Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ukens lederkommentar: Kunsten å gjete svin og sette pris på sine barn

Milliardær Kristian Siem er i hardt vær. Denne uken har nordmenn flest fått med seg at skipsrederen har bedrevet dobbelt bokholderi med elskerinne og tre barn i Oslo, i tillegg til familien i London.

Han er ikke den første og sikkert heller ikke den siste rikingen som viser seg å ha svin på skogen. Ikke noe å skrive om for oss, rent bortsett fra at Siem har foreslått at elskerinnens nye kjæreste skal adoptere hans tre kjærlighetsbarn for å hindre at de får del i Siems pengebinge, og i bytte får barna den nette sum av 15.000,- pr mnd. Snakk om å sette pris på sine barn- Dette ble vel hjerterått for oss!

Hardt vær har også de tre statlige bukkene Bruse (virkemiddelaktørene) vært i vinter, med offentlig krangel om Anita Krohn Traaseths evner til å lede Innovasjon Norge, Dogas ørkenvandring med tre sjefer på like mange år og Espen Suseggs sorti som SIVA-sjef etter mildt sagt uheldige sammenblandinger av vennskap og forretning. Tre triste bevis på at de som forvalter norske innovatørers pengebinge i for stor grad preges av intern krangel, uheldige subkulturer, svin på skogen og ofte en arrogant holdning til de som de er satt til å hjelpe.

Det er ikke få norske gründere som opplever det hele som et gigantisk tombola, hvor pengene forbausende ofte ender opp i støtte til gårsdagens næringsliv, og at trynefaktoren har vel mye å si. Denne uka fikk den største bukken, Innovasjon Norge på plass ny styreleder, og Gunnar Bovim som også leder NTNU, fremstår som et klokt valg. Han har både bakgrunn og tyngde til å kunne løse oppgaven.

Spørsmålet er om han og det nye styret orker å ta opp kampen med en egenrådig leder som ikke bare har sine egne svin på skogen, – hun har også skrevet bok om hvordan hun takler svina.

For oss har det ofte vært litt uklart hvem som til enhver tid er svina. Er det de ansatte som kjører svertekampanjer, er det den plagsomme oljesektoren eller er det oss journalister som ikke deltar i dansen rundt antall likes. Uansett svaralternativ er vi sikre på at det nye styret vil få nok å gjøre, og det er med håp i stemmen vi ønsker lykke til og håper fokus fremover vil være å bistå innovative og nyskapende virksomheter med å lykkes.

Nok svin på skogen til å kalle seg storbonde har uten tvil også USAs president, og denne uka kommer det frem at Donald Trump selv forfattet legeerklæringen der det fremkom at hans fysiske styrke og utholdenhet var ekstraordinær. Det interessante er at selv om han i egne øyne var det friskeste individet som noen gang er valgt til president, lider han av bemerkelsesverdig dårlig hukommelse. Det tok ham jo fire uker å huske at han betalte pornostjernen Stormy Daniels nesten èn million kroner for å holde munn. Snakk om å sette pris på sine forhold! Samtidig melder Dagbladet om at 18 republikanere nominerer samme mann til Nobels fredspris, for hans utrettelige arbeid for å skape fred i vår verden. ”You simply can’t make these things up” som det heter der borte. Vi håper noen tar fra Torbjørn Jagland ambisjonene om å få nok en amerikansk president til Norge før det er for sent!

Den siste uken har også landets kanskje ledende utdanningsinstitusjon, Handelshøyskolen i Bergen fått gjennomgå. Debatten avslører at studentmiljøet preges av både elitisme, pampevelde og svin på skogen i form av et syn på både mangfold og kvinner som hører hjemme på historiens skraphaug.

Også Norske Skog har sine svin på skogen. Etter en lang prosess ble det klart at engelske Oceanwood får muligheten til å lede den tradisjonsrike virksomheten ut av sin mangeårige skogsvandring. Vi håper de fremover vektlegger innovasjonsevne langt høyere og tipser med glede både de og alle øvrige lesere om at Forskningsrådet nå lyser ut én milliard kroner til innovasjonsprosjekter i bedrifter. Midlene skal bidra til at bedrifter kan løse samfunnsutfordringer, sikre bærekraftig verdiskaping og økonomisk vekst.

Ukas innovasjonsblomst går til næringsministeren og Forskningsrådet for å satse på fremtiden, det er altfor mange der ute som heier på gårsdagens aktører og gårsdagens kultur.

Happy Friday!

Forskningsrådet lyser ut 1 milliard kroner til bedrifter som ønsker å innovere

John Arne Røtting håper midlene vil bidra til å øke innovasjonskraften i Norge. Foto @ Norges forskningsråd.

Forskningsrådet lyser nå ut én milliard kroner til innovasjonsprosjekter i bedrifter. Midlene skal bidra til at bedrifter kan løse samfunnsutfordringer, sikre bærekraftig verdiskaping og økonomisk vekst.

– Norge har mange smarte bedrifter. Vi trenger at enda flere av dem utvikler nye og bedre varer, tjenester og løsninger. En sterk satsing på forskning og utvikling skal skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Både små og store bedrifter fra alle bransjer kan søke om støtte til innovasjonsprosjekter. Det er øremerket midler til noen områder, mens om lag en tredel er frie midler som kan fordeles til bedrifter fra alle næringer.

– Norsk næringsliv forsker stadig mer, og vi håper på søknader fra en stor bredde av norsk næringsliv også i år. Det skal finnes muligheter for støtte for alle bedrifter som bruker forskning i sitt innovasjonsarbeid, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Midlene til innovasjonsprosjekter kommer fra flere departementer og skal dekke en rekke områder som er viktige for norsk næringsliv og samfunnsutvikling.

Tilbyr støtte i søknadsprosessen

I denne utlysningen legger Forskningsrådet større vekt på å få fram prosjekter som skal bidra til bærekraft.

– Vi ønsker å mobilisere norske bedrifter til å utnytte de mulighetene målene om økt bærekraft representerer, og enda bedre legge til rette for næringsutvikling som bidrar til økt bærekraft og grønn konkurransekraft, sier John-Arne Røttingen.

Alle bedrifter skal kunne søke støtte til innovasjonsprosjekter, og Forskningsrådet har etablert flere ordninger for å gjøre det lettere å søke. Bedrifter har mulighet til å sende inn en skisse før den endelige søknaden.

– Spesielt for bedrifter som aldri har søkt før kan skisseordningen være nyttig. Ved å sende inn en skisse får bedriften verdifull tilbakemelding på om de bør søke, og eventuelt om det er noe de bør tenke på før de sender inn den endelige søknaden i oktober, sier John-Arne Røttingen.

Forskningsrådet arrangerer også informasjonsmøter, Åpen dag, for bedrifter over hele landet, samt Prosjektverksted, som kan hjelpe søkere med å utvikle prosjektet sitt.

Fristen for å sende inn skisse er 29. august 2018. Søknadsfrist er 10. oktober 2018. Beslutning om hvilke prosjekter som får støtte blir tatt i januar 2019.

Bedrifter som vurderer å søke støtte kan lese mer på Forskningsrådets hjemmesider

Facebook tar opp kampen mot Tinder: Lanserer dating-funksjon

Mark Zuckerberg i nye problemer. Foto @ Flickr/Anthony Quintano.

Snart får Facebook en ny funksjon som skal hjelpe single med å finne sin utkårede på nett.  

Under Facebook sin årlige F8 utviklerkonferanse kunne Mark Zuckerberg avsløre at Facebook utvikler plattformen til å også kunne koble sammen brukere som er på utkikk etter romanse, melder CNBC.

Funksjonen er ment for å bygge langvarige forhold og ikke bare for tilfeldige “hook-ups”, presiserte gründeren under konferansen.

Algoritmen til den nye dating-funksjonen kommer til å fungere slik at man ikke kan bli matchet med folk man allerede er venner med, og man vil også kunne bygge dating-profiler som venner ikke kan se.

Les også: Facebook med solide tall etter skandaleoppslagene

Videre vil algoritmen koble folk opp mot større arrangementer og grupper, slik at brukerne kan komme i kontakt med hverandre via felles interesser eller nylige besøkte arrangementer.

Under konferansen var Zuckerberg var opptatt av å understreke at de har vektlagt personvern og sikkerhet i sitt arbeid med å utvikle verktøyet. Facebook har som kjent vært i hardt vær i det siste, med Cambridge Analytica-skandalen og har blant annet måttet stille seg til ansvar foran komiteer fra Senatet og Representantenes Hus.

Da nyheten ble sluppet, falt Match Group på børs med hele 22 %. Match Group står blant annet bak dating-tjenester som Tinder, OK Cupid og Match.com.

Disse nettbutikkene er folkets favoritter

Gunnar Henriksen skryter av vinnerne i kåringen av Folkets nettfavoritter.

Skjønnhet og mote topper kåringen av “Folkets Nettfavoritter”, men en liten paintball-butikk kom som et skudd blant nykommerne.

For sjette år på rad har det norske folk stemt frem sine nettfavoritter. Hele 60 000 stemmer kom inn i Posten og Brings kåring “Folkets Nettfavoritter” i kategoriene store, mellomstore og små bedrifter.

I skarp konkurranse med over 1400 andre nettbutikker stakk BliVakker av med seieren for store bedrifter, Floyd for mellomstore og PBstore for små bedrifter.

– Det er nesten ikke overraskende lenger, men like fullt imponerende at BliVakker topper listen. Som Folkets Nettfavoritt fire år på rad må de kunne sies å være norgesmestere i e-handel, sier Gunnar Henriksen, direktør for Ehandel i Posten og Bring i en pressemelding.

Motebutikken Floyd var nær ved å vinne i fjor, og i år var det endelig klaff.

– Floyd har virkelig stått på for å engasjere kundene sine og det er morsomt å se deres delikate og inspirerende nettside, sier Henriksen.

I kategorien små nettbutikker var det PBstore som stakk av med seieren. De startet i det små med paintball, men fører nå produkter innenfor både paintball, airsoft, taktisk utstyr og jakt og fritid segmentene.

– PBstore er et flott eksempel på det store mangfoldet av nettbutikker i Norge. De er mindre enn de store, men veldig populær blant kundene sine, sier Henriksen.

Prisene blir delt ut på LOAD.18, Bring sin egen netthandelskonferanse som arrangeres den 13.september.

 

Slik kåres vinnerne

  • Alle nettshoppere har denne våren kunnet stemme på sin nettfavoritt på Postens hjemmeside.
  • De med flest stemmer i sin kategori vinner.
  • Alle norske nettbutikker med minst en stemme under kåringen, har gått videre i kåringen av de øvrige netthandelsprisene som deles ut under LOAD.18 13. september.

Fem millioner kroner til spillgründere som vil satse internasjonalt

F.v. Håkon Nyhus fra Innovasjon Norge, Margit Klingen Daams fra Innovasjon Norge, Jørgen Tharaldsen fra Megapop, Henning Ludvigsen fra Rock Pocket Games (bakerst), Ivan Moen Rock fra Pocket Games, Kulturminister Trine Skei Grande, Bendik Stang fra Snowcastle Games, Anette Ståløy fra Dirtybit, Ragnar Tørnquist Red Thread Games, Jon Cato Lorentzen fra Krillbite, Jo-Remi Madsen fra D-Pad Studio. Foto: Charlotte Wiig/Innovasjon Norge
Åtte norske spillgründere har avsluttet 1 1/2 år med eksporthjelp fra Innovasjon Norge og Norsk Filminstitutt for å vokse internasjonalt. Regjeringen har valgt å videreføre satsingen med fem millioner kroner.

-Spill ut i verden bidro til mer åpenhet, dialog og kunnskapsdeling, både mellom de selskapene som deltok i programmet og de vi møtte utenfor Norge. Vi hentet mye inspirasjon som vi tok med oss hjem, og som bidro til å forbedre våre egne prosesser. Gjennom hele programløpet jobbet vi fokusert med vår egen eksportstrategi og med nyansettelser, sier Anette Ståløy i Dirtybit, et av spillselskapene som deltok i programmet i en pressemelding.

Dirtybit utvidet teamet med fire ansatte i 2017, og samme året oppnådde de rekordhøy omsetning.

-En av verdens raskest voksende næringer

Eksportprogrammet Spill ut i verden ble lansert for å utløse mer av potensialet i norsk spillnæring. Programmet løp fra mai 2016 til oktober 2017, og i en spørreundersøkelse svarer de deltakende bedriftene at den samlede omsetningen økte med 33 prosent i samme periode.

-Selv om Spill ut i verden nylig er avsluttet, ser vi at det har hatt positiv effekt for de deltakende bedriftene, sammen og hver for seg. Regjeringen følger derfor opp med en bevilgning på fem millioner kroner til en internasjonal satsing på dataspill som forvaltes av Norsk filminstitutt. Dataspill er blant verdens raskest voksende næringer. Regjerings satsing har som mål å styrke bransjen og bidra til økt omsetning og eksport av norske dataspill, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Potensialet for vekst ligger i nye markeder

Den norske spillbransjen består av rundt 100 selskaper og hadde i 2016 en total omsetning på 313 millioner kroner, ifølge en fersk rapport fra Oslo Economics. Selv om bransjen opplever vekst er økningen beskjeden sammenlignet med våre naboland, og de største mulighetene for videre vekst ligger utenfor det norske markedet. Den globale spillindustrien omsatte for cirka 900 milliarder kroner i 2017 i følge samme rapport, og det anslås at husholdningers forbruk på spill nå er vesentlig høyere enn både musikk og film.

-Samtlige av deltakerne i Spill ut i verden har nå en målrettet eksportstrategi, og syv av åtte selskap har dedikerte personer som jobber med forretningsutvikling. I følge Virke kommer 90 prosent av inntektene i norsk spillbransje fra det globale markedet, så internasjonal konkurransekraft er alfa omega for å vokse, sier leder for Kreativ Næring i Innovasjon Norge Margit Klingen Daams.

-Erfaringene fra Spill ut i verden har lagt grunnlaget for en videre og spisset innsats mot bedriftene som skal lansere og markedsføre nye spill i internasjonale markeder. Vi ser frem til å jobbe videre med oppfølgingen av satsingen, og har allerede utlyst og fått flere sterke søknader om tilskudd til langsiktig lansering av spill i utlandet. Vi vil også videreføre arbeidet med bransjefremmende og kompetansehevende tiltak som for eksempel seminarer og felles fremstøt på messer. Det skjer mye spennende i norsk spillbransje, og vårt mål er at den positive utviklingen skal fortsette, også utenfor Norges grenser, sier direktør i Norsk filminstitutt Sindre Guldvog.

Disse bedriftene deltok

28 spillbedrifter søkte om å delta i Spill ut i verden. 13 bedrifter kom videre i søkeprosessen, og åtte bedrifter ble plukket ut til å delta etter å ha pitchet sine løsninger for et ekspertpanel.

• Dirtybit
• D-Pad Studio 
• Krillbite
• Megapop
• Red Thread Games
• Rock Pocket Games
• Snow Castle Games
• Turbo Tape Games

Ukens lederkommentar: Om syke meldinger, sykemeldinger, og friske fraspark

Etter at det norske folk har brukt mesteparten av vinteren på å fordøye slibrige meldinger og innpåsliten oppførsel fra ledende politikere med dårlig dømmekraft, er det nå Senterpartiets tur. En uklok SMS som ble sendt i fylla fra en hyttetur i 2016, har vokst som en løpsk kreftsvulst og i realiteten er det Senterpartiets etiske og moralske plattform som nå er under angrep.

Vi er blant dem som vil hevde at Liv Signe Navarsetes underliv skal få være i fred, og mener det må finnes viktigere saker for både politikere og pressen å beskjeftige seg med. Lærdommen for oss endringsagenter må være at dersom man lar man et problem få lov til å vokse lenge nok, vil selv den minste lille fillesak vokse seg uhåndterlig stor. Det alvorlige ligger i usedvanlig klønete opptreden fra partiet som hevder å ivareta de norske verdiene, og vi mistenker at velgerne ser at avstanden mellom Liv og lære er på størrelse med Hardangervidda. Det hjelper ikke saken at de involverte nå melder seg syke en etter en’. Flaut og lite verdig synes vi!

Da er det mer verdighet over nattens historiske møte i den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea, der den nordkoreanske lederen og Sør Koreas president byttet ut ukloke Twitter- og SMSer med to utstrakte hender. Et vårtegn som bærer bud om bedre tider for det splittede koreanske folket, håper vi!

Uka har også vist oss at Facebook, Google og Amazon er formidable inntjeningsmaskiner som seiler gjennom sine respektive stormer. De har nådd en størrelse og veksttakt som medfører at de valser over konkurrenter og nye markeder i en takt, noe som gleder Wall Street, men bør bekymre oss andre. Til tross for en lang Twitter tirade fra Trump doblet Amazon overskuddet i første kvartal, og øker inntektene med formidable 122 milliarder kroner, – ikke dårlig for en liten bokselger som de færreste hadde troen på i 1994 da de startet opp. Med en veksttakt på 46 prosent i årets første kvartal er det i realiteten en helt syk vekst vi er vitne til.

Selv har vi tilbrakt en del av uka i Montenegro i lag med noen av Norges beste innovatører på BootCamp regi av Open innovation lab of Norway som også bærer bud om at de beste innovatørene ser mange muligheter fremover. Med inspirerte fageksperter, gode verktøy og metodikk bærer samlingen bud om at det er fullt mulig å levere mer og bedre innovasjon. Det mangler ikke på friske fraspark, – og nok en gang opplever vi at de beste deler villig både tips og teknikker!

Les også: Slik følger du best opp avvik knyttet til GDPR

Ukas lille hjertesukk er den formidable vårflommen av mailer som informerer oss om GDPR og ber oss bekrefte at vi fortsatt ønsker kontakt. Kan det være at mange har leid inn konsulenter som har «glemt» å informere om at norske regler helt siden 2003 i stor grad tar hensyn til vårt personvern, eller er svaret at mange tjener penger på at selvfølgelighetene ramses opp gang på gang?  Ikke vet vi, men vakkert er det ikke!

Ukas innovasjonsblomst sendes professor Tor W. Andreassen, June Breivik fra Kulturtanken og Tone Ringstad i Culturengine, – høykompetente kompetansespredere med mye kunnskap å dele, kombinert med en entusiasme for faget innovasjon og kulturbygging som smitter!

Happy Friday!

Facebook med solide tall etter skandaleoppslagene

Bilde @ flickr/b_d_solis

Facebook har vært i hardt vær i det siste, med Cambridge Analytica-skandalen og Mark Zuckerbergs høringer foran komiteer fra Senatet og Representantenes Hus blant de negative presseoppslagene. Men foreløpig ser dårlig PR ut til å ha liten innvirkning på inntjeningen.

Selskapet offentliggjorde inntekter på nesten tolv milliarder dollar for det første kvartalet av 2018 Med det slo de Wall Streets forventninger med over en halv milliard dollar, melder Mashable.

Det ser dermed ut som at annonsekjøperne ikke lar seg affisere nevneverdig av tech-gigantens problemer den siste tiden.

– På tross av at vi har møtt viktige utfordringer har samfunnet og forretningene våre fått en sterk start på 2018, sa Zuckerberg i en uttalelse under selskapets “earnings call”.

Samfunnsansvar

Videre gjentok han uttalelser om at Facebook har et samfunnsansvar, og anerkjente at selskapet ikke har gjort nok for å hindre at verktøyene deres blir misbrukt av tredjeparter – uttalelser han også kom med foran senatskomiteen tidligere denne måneden.

Han snakket også om hvordan en av tingene han ser tilbake på og er lei seg for er at Facebook ikke hadde en større rolle i utformingen av mobilplattformer.

– iOS og Android kom ut rundt 2007. Vi var et lite selskap på det tidspunktet, så dette var bare ikke noe vi jobbet på, sa han.

Om Facebook hadde vært mer på ballen i overgangen til mobil kunne de formet plattformene til å handle mer om mennesker, mener Zuckerberg.

– Jeg tenker på dette som at mennesker burde være i sentrum for hvordan vi designer teknologi. Det burde ikke designes rundt apper, men rundt relasjonene våre – for det er de som er viktige for folk. Og slik er ikke den verden vi lever i på telefonene våre.

Mer dominerende enn noensinne

I kjølvannet av Cambridge Analytica-skandalen dukket #DeleteFacebook-kampanjen, der folk ble oppfordret til å slette Facebook-kontoene sine, opp. Denne ser ut til å ha hatt lite til ingen effekt, og Facebook er mer dominerende enn noensinne. I tillegg til en inntektsøkning på over 50% siden i fjor er også antallet nye brukere opp 13%. Facebook melder om 2,2 milliarder aktive brukere månedlig.

Og med slike tall er det kanskje ikke så overraskende at Facebook ikke ser ut til å endre forretningsmodellen sin. Zuckerberg har den siste tiden snakket om at en reklamefri abonnementsmodell er noe Facebook ser på. Dette virker han og selskapet å ha gått bort fra.

– Annonser er en fantastisk forretningsmodell som går godt overens med misjonen vår. Dette er noe vi i Facebook er veldig stolte av, og vi tror det er den riktige måten å bygge en tjeneste på.

Slik følger du best opp avvik knyttet til GDPR

Fristen for innføring av den nye Personvernforordningen nærmer seg. Den stiller blant annet krav om å melde fra til Datatilsynet innen 72 timer om avvik knyttet til personvern. 

(InnoMag opplyser om at kommuneforlaget er en del av content-marketing programmet vårt INSPIRE).

Det er ingen tvil om at ny, intelligent teknologi kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere for folk flest. Men intelligente systemer er avhengig av store mengder data for å gi effektive og tilpassede tjenester, noe som utfordrer personvernet i langt større skala enn tidligere.

I møte med den stadig mer digitaliserte verdenen, blir derfor lover og regler om personvern noe så og si alle sektorer og bransjer må kunne forholde seg til i større eller mindre grad.

Personvernordningen, også kalt GDPR,  er ment å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i EU og gi forbrukerne større kontroll over egen data. Dette gjelder all informasjon som kan bli brukt til å identifisere en person, inkludert navn, bilde, e-mail addresse, IP-adresse, bankdetaljer, publiseringer på sosiale medier, medisinsk informasjon, biometrisk data og seksuell legning.

Les også: Slik sjekker du om virksomheten din handler i tråd med GDPR

Selv om tiden for å implementere den nye forordningen er knapp, er det mange virksomheter som fortsatt er usikre på hvordan de skal håndtere de nye endringene.

Visste du for eksempel at;

  • GDPR inneholder nye krav til databehandleravtale, og at dine avtaler sannsynligvis må revideres?
  • Det må dokumenteres at samtykke er innhentet når det benyttes som grunnlag for behandling av personopplysninger?
  • Personopplysninger ikke kan overføres til (de fleste) land utenfor EU/EØS uten at det foreligger et lovlig grunnlag?

Må varsles innen 72 timer

Landets kommuner vil også være forpliktet til å følge den nye loven. Blant annet vil de være forpliktet å varsle forbrukeren innen 72 timer dersom et overtramp blir begått.

Kommuneforlaget lanserer i den forbindelse en ny funksjonalitet i KF Avviksbehandling. Den hjelper kommunen med oppfølging av varslingsplikten til Datatilsynet ved personvernavvik.

Funksjonaliteten er laget i samarbeid med Terje Ersland i Strand kommune.

– Vi fryktet at det å måtte gå inn på Altinn sine sider for å melde fra ville vise seg å være så tungvint i en hektisk hverdag at man var redd man ikke skulle klare å overholde regelverket. Vi så at vi måtte prøve å løse det på annen måte, sier han.

Strand kommune er kunde av Kommuneforlaget og har KF Avviksbehandling allerede. Det var derfor naturlig å spørre om de kunne hjelpe dem å løse dette.

Les også: Slik vil GDPR påvirke de store tech-selskapene

Sammen fant de en løsning, som gjør at personvernombudet automatisk får et varsel dersom det blir registrert slike hendelser i KF Avviksbehandling.

Behandleren av avviket må også bekrefte at en kopi av avviket er videresendt til Datatilsynet. Dersom dette ikke registreres, vil det gå ut varsler til behandler og personvernombud dagen før fristen utløper.

Denne nye løsningen som Strand kommune og Kommuneforlaget nå har utviklet sammen, gjør med andre ord at man på en enkel måte skal kunne overholde og imøtekomme det nye regelverket rundt GDPR.

– Dette blir ikke noe merarbeid for kommunen, men heller en forenkling. Avviksmeldinger skal jo løses uansett, avslutter Ersland.

(For mer informasjon om hvordan man best imøtekomme kravene fra GDPR klikk HER)

Ukens gründercase: Vil gjøre IKT enklere og mer tilgjengelig med interaktiv pedagogisk plattform

Dagens utdanningssystem er ikke godt nok når det kommer til å lære bort koding og programmering, mener gründerne bak Sci-code. Gjennom å tilby en plattform for programvare og verktøy til lærere, innholdsskapere, institusjoner og studenter vil de gjøre læringsprosessen morsommere, mer visuell og lettere tilgjengelig.

Gründerne møtte hverandre mens de studerte ved Universitetet i Agder. De var alle på jakt etter likesinnede mennesker med samme arbeidsmoral som dem selv – en moral som står i sterk kontrast til “gjøre-akkurat-nok-til-å-få-en-jobb”-holdningen de mener står sterkt hos mange studenter.

– Vi er svært ambisiøse mennesker, og tror sterkt på det vi driver med, forteller Magnus Lysfjord, som er CEO for Sci-code.

Ikketeoretisk og interaktivt

I tillegg til Lysfjord består kjerneteamet bak det Innobørs-registrerte selskapet av to medlemmer – COO Tarek Rahou og CTO Simen Fossnes. Med på laget er også Shradha Venkittaramanan, som er Business Analyst og en del av markedsføringsteamet.

Målsetningen med Sci-codes læringsplattform er å hjelpe utdanningssektoren med å lære og lære bort programmeringsspråk på en ikketeoretisk og interaktiv måte.

– Med overfloden av IKT-jobber i markedet innså vi at en global løsning for kunnskapsformidling er nødvendig for å fortsette å være på linje med demokratiseringen av teknologi. Dette innebærer å forbedre og optimisere de alt for tydelige manglene ved vårt nåværende utdanningssystem – et system vi alle har fått smertefullt erfare som elever og studenter, sier Lysfjord.

“Lean content manufacturing”

Det Sci-code gjør er å tilby en arena der lærere, studenter og utviklere kan komme sammen om å gjøre det å lære IKT attraktivt og lett tilgjengelig. Noen av nøkkelfunksjonene når man lærer IKT med Sci-code er overvåkning og dokumentering av prestasjoner, et effektivt feedback-system, kontinuerlig guiding gjennom programmet, visualisering av algoritmer og et rikholdig bibliotek som lett kan tilpasses flere språk.

– Vi forsyner studenter, lærere, innholdsprodusenter og institusjonsledere med høykvalitets læringsmidler og verktøy for IKT, forteller Rahou.

Tanken er at plattformen skal tilby verdi for alle ledd i læringsprosessen.

– Innholdsskapere trenger verktøy for effektiv produksjon, kjøring og deling av engasjerende innhold og interaktive øvelser for IKT. Lærere trenger en pålitelig plattform der de kan finne informasjonen og innholdet de trenger for å lære bort IKT. Elever og studenter trenger stimulerende innhold. I tillegg er det nødvendig å dokumentere læringsprosessen for å vite om vi beveger oss i riktig retning, og å strukturere pensum bedre for å være mer tilpasningsdyktig overfor arbeidslivets krav, sier Fossnes.

– Istedenfor å bruke uker på å lage interaktive kodings-oppgaver, som på Codeacademy – legger vårt “lean content manufacturing”-system til rette for at en hvilken som helst ekspert kan skape læringsprogramvare på et hvilket som helst språk, på få minutter, uten å kode, legger Lysfjord til.

Positive tilbakemeldinger

Produktet er fortsatt under utvikling, og teamet kjører for øyeblikket fem piloter ved ungdomsskoler i Asker, samt en pilot ved Universitetet i Agder. Så langt har tilbakemeldingene vært positive, forteller Rahou.

– Kundene våre mener at plattformen definitivt vil senke terskelen for å starte opp med programmering for mange studenter. Lederen for CAIR (Center for Artificial Intelligence Research, tilknyttet Universitetet i Agder) tror også på evnen plattformen har til å visualisere dynamikken i komplekse AI-algoritmer, og at den hjelper studentene med å øve seg på å lage slike algoritmer.

Nå ønsker teamet å få inn kapital for videreutvikling av plattformen. På Innobørs søker de etter en og en halv million kroner.

– Siden vi er i en tidlig fase av produktlanseringen møter vi våre potensielle investorer på treff og maskinlæringseventer, ved inkubatorer, og ved konferanser – som for eksempel ved presentasjonen vår på Operahuset under Aftenpostens ATech-konferanse. Vi får jevnlig guiding og feedback fra våre partnere – blant andre Forskningsrådet – som hjelper oss i den riktige retningen, avslutter Venkittaramanan.

Sluttet på skolen for å starte The Ocean Cleanup – Nå blir ideen virkelighet

For seks år siden presenterte 18 år gamle Boyan Slat en ide for hvordan man kunne rense opp i plastforurensningen i havet under en TEDx talk. Nå er ideen i ferd med å bli virkelighet, og til sommeren skal Slats rørsystem fraktes ut i Stillehavet for å begynne å samle opp plast.

Slat, som sluttet på skolen for å virkeliggjøre ideen sin, startet i 2013 nonprofit-organisasjonen The Ocean Cleanup, med målsetning om å gjøre teknologien til virkelighet. Nå er endelig byggingen av løsningen for plastinnsamling i gang, melder Fast Company.

Danner barriere på overflaten

Systemet består av et gigantisk flytende rør – det første blir over seks hundre meter langt – som flyter i vannoverflaten og er fleksibelt nok til å bøye seg med bølgene, men samtidig har nok motstand til at det legger seg som en U-formet barriere for flytende plastpartikler på vannoverflaten.

En nylonskjerm under røret vil fange opp en del av plasten som flyter under røret, mens store ankere senket ned i havet skal sørge for at barrieren beveger seg saktere enn plasten som føres rundt av havstrømmer. Dermed blir det mulig å fiske opp plasten som samler seg foran innretningen.

Ikke redd for risiko

Slat virker å ha tatt mye personlig risiko ved å avslutte studier for å satse på et prosjekt mange forskere var skeptiske til, og til Fast Company avslører han at høy risiko ikke er noe han har overdreven respekt for:

– Jeg tror folk overvurderer risikoen ved høyrisikoprosjekter. Personlig tror jeg jeg ville finne det mye vanskeligere å gjøre en bildedelingsapp til en suksess – intuitivet høres det rart ut, siden det ville være mye lettere fra et ingeniør-perspektiv, men jeg tror at hvis du jobber med noe som virkelig er spennende og modig og komplisert, så vil du tiltrekke deg mennesker som er virkelig smarte og talentfulle. Mennesker som liker å løse kompliserte problemer, sier han.

Vil samle inn 40 000 tonn

The Ocean Cleanup samlet først inn over to millioner dollar i en crowdfunding-kampanje, og har siden mottatt kapital fra en rekke investorer – blant annet Marc Benioff. Nå sier de at de forventer å returnere til lands med sin første ladning av innhøstet plast i løpet av 2018.

Målsetningen er å samle inn fem tonn plast i måneden med dette første systemet – og organisasjonen tror de kan få opp halvparten av alt plastsøppelet fra Great Pacific Garbage Patch (et møtested for havstrømmer der store mengder plastsøppel har samlet seg) i løpet av en femårsperiode. For å nå denne målsetningen må de samle inn rundt 40 000 tonn.

7 nyheter du bør få med deg

Foto @ Sebastian Derungs

Iran forbyr landets banker å bruke kryptovalutaer, bildedelingsselskapet Flickr får ny eier, og så mange som 90 % mener Facebook burde bli bøtlagt som følge av Cambridge Analytica-skandalen, viser en ny undersøkelse. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Autonome båter vil sannsynligvis komme på markedet før selvkjørende biler. Ettersom 90 % av av alle varer blir fraktet med båt, vil teknologien kunne få enorme konsekvenser for den internasjonale shipping-industrien.

2. Iran forbyr landets banker å bruke kryptovalutaer grunnet bekymring vedrørende hvitvasking.

3. En britisk undersøkelse viser at så mange som 90 % av korrespondentene mener at myndighetene burde bøtlegge Facebook for deres rolle i Cambridge Analytica-skandalen.

4. Bill Gates, Airbus og SoftBank skal visstnok støtte et nytt gründerprosjekt, Earth Now, som ønsker å video-livestreame jorda ved hjelp av satellitter.

5. Familieeide SmugMug har kjøpt opp bildedelingsselskapet Flickr. Tidligere eier av Flickr var Yahoo som i 2017 ble kjøpt opp av Verizone – eier av både HuffPost og CrunchTech.

6. Toys R Us-gründer Charles Lazarus er død. Han ble 94 år gammel.

7. Ifølge en ny undersøkelse, ønsker 83 % av amerikanere strengere straffer for de store tech-selskapene når det kommer til brudd på regler som gjelder innsamling av data.

Ukens lederkommentar: Om “spaca” ambisjoner, kunsten å vinne og kurser som stiger

Synes du at du har noen tøffe dager på jobben?  Det synes nok Elon Musk også. I de tre siste månedene i fjor tapte Tesla nesten 60 millioner kroner, hver eneste dag! Hans respons på problemet er typisk Elon, for å vise fabrikkmontørene alvoret jobber og sover milliardæren nå på fabrikkgulvet på Teslas gigafabrikk ute i Nevadaørkenen.

Da må det være langt hyggeligere å kunne bivåne onsdagens rakett-utskytning fra Cape Canaveral i Florida. Denne gang var det ingen ny Tesla, men en satellitt som har fått kallenavnet “Planetjegeren» som ble plassert ut i sin bane vel en time etter oppskytningen. I følge NASA får Elons SpaceX selskap vel 750 millioner norske kroner for jobben, så timebetalingen er jo ikke så gal!

SpaceX har også lansert Starlink initiativet, som på sikt forventes å omringe vår klode med 12 000 satellitter. Målet er å gi menneskeheten bredbåndhastigheter vi hittil kun har kunnet drømme om til priser som alle har råd til. Som om ikke det var nok, har selskapet også et uttalt mål om å kolonisere Mars, samtidig som de ønsker å revolusjonere transportindustrien med estimert flytid fra New York til Oslo på under 30 minutter. Ingen skal ta fra Elon Musk hans vilje og evne til å gå løs på de store utfordringene.

Oslo Børs stiger også til værs, om ikke i rakettfart så bærer det likevel til himmels. Denne uken kom nok en ny All-time high notering. Rekorden skyldes blant annet lave renter som gir investorene få reelle alternativer, men også den gamle jagerpiloten, Bjørn Kjos bidro. Han har styrt Norwegian trygt gjennom både opp og nedturer, og selv om han nok ikke sover på kontoret, har Bjørn som gammel fallskjermjeger en rekke likhetstrekk med Elon Musk. De er begge visjonære, tydelige og risikovillige ledere som har manøvrert sine virksomheter frem til global utfordrerposisjon, – og de elsker å vinne!

Den amerikanske futuristen Ray Kurtzweil som jeg hadde gleden av å intervjue for 5 år siden, gjentok denne uka sin og vår spådom om at de fleste utviklede land vil innføre borgerlønn rundt 2030. Som han sa det fra TED 2018 scenen vil hovedutfordringen bli å skape mening og innhold i tilværelsen.

En av våre andre spådommer ser også ut til å slå til, mye takket være innovative satsninger fra aktører som Kommuneforlaget, er VR og AR. Denne uken plukket DN opp noe av det du som InnoMag-leser har kunnet lese om det siste året, – at det skjer mye spennende i Hamar-regionen rundt Mixed reality satsningen til blant annet VR Education. Vi snakker helt nye måter å undervise på. Hva dette gjør med barnas evne til å lære raskere og bedre er spennende og temmelig revolusjonerende. Kudos til professor Thomas Nordahl, Thor Jørgen Kristiansen, Per Olav Nyborg, Kari Olrud Moen og de andre som tør der lærerne stort sett tier!

Ukens gründer er også glad i både fart og utfordringer – og han har som Bjørn Kjos og Elon Musk allerede vist at han kan. Nå ønsker Walter Schulz å revolusjonere vanntransport gjennom sin patenterte Amphfoil-løsning. Det Innobørs-registrerte Amphfoil-prosjektet er et innovativt amfibiebåtkonsept som tar i bruk tre ulike konsepter for ulike hastigheter. Fra 0 til 40 km/t benytter den seg av katamaran-teknologi, fra 40 til 80 km/t hydrofoil-teknologi, og fra 80 til 160 km/t benytter den seg av overflateeffekten – som tar i bruk en kombinasjon av katamaran- og luftputeteknologi.

Vi ønsker lykke til og sender denne ukas innovasjonsbukett til Bjørn Kjos, Walter Schulz og VR Education teamet som i skrivende øyeblikk visstnok står på scenen i Shanghai for å presentere for vitebegjærlige kinesere hvordan fremtidens skolehverdag KAN fortone seg.

Slik vil GDPR påvirke de store tech-selskapene

Om én måned trer GDPR i kraft. Det vil føre til store endringer for de største tech-selskapene, deriblant Facebook og Google. 

Det er ingen tvil om at ny, intelligent teknologi kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere for folk flest. Men intelligente systemer er avhengig av store mengder data for å gi effektive og tilpassede tjenester, noe som utfordrer personvernet i langt større skala enn tidligere.

Den nye personvernforordningen, også kalt GDPR, trer i kraft 25. mai og er noe de fleste virksomheter må forholde seg til. Mange er fortsatt usikre på hvordan de skal gripe det an, og tiden for å implementere den nye forordningen er knapp.

– Den nye loven endrer maktbalansen og tvinger mellom de store digitale markedsføringsselspene til å fokusere på behovet til den enkelte og det demokratiske samfunnet. Dette er et stort gjennombrudd, sier Jeffret Chester, grunnleger av Center for Digital Demoracy til The Guardian.

Forordning er ment å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i EU og gi forbrukerne større kontroll over egen data. Dette gjelder all informasjon som kan bli brukt til å identifisere en person, inkludert navn, bilde, e-mail addresse, IP-adresse, bankdetaljer, publiseringer på sosiale medier, medisinsk informasjon, biometrisk data og seksuell legning.

Regelen om en persons rett til å bli glemt, vil blant annet være en viktig del av forordningen. Dette pålegger selskaper, som Facebook og Google, å slette informasjon om forbrukerne dersom de ønsker å trekke tilbake samtykket de allerede har gitt om innhenting av data. Videre vil selskaper fremover kun ha lov til å samle inn data som har et spesifikt businessformål og ikke lenger være istand til å samle inn mest mulig data om en person som de tenker i fremtiden kan være nyttig til noe eller for noen.

– Dette gjør selskaper mye mer obs på dataen de samler inn og hva de skal bruke den inn, sier Carroll til avisa.

Forbrukere vil også ha krav på svar innen én måned dersom man henvender seg til selskaper eller myndigheter med spørsmål eller ønsker knyttet til egne personopplysninger.I tillegg må selskapene erstatte de lange samtykke-erklæringene som forbrukere sjelden tar seg tid til å lese, med kort, konsist og forståelig innhold. Selskaper vil også bli pålagt å  varsle forbrukeren innen 72 timer dersom et overtramp blir begått.

Les også: Slik sjekker du om virksomheten din handler i tråd med GDPR

Det vil være definitivt være de største tech-selskapene som har størst arbeid fremfor seg dersom de skal forhindre brudd på forordningen. Bryter et selskap loven, vil det kunne koste dem dyrt. Selskapene vil nemlig kunne bli straffet med en bot på opptil 4 % av årlig inntekt med en maksimal grense på 20 millioner euro.

Bare i Europa

Facebook har blitt møtt med sterk kritikk den siste tiden etter at det ble kjent at et britisk selskap hadde stjålet data til over 50 millioner Facebook-brukere for å påvirke det amerikanske valget. De siste ukene har grunnlegger Mark Zuckerberg blitt kalt inn på teppet av både Senatet og Representantenes hus der han har måttet svare på en rekke spørsmål om sikkerhet, data, forretningsmodell og ikke minst personvern.

GDPR vil dog foreløpig bare gjelde i Europa, men forordningen vil mest sannsynligvis legge større press på de største selskapene når det kommer til å sikre personvernet til alle forbrukere uavhengig av hvilket kontinent de bor på. Facebook har for eksempel lovet at endringene selskapet gjør for å sikre at de handler i tråd med GDPR, vil være tilgjengelig globalt.

Les også: Selskapet bak Facebook-skandalen – Hvem er Cambridge Analytica?

Når det er sagt, gikk selskapet nylig ut å endre sin forbrukeravtale, slik at Facebook-brukere fra Asia, Afrika, Australia og Latin-Amerika som tidligere har blitt regulert gjennom irsk lov, nå vil bli regulert gjennom amerikansk lov – og derfor ikke lenger vil komme under forordningen.

Hva som blir det endelig resultatet av GDPR, er fortsatt uvisst, men at fokuset på datasikkerhet og personvern har økt, er det iallfall ingen tvil om. Lite tvil er det også at de største selskapene vil prøve å gjøre alt for å hindre å miste data om sine brukere. Det er derfor viktig at man som forbruker også fremover fortsetter å være bevisst på hva man gir fra seg av personopplysninger og til hvem.

Ukens gründercase: Vil løse internasjonal transportkrise med høyhastighetsbåt

Ukens gründer grunnla Shannon Boat Company i USA i 1975, med en drøm om å bygge de beste semi-skreddersydde yachtene i verden. Nå ønsker han å revolusjonere vanntransport gjennom sin patenterte Amphfoil-løsning.

Da Walter Schulz startet selskapet var det med bare sytten tusen amerikanske dollar av sine egne penger, en gammel Dodge pickup, en investor og to partnere – båtbyggererfaring hadde han minimalt av.

– Shannon har siden den gang vokst til en internasjonal bedrift med over 170 millioner dollar i salg, med over 100 ansatte, alltid med fokus på innovasjon, sikkerhet og ytelse. Amphfoils er den logiske evolusjonen og utvidelsen av min opprinnelige gründer-båtdrøm, forteller Schulz.

Det Innobørs-registrerte Amphfoil-prosjektet er et amfibiebåtkonsept som tar i bruk tre ulike konsepter for ulike hastigheter. Fra 0 til 40 km/t benytter den seg av katamaran-teknologi, fra 40 til 80 km/t hydrofoil-teknologi, og fra 80 til 160 km/t benytter den seg av overflateeffekten – som tar i bruk en kombinasjon av katamaran- og luftputeteknologi.

Beskyttet mot konkurranse

En av prosjektets store styrker er den solide patentbeskyttelsen de har skaffet seg, forteller Schulz.

– Sent i 2017 klarte patentadvokatene våre i McGuinnes & McLane å sikre oss et internasjonalt «utility patent» som utvidet beskyttelsen for Amphfoilen. Patentet er ikke begrenset av størrelse eller spesifikk designbruk. I tillegg har vi skaffet oss internasjonal varemerkebeskyttelse for navnet Amphfoil.

Kort fortalt er Amphfoilen beskyttet med et patent som kombinerer de tre teknologiene til ett båtkonsept, og som ikke er begrenset av størrelse eller form. I følge Schulz betyr dette patentet at Amphfoilen ikke vil ha konkurranse fra lignende konsepter hverken nå eller i løpet av de neste tjue årene.

53 milliarder dollar-industri

Det økonomiske potensialet for investorer og partnere som blir med på laget kan være enormt, mener Schulz. På Innobørs søkes det investeringer på fem millioner dollar.

– Siden Amphfoil vil være en breakout-innovasjon for en 53 milliarder dollar-industri vil våre partnere og investorer åpenbart ha rett på en stor andel av de betydelige bygge-, salg-, lisenserings- og royalty-inntektene fra Amphfoil i ethvert land de er bygget, brukt eller eksportert til. For eksempel utgjør bare en prosent markedsandel fra starten av hele 530 millioner i årlige salg, med en brutto profittmargin på 20%.

Videre mener han at akkurat Norge er ideelt lokalisert for å kapitalisere på mulighetene Amphfoilen kan gi. Markedsundersøkelser viser at 40% av vanntransportmarkedet Amphfoilen sikter seg inn på befinner seg nettopp i området rundt Skandinavia og Baltikum. Også nasjonalt er behovet for høyhastighets vanntransport stort.

– Ved å bringe Amphfoil-prosjektet nær det baltiske området, som utgjør 40% av det dokumenterte verdensmarkedet, kan Amphfoiler stadfeste Norges overlegenhet innen maritim innovasjon, og tilby velfortjent avkastning for alle som er med på å gjøre Amphfoil-prosjektet til en suksess.

Kan løse transportkrise

Schulz tror Amphfoil-teknologien kan være løsningen på det han beskriver som en internasjonal transportkrise.

– Milliarder av dollar brukes for øyeblikket av investorer og store selskaper for å løse den verdensomspennende transportkrisen og tilhørende forurensningsproblemer. Til og med gamle, upraktiske ideer som flyvende biler og amfibiebiler blir sett på igjen, til tross for de åpenbare problemene med kontroll over luftrommet og farene med flyvende biler over befolkede områder. Droneteknologi får mye publisitet og investeringer, men batteriteknologien har så langt ikke klart å løse problemer knyttet til vekt og rekkevidde når det kommer til å lage praktiske transporttjenester. Det kan ta flere tiår før utfordringer med batterikapasitet, vekt, ladetid, tid og pris løses fullt og helt.

Amphfoil-prosjektet har et par store fordeler når man sammenligner med andre løsninger som utforskes, forteller han. Her utnyttes de allerede eksisterende vannveiene, som blomstret før veibasert transport tok over hegemoniet i det tjuende århundret.

Dermed blir kostnadene forbundet med infrastruktur minimale. En annen stor fordel er at disse rutene allerede er gjennomregulert over hele verden. Dermed trenger man ikke å vente på klarsignal fra reguleringsmyndigheter, slik som med for eksempel selvkjørende eller flyvende biler, eller droner.

Miljøvennlig

Også når det kommer til miljøhensyn har Amphfoilen et fortrinn, mener Schulz.

– Siden Amphfoil-konseptet også bruker eksisterende teknologi som stillegående diesel/elektrisitets-hybrider med lave karbonutslipp og praktisk talt ingen ødeleggende kjølvannsturbulens-problemer, vil bruken av vannveier ikke ha noen negativ innvirkning på miljøet.

7 nyheter du må få med deg

Et digitalt bilde av en hånd har ledet til en massearrestasjon i Wales, Google har tapt i retten – og Apple får pepper for å ha skrevet en truende melding til sine ansatte. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Tesla har fått sterk kritikk etter at nyheten om selskapets forsøk på å forhindre at påstanden om at en tidligere ansatt skal ha blitt utsatt for rasediskriminering, kom frem i medias søkelys.

2. Apple har sendt en skriftlig “påminnelse” til sine ansatte der de advarer dem mot å snakke med pressen. En intern etterforskningen skal ha avdekket 29 saker der ansatte skal ha lekket informasjon til pressen i fjor, hvorav 12 skal ha endt med arrestasjon, står det i meldingen.

3. To Facebook-sider assosiert med den amerikanske høyreekstrimisten Richard Spencer skal ha blitt fjernet av selskapet.

4. Google tapte i retten og må slette informasjon på sin søkemotor etter at en businessmann gikk til sak for å få informasjonen om hans kriminelle bakgrunn fjernet. Tvisten har stått mellom “retten til å bli glemt” på den ene siden og “folks rett på informasjon” på den andre siden.

5. Nye tall viser at Facebook brukte mer enn syv millioner dollar i 2017 på utgifter knyttet til sikkerhetstiltak for administrerende direktør Mark Zuckerberg.

6. Ifølge en etterforskning gjort av den amerikanske avisen The Seattle Times, er kjønnsdiskriminering et stort problem i Microsoft. Selskapet har blant annet mislykkes i å ansette og holde på sine kvinnelige ansatte, til tross for at selskapet har forsøkt å hevde det motsatte, skriver avisen.

7. Britisk politi klarte å identifisere en narkotika-selger og gjengen hans ved hjelp av et bildet av hånden hans som ble sendt gjennom meldings-appen Whatsapp. Bildet av fingeravtrykket førte til 11 arrestasjoner totalt.

Googles Ray Kurzweil: – Verdensomspennende borgerlønn fra 2030

Bilde @ flickr/jdlasica

Googles fremtidsforsker og director of engineering Ray Kurzweil – kjent for presisjonen i fremtidsspådommene sine – tror borgerlønn blir utbredt verden over i løpet av 2030-årene.

Den selverklærte futuristen Kurzweil har siden 1990 gjort 147 spådommer om fremtiden – med en foreløpig treffrate på hele 86%. Blant de nyligste spådommene hans finner vi blant annet den om at kunstig intelligens vil smelte sammen med menneskehjernen innen 2029.

Les også: Ray Kurzweil: – Kunstig intelligens vil smelte sammen med hjernen vår innen 2029

Les også: 5 spådommer fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil

– Hovedutfordringen blir å skape mening

Det var under TED 2018-konferansen Kurzweil kom med den kontroversielle spådommen om “gratis penger” i fremtiden, melder Business Insider.

– Tidlig i 2030-årene kommer vi til å ha universell borgerlønn i den utviklede verden, og mot slutten av tiåret kommer den til å være verdensomspennende. Man kommer til å være i stand til å leve veldig godt på den. Hovedutfordringen vil være å skape mening og innhold i tilværelsen, sa Kurzweil fra scenen.

Ettersom det har blitt tydelig at kunstig intelligens vil ta over stadig flere jobber i de kommende årene har et stadig økende antall politikere, nonprofit-organisasjoner og gründere begynt å tenke på hvordan vi skal klare oss i en verden hvor ikke alle kan eller trenger å jobbe. Borgerlønn er en av løsningene som ofte blir nevnt.

Forsøk med borgerlønn, der folk mottar en fast sum uten å jobbe for den, har blitt utført flere steder i verden den siste tiden – både i Europa, Afrika og Nord-Amerika.

Spådommer henger sammen

Tiåret Kurzweil tror borgerlønnen vil ta av som verdensomspennende fenomen er ikke tilfeldig valgt. 2029 er året han har spådd at kunstig intelligens for første gang vil bestå Turing-testen – og dermed være umulig å skille fra menneskelig intelligens. Et slikt scenario vil sannsynligvis føre til at antall jobber for mennesker blir enda lavere – og nødvendigheten av å ta i bruk løsninger som borgerlønn forsterkes.

Når det kommer til implentering av borgerlønn er det ikke – som med mange av Kurzweils spådommer – teknologiske utfordringer som står i veien. Den politiske viljen har så langt vært liten, men stadig nye eksperimenter på området kan tyde på at dette er i ferd med å endre seg.

Nå kan du sende post fra din egen postkasse

Foto: Posten
Postbudet ditt kan nå ta med pakker og brev fra din egen postkasse, frankert med digitalt frimerke.

 

Posten har laget en enkel løsning for å sende fra postkassa der du bor. Sendingen må være under to kilo og passe i postkassen. Budet henter forsendelsen på sin vanlige runde.

– Dette er et tilbud for dem som ønsker en enklere hverdag og denne nye tjenesten bidrar til nettopp det, sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge i en pressemelding.

Selv i en digital tid trenger mennesker å sende fysiske ting til hverandre. Mange driver med kjøp og salg på nett, bestemor vil kanskje sende en liten hilsen til barnebarnet eller du trenger for eksempel å returnere et dokument. Da kan du kjøpe et digitalt frimerke og bestille henting på posten.no. Skriv den unike koden på det du vil sende, legg det i postkassen din og så henter postbudet det.

Fornøyde kunder
– Fysiske leveranser blir ikke gammeldags, det skjer bare på nye måter. De kundene som allerede har testet løsningen er superfornøyde og sier at dette dekker et behov. For oss i Posten er det spennende å kombinere ny teknologi og tradisjonelle postkasser, sier Wille.

I Norge er det 2,4 millioner postkasser, og de fleste egner seg utmerket til å både motta og sende post. Dersom du ønsker, kan du også kjøpe digitalt frimerke og levere i de vanlige røde innleveringspostkassene eller på Posten.

Testet av Tise
Siden mars har brukere av salgsappen Tise fått tilbud om å kjøpe digitalt frimerke ved forsendelse av pakker. Appen har rundt 330.000 brukere i Norge og til enhver tid rundt 1,3 millioner annonser. Rundt halvparten av dem som har fått spørsmål om digitalt frimerke, har valgt å bruke det.

– Vi har brukere fra hele Norge og ser at det er stort behov for enkelt å kunne sende klær og gjenstander til hverandre. Digitalt frimerke og sende fra egen postkasse er positivt for våre brukere og for det åpne markedet, mener CEO Eirik Rime i Tise.

FAKTA:
• «Sende fra postkassen» er en ny tjeneste fra Posten Norge
• Du bestiller henting via posten.no og skriver på digitalt frimerke
• Digitalt frimerke er en unik kode som kan brukes kun én gang
• Du betaler vanlig porto, pluss kr 15,- for at budet henter sendingen

Ukens lederkommentar: Om turneer, hengekøyer og skogsturer

Selv om det er fredag den 13. april, virker det som både tyngdelover og tipperekka fungerer, – i alle fall for familiefaren som dro inn 319 millioner!

Denne uka har Næringsministeren og hans medarbeidere visstnok stengt kontoret og reist på havturne og besøkt fiskerivirksomheter fra Båtsfjord i nord til Lyngdal i sør. Selv om vi applauderer at kongerikets utvalgte besøker de som har vadestøvlene på og inntar den blå åkeren, fremstår det som en smule pussig at både næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og fiskeriminister Per Sandberg kappes om å snakke om havet. Det hele er muligens et resultat av departementets kreative kommunikasjonsspesialister som i ”stilling ledig”-annonsene reklamerer med at de har egen hengekøye og popcorn-maskin. Vi tror for vår del at to ministre for hver næring kan bli litt vel mye, selv om det nok ville sørget for at flere fikk sine besøksrunder og behov ivaretatt!

I samarbeid med noen av landets beste hoder er vi for femte år på rad i gang med å velge ut Norges 25 mest innovative virksomheter, og vår hilsen til næringsministeren er klar; De beste representerer et mangfold av sektorer. Vi ser også bransjer i rask endring, – og det er imponerende å se dyktige mennesker utfordre etablerte arbeidsprosesser og bygge innovative bedriftskulturer der endring ikke oppfattes som en trussel, men som en mulighet.

Vi håper hengekøya får hvile, og heier på forslaget om å bytte navn på Nærings- og fiskeridepartementet slik Høyre foreslo det på sitt landsmøte forrige helg. Kanskje det vil hjelpe på departementets manglende fokus på å legge til rette for gründere og vekstvirksomheter – uansett bransje. Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne; Det bør ikke være politikernes oppgave å plukke enkeltbransjer, i stedet bør de legge til rette for nyskapning uansett næring. Dagens havbruk som mer eller mindre trykker penger langs vår lange kyst takket være høy laksepris, har utviklet seg gjennom mange år hvor det slett ikke fremsto så fagert som i dag. Det må vi ikke glemme!

Sjefen sjøl, Erna – har også reist på turne og med media på slep besøkte hun denne uken Colombia og Amazonas-jungelen og lovet bort noen milliarder dersom fattige bønder lar skogen stå. Tiltaket minner oss om da NORAD i sin tid ga tolv fiskere fra Sri Lanka hver sin flotte sjekte som i løpet av kort tid fisket havet utenfor den vakre øya så tomt at det ble lynsjestemning i landsbyen der man i århundrer hadde fisket i sine uthulte trestammer. Problemet løste seg ikke før de lokale fiskerne valgte å dra båtene på land, – og der ligger de kanskje fortsatt som et eksempel på skrekk og advarsel på norsk godvilje og manglende innsikt. Det er ikke lokale bønder som ødelegger jungelen, det er multinasjonale giganter som turer frem, omtrent slik Hydro har gjort i nabolandet Brasil, og det etter å ha hentet 1,6 milliarder norske innovasjonskroner.

Spørsmålet tvinger seg frem;

Hvordan ville vi likt at nyrike SaudiArabere kom til Vinstra og lovet oss penger dersom vi lot bjørkeskogen stå og lot vær å gå på ski i Peer Gynts rike?

Denne helgen er det Venstre som reiser til skogs. De starter i dag sitt landsmøte på Gardermoen. I år er man ikke bare grønn, Norges eldste parti profilerer seg i år som selveste teknologipartiet. Temaet er nemlig «Teknologi – fantastiske muligheter og store utfordringer», og Trines tropper tropper opp som ferskt regjeringsparti med klar målsetting om å utforme den beste politikken for å møte fremtiden. Det synes vi er kult og ambisiøst! Selv om vi synes det er rart at Trine ikke har funnet plass til en eneste gründer på talerstolen, ønsker vi landets sannsynligvis beste parti for endringsagenter og grundere lykke til med å forme fremtiden, og minner om at vi så langt kun er halvveis!

Vi håper Venstre-delegatene på sin ferd inn i landsmøtesalen får med seg ukas kulturelle begivenhet. Nei, vi tenker ikke på at Snøhettas spektakulære Operahus er 10 år, det er nordmannen som vant 319 skattefrie millioner i Viking Lotto som stikker av med seieren. Familiefaren som vant førstepremiepotten alene onsdag kveld har forhåpentligvis startet feiringen, og mens landets gründere må skatte av hver eneste krone, har våre politikere i sin visdom gjort hele gevinsten for den spilleglade skattefri. Signaleffekten er ikke vanskelig å se, men nærmest umulig å forsvare – og vi håper politikerne tar signalet så fort de kommer ut av sine dype skoger og blå åkre.

Ukas innovasjonsblomst går til de innovative gründerne som står bak ukas gründercase, nemlig PlayPulse som går løs på det voksende problemet med inaktive ungdommer som spiller for mye dataspill. Løsningen er både kul og nærliggende, – og vi ønsker dem lykke til. Ingen kan si at de ikke spiller på lag med viktige trender!

Happy Friday!

Dette kom frem – Zuckerberg grillet for andre dag på rad

Bilde @ flickr/jdlasica

Dagen etter at Facebook-gründer og CEO Mark Zuckerberg måtte vitne foran det amerikanske senatet i en fem timer lang komitéhøring, måtte han igjen i ilden – denne gangen foran en komité fra Representantenes Hus. 

Temaet for høringene var de stadige skandalene med Facebook i en av hovedrollene som har kommet frem i media i løpet av det siste året – fra russisk bruk av plattformen til å spre propaganda og påvirke det amerikanske valget, til nå sist datalekkasjen der analysefirmaet Cambridge Analytica fikk hentet ut data fra millioner av Facebookprofiler ved hjelp av et smutthull.

Holdt seg til planlagt budskap

Den allmenne oppfatning virker å være at Zuckerberg kom seg relativt greit gjennom høringen i Senatet – han klarte i stor grad å holde fokus på budskapet Facebook ønsker å formidle: De beklager feilene de har gjort, og er proaktive i arbeidet for å forhindre at lignende feil begås på ny. I nattens seanse i Representantenes Hus ble det derimot tøffere for CEOen, som manglet gode svar – spesielt når det kommer til Facebooks rutiner for datainnsamling.

Business Insider har oppsummert noen av nøkkelpunktene fra høringene. I Senatet kom blant annet dette frem:

  • Zuckerberg avslørte at Facebookansatte har blitt intervjuet som en del av spesialetterforsker Robert Muellers etterforskning av russisk påvirkning av det amerikanske valget.
  • Han benektet at Facebook har brutt et pålegg fra den amerikanske føderale handelskommisjonen (FTC) som utdypet hvordan Facebook var forpliktet til å beskytte brukerdata, spesifikt at det var krav om samtykke for at brukerdata skulle kunne deles med en tredjepart. Zuckerberg hevdet at selv om Facebooks systemer ikke hadde fungert perfekt så hadde de berørte brukerne teknisk sett gitt sitt samtykke.
  • Facebook har i følge Zuckerberg ingen spesifikk kjennskap til kinesiske eller russiske aktører som høster inn data og bygger profiler på enkeltbrukere. Selskapet etterforsker fortsatt Cambridge Analytica-skandalen, og kartlegger hvem andre som kan ha høstet inn data.
  • Zuckerberg måtte svare på flere spørsmål rundt det enkelte oppfatter som en politisk partiskhet fra selskapet. Texas-senator Ted Cruz, konfronterte CEOen med et påståtte “gjennomgripende mønster av partiskhet og politisk sensur”, men Zuckerberg kom seg greit gjennom denne sekvensen.
  • På spørsmål om han ville være komfortabel med å dele hvilket hotell han hadde bodd på natten i forveien svarte Zuckerberg nei. Den demokratiske senatoren Dick Durbin fulgte opp med å antyde at det var dette debatten dypest sett handler om: Retten til og grensene for privatliv, og hvor mye du vil gi fra deg i det moderne Amerika.

Var unnvikende

I den påfølgende utspørringen i natt ble Zuckerberg ytterligere grillet på temaer som personvern og politisk partiskhet. Han ble blant annet konfrontert med en liste over tilfeller der Facebook angivelig skal ha sensurert konservative brukere. Et spesifikt tilfelle gikk på Trump-supporterne og internettpersonlighetene Diamond & Silk, som har fått videoene sine tagget som “Utrygge”.

Zuckerberg repliserte med å skylde på menneskelig feil hos moderatorene i de aktuelle tilfellene:

– Jeg ville ikke konkludert med at hele systemet er partisk ut fra noen få eksempler.

Vurderer rettslige skritt

Også når det kom spørsmål om Facebooks praksis rundt innsamling og bruk av data slet Zuckerberg med å komme med gode svar. Den demokratiske representanten Debbie Dingell oppsummerte CEOens opptreden slik:

– Som CEO var du ikke klar over en del vesentlige fakta. Du kjente ikke til store rettssaker mot selskapet ditt som omhandler personvernpraksis. Du visste ikke at FTC (Federal Trade Commission) ikke har myndighet til å ilegge bøter, og at Facebook ikke kunne motta bøter for samtykkepålegget fra 2011. Du visste ikke hva en skyggeprofil var. Du visste ikke hvor mange apper dere trenger å revidere. Du visste ikke hvor mange selskaper som har blitt solgt data av Dr. Kogan, bortsett fra Cambridge Analytica og Eunoia Technologies, selv om du ble spurt om det samme i går. Og ja, vi fulgte alle med. Du vet ikke en gang alle typene informasjon Facebook samler om sine egne brukere.

Ellers var det lite nytt som kom frem under høringen, annet enn at også Mark Zuckerbergs egne data hadde blitt høstet inn i forbindelse med datalekkasjen som førte til Cambridge Analytica-skandalen – og at Facebook vurderer rettslige skritt i etterkant av nevnte skandale.

Boneprox får milionstøtte av Innovasjon Norge

Foto @ Aleap

Den Innovasjon Norge-støttede startupen har som mål å bidra til å avdekke pasienter som står i fare for å bli rammet av en fraktur forårsaket av benskjørhet før frakturen oppstår. 

Oppstartsselskapet Boneprox har fått NOK 1.152.500,- i støtte fra Innovasjon Norge. Pengene gjør det mulig at Boneprox lanserer i mai, fremgår det i en pressemelding.

Boneprox har som mål å bekjempe benskjørhet, en sykdom som vanligvis oppdages etter en fraktur. Boneprox gjør det mulig å avdekke osteoporose før en fraktur oppstår ved hjelp av tannrøntgenbilder.

– Det de færreste vet er at Osteoporose er en sykdom man kan forhindre om man blir diagnosert tidlig nok. Vi tilbyr tannhelsetjenesten en enkel måte å løse et stort folkehelseproblem på, sier startup-gründeren Theodor Remmen til InnoMag.

– Benskjørhet er en sykdom som rammer 50% av kvinner og 25% av menn i Norge, og hoftebrudd alene koster samfunnet 9 milliarder hvert eneste år. I dag er retningslinjene slik at man forsøker å undersøke pasienter etter en fraktur har oppstått. Hva om vi kan oppdage pasientene allerede før en fraktur oppstår?

Programvaren er et resultat av en EU-finansiert prosjekt der man så på korrelasjonen mellom kjevebenet og resten av kroppen når det gjaldt benskjørhet. Den patenterte programvaren gjør det muligheten til å avlese bentettheten i kjevebenet på et vanlig tannrøntgenbilde innen et par minutter for å finne ut om en person ligger i risikosonen for en fraktur samt benskjørhet.

– Dette innebærer at man igjennom et helt vanlig tannlegebesøk kan oppdage og forebygge en sykdom som skaper de lengste sengeliggende pasientene etter stroke, uten at det tar ekstra tid for tannlegen eller pasienten.

Boneprox vant DNB Healthcare Prize 2017 som årets helseinnovasjon og ble tildelt Seal of Excellence fra EU-kommisjonen som et prosjekt som med både høy kvalitet og stort potensial som kan redusere et enormt problem, ikke bare i Norge, men i verden.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...