Ubemannede frakteskip! Rolls-Royce vil utvikle skip som frakter tryggere, billigere og med mindre forurensning. Selskapet utfordrer skipsindustrien.

Gründere som sitter fast i startgropa kan få en sjelden mulighet til å få hjelp med kapital, nettverk, lokaler og støtteapparat. 11. mars får de muligheten til å møte «business angels» på Trondheim Kunstmuseum

Rike nordmenn investerer helst sparepengene sine i eiendom. De er lite lystne på å pøse penger inn i risikofylte oppstartsprosjekter, uansett hva innovative gründerbedrifter lokker med av gull og grønne skoger.

Av Anita Fleime-Dahl

Kan statlig nedsalg være med på å løse floken?

«Kapitalen statlige nedslag frigjør, bør delvis kanaliseres over til risikomarkedet og delvis benyttes til finansiering av vekstfremmede skattelettelser, i følge Civita-rapporten «Kompetent kapital og eierskap».

Hvordan skal vi få fart på risikoinvesteringer, når de rike satser pengene i olje og eiendom? 

– Norge er et rikt land, men i forhold til vår rikdom, er det lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringslivet, bortsett fra oljesektoren. Spesielt er det mangel på kapital med høy risiko. Dette er et stort samfunnsproblem, sier samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita.

Risikoinvesteringer kan finansiere så mangt:

Det kan være en spennende idé eller innovasjon fra et universitetsmiljø som blir grunnlag for en levedyktig bedrift. Det kan være det en gründer trenger for å etablere en bedrift. Det kan være omstilling av en eksisterende bedrift som sliter, eller det kan være finansiering av ekspansjonen til en bedrift – fra å være en lokal aktør til å bli en global aktør. Enkelt sagt, risikoinvesteringer er alle former for investeringer, hvor det er en stor grad av usikkerhet rundt utfallet av investeringen. Hvor det er fare for at hele, eller en betydelig andel av det investerte beløpet  – går tapt.

Mangel på risikoinvesteringer er et stort problem, fordi slike investeringer er såkornet som skaper nye, fremtidsrettede arbeidsplasser. Det sikrer at de eksisterende arbeidsplassene forblir konkurransedyktige. Mangel på privat kapital til risikoinvesteringer svekker samfunnets evne til nyskaping, omstilling og innovasjon – og med det fundamentet for den økonomiske veksten over tid, nivået på lønninger og samfunnets velstand generelt.

Kapital er ikke alene nok til å realisere et nyskapende og konkurransedyktig norsk næringsliv. Kompetent eierskap – evnen til å kanalisere kapital inn i de riktige prosjektene og utvikle disse til voksende, konkurransesyktige arbeidsplasser og bedrifter – er også en kritisk faktor. Bedre rammevilkår for risikokapital og styrket eierkompetanse vil over tid resultere i flere og sterkere private eiermiljøer. Det vil gi en spredning og styrking av kompetansen privatpersoner har – til å realisere risikokapitalprosjekter – fra nyskapende gründerbedrifter til innovasjon og omstilling i etablerte bedrifter, sier Vinje.

Rammebetingelsene for risikoinvesteringer bestemmes politisk. Mange andre land legger langt bedre til rette for private investeringer i risikoprosjekter, enn vi gjør i Norge. Civita-rapporten, «Kompetent kapital og eierskap», gjennomgår ulike kilder til risikokapital i Norge og fremmer en lang rekke forslag til risikoreduserende og aktivitetsøkende forbedringer av rammebetingelsene for investeringer i nyskapings- omstillings- og innovasjonsprosjekter.

– Etter finanskrisen har utfordringen med finansiering av risikoprosjekter blitt betydelig større. Private investorer og potensielle aktive eiere er mindre villige til å bære risiko. Det er mer attraktivt å investere i eiendom. Spesielt i den tidlige fasen er det markedssvikt.

Samfunnslønnsomme innovasjonsprosjekter og bedrifter får ikke den nødvendige finansieringen de trenger. Dette kan løses ved å innføre investeringsstimulerende skatteordninger:

Mange land har positive skatteincentiver for investeringer i risikable prosjekter. Dette bidrar til å redusere risikoen investoren tar og sørge for at det blir flere forretningsengler. Spesielt i England har dette vært vellykket.

Skattekutt hos søta bror

Sverige innførte i høst et skattefradrag for en andel av investert beløp i en ny bedrift. I mange andre land i Europa er redusert gevinstbeskatning etter en gitt tidsperiode – og økt skattefradrag ved tap på risikoinvesteringer – et velkjent grep.

– Generelt er det å foretrekke at incentivene for vellykkede investeringer bedres, framfor at kostnaden for mislykkede investeringer reduseres, sier Villeman Vinje som har skrevet Civita-rapporten.

Aktive eierfond (private equity)

Aktive eierfond har en positiv virkning på samfunnet, ved at bedriftene de investerer i, skaper flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping enn gjennomsnittsbedriften. Endringer i kapitalforskriften vil øke kapitaltilgangen til bransjen fra institusjonelle forvaltermiljøer. Kapitaltilgangen kan også styrkes ved at det innføres automatiske matchingregler for statlige medinvesteringer, på samme vilkår som private investorer til forhåndsgodkjente aktive eierfond – som henter inn private penger. Aktivitetsnivået innen private equity påvirkes også av hvilket skatteregime som skal gjelde for forvaltere i aktive eierfond, hvor det for tiden råder usikkerhet, sier Vinje.

Et klart råd i Civita-rapporten er at formueskatten bør avvikles.

Omplassering av statlig kapital:

– Det forretningsmessig orienterte statlige eierskapet bør reduseres over tid. Rene forretningsorienterte statlige bedrifter, bør på gunstige tidspunkt selges i sin helhet. I statlige bedrifter hvor forretningsmessig drift er et av flere hovedmål, vil nedsalg til negativ kontroll, dvs. 34 prosent eierandel, være hensiktsmessig, fordi det gir anledning til å blokkere vedtektsendringer og normalt dekke hensynet til andre politiske formål.

– Kapitalen dette statlige nedslaget frigjør, bør delvis kanaliseres over til risikomarkedet og delvis benyttes til finansiering av vekstfremmede skattelettelser, sier Vinje.

– Primært bør kanalisering av statlig kapital inn i risikomarkedet gjøres ved fond-i-fond-løsninger. Nye statlige direkteinvesteringer i risikokapitalmarkedet bør som en hovedregel unngås, i følge Civita-rapporten.

– Det er i den tidlige fasen av bedrifters livsløp – etablerings- og vekstperioden fram til de tjener penger – hvor privat kapitaltilgang er klart svakest – og det er tilløp til markedssvikt. Statlige investeringer i risikokapitalmarkedet bør derfor ha et spesielt fokus på å supplere private investeringer i fødselsfasen og den innledende vekstfasen. Det statlige investeringsselskapet Argentum bør derfor få som mandat å fokusere på inveseringer innen seed- og venture-segmentet, og måles på deres evne til å styrke mangfolde av private forvaltermiljøer.

Del Argentum i to!

– Argentum bør deles i to, noe som vil styrke mangfoldet og virkemåten den statlige kapitalen har i risikomarkedet.

Ny statlig kapital i risikomarkedet bør generelt kanaliseres inn i nyopprettede statlige forvaltningsselskap. En slik innretning vil gi flere aktører og bedre sammenligningsgrunnlag for forvaltningen av vår felles kapital, mener Villeman Vinje.

Samfunnsøkonom Villeman Vinje sitter i panelet under debatten på «Future Insight 2020», i Oslo 13. mars. Møtestedet hvor Norges fremtid skal diskuteres.

Næringsminister Monica Mæland kommer. Paulo Andres, president i EBAN (European Business Angel Network) kommer også, i tillegg til mange andre spennende deltakere.

Meld deg på Future Insight 2020-konferansen!

Program og påmelding her.

Verdens viktigste telemesse er sparket i gang i Barcelona. Telenor lyste opp da de lanserte en ny løsning for innendørs mobildekning, utviklet i samarbeid med kinesiske Huawei. 80 000 besøkende er ventet til årets Mobile World Congress.

Den nye løsningen til Telenor og Huawei heter RadioLamp – en liten boks som kan skrus opp på veggen. Den kan minne om en stor wifi-ruter, men denne boksen gir også både 3G og 4G-dekning, i følge Teknisk Ukeblad.

– Dessverre opplever mange at dekningen på mobilt bredbånd ikke er like god i offentlige bygninger og næringsbygg, og det vil vi gjøre noe med, sier Telenor Norge-direktør, Berit Svendsen.

Norge blir første landet i verden med denne teknologien som vil gjøre hverdagen enklere. Mange har «lidd» seg gjennom dårlig dekning under OL, i offentlige bygninger. Årsaken er blant annet at mobilt bredbånd bruker relativt høye frekvenser, i forhold til sms og vanlig telefoni. I godt isolerte næringsbygg er dekningen for mobilt bredbånd ikke spesielt god. Dette skal «telelampen» etter planen gjøre noe med.

Dagens løsninger for innendørs dekning er dyre og kompliserte. En Lamp Site er en del av det store mobilnettet og kan administreres fra Telenors sentrale kontrollsenter. Det er like lett å bygge ut som trådløst nettverk. Prosjekter med denne typen ny teknologi, prøves nå blant annet ut hos Telenor på Fornebu.

Telenor håper de snart kan lansere nyskapingen. For fram mot 2018 venter Telenor en tidobling av trafikken og 70 prosent av denne genereres innendørs, så markedet burde være der. Nye «minibasestasjoner» settes opp innendørs. Dette vil også få en positiv effekt for kapasiteten i nettet framover. Ikke bare på dekningen inne.

Planen er at teletrafikken innendørs vil avlaste basestasjonene ute. 

RadioLamp er programvarebasert. Det gjør enhetene veldig fleksible og radiokapasiteten kan flyttes rundt etter behov, ifølge visepresident i Huawei, David Wang.

Telenor regner med at systemet vil benyttes av selskaper med mer enn 20 ansatte og at dette ikke blir nødvendig i private husstander. Telenor og Huawei er fortsatt i forhandlinger om prisen på RadioLamp, så de verken kan eller vil si noe om prisen – eller når dette blir tilgjengelig for norske bedrifter, i følge Teknisk Ukeblad.

Følg Mobile World direkte fra Barcelona via web-TV.

Baksaas inviterer pressen

I dag inviterer konsernsjef Jon Fredrik Baksaas den norske- og internasjonale pressen til Telenors stand (Hall 2) i Barcelona, fra klokken 12.30-14.30. Her vil han blant annet fortelle om Telenors ambisjoner, vekststrategi og utvikling.

Change your words, change your world!

Se hva denne fornuftige, lille karen har å si!

«Consensus is something in which no one believes but to which no one objects» -Margaret Thatcher

Børsåret 2014 har begynt diametralt motsatt av hva de fleste ekspertene spådde. For «spådom» er hva dette er. Det har haglet med prognoser og endog garantier for hvor positiv utvikling man kan forvente seg av Oslo Børs i år. Kursfall av betydning oppgis alltid å være minst ett år unna. Sistnevnte synes forøvrig å være en rullerende prognose – vi kommer med andre ord aldri frem til punktet for kursfall.

Basert på all tilgjengelig informasjon og at det rent tidsmessig er begrenset med ting som kan skje i løpet av 24 timer, er det allikevel ingen av disse som med noen grad av sikkerhet kan fortelle oss hvor børsen vil være neste dag.

Dersom de kunne det ville de blitt styrtrike.

Tenk da på mengden av kjente og ukjente faktorer som kan påvirke børsen de neste 326 dagene.

Prognosemakerne har allerede bommet grovt på de første 37 dagene.

I desember 2013 hørte vi eksempelvis lite om hva som ville skje hvis den argentinske sentralbanken sluttet å støttekjøpe sin egen valuta, svake amerikanske nøkkeltall eller muligheten for konkurs i en kinesisk bank. Man var ikke en gang opptatt av konsekvensene av hva man visste ville skje, nemlig at USA ville redusere sine støttekjøp med $10 milliarder i måneden.

Tvert imot. Etter en børsoppgang på 200% over de siste fem årene var alle «ekspertene» var enige om at det kun var én vei dette kunne gå og det var opp. Det fantes ikke en eneste sky på himmelen til tross for at det kun er de fremvoksende markedene som har en vekst som ligger over den globale trenden.

Vi snakker her om de samme markedene som internasjonale investorer fortsetter å selge seg ut av. Ikke siden 2008 har man hatt så store innløsninger i fond som investerer i fremvoksende markeder som nå.

Så langt jeg har kunne lese så er det heller ingen som i norsk presse har omtalt at prisen på konkursforsikring av kinesisk nasjonalgjeld har steget 43% på mindre enn én måned. Dette til tross for at vi fortsatt er helt avhengige av Kina for at den skjøre globale veksten skal opprettholdes.

Ekspertene her til lands synes å være av den oppfatning at det vil være lokale forhold i Norge som vil være avgjørende for Oslo Børs. Antagelig på samme måte som i 2000-2003 og 2008 hvor Oslo Børs på det verste falt henholdsvis 56% og 64%.

Årsaken til den dårlige starten på 2014 er ene og alene at de såkalte «ekspertene» har oversett alle tegn på farer og vært i konsensus om at alt var bra.

Dette har investorene oppfattet og i steden for å rebalansere sine porteføljer etter et ekstraordinært godt år, har de blitt overtalt til å øke sin risiko gjennom å kjøpe mer av det som var lettest å selge dem – nemlig det som sist gikk bra.

Det oppfordres til å ta like mye risiko som Oljefondet, samtidig som det forties at Oljefondet jevnlig rebalanserer sin portefølje nettopp av risikomessige hensyn. Man glemmer også at Oljefondets tidshorisont er vesentlig lenger enn de fleste investorers forventede levetid.

Det er nettopp konsensus som er faren her. Konsensus gir de fleste inntrykk av at alt er i sin skjønneste orden. Dette får investorene til å opptre skjødesløst og ta risiko over egen bæreevne.

En korreksjon fra 6% (Norge) til 14% (Japan) er ikke unormalt, spesielt etter fjorårets oppgang. Den oppfattes bare dramatisk når ingen var forberedt på at dette kunne inntreffe.

Følg Peter Warrens Finansblogg her:

peterwarren.no