Denne uken handler mye om norske sol – og snødager, mer eller mindre intelligente AI’er og amerikanske presidenter, – og et fyrverkeri av en artist som forlot oss. Få med deg ukens viktige nyheter på teknologifronten og et jubileum verdt å feire.

Mai er jo måneden hvor vi nordmenn har samlet opp det vi har av offisielle fridager, og mens noen soler seg i bikini meldes det samtidig om snøstorm og stengte fjelloverganger. Norge er mangfoldig, også temperatur- og værmessig. Oppfordringen til våre lesere denne helgen er klar; Det gjelder å feire pinsehelgen som best vi kan, – for nå har vi nordmenn ingen flere fridager igjen før julen setter inn.

Nordmenn som har flyttet til Sveits kan feire både penger spart og sin nye nasjonaldag den 1. august. Det lille fjell-landet har vært selvstendig helt siden 1291, så der til gards har de lange tradisjoner og vet bedre enn å jage folk med kapital og kompetanse ut av landet. Denne uken anbefaler vi en kronikk fra våre svenske venner. De peker på at den norske regjeringen nå gjør mange av de samme feilene som svenskene gjorde for 30 år siden. Les kronikken her.

Det er jo ikke bare norske millionærer som har flyttet til Sveits, Anna Mae Bullock gjorde det for mange år siden etter å ha falt pladask for sin egen sjåfør. Denne uken døde hun dessverre, 83 år gammel. Ingen andre har solgt flere konsertbilletter enn den lille store artisten som nok er mer kjent under artistnavnet Tina Turner – mer enn 200 millioner solgte plater imponerer. Det store gjennombruddet som soloartist kom med platen «Private Dancer» i 1984. De færreste vet at tittelsangen er skrevet av Mark Knopfler i Dire Straits, han mente naturlig nok at sangen burde synges av en kvinne. Smart valg!

Vi hadde selv gleden av å oppleve henne på scenen og kan vitne om et fyrverkeri av en artist som ga oss uforglemmelige hits gjennom fem tiår. RIP, Anna Mae, – du rocket verden!

“People think my life has been tough, but I think it’s been a wonderful journey. The older you get, the more you realize it’s not what happened, it’s how you deal with it,”

Tina Turner I et intervju med Marie Claire, for 5 år siden.

For oss endringsagenter er ukens viktigste nyhet trolig lanseringen av OpenAIs ChatGPT-app. Appen har allerede passert en halv million nedlastinger i løpet av de første seks dagene siden lanseringen, ifølge data.ai. Mange har også blitt lurt av ulike AI chatboter som florerer på App Store, så pass på…

I USA handler det denne uken ellers mye om president Joe Biden og den republikanske lederen Kevin McCarthy som forsøker å enes om at det enorme gjeldsberget skal få lov til å vokse seg enda større. Utrolig nok risikerer USA en konkurslignende situasjon om de ikke enes. Samtidig viser en fersk amerikansk undersøkelse at en av tre amerikanere har det dårligere økonomisk i 2022 enn et år tidligere. Du kan lese mer om dette her. Med et slikt bakteppe vekker det forargelse at noen republikanske politikere morer seg med å auksjonere bort mye rart for å skaffe penger til sine valgkamper. En leppepomade brukt av samme Kevin ble i følge magasinet Politico auksjonert bort denne uken, og den meget kontroversielle Georgia-representanten Marjorie Taylor Greene som tidligere har foreslått å drepe Hillary Clinton og takket Putin for at han rydder opp i Ukraina, vant med å by utrolige 1 MNOK for leppepomaden. Det er ikke bare i Norge vi kan riste over enkelte politikeres evne til å ta vanlige folks problemer inn over seg…

Samtidig valgte Floridas guvernør Ron DeSantis denne uken i en Twitter Spaces samtale med Elon Musk der lyden til tider forsvant å annonsere at han nå formelt melder seg på i konkurransen om å bli republikanerens presidentkandidat. Problemet med disse politikerne er jo at de fremstår som rene kopier av Donald Trump, et tydelig tegn på at alt ikke er som det skal være i USA.

Også tidligere president Gerald R. Ford har vært i fokus denne uken. Verdens største hangarskip bærer nemlig navnet til den tidligere amerikanske presidenten. USS Gerald R. Ford fylte godt opp da det seilte inn Oslofjorden onsdag. Det 337 meter lange og 100 000 tonn tunge skipet med 4500 amerikanere om bord ankret opp ved Malmøya utenfor Oslo, – 65 år etter at forrige amerikanske hangarskip besøkte oss. På NRK hevdet forsvarsminister Gram at det ikke er noen grunn til å tro at hangarskipet har atomvåpen om bord. Kommentaren vitner om at enten er vår forsvarsminister så naiv at han fremstår totalt uskikket eller så velger han bevisst å villede det norske folk. Det er selvsagt all mulig grunn til å tro at amerikanerens største og nyeste hangarskip har atomvåpen om bord.

På sportsfronten berget Manchester United med et nødskrik Champions league deltagelsen ved å banke Chelsea, – en sterk opphenting. Her hjemme er det denne uken all mulig grunn til å gratulere Brann med kongepokalen. I Trondheim sliter den gamle storheten Rosenborg og minner oss endringsagenter om at mangeårig suksess slett ikke er en garanti for suksess i morgen. I stedet har suksess en lei tendens til å medføre arroganse og lav innovasjonskraft. Når vi leser trener Kjetil Rekdals uttalelse til pressen etter det siste tapet peker han nettopp på dette i sin kommentar;

“Det er mangel på mentalitet, mangel på forberedelse til kamp, mangel på innstilling. De tar for lett på det, og undervurderer motstanderen.”

Det er mulig analysen holder mål, men vi trodde at slikt var noe treneren skulle sørge for…

Ukens innovasjonsblomst går til Standard Norge som denne uken feiret 100 års jubileumet med et eget jubileumskrift. Den norske stiftelsen som forvalter og kommuniserer rundt standarder har bidratt på mange fronter og fremstår i dag som viktigere enn noensinne. I et samfunn som skal endres stadig raskere er gode standarder en forutsetning for rask innovasjon, – vi gratulerer og sender over ukens blomst.

Happy Friday – og riktig god pinse!

På Fornebu sitter det norske IT selskapet InXight, – og som det nyeste medlemmet i Open Innovation Lab of Norway stilte vi nyvasket og nyskjerrig opp til et intervju. Vi hadde nemlig hørt at de er i ferd med å lansere en ny versjon av programvareløsningen som hjelper norske ledere med å håndtere utfordringene rundt bærekraft og innovasjonsmålinger. 

Vi ble tatt i mot av Anders Holte, CTO i InXight og markedsdirektør Thanh Nguyen som satte seg ned med oss og ga oss en kjapp innføring;

– Det hele startet med et styringssystem for å gi ledelsen oversikt over pågående initiativer i selskapet og oppfølging av KPI’er og risiko. Norske kunder som bla. Avinor har brukt løsningen Strategy Orchestrator i flere år, – og sett fordelene når strategi skal gjøres om til konkrete handlinger, forklarer han oss ivrig og fortsetter;

-Avinor bruker løsningen flittig og integrerer nå sitt bærekraftsarbeid i løsningen, både for å sikre tettere oppfølging og raskere forankring. Nylig har vi i InXight også lansert Innovation Orchestrator og vunnet kontrakter med Oslo Sporveier og den kjente norske elektrogrossisten Berggård Amundsen.

InXight sin løsning gjør det lettere å knytte bærekrafts -og innovasjonsinitiativer mot selskapets mål, og synligjøre arbeidet for toppledelsen og resten av organisasjonen. Problemet er jo at bærekrafts -og innovasjonsinitiativer altfor ofte ikke integreres godt nok i selskapsstrategien og inkluderes i styringssystemene. Selskapene mister da ofte fokus på mål og retning rundt bærekraft og innovasjonsarbeidet, forklarer Anders ivrig.

Berggård Amundsen bruker løsningen for å styrke innovasjonsarbeidet.

-Vi valgte Innovation Orchestrator fordi vi har mange prosjekter gående parallelt som vi trenger bedre oversikt og kontroll på. I systemet legger vi inn prosjektene i korrekt fase og vi bruker fase-kriterier før vi flytter dem videre i funnelen. En slik metode fører til mer likebehandling av alle prosjekter og vil på sikt gjøre det enklere å sammenligne ROI på prosjektene og dermed terminere de som gir lavest ROI. I tillegg får vi god oversikt over innovasjonsgraden vår, og ser at vi har en balansert portefølje med alt fra inkrementelle innovasjoner til mer disruptive, forklarer Heidi Amundsen, Innovasjonssjef i Berggård Amundsen AS.

InXight – nytt medlem av Open Innovation Lab of Norway

Ja, det stemmer, sier Anders når vi spør om deres inntreden i Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle, Open Innovation Lab of Norway,

-Vi har dog lenge hatt et tett samarbeid rundt utvikling av løsningen Innovation Orchestrator, – og arbeidet ble faktisk startet på et medlemstreff noen år tilbake. Behovet for en mer strukturert og prosessorientert tilnærming deles jo av de fleste større og mellomstore virksomheter landet rundt, sier Anders ivrig og utdyper;

-Dette er en løsning som er utviklet for å gi full innsikt i alle innovasjonsprosjektene og ideer som virksomheten høster inn. Gjennom løsningen kan ledelsen få total innsikt i pågående innovasjonsprosjekter og følge de ulike prosjektene opp på en enkel og brukervennlig måte. Viktigst er likevel verktøyets fordeler som et arbeidsbesparende hjelpemiddel i hele prosessen fra ide’ og frem til ferdig produkt eller ny tjeneste, – og løsningen er spesielt tilpasset for innovasjonsprosjekter som støtter den nye internasjonale standarden ISO 5600. Vi har fått mye skryt for dashboardløsningen som sikrer god oversikt, selv om det alltid er utfordrende å måle innovasjon på meningsfylt vis, smiler Anders.

Markedsdirektør Thanh Nguyen som også er med på samtalen peker på at som en del av selskapets inntreden som medlem i Open Innovation Lab of Norway vil de øvrige medlemmene innvilges en egen medlemspris, mer info om dette finner interesserte lesere på selskapets hjemmeside her.

Bærekraftsmålinger

Før vi avslutter viser Anders Holte oss også en dashboardløsning som hensyntar de ulike aspektene av ESG faktorene som stadig flere virksomheter må rapportere på. Sjelden har vi sett de ulike faktorene så tydelig og pedagogisk synliggjort!

Det er tydelig at InXight gleder seg til å lansere denne, og vi forstår at løsningen som vil lyde navnet Sustainability/ESG Orchestrator allerede testes ut hos enkelte kunder. Likevel, våre forsøk på å høre mer om den lanseringen mislykkes – dette en åpenbart en nyhet de ønsker å spare og vi lover å komme tilbake før sommeren tar oss.

Elektroniske pass til norsk fisk. Enklere og bedre jobbpensjon. Alle digitale ungdomstjenester på ett sted. Dette er årets finalister til Digitaliseringsprisen.

– Disse tre offentlige foregangsprosjekter bygger ned siloer og bruker fellesløsninger for å skape bedre tjenester for både innbyggere og næringsliv. Uansett hvem som vinner, så vil det være svært fortjent, sier Olav Skarsbø i Digitaliseringsdirektoratet på vegne av juryen.

De tre prosjektene er blitt plukket ut av fagtung jury som foruten juryformann Skarsbø består av Liv Dingsør i DigitalNorway, Ingvild Berlin Kalleberg i Den norske dataforening, Øystein Eriksen Søreide i Abelia, Øyvind Husby i IKT-Norge og Kristin Weidemann Wieland i KS.

Vinneren kåres av deltakerne på Digitaliseringskonferansen, onsdag 31. mai.

Finalist I: Mattilsynet – «Eksportløsning»

Det sies at ingen har det mer travelt enn en død, fersk fisk. Da er det avgjørende for sjømatnasjonen Norge med færrest mulig hindringer på veien fra fjord til fat.

Når fisk eksporteres må det følge med et helsesertifikat som garanterer at den er trygg å spise. For bare ett år siden ble alle søknader om helsesertifikat fremdeles behandlet manuelt. Sertifikatene ble skrevet ut på spesialpapir, stemplet og signert, og deretter utlevert til eksportører og speditører over disk i ett av 20 kontorsteder i Norge. Ikke sjelden ble sertifikater mistet, skadet eller stjålet på vei til importlandet.

Først gjorde Mattilsynet et stort stykke arbeid med å forenkle saksbehandling og klargjøre regelverk. Deretter ble selve sertifiseringsprosessen automatisert og strømlinjeformet.

Løsningen ble rullet ut i mai i fjor, og i løpet av ett år har 42 500 sertifikater blitt behandlet automatisk. Det er 50 prosent av det totale volumet, og målet er at den automatiserte andelen skal øke til 80 prosent over de neste årene. Ifølge sjømatnæringens egne anslag vil bransjen spare mellom 21 og 42 millioner kroner årlig som følge av automatiseringen.

Finalist II: Helsedirektoratet, Bufdir m.fl. – «DigiUng»

Selv om det finnes en god del digitale tilbud for unge mennesker, har tilgjengeligheten vært for dårlig. Med fragmenterte tjenester og konkurrerende informasjonskilder, er terskelen for å bruke slike tjenester høy for mange unge mennesker.

Ideen bak DigiUng startet med en beskjeden papirtegning på et kontor i Helsedirektoratet i 2014. Siden har det ballet på seg, og et engasjert prosjektteam har jobbet på tvers av virksomheter, sektorer og fagområder med å koble sammen løsninger, plattformer og tilbud hos mer enn 70 virksomheter fra statlig, kommunal, privat og frivillig sektor. Et eget ungdomspanel har testet ut løsninger og kommet med innspill underveis, noe som har vært helt avgjørende for at prosjektet ble en suksess i målgruppen.

På ung.no har ungdom mellom 13 og 20 år nå én inngangsport til kvalitetssikret informasjon, digitale hjelpetjenester og svar på viktige spørsmål. I fjor var 60 000 ungdommer innom ung.no hver dag. Nettsiden genererte 35 000 unike chatsamtaler med rundt 50 organisasjoner, mens et tverrfaglig ekspertpanel har svart på 109 000 spørsmål om alt fra helse og kropp til utdanning og rettigheter.

Finalist III: Skatteetaten m.fl. – «OTP»

Allerede i 2006 kom loven som pålegger de fleste arbeidsgivere å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. 12 år senere kunne SSB likevel konstatere at opptil 90 000 arbeidstakere stod uten den OTP-sparingen de har krav på. Samtidig klaget pensjonsbransjen og næringslivet over tungvinte og forvirrende løsninger. Noe måtte gjøres.

Sommeren 2021 fikk Skatteetaten jobben med å lage en løsning som gjenbruker og deler opplysninger om inntekt og arbeid mellom offentlige fellesløsninger, pensjonsbransjen og den enkelte arbeidsgiver.

Etaten koblet på NAV, SSB, Finanstilsynet, Finans Norge, BITS samt en rekke pensjonstilbydere. Løsningen som ble lansert ved inngangen til 2023 gir transparens, effektivisering og trygghet for alle parter.

Slik sparer arbeidstakere og pensjonsselskapene til sammen over 800 millioner kroner årlig, ifølge en beregning fra Finans Norge.

Vi i InnoMag ønsker de tre finalistene lykke til. Digitaliseringsprisen er en pris som kårer årets digitale suksesshistorie i offentlig sektor, og den deles ut av Digitaliseringsdirektoratet på Digitaliseringskonferansen i neste uke, onsdag 31. mai.

Mai er godt i gang, det samme er festlighetene enten man er russ, Arbeiderpartidelegat eller helt vanlig. På Arbeiderpartiets landsmøte endte festmiddagen endog med dans på bordet.

Vi unner Jonas Gahr Støre litt utagerende festing, og klarer ikke som enkelte av våre redaktørvenner å bli veldig indignert over opptrinnet. Dog bør det legges til at når Arbeiderpartiets nye ledelse nå består av tre EU motstandere, to mangemillionærer og en konfliktsky borddanser som danser alene på bordet på jakt etter velgerapell er det vanskelig å forstå hvorfor velgerne skal flokke seg rundt kvartetten. Vi lar Calum Scott‘s vakre tolkning av svenske Robin‘s låt, “Dancin on my Own” akkompagnere spørsmålet om det kansskje lå noe symbolsk i at Gahr Støre var mutters alene om å danse på bordet?

I keep dancing on my own
So far away, but still so near
The lights come on, the music dies
But you don’t see me standing here

Når man ser at Arbeiderpartiet avslutter landsmøtet med å gå bort fra arbeidslinja, fjerner fraværsgrensen som rent faktisk har ført til 27 prosent lavere fravær i videregående skole og samtidig dyrt og hellig lover at norske pasienter skal fratas muligheten til å velge private helsetjenester, mistenker vi at grunnlaget er lagt for å skremme enda flere velgere bort.  Man skulle nesten tro at målet var å bli kvitt velgere, i alle fall den majoriteten som fortsatt er mer opptatt av arbeid, helse og kunnskap enn reinspikka ideologi.

Uka bød også på nyheten om at pengemaskinen Norsk Hydro henter ut ufattelige 3,8 milliarder kroner i støtte, det blir over 1,7 millioner pr. ansatt. Dette samtidig som de kan melde om 35 prosent avkastning på kapitalen. Det er Finansavisen som meldte dette først, – og i et slikt lys blir regjeringens skattegrep enda vanskeligere å fatte for oss vanlige folk og verdiskapere og poenget til SMB Norge enda tydligere. Du kan lese saken her.

Ikke vet vi om det kan kalles ideologi eller idiotologi, men kroningsfesten til kong Charles III og hans pottesure Camilla kom på godt over 10 milliarder kroner, noe den blodferske kongen nektet å betale selv.  Vi er usikre på hvor lenge engelskmenn i suppekøer orker eldgamle ritualer uten mål og mening, vel vitende om at kongens personlige formue overstiger 500 milliarder kroner. Festkonserten utenfor Windsor slott bød på internasjonale stjerner, ispedd reinspikka reklameinnslag hvor kjendiser var hentet inn for å uhemmet skryte av hvor mandig, musikalsk og modig den nye kongen er. De kan umulig ha sett på «The Crown» som viser den nye regenten som en bortskjemt svekling. Ved hans side satt dronning Camilla som enten hadde kontinuerlig uflaks med timingen eller øvde på en audition som isdronning til neste Disneyfilm. Man skulle være god detektiv for å finne antydning til smil alle de gangene kameraene sveivet innom det programlederen humoristisk nok kalte “The artist formely known as Prince” og hans pottesure viv…

Også i Russland handler det altfor mye om ideologi. Vladimir Putin’s åpenbart fasistiske propagandaapparat jobbet denne uken på høygir for å overbevise russere om at overfallet på Ukraina egentlig handler om å forsvare fedrelandet og bekjempe nazismen. Seiersfeiringen i Moskva den 9. mai bar likevel preg av at Putin er både redd og reaksjonær, omgitt av gamle menn med livet bak seg. Både droner og tanks var forbudt, det ville jo tatt seg dårlig ut om en av de siktet seg inn på despoten…

Samtidig viser Ukraina nok en gang at de er langt mer iderike og innovative. De kom denne uken opp med det nye ordet  «ruscisme» for å beskrive ideologien til det totalitære regimet i Russland. Ifølge NRK mener det ukrainske parlamentet at det ikke er nok å motsette seg det russiske regimet eller Putin. Det er ideologien bak som må bekjempes. I vedtaket skriver de; “Ruscisme handler om det russiske regimets voldelige undertrykkelse, suverene forakt for menneskerettigheter og fornektelse av andre folkeslags eksistens.” Ukrainerne oppfordrer også internasjonale organisasjoner som FN, EU og NATO, samt regjeringer og parlamenter i andre land til å ta ordet i bruk. Det er en oppfordring vi støtter!

I USA er Trump fortsatt i rampelyset, men med alle de idiotiske rampestrekene hans er han i ferd med å bli sin egen parodi, og slikt er sjelden vakkert, – i Donald’s tilfelle er det regelrett stygt. Hans opptreden på CNN bidro denne uken kun til enda mer hoderisting! Elon Musk benyttet på sin side uka til å kunngjøre at Twitter snart kommer med støtte for video, – et langt skritt nærmere hans ønske om å gjøre om kvitreplattformen om til den ene løsningen som løser alt for alle. Det er få som drømmer like stort som Elon, og vi er blant de som tror han også er mannen som kan få det til. Han sprakk også nyheten om at Twitter endelig får en ny sjef, og det etter at han i februar fortalte en journalist at han lette etter noen som var “idiot nok til å ta jobben”. I følge avisen Wall Street Journal er det Linda Yaccarino, NBCUniversal’s annonsesjef som er “idioten” som får jobben.

Ukas opptur for vår del kom her hjemme. Ledende norske aktører som Statnett, EpiCenter og Sopra Steria fokuserer i økende grad på behovet vi alle har for å bli mer innovative, og de har alle tre valgt å melde seg inn i Open Innovation Lab of Norway. Du kan lese mer om en av de her, – og vi gratulerer, vel vitende om at våre lesere har nok innsikt til å vite at redaktøren som leder av nettverket ikke kan sies å være helt objektiv.

Happy Friday, riktig god helg og nasjonaldagfeiring til uka!

Sopra Steria presenteres i dag som nytt medlem i Open Innovation Lab of Norway, Norges ledende nettverk for innovative virksomheter.

– Det er med glede vi ønsker Sopra Steria velkommen som partner av Open Innovation Lab of Norway, sier Truls Berg som leder forumet i en kommentar.

I Open Innovation Lab of Norway samles innovasjonsledere fra 50 av Norges mest innovative virksomheter på tvers av sektorer og tradisjonelle skillelinjer for felles dialog, kunnskaps- og erfaringsutveksling.

– Sopra Sterias satsing på åpen innovasjon gjennom Sopra Steria Scale up; FoU og generell verdiskaping i Norge, vil føre med seg en unik innsikt og læring som resten av medlemmene i forumet vil kunne lære mye av, sier Berg.

Forumet fungerer som en uavhengig møteplass for de som jobber dedikert med innovasjon, og bidrar til å sette fokus på viktige utfordringer og muligheter som norske virksomheter må forholde seg til.

– Vi i Sopra Steria gleder oss til å dele av vår erfaring og lære fra andre. Vi skal bruke partnerskapet aktivt for å bli bedre innovatører og øke innovasjonskraften hos andre medlemmer, våre kunder og i samfunnet, sier Tobias Studer Andersson, leder av Sopra Steria Scale up Skandinavia og innovasjonsdirektør i Sopra Steria.

I en rapport som Sopra Steria nylig lanserte, ble Norge rangert blant de dårligste i Europa på åpen innovasjon, altså samarbeid mellom etablerte virksomheter i privat og offentlig sektor, og fremadstormende oppstartsbedrifter. Det vil Studer Andersson gjøre noe med:

– I en kunnskapsbasert økonomi er innovasjon i økende grad et resultat av virksomhetenes samspill med sine omgivelser. Ideer, impulser og nye teknologiske løsninger kommer fra kunder, leverandører, konkurrenter, forsknings- og kunnskapsmiljøer. Skal vi utvikle morgendagens produkter og tjenester må vi derfor bli bedre på samarbeide, sier Studer Andersson.

Truls Berg er enig:

– Vi er overbevist om at samarbeid, sammen med økt kunnskap og bedre informasjonsdeling er nøkkelen til å skape mer innovasjon i Norge. Vi er imponert over det engasjementet våre medlemmer utviser for å øke verdiskapningen i sine og andres virksomheter, og håper at arbeidet vårt er med på å øke innovasjonstakten i Norge. Dog er det forstemmende å se at politikerne fortsatt i stor grad sover i timen og virker mer opptatt av å bevare status quo, avslutter Berg.

Sopra Steria er Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, innovasjon og bærekraft. Sopra Steria hjelper store private selskaper og offentlige virksomheter med å ta digitalt lederskap, og er opptatt av å skape verdi for kundene og samfunnet. Målet er å bidra til en bedre og mer bærekraftig fremtid.

Selskapet 3000 medarbeidere i Norge og har gjennom en årrekke vært rangert som en av Norges beste arbeidsplasser.

Open Innovation Lab of Norway Norges ledende forum for åpen innovasjon. Forumet består av en rekke av Norges ledende innovatører. Medlemmene inviteres inn basert på komittment til innovasjon fra ledelsesnivået, og kommer fra både offentlig sektor og fra næringslivet, og favner alt fra Posten Norge, DNB og Telenor med enorme ressurser til mellomstore innovative fyrtårn som Gelato og Jets.

Forumet kjennetegnes av en felles erkjennelse av at de fleste virksomheter sitter på en gullgruve av ubenyttede ideer som ved intelligent bruk kan brukes til å skape nye forretningsmuligheter.

Strekkoden vi har hatt på matvarer i over 50 år er i ferd med å fases ut. Inn kommer en 2D-kode med plass til mye mer informasjon. Med eksakt utløpsdato i koden, vil MENY-butikkene redusere matsvinnet betydelig.

Den nye 2D-koden, som foreløpig er innført på ca. 30 ulike kjøttprodukter i MENY, inneholder blant annet utløpsdato på hvert enkelt produkt. Det gjør at butikkene styrer vareflyt, nye bestillinger og nedprisingsrutiner mer presist og effektivt.

– Den nye tekniske løsningen blir en game changer i vårt arbeid med matsvinn. Ikke bare vil butikkene bli mer presise på innkjøp, de får mindre matsvinn og sparer tid og penger, sier Kenneth Skauge, bærekraftansvarlig i MENY.

Skauge mener at smarte teknologiske løsninger må til for at MENY skal nå målet om 50 prosent kutt i matsvinn innen 2025. I testperioden hos MENY ble matsvinnet redusert med 18 prosent på varene som hadde ny kode.

– På kjøtt har vi en nullvisjon, vi skal ikke kaste kjøtt. Da må vi jobbe med holdninger og rutiner, men også innføre teknologiske hjelpemidler. Husk at vi i snitt har ca. 12 000 ulike varer, løpende varepåfylling, mye ferskvarer og en krevende logistikk, sier Skauge.

Varsling nær utløpsdato

Varene med 2D-kode registreres som solgt når de har vært gjennom kassa. Dermed vet butikken hele tiden hvor mye som er igjen av en gitt utløpsdato. Er det alt for mye igjen av et vareparti, kan varene for eksempel få bedre butikkplassering. Butikken får dessuten automatisk varsling når varer nærmer seg utløpsdato, noe som gjør nedprisingsrutinene enklere og bedre.

Med dagens tradisjonelle strekkode vet butikken dato på et vareparti, men ikke om alle varene er solgt ut, blant annet fordi kunder kan ha valgt bakerst i hylla eller ansatte kan ha plassert varer feil. Butikkene bruker i dag mye manuell tid på å gå igjennom hyller for å fange opp varer som nærmere seg utløpsdato.

Den nye 2D-koden vil løpende komme på flere varer i MENY. Allerede i løpet av mai vil den være på ca. 50 av MENY og NorgesGruppens egne merkevarer.

Fakta ny kode

• 2D-koder er foreløpig på MENYs burgere, kjøttboller og kjøttdeiger. Flere produkter kommer til, i først omgang MENY og NorgesGruppens egne merkevarer (Norfersk, Sjømathuset, Matbørsen).
• NorgesGruppen leder prosjektet med ny varekode, mens GS1 står for selve utviklingen. De første varene er rullet ut i MENY, men også i Kiwi, Spar og Joker.
• 2D-koden, som heter GS1 Datamatrix, er dynamisk og har plass til mye informasjon. New Zealand er eneste land i verden som har innført tilsvarende.
• På sikt vil koden kunne inneholde kundeinformasjon; som opprinnelsessted, produksjonsdato, sertifiseringer og oppskrifter, men også info om sporbarhet, CO2-avtrykk etc. Det vil også bli mulig for forbrukere å få beskjed, via en app, om varer i kjøleskapet som er i ferd med å gå ut på dato.
• Å gå over til 2D-kode er en stor teknisk omlegging, som blant annet krever nye scannere i butikk.
• På sikt er det ønskelig at flere leverandører får D2-kode, men dette krever stor omstilling og varene må ha strekkoder som fungerer i alle dagligvarebutikker.

Visste du dette om matsvinn

• Matbransjen står for 1/3 av all mat som kastes, dagligvare for 14% av dette.
• MENY’s mål er å halvere matsvinn innen 2025.
• Teknologi er et viktig i matsvinn-arbeidet. Da MENY innførte automatisk stekekalkulator, dvs. at data, algoritmer og salg i sanntid predikerer hvor mye brød og hvilke typer som skal stekes opp til enhver tid pr butikk, ble brødsvinnet redusert med 1,3 millioner på et år.• Presise bestillinger er viktigste tiltak for å få ned matsvinnet. Blir det mat til overs, har MENY ulike nedprisingstiltak: Nedprisingsdisk, Gårsdagens Brød (kr.15 pr brød), redusert pris på bakervarer før stenging, Omplassert frukt og grønt (kr. 10 pr kg) og samarbeid med Too Good To Go. I tillegg lages retter av overskuddsmat (som pytt-i-panne), mens noen butikker har avtaler med veldedige organisasjoner.

SMB Norge som organiserer landets små og mellomstore bedrifter hadde forventet et mer næringsvennlig budsjett. Skuffelsen var derfor stor da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem.

– Vi hadde forventet at regjeringen hadde lettet byrden for landets bedrifter. Særlig de små og mellomstore, sier Jørund H. Rytman, administrerende direktør i SMB Norge.

Han reagerer på «profilen» i budsjettet.- Det virker som at regjeringens mantra er at folk og næringsliv skal bruke mindre penger for at staten skal bruke mer, sier Rytman.

Strømstøtte til bedrifter

SMB Norge-sjefen reagerer særlig på at landets bedrifter fortsatt ikke får hjelp til å håndtere skyhøye strømregninger.

– Strømprisene er fortsatt et stort problem for bedriftene. I vinter har også konkurstallene økt. Det burde fått regjeringen til omsider å ta alvoret innover seg, sier Rytman.
– Bedriftene burde fått samme strømstøtte som husholdningene, sier Rytman.

Formuesskatten må reduseres

Tilbakemeldingene SMB Norge får peker klart i retning at formuesskatten må senkes for norske eiere.

– Mange bedrifter forteller oss at det er mye hardere å drifte en sunn bedrift i dag. I tillegg til strømprisene er det formuesskatten som rammer bedriftene og norske eiere hardt, sier Rytman.

SMB Norge hadde forventet at regjeringen hadde hevet bunnfradraget i formuesskatten, slik landsmøtet til Senterpartiet nylig vedtok.

– Regjeringen må snart innse at de favoriserer utenlandske eiere. For å sikre fortsatt norsk eierskap, burde regjeringen ha redusert formuesskatten, spesielt på arbeidende kapital, sier Rytman.

På den internasjonale retailmessen, EuroShop i Dusseldorf, viste TOMRA frem neste generasjon panteløsninger. De nye innovasjonene viser hvordan fremtidens panteløsninger og selve returopplevelsen kan se ut – til fordel både for butikkene som tilbyr panteautomater og for alle oss som bruker dem.

1. Multi-feed – en panteløsning for alle
«Multi-feed» har revolusjonert konsumentenes panteopplevelse og vaner og man kan nå tømme hele poser med tomflasker og bokser i maskinen istedenfor å pante en og en. Den første av denne generasjonen maskiner, TOMRA R1 ble lansert på EuroShop i 2020. TOMRA R1 er utviklet for butikker med store volumer. I år viste TOMRA frem et helt nytt multi-feed konsept med mindre fotavtrykk som er egnet for et bredere utvalg av butikker.

Dette konseptet vil ha et mindre fotavtrykk og har et nytt og innovativt design, i tillegg til å være kompatibelt med alle TOMRAs bakromsløsninger. Forhandlere kan med andre ord gjenbruke eksisterende bakromskabinetter og dermed maksimere levetiden på det utstyret de allerede har og redusere den totale investeringen ifm. oppgraderingen i butikken.

Over 400 TOMRA R1 maskiner er allerede ute i butikk og disse forhandlerne ser i gjennomsnitt en imponerende økning i pant på hele 86% og en 33% økning i antall kundesesjoner.

«Vi har hatt stor interesse fra forhandlere og forbrukere rundt multi-feed nyheten,» forteller Mickaël Fontaine, sjefen for teknologi i TOMRA Collection. «Vårt nye konsept tilgjengeliggjør effektiv multi-feed panting for alle; snart kan alle forhandlere tilby denne nye standarden innen panteløsninger.»

2. Fremtidens single-feed panteløsning
TOMRA presenterte også et nytt single-feed-konsept som vil redefinere panteopplevelsen for forbrukerne i tillegg til å bidra til mer effektiv butikkdrift. Konseptet har fått en ny attraktiv designutforming samt et fornyet brukergrensesnitt med fokus på en mer personlig brukeropplevelse. Den har for eksempel fått en større innmatingsluke med lysguiding og sensor slik at maskinen «våkner opp» og ønske kunden som nærmer seg velkommen.

Konseptet er bygget rundt en heldigital kundereise og er den første panteautomaten hvor papirkvittering er valgfritt. Dette for å fremme en mer bærekraftig papirløs utbetaling. Videre vil en aktiv strømsparemodus kunne redusere butikkens strømforbruk. Single-feed maskinen er designet etter prinsippet om å bruke færre og mer gjenbrukbare materialer.

Uten papir som må skiftes, og med TOMRAs første nøkkelfri elektronisk dørlås og glattere overflate for enklere og raskere rengjøring, er det nye single-feed konseptet mer effektivt både å eie og drifte.

3. Vertikalt bakrom for bedre plassutnyttelse
TOMRA presenterte også sin første vertikale bakromsløsning. Det plassbesparende konseptet er skreddersydd for små og mellomstore butikker og gir fleksible utformingsmuligheter av kabinettene, slik at det passer inn i de aller fleste butikkformater.

Det nye vertikale kabinettet er kompatibelt med «roller cages», som er det foretrukne logistikkformatet for mange supermarkeder internasjonalt. Det gjør konseptet til et kjent og praktisk system for butikkene, ettersom det passer inn i den eksisterende infrastrukturen på lagerrommene og transportløsninger / lastebiler.

«Ved å lagre returpant i høyden kan forhandlerne redusere arealbruken betydelig, alternativt beholde samme fotavtrykk som før, men øke kapasiteten betraktelig», forklarer Mickaël Fontaine. «Dette arealkompakte bakromskonseptet betyr at butikkene kan samle inn større pantevolumer enn før, redusere behovet for hyppig tømming og frigjøre verdifull plass.»

4. Trådløst digitalt konsept for en helhetlig brukeropplevelse
Maskinene er ikke de eneste nye pantekonseptene som har blitt avduket. Også et nytt digitalt trådløst konsept ble vist frem på EuroShop. Dette ble demonstrert via en prototype-app med dashboard basert på kunstig intelligens (AI), som skal spare verdifull tid for butikkansatte og administrasjon.

App’en kombinerer ulike data og funksjoner, inkludert varsler om tiltak som kreves på maskinen (eksempelvis at proaktive beskjeder om at beholderne med tomgods snart må tømmes), informasjon om status for rengjøring og maskinbruk for mer optimal planlegging av den daglige butikkdriften.

Dette digitale tjenestekonseptet vil være

instrumentelt i målet om null nedetid på pantemaskinen og være en verdifull ressurs i butikkens digitale økosystem.

5. Servicen blir smartere
TOMRAs nye «smart service» holder butikkpersonale oppdatert på både tilstand og status på komponentene i panteautomatene, samt at den varsler om nødvendige tiltak og evt. igangsetter serviceaktiviteter. Konseptet er tuftet på en datadrevet tilnærming og AI for å kunne sikre maksimal oppetid på maskinene.

Tjenesten gir for første gang butikkene tilgang til dataene og søker å forlenge komponentenes levetid, effektivisere driften og skape trygghet for operatørene.

-EuroShop er verdens største retailmesse, og vi var stolte av å kunne presentere TOMRAs visjon for fremtiden innen pant, sier Mickaël Fontaine i en kommentar.

Selskapet som har hovedkontor i Asker er verdens ledende innen sitt område og feiret i fjor 50 år. Selskapet er også inne på listen over Norges 25 mest innovative virksomheter, en årlig kåring vi her i InnoMag gjennomfører i samarbeid med ComputerWorld.

Mens England teller ned til både kroningsfestival og Melodi Grand Prix fest, har uka bydd på minst tre viktige hendelser for oss endringsagenter, og ingen av dem har skjedd i England.

La oss likevel starte med å erkjenne at for alle Star Wars fans der ute er 4. mai årets helligste dag. En feiring som utrolig nok startet som et ordspill med den berømte hilsenen alle Star Wars fans elsker;

“May the force be with you”.

Noen vittige sjeler vred det om til «May the Fourth be with you» og slik har millioner festlig nok fått en festlig dag verdt å feire.

Dette er også uken hvor vi kan feire eller sørge over at det nå er 6 måneder siden OpenAI lanserte Chat GPT. Det tok kun 90 dager før over 100 millioner mennesker hadde testet ut KI-motorens fortreffeligheter. Vi snakker med andre ord om den desidert raskest voksende nye tjenesten verden noensinne har erfart!

Land som Italia og Tyskland, samt store selskaper som Samsung, Verizon og JP Morgan har lagt ned regelrette forbud for ansatte. Dette skyldes bekymringer for hva som kan skje når viktig informasjon kommer på avveie og regelrette feil spres som sannheter. Her ligger også årsaken til at vi og mange med oss roper på statlig styring og etiske kjøreregler, en ball som EU nå har tatt opp og bra er det! Nyheten om at Google’s fremste AI-forsker denne uken valgte å slutte i Google for å kunne stå fritt til å kritisere utviklingen fikk også en del oppmerksomhet, – og hans kommentar om at han tidligere antok at maskiner var minst 20 år unna å kunne forbigå oss mennesker, mens han nå tror dette vil skje i løpet av de neste 5 årene er verdt å ta inn over seg for oss alle.

 “He’s quite clever, you know…for a human being”

ROBOTEN C-3PO i Star Wars”

Ukas hyggeligste happening var nok Bærekraftfestivalen i Kristiansand som bød på mange gode innlegg som alle hadde en tydelig fellesnevner; Samarbeid på økosystemnivå og mange nye partnerskap på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Flere av talerne sa det rett ut; Når endringstakten øker er det viktig å finne alliansepartnere som klarer å svare…

På den andre siden av Skagerak, i Danmark har LO sjefen denne uken trukket seg etter å ha dasket unge medarbeidere på rumpa. Den danske vrien er at det er en 62 år gammel kvinne som visstnok har utfordret unge menns intimsoner. Vi kan dermed konstatere at mens LO Leder Peggy er opptatt av å ta de rike i Norge var hennes danske kollega Lizette Risgaard mer opptatt av å ta for seg.

Ukas viktigste lansering stod utvilsomt Apple for, og denne gang var verken en ny IPad eller en ny mobiltelefon som skapte overskrifter. I stedet lanserte de en banktjeneste med 4,15% rente, og i løpet av noen få dager fikk de inn over 10 milliarder kroner. Bak lanseringen finner vi et samarbeid med Goldman Sacks, – og i løpet av en uke bet over 240 000 kunder på lanseringstilbudet. Dette er kunder som er villig til å stole på at IT leverandøren kan gjøre en vel så god jobb som tradisjonelle banker.  Nok et eksempel på at virksomheter med høy innovasjonskraft og sterke kundeposisjoner raskt kan fristes til å innta nye markeder, og ved hjelp av gode partnere kan man ta posisjoner raskt. Våkne ledere må øke innovasjonskraften mens de fortsatt kan, vurdere nye former for partnerskap og de må innse at tradisjonelle skillelinjer står for fall!

“You must unlearn what you have learned.”

Yoda i Star Wars

Ukens mest fjollete påfunn må slik vi ser det være Met Galla middagen i New York, en fest der kjendisene bruker millioner på kjoler og drakter som viser frem at de verken besitter spesielt god smak eller bryr seg døyten om bærekraft. Festens vertinne, Vogue redaktør Anna Wintour kom forøvrig arm i arm med en engelskmann mange av oss har sett før. Bill Naugty er nemlig identisk med den noe slitne rockelegenden Billy Mack som i filmen Love Actually spiller inn en ny versjon av den gamle sangen “Love Is All Around”. Hans feiring av at sangen blir nr 1 er ikonisk, og det faktum at han velger å feire julaften sammen med sin manager istedet for å feste med Elton John er jo rørende.

Ukens innovasjonsblomster går til de unge arrangørene av Bærekraftfestivalen som i går inntok flotte Kilden Kulturhus i Kristiansand, – og vi håper de deler buketten med alle de flotte talere som fikk oss til å minnes den berømte miljøforkjemperen Paul Hawken som svarte på følgende vis da han ble spurt om sitt syn på fremtiden:

«Hvis du ser vitenskapelig på det som skjer med jorden uten å bli pessimistisk, forstår du ikke dataene. Men hvis du møter folk som arbeider for en bedre verden uten å bli optimistisk, da har du ikke puls.»

Det synes vi fremdeles er godt sagt, og vi tror fortsatt at femtiden byr på fantastiske muligheter for endringsagenter som ønsker å bidra.

Happy Friday, – og riktig god helg!

Vinmonopolet leverer rekordsterkt og vinner Kundetilfredshetsprisen 2023. Det viser årets undersøkelse fra forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI. Tibber stuper grunnet upopulære grep.

I over tjuefem år har Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere.

5184 norske forbrukere har sagt sin mening i årets undersøkelse, og fortalt hvor fornøyde de er med bedrifter de kjøper varer og tjenester av. Til sammen har 159 virksomheter fra rundt 30 ulike bransjer blitt bedømt.

Ny rekord

Vinmonopolet har figurert i toppsjiktet av Norsk Kundebarometer i en årrekke og vinner med en kundetilfredshet på 86,5 poeng, den høyeste scoren noensinne målt i Norsk Kundebarometer.

Konkurransen i toppen er knallhard. På de følgende plassene bak kommer tre tidligere vinnere; Flytoget (84,9), Sbanken (84,8) og fjorårets vinner Finn.no (83,4).

Det er andre gang Vinmonopolet stikker av med seieren. De har vært i toppen av Norsk Kundebarometer over lang tid, men det har ikke alltid vært tilfelle.

– Første gang vi målte Vinmonopolet i 2000 endte de faktisk opp blant de ti dårligste bedriftene. En kundeorientert visjon og god gjennomføringskraft har bidratt til å snu resultatene og gjøre dem til en av nordmenns største favoritter. Vinmonopolet er et godt eksempel på at bedrifter har muligheter til å bli best, selv med et dårlig utgangspunkt, sier Pål Silseth, prosjektleder for Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI.

Topp 10 Kundetilfredshet – Norsk Kundebarometer 2023

1 Vinmonopolet 86,5
2 Flytoget 84,9
3 Sbanken 84,8
4 Finn.no 83,4
5 Bilia 83,0
6 Toyota 82,9
7 Volvo 82,7
8 Interoptik 82,6
9 Komplett.no 81,8
10 BMW 81,4

Store endringer i flybransjen

Norwegian er den store vinneren i flybransjen og nyter godt av problemene SAS har opplevd det siste året. Mens Norwegian opplevde streik og økonomiske utfordringer i 2021, har SAS slitt med de samme problemene i året som gikk.

Responsen fra kundene er utvetydige. SAS faller 9,2 poeng på kundetilfredshet, mens Norwegian stiger med 7,1 poeng og plasserer seg totalt 10 poeng foran SAS.

– Vi ser tilsvarende utslag på lojalitet, noe som betyr at Norwegian er det klart foretrukne alternativet i dagens marked, sier Silseth.

Flytoget-sammenslåing: – En særdeles dårlig idé

To andre aktører det har blitt skrevet mye om i mediene den siste tiden er Vy og Flytoget, hvor det er satt i gang sterke krefter for at Vy skal ta over Flytoget.
– Sett ut fra et kundetilfredshetsperspektiv er dette en særdeles dårlig idé. Flytoget scorer over 20 poeng høyere enn Vy og befinner seg dermed i en helt annen liga, sier Silseth.
Historien har vist at fusjoner og oppkjøp stort sett går galt hvis man ser på utviklingen i kundetilfredshet.

– Den minste aktøren blir som regel innlemmet i den største og med det så forsvinner også særegenheten til bedriften, inkludert bedriftskulturen, sier Silseth.

Det er derfor all grunn til å tro at dersom Vy og Flytoget slås sammen, vil kundetilfredsheten til Flytoget bevege seg ned mot nivået til Vy. Med andre ord, kundene står igjen som taperen.

Krisetall for Tibber

Det har vært knyttet stor spenning til strømleverandørenes resultater etter et år med strømkrise og ekstrem prisvekst.

– Fasiten viser at kundene ser ut til å rette sin frustrasjon til myndighetene i stedet for strømleverandørene, sier Silseth.

De aller fleste strømselskapene stiger betydelig på årets undersøkelse etter en kraftig nedgang i fjorårets undersøkelse. Unntaket er Tibber, som brakdebuterte med en tredjeplass på Norsk Kundebarometer i fjor.

Etter å ha innført en ny og utskjelt faktureringsmodell i 2022 har Tibber-kundene respondert ved å sende Tibber ned 13,5 poeng til en 108.-plass.

– Det er svært sjelden vi observerer så store utslag på kundetilfredshet. Det viser at en sterk posisjon raskt kan ødelegges hvis man tar grep som oppleves som negative for kundene, sier Silseth.

17 bedrifter mottar 5-stjerner

Kundetilfredsheten i Norge er samlet sett opp 0,5 poeng fra i fjor. Totalt oppnår 17 bedrifter over 80 poeng, noe som betyr at de kan skilte med å ha begeistrede kunder.
Forskning på sammenhengen mellom kundetilfredshet og bedriftsverdi taler også et klart språk om at høy kundetilfredshet er svært lønnsomt for bedriftene.

– Det blir en win-win situasjon hvor kundene blir fornøyde og bedriften tjener mer, sier Silseth, som legger til at både forskning og deres egne undersøkelser viser at bedrifter må opp i en kundetilfredshet på rundt 80 poeng eller mer for å få full effekt i forhold til lojalitet.

Fakta om Norsk Kundebarometer 2023:

• I over tjuefem år har Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere på en skala fra 0 til 100, der 0 er dårligst og 100 er best.
• Bedrifter som oppnår mindre enn 60 kundetilfredshetspoeng har klart misfornøyde kunder. Bedrifter som oppnår mer enn 80 kundetilfredshetspoeng, lykkes med å begeistre kundene sine.
• Undersøkelsen er gjennomført av Barcode Intelligence og Norstat Norge i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Datainnsamlingsperioden var fra januar til april 2023.
• Norstat har på oppdrag fra Norsk Kundebarometer spurt 5184 forbrukere om hvor godt fornøyd de er med bedrifter de er faste kunder hos. Til sammen har disse gitt 16.258 bedriftsvurderinger.
• Undersøkelsen omfatter til sammen 159 bedrifter som selger varer eller tjenester som betyr mye for folks privatøkonomi.

Nylig fikk energiminister Terje Aasland overrakt NVEs forslag til nye havvindområder på norsk sokkel. Totalt er det identifisert arealer tilsvarende 54.000 kvadratkilometer, men direktoratsgruppen anbefaler kun utvidelser av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i 2025. Energieksperter i konsulentselskapet BCG mener dette ikke er godt nok.

– Norge har noen av verdens beste vindressurser, eksisterende fasiliteter og massevis av kompetanse og erfaring offshore. Vi har nå en helt unik mulighet til å bygge en ny industri. Enten tar vi oss sammen og bygger et økosystem rundt havvind, ellers lar vi være og lar Danmark og andre ta denne rollen. Toget forlater stasjonen nå, sier Robert Hjorth, partner i Boston Consulting Group (BCG) og leder for BCGs nordiske havvindsarbeid.

Krysser alle boksene

Norge eksporterer i størrelsesorden 2500 TWh hydrokarboner og elektrisitet hvert år. Det meste går til Europa, som gjør oss til en sentral energileverandør for kontinentet. Strømkablene til utlandet står for cirka 0.5% av dette, olje og gass for de resterende 99.5%.

– Dette er i ferd med å endres ettersom sokkelen modnes, påpeker BCG-partner Sverre Lindseth.

– Det er uunngåelig at produksjonen faller frem mot 2040. Å bygge havvind basert på hva vi trenger innenriks og som kun kobles til Norge blir navlebeskuende. Det holder rett og slett ikke, sier Lindseth.

I NVEs anbefaling er det totalt identifisert arealer tilsvarende 54.000 kvadratkilometer. «Dette er 6 til 13 ganger mer enn det nødvendige utbyggingsarealet for 30 GW», heter det i veilederen.

– «Nødvendig utbyggingsareal for 30GW» får det til å høres ut som 30GW er godt nok og en «end state». Det er helt misforstått, sier Lindseth.

Han påpeker at norsk havvind krysser av på alle boksene i energitrilemmaet;

(1) energisikkerhet – det blåser alltid i enten sør eller nord i Nordsjøen,

(2) omstilling til en bærekraftig fremtid – havvind er blant de reneste energikildene, og

(3) energi som er tilgjengelig for alle til en akseptabel pris – med rett ambisjonsnivå vil havvind være konkurransedyktig med LNG, særlig når kostnad for karbonfangst i økende grad må regnes med.

Norge har et betydelig ansvar i Europas energiomstilling

I lys av både den geopolitiske situasjonen og det grønne skiftet, holder det ikke med 30GW offshore vind innen 2040. Lindseth mener Norge må være sitt ansvar bevisst og tenke «hvor mye energi trenger Europa og hva kan vi gjøre for å levere denne».

– Selv med aktiv leting etter hydrokarboner må 2040-ambisjonen ligge godt over 100GW, hvis vi skal opprettholde samme energieksport, sier Lindseth.

NVE-sjef Kjetil Lund uttalte i forbindelse med rapportfremleggelsen at havvind i Norge i dag ikke er lønnsomt, og at flytende havvind er ganske langt fra å være lønnsomt. Lindseth mener dette kan endre seg fort:

– T-forden kostet 950$ per stykk å produsere i 1908 da de produserte 10 000 enheter, og 300$ per stykk å produsere i 1924 da de produserte to millioner. Globalt finnes det ca 0,1 GW flytende havvind i dag. Kostnadsnivået vil bli dramatisk mye lavere hvis vi rigger oss for en ambisjon på mer enn 100 GW, sier Lindseth.

– Vi har regnet på det og forventer at flytende havvind i Norge blir konkurransedyktig i 2035, supplerer Hjorth.

Kan bli et klimavennlig industrieventyr

Norge signerte 24. april en erklæring sammen med andre land rundt Nordsjøen der det blir satt et mål om at det skal produseres minst 300GW strøm årlig fra 2050, mot 120GW i 2030. BCG-ekspertene mener at dette totalt sett er ambisiøst, men at potensialet for Norge er mye større enn det som er signalisert.

– Det er vanskelig, om ikke umulig, for Norge å nå 55-prosentmålet uten elektrifisering av norsk sokkel, og det er umulig å elektrifisere norsk sokkel uten massiv utbygging av grønn energi. Den energien kan ikke, realistisk sett, komme annetsteds fra enn havvind, sier Hjorth.

Han påpeker at om utbyggingskonsesjoner gis med riktige krav og riktig støtte, slik næringsminister Vestre åpnet for i februar, kan det være et nytt og bærekraftig industrieventyr vi står overfor, hvor Norge fortsatt forvalter sin rolle som Europas energistormakt.

– Tre alternativer for å levere havvind-energi til Europa står frem: Strøm via kabel, hydrogen via rørledning, eller ammoniakk via skip. Våre analyser viser at de to første alternativene kan være konkurransedyktige i 2040 med riktige forutsetninger og gitt at vi bygger en verdikjede som kan omsette skala og erfaring til kostnadsbesparelser – ikke ulikt det vi har sett i vindbransjen for øvrig det siste tiåret, avslutter Hjorth.

Har du lyst til å lage og selge noe helt nytt og samtidig holde folk friske?

I så fall kommer Nofima’s seniorforsker Antje Gonera med en gavepakke av dimensjoner.  Denne uken kommer nemlig nyheten om at hun har nesten 80 nye produkter klare – helt gratis for de som vil gjøre noen av dem til levebrød.

Hva sies til en bedre temperaturmåler for kjøleskapet eller et mini-tørkestativ for oppvaskkluter? Skjærebrett som skifter farge og kjølebokser for matrester?

De fleste matforgiftninger skjer hjemme på kjøkkenet. Produktideene til Gonera og kollegene hennes hos Nofima, AHO og Designit kan hindre mange av dem.

“Ideene har kommet frem på bakgrunn av forskningsresultater på de største problemområdene som vi har identifisert og så har vi jobbet med store konsern som Ikea og Unilever, teknologigründere som Keep-It og C-Tech, designstudentene på AHO og designproffene i Designit», forklarer Antje Gonera oss.

Egen idébok

Bak det hele står det EU-finansierte forskningsprosjektet SafeConsume. Der samarbeidet forskere og næringsliv over hele Europa for å finne ut hvordan de skal hjelpe folk med bedre rutiner og produkter hjemme på kjøkkenet, slik at de unngår å bli syke av det de spiser. Nofima koordinerte det hele.

Prosjektet var ferdig i fjor, etter fem år. Det endte med mye lærdom og mange ideer til nye produkter. Likevel: Det er mye mer som kan gjøres. Antje Gonera står igjen med listen over verktøy og produkter som er utviklet et stykke på vei, som er gode idéer, men som ingen fikk mulighet til å sette i produksjon og få ut på markedet.

– Det er uvanlig at vi gjør noe slikt i et forskningsprosjekt. På slutten av prosjektet laget vi en «Book of Ideas». Det er mer enn 75 idéer, prototyper og konsepter som kastes opp i luften i håp om at noen der ute har lyst til å gjøre noe med det, sier hun.

Ikea og designstudenter

Store konsern som Ikea og Unilever har vært med i arbeidet. Det har også teknologigründere som Keep-It og C-Tech, designstudentene på AHO og designproffene i oslofirmaet Designit. – Noen av idéene har de tatt videre, men så sitter vi igjen med mange som deltagerne ikke kunne gjøre noe med, sier Gonera.
Forskerne har fulgt maten og forbrukeren hele veien fra butikken hjem til kjøkkenet og sett på alt som skjer der. Så har de sett hvor bakteriene dukker opp og hva som må gjøres for å stoppe dem. Lagringen i kjøleskapet eller fryseren. Vasking av både hendene, benken, maten og redskapen. Hvordan du tilbereder maten, og hvordan du lagrer og kaster restene.

Kaldt i kjøleskapet

Selv innrømmer Antje Gonera at hun er litt ekstra svak for forslaget om bedre temperaturkontroll i kjøleskapet: Et hjul som ikke viser en skala fra 1 til 5, men som viser reelle temperaturer slik at du kan stille inn hvor kaldt det skal være. Mange steder står maten i kjøleskap som ikke er kalde nok.

Et annet innspill som seniorforskeren gjerne snakker om: Påleggsemballasje. – Mange lar pålegget gå litt inn og ut av kjøleskapet. Veldig ofte ligger det lenge på bordet, særlig den dagen du sitter litt ekstra og koser deg med frokosten. Når det skjer, kan bakteriene vokse slik at pålegget blir dårlig lenge før datoen som står på pakken, forklarer hun.
Derfor har en av AHO-studentene laget en ny emballasje som inneholder et materiale som endrer farge når det blir varmt. – Når pakken blir liggende på bordet altfor lenge, farger den seg rød. Det skal være et visuelt signal om at det er på tide å legge skinken tilbake i kjøleskapet, sier hun. På skinkepakken har designstudentene foreslått en tegning av en gris som skifter farge.

Fjøl med bakterievarsel

– En annen ting som kan skifte farge, er skjærefjøla som du bruker til kylling. Når den kommer i kontakt med rå kylling, endrer den farge. Det er en visuell påminnelse om at du skal vaske den, sier Gonera.

Oppvaskkluten er en av de verste synderne på kjøkkenet. I mange land er det til og med vanlig å bruke svamp eller klut å vaske oppvasken med; oppvaskbørsten er ikke vanlig. Noen av idéene går på å lage kluter eller svamper som ikke blir liggende sammenkrøllet eller måter å tørke oppvaskkluten på.

– Det er viktig at vi kan bli såpass konkrete i et forskningsprosjekt. Det vi har kommet frem til, er ikke bare fine duppeditter med stilig design. Dette er idéer som har kommet frem på bakgrunn av forskningsresultater på problemområdene som vi har identifisert, sier Antje Gonera i en kommentar.

SafeConsume

Forskningsprosjektet SafeConsume ble finansiert av EU og hadde 32 partnere fra 14 europeiske land. Nofima på Ås ledet prosjektet. I Norge var ellers Keep-It Technologies, OsloMet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Designit Oslo med. Det var også tre konsern som har virksomhet i Norge: Ikea, Unilever og Arçelik (som eier Grundig).

Listen over alle idéene som står til fri bruk, kan du finne her.

«Book of Ideas representerer en litt annen måte å presentere resultater fra et forskningsprosjekt – her har vi jobbet frem ideer og konsepter som skal hjelpe med bedre rutiner på kjøkkenet for å unngå at man blir syk fra maten», forklarer Nofima’s dyktige seniorforsker oss ivirg.

-Jeg håper at det er noen der ute som synes det ene eller andre konseptet er såpass interessant at de har lyst å ta det videre, avslutter hun raust.

Nofima har også tidligere imponert oss og våre lesere med innovasjonsmessig flott arbeid i form av boken “Fra innsikt til effekt”. Dette var en høyst lesverdig bok om innovasjon i verdikjeden for mat som beskriver både små og større innovasjoner som har funnet sted blant norske matprodusenter de siste tiårene. Her fortelles suksesshistorier, og ikke minst forklares hvorfor de er blitt en suksess.

Styret i Innovasjon Norge innvilget denne uken medtech-selskapet Ably Medical AS i Ålesund et tilskudd på inntil 15 millioner kroner til å utvikle og teste sensorteknologi på sykehus. – Det er et stort behov for digitalisering av helsesektoren. Dette er et svært innovativt prosjekt med store muligheter i markedet, sier Håkon Haugli, administrerande direktør i Innovasjon Norge i en kommentar.

Ably Medical har tidligere utviklet en smart sykehusseng med innebygd sensorsystem, samt sensormatten “Lyng”. Hovedformålet med innovasjonsprosjektet “framtidas pasientrom” som nå får delvis finansiering fra Innovasjon Norge, er å implementere og validere en teknologisk løsning for å få sensorteknologien inn på sykehusene.

– Løsninger som dette er del av svaret på helsesektorens behov for å utvikle helsetjenestene og samtidig frigjøre tid for de ansatte. Ably Medical sin løsning kan på sikt rette seg mot både sykehusene, sykehjem og hjemmetjenesten, sier Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Bare i Europa er det 6 millionar sykehussenger, 3,6 millionar sjukeheimssenger og 10,7 millioner pasienter som trenger langvarig pleie, de fleste i sine egne hjem.

– Med stigende mangel på helsepersonell i hele Norden er det et stort behov for å effektivisere arbeidsprosesser uten at det går ut over helsefaglig kvalitet og omsorg. Digitalisering og automatisk innsamling av pasientdata har eit enormt potensial for å frigjere ressursar hos helsepersonalet. Sykepleiere bør få bruke si tid på å pleie og ikke på protokoller, registre og rapporter, sier Mikkel Ingstrup, CEO i Ably Medical.

Ably Medical har en mulighet til å digitalisere alle sykehus-senger gjennom unik sensorteknologi og konnektivitetsløsningen “Ably hub”. Hubben skal samle alle data fra IoT-løsninger og annen sensorteknologi i en og samme plattform og samle høykvalitetsdata fra både pasienter og prosesser. Dette har potensial til å bli en kanal for ny teknologi, nytt utstyr og nye apper inn på sykehusene, uavhengig av leverandør.

– I dag finnes det mange fragmenterte løsinger og det mangler godkjente løsninger som kan kombinere flere ulike data og sensorer. Vi har en ambisjon om å utvikle en løsning som gjør det mulig med gevinster fra digitalisering av noe som finnes i alle sykehus, nemlig sykehussenger, smiler Ingstrup.

Ably Medical AS ble startet i 2016. Selskapets formål er å tilby datadrevet, prediktiv pasientomsorg som reduserer belastingen på sykepleiere og helsepersonell. Selskapet har i dag ansatte i Ålesund, Oslo og München.

– For Møre og Romsdal er dette et viktig prosjekt av flere grunner, også som ledd i strategien for å utvikle ny næring, i dette tilfellet helseteknologi, en næring vi ikke har mye av fra før i vår region, sier Helge Gjerde, regionsdirektør for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal.

– Vi har hatt et samarbeid med Ably i flere år, og da er det ekstra hyggelig at vi kan være med å bidra til å realisere prosjekter som dette.

Prosjektet skal gjennomføres i tett samarbeid med tre sykehus i Norge og Tyskland og løsningen skal utvikles i samarbeid med sengeleverandør Malvestio i Italia.

Prosjektet vil både bestå av utvikling av teknisk løsning, testing på sykehusene, klinisk studie med fokus på dokumentasjon av effekter, samt utvikling av beste praksis. Total kostnadsramme på prosjektet er 34,36 millionar kroner.

Denne uken kommer ukesoppsummeringen fra Fyri, høyt oppe i de norske Hemsedalsalpene. Anledningen er Startup Extreme som samler rundt 1000 investorer, gründere og virkemiddelsaktører til dager og kvelder preget av korte pitcher, uformelle treff og spennende uteaktiviteter. Selv om enkelte tøffinger bader blant isflak i Hemsila, og andre drar på topptur eller kaster seg ut i fallskjerm byr arrangementet også på mindre ekstreme aktiviteter som kaffesmaking og yoga.

I Hemsedal hadde vi gleden av å høre hvordan politikere med ordfører Pål Terje Rørby i spissen spiller sammen med både næringsliv og endringsagenter for å øke innovasjonskraften. Han er forøvrig ikke alene. Hele 6 kommuner fra Flå i sør til Hol kommune i nord har gått sammen om å fremme Hallingdal som region, – og sammen med noen sentrale virksomheter har de skapt Innovasjon Hallingdal. Et flott eksempel på at moderne ledere bygger gode økosystem og bygger styrke gjennom å stå sammen der det er mulig. Fremtidens helter er endringsagentene og verdiskaperne hevder de, – og den herlige energien her går tradisjonelle afterski fester en høy gang.

Vi tror feiringen av fremtidens helter som engasjerte, åpne og kreative innovatører har mye for seg, – og benytter anledningen til å applaudere sindige Hallingdøler som denne uken feirer, fester og fremmer endringsagentene. Mariah Carey sier det slik i sangen Hero;

Dreams are hard to follow
But don’t let anyone tear them away
Hold on, there will be tomorrow
In time you’ll find the way
And then a hero comes along with the strength to carry on
And you cast your fears aside and you know you can survive

Samtidig er det interessant å konstatere at Kristelig Folkepartis landsmøte som ble avsluttet søndag i stedet for å ta en høyst relevant diskusjon om endringene rundt kunstig intelligens (KI) og etiske utfordringer, i stedet valgte å diskutere om man burde innføre 16 års aldersgrense i sosiale medier. Stort mer virkelighetsfjernt er det vel ikke lett å fremstå for et politisk parti i 2023…

Riksrevisjonen har også levert en rapport denne uken som viser at landets ledende politikere på Stortinget har tatt seg til rette og fått for mye utbetalt ved en rekke anledninger. Svikten er visstnok tilnærmet total.

For oss virker det utrolig at de samme politikerne som nådeløst strammer skatteskruen for oss andre, ikke har hatt orden i eget hus.

I England blokkerte denne uken myndighetene Microsofts bud på smått utrolige 700 milliarder kroner for å kjøpe videospillprodusenten Activision Blizzard. Det er mulig du ikke kjenner selskapet, men de står bak populære spill som “Call of Duty” og “World of Warcraft» som samlet har over 250 millioner brukere. Regulatorer hevder at Microsoft allerede står for 60 % til 70 % av det globale skyspillmarkedet. Både EU-kommisjonen og USA’s Federal Trade Commission er vistnok også skeptiske til dette oppkjøpet som hvis det lykkes vil være Microsofts største noensinne og en av de 30 største oppkjøpene i historien. En konsekvens vil være at Microsoft ender som enda mer eneveldig, og det i en tid der selskapets KI motor har skikkelig vind i seilene..

I USA har det stormet rundt både Donald Trump og Lia Thomas som i fjor vant det amerikanske mesterskapet i svømming for kvinner. Thomas har denne uken gått til angrep på alle de kvinnene som ikke liker at hun fikk stille opp som kvinne, og hun kaller de likegodt for transfobe feminister. Uansett ståsted; Dette er kontroversielt på mange plan. Årsaken er at Lia tidligere var mann og før “hun” vant kvinneklassen var hun rangert som USA‘s 255 beste mannlige svømmer.  En åpenbar etisk diskusjon som både Kristelig Folkeparti og vi andre både kunne og burde diskutert; Hvor naturlig er det at en tidligere mann skal kunne stille i kvinneklassen i en idrett der fysiske kraft er såpass viktig?

Vi vet ikke svaret, men vi vet at vi fremtiden vil ende opp i mange slike diskusjoner, og det er ingen god løsning å late som om ikke disse etiske grenselinjene må tegnes opp jo før jo heller.

Ukas innovasjonsblomst går til arrangørene av Startup Extreme, Hemsedal’s ordfører Pål Rørby og innovatørene i Innovasjon Hallingdal. De har turt å satse og takket være både lokale og globale (glokale) samarbeidspartnere og visjonære ledere har de klart å skape en verdifull arena i de norske alpene der dressfaktoren er like lav som endringskraften er høy. KUDOS!

Happy Friday og riktig god helg!

Cisco har Norges mest fornøyde ansatte, viser den årlige undersøkelsen til Great Place to Work. Ledelsen tror dette blant annet er fordi de har klart å gjøre en sømløs overgang fra pandemikontor til hybridkontor.

 – Dette er virkelig en stor anerkjennelse for oss, og det betyr ekstra mye at vi har fått denne utmerkelsen i år, sier administrerende direktør i Cisco Norge, Trine Strømsnes.

Cisco har i over 20 år gitt de ansatte mulighet for hjemmekontor, og deres egne tekniske løsninger for hybrid arbeid har vært en stor styrke. Strømsnes mener derimot kultur og ledelse er mye vanskeligere, og derfor betyr det ekstra mye i år nå som alle igjen kan være på kontoret.

– Da vi kom på topp i 2021 med alle ansatte på hjemmekontor ble vi utrolig stolte, og fikk virkelig vist hvor godt rigget vi er for teknisk fleksibilitet. Det som har vært ekstra spennende i etterkant av pandemien er å håndtere overgangen fra fullt hjemmekontor til en hybrid løsning, samtidig som vi ivaretar både kultur og ledelse. Topplassering i år tar vi som en veldig god pekepinn på at vi har klart nettopp det, fortsetter Strømsnes.

Kultur i den nye arbeidshverdagen

Det har gått litt over ett år siden store deler av arbeidsstyrken i Norge kunne komme tilbake til kontoret, og det er skrevet mye om hvordan både arbeidsgivere og arbeidstakere skal forholde seg til den nye arbeidshverdagen. En som jobber daglig med dette er Anna Gjerlaug, HR-sjef i Cisco Norge, som også nylig havnet på topp 3 i kåringen «Årets HR-personlighet» fra Great Place to Work.

– Det var en enorm glede da jeg hørte om nominasjonen. Det betyr veldig mye for meg at det er ansatte i Cisco som nominerte meg, forteller Gjerlaug.

Hun jobber daglig med kultur, verdier og mennesker i selskapet, og har mange tanker om hvordan å skape en fantastisk arbeidsplass.

– I etterkant av pandemien har vi sett en forskjell på teamenes behov og hvordan de skal jobbe sammen sett opp mot den enkeltes behov. Alle er forskjellige, og individuell tilrettelegging er noe vi er veldig opptatt av. I tillegg lever vi etter tanken om at kontoret skal være en magnet, ikke et krav. Det gjør at vi må være kreative, tenke nytt og tørre å prøve, fortsetter Gjerlaug.

Til topps i kategori for store selskaper

Det er det internasjonale analyse- og rådgivingsselskapet Great Place to Work som står bak kåringen, hvor medarbeidere ved nesten 600 bedrifter i Norge ble bedt om å svare på en rekke spørsmål om tillit, stolthet og fellesskap på sin arbeidsplass. Cisco Norge gikk til topps i kategorien for store selskaper.

– Det er selvfølgelig utrolig gøy at vi går til topps i kåringen, men resultatene fra selve undersøkelsen er det aller viktigste for oss. Den gir oss muligheten til å gjøre justeringer og endringer som er viktige for de ansatte. Et litt morsomt eksempel er at vi i en undersøkelse fra tidligere år fikk ønsker fra ansatte om en egen barista. Det har vi nå på kontoret flere dager i uken, og de ansatte koser seg med profesjonelt laget kaffe på morgenkvisten, avslutter Gjerlaug.

Denne uken lanseres nyheten om at kunder i alle Zalandos markeder kan prøve hvordan ulike jeans passer dem på en virtuell avatar. Mer enn 30.000 Zalando-kunder har i det skjulte allerede testet denne innovative teknologien gjennom tidligere pilotprosjekter i samarbeid med Puma og Zalandos eget merke Anna Field.

Zalando, en ledende europeisk plattform for mote og livsstil på nett, øker satsingen på Size & Fit ved å lansere et virtuelt prøverom for millioner av kunder på tvers av alle markedene. I et spesielt utformet digitalt miljø kan kundene skape sin egen 3D-avatar ved å oppgi data som høyde, vekt og kroppsform. Ettersom jeans er en av de mest utfordrende kategoriene å finne riktig størrelse i, kan kundene velge fra et utvalg (22) jeans fra ulike merker, for å se hvordan de ulike størrelsene passer deres kroppstype. Et barometer vil indikere hvor buksene sitter løst eller stramt på avataren som kunden har skapt.

Zalando har allerede gjennomført to pilottester sammen med Puma og Zalandos eget merke Anna Field med stor suksess. Mer enn 30.000 kunder prøvde denne innovative teknologien. Pilotprosjektet og kampanjene ble testet i flere uker.

«Å hjelpe kundene våre med å øke sjansene for å velge riktig størrelse er avgjørende for å oppnå en bedre handleopplevelse. Jeg er glad for at vi nå lanserer en pilotversjon av vårt virtuelle prøverom, som gjør det mulig å lage en virtuell avatar for å teste ulike jeansmodeller. Basert på hvordan kundene våre vil oppleve tjenesten, har vi ambisjoner om å fortsette utviklingen for å skalere til en pålitelig virtuell prøveromsopplevelse i fremtiden,» sier Joanna Hummel, GM Nordics & Baltics, hos Zalando i en kommentar.

Zalando er så langt vi har kunnet bragt på rene den eneste europeiske nettplattformen for mote som har et internt team som kun arbeider med størrelser og passform. Teamet bruker en kombinasjon av tilpasningsmodeller og maskinlæring, kunstig syn (computer vision) og andre teknologier for å forutsi om produktene er store eller små i størrelsen. De har også introdusert personlige størrelsesanbefalinger basert på kundenes kjøps- og returhistorikk i tillegg til referanseplagg som kundene kan legge til i størrelsesprofilen sin. For de varene hvor Zalando gir råd om størrelse, har størrelsesrelaterte returer blitt redusert med 10% sammenlignet med tilsvarende varer der størrelsesanbefalinger ikke er gitt.

-Målet med pilotkampanjene er å lære og forstå hvordan kundene bruker denne nye teknologien, slik at vi kan utvikle en smidig og skalerbar løsning for fremtiden. Vi ser allerede at kundenes engasjement øker, og så mange som rundt halvparten av kundene prøver mer enn én størrelse på avataren», forklarer Stacia Carr, VP Size & Fit hos Zalando.

-Vi ønsker å støtte bransjen når den fortsetter å ta i bruk og utnytte digitale 3D-designprogramvarer og måter å produsere mote på. Disse prosessene frembringer digitale løsninger som er nødvendige for å skalere en virtuell prøveopplevelse, forklarer hun videre.

Zalandos Size & Fit-team jobber også parallelt med en kroppsmålingsfunksjon, som vil tillate kundene å motta personlige anbefalinger basert på deres faktiske mål. Dette vil bli lansert i løpet av de kommende månedene. Kundene våre kan prøve den nye funksjonen her.

Selskapet, som ble grunnlagt i Berlin i 2008, bringer mote til mer enn 51 millioner aktive kunder i 25 markeder. De hevder selv at deres plattform er en ‘one-stop-destination’ for inspirasjon, innovasjon,interaksjon og shopping. At de er innovative og jobber hardt for å finne digitale løsninger for alle aspekter av moteverdenen er det ingen tvil om.

Ukens store sak er unektelig streiken som både kom og forsvant temmelig overraskende på de fleste. Det gjorde også Elons nye rakett og Ramadan. I dag er det nemlig tid for Id al-fitr, festen som feires av muslimer for å markere at fastemåneden Ramadan er over. Samtidig starter også norske russ sin feiring av ungdommelig pågangsmot og til dels dårlig humor.

Først kom storstreiken tydeligvis overraskende på NHO og deretter forsvant den like overaskende kjapt dagen etter at streikegeneral Peggy advarte om at LO kunne streike leeenge. Det skyldes at LO’s streikekasser utgjør til sammen svimlende 5,4 milliarder kroner, og det overrrasker oss en smule at ingen foreslår at deler av dette absurd høye beløpet kunne gå til medlemmene. Det ville jo definitivt vært solidaritet med lavtlønnede! Istedet velger LO å sitte på en pengesekk som gjør at de om ønskelig kan streike i 365 arbeidsdager, altså drøyt halvannet år, før pengesekken er tom, skriver Aftenposten. Heldigvis fant NHO og LO i  finværet torsdag frem til en løsning og dermed slapp vi de langvarig negative konsekvensene en streik medfører. ((Vi i Innomag konstaterer at det er forskjell på fransk og norsk streikekultur, selv om de gule vestene brukes begge steder.))

Vår hjemlige bransjekollega Shifter som skriver mye bra om startupsektoren ble denne uken kjøpt opp av Schibsted-konsernet. Det medfører at InnoMag nok en gang står tilbake som det eneste uavhengige digitale nyhetsmagasinet for oss som brenner for innovasjon og nyskaping.

Etter 11 år i tjeneste for å gi våre lesere en ukentlig oppdatering om slikt som bringer verden fremover håper vi jo du setter pris på at vi fortsetter å gi deg gratis tilgang til våre nyhetsbrev.

Vår australske redaktørkollega, 92 år gamle Rubert Murdock skulle denne uken møte i retten i New York fordi hans FOX News TV kanal bevisst løy om valgfusk. I stedet for å ta medieoppmerksomheten dette ville gi valgte mediemogulen å bla opp over 7 milliarder kroner. Sjelden har vel ordtaket om at det lønner seg å holde seg til sannheten vist seg mer riktig, – samtidig viser det at mediebransjens største slugger innser at det har sin betydelige pris å måtte stå midt i offentlighetens ubønnhørige søkelys. En pris Rupert var villig til å betale for å slippe, et valg ikke alle hans ofre opp gjennom årene har fått.

Ukens aha-øyeblikk står Netflix for. Denne uken kom nemlig nyheten om selskapet ikke lenger vil sende DVD’er ut til sine kunder, 25 år etter at selskapet ble startet med dette som sin opprinnelige forretningside. Administrerende direktør Ted Sarandos sa i en uttalelse tirsdag at de fortsatt har over 1,5 millioner abonnenter som foretrekker å motta fysiske DVD’er i posten, men siden dette kun utgjør en liten brøkdel av alle de 232,5 millioner streaming-abonnentene Netflix har så fases nå DVD’ene ut.

“DVD – Dett var Dett” som vår alles Marve Fleksnes ville sagt det. Det var forøvrig han som også sa; Jeg går litt før i dag, så kommer jeg heller litt senere i morgen!
😅

Denne uken kom også New York Times med nyheten om at Google snart kommer med sitt nye AI-drevne søkeverktøy med kodenavnet Magi.  I første omgang vil tilbudet kun gjelde en’ million brukere i USA. Det kan virke som om søkegiganten trenger litt magi nå, ryktet forteller nemlig at Samsung vurderer å erstatte Google med Microsofts Bing som standard søkemotor på sine 1 milliard mobiltelefoner verden over. Dette er en avtale som innebærer anslagsvis 3 milliarder dollar i årlige inntekter. Selskapet har visstnok en lignende avtale med Apple verdt omtrent 200 milliarder kroner, – og det er jo penger det også.

Lærdommen for oss her hjemme på berget er at ingen virksomheter kan leve på gårsdagens suksesser, – alternativet til å innovere er dyrt selv for markedsledere.

Nå er det selvsagt altfor tidlig å avskrive Google. De utvikler også angivelig en rekke andre AI-verktøy, inkludert en AI-bildegenerator kalt GIFI, et språkopplæringssystem kalt Tivoli Tutor, og en interessant funksjon kalt Searchalong som vil integrere en chatbot i Googles Chrome-nettleser for å svare på spørsmål knyttet til det nåværende nettet side. Dette ligner på Microsofts Bing AI-sidefelt for Edge-nettleseren.

Realiteten er at enten du er klar eller ei, er både du og vi på full fart inn i en verden der generative AI-verktøy som ChatGPT, Dall-E og andre tar over mer og mer av våre arbeidsoppgaver. For å gjøre denne overgangen så smidig som mulig, anbefaler vi en realistisk tilnærming til hvilke områder som egner seg og ikke minst en grunnleggende forståelse av hva slike verktøu er i stand til og hva de ikke er egnet for.  Alternativet kan bli dyrt. Vi vil fremover oppleve situasjoner der AI fører til kostbare feil eller pinlige kundeopplevelser. Du husker kanskje at vi for noen uker siden skrev om at Google mistet over 100 milliarder dollar i markedsverdi på to døgn etter å ha kjørt en annonse som inkluderte feilaktig AI-generert informasjon om hvilket teleskop som først tok bilder av en eksoplanet.

I Kina åpnet denne uken Auto Shanghai, verdens største bilmesse, -og selv om vi her hjemme har mye å være stolte av på elbilfronten er kineserne ikke langt bak. Over 25% av alle nye biler solgt i 2022 i Kina var elbiler, og merker som BYD, XPeng og NIO kniver om oppmerksomheten. Tesla som er store i Kina er visstnok IKKE representert på messen. Kinas rikeste og mest kjente bilmilliardær, Li Shufu som eier Geely har merker som Volvo, Zeekr, Polestar i stallen. Nå sier ryktene at han visstnok har en ny bilaktør på gang: Jidu Auto, merkelig nok et joint venture selskap med Kinas svar på Google, nemlig Baidu. Her kan det bli rom for mange spennende innovative grep i tiden fremover!

Ukens innovasjonsblomst går til våre kollegaer i Shifter som denne uken ble en del av Schibsted konsernet, – til Dataforeningen som i dag feirer 70 år og til årets nyutsprungne russ.

Happy Friday og riktig god helg!

Nylig utlyste Brannvernforeningen en helt unik innovasjonspris i norsk sammenheng. Hele 500 000 kroner skal deles ut til innovativ brannforebygging. Formålet er å premiere nyskapende ideer som bidrar til en sikrere hverdag i fremtiden. Nå er jurymedlemmene på plass, og klare for å vurdere innsendte bidrag fra hele landet.

For å vurdere søknadene til Innovasjonsprisen er landets fremste kompetanse på området hentet inn til juryen. Disse fem skal velge ut det innovative prosjektet som best svarer på visjonen om at ingen skal dø eller bli hardt skadd i brann i Norge. Vinneren av Innovasjonsprisen annonseres på Brannvernforeningens 100-års jubileumsaften 7. november 2023.

Vi ser etter det neste store fremskrittet!

– For første gang i Brannvernforeningens 100 år lange historie utlyses det en egen innovasjonspris. Det er kanskje til og med den første innovasjonsprisen innen akkurat dette temaet, forklarer Rolf Søtorp. Han er administrerende direktør i Brannvernforeningen, og jurymedlem for Innovasjonsprisen.

Gjennom tidene har verden sett store fremskritt innen forebygging av brann. Røykvarsleren er et godt eksempel på dette. Søtorp håper at juryen får mange kreative og gjennomførbare ideer til vurdering.

– Vi i juryen ser frem til å vurdere søknader for prosjekter som handler om alt fra teknologiske nyvinninger, til nye måter å organisere det forebyggende arbeidet på. Det er stor spennvidde innenfor rammene av prisen, noe som gjør at det også er mulig å tenke kreativt på flere områder, sier Søtorp.

Dette er juryen til Innovasjonsprisen 2023

Brannvernforeningen er veldig glad det er stor entusiasme blant jurymedlemmene. Det er en bredt sammensatt jury, hvor de fem medlemmene til sammen har svært mye kompetanse. Alle er håndplukket fordi de har erfaring både fra brannforebygging og innovasjonsprosesser.

Anders Blakseth er sjefingeniør ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), hvor han blant annet har ansvar for utvikling av regelverket innen brannsikkerhet. Før han startet i DSB, var han leder for brannforebyggende avdeling i Bergen brannvesen og i Sotra brannvern IKS. Blakseth har svært god kjennskap til det norske regelverket innen forebygging, blant annet fordi han har vært en sentral bidragsyter til utarbeidelsen av det.

Anne Steen-Hansen er Norges eneste professor i brannteknikk. Hun arbeider både ved NTNU, og er senterleder ved FRIC (Fire Research and Innovation Centre), som ledes av RISE Fire Research AS i Trondheim. Selskapet er eid av Sintef og svenske RISE, som sammen har bygd opp et av verdens største forskningsmiljøer innen brann.

Hildegunn Bjerke er avdelingsdirektør i Finans Norge, med ansvar for skadeforebyggende aktivitet innen brann-, el-, vann- og trafikksikkerhet. Hun er opptatt av at innovasjon er viktig og nyttig også innen skadeforebygging, som er et område hvor hun har oversikt over det aller meste.

Lars Henrik Bøhler var inntil nylig bydelsdirektør i Østensjø bydel i Oslo. Han har jobbet 35 år i Politiet, blant annet som direktør for Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), i tillegg til at han har vær kommunedirektør i Oppegård kommune og administrerende direktør for Omsorgsbygg i Oslo kommune. Bøhler ble valgt inn som styremedlem i Brannvernforeningen i 2022, i tillegg til at han er styremedlem i Oslotech AS, som driver Forskningsparken og en rekke inkubatorer og kompetanseprogrammer som fremmer innovasjon.

Rolf Søtorp har vært Brannvernforeningens administrerende direktør siden 2017. Fra tidligere har han bakgrunn som oberstløytnant i Luftforsvaret, samt som kommunedirektør, distriktssjef i Sivilforsvaret og brannsjef i Salten Brann IKS. Søtorp har en sammensatt og bred ledererfaring. Ut over det er han fremoverlent, nytenkende og svært interessert i innovasjon.

Vi i InnoMag hilser en slik pris velkommen og om du har spørsmål om Innovasjonsprisen 2023, eller har en idé som du ønsker at juryen skal vurdere, kan du lese mer og sende inn din søknad her