kan få ut av det, og hvordan du søker.
Regjeringens målsetning om å gjøre Norge innovativt ledende er en illusjon, skriver Sten Hellvik – etter årets statsbudsjett.
I over 20 år har jeg nå hørt politikere snakke om hvor viktig det er med innovative nyetableringer for å skape «morgendagens arbeidsplasser».
Regjeringens politiske plattform bygger på at “fremtidens bedrifter er ennå ikke etablert”, at de “vil skapes av mennesker som tør å ta en sjanse” og at Norge skal “være blant Europas mest innovative land”. I årets statsbudsjett er det null oppfølging.
Det eneste som har skjedd de siste årene er at egenkapitalmarkedet for tidligfasefinansieringen er tørket ut.
Innovativ illusjon
Risikoen for investorer er rett og slett for stor uten incentiver. Disse finnes i andre land, men ikke i Norge.
Resultatet er som følger:
Norsk innovasjon på billigsalg: Mange pantsatter hus og hjem for å etablere gründerselskap, og bygge innovative konsepter og løsninger. Uten kapitaltilgang i tidligfasen risikerer mange å miste alt og havne som NAV-kunder. Resultat er at gründerselskapene stadig oftere etablerer seg i utlandet eller selger virksomheten her for en billig penge.Slike tjenester vil utvilsomt bli etablert av kreative mennesker så snart de ser mulighetene til å eksportere norsk innovasjon i tidligfasen.
Stopp i fornying av næringslivet: Innovasjon innebærer risiko. Det hele starter med ideskapingen blant kreative mennesker. Disse innovatørene kjøper så kompetanse og forskning etter behov for å gjennomføre innovasjonsprosessen frem til ferdig løsning.Etablerte bedrifter har som regel en null-risiko strategi. En betydelig del av innovasjonen i etablerte bedrifter skjer derfor gjennom oppkjøp av innovative bedrifter som har etablert seg i markedet. Når tidligfasefinansieringen for nyetableringer tørker ut, blir det færre som får etablert seg i markedet og oppkjøpsmulighetene for etablerte bedrifter reduseres tilsvarende.Denne viktige dynamikken forsvinner, og det blir etablert færre «morgendagens arbeidsplasser».
Målsettingen om at Norge skal være blant Europas mest innovative land blir følgelig en illusjon.
Svaret: Idedugnad og skattefradrag
Dette kan regjeringen gjøre noe med ved å følge opp Venstres forslag om at 20 prosent av investeringene i gründerselskap fås tilbake på skatten.
Kombineres det med å gjøre det mindre gunstig å investere i fast eiendom, vil statens kostnader med Venstres forslag nulles ut.
I tillegg:
Regjeringen kan legge til rette for en idedugnad – parallellt med produktivitetskommisjonen – for å komme med praktiske løsninger på hvordan produktiviteten kan øke.
Det er vår erfaring at brukerne ønsker å arbeide mer effektivt, men vet ikke helt hvordan.
Kanskje er det mange, som oss, som har løsninger/konsepter ferdig utviklet, men som ikke får disse realisert fordi – som nevnt over – at egenkapitalmarkedet for tidligfasefinansiering av innovative nyetableringer er tørket ut!
NRKs Thomas Seltzer kommer med “virkemiddelkontoret” og trygdebeistet. Kommer du? Her er vår guide til et knippe av de største og viktigste arrangementene under Oslo Innovation Week.
I fjor deltok over 6.000 personer i Europas største innovasjonsevent.
Mandag ruller årets utgave av Oslo Innovation Week ruller i gang med hele 60 arrangementer for store og små. I vrimmelen av arrangementer er det en rekke perler du bør notere i kalenderen.
3in har imidlertid plukket ut noen av høydepunktene vi ser frem til: (Du kan finne den fulle oversikten på Oslo Innovation weeks nettsider.)
Mandag
Trygdekontoret innovasjon spesial (offisiell åpning) – NRKs Thomas Seltzer kjører sitt Trygdekontor-konsept, denne gang med tema Innovasjon. I forkant holder Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, tidligere Skype-sjef Jonas Kjellberg og venturekapitalist Thorleif Ahlsand innlegg. (12-16)
Tirsdag
Hvordan skape gründernasjon? Israel har verdens høyeste antall startuper per innbygger. Civita har invitert den isrealsk-amerikanske journalisten Saul Singer som har skrevet boken “Startup-nation: historien om det israelske økonomiske mirakelet”. Hva kan Norge lære? (8-9.30)
Norwegian investment forum – Den største venture-konferansen i Norge arrangeres for 16. gang. 32 av norges ledende vekstselskaper vil pitche sine ideer for publikum. (08.30 – 21.30)
Silicon valley-opplevelsen – Silicon Vikings Oslo gir deg et innblikk i kulturen som kjennetegner den fremste smeltedigelen for innovasjon, entreprenørskap og vekst i verden. Tema er “pay it forward”. (17-20)
Onsdag
Fremtidens helse i dag – Abelia og Oslo Medtech samler interesserte til seminar om hvordan skape et norskbasert næring innen helse og omsorg med internasjonalt vekstpotensial. Utgangspunkt er regjeringens HelseOmsorg 21-strategi lagt frem før sommeren. (8-12)
Kvinner i business – Kvinnelige gründere inviteres til konferanse for å dele råd og bygge nettverk. Utgangspunkt er hvordan bevege seg fra hjertebarn til suksess. (10-18)
Offentlig-privat samspill – Kjeller Innovasjon inviterer til dialog om hvordan offentlig og privat sektor sammen kan utvikle ny teknologi og innovasjon. Deltagere er Siva-direktør Ola Borten Moe, statssekretær Paul Chaffey og UIO-dekan Morten Dæhlen. (12-19)
Torsdag
Lytt til fremtiden – Niec 2014 har hentet inn en rekke internasjonale innovatører og inspiratorer innenfor web, mobil og kreativt såvel som sosialt entreprenørskap. Tema er internasjonalt entreprenørskap. (9-17)
Cutting edge – Landets fremste forskere og entreprenører presenterer siste nytt innen edtech, grønn innovasjon og helse. I tillegg kommer robotikk-ekspert Kevin Warwick, det første mennesket som har implementert databrikker i kroppen. (9-16)
Verdens beste offentlige sektor – Tekna inviterer til årskonferanse med et sterkt lag som skal belyse hvordan verden beste offentlig sektor vil se ut. (10-16)
Oslo Innovation Award – Startup lab holder åpent hus når Oslo Innovation avholder Supermixer, en nettverksfest med utdeling av Oslo Innovation award. (16.30-22)
Fredag
Hvordan vinne med design? – Norsk design- og arkitektursenter har invitert internasjonale designeren Rama Gheerawo som viser deg hvordan design kan gi deg et vinnerkort. (8-8.45)
Europas første Makercon – Vil du mekke dine egne teknologiske innretninger. Norway Makers står bak Europas første Makercon, en konferanse som samler de som ikke er fornøyd med å kjøpe dingsene sine på Elkjøp eller Komplett. (fredag og lørdag, 9 – ?).
Flere arrangementer, workshoper innenfor spesifikke næringer eller på smalere temaer finner du på Oslo Innovation weeks nettsider.
Gründer Rolf Harald Christensen slår nå Enviropac sammen med svenske San sac. Målet er å erobre det nordiske gjenvinningsmarkedet.
Da Rolf Harald Christensen startet Enviropac på slutten i 1996, dominerte norske kommuner selv søppelhåndteringen. Den gang dreide deg seg kun om å transportere og deponere søppelet.
18 år etter har Enviropacs omsetning økt til 170 millioner kroner. Langt strengere regler har bidratt til å bygge opp en egen kildesorterings- og resirkuleringsindustri.
Nå håper Christensen å lede an inn i en ny fase, gjennom å slå selskapet sitt sammen med svenske San Sac. De to får en omsetning på en halv milliard kroner.
– Dette blir ett kjempeløft for bransjen. Selskapsgruppen vil ha en produktportefølje og ressurser til glede for både medarbeidere, kunder og leverandører. Jeg er stolt over hva vi har fått til i det Skandinaviske markedet både på produkt og markedssiden, sier Rolf Harald Christensen.
Sikter mot konsolidering
Han tror en større konsolideringsbølge står for tur. Per i dag er gjenvinningsmarkedet svært fragmentert med mange små og mellomstore aktører.
Christensen fortsetter som eier i selskapet, mens San sac-sjef Fredrik Jaginder tar sjefsstolen i selskapet. Han poengterer at fusjonen vil gi selskapet en bredere produktportefølje.
Investor Accent Equity er opptatt av at selskapene kan leverer jevn vekst.
– San Sac och EnviroPac er begge ledende innen avfallshåndtering, som er et stort marked med vekst uavhengig av konjunkturene, sier Niklas Sloutski som leder Accent Equity Partners.
Norge er langt fremme på velferdsteknologi. Men kommunene må få støtte til å ta det i bruk, mener IKT-Norge. Regjeringen sier nei.
Regjeringen økte som varslet IKT-investeringene med 500 millioner kroner til IKT i årets budsjett. Halvparten av pengene blir brukt til nye skattesystemer i Finansdepartementet og nytt IT-system i Politiet.
De øvrige pengene er strødd på mindre poster på opptil 30 millioner kroner.
IKT-Norge er imidlertid langt fra fornøyd.
– Drøyt 500 millioner smurt tynt utover til ulike IKT-tiltak vil ikke være tilstrekkelig til at Regjeringen når sine egne mål, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge.
Hoff mener regjeringen går på den klassiske smellen å se på IKT som et viktig verktøy, men ingen viktig næring for Norge.
Kommunal- og moderniseringsminister ser det annerledes:
– Vi prioriterer IKT-prosjekter som innbyggere og medarbeidere i staten raskt vil nyte godt av. Samtidig tenker vi langsiktig. Vi vil investere i tiltak som gir oss gode, felles IKT-løsninger. Dette er byggeklosser som alle offentlige virksomheter kan ta i bruk og som gjør det lettere for offentlige virksomheter å jobbe sammen, sier Jan Tore Sanner.
Trenger velferdsteknologi-fond
IKT-Norge ber Stortinget gjøre Regjeringens budsjettforslag mer offensivt på IKT, særlig på tre områder:
Det trengs et velferdsteknologifond på minst 500 millioner som kan delfinansiere kommuner som vil prøve ut ny teknologi for å effektivisere pleie- og omsorgstjenestene.
Et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner, og tas av eksisterende pott for læremidler.
Virkemidlene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet må vris til økt satsing på IKT-prosjekter og det næringslivet som har størst potensiale for lønnsomhet.
– Ledende på velferdsteknologi
Den største potten er knyttet til velferdsteknologi, der IKT-Norge mener Norge på få år har seilt frem som ledende.
– Altså for noen få år siden var norsk satsing på velferdsteknologi fortsatt i steinaldertiden. Men takket være blant annet Kåre Hagen har vi bevitnet en helomvending i norske kommuner som knapt har vært sett maken til, vektla Nard Schreurs og Fredrik Syversen i en kommentar nylig – og viser til rapport lagt frem i 2011.
De lister også opp flere prosjekter, som de mener viser stort potensial innenfor området.
– Det er få kommuner som ikke snakker om velferdsteknologi nå. Og det er mange eksempler på gode løsninger, skriver de to.
Utredning og forberedelse av innføring av IKT-løsninger for helsesektoren slik at opplysninger for hver pasient kan gjøres tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet, jf. Meld. St. nr. 9 (2012-2013).
20,0
Helse- og omsorgs-departementet
Utvikling av kommunalt helse- og omsorgsregister
Utvikling av register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
30,0
Landbruks- og mat-departementet
Nytt saksbehandlingssystem for naturskadeordningen
Utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven.
10,0
Finans-departementet
Fornyelse av TVIST-systemene
Utvikling av nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten og systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten.
150,0
Nærings- og fiskeri-departementet
Felles arbeidsplattform til kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet
Utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll.
10,0
Justis- og beredskaps-departementet
IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter
Tilpasning av IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter.
100,0
Justis- og beredskaps-departementet
IKT-tiltak i PST
Utvikling av nye etterretnings- og fagsystemer og sikring av drift av eksisterende fagsystemer i PST.
31,2
Justis- og beredskaps-departementet
Mobilt politi
Mobile enheter i politiet.
16,5
Justis- og beredskaps-departementet
ID-kontroll i politiet
Ny kontrollapplikasjon og -enheter som gjør det mulig for politiet å benytte håndholdte enheter til ID-kontroll, og styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet.
Regjeringen glemmer gründerne. – Det er en uforholdsmessig skjevdeling mellom forskning og kommersialisering i budsjettet, fastslår Abelia.
Flere aktører som Abelia og Innovation forum Norway har de siste årene tatt til orde for å opprette et gründerfond, der staten går inn og matcher investeringsbeløpet til private investorer.
Venstre fikk i fjorårets budsjett innlemmet at det skulle vurderes i årets budsjett. Abelia er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp dette, med å ta et slikt gründerfond – eller pre-såkornfond – inn i budsjettet.
– Det er et gap mellom etablerertilskuddene på drøye en million kroner og såkornfondene, som investerer 15-20 mill. kr/selskap. De ledende innovasjonslandene har ordninger som investerer i selskapene i denne fasen, som kalles dødens dal, men det har ikke Norge, sier Daniel Ras-Vidal, leder for Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.
Han mener det er en uforholdsmessig skjevdeling mellom forskning og kommersialisering i budsjettet. Årets statsbudsjett innebærer mer enn 25 milliarder kroner til forskning, men kun smuler til kommersiell utnyttelse.
At etablererstøtten økes med 110 millioner kroner i budsjettet, er positivt, men ikke nok. Det samme gjelder økningen av Forny 2020-støtten (se nedenfor for mer informasjon)
– Etablerertilskuddene ivaretar den første delen av dødens dal – men broen må bygges sterkere og breddes. Vi forventer at en regjeringen er interessert i å øke de private investeringene i nyskaping, ikke bare de offentlige, sier Daniel Ras-Vidal, daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) i Abelia.
50 bedrifter på vent
Og behovet er skrikende mener Sveinung Hole i Bergensbaserte Sarsia seed.
– Ved siste opptelling var det minst et 50-talls lovende selskaper på vent for en investering fra et nytt fond – det ser ikke lyst ut for dem nå, sier Hole til Bergens tidende.
Han får støtte fra Karl Christian Agerup.
– Regjeringen har bevisst valgt å satse på flere ideer, i steder for å få de gode ideene som allerede er der ut i markedet. Det er problematisk, sier adm. direktør Karl-Christian Agerup i Oslo tech.
Monica Mæland vektlegger at regjeringen mer enn dobler satsingen på etablerertilskudd, sammenliknet med fjoråret. Hun viser likevel forståelse for situasjonen.
– Det er helt klart et behov for såkornfond, men i denne omgang valgte vi å prioritere annerledes. Regjeringen vil satse på dette, men det må skje stegvis, sier Mæland – og argumenterer for at regjeringen må bruke 2015 til å kvalitetssikre løsningene som allerede finnes.
Regjeringens samarbeidsparti Venstre har vært den ivrigste forkjemperen for et gründerfond. Økt satsing på gründere kan derfor komme med i det endelige statsbudsjettet.
Dette er tiltakene fra regjeringen:
110 millioner kroner – styrke ordninga for etablerartilskudd i Innovasjon Norge
70 millioner kroner – styrke Brukarstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd
20 millioner kroner – styrke forskingsprogrammet Forny2020 i Norges forskningsråd
50 millioner kroner – øke i miljøteknologiordning i Innovasjon Norge
30 millioner kroner – styrke dei teknisk-industrielle instituttene
10 millioner kroner – styrke program for teknologiar som har bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier)
Frykten for automatisering og digitalisering er overdrevet. Den sterke økonomiske veksten kommer trolig først 40-50 år etter den digitale revolusjonen, skriver IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva i denne kommentaren.
IKT-Norge er selvfølgelig mest opptatt av alle fordelene med digitalisering. Men det er nyttig å forstå pessimistene også. Tidsskriftet The Economist argumenterer godt for problemene med digitalisering i en spesialrapport i siste utgave 4. oktober 2014, oppsummert med at “velstand skapes uten arbeidskraft, og arbeidstakerne får ikke lenger del i velstanden.”
Industrielle revolusjoner blir ikke så høyt verdsatt i samtiden som i ettertiden, minner tidsskriftet om. De som hentet inntekten fra de jobbene som ble avskaffet fikk problemer.
Tidsskriftet nøler ikke med å kalle digitaliseringen en revolusjon. Digitaliseringen blir den tredje industrielle revolusjonen. Den første startet på slutten av 1700-tallet med et stort sprang i arbeidsbesparende maksiner. Den andre er knyttet til elektrisitet, telefon og bilen og startet vel hundre år senere.
Hvor blir det av veksten?
Digitaliseringen holder ikke løftet sitt om høyere produktivitet og bedre jobber, skriver tidsskriftet. De siste årenes lave produktivetsvekst kan skyldes måleproblemer, men vi kan heller ikke observere noen økt vekst i økonomien eller i lønninger, snarere tvertimot om vi ser på industrilandene (unntatt, i stor grad Norge).
Paradokset til den amerikanske økonomen Robert Solow vekkes til live igjen. (Han som i 1987 sa: «You can see the computer age everywhere but in the productivity statistics.») At vi ikke har fått en sterkere vekst i produktiviteten i dataalderen (med viktig unntak for perioden 1996-2004, og i Norge begynte denne perioden noe tidligere og årlig vekst var godt over gjennomsnittet) kan ha flere forklaringer:
Første forklaring kan være at den positive effekten er der, men den er ikke sterk nok til å oppveie negative effekter av demografisk endring, ulikhet og høy statsgjeld.
En annen forklaring kan være at effekten er der, men at den først slår inn i totaløkonomien etter noe tid. En driver her er at de økonomiske insentivene til å investere i automatisering og annen arbeidsbesparende teknologi ikke er sterke nok. Dette fordi reallønnsnivået til “low skilled workers” (lavt utdannet arbeidstakere) dels har stått stille, dels er redusert. 900 millioner lavtlønnede fra utviklingsøkonomiene har blitt inkludert i verdensmarkedet og bidrar til et overskudd av arbeidskraft.
The Economist presenterer en statisitikk som kan underbygge forsinket effekt-teorien. Den viser at utslaget på BNP per innbygger var lavt midt inne i de to foregående industrielle revolusjonene. Den sterke økonomiske veksten kom først 40-50 år etter at dampmaskinen ble oppfunnet, og tilsvarende tok veksten seg kraftig opp fra begynnelsen av 30-tallet, 40-50 år etter bilens oppfinnelse.
Medianlønnen presses ned
Mønsteret er at produktivetssprang fjerner jobber, men øker produktiveten og lønna til de som betjener den nye teknologien.
Et eksempel er hvordan drosjesjåførene erstattet hestekuskene. Med bil kunne sjåførene kjøre lenger, raskere og frakte flere kunder enn før. De ble mer produktive. Lønna deres økte, men deler av gevinsten gikk også til kundene og til eierne av drosjefirmaet.
Sammen med hestekuskene forsvant også jobbene knyttet til stell av hester og hestevogner. Men med bilene og behovet for veier oppsto nye jobber. Nye jobber ble også skapt av etterspørselen etter varer og tjenester som følge av det økte lønnsnivået produktivitetsveksten skapte.
The Economist mener det ikke er mulig å spore den gode siden av denne historien i makro. I alle fall ikke ennå. I halvparten av OECD-landene har medianlønna stått stille siden 2000. Arbeidsløsheten er gjennomgående høy. Og der det er en viss sysselsettingsvekst, slik som Tyskland og UK, har medianlønna blitt presset ned mest.
Samtidig ser vi at inntektsnivået til den tiendelen med høyest inntekt øker kraftig i samme periode, slik at gjennomsnittsinntekten øker. En av forklaringene her er nettopp teknologi. Lønna til lavt og middels utdannede arbeidstakere presses nedover, middels utdannet-arbeidstakere opplever også en kraftig reduksjon i antall jobber.
Tar maskinene jobbene?
Og mer krevende sosial omstilling er på vei, i følge tidsskriftet:
For det første vil smartere maskiner erstatte jobber stadig høyere opp i kunnskapsstigen, etter som revisorer, radiologer og forskere av alle slag vil måtte konkurrere med disse maskinene. Teknologien vil sette noen professorer og doktorer i stand til å bli langt mer produktive enn før, mens andre vil bli overflødige.
For det andre ser vi at verdiskapning i den digitale tidsalder hittil skaper få jobber. Internett-teknologien giganter Facebook og Google er også giganter i børsverdi, men har under 50 000 ansatte hver, mens gigantene fra den forrige industrielle revolusjonen hadde mange ganger flere. Eksempelvis hadde General Motors 350 000 ansatte på begynnelsen av 80-tallet.
Det tredje poenget er at disse skiftene nå er tydelige i utviklingsøkonomiene. Når arbeidskraftkostnadene der er på vei opp, og teknologien blir rimeligere blir veksten mindre sysselsettingsintensiv. Å flytte nesten-analfabeter fra Kinas landsbygd til fabrikkene har blitt vanskeligere. Følgelig må også India finne en annen oppskrift for å bekjempe fattigdom enn den kinesiske.
Ubegrunnet pessimisme
Jeg deler ikke pessimismen.
IT har allerede forandret livene til milliarder av mennesker til det bedre. Få kunne tenkt seg å gå tilbake til en verden uten internett, smarttelefoner eller Facebook, selv med et lønnspålegg.
Teknologien har også skapt nye forretningsmodeller og effektive byttetjenester, som Etsy (nettmarked for kunst og håndtverk), Über og Airbnb. Dette har vi bare sett begynnelsen på. I utviklingslandene kan en nå hoppe raskere over i en moderne økonomi. Mange millioner i utviklingslandene tjener allerede godt på å selge IT-tjenester til utlendinger.
Den sterke aldringen av befolkningen i nesten hele Vesten (og Kina) vil skape mange nye jobber knyttet til problemene med høy alder, slik som helse og omsorg, men også jobber knyttet til aldringens gleder, slik som underholdning, turisme, mosjon og alle andre fornøyelser som følger av mer fritid.
I de fleste land vil antallet pensjonister bli fordoblet i løpet av de neste 40-50 år. Om det ikke lykkes å få til høyere produktivitetsvekst i disse tjenestene vil land som Norge få store problemer med å skaffe nok arbeidskraft til alle ledige jobber. I land hvor det står dårligere til med statsfinansene vil problemet være hvordan en skal klare å finansiere alle de ikke-markedsfinansierte jobbene som trengs i omsorgen for de eldre.
Høy verdi i IKT
Økonomisk sett er det grunnleggende positivt at verdiskapningen per ansatt i privat sektor øker. Vi ser allerede nå at de norske IKT-selskapene har høyest verdiskapning per ansatt i Fastlands-Norge. Utfordringen er hvordan denne verdiskapningen skal deles med resten av samfunnet på en måte som er rimelig og som ikke hemmer veksten vi trenger blant annet for å finansiere aldringsutfordringen.
Til sist blir dimensjonering av tilstrekkelig og riktig kompetanse avgjørende. Oppgaven er ikke lenger bare å sørge for at alle lærer mer, men det må målrettes mer slik at det i sum læres det som samfunnet har behov for.
Når teknologien begynner å redusere behovet for lærere, revisorer og jurister kan ikke alle disse bli professorer, noen må begynne å jobbe for de eldre.
Danket ut 30 europeiske konkurrenter i kampen om 200 millioner kroner.
Stavanger har sammen med Manchester og Eindhoven blitt tildelt et femårig EU-prosjekt om “smarte byer og samfunn”. Et prosjekt som går under navnet Triangulum.
Stavanger kommune har valgt ut to byakser – nord-sør (Paradis – Hillevåg) og øst-vest (Forus), som vil være testområder for partnerskapets løsninger.
Vekst i hele regionen
Rammebevilgningen til de tre fyrtårnbyene er på 200 millioner kroner. Prosjektet blir en pilot innen mobilitet, energi og IKT i EUs store forskningsatsing Horizon 2020.
Stavanger kommune vil lede det lokale arbeidet i partnerskap med Greater Stavanger, Lyse Energi, Rogaland fylkeskommune og Universitetet i Stavanger.
– Sammen skal vi de neste fem årene gjennomføre konkrete, smarte løsninger som virker inn på hverdagen til folk i Stavanger og kan spres til andre bysamfunn i verden. Samtidig får vi nå tilgang til et omfattende nett av internasjonal kompetanse på smarte løsninger, sier fungerende ordfører Bjørg Tysdal Moe i Stavanger kommune.
Ved siden av Lyse stiller Universitetet i Stavanger blant annet med sterke fagmiljøer innen nettsky-teknologi og «big data».
Stavanger-ordfører Bjørg Tysdal Moe.
Danket ut 30 andre
Totalt deltok 30 andre europeiske samarbeidsprosjekter i EU-kampen.
Partnerne i Stavanger skal samarbeide med tilsvarende grupperinger i Eindhoven og Manchester. I tillegg til de tre utpekte fyrtårnbyene, skal Leipzig, Praha og Sabadell være med som såkalte følgebyer, der ulike løsninger skal overføres og prøves ut videre.
Partnerskapet Greater Stavanger har ledet gruppen som i mai leverte søknaden til prosjektet.
– Smart teknologi blir et av framtidens store vekstområder. Den som vil være med og utvikle framtidens bærekraftige løsninger for urbane samfunn, bør nå se til Stavanger-regionen, vektlegger partnerskapet.
Partnerskapet retter en takk til Stavangerregionens Europakontor som overbeviste dem om å gå inn i prosjektet, og til Norges Forskningsråd som tildelte forprosjektmidler.
– Stavanger har fremstått som en meget attraktiv søkerby, ikke minst takket være solid lokal forankring samt tydelig involvering av et offensivt næringsliv. Forskningsrådet gratulerer, og håper Triangulum vil fungere som en katalysator for økt deltakelse i Horisont 2020, både fra det offentlige og næringslivet, sier nasjonalt kontaktpunkt for Horisont 2020 energi, Tor Ivar Eikaas i Norges Forskningsråd.
Fakta:
Framdriftsplan
Mai 2014: Stavanger, Manchester og Eindhoven søker om å få bli fyrtårnbyer i første utlysningsrunde i EU-satsingen Smart Cities and Communities (SCC1).
Oktober 2014: Søknaden har kommet gjennom evalueringen og EU-kommisjonen inviterer partene til forhandlinger om formell avtale.
Januar 2015: Formell inngåelse av avtale.
Oppstart og implementering av lokale prosjekter.
2015-2017: Gjennomføring i fyrtårnbyene.
2017-2019: Overføring (replikering) i følgebyene.
De lokale partnernes bidrag:
Stavanger kommune skal videreutvikle systemer for energioppfølging og bidra til at bygg for offentlige formål blir enda smartere.
Lyse Energi skal vise hvordan fiber kan utnyttes til energieffektivisering, hjemmeautomasjon og banebrytende løsninger for videokommunikasjon.
Rogaland fylkeskommune skal gjennomføre prøveprosjekt med batteridrevne elbusser.
Greater Stavanger skal sikre at utbyggere, planleggere og kommuner i Stavangerregionen får tilgang på kompetanse fra Triangulum.
Universitetet i Stavanger, ved CIPSI- og CENSE-sentrene, skal utvikle en nettsky-løsning for å samle data og utvikle kunnskap i prosjektet og bidra med kunnskap om energieffektivisering.
Venstre presser regjeringen med ytterligere gründertiltak.
I forbindelse med årets budsjett plikter regjeringspartiene Høyre og Venstre å vurdere innføring av et fond der private investeringer matches av staten. Altså blir 10 kroner skutt inn av private investorer, matchet av 10 kroner fra staten.
Nå går Venstre enda lenger og lanserer også et nytt skattefradrag, der investoren får 20 prosent av investeringen i gründerselskap tilbake på skatten.
Det nye skattefradraget vil, hvis Venstre vinner gjennom, komme med to krav:
– Investeringen må beholdes i minst tre år.
– Investoren(e) kan ikke være tilknyttet selskapet.
3in skrev fredag om hvordan Abelia og Innovasjon Norge ber om tilsammen 650 millioner kroner i et pre-såkornfond og økt etableringsstøtte. Venstre samstemmer med Abelia om at presåkornfondet bør være på en halv milliard kroner.
1. Bedre tilgang på kapital – gjennom presåkorn-ordning og skattelette (se ovenfor)
2. Lag mikro-AS – I EU har selskap med under 5,6 millioner kroner i omsetning mulighet til å føre regnskap etter forenklete regler, svært få noteopplysninger og fritak fra årsberetning. Norge må som EU snarest senke tersklene for å omgjøre personlige selskap til AS.
3. Bedre sosiale rettigheter – “Over fleire år har Venstre pressa på for å betre vilkåra for sjølvstendige næringsdrivande. Dei betalar meir i skatt enn lønsmottakarar med same løn, skapar verdiar, dreg inn meirverdiavgift, tek all risiko og er sjølve ansvarlege for sjukeordningar, forsikring, pensjon og eige økonomisk tryggleiksnett i nedgangstider,” skriver Breivik.
Innovasjon er i ferd med å bli den soleklart viktigste kilden til ny vekst. Men 75 prosent av nylanseringene flopper, ifølge denne interessante infografikken. Stemmer det med dine erfaringer?
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
