Samsung på lag med verdens beste sandvolleyballduo

-

2. oktober 2020

Oktober er i gang, og selv for våre stortingspolitikere er nå sommerferien over. I dag, fredag 2. oktober er det høytidelig åpning av det 165. Storting. Vi håper de 169 representantene som nå tar fatt på sitt siste skift før neste valg definerer seg som endringsagenter. Til tross for at mange av dem nok er noen illusjoner fattigere enn da de vandret inn på Løvebakken for første gang.

Uka har også bydd på tre store politiske skift, tøffe tårer og store smil. Trine Skei Grande, lederen av Norges eldste politiske parti stod for tårene da hun sammen med dyktige Terje Breivik og Ola Elvestuen ble takket av på Venstres landsmøte forrige søndag. 10 år er lenge og nå gis stafettpinnen videre til yngre krefter.

Venstre-dronningen avsluttet med en tale en leder verdig og inkluderte en oppfordring som bør gjentas også utenfor landsmøtesalen; Vi må sette laget først og vinne diskusjoner med argumenter, ikke maktkamp og renkespill.

Smilet fra øre til øre tilhører Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum. I går kunne han nemlig melde at Arbeiderpartiets jordnære muskelmann Jan Bøhler melder overgang etter å ha blitt lovet førsteplassen på Senterpartiets Oslo-liste. Tidligere var politisk parti noe som nærmest gikk i arv, men aner vi nå en utvikling der politikere oppfører seg nærmest som fotballspillere på jakt etter bedre lag og mer fremskutte posisjoner?

Like interessant er det at en annen Arbeiderpartileder, Geir Lippestad bryter ut og danner partiet Sentrum sammen med Kristelig Folkeparti-nestoren Kjell Magne Bondeviks sønn. Alt tyder på at Arbeiderpartiet under Jonas’ ledelse vil fortsette å miste velgermagneter og oppslutning. Det sier også en del om oss nordmenn at oppegående politikere mener landet trenger nok et nytt parti. Vi har jo minst ni fra før!

Det pussige er jo at USA med 325 millioner innbyggere klarer seg med to partier, og når man ser på de to presidentkandidatenes særdeles sinte ordskift natt til onsdag kan det jo virke som de sliter med å få frem de gode unge talentene. Kanskje Trump og Biden ikke fikk med seg Trine’s avskjedstale?

Likevel, vi hilser det nye Sentrum-partiet velkommen og mistenker at de som et nytt sentrumsorientert parti med hjerte både for religiøse verdier og FNs 17 bærekraftsmål har mulighet til å komme over sperregrensen på 4%. Fornyelse er viktig og kanskje et nytt parti klarer å opptre mer lettbeint og innovativt?

Imidlertid vil dette sannsynligvis gå på bekostning av Kristelig Folkeparti som trolig vil forsvinne under sperregrensen og dermed blir det tøft for Erna Solberg. Kanskje burde sperregrensen heves til 7,5%, og kanskje burde flere følge oppfordringen om økt toleranse og evnen til å sette laget først?

For oss var ukas merkeligste nyhet New York Times artikkelen over seks sider som avslører at Trump i mange år ga faen i å betale skatt, før han i 2018 klinket til med hele 750 US dollar, og det etter å ha krevd skattefradrag for frisørutgifter på mer enn 700.000 kroner. Tydeligere er det vel ikke mulig å bevise for en hel nasjon at USA’s president lider av et kolossalt ego, en løgnaktighet og en forfengelighet som for lengst har inntatt usunne proporsjoner. Nå som han også har fått påvist Corona smitte regner vi med at han og Melanie bøtter ned med isopropylalkohol, også kalt blekemiddel, selv om kuren risikerer å ødelegge både hud og hårfarge!

Trumps totale mangel på lagånd og politisk lederskap minner oss om historien om mormoren som løftet brillene av nesen og spurte lille Knut-Cato på åtte år om hva han ville bli når han ble stor. Kunstner, lege eller vindusvasker, svarte dattersønnen umiddelbart. Mormoren stusset litt over variasjonen og fulgte opp med oppfølgingsspørsmålet om det var en av disse yrkene som var å foretrekke. Neida, svarte Knut-Cato – Spiller ingen rolle så lenge jeg får se nakne damer!

På sportsfronten mangler det ikke på gladnyheter og suverene Bodø Glimt solgte denne uken 20-åringen Jens Petter Hauge til selveste AC Milan og unge Casper Ruud fortsetter å storspille i viktige tennisturneringer, – og beviser for både stolte foreldre og oss andre at yngre krefter ofte skaper resultater. Det samme er Ingrid Janbu Holthe, konserndirektør for privatmarkedet i If Skadeforsikring inne på i ukens lederintervju. Den nordiske forsikringskjempen med 3,6 millioner kunder og over 6500 ansatte har nylig lansert et samarbeid med Startup Lab. Et godt eksempel på at norske ledere har innsett betydningen av innovasjon og viktigheten av å være tett på de yngre innovasjonsmiljøene og den kraften de utstråler. Du kan lese intervjuet her.

Ukas innovasjonsblomst går til norske stortingsrepresentanter i håp om at de tenker mer på fremtiden enn på å bevare fortiden, samt Ingrid Janbu Holthe for holdningen om at samarbeidet mellom små innovative startups og store If Skadeforsikring med over 3,6 millioner kunder bør være givende for begge parter. KUDOS!

Happy Friday!

Unge arbeidstakere ønsker norske arbeidsgivere

By

-

2. oktober 2020

En ny undersøkelse som Academic Work har foretatt viser at unge arbeidstakere i økende grad vil ha norsk arbeidsgiver.

Det kommer frem i Young Professional Attraction Index (YPAI), den årlige undersøkelsen av Academic Work. YPAI kartlegger hvilke arbeidsplasser som er mest attraktive blant unge arbeidstakere. Undersøkelsen ser også spesifikt på hvilke selskaper som er mest attraktive blant unge med bakgrunn innen IT, teknologi og økonomi.Aldri før har norske arbeidsgivere vært mer attraktive for unge arbeidstakere. Hele 7 av 10 arbeidsgivere på topp 10-listen er norske. Til sammenligning nådde kun 4 norske arbeidsgivere opp på topplisten i 2019.

– Det er veldig gledelig å se at norske arbeidsgivere gjør det så bra i årets undersøkelse! At majoriteten av selskapene på topplisten er norske vitner om at de har tatt employer branding på alvor og nå klarer å imøtekomme faktorer som unge arbeidstakere anser som viktige når de er på utkikk etter ny jobb, sier Mads Wildhagen i Academic Work.

Kåringen av landets mest attraktive arbeidsgivere baserer seg på tre faktorer; arbeidsgiverens rykte; arbeidsgiverens opplevde fremgang i markedet og om respondentene ønsker å jobbe hos arbeidsgiveren eller ikke.

IT-kandidater vil jobbe her

Fra å være helt ute av topplisten i fjor, har FINN gjort et skikkelig come-back blant unge arbeidstakere med IT-bakgrunn. I år topper de listen over mest attraktive arbeidsgivere blant de med IT-bakgrunn, og danker dermed ut de internasjonale gigantene.

– Unge arbeidstakere ønsker å jobbe i selskaper og med teknologi som påvirker hverdagen til mennesker og samfunnet. Det kan man absolutt argumentere for at FINN gjør, sier Wildhagen.

– Dette er både veldig stas, men også utrolig viktig for oss. Å tiltrekke oss unge teknologer har vært et av flere satsings områder for FINN. Blant annet har vi etablert et to måneders program med sommerjobb for masterstudenter innen teknologi, vi har et eget graduate-program, pluss at vi inviterer til faglunsjer og seminarer og deltar på konferanser. Det er teknologien vår som er selve
kjerneproduktet i FINN, og sammen jobber vi mot et felles mål; å skape neste generasjon markedsplass. Fordi vi ikke nødvendigvis vet hvordan fremtidens FINN vil se ut, krever dette en eksperimenterings- og læringskultur med mye takhøyde. Det gjør det både morsomt, faglig utviklende og utfordrende å jobbe hos oss, men byr også på spennende muligheter for unge talenter som vil noe, sier Kristin Sætevik, Direktør for organisasjonsutvikling og kommunikasjon i
FINN.

NTNU er årets rakett

NTNU kommer også som en rakett inn i årets toppliste og kaprer andreplassen over Norges mest attraktive arbeidsgivere. NTNU scorer blant annet høyt på opplevd fremgang i markedet, og er også den arbeidsgiveren som er aller mest attraktiv blant teknologi-kandidatene.

– Dette er første gangen at vi ser en utdanningsinstitusjon på topplisten over de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge. I tillegg til at de er en kjent institusjon med et stort kunnskapsmiljø, er de også som en statlig bedrift en trygg arbeidsgiver for unge arbeidstakere, sier Wildhagen.

– Det er gledelig å registrere at NTNU er en attraktiv arbeidsgiver for unge arbeidstakere. Som et universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, er det ikke overraskende at vi er spesielt attraktive for unge arbeidstakere med teknologi-bakgrunn. Unge mennesker er opptatt av spørsmål knyttet til klima, miljø og bærekraft, og vil gjerne gjøre en forskjell. NTNUs visjon er «Kunnskap for en bedre verden», og den ligger til grunn for all vår virksomhet. Jeg tror mange
unge synes det gir mening å ha en slik bærebjelke i arbeidshverdagen, sier Anne Borg, rektor ved NTNU.

Attraktivitet er mer enn kjennskap

Å være en attraktiv arbeidsgiver handler om mer enn å være en kjent merkevare.

– For å få tak i de beste kandidatene må du forstå målgruppen du ønsker å nå. Studenter og unge arbeidstakere i starten av sin karriere får et inntrykk av selskaper gjennom media, sosiale medier og sine egne nettverk. Selskaper har mye å vinne på å ha et bevisst forhold til hva denne målgruppen ønsker av en arbeidsgiver, sier Mads Wildhagen i Academic Work.

Academic Work presenterer hele undersøkelsen i et digitalt event 14.oktober. I tillegg er første rapport, av totalt tre, tilgjengelig for nedlastning allerede nå.

Her er årets toppliste, fjorårets plassering i parentes:
1. Google (1)
2. NTNU (Ny)
3. DNV GL (Ny)
4. Apple (7)
5. Sintef (6)
6. Aker Solutions (23)
7. Sopra Steria (22)
8. Statkraft (Ny)
9. NRK (Ny)
10. Microsoft (3)

Vi gratulerer og ser flere paralleller til listen over Norges 25 mest innovative virksomheter som InnoMag utgir. Den kan du lese her.

480 millioner kroner til økt innovasjon i næringslivet

By

-

2. oktober 2020

Regjeringen har gjennom Forskningsrådet styrket innsatsen for å mobilisere næringslivet til forskning og innovasjon, også gjennom flere av tiltakspakkene i 2020. I løpet av september investerte Forskningsrådet 480 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet, dette i tillegg til 610 millioner til samme formål i juni.

– Forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til å utvikle et grønnere og mer konkurransedyktig næringsliv for fremtiden. Norsk næringsliv står fremdeles i en utfordrende situasjon med tanke på koronapandemien, og innovasjonsprosjekter er viktig for å skape et robust og fremtidsrettet næringsliv, sier næringsminister Iselin Nybø.

Biologisk nedbrytbare plastpartikler, nanoteknologi og strukturell integritet

Blant prosjektene som nå settes i gang, finnes spennende bedrifter som ønsker å bidra til å løse store samfunnsutfordringer. En slik utfordring er mikroplast fra dagligdagse produkter som havner i havet. Selskapet Microbeads på Skedsmokorset lager små plastkuler til mange anvendelser bl.a. annet som tilsetning i maling og kosmetikk. Selskapet får nå støtte til å utvikle biologisk nedbrytbare kuler (microbeads) som kan erstatte dagens plastkuler til bruk i kosmetikk.

Et annet selskap som får støtte er bedriften Ocean Tunicell AS som skal høste nanocellulose fra sjødyret tunikater. Nanocellulosen har svært høy renhet og kan brukes til medisinske formål. I prosjektet skal produktet videreutvikles til å tas i bruk innen regenerativ medisin til å reparere og fremstille hud og organer. Prosjektet bidrar både til medisinsk teknologi og bioøkonomien gjennom utnyttelse av biobaserte norske råvarer og muliggjøres gjennom bruk av nanoteknologi.

Ved Enodo skal de utvikle en metodikk som gjør det mulig å evaluere den strukturelle integriteten til PVDF-trykkforinger i fleksible stigerør. Kunnskapen fra prosjektet kan få innvirkning på mange faktorer, som materialbesparelser, høyere sikkerhet på norsk sokkel og reduserte kostnader for energiselskaper. Kompetansen fra prosjektet kan overføres til andre næringssektorer, som havvind og transport av CO2 knyttet til CCS.

Høy kvalitet på søknadene

Søknadene holder gjennomgående meget høy kvalitet.

– Det har vært viktig for Forskningsrådet å sette midler raskt i arbeid for å holde FoU-aktiviteten oppe gjennom krisen. Vi har i hele 2020 opplevd stor tilsøking fra næringslivet og mange bedrifter ser at forskning og innovasjon er vesentlig for å komme styrket ut av krisen. Vi håper på påfyll av midler nå utover for å fortsette å kunne støtte de beste prosjektene. Det er store potensialer for grønn omstilling og nye næringsmuligheter i prosjektene og aldri har det vært viktigere å holde farten, sier Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet.

Forskningsrådet innførte våren 2020 løpende mottak og flere årlige behandlinger av søknader fra næringslivet, slik at prosjektene kan starte raskt. Her kan du se hvilke bedrifter som nå har fått tildeling av støtte.

De 480 millionene som ble investert i løpet av september fordeler seg slik:

73 millioner kroner er til 8 prosjekter i energisektoren
126 millioner til 12 prosjekter i marine og maritime havnæringene
27 millioner til 3 prosjekter i mat- og landbruksindustrien
30 millioner til 4 prosjekter i petroleumsnæringen
28 millioner til 3 prosjekter som handler om nanoteknologi
202 millioner til 16 prosjekter i ulike andre industri og tjenestenæringer

NB! Materialet er delvis hentet fra en pressemelding utgitt av Forskningsrådet

Sopra Steria grønner seg opp

By

-

2. oktober 2020

Konsulentselskapet Sopra Steria ønsker å oppnå klimamålet netto nullutslipp i sin verdikjede i løpet av de neste åtte årene.

Målsetningen er tuftet på miljøprogrammet med redusering av karbonutslipp som Sopra Steria-gruppen har arbeidet med i en årrekke. I løpet av de siste fem årene har selskapet redusert utslippene fra kontorer og datasentre med 64 prosent, mens utslippene fra forretningsreiser har gått ned med 32 prosent.

Stort ansvar

Nå skal selskapet, som har hele 46 000 medarbeidere i 25 land, oppnå netto nullutslipp innen 2028. Dette er 22 år tidligere enn nullutslippsfristen som både FN og EU jobber for.

– Vi er et stort internasjonalt teknologiselskap, og Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering. Det kommer med store muligheter og et stort ansvar. Vi ønsker å ligge i front med å utvikle bærekraftige løsninger for morgendagens verden og vi støtter opp om konsernets målsetninger her i Norge, sier Kjell Rusti, administrerende direktør Sopra Steria Skandinavia.

Tredelt klimaplan

For å nå målet har Sopra Steria-gruppen formulert en tredelt plan:

I tillegg til å fortsette satsingen på karbonnøytral drift internt, ved karbonnøytrale kontorer, datasentre og forretningsreiser, skal satsingen også omfatte leverandører.

Sopra Steria skal også jobbe for digital bærekraft både internt og hos kundene ved hjelp av økodesignprinsipper og en vurdering av anskaffelser opp mot miljøkostnad. Dessuten skal Sopra Steria-gruppen bruke potensialet som ligger i ny teknologi til å utvikle løsninger som beskytter klimaet og miljøet.

For å kompensere for unngåelige utslipp av klimagasser, skal Sopra Steria-gruppen investere i karbonfjerning og treplantingsprosjekter – og der det er mulig, karbonfangst.

På A-listen

De tre siste årene har Sopra Steria-gruppen stått på «A-listen» til miljøaktøren CDP. Det mangler ikke på åringer. Tidligere i år nådde konsulentselskapet platinumnivå i bærekraftrangeringen til Ecovadis. Sopra Steria-gruppen er også medlem av klimainitiativet Science Based Targets (SBTi), og i fjor forpliktet selskapet seg til å etterleve 1,5-gradersmålet til FNs klimapanel fram mot 2025.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Sopra

Krisepakke på 40 MNOK til inkubatorene og næringshagene

By

-

30. september 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (16) — Trine Ellingsen, leder i FIN til venstre og Anne Cathrin Østebø, styreleder i FIN og adm.dir. i Validé til høyre

Regjeringen la i forrige uke frem en ny krisepakke hvor det foreslås 40 mill. kr. til inkubasjons- og næringshageprogrammene i regi av SIVA. I den anledning tok vi oss en prat med den i Norge som kanskje sitter tettest på utfordringene som innovasjonsselskapene sliter med om dagen, nemlig daglig leder Trine Ellingsen i FIN (Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge).

FIN er som mange av våre lesere vet en egen bransjeforening i Abelia – NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter og har både TTO’ene,inkubatorer klynger og testsentre (katapulter) som medlem.

Fare for redusert tjenestetilbud

-Da korona-krisen traff Norge i midten av mars, opplevde inkubatorene en økt etterspørsel etter deres tjenester. De svarte med å bistå flere bedrifter i større grad enn hva som er tilfelle i løpet av et normalår. Nå er over halvparten av inkubatorene i en situasjon hvor de er i ferd med å gå tomme for programmidler. Noen har dessverre allerede måttet redusere sitt tjenestetilbud og dette er alvorlig, forklarer Trine Ellingsen.

-Derfor er det gledelig at regjeringen endelig kommer på banen og foreslår ekstra program-midler til inkubatorene. Dette har vi jobbet for siden korona-pandemien slo ut, sier Ellingsen.

– men vi har større forventninger til regjeringen, legger hun til…

Hva mangler?

Vi skulle gjerne sett at beløpet var høyere, men enda viktigere er det at pengene kommer frem fort, for det er flere av innovasjonsmiljøene som står i fare for å måtte redusere sitt tilbud. Aktørene er avhengig av forutsigbare rammer, – og forsinkelser vil kunne få store konsekvenser for de 4 000 bedriftene som får tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, gjennom programmene.

Anne Cathrin Østebø er styreleder i FIN og adm.dir. i Validé, et innovasjonsselskap med en av Norges største inkubatorer. Hun mener som Trine Ellingsen at bevilgningen burde ha vært større.

Etterspørselen øker

-Vi inkubatorer opplever en utrolig stor økning i etterspørselen etter våre tjenester. Behovet for entreprenørskap og nye arbeidsplasser er kanskje større enn noen gang. Regjeringen bør satse på virkemidler som har vist seg å ha en god effekt på verdiskaping og doble bevilgningen til inkubasjonsprogrammet, sier Østebø.

-Vi som jobber med gründere hver dag, i opp og nedturer, vet at tid er penger. Derfor er aller viktigste at disse pengene kommer raskt i arbeid. Pengene skal gå fra departement via fylkene og Siva før de havner hos innovasjonsmiljøene og kommer næringslivet til gode. Her har vi ikke mer enn tiden og veien, avslutter Østebø.

Forsikringsgigant gir innovasjonsgass

By

-

30. september 2020

Ingrid Janbu Holthe_1 — IF blir mer innovative - her ved konserndirektør Ingrid Janbu-Holthe

Det er ikke mange bransjer som har like mye data og nyter godt av lengre kundeforhold enn forsikringsbransjen. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er ikke bransjen kjent for å være spesielt opptatt av innovasjon. Ingen av de norske forsikringsaktørene er for eksempel med på InnoMag’s oversikt over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2020.

Mye tyder på at dette er i ferd med å endre seg, og en aktør som nå går i front er If Skadeforsikring. Den nordiske forsikringskjempen med 3,6 millioner kunder og over 6500 ansatte har nylig lansert et samarbeid med Startup Lab. I den anledning tok vi en prat med Ingrid Janbu Holthe, konserndirektør for privatmarkedet.

Hva håper If Skadeforsikring å hente ut av dette samarbeidet?

– Halvparten av våre inntekter på privatmarkedet er innen motor og mobilitetsområdet, et område i stor endring. Så det å ikke henge med på hva som skjer på innovasjonsfronten er farlig. I tillegg er helse et område med stor utvikling og dette berører selvsagt også oss. Vi har i If vært tidlig ute med å samarbeide med oppstartsbedrifter. Dette er ikke noe vi begynner med nå, smiler Ingrid og fortsetter…

– Vi har mye å tape på å ikke henge med og vi i If forsikring opplever definitivt en “sense of urgency”. Vi vet at vi må levere mer enn kjerneproduktet, og vi må være innovative i hvordan vi leverer verdi til våre kunder. Mye vil også skje sammen med partnere, – og mange av disse vil sannsynligvis være startups og scaleups.

Opptatt av at samarbeidet skal være toveis

Hva bringer så If til torgs her?

– Min erfaring er at det ligger gevinster både for oss og for startup-virksomhetene i å utfordre våre respektive mentale modeller. Vi har også en ambisjon om at Startuplab-miljøet skal føle at de får noe verdifullt tilbake, forklarer Ingrid videre.

– Vi har godt av å bli utfordret av nye aktører og du kan godt si at If ser på denne type forpliktende samarbeid som en toveis prosess, der begge parter forhåpentligvis kommer klokere ut, – og vår tro er at dette også vil gi gevinster for både våre kunder og medarbeidere.

Mange ser på forsikringsbransjen som lite innovativ, er dette feil?

– Ja, det vil jeg påstå. Digitaliseringen er for en stor del unnagjort og kjerneproduktet er jo prissensitivt. Nå er det jo ikke unikt, de fleste bransjer sliter jo med å differensiere seg. Vi i If tror omkringliggende tjenester bringer verdi for våre kunder og forsterker derfor nå satsningen på innovasjon. Vårt samarbeid med StartUp Lab er en del av dette, og vi ønsker å være en del av det innovative miljøet.

Har dere satt konkrete mål på innovasjonssatsningen?

– Vi ønsker å få frem en kultur med større grad av fleksibilitet. Målet er å fremstå som den mest kundeorienterte forsikringsleverandøren i alle våre markeder. Innovasjon er for oss ikke noe mål i seg selv, men et kraftfullt verktøy for å nå dette målet. I løpet av våren la vi for eksempel om til en mer agil tilnærming for en større del av vår organisasjon for å raskere kunne tilpasse oss endringer. Det blir gøy å se effektene materialisere seg, avslutter Ingrid.

Smart dame slår an i Amesto

By

-

30. september 2020

– Semine er en virkelig smart dame, hun vil på sikt kunne revolusjonere regnskapsbransjen. Potensialet for å spare tid, gi kundene bedre innsikt og redusere feilmarginene er betydelig!

Petter Buran er engasjert og entusiastisk når han beskriver Amesto AccountHouse sin nye medarbeider og legger til;

-Målet er at Semine skal klare å gjøre hele 80% av jobben, noe som vil frigjøre mye tid til å foreta bedre analyser og kontroll, og gi våre kunder innsikt i egne data på en ny måte. Hun lærer også ekstremt raskt og husker 100% av det vi forteller henne.

Det er litt av en attest å gi en ny medarbeider!

-Ja, Semine er et godt eksempel på hvordan vi sammen med våre kunder tenker innovativt og henter ut åpenbare effektiviseringsgevinster. Vi har allerede startet arbeidet med å rulle Semine ut til våre kunder.

InnoMag’s redaktør innser at Semine ikke er som de andre, for å si det med sommerhit’en til Sondre Justad som har dundret ut av mang en høyttaler det siste året. Semine er nemlig en robot som bruker maskinlæring og kunstig intelligens for å lære hvordan «hun» bør behandle inngående fakturaer og andre rutineoppgaver som regnskapsføreren utfører.

Petter Buran, som bekler stillingen som direktør, Salg og Forretningsutvikling i Amesto konsernets AccountHouse-enhet påpeker at selv om Semine åpenbart er supereffektiv på rutineoppgaver, så anses hun som en av 300 medarbeidere i det som har blitt et av Nordens ledende økonomi-hus.

Hvem er kundene som i første rekke vil kunne nyte godt av den smarte damens tjenester?

-Vi leverer tjenester innen regnskap, lønn, HR og økonomirådgiving som våre mer enn 3000 kunder ikke ønsker å ta ansvar for selv, og fordi vi har tilgang til en kompetansebase som gjør at vi kan løse komplekse oppdrag langt raskere tilfører vi verdi for våre kunder. Når vi så kombinerer spisskompetansen med bruk av avanserte teknologiløsninger som Semine klarer vi sammen med våre kunder å hente ut ytterligere effektivitetsgevinster. Størrelsesmessig håndterer vi alt fra enkeltmannsforetak til børsnoterte selskaper. I fjor valgte NHO oss som sin partner på økonomitjenester, og vi opplever økende interesse blant norske virksomheter for våre tjenester. En av årsakene til at NHO med alle sine 130 Medlemsorganisasjoner og over 1000 ansatte valgte oss, var blant annet vår innovative bruk av smarte roboter som Semine.

Er skriften på veggen slik du ser det at smarte roboter som Semine tar over?

-Nei, Semine og andre roboter tar ikke over, men de gjør oss bedre og vi vil nok jobbe sammen på nye måter i årene fremover. AI-baserte roboter gjør oss langt mer effektive og fritar oss fra kjedelige repetitive rutineoppgaver. Det er en spennende reise og jeg er overbevist om at de som tar slik teknologi i bruk nå kan hente ut gevinster som de som velger å sitte igjen på gjerdet ikke makter å matche.

Hvor kommer Semine fra?

-Vi kaller Semine en smart dame, men i realiteten er hun jo smart programvare, utviklet av et lite miljø i Kristiansand som har imponert oss i flere år. Teknologien er selvsagt fortsatt i en tidlig fase og potensialet er stort. Amesto har investert i selskapet. Det er hyggelig å se at norske teknologimiljøer ligger så langt fremme, smiler Buran via Teams.

Et raskt søk viser at bak selskapet Semine står to smarte grundere fra Kristiansand som i 2016 startet selskapet med en klokketro på at også regnskapsbransjen kunne digitaliseres og effektiviseres. Det er AI plattformen de utviklet som er dagens Semine, – og i dag er selskapet i ferd med å utvikle seg til å bli en av norsk IT bransjens kommende stjerner. Amesto eier 9% av selskapet og Kistefos Venture Partner er største eier med vel 42%. Nylig tok Lene Diesen over som ny leder, og med bakgrunn fra ledelsen i Microsoft Norge har hun og teamet nå startet arbeidet med å rulle Semine ut også internasjonalt.

-Vi er ute etter å disrupte regnskapsmarkedet, – og Amesto AccountHouse er en av våre viktige partnere i dette arbeidet. De deltar også aktivt inn i innovasjonsprosessen. Det er ingen hemmelighet at vi har internasjonale ambisjoner og med markedets beste AI plattform for å automatisere regnskap og gjøre finansielle data tilgjengelig ser vi lyst på fremtiden, forteller Lene oss entusiastisk når vi tar kontakt og legger raskt til;

– Denne uken signerte vi en stor kontrakt med en av de store aktørene som dere i InnoMag nylig kåret til en av Norges 25 mest innovative virksomheter og du har kanskje fått med deg at Microsoft har plukket ut Semine som den første norske virksomheten til deres europeiske Scaleup program?

InnoMag’s redaktør må bekjemmet innrømme at det visste han ikke, men med Microsoft som global partner, Amesto som norsk partner og nok en innovasjonsfrontkjemper som fersk kunde med på laget er det mye som tyder på at vi kommer til å høre mer om Semine i tiden fremover.

Jobben med å jobbe smartere er langt fra ferdigstilt, – og vi må gi Petter Buran rett i at potensialet fortsatt virker stort. Vi avslutter intervjuet med en sterk følelse av at vi kommer til å høre mer om nye kunder for begge disse to i tiden fremover.

Om sikkerhetsbelter, sikkerhetsråd og sikkerhetsnett

By

-

25. september 2020

FN feirer 75 år og snart skal Norge innta sitt sete i sikkerhetsrådet, – for fjerde gang. Slikt bør jo feires. Ukens kronikk peker på viktige punkter. Dessverre er det lite feststemning å spore blant deltagerene, i stedet dundrer verdens ledende nasjoner løs på hverandre med verbale knyttneveslag og barnslige bortforklaringer. Vi anbefaler å feste sikkerhetsbeltet – det går mot tøffe tider.

Tirsdag klinte Donald Trump på videooverføring fra det hvite hus til med grove påstander om at Kina bevisst hadde sluppet viruset løs i verden uten å nevne at han tidlig ble orientert om pandemien og selv valgte å bagatellisere viruset. Mens Kina og de fleste andre land satte i gang strenge tiltak har han selv foreslått å drikke klor og gi faen. Det får oss til å tenke på «Kan du skylde på andre» satiren til problemløseren og konsulenten “Kim Ronny Hansen”. Egentlig heter han Frode Gallefoss og jobber som forskningssjef på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Hans videopresentasjon om flytdiagrammer og problemløsning er både humoristisk og samtidig virker det som Trump har adoptert strategien. Døm selv her!

Alt er ikke sort! Mens statssjefene krangler, har over 1200 toppledere fra næringslivet signert en UN Global Compact erklæring om fornyet globalt samarbeid, og lover å jobbe sammen for en bedre verden. De har innsett at samarbeid på tvers av tradisjonelle bransjer, sektorer og landegrenser må til. Hydro, Equinor, Posten Norge og Stormberg er blant de norske medlemmene av FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv som har signert erklæringen.

FN runder 75 år i en tid hvor internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang. Hverken pandemier, klima- og miljøutfordringer eller store globale ulikheter kan løses uten at alle gode krefter trekker i samme retning. Samfunnsansvar må være fundamentet for all forretningsvirksomhet, ikke et hyggelig supplement. Jeg oppfordrer alle bedrifter til å gå sammen for å fremme universelle verdier og grunnleggende rettigheter ved å vise at lønnsomhet og bærekraft både må og kan gå hånd i hånd, sier Hydros konsernsjef Hilde M. Aasheim

Godt å vite at moderne næringslivsledere innser at samfunnsansvar er et sikkerhetsnett de ikke lenger kan neglisjere. Vi digger at de i økende grad er opptatt av innovasjon og bærekraft, når enkelte politiske ledere bare bærer seg selv.

Her hjemme har Oslo Innovation Week gått av stabelen og i år har det meste foregått digitalt. Tre kjappe konklusjoner etter å ha svingt innom mange av seansene, samtidig som vi selv “stod på scenen” i Chicago under The World Innovation Networks TWIN TECH konferanse med deltagere fra over 30 land;

Det er unektelig en del enklere å bevege seg mellom ulike konferanser digitalt
Vi går fra krisehåndtering til å justere for en ny normal.
Det finnes ikke lenger noen bransjer som slipper unna innovasjonskravet

Likevel er det for enkelte virksomheter langt mellom liv og lære, Asker og Bærum Budstikke avslørte denne uken at 18 av Ruters nye flotte elektriske busser som ble kjøpt inn i sommer ennå ikke er tatt i bruk, rett og slett fordi ladestasjonen tre måneder etter innkjøpet ikke er klar. Kommunikasjon er vanskelig, – og konsekvenstenkning hos Vy og Ruter er åpenbart ikke et satsningsområde. Alternativt tenker de at siden stadig flere bussjåfører tas ut i streik så spiller det ingen rolle hva slags busser som ikke går…

Finansbladet Kapital offentliggjorde torsdag listen over landets rikeste, – og det er ikke bare bussjåførene som klager på redusert kjøpekraft. Mange av Norges rikeste har gått på tap som svir selv i de dypeste lommebøkene. Ingen har tapt mer enn Torstein Hagen, hovedeieren i Viking Cruises som har sett nesten 40 milliarder kroner forsvinne takket være Corona viruset. Mannen bak lista, Trygve Hegnar har med 3 milliarder lagt seg selv på en 101. plass, det er jo ikke mer enn Thomas Wilhelmsen tilbys av sine kusiner for å slutte i jobben…

Vi er litt usikre på om beløpet bør kalles en belønning for godt utført arbeid eller tidenes sluttpakke…

Uansett handler det om verdiskapning av høy klasse. Tross alt lå Wilhelmsen nede for telling for 30 år siden da 55 medarbeidere inkludert nesten hele ledelsen døde i en av Norgeshistoriens verste flyulykker i 1989. Det står stor respekt av jobben Ingar Skau gjorde da han tok over selskapet og bygget det opp til å bli et av verdens største – verdiskapning av høy klasse!

Før vi gir oss nevner vi også ukas lederintervju med Petter Buran i Amesto AccountHouse som har ansatt en ny medarbeider; Semine viser seg smartere enn de fleste. Du kan lese historien her.

Ukens innovasjonsblomst sendes Frode ” Kim Roger” Gallefoss, Hilde M. Aasheim og arrangørene av ukas mange arrangementer. Godt å vite at dere står på for norske endringsagenter!

Happy Friday!

Ønsker du fred? Søk rettferdighet!

By

-

25. september 2020

Nina Hanssen - FotografGunnarKopperud.no — Nina Hanssen Foto: Gunnar Kopperud

I 2021, når Norge trer inn i FNs sikkerhetsråd, har landet vår en unik mulighet til å sette den globale dagsorden. Rettferdighet, som forutsetning for fred, bør være Norges hovedbudskap til verden!

Det er 20 år siden Norge sist var medlem. Denne gangen har vi en unik mulighet til å sette vårt fotavtrykk i 2-årsperiode.

Urettferdighet – og særlig opplevelsen av urettferdighet – er den viktigste årsaken til konflikt. Derfor mener jeg kampen for rettferdighet være Norges overordnede ambisjon i FNs sikkerhetsråd over jul.

For når mennesker blir mer informert, tidels gjennom utdanning, men også via internett, forstår folk flest hvordan elitene og strukturene de skaper, står i veien for like muligheter. Det bør derfor være i Norges interesse å sette dette på den globale dagsorden og være vår overordnede ambisjon med formannskapet i FNs sikkerhetsråd.

For i en verden nå preget av usikkerhet med pandemi vil vi framover se en voldsom økning i ulikhet, fattigdom, større arbeidsledighet og dermed også i sosial uro, demonstrasjoner, vold, spenninger og ustabilitet.

Dette vil igjen øke sjansen for både storkonflikter og hybride kriger. Vi vet nå at 80 prosent av drap og vold foregår utenfor krigsområdene. Kampen for å forhindre og redusere vold utenfor dagens konfliktområder er derfor kritisk viktig for å forhindre flere kriger rett og slett. Og det er jo FNs sikkerhetsråds viktigste oppgave.

Tillit
Et stabilt og fredelig samfunn bygger på tillit. Tillit mellom folk, og ikke minst tillit mellom «de styrende og de styrte». Slik tillit krever at de styrende sikrer like muligheter for alle, gjennom aktiv bekjempelse av markedsmekanismene iboende kynisme som styrker den sterke og svekker den svake. Det lyktes vi med i Norge i mange tiår etter krigen. Men politikken på 80-tallet skyllet mye av dette likhetsidealet bort, også her. Nå må det tas frem igjen – på globalt nivå!

Avskaffe fattigdom
Tidligere generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, har sagt at vår generasjon er den første som kan avskaffe fattigdom og den siste som kan stoppe klimaendringene før det er for sent. Det er ikke gjort over natta, men det er fullt mulig. Hvis alle jobber sammen. Regjeringen har hjemme jobber med å få på plass en nasjonal handlingsplanen for bærekraftsmålene, men vi bør også ta med oss de globale ambisiøse målene når vi nå får en plass FNs øverste organ i New York over nyttår. For FNs bærekraftsmål er en ambisiøs plan med mål om å motvirke mer urettferdighet og ulikhet i verden.

For som vi vet vedtok verdens ledere i 2015 en agenda for bærekraftig utvikling frem mot 2030 med 17 mål for bærekraftig utvikling. Det skjedde etter en lang konsultasjonsprosess mellom partene, der blant annet arbeidstaker-organisasjonene klarte å få anstendig arbeid og likestilling inn som egne mål.

Fra prat til praksis
For nettopp 2030-agendaen utgjør sammen med handlingsplanen fra Addis Abeba for finansiering av utvikling og Parisavtalen fra 2015, et globalt rammeverk for politisk handling. Men for å nå de ambisiøse målene må myndigheter, arbeidslivets parter, sivilsamfunn og privat sektor trekke i samme retning. Vi må dra lasset sammen.

Anstendig arbeid
Jeg håper den norske regjeringen spesielt setter søkelys på anstendig arbeid som løper som en rød tråd gjennom 2030-agendaen både som et eget mål og som et middel til å virkeliggjøre bærekraftig utviklings tre pilarer (miljøvennlig, sosial og økonomisk utvikling).
Selv om mål nummer 8 kanskje ikke i dag er Solberg-regjeringen viktigste sak i Sikkerhetsrådet, mener jeg jobbskaping, anstendig arbeid og redusert ulikhet bør være høyt oppe på agendaen. Nettopp på grunn av det jeg skrev innledningsvis i denne kronikken at de er de viktigste virkemidlene for å oppnå fred.
Sånn sett kan redusert vold i ikke-konfliktområder være den viktigste saken for sikkerhetsrådet. Vi vet at 80 prosent av alle drap skjer i dag utenfor krigsområdene. Da snakker vi om for eksempel storbyer der ulikhet, høy arbeidsledighet og en befolkning som lever under fattigdomsgrensa preger hverdagen.

Nordisk modell
Men vi bør også snakke om hvordan vi har skapt den nordiske modellen fordi den har nytteverdi med tanke på̊ hvordan man kan arbeide med å realisere de nye bærekraftsmålene. Norge er nemlig et godt eksempel på̊ at jevn fordeling ikke står i veien for økonomisk vekst, men snarere er en forutsetning for vekst og velferd. Modellen har bidratt til høy sysselsetting, god omstillingsevne, lav ulikhet og et arbeidsliv med kontinuerlig læring. Gode samarbeidsrelasjoner og aktiv medvirkning fra de ansatte har vært gunstig for produktivitet, innovasjon og konkurranseevne. Det har også̊ bidratt til et levende demokrati, et godt og inkluderende arbeidsliv og økt likestilling. Så vi har mye å være stolt av og som vi nå kan dele med resten av verden.
Norge kan dele vår erfaring med anstendig arbeid og økonomisk vekst, vår 100 års kamp for likestilling og ikke minst kan vi være en pådriver for å stoppe klimaendringer.

Norge har mye å være stolt av og som vi kan dele erfaring fra, men medlemskapet i FNs sikkerhetsråd forplikter oss også å bry oss om resten av verden. For vi lever i en global verden og konflikter og krig vil også påvirke oss.

Globaliseringens integrasjon og gjensidige avhengighet gjør at alle land, også Norge, må føre fordelingspolitikk også gjennom utenrikspolitikken. Det bør Norge bruke våre to år i FNs sikkerhetsrådet til!

Kronikk av Nina Hanssen, forfatter og journalist

To innovative lokalsamfunn hedres

By

-

25. september 2020

Kan bestillingsbuss og sømløs mobilitet danke ut bilen på Norefjell? Er havsalat, tare, kamskjell og et besøkssenter måten å revitalisere Utsira på? I alle fall dersom vinnerne av en ny innovasjonskonkurranse får viljen sin. Samtidig leter arrangøren nå etter kommuner som vil være med på neste års konkurranse.

Innovasjonsprosjektet «Testarena Norefjell – Best uten bil» vil utvikle og samordne et transportsystem på Norefjell som frister både fastboende og hytteturister til å la bilen stå hjemme. Prosjektet «Siramat» legger opp til en helhetlig næringsutvikling tuftet på havsalat, tare og kamskjell. Begge ble onsdag denne uken hedret under Nordic Edge Expo 2020, etter å ha gått til topps i en innovasjonskonkurranse for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Mye å lære bort

– Begge disse bidragene er svært spennende. Med utgangspunkt i utfordringer som mange kommuner strever med, kommer de med konkrete forslag til hvordan vi kan skape smartere og mer bærekraftige lokalsamfunn. Her er det mye å lære og la seg inspirere av for kommuner over hele landet, sier Malin Kock Hansen. Hun er seniorrådgiver i Design og arkitektur Norge (DOGA) og prosjektleder for innovasjonskonkurransen.

Bak innovasjonskonkurransen, som ble lansert i fjor høst, står Nordic Edge, Innovasjon Norge og DOGA. Formålet med konkurransen er å vise hvordan Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn kan omsettes til konkrete prosjekter som fremmer innovasjon, samarbeid og verdiskaping. Kommuner og fylkeskommuner ble invitert til å melde inn sine utfordringer knyttet til steds- og næringsutvikling. 19 kommuner meldte sin interesse, og en fagtung jury valgte til slutt ut Krødsherad og Utsira.

Næringslivsaktører over hele landet ble så oppfordret til å sende inn løsningsforslag på de to kommunenes utfordringer. Totalt sett har 20 teams jobbet frem innovative og tverrfaglige løsninger.

– Vi trenger nyskapende og modige kommuner for å skape arbeidsplasser, gode tjenester til innbyggerne og attraktive lokalsamfunn for fremtiden. Kanskje kan disse innovative ideene bidra til det, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Inviterer nye kommuner

Basert på de positive erfaringene fra innovasjonskonkurransen lanserer DOGA og Nordic Edge nå Gnist, ett nytt innovasjonsprogram som er særlig rettet mot distriktskommuner, men åpent for alle kommuner som er opptatt av å bygge gode lokalsamfunn.

– Gnist-programmet skal stimulere til nytenking og innovasjon for å løse konkrete samfunnsutfordringer. Vi tilbyr støtte og kompetanse gjennom hele prosessen for å fremme løsninger som bidrar til god stedsutvikling, mer attraktive lokalsamfunn og bærekraftig næringsutvikling i hele landet, sier Kock Hansen.

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier at Norge trenger flere gode løsninger for steds- og næringsutvikling.

– Jeg har tro på at programmet kan bidra til å opprettholde og skape arbeidsplasser og gode steder å bo. Da trenger vi å tenke nytt om steds- og næringsutvikling, og finne frem til gode løsninger som kan tas i bruk i hele landet, sier Nybø.

Flere arbeidsplasser på øya

Ute i Nordsjøen, nesten to mil vest for Haugesund, ligger Utsira, landets minste kommune målt i innbyggertall. I likhet med mange andre småsteder er Utsira truet av fraflytting. Øya trenger flere arbeidsplasser og mer lokal verdiskaping.

Som svar på denne utfordringen har bergensbaserte Paraply Plan & Landskap satt sammen et tverrfaglig team bestående av blant annet arealplanleggere, landskapsarkitekter, marinbiologer og naturforvaltere. Sammen har de utformet prosjektet Siramat, som skal gi ny vind i seilene til den lille øykommunen.

– Vi har brukt mye tid på å snakke med politikere, kommuneansatte og innbyggere i Utsira. Det som gikk igjen er et behov for arbeidsplasser som ikke krever høy grad av spesialisering, og som passer til Utsiras identitet, forklarer by- og regionplanlegger Åsa Haaland i Paraply Plan & Landskap, som har utformet bidraget sammen med sin kollega, landskapsarkitekt Live Smelvær Høgelid, og en rekke forskjellige teammedlemmer og samarbeidspartnere.

Kjerneideen i konkurransebidraget Siramat er å legge til rette for klimavennlig og fremtidsrettet oppdrett av sjømat i Utsira. Rent konkret foreslår prosjektet at det satses på kamskjell, tare og havsalat, arter som krever begrensede investeringer i produksjonsmidler og som regnes som svært bærekraftige sammenlignet med mange andre arter. Et eget besøkssenter ved foredlingsanlegget skal gjøre produksjon til attraksjon og være med på å øke turismen til øya.

Et spark i baken

Prosjektleder Rune Solevåg i Utsira kommune forteller at konkurransen har vært et lite spark i baken.

– Det å få hjelp til å gjennomføre en nasjonal innovasjonskonkurranse er en fantastisk premie for små kommuner. Vi har fått tilgang til miljøer vi ikke normalt har kontakt med, og vi har begynt å ta tak i mulighetene som ligger i innovasjon og ny teknologi, sier han.

Solevåg roser Siramat for å representere noe håndfast som bygger på lokal identitet og historie.

– Vinnerkonseptet er knyttet til havet og sjømat, men samtidig med en god dose innovasjon, stedsutvikling og bærekraft. Næringsutvikling er risiko, men i røffe farvann midt i havet kan det også fort bli flere innovasjoner enn først tenkt. Vi gleder oss til å fortsette reisen, sier han.

Samler trådene på Norefjell

Går det an å klare seg i fjellheimen uten en bil som kan ta deg fram, tilbake og rundt omkring? Dét ønsket Krødsherad kommune, som rommer den populære reisedestinasjonen Norefjell, å få utredet. Vinnerbidraget, «Testarena Norefjell – Best uten bil», foreslår en sømløs reise fra hjem til hyttedør.

– Vi vet at 9 av 10 hytteturister tar med seg bilen fordi de trenger den til å reise rundt i lokalmiljøet. For eksempel trenger de å handle på matbutikken eller besøke en attraksjon. Derfor måtte vi legge opp til en mobilitetsløsning som ikke bare tar folk fram og tilbake, men også lar dem bevege seg rundt på destinasjonen, sier Magnar Totland, leder for fleksibel mobilitet i Vy-eide Go Mobile i Kristiansand.

Bestill en fjellbuss

Ryggraden i det tverrfaglige vinnerbidraget som mobilitetsselskapet har satt sammen med Sigdal Utvikling, Applied Autonomy og Vygruppen, er en fleksibel bestillingsbuss. Bussen binder sammen en lang rekke løse ender, som regionalt kollektivtilbud, Norefjellsekspressen, hyttegrender, hoteller, skianlegg, butikker og restauranter.

I tillegg legges det opp til sykkeldeling, bildeling og varelevering til hytta. En egen app skal være navet som sørger for at alle tilbudene er tilgjengelige på ett sted.

Når det kommer til hvordan prosjektet skal koordineres, gjennomføres og finansieres, bygger vinnerbidraget på kunnskap og metodikk hentet fra Testarena Kongsberg By&Lab.

– Vi skal bruke erfaringer og metoder fra dette suksessprosjektet for å etablere Norefjell som en attraktiv, nasjonal innovasjonsarena for skalering av mobilitetsløsninger som skal gjøre det enkelt for både tilreisende og fastboende å klare seg uten bil, sier Totland.

Konseptet legger opp til å utnytte en rekke fasiliteter som allerede eksisterer lokalt, som taxitilbud og sykkelutleie. Til og med den lokale skolebussen kan spille en viktig rolle i realiseringen av prosjektet.

Håper på rask oppstart

Prosjektleder Ellen Anne Bye i Krødsherad kommune forteller at Norefjell nå blir en testarena for pilotering og skalering av spennende løsninger som bygger på ny teknologi og åpne data. Hun forteller at det lenge har vært et ønske om å få til mer grønn mobilitet i Norefjell.

– Folk ringer oss og lurer på hvordan de skal komme seg opp på fjellet. Vi ser at vi har behov for et skikkelig løft, men vi har vært usikre på hvordan vi skulle angripe problemet. Denne innovasjonskonkurransen har vært en fantastisk reise, og gitt oss en unik mulighet til å jobbe med de fremste miljøene i landet. Dette er gull verdt for veien videre, sier hun.

Bye forteller at vinnerbidraget byr på en skalerbar og fleksibel løsning som også kan tilpasses andre distriktskommuner og reisedestinasjoner. Flere av disse sitter nå og følger med på det som skal skje på Norefjell, legger hun til.

– Prosjektet er veldig praktisk rettet, og lar oss komme raskt i gang med testing og piloter. Det legges opp til å bruke de ressursene vi allerede eier på en smartere måte, og nyvinningene vil komme både tilreisende og fastboende til gode, noe som er viktig for oss. Nå forventer vi en rask prosjektoppstart, sier Bye.

InnoMag gjør oppmerksom på at innholdet hovedsakelig er hentet fra Pressenytt.

Digital Covid-kampanje for å senke smittetallene

By

-

25. september 2020

Det Trondheims-baserte selskapet, Ducky, har utviklet en digital kampanje for å motivere nordmenn til å følge myndighetenes smittevernråd.

Da Covid rammet i februar i høst, ønsket Ducky å bidra i den store samfunns dugnaden. I hele vår har selskapet jobbet med å lage en digital kampanje for å engasjere enkeltmennesket til å følge myndighetenes smittevernråd.

– Vi ser nå at smitten er på frammarsj flere steder i landet og vi er svært glad for at vi nå kan tilby denne kampanjen. Vårt mål er bidra til at folk holder motivasjonen oppe til vi får en vaksine på plass, sier Marcus Hjelleset, styremedlem i Ducky.

Vil motivere

Til vanlig arbeider Ducky for at verden skal nå klimamålene og har utviklet flere digitale kampanjer for å motivere enkeltmennesket til en mer bærekraftig livsstil. Det er denne digitale plattformen, som nå er skreddersydd for nettopp Covid-pandemien.

– I denne kampanjen vil lag konkurrere mot hverandre i å leve i tråd med smittevernregler og samtidig være gode samfunnsborgere. For det er viktig at vi klarer å ta vare på hverandre i en tid hvor avstand er helt nødvendig, fortsetter Marcus.

Søker pilotbedrift

Ducky ser nå etter en bedrift som ønsker å teste ut det nye produktet, for deretter å få det ut i markedet så raskt som mulig.

– Vi håper at dette er noe som flere bedrifter ser nytten av og det er bare å ta kontakt på marcus@ducky.eco, oppfordrer han videre.

Vi gjør oppmerksom på at styremedlem i Ducky, Marcus Hjelleset, også er daglig leder i Inspirator AS som står bak nettstedet Innomag.no.

Klesgiganten Zalando går for gjenbruk!

By

-

25. september 2020

Zalando, Europas ledende nettbaserte plattform for mote og livsstil, lanserte denne uken sin pre-owned-kategori for kjøp og bytte av brukte moteartikler. Klesgiganten ruller den nye gjenbrukstjenesten først ut i Tyskland og Spania, og vi nordmenn må vente. På sikt skal tjenesten gjøres tilgjengelig for millioner av kunder over hele Europa.

– Interessen for gjenbruk er svært høy og økende – spesielt blant millenniumsgenerasjonen. Kundene mangler på samme tid en enkel og pålitelig tjeneste som kombinerer alt: Sømløs innbytte av produkter de ikke lenger ønsker å bruke, og en god handleopplevelse knyttet til brukte moteartikler på nett. Med lanseringen av Pre-owned er Zalando den første moteplattformen som tilbyr en enkel løsning for dette, og som tilpasser seg etter kundenes behov i større skala, sier Torben Hansen, VP for Pre-owned-kategorien i Zalando.

Plastfri emballasje, resirkulert papir og veldedige organisasjoner

Med denne gjenbrukstjenesten kan kunder enkelt bytte inn produktene sine direkte hos Zalando – uten å betale frakt. Den populære ønskelistefunksjonen er også oppdatert. Zalando vil også la kundene laste opp produkter de allerede har, selv om de er kjøpt et annet sted, for deretter å bytte dem inn i enten et gavekort på et representativt beløp til bruk hos Zalando, eller å støtte Røde Kors eller WeForest.

– Alle Pre-owned-produkter fra Zalando blir kvalitetssikret, slik at de igjen fremstår som attraktive for potensielle kjøpere. Her gjelder samme vilkår for frakt, betalingsalternativer og kostnadsfri retur som ellers på plattformen. I tråd med bærekraftmålene starter motegiganten med plastfri emballasje på samtlige ordre i Pre-owned-kategorien, og bruker i stedet resirkulert papir, utdyper Zalando-lederen.

Ønsker å heve kundeopplevelsen

– Millioner av kunder besøker allerede Zalando daglig for å hente inspirasjon og gode råd. Pre-owned-kategorien til Zalando er et av de viktigste tiltakene vi iverksetter for å heve kundeopplevelsen på plattformen, forteller Robert Gentz som er en av gründerne og direktør av Zalando.

Målet er å forlenge levetiden på 50 millioner produkter og redusere bruken av engangsplast innen 2023.

Om en forsinket sommer, solenergi og snøfnugg!

By

-

18. september 2020

Joda, kalenderen avslører at det unektelig bærer mot vinter. De første høststormene har allerede blåst fra seg og vippet kanoer med skoleungdom rundt, men sommeren slår tilbake med en siste krampetrekning.

I alle fall her på Østlandet og denne helgen loves vi solenergi i strie strømmer og temperaturer på Østlandet over 20 grader, det vil jo i så fall være varmere enn de fleste opplevde i juli.

Varmt går det for seg også på Wall Street, der ukas ferske børsyndling med det vinterlige navnet Snowflake mer enn doblet seg i løpet av den første børsdagen. Programvareselskapet har bygget en databaseløsning som passer langt bedre for skyløsninger enn gamle storheter som Oracle og Sybase, og i løpet av uka har de hentet inn intet mindre enn 35 milliarder norske kroner. Til info tilsvarer det beløpet litt mer enn den samlede verdien av Aker konsernet som nå nærmer seg 180 år.

Ganske utrolig at slike verdier skal kunne oppstå over natten, ikke sant? Slikt tyder enten på dårlig håndverk fra verdens ledende finanselite eller euforiske tilstander. Vi som er gamle nok til å minnes 3Com som i ukene før Dotcom krasjet i 2001 skilte ut sitt datterselskap Palm og tok det på børs, for så å oppleve at datterselskapet i løpet av en uke var mer verdt enn morselskapet, begynner å kjenne på at noe er galt.Er det børsoppturens siste krampetrekning vi er vitne til?

Det er nesten så vi hører Alf Prøysen synge om at i Bakvendtland der går jo går allting an, – der stiger kursene på selskap som aldri har tjent en dollar og velgerne stemmer på en selvopptatt drittsekk med forblåst sveis og oppblåst ego.

Eufori eller idioti? Vanskelig å si, men når den eneste økonomiske teorien som gir mening er teorien om det finnes en enda større idiot der ute som er villig til å betale en enda høyere pris nærmer vi oss barndommens stollek – og vi minner om at før eller senere stopper musikken!

Siden vi er inne på Aker, nevner vi Pareto’s oljekonferanse onsdag denne uken hvor journalistene flokket seg rundt en mediesky Røkke for å plukke opp eventuelle gullkorn, – og “fiskeren” skuffer sjelden.

Ukas sitat må være at Røkke ikke tror på spådommene om dommedag. «Slik jeg ser det, er Norge et godt sted å investere» sier han og spår at han neste år kommer med flere oppstartselskaper. Ingen skal ta fra Røkke at han er fremtidsoptimist, visjonær og tør å satse.

Tiden er inne til satse på digitaliseringen og fornybare konsepter, meldte han før han forsvant. Både Cognite og Aker Biomarine er for øvrig inne på listen over Norges 25 mest innovative i år. Du finner hele listen her.

Ukas andre høydepunkt her hjemme var nok Amesto Beyond, konferansen der famileselskapet Amesto ledet av Arild Spandow titter inn i krystallkula og spår om fremtiden. Open Innovation Lab of Norway og Innomag var i år partnere og konferansen ble en suksess, selv om alt foregikk virtuelt.

Posten Norge kommer for første gang med en frimerkeserie som hedrer våre fremste forskere og innovatører. Det applauderer vi! Kanskje det er Tone Wille’s frimerkesatsning som har medført at også Dagens Næringsliv er i ferd med å oppdage at det finnes mye spennende stoff blant landets mest innovative endringsagenter, enten de er gründere eller jobber med innovasjon i noen av Norges største virksomheter.

Dagens Næringsliv skal visstnok fremover satse på det området vi har brukt åtte år på å skrive om, men i stedet for å skjelve av skrekk i den forsinkede sommervarmen velger vi i stedet å gratulere DN med satsningen på innovasjonsstoff og tillater oss å ønske velkommen etter. Da vi for åtte år siden startet InnoMag, skyldtes det hovedsakelig at DN og andre norske aviser nektet å skrive om det vi syntes var mest interessant. De kalte det science fiction i de dager. Vi har for øvrig over 30 000 medlemmer som kan bekrefte at DN nok tenker riktig, dog ikke så raskt.

Ukas innovasjonsblomst går til Tone Wille i Posten Norge for frimerkeserien som hedrer innovatørene og endringsagentene blant oss og Kjell Inge Røkke for hans evne til å minne norske journalister på at livet nok går videre. Vi håper de deler blomsten med Amesto for deres Beyond konferanse som viser oss alle at fremtiden er et spennende sted!

Happy Friday!

Lanserer ny mastergrad i praktisk bærekraftig lederskap

By

-

18. september 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (23) — Elin Nørve (t.v.), grunnlegger og CEO i Future Leaders Global, og Heidi Åberg, direktør arbeidsliv og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, tenker avtalen er vinn-vinn. Foto: Jonatan Arvid Quintero

Timingen kunne ikke vært bedre. Som en respons på behovet for tydelig ledelse i en stadig mer innfløkt verden, lanserer Høyskolen Kristiania en særlig relevant mastergrad i praktisk lederskap. Med på laget er Future Leaders Global, som driller unge ledere i å tenke bærekraft i alt de gjør.

– Den pågående pandemien har vist oss det trykkende behovet for sterke ledere som er trent til å takle kompleksiteten i næringsliv, samfunn og miljø, samt evner å se dette i sammenheng.

Med vårt bidrag i Kristianias mastergrad utfordrer vi sammen de tradisjonelle og etablerte lederutdanningene for å oppnå presis dette, sier Elin Nørve, grunnlegger og CEO i Future Leaders Global.

Master i praktisk lederskap henvender seg til personer som søker lederroller i fremtidens komplekse verdensbilde, og som aktivt ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling. Studieprogrammet kombinerer personlig selvutvikling med forskningsbasert lederutvikling, og er bygget på mange år med læringseksperimenter. Future Leaders Global bidrar med sin spisskompetanse på moderne lederutvikling, og hele programmet er tilrettelagt for talenter i fulltidsjobb.

Krever brutal ærlighet

– Ledelse er livslang læring og hardt arbeid. Det å utvikle seg som leder krever selvinnsikt, brutal ærlighet med seg selv, vilje til å jobbe med egne mønstre over tid, og evne til å ta inn ny kunnskap. Det er derfor ikke nok å gå på autopilot eller stole på medfødte eller innøvde evner, sier Tom Karp, professor i ledelse og endringsledelse ved Høyskolen Kristiania.

Karp er en av flere meritterte forskere og anerkjente forelesere som samles rundt denne mastergraden; Professor Arne Krokan (teknologi og samfunn), professor Bent Sofus Tranøy (statsvitenskap) og professor Nicholas Jonathan Ind (brand management). Tverrfagligheten blant foreleserne gjenspeiler kompleksiteten i fremtidens ledelse, som i økende grad forutsetter samfunns- og miljøforståelse.

Future Leaders er et av de største og raskest voksende lederutviklings-programmene for unge i Norden. Organisasjonen har allerede hatt over 150 profesjonelle gjennom sine corporate programmer hos store selskaper som DNB og Storebrand, og ca 2000 unge gjennom sitt åpne program, fordelt på seks land.

Forretningsmodellen er å tilby lederutdanning til selskaper som ønsker å bidra til en mer bærekraftig verden – gjennom å investere i ledere som er bevisste samfunnet og ansvaret som følger en leder. Her tenkes det trippel bunnlinje – people, planet, profit – en viktighet som fremkommer i FNs 17 bærekraftsmål.

Lederskap er et valg

– Vi er glade for å ha Future Leaders Global som bidragsytere i dette masterstudiet. Flere av Norges ledende bedrifter har hatt svært gode resultater i talentutviklingen de har gjort gjennom deres program. Sammen er vi nå klare til å ønske 25 motiverte og dedikerte individer velkommen til å jobbe hardt og påta seg morgendagens utfordringer, sier Heidi Åberg, direktør arbeidsliv og innovasjon, Høyskolen Kristiania.

Høyskolen Kristiania ble grunnlagt i 1914 og tilbyr utdanning i Oslo, Bergen og på nett. Våren 2020 opplevde høyskolen, i likhet med mange andre utdanningsinstitusjoner, rekordhøye søkertall. På landsbasis var økningen på 8,7 prosent, noe som vitner om at folk ønsker mer faglig tyngde i det som av mange oppleves som en usikker fremtid.

– Lederskap er ikke en rolle du får tildelt. Lederskap er et valg – det samme er ansvar. Vi forventer høy innsats av de som velger å søke dette masterprogrammet, avslutter Nørve om programmet som vil være samlingsbasert over tre år.

Oppstart er forventet i januar 2021. Les mer om masteren her.

NB! Deler av materialet er hentet fra en pressemelding fra Høyskolen Kristiania.

Forskning, innovasjon og teknologi på nye frimerker

By

-

18. september 2020

Forskning og innovasjon har gjennom generasjoner vært byggesteiner og drivkraft i Norge. Nå hedrer Posten norske gjennombrudd i en ny serie frimerker!

Hjerneforskning og ultralydteknologi for hjerteundersøkelser er tema for de to første frimerkene i Postens nye serie om forskning, innovasjon og teknologi.De nye frimerkene forteller om banebrytende norske forskningsresultater og skaper bevissthet omkring hva vitenskapelige fremskritt betyr.

Frimerkene er utviklet i samarbeid med Norges forskningsråd, og gir mye kunnskap på en liten flate. Ved å skanne QR-koden på frimerkene kommer du til en nettside hos Forskningsrådet hvor temaet og forskningen bak er forklart.

– Vi ønsker med denne frimerkeserien å løfte frem norske miljøer som er ledende innen forskning, innovasjon og teknologiutvikling på ulike felt, sier konsernsjef Tone Wille.

Hjerneceller og ultralydteknologi

De to første frimerkene har helse som tema. Det første viser det Nobelkomiteen kalte hjernens GPS da Edvard og May-Brit Moser fikk Nobelprisen i fysiologi og medisin. Frimerket viser rutenettverket av celler i hjernen som er avgjørende for evnen til å orientere seg.

Det andre frimerket viser ultralydteknologi for hjerteundersøkelser, som er utviklet av Bjørn Angelsen og Liv Kristin Hatle. Horten-firmaet Vingmed kom inn som samarbeidspartner på slutten av 1970-tallet for å videreutvikle teknologien.

En av landets mest innovative virksomheter

Tidligere i høst kåret Innovasjonsmagasinet Posten Norge AS til en av landets mest innovative virksomheter, og i fjorårets kåring gikk den 373 år gamle virksomheten helt til topps.

Frimerkene er beregnet på vanlige brev innenlands, med en verdi på 17 kroner. De er i salg fra 17. september.

Tjente 36 millioner kroner på utleie av privatbil i sommer

By

-

11. september 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (22) — Foto: Nabobil.

Som følge av stengte grenser sørover i Europa har folk flest feriert i Norge i sommer. Det har vært god butikk for de som velger å leie ut bilen sin på bildelingstjenesten Nabobil. Utleiere over hele landet har samlet tjent 36 millioner kroner på å leie ut bilen sin til reiselystne nordmenn.

Nabobil med overskudd i juni, juli og august

Da koronapandemien gjorde det nødvendig å stenge ned landet mistet selskapet store deler av inntektsgrunnlaget sitt. Til gjengjeld har de gjort god butikk på stengte landegrenser i sommer. Da myndighetene i mai opphevet hytteforbudet og ga klarsignal for fritidsreiser i Norge hoppet det norske folk i bilene og Nabobil kan vise til rekordhøye bookingtall i sommer.

– Vi har hatt 25 000 leieforhold i 146 kommuner over hele landet, forteller daglig leder i Nabobil Even Heggernes.

Heggernes forteller at Nabobil som følge av dette for første gang tjent penger i alle de tre sommermånedene. Det har også vært en lønnsom affære for Nabobils mange utleiere.

– Fra juni til august har vi utbetalt 36 millioner kroner til utleiere over hele landet, sier Heggernes.

Fem år siden lansering

Den 8. september er det fem år siden Nabobil lanserte sin tjeneste i Norge. Med 200 000 gjennomførte leieforhold og over 7 000 biler til utleie har tjenesten fått fotfeste i det norske markedet. Det nå amerikanskeide selskapet har utbetalt 220 millioner kroner til utleierne siden oppstart i 2015.

Jakter på lønnsomhet

Nå er målet for 2021 lønnsomhet. Og med 7500 biler og over 85 000 aktive brukere mener Even Heggernes det er et realistisk mål.

– Pilene peker oppover og nye brukere strømmer til tjenesten hver dag. Med 700 biler som kan åpnes med appen i Oslo erfarer stadig flere at dette er den smarteste måten å holde bil på. I løpet av høsten ruller vi ut nøkkelfri åpningsteknologi i flere nye byer, noe som vil øke tilgjengeligheten på bil og gi brukerne en smidigere leieopplevelse også utenfor Oslo. Vi er optimistiske for framtiden og har en god plan for solid drift i året som kommer, avslutter Heggernes.

Pressemelding, Nabobil.

Om tragedier, komedier og tragikomiske grep

By

-

11. september 2020

Denne uken startet en rettsak som daglig dekkes av et samlet pressekorps av årsaker som går oss hus forbi. Saken, som for oss virker mest som en privat tragedie males opp som et angrep på selve demokratiet. Bakgrunnen er et teaterstykke som angivelig vekket sterke følelser fordi det vises et bilde av huset til blant annet samboerparet Wara og Bertheussen. Forøvrig, ikke så ulikt hvordan vi alle kan se både huset i Vækerøveien og de fleste andre hus via www.1881.no eller Google Maps.

“Husbråket” har resultert i at justisministerens samboer står tiltalt for å ha angrepet demokratiet, intet mindre!

I realiteten beskyldes hun for å sjikanere sin egen samboer gjennom 25 år og Tybring-Gjedde ekteparet, og vi kan ikke forstå behovet for at dette teateret skal foregå i 10 samfulle uker. Vi lover våre lesere å ha fokus på langt viktigere og hyggeligere saker.

En gladsak som vi opplever som langt mer konstruktiv og kreativ er nyheten om at Kongsberg Innovasjon og det norske rådgivingsselskapet BDO teamer opp for å gi norske vekstskapere en dose økonomiske ferdigheter. Tilbudet har de kalt CFO Academy. Målet er å dyktiggjøre økosystemet utenfor Oslo og bidra til et konkret løft for vekstskapere i Viken regionen. Du kan lese saken her.

Christian Tybring- Gjedde har for øvrig også funnet det opportunt å nominere den hardtarbeidende amerikanske presidenten til Nobels fredspris, – og vi som trodde at norske politikere hadde lært å holde seg unna amerikanske valgkamper. For mange amerikanere er det et paradoks at nominasjonen kommer omtrent samtidig med at Donald benytter militære styrker for å «rydde opp» blant demonstranter som mener at også svarte liv bør telle. Det er gudskjelov 317 andre kandidater, så vi håper juryen finner mer verdige kandidater enn en president som har gjort mer for å splitte sitt folk enn noen tidligere president har klart. Vi frykter at hvis Donald skulle få Nobels fredspris så er prisen ødelagt for all fremtid. Denne frykten deler vi forøvrig med Mathilde Tybring-Gjedde, forslagsstillerens egen datter. Demokrati i praksis!

I USA har den tidligere Watergate journalisten Bob Woodward avslørt at han kommer med en ny bok der det fremkommer at Trump bevisst valgte å tone ned farene ved COVID 19 viruset i vinter, visstnok for å unngå panikk. Denne uken passerte USA 195 000 døde, – så mye for å tone ned problemet. Vi er usikre på om en presidents fremste oppgave bør være å late som om problemene ikke eksisterer, men vi innser jo at slikt kan ødelegge en god runde golf. Det kommer nemlig frem at presidenten har rukket å besøke sine kjære golfklubber mer enn 260 ganger, og at han jukser visstnok så mye at han har fått en egen bok om golfhistoriene. Boka heter “Commander in Cheat” og avslører at han spiller som han leder. Som en førsteklasses drittsekk, inkludert løgn på løgn og en forkjærlighet for å sparke andres baller bort. Når vi legger til at han har en lei tendens til å flytte sin egen ball når “det passer seg” forstår vi at mannen er totalt uegnet og som Mc Cains kampanjeleder sa det denne uken; USA’s desidert mest uegnede president noensinne. Hans golf relaterte kostnader har visstnok passert 1 milliard– og vi gjetter på at om dette er tragisk, komisk eller tragikomisk avhenger av hvilket pass du besitter. Vi synes synd på amerikanerne og minnes den lille store komikeren og showstjernen Sammy Davis jr som en dag spilte golf med en kollega og ble spurt hva hans handicap var.

Sammy rettet seg opp og svarte, – Spøker du med meg? Jeg er en enøyd neger som i tillegg er jøde – større handicap skal du vel lete lenge etter!

Dene uken kan du også lese mer om den spennende konferansen som The World Innovation Network arrangerer i Chicago fra 22. til 24. september, – og takket være samarbeidet med Open Innovation Lab of Norway kan vi tilby våre lesere en unik mulighet. Du kan lese mer om dette her.

Ukas innovasjonsblomst sendes Kongsberg Innovasjon, og vi håper de deler raust med sin makker BDO. I tillegg fortjener sørlandets innovative fyrtårn Agder Energi som gjør spennende innovative grep du kan lese mer om her blomster. De er herved avsendt.

Happy Friday!

Hvordan blir verden grønnere med IP?

By

-

11. september 2020

De siste månedene har vært preget av avstand og frykt, og kampen mot Covid19-viruset har preget alles liv. På tross av den verdensomspennende krisen har også flere av samfunnets beste sider vist seg med full styrke. I tillegg til samarbeid og samhold har den uovertrufne menneskelige drivkraften til å overvinne motgang og å finne innovative løsninger på komplekse globale utfordringer virkelig kommet til syne.

Vi i Bryn Aarflot har gjennom hele pandemiperioden opplevd henvendelser fra innovative bedrifter, der mange har lagt om driften og utviklet ny teknologi for å bidra i dugnaden mot pandemien. Likhetstegnet mellom disse bedriftene er høy grad av omstillingsevne, kreativitet og ikke minst pågangsmot. Det er spesielt gledelig å se at mange av de som har sikret seg eneretten til sine nye ideer faktisk kapitaliserer på sitt viktige bidrag i kampen mot viruset.

Det er mange bedrifter som ikke har kunnet omstille sin drift, og som derfor har gått (og går) tunge tider i møte. Disse får naturligvis mye oppmerksomhet, og fortjener det i en fortvilende situasjon. Vi vil likevel i denne artikkelen fokusere på det innovative og positive vi har sett i de siste månedene, som vi kan ta med oss som inspirasjon i fortsettelsen.

På mange måter har vi opplevd en helt spesiell og unik situasjon. Særlig positivt har det vært at myndigheter, industrien og akademia har stått samlet for å innovere oss ut av en krise vi nesten ikke har sett maken til i moderne tid.

Løsningen på pandemien har vist seg å blant annet ligge i samarbeid, kreativitet og den kollektive kunnskapen. Siden verdenssamfunnet innså hvilken risiko pandemien representerte er det nesten utrolig hva man har fått til. Nye sykehusbygninger ble reist på få dager i Kina, nye applikasjoner for smittevern ble skapt i Norge, vaksiner blir utviklet i rekordfart, skapelsen av nytt og effektivt smittevernsutstyr skjer over hele kloden – vi kan nevne i fleng. Selv om ikke samarbeidet har vært perfekt er det en stor forbedring i handlekraft og gjennomføringsevne på kryss av institusjoner, landegrenser og organisasjoner.

For at et slikt samarbeid skal fungere er det prekært at man har IP-rettigheter, herunder særlig patenter og forretningshemmelighetsavtaler, på plass. Disse legger grunnlaget for et åpent, rettferdig og konstruktivt samarbeid.

Om vi ikke var klar over det fra før, har det blitt svært tydelig at kollektivitet, innovasjon og nytenkning er nøkkelen for å løse våre største utfordringer. Vi håper at myndigheter, hjelpemiddelapparatet, IP-bransjen, industrien og akademia kan dra lærdom av dette når vi nå skal fortsette kampen mot vår største utfordring – klimakrisen.

Vi vet at det er et globalt voksende behov for energi, samtidig som det er et voksende behov for å minimere utslipp fra ikke-fornybare energikilder. Vi vet også at gode IP-systemer akselererer og insentiverer innovasjon, og gjennom denne innovasjonen vil vi kunne utvikle de energisystemene som kreves for å imøtekomme den økte etterspørselen, samtidig som vi reduserer klimagassutslipp og fremmer økonomisk vekst. Immaterialretten, og særlig patentretten, spiller derfor en viktig rolle i klimagassutfordringene ved å fungere som en incentivordning for innovative bedrifter til å satse på og investere i grønnere løsninger og alternativer. Men for å oppnå dette målet må vi handle nå.

Vi må prioritere miljømessig bærekraft, og sikre at verdiene blir på skapernes hender. Hjelpemiddelapparatet og myndighetene må ikke bare nøye seg med å heie frem grønne løsninger, men også bidra konkret til at innovasjonene blir rettslig beskyttet. Det hjelper lite å gi støtte til teknologiutvikling som blir kopiert og utkonkurrert før den kommer på markedet.

Videre må bedriftene selv sette seg inn i hvordan og hvorfor en må sikre sine immaterielle rettigheter. Vi opplever dessverre (men kanskje naturlig nok) at kunnskapen om IP er lavere enn kunnskapen om det tekniske området hvor man bedriver innovasjon. Mange er for eksempel ikke klar over hvor godt vern en forretningshemmelighet kan nyte etter norsk rett, eller hvor enkle og (av og til) kostnadsfrie grep som kreves for å stifte og bevare en enerett til en innovasjon. Selv om det virker paradoksalt kan altså hemmelighold på mange måter fremme samarbeid, ved at hemmeligholdsavtalene avklarer eierskap og rettigheter, samtidig som man vil kunne kapitalisere på ideen eller sikre dens rettigheter gjennom patentering på et senere tidspunkt.

Vi håper at denne artikkelen kan bidra til at alle med tilknytning til norsk næringsliv reflekterer over hvilken rolle innovasjon og IP-rettigheter kan spille i å drive global fremgang, slik vi har sett under pandemien, og slik at vi sammen kan skape en grønnere fremtid.

Skrevet av Head of Legal i Bryn Aarflot Anne Wildeng, og advokatfullmektig Sebastian Stigar

Agder Energi – sentral i grønn batterisatsning

By