BDO Norge og Kongsberg Innovasjon -sammen om CFO Startup Academy

9. september 2020

Einar og Kåre i Kongsberg Innovasjons lokaler Foto: Ingvild Sedahl

-Målet er å dyktiggjøre økosystemet utenfor Oslo og bidra til et konkret løft for gründermiljøet i Viken. Norske vekstskapere trenger en dose økonomiske ferdigheter, – og vi tror det vil medføre at flere lykkes.

Det er ingen tvil om at Einar Eilertsen, direktør for inkubasjon og investeringer i Kongsberg Innovasjon brenner for temaet. Sammen med Kåre Rødssæteren, partner- og regionleder i BDO Buskerud er de to hjernene bak CFO Startup Academy, et nytt tilbud til vekstskapere i Viken regionen.

Allerede 15. og 23. september går de i gang med utdanningsprogrammet CFO Startup Academy. Programmet skal gi nyttig kunnskap og bygge økonomiske ferdigheter hos startups og tidligfasebedrifter og henvender seg til gründere i Viken og spesielt i Drammensområdet.

-Ideen kommer opprinnelig fra Trondheim og når sant skal sies er vi mindre opptatt av hvor hovedkontoret måtte ligge, og langt mer opptatt av å styrke økosystemet også utenfor Oslo, sier Einar og fortsetter

-Både Drammensområdet spesielt og Vikenregionen ønsker å utvikle flere private arbeidsplasser og intet er vel bedre enn at dyktige endringsagenter får litt hjelp på veien. Det er gode vilkår for vekstskapere både i Kongsberg og i Drammen.

InnoMag er nyskjerrig av natur og spør om hvorfor fokuset ligger på CFO-rollen…

-Grunnen til at CFO Startup Academy er først ut, er fordi vi ser at mange gründere har et behov for å bli bedre på økonomiske betraktninger og grep som skaper økt trygghet både hos medarbeidere, kunder og ikke minst investorer, legger Kåre fra BDO til. Vårt fortrinn er at vi er et norsk selskap med hovedfokus på SMB-markedet. Våre kunder er alt fra små og mellomstore bedrifter, til store konsern i både offentlig og privat sektor. Vi ønsker å være med å skape levedyktige vekstvirksomheter, og være en aktør som bidrar til å styrke Drammensregionen.

BDO er et internasjonalt rådgivnings- og revisjonsselskap som i motsetning til flere av de største har kontorer over hele landet og etdypt fotfeste i norsk samfunns- og næringsliv.

Einar legger kjapt til at en viktig grunn til å bygge CFO kompetanse skyldes svaret på det spørsmålet Kongsberg Innovasjon har stilt seg; Hvor stopper det for norske vekstskapere, – og svaret har sjelden vært mangelfull teknologiforståelse, snarere manglende forståelse for gode nåverdibetraktninger.

Dere er ikke redd for å gjøre gode angrepsspillere til keepere da?

-Nei, tvert imot tror vi at økt kompetanse hos vekstskaperne vil bidra til bedre angrep og flere mål. Programmet inkluderer derfor også kompetansetilførsel fra både DNB og SANDS og vi oppfordrer dyktige vekstskapere til å melde seg på. Selvsagt er også Oslo-gründere velkomne smiler de til oss via skjermen.

-For BDO er det viktig å gå sammen med et så sterkt innovatørmiljø som Kongsberg Innovasjon og vi synes det finnes utrolig mye god kompetanse på aksen mellom Kongsberg, Drammen og inn i retning Asker. Dette er kompetanse som grundere fra hele landet vil kunne ha glede av, avslutter Einar.

Du kan lese mer om programmet her.

Nye grep fra Brønnøysund

Truls Berg

4. september 2020

– Mulighetsrommet har aldri vært større enn i dag, og det samme gjelder nok behovet for bedre fellesløsninger.

Det er Andreas Hamnes, seniorrådgiver og endringsagent par excellence i Brønnøysundregistrene som sier dette når vi spør hva som har skjedd siden Altinn flyttet over til Digitaliseringsdirektoratet 1. januar i år.

– Altinn ble opprettet i 2000 og som 20 åringer flest var tiden inne for å flytte hjemmefra. Det som er igjen er mange gode minner, enda mer nyttig erfaring og en forståelse for at offentlige dataregistre og felles datakataloger representerer betydelige verdier når de tilgjengeliggjøres på brukervennlig vis, fortsetter han.

Vi er på digitalt besøk hos Brønnøysundregistrene som i mange år har vært en offentlig spydspiss innovasjonsmessig, – og etaten med hovedkontor i Brønnøysund, avdeling i Narvik og distriktskontor i Oslo har pirret vår nysgjerrighet. Forsvant Altinn med innovasjonskraften eller har de nye spennende innovasjonsprosjekter på gang?

I tillegg til Andreas Hamnes stiller seniorrådgiver Steinar Skagemo og fagdirektør David Norheim og samtalen går lett og ledig via Teams om hvilke verdier som ligger i data som nyttiggjøres.

– Jeg tror ingen slår oss på samfunnssentrale innovasjonsprosjekter og jeg er stolt over å få lov til å jobbe i et miljø som bidrar så positivt for så mange, smiler Andreas og fortsetter,

– Vår rolle er tydelig, vi skal være næringslivets koordinator i møtet med offentlige registre og jobben er å forenkle, fornye og forbedre brukeropplevelsen. Du må huske på at hvert år startes over 50 000 norske virksomheter. Det er ikke småbeløp vi sparer på vegne av norske virksomheter og fellesskapet gjennom året.

The value of making financial data available to Nordic SMEs is estimated to be approx. 25-27 billion Euros yearly from 2027. Estimated by Ernst & Young

Steinar peker på at et estimat fra EY skisserer den årlige verdien for nordiske SMB virksomheter til å ligge i området 250 milliarder norske kroner i 2027 og forteller om Nordic Smart Government prosjektet som Brønnøysundregistrene har vært initiativtaker til. Vi forstår at hovedtanken er å legge til rette for å kunne snu behovet for arbeidskrevende rapportering til i stedet å legge til rette for at myndighetene og andre kan hente det de trenger.

Norske og nordiske små og mellomstore (SMB) virksomheter utnytter fortsatt ikke de digitale mulighetene som dagens digitale registerløsninger åpner opp for, og dette prosjektet vil være et langt skritt i riktig retning. Ikke bare vil brukerne spare tid, de vil også kunne bruke systemet til å finne ut om en forretningspartner er til å stole på, skaffe kapital raskere og billigere enn i dag og enklere ekspandere til nye markeder.

– Dagens utfordring er at for mange transaksjoner fortsatt håndteres via papirdokumenter, mange sliter med gamle systemer som ikke kan utveksle data, og det skal heller ikke stikkes under en stol at offentlig sektor tradisjonelt har vært for glad i å utvikle isolerte siloløsninger. Dette har selvsagt gjort det vanskeligere å koordinere og virkelig forenkle de grunnleggende forretningsadministrasjonsprosessene, forklarer Steinar oss.

– Du kan godt si at det er bygget en plattform for samarbeid i offentlig sektor og med privat sektor som blant annet bygger på en gjensidig forståelse for at gevinster må komme hos alle. Samarbeidet skaper en tillit aktørene imellom og reduserer formalismen. Hverken gevinstene fra DSOP eller vårens koronabetalingsløsning ville vært mulig uten gjensidig tillit og våre sentrale komponenter. Det er tross alt mennesker som samarbeider, legger David Norheim til.

Siden vi er inne på koronapandemien, i hvilken grad har dette skapt utfordringer for dere?

– Krisen har åpenbart skapt en rekke problemer, men vi ser også at en del virksomheter nå er mer proaktive og vi opplever også at Norge som nasjon har omfavnet smarte digitale løsninger på et helt annet vis enn tidligere så kanskje de har rett som hevder at vi kanskje har tapt et år omsetningsmessig, men vunnet minst et år i digital modenhet, sier Andreas. Han legger smilende til:

– Brønnøysundregistrene har en sentral rolle i flere av de livshendelsene som ligger til grunn for regjeringens nye helhetlige tjenestestrategi, – og for alle som går med planer om å starte og drive en bedrift eller en frivillig organisasjon er innovasjonsarbeidet vi for tiden vi driver når det gjelder digital selskapsetablering svært viktig, men dette må vi få lov til å komme tilbake til.

I og med at dere jobber på tvers av tradisjonell silotenkning, – i hvilken grad opplever dere at vi i Norge har nasjonale fordeler dere kan spille på?

– En norsk og nordisk konkurransefordel er vår høye grad av tillit, men tillit er en skjør verdi som må forvaltes klokt, – og det krever selvsagt at de få som utnytter systemene på bekostning av de mange må avsløres og tas. Her jobber vi tett sammen med blant annet Skatteetaten. Blant annet utvikler vi sammen et rammeverk for deling av opplysninger som viser at en virksomhet er seriøs for bl.a. å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Er det andre godbiter vi endringsagenter bør være informert om at dere er i gang med?

– Det kanskje mest spennende vi holder på med for tiden ligger kanskje i våre plattforminnovasjoner. Vi kaller det OPS – offentlig- privat samarbeid og har valgt en sektor tilnærming. I første omgang er det finanssektoren med DSOP, bygg og anleggsektoren, havbruk og jordbrukssektoren vi har kommet lengst med.

Vi er vant til å ligge langt fremme og er også i gang med et spennende blokk-kjedeinitiativ, en distribuert aksjeeierbok, med mål om å bygge forståelse rundt teknologien og de mulighetene det gir. Vi ser det er mulig å bygge åpne, offentlige registre der publikum i større grad kan bruke dataene som om de var sine egne uten en «spagetti» av API’er.

Helt til slutt, har dere tre gode råd å dele med våre lesere?

– Ja, det første rådet er å sette dine data i arbeid, selv om verdien ikke er åpenbar fra dag èn er det ofte mye verdi å hente ut fra intelligente måter å sammenstille data på. Det andre rådet er å jobbe sammen med ledelsen. For oss i Brønnøysundregistrene er det av avgjørende betydning at vi har en toppleder i Lars Peder Brekk som er trygg nok til å la oss innovatører teste ut også ting som ligger utenfor boksen. Det tredje og siste rådet er å spille på pågangsmotet til unge sultne medarbeidere, gi de plass og muligheten til å bidra.

Vår tilmålte tid er ute, men de fortsetter å nevne spennende prosjekter, – og det slår meg at vi nok kommer til å høre mer fra Brønnøysundregistrene i løpet av høsten.

Vi gjør oppmerksom på at dette er en sponset artikkel som en del av Inspirator Partner Programmet.

Tunnelsyn ødelegger store verdier

Truls Berg

4. september 2020

– Norske vekstvirksomheter sløser bort verdiskapningsmuligheter, de prater for mye og gjør for lite!

Det er den erfarne bedriftslederen og innovasjonsveilederen Øystein Bredal-Thorsen som er Norgessjef i GrowthWheel Norge AS som hevder dette og han følger opp med følgende kraftsalve;

– Det kryr av bedrifter som holder på med innavl av egne oppfatninger og ser seg blinde på nærliggende problemer uten å oppdage mulighetene som ligger bak. I stedet burde de hentet inn gode veiledere med et eksternt perspektiv og gode sjekklister som sikrer mindre preik og mer verdiskapning, fortsetter en frustrert Bredal-Thorsen som sliter med å forstå hvorfor hardt arbeidende vekstledere ikke vil sitt eget beste.

Gode veiledere utgjør en forskjell, og den er dessverre grovt undervurdert, særlig i virksomheter som trenger det mest, sier Øystein Bredal-Thorsen i GrowthWheel

– I tillegg til dette tunnelsynet er det dessverre alt for ofte en kultur for omkamper, utsettelser, prat uten avgjørelser og mangelfull oppfølging av avtaler og tidsfrister. Alt dette står i motsats til vårt felles ønske om verdiskaping, hvor noen land det er naturlig å sammenligne oss med gjør det vesentlig bedre, sier Øystein på utpust.

GrowthWheel AS er den norske delen av et globalt crowdsourcingselskap som opprinnelig ble startet i Danmark tilbake i 2005. Bakgrunnen var at grunnleggeren David Madie oppdaget at mange av vekstlederne overalt slet med de samme utfordringene, – og hans sjekklister ble etterhvert svært ettertraktet.

Løsningen er i bunn og grunn en rekke digitale sjekklister i form av en verktøykasse for de fire arbeidsområdene enhver leder må bale med, – man må starte, vokse, transformere og videreutvikle på måter som skaper resultater. Det var likevel først når han digitaliserte løsningen og tilbød andre veiledere å bruke hans sjekklister at det tok av. I 2020 benyttes den digitale løsningen i mer enn 59 land av over 100.000 vekstvirksomheter i alle livsfaser, og flere enn 3.500 er sertifiserte GrowthWheel konsulenter.

På Innovasjonsdagen 2020 den 17. november er grunnlegger og CEO av GrowthWheel, David Madiè sammen med Øystein Bredal-Thorsen, Norgessjefen i GrowthWheel blant årets hovedforedragsholdere og de vil i innlegget gå nærmere inn på «Smart deling av egnet medisin»

InnoMag tok en kort prat med de to travle forretnings-veilederne og fikk høre mer om verktøyet som har blitt en suksess i mange land, men som fortsatt er relativt ukjent i Norge.

– Et av de største hindrene for videre vekst og verdiskaping er manglende eksekvering. GrowthWheel er rett og slett et verktøy som strukturerer arbeidet og forenkler prosessen med å gjennomføre tiltak. Kall det gjerne et «Business Advicery System» for ale typer virksomheter i alle faser, forklarer David og Øystein oss via Zoom.

– I Norge har viktige aktører som Kongsberg Innovasjon og mange av Næringshagene og Inkubatorer innenfor SIVA benyttet løsningen til å bistå sine kunder, – og tilbakemeldingene vi har fått er svært gode. Litt enkelt sagt sparer våre sjekklister kundene fra unødvendig vingling og sikrer økt eksekvering og verdiskapning, supplerer Bredal-Thorsen.

Midt i Koronapandemien gikk Øystein og hans danske samarbeidspartner David ut med gratis tilgang til verktøyet «Veksthjulet for Krisestyring» som er utviklet i samarbeid med 15-20 erfarne Early Warning-konsulenter i EU. For eksempel har vanskelige temaer som reforhandling av avtaler og måter å forbedre kortsiktig og langsiktig gjeld og forpliktelser fått sine egne sjekklister.

– Det er hyggelig å kunne hjelpe til i en krisetid med et praktisk rettet verktøy som gjør det litt lettere å være leder i en tøff tid. Løsningen er gratis og vi går gjennom denne i et webinar den 19. september, – i denne dugnaden gjelder det å stille opp for å sikre fremtidens vekstvinnere, utdyper Øystein.

Avslutningsvis spør vi de to erfarne veilederne hvilke tre grep de ville anbefale en vekstleder å fokusere på denne høsten og svaret kommer uten nøling…

Finn tre fokusområder for vekst
Fatt tre avgjørelser for hvert enkelt område
Beslutt tre konkrete tiltak pr avgjørelse som skal være gjort innen 20. desember

Du kan delta på et gratis webinar om GrowthWheel her.

Om åpenhet, åpne bakdører og åpen innovasjon!

Truls Berg

4. september 2020

Så var høsten her, og normalt ville mange av oss løpt fra møte til møte kun avløst av enkelte konferanser og seminarer. I stedet sjonglerer vi mellom Zoom og Teams-møter mens vi febrilsk forsøker å levere som om Corona fortsatt var en øl og kontoret fortsatt var et sted medarbeidere møttes.

En av verdens klokeste investorer, – og derfor også en av de rikeste, fylte denne uken 90 år og ble feiret med Cola og pølser badet i Heinz Ketchup. Warren Buffett er ikke som andre milliardærer. Mannen har på mange måter blitt en levende legende. Hans årsmøter i Oklahoma samler 30 000 og er rene vekkelsesmøtene, bortsett fra at Warren Buffett ikke taler i tunger. I stedet øser Coca Cola’s største aksjonær av sin visdom og serverer gull til alle som lytter.

En vintage Buffett kommentar om markedene som har en tendens til å gå på opp og ned; Det er når tidevannet synker at du ser hvem som svømmer nakne!

Ukens høydepunkt for oss endringsagenter er den økende interessen vi nå ser rundt innovasjonssystemer og behovet for å måle både ressursbruk og effekter. Medlemmene i Open Innovation Lab of Norway brukte tid på temaet på sitt medlemstreff tirsdag. Onsdag morgen inviterte Standard Norge og SINTEF til en meget interessant digital åpen frokost der temaet var innovasjon som middel for å lykkes med sirkulærøkonomiske grep. Over 300 deltagere fikk servert flotte innlegg og forlot Teams-møtet langt bedre informert enn da de logget seg på.

Stortinget som fortsatt har sommerferie har også vist seg vel åpne, og visstnok har de fått ubudne gjester som har logget seg på. I 2020 bør det egentlig ikke skape overskrifter at hackere forsøker seg og det skremmer litt når Bente Hoff, avdelingsdirektør for Nasjonalt cybersikkerhetssenter i Nasjonal sikkerhetsmyndighet på NRK’s Dagsnytt 18 peker på at problemet er at digitaliseringen har kommet for raskt på oss. Med tanke på at Thomas Hysing og hans team bygget Nusse, Norges første datamaskin allerede i 1954 skulle vi tro at digitaliseringen slett ikke bør kunne oppfattes som en dagsfersk greie som burde overraske landets ledende hackerjegere.

Det minner oss om undersøkelsen som ble foretatt på travle Canary Wharf i London i 2014. Testen bestod i at for å få tilgang til et trådløst nettverket måtte man akseptere å gi fra seg sitt førstefødte barn. Man skulle jo tro at dette ville hindre de fleste fra å logge seg på, men etter at seks personer i løpet av kort tid klikket “JA”, ble eksperimentet avsluttet og finske F-Secure som sponset testen gikk ut offentlig og sa at siden det var en test ville de returnere barna til sine rettmessige foreldre, – til tross for at kontrakten de hadde signert var juridisk bindende. Som de la til i et intervju med TIME magazine; «selv om kontrakten er juridisk bindende er det sosialt ikke regnet som god tone å selge barn for å få tilgang til gratis tjenester».

Det faktum at vi er i september pleier også å bety at verdens mest verdifulle selskap snart lanserer nye produkter, og selv om eventet i år vil være virtuelt forteller ryktene at Apple snart vil lansere to til fire nye mobiltelefoner. Hemmeligholdet og sikkerhetsopplegget rundt Apple’s lanseringer ville vekket misunnelse hos Stortingets sikkerhetsstab,- og nærmer seg opplegget rundt Tom Cruise som i følge ryktene i disse dager gjør seg klar for å kjøre motorsykkel utfor kanten av det populære basehoppfjellet Helsetkopen i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det kaller vi åpen innstilling til å velge nye veier. Er du i nærheten er det bare å se opp for fallende motorsykler. Så er det bare å håpe at vi denne gangen får litt Norgesreklame for millionene, – forrige gang flyttet produsentene likegodt hele Prekestolen til Kashmir i India.

Ukas innovasjonsblomst sendes til Standard Norge og SINTEF og deles med 90 årige Warren Buffett, – fordi de deler kunnskap på inspirerende vis!

Happy Friday!

Offensiv holdning til innovativ teknologi

Truls Berg

2. september 2020

Det norske IT-selskapet Itera tilhører en eksklusiv gruppe virksomheter som har vært med på listen over Norges 25 mest innovative virksomheter mer enn tre ganger. Med mer enn 500 høyt utdannede spesialister har selskapet en tradisjon for å være tidlig ute med å fungere som katalysator for digitalisering og utvikling av gode kundeopplevelser. Ledet av gründeren selv, Arne Mjøs er innovasjonsarbeidet godt forankret. Kombinert med en offensiv holdning til innovativ teknologi skapes verdier for en rekke kunder både i Norge og internasjonalt.

Det siste året har Itera funnet tonen sammen med Cognite, John Markus Lerviks nye vekstkomet, som med Aker ASA i ryggen virkelig er i ferd med å få et internasjonalt løft. De to norske teknologimiljøene som begge ligger langt fremme har funnet hverandre i et tett samarbeid som nå bærer spennende frukter. Noe selskaper som både Aker Solutions og Kværner allerede nyter godt av.

Basert på Cognites fantastiske plattform og med et team av Iteras designere, utviklere, arkitekter, testere og prosjektledere jobber vi som likeverdige partnere i et trekantsamarbeid med både Aker og Kværner for å bygge noen utrolig spennende løsninger.

Du kan trygt sitere meg på at her ligger norske virksomheter helt i front globalt når det gjelder å utnytte data på intelligent vis, – og det er snakk om enorme mengder data, sier Joachim Trøbråten, Key Account Manager i Itera

Itera har god erfaring med å jobbe tett med andre plattformer som Microsoft og Google, men det er ekstra morsomt at to ledende norske techmiljøer jobber så tett sammen, utdyper han.

På vårt spørsmål om hva som har overrasket mest svarer Joachim følgende;

Vi tror at vi med vår leveransemodell, der vi jobber i tverrfaglige team på tvers av landegrenser, så har Itera vært mindre sårbare for de begrensningene Corona-pandemien har påført hele samfunnet. Det er jo slik vi normalt jobber – i virtuelle team med god, digital støtte. Det som imidlertid har gått enda raskere enn vi normalt kan forvente har vært Cognites evne til å adoptere denne måten å jobbe på fra dag èn. Av og til når leveransemodellen introduseres for en ny kunde tar det litt tid før vi er oppe i marsfart. Med Cognite har fremdriften vært upåklagelig fra start.

Det andre jeg har lyst til å trekke frem er læringskurven, som har gått rett til værs. Det er tydelig at Cognite har dyktige medarbeidere som er vant til å jobbe virtuelt. I tillegg ser vi at både vi i Itera, Cognite og kundene har en imponerende grad av stolthet til hva som leveres. Resultatet har blitt at vi kan levere løsninger på få uker som tidligere ville krevd mange måneder.

Som tidligere kollega av John Marcus Lervik tok jeg en telefon og det var ikke nei i Cognite sjefens munn da jeg ba ham kommentere samarbeidet slik han ser det:

Itera har et meget dyktig team som samarbeider med oss for å bygge applikasjoner for våre kunder på Cognite Data Fusion, vår industrielle dataplattform. Sammen har vi kunnet vise hvordan innovative industribedrifter kan samarbeide med teknologileverandører som Itera og Cognite for å utvikle, levere og skape verdi med industrielle applikasjoner.

Det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover, – det mangler verken på data eller muligheter for disse to norske teknologifyrtårnene som også har det til felles at de begge er inne på listen over Norges 25 mest innovative virksomheter.

Norsk økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær

INNOMAG Newsroom

2. september 2020

For første gang er det gjennomført en analyse av hvor sirkulært Norge er. Circularity Gap Report Norway viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, men dette kan økes til 45,8 prosent.

Standard Morgen holdt i dag sitt frokostseminar om hvordan “Innovativ sirkulær økonomi” kan bidra til et smartere samfunn. Leder av Open Innovation Lab of Norway, Truls Berg fortalte om det internasjonale standardiseringsarbeidet på området og de ISO-standardene som er under utvikling, og Eivind Kristoffersen fra SINTEF gikk i dybden på hvordan vi faktisk skal implementere smart sirkulær økonomi.

For det er ikke lenger tvil om at vi må virkelig tråkke til, skal vi få til den endringen som trengs her i Norge.

Circularity Gap Report Norway er den første analysen av Norges forbruk av viktige råstoffer som verden kan gå tom for. Rapporten er et slags røntgenavtrykk av hvordan vi forbruker fornybare ressurser (biologisk materiale) og ikke-fornybare ressurser (metaller, mineraler og fossile ressurser). Det pekes på hva som kan gjøre norsk økonomi mer sirkulær og rapporten inneholder anbefalinger for hvordan å skape nye, sirkulære arbeidsplasser og motivere forbrukeren til å endre adferd.

– 2,4 prosent sirkularitet er jumboplass, og det kan vi ikke leve med. Vi må knuse vårt eget selvbilde og ikke tro at vi er i mål fordi vi har vannkraft og er verdensmestere i panting. For å få til omleggingen til sirkulærøkonomi må vi se på hele økonomien, og her er handels- og tjenestenæringen er avgjørende. Nå må vi ta ledelsen i arbeidet med å skape arbeidsplasser og virksomheter som gjør Norge til et foregangsland, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

Norge har vedtatt omlegging til sirkulær økonomi

Den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent. Gap-analysen av Nederland viser 24,5 prosent sirkularitet, og Østerrike ligger på 9,7 prosent.

EU har som mål å bli helsirkulært innen 2050 i tråd med at Europa er vedtatt å bli det første nullutslippskontinentet innen 2050. Dette er forankret i European Green Deal og Circular Economy Action Plan som er lansert det siste året.

En omlegging fra lineær til sirkulær økonomi innebærer at vi skal bevege oss bort fra “bruk og kast”– og over til gjenbruk og ombruk. Som Norges viktigste handelspartner, vil også Norge måtte legge om. Regjeringen har høye ambisjoner. I Granavolden-erklæringen står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.» Circularity Gap Report Norway gir innsikt i nå-situasjon.

– En storsatsning på sirkulære varer og tjenester vil fremme norsk konkurransekraft ved å tilrettelegge for mer innovative forretningsmodeller. Resultatene i denne rapporten viser at vår økonomi er bygget rundt lineære prinsipper, og at vi har et stort potensial for forbedring. Hele verdikjeden i alle bedrifter må endres, og vi må samarbeide for å endre regler, forskrifter og rammebetingelser for å tilrettelegge for en mye mer sirkulær økonomi, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift, medlemsorganisasjonen for næringslivets klimaledere.

Nordmenn på topp i forbruk

Norge har et av de høyeste forbruk per innbygger i verden. Vi forbruker 44,3 tonn per person, rundt tre ganger så mye som den gjennomsnittlige europeeren. Rapporten viser at dersom alle skulle levd som oss, ville vi trengt ressurser tilsvarende 3,5 jordkloder. I dag velger få norske forbrukere produkter laget av gjenvinnbare materialer, og de kjøper heller nye produkter fremfor å reparere.

– Norge er i toppen på forbruk i verden, men vi er også tidlig ute til å følge nye trender og bruke teknologiske løsninger. Det gjør at vi kan bli et pionerland i forhold til sirkulærøkonomi, men da må det være enklere å ta mer miljøvennlige valg som forbruker, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Potensial til å lykkes

Med et godt trepartssamarbeid, digitalt kompetent befolkning og lang erfaring med fornybar energi og resirkulering, har Norge et godt utgangspunkt for å kunne bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi.

– Rapporten viser at rammeverket for å lykkes med en omlegging til sirkulærøkonomi er på plass, men det krever en innsats. Vi er derfor imponert over bredden i norsk næringsliv som står bak rapporten og viser endringsvilje, sier Leif Nordhus, leder av Circular Norway.

Norge kan bli 45,8 prosent sirkulært ved å omstille norsk næringsliv

Rapporten utforsker seks scenarier innen ulike næringer som kan fremskynde den nødvendige endringen til bærekraftig sirkulærøkonomi. Det utforsket 1) en sirkulær byggebransje, 2) overgangen til ren energi, 3) sirkulære matsystemer, 4) grønne transportsystemer, 5) en tydelig reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi og 6) sirkulært skogbruk. Størst sirkularitetspotensial ligger i mat – og byggesektoren.

Regjeringen har ikke satt et konkret mål for hvor sirkulært Norge skal være, men ifølge rapporten kan Norge nå en sirkulærandel på 45,8 prosent, gjennom tilrettelegging og omstilling av næringslivet.

Artikkel hentet fra NTB Kommunikasjon

Lederintervjuet – innovasjonsprofessor Tor W Andreassen fra NHH

Truls Berg

28. august 2020

Som leder av forskningssenteret Digital Innovation for Sustainable Growth (DIG) ved Norges Handelshøyskole, er han grunnleggeren av Norsk kundebarometer (NKB) og Norsk innovasjonsindeks (NII). To av de sentrale indeksene norske virksomheter kan benytte for å se hvordan de rent faktisk oppfattes av sine kunder.

Tor er også medlem i juryen som stemmer frem Norges 25 mest innovative virksomheter og han fører en drivende god penn som lesere av norske aviser ofte kan nyte, – og han er ikke redd for å tale «Roma» midt imot. I sommer har han advart mot å gjøre permisjonsordningen til en sovepute for virksomheter som utsetter å gjøre høyst nødvendige grep. «Offentlige støtteordninger som fryser fast ressurser i virksomheter som ikke er liv laga, er det motsatte av hva en omstilling av norsk økonomi krever» konstaterer han.

Vi valgte en koronasikker restaurant i vannkanten i Vollen for intervjuet og det ble en interessant samtale med landets kanskje ledende stemme innen innovasjonsområdet.

– Norske ledere er muligens verdensmestre i oppstrømsinnovasjoner (innovasjoner som øker produksjonseffektivitet eller vare og tjeneste kvaliteten), men de fleste har dessverre pistrete muskler når det kommer til nedstrømsinnovasjoner som er av verdi for kundene, klinger det umiddelbart på klar Bergensdialekt så snart vi har satt oss ned. Han fortsetter engasjert…

Kvalitet er utvilsomt billetten for å komme inn i markedet, men det er innovasjon som er billetten for å bli værende i markedet.

– De fleste norske ledere har i dag fokus på invensjon (oppfinning av nye ting), men de fleste har alt for lite fokus på innovasjon (invensjoner som er nyttige og kan nyttiggjøres). Kvalitet er utvilsomt billetten for å komme inn i markedet, men det er innovasjon som er billetten for å bli værende i markedet. Med det mener jeg at de fleste overdriver fokuset på invensjonen og underinvesterer i markedsarbeidet som grunnlag for en vellykket innovasjon. Jeg vil gjerne gi norske ledere et ektefølt kompliment for den flotte jobben de gjør når det gjelder inkrementelle innovasjonsskritt, men de glemmer altfor ofte nedstrømsinnovasjonen. Synd, fordi det er denne typen innovasjon kundene opplever og verdsetter.

Tor er selv utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, har en mastergrad fra Handelshøyskolen BI hvor han i mange år var professor i markedsføring og prodekan og har sin doktorgrad fra Stockholm Business School. I tillegg har han også vært innom Stanford og Harvard Business School. På vårt spørsmål om hva han brenner for glemmer han helt sine blåskjell og legger entusiastisk avgårde på flere argumentasjonsrekker.

– I en moderne økonomi som Norge, står tjenester for nesten fire femdeler av vår samlede verdiskaping og sysselsetting. La oss derfor ikke glemme at selv om teknologi har blitt et viktig element i produksjon og levering av tjenester, er tjenesteøkonomien først og fremst en økonomi hvor mennesker skaper og opplever noe sammen. Derfor er samarbeid og gode verdinettverk så viktige og derfor åpner vi nå DIG der noen av Norges ledende private og offentlige virksomheter har tatt ansvar for et nasjonalt tverrfaglig forskningssenter innen digitale innovasjoner for bærekraftig vekst. Selve åpningen vil foregå på Norges Handelshøyskole 1. september og deler av seansen vil streames.

DIG har i samråd med partnerne valgt ut fire forskningsområder:
1. Adopsjon av tjenester og teknologi

2. Digital verdiskaping og innovasjon i forretningsmodeller

3. Strategier for og i digitale økosystemer

4. Radikale organisatoriske endringer som følger av nedstrømsdigitalisering

Blåskjellene er fortært og intervjuet har blitt til en spennende samtale om muligheter og utfordringer.

Både ukens leder og intervjueren er skjønt enige om at innovasjonsinnsatsen bør og må måles, men vi er også enige om at dette er vanskelig. Tor’s innsats på området er slik vi i InnoMag ser det grovt undervurdert.

Likevel er innovasjonsindeksen han har utviklet og lansert sammen med professor Line Lervik-Olsen, BI, og førsteamanuensis Seidali Kurtmollaiev, Høyskolen Kristiania, i ferd med å bli en suksess, – og nylig besluttet Open Innovation lab of Norway å gå for indeksen som et viktig verktøy i arbeidet med
å bli bedre på å måle innovasjon. I et nasjonalt perspektiv er dette viktig, men enda viktigere er det nok at universiteter i både Sverige, Finland, Danmark og USA også har hevet seg på. Professoren som forsker på innovasjonsfeltet er i ferd med å lykkes med to sentrale indekser – ikke dårlig!

– Du må huske på at forskningsspørsmål knyttet til innovasjoner i forretningsmodeller eller markedstilbud – hvordan vi skaper verdier, leverer verdier, kommuniserer verdier, og fanger verdier – bare blir viktigere i den tiden vi står foran, forklarer han meg, før han legger til – og i dette arbeidet er Norges Handelshøyskole førende. Likevel er de økonomisk administrative forskningsmiljøene mer eller mindre fraværende når det gjelder støtte fra Norges forskningsråd. Kanskje finner vi her noe av grunnen til at de aller fleste innovasjoner flopper i markedet, de fleste entreprenører går konkurs, og at de fleste virksomhetene ikke vokser tilstrekkelig?

Det er som kjent ikke lett å målbinde en vaskekte bergenser, – og når det gjelder ukas leder ville det vært kontraproduktivt å forsøke. Vi tror de fleste av InnoMags lesere er med oss på at innovasjonseksperter av hans kaliber bør løftes opp og frem, for han er selv en som løfter frem gode norske innovatører som skaper reelle verdier.

Nyskapning som lukter fugl

Truls Berg

28. august 2020

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, – og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter i årene fremover til å skape store verdier av restråstoff som bein og kyllingskrog. BioCo, som er et datterselskap vi eier sammen med Felleskjøpet, er vår strategiske satsing på dette.

Det er Heidi Alvestrand, leder av forretningsutvikling i Norilia, et heleid datterselskap av Nortura som oppsummerer en lærerik samtale med InnoMag’s redaktør på denne måten, og nok en gang slår det meg hvor mye spennende innovasjon som gjøres rundt omkring i norske virksomheter, – og som i altfor liten grad kommer oss for øret.

Heidi jobber med å finne nye lønnsomme anvendelsesområder for restråstoff etter slakteprosessene, totalt ca. 150 000 tonn årlig. For flere år siden ble dette betraktet som avfall, men sees nå på som en verdifull ressurs.

Sirkulærøkonomisk tenkning er ikke noe nytt blant norske bønder, men alliansen som Felleskjøpet Agri og Nortura har initiert smaker det virkelig fugl av.

Ikke bare fordi de to store aktørene gjennom BioCoprosjektet jobber for å utnytte det norske kyllingråstoffet enda bedre, men også fordi resultatene så langt tyder på at man her lukter på et nytt forretningsområde med globalt potensial.

– Vi har allerede inngått samarbeid med kunder i USA og Kina om utvikling av flere spennende produkter, for eksempel et ernæringsprodukt utviklet for e-sportsutøvere. Norske produkter er attraktive i utlandet fordi vi er blant landene som bruker minst antibiotika, og er på verdenstoppen innen dyrevelferd, forteller Heidi.

– Konkret bruker vi en spennende norskutviklet teknologi og prosess; enzymatisk hydrolyse til foredling av bein av fjærkre. Resultatet av prosessen blir høyverdiprotein -og fett med spennende egenskaper. I dag leveres ingrediensene blant annet til spesialprodukter innen hundefôr. Jobben videre blir å klatre i verdipyramiden med ingrediensene, smiler Heidi.

Verdipyramide – målet er å forflytte seg oppover for høyest mulig utnyttelse (av råstoffet) og verdiskaping

Du snakker om verdipyramiden, kunne du gitt oss noen eksempler?

– Ja, tradisjonelt har kyllingskrog kun blitt brukt til fôrproduksjon, men gjennom foredling ser vi en rekke nye anvendelsesområder innenfor kosmetikk, kosttilskudd – og næringsmiddelindustrien som vi jobber med å utvikle. Ved å bruke den nye teknologien kan vi i langt større grad bevege oss i retning av internasjonale markeder i vekst der behov for høyverdig protein,- og betalingsvilligheten er større. Vi har blant annet testet ut proteinpulver tilpasset seniorer og folk som trener mye. Hundefòr-markedet er velutviklet med mange spesialprodukter for å dekke konkrete behov. Mange hundeeiere setter pris på kvalitet og er opptatt av å sikre gode og riktig sammensatte hundemåltider. Mulighetene er mange i markedet, og vi mener vi kan leverer på «the job to be done». Tross alt er produktene vi leverer både renere, mer konsentrerte og har smaksegenskaper som differensierer seg fra det som finnes på markedet i dag.

I hvilken grad satser Nortura på innovasjon?

– I Nortura tror vi at de mest konkurransedyktige innovasjonene er de som innoverer på flere områder enn bare produkt, som eksempelvis nettverk/allianser, inntektsmodell og kanal, sier Britt Signe Granli, prosjektleder i Nortura Vekst & Innovasjon.

– Dette er nettverkssamarbeidet BioCo et eksempel på. Nortura har i lang tid jobbet med å bygge en kultur for å drive med innovasjon utover vår kjernevirksomhet. Vi jobber for å finne nye bein å stå på for Nortura i fremtiden, og å løfte innovasjonsarbeidet opp mot transformell innovasjon for ny verdiskapning, sier Britt Signe. Hennes team var også de som tipset oss om dette spennende prosjektet. Heidi er en av mange innovasjonsambassadører som jobber rundt omkring i den store virksomheten med over 5000 medarbeidere. I Norilia jobbes det med flere prosjekter hvor utnyttelse og verdiøkning av restråstoff er hovedmålet.

Vi takker for oss og går inspirert ut med en fornyet tro på hvilke muligheter som ligger i å innovere på det mange tradisjonelt har oppfattet som restråstoff for å bygge nye innovative høyverdiprodukter. Ikke så mange vet at hud fra norsk storfe er den viktigste ingrediensen i noen av verdens dyreste vesker som kjøpes kan, og skulle du være så heldig å eie en luksusbil er sannsynligheten stor for at det er norske storfe-hud du sitter på.

Potensialet er stort, og Nortura og Felleskjøpet Agri sitter åpenbart her med en viktig nøkkel til økt norsk verdiskapning på en bærekraftig måte.

Årets 25 mest innovative virksomheter – vi gratulerer!

Truls Berg

28. august 2020

Innovasjonsmagasinet presenterer nok en gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjon. Blant årets mest innovative finner vi både globale Jotun, lille Highsoft fra Vik i Sogn og nykommeren Stormberg, men årets vinner er tro det eller ei, Norges største bank, DNB.

Listen inneholder en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at Norges største selskap ikke er inne på listen. Eller at det gamle innovative fyrtårnet Telenor med et nødskrik redder plassen på listen mest takket være samarbeidet med NTNU om en AI-satsning.

Stormberg som i år debuterer på listen, får endelig betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep og evne til å tenke utenfor boksen. Lyse konsernet som vant den første kåringen er i år tilbake på listen og Skatteetaten befester grepet som det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljø.

Fjorårets vinner, Posten Norge imponerer fortsatt juryen og plukker en sterk annenplass i sitt 373 leveår. Vinneren av prisen for tre år siden, Aker Biomarine som for to år siden ble kåret til årets mest innovative i Europa og nylig gikk på børs er høyt oppe på lista også i år. Norwegian og Hurtigruten opplever tøffe tak og kunne trengt noen innovative grep, men juryen slet med å oppdage de og dermed raser de på årets liste.

I forbindelse med den årlige utgivelsen av INNOVASJONSMAGASINET, som tar pulsen på det innovative Norge, har vi nok en gang kåret de 25 mest innovative virksomhetene i landet.

INNOVASJONSMAGASINET og www.innomag.no utgis av Inspirator AS og med over 25 000 lesere er magasinet Norges ledende innovasjonsmagasin. I år utgis magasinet i samarbeid med Computerworld, i en erkjennelse av at teknologi og innovasjon hører sammen.

Det er også i år en jury ledet av InnoMag’s redaktør, Truls Berg som har foretatt utvelgelsen av kandidater. Med i juryen i år var professor i innovasjon Ragnhild Nilsen, NHH’s dyktige Tor W. Andreassen, tidligere Innovasjon Norge sjef Gunn Ovesen, seriegründeren Andre Eidskrem, Computerworlds redaktør Henning Meese og svenskenes globale innovasjonsekspert Leif Edvinsson.

Alle våre lesere har gjennom vinteren blitt oppfordret til å nominere kandidater både innen kategorien startups og i kategorien ledende norske innovasjonsfyrtårn. Vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og kokt listen ned til 25 norske virksomheter før juryen gjorde en flott innsats med å peke på de beste av de beste. Resultatet har blitt listen over de mest innovative norske virksomhetene i 2020.

– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon, sier juryleder Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar.

– La meg også benytte anledningen til å gratulere DNB med seieren og Kjerstin Brathen og hennes team med årets 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats, avslutter han.

Her er årets tre pallvinnere;

1. DNB

2. Posten Norge

3. Jotun

Og her er de som fulgte på de nærmeste plassene. Vi gratulerer!

4. Yara
5. Stormberg
6. Lyse AS
7. Q-meieriene
8. Borregaard
9. Skatteetaten
10. Highsoft
11. Bonheur
12. Aker BioMarine
13. OBOS
14. DNV GL
15. Ruter
16. Ferd
17. Entra ASA
18. Itera ASA
19. Amesto
20. Miles
21. Cognite AS
22. Kongsberg Gruppen
23. Norwegian
24. S-Banken
25. Telenor

Om kåringer, scoringer og tellinger!

Truls Berg

28. august 2020

Ukas store nyhet her på berget for oss endringsagenter er ikke Trond Giskes nachspielaktiviteter, men offentliggjøringen av årets 25 mest innovative virksomheter. Vi skal la nye varsler om Giske ligge, kun konstatere at i maktkamper tas alle midler i bruk, og ikke alt fortoner seg like raust. I stedet vil vi gratulere Norges flinkeste endringsagenter med årets liste over Norges 25 mest innovative virksomheter.

Det ligger mye god innovasjon og svette bak de 25 navnene som utgjør årets liste. Det er sjuende gang vi i InnoMag kårer landets mest innovative, og det er en jury med mye kompetanse som står bak. Listen inneholder en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at Norges største selskap ikke er inne på listen. Eller at det gamle innovative fyrtårnet Telenor med et nødskrik redder plassen på listen mest takket være samarbeidet med NTNU om en AI-satsning.

Det kryr av gode historier, – og innovasjon handler slett ikke bare om nye produkter lenger. Stormberg som i år debuterer på listen, får endelig betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep og evne til å tenke utenfor boksen. Lyse konsernet som vant den første kåringen er i år tilbake på listen og Skatteetaten befester grepet som det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljø. Ellers kan vi nevne at fjorårets vinner, Posten Norge fortsatt imponerer juryen og plukker en sterk annenplass i sitt 373.leveår. Vinneren av prisen for tre år siden, Aker Biomarine som for to år siden ble kåret til årets mest innovative i Europa og nylig gikk på børs er høyt oppe på lista også i år. Som leder av juryen vil jeg rette en stor takk til juryen for en flott og viktig innsats, – og til de mange som står og banker på vil jeg oppfordre til å stå på videre. Du kan se den komplette listen her.

Ukas artikkel om Nortura’s flotte innsats for å utnytte det som tidligere ble ansett som avfall er et forbilledlig eksempel på hvordan god innovasjon, gode samarbeidspartnere og langsiktig teaminnsats skaper både viktig innovasjon og nye verdier. Ikke alle lykkes, i år er det tydelig også på vår oversikt at Norwegian og Hurtigruten opplever tøffe tak og kunne trengt noen innovative grep, men juryen slet med å oppdage de og dermed raser de på årets liste. Det er åpenbart for de fleste at når milliarder tapes må man tenke nytt, og kostnader må kuttes. Imidlertid er utfordringen som leder å innse at det er essensielt å skille mellom å kutte fett, muskler eller hovedpulsåren. Vi håper Jacob Schram og Daniel Skjeldam som dyktige ledere evner å se forskjellene og håper å se dem tilbake på listen. Innovative grep er sannsynligvis det eneste som kan bringe verdiene tilbake til tidligere nivåer.

Til inspirasjon nevner vi at Jeff Bezos som i 1993 fikk oppgaven med å vurdere om det nye fenomenet internett hadde potensial denne uken ble verdenshistoriens første som alene samler en formue på 200 milliarder US dollar. Et dugelig bevis på at det ligger muligheter bak de fleste skift, store muligheter og utfordringer som roper på endringsagenter. Enkelte gjør et poeng av at dersom Bezos ikke hadde skilt seg fra sin kone i det som i fjor var verdenshistorens dyreste splitt ville han vært enda rikere. Vi tror de undervurderer betydningen av at ikke alle verdier kan måles.

Som det stod på et skilt på Albert Einsteins kontor i alle år; Ikke alt som kan telles teller, – og ikke alt som teller kan telles. Godt sagt synes vi!

Hvorfor nevner vi Jeff Bezos her? Primært fordi Amazon gründerens rikdom i dag skyltes at han i 1994 stilte et enkelt, men helt riktig spørsmål; Hvilke produkter vil det være enklest å lykkes med via internett? Hans liste inneholdt ikke bare bøker, – men han valgte å begynne der både fordi konkurrentene sov godt, bøker luktet ikke og de tålte lagring godt. Opprinnelig kalte han firmaet Cadabra, men byttet til Amazon fordi han ville komme tidlig på den alfabetiske listen som i 1994 var måten man listet websider på – og med drømmen om å bygge verdens største bokhandel på nettet virket navnet på verdens største elv passende.

I USA er det åpenbart for de fleste at landet i økende grad splittes, demokratene og republikanerne nærmer seg i faretruende fart et sandkassenivå. Et trist eksempel på hvor ille det kan bli kom denne uken da Kellyanne Conway kastet inn håndkleet. Som en av Trumps nærmeste rådgivere i det hvite hus er hun gift med en uttalt kritiker av Trump, og datteren på 15 år har nå gått til det skritt å søke om å bli frakjent sine foreldre. På tide med mindre drama og mer mama, sa hun da hun gikk – ikke alt som teller kan telles!

Ukas innovasjonsblomst går til Kjerstin Bråthen i DNB og de øvrige 24 som i år var best og til juryen som har funnet frem til Norges 25 mest innovative virksomheter. Med i juryen i år var professor i innovasjon Ragnhild Nilsen, NHH’s dyktige Tor W. Andreassen, tidligere Innovasjon Norge sjef Gunn Ovesen, seriegründeren Andre’ Eidskrem, Computerworlds redaktør Henning Meese og svenskenes globale innovasjonsekspert Leif Edvinsson.

Happy Friday!

Kan virksomheter bruke reelle personopplysninger ved testing?

INNOMAG Newsroom

26. august 2020

Offentlige og private virksomheter besitter og benytter tekniske systemer som kan inneholde personopplysninger. Systemene må testes med data som er mest mulig lik dem som faktisk skal behandles i systemet før de kan tas i bruk. Kan din virksomhet bruke reelle personopplysninger ved testing?

Enkelte vil mene at reelle personopplysninger er best egnet til testing av nye teknologiske løsninger og systemer. Begrunnelsen kan være at jo mer virkelighetsnære data, desto bedre tester og bedre resultat. Bruk av reelle personopplysninger i test utgjør imidlertid et stort inngrep i personvernet til den enkelte registrerte. Personvernforordningen (GDPR) oppstiller også et krav om innebygd personvern (privacy by design) og personvern som standardløsning (privacy by default).

Bruk av syntetiske testdata vil være et viktig bidrag for oppfyllelsen av dette kravet. Både EDPS (European Data Protection Supervisor) og Datatilsynet har uttalt at bruk av personopplysninger i test bør unngås. Det klare utgangspunktet er derfor at testing skal skje ved bruk av anonymiserte eller aller helst syntetiske data. Flere virksomheter viser til behovet for å effektivisere testprosessene sine og bli mindre sårbare når de går over til bruk av syntetiske data. Samtidig unngår de til dels krevende personvernrettslige problemstillingene som oppstår ved bruk av personopplysninger i test. Dersom virksomheter likevel anser det som nødvendig å benytte personopplysninger i test må dette vurderes og dokumenteres grundig i tillegg til at en rekke personvernrettslige krav må være oppfylt.

Det er forbudt å benytte personopplysninger i test hvis det kan unngås, men hva om det var en måte å fjerne alle personvernidentifikatorer i dokumenter med kun ett tastetrykk? Vi i Deloitte Advokatfirma ser på akkurat dette som fremtiden, og er noe vi nå nærmer oss klare for å lansere, sier Ole Marius Bachke, Partner og advokat i Deloitte Advokatfirma.

Er din virksomhet bevisst på hva slags data som benyttes i test?

Ulike typer data

Det må skilles mellom ulike typer data; produksjonsdata som inneholder personopplysninger, anonymiserte data, pseudonymiserte data og syntetiske data. Med produksjonsdata menes reelle data, det vil si personopplysninger som kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar person. Anonymiserte data er produksjonsdata som er avidentifiserte. Dette betyr at dataene ikke lenger kan knyttes til en/flere identifiserte eller identifiserbare person(er) hverken nå, eller i fremtiden. Her stilles strenge krav!

Pseudonymiserte data er personopplysninger som er behandlet på en slik måte at de ikke lenger kan knyttes til en bestemt person uten tilleggsopplysninger. Pseudonymiserte data er imidlertid ikke fullt ut anonymiserte fordi det kan være mulig å koble ulike opplysninger sammen og på den måten bakveisidentifisere personer.

Syntetiske data inneholder ikke personopplysninger som kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar person. Dette er fiktive data som er laget for testformål og som ikke stammer fra datasett med reelle personopplysninger. Syntetiske data skal fremstå realistiske slik at de gir et best mulig testresultat. Det er kun syntetiske data og fullt ut anonymiserte data som faller utenfor personvernregelverket.

Som et eksempel på hvordan slike syntetiske data kan utvikles skal NAV og Visma sin løsning for testing kort nevnes. De har utviklet en testløsning med tre såkalte basisløsninger; et «Mini-Norge» som består av over 200 000 testdatapersoner som likner på befolkningen i Norge, selvbetjeningsløsningen «Dolly» hvor testerne selv kan lage de testdatapersonene det er behov for og en applikasjon kalt «Orkestrator» som holder kontroll på de ulike testdatapersonene. NAV vant også Datatilsynets pris for innebygd personvern i 2019 med denne løsningen og dette viser at syntetiske testdata er stadig mer aktuelt.

Kan personopplysninger benyttes i test?

Tester skal gjennomføres på en måte som best mulig beskytter personvernet. Virksomheter som mener de kan argumentere for at det er strengt nødvendig å bruke personopplysninger i test for å sikre et riktig resultat, må derfor ha gode rutiner for å vurdere og dokumentere sine valg. Ved siden av å vurdere nødvendigheten av å bruke personopplysninger, skal det blant annet vurderes hvorvidt virksomheten har rettslig grunnlag for bruk av personopplysninger i test. Flere offentlige etater har den senere tiden fått hjemmel i lov for å benytte personopplysninger i test og utvikling for å utøve sin offentlige myndighet. Eksempelvis tolloven § 12-18, husbankloven § 12 tredje ledd og skattebetalingsloven § 3-5. Dette gjelder likevel kun der det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller syntetiske data.

Også Datatilsynet er tydelige på at det ikke er tilstrekkelig å argumentere for at det er vanskelig eller dyrt å bruke anonymiserte eller syntetiske data. Samtykke kan være upraktisk som rettslig grunnlag, så kanskje står man igjen med en vurdering av om virksomheten har en berettiget interesse i å bruke personopplysningene i test. Dette kan være vanskelige vurderinger og her er det viktig å ikke trå feil. Som praksis har vist de siste årene kan det bli kostbart å trå feil i disse vurderingene.

Også personvernregelverkets øvrige grunnleggende prinsipper skal vurderes, slik som at kravet om at behandlingen av personopplysningene er begrenset til et bestemt formål. Kan virksomheten godtgjøre at bruk av personopplysninger til testformål er i tråd med formålet personopplysningene ble samlet inn for? Personopplysningene som brukes må være relevante og begrenset til det som er nødvendig for å realisere formålet det skal behandles for (dataminimering).

Dette betyr at dersom virksomheten kan realisere formålet ved å bruke syntetiske testdata så skal ikke personopplysninger benyttes i testingen. I denne forbindelse skal det også nevnes at bruk av syntetiske testdata i tillegg til å oppfylle prinsippet om dataminimering kan medføre andre fordeler for virksomheter. Det kan eksempelvis benyttes maskinlæring for å gjøre syntetiske testdata omtrent like realitetsnære som reelle personopplysninger, og dette kan være både kostnadsmessig og tidsmessig effektivt.

Videre er det ofte behov for store mengder testdata og enkelte systemer krever grundig testing på grunn av mange ulike grensetilfeller og variabler av opplysninger knyttet til individer. Ved å utvikle syntetiske testdata kan man lage de testdataene man ser at det er behov for, og dermed teste ut alle potensielle scenarioer, også de mer sjeldne og sære. Slik får virksomheter et bredt testgrunnlag. Bruk av syntetiske testdata kan også gi styrket sikkerhet, fordi virksomheter er mindre sårbare for dataangrep dersom ikke reelle personopplysninger benyttes.

Det skal også vurderes hvorvidt de registrertes rettigheter er godt nok ivaretatt. Har de registrerte fått informasjon om at deres opplysninger vil bli brukt til testformål? Sikkerhetstiltak skal også vurderes for å sikre at sikkerhetsnivået som forutsettes i personvernregleverket overholdes, herunder vern mot uautorisert eller ulovlig behandling og mot utilsiktet tap, ødeleggelse eller skade og ved bruk av egnede tekniske og organisatoriske tiltak. Konsekvensene ved et sikkerhetsbrudd er vesentlig større ved bruk av personopplysninger i test enn ved bruk av syntetiske eller anonymiserte data.

Dersom virksomheten din benytter databehandlere til å levere tjenester må du sikre at databehandlerens tillatte behandling av personopplysninger er godt nok beskrevet. Databehandler har ikke lov til å behandle personopplysningene annet etter den behandlingsansvarliges instruks og du må derfor følge opp at databehandleren ikke benytter din virksomhets personopplysninger til egne testformål.

For å sikre at testing foregår i samsvar med personvernregelverket, bør man utarbeide interne rutiner og retningslinjer som ivaretar alle nevnte steg i vurderingen av hva slags type opplysninger som skal brukes.

Skulle du ønske at du med et tastetrykk kunne fjerne alle personvernidentifikatorer fra dine dokumenter og således behandle dem til analyseformål eller annet uten å måtte hensynta GDPR? Kanskje det lar seg gjøre. Kontakt oss for en prat.

Artikkel skrevet av Deloitte Advokatfirma ved Hanne Pernille Gulbrandsen (Director), Bjørn Ofstad (Partner/Advokat), Marianne Lie Howard (Senior Manager), Ole Marius Bachke (Partner/Advokat), Anniken Meuche Henriksen (Advokatfullmektig) og Robin Welhaven Føyen (Advokatfullmektig).

Oslo Havn skal døpe ny elektrisk nullutslippsbåt

INNOMAG Newsroom

25. august 2020

Oslo får verdens første elektriske miljøbåt av sitt slag. Miljøbåten er spesialdesignet for effektiv oppsamling av flytende søppel. Den nye båten skal døpes av gudmor Tora Elgsaas (14) fra organisasjonen Miljøagentene.

Innvoativt samarbeid
El-miljøbåten skal plukke søppel i Indre Oslofjord. Den bidrar til en renere fjord og sikrere farled.

Havnedirektør Ingvar M. Mathisen er stolt av å kunne gi Oslo verdens første utslippsfrie arbeidsbåt av sitt slag.

– Takk til Grovfjord Mekaniske Verksted som bygget båten. Vi klarte å skape en ny type båt takket være et godt innovativt samarbeid, sier havnedirektør Mathisen.

Bård Meek-Hansen, daglig leder i Grovfjord Mek. Verksted, takker også Oslo Havn for godt samarbeid.

– Vi er stolte over at Oslo Havn valgte oss til å bygge Pelikan II, og takker dem for et godt og konstruktivt samarbeid under byggeperioden. Sammen har vi skapt et fantastisk fartøy, noe som betyr mye for vår fremtidige satsning på å utvikle og bygge utslippsfrie fartøy.

Ansvar for neste generasjon
Gudmor Tora Elgsaas (14) i Miljøagentene er opptatt av at tusener av ungdommer over hele verden er engasjert i å fjerne søppel i fjord og hav.

– Mange unge frykter at det om noen år er mer plast enn fisk i sjøen. Dagens voksne har et ansvar for å overlevere friske, sunne fjorder til de neste generasjonene. Derfor er det spennende og gledelig at vi ungdommer får være med å døpe verdens første elektriske miljøbåt i sitt slag. Det inspirerer oss til å ta ansvar og satse videre på miljøvennlig teknologi, sier Tora.

Fjerner tonnevis av søppel
Den nye miljøbåten erstatter Oslo Havns miljøbåt «Pelikan», som de siste 30 år har fjernet 1500 tonn søppel og drivgods fra havna.

554 kw batterier sørger for at båten er i full arbeidsmodus i 8 – 12 timer. Batteriene lades på to timer.

Hydraulisk opptakskurv foran, med en kapasitet på 350 kg, plukker effektivt søppel fra sjøen. Båten har to kraner. En dekkskran med gripefunksjon på den ene siden, samt en kran som løfter tyngre gjenstander på den andre siden.

Miljøbåten er bygget i aluminium, er 12 meter lang og 7,5 meter bred. Toppfarten er nesten 10 knop.

Topp moderne utstyr og miljøløsninger
To elektriske fremdriftsmotorer og fire elektriske sidepropeller sørger for fremdriften.

Miljøbåten er utstyrt med topp moderne navigasjonsinstrumenter, som forsynes med strøm fra solcellepaneler.

Båten kan styres av èn person, og de fleste funksjoner kan styres fra førerposisjonen. Ni kameraer sørger for god overvåkning.

Dynamisk posisjonering gjør det enkelt for mannskapet å utføre vanskelige operasjoner som krever presis manøvrering, både i strandsonen og i vanskelig tilgjengelige områder.

Gode ergonomiske løsninger er valgt for å gi mannskapet et godt arbeidsmiljø. Førerposisjon er spesialdesignet for god sittestilling og utsikt. Dekk og maskinrom er designet slik at mannskapet kan utføre vedlikehold og inspeksjoner på en behagelig og effektiv måte.

Båten er bygget av Grovfjord Mekaniske Verksted, og har kostet 23 millioner kroner.

Vil overvåke flere store datasystemer: Adelis vil løfte norsk analysesuksess i Norden

INNOMAG Newsroom

25. august 2020

Dataanalyseselskapet Red Ocean får oppkjøpsfondet Adelis Equity Partners som ny majoritetseier. Red Ocean bytter navn til Kanari og sikter mot flere internasjonale oppdrag innen stabilitets- og prestasjonsanalyse av IT-systemer.

Red Ocean har gjennom 10 år bygget seg opp i Norge og Norden innen den raskt voksende nisjen SPA – «Stability and Performance Analytics». Selskapet analyserer ytelsen i store datasystemer for omkring 400 kunder, deriblant DNB og Tieto Evry. Kundene får rask oversikt over feil eller svakheter i systemene, slik at de kan forbedre dem. I fjor omsatte Red Ocean for 130 millioner kroner.

Nå selger gründerne to tredeler av selskapet til oppkjøpsfondet Adelis for å sette fart på veksten i hele Norden.

– Vi ser store muligheter for vekst, og vet at Adelis har solid erfaring med å akselerere veksten til IT-selskaper. Derfor tar vi Adelis inn som ny hovedeier, sier CEO Philip Duns.

– Vi har stor tro på hva vi kan få til under vårt nye navn Kanari, med Adelis på laget, sier COO Michael Breen.

– Ledelsen og medarbeiderne imponerer oss, og vi ser at tjenestene har stor verdi for kundene. Vi ser frem til å kunne bidra til betydelig vekst for Kanari i Norden, sier Lene Stern i Adelis. Adelis forvalter ca. 10 milliarder kroner og satser på mellomstore, unoterte selskaper i Norden.

Magnus Sjöqvist blir styreleder i Kanari. Han har 35 års erfaring fra IT-bransjen, inkludert 21 år i Accenture.

Om røde lys, grønne lys og mørke perioder

Truls Berg

21. august 2020

Petter Northug, Forrest Gump og Nicolai Tangen

Uka begynte med skolestart og gode nyheter, men COVID19 viruset gir seg ikke. Mens Oslo blinker rødt og ligger over grensen, er det andre områder av landet som oppleves som koronatrygge, dog ikke Vestvågøy som nå sender over 5000 i karantene.

Ikke bare Vestvågøy, men også New Zealand opplever en solid oppblomstring nå. Alt tyder på at viruset vil være med oss frem til godkjente vaksiner kan distribueres.

En av de som skal bistå i dette arbeidet er dagens sjef i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen. Denne uken fikk han jobben som global helseambassadør. Vi gratulerer og ønsker ham lykke til!

Et godt eksempel på en utnevnelse som virker fornuftig, i motsetning til Norges Banks amatørmessige ansettelse av Nicolai Tangen som oljefondets nye sjef. Kandidaten er åpenbart kvalifisert, men prosessen står til stryk og oppfattes nå som vinglete. Øystein Olsen som nok trives bedre når han kan lekse opp overfor politikerne i sin årlige tale med påfølgende middag, er i trøbbel og røde lys blinker også i Norges Bank.

Det kan være farlig å ikke velge side, blir du stående midt i veien kan du bli truffet av enhver møtende bil, sa Margaret Thatcher

Ikke vet vi om Petter Northug hadde smurt med rødt eller gult klister, men det er ingen tvil om at uka vil bli stående igjen som hans tøffeste på mange år, – og dette klisteret har han smurt seg inn i selv og det er nok ikke så enkelt å bli kvitt. Rusa eller ei!

Grønt lys har NRK fått for å selge Marienlyst og denne uken kunne de feire 60 år på lufta. Det sier litt om norsk politisk sendrektighet at vi var Europas siste land som innførte fjernsyn – såvidt foran Albania. Rikskringkaster var også et temmelig visjonært ord, og på åpningsdagen den 20. august 1960 hadde hele 16 876 vågale endringsagenter kjøpt TV-apparat. De første årene var det forøvrig kun de som bodde sør for Dovre som fikk gleden, og statskanalen sendte hele 8 timer. Ukentlig!

Vi gratulerer og konkluderer med at de som spådde at fjernsynet ville ødelegge alt, tok feil. Verdt å huske på for de som tror det er mulig å stoppe utviklingen. Teknologikreftene vi nå avdekker og tar i bruk i årene fremover åpner enorme muligheter for hva vi kan skape, hvordan vi vil leve og hvilke drømmer vi kan virkeliggjøre.

I USA har demokratene denne uken avholdt sitt landsmøte, og det er normalt litt av et arrangement med 50 000 delegater. Lite er imidlertid normalt i år, og både visepresidentkandidat Kamala Harris og Joe Biden ønsker å fremstå som ansvarlige med sine drømmer og en visjon om å gjenskape USA. I natt holdt Joe Biden sin kanskje viktigste tale og pekte på at de representerer lyset som sloss mot mørket.

Til tross for at tusenvis dør daglig og mange amerikanere trenger statlige penger for å overleve, feirer aksjemarkedet og Wall Street der borte “all time high” denne uken. Det minner litt om en slags makaber dans der det virker som ingen har hjerte til å fortelle partydeltakerne at musikken for lengst har stoppet.

Hadde Forrest Gump levd på «ordentli» ville han i dag vært en rik mann. Hans aksjer i «fruktselskapet Apple» passerte onsdag 2.000 milliarder US dollar. Verdien er nå så høy på Steve Jobs og Steve Wozniaks oppstartselskap fra 1976 at den overstiger bruttonasjonalproduktet til land som Italia, Brasil og Russland. Snart kommer Apple med nye lanseringer og aksjen har steget med over 50% de siste to årene og også Tesla stiger videre. Vi skal ikke spå om aksjekursene, men det må være lov å konstatere at virksomheter som oppfattes som innovative, belønnes med høyere verdiskapning. Det at noen får en verdsettelse som virker rusa får vi tåle!

Realiteten er at de globale mastodontene Facebook, Apple, Amazon, Microsoft og Google blir stadig mer dominerende, både i den store S&P-500-aksjeindeksen i USA og i det norske Oljefondets aksjeportefølje hvor de utgjør i underkanten av 10% av alle fondets aksjeverdier. De fem selskapene er til sammen verdt 570 milliarder kroner for Oljefondet, en økning på utrolige 233 milliarder kroner på ett år. Har disse selskapene fått lov til å vokse seg for store? Ukens ekspertkommentator professor Tor W. Andreassen fra NHH tar dette temaet opp i kronikken sin.

Ukas innovasjonsblomst går til John-Arne Røttingen, Tor W. Andreassen og NRK’s ildsjeler og endringsagenter som sloss seg frem de første årene.

Happy Friday!

PS! Neste uke avslører vi Norges 25 mest innovative virksomheter i 2020

Globale tek-selskaper må (de)reguleres

Tor Andreassen

21. august 2020

Spørsmålet som ble stilt 29. juli til lederne av verdens fire største tek-selskaper var om virksomhetene deres var til gode for samfunnet. Fordi lovgivere har sovet i timen og fordi vi har en gammel lovtekst som ikke dekker globale digitale selskaper, har disse selskapene fått utviklet seg og tilegnet seg stor makt og skapt enorme verdier for sine eiere. Jeg mener at disse selskapene påfører samfunnet og oss alle kostnader – noe som tilsier at vi må (de)regulere dem. Men det er ikke lett.

Overskriften på en artikkel i New York Times 31 januar 2020 illustrerer problemstillingen «I diskusjonen om å beskatte tek-selskapene. Det er USA mot verden!» Og kampen har begynt. I Europa kjemper OECD for innføring av en global minsteskatt for disse selskapene. At Google og Facebook i 2019 betalte omtrent 3 millioner kroner hver i skatt i Norge, illustrerer problemet. Det er ikke mangel på penger som gjør at de i liten grad bidrar med skatt i de landene hvor de opererer.

Selskapene er blant de mest verdifulle selskapene i verden og i løpet av de siste fem årene var økningen i deres samlede børsverdi i USA lik den samlede børsverdien av de 10 største varehandelsbedriftene i USA. Dette er økonomisk sett svært store og mektige selskaper.

Som Amerikanske selskaper er de underlagt «The Sherman Anti Act» fra 1860. Selv om deregulering i hht denne anti-trust lovgivningen rent teknisk ikke er oppfylt (det finnes konkurrenter, tjenestene er ikke blitt vesentlig dyrere, og kundene er fornøyde), er det vanskelig å argumentere for at de fire selskapenes lave skattebetalinger til landene hvor de opererer, ikke leder til økt skattebyrde for husholdningene og dermed økte kostnader for kundene. For det andre har erfaringen vist at selskapene ofte reduserer konkurransen ved å kjøpe opp konkurrenter og at antall aktører i hver bransje er redusert etter deres inntreden. Til slutt har Facebook og Twitter blitt anklaget for å skape polarisering og mer ustabile samfunn ved blant annet å ikke redaktøransvar for hva som blir publisert på deres plattformer.

Nå kan det være at tek-selskapene gjennom sin teknologi hadde bidratt til å gjøre USA og andre virksomheter mer innovative og dermed totalt sett vært til gode for USA. Det kan også hende at deres kunder opplever dem som innovative og dermed bidrar til en bedre hverdag for dem. Det gjør de ikke.

I følge Global Innovation Index, som måler 130 lands innovasjonsevne på 80+ makrotall, er USA for 2019 rangert som nummer tre – opp fra sjette plass i 2018. Siden 2015 er langt mindre land rangert som mer innovative enn USA. På konsulentselskapet BCG sin topp fem-liste av «50 Most Innovative Companies», finner vi for 2020 nesten bare Amerikanske tek-selskaper: Apple, Alphabet/Google, Amazon, Microsoft, og Samsung. Rangeringen påvirkes av at de som har bidratt til undersøkelsen, er innovasjonseksperter som ble bedt om å vektlegge teknologiaspektet i sine vurderinger. Men hva mener kundene?

NHH har utviklet Norsk Innovasjonsindeks, som er grunnlaget for Amerikansk Innovasjonsindeks (AII). Her er det et representativt utvalg av kunder av store selskaper som uttaler seg om selskapenes innovasjonsevne. Dersom vi sammenstiller de to topp fem rangeringen – ekspertene mot kundene – fremkommer store sprik. Mens begge har Apple på topp, rangerer kundene andre selskaper enn rene teknologiselskaper som de mest innovative. For eksempel rangerer de Honda og Toyota og ett grill/BBQ selskap (Weber) som mer innovative enn Amazon. Alphabet/Google ikke er inne på kundenes topp fem liste. Ekspertenes topp fem bedrifter – Apple, Alphabet/Google, Amazon, Microsoft, og Samsung – er i mange tilfeller langt nede på kunde-listen. Fordi selskapene lever av kundene og ikke ekspertene, mener jeg at tek-selskapene ikke er så innovative som de hevder å være.

Mye tyder på at de globale tek-selskapene er på kollisjon med den voksende normen om at selskaper skal være gode bærekraftige naboer, styrke demokratiet, og utvikle samfunnet ved å utvikle de politiske, juridiske, og økonomiske institusjonene fremfor å bruke dem til styrke sin egen markedsmakt. At de fire største tek-selskapene har 325 lobbyister i Washington DC, er mer skremmende enn interessant.

Skrevet av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet forskningssenteret DIG og TYhe HUB@NHH

Lederskifte i Forskningsrådet

INNOMAG Newsroom

21. august 2020

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen, er utnevnt til global helseambassadør i Utenriksdepartementet. Han vil få hovedansvaret for å følge opp den samlede norske globale helseinnsatsen, og vil arbeide tett med utenriksministeren, utviklingsministeren og departementets ledelse.

Styreleder i Norges forskningsråd, Hilde Tonne, mottok i dag oppsigelsen fra John-Arne Røttingen. Han fratrer 1. desember 2020, etter i underkant av 4 år i rollen.

– Styret beklager John-Arnes oppsigelse, samtidig som vi forstår behovet for å ha den beste ledelse vi kan ha i landets globale helseinnsats. Takket være John-Arnes lederskap og innsats fra hele organisasjonen, står Forskningsrådet i dag enda sterkere i å levere på sitt samfunnsoppdrag. Forskningsrådets rolle er å skape den forskningen vi trenger for å lykkes i fremtiden, og dette skjer i en tid med store omstillinger og globale utfordringer. Koronapandemien har ikke minst vist at sanntidsforskning og godt koordinerte forsknings- og innovasjonsinvesteringer kan hjelpe samfunnet både nasjonalt og internasjonalt til å løse store utfordringer, sier Tonne.

Styret har akkurat lansert en ny strategi for Forskningsrådet som vil bidra til omstilling av Norge, og basert på denne vil det umiddelbart bli satt i gang en prosess for å rekruttere ny administrerende direktør. – Forskningsrådet har økt investeringene betydelig de siste årene, samtidig som organisasjonen har fått tøffe krav til endring og effektivisering, så dette er både en viktig og krevende lederstilling, sier Tonne.

– Det er vemodig å forlate Forskningsrådet, en organisasjon som både har et viktig samfunnsoppdrag og mange kompetente medarbeidere som jeg vil savne, sier John-Arne Røttingen. – Jeg hadde planlagt å bli i Forskningsrådet i mange år fremover, men når behovet for en sterkere global innsats på helse-området blir så prekært, ønsker jeg å stille opp, sier Røttingen. Jeg har dedikert mye av min karriere til helse i bredere forstand. Bedre helse handler like mye om samfunn som legevitenskap, og det er dette tverrfaglige perspektivet og det internasjonale samarbeidet som må til for å løse de største utfordringene.

Artikkel hentet fra NTB.

Utdanning og transport er verstingene på sikkerhetskultur

INNOMAG Newsroom

19. august 2020

Bank, finansielle tjenester og forsikring er best på sikkerhetskultur, mens utdanningssektoren, transportnæringen og energisektoren scorer dårligst. Det viser KnowBe4s globale sikkerhetskultur-analyse.

Mer enn 120 000 medarbeidere har deltatt i analysen, som omfatter selskaper i alle verdensdeler. Skalaen går fra 0 til 100. En score over 90 er tilsvarende en utmerket sikkerhetskultur, en score mellom 80 og 89 viser at virksomheten har en god sikkerhetskultur, mens selskaper som scorer mellom 60 og 79 har en kultur som betegnes som moderat. Hvis virksomheten får under 60 poeng har den en dårlig sikkerhetskultur. Selskapene vurderes på de syv dimensjonene, holdning, atferd, kognisjon, kommunikasjon, normer, ansvar og etterlevelse.

Menneskelige feil rammer

– Vi er forundret over at mange virksomheter fortsatt scorer relativt lavt på sikkerhetskultur. Flere enn ni av ti virksomheter har det vi har definert som moderat sikkerhetskultur, sier daglig leder Kai Roer i CLTRe. Selskapet er det globale forskningssenteret innenfor sikkerhetskultur for sikkerhetskonsernet KnowBe4.

– Når vi vet at kriminell IT-aktivitet rammer selskaper hver dag, og påfører de som rammes både direkte kostnader og som oftest betydelig ressursbruk for å sikre de digitale verdiene som er i spill når det skjer, er det et tankekors at mange virksomheter ikke arbeider mer med dette, sier Roer.

De beste er best på alt

Analysen går blant annet gjennom opplæring, rutiner og systemer, samt kommunikasjon og oppfølging av medarbeiderne.

– Kultur kan påvirke en organisasjons sikkerhet betydelig. Målet med denne studien er å tilby markedet den mest omfattende studien innenfor kultur som påvirker cybersikkerheten. Vi ser blant annet at det ikke er så store variasjoner på bransjene fra dimensjon til dimensjon. De som er best, gjør mye riktig på alle områdene, mens de som scorer dårligst, er gjennomgående dårlig på alt, sier Roer.

Lav score for samfunnskritiske bransjer

Han mener det er urovekkende at flere av bransjene som leverer samfunnskritiske tjenester eller produkter, som energibransjen og offentlige virksomheter, gjør det dårlig, og at de som forvalter sensitiv data, som utdanning, ligger langt nede på listen.

– Energisektoren har vært dyktig på det tekniske, men forsømt den menneskelige faktoren. Det er interessant, når man ser at de største kjente tilfellene av digitale angrep skyldes menneskelige feil. Innen offentlig sektor og utdanning har stadig flere tjenester og data blitt tilgjengelig via nettet, for å øke brukervennligheten. Da bør også sikkerhetskultur-arbeidet intensiveres, for å sikre informasjonen best mulig, sier han.

Forbedring på etterlevelse

“Security Culture Report” ble først gitt ut i 2017 og gir status for sikkerhetskulturen i både private og offentlige virksomheter. I årets utgave har CLTRe analysert arbeidet i alle verdensdeler.

– Det som er positivt i årets undersøkelse er at mange virksomheter og bransjer har forbedret seg siden forrige analyse. Det området vi ser en mest positiv utvikling på er etterlevelse. Medarbeiderne bruker den kunnskapen de har, og er klar over sikkerhetsrisiko og aktiviteter som fører til risiko, sier Kai Roer.

Sikkerhetskultur-score per bransje

Bransje	Score
Bank	76
Finansielle tjenester	76
Forsikring	75
Konsulentvirksomheter	75
Tjenesteytende næringer	75
Teknologi	75
Helse og farmasi	74
Forbrukertjenester	73
Veldedige organisasjoner	72
Andre	72
Bygg og anlegg	71
Energi	71
Produksjon	71
Juridiske tjenester	71
Offentlig sektor	71
Handel	71
Transport	70
Utdanning	68

Les mer her: https://www.knowbe4.com/organizational-cyber-security-culture-research-report

Om fester, nachspiel og en politisk hangover

Truls Berg

14. august 2020

audience-1867754_1920 — Det blir kanksje lenge til vi får se Van Halen på konsert igjen

Dette er tradisjonelt uka hvor både treningssentre og sommerlige Arendal fylles til randen etter ferietid og late dager i solen.

Mens mange går inn dørene på diverse treningssentre for å bli kvitt de ekstra kiloene sier enkelte som David le Roth at han gjerne skulle ha trent, hadde det ikke vært for at isterningene har en tendens til å ramle ut av glasset. Den tidligere frontfiguren i Van Halen har slengt med leppa i mange år, – og det har han jo til felles med mange av de som normalt besøker Arendal denne uka.

Helt siden 2012 har sørlandsbyen denne uka, under vignetten “Arendalsuka” etter modell av svenske Almedalsveckan med røtter helt tilbake til 1960 tallet, sydet av liv fra både politikere, rikssynsere og påvirkere i alle former og farger. I år er som kjent det meste annerledes og blant de mange som merker forskjellen på digitale og analoge treff er nok restaurant og utelivssektoren i Arendal. Likevel, torsdag var det duket for partilederdebatt ledet av NRK’s Fredrik Solvang og slik vi oppfattet det var det verken Erna eller Jonas som vant denne gang. Det gjorde dyktige og rause Trine Skei Grande fra Venstre, etter 10 år som partileder i det lille partiet med de største ambisjonene for unge endringsagenter gir hun seg nå i rikspolitikken. Det ble både klappsalver og tårer, – og så håper vi partiet klarer å enes om en kandidat som kan få partiet vekk fra sperregrensen. Jonas litt småsleivete kattekommentar var unødvendig, men ingenting å mjaue over – og han beklaget selv voksent nok rett etterpå.

En av de unge endringsagentene er Quizmaster Kristian Henrik Svindal som du kan lese om her, hans gründeride er resultatet av et fuktig nachspiel og den ukuelige stå-på innsatsen som preger gründere flest. Ambisjonene er det ingen mangel på og hyggelig nok er norske Kahoot en inspirasjon og en å måle seg mot.

Apropos fester og nachspiel som denne uken har fått mye fokus, enten de har blitt avholdt i Frognerparken eller Arendal har kanskje kloke Eppie Lederer, som for millioner av amerikanere er best kjent under skribentaliaset Ann Landers, sagt det best av alle: På alle fester finnes to typer mennesker, de som helst vil hjem og de som helst vil bli. – og som oftest er de gift med hverandre!

Et gode hode har også ukas leder, nemlig Åse Lunde som er direktør og ansvarlig for digitalisering og forretningsutvikling i den norske børsnoterte eiendomskjempen Entra. Du kan lese intervjuet og få med deg hennes tre utvalgte trender her. Gode poeng fra en dyktig leder som klarer å forene digitaliseringen med innovative grep!

Blant ukas viktigste saker må også nevnes at regjeringen utvidet permitteringsperioden til ett helt år. Håpet er at dette reduserer antall arbeidsledige, bekymringen er at det utsetter nødvendige endringer og innovative grep – og istedet skaper en falsk trygghet. Vi må ikke glemme at for de det gjelder innebærer også en permisjon en betydelig lønnsreduksjon.

Selv om det slett ikke bare handler om lønn blir det muligens litt av en hangover for filmprodusentene å kaste et kort blikk på denne ukas liste over de best betalte Hollywood stjernene. I år viser det seg at det er Netflix som betaler mest, kinoaktørene er midt i tidenes hangover. Ingen tjener mer enn Dwayne Johnson, med en årslønn på drøye 900 millioner norske kroner synliggjør han at talent brukt riktig er mye verdt. Ryan Reynolds, Mark Wahlberg, Ben Affleck og Vin Diesel er de neste på lista, ingen av dem trenger å sutte på tommeltotten.

I USA er ukas høydepunkt uten tvil Joe Biden’s valg av senator Kamala Harris fra California, – og med en farget kvinne som tidligere har vært statsadvokat ved sin side appellerer paret til alle de som ikke er Trumps typiske kjernevelgere. Et spennende valg og vi kan forvente oss et durabelig bikkjeslagsmål utover høsten. Harris har allerede gått i krigen og beskylder Trump for manglende evne til å bry seg om andre enn seg selv, – mens Donald langer ut med kommentaren om at hun er grusom og svak når det kommer til fakta.

Interessant poeng tatt i betraktning at presidenten selv ifølge faktasjekkerne har kommet med over 20.000 falske påstander.

Det politiske teateret i USA har også en annen spiller, nemlig rapartisten Kanye West som i tillegg til å være milliardær, gift med bimboikonet Kim Kardashian og åpent bipolar visstnok nærer ambisjoner om å bli USA’s neste president. Som de sier i Hollywood, du klarer ikke å komme opp med sprøere fantasier enn dette. Dagens politiske USA har for lengst passert Hollywoods villeste manuskript.

Ukas innovasjonsblomst sendes Trine Skei Grande og Åse Lunde, to gode endringsledere som hver for seg skaper endring og foretar innovative grep. Helt til slutt ønsker vi alle våre lesere en riktig fin august-helg og håper at eventuelle festligheter foregår både koronasikkert og uten hangover.

Happy Friday!

Lederintervjuet – Åse Lunde, ENTRA

Truls Berg

14. august 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (14) Åse — Åse Lunde, direktør digitalisering og forretningsutvikling i ENTRA ASA

Hvis vi skulle be våre lesere om å peke på bransjer som preges av stor innovasjonskraft er det ikke sikkert eiendomsbransjen ville kommet på pallen. Det som derimot er sikkert, er at i det børsnoterte eiendomsselskapet Entra ASA tas innovasjon på alvor.

De har lenge imponert medlemmene i Open Innovation Lab of Norway med inovative grep og stor innsikt i området. Derfor er innovasjonsdirektør Åse Lunde denne ukas lederintervjugjest.

Oslo beboere flest kan heller ikke ha unngått å oppdage at Televerkets gamle betongkoloss ved Tullinløkka er i ferd med å transformeres til nye og hippe Rebel – som skal bli et sentralt kraftsenter for IT sektoren og digitale hoder som er for unge til å huske at Televerket på 1960 tallet spådde at den vanligste jobben i fremtiden ville være sentralbordoperatører.

Entra’s konsernsjef, Sonja Horn har identifisert Innovasjon som en av selskapets kjerneverdier og Åse Lunde, som er ansvarlig for både teknologi og innovasjon i konsernet har fått ansvaret for å sikre at selskapet kan hente ut innovasjonsgevinster. Hun leder en avdeling med 25 medarbeidere og møter oss med et smil som varmer langt inni hjerterota.

Vi innleder med å spørre om hvordan hun oppfatter bransjens rykte som vel tradisjonell og lite innovativ, – et forsøk fra intervjuerens side på å provosere litt. Svaret kommer uten nøling.

– Jeg opplever Entra som langt fremme i skoene når det gjelder innovasjon og vi er faktisk best i landet når det gjelder energiinnsparinger i byggebransjen, forklarer Åse Lunde engasjert allerede på vei bort til kaffeautomaten.

Så fort vi har satt oss ned utdyper hun svaret…

-Det er jo en tradisjonell sektor, systemene er ofte svært proprietære og snakker ikke sammen, noe som gjør det utfordrende å få kontroll på data. Mitt team og jeg er glødende opptatt av IT som mulighetsskaper og det å kunne bruke data på tvers. Et fokusområde for oss er å få kontroll på dataene byggene produserer og dele denne kunnskapen slik at læring fra ett bygg automatisk forbedrer automatikken i andre. Et eksempel på reell nytteverdi vi har hentet ut fra dette ser vi på juridisk fakultet i Oslo. Vi har her klart å redusere tiden det tar å sjekke luftkvaliteten med mange timer. Nylig klarte vi så å automatisere jobben – smarte sensorer gjør at det som tidligere tok flere timer med manuell jobbing nå hentes på sekunder.

Dere eier jo over 90 eiendommer med til sammen 1,3 millioner kvadratmeter og er dermed den største aktøren i landet. I hvilken grad samarbeider dere med andre eiendomsaktører?

Vi lager bransjestandarder og vi deler mye, erfaringen er at det er slik vi løfter hele bransjen og det blir viktigere og viktigere spesielt med tanke på påvirkningskraft for å få åpne, mindre proprietære løsninger og for å etablere bransjestandarder. Målet er å skape en enda bedre kontorhverdag for Entra sine leietakere, og ikke minst å drive en tradisjonell bransje fremover.

Hun forklarer videre om hvordan Entra har bevist, gjennom sine Powerhouse i Sandvika og Trondheim, at bygg kan gå fra å være miljøverstinger med høyt energiforbruk til å bli en del av løsningen der byggene i seg selv produserer grønn energi .

– Det å få lov å jobbe med fremtidens energisystemer og drive frem utvikling som er en del av løsningen på miljøutfordringene vi står ovenfor gir en enorm motivasjon hos oss, smiler hun engasjert.

-Entra har lenge jobbet bevisst med innovasjon og vi har i hele ti år identifisert miljømessige gevinster. Likevel, vi har mye vi skal bli bedre på og det er krevende, men morsomt å følge med på alt som nå skjer på bygningsrelatert innovasjon for tiden, forklarer hun.

Åse er engasjert nå og forteller at det er tre trender som endrer det meste. Jeg griper min gamle analoge penn mens hun tyr til tre fingre som løftes opp etter tur og lister opp for oss;

1. PropTech seiler opp som et eget område, altså løsninger som tar for seg utfordringer som eiendomsbransjen sliter med og i dette økosystemet skjer det nå mye ny og flott innovasjon. Vi etablerte Entra Labs på begynnelsen av året, og dette er en arena hvor vi og bransjen, både etablerte og nye aktører, skal kunne forske på og teste ut ny teknologi, nye konsepter og nye teknologisammensetninger for å kunne levere enda bedre bygg i fremtiden. Det finnes mange gode tanker i powerpoint-presentasjoner og det snakkes mye om ny teknologi, smarte bygg, AI og kognitive bygg om dagen. Virkeligheten er dessverre et stykke unna og det er et stort behov for en møteplass der teknologileverandører kan møtes og faktisk teste ut de gode tankene i praksis.

2. Hele byggsektoren utfordres med tanke på miljøutfordringer. Entra har gått i front når det gjelder både energi-reduserende tiltak og energiproduksjon – dette er faktisk best i landet.. Det vi har gjort i Powerhouse alliansen er revolusjonerende, også i verdensmålestokk. Det vi ser på nå er hvordan gjøre en forskjell fortere en vi klarer med energitiltakene, og dette handler om å bruke de ressursene som allerede finnes – hvordan redusere karbonutslippene gjennom gjenbruk av byggematerialer. Da må vi tenke nytt og utfordre både økonomi og reguleringer. Her jobber vi nå med et fullskala ombruksprosjekt i Kristian Augustgate 13 her i Oslo der vi blant annet gjenbruker betongdekkene fra regjeringskvartalet. Det handler om karbonregnskap, – materialdatabaser og digitale tvillinger.

3. Nye forretningsmodeller utfordrer dagens aktører. Med Rebel satsningen vår i Universitetsgata 2 er vi for eksempel tydelige med å utfordre egen forretningsmodell Her går vi fra lange kontrakter med store leietakere til å inviterere til korte kontrakter, prioriterer mangfold og en all inclusive modell hvor utleiemodellen er basert på medlemskap. Tre år eller tre timer? Vokse fra 3 til 30? Stort selskap eller liten
avdeling? Langsiktig satsning eller kort prosjekt? Alt dette skal vi kunne løse.

Vår tro er at markedet er på vei i retning økt fleksibilitet og andre betalingsmodeller, vi er når sant skal sies innovasjonsmessig fasinert av Tesla modellen der oppgraderingene innføres underveis. Vi vil der at vi ferdigstiller bygget med nødvendig hardware, og heller vil drive utvikling av software og tjenester i byggene gjennom hele levetiden. Bygg versjon 2.0, 3.0 Bygget som jo huset Televerket har jo en stolt historie, og vi håper å kunne ta med historien inn i fremtiden, smiler Åse og fortsetter; Rebel utvikles i samarbeid med leietakerne, – og fungerer allerede som en plattform der brukerne kan komme med egne løsninger på toppen. Denne satsningen er klokkeklart rettet mot Teknologi-spydspissene.

Du nevner at dere har vært opptatt av bærekraft og innovasjon i lang tid, hvor henter dere selv inspirasjon?

– Vi har stor glede av å være med i Open Innovation Lab of Norway der vi treffer andre innovative aktører. Det å utvikle løsninger sammen med andre aktører er utrolig viktig for oss, – og vi samarbeider godt med både kjente aktører som for eksempel Telenor, Cisco, Trønder Energi, men også Proptech selskaper som Areo, Distruptive Technologies, Dimension 10 og Imerso. Jeg har også lyst til å fremheve teamets evne til å gyve løs på store utfordringer og med et genuint mål om å drive bransjen fremover. Det er en flott gjeng og vi gleder oss over muligheten vi har fått til å utfordre etablerte måter å gjøre ting på – og utgjøre en viktig forskjell. Hver og en av oss er vi kunnskapsrike. Når vi deler erfaring med andre så øker vi hverandres kompetanse på givende vis – og resultatet blir noe alle kan være stolt av.

Åse reiser seg opp og peker utover Oslo fra møteromsvinduet og ser meg rett i øynene og sier «Gjennom energipositive bygg og ombruk kan eiendomsbransjen vise vei inn i klimaalderen. Ikke bare ved å endre et bygg av gangen, men også hele kvartaler. Kun ved å ta store nok skritt kan vi nå klimamålene, og vi vil lede an!»

Jeg takker for meg og det slår meg på vei ut døra at når digital spisskompetanse kobles med innovasjonskraft og over 1 million kvadratmetre med kontor så kan mye innovativt skje i tiden fremover.

*Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at redaktøren er leder i Open Innovation Lab of Norway

Ukens gründercase -QuizzWizz

Truls Berg

14. august 2020

Quizzwizz gründeren Kristian Henrik Svindal — Privat bilde

Ukens gründercase i InnoMag er resultatet av et nachspiel – og har globalt potensial!

Kristian Henrik Svindal (39) tok grep og samlet nachspieldeltagerne til en vennskapelig quiz, – quizen ble etter hvert så populær at takarbeideren gikk i gang med å lage en app som nå er klar for betatestere. Verdensmarkedet for denne type løsninger er formidabelt, noe norske Kahoot allerede har oppdaget.

Vår Quizmaster er av det kreative slaget og han har tenkt godt gjennom og lanserer nå en løsning der idrettslag og andre organisasjoner kan bruke løsningen til å tjene litt ekstra penger.

– Det er selvsagt helt greit å selge dopapir, men kanskje mer moro å lage quiz, og kanskje holde quiz i forsamlinger. Løsningen er brukervennlig og innebærer både at man lærer og samtidig kan tjene penger – kall det gjerne kunnskapsbasert verdiskapning i praksis, smiler Kristian.

På vårt spørsmål om selsksapets ambisjoner er Kristian tydelig på at målet er å nå 10 000 000 brukere i løpet av 2021, – og forretningsmodellen er enkel nok. QuizzWizz ønsker at brukerne skal bruke, og gjerne lage og eventuelt kjøpe og selge kvalitetsquiz, slik at både de og vi kan tjene litt. Vi vil også ha forskjellige abonnementsløsninger for de som ønsker litt mer ut av plattformen, men planen er at det skal være gratis å bruke så langt det er mulig.

På vårt spørsmål om hva som er det mest unike med løsningen er Kristian litt i tvil, men lander på følgende to fordeler;

-Vi har et system som gjør det mulig å starte ligaer. Her kan for eksempel ulike puber og restauranter i Norge få ferdige quiz de kan holde. Gjestene konkurrerer med hverandre lokalt, og resultatet fra beste laget representerer puben/restauranten mot andre puber og restauranter. En gang i året kan vi arrangere et mesterskap, der vi samler de beste pubene og restaurantene, og streamer quizen ut til resten av deltagerne slik at de som ønsker kan følge med.

Alternativt er det vår «Marketing Tools» funksjon som mange av våre tidlige brukere liker, i praksis en markedsføringsløsning som i form av quiz øker kjennskapen til bedriften. Bedriften velger så en eller flere premier til spillerne. Vi tror dette vil kunne bli populært og vår løsning dekker dette på en god måte allerede.

Vi spør gründeren om han har noen ønsker for høsten og svaret kommer uten nøling;

-Vårt håp er at riktig mange kunnskapstørste nordmenn i løpet av høsten laster ned løsningen og liker det de ser, og at mange også oppdager at de kan sikre seg en liten ekstrainntekt ved å lage gode quiz. Vi ønsker at QuizzWizz kan gjøre en positiv forskjell både i Norge og ellers i verden. Vi tar også gjerne en samtale med en eller flere erfarne investorer som ser potensialet i QuizzWizz, avslutter Kristian og legger til – det hårete målet vårt er å få like mange brukere innen utgangen av 2025 som Kahoot har i dag.

Gründeren har ambisjoner, ingen tvil om det!

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

PS! Er du interessert i å høre mer eller ønsker å bli en demobruker er det bare å besøke www.QuizzWizz.no eller lese mer på www.innobørs.no

Innomag.no

BDO Norge og Kongsberg Innovasjon -sammen om CFO Startup Academy

Nye grep fra Brønnøysund

Tunnelsyn ødelegger store verdier

Om åpenhet, åpne bakdører og åpen innovasjon!

Offensiv holdning til innovativ teknologi

Norsk økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær

Lederintervjuet – innovasjonsprofessor Tor W Andreassen fra NHH

Nyskapning som lukter fugl

Årets 25 mest innovative virksomheter – vi gratulerer!

Om kåringer, scoringer og tellinger!

Kan virksomheter bruke reelle personopplysninger ved testing?

Oslo Havn skal døpe ny elektrisk nullutslippsbåt

Vil overvåke flere store datasystemer: Adelis vil løfte norsk analysesuksess i Norden

Om røde lys, grønne lys og mørke perioder

Globale tek-selskaper må (de)reguleres

Lederskifte i Forskningsrådet

Utdanning og transport er verstingene på sikkerhetskultur

Om fester, nachspiel og en politisk hangover

Lederintervjuet – Åse Lunde, ENTRA

Ukens gründercase -QuizzWizz

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Nyskapning som lukter fugl