Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Innovasjon Norge slår tilbake

By
INNOMAG Newsroom
-

Jo da, Innovasjon Norge bidrar faktisk til innovasjon i næringslivet!

Continue

Bonusfest fyrer opp lønnsoppgjøret

By
Anita Fleime-Dahl
-

Bonusfest i finansnæringen! I går ble det kjent at de ansatte innen finanstjenester hadde en lønnsvekst på hele 6,7 prosent i fjor, mens snittet i Norge lå på 3,9 prosent.

Av Anita Fleime-Dahl

Finansnæringen skilte seg kraftig ut, da Ådne Cappelen i SSB, smalt den foreløpige rapporten i bordet. Tallene fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), viser at forskjellene mellom de ulike områdene er større enn på lenge. Dette blir blant annet brukt som grunnlag for lønnsoppgjørene i 2014.

Riktignok omfatter finanstjenester også meglerhus, i tillegg til bank og forsikring. Børsoppgang har gitt saftige bonuser, men dette er uansett god ammunisjon for LO & Co – som vil presentere sine krav på løpende bånd denne våren.

Oppgjøret i fjor ga de ansatte i bank og forsikring (6,7) 40.200 kroner, mens industriarbeidere måtte nøye seg med 14.600 kroner. (Lønnsnivået for ansatte innen bank og forsikring var i snitt kr 600.300 (2012), mens det var 406.300 kroner i industrien).

Større forskjeller

Etter flere år med små lønnsforskjeller i Norge, viser tallene at de ansatte i banker og forsikring fikk mye mer enn industriarbeiderne – som også ble slått kraftig av industrifunksjonærene. Lønnsveksten for de største sektorene i Norge, bortsett fra staten, varierte mellom 3 – 6,7 prosent. De som jobber i helseforetakene, måtte nøye seg med smuler, i forhold til finansfolket. Se oversikten her:

Kilde SSB:                Tallene i kolonnene under er fra 2012  og 2013 (anslag)

NHO-bedrifter i industrien i alt 4,2 4
Industriarbeidere i NHO-bedrifter 4,1 3,5
Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter 4,2 4,25
Ansatte i Virke-bedrifter 3,3 4
Ansatte i finanstjenester 3,0 6,7
Statsansatte 4,1 –
Kommuneansatte 4,1 3,5
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene 4,2 3,5
Ansatte i helseforetakene 3,7 3

Utvalget melder ellers om moderat vekst i norsk økonomi og fortsatt lav ledighet. Svak vekst internasjonalt, men mer positivt enn i fjor. Tradisjonell industri i Norge sliter med et høyt kostnadsnivå.

De siste årene har den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien svekket seg på grunn av høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnere og på grunn av styrking av kronen.

Fortsatt krevende kostnadsnivå

– Andelen av bedriftenes verdiskaping som gikk til lønn er om lag fire prosentpoeng høyere enn snittet i Norge for det siste tiåret. – Dette er et urovekkende høyt nivå og betyr at lønnsomheten i industrien er svakere enn tidligere antatt, kommenterer Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO på NHOs hjemmesider.

Høyere lønnskostnadsandel svekker investeringsviljen

– Lønnskostnadsandelen viser hvor stor andel av bedriftenes driftsresultat som går til lønn. Andelen i norsk industri har historisk svingt med konjunkturene rundt et nokså stabilt nivå. I fjor var andelen vel 72 prosent. Det er nesten 4 prosentpoeng høyere enn snittet siste tiåret.

– Disse tallene er alvorlige. Den norske modellen for lønnsdannelse bygger på en stabil fordeling av verdiskapingen mellom arbeidstakerne og bedriftens eiere for å sikre industriens konkurranseevne. Tallene betyr at en større andel av bedriftenes inntekter går til lønn. Dette er særlig urovekkende når vi vet at investeringsnivået i fastlandsindustrien har ligget lavt i lang tid. Slike investeringer er helt nødvendig for å sikre fremtidige arbeidsplasser, sier Oppegaard.

55 prosent høyere timelønnskostnader

I fjorårets rapport anslo utvalget at timelønnskostnadene i industrien i Norge i 2012 lå 69 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU. Reviderte tall og endret kildegrunnlag reduserte forskjellen i 2012 til 57 prosent. I 2013 ble forskjellen redusert til 55 prosent. Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg fra 2012 til 2013.

TBU spår inflasjon på 2,5 prosent i år

Prisveksten i 2014 anslås av utvalget til å bli om lag 2,5 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til energiprisene.

– Vi ser at lønnsutviklingen som var spådd 3,4 prosent for frontfaget, endte på 3,5 prosent for industriarbeiderne. Men tallene er høyere for industrifunksjonærene, noe som delvis skyldes det høye overhenget disse hadde fra 2012, sier Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri på organisasjonens nettsider.

– Med tanke på 2014 så er overhengene ganske like, dermed unngår vi nok denne typen problem i år. I fjor ble konkurranseevnen reddet av en viss svekkelse i kronekursen, mens vi hadde vesentlig høyere lønnsvekst enn våre handelspartnere.

Må roe ned lønnsveksten

– Vi trenger å roe ned lønnsveksten for å trygge industrisysselsettingen over tid, uttaler Lier-Hansen.

LOs representantskap behandler oppgjørsform og krav i dag, hvor de fremmer krav om tariffesting av pensjon. Noe NHO allerede har avvist. Lærernes arbeidstid står i fokus i offentlig sektor i år.

Leder Anders Folkestad i Unio mener NHO har sviktet i lønnsdannelsen og at det gjør at Unio vil øke lønnskravene i vårens hovedoppgjør.

– Offentliggjøring av lønnstallene fra i fjor, viser at NHO har sviktet i styringen av frontfagmodellen. Når de tillater at industrifunksjonærene får så mye mer enn andre, bryter de med forutsetningene i Holden 3-utvalget, som gir klare føringer til en videreføring av en utvikling de siste årene, hvor det har vært en jevn utvikling mellom sektorene, sier Folkestad til VG/E24.

Den endelig rapporten fra TBU er ventet i slutten av mars.

Om det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, (TBU):

Tidligere omtalt som Aukrust-utvalget, et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene.

Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Utvalget ledes av Ådne Cappelen og har 14 medlemmer, inkludert representanter for Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet.

Kilde: Wikipedia

 

 

Peter Warren: Rullerende prognoser

By
INNOMAG Newsroom
-

«Consensus is something in which no one believes but to which no one objects» -Margaret Thatcher

Børsåret 2014 har begynt diametralt motsatt av hva de fleste ekspertene spådde. For «spådom» er hva dette er. Det har haglet med prognoser og endog garantier for hvor positiv utvikling man kan forvente seg av Oslo Børs i år. Kursfall av betydning oppgis alltid å være minst ett år unna. Sistnevnte synes forøvrig å være en rullerende prognose – vi kommer med andre ord aldri frem til punktet for kursfall.

Basert på all tilgjengelig informasjon og at det rent tidsmessig er begrenset med ting som kan skje i løpet av 24 timer, er det allikevel ingen av disse som med noen grad av sikkerhet kan fortelle oss hvor børsen vil være neste dag.

Dersom de kunne det ville de blitt styrtrike.

Tenk da på mengden av kjente og ukjente faktorer som kan påvirke børsen de neste 326 dagene.

Prognosemakerne har allerede bommet grovt på de første 37 dagene.

I desember 2013 hørte vi eksempelvis lite om hva som ville skje hvis den argentinske sentralbanken sluttet å støttekjøpe sin egen valuta, svake amerikanske nøkkeltall eller muligheten for konkurs i en kinesisk bank. Man var ikke en gang opptatt av konsekvensene av hva man visste ville skje, nemlig at USA ville redusere sine støttekjøp med $10 milliarder i måneden.

Tvert imot. Etter en børsoppgang på 200% over de siste fem årene var alle «ekspertene» var enige om at det kun var én vei dette kunne gå og det var opp. Det fantes ikke en eneste sky på himmelen til tross for at det kun er de fremvoksende markedene som har en vekst som ligger over den globale trenden.

Vi snakker her om de samme markedene som internasjonale investorer fortsetter å selge seg ut av. Ikke siden 2008 har man hatt så store innløsninger i fond som investerer i fremvoksende markeder som nå.

Så langt jeg har kunne lese så er det heller ingen som i norsk presse har omtalt at prisen på konkursforsikring av kinesisk nasjonalgjeld har steget 43% på mindre enn én måned. Dette til tross for at vi fortsatt er helt avhengige av Kina for at den skjøre globale veksten skal opprettholdes.

Ekspertene her til lands synes å være av den oppfatning at det vil være lokale forhold i Norge som vil være avgjørende for Oslo Børs. Antagelig på samme måte som i 2000-2003 og 2008 hvor Oslo Børs på det verste falt henholdsvis 56% og 64%.

Årsaken til den dårlige starten på 2014 er ene og alene at de såkalte «ekspertene» har oversett alle tegn på farer og vært i konsensus om at alt var bra.

Dette har investorene oppfattet og i steden for å rebalansere sine porteføljer etter et ekstraordinært godt år, har de blitt overtalt til å øke sin risiko gjennom å kjøpe mer av det som var lettest å selge dem – nemlig det som sist gikk bra.

Det oppfordres til å ta like mye risiko som Oljefondet, samtidig som det forties at Oljefondet jevnlig rebalanserer sin portefølje nettopp av risikomessige hensyn. Man glemmer også at Oljefondets tidshorisont er vesentlig lenger enn de fleste investorers forventede levetid.

Det er nettopp konsensus som er faren her. Konsensus gir de fleste inntrykk av at alt er i sin skjønneste orden. Dette får investorene til å opptre skjødesløst og ta risiko over egen bæreevne.

En korreksjon fra 6% (Norge) til 14% (Japan) er ikke unormalt, spesielt etter fjorårets oppgang. Den oppfattes bare dramatisk når ingen var forberedt på at dette kunne inntreffe.

Følg Peter Warrens Finansblogg her:

peterwarren.no

Kristin Clemet: Blå erfaringer i Norden

By
INNOMAG Newsroom
-

– Den nordiske modellen er hele tiden i forandring og under utvikling. Norge er i dag langt mer markedsorientert, deregulert, liberalisert og – i det små – privatisert enn landet var for 20 – 30 år siden. Men dette er ikke bare borgerlige regjeringers fortjeneste – kanskje snarere tvert om, skriver Civita-leder Kristin Clemet, i sin blogg.

Noen av de viktigste fremstøtene for å deregulere økonomien og (del)privatisere noen av statsbedriftene har kommet mens Arbeiderpartiet satt med makten.

– Det interessante akkurat nå kan umulig være å studere erfaringene med den «årelange erfaring med borgerlige regjeringer» i Sverige og Danmark – men snarere å studere hva årsaken kan være til at den blå regjeringen i Sverige og den røde regjeringen i Danmark fører så lik politikk, skriver Clemet.

– Hvorfor er det slik at både Fredrik Reinfeldts regjering og Helle Thorning-Schmidts regjering gjør omtrent det samme? De senker skattene og strammer inn på sentrale velferdsordninger for å styrke arbeidslinjen – ja, Thorning-Schmidt har til og med uttalt seg i rosende ordelag om den politikken som har vært ført i Sverige, og som også har møtt internasjonal anerkjennelse.

Jeg tror ikke årsaken er at Thorning eller Reinfeldt gjerne vil bryte ned den nordiske modellen. Den som hørte statsministerdebatten i Nordisk Råds sesjon i Oslo i høst ville hørt det helt motsatte – nemlig at statsministrene var stolte av den nordiske modellen og gjerne ville bevare og styrke den – men at de alle, uansett parti, innså at den trenger reformer og tilpasninger til en ny tid og nye utfordringer, som f.eks. innvandringen og eldrebølgen.

Perspektivmeldingen til Stoltenberg II-regjeringen gir en god indikasjon på hvilke utfordringer det dreier seg om: Hvis alt forsetter som nå, vil vi få et finansieringsbehov i 2060 på ca. seks prosent av fastlands-BNP. Legger vi til grunn at vi fortsatt skal ha en kvalitetshevning i eldreomsorgen, slik vi har hatt til nå, og at vi fortsatt kommer til å ta ut økt veltand i økt fritid, vil finansieringsbehovet stige til ca. 26 prosent.

Det er selvsagt umulig, og derfor er det behov for reformer nå. Det er mange muligheter, men en åpenbar mulighet er å styrke arbeidslinjen og verdiskapingen – slik den svenske og danske regjeringen forsøker på når de senker skattene, gjør det mer attraktivt å investere og arbeide og litt mindre attraktivt å gå på stønader og trygd.

Ingenting av dette står høyt på dagsorden i Norge ennå. Riktig nok er mange av ungdomspartiene opptatt av dette, men de snakker for nesten døve ører.

Hos oss er det fortsatt mer comme il faut å avholde konferanser på Litteraturhuset, der vi snakker om hvor ille det er i de landene som ikke velter seg i olje, og som derfor må gjøre noe nå – enten de kaller seg røde eller blå.

Les hele innlegget til Kristin Clemet på Clemets blogg her!

Slik øker du din daglige produktivitet

By
Hege Osvoll
-

Du er kanskje som folk flest: Befinner deg i en situasjon der du skulle ønske at døgnet hadde mer enn 24 timer! Slik at du kunne oppnått alt som sto på agendaen.

For det er jo ofte slik at uansett hva du gjør, er det mer og mer i livet som krever din fulle oppmerksomhet. Mange av de virkelig viktige tingene blir utsatt – eller havner i glemmeboken, når dagen er over.

Her er noen kraftfulle mentale tips eller “Mind Tricks” som kan hjelpe deg til å øke din daglige produktivitet. Øke ditt fokus, slik at du kan få gjort mer på kortere tid.

Brain Hack # 1 : Senk dine mentale frister

Hvis du tror noe kommer til å ta deg en time, gi deg selv 40 minutter i stedet. Ved å krympe dine mentale tidsfrister, vil du være i stand til å arbeide mye raskere, med større fokus.

Du bør også planlegge tid i kalenderen hver uke, for rolige fokuserte “Golden Hours ” eller “Power Time”, hvor du bare jobber med de viktigste aktivitetene for den bestemte perioden. For å gjøre dette effektivt er det viktig å lukke e-posten din, slå telefonen og koble fra sosiale medier. Det vil si, med mindre din mest produktive oppgave, skjer ved å inkludere noen av disse mediene.

Brain Hack # 2 : Lag en “slutte å gjøre” liste

En “slutte å gjøre” liste er like viktig som en “å gjøre ” liste. Vi bruker en gjøremålsliste for å hjelpe oss å få ting gjort, men hvor mange uvaner, ritualer og rutiner raner tiden vår?

Ved å opprette en “slutte å gjøre” liste,  kan vi systematisk rense ut negative vaner og erstatte dem med bedre og mer produktive vaner.

En enkel måte å gjøre dette på, er å lage en liste over alle vaner, rutiner eller mennesker i livet ditt som faktisk gjør deg mindre produktiv. Det som tar deg lenger vekk fra dine tiltenkte mål eller ønsket kvalitet i livet.

Nå krever dette at du skal være helt ærlig med deg selv. Finn ut hva som sinker deg!

Brain Hack # 3 : Gå gjennom din produktivitet på slutten av dagen

Prøv dette: Hver kveld før du går til sengs, skal du ta deg tid til å skrive ned de 3-5 høyest prioriterte elementene som må løses, for å fullføre neste dag. Disse bør være oppgaver som direkte beveger deg eller din bedrift nærmere målet.

Du oppretter den nye listen for neste dag. Sett av litt tid til å vurdere listen fra dagen i dag. Spør deg selv hva som gikk bra og hva du kunne gjort bedre. Gi deg selv kred for det som har gått bra, men gi deg selv også litt konstruktiv kritikk, hvis noe ikke gikk helt som det skulle.

Start dagen din ved å se gjennom oppgavene. Gjør en bevisst beslutning om å fordele tid. Fokuser på de viktigste oppgavene. Det kan fort gå sport i å måle fremgang på slutten av dagen. Husk å foreta justeringer der det er nødvendig.

Brain Hack # 4 : Unngå multitasking

Ikke multitaske. Multitasking er noe vi alle gjør i disse dager, problemet er bare at hjernen vår ikke er skapt for det, hvis du vil oppnå best mulig resultater. Når du multitasker forstyrrer du hjernens evne til å bruke dens fulle kapasitet.

Vi kan alle tygge tyggegummi samtidig, vi kan brette tøy, mens vi snakker med en venn i telefonen. Klovner kan også ri en en-hjuling, mens de sjonglerer fargerike baller. Disse oppgavene krever ikke så mye hjernekapasitet. I de fleste tilfeller hvor hjernekraft og kreativitet er avgjørende, er multitasking egentlig bare lesstasking. Når du gjør endringer i aktiviteten fra en kontekst til en annen, risikerer du å slippe ting fra din korttidshukommelse. Det kan også forstyrre den mentale strømmen som trengs, for å prestere på topp.

Gjør en ting om gangen, maksimer din hjernekraft!

 

Kilde: Addicted2success.com

Om blindsoner og grådighet

By
Bitten Schei
-

Kronikk av Bitten Schei

Den tradisjonelle feminismen som pekte på diskriminerende strukturer i samfunnet har gått ut på dato, sies det. Det er på tide å børste støvet av den for å se om de nye utfordringene vi møter fremdeles har eldgamle røtter. Intet er nytt under solen, det har bare fått noen nye klær, mener artikkelforfatteren.

– Vi trenger en verden mer i balanse. Et overskudd av testosteron og et fravær av oksytocin ødelegger et økonomisk system. Et sykt marked basert på hurtige gevinster og profitt får store konsekvenser, i følge Bitten Schei.

Grådighet

“Big is best og greed is good”. I følge NRK.no har flere Yara og Hydro ansatte fått store bonuser. Enkeltpersoner har fått utbetalt over 40 millioner. Det er betalt store summer i korrupsjon til Gaddafis sønner. Dette er virksomheter som i stor grad er offentlig eid. Det er menn som har det politiske og økonomiske lederskap i verden. De har ikke klart å styre oss gjennom krisen. Det finnes ingen sosial rettferdighet, og det står enda verre til med menneskerettighetene. Det er et system som produserer ulikhet på mange plan, uavhengig kjønn. En alarmerende effekt av finanskrisen – er utbredt svekkelse av tillit til næringslivet og offentlige ledere. Hva må vi gjøre for å få bedrifter til å tenke i et lengre perspektiv, gjøre regjeringene mer ansvarlig og styrke sivil deltakelse?

Gapet mellom fattig og rik øker

Mange millioner mennesker er nå rikere, sunnere og lever lenger. Men det økende gapet mellom fattige og rike, er den mest sannsynlige trusselen mot verden, de kommende ti årene. Arbeidsledigheten øker. 24 prosent av 16-24 åringer i hele EU er ikke i arbeid, opplæring eller utdanning. I USA går hver åttende innbygger på matkuponger. En av tre kvinner lever på randen av fattigdom. 28 millioner barn er avhengig av dem. Den økonomiske krisen går spesielt hardt på kvinnene – som bærer byrdene av å være både forsørgere og de viktigste omsorgspersonene til barna. Denne erkjennelsen har ikke amerikanske myndigheter ( menn ), tatt inn over seg. Verdens ledere står nå overfor store utfordringer de ikke kan løse med krav om mer vekst, uten at den er inkluderende og rettferdig.

Women is the Nigger of the World heter en sang av John Lennon og Yoko Ono. Teksten beskriver kvinners underdanighet overfor menn og mannlig sjåvinisme, på tvers av alle kulturer. Fødes du i fattigdom som jente, blir du giftet bort som tenåring, og starter tidlig på en karriere som fødemaskin. Utdanning er forbeholdt gutter. Jenter blir mannens eiendom som uten blygsel utøver vold legitimt, både mot henne og barna. Hun blir hiv-smittet av sin mann som driver seksuelt frislepp. Mange steder er det flerkoneri. Hun tar ansvar for barna, og må sørge for å dyrke jorda – slik at det blir mat i magen.

Kvinner drepes, vansires med syre, steines og begraves levende av mektige menn som hevder sine middelalderske “æresbegrep” med total straffefrihet. Titusener av kvinner i konfliktområder blir hvert år utsatt for seksuelle overgrep, så voldsomme at de blir fysisk og psykisk ødelagt for livet. Ifølge magasinet Economist har titalls millioner jentefostre blitt abortert bort i Kina, India og andre land, fordi lokalsamfunnet ser på jenter som verdiløse.
Ifølge anslag fra ulike FN organisasjoner utfører kvinner to tredjedeler av alt arbeidet, får en tiendedel av inntektene og eier en hundredel av all eiendom.

Kultivering av mannlige verdier

Vår vestlige kultur har en mange tusen år gammel filosofisk arv, der det mannlige er symbolsk forbundet med det som har form, er bundet og fast, presist og bestemt. Det kvinnelige er derimot symbolsk forbundet med formløshet, det uavgrensede, ubestemte, upresise og uklare. Dette har medført at det mannlige er blitt normen for mennesket i en filosofisk tradisjon som setter det stabile over det fleksible, det konstante over det skiftende, det lineære over det sykliske. Mannen ble tillagt evnen til rasjonell tenkning, kvinnen ble oppfattet som primært emosjonell. Rasjonell tenkning ble oppfattet som et sivilisasjonsresultat, en følge av anstrengelse og selvdisiplin. Slik ble det mannlige, distinkte og rasjonelle knyttet til kulturen. Det emosjonelle, spontane og omskiftelige, det som så å si kom av seg selv og ikke krevde strev, alt som er kvinnelig, ble derfor et vitnesbyrd om hennes nærhet og tilhørighet til naturen. I det kultur og tanke ble erklært som mer høyverdig enn natur og følelser, var et rangsystem introdusert. I samsvar med disse to sfæres rangering, ble de som representerte disse sfærer også «ordnet» deretter. Dette legitimerte en forskjell i rang og innflytelse mellom menn og kvinner, formulert i de allmenngyldige regler. Disse fant sitt tydelige uttrykk i den sosiale orden. Menn var overordnet kvinner i alle samfunnslag. Og Gud ble selvfølgelig en mann.

Den maskuline og feminine rasjonalitet

Verden trenger to øyne. Menn og kvinner tenker forskjellig. Vi betrakter virkeligheten fra hvert vårt synspunkt, og ser følgende to forskjellige sannheter.  Mannen betrakter verden utenfra, kvinnen innenfra. Mannen oppfatter materien som den primære realitet, mens kvinnen setter psyken i virkelighetens sentrum. Dette gir oss forskjellig grunnlag for resonnement, noe som gir oss hver vår tenkemåte. Begge er like sanne, sett fra de respektive tenkeres synspunkt, for begge avviker like mye fra den egentlige sannheten, som først fremkommer når mannens og kvinnens virkelighetsbilder legges oppå hverandre.

Et enøyd univers gjør oss syke

Den franske eksistensialisten Simone de Beauvoir har med sin bok ” Det annet kjønn ” fra 1948, et budskap:

-Kvinner er en nykommer i mennenes verden, og vi får heller ikke mye støtte av dem, hevder Beauvoir, så hun er fremdeles alt for opptatt med å lete etter seg selv. Vi er behersket og gjennomsyret av det mannlige univers. Dette gjør oss marginaliserte i verden.  Den største feilen hos oss er mangelen på sikkerhet; subjektet greier ikke å glemme seg selv.  Det som hovedsakelig mangler hos kvinner i dag, for at hun skal gjøre store ting, er å glemme seg selv. Men for å glemme seg selv, må hun først være helt sikker på at hun har funnet seg selv.

Baksiden av denne situasjonen og mangel på store mål; blir smålighet, offerrolle, resignasjon, usynlighet, sjenanse og misunnelse. Alt dette er ganske enkelt et uttrykk for at horisonten er stengt for kvinner.  Når man virkelig kaller kvinnene til handling, når de gjenkjenner seg i de målene man setter opp for dem, er de like dristige og modige som mennene. De Beauvoir hevder at veien til frihet for kvinner går gjennom å arbeide kollektivt for frigjøring.

Feminine power er en universell kraft

Verden trenger mer av den feminine kraften. En kraft til å skape de verdiene vi trenger mer av, for at verden skal komme i balanse; kjærlighet, menneskelig kontakt, tilhørighet og fellesskap, empati og omsorg for andre, selvuttrykk, mål, mening og hensikt og bidrag til en bedre fremtid for kommende generasjoner. Endring handler om å etablere en forståelse av det normale, universelle som mangfoldig, ikke som enhetlig og basert på en mannlig norm. Dette krever endring i forholdet mellom Den ene og Den andre. Perspektivet må flyttes fra over-underordning til gjensidig anerkjennelse og respekt – som vil bety kvinners muligheter til å agere som subjekter i samfunnet.

When Sleeping Women Wake, Mountains Move heter et kinesisk ordspråk.  Den eldgamle sosiale konstruksjonen av rangsforskjell, skaper standarder og verdier for oss kvinner som reduserer vår selvfølelse og hemmer vår naturlige væremåte. Så vi prøver å bli noen annen, gå inn i en annen rolle, for å bli godtatt og akseptert som vellykket. I løpet av årene har vi fått høre utallige historier om kvinner med “flink pike syndromet», som dypest sett kommer fra det å aldri føle seg god nok. Hun må prestere i en maskulin modus av empowerment. Det gjør oss utmattet, utbrente, tomme, deprimerte og forvirret. Og skamfulle. Vi blir dermed et lett bytte i prestasjonssamfunnets fitnesskultur om å konkurrere for å være bedre, smartere, tynnere, penere og bedre utdannet enn våre medsøstre.

Den tradisjonelle feminismen som pekte på diskriminerende strukturer i samfunnet har gått ut på dato, sies det. Det er på tide å børste støvet av den for å se om de nye utfordringene vi møter fremdeles har eldgamle røtter. Intet er nytt under solen, det har bare fått noen nye klær.

 

Bitten Schei
www.mothercourage.no

 

Monsterbedriften ble årets Sosiale Entreprenør

By
Hege Osvoll
-

Johan H, Andresens selskap FERD kårer for femte å på rad “Årets sosiale entreprenører”. Ferd ønsker å gi et ekstra løft til sosiale entreprenører som har en forretningsmodell som gjør det mulig å nå ut til flest mulig med størst mulig effekt. Ferd mener at investering i sosialt entreprenørskap er en god verdiskapning.

I sterk konkurranse med fire andre firmaer var det Monsterbedriften som kunne gå opp på scenen og ta i mot den prestisjefylte prisen av kronprinsesse Mette-Marit.

Monsterbedriften har revet 5.500 bad og klargjort for rehabilitering. De ansatte er i stor grad tidligere innsatte som trenger ansettelse og et nytt miljø, når de starter livet sitt på nytt.

Juryen fremhever i sin begrunnelse Monsterbedriftens tydelige og robuste verdigrunnlag, kombinert med det helhetlige konseptet som juryen mener gjør virksomheten troverdig.

Årets jury besto av:

Andrè Støylen, administrerende direktør, Sparebankstiftelsen DNB
Anita Krohn Traaseth, CEO, HP Norge
Odd Christopher Hansen, tidligere CEO, McKinsey
Anne Dubrau, daglig leder av Epleslang, Årets sosiale entreprenør 2013
Johan H. Andresen, eier Ferd AS

– Menneskene i denne virksomheten er ikke monstre, de er det motsatte. De river ikke bare ned, de bygger opp, heter det i begrunnelsen.

Prisen fra Ferd er ment å gi et ekstra løft til sosiale entreprenører som har en forretningsmodell som gjør det mulig å nå ut til flest mulig – med størst mulig effekt. Det kan for eksempel være å prøve ut nye løsninger på sosiale utfordringer i Norge. Vinneren får en halv million kroner til videreutvikling av sitt selskap.

Alle de nominerte får 50.000,- kroner hver.

Kriterier for å delta

  • Har prøvd ut nye løsninger på sosiale utfordringer i Norge.
  • Kan vise til gode sosiale resultater.
  • Har en forretningsmodell som vil gjøre virksomheten livskraftig.
  • Har en løsning som kan og bør nå ut til stadig flere.

 

De øvrige nominerte

LinusCare AS

www.linuscare.no

Abildsø gård
www.abildso.org

PS:hotell
www.pshotell.no

Kompass & Co
www.kompassogco.no

 

 

Dobbelt så dyrt å bevare høyblokka

By
INNOMAG Newsroom
-

Merkostnadene ved å bevare høyblokka og Y-blokka, etter terrorangrepet 22. juli, er dobbelt så store som det tidligere anslaget på 400 og 250 millioner.

En fagrapport anbefaler å reise et nytt regjeringskvartal mellom Akersgata og Møllergata.

Dovre Group og Transportøkonomisk Institutt nå har overlevert sin Kvalitetssikringsrapporten til kommunal- og moderingseringsminister Jan Tore Sanner.

Adm. dir. Stein Berntsen i Dovre, har ledet arbeidet. Tidligere er det kun tatt hensyn til arbeidene på byggene. Hvis de to bevares, så må det erhverves ytterligere tomtearealer til nybygg.

 

5000 milliarder på bok – hver nordmann er “millionær”

By
Anita Fleime-Dahl
-

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale, “Økonomiske Perspektiver”, for de inviterte samfunnstoppene i Norges Bank i går. Han benyttet anledningen til et tilbakeblikk i forbindelse med grunnlovsjubileet:

– Oljefondet er nasjonens arvesølv. Det ligger ikke lenger i Norges Banks hvelv, slik det gjorde i sølv- og gullstandardens tid. Fondet er i stedet investert i rentebærende papirer, aksjer og eiendommer over hele verden. Da Norges Bank hadde samlet inn sølvskatten rundt 1820, var bankens sølvbeholdning litt over 50 gram per innbygger. Det tilsvarer omtrent en sølvskje. Nylig passerte fondets verdi 5000 milliarder kroner – eller en million kroner per nordmann, fortalte Olsen.

Fondets resultater har vært gode. Den akkumulerte avkastningen i fondet siden 1998 er nesten 1800 milliarder kroner. Det tilsvarer over en tredel av fondets samlede verdi. Så langt har nasjonen fått god avkastning på sine investeringer.

– Formålet med Statens pensjonsfond utland – som nå er fondets navn – er å sikre at også kommende generasjoner kan høste inntekter fra våre olje- og gassressurser. Prinsippet bak handlingsregelen for finanspolitikken er at vi kan bruke realavkastningen av fondet til konsum eller investeringer. Det sikrer en gradvis innfasing av bruken av oljepenger, samtidig som formuen bevares.
Selv om sentralbanksjefen konstaterte at det går godt i Norge, poengterte han at Norge selvfølgelig også blir påvirket av hva som skjer rundt oss. Det kan bli vanskeligere å opprettholde den lave arbeidsledigheten i Norge og den økonomiske veksten, når det fortsatt går dårlig ute i verden.

Tror på lav rente lenge

Statens pensjonsfond utland  – oljefondet – må ikke brukes til andre politiske formål enn å skaffe Norge enda mer penger. Olsen pekte på at rentenivået utenlands og her hjemme trolig vil holde seg lavt i mange år fremover. 

– En liten, åpen økonomi som den norske – kan ikke i lengden ha en vesentlig annen realrente enn sine nærmeste handelspartnere. Med de langsiktige rentene vi nå ser ute, vil det trolig ta flere år før renten her hjemme kommer opp mot det vi tidligere anså som et normalt nivå, sa han og kom også med et lite spark til bankene.

– Selv om styringsrenten er lav, er utlånsrentene til publikum ikke spesielt lave. Bankene har valgt å tilpasse seg de nye kravene ved å øke sin inntjening gjennom høyere rentemarginer. Vi må legge til grunn at bankenes marginer vil falle når bankene er ferdige med å tilpasse seg de nye kapitalkravene, sa sentralbanksjefen.

Øystein Olsen sier flere tegn tyder på at den fantastiske vekstperioden Norge lenge har opplevd, vil ta slutt. Norsk økonomi kan være i ferd med å endre seg. Farten har avtatt. Dette har gitt noe svakere vekst, noe økt ledighet og utflating eller fall i boligprisene.

Vi er sårbare for oljeprisfall 

Sentralbanksjefen vil bare bruke oljefondet til å tjene mer penger til statskassen, i likhet med finansminister Siv Jensen (Frp). Finansministeren var tilstede uten statsminister Erna Solberg som i stedet valgte å reise til OL i Sotsji. Ellers var samfunnstoppene innen politikk og finans som vanlig på plass under den prestisjefylte middagen på Grand Hotell i Oslo. Og de fleste virket godt fornøyd med Sentralbanksjefens tale, til tross for at den ikke inneholdt de helt store overraskelsene.

Da Kina ble medlem i Verdens handelsorganisasjon i 2001, utgjorde landets utenrikshandel 30 prosent av den amerikanske. Den veksten Kina har opplevd siden, savner sidestykke i verdenshistorien både i tempo og omfang. I 2013 gikk Kina forbi USA som verdens største handelsnasjon. Rikelig tilgang på arbeidskraft og et lavt kostnadsnivå har gitt Kina og de andre vekstøkonomiene i Asia særlige fortrinn i den internasjonale konkurransen.Globalt har flyten av kreditt de siste 15 årene gått utradisjonelle veier – fra relativt fattige land i sterk vekst til mer rike og modne økonomier med lavere vekst. Det bidro lenge til store ubalanser i verdensøkonomien. Et stort tilbud av kreditt i de vestlige økonomiene presset lånerentene ned.

I møte med konkurransen fra Asia ble det mindre lønnsomt for foretak i vesten å investere i nytt produksjonsutstyr i sine hjemland. Billig kreditt ble i stedet i stor grad brukt til å lånefinansiere forbruk og boliger, særlig i USA og Europa. Banker og finansielle foretak fikk i praksis frie tøyler til å støtte opp under utlånsveksten.

I dag ser vi at mye kapital ble sløst bort. Mange i privat sektor og en rekke stater sliter med høy gjeld. Stater som levde på billige lån, må betale en høy pris i form av innstramminger og arbeidsledighet. Rundt om i Europa finner vi halvferdig infrastruktur og tomme bygninger.

Næringslivet må søke nye markeder

– Sterk vekst i aktiviteten i petroleumssektoren har lenge vært en motor også for fastlandsøkonomien. Det har gitt høy vekst i produksjon og sysselsetting. Siden lønnstakerne har tatt ut en del av gevinsten fra bedret bytteforhold, har reallønningene i Norge steget vesentlig mer enn produktiviteten. Bildet for norsk økonomi kan være i ferd med å endre seg. Vi kan ikke regne med at vårt bytteforhold overfor utlandet vil fortsette å bedre seg. Investeringene på sokkelen er i ferd med å flate ut. Produksjonsveksten i Fastlands-Norge har avtatt.

– Når aktiviteten i oljenæringen en dag faller, vil også norsk økonomi ha behov for omstillinger. Næringslivet må søke nye markeder, der konkurransen kan være hard. Vårt høye kostnadsnivå kan gjøre omstillingene ekstra krevende.

Omstillingene vil skje gradvis og kan ligge noen år frem i tid. I årene som kommer, kan likevel utfordringen med å holde veksten oppe og arbeidsledigheten lav bli mer lik den andre økonomier står overfor, sa sentralbanksjefen.

Manet til moderasjon

Veksten i næringslivets lønnskostnader påvirker utsiktene for inflasjonen. En økning i lønnsveksten vil – alt annet likt – normalt gi utsikter til høyere inflasjon og høyere rente. Da vil normalt også kronen styrke seg noe. Motsatt vil en nedgang i lønnsveksten gi utsikter til lavere inflasjon, lavere rente og en svakere krone.

Over tid må det være samsvar mellom utviklingen i produktivitet og reallønn. Partene i arbeidslivet bestemmer lønnsveksten. Vi har erfart at partene trekker i riktig retning når det trengs. Alternativet kan fort bli en mer smertefull tilpasning med høyere arbeidsledighet.

Så lenge inflasjonen er lav og stabil, kan kronen virke som en buffer i omstillinger. Vi kan likevel ikke belage oss på at en svekkelse av kronen skal sikre konkurranseevnen på lengre sikt.

Pengepolitikken kan ikke påvirke den langsiktige vekstevnen i økonomien. De utfordringene vi blir stilt overfor når veksten er lav og næringsstrukturen endres, må løses med andre tiltak.

Her følger noen kommentarer til talen fra gjestene, gitt til nettstedet til E24:

Siv Jensen, Finansminister: – Det var en god tale og den ga et godt blikk over alle utfordringene vi står overfor. Jeg synes han var befriende tydelig på behovet for å ha en tydelig profil når det gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund: – Det var en bra tale, men det var ikke de veldig provoserende utsagnene. Hun mener fremtidsutsiktene til Norges Bank gir henne ammunisjon til vårens lønnsforhandlinger. – Ja, i den forstand at han går langt i å si at den veksten og veldige oppturen vi har hatt ikke vil vedvare.

Jens Stoltenberg: Det viktigste budskapet i dag, tror jeg var at vi ikke kan regne med at det går godt i økonomien av seg selv. At vi lever i en verdensøkonomi som fortsatt sliter med ettervirkninger av finanskrisen.

Petter Stordalen var fornøyd fordi Oljefondet nå har solgt seg helt ut av palmeoljeinvesteringene sine.

– Vi kan ikke regne med at den sterke veksten i nasjonalinntekten som vi har opplevd de siste årene, fortsetter. Skiftende omgivelser og sjokk som blir påført oss utenfra, kan vi gjøre lite med. Men det er i uvær våre evner blir testet. Utgangspunktet vårt er det aller beste. Vi har utnyttet medvinden til vår fordel. Og vi er godt rustet til å håndtere utfordringer vi møter når vinden snur, avsluttet sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale.

 

Nye fly, overskudd og grønt lys i Irland

By
Anita Fleime-Dahl
-

Vinneren av Innovation Forum Norways “Hall of Fame 2013” er i medvind!  Norwegian-sjef Bjørn Kjos kan smykke seg med et overskudd, for syvende året på rad. I tillegg har irske myndigheter nå utstedt driftstillatelse (AOC) og lisens til Norwegians heleide datterselskap Norwegian Air International Limited, som har sin administrasjon i Dublin.

Dreamliner “marerittet” kostet riktignok Norwegian over 200 millioner ifjor. Men Bjørn Kjos kjører på og kjøper stadig nye fly: Norwegian har nå inngått avtale å lease ytterligere fire nye og større Dreamliner-fly. Flyene skal etter planen settes i rute fra 2017 og 2018 – og Bjørn Kjos vil ha enda flere!

 Se 3in-TV intervju med Bjørn Kjos her.

Irske myndigheter ga Kjos grønt lys i Irland. Driften av Norwegians langdistanseoperasjon vil med denne tillatelsen bli overført til Norwegian Air International Limited (NAI). Selskapet har bygd opp sin administrasjon og alle nødvendige, myndighetspålagte funksjoner i Dublin og er klar for å drive flyoperasjonen underlagt irske tilsynsmyndigheter. De irske tilsynsmyndighetene er regnet for å være blant de beste i verden.

Hvorfor Irland?
Det er flere grunner til at Norwegian har etablert sitt langdistanseselskap i Dublin. Hovedbegrunnelsen er tilgangen til fremtidige trafikkrettigheter til og fra EU. Norwegian har mer enn 260 nye fly i bestilling og har planer om å lansere en rekke nye ruter inn og ut av Europa. En annen viktig årsak til at valget falt på Irland, og ikke andre EU-land som ble inngående vurdert, er at Irland er tilknyttet Cape Town-konvensjonen som gir bedre finansieringsbetingelser. Videre vil ikke etablering i Irland påvirke eksportgarantier i tilknytning til vår finansiering. I tillegg til å ha et velrenommert luftfartstilsyn er Irland en klynge for flyindustrien – blant annet har flere av de store leasingselskapene som Norwegian samarbeider med kontorer i Dublin.

Valget av Irland skyldes ikke at landet har spesielle regler som tillater amerikanske eller asiatiske besetningsmedlemmer, slik både politikere og fagforeninger har hevdet. Faktum er at Norwegian kunne basert langdistanseoperasjonen i et hvilket som helst europeisk land og hatt amerikanske og asiatiske besetningsmedlemmer, slik flere andre europeiske flyselskaper har hatt i en årrekke. Det eneste unntaket er Norge og delvis Danmark, som frem til nå har valgt å beholde utdaterte særregler på dette området, skriver Norwegian i en pressemelding.

Overføring av fly til ny driftstillatelse
Overføring av det første Dreamliner-flyet til den nye EU-AOC-en ble gjennomført i dag i forbindelse med at flyet er inne til planlagt vedlikehold. De øvrige flyene overføres etter hvert. Med hensyn til Norwegians langdistanseruter til og fra USA, vil amerikanske transportmyndigheter nå behandle selskapets søknad om trafikkrettigheter. Dette er regulert av Open Skies-avtalen mellom USA og EU som innebærer at en operatør fra hver av partene, som fyller vilkårene, skal gis rett til å operere under denne avtalen. Gjennom dagens utstedelse av driftstillatelse og lisens i Irland, tilfredsstiller Norwegian alle kravene i avtalen.

Konkurrenter og fagforeninger har rettet en rekke usanne beskyldninger både mot Norwegian og mot Irland.  Både EUs transportmyndigheter, irske tilsynsmyndigheter og Norwegian selv har gjentatte ganger tilbakevist dette. Norwegian legger til grunn at søknadsbehandlingen i USA vil være i overensstemmelse med prinsippene i Open Skies-avtalen og at Norwegian vil få de samme rettigheter som tidligere når AOC-en flyttes fra Norge til EU.

Årsresultat på 473 millioner før skatt
Norwegian la i går fram et årsresultat før skatt på 437 millioner kroner. For fjerde kvartal isolert ble resultatet –283 millioner. 2013 har vært preget av sterk passasjervekst og internasjonal ekspansjon, og store ekstrakostnader i forbindelse med oppstart av langdistanseoperasjonen.

2013 er det syvende året på rad Norwegian går med overskudd. Årsresultatet før skatt (EBT) ble 437 millioner kroner i 2013, mot 623 millioner i 2012.
Omsetningen kom opp i 15,6 milliarder kroner – en vekst på 21 prosent. Kapasiteten (ASK) økte med hele 32 prosent. Likevel holdes fyllingsgraden oppe. Norwegian hadde tre millioner flere passasjerer i 2013 enn året før og fløy totalt 20,7 millioner reisende. Markedsandelene vokser i alle markeder.

Ekstrakostnader knyttet til oppstart av langdistanseoperasjonen har påvirket resultatene merkbart og utgjorde 216 millioner kroner for året sett under ett. Bare i tredje kvartal utgjorde de ekstra kostnadene 101 millioner kroner. I fjerde kvartal var det tilsvarende beløpet 45 millioner kroner. Dette omfatter innleiekostnader, ekstra drivstoff og kostnader til hotell, mat og drikke for forsinkede passasjerer som er blitt berørt av alle de tekniske og operasjonelle problemene i langdistanseoperasjonen.

Fjerde kvartal 2013
For fjerde kvartal alene omsatte Norwegian for 3,8 milliarder kroner, en økning på 22 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Resultatet før skatt (EBT) var –283 millioner kroner, mot 23 millioner kroner året før. 5,25 millioner passasjerer fløy med selskapet i fjerde kvartal, noe som utgjorde en passasjervekst på 20 prosent. Kapasitetsveksten gikk ytterligere opp mot slutten av året til 41 prosent, mens fyllingsgraden økte med ett prosentpoeng.

– Vi har hatt uventet store kostnader knyttet til oppstart av langdistanseoperasjonen, med forsinkede flyleveranser og tekniske problemer. Videre er årsresultatet påvirket av en svakere norsk krone. Samtidig kan vi slå fast at vår forretningsmodell virker i tråd med strategien. Kontantstrømmen har vært meget god i 2013. Vi har kuttet kostnader og satt inn mye ny kapasitet, samt opprettholdt fyllingsgraden. At det er sterk konkurranse i enkelte ruteområder gjenspeiler seg i prisene, men denne konkurransen blir Norwegian stadig bedre rustet til å møte, sier administrerende direktør Bjørn Kjos.

 

Ukens inspirator: Jessica (4)

By
INNOMAG Newsroom
-

Se fantastiske Jessicas personlige motivasjonsmonolog!

Ingen Pangstart i 2014

By
Thea Winger
-

For første gang siden 2005 får ikke Pangstart midler til å arrangere det populære gründereventet.

Continue

by:Larm – En nordisk arena for musikk og teknologi

By
Hege Osvoll
-

Snart sparker det i gang, festivalen som tilbyr det beste av nordisk musikk og teknologi – by:Larm! Festivalen består av to deler: en festival og en konferanse. Hovedformålet er å presentere aspirerende artister som er på randen til suksess, enten her hjemme eller internasjonalt.

Med et mangfoldig liveprogram, byr artister på by: Larm på høydepunktene på dagens nordiske musikkscene. I tillegg til å introdusere mer etablerte artister til et internasjonalt publikum, setter også by: Larm søkelyset mot nye talenter ved å booke noen band til juryens utvelgelse. Hvert år søker rundt 1500 band fra alle de nordiske land med et felles mål; å imponere og overbevise representanter fra den internasjonale musikkindustrien. De kommer fra Danmark (inkludert Færøyene og Grønland ), Finland , Island , Norge og Sverige. De har alle en drøm, å en dag bli like store som Lykke Li, Røyksopp, Bjørk, MEW, Jaga Jazzist eller kanskje til og med Kurt Nilsen.

by: Larm 2014 sentrer seg rundt Youngstorget i Oslo, med hele 12 arenaer plassert rundt hjertet av festivalen . 111 band er booket – klar til å kjøre i gang festival sesongen i februar. Dette er festivalen du skal dra på for å oppleve ny nordisk musikk.

 

by:Larm Interactive

Men! by: Larm er ikke bare en musikk festival. Den består også av en Interactive festival, en festival hvor det vil handle om hvordan teknologien er integrert i våre daglige liv, og hvordan det vil bli enda mer av det i morgen. Vi er inne i en innovasjonsrenessanse der teknologien forandrer alt – igjen. Grenser er fordampet, og  for første gang ser vi  på en verden der sosial integrering driver teknologien fremover.

Interactive by:Larm har som mål å bli en pan-Nordisk arena og utstillingsvindu hvor man kan bli inspirert og sjekke ut de siste trendene fra den digitale verden. Deres mål er å samle de skarpeste hodene og banebrytende selskaper innen programmering, spilling, digital design, mobil kommunikasjon og entreprenørskap. Det er den ideelle sonen hvor etablerte bedrifter kan møte den neste generasjon av ideer og visjonærer og danne meningsfulle og produktive relasjoner som fungerer begge veier.

by: Larm Interactive  skal være den mest effektive møteplassen i den nordiske bransjen så vel som å tilby inspirerende seminarer og foredrag og på den måten inspirere deltakerne til å komme opp med det neste store. by: Larm interactive skal også være en arena der man kan dele ideer med resten av verden.

Program by: Larm Interactive

Program by: Larm

 

Løs en designoppgave på 48 timer

By
INNOMAG Newsroom
-

Alle med interesse for design og innovasjon som har driv til å bruke en helg sammen med likesinnede, inviteres  under mottoet:  #Doingnottalking.

Fredag 7. mars får over 100 lokasjoner verden over en designoppgave som skal løses, i løpet av 48 timer. Du trenger ikke vite noe om design, kjenne andre deltagere, eller ha med din egen idé.

Hele poenget med jammen er å lage noe helt nytt sammen fra start til mål. Dyktige coacher hjelper til gjennom helgen og en jury kårer et vinnerteam, søndag 9.mars.

Hvem?

Er du er designer, utvikler, konsulent, student, næringsdrivende, gründer, kunstner, sosiolog …?

Vi ønsker å få med mennesker med ulik bakgrunn, slik at vi kan skape en JAM med stort mangfold. Her møter du inspirerende folk med ulike bakgrunn. Du kan lære de nyeste metodene innenfor design og entreprenørskap. Starte et nytt prosjekt som du kan ta videre, hvis du vil. Vis fram dine ferdigheter og møt potensielle arbeidsgivere og samarbeidspartnere!

Billetter
Facebook:

Gir råd til regjeringen

By
INNOMAG Newsroom
-

Morgendagens Norge – et mer innovativt og entreprenørvennlig Norge

– Vi har ikke råd til å sløse med fremtiden!

Innspillet: Truls Berg, Generalsekretær Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no

Regjeringen har tatt grep og startet arbeidet med å se på hvordan de mer enn 26 milliardene som årlig puttes inn i den svarte boksen som populært kalles virkemiddelapparatet, egentlig bidrar til å skape reell innovasjon og konkrete norske nyskapende suksesser.

Det mangler ikke på  verken entreprenørånd eller gode ideer i vårt langstrakte land. Imidlertid sliter alt for mange gründere med et virkemiddelapparat som ikke fungerer slik det burde. Det er i Norge kun 1 av 6 oppstartsvirksomheter som overlever de første tre årene, noe som innebærer en enorm samfunnsmessig kostnad både i kroner og øre, og livsverk lagt i grus. I USA og andre land er overlevelsesratene for oppstartbedrifter høyere, og en langt mer entreprenørvennlig ramme,- og regelverk har en del av æren for dette.

Derfor er det gledelig at vår nye næringsminiser nå inviterer til en god aktiv debatt om Norges innovasjonskraft, og hva som trengs for å løfte Norges innovasjonsevne og øke landets entreprenørskapsånd. La oss hive oss utpå med tre viktige grep som bør tas umiddelbart:

1. Det må bli skattemessig gunstigere å investere i oppstartsmiljøer.

En stor feil etter vår mening er at norske politikere og virkemiddelapparatet langt på vei har valgt å overse det viktigste støtteapparatet til håpefulle gründere. Vi tenker her på det som ofte kalles forretningsengler, privatpersoner som selv ofte er erfarne gründere med relevant erfaring, høy kompetanse, egenkapital og et spennende nettverk. En åpenbar svakhet i den norske modellen, er at kapitalen i for stor grad, går til virksomheter som allerede har kommet godt i gang. I Storbritannia og de fleste andre europeiske land har man til sammenligning, i en årrekke hatt gode ordninger med skatteincentiver for investorer som går inn i tidlig fase.

For oss er det vanskelig å se logikken i at det skal være bedre for Norge at velstående nordmenn investerer i eiendom grunnet særnorske regler som favoriserer fast eiendom og shipping som investeringsobjekter, i stedet for å satse på entusiastiske gründere som bidrar til verdiskaping gjennom innovasjoner og sysselsettingsvekst. Sannheten er at i kunnskapssamfunnet er de fleste bransjer like globale og konkurranseutsatt som shippingbransjen, og det bør dyktige politikere ta inn over seg. Det er utrolig at det å ansette kunnskapsmedarbeidere innen for eksempel IT-bransjen, skal være mindre verdifullt enn å hyre inn filipinsk mannskap, på norske skip. La gjerne shippingbransjen beholde sin nullskatt, men landets politikere må våkne og innse hvilket samfunn vi seiler inn i, og bruke Norges unike posisjon til å tilrettelegge gunstige vilkår også til kunnskapsbaserte bransjer.

2. Det bør innovasjonsmessig bli enklere å få støtte uavhengig av bostedskommune. Man må slutte å la skoen fortelle foten hvor stor den kan bli!

Dagens system sauser sammen distriktshensyn og innovasjon, og innebærer at norske entreprenører tildeles midler ut i fra postnummertankegangen og etter kriterier som ikke tåler dagslys. Noen av landets rikeste personer gis millionstøtte, mens unge kunnskapsrike, men kapitalfattige gründere med hodet fullt av ideer, serveres kalde skuldre på løpende bånd.

3. Det bør skapes en nasjonal innovasjonsinfrastruktur For entreprenører handler det om mer enn penger. Kobling opp mot internasjonale kunder, investorer, samarbeidspartnere og andre nettverk for å bygge business relasjoner og nettverk er viktige hovedaktiviteter.

Med gode hjelpere, riktige verktøy og et velfungererende nettverk, vil det være mulig å hente ut betydelige gevinster. En undersøkelse gjennomført på BI for noen år siden, synliggjorde en 59% gevinstrealisering for tidlig fase investeringer, dette er med andre ord særdeles gunstig også nasjonaløkonomisk.

De beste norske gründerne må i langt større grad enn i dag, hjelpes ut i verden. Det handler ikke om å opprette fysiske egne hus, men snarere om å tilrettelegge intelligent ved hjelp av å spille på lag med eksiterende nettverk, støtte de gode kreftene som finnes og bistå de som tar ansvar. Vår erfaring er at man må ha hatt skoen på – for å forstå hva det innebærer å bygge en virksomhet.

Byråkrater bør derfor ikke lede innovasjonsprogrammer, de mangler kompetansen og forståelsen og blir i realiteten det stikk motsatte av kompetent kapital. Virkemiddelapparatet bør imidlertid tilrettelegge for flere gode nettverk, det er et faktum at verdiskapningen blir høyere når de beste bedriftene jobber sammen med de fremste kunnskapsmiljøene.

Realiteten er at dagens Innovasjon Norge langt på vei har mislykkes i å definere hvem som er kundene og som en følge av dette, behandles de ikke slik de burde, enten det er oppstartsbedrifter, vekstbedrifter med internasjonale ambisjoner – eller erfarne forretningsengler som ønsker å hjelpe.

Vår påstand er at Norge ikke har råd til å sløse med fremtiden slik det i dag gjøres. Som kunnskapssamfunn vil vi på sikt måtte bremse utgiftsveksten (som f.eks ved å bremse antallet unge som faller ut av arbeidslivet), samt løfte inntektene – dvs styrke vekstevnen. Dette gjøres best gjennom å prioritere investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Snarest mulig bør Norges entreprenørskapskultur styrkes gjennom en bevisst oppbygning av et kompetent egenkapitalmiljø som kan ta seg av investeringer i tidlig fase virksomheter. Med et oljefond som for lengst har passert 5000 mrd støtter vi i dag internasjonale konkurrenter på bekostning av Norges fremtid – det er som om vi skulle sulte egne barn til døde mens vi sender penger til utenlandske ungdommer.

Vi tror et norsk oljefond forbeholdt innovative grundere og gunstige skatteincentiver vil bidra til økt norsk verdiskapning. Vi er overbevist om at Norge har potensial til å bli Europas beste oppskytingsrampe for nye kunnskapsvirksomheter, men forutsetningen er at det skapes et effektivt samspill med forskere, i åpne temaorienterte nettverk, slik at nye fremgangsrike knoppskytingsvirksomheter får utvikle seg.

Kombinasjonen høyt utdannede medarbeidere, god tilgang på finansiell kapital og et entreprenørvennlig rammeverk, danner til sammen basis for innovasjon.

Truls Berg, Generalsekretær Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no

 

Hvor blir det av de 26 milliardene? Delta i debatten!

By
Anita Fleime-Dahl
-

26 milliarder kroner øses ut til diverse innovasjons- og forskningsprosjekter i Norge. Hvor blir det av alle disse pengene?

“Norge sauser sammen distriktshensyn og innovasjon, tildeler midler ut i fra postnummertankegang og etter kriterier som ikke tåler dagslys. Noen av landets rikeste personer gis millionstøtte, mens unge kunnskapsrike gründere med hodet fullt av ideer, serveres kalde skuldre på løpende bånd”. Les hele kronikken til Truls Berg om virkemiddelapparatet på 3in.no

En røre vi i 3in mener det skal bli godt å få røsket opp i, når regjeringen har varslet full gjennomgang av pengebruken. Det blir runder blant annet i Innovasjon Norge, Siva og Norges Forskningsråd.

Hva mener du? Skriv en kronikk her på 3in.no

Del dine meninger på 3in-sidene våre på Facebook og LinkedIn.

Skriv for 3in!

Nå inviterer vi våre mer enn 35 000 medlemmer og alle andre som følger oss på nettet, til å komme med innspill på våre nettsider.

Har du som gründer måttet pakke sammen, fordi du ikke har fått de pengene du søkte om? Hvordan påvirkes du av rammebetingelsene i Norge, når du skal videreutvikle selskapet? Har din bedrift en ukjent suksesshistorie? Tips oss!

Hvordan mener du entreprenørskap, innovasjon og forskning bør finansieres? Er systemet godt nok?

Hvilke råd vil du gi statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland i snuoperasjonen de nå er midt oppe i?

lesogsåernarydderopp

Send oss din kronikk, et innspill eller kommentarer og delta i debatten.

Velkommen!

 

Anitasmall

Anita Fleime-Dahl

Sjefredaktør, 3in

Kronikker, innspill, kommentarer og foto sendes til e-post: anita@3in.no eller thea@3in.no

Følg oss på LinkedIn, Facebook og Twitter.

 

 

TV2 leverer og selvfølgelig reklame under OL-sendinger

By
INNOMAG Newsroom
-

Blogginnlegg: Lasse Evensen

“OL-sendinger tilbake til NRK” er slagordet. Nå også med egne Facebook-grupper. Argumentet er at TV2 sender for mye reklame under konkurransene. Det andre argumentet er at TV2 ikke har gode nok kommentatorer. Dette vitner for meg om særdeles liten forståelse for hva som kommer til å skje i mediemarkedet i tiden som kommer. Og ikke minst frykten for det nye. Diskusjonen er etter min mening håpløs og uten faglig innsikt. TV2 leverer så det holder og vi vil aldri mer få store mesterskap uten reklame, ja selv ikke på NRK hvis de skulle få kjøpt fremtidige rettigheter.

I Norge har vi mange store reklamefinansierte kanaler innenfor MTG, SBS TVNorge og TV2-systemet i tillegg til lisensfinansierte NRK. Saken er enkel: IOC forhandler med de som kan betale nok penger samt har et kanaltilbud og kompetanse som tilfredsstiller kravene IOC stiller. TV2 er i besittelse av både penger og kompetanse. De vant kampen om vinter og sommer OL de neste årene. La meg først ta de omstridte reklamepausene og forklare hvorfor vi for alltid vil ha reklame under store mesterskap uansett kanal.

REKLAMEPAUSER: Tidligere har NRK og Eurosport hatt rettighetene til OL i Norge. NRK har høy kompetanse og masse erfaring i gjennomføringen av slike mesterskap. De har sendt uten reklame. Eurosport har kjørt OL med reklamepauser siden oppstarten av sin pan-europeiske kanal. Ikke en eneste gang har jeg hørt klager på reklamepausene når det gjelder Eurosport. Hvorfor? Fordi seerne er vant med det gjennom mange år. Dette handler om seervaner, i fremtiden brukervaner.

Hovedtyngden av kanalene som har sendt og sender OL verden over, opererer med reklame. La meg stille spørsmålet: Hvor skulle de ellers får penger til å kjøpe rettighetene?

Etter det jeg erfarer, diskuteres det hvorvidt OL må tilbake til NRK fordi reklamepausene på TV2 forstyrrer. Dette er en helt spesiell og sær diskusjon for Norge og til dels Sverige. Det har vært en tradisjon at SVT og NRK skal ha store mesterskap. Men tidene har forandret seg og vil forandre seg radikalt i mediemarkedet i årene som kommer. Det vi ser nå er bare begynnelsen. Eter og satellittsendte TV-kanaler, slik vi kjenner dem i dag, og som kun sender i realtime, vil om noen år være en saga blott. Dere er med på revolusjonen av TV-markedet.

Derfor er diskusjonen om for eller i mot reklame under store idrettsbegivenheter allerede avlegs. La meg forklare:

FREMTIDEN: Alt vil foregå på bredbånd i fremtiden. Det gjelder etersendt, satelittsendt eller jordbundet kabelbredbånd/fiber via kabel distribuert til mobiler, nettbrett, PC´s eller tradisjonelle TV-skjermer. Vi ser det allerede: TV-kanaler, radiostasjoner, aviser, magasiner, bedrifter, privatpersoner er med på utviklingen. Alle kan og mange vil. Og alle MÅ!

I dag har vi de nødvendige løsningene for tilfredsstillende distribusjon av bilde og lyd i realtime på alle typer bredbånd. Vi har 4G og fiber som sammenliknet med gammeldags satellittkommunikasjon er særdeles billig og ikke minst raskt. Dette vil bare bli bedre.

Teknikken til å produsere tilfredsstillende levende bilder er også billigere. Dette gjelder ikke minst på kamerasiden hvor billige enheter leverer gode bilder fra mobiltelefoner med videoopptaksmuligheter til store tunge kamerakjeder i HD, 3D og 4K ja snart 6K

IKKE MONOPOL: De tradisjonelle TV-kanalene har ikke lenger monopol på levende bilder. I fremtiden tror jeg  at Dagbladet/VG/Aftenposten og andre store mediehus med penger og muskler vil utvikle godt innhold og kjempe om rettigheter på sport og underholdning side om side med TV2, TVNorge, MTG og NRK. Forskjellen er at disse aktører kun retter seg inn mot nett-distribusjon kontra de TV-stasjonene som i dag er i en miks med ditto kostnader. Midt opp i dette, sier det seg selv at reklame eller pay pr.view ikke er å unngå er for å finansiere oppkjøp av rettigheter.

Fordelen for deg som bruker, er jo at du kan se idrett hvor og når du vil enten du vil ha det live eller i opptak. Samtidig vil tilfanget på innhold bli mye mer omfattende. Innen idrett kan du i fremtiden se alt fra store mesterskap, breddearrangementer samt ungdoms og barneidrett. Alle rettigheter vil ha en verdi. Eierne av rettighetene vil finne løsninger med distributørene for å tjene penger. Eller de distribuerer selv. Du som bruker kan velge hva du vil når du vil. Men du må betale.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke i OL-sendingen til TV2, håpløs.

NRK, ALLTID LISENSFINANSIERT? Derfor er det jo betimelig å stille spørsmålet om NRK for alltid vil være lisensfinansiert. Jeg er sikker på svaret: Nei!

Først en forutsetning ikke mange tenker på eller vet om. NRK har en større oppgave i samfunnet vårt enn å lage TV og radio. Som mediehus er NRK en grunnpilar i vårt samfunn hvis vi skulle komme opp i en krise for landet. De kommersielle kanalene har ikke en sådan forpliktelse. På bakgrunn av dette tror jeg derfor at NRK vil bli delvis finansiert av staten i lang tid fremover. Legg merke til hva jeg skriver. Delvis. Men som bestående TV og radiokanal, slik vi ser NRK i dag, vil den selvfølgelig ikke bestå.

Kloke hoder i NRK har for lengst forstått at de må være med på utviklingen inn mot bredbånd samt distribusjon på alle tilgjengelige plattformer. Når de kommersielle kanalene kritiserer nettsatsingen til NRK i redsel for å miste markedsandeler, er dette kun et spill for galleriet og om penger. Selvfølgelig skal NRK være med på denne utviklingen, ja jeg vil si det såpass sterkt som at de bør være ledende i denne utviklingen med tanke på den funksjonen NRK skal ha i vårt samfunn. Men jeg tror samtidig at NRK må drives billigere og at den som mediehus vil måtte bli en del av det kommersielle markedet. Og blir NRK det, får vi ikke et reklamefritt NRK.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke under OL-sendingene på TV2, håpløs.

lasseNYE AKTØRER OG KOMPETANSE: Utstyr, web-løsninger og bruk av bredbånd og fiber er som nevnt billig.

Oppstartskostnader er en brøkdel av hva som var tidligere. Mange mediebedrifter sliter med store utgifter på eldre teknikk, en tung ryggsekk å dra med seg. Dette gjelder alle dagens tradisjonelle TV-stasjoner.

Grunnet lave oppstartskostnader vil vi få flere aktører på nett-TV som igjen betyr større konkurranse. Bransjen kan fort bli en slags cowboybransje. Kompetanse kombinert med lave driftskostnader vil være utslagsgivende. Jeg tror det ikke vil florere av nye nasjonale aktører med full nasjonal satsing, men den lokale, der hvor lokalaviser samt lokal-tv har herjet og hatt monopol, vil det komme mange nye aktører.

Jeg tror at rene skrivende journalister, rene fotografer vil i fremtiden kun være ekslusive og skjeldne. Grunnet knallhard konkurranse må flere må gjøre mer: Kombinasjonsmennesker vil dominere mediebedrifter. Samtidig vil teknikk i større grad bli robotisert.

MEDIENES GULLRUSH: Vi er vitne til medienes gullrush. Tiden er her! Mulighetene er her. De som ikke følger med på utviklingen NÅ kan tape kampen om brukerne. De store avisene og nettstedene MÅ bli levende! Da er det bruk av tjenester og reklame som blir finansieringsgrunnlaget.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke under OL-sendingene på TV2, håpløs.

TV2 LEVERER: Hvis vi ser bort fra Dorthe Skapells kunstløpskommentering, leverer TV2 så det holder under disse olympiske leker. Flesteparten av produsentene, programlederne, kommentatorene og reporterne, har minst like stor erfaring som NRK sine. TV2 går inn i sitt 22 år som TV-stasjon og har hatt mange, store, omfattende produksjoner over to ti-år.

Dette handler om vaner. Vi er vant med å høre NRKs glimrende folk siden OL første gang ble sendt på TV her i Norge. TV2 er forskjellig, de prøver å gjøre ting annerledes, ikke bli en blåkopi av NRK. Hvorfor skulle de det? Og kan noen med hånda på hjertet si at Davy Wathne, Arild Riise, Ole Christian Stoltenberg, Harald Bredeli, Paasche, Kaggestad, Skjelbreid, Blipp og alle de andre ikke holder mål? Tullsnakk. Vi er bare ikke vant med å høre de i disse rollene. Men kompetansen, erfaringen og kunnskapsnivået går det ikke an å si noe galt om.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om at TV2 ikke leverer under OL-sendingene, håpløs.

 

LASSE EVENSEN Blogg:  Sport, Underholdning og fandens oldefar

Typisk norsk å være kjip?

By
Thea Winger
-

Innspill av Thea Winger, redaktør i 3in

Hvorfor er vi nordmenn så usedvanlig kjipe? Vi var kjipe da det var snakk om å introdusere v-stil, kjipe til skøyting i langrenn, kjipe til Barcode og kjipe til bygging av ny opera.

 

Reklamefinansiert TV

Samtidig som de 87 077(i skrivende stund) sutrekoppene i Facebookgruppen “Vi som vil ha tilbake OL-sendingene på NRK” syter over reklamen som sendes har Thomas og Harald mer enn 335 000 tilhengere på sin Facebookgruppe. Guess what – Thomas og Harald JOBBER når de er i studio i Sotsji, og de pengene de tjener kommer fra reklameinntekter! TV 2 og omtrent alle andre TV-kanaler i verden (med unntak av NRK og et par til) tjener penger på reklame. Det du betaler for å se OL er med andre ord 12 minutter reklame per time. Om du ikke liker reklamen er det 12 minutter hvor du kan lufte bikkja, eller koke en kopp kaffe!

thomasogharald

(Foto: Thomas og Harald, fra deres Facebookside)

Unike reklamer

Jeg er vel det man kan kalle en “reklameentusiast”, og flere av reklamene som vises på TV 2 under OL-sendingene er for meg kreative kunstpauser til lekene i Russland.

Det snakkes om SuperBowl-tilstander, hvor reklamepausene er halve gleden ved USAs største TV-event. Ikke bare har de Norske selskapene tatt hensyn til at reklame under OL er nytt for Nordmenn, men de har også produsert spesialsnekrede reklamer under OL-sendingene, de respekterer det norske folk akkurat så mye at de har laget gode reklamer, nesten små filmer, som vekker følelser i oss alle. De aller fleste av reklamene som vises under OL er relatert til vinter, Norge eller utøverne.

Den første OL-jubelen hjemme i stua hos oss var XXLs reklame i den aller første pausen under åpningssermonien. Et godt plantet stikk mot homofililokket i Russland! (Reklamebyrået bak reklamen er Schjærven)

 

Min favorittreklame fra OL er definitivt denne som er produsert av 4 1/2. Jeg utfordrer deg til å se denne filmsnutten fra start til slutt, når du er ferdig vil jeg at du skal si høyt at du ikke fikk klump i halsen av reklamen!

Hjemme i stua sitter jeg sammen med samboer og jubler av både utøverne i Sotsji og de fantastisk gode reklamene! Vi sier ja-takk til nye tider og til gode, godt planlagte reklamepauser! Er du uenig, det er HELT greit! Fortell meg hvorfor på LinkedIn!

(for ordens skyld, dette er IKKE et sponset innlegg!)

Jakter smaragder – lisens til å grave

By
Anita Fleime-Dahl
-

Noen jakter OL-gull – andre jakter smarager! Det grønne gullet håper Peter K. Thomsen å finne i Colombia. Her har GelThom Mining fått lisens på verdens mest sjeldne edelsten i Coscuez, fem timers kjøring fra Bogota.

– Ja, jeg er en eventyrer, men dette kommer til å bli et skikkelig eventyr med happy ending, smiler Peter K. Thomsen til 3in. Han er opprinnelig fra Kristiansand, har vært flyinstruktør i USA, håndlafter, båtbygger, snakker flytende swahili – og syklet på kryss og tvers i Sør-Amerika. Nå har han forelsket seg i et stort smaragdprosjektet.

Trenger investorer

The Norwegian Emerald mine of Coscuez er priset til rundt 200 millioner – og han jakter fortsatt på norske investorer som vil være med å virkeliggjøre drømmen om de grønne smaragdene. Han snakker både på inn- og utpust om at smaragdgruven kan inneholde verdier for flere milliarder – men det er ikke så lett å overbevise jordnære nordmenn om å bli med på smaragdjakten.

– Jeg reiste ned for åtte år siden. Det tok  meg ca fem år før jeg fant en god lisens, etter å ha tilegnet meg masse lokalkunnskap. Prisene på smaragder har økt ti ganger, de siste fire år årene, forteller Thomsen.

Lisens til å grave

smaragd1Han regner seg som profesjonell gruvemann. Når det gjelder kvaliteten på lisensen, framholder Thomsen at den er studert av anerkjente geologer, og det skal være funnet store ressurser i lisensen.

Det meste av verdens smaragder kommer fra Colombia. Thomsens prosjekt høres for mange ut som en vill drøm.

– Nei, det er ikke det altså, forsikrer han og legger til:

 

– De som investerer hos oss, kommer garantert aldri til å angre!

Om smaragder:

Smaragd er en av de fire mest verdifulle edelstenene av mineralet beryll. Edelstenen er et beryllium–aluminiumsilikat med en liten mengde krom, som gir stenen den dypgrønne fargen. Smaragden slipes ofte som «en cabochon», en buet, glatt sliping uten fasetter. Smaragd er verdens mest sjeldne edelstein og finnes kun ved noen få lokaliteter i verden. Smaragd av slipekvalitet kan oppnå høyere priser enn noe annen edelstein. I Norge er det funnet fine smaragder ved Minnesund.

Smaragdgruvene på Byrud Gård i Akershus er Nord-Europas eneste i sitt slag. Det var gruvedrift etter smaragd fra 1899 til 1909. Det var engelskmannen Edward Y. Aston som drev gruveselskapet The Norwegian & General Exploration Company Ltd.. Ryktet sier at det var hans datter, Evelyn, som oppdaget grønne smaragder etter at det hadde gått et ras. Det sies å ha vært opptil 30 mann i arbeid i gruvene og det finnes i alt tolv gruveganger i området ved Byrud Gård.

Smaragder var handelsvare på det tidligste kjente edelstensmarked, i Babylonia om lag 4000 f.Kr. Egyptiske gruver var hovedkilden for smaragder i den vestlige verden frem til 1500-tallet, da finere kvaliteter fra Colombia etter hvert overtok. Colombia (Muzo, Chivor) er i dag den ledende produsenten.

Kilde: Wikipedia og Store Norske Leksikon

 

 

 

5 viktige råd når man skal lage nettsider

By
Hege Osvoll
-

Følg loven og tenk maraton: Alexander Haneng er EPiServer-ekspert og leder Making Waves’ EPiServer faggruppe. Han er også en prisvinnende bidragsyter til det internasjonale EPiServer-miljøet. Her er hans beste tips til deg som skal i gang med et webprosjekt i 2014.

Å utvikle et nytt nettsted er i dag betydelig mer komplekst enn det var ved årtusenskiftet. Før var det bare én dings å forholde seg til (PC), én skjermoppløsning (800×600) og én nettleser (Internet Explorer 6). 14 år senere senere er virkeligheten en ganske annen. Nå må nettsiden din støtte en hel jungel av smarttelefoner, padder, PC-er, Mac-er og ikke minst et et enda større utvalg av skjermstørrelser og nettlesere. Dessuten har nettstedet for mange bedrifter gått fra å være en kuriøs markedskanal til forretningskritisk applikasjon som direkte påvirker bunnlinjen.

1. TENK MARATON, IKKE SPRINT
Den største feilen jeg ser bedrifter gjør er å bruke masse tid, penger og energi i en periode (typisk 9-12 måneder) for å få opp nye nettsider, for så å la de ligge mer eller mindre brakk etterpå. Etter en tid (typisk 4-5 år) så blir forfallet så åpenbart at de lager nye nettsider og den onde sirkelen starter på nytt.

Når dere planlegger innholdet på den nye nettstedet, tenk på at alt innholdet må skapes av dere, og ikke minst, alt innholdet må vedlikeholdes av dere også. Derfor er det viktig å sette av tid til dette også etter prosjektperioden er over. Less is more, og det er mye bedre med lite, bra og oppdatert innhold, enn enorme mengder middelmådig og utdatert innhold publisert en masse dagen før lansering. Så husk at nettstedet ditt trenger like mye tid og kjærlighet i 2015, 2016 og 2017!

2. HVORFOR SKAL DU HA EN NETTSIDE EGENTLIG?
Altfor ofte blir man så opptatt av detaljer at man glemmer hvorfor man egentlig har en nettside. Her er et spørsmål du bør stille ledergruppa: «Hvordan påvirker nettstedet vår bunnlinje?». For eksempel kan det for en boligprodusent handle om å få folk til å laste ned boligprospekter, eller for en bilforhandler å få folk til å bestille en prøvekjøring. Når du får synliggjort verdiskapningen er det også lettere å få gjennomslag for å bruke nok tid og penger på prosjektet.

Ha den besøkendes mål som ledestjerne når dere designer det nye nettstedet, og gjør kundens reise dit så friksjonsfri som mulig. Rema 1000 ville aldri ha bedt kundene sine om å gjennomføre en hinderløype før de fikk lov til betalt varene i handlekurven, men slik er det altfor ofte på nett i dag.

En klassiker fra 2011 som dessverre fortsatt er aktuell.

3. RESPONSIVE DESIGN ER PÅKREVET I 2014!
Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder å bruke Internett på smarttelefoner, og blant annet på Finn.no kommer nærmer 50 prosent av trafikken fra smarttelefoner og nettbrett. Men utrolig nok er de aller fleste norske nettsidene ikke tilpasset mobiler og nettbrett! Sier din bedrift nei til halvparten av dem som banker på døra og ønsker å bli kunder?

Det finnes flere måter å lage nettsider som fungerer like godt på PC som mobil, ofte omtalt som «responsive design». Kort fortalt så betyr det at man gir de samme nettsidene til alle besøkende, men at man tilpasser sidelayouten til skjermstørrelsen. Kundene dine får mer igjen om du bruker tid og penger på kvaliteten i én side fremfor å vedlikeholde et dusin dedikerte løsninger som ikke snakker sammen.

4. IKKE LANSER ET ULOVLIG NETTSTED I 2014
Bedriftens nettsted har ikke bare blitt viktigere for bedriften, men også for kundene. Å kunne benytte seg av nettet har blitt en viktig del av det å leve i det moderne Norge. Dessverre blir noen grupper holdt utenfor, og da spesielt de som er blinde og svaksynte. Men det trenger ikke være sånn, med enkle grep kan nettsteder være tilgjengelig for alle.

Fra 1. juli 2014 er det å ha et tilgjengelig nettsted lovpålagt. Husk at dette ikke bare gjelder for offentlige nettsteder, men også for private og organisasjoner. Så pass på at dere ikke lanserer et ulovlig nettsted i 2014!

5. MÅL, MÅL OG MÅL
Akkurat som det er umulig å treffe en blink med pil og bue i blinde, er det umulig å treffe blink med et nettsted dersom du ikke ser hva som faktisk foregår på det. Det er viktig at dere ikke bare måler hva som skjer med nettstedet, men at dere ukentlig ser på tallene og tar beslutninger basert på dem. Dersom dere har et nettsted i dag så sett opp målinger og hent ut viktige måltall. Når så det nye nettstedet er lansert har dere noe å sammenligne med.

LYKKE TIL!
Selv om det å lage et nettsted anno 2014 er betydelig mer komplisert enn i 2001, så er mulighetene for suksess desto større. Aldri før har så mange nordmenn vært så mye på nett og handlet for så mye som nå!

kilde Makingwaves.com

 

1...172173174...185Page 173 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...