Denne uken var sommerferien for våre folkevalgte over. Stortinget åpnet med stort sikkerhetsoppbud og i går ble statsbudsjettet fremlagt. Parkameratene Jonas og Trygve har lenge varslet et stramt og omfordelende budsjett. Leverte de?

Vel, de leverte riktignok en skatteskjerpelse på 44 milliarder, men omfordelingen skurrer. For «vanlige folk» og næringslivet skal skattelegges høyere, det er kun bønder, skipsredere og staten selv som går fri.

Vi er når sant skal sies usikre på hvor stramt et budsjett der statlige utgifter øker med mer enn 100 milliarder neste år kan kalles. Det minner litt om den ferske engelske kong Charles som maner engelskmenn til å spare, samtidig som Charles og familien visstnok sitter på verdier for over 280 milliarder kroner, eier 24 slott og styrer over 400 tjenere…

Mens næringslivet i Norge skal skattelegges langt tøffere fortsetter regjeringen å pøse penger inn i noe så dumt som en 1800 meters mørk skipstunnel som vil koste over 10 milliarder å bygge. Regjeringen setter også av utrolige 49,2 milliarder til egne kontorer i regjeringskvartalet, så viljen til å spare gjelder åpenbart kun på enkelte områder. Som om ikke det er nok øker regjeringen også arbeidsgiveravgiften. Logikken skurrer, – hvorfor skattelegge hardere det man ønsker seg mer av?

Vi minner om at budsjettet også skal en sving innom Audun Lysbakkens SV kumpaner, og der i gården virker skatteskjerpelse for norske verdiskapere å være et selvstendig mål. Hvorfor SV virker så oppsatt på å tømme Norge for gründere, næringslivsledere ogog industribyggere har vi ikke helt forstått, men det er ingen tvil om at verdiskapere og folk som har spart opp kapital skal tas hardt.

Skriften på veggen er tydelig; For alle som Bidrar til å skape lønnsomme bærekraftige virksomheter blir det stadig dyrere å være norsk – og stadig gunstigere å være utenlandsk investor.

Denne uken har Oslo Freedom Forum samlet noen av verdens fremste og modigste frihetstenkere, forfattere og meningsmotstandere til en viktig konferanse. Konferansen foregikk IKKE i Oslo, men i selveste New York. Forumets mål er å være stedet der menneskerettighets-forkjempere og samfunnsentreprenører fra hele verden kan treffes og utveksle ideer og dele sine innsikter med oss andre. Vi er imponert over hva arrangøren Human Rights Foundation (HRF) ledet av nordmannen Thor Halvorssen har fått til, du kan se mer her. KUDOS!

Senere i dag skal også Nobels fredsprisvinner annonseres, selve prisen deles ut den 10. desember. Fjorårets pris gikk som kjent til to uredde redaktører i Moskva og Manila, men Nobelkomiteen unnlot å vise mot ved å gi prisen til den mest uredde redaktøren av dem alle, nemlig Julian Assange.  I et Europa som i realiteten er i krig, men der det er ukrainske liv som satses håper vi prisen i år gis til Alexei Navalnyj. Den uredde russiske politikeren, som har hatt mot til å opponere offentlig mot Vladimir Putin og hans korrupte regime, sitter fortsatt i fengsel og fortjener så definitivt prisen.

Trofaste lesere vil også huske at vi ifjor håpet at svenske Greta Thunberg fikk prisen, ikke fordi hun skaper fred der hun turer frem, men fordi hun sprer økt oppmerksomhet og bevissthet om klimaproblemet på en måte som har vekket en hel generasjon. Den 18 år gamle klimaaktivisten fra Sverige er også i år en av våre favoritter.  Likevel tror vi Nobelkomiteen lander på det langt kjedeligere alternativet Verdens Helseorganisasjon fordi de bidro til å bekjempe den globale Covid-19-pandemien.

For oss endringsagenter er nyheten om at Europaparlamentet denne uken godkjente en lov som krever at all elektronikk solgt i EU skal være utstyrt med en USB Type-C-ladeport innen utgangen av 2024 et viktig signal om at EU fortsetter å sloss for forbrukerens rettigheter, og det virker!  Ryktene sier at Apples neste iPhone vil bli utstyrt med USB-C-lading i stedet for det proprietære Lightning-systemet Apple i dag tjener mye penger på, ikke bare i Europa, men globalt…

Hvem sier at ikke standarder lønner seg…

I Paris entret supermodellen Bella Hadid i helgen catwalken under moteuken i den franske hovedstaden kun iført et minimalt undertøy – og fikk den hvite kjolen spraymalt på. Bak det innovative stuntet finner vi et patentert spray-on-stoff utviklet av det London-baserte selskapet, Fabrican og moteinnovatøren Coperni. Videoen av “påkledningen” har nå gått viralt. Du kan selv se den her.

I USA passerte denne uken landets gjeld ufattelige 31,1 billioner dollar, – og med stigende renter blir det ikke lettere å betale ned gigantgjelden. Da tidligere president Barack Obama tiltrådte i 2009, var den utestående gjelden 10,6 billioner dollar. Til info er en billion det samme som 1000 milliarder…

Siden vi er inne på store beløp iler vi til med å minne om nyheten om at Elon Musk likevel vil kjøpe Twitter for 44 milliarder dollar, det nye er at verdens rikeste mann argumenterer med at kjøpet vil gjøre det mulig for ham å lansere “super-appen X” langt raskere. Milliardæren har ikke avslørt for mange detaljer om plattformen, men det er åpenbart at han ønsker å kopiere suksessen til den kinesiske appen WeChat, som hjelper brukere med det meste. Hvem kopierer hvem spør vi…

Som morsomme stemmer på Twitter sier; Elon Musk brukte 43 milliarder på Twitter, kanskje han ikke har fått med seg at man kan laste det ned gratis fra app store.

Ukens innovasjonsblomst sendes til Human Rights Foundation som gir modige og tøffe frihetskjempere en plattform og høyst fortjent oppmerksomhet.  La oss avslutte med å minnes de kloke ordene til Harvard professoren Robert Anthony

“The opposite of bravery is not cowardice – it’s conformity!”

Happy Friday og riktig god helg!

I en virkemiddeljungel som norske næringsministre de siste 10 årene har jobbet for å forenkle opprettes nå nok en aktør. Det nye organet Bionova vil forvalte totalt 249,5 millioner kroner til klimatiltak og næringsutvikling i land-, skog- og havbruk.

I forslaget til statsbudsjett er Bionova tildelt nær 250 millioner. 87 millioner av disse kommer fra landbruks- og matdepartementet. Bionova skal organisatorisk legges til Innovasjon Norges kontor i Innlandet, men mobiliseringen av prosjekter og søknadsbehandlingen vil skje i hele Norge.

Som følge av det rause jordbruksoppgjøret i våres øker midlene til investering og bedriftsutvikling med hele 30% fra 880 mill. kroner i 2022 til 1150 mill. kroner i 2023. Videre øker rammene til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket med 50% fra 110 mill. kroner til 160 mill. kroner i 2023. Disse midlene vil nå inngå i det nye Bionova.

Naturviterne er positive

– Norsk økonomi trenger flere bein å stå fremover. Ved å investere i bioøkonomien i dag, legger vi grunnlaget for økt produktivitet og lønnsomhet i framtiden, forklarer forbundsleder Morten Wedege i Naturviterne som i lang tid har jobbet for denne opprettelsen. Han mener samtidig det er naturlig at det tilføres mer enn 250 millioner, og at Stortinget kan ville ønske å øke bevilgningene.

Bioøkonomien er i en spennende utviklingsfase. Med opprettelsen av Bionova vil mye av virkemiddelapparatet rettet mot bioøkonomi- og sirkulærøkonomi samles under et tak.
Bedre ressursutnyttelse og mest mulig energieffektiv prosessering fra råvare til produkt vil være et konkurransefortrinn i fremtiden, både i den grønne og blå bioøkonomien.
Samtidig skal Bionova bidra til klimakutt, og må ha med seg både miljø- og klimafaglig kompetanse og aktører innen bioøkonomien.

– Kombinasjonen av klimakutt og økt verdiskapning gjennom sirkulær bioøkonomi er viktig for å lykkes med et grønt taktskifte, uttaler Wedege.

Vi i Innomag stiller spørsmålet om ikke nettopp dette er oppgaver resten av virkemiddelapparatet allerede i lang tid har jobbet med…

Hva mener du som leser om dette? 

Regjeringens forslag til statsbudsjett reflekterer ikke den kritiske situasjonen mange små og mellomstore bedrifter står i. – Og verre skal det åpenbart bli, sier SMB Norge-sjef Jørund Rytman.

I går la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem regjeringens forslag til statsbudsjett og SMB Norge sjefen er ikke nådig i sine kommentarer.

– Med dette budsjettet spenner regjeringen ben på småbedriftene, sier SMB Norge sjefen som frykter at en tidligere varslet konkursbølge nå blir en realitet.

– SMB Norge har lenge varslet en konkursbølge denne vinteren. Det er dessverre ingenting i dette budsjettet som vil forhindre det, sier Rytman.

Har ikke forstått alvoret

SMB Norge mener regjeringen umulig kan ha tatt innover seg den alvorlige situasjonen mange små og mellomstore bedrifter står i.

– Dette budsjettet legger opp til at enda færre skal jobbe i privat næringsliv, mens flere kommer til å jobbe i det offentlige. Det er ikke bærekraftig, sier Rytman.

Spesielt økt skatt på norsk eierskap og en ekstra arbeidsgiveravgift vil gjøre det vanskeligere å drive en småbedrift.

I tillegg er regjeringens forslag til strømstøtte for bedrifter en tannløs ordning som ikke vil hjelpe, slår SMB Norge fast.

– Vi har forståelse for at man rent samfunnsøkonomisk har et behov for å stramme inn den offentlige pengebruken, men det makroøkonomiske grunnlaget for budsjettet reflekterer ikke virkeligheten for småbedriftene som er hardt rammet av de høye strømprisene, sier en opprørt Rytman som på vegne av landets mange SMB bedrifter er opprørt og skuffet.

Denne ukens store bombe kom på Blaafargeverket der den rødgrønne regjeringen smalt til med en skikkelig blåveis til grønne kraftprodusenter og “blå åker” dyrkerne i norske fjorder.

Etter å ha brukt måneder på strømstøtten, overrasket Støre og Vedum de fleste med å melde om en durabelig skatteskjerpelse for norske havbruk og kraftbransjen nærmest over natten. Et tydelig tegn på hvor raskt de agerte så vi på Oslo børs der over 50 milliarder i verdier forsvant i løpet av noen timer.

Om ikke annet så tyder det på en regjering som utviser handlingskraft og tør å ta grep.  Ramaskrikene dukket raskt opp, men selv toppsjefene i norske havbruk innrømmer at tiden er overmoden for å hente inn noe av den superprofitten som skapes i norske havbruk. Så er selvsagt spørsmålet om finansminister Vedum har tatt for mye Møllers tran. Regjeringen beskyldes nå av aktørene for å slukke lysene langs kysten.

Det er selvsagt bare tull, og aktørene som de siste årene har brukt betydelige millionbeløp på norske lobbyister burde i stedet innse at de også bør bidra til statskassen!

Når det gjelder kraftaktørene som må stille opp med de fleste milliardene til statkassen er bildet annerledes. De er jo stort sett eid av norske kommuner, så der spiller staten et spill der milliardene gis med en hånd og hentes inn igjen med den andre. I en situasjon der norske kraftaktører investerer tungt i bærekraftige satsninger er skatter og avgifter som reduserer innovasjonstakten lite intelligent. Vi har derfor stor sans for Agder Energi sjef Steffen Syvertsens argument om at den ekstraskatten som nå ble lansert bør være midlertidig, men hvem tror staten vil si fra seg en midlertidig skatt?

Agder Energi sjefen har forøvrig denne uken hatt det hektisk. Fusjonen med Glitre Energi gjør selskapet han leder til landets største kraftselskap med hele 72 hel- og deleide kraftverk. Selskapet vil også bli Norges største selskap innen strømsalg til bedrifter og ha over 200.000 strømkunder i privatmarkedet. Dessuten har Steffen Syvertsen denne uken sett statsminister Jonas Gahr Støre legge ned grunnsteinen på det som skal bli Sør-Norges største batterifabrikk, en spennende satsning der statlige SIVA stiller opp med mesteparten av pengene. Du kan lese saken her.

I Oslo har vi denne uken under paraplybegrepet Oslo Innovation Week formelig blitt teppebombet med ulike seminarer og konferanser.  Årets tema var “Skalering for global suksess” og med over 80 arrangement var det umulig å få med seg alt.  Vi husker godt den lille ildsjelgruppen som startet det hele for over 20 år siden, slik vi ser det fortjener Camilla Wilhelmsen, Oddmund Hammerstad, Thomas Due, Margrete Otto Skar, Bjørn Olav Semundseth og oss andre som dro dette i gang en klapp på skulderen for å ha skapt en arena hvor innovative aktører kan møtes og utveksle ideer. På årets åpning var de ikke engang invitert…

Ukens tristeste bombe var nyheten om at lærerstreiken etter 60 dagers konflikt endte i tvungen lønnsnevnd, – en løsning vi tviler på at landets mange lærere opplever som spesielt inspirerende. Vi skal ikke lenger enn til Finland som for øvrig årlig vinner FN’s konkurranse om verdens lykkeligste land, før vi oppdager at læreryrket der er høystatus og godt betalt, – og hva er egentlig viktigere enn at neste generasjon nordmenn kommer godt i gang?  Vi har tidligere foreslått at norske lærere ble løftet frem og tilbudt en ordning omtrent som norske bønder fikk. Vi minner om at regjeringens handlingskraft når det gjaldt de norske bøndene resulterte i nesten 11 milliarder for å «bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning”. Bondevrien gjorde at staten i praksis tettet inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. Som Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag sa det; – For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft,- og det fikk de!

Mener regjeringen at det ikke er like viktig å investere i neste generasjon nordmenn?

Vel så trist er det at Norge fortsetter å skil nedover på de årlige innovasjonsrangeringene av verdens mest innovative land. Tre av våre naboland havner på topp ti, mens Norge inntar en 22. plass på rangeringen til World Intellectual Property Organization. Du kan lese mer om hva sjefen i Patentstyret mener om utviklingen her.

50 milliarder var også beløpet som forsvant for Apple aksjonærene denne uken, – og det var i dollar. En annen global gigant, tyske Volkswagen Group gikk denne uken på børs med Porsche. Børsnoteringen priser den tyske sportsbilaktøren til noe over 75 milliarder dollar, litt mer enn det Apple aksjonærene mistet på en dag. Dette er likevel Europas tredje største børsnotering noensinne og det norske oljefondet er en av fire hjørnesteinsinvestorer.

Putin’s Russland fortsetter å bombe Ukraina, og de turer frem på en måte som vitner om særdeles liten respekt for både menneskeverd og internasjonale konvensjoner. Denne uken kom nyheten om at granateksplosjoner har ødelagt gassledningen Northstream II. Putin fremstår nå som en despot uten autoritet og anstendig oppførsel, omtrent som Donald Trump. Det var vel derfor uungåelig at Trump denne uken annonserte at han skulle lede en delegasjon som skulle forhandle med sin gode venn Putin…  

To gale menn rir igjen for å endre en smule på Jokke  & Valentineres gamle hit.

Vi går nå inn i oktober og verden har blitt et farlig sted, med store og små konflikter, men også med mange lyspunkt og muligheter for endringsagenter.

Det minner oss om foredraget “Hvordan vi kan løse DE STORE verdensproblemene!” som ble avlyst fordi foredragsholderen ikke fikk tak i barnevakt…:-)

Ukens innovasjonsblomst sendes alle arrangørene av aktiviteter under Oslo Innovation Week, og så håper vi de rause deler med de som startet det hele for mange år tilbake.

Happy Friday og riktig god helg!

Hva ville skje med din bedrift, dersom alle datamaskinene i selskapet ikke fungerte en morgen? Dersom all informasjon du trenger for den daglige driften, rett og slett ikke var tilgjengelig?

Som bedriftsleder er du ansvarlig for det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Er du sikker på at du har den kompetansen som er nødvendig?

Dette kan kanskje høres litt ut som «science fiction» eller til og med skremselspropaganda. Men faktisk har det blitt virkelighet for stadig flere her i landet. Alt fra Stortinget via enkelte kommuner til store og små bedrifter opplever lammende data-angrep. Men hva kan man gjøre med det?

SMB Norges store sikkerhetskonferanse

Dette blir utførlig behandlet på SMB Norges store sikkerhetskonferanse, som går av stabelen 5-6 oktober. Du kan se programmet og finne påmeldingsinformasjonen her. 

Konferansen vil ta tak i hverdagsproblemer for bedrifter, fra de enkleste forsøk på «phishing» og andre triks som gjerne blir beskrevet av pressen som «sofistikerte angrep», men som i realiteten bare er masse-mail sendt ut av roboter fra kriminelle nettverk. Men det finnes også mer alvorlige trusler rettet mot enkeltbedrifter, nemlig løsepengevirus. Det betyr at bedriftens datamaskiner plutselig er låst, og man får ikke tak i informasjonen som ligger på maskinene før løsepenger er betalt. Det kan dreie seg om store beløp, om bedriften har et større antall datamaskiner i daglig bruk.

Digitalisering

Det snakkes stadig oftere – og høyere – om at vi trenger mer og bredere og ikke minst raskere digitalisering, men hva er konsekvensen av det? Hvor sårbar blir man?
Ikke mer sårbar enn man tillater selv, kommer flere av toppfolkene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Næringslivets sikkerhetsråd til å fortelle om. Og ikke bare det: De kommer også til å fortelle hva man kan gjøre for å beskytte seg.
Om du da ikke vet det allerede?

Undersøkelser viser at bedrifter, offentlig sektor og andre fortsatt mangler både kunnskap og innsikt nok til å beskytte seg mot for eksempel såkalte «tjenestenekt-angrep», som var det som rammet flere kommuner for en tid tilbake. Slike angrep har blitt stadig hyppigere som en følge av krigen i Ukraina, og man regner med at det er fremmede makter som står bak. Hvordan ville du sikre deg mot dette?

Beskyttelse tas for lett på. Det du ikke vet – har du vondt av!

Det ER mulig å beskytte seg mot det aller meste av angrep som truer småbedriftene i Norge, men det krever at man setter seg inn i hva man bør gjøre – og iverksetter det som ofte kan være enkle tiltak for å unngå at katastrofen inntreffer.

Derfor har SMB Norge tatt initiativet til sikkerhetskonferansen, som avholdes i Stortingets lokaler og på Hotel Bristol 5.-6. oktober. SMB Norge sjefen stiller i invitasjonen det retoriske spørsmålet;  Har du råd til å la være å sikre deg en plass?

Meld deg på her!

I disse tider tror vi i InnoMag mange er tjent med å kjenne sin besøkelsestid….

Kronikken er skrevet av Tor W. Andreassen

Næringslivsledere elsker suksesshistorier og ønsker å kopiere dem. Min tanke har alltid vært at originalen er best og at alt annet er karaoke. Derimot kan man lære mye av egne og andres feil.

To selskaper som var på vei inn i himmelen, men som stupte i avgrunnen kort tid etter, er treningsselskapet Peloton og mobiltelefonselskapet Blackberry. Det siste er en mindre kjent historie fra midten av 2010 som vi kan lære av.

Den Canadiske produsenten av mobiltelefonen Blackberry, Research in Motion (RIM) hadde en stigende markedsandel i 2010 på 42% i USA. Selskapet ble etablert i 1984 og solgt for knapper og glansbilder i 2013. Historien er godt fortalt i en artikkel i Mashable[1].

RIM og Blackberry ble berømt for sin e-post løsninger rundt 2004. Tastaturet og blinkingen som fortalte at en ny e-post var ankommet, startet en pandemi av Internett avhengige forretningsfolk, politikere, og konsumenter. Ikke uten grunn ble den kalt for «CrackBerry» på grunn av sin evne til å skape avhengighet.

Her er syv faktorer som innovatører kan lære av RIM om Blacberry

1: Lag fantastiske produkter. Blackberry var ansett for å være den beste e-post telefonen på markedet. På grunn av sin unike meldingsfunksjon og sitt sterke merkenavn, ble den ofte et signal til andre om at eieren var en svært viktig forretnings eller politisk person. I Washington DC og innenfor området som kalles «The Belt Way» hvor politikken dominerte, hadde RIM en markedsandel på ca 85 prosent. Den entusiasmen Apples iPhone og iPad nyter i dag, hadde RIM på slutten av 2000-tallet.

2: Bygg på dine styrker fremfor å forbedre dine svakheter. For RIM var Blackberry deres styrke og flaggskip. Hvorfor de valgte å ikke investere mer R&D i dette produktet og denne teknologien, er i etterpå klokskapens klarsyn, uforståelig. I stedet valgte de å satse alt på å utvikle et nytt lesebrett – Playbook som floppet i markedet. Imellom tiden hadde mobilmarkedet utviklet seg mot smarttelefoner – noe Blackberry ikke var.

3: Tyngdekraften dytter deg bakover. «Nothing succeeds like success!» er et godt uttrykk. Når man har et vinner-produkt må man regne med at konkurrentene vil kopiere. Regelen er da at man må innovere for å beholde forspranget. Unnlater man dette, eller glipper i bakken, vil konkurrentene dytte deg bakover i løypa. Man blir relativt sett mindre attraktive. Det er markedets ubønnhørlige lov. RIM ikke bare glapp i bakken ved å satse på Playbook, de forsømte også innovasjonen rundt Blackberry. Innover eller dø!

4: Definer hvem som er kundene dine. RIMs ledelse var splittet i synet på hvem som var den egentlige kunden: bedrifter eller konsumenter. Når dette er uklart, blir hele markedstilbudet ditt preget av et uklart budskap. Hele markedsføringsmiksens 4P’er (product, place, promotion, price) blir dermed feil eller uklar. Når du ikke vet hva du selger til hvem, blir det vanskelig for kundene å vite hva de skal kjøpe av deg. Vær tydelig på verdiforslaget og hvorfor det er verdifullt for hvem.

5: Lederne definerer markedsføringstonen. Mye kan sies om avdøde Apple gründer Steven Jobs, men kommunisere til store forsamlinger kunne han. Ledere som ønsker å bedre sine ferdigheter i denne arenaen, kan lære mye ved å Google Jobs-videoer på YouTube. Legg merke til de «hårete» ordene han benytter og hvordan de etterfølgende lederne bruker de samme ordene når de beskrive det fantastiske ved det nye. Legg også merke til Jobs karakteristiske avslutning: «And there is one more thing». Her benytter han en ide fra psykologi: «the end-and peak rule». Alltid avslutt på en høy note! Det beste kommer til slutt – som en overraskelse!

6: Unngå unødvendige feil. De aller fleste feilene innen innovasjon, lansering og markedsføring av produkter og tjenester er selvforskyldte. RIM valgte ikke å investere i Blackberry; de kunne ikke enes om hvem som var den egentlige kunden; de sluttet å markedsføre til konsumenter. De er ikke alene om dette. Internett strømmetjenesten Netflix gjorde samme kardinalfeil to ganger: da de våren 2012 justerte prisen på DVD og strømming og da de etablerte et nytt merkenavn for strømmetjenesten.

7: Snakk med kundene dine. Markedsanalyser er fint, men det kan aldri erstatte samtaler med kunder. Ledere som ofte blir skjermet fra markedet trenger å engasjere seg i kundenes hverdag. Hvilke opplevelser har de av å bruke produktet? Hva savner de? Hva er det de egentlig ønsker å gjøre når de bruker produktet? Altfor mange ledere baserer sine beslutninger på en tro om hva som gjelder. Men tro er noe man gjør i kirken, ikke i markedet. Der må man vite – en kunnskap man får ved å snakke med kundene.

Hva er moralen? RIM gikk ut av tiden 20 september 2013. Årsaken til denne triste utviklingen mot klippen, er sammensatt. Men en ting står igjen: man må evne å gjenskape seg selv hele tiden, slik Amazon gjør med sitt mantra: «Day #1» er oppstart. Day #2 er drift – noe vi må unngå!»

Denne kronikken er ført i pennen av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon på NHH, tilknyttet DIG senteret og leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway.

Har DU lyst til å få din kronikk her, ta kontakt med oss!

-Silicon Vikings New Nordics Pitch Competition kommer nå til Norge og vi leter etter de beste norske startupene, det er en glad og energisk Ebba Josefson vi har på tråden. Hun jakter norske virksomheter som ønsker hjelp til å slå gjennom internasjonalt, – og med base i Silicon Valley er det ingen dårlig hjelp hun kan tilby.

Silicon Vikings har lansert New Nordics Pitch Competition, en pan-nordisk og baltisk pitchkonkurranse som samler de beste startups og scaleups fra New Nordics. Konkurransen gir startups og scaleups en plattform for å presentere sine innovasjoner for potensielle investorer.

Den norske finalen finner sted i DNB’s lokaler den 11. oktober og påmeldingene fra håpefulle aktører har allerede begynt å strømme inn til arrangøren.

De beste går til finalen under SLUSH

Den norske vinneren vil få muligheten til å representere Norge på New Nordics Pitch Competition Grand Final 16. november under Slush-uken 2022 i Helsingfors der de skal konkurrere om å bli New Nordics Grand Champion.

Open Innovation Lab of Norway, DNB og NorBAN har i samarbeid med Silicon Vikings takket ja til å sikre at deltakerne vil bli vurdert og coachet av noen av de beste venturekapitalistene, engleinvestorene og innovative virksomhetene her til lands.

Vil du være med å konkurrere?
Du kan lese mer om konkurransen og melde deg på her.

Vil du være med å stemme frem vinnerne?
Meld deg på arrangementet 11 oktober – det er gratis!

-Silicon Vikings er et 45 000 personer sterkt mettverk som forbinder nordisk og baltisk innovasjon med Silicon Valley og vice versa. Med New Nordics Pitch Competition er målet å koble New Nordic Startups og scaleups med investorer fra både Silicon Valley området og det nye utvidede Norden som også inkluderer de baltiske statene, det vi kaller New Nordics, forklarer Ebba oss energisk.

-Vi søker å bygge bro mellom disse viktige områdene som ligge rlangt fremme globalt når det gjelder både innovasjonskraft og teknologiforståelse. Konkurransen viser virkelig hvor sterkt dette området i nord er og det store potensialet som ligger i denne brobyggingen som hjelper både gründerene og investorene, avslutter hun.

NB! Silicon Vikings er en ideell organisasjon som har hatt hovedkontor i Silicon Valley siden 1997 med noder i hele Norden og Baltikum. Vi oppfordrer deg til å bli med i konkurransen som er gratis og som vil sikre de beste økt synlighet og verdi.

Askerselskapet TOMRA som i år feirer 50 årsjubileum er verdensledende på TOmflaskeReturAutomasjon. En knapp måned etter at konsernsjef Tove Andersen på INNOVASJONSDAGEN 2022 avslørte et mål om videre dobling for resirukeringsgiganten kommer nyheten om at deres innovative panteapp har nådd milepælen 10 millioner brukersesjoner og 500 millioner NOK utbetalt til brukerne.

-Ideen bak myTOMRA begynte som et intraprenørprosjekt i TOMRA lenge før det lanserte i 2017, og når sant skal sies oppstod ideen omtrent så langt unna Asker vi kunne komme, smiler Aleksander Mortensen, Senior Vice President og Head of Commercial, og produktsjef Chris Brasøygård i TOMRA.

-Gratis appen ble bygget for å tilby konsumenter i et nytt pantesystem i Australia en brukervennlig og digital utbetaling av panten. Appen gir også brukerne et kart som hjelper de med å finne den nærmeste panteautomaten. Fra en trang fødsel har appen vokst og i dag er løsningen en dundrende suksess som i praksis er verdens første app for digital utbetaling for et helt pantesystem – med spillifisering, informasjon om maskinstatus, og flere muligheter for elektronisk utbetaling og veldedighetsdonasjon. Det er gøy å se hva eksperimentering og god dialog med pilotbrukere kan føre til, sier de to nærmest i kor.

myTOMRA – integreres nå med andre lojalitetsprogrammer

MyTOMRA’s mål er å gjøre paneopplevelsen mer brukervennlig og engasjerende, og integrere sømløst med dagens digitale livsstil, forklarer Mortensen videre.

-Vi er stolte av milepælen vi nå har nådd med 10 millioner brukersesjoner og faktisk har over 500 millioner NOK blitt utbetalt til brukerne allerede. Neste fase for myTOMRA er å informere butikkkjedene om muligheten for å integrere appen i deres egne lojalitetsprogrammer. Dette skyldes at TOMRA utviklerene tidlig innså at et åpent API og en avansert utviklerportal vil gjøre det lettere å spre bruken. En av de tidlige brukerne av dette er pantesystemoperatøren Returpack i Sverige.

Åpen Innovasjon og dyp kundeinnsikt

-Vårt arbeid med digitale løsninger for å sikre økt forbrukerengasjement er slett ikke av ny dato. I utviklingen av myTOMRA trengte vi i utviklingsteamet i Asker å forstå australske sluttbrukere, som var ukjent med pantekonseptet. For å oppnå vår visjon om å tilby en app som både skulle være relevant, engasjerende og effektiv for brukeren når de panter, måtte vi ikke bare ta hensyn til brukernes behov, men også ta høyde for systemoperatørene og andre interessenter, forklarer Steve Mellbye-Stølen fra innovasjonsteamet i TOMRA.

-Dette samarbeidet med eksterne parter har vokst gjennom årene, og den siste iterasjonen av appen er et resultat av åpen innovasjon mellom både offentlige og private aktører, samt dyp brukerinnsikt samlet over de siste fem årene, avslutter han.

Du kan lese mer om TOMRA’s innovasjonsresultater her.

Bak ukens viktigste nyheter står det stort sett sterke kvinner. En kvinne jekker renta opp, en annen klatrer imponerende høyt og fort, mens andre snubler for egne grep…

Ingen står like høyt som norske Kristin Harila som denne uken klatret til topps på verdens åttende høyeste fjell og nå nærmer seg en verdensrekord det står respekt av. Den spreke finnmarkingen jakter nemlig på målet om å bestige alle 14 fjell over 8000 meter i løpet av en sesong. Det nepalske fjellet Manaslu på hele 8156 meter er derfor kun et delmål for tøffe Kristin og hennes 8K Expeditions team. Vi tar plass i heiagjengen og håper hun klarer de to siste toppene som står igjen…

På Lillestrøm er Oslo Business Forum unnagjort denne uken, og blant en rekke internasjonale toppnavn med Yuvas Harari i spissen var det kun en norsk kvinne på talerstolen. Fotballpresident Lise Klaveness leverte til gjengjeld i rikt monn, bød på seg selv og i salen satt over 2000 norske ledere igjen med bakoversveis. Du kan lese mer om konferansen her.

En annen norsk kvinne som leverer til gagns fikk denne uken en hyggelig annerkjennelse. Vi tenker på dyktige Jeanette Dyhre Kvisvik, Villoid gründeren som ble kåret til årets Gründer av Gründerklubben. Hun og teamet fortjener definitivt hedersbetegnelsen etter å ha levert over 100% vekst gjennom flere år.

Her hjemme har de tre kjendisvenninne-gründerne Pia Tjelta, Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord skapt storm fordi de brukte ordet «kvinnehelse» i forbindelse med lanseringen av skjønnhetsklinikken Nomi Oslo. Noe overraskende trakk de seg denne uken ut av prosjektet etter at deres egen pressemelding skapte oppmerksomhet, – og vi som trodde at det var derfor man sendte ut pressemeldinger…

Diskusjonen om skjønnheten kommer innenfra eller utenfra skal vi holde oss langt unna. La oss likevel konstatere at vi ukentlig bombarderes med mer eller mindre nakne kropper i mer eller mindre revidert form på de fleste TV kanalene, – og det er snart ikke mulig å figurere som influencer eller blogger uten å ha «pyntet» på både kropp, lepper og vagina. Det er en trist utvikling, men vi tviler dessverre ikke på at det er et visst marked for slikt. Vi synes derfor de tre gründervenninnene burde stått løpet, men når de først ga seg gjør de det med stil;

«Hvor feil går det an å ta? Veldig. Går det an å rette opp i feil man gjør? Jeg håper det», skriver Pia Tjelta på Instagram i et innlegg som er en studie i å legge seg langflat som Hadia Tajik burde tatt lærdom av.

Denne uken er det umulig å komme utenom Norges Bank sjef Ida Wolden Bach som i går jekket opp styringsrenten til 2,25 prosent, et grep som innebærer at mange av oss ender med boliglånsrenter rundt fire prosent. Vi tror dette siste jekket for alvor vil medføre at boligprisene vil synke og skjeler vi til våre svenske og danske naboer kan fallet raskt bli større enn mange norske huskjøpere har innsett. For eksempel spår den svenske storbanken SEB et fall på mellom 15 og 20 prosent på boligprisene i Sverige det neste året.

Snart er det eneste stedet der kvinner fortsatt er i mindretall på Kapital‘s årlige liste over de 400 rikeste her til lands. Der regjerer fortsatt menn og for første gang må du ha over 1 milliard kroner i formue før det gir mening å lete etter ditt eget navn på listen. Av de 400 er det kun 48 kvinner, og såvidt vi kunne se fortsatt kun en selfmade milliardær, nemlig Hilde Midthjell.

I London var over 500 statsledere til stede i dronning Elizabeth IIs begravelse på mandag, mens utrolige 1 million mennesker defilerte forbi hennes kiste for å ta et følelsesladet farvel til sin monark. Samtidig kommer det frem at kongefamilien sitter på enorme verdier som verken skattlegges eller kommer engelskmenn til gode. Vi tror hverdagsproblemene vil banke på kong Charles III dør temmelig raskt og tviler på at han kan forvente den samme lojaliteten fra hans undersåtter som hans mor ble til del.

I Russland førte Putins beslutning om å mobilisere 300 000 militære reservesoldater til store protester og en bølge av russere som forsøker å komme seg ut av landet. Det rapporteres om flybilletter til Paris som ble solgt for 100.000,- kroner, – et tydelig tegn på at russere flest ikke tror på Putin’s versjon. Russerne som for tiden henter kriminelle ut av fengslene for å krige har også innført en ny lov som innebærer at de som deserterer, risikerer ti års fengsel, mot fem år i den gamle lovteksten. Opptil ti års fengsel venter også dem som nekter å gå i kamp eller følge ordre fra overordnede. Vi tviler på at moralen styrkes av slike grep…

Når sant skal sies minner grepet oss om skiltet vår gamle sjef hadde hengende på kontoret; «The beating will continue till morale improves»

Ukens innovasjonsblomst går til Kristin Harila, Jeanette Dyhre Kvisvik og Pia Tjelta. Kristin fordi hun viser oss alle hva tøffe målsettinger kan føre til, Jeanette fordi hun har utvist en stayerevne som gir resultater – og Pia fordi hun legger seg flat på en åpenbart ærlig måte og et samfunn der det ikke skal være lov å feile håper vi å unngå. Kudos!

Happy Friday og riktig god helg!

Ukas største ramaskrik skapte utvilsomt Kjell Inge Røkkes beslutning om å flytte fra Norge grunnet de rødgrønnes dobling av det som feilaktig kalles formuesskatten, men som egentlig er en særavgift norske politikere ilegger nordmenn som forsøker å bygge verdier i Norge. I Sverige blåste Høyrevinden sterkest og i Brussel skjer det store ting.

En fersk undersøkelse publisert i VG påstår at kun halvparten av de spurte forstår Kjell Inge Røkkes beslutning, men slikt vitner om manglende innsikt. Vi er temmelig trygge på at de fleste som nå river seg i håret og danner hylekor ville gjort akkurat det samme om de kunne spart over 600 millioner i skatt – årlig!

Vi er et merkelig land, vi jubler over idrettshelter som for lengst har flyttet til Monaco og heier på skipsredere som på 90-tallet fikk gjennom skattevilkår som gjør Norge til et skatteparadis av de sjeldne (Høres 0,5% skatt allright ut?) Samtidig som vi driter ut verdiskapere som forsøker å passe på sine verdier.

Vi anbefaler alle å ta utgangspunkt i at selv milliardærer egentlig kun forsøker å ta rasjonelle valg, og når strømmen av rike nordmenn som flytter til Sveits øker så skyldes det at vi har valgt politikere som bevisst driver bort verdiskapere med suksess. Det er ikke tilfeldig at et av Tesla’s største marked er Norge, det er et bevisst valg som ble gjort for å bidra til et skift over mot økt andel nullutslippsbiler. At Elon Musk samtidig ble verdens rikeste mann var en bieffekt, – og vi hørte aldri noen politiker foreslå at verken Musk eller andre utlendinger burde skattes hardere.

Noen river seg også i håret over Forskningsrådets bruk av over 6 millioner for å bytte logo samtidig som forskere og innovatører har fått beskjed om at milliarder skal spares inn. Etter å ha forsøkt å forstå Norges Forskningsråd i over 30 år tror vi den opprydningen både i logoer og sjefer som Mari Sundli Tveit er i gang med har mye for seg. Det er ikke slik at jo flere sjefer man har, jo bedre drives virksomheten. Da vi for noen år siden telte opp hadde Forskningsrådet 38 kommunikasjonsdirektører, det tilsvarte på den tiden 8 prosent av antallet medarbeidere.

I Sverige har vårt broderfolk gått til valg og etter 4 dagers finopptelling er det klart at det er høyresiden som gikk seirende ut av valget. Det skal bli spennende å se hvilke endringer dette medfører. Det hersker i hvert fall liten tvil om at våre svenske venner har havnet i en situasjon der svensk innvandringssnillisme har skapt enorme sosiale utfordringer. Vi nordmenn burde sende en takk til Carl I Hagen, Siv Jensen og sentrale Høyre politikere som i mange år tok fighten og sloss mot venstresidens ønsker om å gjøre som Sverige gjorde.

I Brussel skjedde det også viktige saker for våre lesere. Denne uken tapte Google mot EU så det sang i rettsapparatet. Konsekvensen er at de trolig må bla opp over 420 milliarder kroner til EU fordi de har «lagt ulovlige restriksjoner» på Android-brukere ved å tvinge produsenter til å forhåndsinstallere Google sin programvare. I California er giganten Amazon i tilsvarende problemer, fordi mastodonten har misbrukt sin markedsmakt til å kvele konkurrenter, – og heller ikke her er det snakk om vekslepenger.

Moralen er tydelig; Er du markedsleder bør du behandle dine konkurrenter snilt; det koster å bryte loven.

Amazon som nærmer seg 30 årsdagen fra oppstarten fortsetter samtidig å innovere på mange nivåer. Denne uken kom nyheten om at deres Alexa digitale assistent nå lar brukere få tilgang til statistikk og annen informasjon på TV-skjermen. Denne informasjonen legges som et ekstra lag på toppen av fotballkampen og åpner for økt brukervennlighet eller fullstendig kaos. Velg det alternativet du vil 😊

Vi ser for oss nye muligheter til å ende opp i endeløse diskusjoner om fotballkampen fikk en verdig vinner, – og når den du diskuterer med er en maskin, vet vi hvem som vil tape…

Ukens innovasjonsblomst går til gutta i Oslo Business Forum som er travelt opptatt med å forberede neste ukes konferanse og med storheter som Harari på besøk vet vi at mange vil kjenne sin besøkelsestid.

Happy Friday og riktig god helg!

Årets første høstuke vil neppe huskes for verken månerakett-oppskytninger eller børsnedturer. I stedet vil trolig dødsfallet til en spebygd engelsk 96 åring med null respekt for normal pensjonsalder stå igjen som ukas viktigste begivenhet.

I trygg forvisning om at andre medier vil oppsummere dronning Elisabeth II’s 70 årige virke som engelsk monark velger vi likevel å konsentrere oss om tre nyheter som vi mener også fortjener vår oppmerksomhet.

Her hjemme har uken vært preget av både politisk kalddusj for regjeringspartiene og økonomisk nedtur. Høyrevinden er merkbar og på to dager forsvant nesten 5,5 prosent av børsverdiene, – det er like mye som børsen har steget så langt i år! På knappe 16 timer er årets samlede gevinster visket ut, tydeligere kan det ikke bevises at komboen høy inflasjon, kraftige renteøkninger, galopperende energipriser og geopolitisk uro skaper usikkerhet. Et tydelig tegn til alle oss endringsagenter om at turbulente tider byr på både utfordringer og muligheter.

Det minner oss om lederen som ble spurt av journalisten om han sov godt. “Jeg sover som en baby,” svarte han.

Journalisten ble en smule Overrasket, før lederen la til; “Jeg våkner gråtende hver tredje time…

Det er også umulig å komme utenom de flotte prestasjonene som fotballspissen Erling Braut Håland, Golf esset Viktor Hovland, løperesset Jacob Ingebrigtsen og tennis- stjernen Casper Ruud leverer. I kveld vil vi benke oss foran TV-skjermen for å se den norske sympatiske tennis virtousen spille semifinalen i US Open mot russiske Karen Khatsjanov. Hvis Casper Ruud vinner vil han mandag figurere som ny ATP-verdensener etter Grand Slam-turneringen i USA. Vi mangler ikke respekt for våre stjerner i tradisjonelle norske paradegrener som langrenn og skiskyting, men tatt i betraktning at disse fire unge nordmennne skinner sterkt i noen av verdens mest utbredte sportsgrener er dette en utrolig inspirerende opptur for oss nordmenn.

I Russland sliter Putin med både synkende folketall og lav oppslutning om en krig verken mødre eller fedre forstår noe av. Ferske tall fra det russiske statistikkbyrået Rosstat viser at Russlands befolkning synker raskere enn noensinne. I realiteten vil Putin neppe ha mer enn rundt 130 millioner landsmenn i 2050. Det hjelper åpenbart ikke på statistikken at de som mener noe annet enn Putin har en lei tendens til å bli utsatt for kjedelige nedturer. I helgen kom nyheten om at styrelederen i den russiske oljegiganten Lukoil døde etter å ha falt ut av et sykehusvindu i 6. etasje i Moskva. Pussig nok var Ravil Maganov blant de få russiske toppledere som hadde turt å kritisere krigen i Ukraina. Mye tyder på at den tidligere KGB agenten nok en gang velger handlinger som fører til det motsatte av det han håper på…

Da har vi mer sans for dugnaden for å hjelpe Ukraina som Arne Mjøs i Itera ASA promoterer i denne artikkelen…

I USA utsatte NASA denne uken oppskytningen av den første raketten i Artemis-programmet som tar sikte på å bringe amerikanske astronauter tilbake til månen i 2025. Det vil i så fall være det første amerikanske besøket på 50 år! Programmet sies å skulle utforske muligheten for å bygge permanente bosetninger i verdensrommet, nærmere bestemt Mars. Hver Artemis-oppskyting koster visstnok omtrent 4,1 milliarder dollar. Det koster å leke blant stjernene.

En av de store stjernene i USA er for øvrig reality stjernen Kim Kardashian som har bygget seg et navn uten egentlig å ha prestert noe som helst. Fra å ha begynt som Paris Hilton’s veskebærer har hun slått seg opp som moteikon med store lepper og ditto bankkonto, hun er allerede milliardær. Sammen med sine søsken Kylie og Kendall har de til sammen flere enn 1,7 milliarder følgere på Instagram. Det er flere følgere enn Netflix har abonnenter.  Denne uken slo Kim seg sammen med Jay Sammons, en tidligere partner i Carlyle Group, et av de største private equity-selskapene i verden, for å lansere SKKY Partners. Hun følger med dette trenden der kjendiser bruker sine navn for å skaffe oppmerksomhet rundt investeringer i vekstselskaper. Både Jay-Z, tennisstjernen Serena Williams og vår egen Aksel Lund Svindal har gjort det samme. Mye tyder på at bak et svært sminket ytre skjuler det seg en smart forretningskvinne…

Ukens innovasjonsblomst går til Arne Mjøs i Itera ASA, samt Casper Ruud, Erling Braut Håland, Viktor Hovland og Jacob Ingebrigtsen. Flotte norske idrettsstjerner i globale paradegrener og alle fem får blomsten fordi de viser oss endringsagenter at visst pokker kan vi nordmenn hamle opp med resten av verden.

Happy friday og riktig god helg!