Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

“Vi må oppdage megaregionene”

By
Ole-Harald Nafstad
-

Fremtidstenker Eirik Newth advarer Norge mot “smøre pengene utover landet som om det ikke fantes noen morgendag”.

Artikkelen er hentet fra Innovasjonsmagasinet som er i salg hos en rekke kiosker, og via Inspirator.no.

Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning,og hva er dine beste råd for å bli mer innovative?

– Alt tyder på at det 21. århundre vil gi vel så store teknologiske og sosiale endringer som det foregående. Samtidig står menneskeheten overfor mange utfordringer som må finne sin løsning innen 2100. Innovasjon er det eneste svaret i denne situasjonen.

For meg er kunnskap om fremtiden – trender innen eget felt og de globale megatrendene – en forutsetning for innovasjon som vi snakker for lite om i Norge.

Hva er etter din mening de største utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?

– Lav bevissthet om fremtidsforskning, pluss en infrastrukturpolitikk som ignorerer at det meste av innovasjonen på kloden skjer i “megaregioner”. Vi fortsetter å smøre penger utover landet som om det ikke fantes noen morgendag, istedenfor å bruke dem der de beviselig har størst effekt.

Norge er på full fart frem mot 2025 – hvilke spådommer tør du komme med?

– Vår økonomiske og demografiske “sweet spot” er fremdeles et faktum i 2025, med inntekt fra energisektoren og en ganske ung befolkning. Det vil gi oss et handlingsrom som våre naboer vil misunne oss. Men dagens internasjonale turbulens vil også vedvare, og kan skape en hverdag preget av mistro og frykt for fremtiden.

Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renomé?

– Jeg møter så mange interessante miljøer i forbindelse med jobben at det nesten er vanskelig å svare. Men for meg er Lyse-konsernet et godt eksempel på en virksomhet som møter fremtiden innovative måter.

“Smartdør”-prosjektet deres er et godt eksempel på det.

 

Newth om bøker, film og sitater:

Hvilket motto/sitat er du mest glad i? «Per ardua ad astra» – gjennom motgang til stjernene, mottoet til Royal Air Force. Kanskje ikke så overraskende for en gammel astrofysiker?

Favorittbok: «The Selfish Gene» av Richard Dawkins. Boken som snudde opp ned på mitt syn på hvorfor vi er på denne planeten.

Favorittfilm: «Modern Times» av og med Charlie Chaplin. Like morsom som da den kom for over 80 år siden, og bildet av et samfunn hvor vi er slaver av maskinene opp-leves som skremmende relevant i Facebook-alderen.

“Takk til alle dere som våger!”

By
INNOMAG Newsroom
-

Statsminister Erna Solberg hyllet innovatørene og gründerne under Innovasjonsdagen tirsdag.

– Jeg vil aller først si tusen takk til alle dere som våger og ta ideene helt ut og skape noe helt nytt. Dere ofrer penger og energi for å bygge Norge for fremtiden ved å realisere deres ideer er utrolig viktig, fremhevet statsminister Erna Solberg.

Hun åpnet Innovasjonsdagen 2014 foran en nær fullsatt Rockefeller i Oslo tirsdag. Der vektla hun gründernes og nyskapingens rolle for å sikre norsk konkurransekraft fremover. Og at vi ikke kan ta for gitt at nordmenn flest kan gå til en god jobb i 2030 eller 2040.

– Det er ikke selvsagt. Vi har vært gjennom en utrolig økonomisk utvikling de siste 15 årene. Kostnadsnivået i Norge har steget betydelig. Vi har gjort det på å høste en naturressurs som ikke er fornybar, sier Solberg.

Ett universitet – 900 spin-off’er

Samtidig som Solberg stod på scenen la NHO frem en rapport som viser at investeringene i oljesektoren vil falle mer enn ventet. Det åpner nye rom i økonomien for nye gründere og vekstbedrifter.

Men det krever gode miljøer med inspirerte mennesker.

På det amerikanske universitetet MIT skapes det mer enn 900 spin-off bedrifter hvert eneste år, trakk Solberg frem som et eksempel på et slikt miljø som lykkes. I sitt innlegg var hun også innom den maritime klyngen på Sunnmøre som en suksesshistorie.

– Det blir viktigere at Norge har flere ben å stå på. Det kan ikke gjøres i Stortingskomitéer eller på departementskontorer, poengterte Solberg – og vektla at innovasjon og vekst både må komme fra de etablerte bedriftene og gjennom nye gründer-oppkomlinger.

Åpnet folkefinansiering

Solberg åpnet også den nye folkefinansieringsportalen bidra.no, før en live innsamlingsaksjon til inntekt for kvinnelandsby i Kongo ble satt i gang i salen.

Etter Solbergs åpningstale fulgte den internasjonale innovasjonsguruen Julian Birkinshaw, fra London Business School. Birkinshaw er opptatt av hvordan ledere kan fremme innovasjon i sine organisasjoner.

Blant hans poenger er at organisasjoner gjerne beveger seg mot kaos,  hvis det ikke motarbeides. Og at fremtidens bedrifter vil prioritere handling foran analyse.

Alternative bedriftsstrukturer og lederstiler

Konferansens mål var å sette fokus på viktigheten av å fremme en skaperglad organisasjonskultur for å øke innovasjonsgraden i en virksomhet.

Det har vist seg at alternative selskapsstrukturer og lederformer kan virke resultatfremmende, og skape et godt arbeidsmiljø.

Berit Kjøll fra Huawei og Tom Georg Olsen fra Miles, som begge gjestet Innovasjonsdagen 2014, mener at bedriftens struktur og ledelsesform vil reflektere hvordan de ansatte yter. Kjøll trakk frem Huaweis unike selskapsstruktur, der tre toppsjefer rotererer på å ha ansvaret.

SONY DSC
Tom Georg Olsen fra Miles har oppnådd gode resultater med den alternative ledelsesmåten “Servant Leadership”.

Tom Georg Olsen var med på å starte opp Miles i 2005. Bedriften har flere ganger blitt kåret til «Norges beste arbeidsplass» og kom i 2012 på 2.plass også i den europeiske kåringen.

Olsen startet sin presentasjon med påstanden ”dersom vi ønsker å være innovativ som organisasjon, innebærer det også å være innovative med hensyn til hvordan vi leder de menneskene som utgjør organisasjonen”

Olsen kaller seg «daglig tjener» i stedet for daglig leder. Selskapets drives nemlig etter ledelsesformen Servant Leadership, som går ut på at den “tjenende leder” setter behovene til andre først. Essensielt for Servant Leadership er det også at lederskapet i bedriften skal hjelpe mennesker med å utvikle seg og prestere så bra som mulig.

Med tall som viser at de siden selskapet startet i 2005 har doblet omsetningen hvert år, og økt antall medarbeidere fra fire til nitti personer, kan mye tyde på at Tom Georg Olsens måte å lede på fungerer.

Meningsutveksling og inspirasjon 

Etter lunsj var det Tormod Askildsen fra LEGO sin tur til å entre scenen. Askildsen fortalte historien om hvordan Lego greide å reise seg igjen etter en nedtur, gjennom å samarbeide med brukerne.

– Brukerne har en mye dypere kjennskap til produktet enn 50 prosent av de som jobber for oss, og de har erfaring og ferdigheter som ikke alle i firmaet har. Ofte kommer brukerne med ideer til ting som vi ikke engang kikker etter, uttalte Askildsen.

Senere på dagen fulgte paneldiskusjoner om «Privat eller offentlig virksomhet – på høy tid å tenke nytt» og «Kapital – Norges nye råvare» var det siste på agendaen.

Nå kan du få t-skjorte på sprayboks

By
INNOMAG Newsroom
-

Den spanske motedesigneren Manuel Torres er mannen bak verdens første klesspray.

Ja du ser og leser riktig: Klessprayen påføres direkte på huden, og kan deretter tas av, vaskes, og brukes igjen.

Torres utviklet produktet i samarbeid med forskere på Imperial College London i 2010. Sprayen består av spesialfibre slik at plagget blir elastisk og holdbart.

– Jeg ønsket å lage et futuristisk, sømløst, raskt og komfortabelt materiale. I mitt søken på å produsere et slikt materiale endte jeg opp med å gå tilbake til prinsippene for de første tekstilene, som også ble produsert ved at man hadde fibre som utgangspunkt, men en utfordring i å binde dem sammen uten nål og tråd, har Torres tidligere sagt til The Guardian.

Sammen med ingeniør Paul Luckham har Torres laget firmaet Fabrican Ltd, som utforsker og eksperimenterer med å bruke sprayen på andre måter enn til klær.

– Konseptet med å spraye på en t-skjorte er flott for markedsføring, men vi har også lyst til å jobbe med nye produkter innen medisin, transport og kjemisk industri.

– Vi kan for eksempel lage en spray som blir oppbevart i en sterilisert beholder, hvilket vil være perfekt for å lage spray-on bandasjer uten å bruke kompresser. Denne typen produkt kan brukes på solbrent hud, for eksempel.

Det tar Torres omtrent 15 minutter å lage en t-skjorte. Se hvordan sprayen fungerer her:

”Innovasjon skapes når brukeren involveres”

By
INNOMAG Newsroom
-

Head of Lego Community Engagement, norske Tormod Askildsen, er en av de som sto bak Legos comeback for om lag ti år siden. På Innovasjonsdagen 2014 i går  delte han sin kunnskap om «open user innovation», og de mulighetene det kan føre med seg.

Askildsens Lego-karriere startet for 31 år siden da han var trainee i selskapet. I løpet av to år jobbet han i syv ulike avdelinger, og er i dag en del av Lego Community Engagement.

Nordmannen spilte også en viktig rolle da Lego var i vanskeligheter for 10 år siden: Selskapet gikk da i dialog med AFOL (Adult Fans Of Lego) omkring den grunnleggende Lego-ideen, hvilket bidro vesentlig til det skarpe fokuset på byggesystemet, forbrukerne og kreative lekeopplevelser.

Prosessen var viktig som et ledd i å få Lego-gruppen tilbake på rett kjøl.

– Mange spør seg nok hvorfor vi jobber med disse, og svaret er simpelthen at vi gjøre det for å influere noe som vi ikke kan kontrollere. Det kan godt hende at de krenker noen av de ting som vi oppfatter som våre rettigheter, og tar noen av ideene vi selv burde fått, men vi kan ikke stoppe dem.

– Vi vil heller samarbeide og skape bånd, influere og jobbe sammen.

Firmaet er de som skaper verdi, og brukeren er de som bruker verdi, men i Lego-modellen som vokste frem i 1998 skapte vi en ny modell ved at brukeren skapte verdi, sier Askildsen.

Samarbeid med brukeren = innovasjon

Samhandling med AFOL er bare et av flere grep Lego nå bruker for å utvikle og innovere nye produkter.

– Gjennom samarbeidet med brukergrupper globalt og senere med åpen innovasjon på agendaen, bidrar talentfulle og erfarne brukere til å utvide Lego -gruppens rekkevidde og muligheter, sa Askildsen.

– Jeg mener det i dag er viktig å tenke ut over ditt firma, og da mener jeg ikke bare leverandører og forhandlere, men også brukere. I Lego involverer vi brukerne for å utvide vår innovasjonskapasitet.

Askildsen pekte også på at involvering av brukerne er et lurt markedsstrategisk grep, ved at det stimuleres til et autentisk ”brand advocacy”.

– En ting er at vi i Lego kan sende budskap om at vi har de beste produktene i verden. Noe annet er det om brukeren selv formidler dette budskapet.

– Brukerne har en mye dypere kjennskap til produktet enn 50% av de som jobber for oss, og de har erfaring og skills som ikke alle i firmaet har. Ofte kommer brukerne med ideer til ting som vi ikke engang kikker etter.

Kvinnelige forskere

Et av Legos seneste grep for brukerinvolvering er konseptet Lego Ideas, hvor brukere kan sende inn ideer til lekesett de ønsker skal komme i butikken. Ideene blir presentert på en nettside hvor folk kan stemme, og dersom en idé oppnår 10 000 stemmer blir den offisielt vurdert av selskapet.

lego_females
Foto: Lego

Tre til fire innspill fra Lego Ideas-satsingen går til produksjon hvert år. Et av settene som har fått mye oppmerksomhet på sensommeren er en figurserie med kvinnelige forskere.

Ideen til konseptet ble født da syv år gamle Charlotte Benjamin skrev følgende til Lego:

”Jeg vil gjerne at dere lager flere Lego-jenter, lar dem gå på oppdagelse og ha det gøy. OK?!”

Nyskapningen ble utformet av geofysiker Ellen Koojiman, og utsolgt på få dager.

Folkefinansierte Kongo-hus på direkten

By
Ole-Harald Nafstad
-

Statsminister Erna Solberg åpnet i dag den nye folkefinansieringsportalen Bidra.no på Innovasjonsdagen 2014.

Solberg lovpriset de nye mulighetene folkefinansieringsportaler som Bidra.no gir for å få prosjekter opp fra bakken.

Statsminister Erna Solberg
Statsminister Erna Solberg åpner folkefinansieringsportalen Bidra.no

– Dette er en ny nasjonal portal som er en utmerket måte å koble penger med gode ideer. Altså en løsning som skaper innovasjon, sier Solberg foran et nært fullsatt Rockefeller.

Finansiering på direkten

I etterkant av åpningen folkefinansierte portalen et nytt hus i Kongo. På en knapp time ga deltagerne på Innovasjonsdagen 6.800 kroner i støtte til huset.

Prosjektet har som mål å nå 15.000 kroner i løpet av kort tid.

Huset er betaling for domenet som ble gitt vekk av den opprinnelige eieren til domenenavnet.

– Vi tilbød eieren 100.000 kroner for domenet, men hun ville ikke selge. Etterhvert ga hun etter mot at vi bygde et hus for voldtatte kvinner i Kongo, sier initaitivtager Jan Olav Ryfetten i stiftelsen Bidra.no.

– Viktig for sosialt entreprenørskap

Solberg tror folkefinSONY DSCansiering vil ha en spesiell stor betydning for mindre prosjekter og sosiale entreprenørskap.

– Det tøffeste mange gründere møter er mangel på kapital. I stedet for å utvikle løsningene ender de opp med å skrive søknader, sier Solberg til deltagerne på Innovasjonsdagen – før hun klippet snoren på portalen.

Ryfetten støtter naturlig nok opp om dette. Ett av hans mål er å samle hele den frivillige sektoren bak løsningen.

– Folkefinansiering er en veldig enkel måte å samle inn penger på. Her får organisasjonene et unikt verktøy som kan hjelpe dem å samle inn penger på en helt ny måte, sier Jan Olav Ryfetten.

Statsminister Erna Solberg benyttet også muligheten til å prise deltagerne på innovasjonsdagen.

– Tusen takk for innsatsen. Jeg håper dere vil bli enda flere i årene som kommer, sier Solberg.

Vil utkonkurrere Skype med ny app

By
INNOMAG Newsroom
-

Den norske appen callFrodo tar sikte på å konkurrere med både Skype og Viber, og har som mål å ha 150 millioner nedlastninger i løpet av de neste fem årene.

Gründer Rich Larsen startet planleggingen og utviklingen av callFrodo i 2007.  Nå, omtrent syv år senere, er appen endelig klar for offisiell lansering 30.september.

– Det har vært en lang inkubasjonstid, og appen ser ganske annerledes ut nå enn da vi begynte. Utviklingen innen denne bransjen har vært stor og gått raskt de siste årene, sier daglig leder Finn Helge Tolpinrud.

Tolpinrud har lang fartstid i Telecom-bransjen, hele 43 år, og har tidligere jobbet for blant annet Ericsson, ITT, Alcatel, Telenor og Econet Wireless i Sør Afrika. I 2008 ble han med på callFrodo-prosjektet, men hadde et opphold i perioden 2010-2013.

Bilde ego til reportasje
Gründer av callFrodo, Rich Larsen.

– I fjor sommer spurte Rich meg om jeg ville bli med som daglig leder, og jeg var ikke i tvil om svaret da jeg så den nye softwaren og funksjonaliteten.

Hva er unikt med callFrodo?

– CallFrodo er en alt-i-en-app og den er betraktelig mere brukervennlig enn det som er på markedet fra før. Kvaliteten på samtalene er i HD og vi har gjort forbedringer i forhold til det som er på markedet i dag.

Kan du gi et eksempel?

– Ja, appen kan blant annet brukes til gratis videosamtaler, sms, samtaler, GPS lokasjon og sending av filer som bilder, videoer og så videre ved hjelp av Wifi eller 3G- og 4G-nett. Man kan også enkelt legge til kreditt og bruke den som en vanlig telefon for å ringe til folk som ikke er brukere av appen.

– Siden vi har utviklet en egen plattform og forhandlet egne, internasjonale priser så er vi konkurransedyktige med både Skype og andre leverandører i markedet på ringetid.

Satser stort i Midt-Østen

Hvor mange nedlastninger har dere hatt så langt?

– CallFrodo har vært testet teknisk og markedsmessig i mer enn 100 land gjennom de siste 12 mnd. Vi har mottatt fantastiske tilbakemeldinger på kvalitet på samtaler, brukervennlighet, muligheter og priser og er klar for offisiell lansering 30 sept.

Nå har vi nærmere 60.000 kunder med hovedvekt i Midt-Østen, USA og Asia.

Har dere ikke gjort noe som helst?

– Jo, vi har gjort noen markedsmessige tester på Facebook for å sjekke ut responsen i markedet. Tilbakemeldingene har vært overveldende. CallFrodo vokser hurtig med 2.000-3.000 nye kunder per dag, og dette før lansering og med minimal bruk av markedsføring

– Vi har foreløpig bare brukt småpenger på dette, men kommer til å spisse markedsføringen på de kontinentene det har vært mest respons når vi har gjennomført emisjonen på NOK 12 mill som vi skal gjøre i disse dager.  Etter emisjonen legges det til rette for at det antallet øker betraktelig.

CallFrodos målsetning er 3 millioner nedlastninger i løpet av et år, og hele 150 millioner om fem år.

– Ut fra salg i bransjen de siste årene, så har en kunde en verdi på kr. 100-200. Dette kommer rett etter der vi har skrevet at målet er 3 mill kunder innen 1 år og 150 mill innen 5 år.

Hvorfor tror du folk velger dette fremfor andre, lignende tjenester?

– Vi har testet ut markedsføring av callFrodo i Midt-Østen, USA, Asia og Afrika og vet at markedsføring og nedlastning av applikasjonen fungerer svært bra.  Jeg tror folk kommer til å velge vår løsning på grunn av kvaliteten, brukervennligheten og prisene, spesielt på å ringe ut internasjonalt. Vi kan levere et ringeminutt til inntil 70 prosent billigere enn prisene til Skype.

– Når det gjelder bedriftsmarkedet, så holder vi på å utvikle det vi kaller for «Verdens mest innovative kommunikasjonsløsning for bedrifter.»  Den er svært unik og gjør at enhver bedrift i ethvert land enkelt kan laste ned en helhetlig kommunikasjonsløsning uten fysiske installasjoner som innholder webportal, trådløst sentralbord, all intern kommunikasjon gratis som videokonferanser, gruppechat, videosamtaler, samtaler, meldinger og utveksling av filer.

Tolpinrud trekker frem at appen er modulær, og at nytt innhold kan legges til. Som eksempler trekker han frem spill og pengeoverføringstjenester.

Hvordan skal prosjektet finansieres?

– Når det gjelder kapital, så er det først nå vi skal ut i det profesjonelle investormarkedet og hente kapital for videre ekspandering og videreutvikling av bedriftsløsningen. Vi har også inne søknader bla til SkatteFunn og Innovasjon Norge

– Selskapet samarbeider nå med Movation for innhenting av kapital og har gjennom deres kontakter fått med kjente navn i telekombransjen i Norge.

Med folket som bankforbindelse

By
INNOMAG Newsroom
-

La oss si det med en gang: Vi er opptatt av gode norske ord, og crowdfunding på norsk blir folkefinansiering.

Å skaffe til veie kapital fra banker og investorer har vært en tilnærmet uendret prosess siden bankvesenet ble oppfunnet for om lag 4000 år siden. Når man trengte lån eller penger pyntet man seg, gikk til bank eller utlåner, og la frem saken. Mange fikk nei og mange ga opp. Kanskje fordi gründeren ikke var flink nok til å selge idéen, eller kanskje var det fordi utlåneren var sur og tverr, eller ikke trodde på konseptet. Mange gode ideer og prosjekter har strandet på denne måten.

Slik er det ikke lenger: Digital folkefinansiering har gjort hele verden til potensielle bidragsytere for nye gründere og konsepter.

Valgfrihet og flere muligheter

Nettet har etablert fenomenet crowdfunding, eller folkefinansiering som det heter på norsk. Kort forklart: Den som trenger kapital legger prosjektet sitt ut på nett og eksponerer seg for interessenter og folk flest. De som fatter interesse kan investere alt fra en tier til en million eller to.

Folkefinansiering er på mange måter en demokratiseringsprosess av finansvesenet. Fenomenet startet i USA med Kickstarter.com som har blitt en suksess og foregangsaktør i dette miljøet.

I Norge er det mange små aktører på markedet, men ingen har lykkes i stor grad. Det vil vi gjøre noe med og lanserer bidra.no: Hele Norges nasjonale nettsted for folkefinansiering av alle typer prosjekter og formål.

Folkefinansiering som fenomen

I Norge har analog kronerulling (les: bøsse-innsamling) i form av folkefinansiering vært grunnlaget for det meste av frivillig virksomhet og dugnad opp gjennom historien. Givergleden er stor, og de fleste ideelle organisasjoner, idrettslag og kultur har tuftet en vesentlig del av sine inntekter på frivillige gaver. Nå er det på tide å konvertere til digital folkefinansiering, Stiftelsen bidra.no er et nytt, norsk nettsted for crowdfunding. Siden åpner i morgen, tirsdag 9.september, klokken 09.00.

Folkefinansiering kan bidra til å etablere morgendagens bedrifter

Bidra.no er åpen for alle typer prosjekter, men skiller mellom non-profit (NGO) og kommersielle prosjekter. Gründere har mye å lære fra NGO-sektoren når det gjelder mobilisering og innsalg av egne prosjekter. Organisasjoner og idrettslag har alltid vært dyktige på innsalg og pengeinnsamling. Den som trenger penger til sitt prosjekt må pakketere innholdet på en måte som fenger og fanger.

Kari og Ola Nordmann må forstå at hvem som helst kan bli investor og bakkemannskap kun ved å løfte en finger og trykke på en knapp. Stort potensial, med andre ord. Vi ønsker spesielt velkommen til gründere, entreprenører og start-ups. Det er en sterk link mellom den norske dugnadsånden og lokal næringsutvikling. Vårt mål er at bidra.no skal bli en betydelig aktør innenfor samfunnsbygging og næringsutvikling med et øye for gründervirksomheter som ønsker å nå sine ambisjoner om vekst.

Vi tror på gode historier og suksesscaser

Etter en kjapp skanning på nett fant vi historien om Prebz og Dennis på Fønd som samlet inn nesten 72000 kroner til Kreftforeningen. På New Jelly lot vi oss imponere av 420 000 innsamlede kroner til leksikon. Det finnes mange gode showcaser, det er bare å Google litt rundt for den som er interessert i tematikken. Belønninger i form av eierskap, delaktighet og ymse rariteter fenger også, det er kun kreativiteten som setter grenser.

Stiftelsen bidra.no er arenabygger og fasilitator for den nye satsingen. Med oss på laget har vi så langt aktører som EVRY, DNB, KLP, One Call, Link Mobility. Det er dialog med flere toneangivende selskaper og sterke markedsvinduer.

Skrevet av: Styreleder i Stiftelsen Bidra.no, Jan Olav Ryfetten. Foto: Privat
Styreleder i Stiftelsen Bidra.no, Jan Olav Ryfetten. Foto: Privat

Skrevet av: Jan Olav Ryfetten

Lyses smarthus tar form

By
Ole-Harald Nafstad
-

Nå kan du også styre ventilasjonen i Lyses smarthus-konsept. 

For 12 år siden rykket Lyse inn som en ny utfordrer i det norske telemarkedet. Siden den gang har selskapet vokst til å bli norges dominerende fiberaktør med 340.000 fiberkunder – av totalt en halv million – i privatmarkedet.

Nå satser selskapet friskt på å bli norges fremste leverandør av smarthus-tjenester, gjennom merkevaren Smartly.

Foreløpig siste ledd i denne prosessen er inkludere styring av ventilasjonsanlegg i sin smart-portefølje. Det skjer gjennom et samarbeid med ventilasjonsleverandøren Systemair.

− Når du forlater boligen kan du enkelt justere ventilasjonsanleggets funksjoner. Når du har selskap og mange gjester, øker du friskluftmengden for en midlertidig periode. Du får selvsagt beskjed og oppfølging når systemet trenger nye filtre eller annet tilsyn, forklarer Jan Holm, administrerende direktør i Lyse Smart.

Dette er de øvrige tjenestene

Fra før har Lyse på plass avtaler om:

  • Alarm – Lyse har i flere år tilbudt alarmtjenester gjennom sitt egeneide selskap Noralarm.
  • Dørlås – Lyse inngikk ifjor høst samarbeid med dør- og vindusprodusenten Nordan.
  • Varmestyring tilbys blant annet gjennom Glen Dimplex-ovner.

I tillegg tilbyr også Lyse mulighet for å styre lyset i boligen.

− Vi ønsker hele tiden å utvide vårt univers av samarbeidspartnere. Allerede lager NorDan smarte dører og vinduer, Glen Dimplex lager smarte panelovner og nå lager Systemair smarte ventilasjonssystemer. Alt snakker sammen, akkurat slik vi ønsker det, sier Jan Holm i Lyse Smart.

Smart strømsentral

Kjernen i Lyse nye system er en ny generasjon smarte strømmålere.

Nye krav bidrar til at nær sagt samtlige norske husstander vil få ny strømmåler innen 2019. Mens mange av Lyses konkurrenter ser ut til å velge en billigere og enklere måler, velger Lyse å benytte utskiftningen til å klargjøre husstandene for langt mer avanserte tjenester.

Selskapet håper den nye måleren kan bli kjernen i hjemmet, og jobber også aktivt med å utvikle helse- og velferdstjenester.

I første omgang vil dette gjelde husstandene i Sør-Rogaland, men Lyse har klare ambisjoner om å rulle ut tjenestene i flere norske regioner.

– Enklere for utbyggerne

Systemair-sjef Olav Madsen forteller at halvparten av alle nye boliger i Norge allerede neste år vil få installert systemer som støtter Lyses Smartly-satsing.

Han håper at samarbeidet med Lyse vil gjøre det enklere å velge disse løsningene.

− Vi ser at både Villavent boligventilasjon og Smartly er attraktivt hver for seg for utbyggere i nye prosjekter. Håpet er at en samling av disse to vil gjøre det enda enklere både for utbygger og for sluttkunden å gjøre boligen sin smart og framtidsrettet, sier Madsen.

At det vil gi bedre luft er han ikke i tvil om.

− Dårlig og brukt luft trekkes ut. Samtidig tilføres samme mengde temperert og filtrert friskluft. På vei ut bidrar den tempererte brukte luften til å varme opp den nye. Dette er både energibesparende for samfunnet og kostnadsbesparende for kunden. Men aller viktigst er det at god luftkvalitet gir god livskvalitet. Vi er rett og slett avhengige av frisk luft, fastslår Madsen.

Oppmuntring og optimisme bedrer resultatene!

By
Paul Iske
-

Professor Paul Iske vil sertfisere bedrifter som bidrar til oppmuntring og begeistring. I morgen snakker han under First Tuesday på Rockefeller i Oslo.

Many people belief that positive thinking helps to achieve success. Ambitions can be in many areas: business, health, education, love, sport, etc. Indeed, scientific research indicates that under certain conditions, optimism helps! This seems an easy and welcome message, but as usual, life is complicated.

As Albert Einstein already concluded: “One should make things as simple as possible, but not simpler than that!” That’s why I prefer to talk about serious optimism, to exclude behaviour that is more naive than optimistic. If you would decide to cross a highway with your eyes closed, believing that nothing will happen, this optimism will not increase your probability to survive!

Åpner virtuelt institutt

For those of us who are trying increase performance by developing an environment in which positive energy is generated, there is good news: recently the International Institute of Serious Optimism has opened its (virtual doors): www.iiso.eu It is a collaboration between Norwegian and Dutch professionals with the mission to increase the world’s ‘O-level’. Note that in Norwegian, the word ‘Oppmuntring’ is the more appropriate expression, while in the Netherlands, it is translated as ‘Opmontering’.

A good case study of serious oppmuntring is found in the little town (Lucky) Naeroset where already for quite some years remarkable results for the local community have been achieved based on ‘positive’ protesting, which has brought fame to Næroset from places all over the world.

Positivitet redder liv

In a previous blog, I discussed the importance of accepting failures a mechanism for innovation and learning. In a ‘O-zone’ (an environment with Serious Optimism), people are not afraid for failing, but are stimulated to follow their passion. If people try something that could create value, work hard and make no stupid mistakes, but still are not achieving their goals, they should be appreciated and celebrate their ‘brilliant failure’!

Another case: In clinical research at the Maastricht University, it has been proven that people who have a positive attitude have a higher probability of surviving heart failure.

Bedre resultater med optimisme

Building on these experiences and (scientific) insights from elsewhere, the IISO aims to develop, collect and share practices to help people in various sectors to reap the benefits from serious optimism. Think about environments like schools, where the talents of students and staff can flourish by positive stimulation, hospitals that add positive energy supporting the recovery process, hospitality organisations (such as hotels) that make a real difference for their guests and public transport that aims at happy travellers, etc. In the last category (travelling), recently I had a very nice experience: I was eating a banana in the airport express (flytoget) to Oslo. I was looking around what to do with trash but didn’t see a basket. The train host, a very friendly young lady, saw me looking around, grabbed the banana peel out of my hands and with a smile disposed of it in a centrally located trash can. We both enjoyed this little oppmuntrende experience. Organisations start to appreciate the importance of becoming an ‘O-zone’ and are looking for ways to boost their performance. Let’s build together the knowledge base to achieve this. Share best practices (as well as ‘brilliant failures’).

A certification process for Serious Optimism is under development and already now there are organisations that have asked to become pilot cases, including a new school system, a new office concept (pop-up office) and a hotel.

Share your oppmuntrende practices and innovations and learn how others boost performance!

Paul Iske
Professor Open Innovation and Business Venturing
School of Business and Economics
Maastricht University

Dette er forskjellen på iPhone og Android brukere

By
INNOMAG Newsroom
-

Hva er forskjellen på ”Samsung-” og ”Apple-folk”?

Samsung og Apple er utvilsomt de to største navnene i mobilindustrien, og det finnes utallige analyser og tester av selskapenes produkter.  Knivingen om hva som teknisk sett er best av Samsung og Apple kommer an på en rekke faktorer, blant dem øyet som ser.

Enkelte analysebyråer og medier har nå tatt Apple vs. Samsung-kampen et steg lenger, og forsøkt å kartlegge hva som er forskjellen på brukerne av smarttelefoner fra de to leverandørene.

En studie gjennomført av Consumer Intelligence Research Partners viser at eierne av iPhone tjener mer, samt har en tendens til å være både yngre og høyere utdannet enn Samsung-brukere. Studien ble publisert av det amerikanske magasinet Fortune i august.

Analysen viser at andelen iPhone-brukere med høyere utdanning (bachelor-, master- eller doktorgrad) er større enn hos Android-brukere.

utdanning_apple_samsung

Studien viser også at iPhone-brukere gjennomsnittlig er yngre og tjener mer enn Android-brukere.

inntekt_samsung_apple

High- og low-end produkter

At iPhone brukere gjennomsnittlig har høyere inntekt enn Android-brukere har sannsynligvis en naturlig sammenheng med de respektive produktenes status som henholdsvis ”high-end” og ”low-end” produkter.

Mer enn 80 prosent av Apples produkter klassifiseres som ”high end”, samtidig som hele 60 prosent av Anroid telefoner er ansett som ”low end” fordi prisen er lavere enn 200 dollar. For øyeblikket har Apple ingen produkter ansett som ”low end” på markedet. 

Svært få bytter fra iPhone til Android

Ifølge en undersøkelse fra det amerikanske selskapet Comscore, som har spesialisert seg på måling av folks digitale atferd, kan det også virke som om lojaliteten til brukere av Apple produkter er svært sterk. Comscore-dataene viser nemlig at mens 20 prosent av iPhone-eiere har hoppet over fra Android, er tallet den andre veien bare 7 prosent.

Ifølge International Data Corporation (IDC) har Androids mobile operativsystem hele 78 prosent av alle brukere globalt. Apples iOS har bare 18 prosent. IDC spår at Androidbrukere kommer til å øke til 80 prosent i løpet av 2014, og at antallet iOS brukere vil minke til 14,8 prosent.

Kilder: Business Insider, CNN, Statista

Toppår for “breddeidretten”

By
Ole-Harald Nafstad
-

Bedriftenes bruk av skattefunn øker kraftig. Unntaket er IKT-næringen. – Bedriftene har ikke tid nok, frykter IKT-Norge.

IKT-bransjen har tidligere vært den suverene vinneren blant skattefunnsøkere. Ifjor fikk Forskningsrådet hele 350 søkere fra sektoren. Ingen andre var i nærheten. (se tabell nederst).

I år er imidlertid bildet annerledes.

Nesten hver tiende IKT-søker faller nemlig fra. Likevel stiger den totale søkermassen med hele 20 prosent.

Sander Tufte, leder for Skattefunn i Forskningsrådet, omtaler ordningen som forskningens fremste rekrutteringsarena blant de kommersielle bedriftene. Ordningen er også pekt ut som en av den sittende regjeringens viktigste innovasjonspolitiske virkemidler.

Han mener årets søkerresultater oppfyller regjeringens politiske målsetning, men tror likevel at den økes ytterligere.

– Det vi ser er at vi har veldig mange små- og mikrobedrifter i skattefunn allerede, og det er gledelig. Vi tror imidlertid at det er et potensial når det gjelder de litt større bedriftene, sier Tufte.

– Har kanskje ikke tid

Det skjer til tross for at aktiviteten i IKT-sektoren vokser kraftig. Tidligere i vår viste SSB-tallene at IKT-bransjen vokste med 9 prosent i første kvartal, sammenlignet med året før. Veksten i IKT-tjenester var på hele 16 prosent i perioden.

– Jeg kan ikke se noen annen fornuftig forklaring enn at bedriftene ikke har tid til å sende inn skattefunn-søknader, sier Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge. Han vektlegger at veksten i sysselsetting til sammenligning kun har vært på to prosent.

Han er overrasket over tallene og fremhever at det ikke er noen god forklaring.

– Det er enhver IKT-bedrifts plikt å sette seg inn i mulighetene i Skattefunn, sier Syversen – som hadde regnet med at ordnignen nå er så kjent at søknadene ville komme av seg selv.

IKT-sektoren er imidlertid fortsatt den største søkergruppen med 319 innleverte søknader frem til 1. september.

Større IKT-innhold

Tufte ser likevel ikke noe dramatikk i fallet.

– Totalt sett er det ikke færre prosjekter med IKT-relaterte problemstillinger i skattefunn i år enn tidligere år. Vi ser en trend med økende antall av prosjekter som har en andel av IKT i sine forskningsaktiviteter, sier Tufte – og peker på at bedriftene selv kategoriserer prosjektene.

– Bedriftene synes å kategorisere prosjektet mer i tråd med anvendelsesområde istedenfor IKT innhold alene. Eksempelvis kan et App utviklingsprosjekt med anvendelse innen helsemarkedet ende opp med kategoriseringen helse innen skattefunn, sier Tufte.

Sterk økning i distriktene

Tufte er også godt fornøyd med at flere regioner uten sterke forsknings- og utviklingsmiljøer er i vekst.

Sterkest er veksten i Sogn- og Fjordane, Aust-Agder og Nordland som alle vokser med mer enn 60 prosent.  

Totalt sett kan  2014 bli et nytt toppår for Skattefunn. Forskningsrådet forventer at antall søknader vil stige til opp mot 3.000 innen utgangen av året.

I så fall vil søkertallet solid passere forrige toppår i 2006, da Forskningsrådet mottok anslagsvis 2700 søknader. I fjor endte søknadstallet på 2530, noe som var det høyeste siden 2006.

Antall søknader fordelt på bransje:

Sektor/bransje Antall 2013 Antall 2014 Endring
Administrasjon 94 102 9 %
Annet 196 291 48 %
Bygg/anlegg 139 160 15 %
Helse 151 185 23 %
IKT 346 319 -8 %
Jordbruk/mat 98 112 14 %
Kraft/energi 107 109 2 %
Kultur/underholdning 45 46 2 %
Marin/sjømat 194 241 24 %
Maritim 125 190 52 %
Metall 27 32 19 %
Miljø 67 72 7 %
Petroleum, olje/gass 233 311 33 %
Reiseliv/turisme 17 30 76 %
Skog/tre 12 18 50 %
Transport 58 73 26 %
Totalsum 1909 2291 20 %

Antall søknader fordelt på region: 

Fylke Garanti 2013 Garanti 2014 Endring
Akershus 194 233 20 %
Aust-Agder 26 44 69 %
Buskerud 111 92 -17 %
Finnmark 14 21 50 %
Hedmark 33 42 27 %
Hordaland 193 206 7 %
Møre og Romsdal 149 181 21 %
Nordland 64 104 63 %
Nord-Trøndelag 49 62 27 %
Oppland 34 50 47 %
Oslo 363 442 22 %
Rogaland 169 213 26 %
Sogn og Fjordane 34 60 76 %
Svalbard 0 0
Sør-Trøndelag 178 201 13 %
Telemark 55 50 -9 %
Troms 53 52 -2 %
Vest-Agder 51 66 29 %
Vestfold 88 102 16 %
Østfold 51 70 37 %
Totalsum 1909 2291 20 %

Leverer superbredbånd gjennom lufta

By
Ole-Harald Nafstad
-

Norske gründere senker kostnadene for reelt superbredbånd til alle. 

Hver eneste norske husstand skal få høyhastighetsbredbånd helt hjem. Det var den ubeskjedne ambisjonen Erna Solbergs regjering la frem i sin tiltredelseserklæring ifjor høst.

Prisen ble senere beregnet til å ligge på hele 25-30 milliarder kroner, hvorav staten må regne med å dekke halvparten, ifølge beregninger utført av Nexia på oppdrag fra daværende Fornyingsdepartementet.

Beregningen er basert på bruk av kabelbaserte nett.

Kan levere Gbit/s-hastigheter

Det norske selskapet Polewall kan nå være på vei til redusere kostnadene med å nå regjeringens mål betydelig. Testing hos en ledende amerikansk operatør, viser at “trådløse fiberforbindelser” nå kan levere hele 1 Gbit/s på avstander inntil 250 meter.

Den nye løsningen går under navnet Streethopper, og er fire ganger raskere enn den tidligere versjonen som går under navnet Lawnhopper.

– Ved å begrense våre løsninger til å levere over korte avstander unngår vi manglene fra tidligere forsøk på å kommersialisere denne typen løsninger, sier gründer Jens Eide – som blant annet har bakgrunn fra Telenors forskningslaboratorium.

På sine hjemmesider skisserer Polewall opp fire bruksområder:

  • Trådløs “fiber” til hjemmet: Koble opp husstander og bedrifter i utkanten av bredbåndsnettet via Polewalls laserforbindelser.
  • Økt kapasitet i mobilnett: Trafikkeksplosjonen i mobilnettene bidrar til at operatørene må sette opp stadig flere antenner. Polewalls løsning gjør det enklere for operatørene å sette opp flere – og mindre – slike stasjoner.
  • Koble sammen bedriftsnett: Bedrifter kan koble sammen sine sitt nettverk på tvers av bygninger.
  • Bedre sikkerhet: Løsningen gjør det mulig å sette opp overvåkningskamera på andre sider av parkeringsplasser uten å trekke egne kabler for hvert kamera.

Støtte fra EU

Teknisk sett baserer løsningen seg på å sette opp en laserstråle mellom to sendere, etter samme prinsipp som i en fiberkabel.

Prisen er imidlertid kun noen få tusenlapper. Til sammenligning koster det gjerne 20-30.000 kroner å legge ned en fiberkabel over de samme avstandene.

Polewall oppgir at testene er så stabile at løsningen fullt ut støtter kravene for å være en del av 4G-nettverkene operatørene nå bygger.

Selskapet vektlegger at løsningen gjør at operatørene kan redusere spektrumavgiftene og unngå forstyrrelser fra konkurrenter som bruker tilstøtende radiospektrum.

Neste mål er å øke kapasiteten i forbindelsene til 10 Gbit/s-kapasitet innen jul, og 40 Gbit/s innen neste sommer.

Polewall er en av få norske aktører som har fått innvilget støtte fra EUs 7. rammeprogram, forløperen til det nylig påbegynte Horisont-programmet.

– I dag virker 50 Mbit/s eller 100 Mbit/s veldig raskt, men det vil raskt bli standarden. De som planlegger for fremtiden når de kobler opp bygninger, småceller eller campus-områder sikrer lenger levetid og sikrere avkastning på investeringene ved å velge Gbit/s-forbindelser, sier styreformann og investor Carl-Fredrik Lehland.

Polewall-styreformann Carl Fredrik Lehland
Polewall-styreformann Carl Fredrik Lehland
Polewalls sender
Slik ser en av Polewalls lasersendere ut.

Hvem utnytter dataene best?

By
Ole-Harald Nafstad
-

Gode analyser kan gi gevinster i milliardklassen. Hvem er best i Norge?

Data er den nye gullgruven, og ifjor var plasserte Gartner “Big data”-fenomenet på toppen av hypekurven. Nå er hypen i ferd med å legge seg  til fordel for langt bedre forståelse av hva data faktisk kan brukes til. (se egen sak om BI)

Nå jakter Dataforeningen de beste eksemplene på selskaper som har tatt i bruk løsninger innenfor en av “Big Datas” fettere, Business Intelligence (BI).

Prisene deles ut i to kategorier:

  • Beste praksis
  • Beste innovasjon

Kriteriene for nominasjon finner du her. Frist for å nominere kandidater er satt til 7. september.

Diakonhjemmet og Wimp vant ifjor

Under fjorårets prisutdeling fikk Diakonhjemmet prisen for beste praksis, mens Wimp stakk av med prisen for beste innovasjon.

Juryen trakk blant annet frem at Wimp har valgt å legge datavarehuset som kjernen i sitt forretningssystem, og basert på åpen kildekode-løsninger.  Løsningen har også vist seg så robust at resultatene fungerer både i forbindelse med revisjoner og hos eksterne partnere.

Er dette din nye vekkerklokke?

By
INNOMAG Newsroom
-

Går slumringen ut over kaffekoking på morgenkvisten? Da kan ”The Barisieur”, en vekkerlokke som trakter kaffe på sengekanten, være noe for deg.

”The Barisieur”, eller vekkertrakteren om du vil, starter nemlig å trakte fersk kaffe i øyeblikket man trykker på slumreknappen.

Trakteren fungerer ved at en rekke metallkuler som ligger i en glasskolbe fylt med vann blir varmet opp ved hjelp av induksjon. Kulene varmer igjen opp vannet, som blir ført gjennom et tynt rør og over kaffepulver som ligger klart i et kaffefilter av rustfritt stål.

 

barisieur

… og for den som ønsker melk kan en liten beholder fylles opp.

barisieur_melk

Den innovative vekkerklokken er utviklet av den britiske designstudenten Josh Renouf.

barisieur_sukker_kaffe

Renouf mener vekkertrakteren kan bidra til å bidra til “slow living”, ved at trakterritualet starter allerede om kvelden før man legger seg. Kaffepulver, vann, og eventuelt melk og sukker fylles på trakteren slik at alt er tilrettelagt for en behagelig morgen. Designstudenten mener nemlig dette ritualet kan få folk til å slappe av og forberede seg på neste dag.

For tiden er produktet i utvikling til kommersielt bruk, men prisen anslås til å ligge på £250 (omtrent 2665 kroner).

Norge kan skape energirevolusjon

By
Bjørn K. Haugland
-

Vi har mye av teknologien og kunnskapen som trengs for å bygge et nytt og bærekraftig energiøkosystem. Det handler ikke om magi – men kun visjon og vilje, skriver DNVs Bjørn K. Haugland.

Last week was the 40th anniversary of ONS – a world-leading forum for the oil and gas industry. Since its establishment in 1974, the conference has been a front-row observer of the Norwegian petroleum story.

The search for oil on the Norwegian continental shelf started on July 19, 1966, when the first hole was drilled from “Ocean Traveller”, a rig transferred from the Gulf of Mexico and, it turned out, not well-suited to the harsher environment of the North Sea. Three years passed before any oil was found. Then, on August 21, 1969, the specially built rig “Ocean Viking” struck oil and Norway had its first oil field.

Ocean Traveller’s struggles gave just a small hint of the technological challenges presented by the North Sea. But guided by a farsighted Norwegian government, oil companies, suppliers and universities invested in the capabilities required to meet these challenges. We all know the result: these pioneers were able to build up a formidable oil and gas sector that helped create one of the world’s most developed countries.

The question now is, what next?

This was the question that inspired the theme of this year’s ONS: “Change”. I had the great pleasure moderating a panel discussing the drivers of the ongoing energy transformation.

These are my main takeaways:

  • The fossil fuel industry is facing increasing cost challenges. During the last years oil exploration investments have risen steeply while profitability has dropped. Almost all new fields require an oil price of 80 dollars per barrel to break even. This squeeze applies not just to oil and gas but also to the coal sector, where new projects are increasingly being put on hold because it is simply too expensive to pull the coal out of the ground. The spread of a carbon tax or a similar instrument would only increase the cost burden.
  • The fossil fuel industry’s image is also being challenged. Science tells us clearly that continued growth in fossil energy will lead to climate crises with high cost for humans and societies. Societies will not tolerate business as usual. At the same time, concerns and transparency to such as for example the sector’s water usage and the true magnitude of methane leakages – are challenging the industry’s relationship with society.
  • Meanwhile the cost of solar and wind energy is steadily being compressed. The renewable industry has taken a strong position over the last years, and as the scaling proceeds it is reasonable to expect the compression to continue.
  • There are signs that policymakers of major countries are beginning to wake up. Both China and the US are ramping up climate action, setting higher national targets and started to collaborate prior to Paris 2015. Spurred by the pollution in its big cities, China is thinking big, implementing fast and inspiring change elsewhere.
  • Sustainable technologies are developing at breakneck speed, chipping away at the position of today’s dominant market players. In just a few years Tesla harnessed a completely new technology to take a global lead in sustainable automotive. Tesla’s new battery factory and expansion of charging infrastructure will strengthen this position. Free charging is a compelling offer for consumers in a world of continuously higher gas prices.
  • Tried-and-tested business models are coming under fire. The current state of the European power sector shows how easy it is to disturb business as usual, creating space for new business models to take root and flourish.
  • The financial sector is increasingly questioning the long-term robustness of fossil investments. The stranded asset debate is affecting some investor’s views about fossil fuel investments. As the Norwegian clean tech investor Jens Ulltveit Moe expressed in his closing comment at ONS, “to invest in fossil fuel today is like investing in tobacco 40 years ago”.

The oil and gas industry has certainly experienced and managed change in the past; however even stronger signs of change seem to be on the horizon.

How can oil and gas producing countries and companies prepare for the future?

Norway’s situation could provide us with some clues.

Back in the sixties the weakness of Norway economy was such that foreign companies needed to play a big role in getting the oil industry off the ground. Yet Norway’s deep experience in another sector – shipping – empowered us to build a new industry that would bring the economy into another league.

Today, Norway is in a much stronger position. Not only is the economy strong – we have far greater breadth and depth of technology, competence and people. Our oil and gas industry – just like the shipping industry before it – provides an excellent platform for a new industrial era for Norway.

Take offshore floating wind as an example. Here Norway can apply its offshore expertise to create a home market while expanding globally. By combining floating wind with new energy storage technologies, smart grids and interconnectors to Europe we can build an energy system suited to the future.

Elon Musk has said, “If you go back back a few hundred years, what we take for granted today would seem like magic – being able to talk to people over long distances, to transmit images, flying, accessing vast amounts of data like an oracle. These are all things that would have been considered magic a few hundred years ago.”

We know we are capable of dramatic change, and we know that we already have much of the technology, solutions and know-how we need to transform to a new – and sustainable – energy system.

It’s not magic – we just need a vision and the will – and get going.

 

Om Bjørn K. Haugland

Bjørn Kj. Haugland is Executive Vice President and the Chief Sustainability Officer (CSO) in DNV GL Group. He is responsible for DNV-GL Group’s sustainability agenda and he is the Chairman of DNV GL Corporate Sustainability Board. Haugland has over 20 years of management experience in all DNV-GL business units including 6 years of assignments for DNV GL in Asia (Korea and China).

Du finner flere innlegg av Bjørn på DNVs Sustainability-blogg.

7 sannheter for å lykkes med innovasjon

By
INNOMAG Newsroom
-

Vekst har aldri vært viktigere! I industrisamfunnet var det maskiner som skapte konkurransekraft. I dagens innovasjonssamfunn er det inspirerte medarbeidere, innovasjon og ny innsikt tilegnet i intelligent samspill med andre som skaper konkurransekraften.

Vekst gjør virksomheter attraktive, både for talentfulle medarbeidere og krevende kunder.  Det som ikke vokser stagnerer, og i innovasjonsalderen er stagnasjon ensbetydende med død.

Hvor kommer innovasjonsaspektet inn? 

Vel, enkelt forklart kan en virksomhet kun vokse på to måter: Uorganisk, gjennom å kjøpe konkurrenter, eller organisk, ved å skape ny virksomhet eller å drive eksisterende virksomhet bedre. Organisk vekst er i stor grad avhengig av innovasjon. Innovasjon betyr å gjøre ting annerledes, utforske nye områder og ta sjanser. Jo større utfordring, desto større krav til engasjement og energi. Dette er grunnen til at innovasjon fortjener en stadig mer fremtredende plass på virksomhetenes agenda i årene fremover.

I dag oppfordres medarbeidere til å bli mer kreative og nytenkende, og det er ingen tvil om at fantastiske resultater kan komme ut av gode ideer. Altfor ofte ser vi likevel at virksomhetene ikke klarer å hente ut innovasjonspotensialet. Det at ni av ti ideer aldri blir fanget opp innebærer en ressurssløsing som morgendagens vinnere ikke vil kunne tillate seg.

Hvorfor er innovasjon så vanskelig?

Hadde innovasjon vært enkelt ville jo alle lykkes og slik er det jo ikke. Utfordringen er at svært mange mangler en formalisert prosess som ivaretar utviklingen fra ideunnfangelse til ferdig løsning. Mange glemmer at endringer som oftest gjør vondt, og derfor er det viktig at endringer forankres godt hos ledelsen og kommuniseres klart, tydelig og med full tyngde. Ikke minst må det formidles hvorfor det er behov for endringene og hvilke konsekvenser det vil ha for den enkelte og virksomheten dersom disse endringene ikke blir iverksatt. Det må ikke være noen misforståelse om at endringen finner sted, at den har ledel-sens fulle oppbacking, og at den gjelder alle involverte. Endringer som ikke er godt forankret og backet opp, vil over tid bli ignorert.

Altfor ofte ser vi at ledelsen til å begynne med er svært positive til innovasjonsinitiativ. Men når det kommer til praktisk gjennomføring følger de ikke opp. Signalet blir lite heldig og torpederer mange prosjekter. Ikke minst forsvinner motivasjonen til medarbeiderne. En synlig og unison ledelse som tør å peke ut kurs og male opp et attraktivt målbilde kan vanskelig overvurderes, ei heller en jordnær tilnærming hvor man ikke overselger gevinster og undervurderer det langsiktige arbeidet som må til. Selv om en persons fantasi kan produsere fantastiske ideer, oppstår sjelden de beste ideene i isolasjon og kan uansett vanskelig utnyttes i ensomhet. Innovasjonsarbeidet bør derfor ses på som en gruppeprosess.

Hvilken rolle spiller kunnskap?

De beste virksomhetene har visst det lenge: Kunnskap er ferskvare, og det er som kjent kun kunnskap som deles som vokser i verdi. Som en konsekvens av utviklingen ser vi derfor at innovative ledere, for å styrke konkurransekraften, utvikler sin innovative evne i tett samarbeid med eksterne forskningssentra, partnere, leverandører, og krevende kunder. Dette kalles åpen innovasjon – og gjort riktig blir resultatet noe langt mer enn summen av delene.

God innovasjon gir betydelig økt verdiskaping og skaper også grobunn for en helt nye type nettverksbaserte virksomheter. Også her stiller Norge og Norden med sterke kort, fordi vår måte å lede på nettopp kjennetegnes av flat struktur med kort avstand mellom toppleder og medarbeider, stor grad av åpenhet og teamorientering. Det er definitivt også en fordel at vi har et høyt utdannet arbeidsmarked som raskt evner å kombinere kunnskap og ressurser på nye måter. Her kommer også norske forskere som evner å inngå partnerskap med norske entreprenører, virksomheter og offentlige aktører inn som en svært positiv faktor, som vi årene fremover bør bli enda bedre til å utnytte.

Det er nok også positivt at vi vet at vi hver for oss er små, men samlet står sterkt uansett problem vi forsøker å løse. Ingen av oss er så smarte som vi alle er, sier japanerne, og det gjelder også her på berget.

Hva er så suksskriteriene?

I 3in har vi  konkludert med følgende 7 sannheter alle som er opptatt av innovasjon er tjent med å ta hensyn til:

  1. Innovasjon bør styres som en integrert del av virksomheten og bør derfor være på enhver leders målliste.
  2. Toppledelsen må ta ansvar for både innovasjonsstrategien og guide utviklingen av en kultur som fremmer innovasjon.
  3. Kunden bør stå i fokus. Uten innsikt i kundenes behov og handlingsmønster kan det lett gå galt. Dette er ikke det samme som å tro at det er kunden som skal fortelle deg hva du skal lage. De flinkeste innovatørene gir noe kunden ikke selv visste at hun trengte.
  4. Innovasjon handler om mer enn bare produkter og det kan ofte være mer å hente på andre områder enn selve produktinnovasjonen. I følge innovasjonsradaren til Wolcott finnes det 12 dimensjoner og Doblin-modellen operer med 10 dimensjoner. Disse to modellene er essensielle verktøy for enhver virksomhet som tar innovasjon på alvor.
  5. Innovasjon kommer i ulike former og farger, og kan grovt deles i tre kategorier. Store disruptive innovasjoner som endrer hele bransjen slik som for eksempel PC-ens inntreden på 80-tallet endret det meste, små inkrementelle innovasjoner som forbedrer det bestående, samt innovasjon i randsonen av det man allerede holder på med. Alle tre bør forefinnes i en balansert innovasjonsportefølje, men de må behandles svært forskjellig.
  6. Innovasjon skjer sjelden i isolasjon. Kunsten å bli en del en sentral del av gode innovasjonsnettverk er nøkkelen til suksess. Det er visdom i massene og mye å hente gjennom de svake ledd.
  7. Innovasjon bør måles, men man kan ikke måle innovasjon etter de samme variablene som gjelder for operative produkter og tjenester. De mest suksessrike bedriftene overlater ikke innovasjon til tilfeldighetene. De samler jevnlig sammen personer som har dyp bransjekunnskap, teknisk kompetanse og sterk bevissthet om nye trender i forum hvor de kan drodle, tenke og planlegge samarbeid.

 «If you truly want to understand anything, try to change it.» Jack Welch: århundrets leder

InnovasjonsDagen 2014 – innovér for fremtiden

By
Fredrik Lowzow
-

Neste tirsdag er det duket for InnovasjonsDagen 2014 på Rockefeller i Oslo. Temaet for konferansen er: «Innovér for fremtiden – skap miljøene der de gode idéene får blomstre!»

Innovation Forum Norway ønsker velkommen til årets konferanse, hvor fokuset legges på viktigheten av skaperglade organisasjonskulturer for å fremme innovasjonsgraden i enhver virksomhet.

Statsminister Erna Solberg innleder konferansen, som er åpen for alle. Nye verktøy og nøkkelfaktorer innen innovasjonsledelse vil bli presentert, i tillegg til konkrete suksesseksempler fra veletablerte selskaper som lykkes med innovasjon – både nasjonalt og globalt.

Programmet står klart, og et bredt spekter av engasjerte og dyktige fagfolk kommer på scenen for å dele av sin kunnskap og innsikt om den verden vi beveger oss inn.

I tillegg til Solberg kan man få med seg blant annet  Julian Birkinshaw (prof. London Business Scool), forfatter av blant annet «Becoming a Better Boss», «Reinventing Management» og «Inventuring». Birkinshaw kommer for å gi tips om hvordan man skaper de rette miljøene for å stimulere til økt innovasjonsgrad. Les også Birkinshaws nyeste kronikk på 3in.no her.

Av andre foredragsholdere kommer Tormod Askildsen, dir. LEGO Community Developement, for å gi et unikt innblikk i LEGOs historie og deres suksess med implementering av åpen innovasjon i sin forretningsmodell.

I tillegg til Tom Georg Olsen fra Miles – som flere ganger har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass. Sjekk ut 3ins intervju når sjefen kaller seg daglig tjener her.

Mer om foredragene og programmet finner du her.

Det innledes også til diskusjon omkring Norges og hovedstadens muligheter til å ta rollen som et internasjonalt finanssentrum i tiårene fremover. I tillegg vil det komme flere nye og spennende lanseringer ila. dagen.

InnovasjonsDagen 2014 starter med åpningstale fra Erna Solberg kl. 09:00 og selve konferansen varer til kl. 15.

(3in.no sine lesere får fortsatt 50% rabatt på billetter til konferansen. Følg linken nederst, klikk på knappen for “Bestill billetter nå..” og velg 3in.no-medlem)

Dagen fortsetter fra kl. 17:30 når dørene åpner for First Tuesday-arrangement:
Her rettes søkelyset mot utradisjonelle ledere som lykkes på helt nye måter.
Tom Georg Olsen, en av grunderne bak IT-suksessen Miles, går på scenen igjen for å fortelle litt om suksessfaktorene som gjorde selskapet han startet til “Norges beste arbeidsplass” og hvorfor han har valgt tittelen ‘daglig tjener’.

Olsen etterfølges av den nederlandske professoren Paul Iske som tar oss med på en reise gjennom noen av verdens mest brilliante fiaskoer og hvorfor kimen til suksess ofte ligger begravet i nettopp fiaskoprosjektene.

First Tuesday-arrangementet avsluttes med visning av landskamp i fotball, Norge-Italia, på storskjerm – direkte fra Ullevål Stadion.

Fullt program for InnovasjonsDagen 2014 og billetter, finnes ved å følge linken under:
www.inspirator.com/innovasjonsdagen2014

Ber bedriftene søke EU-midler først

By
Ole-Harald Nafstad
-

Forskningsråd-sjef Arvid Hallén ber om en kvart milliard kroner ekstra for å få flere norske bedrifter til å søke EU-midler. 

Den norske regjeringen lanserte på forsommeren en strategi for å få mer penger ut av det europeiske forskningssamarbeidet, Horisont 2020.

Totalt står 77 milliarder euro, altså over 600 milliarder kroner, tilgjengelig for forskning via programmet de nærmeste årene. Av dette er Norge med på å finansiere 18 milliarder kroner.

Norske myndigheters mål er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal gå til norske aktører. Det krever at norske søkere river til seg 60 prosent mer enn i forrige runde, i forbindelse med EUs 7. rammeprogram.

– Dette er ambisiøst, men vi kan nå målet dersom vi mobiliserer hele sektoren, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han la frem en ny strategi for kunnskapssamarbeid med EU tidligere i år.

Trenger støtte for å søke støtte

Forskningsrådet følger opp regjeringens satsing med å be om økte bevilgninger til blant annet å skrive EU-søknader.

Områdene som foreslås styrket er:

  • Prosjektetableringsstøtte (PES) økes til 80 mill. kroner
  • Posisjoneringsstøtte (POS) økes til 20 mill. kroner
  • Støtte for etablering av norske EU-nettverk økes til 4 mill. kroner
  • Stimuleringsordning for forskningsinstitutter (STIM-EU) økes til 150 mill. kroner
  • Styrking av virkemiddelapparatet (NCP-apparatet, National Contact Point)

 – Vi vil satse spesielt på å gi mer informasjon om hvordan EU-systemet virker og hva som skal til for å lykkes, uttaler Hallén.

– Lønnsomt å støtte søknader

Hallén påpeker at økt støtte fra EU-prosjekter vil gi Forskningsrådet mer penger til å støtte annen forskning i Norge, på områder som EU ikke er like opptatt av.

EU-prosjekter gir også norske bedrifter og forskere mulighet til å delta i noen av verdens fremste forskernettverk og de får tilgang til internasjonal forskning. Dette er kunnskap som Norge er avhengig av for å opprettholde vår ledende posisjon på mange områder.

Totalt har Forskningsrådet bedt regjeringen om en milliard kroner ekstra i neste års budsjett.

Søker norges neste gullnæring

By
Ole-Harald Nafstad
-

Anita Krohn Traaseth begynner først som ny sjef i Innovasjon Norge 15. september.

På Twitter er hun imidlertid allerede i gang med å forme den nye norske innovasjonspolitikken.

– Jeg tror vi må enes om å satse stort, omfattende og tverrpolitisk forankret, skriver Traaseth – og åpner for at det både kan være et prosjekt eller en portefølje.

Utspillet kommer etter at hun først stilte spørsmål om hvilke deler av norsk oljepolitikk som er aktuell for fremtiden. Der viser hun til at et enstemming Storting i 1972 vedtok 10 oljebud, som ble grunnlaget for den fremtidige norske oljepolitikken. 

– Hvilke industri gjør vi tilsvarende med i 2014, spør Krohn Traaseth.

– Passer ikke for gründere

I den påfølgende dialogen kommer det frem en rekke ulike synspunkter.

Liv Freihow i IKT-Norge advarer mot å plukke vinnernæringer.

– Lag 10 gode næringsbud, men ikke plukk vinnernæringer, skriver Freihow – og ber om at samtlige oljebud, med unntak av det fjerde bør arkiveres.  (se liste nedenfor).

Fafo-forsker Gudmund Hernes mener i stedet at alle med unntak av 5 og 6 er aktuelle, og viser til en FAFO-rapport som peker på at oljeplattformene er blitt plattformer for innovasjon.

– Jeg er sikker på at disse fortsatt gjelder for oljeindustrien. Men nytt næringsliv trenger andre ting, repliserer Freihow – og peker på at gründere trenger kapital, hoder og hender.

 

Dette er oljebudene:

1. All virksomhet på norsk sokkel skulle foregå under nasjonal styring og kontroll.

2. Petroleumsfunnene skulle utnyttes slik at Norge ble selvforsynt med råolje.

3. Det skulle utvikles ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum.

4. Ny oljeindustri måtte ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljøvern.

5. Brenning av gass på norsk sokkel kunne bare aksepteres for kortere perioder.

6. Petroleum fra norsk sokkel skulle som hovedregel ilandføres i Norge. Det kunne gjøres unntak for tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn ga grunnlag for en annen løsning.

7. Staten skulle engasjere seg på alle plan av oljevirksomheten. Myndighetene skulle dessuten medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert miljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.

8. Det skulle opprettes et statlig oljeselskap til å ivareta statens forretningsmessige interesser. Selskapet burde ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.

9. Oljeutvinning nord for 62. breddegrad måtte foregå slik at den tilfredsstilte de ærlige samfunnspolitiske forhold i landsdelen.

10. Norske petroleumsfunn i større omfang ville stille norsk utenrikspolitikk overfor nye utfordringer.

Kilde: Norsk olje- og gass.no

Kan Apple knekke betalingskoden?

By
Ole-Harald Nafstad
-

Analytiker peker på fem grep Apple har gjort for å revolusjonere betalingsopplevelsen. 

Mobiltelefonen har de siste årene danket ut klokker, GPS-er og en lang rekke andre duppeditter.

Lommeboka og kredittkortet har derimot verken telefonprodusentene eller mobiloperatørene klart å slå kloa i så langt.

Nå meldes det at Apple skal ha inngått et samarbeid med Visa, American Express og Mastercard om en NFC-basert mobillommebok. Det betyr trolig at Apple neste tirsdag vil lansere nye Iphone 6 med innbygget lommebok, melder Recode.

En rekke medier melder at lommeboka trolig vil være basert på den trådløse overføringsstandarden NFC. De fleste av Apples konkurrenter tilbyr nå NFC i sine telefoner, uten at de har lyktes å bygge gode løsninger rundt standarden.

I Norge har Telenor og DNB i flere år samarbeidet for å skape en norsk mobilbetalingsløsning, kalt Valyou. Løsningen skulle vært klar for lansering før sommeren.

En milliard brukere?

Ryktene om at Apple ville ta i bruk standarden har også versert flere ganger tidligere i forkant av lanseringer. Forskjellen fra tidligere er de konkrete rapportene om at Apple inngår samarbeid med andre betalingsaktører.

Ovum-analytiker Eden Zollen hevdet før i år at  det kun var et tidsspørsmål for Apple.

Hun viste til at Apple i starten av 2015 trolig vil passere en milliard Itunes-kontoer, de fleste allerede med kontonummer.

– Det er utenkelig at Apple ikke vil utnytte sine 800 millioner Itunes-kontoer for e-handelsmuligheter. Basert på hvordan de har bygd opp sin teknologi for mobilhandel, er det liten tvil om at en mobilbetalingsplattform vil være en del av dette, skriver Zollen.

Hun lister opp følgende forbedringer:

  • Apples brukere kan allerede i dag handle tilbehør i Apples butikker, takket være EasyPay. Dette er en funksjon som lar brukerne skanne strekkoder og betale via en knapp som er linket til Itunes-kontoen.
  • Apple har mulighet til å legge inn et ekstra sikkerhetslag gjennom berøringskjerms-biometriløsningen som ble innført med Iphone 5S.
  • Ibeacon-løsningen i Ios7 har mulighet til å støtte hyperlokale applikasjoner som dynamisk annonsering i butikk. Løsningen bygger på telefonens Bluetooth-modul som gjør det mulig å fastslå hvor brukeren befinner seg ned til noen få meter.
  • Passbook lar brukeren samle kuponger, billetter, kvitteringer og lojalitetskort. Funksjonen inkluderer støtte for QR-koder, lokasjonsvarsler og sanntidsoppdateringer.
  • Innsikten fra betalingsløsningen kan hjelpe Apples annonseplattform, Iad, å hamle opp med kvaliteten på Google og Facebooks annonseprodukter.

 Fortsatt hindringer i veien

Noen av utfordringer for Apple – og andre som vil lyktes med mobilbetaling – er at mange butikker og utsalgssteder ikke har betalingsterminaler som støtter NFC.

Norske Meawallet tror en Apple-lansering vil være godt nytt for selskapet.

– Hvis selskapet har lykkes med å få avtaler med Visa, Mastercard og American Express til like kostnader og uten å øke risikoen for butikkene, kan dette være det neste store steget for at kundene begynner å bruke mobilbetaling, skriver selskapet i en bloggpost.

Et annet springende punkt er hvem som skal stå for sikkerheten i mobilbetalingsløsningene. For eksempel har teleoperatørene ønsket seg mobilbetaling der sikkerheten knyttes opp til sim-kortet.

Andre aktører som Apple vil trolig kjempe for at sikkerhetsløsningen legges i skyen, såkalt “hosted card emulation (HCE).

1...159160161...185Page 160 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...