Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ukens gründer: Vil gjøre byrom til laderom!

Gründer i passiar med Jan Tore Sanner. Foto@ESC

Suksess med ungdomsbedrift har ledet Metin Øzdal ut i entreprenørskap med installering av smarte benker i Larvik. Solceller er energikilden som lar deg lade mobil eller PC, mens du slår deg ned på en benk og tar en hvil i byrommet.

(Publisert av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte Ecological Solar Charger (ESC) startet i 2018 ved deltakelse i Ungdomsbedrift; Ungt Entreprenørskaps program for elever i videregående opplæring. Viktige føringer i UE-programmet var den gang årets tema; bærekraft og ikke minst FNs bærekraftsmål. Ideen går ut på å bringe ladeløsninger inn i våre byrom. Helt konkret lanserte ESC en løsning for å benytte solceller som energikilde for ladestasjoner innebygget i “smarte benker”.

– Tross skarp konkurranse, gikk vi seirende ut av programmet. Vi ble tildelt prisen Vestfolds beste ungdomsbedrift 2019 under fylkesmessen i regi av Ungt Entreprenørskap Vestfold, en bragd for oss, betror Metin Øzdal oss.

Linda Brathagen overrekker på vegne av juryen Larvikbankens innovasjonspris. Foto@ESC

Suksessen fortsatte og oppstartbedriften ble påfølgende høst tildelt en innovasjonspris fra den lokale Larvikbanken. Etterhvert ble imidlertid teamet i ungdomsbedriften splittet opp, så Øzdal valgte å aksle gründertrøya og ta ideen videre på egen hånd.

– Jeg ble nylig ferdig med videregående skole, og skal ta 2 friår for å satse på ESC. Om ett ord skulle beskrive meg, måtte det nok være unik. Jeg har alltid hatt et mål, uansett hva, om å være best. Mitt langsiktig mål er å bli tidenes beste entreprenør, forsikrer gründeren.

Holder folk i byrommene ved å tilfredsstiller moderne behov

Smartbenk i byrom med lademulighet og sykkelstativ

ESC leverer bymøbler i form av smarte benker. Det unike er ifølge selskapet at deres bymøbler ikke bare er til å sitte på og hvile ved, men de kan tilfredsstille dagens generasjoners moderne behov.

– Ja, i dag er veldig mange veldig tilknyttet til sine smarttelefoner. Mange vil forlate byrommet, om de går tom for strøm til å kommunisere i sosiale medier. I vår tid er det derfor viktig at byrommene imøtekommer publikums behov for nettopp energi til digital kommunikasjon, hevder Øzdal.

Unikt design og offensivt kundeløfte

– Et behov vi erfarer så langt er viktigheten av å få beskyttet våre design, slik at de ikke blir kopiert av konkurrenter eller i Kina men vi har hittil ikke hatt nok kapital eller kunnskap til å gjennomføre dette, sier Øzdal.

ESC lover kommuner at ved installering av smart benk i deres by vil publikums oppholdstid der øke. Opplevelse til både beboere og reisende skal bli bedre. Slike opplevelser skal lede til at kommunen blir anerkjent som smartere og grønnere, og at byrommene blir

tillagt større verdi.

– Vi lover også at vi står for hva vi leverer, som vil bety at vi har fokus på kvalitet og design. Når ESC mottar en ordre, skal ikke kunden frykte at dette er noe som kan gå i stykker innen et par måneder. Vi tar det grønne skifte på alvor, og designer derfor alle benker slik at de skal vare lenge, overbeviser Øzdal.

Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?

– Vi gir muligheter for bedrifter i andre land til å bli en partner. Vår strategi for å samarbeide med våre distributører er basert på gjensidig tillit. Langsiktig partnerskap vil bety gjensidige fordeler for oss og våre partnere. Attraktive provisjoner gir muligheter til å få flere inntekter. Vi jobber også veldig nærme med våre distributører og gir teknisk opplæring om våre produkter, salgs strategier og salgsstrategier, forsikrer Øzdal.

Selskapet er styrt av en ambisiøs gründer. Han framstår utadvent og pådrivende, og oppgir som sitt livs motto: Å mislykkes er ikke et alternativ. Fortidens mål er realisert, hevder bedriftslederen, og dagens mål vil følgelig være realitet i morgen. ESC lokker også investorer ved å vise at det er høy avanse på produktene med lite kostnader, markedsstørrelsen og potensialet i markedet

Ønsker investorer og partnere for å ta pilotsatsingene videre kommersielt

Lokale sponsorer har gjort det mulig å teste en prototype. Etter uttesting har ESC produsert 7 modeller for videre salg. Selskapet har hittil installert 3 benker og en omsetning så langt i år 2020 på 100 000 NOK. Blant pilotene er Larvik bysentrum med smartbenk installert midtsommers.

– Selskapet vårt ser nå etter investorer for videreutvikling av produkt. Her skal vi utvikle et IoT-system for våre benker. Våre kunder skal ha mulighet til å få informasjon om bruk av benken og miljøinformasjon. Når vi får med investorer på laget, skal vi også designe en benk som imøtekommer behovene til personer som bruker elektriske sparkesykler. Her skal det være muligheter for å låse fast sin sparkesykkel eller sykkel, og hjelmen inn i benken via vår app, avslutter Øzdal.

 

Sommeren 2020 – Fra store høyder til dype dyp

Foto: Powel

Sommeren har bydd på en rekke interessante nyheter og vi håper våre mange InnoMag-lesere er klare for en ny ukesoppsummering i en tid som ikke ligner noe vi tidligere har opplevd.

Mens temperaturene har vaket rundt 10 grader i juli har boligmarkedet opplevd en hetebølge med visningskøer og priser som når nye høyder. Så langt i år har veksten vært på hele 6,7 %. Det sier seg selv at en slik vekst ikke kan forsvares når øvrig pris- og lønnsvekst ligger rundt 1%. Utviklingen representerer dessverre et bankran av dagens unge etablerere, og de som håver inn er oss i foreldregenerasjonen som sitter på stadig økende eiendomsverdier. De rike blir rikere, og unge uten foreldre med kapital opplever terskelen for å komme inn på markedet som høyere enn Postgirobygningen.

I Asia har Ant Group, som eier verdens største mobile betalingsløsning med over 800 millioner brukere, informert om at de snart skal på børs i Hong Kong og Shanghai, og der snakkes det om en prising som langt overgår både Postgirobygget og Hong Kongs høyeste bygning, International Commerce Centre med hele 484 meter. Nesten 2000 milliarder norske kroner er mye for et selskap som så sent som i 2008 ble spunnet ut av Ali Baba. Verdiskapning i praksis!

En av sommernes mest spennende nyheter stod Reed Hastings for, Netflix gründeren har utnevnt ny toppsjef, men går ikke selv av. Den nye CEO’en skal lede streaming-kjempen sammen med ham selv. Selskapet gjør med det en lignende manøver som Huawei har praktisert i mange år. Den eneste forskjellen er at i Huawei er det tre toppsjefer som alternerer på oppgaven som CEO, mens Netflix vil ha to på vakt samtidig. Vi ser frem til å kunne se det første norske selskapet annonsere noe lignende, – og minner om at innovasjon ikke alltid innebærer nye tjenester eller produkter. Hvordan verdier forvaltes og dyrkes i 2020 er definitivt en lederutfordring og det finnes dessverre fortsatt sjefer som praktiserer ledelsesprinsipper som for lengst burde vært senket på havets bunn.

Be brutally honest about the short term and optimistic and confident about the long term. Reed Hastings

Der nede på havets bunn vil det fremover være mulig å støte på Fabien Cousteau. Barnebarnet til den legendariske franske eventyreren Jacques Cousteau er nemlig i gang med hente inn en’ milliard kroner for å bygge en undersjøisk «International Space Station», – den skal ligge 20 meter under havoverflaten og forske på livet i havet.

Vi har også en rekke ganger tidligere skrevet om Tesla og Elon Musk som har vist en hel verden at selv en så satt bransje som bilbransjen kan innoveres på disruptivt vis, – og få land har hjulpet Tesla mer enn lille Norge med våre skattemessige insitamenter som opprinnelig var ment å redde norske THINK. Tesla’s aksjekurs fortsetter himmelferden og må sies å ha passert Burj Kalifa i Dubai som er verdens høyeste bygning med hele 828 vertikale meter. Tesla er nå verdt mer enn både BMW, Mercedes og Volkswagen – til sammen! Klarere kan man ikke peke på verdien av innovasjonskraft og satsningsvilje!

Satsningsvilje må vi også kunne si at Schibsted og Kristin Skogen Lund og Adeventa med Rolf Erik Ryssdal i spissen har utvist i sommer. Mens nordmenn flest fisket krabber og klatret i fjell kjøpte de eBAY Classified for 85 milliarder norske kroner og er nå størst i verden.

I USA har gründeren av Twitter, Jack Dorsey donert et betydelig beløp til en koalisjon av 15 amerikanske ordførere som har innført UBI, Universal Basic Income eller det vi her til lands kaller borgerlønn. De innovative ordførerne ledes av den 29 år gamle Michael Tubbs. Som ordfører i Stockton, California har han praktisert borgerlønn i over ett år med gode resultater. Koalisjonen hevder at tiden er inne for å tenke nye tanker når det gjelder å ta vare på hverandre i lokalsamfunn der mange har mistet sine jobber, hjem og verdighet. De fører nå videre tanker som den amerikanske presidentkandidaten Andrew Yang ble latterliggjort for så sent som i vinter.

Jeg hadde gleden av å møte Andrew Yang på en konferanse i Chicago i 2018 og det var der den unge serieentreprenøren fra scenen erklærte at han ville stille som presidentkandidat. Yangs kongstanke var nettopp at alle amerikanere burde få 1000 US dollar i måneden som «borgerlønn». Pengene skulle i stor grad komme fra Google, Facebook, Apple og Amazon, – de store plattformaktørene som etter hans oppfatning i praksis bruker oss som ubetalte medarbeidere før de innkasserer enorme beløp på å selge informasjonen om oss. I løpet av de siste månedene har både USA og Spania innført en korona-spesifikke varianter av dette. I Norge er forslaget, fra økonominettverket BIEN Norge, at alle norske borgere mellom 18 og 67 år skal få utbetalt 19.000 kroner i måneden. De hevder at en slik borgerlønn vil kunne motvirke den voksende ulikheten mellom fattig og rik og de mange alvorlige problemene som oppstår når mange faller utenfor myndighetenes krisepakker.

Blant dagens unge vekker slike idealistiske tanker økende interesse. Vi ser det i arbeidet mot økende ulikhet, mot plast i havet, kampen for alternative energikilder, og i satsingen på mer helhetlig helse. I dette perspektivet er det mer enn en smule provoserende at Facebook i Norge kun betaler 6 MNOK i totale skatt til Norge for 2019. Derfor var en av sommerens viktigste hendelser høringen som fant sted i Washington den 20. juli der sjefene i Amazon, Apple, Facebook og Google ble forhørt av kongressmedlemmer om deres makt og forretningsprinsipper. Spørsmålet er om de har blitt for mektige. Se mer her.

For vår egen del konkluderer vi med at sommeren går mot sin naturlige slutt. Det gjør dessverre ikke Koronapandemien. Den vil nok være med oss en god stund fremover.Vi har ingen medlemmer å miste og oppfordrer alle til å ta hensyn også utover høsten.

Ukas innovasjonsblomst sendes Kristin Skogen Lund, Rolf Erik Ryssdal og resten av teamet som har stått bak gigantoppkjøpet. Alt tyder på at verdien av god innovasjon, økt innsikt i egne data og inspirerte medarbeidere vil være vinneroppskriften også i fremtiden!

Happy Friday og Stay Safe!

Ukens gründer: Norsk Baby Tech vokser raskt

Hva gjør du når babyen din ikke vil sove uten vugging, bæring, trilling eller bilkjøring? Du håper det finnes noe som kan hjelpe deg og barnet ditt, ikke sant? Eller, du lager noe selv. Dette er hva en desperat og sliten pappa, Ståle Flataker, gjorde.

(Publisert av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

Sleepytroll® produseres av InnoBørs-registrerte Babliss AS som ble stiftet av Flataker i 2015. Den observante leser vil kjenne igjen gründercaset fra 2018. Så hvordan går det med startupen? Jo, fem år etter oppstart har selskapet, solgt ut første batch på 5000 enheter.

Foto@Babliss AS

– Dette har vokst veldig raskt og vi opplever en etterspørsel internasjonalt som gjør at vi hever målsettingen og går for en tidobling av salget i 2021. De ambisiøse planene gjør at vi nå skal hente inntil kr 5 000 000 i en ny kapitalutvidelse etter sommeren, forteller Flataker.

Salget har til nå hovedsakelig skjedd i Norden, men selskapet har også distribusjon i flere europeiske markeder. Produktet Sleepytroll har i løpet av ett år i markedet omsatt for cirka tre millioner kroner. Regnskapet for Babliss viser overskudd, og pappaen bak babytech-suksessen opplyser at han nå sover godt igjen.

– Vi lover våre kunder et produkt som frigjør tid til andre gjøremål. Det kan være å gjøre lekser med eldre barn, lage middag eller få seg en velfortjent pust i bakken. Våre kunder kjenner seg igjen i utfordringen det kan være å ha et barn som ikke vil sove. Sleepytroll gir deg som småbarnsforelder en tredje hånd, og kan bidra til et bedre søvnmønster for store og små, overbeviser Flataker oss, og understreker at Sleepytroll ikke på noen måte er ment å erstatte menneskelig omsorg.

Foto@Babliss AS

Sikrer internasjonale rettigheter

– Vi satset internasjonalt fra dag en, og har brukt profesjonelle IPR-advokater til å beskytte våre rettigheter i store deler av verden. Teknologien, varemerket og designet er beskyttet gjennom patenter, merkevareregistrering og designbeskyttelse, sier Flataker.

Sleepytroll er bygd opp på en unik og patentert metode for så stillegående som mulig å vugge en vogn, seng eller bilstol på en måte som simulerer vugging for hånd. I tillegg er produktet utstyrt med sensorer for lyd og bevegelse.

– Jeg har bygd organisasjonen ved å «outsource» tjenester. Jeg liker den måten å bygge verdikjede på. Det gir oss fleksibilitet, og vi får flinke folk i alle ledd, forsikrer Flataker.

Foto@Babliss AS

Babliss AS har solide partnere til å håndtere logistikk, markedsføring og regnskap. Produksjonen foregår i Kina, der en egen koordinator kvalitetssjekker fabrikkens leveranser.

Ønsker investorer velkomne

– Investorer er velkommen til å bidra med mer enn finansiering. Sammen diskuterer vi strategi, produkt og merkevarebygging. Ved å investere i vårt selskap i en tidlig fase kan man komme inn på en lav verdivurdering med et potensial for høy avkasting, lover Flataker.

Babliss AS er akkurat nå i markedet for å gjøre en kapitalutvidelse på inntil NOK 5 mill. Investeringen vil være godkjent for personlig skattefradrag med 22% (KapitalFUNN). Pengene skal brukes til å entre markedene i Tyskland, Spania og Frankrike. Deretter står USA for tur.

– Her er det mulighet for å bli medeier i et meget spennende og innovativt norsk selskap. Vi selger på egen nettbutikk, og vi har et voksende forhandlernettverk bestående av blant andre store kjeder som Elkjøp, Babycare, Jollyroom, Babysam og Amazon.  I tillegg jobber vi med flere gode ideer for å gjøre merket vårt og produktporteføljen større, avslutter gründeren.

Tar doktorgrad om kunstig intelligens i bygg

Forsker Sofie Bang tror kunstig intelligens kan bidra på mange felt innen byggebransjen.

Mandag startet hun på en PhD om kunstig intelligens, eller AI, ved Construction City i Oslo.

— Jeg opplever stor interesse blant aktørene i Construction City. Alle jeg forteller om prosjektet, sier enten at de ønsker å bidra eller kjenner noen som kan bidra i prosjektet, sier Bang.

En fersk rapport fra en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som har undersøkt datadeling i næringslivet, slår fast at bygge- og anleggsnæringen scorer lavt på digitalisering.
«Data deles i svært liten grad for bruk i analyser på tvers av eller utenfor verdikjeden de genereres i. Som et eksempel burde analyse av data fra erstatningssaker i forsikringsbransjen kunne danne grunnlag for bedre beslutninger i design- og bygge-fasen», heter det i rapporten.

Å legge til rette for at viktige data kan deles og blir bearbeidet på måter som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens bør være et samfunnsmål for aktører som vil øke produktivitet og tjenester, mener ekspertutvalget.

— Norsk næringsliv har store muligheter til å ta viktige posisjoner om man utnytter potensialet for effektiv deling av data nå, mener Benedicte Økland, daglig leder i Construction City Cluster.

— Bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen i Norge er blant verdens fremste i bruk av digitale hjelpemidler, men uten at man har klart å realisere effektive felles systemer som virkelig endrer effektivitet eller konkurransekraft. Fremtidens næringsliv vil preges av en enda sterkere globalisering, og vi tror at aktørene som best evner å utnytte data til å levere verdiøkende produkter og tjenester vil vinne. Vi har tatt oppfordringen fra Nikolai Astrup i nasjonal AI-strategi på alvor, og setter nå i gang en systematisk gjennomgang av potensialet for kunstig intelligens i vår bransje. Med dette ønsker vi å sette våre medlemmer og norsk eiendomsbransje i stand til å ta et viktig første skritt i å realisere dette potensialet, sier Benedicte Økland.

Sofie Bang er knyttet til avdeling for maskinteknikk ved NTNU. PhD-stillingen er sponset av aktørene som startet klyngen Construction City, som er OBOS, AF Gruppen og Betonmast.

Arbeidet er delt opp i fire delstudier:
• Avfallsreduksjon
• HMS-data
• Planlegging og oppfølging
• Bygg i drift

— Mange ser på byggebransjen som en tradisjonell bransje. Ting tar tid og er dyrt. Jeg mener bransjen kan lære av andre sektorer og oppnå økt produktivitet og bærekraft gjennom AI, sier Bang.

Sofie Bang startet i jobben mandag 22. Juni.

Artikkelen er hentet fra NTB, og publisert av AF Gruppen.

Astrup: Mer penger er ikke svaret på alt

BUDSJETT?: Det var ikke kroner og øre som stod i fokus da stortingsmeldingen om innovasjon ble lagt frem tirsdag morgen. (Foto: Stine Marie Hagen)

Kultur, ledelse og kompetanse stod i sentrum da kommunal- og moderniseringsministeren la frem den første stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Det var ikke pengene som stod i fokus da kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup presenterte hovedtrekkene i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Kultur, ledelse og kompetanse
Tirsdag morgen møtte Astrup opp hos Startuplab i Forskningsparken for å legge frem hovedtrekkene i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor. Hvor mye penger han har tenkt til å bruke på formålet sa han ikke mye om.

Det er sikkert noen vil spørre om hvor mye penger vi kommer til å gi til dette formålet, men hele poenget med denne meldingen er å si at mer penger ikke er svaret på alt. Det handler om å løse oppgavene på nye måter, sa ministeren.

Astrup fortalte at meldingen som legges frem i dag vil bestå av tre hovedprinsipper for å fremme innovasjon i offentlig sektor, og ti hovedgrep for å få opp innovasjonsgraden i det offentlige.

Jeg har stor tro på at innovasjon i offentlig sektor kommer til å være det viktigste bidraget til å levere gode velferdstjenester også i fremtiden. For meg handler det om tre ting; kultur, ledelse og kompetanse, sa han.

Ifølge kommunal- og moderniseringsministeren er det også viktig å utnytte mulighetene man får av digitalisering og ny teknologi:

Kunstig intelligens, 5G og tingenes internett utgjør den perfekte stormen og vi må lære oss å ta i bruk de mulighetene som ny teknologi gir oss.

Regjeringen vil også gi midler til Datatilsynet og en regulatorisk sandkasse på personvernområdet for å teste ut nye løsninger i samarbeid med ulike aktører.

– Husk, fremtiden tilhører de som tør å ligge foran, så da må vi sørge for at det er offentlig sektor, avsluttet Astrup.

 

Artikkelen er hentet fra Computerworld, og skrevet av Stine Marie Hagen (stine.marie.hagen@cw.no)

Om snuøvelser, sportslige grep og storm i ølglass

Uka der vi snakker om at sola snur selv om det vitterlig ikke er tilfelle, er unnagjort, og det bærer mot mørkere kvelder igjen. Nå drar sola sørover, og for hver dag fremover synker solas høyeste punkt, senit på den lille delen av vår klinkekule. Høydepunktene denne uken kan best oppsummeres på følgende vis; Fest, Feiltråkk og Fotball.

Open Innovation Lab of Norway’s sommerfest ble avholdt i samarbeid med Nasjonalt Innovasjonsråd og kan kun betegnes som en suksess, ikke minst takket være flotte innlegg fra Næringsminister Iselin Nybø, Konsernsjef i Posten Norge, Tone Wille som endelig kunne motta prisen og det synlige beviset på at Posten Norge i 2019 ble kåret til Norges mest innovative virksomhet. 373 år – og mer innovativ enn noensinne hadde hun kalt sitt foredrag. Vi gratulerer med en velfortjent pris, det gjorde også professor Robert Wolcott og innovasjonsnestor John Kao på videolinker fra USA.

I Holmgangsesjonen kom både Liv Dingsør fra Digital Norway, Eli Haugerud fra Tekna, Dag Swanstrøm fra Gründerforeningen, Fredrik Syvertsen fra IKT Norge, Bjørn Haugland fra Skift og Steinar Korsmo fra Seed Forum med velrettede konkrete råd til regjeringen. Showet stjal likevel Venstre’s parlamentariske leder Terje Breivik som gikk rett fra et førsteklasses innlegg om kunsten å påvirke politikere til å spille gitar så kulturkirken Jakob kokte sammen med resten av Terje Breivik Band. De delte scenen med det dyktige kvinnebandet Cocktail Slippers som rocket oss inn i tropenatten.

Terje Breivik leverte på scenen både faglig og musikalsk. Gøy med innovative politikere som kan kunsten å spille på mange strenger!

Terje Breivik var også primus motor for en flott innsamling til FONO for artister som denne våren har mistet sine inntekter, – og takket være viktige donasjoner fra næringslivet ble nesten en halv million kroner samlet inn. Et godt eksempel på at man kan skape gode resultater når flere gode krefter går sammen. KUDOS!

Hans Geelmuyden, en av Norges beste og mest profilerte omdømmeeksperter fikk denne uken gjennomgå etter at han i en Facebook tråd valgte å oppdra kommunikasjonsrådgiver Umar Ashraf med følgende kraftsalve «Du framstår som en autoritær ekstremist, og vil aldri lykkes med å sette munnkurv på meg. Lær deg vestlige verdier, og ikke misbruk dem.». Kraftsalven fra PR nestoren som har bygget Skandinavias største kommunikasjonsbyrå tyder på at han trenger hjelp av en omdømmeekspert selv. Vi synes hele greia virker som en storm i et ølglass og gjetter på at Umar har hørt tøffere uttalelser og kunne valgt å le av hele greia. I stedet kokes det nå rasisme-suppe på syltynne spikre. For våre lesere tror vi lærdommen ligger i at selv nestorer kan tråkke feil når spissformuleringer blir viktigere enn innhold og vanlig høflighet.

I hardt prøvede England kunne endelig Jürgen Klopp og Liverpool feire etter å ha hentet hjem seriegullet i Premier League for første gang på 30 år. Det artige var at de ikke engang spilte selv, men fordi Manchester City i går fikk stryk av Chelsea er det hele avgjort. Jørgen Klopp og hans menn vinner med utrolige 23  poengs margin til Manchester City og blir med det stående som et lysende eksempel på at det viktigste er å aldri gi opp. I våre øyne står også tyskeren Klopps evne til å sette sammen et optimalt team med ulike sterke individer som en sentral suksessfaktor, – og noe vi alle nok kan lære noe av…

Ukas innovasjonsblomst sendes til konsernsjef Tone Wille i Posten Norge og innovasjonsforkjemperen, stortingsnestoren og Venstreklippen med rockefot, nemlig Terje Breivik. Vi håper de deler med Terje’s partikollega Iselin Nybø som virkelig er engasjert i å bistå innovatører, enten de jobber i nystartede virksomheter eller i 373 år gamle mastodonter.

Happy Friday!

Norske jordbær blir snart plukket av robothender

Koronapandemien har vist hvor avhengig landbruket er av utenlandsk sesongarbeidskraft. Kanskje allerede neste år kan roboter innta jordbæråkeren til travle bønder.

-Flere av mine kolleger har kjempeproblemer med arbeidskraft og melder om at bare 10 prosent av avlingene vil bli høstet i år, forteller jordbærbonde Simen Myhrene.

For Myhrene og de andre produsentene går ikke utviklingen av autonome landbruksroboter fort nok.

Roboter som kan plukke og plante er under utvikling, men de er ikke smarte nok til å gjøre en like god eller bedre jobb enn mennesker.

Men det er bare spørsmål om tid, mener professor i robotikk ved NMBU, Pål Johan From.

-Vi kommer til å se mange ulike jordbærplukkere på markedet sannsynligvis allerede fra neste år. Om 10 år så tror jeg ikke det er mange jordbær som plukkes av mennesker, sier han.

Helt magisk med UV-robot

Myhrene og From har i mange år samarbeidet om landbruksroboten Thorvald. Thorvald har i de siste sesongene vært i drift ved jordbærgården på Sylling ved å lyse UV-lys på jordærplantene om nettene.

-UV-lyset dreper muggsopp som er en stor skadegjører på jordbærplantene som dyrkes i tunnel, forklarer From.

På grunn av Thorvald har Myrene nå sluttet å bruke plantevernmidler og kjemikalier i produksjonen.

-Vi har helt slutta å sprøyte her på gården. Det er helt magisk. Plantene trives veldig godt og vi har god kontroll på både udyr og sopp, sier bonden.

Korona har gitt stor etterspørsel etter landbruksroboter

Utfordringen med sesongarbeidere gjelder ikke bare i Norge. Situasjonen er den samme over hele verden. From har merket en enorm etterspørsel etter roboter etter koronapandemien.

-Etterspørselen etter roboten vår har eksplodert. Det er helt umulig å dekke all etterspørselen, sier han.

Bakgrunnen for den enorme etterspørselen er todelt. Dels fordi produsentene ikke får tak i folk, men også fordi robotene kan være et verktøy for å få bukt på selve viruset.

-Det er nå stor etterspørsel etter systemer som kan sterilisereprodukter og drepe viruset. UV-lyset vårt er veldig effektivt mot virus. Vi ser nå en ny markedsmulighet for oss der vi kan bruke roboter for å sterilisere pakkerier om natten, sier From.

Roboter vil gjøre norske råvarer mer konkurransedyktige

Myhrene mener robotiseringen vil bidra til å gjøre norske landbruksprodukter enda mer konkurransedyktige.

-Hvis det er lønnsomt å bruke roboter for å plukke i et land som har lave kostnader så blir det veldig lønnsomt her i Norge hvor vi må betale folk det dobbelte, sier han.

Bonden mener robotene kan bli et virkemiddel for å konkurrere mot den økende importen av frukt og grønt.

-Skal vi kjempe mot importen må vi ha effektive og lave kostnader, sier han.

Norsk Landbrukssamvirke er imponert over både robotutviklerne og den norske bonden

-Få bransjer er så fremoverlent som norsk landbruk. Utviklingen av roboten hadde ikke vært mulig uten et godt samarbeid med de norske bøndene. Norske bønder er alltid på jakt etter løsninger som kan gjøre produksjonen mer lønnsom og bærekraftig. Det er Thorvald et eksempel på, sier Frida Gunnestad Johansen, kommunikasjonsjef i Norsk Landbrukssamvirke.

KS og Forskningsrådet: Myndighetene må utnytte innovasjonskraften i kommunene

– Koronapandemien har vist kommunenes store innovasjonskraft. Nå må vi tilegne oss mer systematisk kunnskap. Behovet for å satse på kunnskapsutvikling og forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor er større enn noensinne, sier lederne i Forskningsrådet og KS.

Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor som Regjeringen la fram tirsdag 23. juni, er et viktig dokument.

–  Nå må myndighetene bruke anledningen til å styrke innovasjonstakten, mener Forskningsrådet og KS.

De to organisasjonene utfordrer Regjeringen og Stortinget til å bli mer ambisiøse, spesielt med tanke på radikale og systemiske innovasjoner som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

–  Utfordringene samfunnet står overfor krever et taktskifte i innovasjonsarbeidet, og evne til å utvikle mer komplekse og radikale løsninger som har samfunnseffekt. Regjeringen må legge til rette for tverrsektorielt samarbeid om fokuserte satsinger for å møte disse utfordringene. Ikke minst må forskningsressurser mobiliseres langt mer kraftfullt i samspill med kommunene – vi trenger et forskningsløft i, med og for kommunen. Vi har ikke god tid, dette haster, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Systematikk og samarbeid

–  Vi er helt avhengig av at offentlig sektor samarbeider mye mer med forskere for å få satt utviklingen inn i et system som hele samfunnet kan dra nytte av. Det er veldig positivt med et mangfold av gode ideer, men uten bedre systematikk går vi glipp av de største gevinstene. Forskning gjør innovasjon i offentlig sektor bedre, billigere og mer bærekraftig og er en helt nødvendig ingrediens i omstillingsarbeidet vi står overfor, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

En rekke rapporter har de siste årene slått fast at samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer gjør at man får mye mer igjen for innovasjonsinnsatsen både lokalt og på samfunnsnivå.

Blant annet har Menon intervjuet kommuner om innovasjon og slår fast at prosjekter der forskere og offentlige aktører samarbeider blir kvaliteten på prosjektene mye høyere, samt at kunnskapen blant de ansatte øker betydelig. I tillegg blir resultatene dokumentert så man kan lære av hverandres erfaringer på tvers av kommunegrensene.

Gjennom samarbeid med forskere får også kommunene tilgang til internasjonale nettverk og muligheter til å delta i prosjekter med partnere fra en rekke forskjellige land som jobber med de samme samfunnsutfordringene.

Inviterer staten

Etter initiativ fra medlemmene har KS etablert Partnerskap for radikal innovasjon for å realisere konkrete innovasjonsprosjekter sammen med stat, næringsliv, frivillig sektor og FoU-miljøer.

–  Vi inviterer staten ved Kommunal og moderniseringsdepartementet til å bidra inn i dette samarbeidet. Et slikt samarbeid vil føre til offensive og samarbeidsorienterte tiltak som styrker evnen til å utvikle nye løsninger som monner. Støtte til Partnerskap for radikal innovasjon vil være et taktskifte for hele kommunal sektor, for forsknings-Norge, men aller mest for hele samfunnet, sier Bjørn Arild Gram.

Nytt offentlig innovasjonssenter

Norge ligger langt fremme på offentlig tjenesteinnovasjon, men fremdeles hindres nyskaping av silotenking, rigide rammer og manglende kompetanse. Nå skal et nytt, tverrfaglig senter fremme bedre og mer brukersentrert offentlig innovasjon.

Denne uken lanseres D-box, et nasjonalt senter for brukersentrert innovasjon i offentlig sektor. Senteret skal være en pådriver i arbeidet med å transformere offentlig sektor og øke Norges innovasjonsevne.

– Offentlig sektor trenger nyskaping og fornyelse for å svare på fremtidens behov. Jeg mener offentlig sektor må gå foran i arbeidet med innovasjon. Det er behov for å bryte siloer og samarbeide på tvers av sektorer og med privat næringsliv for å skape gode tjenester til det beste for innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

 

Bedre offentlige beslutninger

Senteret er et partnerskap mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Handelshøyskolen BI og Design og arkitektur Norge (DOGA). Det er et resultat av to tiår med pionérarbeid for å løfte kunnskap, tverrfaglighet og brukerfokus i offentlige innovasjonsprosesser.

– Målet er å posisjonere senteret som en strategisk arena for brukersentrert innovasjon på tvers av fagområdene. D-box skal gi grunnlaget for mer designtenkning og kunnskapsbaserte beslutninger om nye måter å jobbe og samarbeide på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

 

Bredt samarbeid om innovasjon

Han forteller at offentlige tjenester er under stadig større press, og at behov og forventinger hos befolkning og næringsliv er i kontinuerlig endring.

– Vi kan ikke sitte på hver vår tue og sysle med innovasjon. For å få til en bærekraftig fornyelse av offentlig sektor, trenger vi en gjennomgående kulturendring tuftet på kunnskap og samarbeid på tvers av sektorer og fagdisipliner. D-box er et svar på dette behovet, sier Hjemdal.

 

Forener krefter

Ifølge rektor ved AHO, Ole Gustavsen, har offentlig sektor i Norge tatt store innovasjonssteg de siste 10 årene.

– På noen områder er Norge nå langt fremme, og vi har mye å dele oss imellom. Vi gleder oss til å forene krefter og ta dette videre. Interessen er stor for det vi får til i Norge, og senteret skal også styrke samarbeidet internasjonalt, sier Gustavsen.

Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, ser fram til å samarbeide med nye aktører. Han mener det ligger et stort potensial i å kombinere det beste fra designtenkning og kommersielle perspektiver i fremtidens innovasjonsprosesser og måten vi designer organisasjoner på.

– Våre erfaringer gjennom våren med COVID-19 tilsier at vi vil utvikle nye måter å designe organisasjoner på i fremtiden. Vi bruker allerede teknologi på en helt annen måte og vi samarbeider på andre måter. Da må vi også endre forretningsmodellene vi jobber i henhold til. Det vil innbyggerne og det offentlige tjene på i et lengre perspektiv, sier Henjesand.

I løpet av høsten 2020 skal senterets faglige innhold og aktiviteter utvikles og implementeres, og partnerne som står bak ønsker en åpen og inkluderende prosess med akademia, offentlig sektor og næringslivet.

Spennende ny tjeneste fra to Oslo damer med tæl

Midt i Corona nedstengningen tok to Oslo damer grep og startet den sosiale leveransetjenesten SVOP.

– Vi har skapt en ny arbeidsplass, en ny tjeneste, og forhåpentligvis noe som kan hjelpe mange mennesker i Norge. Det er vi stolte av, sier Yrsa Ulriksdottir som sammen med Adiam Mengis står bak løsningen som gjør det enklere å få varene hjem til deg, – og som samtidig sikrer de som leverer både en inntekt og mosjon.

De to damene fra Oslo har en spennende bakgrunn, – og representerer på en god måte Oslo’s posisjon som Norges kulturelle smeltedigel. Yrsa, med bakgrunn fra Island, Norge og Pakistan, og Adiam fra Eritrea. Til sammen har de mange års erfaring fra uteliv og event- markedsføring i digitale og sosiale kanaler, merkevarebygging og produksjoner av ulike slag og utstråler en energi som gjør at vi tror gründerparet kan lykkes.

– Dette har vært en bratt læringskurve for oss begge, men vi har vært forberedt på å møte utfordringer underveis. Vi ønsket å slippe denne tjenesten tidlig for å utvikle den videre i samråd med de faktiske brukerne, og gleder oss over positive tilbakemeldinger, sier Adiam Mengis.

Vi spør om løsningen kan ses på som en Uber for leveranser av varer og får et engasjert nikk tilbake, fulgt opp av følgende utdypende forklaring;

– Ja, det kan du godt si, en lavterksel budtjeneste for lokalmiljøet og til syvende og sist er handel stort sett lokal. Delingsøkonomi er fremtiden. Vi ønsker å skifte fokuset fra de kommersielle aktørene og vil heller la brukeren sitte i førersetet. La kunden bestemme sortimentet og behovet, og la tjenesten være aktiv der det finnes et marked, forklarer Adiam oss engasjert.

– Vi har skapt en enkel måte for folk å tjene penger. Det skal være opptil oppdragstakeren selv å bestemme arbeidsmengde og arbeidstid. Vi ønsker ikke å kontrollere de på noen måte – men heller la de styre sin egen hverdag og produkt, legger Yrsa til.

Hva er så det unike med SVOP?

– Med Svop ønsker vi å flytte fokuset vekk fra den kommersielle aktøren og over på kunden. Svop lager ikke avtaler med bedrifter eller butikker, men utvikler seg heller basert på kundens reelle behov. Brukere av Svop skal kunne handle i sine lokale butikker, og betale den faktiske prisen varen koster i butikken. Derfor kan vi også skalere raskt. Finnes det kunder som ønsker varer levert hjem finnes det automatisk en arbeidsmulighet for «Runnere» (oppdragstakerne). Vår løsning kobler disse og utlegget for varene gjøres opp så raskt varene leveres, og et fast honorar til Runner blir trukket direkte fra kundens kort. Runner får betalt for oppdrag av Svop neste virkedag. Dette senker terskelen for å ta oppdrag via Svop, og gir oppdragstakere en reell mulighet til å tjene penger raskt, utdyper Adiam som har tatt daglig leder rollen.

Hvor langt har dere kommet?

– Tjenesten er utviklet på rekordtid. På fem uker opprettet vi en tjeneste som både vil hjelpe folk med levering av varer, skape inntektsmuligheter og samtidig støtte lokale butikker. Ideen så dagens lys 12. mars da landet stengte ned, og vi jobbet oss frem til Svop, Tjenesten ble da lansert 22. april samme år. Vi er fortsatt i startfasen, men opplever en positiv vekst i registrerte brukere hver dag, fortsetter  Adiam og legger til.

– Vi har fått svært god respons fra folk som har testet tjenesten, og ser flere segmenter:

  • studenter som trenger en sikker inntektskilde
  • unge som ønsker å aktivisere seg mer i hverdagen og jobbe utendørs
  • folk som arbeider i helsesektor som ser et tydelig behov for gode løsninger for hjemlevering
  • folk som arbeider for en grønnere by (Runnere trenger verken lappen eller bil for å ta oppdrag)
  • småbarnsfamilier som har knapt med tid i hverdagen

Vi i InnoMag ønsker de to gründerene lykke til, engasjementet er det i hvertfall ingenting i veien med!

 

Ukas leder – en ekte fremtidsoptimist

Lars Rinnan (53) leder Amesto NextBridge som i tillegg til data science consulting har en  AI Lab og der holder de på med mye spennende!

En av hans kunder er Aker Biomarine, og uten noensinne å ha satt sine bein på et av deres skip langt ute i Arktis hjelper han og hans team Aker Biomarine med å finne de beste fangststedene for krill. Det handler om intelligente analyser av store datamengder og et godt bevis på at data kan bringe verdi helt uavhengig av fagekspertise og store avstander.

NextBridge som Lars Rinnan og flere av hans kollegaer startet helt tilbake i 2010 ble for to år siden en del av Amestogruppen, – og med vel 40 konsulenter, rådgivere og data scientister som er eksperter i å skape innsikt fra data, er det snakk om et av landets definitivt ledende miljøer innen maskinlæring og AI.

Lars er en engasjert og inkluderende leder som er glad i å dele kunnskap, og når jeg ber om et mer hjemlig eksempel på hva hans AI Lab har hjulpet til med, smiler han lurt og spør om jeg har sett bier danse…

Det er ikke mye InnoMag’s redaktør kan om dans, ei heller kjenner vi til at bier byr opp til en svingom, men Lars fortsetter engasjert;

Bee waggle dance

– I et nordisk hackathon for bærekraft arrangert av SAS Institute kom Beefutures CEO Christophe Brod opp med en faktaopplysning jeg ikke var klar over. Han sa at 40% av biene i en bikube typisk dør fordi de ikke finner nok nektar. Når man tenker på hvilken kritisk viktig rolle bienes pollinering har for oss alle stilte vi oss spørsmålet om det var mulig å samle inn data som kunne gjøre noe med denne tragiske dødeligheten, forteller han engasjert.

– Utfordringen er jo global, og sammen med de smarte hodene i Beefutures gikk vi i gang med å løse problemet vha maskinlæring, kameraer som filmet inne i kubene og avansert AI teknologi. Det viste seg at i kombinasjon klarte vi å tyde bienes dans inne i bikubene slik at det var mulig å kartlegge hvor biene fant næring. Denne informasjonen lå skjult i bienes dans, og når vi lærte oss mønstrene kunne vi lese hvor de fant maten. Væpnet med denne informasjonen vil det være lettere for birøkterne å plassere bikubene slik at biene finner mat, pollineringen går bedre og prosentandelen bier som overlever øker.

Du kan se en video av løsningen her; https://www.sas.com/sas/events/20/sas-emea-hackathon-2020/partners-nordic/nextbridge-norway.html

– Vi synes det er svært givende å bistå innovative startups, som har en tanke om at AI kan gjøre en forskjell i verden. Å jobbe med faglig spennende AI-prosjekter, som adresserer et eller flere av FNs bærekraftsmål og som samtidig kan være lønnsomt; det er AI Lab sitt mandat. Vi hører gjerne fra flere slike selskaper, oppfordrer Lars ivrig. Han er tydeligvis engasjert i dette.

– Poenget er at AI og maskinlæring kan brukes til utrolig mange forskjellige problemstillinger og vår direkte og utradisjonelle løsningsorienterte måte å gjøre dette på har skapt spennende kunnskap vi tror en hel verden vil høste fordeler av, forklarer Lars.

Løsningsorientert, engasjert og inkluderende er også Amesto NextBridge sine kjerneverdier, og Lars og hans team med intet mindre enn 16 års gjennomsnittlig erfaring er overbevist om at de fleste norske virksomheter har mye å hente ved bedre utnyttelse av sine data. Det er ikke lenger teknologien, men viljen til å stille gode spørsmål og tørre å utfordre hypoteser det skorter på, mener Lars.

Lars er selv gründer og startet NextBridge som i 2018 ble kjøpt opp med 50,1% av Amesto.  Det har åpenbart vært et vellykket oppkjøp. AI Lab satsningen har definitivt vært med å føre Amesto opp og frem innovasjonsmessig og Lars er svært godt fornøyd med sine nye eiere.

– Spandow familien som eier Amesto er flinke til å tenke langsiktig og er selv entreprenører. Slikt er viktig! Fordi vi fortsatt sitter på 49.9% har vi selv også sterke insitamenter for å fortsette veksten,- og du kan godt si at vi sammen kombinerer det beste av 2 verdener; Gründernes følelse av minst en hånd på rattet, kombinert med at vi kan høste fordelene av å være en del av Amesto-konsernet, smiler han.

Vi avslutter intervjuet med å spørre hva han liker å gjøre når han ikke løser kundenes datautfordringer og får se noen rå bilder av skikjøring der ingen skulle tru at nokon verken kunne eller burde kjøre. Lars er åpenbart ikke ukjent med å bevege seg utenfor sine comfortsoner og som en typisk grunder liker han seg best utenfor de opptrukne løypene, – og er vant til å lese kart og terreng på måter som gir merverdi.

I tillegg er han på sommerstid også en ivrig tennisspiller. Som gammel NM deltager er han stolt av sitt siste innkjøp, en ballmaskin. Vi gjør han oppmerksom på at dette er et åpenbart serveess til redaktøren som her får levert det ultimate avslutningspoenget om at fremtidsoptimisten og Amesto AI Lab evangelisten også på tennisbanen nå utfordres av maskiner. Han smiler og returnerer med følgende vinnerslag;

– Jeg synes du heller skal få frem at ikke bare i jobbsammenheng, men også på tennisbanen kan maskiner gjøre mennesker bedre!

– Ballmaskinen er for øvrig kjøpt gjennom crowdfunding-plattformen Idiegogo, så her har jeg også støttet noen innovative gründere, legger han til.

Vi aner bedre hvorfor den hyppig brukte foredragsholderen er så populær og innser at Lars rett og slett er en utpreget fremtidsoptimist som brenner både for verdien av kunstig intelligens, innovasjon og digitalisering.

Vi vinker farvel til Lars i munter enighet om at vi trolig om noen år risikerer å møte kunstig intelligens overalt, men som vi liker å hevde i InnoMag; Kunstig intelligens er definitivt bedre enn naturlig dumskap!

 

Om ulykker i kø, ugler i mosen og urettforferdeligheter

Noen kamper er tøffere enn andre, – og mens glade solbadere sloss for å bevare koronasonen på badestrender med 30 graders varme er det mange bedriftseiere som sloss for livet der ute i vårt langstrakte land nå.

Denne uken skulle tøffe momskrav betales og feriepenger gis trofaste medarbeidere, – og slett ikke alle får det regnestykket til å gå opp. Vi måtte som mange husker i april kansellere vår populære FUTURE INSIGHT 2030 konferanse fordi myndighetene stengte ned og vi vet ennå ikke om vi får noen kompensasjon, – og det er mange der ute som er verre stilt enn oss. For mange står dessverre kanselleringer og andre bedriftsmessige ulykker i kø!

Regjeringen har delt ut milliarder i krisepakker for at flest mulig skal komme seg gjennom krisen, men det er vanskelig å hjelpe alle. Derfor var det med stor interesse vi benket oss for å få med oss Innovasjon Norges årlige PR Jippo  – “Innovasjonstalen2020”. I år med temaet hvordan ruste norsk næringsliv til restart.

Mot, midler og utholdenhet må til sa HKH kronprins Haakon før konferansier Birgit Liodden inviterte til grønn og digital brobygging og spilte ballen over til Børge Brende. Børge som for tiden leder World Economic Forum hilste til alle venner av innovasjon og pekte på at de store problemene ikke kjenner eller respekterer noen grenser. Hans melding var klar, hvis vi skal forbli relevante må vi innse at Asia kommer for fullt, teknologi blir avgjørende og kunsten å utvikle fremtidsrettet næringsvirksomhet handler om å bli bedre på innovasjon. Formidabel start og vi riktig koste oss i stolen.

Med et bakteppe som hoppet og spratt , skiftet farger i hytt og gevær og en ugle som gjorde sitt beste for å forvirre både de som snakket og oss som så på var det beroligende å høre alltid tydelige Jon Gunnar Pedersen snakke om førsteordens-endringer og annenordenes-virkninger og også han var tydelig på behovet for å lykkes med innovasjon.

Innovasjon Norge hadde hentet inn dyktige Morten Fon som leder Jotun, verdens kanskje ledende malingprodusent, en bransje vi så langt aldri har hørt noen virkemiddelaktører heie på. Næringsminister Iselin Nybø sa det kanskje best av alle; Det gjelder å ha tro på næringslivet, og så må det offentlige virkemiddelapparatet bli bedre på å samarbeide med næringslivet. Vi er litt usikre på om Innovasjon Norge sjefen fikk med seg dette rådet, for vår erfaring er at det er langt mellom de gode samtalene med de som egentlig trenger hjelp. Håkon Haugli er uansett en dyktig taler og malte i sin tale opp et fremtidsbilde fra 2030, – med tillit, tempo og teknologi som ledesnorer. Hele to av tre arbeidsplasser skapes i unge vekstvirksomheter minnet han oss alle om og pekte på at innovasjon sannsynligvis aldri har vært viktigere. Vi skal klare det sammen avsluttet han, og vi gleder oss til å se om det er ekte samhandling man ønsker eller om virkemiddelmastodonten nok en gang forveksler fine ord med konkret handling. Alt annet ville vært urettforferdelig (et ord min eldste datter innførte i det norske språk når hun syntes noen tok seg vel mye til rette i barnehagen) for alle de flotte miljøene som allerede jobber med det som Haugli nå sier han skal prioritere. Haugli’s fem anbefalinger kan du lese her.

Vil du gå raskt, gå alene, vil du nå langt så gå sammen sier de i Kenya og to kvinner som har innsett at samarbeid er smart er Melinda Gates og MacKenzie Bezos, sistnevnte er Amazon sjefens ekskone og begge er inne på listen over de 10 rikeste kvinnene i verden.

Nå vil de sammen arrangere en konkurranse som setter søkelyset på diskriminering og vi håper Marie Louise Sunde og Isabelle Ringnes i Equalitycheck tar kontakt så de to amerikanske damene får med seg hva de dyktige norske grunderene har startet opp.

I USA smalt sjefen selv, neida, vi tenker ikke på Donald Trump, men selveste Bruce Springsteen denne uka neven i bordet og skjelte ut presidenten for hans slappe, skammelige respons på Covid 19. Disse menneskene fortjener bedre enn bare å utgjøre en brysom statistikk i vår presidents kamp for å bli gjenvalgt. Det er en nasjonal vanære.

  • – Med all respekt, Sir, vis litt medfølelse og omsorg for dine landsmenn og landet ditt. Få på deg et jævla munnbind. Klar tale fra The Boss her!

Det er umulig å oppsummere uka uten å nevne at 13 års valgkamp og over 30 millioner kroner onsdag ga resultater: Lille Norge er for femte gang valgt inn i FN’s sikkerhetsråd. Så gjenstår det å se hvordan vi forvalter det ansvaret de neste to årene, men for Erna og Norge er nok dette utvilsomt en fjær i hatten.Vårt håp er at vi bruker plassen til å sloss nettopp for god innovasjon som verktøy for å skape en bedre verden!

Ukens innovasjonsblomst går til Innovasjon Norge som gjennom sin noe pompøse tilnærming til det som egentlig er deres jobb bidrar til å sette søkelyset på innovasjon – og for gode taler med viktig innhold fra alle som bidro. Neste år håper vi de også bringer frem flere reelle vekstvirksomheter, og ikke børsnoterte virksomheter som allerede er verdensledende…

Happy Friday!

Nok en IT nerd velger Sopra Steria

Den erfarne teknologilederen og selverklærte IT-nerden Ingvild Berlin Kalleberg forlater Verdipapirsentralen og går til Sopra Steria.

– Jeg er svært glad over at Ingvild sa ja til oss. Hun er en bunnsolid fagperson og en svært erfaren IT-leder som har hatt ansvaret for kritiske operasjonelle prosesser i Sykehuspartner HF og Verdipapirsentralen, sier Odd Inge Bjørdal direktør for digitale plattformtjeneste i Sopra Steria.

Nerd med skitt under neglene

Ingvild Berlin Kalleberg kommer til Sopra Steria fra Verdipapirsentralen, der hun har vært IT-direktør. Hun har åtte år bak seg i forskjellige lederstillinger i Sykehuspartner HF. Før det jobbet hun i Basefarm, der hun begynte som programmerer og var med på å bygge opp selskapets driftsmiljø.

– Jeg pleier å si at jeg er nerd i bånn. Både informatikkgraden og bakgrunnen som programmerer og driftsoperatør er en viktig del av yrkesidentiteten min. Jeg tror du har en fordel som IT-leder dersom du har «gjort det sjøl». Kan du faget og har fått skitt under neglene, er du bedre rustet til å forstå hva folkene dine faktisk leverer og hvilke utfordringer de møter, sier hun.

Sterk oppdrift

I Sopra Steria får Kalleberg ansvar for prosjektledelse og testing innen divisjonen for skytjenester og digitale plattformer. Hun beskriver tilfanget av oppdrag og oppgaver i Sopra Steria som «en godtebutikk av spennende muligheter».

– Det var ikke åpenbart at jeg skulle over på leverandørsiden igjen, men Sopra Steria er et selskap jeg kjente godt til fra før. Jeg ble inspirert av alle de positive og energiske menneskene jeg møtte. Dette virker som en selskap som har sterk oppdrift, tenkte jeg. Her vil jeg passe inn, sier Kalleberg.

IT åpner dører

Da hun studerte informatikk ved Universitetet i Oslo på 90-tallet, var alle medstudentene hennes gutter. Nå brenner Kalleberg for å få flere jenter til å satse på IT.

– Informatikk kan kanskje høres litt avskrekkende ut, men det er fantastisk gøy og givende. Jeg husker hvor positivt overrasket jeg ble da jeg kom i gang med studiene og skjønte at det kunne brukes til «alt». Kan du IT, åpner det seg dører for deg i alle bransjer du kan tenke deg. Du kan jobbe omtrent hvor du vil, sier hun.

Da Kallebergs 15 år gamle datter strevde med å bestemme seg for hvilke valgfag hun skulle satse på, overtalte moren henne til å velge programmering.

– Hun elsker det, avslutter Kalleberg stolt.

 

InnoMag gjør for god ordens skyld oppmerksom på at deler av stoffet er hentet fra en pressemelding fra Sopra Steria

 

– Byrådet vet ikke hva de nå tar fra Oslos eldre

Lederne i Norlandia og Stendi oppfordrer byrådet i Oslo til å snu og åpne opp for alle gode krefter som brenner for kvalitet og innovasjon i eldreomsorgen. Hvis ikke risikerer Oslos eldre å få et både dyrere og dårligere tilbud.

I et debattinnlegg i Aftenposten denne uka påpeker lederne i to av Norges største private kommersielle omsorgsaktører hva Oslos eldre nå risikerer å miste som følge av at byrådet har bestemt at alle sykehjem i Oslo skal være drevet av kommunen eller ideelle innen utgangen av 2023.

Private kommersielle har i 20 år vært foregangsaktører innen kvalitetsmåling, velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon i Oslos eldreomsorg. Ingvild Kristiansen i Stendi og Yngvar Tov Herbjørnssønn i Norlandia mener viktig konkurranse nå vil forsvinne, og at byrådet i verste fall vil gjøre at Oslos eldre får et dyrere tjenestetilbud med lavere kvalitet i mange år fremover.

– Private kommersielle aktører har bidratt med etterspurt innovasjon som er gått rett til de eldre. Våre løsninger er tatt godt imot av ministre, politikere, fagmyndigheter og kommuner. Byrådet innfører nå sin politikk uten noen god kartlegging av konsekvenser det kan få for kvaliteten, innovasjonen og valgfriheten til de eldre, eller av kunnskap fra private som kan være verdifull å ta med seg videre, sier Ingvild Kristiansen.

Ettersom andelen over 80 år i Norge vil dobles i 2040 mener Kristiansen og Herbjørnssønn at det er feil å lukke dørene for ressurser og kompetanse som ønsker å bidra.

– Framover vil kravene til bedre kvalitet helt med rette øke fra både de eldre selv og deres pårørende. Vi blir flere eldre og kapasiteten må opp. Samtidig med dette må norsk økonomi omstille seg, og det blir trangere tider. For å løse disse utfordringene behøves det mer, og ikke mindre, offentlig-privat samarbeid, sier Yngvar Tov Herbjørnssønn.

Under korona-pandemien mener de det har vært en ny og bedre samarbeidskultur i Oslo. Med et felles mål om å bekjempe smittespredning har alle samarbeidet på lik linje, og forskjellene i eierform er kommet i annen rekke.  I lys av denne erfaringen oppfordrer Herbjørnssønn og Kristiansen nå byrådet til å snu og åpne opp for alle gode krefter som brenner for kvalitet og innovasjon i eldreomsorgen.

– Vi ønsker å ivareta og styrke den norske velferdsmodellen der en god eldreomsorg er et offentlig ansvar. Sunt samspill mellom private, ideelle og offentlige gjør oss alle bedre, løfter kvaliteten for brukerne og reduserer offentlige kostnader. Det kan godt hende vi kan finne enda bedre samarbeidsmodeller enn det vi har i dag. Men vi tror både dyktige ideelle, offentlige og private tilbydere må til for å sikre Oslos eldre kvaliteten og valgfriheten de fortjener, og innovasjonen vi trenger for å ha en god og bærekraftig eldreomsorg også i fremtiden, avslutter de.

Les hele innlegget her:
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/opXlMK/vet-folk-hva-oslos-eldre-naa-mister-herbjoernssoenn-og-kristiansen

Innovasjon Norge med fem råd for å ruste næringslivet til restart

Håkon Haugli

– Vi må samarbeide om å ruste næringslivet til restart etter krisen, sa Håkon Haugli da han holdt Innovasjonstalen onsdag. Det er noe pompøst over det statlige virkemiddelorganets forsøk på å påvirke sine eiere, men med flinke foredragsholdere og god debatt fungerte det i år. Hva blir så stående igjen?

Innovasjon Norges administrerende direktør mener grønn omstilling og satsing på eksport og spesialisering i regionene er avgjørende for å skape et nytt og konkurransedyktig næringsliv. Ikke akkurat overraskende, – men selv om det er åpenbart gir det ekstra tyngde når det sies av en statlig virkemiddelaktør som i år har fått doblet sine bevilgninger.

Situasjonen for næringslivet er svært alvorlig. Innovasjon Norges medarbeidere i hele landet rapporterer at prosjekter er stoppet og bestillinger er kansellert. Investorene avventer situasjonen og turistene uteblir. Noen næringer er hardere rammet enn andre, men ingen bedrift eller samfunnssektor er uberørt, og felles for mange er at kundene er borte.

Mener grønn omstilling må til etter krisetiltakene

– Næringslivet ønsker en grønn omstilling, men utsetter å gjennomføre det, fordi det nå er om å gjøre for bedriftene å overleve, sier Haugli. Han mener det offentlige må benytte seg av sin makt som innkjøper og samtidig bidra til å drive fram omstillingen. – Røde tall gir ikke grønn omstilling, derfor satser Innovasjon Norge tungt på grønn omstilling med sine utvidede støtteordninger for næringslivet. Vi mener det kan bidra til innovasjon, blant annet i leverandørindustrien, som sliter tungt, sa han.

Bukk, havresekk og fem råd

Det spesielle er selvsagt at Innovasjon Norge gir råd til myndigheter og næringsliv gjennom innovasjonstalen, men de er jo selv aktøren som skal følge opp så her er det vanskelig å følge med for noen og enhver. Her er de fem rådene som sjefen selv delte med den digitale forsamlingen:

  • Det offentlige må bidra med lån eller tilskudd slik at næringslivet kan holde tempoet oppe
  • Norge må videreutvikle sterke eksportnæringer og utvikle nye. Et nytt eksportsenter kan bli navet i denne satsingen, sammen med et styrket Team Norway.
  • Å sikre kapital til gründere og vekstbedrifter. Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene legger til rette for langsiktige ordninger for tidligfase- og vekstkapital.
  • Forutsetningene for det regionale arbeidet har endret seg, derfor bør fylkeskommunene på nytt involvere de regionale kunnskapsmiljøer og næringslivet, og spisse sine næringsstrategier.
  • Offentlig sektor må ta rollen som pådriver for innovasjon gjennom innkjøp og tilpasning av regelverk.

Som oppfølging av rådene lanserte Haugli flere initiativ fra Innovasjon Norge:

  • Innovasjon Norge tar initiativ til å etablere et eksportsenter i samarbeid med næringslivets organisasjoner, klynger og virkemiddelaktører. Senteret er inspirert av liknende ordninger i Sverige, Danmark og Frankrike.
  • For å få de store bedriftene til å trekke de små med seg, vil Innovasjon Norge utvikle et såkalt «lokomotivprogram».
  • Til høsten etablerer Innovasjon Norge et senter for samfunnsutfordringer, blant annet for å sikre at regelverk ikke hindrer innovative løsninger. Forbilder er «Gov Squad» i Frankrike og «Policy Lab» i Sverige.

For oss virker det rart at Innovasjon Norge finner det nødvendig å skulle utvikle et lokomotivprogram når initiativ som Open Innovation lab of Norway og DigitalNorway allerede har vært til stede i flere år, uten å oppleve nevneverdig interesse fra den statlige virkemiddelaktøren.Vi får håpe at oppfordringen om samarbeid sikrer bedre samspill fremover…

Innovasjonstalen inneholdt også en rekke gode innspill fra andre, mer om det på www.innomag.no.

Manus til talen finner du her.

Storsatsing på digitalisering i matproduksjon

Nofima blir vertsinstitutt for et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SFI Digital Food Quality vil ta for seg digitalisering innen matproduksjon.

I tillegg blir Nofima en viktig samarbeidspartner til Sintef Ocean og NTNU i senteret SFI Harvest – Technologies for sustainable biomarine value creation der tema vil være bærekraftig utnyttelse av marine ressurser lavt i næringskjeden. Begge sentrene vil arbeide for grønn omstilling og bedre ressursutnyttelse.

– Det er svært positivt at Norges forskningsråd har innvilget nye sentre for forskningsdrevet innovasjon. Senterne er et viktig virkemiddel som fremmer både forskningskvalitet og anvendt forskning. Dette gir kort vei mellom forskningsresultater og bruk hos næringslivspartnerne i satsingen sier Øyvind Fylling-Jensen, adm. direktør i Nofima.

Med solid finansiering fra Norges forskningsråd og samarbeidspartnere i åtte år skaper mener han dette forutsigbarhet og bidrar til kunnskapsbygging.

– Nofima er naturlig nok meget godt fornøyd med at SFI Digital Food Quality, er innvilget og at SFI Harvest – Technologies for sustainable biomarine value creation også er sikret finansiering, sier Fylling-Jensen

Nofimas direktør vil også benytte anledningen til å gratulere de andre forskningsmiljøene som får status som har Senter for forskningsdrevet innovasjon.

188 millioner kroner til å løfte den digitale satsingen

– Vi har entret den fjerde industrielle revolusjon, der digitale data er det bærende elementet. Alle maskiner og instrumenter kommuniserer med hverandre og samarbeider via digitale nettverk. For matindustrien skaper dette helt nye muligheter, sier seniorforsker Jens Petter Wold i Nofima. Han skal lede SFI Digital Food Quality.

Målet er å bidra til en grønnere klode, en sunnere befolkning og bedre matopplevelser. Smarte sensorer og roboter i kombinasjon med maskinlæring og effektive analyser av stordata, gjør det mulig å skreddersy akkurat den kvaliteten matprodusentene og kundene ønsker på matprodukter, på en bærekraftig måte.

– Norsk matindustri er teknologisk avansert, og interessen for gode digitale løsninger er stor. Totalt 188 millioner over åtte år gir SFI Digital Food Quality unike muligheter til å utvikle løsninger som vil være nyttige både for bøndene, matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne, sier Jens Petter.

Av de 188 millioner kronene er 96 millioner kroner finansiert fra Norges forskningsråd og de resterende 92 millioner kroner fra partnerne. Ved å bruke nye digitale verktøy utnytter matindustrien råvarene bedre, reduserer svinnet og bedrer kvaliteten på produktene. Det sikrer arbeidsplasser, er bra for bedriftenes lønnsomhet og er godt for miljøet ved at man reduserer energibruket og bedrer råvareutnyttelsen.

Bærekraftig utnyttelse av blant annet krill og raudåte

I SFI Harvest, der Sintef Ocean er prosjekteier, skal Nofima lede to av forskningsområdene. Forskningssjef Ragnhild Dragøy Whitaker i Nofima vil være ansvarlig for utviklingen av forretningsmodeller og produkter fra arter som befinner seg lavt i næringskjeden.

– Kunnskapen og fasilitetene Nofima har innen teknologi og prosessering av ulike råstoff f vil være en viktig bærebjelke i forskningen. Målet er å bidra til høyere verdi og utnyttelse av flere lavtropiske arter, sier Ragnhild.

Det andre forskningsområdet der bærekraftige høstingsmodeller er tema ledes av forskningssjef Bent Dreyer i Nofima.

– En viktig betingelse for å utnytte bestandene bærekraftig er å velge høstingsstrategier slik at vi kan ta vare på de viktigste egenskapene ved råstoffet. Det gjør at vi kan produsere de mest verdifulle produktene. I SFI Harvest får vi muligheten til å sette sammen kunnskap fra hele verdikjeden, sier Bent.

Totalbudsjettet for Nofimas innsats i SFI Harvest er 16,8 millioner.

 

 

Norges beste Studentbedrifter 2020

Norges beste Studentbedrift 2020 er kåret, – og nærmere 1000 studenter har gjennomført studentbedrift i år. Til sammen 21 bedrifter deltok i NM.

Den gjeveste prisen gikk til HOST SB fra Universitetet i Sørøst-Norge. De utvikler et produkt for å gjøre tilkobling til WiFi sikrere og enklere. Produktet kobler din mobil eller ditt nettbrett til trådløse nettverk uten å måtte skrive inn passordet.

– Det er helt uvirkelig, det var så mye nerver som var ute og gikk, så dette var veldig moro. Nå må vi jo starte et AS og drive dette videre, sier daglig leder i HOST SB, Henrik Solli Jensen.

Et svært innovativt produkt som man ikke visste at man trengte, men som vi ser et klart behov for, sier juryen. Produktet løser flere problemer, eksempelvis både rundt tilgjengelighet og sikkerhet. Det har flott design med eksklusivt preg som treffer bra på tvers av mange kundegrupper. Juryen mener HOST SB er et investorvennlig case som trolig vil klare å hente vekstkapital.

2. plassen gikk til Allvit SB.  Juryen trekker her frem et engasjert team som utfyller hverandre godt. De fremstår som ambisiøse, troverdige og viser god gjennomføringsevne.

Vinner av «Beste samarbeid med næringslivet ble MiniLice SB fra NTNU Ålesund

MiniLice SB stakk først av med to priser, så vant de også «Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO». Hele tre priser vant de under NM Studentbedrift.

MiniLice SB skaper verdi gjennom økt fiskevelferd og har funnet løsningen for å redusere luseplager i oppdrettsnæringen. Om MiniLice SB sa juryen at de viser full forståelse for hva et godt nettverk kan bety for å lykkes. Gode kontakter med næringsliv og offentlige organer i utviklingen av bedriften har gitt dem nødvendig hjelp til å utvikle et produkt som kan få stor betydning for den aktuelle bransjen. De har allerede inngått en intensjonsavtale med en ledende aktør i bransjen.

«Publikumsprisen» gikk til Watchgadget SB fra Universitetet i Sørøst-Norge

Watchgadgets SB fra Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr et produkt som du enkelt fester og tilpasser klokkelenken din, og som gjør at den beskytter mot uønskede riper og slitasje.

– Publikumsprisen engasjerte stort, og nesten 30.000 stemmer ble telt opp. Wathgadgets SB har virkelig lykkes i å engasjere klokkeentusiaster i inn- og utland, i tillegg til fotballmiljø, frivillighet, kjendiser og naboer. Studentbedriften har virkelig jobbet hardt for dette, sier Grete Nykkelmo, Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap.

Les mer om alle deltagerne i NM Studentbedrift

Du kan også lese juryens begrunnelse her:

Les hele juryens begrunnelse for «Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO» og «Beste Studentbedrift 2020 i samarbeid med Ferd»

Om ny grensegang, grensepasseringer og grenseløs oppførsel

Det er ingen tvil om at koronapandemien fører med seg nye forbruksmønstre, men vil de vare? Det skal bli spennende å se om vi når pandemien er tilbakelagt rusler tilbake til våre gamle vaner eller om vi raskt passerer nye grenser og får nye normaler. Vår spådom er at mye vil endres, og ukas tre høydepunkt viser dette i praksis!

I følge en fersk undersøkelse fra YouGov tror for øvrig hver tredje nordmann at det meste vil bli som før. Samtidig tror nesten 6 av 10 (57%) av vi vil gjøre mer for å støtte lokale virksomheter, men pussig nok vil kun 3 av 10 i mye større grad kjøpe bærekraftige produkter som følge av koronaviruset. Denne uka kom regjeringens såkalte Fase 3 på plass, og nye milliarder øses ut over mer eller mindre gode formål.

I følge sjefen i Telenor som denne uken annonserte at han følger i fotsporene til Facebook og Twitter sjefene og lar sine medarbeidere jobbe hjemmefra, vil en varig endring bli færre ledere, mer fornøyde ansatte og færre pulter. Færre sjefer er kanskje ikke noe å gråte over, men når alle tenker slik og samtidig kutter prosjekter og sender medarbeidere på dør blir ringvirkningene fort store. Vi reiser jo også betydelig mindre og spiser mindre på byen, og vi er redde for at reduserte bompenger ikke verken redder eller skaper nye jobber. Dette er derimot et stort steg i riktig retning med å tilrettelegge for den ansattes behov og la personen jobbe der han/hun finner energi.

I Strømstad, rett over grensen sør for Halden står ordfører Kent Hansson på et folketomt torg i en by med nesten 30% arbeidsledighet fordi alle nordmennene må holde seg hjemme og foreslår at Bohuslen bør fjerne grensen til Norge.  Vi har sagt det før, kriser skaper kreativitet og nye løsninger. Hanssons forslag betyr at det vakre kystområdet som tidligere var norsk for alle praktiske formål tilbakeføres til Norge. Ja takk, sier vi, – og nok mange hytteeiere og båtfolk med oss!

Mens vi likevel har beveget oss over grensen må vi kommentere at svenskene nesten 35 år etter at de opplevde at Oluf Palme ble skutt på åpen gate i Stockholm fortsatt ikke har løst mordgåten, – og det til tross for massiv PR omtale av ukas merkeligste pressekonferanse. Ingen røk uten ild sies det jo, men her ble vi utsatt for mye røk og ingen ild. Politiarbeidet kan åpenbart klassifiseres som grenseløst dårlig, og selv om 130 personer i etterkant har påstått at de var morderen tok aldri Politiet bryet med å sjekke han som de nå påstår må ha vært morderen. Den såkalte Skandiamannen (fordi han jobbet som grafisk designer i Skandia) tok sitt eget liv i 2000, og de fleste andre mistenkte har etterhvert passert grensen over til det hinsidige.

Uka bød også på begravelsen av 46 årige George Floyd i Houston. Et trist utfall av uprovosert politivold. Hans død etter å ha blitt kvelt i sake film i over ni minutter av en hvit politimann med den ene handa henslengt i lomma har blitt et symbol på rasehat og urettferdig forskjellsbehandling. Slik ‘Metoo’ bevegelsen for to år siden vokste frem og endret hvordan kvinner behandles i de fleste land ser vi nå konturene av en lignende bevegelse som ikke lenger finner seg i rasemessige forskjellsbehandlinger.

Rase-riene har også ført til noen pussige konsekvenser, for eksempel har HBO måttet fjerne Oscar vinneren «Tatt av vinden» fra 1939 fordi den viser et glorifisert bilde av slaveeierne. I flere amerikanske byer har også statuer av Columbus mistet hodet, – som et slags kampsymbol mot slaveri og rasehat. Selveste Churchill blir også utfordret,  fordi han satt med oppfatninger som vi i dag ville betegne som rasistiske. Kanskje kritikerne har glemt at mannen gjorde mer enn de fleste for å stoppe et regime med etnisk utrenskning som eget programpunkt…

Kan det være at sommervarmen gjør at noen og enhver mister hodet og agerer litt grenseløst?

I USA fortsetter Trump sitt korstog mot fornuft og anstendighet med stadig nye angrep. Vi som ser dette fra utsiden har gått fra hoderistning til en slags grenseløs tristesse. Forrige uke truet han med å bruke militærmakt mot egne borgere, denne uken klagde noen av hans medarbeidere til CNN og truet med grenseløse konsekvenser. Årsak; CNN har tatt seg friheten til å rapporterte en meningsmåling der Trump ligger godt bak Jo Biden. Her kan du lese CNN’s svar.

Ikke vet vi om Posten og Norsk Kennel Klub forventer lignende klager fra alle de 8,000 hundeeierne som IKKE nådde opp da de denne uken annonserte 4 hunder som vinnerne i konkurransen om å bli Frimerkehund. Vi gjetter på at det ikke kan ha vært noen enkel juryjobb. Engasjement og oppmerksomhet har de i allefall klart å skape, – og whippeten Flint fra Rælingen, Grand Danoisen Milo fra Råde, den belgiske fårehunden Altea fra Finnsnes og lundehunden Zkipper er sikkert verdige vinnere.

Likevel er det nok mer innafor for våre lesere å heie frem unge gründere som denne uka i regi av Ungt Entreprenørskap har konkurrert om å bli Norgesmestre, du kan lese mer om dem her på InnoMag, – og vi sender også en varm takk til Ungt Entreprenørskap og deres partnere for engasjementet de er med og bygger opp.

Ukas innovasjonsblomst sendes Ungt Entreprenørskap og alle de 20 gründerteamene som denne uka har kjempet om titler, – og vi deler raust med Strømstad ordføreren Kent Hansson som helst vil være norsk.

Happy Friday!

 

 

Grønt tiltak for de med tak – kreativitet fra Otovo

Solcelleselskapet Otovo lanserer nå muligheten for at alle med et hustak kan bidra til det grønne skiftet, uten å måtte legge ut en krone.

Det skjer gjennom et helt nytt grønt produkt hvor boligeiere over hele landet får muligheten å leie solcellepaneler til en lav månedlig pris.

– Det er ikke alle som kan bla opp 50.000 kroner og for å investere i solceller på taket. Spesielt nå som koronakrisen har gjort mange mer usikre. Derfor kopierer vi et konsept som har gjort solenergi stort i USA, nemlig leasing av solceller, sier Andreas Thorsheim, daglig leder og gründer i Otovo.

Til forskjell fra andre leasingprodukter, som f.eks. privat leasing av bil, skjer selve leien av solcellene uten noen form for kontantinnsats eller delbetaling. I tillegg vil boligeieren selv ta imot hele Enova-støtten, som vil gi mellom 15.000 og 25.000 kroner rett i lommen umiddelbart. All installasjon og service av solcellepanelene blir håndtert av Otovo-sertifiserte installatører og er inkludert i månedsleien, som starter på 299 kr i måneden. Det eneste man ifølge Otovo trenger er å eie et hustak det går an å montere panelene på.

– Dette er en milepæl og en stor dag for alle som lenge har hatt et ønske om å bidra til det grønne skiftet, men som kanskje ikke har hatt økonomien til det. En gjennomsnittlig familie i enebolig vil nå kunne spare titusener av kroner på strømregningen over de årene anlegget holder ved å leie en del av sola heller enn å kjøpe vanlig strøm, sier Thorsheim.

Skal bli størst i Europa på leasing

Otovo, som allerede er størst på solceller til privatboliger i Norge, skal nå ut og erobre det europeiske solcellemarkedet. Med lanseringen av det nye leasingproduktet vil man raskt kunne nå ut til boligeiere over hele Europa. Tjenesten ble lansert i Spania i forrige uke, med flere europeiske land planlagt rett over sommeren. Markedet Otovo sikter seg inn på er på totalt 30 milliarder kroner årlig, og kan doble seg innen 2030.

– Ser man på solcellemarkedet i USA, som er verdens største og raskest voksende, så er det nettopp leasing-delen som har stått for den største veksten de siste årene. Nå tilgjengeliggjøres muligheten til både å spare penger, og det å kunne produserer egen, fornybar strøm til alle og enhver. Vi er overbevist om at vi vil se den samme etterspørselen også her i Norden og ute i Europa, og vi har ingen tid å miste sier Andreas Thorsheim.

Leasingproduktet fra Otovo blir lansert over hele landet onsdag 10. juni. For mer informasjon om hvordan «leie en del av sola» – gå inn på www.otovo.no

 

Nye digitale veivisere – støttet av stiftelsen Teknologiformidling

I juni lanserer DigitalNorway en rekke veivisere, som skal bidra til å øke kompetansen rundt digitalisering hos ansatte og ledere i landets mange små og mellomstore bedrifter.

– Det disse veiviserne representerer, er den digitale grunnkompetansen som enhver arbeidstaker må forholde seg til i 2020, sier Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway.

I arbeidet med å utvikle disse veiviserne, har DigitalNorway fått finansiell støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling. Denne stiftelsen støtter konkrete innovasjonsprosjekter rettet mot det norske SMB-markedet, du kan lese mer her.

– Disse veiviserne byr på praktisk innføring og informasjon om hvordan man skal gå fram for å tilegne seg nyttig og nødvendig kunnskap. Dette er noe vi ser det er et stort behov for i mange små og mellomstore bedrifter, sier Grete Hals i Stiftelsen Teknologiformidling.

Fire veivisere

Det er snakk om fire veivisere i første omgang, og de tar for seg områder som  nyskaping, teknologi, effektivisering og ledelse for nyskaping og vekst.

– Selv om du ikke nødvendigvis blir ekspert på de forskjellige feltene, er dette basiskunnskap som alle bør ha for nødvendig omstillingsevne, sier Dingsør.

Hun påpeker at digital transformasjon setter krav til større grad av tverrfaglighet og samhandling med nye aktører:

– Da må man som arbeidstaker forholde seg til større bredde i virksomheten. Et annet hovedpoeng med disse veiviserne er derfor å øke bestillerkompetansen. Da vil du kunne bevege deg fra ny innsikt, til å forstå hva du må gjøre for å ta bedriften til neste steg i en riktig kontekst. Det er ikke sikkert alle oppgaver verken kan eller skal gjøres internt i bedriften, men da er det viktig å vite hva du skal spørre etter.

Dette er noe Grete Hals støtter oppunder:

– Kjenner du til noe, har du også lettere for å vite hva du skal spørre om. Samtidig vil du da ha en større forståelse av hvorfor det kan lønne seg å kanskje jobbe på en litt annen måte enn du alltid har gjort, sier hun.

– Det ligger jo i veiviser-navnet: Her er målet å vise vei gjennom det mange opplever som en teknologijungel – og vise hvordan det å jobbe på nye og mer effektive måter også kan skape mer verdi for de ansatte og bedriften.

Læring tilpasset en travel hverdag

Hals sier hun liker spesielt godt hvordan veiviserne «holder deg i hånden» gjennom de aktuelle temaene.

– Det er veldig bra hvordan løpet er lagt opp slik at du kan få hjelp når du ønsker det, og peker i riktig retning når det trengs. Kombinasjonen av å få et generelt høyere kunnskapsnivå, samtidig som du kan stoppe opp og fordype deg i enkelte temaer, tror vi er veldig effektivt i en læringsprosess.

Samtidig påpeker Hals hvordan små og mellomstore bedrifter gjerne er veldig positive til slike læringstiltak – i teorien.

– Men når det kommer til stykket, så er det dette med tiden – og så planlegges det strategimøter til høsten og så videre. Sånn har SMB-er alltid vært, og sånn vil de være også fremover. Målet med disse veiviserne er derfor å sørge for at terskelen ikke blir for høy for at folk skal engasjere seg, sier Hals.

Hun påpeker at det i dag er stadig flere aktører som ønsker å gjøre læringsinnhold mer tilgjengelig via nettet.

– Men samtidig opplever de gjerne at det er vanskelig å få de store massene til å engasjere seg. Vi håper og tror at disse veiviserne kan være en praktisk og god måte for å gjøre kunnskap og innsikt tilgjengelig for et bredere publikum.

Lanserer åpen læringsportal

Med forretningsmodeller i stadig endring, er mange små og mellomstore bedrifter hindret fra å omstille seg på grunn av begrensninger i kapasitet og intern kompetanse, mener Dingsør – en utfordring hun nå ønsker å ta på strak arm i rollen som ny daglig leder i DigitalNorway.

– Vi koordinerer allerede en nasjonal satsing på digital kompetanse sammen med våre eiere, universitets- og høyskolesektoren og andre fagmiljøer, og deler løpende og åpent nye kurs og kompetanseformater via våre kanaler, sier Dingsør.

Å være en fasilitator for kunnskap om digitalisering handler imidlertid om mer enn bare læringsinnholdet som produseres, påpeker hun:

– Det handler også om hvordan det praktisk og konkret treffer målgruppen i deres hverdag. I juni lanserer vi derfor en åpen læringsportal tilgjengelig for alle, med stor fleksibilitet og en skalerbar innholdssatsing hvor vi kan tilgjengeliggjøre kompetanseinnhold fra ulike kilder i en kuratert setting, sier Dingsør.

Hun forteller videre at flere miljøer allerede ser store synergier i å koble seg på denne læringsportalen, i stedet for å utvikle sine egne løsninger.

– Det er altså bare å ta kontakt om du sitter på kompetanseinnhold du ønsker å dele med resten av norsk næringsliv!

InnoMag gjør oppmerksom på at denne saken først ble publisert på www. DigitalNorway.no

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...