Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

5 viktige råd når man skal lage nettsider

Følg loven og tenk maraton: Alexander Haneng er EPiServer-ekspert og leder Making Waves’ EPiServer faggruppe. Han er også en prisvinnende bidragsyter til det internasjonale EPiServer-miljøet. Her er hans beste tips til deg som skal i gang med et webprosjekt i 2014.

Å utvikle et nytt nettsted er i dag betydelig mer komplekst enn det var ved årtusenskiftet. Før var det bare én dings å forholde seg til (PC), én skjermoppløsning (800×600) og én nettleser (Internet Explorer 6). 14 år senere senere er virkeligheten en ganske annen. Nå må nettsiden din støtte en hel jungel av smarttelefoner, padder, PC-er, Mac-er og ikke minst et et enda større utvalg av skjermstørrelser og nettlesere. Dessuten har nettstedet for mange bedrifter gått fra å være en kuriøs markedskanal til forretningskritisk applikasjon som direkte påvirker bunnlinjen.

1. TENK MARATON, IKKE SPRINT
Den største feilen jeg ser bedrifter gjør er å bruke masse tid, penger og energi i en periode (typisk 9-12 måneder) for å få opp nye nettsider, for så å la de ligge mer eller mindre brakk etterpå. Etter en tid (typisk 4-5 år) så blir forfallet så åpenbart at de lager nye nettsider og den onde sirkelen starter på nytt.

Når dere planlegger innholdet på den nye nettstedet, tenk på at alt innholdet må skapes av dere, og ikke minst, alt innholdet må vedlikeholdes av dere også. Derfor er det viktig å sette av tid til dette også etter prosjektperioden er over. Less is more, og det er mye bedre med lite, bra og oppdatert innhold, enn enorme mengder middelmådig og utdatert innhold publisert en masse dagen før lansering. Så husk at nettstedet ditt trenger like mye tid og kjærlighet i 2015, 2016 og 2017!

2. HVORFOR SKAL DU HA EN NETTSIDE EGENTLIG?
Altfor ofte blir man så opptatt av detaljer at man glemmer hvorfor man egentlig har en nettside. Her er et spørsmål du bør stille ledergruppa: «Hvordan påvirker nettstedet vår bunnlinje?». For eksempel kan det for en boligprodusent handle om å få folk til å laste ned boligprospekter, eller for en bilforhandler å få folk til å bestille en prøvekjøring. Når du får synliggjort verdiskapningen er det også lettere å få gjennomslag for å bruke nok tid og penger på prosjektet.

Ha den besøkendes mål som ledestjerne når dere designer det nye nettstedet, og gjør kundens reise dit så friksjonsfri som mulig. Rema 1000 ville aldri ha bedt kundene sine om å gjennomføre en hinderløype før de fikk lov til betalt varene i handlekurven, men slik er det altfor ofte på nett i dag.

En klassiker fra 2011 som dessverre fortsatt er aktuell.

3. RESPONSIVE DESIGN ER PÅKREVET I 2014!
Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder å bruke Internett på smarttelefoner, og blant annet på Finn.no kommer nærmer 50 prosent av trafikken fra smarttelefoner og nettbrett. Men utrolig nok er de aller fleste norske nettsidene ikke tilpasset mobiler og nettbrett! Sier din bedrift nei til halvparten av dem som banker på døra og ønsker å bli kunder?

Det finnes flere måter å lage nettsider som fungerer like godt på PC som mobil, ofte omtalt som «responsive design». Kort fortalt så betyr det at man gir de samme nettsidene til alle besøkende, men at man tilpasser sidelayouten til skjermstørrelsen. Kundene dine får mer igjen om du bruker tid og penger på kvaliteten i én side fremfor å vedlikeholde et dusin dedikerte løsninger som ikke snakker sammen.

4. IKKE LANSER ET ULOVLIG NETTSTED I 2014
Bedriftens nettsted har ikke bare blitt viktigere for bedriften, men også for kundene. Å kunne benytte seg av nettet har blitt en viktig del av det å leve i det moderne Norge. Dessverre blir noen grupper holdt utenfor, og da spesielt de som er blinde og svaksynte. Men det trenger ikke være sånn, med enkle grep kan nettsteder være tilgjengelig for alle.

Fra 1. juli 2014 er det å ha et tilgjengelig nettsted lovpålagt. Husk at dette ikke bare gjelder for offentlige nettsteder, men også for private og organisasjoner. Så pass på at dere ikke lanserer et ulovlig nettsted i 2014!

5. MÅL, MÅL OG MÅL
Akkurat som det er umulig å treffe en blink med pil og bue i blinde, er det umulig å treffe blink med et nettsted dersom du ikke ser hva som faktisk foregår på det. Det er viktig at dere ikke bare måler hva som skjer med nettstedet, men at dere ukentlig ser på tallene og tar beslutninger basert på dem. Dersom dere har et nettsted i dag så sett opp målinger og hent ut viktige måltall. Når så det nye nettstedet er lansert har dere noe å sammenligne med.

LYKKE TIL!
Selv om det å lage et nettsted anno 2014 er betydelig mer komplisert enn i 2001, så er mulighetene for suksess desto større. Aldri før har så mange nordmenn vært så mye på nett og handlet for så mye som nå!

kilde Makingwaves.com

 

Nye seervaner krever OL-toppform på nettet

NRK hadde kjempesuksess på nettet under sommer-OL i London. Massiv satsing med direkte øvelser i utallige kanaler. Nå er det lillebror sin tur. TV 2 har for første gang ansvaret for OL-dekningen i Norge.

 

10 årsaker til at Facebook har lykkes i 10 år!

Denne uken feirer Facebook sitt tiende år. Det kan ikke stikkes under en stol at Myspace sin begravelsesagent, Mark Zuckerberg, har hatt en av tiårets største teknologiske suksesser. Det sosiale mediet brukes av hele 1,23 millarder mennesker hver måned. Her er ti årsaker til at vi tror Facebook har hatt en overveldende suksess:

Ukens inspirator, Bjørn Hopland: Sett av tid til strategi!

Ukens inspirator: Bjørn Hopland 

2014 skal bli innovasjonsåret for vår virksomhet!

– Alle vil være innovative, utvikle virksomheten og skape gode resultater. Hva er fallgruvene vi lett går i når vi skal drive innovasjonsarbeid? Hva kan stoppe oss i å nå dit vi vil? Ukens inspirator på 3in.no, Bjørn Hopland, gir deg noen av svarene her:

Hva skal til for at det skjer? Når du setter deg ned og skal tenke store tanker og planlegge strategien som skal bringe virksomheten til fremtidig suksess, går det sikkert ikke mer enn noen minutter før du blir avbrutt. Noen kommer bort til deg og spør «har du fem minutter»? Eller, det sier pling i telefonen eller på PC’n. Hmm…. Der kom det en ny e-post.

– I følge forskere klarer de fleste av oss ikke å arbeide konsentrert i mer enn ca. 20 minutter av gangen. Hvis vi blir avbrutt flere ganger i denne perioden av andre, eller oss selv, blir det ikke mye rom for lange tankerekker. Ja, men innovasjon er en prosess som vi jobber sammen med andre om – og da låser vi oss inn i et rom, eller reiser bort for å ikke bli forstyrret, sier du. Det er jo vel og bra, men det skader jo ikke å ha tenkt noen gode tanker på forhånd som man kan ha med seg inn i denne prosessen.

Sett av tid i kalenderen

Klarer du som leder å finne 2-3 tidsrom på 20 minutter i løpet av en arbeidsdag er du god. Kanskje du må sette av tid i kalenderen med deg selv, for å få det til? Gjør du ikke det – blir den fort fylt opp av andre. Det er derfor mange ledere klager over at de får for liten tid til å arbeide strategisk.

Sørg for å slå av alle varsler på PC, telefon og nettbrett. Avtal med omgivelsene et «ikke forstyrr» signal. Jobb med en sak av gangen og bestem deg for hva utkommet skal være. Et notat? Et tankekart? En møteagenda for innovasjonssamlingen? Får du til dette, vil du komme til å bli mer fornøyd med dagen og du vil automatisk bruke mer tid på strategisk, fremfor operasjonelt nivå.

Ikke reis bort uten forarbeid

Det kan være befriende og inspirerende å reise bort, når man skal klare tankene og planlegge fremover. Da blir vi ikke så lett forstyrret hele tiden og kan konsentrere oss om innovasjon. Legge nye ambisiøse planer.

Så er samlingen planlagt. Vi reiser bort torsdag og fredag, får masse inspirasjon, spiser god mat, bygger teamet og kommer hjem med en fin plan som vi alle har ansvar for å følge opp deler av. Alt er vel og bra, helt til vi kommer på kontoret mandag. Der møter det oss krav fra medarbeidere, kunder og en haug med operasjonelle oppgaver vi som ledere må ta oss av. Når vi har fått kontroll på mulige kriser, ja da begynner møtene. Mellom møtene forsøker vi å ta igjen to dagers e-postbehandling. Mye av dette sklir over til tirsdag, så til onsdag – og før vi vet ordet av det er uken over. Når skal vi starte på å følge opp de oppgavene vi lovet de andre i teamet å gjøre. For å sørge for at vi blir en innovativ virksomhet?

Slik gjør du:

– For å sikre en vellykket gjennomføring av de tiltakene man blir enige om, må du sette av tid i kalenderen før du drar på samlingen.

– Du bør sette av minimum to timer den første eller andre dagen etter at du er tilbake til på å lage din personlige aktivitetsplan. Gjør du det senere kommer du til å ha glemt mye og du har ikke lenger inspirasjonens glød i kroppen.

– Kan du utpeke en stedfortreder som kan ta beslutninger og håndtere saker mens du er borte? Da blir det færre ting som står i veien for din oppfølging når du er tilbake.

– Dersom du skal være borte noen dager trenger du også å tenke på dette i alle fall en uke på forhånd, så du har et realistisk forhold til hva du kan få gjort før du drar – og hva som må vente til du er tilbake.

– Hvis du reiser avgårde med mange uløste oppgaver, er du bakpå allerede før du har reist – og får et enda større problem når du kommer tilbake.

Det jeg har lært gjennom mange år som leder, er at forskjellen på de virksomheter som gjør det greit og de som gjør det fantastisk, er ikke hvem som lager den beste strategien, men de som er best i stand til å gjennomføre den.

I hvilken kategori vil du at din virksomhet skal være i 2014?

Bjørn Hopland

 

Norges rikeste OL-stjerner

OL-kongen over alle OL-konger – heter fortsatt Bjørn Dæhlie. Han har i særklasse størst formue på hele 225 millioner. Til sammenlikning har Petter Northug jr. 12 millioner. Bente Skari er en holden dame, med 38 millioner i formue.

Oslo Trend har samlet troppene

Dette har vært en viktig uke i mote- og tekstilbransjen. Oslo Trend åpnet nemlig dørene denne uken hvor de samlet designere, bloggere, kjendiser og innkjøpere i Oslos mest trendy område; Vulkan.

Frihet er fremtiden?

Seriegründer Erlend Bakke ville jobbe for seg selv, og tjente bra med penger. Men i løpet av sin gründerkarriere har han skiftet fokus: Frihet er motivasjonen! I høst ga Bakke ut boken «Never work again»- som har klatret opp på bestselgerlistene hos Amazon.com.

Ny toppsjef i Microsoft – Nadella fra India

Sjefen for Microsofts nettskyvirksomhet, inderen Satya Nadella (46), overtar som toppsjef i den amerikanske IT-giganten etter Steve Ballmer (57).

Samtidig går gründeren Bill Gates (58) av som styreleder, etter 33 år. Men verdens rikeste mann fortsetter i styret.

En egen komitè, med blant andre gründer Bill Gates på laget, har jobbet i over et halvt års tid med å finne Ballmers erstatter.

Nadella har jobbet i Microsoft i 22 år. Han blir Microsofts tredje konsernsjef, etter Gates og Ballmer.

Offentlig it-sløsing på sikkerheten løs

– Vi kunne hatt det råeste nettet i verden – for en brøkdel av prisen, sier Per Morten Torvildsen, viseadministrerende direktør i Broadnet. Har er oppgitt over norske politikere som aldri tar grep.

 

Av Anita Fleime-Dahl

 – Det finnes ingen myndighet i Norge som har det overordnede ansvaret for nettplanlegging når det gjelder sårbarhet, robusthet og sikkerhet på alle de offentlige virksomhetenes nett. I England har de et eget digitalt superdepartement for å koordinere alt. Her driver alle offentlige etater hver for seg.

Pengene øses ut!

– Justis planlegger sitt nett, helse sitt nett, universitetene sitt nett – også videre, også videre… I tillegg til kommuner og e-verk og mange andre ”øyer” som bygger hver for seg. Hvis vi hadde satt dette i et system og planlagt å bygge fiber ut i fra dette, så ville vi fått en eventyrlig besparelse i offentlige penger. Vi kunne bygget det råeste nettet i hele verden, for en brøkdel av prisen, mener Per Morten Torvildsen.

Et annet praktisk eksempel: Graveforskrifter

– Du har 400 kommuner som hver for seg, selv kan bestemme reglene! Om du skal grave fiber fire meter ned i bakken, eller bruke en slissemaskin å legge fiberkabelen rett under asfalten – er det fritt fram og ingen faste regler for saksbehandling. Noen steder må man vente i flere år på å komme i gang, andre steder får vi starte på dagen. Det er helt utrolig at det går an, mener Torvildsen.

Byråkrati forsinker prosessen og gjør det mye dyrere enn nødvendig. Hvis samfunnet ønsker å stimulere til utbygging av fiber – gjør de det ikke på denne måten, sier Torvildsen.

Enorme prisforskjeller

– Broadnet har lagt fiber i 187 kommuner, de to siste årene, under 187 forskjellige regimer. Dette gjør det samfunnsmessig mye dyrere enn nødvendig. Kostprisen ligger på fra 100 kr meteren til 4000 kroner meteren.

Det er signaler om endringer fra den nye regjeringen, men det gjenstår å se om det blir noe konkret ut av det.

Vi er helt avhengig av fiber for at våre smarttelefoner og TV-er skal virke skikkelig, i tiden framover. Fiber er det eneste som kan takle så høye hastigheter. Samfunnet og næringslivet trenger fiber med tanke på sårbarhet. Sikker fiberinfrastruktur er viktig for at ting skal virke. Sårbarheten i samfunnet er høy. Det ene er at det er nok båndbredde. Hvis en kabel blir gravet over er det viktig at en annen kabel tar over. Når fibernettet ikke er skikkelig bygget ut, faller kommunikasjonen ned.

Broadnet bygger fibernett for en halv milliard kroner i året og har i dag 35 000 kilometer fiber rundt om i Norge.

– Sårbarheten i Norge er høy!

– Det som er bekymringsfullt som skattebetaler – er at de kommersielle aktørene bygger og graver kun der det er kommersielt interessant. Dette er neppe siste gang vi opplever at en kommune som Lærdal blir fullstendig slått ut.  Dette er et resultat av dårlig fiberstruktur, noe som er helt avgjørende for sikkerheten til brannvesen, helsevesen etc. Et stort dillemma som vi og mange andre er pådrivere for, fordi sårbarheten er høy.

Vi ser jo til stadighet at stormer og uvær fører til skrekkeksempler, fordi ting ikke er robuste nok. Det er ikke bygget nok fiber rundt om i Norge, derfor faller kommunikasjonen ut.

– Det som ikke alle er klar over er at all mobilkommunikasjon, når du snakker i en smarttelefon eller skal bruke det nye nødnettet – så er det slik at det du gjør er å snakke trådløst, altså over radio, til den nærmeste basestasjonen. Det den basestasjonen gjør, er umiddelbart å gå ned i bakken – og der henger den på en fiberkabel. Den fiberkabelen må ha så mye kapasitet at mange kan snakke samtidig, sende bilder fra smarttelefoner osv. Dette genererer mye trafikk. Belastningen vi ser nå og i fremtiden er så stor at det er ingen andre medier enn fiber som er robust nok til å ta i mot alt på en gang.

  • Hvis en basestasjon henger på én fiberkabel og den ene fiberkabelen da henger på én sentral hvor du kobler fiberne sammen på ett punkt – og den brenner ned, ja da mister alle basestasjonene kommunikasjonen.
  • For å få det robust, så burde man ikke bare ha én fiberkabel, men burde bygge to fiberkabler inn.
  • Ha forskjellige føringsveier inn, forskjellige grøfter, adskilt fra hverandre – som aldri møtes på samme sted. Det er dette som menes med robuste telenett.
  • Man må passe på at det aldri bare er ett enkelt punkt  – som i den mye omtalte sentralen i Lærdal. Det skal aldri være lov å kunne slå ut all kommunikasjon for så mange mennesker på en gang, det er unødvendig, mener Torvildsen.

– Vi er mye mer sårbare enn vi tror.  Vi er i en situasjon hvor vi driver ekstremt dårlig ressursutnyttelse og planlegging i Norge, sammenliknet med mange andre land.

Norge er et stort land med få innbyggere, det er dyrt å bygge og du skal dekke mye. Vi bor i et land, hvor det er så mye vær og vind at robustheten blir satt mye mer på prøve, enn andre steder.

– Vår oppfatning er at det er alt for store forskjeller regionalt i vårt land. Store deler av Østlandet har et veldig robust nett,  mens mange andre regioner har enkle linjer og single-points. Vi ligger godt bak mange andre europeiske land.

Din beskjed til myndighetene?

– Det som overrasker oss er at alle myndighetspersoner, alle politikere – gang på gang slår fast hvor viktig og kritisk dette er, for næringsliv, redning, helse osv. Det har de fastslått helt siden før Kåre Willochs sårbarhetsutvalg ble nedsatt i 1999, men det er gjort veldig lite med det. Det er ikke lover og regler på dette området – og heller ikke tilrettelagt for at ting kan gjøres ordentlig. Hvorfor ikke sette dette i et system? Nå er det spredd på kryss og tvers, i ulike departementer. Den politiske viljen mangler, sier Torvildsen.

Økonomisk vekst henger sammen med bra tilgang på bredbåndskommunikasjon. Næringslivets behov virker umettelig. For fem år siden var det greit å miste nettilgangen i noen dager, i dag er det helt krise. Stadig flere benytter skytjenester, det blir nye standarder for video/TV med 4K og 8K. Det blir stadig større behov før økt båndbredde og sikker kommunikasjon.

”Nå er det kommet signaler fra den nye regjeringen om at de vil gjøre noe med dette, men vi har hørt det før –  og det gjenstår å se om det blir noe av denne gangen…”

                                                                                                Per Morten Torvildsen, Broadnet

 

Mimre mimre, fra 4. juli år 2000: Willoch vil opprette senter for informasjonssikring

 “Sårbarheten i kritisk infrastruktur er alvorlig, særlig når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sa Kåre Willoch da han tirsdag overrakte Sårbarhetsutvalgets innstilling til justisminister Hanne Harlem.Willoch tar nå til orde for å opprette et eget senter for informasjonssikring”.

                                                                                        4. juli, 2000.

Sårbarhetsutvalget til Kåre Willoch ble nedsatt 3. september 1999 av regjeringen Bondevik. 4. juli 2000 leverte utvalget sin sluttrapport.

Les den gamle rapporten her.

Les mer om Broadnet.

Tesla-feber, Tesla-gründer & Tesla-Jens

Stoltenberg får pepper – men Norge har Tesla-feber!

Tesla-sjef Elon Musk (t.v) og sjefteknolog Jeffrey B. Straubel i Oslo. Foto: Solid Media Group 

 

 

Vi cruiser forbi køen på E-18. El-bilen har drag som et jagerfly før take-off. Sjekker aller siste nytt på VG Nett fra PC-skjermen på dashbordet. Drar opp den rå lyden på anlegget, det er endelig litt vår i luften! Damene kan boltre seg med STOR veskeplass på gulvet, i stedet for gearspak. Liker!

 

Fiffen og kronprinsparet varmet opp med Tesla-vorspiel på “The Thief” i helgen, mens 1400 Tesla-frelste møtte opp i Folketeatret i Oslo, for å se og høre Tesla-sjef Elon Musk og hans sjefteknolog Jeffrey B. Straubel.  Teslas egne lokaler ble alt for små – for alle som hadde meldt seg på.


Vekkelsesmøte
– en ny Jobs?

Det er lett å sammenlikne Elon Musk med Steve Jobs, skriver journalist Odd Richard Valmot i www.tu.no etter sin opplevelse fra salen.

“Begge har tenkt fundamentalt nytt og revolusjonert flere industrier. Om Musk lykkes like bra med Tesla og SpaceX er for tidlig å si, men det ser bra ut. Veldig bra”.

Men der slutter også sammenlikningen. Odd Richard Valmot har vært med på en mengde liknende arrangementer med Steve Jobs, og mener han var en helt annen type, tross parallellene.

“Jobs var fantastisk karismatisk og snakket elegant om produktene som han og selskapet han styrte med knallhard hånd, holdt potte tett om, til han slapp nyheten fra scenen.

Musk derimot snakket med et kanskje like entusiastisk publikum, men på en ydmyk og uvanlig åpen måte og ikke enveis til menigheten. Så Elon Musk er ikke som Jobs. Han er høflig og takker for innspill, og han stotrer litt. Han er ikke like elegant. Men det går rundt i hue på ham når han svarer. Dette er ikke innøvd. Folk får de beste svarene han kan gi der og da”.

Han har sin bakgrunn i programvare og i rakettindustrien.

– Det er mange gode ideer å hente om man ser over grensene til andre industrier. I fly og rakettindustrien er det ingen som finner på å bruke stål. De bruker aluminium. Det gjør vi også, men resten av bilindustrien holder fast i stålet. Samtidig er også bilindustrien en inspirator. Ingen annen industri har oppnådd så mye innen masseproduksjon av komplekse maskiner som den, sier Musk.

Datamaskin på hjul

“Når vi først sammenlikner Jobs og Musk, er det en annen ting som slår oss når han snakker. Tesla har også skapt en datamaskin. En svær batterimodell i aluminium og på hjul, men i sentrum finner vi operativsystemet og programvaren. I mye større grad enn hos noen av de andre bilprodusentene bruker de elektronikken og programvaren”, skriver tu.no

 

Jens Stoltenberg med Tesla

Tesla-Jens on the road

Det har vel ikke gått mange hus forbi at tidligere statsminister Jens Stoltenberg har fått seg ny firmabil av Ap.

– Jeg har aldri vært opptatt av bil og er det for så vidt ikke nå heller, men jeg må jo si at denne bilen her imponerer meg, sier Stoltenberg til VG.

Kan jeg lade på Lade?

Han fortalte strålende fornøyd om sitt nye grå fartsvidunder til P4 på veien til Trondheim – og la ut dette morsomme bildet på Twitter.

Men en Tesla til over 700.000 kroner – og halv firmabilskatt, er noe han må tåle mye pepper for.

– Det er ikke overraskende at Jens Stoltenberg nå kjører Tesla, fordi han aldri har vært særlig opptatt av miljø, sier statsviter og tidligere leder i Syklistenes landsforbund, Ove Bengt Berg til P4. Han mener Tesla-bilen skaper en illusjon av miljøvennlighet, og at det er typisk at Stoltenberg er en av dem som kjører den.

Uansett, Jens er i godt selskap med de Tesla-frelste.

– Snart kommer versjon 6.0 og da kommer sanntid trafikkinformasjon og gratis musikk, så mye dere vil ha!

Hilsen Elon Musk 

 

 

 

 

 

 

 

Fire tips til hvordan du kan lykkes på Facebook!

Social Media Days er i gang! Denne saftige konferansen går over tre dager og består av foredrag, workshops og festligheter. Deres Facebook workshop handler om hvordan bedrifter og organisasjoner effektivt skal nå ut til sine følgere.

Hvorfor vente? Startet selskap som 8-åring

Denne jenta startet sitt første selskap som åtteåring! Hun er i dag hele 13 år gammel, miljøaktivist, seriegründer, designer og tegneserieskaper.

Problemer er entreprenørens beste venn

Når er et problem ikke egentlig et problem? Når det er din nøkkel til prestasjon og suksess som leder, skriver Jan Bruce på Forbes.com. Hun henviser til et blogginnlegg på HBRs blogg hvor Lara Galinsky, senior vice president i Echoing Green oppmuntrer entreprenører til å snakke mer åpenhjertet om sine problemer. Galinsky mener at det nettopp er problemene, eller løsingen av dem, som er nøkkelen til suksess.

Les innlegget her.

Messe for det vakre

Engasjerte innen helse, trening og beauty samles til Skandinavias største helsemesse i Telenor Arena. Rundt 15 000 mennesker er forventet over dørstokken. Bak messen med navn Health Fitness Beauty står Argus Gruppen AS.

Messen har også en egen businesskonferanse fra 7-8 februar, hvor et bredt spekter av skandinaviske foredragsholdere vil være tilstede. HFB ønsker å gi inspirasjon og faglig påfyll med mange spennende og nyttige foredrag.

Innovation Forum Norway: ”Hall of Fame Award 2013”

Innovation Forum Norway deler for første gang ut prisen, ”Hall of Fame Award”. Den aller første prisen gikk til Bjørn Kjos som ble hedret under Fiberdagen denne uken.

Juryens begrunnelse:

Bjørn Kjos har sørget for en helt ny konkurransesituasjon i norsk luftfart – som har hatt stor betydning for norske bedrifter og privatpersoner i en årrekke. Gjennom konkurransedyktige priser og innovative løsninger, har selskapet hatt en betydelig vekst.

 Innovation Forum Norway ønsker å hedre Bjørn Kjos for hans innovative arbeid – med prisen ”Hall of Fame Award 2013”. Norwegian Air Shuttle ASA har på under 10 år blitt det nest største flyselskapet i Skandinavia.

                                        Styreleder Hans-Christian Haugli, Innovation Forum Norway

“Innovation Forum Norway sin oppgave er å skape et nasjonalt kraftsenter for økt innovasjonskraft og spredning av fordelene ved åpen innovasjon.

 Vårt verdiløfte er å gjøre Norge til en innovasjonsvinner, skape økt nytte og konkurransekraft for samfunnet og deltagende foretak”.

ConocoPhillips vant Fiberprisen

Vinneren av årets Fiberpris har vært med på en «stille revolusjon» i sin bransje, som har skapt store besparelser for selskapet. Parallelt har dette også økt inntjeningen kraftig ettersom selskapet har kunnet effektivisere sine produksjonsprosesser og levere sluttproduktet på kortere tid.

3in-TV: Bjørn Kjos er gjest i studio. “Norwegian vil ikke eksistere som norsk selskap i fremtiden”

– Norwegian håper vi inderlig kommer til å eksistere, men det kommer ikke til å eksistere som et norsk selskap i fremtiden, sier adm.dir. Bjørn Kjos i Norwegian til 3in.no. Se sendingen her.

Meld deg på Fremtidskonferansen!

Fremtidskonferansen “Future Insight 2020” går av stabelen den 13. mars 2014!

Med denne konferansen ønsker vi sammen å kommunisere hvor Norge er på vei, og hvor stor betydning gründere og tidligfase-investorer har for norsk innovasjonskraft. Dagens hurtige teknologiske utvikling endrer fundamentalt innovasjonsperspektivet, og det er essensielt å ha evne til å tilpasse seg de endringene som skjer nå – og i morgen.

Målet er å skape en positiv konferanse som vekker nasjonal oppmerksomhet og samler omkring 200 deltagere. Det er også et mål at politikerne skal få økt forståelse for at rammevilkårene må bedres.

En viktig del av konferansen vil være viet nye vekstselskaper, som hver får anledning til å presentere seg foran et panel av tidligfase investorer.

På programmet:

Åpningstale
Monica Mæland, næringsminister

“Business Angels – key part of the new Europe”
Paulo Andrez, President i EBAN

“Hvor ble det av nyinvesteringene?”
Rune Sævik, Investinor

Mini-Seed Foum – spennende vekstselskaper
Presenteres av Seed Forum og Movation

Lunsj
Enkel bespisning og tid for mingling

“The Quantified Self”
Joshua Kauffman, The Quantified Self Movement

“Future Insight”
Adjedj Bakas, trendforsker – Trend Office Bakas

“Paneldebatt – Næringspolitikere om Norges fremtid”
Vi inviterer til debatt om hvor Norge er på vei

Meld deg på og se fullt program her.

 

 

Disse nettsidene bør du kjenne til

Vi ønsker å dele gode nettsider som er verdt å vite noe om og som også kan være gode hjelpemiddler i hverdagen.  Her er noen Internationale og amerikanske sider det er verdt å ta en kikk på:

Se hvem som skaper fremtidens energiløsninger!

Unge energifinalister fra hele landet inntar Trondheim fra 3-5 februar. På 24 timer skal skoleelever konkurrere om å finne den beste løsningen innen fremtidens fornybare energi. 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...