Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn
Nye kriser krever nye måter å tenke på. Hollandske eksperter innen åpen innovasjon og organisasjonsutvikling skriver om en utradisjonell tenkemåte, som ved kreative kombinasjoner kan generere både nyskapning og ulike måter å løse problemer på.
An unconventional crisis requires an unconventional solution – Paul Iske and Hubert Saint‐Onge
“We need new ways of thinking to solve problems caused by the old ways of thinking”- Albert Einstein
Worldwide, financial and economic experts struggle to make sense of the credit crisis and the resulting economic recession and to find meaningful solutions. Everyone agrees that the situation contains unprecedented aspects, so that applications of lessons from the past do not guarantee success. We will need a paradigm shift to sort this out. As Einstein said: “We need new ways of thinking to solve problems caused by the old ways of thinking.” It seems naive to believe that the answers to the current challenges can be found exclusively within traditional disciplines dealing with finance and economics. Let’s face it: the conventional experts didn’t predict the crisis to the full extent and for sure they didn’t stop it from happening! Therefore, we need ‘new combinations’, in other words the involvement of other areas of expertise. We propose to leverage the creativity and the paradigm shifts that can be produced when we bring different disciplines into collaborative thinking where combination of the knowledge of many from different perspectives will result in significant new insights and results.
The idea is to bring together parties who usually don’t exchange ideas to engage in ‘collaborative thinking’. For instance, the developers of operating systems like Microsoft Windows may bring an interesting frame of mind. To this discussion. As many users have experience, a complex system such as Windows tends to ‘crash’ every now and then. However, to reduce the pain, ‘System Restore’ has been developed, which enables to bring the system back in a state before the occurrence of a problem. Maybe, this notion could apply to the financial system to ensure an early recovery from a serious problem. Lehmann Brothers bankrupt? Whoops! Let’s use system restore and try it again! We can ask developers from the open source community to participate, since they know how to start from scratch instead of patching and expanding systems.
Use an expert from the gaming industry. A mistake there will cost you a live and losing three lives means that you are out of the game. In that case, you need to acquire a new identity. Or ask a composer to transcribe (part of) the system to music. How does it sound? Does it contain bombastic, effect‐driven effects? Or an immunologist who knows how the immune system reacts on attacks from the outside and, sometimes, from the inside? You might also think about an Eastern philosopher with the credo: “Less is More”.
The list of disciplines can be quite long: Physics ‐dealing with conservation laws, which seem sometimes to be absent in certain economic processes like stock trading‐, Esthetics and/or Design ‐ looking at the elegance of the system‐, Legal/Philosophy ‐addressing the best way of placing restraints on the system for risk and fairness‐ or Social Anthropology ‐looking at patterns of behaviours to predict how people will act through the different dynamics of the system.
Ensuring that these conversations are productive and that all participants approach them with an open mind, can be tackled with careful orchestration and facilitation. Our ability to build effective collaboration has vastly improved in the last few years. Beyond face‐to‐face meetings, we can use modern tools, such as jamming (applied by IBM for collaborative problem solving), Wikipedia‐like approaches and social network tools like Twitter and Hyves. All this can be brought to bear to leverage the multiple perspectives that will give us creative new solutions to apparently
untractactable problems. No World Economic Forum or G7 or G20 can beat the power of the ‘human thinking grid’ based on creative collaboration.
Oostzaan (NL), Waterloo (Can), April,2009
*Dr. Paul Louis Iske (paul.iske@knocom.com) is an expert on smart and innovative entrepreneurship which combines innovation, entrepreneurship, knowledge management and collaboration. As ‘Consulting Challenger’ he invites his clients to make the extra step and to look beyond the obvious.
** Hubert Saint‐Onge (Hubert@saintongealliance.com) is an independent consultant who works internationally with a focus on organization strategy, culture alignment, talent management, leadership development and the integration of newly acquired organizations.
Åtte aktører, hver ledende innen sitt felt, møttes til rundborskonferanse for å diskutere muligheter og utfordringer. Truls Berg styrte ordet i en engasjert og ivrig diskusjon. En ting er de enige om: Nå gjelder det å følge med i timen – hvis ikke blir du lett akterutseilt.
Foto: Cathrine Holst, Mediaplanet
Big data – big opportunities?
• Lars Rinnan, adm.dir., NextBridge. − Det er mange som snakker om Big Data og få som gjør noe med det. BI har i noen tiår dreid seg om analyser av interne data, og nå plutselig blir det eksterne data, som betyr et helt annet omfang, en annen form og en annen hastighet. Da blir det veldig mye mer interessant å analysere, og kanskje begynne å predikere hva dette betyr og hva som vil skje fremover. Dette gir uante muligheter, i hvert fall på markedssiden. Bedrifter kan bruke det til å tilpasse produksjonen, det er spennende og det er nytt. Mange på toppnivå er interessert i analyse, de ser potensialet. På den andre siden har du godt kjente selskaper som omsetter for milliarder, men som fremdeles verken har BI-løsninger, styrte datavarehus eller styrt bruk av informasjon. Da blir det et stort spenn fra ambisjonene i styrerommet og ned til den grelle virkeligheten på serverrommet.
• Lars-Roar Masdal, adm.dir. i RAV Norge, mener ikke at Big Data er revolusjonerende. − Vi har hatt store mengder data før. Forskjellen er at nå har det kommet verktøy som gjør det mulig å raffinere datamengden mye bedre. Det vi ser i dag er evolusjon, ikke en revolusjon. Fremtiden er å ta tak i mindre løsninger, løfte det opp i nettskyen og løse avdelingsvise behov. Det å rearkitektere hele datarommet, å lage en arkitektur på datavarehus, er det slutt på. Den tiden er forbi. Datavarehuset har ikke lenger den ene og fulle sannhet.
• Willy Koulichev, Executive Director, Ernst & Young. − Det hersker litt forvirring rundt hva Big Data er, og det fokuseres mye på lagring og hvordan man skal forvalte de dataene. Det som er utfordringen er bruken av dataene, for det er ennå ikke laget en løsning som utnytter Big Data på en effektiv måte. Jeg har veldig tro på prediksjon og dynamisk risikostyring. Informasjonsmengden eksploderer og den er av varierende kvalitet, du vet ikke hva du kan stole på. Når man skal styre butikken stabilt, blir man mer opptatt av risikostyring, og dette krever gode verktøy og analysekunnskaper. Dette ser jeg helt klart som en trend og en driver av analytics fremover. Det er kanskje finansverdenen som er mest opptatt av dette, men jeg synes det er morsomt å se at flere selskaper nå begynner å bli mer og mer nysgjerrig.
• Morten Thorkildsen, Country General Manager, IBM. − Jeg tror det vi ser i dag er at vi har tilgang til helt nye former for data. Nå kan data fra eksempelvis naturen eller instrumentering integreres inn i forretningsprosessene du allerede har. Vi utvider rett og slett bruken av IT. Det som tidligere var støttesystemer, altså intern informasjon, kan nå utvides. Du kan hente data fra alt, fordi alt rundt oss blir instrumentert.
• Jørn Ellefsen, Founder & CEO, Comperio. − Det går så mye penger og data inn i datarommet, og nå er det på tide å få noe ut igjen. Mye av de tradisjonelle BI-løsningene er ganske snevre mot noen få controllere; nå er det på tide å hjelpe det store volumet av ansatte til å ta bedre beslutninger. Nøkkelen ligger i å bruke data fra mange kilder, inkludert sosiale medier, og strukturere data for å vise sammenhenger og innsikt relevant til rollen den ansatte har i selskapet. Vi snakker om et spennende nytt sett med apper, InfoApps. De er drevet av søk og analytics, bygger på eksisterende infrastruktur og representerer store muligheter for store data.
• Bjørn Olav Kåsin, ansvarlig for Business Analytics, SAP. − Det kommer nå inn data som vi ikke kan forvalte like formelt som det vi har vært vant til i datavarehus, og det gir en helt ny utfordring rundt hva vi skal ta i bruk og når vi skal ta det i bruk. Vi får data som er ekstremt fersk som sensordata og informasjon fra sosiale medier, og klarer du ikke å ta det i bruk med en gang, så skal du kaste det igjen. Big Data som konsept og mulighetsrom krever at du ikke prøver å spenne det inn i de gamle formene. Datavarehus var nytt og spennende i 1997. Vi har de samme prinsippene på hvordan vi bygger dem nå i 2013, men med Big Data må vi tenke nye prosesser.
• Håvard Ellefsen, Managing Director, Affecto Norway AS. − Big Data er data som må behandles mye mer analytisk og statistisk. Dette er data som kan gi oss helt ny kunnskap. Den store utfordringen for norske selskaper er å være mer innovative og klare å utnytte den informasjonen de har i eksisterende datakilder. Vi ser jo at både Sverige og Danmark ligger langt foran Norge. Jeg er veldig bekymret for at verdens dyreste land er minst innovativt i forhold til å utnytte informasjon.
• Ronny Seehuus, Vice President, Head of BIM Nordic, Capgemini. − Jeg synes det er interessant å se på hvem som har tatt til seg begrepet Big Data og brakt det videre, og det er i veldig stor grad strategi og management- samt consultingselskapene som virkelig er kommet på banen. Grunnen til dette er at de ser muligheten for å bistå i å transformere virksomheter, hjelpe dem å finne nye forretningsområder, forbedre prosesser samt å utvide produktspekteret sitt. Det finnes fantastiske businesscaser for selskaper som opererer med mye data, både i forhold til å bruke ny innsikt på å gjøre eksisterende ting bedre og ved å drive innovasjon innen nye produktområder.
Hvilke trender ser dere, og hva vil de trendene ha å si for IT-avdelinger?
• Lars-Roar Masdal ser to klare trender: − Det ene er å flytte mye av den nye funksjonaliteten inn i applikasjonene, slik at man får glede av de forbedringene Big Data bringer med seg. Altså infoapper. Men det gjelder også å få funksjonaliteten inn i produksjonsprosesser. Når det går alarmer, ligger det forretningsregler koblet opp mot noen målparametere, og dersom det er avvik, kan vi få beskjed tilbake igjen. Vi har nå muligheten for å overvåke, noe som betyr at vi kan kontrollere på baksiden.
• Lars Rinnan trekker frem tre store trender utenom Big Data: − Mobilitet kommer definitivt. Det kommer til å ta av i løpet av 2013, og det kommer til å dra med seg nye brukergrupper. Det andre er prediktiv analyse, noe vi har ventet på i tjue år. I dette landet, hvor vi er verdensmestere i å basere oss mye på magefølelse, er det bra med litt mer analyse og innsikt. Den tredje biten tror jeg er visuell analyse: at du får sett trender, utvikling, avvik og mønstre visuelt.
• Håvard Ellefsen er en teknologioptimist om dagen: − Ny teknologi gir oss løsninger hvor vi kan behandle informasjon umiddelbart, vi kan lage nye løsninger på vesentlig kortere tid og kostnaden på forvaltning reduseres kraftig. Vi kan altså få til mye bedre løsninger for svært mye mindre penger. I tillegg har vi alt det som skjer på visualisering av informasjon og brukervennligheten, som også er ekstremt viktig. Kravene til brukervennlighet øker, kravet til brukerinvolvering øker, kravet til å kunne levere informasjon på en rekke forskjellige plattformer øker. Det er nærmest utopisk å levere en informasjonsløsning som ikke inneholder en mobil enhet i dag.
• Willy Koulichev fokuserer på gevinsten for bedriftene: − Det er mye av dette som er gøy. Vi er opptatt av teknologi, vi skal ha det siste, men det er brukeren som tar ut gevinsten. Vi må starte i andre enden, fokusere på hva man klarer å realisere, man må lære seg analyse og modeller. Da blir det mer effektivt, for da kan du fokusere på de dataene som faktisk kan brukes til noe fornuftig.
• Morten Thorkildsen ser fire viktige trender: − Analyse, med bruk av nye og eksisterende data. Det går på utviklingen videre innenfor cloud. Nummer tre er mobile løsninger, som kommer til å bare fortsette å gå veldig raskt fremover, og til sist, men ikke minst, sosiale medier. Og summen av dette går på økt nytteverdi, det går på å bruke sosiale medier til å skape verdi for bedriften, ikke bare for deg som privatperson. Det som bremser denne utviklingen er sikkerhet, sårbarhet og hensyn til personvern. La oss ta et eksempel fra helsesektoren, med all den informasjonen som ligger i pasientjournalene: Hvis man kunne integrert informasjonen fra noen hundre tusen journaler samtidig, kunne man forutsett hvordan sykdomsbilder ville utvikle seg i samfunnet og sette inn preventive tiltak før det går galt. Her går det en hårfin balanse mellom personvern og nytteverdien for samfunnet, og dette er nøkkelen for å utnytte den nye teknologien.
• Jørn Ellefsen mener det viktigste er fremveksten av cloud: − Sammen med Big Data, skaper cloud et behov for å lage en del nye apper. Dette kan støtte forretningsfunksjoner og hjelpe dem med å gjøre jobben sin på en enklere måte. Du kan slippe å gjøre store investeringer i IT-rommet, og heller trekke på disse store ressursene som allerede er klare. Og i tillegg ser jeg koblingen mellom BI og søk som veldig viktig.
• Bjørn Olav Kåsin ser store fordeler innen kundebehandling: − Jeg tror teknologiskiftet med In-Memory gjør at vi kan flytte analysene tilbake fra datavarehuset og inn i forretningsprosessen der og da. Du har innsikten der du trenger den og du kan svare mens kunden er i butikken eller på nettsiden din. Det er også mer sanntid, det er prosessering av store mengder data, og det handler i tillegg om å kunne løse mer komplekse spørsmål.
• Ronny Seehuus trekker til sist frem et punkt som et tillegg til det de andre har sagt: − Vil IT-sjefen være i India? Vi ser nå en trend hvor mange av de største norske virksomhetene holder på med store sourcingprosjekter, der de setter ut hele eller deler av sin portefølje til lavkostland. Dette er noe globale aktører vil vinne på, i tillegg til nisjeaktørene med dyktig, lokal tilstedeværelse, men jeg tror det vil bli et problem for de mellomstore konsulentselskapene. Dette er en av de tingene som kommer til å påvirke oss mest, mener jeg.
Hva gjør at ditt selskap vil lykkes de nærmeste fem årene?
Ronny Seehuus, Capgemini
− Vi er opptatt av å møte konvergeringen vi ser av BI og søk, og vi snakker derfor ikke lenger om Business Intelligence. Vi snakker om Business Information Management. Vi har særlig fokusert på å bygge opp kompetanse innen Business Analytics, både innen rådgivning, modellering og utvikling. Vi er dessuten opptatt av å bygge opp god kompetanse internt, og henter derfor toppstudenter fra universitetene som vi videreutdanner til å bli de beste.
Håvard Ellefsen, Affecto
− Vi jobber bare innenfor Information Management. Vi har en nisje hvor vi har spesialisert oss på disse fagfeltene, og vi har et veldig stort fagmiljø som vi bruker på tvers av de nordiske og baltiske landene. Vi tiltrekker oss gode folk som vi bruker til å få til nye, innovative løsninger hos kundene våre. Spisskompetanse og innovasjon er det vesentligste for oss fremover.
Willy Koulichev, Ernst & Young
− Vi startet med Information Management, men nå har vi strukket oss i retning av det vi kaller Enterprise Intelligence. Vi driver et innovasjonsprosjekt på helhetlig virksomhetsstyring. Dette kombinerer tradisjonell virksomhetsstyring med risikostyring, slik at man ser hvordan de påvirker hverandre og kan styre disse under ett.
Lars Rinnan, NextBridge
− Vi kan ikke konkurrere på størrelse. Vi skal ikke være store og tunge; vi skal være små og lettbente. Vi setter gode ideer ut i livet på veldig kort tid. Kompetanse er også veldig viktig for oss; jeg tror vi holder flest foredrag per ansatt av alle i bransjen, jeg tror vi skriver flest fagartikler. Det er derfor vi vil være en vinner i de neste fem årene.
Bjørn Olav Kåsin, SAP
− Vi får lov til å jobbe med de største og mest komplekse bedriftene der ute, noe som gjør at vi stadig blir utfordret. Vi tar gjerne ”Big Bets” – forrige gang var det introduksjonen av SAP R3, nå er det SAP HANA. Vi utfordrer Oracle, vi er ikke redde for å investere tungt på teknologi og innovasjon, og derfor kommer SAP til å være vellykket også fremover.
Jørn Ellefsen, Comperio
− Det vi kommer til å jobbe mye med fremover er infoapper, og vi lager egen programvare. Poenget er å kutte ned på konsulentkostnadene. Vi kommer til å trenge gode rådgivere, noe vi kommer til å fokusere på, slik at det matcher kundens behov. Vi kommer rett og slett inn med et nytt perspektiv fra søkeverdenen.
Morten Thorkildsen, IBM
− Vi driver frem den nye æraen i computing, med kognitive systemer som forstår selv og som lærer selv. Det andre fokuset vårt er å få frem cloud, neste generasjons infrastruktur og analyse, og vår evne går på å integrere alt dette sammen for å lage smarte løsninger. Vi kommer til å lykkes fordi vi gjør dette relevant for norske virksomheter og de viktige norske næringene som for eksempel energi, olje og gass, offentlig sektor, byer og helse. Det viktigste er likevel menneskene vi har ansatt og den store kunnskapsbasen.
Lars-Roar Masdal, RAV Norge
− Vi er også et lite firma, og også hos oss er det menneskene som gjør forskjellen. Vi er heldige, fordi alle ansatte jobber innen Business Intelligence-området. Det å kunne ta tak i informasjon og transformere det til kundeverdi er viktig for oss. Det engasjementet og den motivasjonen våre ansatte har, smitter over på våre kunder slik at vi får gode dialoger.
Dette innlegget var først publisert i Mediaplanet, en temaavis om business analytics utgitt den 15. mars
Janteloven er noe sanne entreprenører ikke bryr seg om – sier professor Paul Iske. Her får du gullkornene fra onsdagens “Masters of Change”
Hvordan kan man bli bedre på åpen innovasjon i Norge? Professor Paul Iske stiller spørsmålet: “Hva kan vi gjøre sammen?” Han ønsker at vi i større grad skal skape bedre miljøer for innovasjon. Stikkord for dette er blant annet ulikheter i miljøet, enkelthet, ledig kapasitet og timing. “Det som skaper grobunn for kreativitet er provoserende tankegang” – Paul Iske. Presentasjonen hans under onsdagens “Masters of Change” var inspirerende og veiledende.
Hvordan kan vi bli finne mer kreative ideer? Hilde Wibe fra Abelia mener vi har enorme muligheter for kreative innovasjoner ved å ta utgangspunkt i samfunnsproblemer som f. eks eldrebølgen. Ved å se på denne potensielle krisen som en mulighet kan man skape for eksempel helt nye typer velferdsteknologi, sier hun.
Hva slags kunnskap trenger vi?
Endring er blitt konstant. Trender som befolkningsvekst, økning i co2 nivå, smart teknologi, big data og sosiale forandringer, krever nye måte å organisere seg på og krever mer flytende og åpen teamsammensetning. “Vi som innovatører må bli forandringsagenter, fokusere på kognitiv empati og kreativt lederskap”. Ingrid Stange
Har vi det for godt?
Siri Skøien, årets gründerkvinne 2012, startet Comlight basert på god erfaring og et bredt nettverk. “Alle kan løse et verdensproblem så lenge de kan realisere et produkt som markedet vil betale for”. Er vi derimot for komfortable i Norge, slik at vi ikke ser problemene når de oppstår? Det er en grunn til at det er mye flere kvinnelige entreprenører i Ghana enn det er i Norge.
Bitten Schei – en av intiativtakerne til Senter for Sosialt Entreprenørskap hadde en god replikk på det. “Ved utfordringer i dagens samfunne er det 97 % av oss som sitter på gjerdet og venter på at noe skal skje – bare 3% gjør noe med det!
Bli en attraktiv arbeidsgiver!
The art of employer branding gir deg alt det du trenger å vite for å bli en attraktiv arbeidsgiver. Anna Dyhre er en ettertraktet foredragsholder og rådgiver, samt forfatter av bøkene Employer Branding og Sustainable Employer branding. Hun er en ekspert på kunnskaps- og kompetanseutvikling innen sitt fagområde, hvor hun gir mennesker en langsiktig verdiskapende opplevelse.
Anna Dyhre har arbeidet med spørsmål rundt Employer Branding siden 1996. Hun har jobbet med å skape attraktive arbeidsgivere og organisasjoner i både næringslivet og offentlig sektor, og holder i dag mye foredrag og workshops innenfor temaet i Sverige og Europa.
GOBI is the most comprehensive business intelligence, analytics and big data event ever to be held in Norway. It comprises all major technologies, and spans all areas from technology to business to R&D.
GOBI is a one-stop-shop for first-time BI buyers. It provides in-depth knowledge into emerging technologies. And it caters to the most demanding BI professionals through highly competent speakers.
GOBI showcases international thought leaders giving key note adresses, never before seen at a Norwegian event.
Half the agenda of GOBI consists of guru keynotes, panel debate and the BI-barometer, which are all common sessions. The other half is comprised of 4 parallel tracks within Technology, Business and R&D.
Agenda and highlights – to be updated, stay tuned!
| 8:00 | Doors open |
| 08:30 | Official opening |
| 08:45 | Keynote: Cindi Howson |
| 09:45 | Keynote: Wayne Eckerson |
| 10:45 | The BI-barometer |
| 12:15 | Megavendors vs. Challengers |
| 13:15 | Parallel tracks |
| 18:00 | The Flying Culinary Circus |
| 19:00 | Concert and Party |
for registration and more info please visit this link!
Se videoen nederst i artikkelen for en presentasjon av konseptet ”The Scream From Nature”
Målet med prosjektet er å øke bevisstheten rundt forholdet mellom mennesket og naturen. Dette skal gjøres ved at deltakerne tolker Munchs ”Skrik”. Prosjektet er også en del av feiringen av at det i år er 150 år siden Edvard Munch ble født. Bak konseptet står kunstneren Lise Wulff, som under er avbildet i hvitt, og til høyre for en av prosjektets deltakere, Kronprins Haakon.
(FOTO: Thescreamfromnature.com)
Som en del av prosjektet er det også planlagt å lage et skrikmotiv av mennesker under Norway Cup 2013.
Alle kan delta ved å legge inn bilder på Instagram og benytte seg av hashtag #thescreamfromnature.
Presentasjon av prosjektet:
