Punktene under er hentet fra intervjuet Teknisk Ukeblad har gjort med DNB-sjef Rune Bjerke.

1. Når en ulykke kommer, kommer den sjelden alene

– Når det først begynner å blåse, må man ikke tro at det ikke kommer mer. Vi jobbet hardt med å forebygge en finanskrise i Norge, så begynte saken å handle om en sms mellom meg og statsministeren.

I midten av oktober stormer Økokrim inn i bankens lokaler. I løpet av razzia-en tar de med seg informasjon og dokumenter fra Bjerkes kontor, og arresterer to av hans kollegaer. Disse blir siktet for innsidehandel.

– En krise avløser gjerne den neste.

2. Det tar tid å skape felles virkelighetsforståelse

– Det som er opplagt kunnskap i en bransje tar det tid å overføre til andre. Undervurder ikke innsatsen det tar å forklare det intuitive, å omsette dette til å bli allmenngyldig kunnskap og innsikt.

– Dette følte jeg spesielt sterkt når finanskrisen raste rundt oss, vi etterlyste tiltak for å bremse de verste ringvirkningene for Norge. Norge nærmet seg kanten av et stup, men statsbudsjettet som ble lagt fram nevnte ikke finanskrisen med et ord. Vi skjønte at det ikke hjelper at vi skjønte hva som var i ferd med å skje, det måtte en felles virkelighetsforståelse til.

3. Skaff deg personer hjemme og på jobb som kan støtte deg

– Dersom man går fra å være forholdsvis lite kjent til å bli massivt kjent i løpet av kort tid, dreier den første fasen seg bare om å holde seg levende. Da er det viktig å ha personer som kan realitetsorientere deg, og minne deg på hvem du er. Det finnes eksempler på personer som ikke har hatt dette, og ikke har orket å leve lenger.

4. Lær deg å kommunisere

– Gjennom årene har jeg kommet til at det viktigste for en leder er å beherske evnen til å kommunisere. Med ledergruppen og styret, men først og fremst med alle ansatte i egen virksomhet. Selv de mest talentløse på dette feltet har i dag mulighet til å lykkes, det er så mange kanaler å velge mellom når du skal kommunisere bredt.

–  Jeg har opplevd ansatte som trodde det var aprilspøk når vi la ut melding på internsidene om 20 prosents fall i kundemarkedet. Det betyr at lederkommunikasjonen ikke har vært spesielt god. Nå blogger jeg, har nettmøter med ansatte hver 14. dag, og har tatt i bruk facebook og Twitter, hvor folk får svar der og da. Erfaringen er at det handler om hvordan jeg spisser og formulerer budskapet.

5. Image is everything

– Det kan ta ti år å bygge opp tillit, og en dag å rive det ned. Men det aller viktigste er å få ansatte til å være gode ambassadører for selskapet. I kjølvannet av finanskrisen ble vi den dårligst likte banken i Europa. Nå har vi gått fra å være dårligst likt til å bli best likt. Det gjør noe med hvordan de ansatte omtaler selskapet.

6. Teknologien og utviklingen løper tre ganger raskere enn managementet

– Utviklingen går så fort at vi blir litt satt ute av stand til å følge med. Ikke bare selve teknologiskiftet, men også endringer i brukeradferd.

7. Forny deg

– Når du er i en organisasjon over flere år, hvordan skal du fornye deg og gi gjøre de ansatte trygge på at du har mer å gi? Del livet ditt i organisasjonen opp i faser, på samme måten som i privatlivet. Før ekteskapet, etter barn, det ligger der naturlig og bevisst, men det er viktig å overføre etappene til den profesjonelle arbeidssituasjonen.

– Da jeg gikk inn i mitt åttende år i DnB startet jeg en ny etappe som fikk navnet New deal. Kortene deles ut på nytt, vi har kjørt arrangementer i 21 land, og jeg og kollegaer føler vi har begynt i jobben på nytt. Det er en grunn til at Kina kjører 5-årsplaner.

8. Skap engasjement

– Du har ingenting som leder om du ikke har engasjerte medarbeidere. USA er det landet med mest engasjerte medarbeidere, på rundt 30 prosent. Ti prosent mer engasjerte medarbeidere gir ufattelig mye mer enn 10 prosent mer på bunnlinja over tid.

– Noen ting er universelle, både for “followers” og “leaders”. Skal du ha “Followers”, er det fire ting som går igjen; følelsen av tilhøringhet, å få bekreftelse og føle seg betydningsfull, spenning i forhold til måloppnåelse og lederskap med autensitet. Hvis du som leder satser på å oppnå alle de fire tingene til enhver tid vil du score bra i medarbeidersamtaler såvel som på finansielle mål.

9. Følg magefølelsen

– Det er den du skal leve med resten av livet. For meg har det som regel vært den som har styrt.

– Når Økokrim stormet kontoret på Aker Brygge og jeg så den ene kollegaen min som jeg hadde kjent i en 18-månedersperiode bli arrestert, sa magefølelsen min at jeg måtte stå opp både for ham og den andre kollegaen som ble siktet. Det var ikke taktisk å gjøre det, det kunne jo hende de hadde gjort noe galt. Hadde jeg ikke stolt på magefølelsen den gang hadde jeg ikke fått den tilliten en leder må ha internt når det først smeller. Det viste seg at handlingene deres var av en slik karakter at det ikke ble tatt ut tiltale.

Rune Bjerke bedyrer overfor Teknisk Ukeblads journalist, Jannicke Nilsen, at han ikke opplever stor forskjell på det å være leder i kraftsektoren og å være leder innen finans.

– Det er veldig mange fellestrekk i finanssektoren og i kraftsektoren. Det er like mye press når det oppstår høye strømpriser, som når det oppstår konkunkturpress på renter. Trøkket og intensiteten på ledernivå er det samme, sier Bjerke.

Årsaken til at Rune Bjerke ble invitert til å tale på HR- og lederkonferansen er at han kjenner kraftbransjen godt.

– Tanken er at energibransjen kan lære av ledere i både egen og andre bransjer. Mange satte veldig pris på at Bjerke var så personlig i innlegget, oppturer og nedturer kan ledere i vår bransje også oppleve, sier Solgun Furnes i Energi Norge.

Ubemannede frakteskip! Rolls-Royce vil utvikle skip som frakter tryggere, billigere og med mindre forurensning. Selskapet utfordrer skipsindustrien.

Gründere som sitter fast i startgropa kan få en sjelden mulighet til å få hjelp med kapital, nettverk, lokaler og støtteapparat. 11. mars får de muligheten til å møte “business angels” på Trondheim Kunstmuseum

Rike nordmenn investerer helst sparepengene sine i eiendom. De er lite lystne på å pøse penger inn i risikofylte oppstartsprosjekter, uansett hva innovative gründerbedrifter lokker med av gull og grønne skoger.

Av Anita Fleime-Dahl

Kan statlig nedsalg være med på å løse floken?

“Kapitalen statlige nedslag frigjør, bør delvis kanaliseres over til risikomarkedet og delvis benyttes til finansiering av vekstfremmede skattelettelser, i følge Civita-rapporten “Kompetent kapital og eierskap”.

Hvordan skal vi få fart på risikoinvesteringer, når de rike satser pengene i olje og eiendom? 

– Norge er et rikt land, men i forhold til vår rikdom, er det lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringslivet, bortsett fra oljesektoren. Spesielt er det mangel på kapital med høy risiko. Dette er et stort samfunnsproblem, sier samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita.

Risikoinvesteringer kan finansiere så mangt:

Det kan være en spennende idé eller innovasjon fra et universitetsmiljø som blir grunnlag for en levedyktig bedrift. Det kan være det en gründer trenger for å etablere en bedrift. Det kan være omstilling av en eksisterende bedrift som sliter, eller det kan være finansiering av ekspansjonen til en bedrift – fra å være en lokal aktør til å bli en global aktør. Enkelt sagt, risikoinvesteringer er alle former for investeringer, hvor det er en stor grad av usikkerhet rundt utfallet av investeringen. Hvor det er fare for at hele, eller en betydelig andel av det investerte beløpet  – går tapt.

Mangel på risikoinvesteringer er et stort problem, fordi slike investeringer er såkornet som skaper nye, fremtidsrettede arbeidsplasser. Det sikrer at de eksisterende arbeidsplassene forblir konkurransedyktige. Mangel på privat kapital til risikoinvesteringer svekker samfunnets evne til nyskaping, omstilling og innovasjon – og med det fundamentet for den økonomiske veksten over tid, nivået på lønninger og samfunnets velstand generelt.

Kapital er ikke alene nok til å realisere et nyskapende og konkurransedyktig norsk næringsliv. Kompetent eierskap – evnen til å kanalisere kapital inn i de riktige prosjektene og utvikle disse til voksende, konkurransesyktige arbeidsplasser og bedrifter – er også en kritisk faktor. Bedre rammevilkår for risikokapital og styrket eierkompetanse vil over tid resultere i flere og sterkere private eiermiljøer. Det vil gi en spredning og styrking av kompetansen privatpersoner har – til å realisere risikokapitalprosjekter – fra nyskapende gründerbedrifter til innovasjon og omstilling i etablerte bedrifter, sier Vinje.

Rammebetingelsene for risikoinvesteringer bestemmes politisk. Mange andre land legger langt bedre til rette for private investeringer i risikoprosjekter, enn vi gjør i Norge. Civita-rapporten, “Kompetent kapital og eierskap”, gjennomgår ulike kilder til risikokapital i Norge og fremmer en lang rekke forslag til risikoreduserende og aktivitetsøkende forbedringer av rammebetingelsene for investeringer i nyskapings- omstillings- og innovasjonsprosjekter.

– Etter finanskrisen har utfordringen med finansiering av risikoprosjekter blitt betydelig større. Private investorer og potensielle aktive eiere er mindre villige til å bære risiko. Det er mer attraktivt å investere i eiendom. Spesielt i den tidlige fasen er det markedssvikt.

Samfunnslønnsomme innovasjonsprosjekter og bedrifter får ikke den nødvendige finansieringen de trenger. Dette kan løses ved å innføre investeringsstimulerende skatteordninger:

Mange land har positive skatteincentiver for investeringer i risikable prosjekter. Dette bidrar til å redusere risikoen investoren tar og sørge for at det blir flere forretningsengler. Spesielt i England har dette vært vellykket.

Skattekutt hos søta bror

Sverige innførte i høst et skattefradrag for en andel av investert beløp i en ny bedrift. I mange andre land i Europa er redusert gevinstbeskatning etter en gitt tidsperiode – og økt skattefradrag ved tap på risikoinvesteringer – et velkjent grep.

– Generelt er det å foretrekke at incentivene for vellykkede investeringer bedres, framfor at kostnaden for mislykkede investeringer reduseres, sier Villeman Vinje som har skrevet Civita-rapporten.

Aktive eierfond (private equity)

Aktive eierfond har en positiv virkning på samfunnet, ved at bedriftene de investerer i, skaper flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping enn gjennomsnittsbedriften. Endringer i kapitalforskriften vil øke kapitaltilgangen til bransjen fra institusjonelle forvaltermiljøer. Kapitaltilgangen kan også styrkes ved at det innføres automatiske matchingregler for statlige medinvesteringer, på samme vilkår som private investorer til forhåndsgodkjente aktive eierfond – som henter inn private penger. Aktivitetsnivået innen private equity påvirkes også av hvilket skatteregime som skal gjelde for forvaltere i aktive eierfond, hvor det for tiden råder usikkerhet, sier Vinje.

Et klart råd i Civita-rapporten er at formueskatten bør avvikles.

Omplassering av statlig kapital:

– Det forretningsmessig orienterte statlige eierskapet bør reduseres over tid. Rene forretningsorienterte statlige bedrifter, bør på gunstige tidspunkt selges i sin helhet. I statlige bedrifter hvor forretningsmessig drift er et av flere hovedmål, vil nedsalg til negativ kontroll, dvs. 34 prosent eierandel, være hensiktsmessig, fordi det gir anledning til å blokkere vedtektsendringer og normalt dekke hensynet til andre politiske formål.

– Kapitalen dette statlige nedslaget frigjør, bør delvis kanaliseres over til risikomarkedet og delvis benyttes til finansiering av vekstfremmede skattelettelser, sier Vinje.

– Primært bør kanalisering av statlig kapital inn i risikomarkedet gjøres ved fond-i-fond-løsninger. Nye statlige direkteinvesteringer i risikokapitalmarkedet bør som en hovedregel unngås, i følge Civita-rapporten.

– Det er i den tidlige fasen av bedrifters livsløp – etablerings- og vekstperioden fram til de tjener penger – hvor privat kapitaltilgang er klart svakest – og det er tilløp til markedssvikt. Statlige investeringer i risikokapitalmarkedet bør derfor ha et spesielt fokus på å supplere private investeringer i fødselsfasen og den innledende vekstfasen. Det statlige investeringsselskapet Argentum bør derfor få som mandat å fokusere på inveseringer innen seed- og venture-segmentet, og måles på deres evne til å styrke mangfolde av private forvaltermiljøer.

Del Argentum i to!

– Argentum bør deles i to, noe som vil styrke mangfoldet og virkemåten den statlige kapitalen har i risikomarkedet.

Ny statlig kapital i risikomarkedet bør generelt kanaliseres inn i nyopprettede statlige forvaltningsselskap. En slik innretning vil gi flere aktører og bedre sammenligningsgrunnlag for forvaltningen av vår felles kapital, mener Villeman Vinje.

Samfunnsøkonom Villeman Vinje sitter i panelet under debatten på “Future Insight 2020”, i Oslo 13. mars. Møtestedet hvor Norges fremtid skal diskuteres.

Næringsminister Monica Mæland kommer. Paulo Andres, president i EBAN (European Business Angel Network) kommer også, i tillegg til mange andre spennende deltakere.

Meld deg på Future Insight 2020-konferansen!

Program og påmelding her.

Verdens viktigste telemesse er sparket i gang i Barcelona. Telenor lyste opp da de lanserte en ny løsning for innendørs mobildekning, utviklet i samarbeid med kinesiske Huawei. 80 000 besøkende er ventet til årets Mobile World Congress.

Den nye løsningen til Telenor og Huawei heter RadioLamp – en liten boks som kan skrus opp på veggen. Den kan minne om en stor wifi-ruter, men denne boksen gir også både 3G og 4G-dekning, i følge Teknisk Ukeblad.

– Dessverre opplever mange at dekningen på mobilt bredbånd ikke er like god i offentlige bygninger og næringsbygg, og det vil vi gjøre noe med, sier Telenor Norge-direktør, Berit Svendsen.

Norge blir første landet i verden med denne teknologien som vil gjøre hverdagen enklere. Mange har “lidd” seg gjennom dårlig dekning under OL, i offentlige bygninger. Årsaken er blant annet at mobilt bredbånd bruker relativt høye frekvenser, i forhold til sms og vanlig telefoni. I godt isolerte næringsbygg er dekningen for mobilt bredbånd ikke spesielt god. Dette skal “telelampen” etter planen gjøre noe med.

Dagens løsninger for innendørs dekning er dyre og kompliserte. En Lamp Site er en del av det store mobilnettet og kan administreres fra Telenors sentrale kontrollsenter. Det er like lett å bygge ut som trådløst nettverk. Prosjekter med denne typen ny teknologi, prøves nå blant annet ut hos Telenor på Fornebu.

Telenor håper de snart kan lansere nyskapingen. For fram mot 2018 venter Telenor en tidobling av trafikken og 70 prosent av denne genereres innendørs, så markedet burde være der. Nye “minibasestasjoner” settes opp innendørs. Dette vil også få en positiv effekt for kapasiteten i nettet framover. Ikke bare på dekningen inne.

Planen er at teletrafikken innendørs vil avlaste basestasjonene ute. 

RadioLamp er programvarebasert. Det gjør enhetene veldig fleksible og radiokapasiteten kan flyttes rundt etter behov, ifølge visepresident i Huawei, David Wang.

Telenor regner med at systemet vil benyttes av selskaper med mer enn 20 ansatte og at dette ikke blir nødvendig i private husstander. Telenor og Huawei er fortsatt i forhandlinger om prisen på RadioLamp, så de verken kan eller vil si noe om prisen – eller når dette blir tilgjengelig for norske bedrifter, i følge Teknisk Ukeblad.

Følg Mobile World direkte fra Barcelona via web-TV.

Baksaas inviterer pressen

I dag inviterer konsernsjef Jon Fredrik Baksaas den norske- og internasjonale pressen til Telenors stand (Hall 2) i Barcelona, fra klokken 12.30-14.30. Her vil han blant annet fortelle om Telenors ambisjoner, vekststrategi og utvikling.

Change your words, change your world!

Se hva denne fornuftige, lille karen har å si!