Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Nå kommer Dragonbox-oppfølgeren

Husker du spillet som ville lære norske barn algebra på en enkel måte? Her er oppfølgeren og åtte andre spill som du vil stifte bekjentskap med i tiden som kommer. 

Lenge dreide norsk spillindustri seg hovedsakelig om Funcom. De siste årene har imidlertid en underskog av spillskapere sprunget frem.

Ett av de mest kjente er algebra-spillet Dragonbox, utviklet av mattelæreren Jean-Baptist Huynh og tidligere Opera-direktør Rolv Assev. Nå jobber de to hardt med oppfølgeren til spillet, Dragonbox Numbers.

Spillet er ett av ni spill som nå mottar økonomisk støtte fra Norsk filminstitutt i denne runden. Totalt søkte 37 prosjekter om tilskudd.

– Kvaliteten på spillene i søknadsbunken var også denne runden veldig høy, og det er god spredning innenfor både ulike genre, plattformer og målgrupper, sier Kaja Hench Dyrlie, produksjonsrådgiver for spill i Norsk filminstitutt.

Følgende ni spill har mottatt tilskudd til utvikling:

DragonBox Numbers
Produsent: WeWantToKnow AS
Tilskudd: 1.500.000 kroner

Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama
Produsent: Ravn Studio AS
Tilskudd: 1.500.000 kroner

World to the West 
Produsent: Rain AS
Tilskudd: 1.500.000 kroner

Draugen 
Produsent: Red Thread Games AS
Tilskudd: 1.000.000 kroner

Redux Ark
Produsent: Hyper Games AS
Tilskudd: 700.000 kroner

Norse Noir: Loke i eksil – kapittel 1
Produsent: KreativeSpill AS
Tilskudd: 400.000 kroner

Through the Woods 
Produsent: Antagonist AS
Tilskudd: 300.000 kroner

The Stargazer Experience
Produsent: Dwarf Cavern AS
Tilskudd: 300.000 kroner

Corroded
Produsent: Encircle Games AS
Tilskudd: 200.000 kroner

Playfish-gründer utvikler læringsspill for barn

Playfish-gründer Kim Daniel Arthur (32) har fått flere hundre tusen mennesker til å passe på og stelle imaginære dyr på verdensveven. Nå ønsker han å bruke erfaringene sine til å utvikle noe nyttig. 

Arthur har fagbrev i servicelektronikk, og har alltid vært opptatt av dataspill. Allerede da han var 6 år begynte han å lage spill sammen med søsteren sin.

Talentet, en dose store drømmer og gode kollegaer gjorde at Arthur etablerte selskapet Playfish i Tromsø i 2007. I løpet av få år oppnådde Playfish enorm suksess: Spill som for eksempel “Pet Society” vokste raskt, og fikk flere millioner brukere allerede første året.

I 2009 ble Playfish kjøpt opp av selskapet Electronic Arts (EA), som blant annet har laget FIFA Football og The Sims, for 2,3 milliarder kroner. Norgessjef Arthur satt da på aksjer til en verdi av 56 millioner kroner.

– Playfish hadde en enorm vekst, raskt. Det var champagne på kontoret og vi feiret da selskapet ble solgt i 2009, sa Arthur under Changemakers2014-konferansen forrige uke.

– Målet med livet er ikke å bli ”slukt inn i skjermen”. Spill kan brukes til andre ting også. Vi bruker det til å stimulere mer sosial interaksjon mellom mennesker.

I dag jobber Arthur for firmaet Superplus, som jobber med å utvikle mobile applikasjoner som skal hjelpe barn med spesielle behov.

Lurer du på hvorfor Kim Daniel valgte å utvikle Superplus? Svaret på dét og mye annet får du i dette eksklusive intervjuet med gründeren. 

– Norge usynlig på Europas største oppstartskonferanse

Kun 12 norske oppstartselskaper og noen få investorer deltok. 

Sist uke samlet hele det europeiske oppstartsmiljøet seg på Websummit i Dublin. Konferansen viser selv frem hundrevis av de viktigste oppstartselskapene, investorene, journalistene og teknologiselskapene på sine nettsider.

Fra Norge er det imidlertid svært langt mellom både selskaper og investorer.

Fanboosters Geir Sand Nilsen har telt opp og kommet til 12 av 2086 oppstartselskaper. Til sammenligning stiller Sverige med 40 selskaper, Danmark med 33 og Finland med 42.

Hvor er gutta med penga?

Men blant investorene står det enda dårligere til. Kun en norsk investor er påmeldt.

– Jeg fatter ikke hvorfor Norge har kun en eneste registrert investor. Hva i huleste er det de driver med om de ikke gidder stikke hit, spør Sand Nilsen i sin bloggpost.

Noen dager senere korrigerer han antallet til fire, men da er to utflyttede nordmenn – uten interesse for å investere i Norge – tatt med i oversikten.

Oslotechs Karl Christian Agerup har bakgrunn fra det norske investormiljøet.

– Norske investorer burde vært på slike arrangementer for å lære og vite hva man skal se etter på den hjemlige investeringsbanen. Det at det er så få der er egentlig bare et testamente på at det er svært få som investerer i dette området i Norge nå, svarer Agerup i kommentarfeltet.

Han peker samtidig på at det er sjelden at investorer investerer utenfor sin egen andedam.

– Det er lite penger og få investorer som investerer i Norge som investerer i Startups. Det betyr at det kan være riktig og viktig for norske selskaper å dra til Storbritannia eller andre land, sier Agerup.

Fanbooster – en av to med “stort vekstpotensial”

Deltagelsen er trolig et mål på kvaliteten på de norske selskapene, ettersom deltagerne velges ut av arrangøren. Og kun to av de 12 norske selskapene er plukket ut som selskaper med stort vekstpotensial:

  1. Benchit – en sanntids forretningsanalysestøttesystem som hjelper markedsførere å vurdere sin digitale innsats.
  2. Fanbooster – et verktøy som skal gjøre det enklere å få mye ut av markedsføring i sosiale medier.

Se listen med de 10 andre selskapene på Sand Nilsens blogg.

Deriblant de unge norske gutta i Cosytech som ble kåret til konferansens hardest arbeidende i kamp med 1500 oppstartselskaper. De tre gründerne startet bedriften for kun tre måneder siden, mener likevel klar for konferansen.

Forretningsideen er å la bedrifter samhandle med kundenes mobiltelefoner via NFC.

(Kilde: Geir Sand Nilsens blogg)

Velger ulike broer over “dødens dal”

Norge trenger å bygge bro over “dødens dal”, samstemte politikerne under Changemaker-konferansen tirsdag. Men hvilken bro som bør bygges er de rykende uenige om. 

Tirsdag åpnet Oslo Rådhus dørene for å ta imot over 350 mennesker i anledningen Changemaker-konferansen 2014. Målet med konferansen var å se nærmere på rammevilkårene for norske endringsagenter og innovatører.

Til den avsluttende politiske debatten kom Venstre-nestleder Terje Breivik direkte fra første dag med budsjettforhandlinger på Stortinget.

– Det er en ting som er viktigere og det er å møte dere som skaper verdiene som vi etter beste evne forsøker å fordele på vegne av fellesskapet i 2015. Så takk til dere for det, startet Breivik – og fikk umiddelbart positiv respons fra salen.

AP-støtte til Venstre

Han fortalte så om Venstres forslag om å skaffe til veie kapital for å bringe gründere over “dødens dal”, altså perioden frem til selskapene begynner å tjene penger, gjennom både skatteincentiver og et gründerfond som utløser midler når private investorer går inn i oppstartselskaper.

Breivik fikk støtte fra Arbeiderpartiet Gunvor Eldegard, som fortalte at partiet nå foreslår 1,1 milliarder kroner ekstra til næringslivet. Deriblant et nytt fond bygd på samme modell som Venstres forslag.

– Vi samarbeider gjerne med Venstre om god politikk for gründerskap, sier Eldegard.

– Arbeiderpartiet viser seg langt mer sjarmerende i opposisjon. Alt det vi tar med inn til forhandlingsbordet med regjeringen har vi stort sett foreslått også i de åtte årene med rødgrønt styre, repliserte Breivik.

– Formueskatt viktigere

Noe gjennomslag hos regjeringskollega Høyre fikk han ikke.

– Vi kan være enige om at vi trenger den typen kapital, sier Høyres Frank Bakke Jensen.

– Så er det en ideologisk diskusjon om hvor denne kapitalen skal komme fra. Vi mener at det å fjerne formueskatten faktisk gir kompetent kapital der ute. Vi henter i nn 12-13 milliarder kroner i formueskatt, som går tilbake til folk som har skapt verdier, sier Bakke Jensen.

Han fikk støtte av Jørund Rytman fra Fremskrittspartiet, som også var opptatt at vi må få inn kapital på andre måter.

– Det skrives mye om rike mennesker som rømmer Norge på grunn av formueskatten. Det skulle vært motsatt, sier Rytman.

Han trakk frem at Norge i dag gjør lite for å gjøre utenlandske investorer interessert i Norge.

– Vi må markedsføre oss som et investorvennlig land, der det er trygt og forhåpentligvis nå forutsigbart. Mange andre land i Europa reklamerer med “invest in” når en lander på flyplassene for eksempel i Latvia, Estland, Frankrike eller Storbritannia, sier Rytman.

Må stimulere private

Venstres Terje Breivik pekte på at det ikke var noe motsetningsforhold mellom å lokke utenlandske investorer og å stimulere til mer privat kapital til selskaper som befinner seg i tidlig fase.

Han beskriver regjeringens budsjettforslag som “kjemisk fritt” for løsninger på nettopp dette.

– Det vi er dårlige på i dag er å stimulere privat kapital inn i høyrisikofasen, kall det gjerne dødens dal. Vi klarer ikke å komme i nærheten av nivået til Israel uten å stimulere private investorer. Vi er knakende gode på forskning og teknologiutvikling, men skammelig dårlig på kommersialisering. Her ligger det et stort uforløst potensial, sier Breivik.

Her kan du se bildene fra Changemakers2014-konferansen:

 

Ny bølge sosiale investeringer

Tidligere på kvelden hadde professor Rotem Shneor fra Høgskolen i Ager fortalt om hva Norge kan lære av hvordan Israel har utviklet og stimulert sitt entreprenør-miljø.

Tonen ble imidlertid satt med næringslivsveteran og tidligere FN-direktør Christian Thommessen fortalte hvordan sosiale investeringer og prosjekter, såkalt “impact investing” kan endre hverdagen og skape store fremskritt for milliarder av mennesker på jordkloden.

Mens ordfører Fabian Stang ønsket velkommen, og fortalte om rådhusets historie og hvordan det ble bygget med “både hjerte og hender”. Blant foredragsholderne var også Playfish-gründer Kim Daniel Arthur og Olav Thon som fortalte om sitt sosiale engasjement.

3in.no kommer tilbake med mer fra

Seminaret ble avrundt med utdeling av priser for Norges mest innovative virksomheter 2014. Kåringen ble utført av 3in i samarbeid med Innovation Forum Norway og utrednings- og faktabyrået Ny Analyse.

UENIGE OM BRO: Fremskrittspartiets Jørund Rytman, Venstres Terje Breivik, Høyres Frank Bakke Jensen og Arbeiderpartiets Gunvor Eldgeard. Helt til høyre står gründer Andre Eidskrem. (FOTO: CAMILLA HELLUM)

Slik kan gründere tilpasse seg formueskatten

Kay Seljeseth fryktet lenge at han måtte flytte utenlands for å realisere sitt site gründerprosjekt. Bedre forståelse for skattereglene gjør at han nå lever greit med skatten. Her er hans oppskrift!  

De saftigste beskrivelsene av hvor «farlig» formueskatten er nærmer seg «Ebola»-nivå, og kan lett villede en gründer med mange baller i luften samtidig.

At den også er vanskelig å forutsi skaper en betydelig usikkerhetsfaktor og bidrar helt sikkert til at prosjekter droppes eller at gründere flytter virksomheten ut av landet umiddelbart når «ting begynner å skje».

Min personlige opplevelse er at med god innsikt så tror jeg de fleste gründere kan unngå de mest ekstreme utslagene og håndtere skatten slik at den ikke blir et personlig økonomisk problem.

  1. Delta gjerne i diskusjonen på våre Linkedin-sider!

Undertegnede har de siste to og halvt årene jobbet med å utvikle en ny type kassedisk for dagligvarebutikker og supermarkeder, som heter HybridCheckout (www.hybridcheckout.com). Fordelene med HybridCheckout er kort sagt at den er dobbelt så rask som en vanlig disk og den gir mulighet for en svært enkel selv-utsjekk av handlekurven. Etter den første idefasen og patenterbarhets-vurderingen, ble det klart at HybridCheckout ville ha en god sjanse i møtet med et stort marked og inntektsmulighetene kunne estimeres til flere hundre millioner kroner årlig eller endog mer.

Min forståelse av formuesskatten var på dette tidspunktet at enhver verdifastsettelse på selskapet kunne bli brukt som grunnlag for skatten. Dette ble også bekreftet av revisor. Jeg antok da at hvis jeg tok inn en investor som «spyttet inn» for eksempel fem millioner kroner mot en post på 20 prosent av selskapet (verdi på selskapet på 25 millioner), så ville 1,1% formuesskatt utløse en formuesskatt for meg på omtrent 220.000 kroner. Denne verdien ville kunne øke på grunn av tidlige lisenssalg og omsetning av aksjer til enda høyere verdifastsettelse, og dermed medføre en formuesskatt på flere hundre tusen kroner eller endog millionbeløp.

Klar til å flytte utenlands

For å redusere risikoen for denne situasjonen startet jeg derfor selskapet som eier rettighetene til HybridCheckout i England og forberedte familen på at det kunne bli nødvendig å flytte på kort varsel.

Underveis i prosjektet så har jeg lært at formuesskatten blant annet skiller mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper og en rekke andre små grep.

For børsnoterte selskaper er det slik jeg antok eierandelens aksje-/omsetningsverdi som er grunnlaget for formuesskatten, mens det for ikke-børsnoterte selskaper er en vurdering av selskapets eiendeler og driftsmidler/kapital som utgjør grunnlaget for formuesskatten.

Dette innebærer radikale forskjeller, fordi man da har en rekke muligheter til å tilpasse seg. Primært må man ta hensyn til to forhold:

  1.  Når vurderes formuesverdien? For nye selskaper er verdien aksjenes pålydende med tillegg av overkurs, for selskaper med endring i aksjekapitalen så settes verdien i praksis den 31. desember i skatteåret, mens den for andre selskaper beregnes per 1. januar i skatteåret. Skatteloven § 4-13 omhandler temaet.
  2. Vurderingen av formuesverdien. En bør for å redusere skatten søke å holde formuesverdien lav på det tidspunktet verdien vurderes. Formuesverdien Skatteloven § 4-12 omhandler temaet.

Gradvis kapitalinnskyting

Noen enkle kjøreregler blir dermed klare. Man bør unngå å kapitalisere selskapet med unødvendig høy kapital ved nystiftelsen og heller forsøke å kapitalisere selskapet mer etter behov underveis. En investor bør kunne bidra med å gjøre en gradvis innskyting av kapital slik at «penger på bok» unngås når formuesverdien fastsettes.

Dette øker risikoen noe for grunderen, mens investoren trolig synes det er en god løsning. Som et alternativ til at investorer eller eiere skyter inn kapital i form av emisjoner, kan en videre vurdere å gjøre et innlån fra nevnte i form av et konvertibelt lån knyttet til en egnet låne- og aksjonæravtale. Dermed kan selskapet låne penger til driften (dette utgjør gjeld) og dermed opprettholde en mindre formuesverdi. Når selskapet kommer til en senere fase konverteres lån fra investoren til aksjer.

Outsourcing kan hjelpe

Når selskapet har hentet inn kapital i en eller annen form, så blir det en løpende oppgave å sikre at man ikke bygger opp for store verdier, som kan gi et uønsket skattegrunnlag. Dette er kanskje på tvers av hva man ønsker for å holde produksjonskostnadene nede eller sikre en god drift i selskapet, men kan likevel være nødvendig i fasen før selskapet begynner å generere betydelige inntekter.

For HybridCheckout selskapet kan man tenke seg å sørge for en mest mulig sikker produksjon og de høyeste inntektene ved å produsere disker selv. Dette er imidlertid ikke så lett forenlig med skatten, hvor anskaffelse av bygninger, maskiner og andre driftsmidler gir en formuesmessig verdi, som man vanskelig kan holde nede. Vi har blant annet av denne grunnen vurdert at en outsourcing av produksjonen er det beste alternativet, rett og slett fordi produksjonen da «bare» gir løpende utgifter og ingen oppbygging av verdier.

At skatten på denne måten bidrar til at produksjon gjerne flyttes ut av Norge er etter min oppfatning en av de mer uheldige virkingene den har.

Det er trolig at de fleste grundere med de nevnte tiltakene nærmest fullstendig kan unngå formuesskatten så langt i oppstartfasen.

5 alternativer når inntektene kommer

Neste fase i oppstarten kommer når betydelige inntekter begynner å gi utslag på balansen i regnskapet i form av økte verdier. Nå blir det mer utfordrende for grunderne som fortsatt ikke kan ta ut lønn eller utbytte for å betale skatten. Verdioppbygningen er uansett hvor velkommen den er, en utfordring for eierne som kanskje må selge ut andeler i selskapet for å betale skatten. Gründere bør tidlig planlegge for dette på flere måter, hvor noen aktuelle er:

a) Sikre tilgang til noe utbytte/lønn gjennom aksjonæravtalen når en slik situasjon evt. oppstår
b) Unngå for stor utvanning for å sikre kontroll eller sikre seg mot investorer som ikke tar hensyn til problematikken
c) Ha mulighet til å flytte eierandel til selskaper hvor verdien balanseres av annen gjeld
d) Flytte noen år til et land Norge har skatteavtale med for å unngå skatten helt
e) Bruke «kreative» avtaler hvor grunderen oppnår større andeler etter oppnådde inntekter/resultater

Vårt valg for Hybrid Checkout

For HybridCheckout har vi valgt primært å outsource leveringskapasiteten/produksjonen og ta lisensinntekter til land hvor selskapsskatten er lavere på IPR (patent) relaterte inntekter. Eksempler her er England med Patent Box (10 prosent selskapsskatt) eller tilsvarende BeNeLux (ned mot 6% selskapsskatt).

Som gründer og eier vil vi da trolig greit kunne tåle formuesskatten ved å ta ut utbytter, fordi vi allerede har spart minst 17 prosent av skatten gjennom å unngå den norske selskapsskatten på 27 prosent.

Andre tiltak bærer preg av mer vanlig skatteplanlegging, som kan tilrettelegges på mange måter og er godt beskrevet i mange andre kilder. Merk at skatteetaten kan gjøre det som kalles gjennomskjæring dersom disposisjonene en gjør kan sies å være primært skattemotivert.

Mitt beste råd til grundere er å sette seg godt inn i regelverket, da det kan være like viktig for grundernes suksess som å sikre patenter, lage gode produkter og skaffe kunder.

Trusselen om den «dødelige» formuesskatten er nok uansett ikke så umiddelbar som man kan få inntrykk av ved å lese tabloid informasjon og store overskrifter.

  1. Delta gjerne i diskusjonen på våre Linkedin-sider!

Hvordan publisere på sosiale medier?

Sosiale medier: De er mange og blir stadig fler. Det samme gjelder innhold som publiseres i disse kanalene. 

Hvordan lykkes man med å skape innhold som både fremmer bedriften, og gir merverdi for leseren?

sosiale_medier

Her er 5 tips som ble presentert av foredragsholdere under konferansen ”Digitalizations of Marketing” i regi av Teknisk Ukeblad.

1. Still spørsmål

Ifølge Magnus Haflidason, director of marketing & operations for Domino’s pizza i Norge og Island, mener at selv de enkleste spørsmål kan føre til stor publikumsaktivitet.

– Banale spørsmål som ”liker du ost?” har vist seg å skape stor aktivitet blant følgerne av Domino’s amerikanske Facebook-gruppe, sa Haflidason under “Digitalization of Marketing”-konferansen.
– Personlig er jeg overrasket over responsen på akkurat dét spørsmålet, men det viser at publikum liker å være i dialog med oss.

2. Organisk vekst = best

Folk ønsker ikke å overøses med reklame fra sider de følger på Facebook; det reklameres nok som det er på TV, radio, samt gjennom aviser, sosiale medier og magasiner.

Følgere setter gjerne pris på informasjon og tips som ikke er reklame, og gir merverdi. – Dersom man klarer å bygge opp en merkevare gjennom organisk vekst er det mer sannsynlig at kunder og følgere forblir trofaste. Vi har ikke brukt en eneste krone på Facebook-ads, sa Haflidason.

Svein Erik Hole, redaktør i Teknisk Ukeblad, er enig. – Jo mer det ligner på reklame, dess mindre spredning og færre klikk, sa han.

3. Skap delevennlig innhold

– På nett må du gjøre deg fortjent til oppmerksomheter. Lesere er konkurrenter samtidig som de kan være partnere og distributører om de deler videre, sa Hole.

Han påpeker at formatet et viktig. – Vår erfaring er at korte saker med grafikk blir mye delt. Long-form saker blir dobbelt så mye delt som korte artikler.

Han viser også til gode eksempler fra amerikanske medier. – Business Insider har en menybar som gjør det enkelt for leseren å dele på diverse sosiale medier. Gjør det enkelt for folk å dele!

sosiale_medier_2,jpg

4. Legg mange og ulike strategier for sosiale medier

Det er lurt å legge en strategi for hvordan man deler innhold i kanaler som Twitter, Facebook, LinkedIn og Google+.

– LinkedIn er en undervurdert kanal! Hele 93 prosent av arbeidsgivere bruker LinkedIn i forbindelse med rekruttering, så det er et godt møtested for den profesjonelle delen av brukerne. Twitter kan brukes til spredning av lenker og debatt, mens Facebook kan fungere mer som en ”breakning news”-kanal, mener Hole.

Han sier det også er viktig å tilpasse publiseringen etter brukeren. – Vi har funnet ut når flesteparten av våre følgere er aktive på sosiale medier, og tilpasser publiseringen etter det.

5. Skap positive følelser hos leseren

”Strenge” bilder av næringslivstopper og –ledere er ikke særlig appellerende, mener Hole. Han oppfordrer heller til å bruke bilder som gir positive assosiasjoner hos mottakeren.

– Det kan være lurt å tenke gjennom stoffet man publiserer tar energi, eller gir energi. Skaper man sistnevnte er det mer sannsynlig at leseren kommer tilbake.

– Jeg vil gjøre noe nyttig med pengene mine

Denne uken ble Changemakers2014-konferansen, et arrangement med fokus på bæreraftige investeringer, avholdt i Oslo Rådhus.

Gründer og forretningsmann Olav Thon var en av de som gjestet konferansen for å dele sine tanker rundt Olav Thon-stiftelsen, som ble etablert i fjor.

I 2013 etablerte du Olav Thon-stiftelsen. Hva var bakgrunnen for det?

– Jeg hadde lyst til å gjøre noe nyttig med noen av de pengene jeg har fått sammen. Om det har med alder eller fornuft å gjøre vet jeg ikke, men det er viktig å prøve å finne ut av hva man har lyst til å støtte i tide, sa Thon.

Hvilke saker er det du brenner for å bevilge penger til?

– Det er mye imponerende som skjer innen forskning på medisin og fysikk, så det ønsker jeg å støtte.

– Stiftelsen skal i tillegg til å støtte forskning bevilge midler til prosjekter innenfor Olav Thon-gruppen. Det er en del av formålet med fondet.

Skal dele ut priser neste år

Stiftelsen deler ut om lag 50 millioner kroner i året. Fra og med mars 2015 skal det også deles ut mellom 10 og 15 priser på mellom 500 000 og 5 millioner kroner til folk som har utmerket seg spesielt. – Det er ikke noe nobelpris, akkurat, men vi ønsker å gjøre det likevel, sa Thon.

Nå har du nevnt hvilke områder du er opptatt av at sitftelsen skal støtte, men kan du nevne noen konkrete prosjekter pengene har gått til så langt?

– Vi er bare så vidt kommet i gang, men foreløpig har vi støttet noen unge mennesker som utvikler noen instrumenter som skal gjøre det lettere for barn å få taket på hva matematikk egentlig er. I tillegg har vi gitt støtte til diverse sosiale formål.

Hva er ditt syn på impact investement, eller bærekraftige investeringer?

– Vel, jeg er jo veldig opptatt av dette med energi som ikke forurenser verden, og det er jo blant annet forskning med på å utvikle. Også er jeg veldig opptatt av at folk skal komme seg ut i naturen og bli frisk og spreke, sånn som jeg har vært!

Kom sammen med samboeren

Thon kom i kjent stil ikledd rød topplue på hodet, og samboer Sissel Berdal Haga ved sin side.

Berdal Haga jobber også innenfor Thon-gruppen, og er med på å bevilge penger til bedrifter og organisasjoner som søker penger fra Olav Thon-fondet.

– De første månedene tror jeg vi fikk inn omkring 400 søknader. Jeg må gjennom alt, og det er et bredt spekter av søkere. Man har alt fra speidere som vil bygge lavvo, til idrettslag og kommuner som ønsker å bygge idrettsarenaer.

Er det noe spesielt du brenner for å bevilge penger til?

– Nei, jeg brenner for hele samfunnet!

Kan vi bygge et norsk Silicon Valley?

Tirsdag mottok Lyses Eirik Gundegjerde prisen for årets mest innovative offentlige virksomhet. Her forteller han hvordan Lyse sikter mot å bygge et nytt Silicon Valley rundt Smarthus-konseptet i Stavanger-området.

I november 2014 starter utrullingen av smarte strømmålere i de tusen hjem. Lyse Elnett er et av de første nettselskap i Norge som gjør dette i storskala, og utrullingen skal være ferdig innen 2019.

Sammen med måleren vil det også installeres en smart liten datamaskin som gjør at du som boligeier kan enkelt automatisere huset ditt og installere løsninger for energisparing, bedre komfort eller løsninger for eldre å kunne bo lengre hjemme.

Det er nesten bare fantasien som begrenser hva denne boksen kan benyttes til, og den lar deg bygge et hjem du har full kontroll over.

Smartly – et helt nytt økosystem

Stavangerregionen er den første regionen i Europa som nå bygger en slik digital infrastruktur til alle innbyggere. Dette gir også mulighet for næringsutvikling i regionen. Allerede jobber regionale og globale selskaper som NorDan, Electrocompaniet, Westcontrol og Systemair (Villavent) med å tilpasse seg dette nye økosystemet som vi har kalt Smartly. Her er det åpning for flere ideer og aktører som ser muligheter gjennom å realisere et industrisamarbeid som kan lykkes også utenfor Norge.

Regionen har også i 2014 fått tilkjent en Arena klyngefinansiering fra Innovasjon Norge innenfor velferdsteknologi. Dette er et samarbeid som skal gå over flere år, og hensikten er å utvikle regional industri innen velferdsteknologi. Målet er at alle som trenger det, gjennom bruk av velferdsteknologi, skal ha en mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig. Og nå i oktober fikk Stavanger sammen med Manchester og Eindhoven status som fyrtårnby i EUs gigantiske forskningsprosjekt Horisont2020. Det hele handler om bærekraft og smarte byer.

Tiden vi nå går inn i gir en fantastisk mulighet for å etablere ny industri i vår region, hvor kombinasjon av teknologi, IT, elektronikk og annen industri kan møte nye markeder.

Det er viktig at akademia, forskning, næringsliv, gründere og virkemiddelapparat ser mulighetene. Lyse ønsker å gå foran! Kan vi realisere Norges svar på Silicon Valley i Stavanger?

Dette er Norges mest innovative virksomheter 2014

3in.nos lesere har talt: Lyse, Finn, Evry og NTNU er Norges mest innovative virksomheter 2014.

Innovation Forum Norway har i samarbeid med innovasjonsnettstedet 3in.no og utrednings- og faktabyrået Ny Analyse gjennomført kåringen av Norges mest innovative virksomheter 2014.

  1. Evry og Finn vant klassen for Norges mest innovative bedrifter i 2014.
  2. Mens Lyse og NTNU stakk av med prisene for offentlige virksomheter.

Styreleder Anders H. Lier i Innovation Forum Norway mener de fire vinnerne tegner et godt bilde av norsk innovasjonsevne.

– Dette er folkets favoritter, og utvilsomt verdige vinnere. Finn.no er et norsk foregangseksempel på hvordan sette kundedrevet innovasjon i førersete, mens Lyse viser vei for hvordan en offentlig eid bransjeleder kan gå frem for å endre sin egen bransje, sier Lier – som eksempler på hvordan vinnerne utmerker seg.

De raske spiser de trege

Lyses konserndirektør Toril Nag er strålende fornøyd med utmerkelsen.

– Dette er en stor annerkjennelse til alle de flinke og engasjerte hodene i Lyse. Jeg kan love at vi ikke vil ligge på latsiden framover heller. Det er ikke lenger sant at de store spiser de små. Det er de raske som spiser de trege, sier Nag – og lover at selskapet ikke vil ligge på latsiden i fremtiden heller.

Evrys innovasjonssjef Louise Helliksen er godt fornøyd med prisen.

– Dette er en flott annerkjennelse av arbeidet vi har gjort. Evry har en enorm innovasjonskraft gjennom vår store bredde av tjenester og løsninger. Våre kunder har mange av de samme utfordringene innen mobilitet og digitalisering, der vi skiller oss ut gjennom den beste kompetansen og totalløsningene, sier Helliksen.

Eirik Gundegjerde, Lyses konserndirektør for forretningsutvikling, mottok prisen som mest offentlige virksomhet. Lyse delte prisen med NTNU.
Eirik Gundegjerde, Lyses konserndirektør for forretningsutvikling, mottok prisen som mest offentlige virksomhet. Prisen ble delt ut av generalsekretør Truls Berg i Innovation Forum Norway. Lyse delte prisen med NTNU.

Til inspirasjon

Daglig leder og sjeføkonom Terje Strøm i utrednings- og faktabyrået Ny Analyse har hatt ansvaret for at avstemmingen har gått riktig for seg.

– Det har vært kjempespennende å følge avstemningen fra uke til uke, og vi har fått fire verdige vinnere, sier Strøm.

Han mener det er svært viktig å sette pris på innovative aktører slik Innovation Forum Norway gjør med denne kåringen.

– For å utvikle gode ideer som sikrer høy produktivitet i samfunnet og varige arbeidsplasser må politikerne legge til rette for nyskaping. Våre fire kunnskapsmiljøer, Finn, Evry, NTNU og Lyse, kan inspirere mange nye entreprenører i årene som kommer, sier Strøm.

Innovation Forum Norway mener de fire vinnerne på hver sin måte kan vise til ypperlige prestasjoner de siste årene:

  1. Finn.no er kanskje det fremste eksempelet på innovasjon i Norge. Selskapet gikk ut og kannibaliserte Schibsteds rubrikkvirksomhet, og er blitt et globalt ledende eksempel på området. Få virksomheter i Norge har innarbeidet innovasjon i organisasjonen på en like profesjonell måte som Finn.no.
  2. Lyse er langt fremme på innovasjon i kraftbransjen, og leder an i bransjeglidningen inn mot smarthus-segmentet der bredbånd, strøm, sikkerhet og velferdstjenester smelter sammen.
  3. Evry har den siste tiden tatt solide grep for å bli ledende på å tilby avansert teknologi og tjenester til sine kunder.
  4. NTNU representerer Norges fremste innovasjonskraft i akademia og har i en årrekke vært arnested for en rekke oppstartselskaper og Norges kanskje fremste oppstartsmiljø.

Totalt deltok over 30 private og 20 offentlige virksomheter i avstemmingen. Disse var nominert i en åpen nominasjonsprosess.

 

Topp 10 privat sektor:

1 EVRY
2 FINN
3 Nofas
4 Norwegian
5 BEKK
6 Induct Software
7 Opera Software
8 Visma Consulting
9 DNB
10 Telenor

 

Topp 10 offentlig sektor

1 NTNU
2 Lyse energi
3 DIFI
4 Norsk Tipping
5 Innovasjon Norge
6 Statkraft
7 Simula Research Laboratory
8 Norges miljø- og biovit. universitet (NMBU)
9 Helse Sør Øst
10 NSB

 

Næringsliv og dugnadsånd hånd i hånd?

Hvordan koble sosialt ansvar med rendyrket kapitalisme? Næringslivsveteranene Christian Thommessen og Olav Thon gir deg hver sin historie under kveldens Changemaker-konferanse.

Stadig flere er opptatt av at investeringene også skal skape verdier for samfunnet som helhet. De siste årene har sosialt entreprenørskap – der gründere oppretter bedrifter for å ta i bruk hittil uutnyttede ressurser – kommet stadig mer i vinden.

Eksempler er Unicus som ansetter autister, Epleslang som bruker ledig arbeidskraft til å plukke frukt i folks hager og Lyk-Z som gjør ungdom som faller utenfor samfunnet i stand til å ta egne valg og komme i gang med sine liv på nytt.

Nå kan en en ny bølge være i ferd med å rulle innover Norge. “Impact investing” handler om å skape nye markeder eller tjenester som løser sosiale utfordringer i større skala.

Kommer til Norge nå

I spissen for fenomenet i Norge står den erfarne næringslivslederen Christian Thommessen, som inntil nylig var leder for FNs utviklingsprogram UNDP. Han starter nå opp den nordiske avdelingen til “impact investment”-selskapet ResponsAbility.

Thommessen tror “impact investing” kan være med å flytte tre milliarder mennesker inn i markedsøkonomien. Dermed kan bistandsmidlene rettes mer direkte mot de virkelig fattige, der det fortsatt ikke vil være mulig å ta i bruk markedsmekanismene i dag.

Meld deg på her – innen klokka 15!

Solgte livsverket – vil hjelpe barn

Spillgründer Kim Daniel Arthur ser den nye bevegelsen fra et mer norsk perspektiv. Han solgte for få år siden spillselskapet sitt, Playfish, og er nå i gang med å utvikle apper for barn med spesielle behov.

Arthur vil fortelle om hvordan han bygger opp en kommersiell virksomhet og kombinerer  det med et ønske om å hjelpe en sårbar gruppe mennesker.

Eiendomsmagnat med gründerhjelp

Eiendomskongen Olav Thon har bygd sitt eiendomsimperium fra grunnen av. Nå har han puttet hele sitt eierskap i Olav Thon-gruppen inn i et allmenyttig fond som skal finansiere fremragende entreprenørskap i Norge, allmennyttige formål i lokalsamfunn der Olav Thon Gruppen driver virksomhet og kjøp av fast eiendom til allmennyttig formål.

I kveld vil han fortelle om sitt forhold til sosiale investeringer og hvilken rolle han ser for seg at fondet vil spille i det norske samfunnet.

I tillegg til de ovennevnte vil Oslo-ordfører Fabian Stang innledningsvis ønske velkommen til Oslo Rådhus. På talerlisten står også professor Rotem Shneor fra Universitetet i Agder, Ingrid Stange fra PfC og en av Norges dyktigste motivatorer Trine Åldstedt.

Programmet avsluttes med et politisk panel og kåring av Norges mest innovative virksomhet.

Innovation Forum Norway står bak arrangementet i samarbeid med First Tuesday.

Meld deg på her – innen klokka 15!

Tilbyr milliardpakke til oppstartsmiljøene

Venstre foreslår både skattelette og ny fondskapital i sitt budsjettforslag. Se og diskuter forslagene her!

Skattefunn har økt forskningsaktiviteten i norske bedrifter. Nå går Venstre inn for å benytte den samme modellen overfor investorer som putter penger i oppstartbedrifter, viser partiets alternative statsbudsjett.

Det betyr opptil 20 prosent i skattefradrag for investeringer foretatt av forretningsengler, altså private investorer som går inn i en svært tidlig fase av en bedrifts liv.

Ordningen er gitt navnet KapitalFunn og er begrenset til et fradrag på 500.000 kroner, noe som tilsvarer 2,5 millioner kroner i investering. Kravet er at investoren beholder sin eierandel i minst tre år.

I partiets alternative statsbudsjett anslås det at en slik ordning vil koste 600 millioner kroner i reduserte skatteinntekter fra 2016.

Tar inn gründerfond

Venstre stopper imidlertid ikke der. De holder fast ved sitt tidligere forslag om et gründerfond (pre-såkornfond). Modellen bygger på at et statlig fond matcher investeringen fra private investorer.

Venstre fastslår i sitt budsjettforslag at fondet vil bli på 500 millioner kroner, hvorav halvparten vil skytes inn av staten.

I det alternative statsbudsjettet er det satt av 200 millioner kroner til et slikt fond, hvorav pengene skal fordeles på et fond rettet mot inkubatorer og såkalte TTO-er, gjerne lokalisert ved landets universiteter. Mens det andre fondet skal være tilgjengelig for prosjekter over hele landet.

Dette er i tråd med forslaget 3in.no flere ganger har skrevet om tidligere, og som Arbeiderpartiet og nyvalgt leder Jonas Gahr Støre nylig stilte seg bak. Abelias Daniel Ras-Vidal øyner håp om en ny samarbeidskonstellasjon:

Bekymret for todeling

Disse to finansieringsordningene er begge rettet inn mot å sørge for at flere oppstartselskaper kan overleve den tidligste fasen, frem til de begynner å tjene penger. Denne fasen er ofte omtalt som “dødens dal”.

Venstre vektlegger at tiltakene også er viktig for å bøte på todelingen av norsk økonomi.

– Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt. Det skyldes delvis internasjonal nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktiv å investere i Norge, skriver Venstre i sitt budsjettforslag

Totalt er differansen mellom Venstres og regjeringspartienes budsjettforslag på hele 71 milliarder kroner, melder Nationen. 

4 milliarder i skattekutt

Venstre foreslår i tillegg skatteletter for næringsdrivende tilsvarende 4 milliarder kroner med full virkning. I 2015 vil disse kuttforslagene redusere skatteinntaket med 2,1 milliarder.
Dette stammer hovedsakelig fra (virkning i 2016)
  • – Innføring av KapitalFunn                                –           600 millioner kroner
  • – Oppmykning av Skattefunn-reglene              –          285 millioner kroner
  • – Økte avskrivningssatser                                    –        1700 millioner kroner
I tillegg foreslår Venstre å gjøre det enklere for småbedrifter gjennom:
  • – Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende                                          –    1100 millioner kroner
    (alternativ til fradrag for kostnader opptil 75.000)
  • – Bortfall av arbeidsgiveravgift de første fem årene                                        –    165 millioner kroner
    (for bedrifter med færre enn fem ansatte) 

Formueskatten holdes imidlertid på samme nivå, men innslagspunktet økes til 2,2 millioner kroner.

Totalt sett innebærer Venstres skatteendringer en skjerpelse på 3,7 milliarder kroner i forhold regjeringens forslag, men en lettelse på 3,3 milliarder kroner sammenlignet med inneværende års budsjett.

Dette innbærer budsjettet

Venstre lister i sitt alternative budsjett opp en rekke endringer. Her er en oversikt over andre punkter som berører innovasjon og gründere (tallene er virkning for 2015):
– Nye såkornfond (et nytt landsdekkende og et eget for TTO og inkubatorer) – 201,9 millioner kroner
– Innovasjons-, teknologi- og utviklingstiltak i helsesektoren       – 108,0 millioner kroner
– Næringsrettet forsking (Maroff, BiA, Forny 2020/TTO m.m.)  – 204,4 millioner kroner
– Forskings- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge               – 50,0 millioner kroner
– Innovasjon Norge, ny tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser   – 40,0 millioner kroner
– Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning med 300 mill.kr.     – 100,0 millioner kroner
– Innovasjon Norge, reiseliv                                                                      – 40,0 millioner kroner
– Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram                           – 20,0 millioner kroner
– Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen                                    – 100,0 millioner kroner
– Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter                 – 200,5 millioner kroner
– Økte programmidler, SIVA                                                                      – 25,0 millioner kroner
– EUs romprogram/Copernicus                                                              – 167,0 millioner kroner
– Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, SkatteFUNN                         – 40,0  millioner kroner
– Øvrig satsing på forskning og UH- sektoren                                   – 1 499,7

Innovasjonspris til fiskeagn-gründer

Forskningsrådets innovasjonspris for 2014 gikk til Tromsø-bedriften Polybait A/S som har utviklet et kunstig agn for fritidsfiske, teinefiske og linefiske.

Forskningsrådets innovasjonspris går til en bedrift eller offentlig virksomhet som har vist fremragende evne til å ta i bruk forskningsresultater og på denne måten skape innovasjon.

Polybait, ved gründeren Svein Kvalvik, får innovasjonsprisen for bedriftens ambisjon og potensial når det gjelder å koble forskning, innovasjon og bærekraft.

I samarbeid med blant annet forskningsinstitusjonene Nofima og Sintef, har den lille bedriften utviklet et kunstig agn fremstilt av restavfall fra fiskeforedlingsindustrien. Agnet består av luktestoffer i form av aminosyrer og et biologisk nedbrytbart bindemiddel. Det kunstige agnet erstatter bruk av fisk som agn og vil bidra til å gjøre fiskerinæringen mer bærekraftig.

Gjennom atferdsstudier har bedriften funnet frem til tre typer luktestoff som tiltrekker seg ulike fiskearter på flere hundremeters avstand. Vil man fiske torsk, bruker nan agnet som er beregnet på torsk og som tiltrekker seg torsk. Vil man ha kveite, ørret, laks eller røye, brukes et annet agn.

Innovasjonen er det første vitenskapelig dokumenterte sportsfiskeagnet på verdensmarkedet. Agn til teinefiske er også kommersialisert. Nå har bedriften ambisjoner om å nå internasjonale markeder også for næringsaktører som driver profesjonelt linefiske.

Erstatter matfisk med kunstig agn

Det kunstige agnet erstatter bruken av matfisk som agn. Det kunstige agnet løser seg opp etter hvert, og dermed kan man unngå såkalt “spøkelsesfiske” som skjer når liner sliter seg og blir liggende i sjøen med agn på og fange fisk.

Innovasjonen fra Polybait vil ha samfunnsøkonomisk og miljømessig gevinst i et bærekraftperspektiv. Bedriften har fått støtte fra Forskningsrådet gjennom virkemidlene Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Skatte FUNN og Regionale forskningsfond.

– Årets vinner av Innovasjonsprisen er en liten og ung bedrift med en spenstig forretningsplan.  Forskningsrådet er imponert over en drivende gründer som samarbeider med norske forskningsmiljøer for å nå sine mål, heter det i juryens begrunnelse.

Forskningsrådets innovasjonspris deles ut en gang i året. Formålet med prisen er å motivere til økt forskning i næringslivet gjennom å løfte fram gode eksempler på innovative bedrifter.

Prisen er på 500 000 kroner, og har vært delt ut siden 2007.

Foto: Joachim S. Müller, Flickr

  1. test
  2. test 2

99 prosent må finne andre investorer

Norsk venture vokser igjen. Men 99 prosent av oppstartselskapene vil fortsatt få nei, og må finne andre investorer. Hvordan løser vi det, spør Rune Sævik i Investinor. 

Volumet på ventureinvesteringene i Norge har falt over 60 prosent siden 2010, og antallet nyinvesteringer har vært bekymringsfullt lavt.

Siden finanskrisen er det knapt reist nye venturefond i Norge. Flere forvaltningsmiljø har måttet stenge dørene, og de som er igjen har vært nødt til å sette strek for nyinvesteringer. Den kapitalen de har igjen i fondene har gått til selskap de allerede har i porteføljen.

Dette har fått noen til å anklage norske venturekapitalister, også kjent som VC-er, for å bevege seg «til høyre i markedet». De har angivelig sluttet å ta risiko og investerer nå bare i modne bedrifter.

Tja. Dette kan nok være riktig i noen tilfeller, men som oftest feil.

Tomme for ammunisjon

Uten nye fond har det de siste årene vært både umulig og uforsvarlig for VC-ene å gjøre nyinvesteringer. Den kapitalen de har igjen i eksisterende fond er blitt investert i bedrifter de allerede har i porteføljen – som etter hvert er blitt ganske modne.

Det er altså ikke nødvendigvis slik at VC-ene har sluttet å investere i den aller tidligste og risikable fasen. Få nyinvesteringer i norsk venture de siste årene kan vel så gjerne forklares med VC-ene ikke har hatt ledig kapital å investere.

Endelig noen nye fond

Nå, høsten 2014, kan altså situasjonen være i ferd med å snu. I første halvår 2014 ble det investert dobbelt så mye venturekapital i Norge som i H2 2013. De siste 12 månedene er det også reist nye tidligfasefond i Norge, og noen av dem har allerede gjort sine første nyinvesteringer.

I fjor dannet et titall ex-entreprenører lille Founders Fund, og NorthZone reiste et fond på 150+ millioner Euro.

I januar i år lanserte SINVENT et nytt fond på 209 millioner kroner, som er delfinansert av den Europeiske Investeringsbanken. Nylig har også Proventure og Alliance Venture reist nye fond på 500 millioner kroner hver, delfinansiert av den norske stat.

Hvilken betydning vil så dette få for alle de ambisiøse entreprenørene der ute? Er det nå venturekapital nok til dem alle?

Nei. Dessverre. Det er ikke nok risikokapital til alle som vil ha, og det kommer heller aldri til å bli det. Venturekapital er en knapp ressurs, i alle markeder, selv i Silicon Valley. Det er bare noen få lovende bedrifter som får tilgang på dette drivstoffet for vekst.

Et svært trangt nåløye

Tommelfingerregelen er at VC-er investerer i 1 prosent av sin deal flow. Smak litt på den: én prosent. De vurderer 100 selskap og investerer i bare ett av dem.

Og nei, dette er ikke et tall jeg bare har funnet på, du finner det igjen i akademiske publikasjoner. Sjekk for eksempel Josh Lerner: «Boulevard of Broken Dreams». W. A. Wells; «Venture Capital Decision Making», eller Fenn, Liang og Prowses; «The Economics of the Private Equity Market» .

Wikipedia oppgir et enda trangere nåløye, 0,25-0,5 %.

Det kommer altså ikke til å regne penger over norske gründere i nær fremtid. En mer nøktern kalibrering av forventningene ser slik ut: Trolig vil vi få se en liten økning i antall nyinvesteringer i norsk venture de neste to-fire årene, men det blir neppe noen tsunami av kapital.

VC-ene er svært selektive, de er på jakt etter det de mener kan bli teknologiselskap i champions league-klassen. Skal et oppstartsselskap ha håp om å hente inn kapital fra VC-ene, holder det altså ikke å være best i Norge (Tippeligaen), det må ha potensial til å bli best i verden (Champions League).

Greit nok?

Noen vil sikkert hevde at dette er sånn det skal være: kreativ ødeleggelse, survival of the fittest. De beste oppstartselskapene får tak i den kapitalen de trenger, skaper best resultater og gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Tja. I teorien er nok det riktig. Men hvordan vet vi hvilke oppstartsbedrifter som i fremtiden kommer til å spille i Champions League? Selv de dyktigste VC-ene bommer oftere enn de treffer på slike spådommer.

Et annet spørsmål: Skal fremtidens næringsliv bare bestå av bedrifter i Champions League-klassen? Neppe. Hvem skal da i så fall investere i den 99-prosenten som VC-ene ikke tar inn i sine porteføljer?

Alternativer til venturekapital

Det finnes heldigvis alternativer til venturekapital. Eksisterende industri innoverer og investerer. Noen oppstartsbedrifter kommer langt med støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd eller universitetenes TTO-er. Det finnes også forretningsengler – privatpersoner som investerer sine egne penger, tid og kompetanse i oppstartsbedrifter.

Sistnevnte alternativ er viktig, fordi disse private investeringene ofte er en forutsetning for støtte fra virkemiddelapparatet. Og for de aller fleste oppstartsselskap er investeringer fra forretningsengler et langt mer realistisk alternativ enn venturekapital. Der VC-ene helst vil ha store investeringscase (fordi de forvalter mye kapital), er forretningsengler oftere villig til å gå inn i mindre selskap, hvor de kan oppnå mye med relativt små investeringer. Der VC-ene nøyer seg med å være aktive styremedlemmer, er mange forretningsengler også beredt til å engasjere seg svært tidlig i en bedrifts livssyklus, og arbeide operativt sammen med gründerne, ofte mot oppgjør i aksjer eller opsjoner.

Engler i skjul

Finnes disse eierne i Norge? Ja, selvfølgelig. Men er de mange nok?

En MENON-rapport konkluderte i 2010 at forekomsten av forretningsengler i Norge er på samme nivå som i sammenlignbare land. Men siste utgave av Global Entrepreneurship Monitor (GEM) hevder at engle-populasjonen er betydelig redusert de siste fire årene.

Validiteten i denne undersøkelsen kan jeg ikke uttale meg om, men jeg registrerer i alle fall at når jeg deltar på match making-eventer i Norge, der kapital skal møte oppstartsbedrifter, er det – nesten uten unntak – stusselig få forretningsengler til stede.

Entreprenørenes kjennskap til forretningsengler er også – vanligvis – svært begrenset. Noen få engler er synlige og organisert i NORBAN, men de aller fleste er usynlige. Man må ha et godt nettverk eller abonnere på Finansavisen for å finne dem.

Ønsker vi at Kongeriket skal avføde flere lovende teknologibedrifter, er det uhyre viktig at det finnes forvaltere av venturekapital innenfor Norges grenser. Men det er ikke nok. Et vitalt økosystem for innovasjon må også ha en viss populasjon av dyktige og aktive forretningsengler.

Debatt om innovasjon og fremtidens norske næringsliv bør derfor ikke bli for ensporet opptatt av tilgangen på venturekapital.

Venturekapital er en uvurderlig vekstmotor, ja, for den ene prosenten som kvalifiserer seg for Champions League.

Venturekapitalen har vært med på å skape industrielle revolusjoner og mange av de varemerkene som styrer hverdagen vår: Microsoft, Apple, Google, Facebook, Twitter, Spotify – listen er lang. Men storparten av fremtidens bedrifter må altså skapes av andre eiere.

Hva kan vi så gjøre for å mobilisere disse eierne, til beste for the 99% community? Skatteincentiver er foreslått, både fra politiske partier og NORBAN, selvfølgelig.

Kan vi utløse mer risikokapital via norske inkubatorer? Kan entreprenørene gjøre mer for å tiltrekke seg englenes interesse? Virker de utallige match making-eventene der gründere skal møte investorer?

Kjør debatt i kommentarfeltet under, eller på vår Linkedin-side!

(innlegget ble først publisert på Trondheimtech.no)

Fyrlyktpris for digital post

En av tre velger å få digital post. Det sikret Bergen kommune årets fyrlykt-pris for 2014 under Nokios-konferansen.

50 norske kommuner er nå kommet godt i gang med å sende digital post til innbyggerne. Erfaringen så langt er at hver tredje bruker tar i bruk ordningen, skrev Kommunal-Rapport tidligere i år. 

Bergen kommune er initiativtager til prosjektet, og fikk under årets Nokios-konferanse i Trondheim denne uken tildelt årets Fyrtårnpris.

– At SvarUT vant fyrlyktprisen er starten på et digitalt jubelbrus i offentlig forvaltning. Løsningen er utviklet fra et behov hos innbygger og næringsliv av et medlem, og har alt vi strever etter i KommIT hver dag, sier Kierulf.

Kan spare milliardbeløp?

Tidligere i høst var et 50-talls kommuner i gang med løsningen. I løpet av litt tid vil den være i bruk overalt.

– Løsningen  tas nå i  bruk av alle gjennom KommIT og videreutvikles for hele sektoren. Det gir leverandørene enhetlig integrasjon til nasjonale løsninger, sier Kierulf.

Hun vektlegger at løsningen sånn sett har alt KommIT strever etter å få til.

Posten har selv anslått at det offentlige bruker milliardbeløp på utsendelse av brev.

Må levere mer

Årets utgave av NOKIS, den 11. i rekken ble torsdag avsluttet i Trondheim. Da hadde over 520 deltagere i to dager satt hverandre i stevne for å finne ut hvordan Norge kan forenkles.

I å var det også fokus på en rekke offentlige suksesshistorier og tilhørerne fikk gode innlegg som trakk frem flotte prosjekter i blant annet Statens Innkrevingssentral, Bergen kommunes Altut prosjekt, Evry’s vellykkede e-reseptutrullingsprosjekt og Ruter’s mobile billettapp som allerede kan skilte med over 1 million månedlige brukere.

Statsekretær Paul Chaffey åpnet torsdag med en analyse av nåsituasjonen og regjeringens argumentasjon for et enklere og mer innovasjonsvennlig offentlig Norge.

Det vil skje gjennom færre rapporteringskrav og mer vekt på handling, fastslo Chaffey.

I den etterfølgende utspørringen av NTNU’s erfarne professor Arne Krokan måtte Chaffey erkjenne at det så langt var det pratet mer enn det var levert.

På bildet står Kjetil Århus, leder for IKT-seksjon i Bergen kommune og Kommit-leder Kirsti Kierulf. Fotograf: Terje Trobe

Hva kan Norge lære av Israels oppstartssuksess?

Hvordan kan Israel, et land med syv millioner innbyggere, i konstant konflikt med sine naboer og uten naturressurser, klare å produsere flere oppstartsbedrifter enn land som Kina, Canada og Storbritannia? Og hva kan vi i Norge lære av Israel?

Neste uke gjester israelske Rotem Shneor Oslo Rådhus i forbindelse med konferansen «Oslo Innovation Evening – Changemakers 2014». Temaet for konferansen er «impact investment»med fokus på bærekraftige investeringer gjort med hode, hjerte og hender, og deltagelse er gratis.

Meld deg på konferansen her!

Shneor, som til daglig er professor ved Universitetet I Agder, deler unik innsikt om hvordan Israel har utviklet og stimulert sitt entreprenør-miljø, og hva vi i Norge kan lære av dette.

Kapital fra hele verden

Professoren anvender stadig kunnskap fra hjemlandet i arbeid med prosjekter i Norge.

– Israel er kjent som start-up nasjonen av en grunn. Det har vært en fenomenal vekst i start-up bedrifter og muligheten til å samle venturekapital fra hele verden, sier han.

Temaet er høyaktuelt etter at Civita arrangerte seminar med “Start-up Nation”-forfatter Saul Singer under Oslo Innovation Week. Norske politikere er opptatt av at Norge skal ha kunnskapen til å fornye seg etter oljealderen.

Abelias Daniel Ras-Vidal er usikker på om det er nok. Han reiste nylig spørsmål om det ikke er flere kunnskapsbaserte virksomheter som leverer kundenytte og gjør suksess på globale markeder som er den store bøygen, i denne kommentaren.

Flatere kultur – flere meninger

Shneor peker på sin side på at hierarkiet i Israel er enda flatere enn i Norge, og at det kan være en fordel i forhold til meningsutveksling.

– Folk snakker veldig direkte med hverandre, så informasjonsstrømmen er noen ganger for overveldende fordi den er så direkte og åpen, men det er nødvendig med et åpent miljø for å komme med radikale ideer.

– I Israel sier vi at hver to jøder har tre ulike meninger om en og samme ting, så utdanningssystemet er bygd opp på at man skal utfordre. Det er en viktig del av kulturen vår; at uansett hva man kommer opp med blir man oppfordret til å se saken fra en annen side også. Du lærer deg å se samme sak fra flere sider.

Debatt rundt disse spørsmålene vil finne sted under Changemakers2014-konferansen tirsdag 4.november.

 

Rotem_shneorHjelper norske entreprenører

Hver dag hjelper Shneor norske gründere ved Senter for entreprenørskap, SfE, som ble etablert i 2005 i samarbeid med Agderforskning. Bakgrunnen for etableringen var å forberede studenter til arbeidslivet og innovasjon på arbeidsplassen ved å styrke dialogen mellom akademia og næringslivet.

Senteret har årlig over 300 studenter fordelt på over ni programmer, og tilbyr emner på alle nivåer, fra bachelor- til master og doktorgradsnivå. Senteret samarbeider med regionale, nasjonale og internasjonale aktører, blant dem Innovasjon Norge. Dette har resultert i to «flaggskip» programmer – Gründer Lab og Internationalization Lab. Det siste er et samarbeid som gir mastergradsstudenter muligheten til å jobbe med eksisterende virksomheter som ønsker å internasjonalisere virksomheten sin. 

 

 

Ekte utfordringer i trygge omgivelser

Senteret har som visjon å være et anerkjent studie- og forskningsmiljø innenfor entreprenørskap og forretningsutvikling, og skal være et ynglested for nye kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial.

– Vi jobber sammen med entreprenører i form av studenter på universitetet, men også folk i regionen og byen rundt oss, sier Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder.

– Fordelen med ordningen på universitet er at studentene får mulighet til å jobbe frem ideer og utvikle dem innenfor trygge rammer. De får kritikk og tilbakemeldinger. Det er viktig for studentene å få en slags reality check på prosjektet, og være i kontakt med det virkelige markedet.

– Fordi studiet er lagt opp til å jobbe med prosjektene blir det ikke bare slik at de leser og pugger til eksamen:  De må  ta et prosjekt, tenke, analysere, få feedback og implementere dette.  Det er ingen risiko for å tape sparepenger eller få sparken, men man får muligheten til å jobbe med ekte utfordringer i trygge omgivelser.

Rotem sier at Senter for entreprenørskap er opptatt av at studentene skal lykkes, og at de blir tilbudt oppfølging og hjelp til å utvide nettverket selv etter at studiene er over.

Mange spennende prosjekter.

Siden 2005 har hele 300 prosjekter blitt presentert ved Senter for entreprenørskap. 

Hva er det mest spennende prosjektet du har sett så langt?

–  Vel, lurer du på om det var suksessfullt eller bare spennende?, ler Rotem.

– I år har det vært noen som har introdusert en ide om å lansere en app hvor folk kan dele bil. Denne typen apper finnes allerede i land utenfor Norge.

Rotem sikter blant annet til sidecar-appen, som ble lansert i San Francisco i 2012.

– Man sparer penger og miljøet ved at flere deler bil som skal samme sted, vi har for mange halvtomme biler på veien, denne appen lager et samfunn hvor folk kan dele bil trygg måte.

Sogndal – et lite Sillicon Valley

I den lille syltetøybygda fant jeg et selskap som er større enn Statoil i USA. Og veldig mye mer. Her yrer innovasjon, skaperkraft og stolthet, skriver Hans-Petter Nygard Hansen.

Kommunikasjonsansvarlig i Rocketfarm, Rikke Westvig.

For kort tid siden var jeg på besøk i Sogndal. Foranledningen var en bloggpost jeg hadde publisert tidligere i år – Reaktive av natur – som resulterte (blant annet) i at Rocketfarm ved Rikke Westvig tok kontakt med meg.

– Vi leste innlegget ditt «Reaktive av natur» og kunne ikke vært mer enige om mangel på satsning, men vit at VI EKSISTERER, et akk så spennende lysglimt i mørket. Vil informerer deg litt for å gi deg kunnskap om at det finnes fremtidsrettet ingeniørkunst utenfor oljesektoren i Norge, og litt for å skryte av hjernekapasiteten vår.

– Det skjer svært spennende saker utenfor Oslogryta og utenfor oljesektoren. Vi inviterer deg mer enn gjerne til et av tre miljøer i Norge som driver med storsatsning på robotteknologi.

Økosystemet Sogndal

Lang historie kort – det ble en tur til Sogndal på meg. Rocketfarm hadde invitert en rekke andre teknologiselskaper for å bli bedre kjent med hverandre, og for å se hvordan de sammen kunne gjøre hverandre enda bedre – i Sogndal, i Norge, men ikke minst mot det store utland. I Sogndal er det ikke bare en sterk samhandlingskultur rundt det lokale fotballaget, men også i næringslivet. I løpet av dagen forstod jeg at det var tilfellet for HELE Sogndal. Jeg ble møtt av og kjent med en svært inkluderende bygd hvor alle har sin individuelle rolle i fylle, men hvor alle individer spiller sammen på lag – på vegne av Sogndal. I Sogndal er man ikke en innbygger, her er man ambassadører.

Man blir ikke profet i eget land

Lille Sogndal huser mange fremtredende teknologiselskaper, selskaper som i mange tilfeller er lite kjente i Norge, men store i USA og ellers i verden. I løpet av dagen ble jeg kjent med noen av disse utrolige talentfulle menneskene som bor i Sogndal, men som kommer fra hele landet:

Rocketfarm-nLink

  • Highsoft er et lite teknologiselskap med 11 ansatte som utvikler interaktive kart som gjør det enkelt for utviklere å legge inn dynamiske kart på Internettsider, blogger og ut i sosiale medier. 61 prosent av de 100 største selskapene i verden – Fortune 500 – bruker HighChart, og USA alene står nærmere halvparten av HighSoft sin omsetning, mens under 5 prosent kommer fra Norge. Med kunder som Facebook, Twitter, Yahoo, Visa, Mastercard, Ericsson med flere er norske Highsoft i ferd med å bli en global suksess-historie, og det uten at selskapet er spesielt godt kjent i Norge. Torstein Hønsi som er ”hjernen” bak Highsoft kunne stolt vise at Highchart er mer populært i USA enn Statoil – i alle fall blir tjenesten hans googlet oftere enn Statoil. Selskapet har ikke brukt en krone på markedsføring, alt har gått via «word-of-mouth og –mouse». En aldri så liten viral suksess med andre ord, omsetningen for 2014 vil bli på nærmere 40 millioner kroner.

highsoft-highchart

Les også: ”Oi, driver vi med dette i Norge”, uttalte Erna Solberg til DN etter å ha møtt Highsoft tidligere i år.

Tre eksempler på mange små, men særdeles gode og vellykkede gründerselskaper som i større grad lykkes i utlandet enn her hjemme. Tilfellet er ikke unikt for Sogndal. Jeg har tilsvarende erfaring med Kuddle som jeg er engasjert i. Etter å ha jobbet med Kuddle – som har utviklet en sosialt nettverk spesielt for de yngste (Kuddle blir gjerne omtalt som ”Instagram for barn”) opplever stor interesse fra utenlandske medier, samtidig som interessen her til lands har vært relativt begrenset. Mens New York Times har flydd til Norge for å besøke Kuddle, har vi enn så lenge ikke lykkes med å fange oppmerksomheten fra de største norske mediene.

Det kan se ut som om det hadde vært langt enklere – i den grad lokal pressedekning og –omtale er viktig – om norske teknologigründere flytter ut av landet – til for eksempel Sillicon Valley – og så komme hjem igjen en stund etter.

Den norske pressen er tilsynelatende langt mer opptatt av ”den hjemvendte sønnen som lyktes i Amerika”. Holder selskapet derimot til i Norge OG lykkes i Amerika, er det ikke like ”hot”. Det bør det bli en slutt på.

Sogndal Valley

Tilbake til Sogndal Valley og økosystemet som vokser her. Etter at teknologiselskapene hadde presentert seg selv, lunsjen fortært og jeg hadde forelest om digitale kommunikasjonstrender og –endringer, ble jeg introdusert for Rasmus Moe. Han er omdømmesjefen i Sogndal (fotball) og tok meg rundt på hele campus-området i Sogndal, sammen med markedssjefen for Sogndal fotball, Stine Lilloe-Olsen.

sogndal-fotball-rikke-stine-rasmus

Fosshaugane Campus er fryktelig mye mer enn bare en fotballstadium. I dette området smelter skole, næringsliv og idrett sammen i et gigantisk stort anlegg som er mer eller mindre åpent for alle – 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.

Sogndal minner meg i stor grad om Sillicon Valley – ikke i størrelse og form, men i funksjon og visjon. Her lever selskaper side om side, sammen med bidrag og bistand fra foreninger, idrettslag, banker, eiendomsmeglere, butikker og det offentlige. Fosshaugane Campus er et levende økosystem hvor informasjon, kunnskap og erfaring utveksles løpende, hvor nye selskaper dannes, andre utvides, skilles ut eller avvikles. Her høres dialekter fra hele Norge. Alle kjenner alle, og alle vil hverandre godt. Det høres ut som en klisje, men omdømmesjefen Rasmus overbeviste meg fullstendig. Her er lojaliteten til Sogndal, til bygda, til Lerum, til vannkraften, skaperkraften og historien sterk. Sterk uten å bli selvgod, men god og sterk nok til å bli stolt – sterk nok til å tørre å tenke stort.

Langt mer innovasjon i Norge enn man skulle tro

Om Sogndal fotballklubb skulle rykke ned fra eliteserien og miste sin status som «Norges eneste Tippeliga-bygd» er det ikke en krise i Sogndal. Som i Sillicon Valley er det å feile – eller ikke å lykkes – ingen krise, men tvert i mot noe positivt. Økosystemet rundt Sogndal Valley tåler mye mer enn et nedrykk fra tippeligaen i norsk fotball. Mye mer.

I lille Sogndal innoveres det hver dag. Jeg tror det forekommer langt mer innovasjon i Norge enn det flest nordmenn er klar over – inkludert meg selv.

Er det manglende interesse fra våre norske journalister som er forklaringen? Er norske innovatører dårlige til å markedsføre seg i eget land? Er det janteloven som skal få skylden, eller er det bare slik at vi sjelden ser til ”naboen” når vi er på jakt etter nye løsninger – og heller ser over Atlanteren?

Eller kan det være at norske selskaper ikke er like flinke til å ta i bruk ny teknologi for å styrke egen konkurransekraft og –evne?

Les mer: 7 års avstand mellom forretning og forbruker

Jeg vet i alle fall to ting: Jeg skal heie mer på norsk innovasjon, og jeg skal tilbake igjen til Sogndal for å bli inspirert. Det burde du også!

(Artikkelen er republisert fra Hans-Petter Nygard-Hansens blogg, Hanspetter.info)

– Det å være sosial entreprenør er nærmest i DNA-et

For Ingeborg Omdal Lykseth har entreprenørskap alltid handlet om å løse samfunnsproblemer og hjelpe andre.

Ingeborg Omdal Lykseth er sosial entreprenør og driver firmaet Lyk-z og døtre. Lyk-z og døtre har gjennom mange år har utviklet kursopplegget FROG Online Identity; et kurs som gir unge mennesker i alderen 16-30 år bedre muligheter til å ta gode valg for seg selv og sin egen fremtid.

– Det å være en sosial entreprenør er nærmest i DNA-et. Jeg vil si vi har en medfødt atferd relatert til å løse sosiale problemer.

Trangen til å hjelpe andre har alltid vært der, og holdt henne motivert til å utvikle flere bedrifter og konsepter.

Da Ingeborg var yngre var hun eleven som fulgte de vanskeligstilte ungdommene til skolepsykologen, og løste konflikter i skolegården i friminuttet. Hungeren etter å hjelpe gjorde også at hun utdannet seg innen psykiatri for å jobbe i barnevernet.

Lagde TV-serie

Ingeborg innså etter en periode med psykiatri-studier at hun måtte være et sted hun kunne kommunisere direkte med folk, gjerne med flere på en gang. Entreprenøren utdannet seg derfor til regissør for å lage filmer om de svake i samfunnet. Filmer om mennesker som har behov for ekstra hjelp.

– Lenge levde jeg av å lage informasjonsfilmer om hvordan man kan få ting som ikke fungerer, til å fungere, sier hun.

Hun lagde i tillegg TV-serien ”Gründerdansen”, som tok for seg de grunnleggende elementene rundt det å etablere en bedrift og kommersialisere foretningsideér, for NRK.

– Noe av bakgrunnen for serien var at jeg selv møtte på mye rart i den offentlige strukturen rundt sosialt entreprenørskap. Jeg ønsket å lage et tilbud for de små menneskene med de store drømmene. Folk som ville etablere noe nyttig.

ingeborg_lykseth

Fikk øynene opp i Kroatia

I 1998 reise Ingeborg til Kroatia for å trene og inspirere krigsofre til å starte egne bedrifter.

– Man trengte ikke være professor for å skjønne at det disse menneskene trengte hjelp til, var å bli glad i seg selv og livet igjen.

Reisen og møtene med soldatene inspirerte Ingeborg til å lage ”media, identitet og tilhørighet”, et kurs som skulle hjelpe ungdom som sliter med å finne rett vei i livet. – Vi prøvde å få solgt dette i Norge, men det var absolutt umulig. Det førte til at jeg jobba i resten av Europa, i Finland, Irland, Italia og Kroatia.

I 2004 ble kurset videreutviklet, og Ingeborg fikk endelig til et norsk samarbeid med NAV. – I samarbeidet med NAV brukte jeg metoden på en litt annen måte, og jobbet med godt voksne, langtidsledige mennesker. Det ga gode resultater.

To år senere ble FROG Online Identity, et program som hjelper ungdom som har falt ut av samfunnet tilbake på rett kjøl, utviklet. Programmet består av en nøye sammensatt og strukturert workshop, og et webbasert læringsverktøy, FROGs.no.

Ingeborg får ofte nære relasjoner til ungommene på kurset. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.
Ingeborg får ofte nære relasjoner til ungommene på kurset. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.

Fikk med datteren på laget

Gjennom en stor, internasjonal FROG-workshop som ble arrangert i Skien i 2006 fikk flere øynene opp for programmet. – De lokale avisene dekte det vi drev med nesten daglig, så vi fikk masse oppmerksomhet. På det tidspunktet var det altfor mye å gjøre, for det var bare jeg som jobbet med det.

Ingeborg måtte øke bemanningen, og ansatte datteren. Sammen startet de utvikling av et sertifiseringsprogram for å sertifisere nye FROG-trenere. Den sosiale entreprenøren ønsker nemlig å hjelpe så mange som mulig, og da bør man være et stort team.

– Vi skal sertifisere trenere innenfor nye regioner i Norge, men også Spania har vist interesse for FROG. Jo flere trenere vi er, dess flere ungdommer når vi, det har vært målet hele tiden.

Hele 66% av FROG-deltakerne, altså ungdom som er gitt opp av både samfunnet og foreldrene, går ut av kurset med positive resultater.

Hvordan klarer dere det?

– Det er en veldig dyptgående prosesstrening som tar utgangspunkt i forskning rundt ubevisste beslutningsprosesser. Disse ungdommene er helt utrente å ta gode valg på vegne av seg selv.

FROG-kursene er i stor grad praktisk lagt opp, og hele 66% av deltakerne går ut med positivt resultat. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.
FROG-kursene er i stor grad praktisk lagt opp, og hele 66% av deltakerne går ut med positivt resultat. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.

– Når de kommer inn til oss begynner treningen med å kjenne etter på de valgene de gjør, og lytte til sin egen indre stemme. De får mange a-ha opplevelser veldig fort. Mye går på struktur, rutine og repetisjon. Vi stiller krav til ungdommene, de må blant annet komme tidsnok hver dag for å få lov å bli med. Vi trenger ikke å trene folk i å være ustrukturerte. Når strukturen kommer inn i kroppen begynner automatisk tankene å endre seg. Det gir mestringsfølelse og egenverd.

– Heldigvis har en del attføringsbedrifter startet med FROG, så nå bruker vi mesteparten av tiden vår på å sertifisere nye trenere.

Ingeborg har også sett at bedrifter kjøper plasser som en slags veldedighetsgest.

– Fredag klokka 12 for to uker siden spurte vi en bedrift om de kunne støtte plass til én ungdom. En time senere fikk vi svaret; ”send fakturaen til oss”. Det syns jeg er veldig raust. Vi vil gjerne ha en trend ut av det.

Med i finalen om tittelen Årets Gründerkvinne

Arbeidet til Lyk-Z og døtre blir lagt merke til. Både lokale og landsdekkende medier har flere ganger skrevet om arbeidet til familiebedriften. I fjor sommer skrev blant annet A-magasinet om Alexander Helvin som gikk fra å være skoletaper til å få toppkarakterer.

Sammen med blant annet Faten Mahdi Al-Hussaini og Hanne Kristine Rohde er Ingeborg nominert til ”årets modigste kvinne” av kvinnemagasinet Tara.

Forrige uke ble hun av Innovasjon Norge kåret til Årets Gründerkvinne i region sør, hvilket vil si at hun er 1 av 6 i finalen om tittelen ”Årets Gründerkvinne 2014”. Vinneren kåres 18.november.

Hva betyr utmerkelsen”årets gründerkvinne region sør” for deg og firmaet?

– Det betyr veldig mye! Å vinne en sånn type konkurranse som sosial entreprenør er ubeskrivelig, fordi sosialt entreprenørskap er vanskelig å sidestille med vanlig gründerskap hvor målestokken ofte er kommersielle mål

– Nå var dette en regionsfinale, det er veldig spennende å se hva som skjer i Oslo. Vi er superfornøyd!

Hva skal du bruke pengene på?

– For pengene skal vi kjøpe FROG-plasser for to ungdom som ikke får støtte fra NAV.

 

Hva er sosialt entreprenørskap?

Stadig flere rekker hånden i været når jeg holder foredrag og spør om de vet dette. Hendene er imidlertid ofte litt nølende, og bare en googling unna kommer usikkerhetene og uenighetene rundt begrepet godt til syne. Men interessen er sterkt økende nasjonalt og internasjonalt, og jeg vil her si kort hva Ferd legger i dette.

En sosial entreprenør er en person som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning. De drives av det å skape sosiale resultater, og er opptatt av å organisere aktiviteten rundt løsningen sin på en måte som gir levedyktighet for løsningen på lang sikt.

Ferd har for sin del sagt at vi i tillegg leter etter sosiale entreprenører med en forretningsmodell som på sikt kan gi et økonomisk overskudd. Fordi vekst i de sosiale resultatene sikres best ved at selskapet øker sin aktivitet overfor barn og unge gjennom å bruke av sitt overskudd.

Diskusjonen og usikkerheten går ofte på om man som sosial entreprenør kan gå med økonomisk overskudd, eller om man da er skummelt kommersiell. Og kanskje viktigere, kan man være sosial entreprenør og samtidig ikke bare gå med overskudd men kunne betale utbytte til sine eiere?

Verden rundt er man historisk vant til at selskaper som har sosiale mål finansieres gjennom milde gaver og tilskudd fra det offentlige. Utfordringen med dette er at disse selskapene blir helt avhengig av sine gode givere, både private og offentlige, for å opprettholde eller øke aktiviteten. I forhold til behovene der ute i det ”sosiale markedet” er det lett å se at gavene ikke strekker til. Dette kjenner flotte aktører som Redd Barna, Bymisjonen, Røde Kors, Frelsesarmeen, Ungdom mot vold, Right to Play og mange andre flotte tiltak seg godt igjen i. De bruker alle mye tid og penger på å skaffe mer penger, fordi de brenner for dem de forsøker å hjelpe.

Våre sosiale entreprenører brenner på samme måte for dem de hjelper. Men de ønsker å styre sin egen aktivitet, uavhengig av snille givere og årlige, usikre bevilgninger. Derfor oppstår det verden rundt nå spennende, nye forretningsmodeller der selskaper med sosiale formål skaffer seg inntekt på egen hånd fra forskjellige typer kunder. Det vil ofte være ved salg til det offentlige eller privatpersoner, av forskjellige tjenester som leverer resultater kjøperen har behov for. Styrken i slike modeller er at de kan vokse i takt med etterspørselen i markedet, langt lettere enn gavebaserte selskaper.

Et eksempel er et av selskapene til Acumen-fondet , som har etablert renslige fellestoaletter i avsidesliggende landsbyer i Kenya. Vi kan alle være enige i at alle bør ha tilgang på gratis toaletter med god hygiene. Realiteten er at dette mange steder ikke finnes. Den sosiale entreprenøren Ecotact har funnet ut at folk klarer og er villige til å betale akkurat så lite, men nok, til at disse toalettene kan bygges og driftes. Med den sosiale investeringen fra Acumen-fondet kan mange nok toaletter settes i drift til at inntjeningen nå dekker utgiftene. Og de vedlikeholdes fordi de gir en viss inntekt til de som drifter dem.

Her hjemme har vi et solid tjenestetilbud fra velferdsstaten, men også den har sine begrensninger. Det ene er å holde tritt med behovene i markedet, raskt nok og nyskapende. Her kan sosiale entreprenører vise vei der de tar tak i uløste behov. Brukt riktig blir de et spennende laboratorium for velferdsstaten. Vel så viktig er at de kan komme opp med løsninger på utfordringer vi lenge har forsøkt å løse uten hell. Hvordan sikrer vi jobb til mennesker som ikke er helt A4? En av våre sosiale entreprenører er Unicus, som ansetter mennesker med diagnosen Asperger. De selger sine tjenester i et vanlig bedriftsmarked for IT-testing, og leverer en kvalitet som er over gjennomsnittet! Det kaller jeg en vinn-vinn-situasjon for alle. Sosialt entreprenørskap er på sitt beste når den ser ressurser der andre ser problemer.

Det er klare gråsoner i dette sosiale markedet mellom rene kommersielle aktører, sosiale selskaper, organisasjoner og sosiale entreprenører. Det er flott at mange er med på å skape sosiale resultater, og noen aktører er altså etablert som både ideelle aksjeselskap, vanlige aksjeselskap og andre forretningsmessig former. En del av våre tradisjonelle museer har også valgt slike modeller. For flere av dem er altså økonomisk utbytte ikke formålet. Organisasjonsmodellene er mange og sammensatt, samtidig som behovene for nye og kreative sosiale løsninger er enorme. For oss er det derfor viktig å be samfunnet være opptatt av løsningene, målet vi vil nå og de sosiale resultatene aktørene kan vise til, fremfor organiseringen. Stadig flere av dagens studenter verden rundt ønsker å bruke sine tradisjonelle utdannelser på utradisjonelle måter, og kombinere sin fagkompetanse med et sterkt sosialt engasjement. Mange nye forretningsmodeller både med og uten profitt vil se dagens lys i deres jakt på mening og en mindre urettferdig verden. (For ytterligere refleksjoner rundt det å være ideell og kommersiell, les gjerne bloggen til Hanne Finstad i Forskerfabrikken.

Til slutt en fin beskrivelse fra Jeff Skoll, som gjennom Skoll Stiftelsen har støttet sosiale entreprenører verden rundt siden 1999. Han var en av iverksetterne bak eBay og er også en av de første internasjonalt som tok steget fra den rene forretningsorienteringen til å støtte forretningsdrift med sosialt formål.

‘Social entrepreneurship is entrepreneurship carried out for societal benefit. Social entrepreneurs are every bit as innovative, disciplined and driven as business entrepreneurs, but their ventures focus on solving entrenched social problems: poverty, environmental degradation, lack of access to healthcare, inadequate education and more. Just as entrepreneurship helps advance economic progress, so social entrepreneurship moves humanity in the direction of a more peaceful, prosperous and sustainable world.’

Innlegget er skrevet av Katinka G. Leiner, og hentet fra nettsidene til Ferd hvor det først ble publisert.  

Disse kan bli årets gründerkvinne

Seks regionale vinnere er med i kampen om å bli årets gründerkvinne. 

De regionale vinnerne har så langt stukket av med 50.000 kroner hver. Den 18. november kårer Innovasjon Norge hvem av dem som får tittelen årets gründerkvinne.

På vinneren vanker det også en premie på en halv million kroner:

Nord-Norge – Vinner i region Nord er Kjersti Eline Tønnessen Busch og Kriss Rokkan Iversen med bedriften SALT Lofoten AS. Selskapet rådgir kunder om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger. Salt fikk i sitt andre driftsår i 2012 fyrtårnprisen fra Fiskeri- og kystdepartementet for ekstraordinær innsats

Midt-Norge – Vinner i region Midt er Gunn Anne Lyngstad med bedriften Vinje Ullprodukter AS . Gründeren har utviklet en spesiell strikkemetode som holder brukeren varm uansett aktivitetsnivå, ved hjelp av et luftlag som gjør at produktene puster. Dermed både varmer og isolerer undertøyet, samtidig som svette og fuktighet transporteres vekk fra huden.

Vestlandet – Vinner i region Vest er Heidi Aabrekk med bedriften Intempo. Hovedmålet er å forebygge lese- og skrivevansker gjennom pedagogisk innovasjon for barn i aldersgruppen 0-3 år. Selskapet tilbyr kurs og materiell  i sin egen metode, som er døpt Bravo-leken.

Innlandet – Vinner i region Innlandet er søstrene Ingvild Hemma og Sidsel Forr Hemma med bedriften Styggpent. De slo seg sammen og laget merkevaren Ment der de utvikler og produserer egne, særnorske interiørprodukter, og tar vare på bruktskatter.

Sør-Norge – Vinner i region Sør er Ingeborg Omdal Lykseth med bedriften lyk-z & døtre as. Målet er å hjelpe ungdom som har falt utenfor skole og jobb til å finne sine iboende kvaliteter og unike evner, og med dette å komme raskt tilbake. I 2012 ble bedriften kåret til Årets Sosiale Entreprenør av FERD Sosiale Entreprenører.

Østlandet –Vinner i region Øst er Linda Johannessen og med selskapet Yay Media. Selskapet tilbyr “strømming” av bilder til din nettside. Det innebærer at du unngår nedlasting og opplasting av bilder, og kun kan legge inn en bildeadresse fra tjenesten på dine nettsider.

Årets gründerkvinne er en pris som gis til en dyktig gründerkvinne med vekstambisjoner. Hovedmålet med prisen er å løfte frem gode rollemodeller for å stimulere flere kvinner til vekstgründerskap. Prisen er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge, og deles ut for sjette gang i år.

(Bildet: Heidi Aabrekk i Intempo har utviklet et konsept for å forebygge lese- og skrivevansker hos barn. Hun er årets gründerkvinne fra Vestlandet, og kandidat i den nasjonale kåringen.)

Hva er Olav Thons råd til ferske gründere?

Thon blir stadig invitert til universiteter og høgskoler for å forelese og gi råd til Norges fremtidige gründere, men mener ikke utdanning er nøkkelen til suksess.

Thon gjester Oslo rådhus neste uke i forbindelse med arrangementet Changemakers 2014: “Investing in tomorrow”, hvor han skal snakke om samfunnsansvar, verdiskapning og det å gi tilbake. 

Da 3in intervjuet Thon i mai  hadde han nettopp motatt prisen “Årets Gründer 2013”, som ble delt ut av Gründerforeningen.

Her er svarene han delte med oss da våren gjorde sitt inntog i Oslo;

– Det er to ting en gründer må ha, og det er godt humør og en ganske sunn mengde motgang. Det kan sammenlignes med å gå på ski: Det er morsommere å løpe opp en motbakke enn å stå ned en enkel utforkjøring, sa Thon.

Hva er årsaken til at du fortsatt engasjerer deg i gründernes sak?

– Jeg syns fortsatt det er morsomt, og jeg slutter aldri å føle gleden av å se når noen bryter ut av for eksempel mitt firma og lager et konkurrerende firma. Man skulle tro at jeg ble litt skuffet, men det er noe av det som gleder meg aller mest. Da har de lært en hel del hos meg, også starter de for seg selv og gjør det kanskje enda bedre. Det er moro!

Thon blir fortsatt invitert til universiteter og høgskoler i Norge for å holde foredrag.

– Når jeg holder forelesninger lytter studentene veldig intenst til det jeg har å si, men det kan være litt vanskelig å gi råd for man må ikke ta motet fra folk. Når man ser ut over en ungdomssal på en av våre høgskoler så må man vite at det er mange av dem som sitter der som evner å gjøre akkurat det samme som jeg har gjort, men det er også styggelig mye hindringer i veien.

Hva er dine råd til ferske gründere?

– Det er dessverre bare hardt arbeid og det å være målbevisst. I tillegg bør man syns at motbakke er like godt som nedoverbakke. For meg har det ikke vært noe som har kommet av seg selv, en må rett og slett jobbe!

Thon mener mange unge velger en sikker stilling i staten eller i annet offentlig kontor hvor ”det går på rutine” fremfor å satse.

– Jeg tror man må prøve å gi de unge troen på seg selv, og den gleden det er å slite i tillegg til å ha suksess.

Mener du at hardt arbeid kan være viktigere enn utdanning?

– Det ligger ikke for alle å ta høyere utdanning. Noen er ordblinde, mens andre kan av familiære årsaker ikke studere. Selv om man ikke kan ta utdanning må man ikke tro at livet er slutt. Det fins mange eksempler på at folk uten utdanning kan utføre veldig store oppgaver, og kanskje grunnlegge store firmaer, det ser vi i politikken.

–  Noen av våre største stasministre, jeg tenker på Gerhardsen og Bratlie, har overhodet ikke noen utdannelse men er likevel blant dem vi husker best.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...