Nå blir det lettere for deg som er gründer eller ønsker å bli gründer å finne den informasjonen du trenger. Nå lanseres nemlig Norges første gründerguide.
Som gründer kan det ofte være vanskelig å nagivere seg rundt i gründerverden. Statistikk viser at det kun én av fem selskaper som overlever de første tre årene. Mange av de som ikke lykkes kunne trolig vært reddet med bedre veiledning og et mer proaktivt støtteapparat. Nå lanseres Norges første gründerguide som skal hjelpe gründere med nettopp dette.
– Det er på høy tid at noen som har hatt skoene på, gir norske gründere en ryddig og uhildet informasjonskilde der de som vurderer å starte for seg selv, får noen gode råd og tips om hvor den beste hjelpen er å finne, sier intiativtaker Truls Berg, som også er grunnlegger InnoMag, i en kommentar.
Portalen er gratis og er et samarbeid mellom InnoMag, Gründerforeningen, Open Innovation Lab of Norway, Spark Up, Seed Forum og Venturelab.
– Det er ingen tvil om at norske entreprenører trenger dette, og vi er glad for at blant annet Gründerforeningen og Open Innovation Lab of Norway her har gått sammen med Innomag for å levere en tjeneste som gjør en positiv forskjell.
– Erfaringer må deles
Leder av Gründerforeningen og stortingsrepresentant Jørund Henning Rytman (FrP), er overbevist om at guiden vil være til stor hjelp for gründere eller de som går med en gründer i magen.
– Det er fort gjort for en gründer å gjøre enkle feil, og jeg tror en slik gründerguide kan forhindre at gründere gjør samme feil andre har gjort. Her må erfaringer deles.
– For en fersk gründer kan jeg forstå at det er utfordrende å orientere seg. En ting er alle forpliktelser man har ovenfor det offentlige. En annen sak er alle muligheter det er for å få god hjelp fra likesinnede eller profesjonelle selskaper. Denne siden vil kunne hjelpe deg med akkurat dette, avslutter han.
Henry Chesbrough møtte virtuelt opp på scenen under Innovasjonsdagen 2017.
Det er nå 15 år siden begrepet åpen innovasjon ble tatt i bruk for aller første gang, men hva betyr det egentlig? Det fikk vi svar på da vi møtte selveste opphavsmannen Henry Chesbrough på scenen under årets utgave av Innovasjonsdagen.
Da Henry Chesbrough skrev boken “Open Innovation: The New Imperative for Creating And Profiting from Technology” i 2003, fikk han kun 200 treff på Google når han søkte på ordene “open innovation”. Søker du derimot i dag får du hele 23 200 000 treff. Det er ingen overdrivelse å si at begrepet har fått en betydelig plass i vokabularet til alle som er opptatt av innovasjon og nyskapning. Men vet du egentlig hva det betyr?
Definisjonene er nemlig mange, og uttrykket har ofte blitt mistolket eller for snevert tolket, skal vi tro mannen bak begrepet.
– Akkurat som Eskimoene har mange forskjellige navn på snø, blir “åpen innovasjon” ofte brukt i mange forskjellige sammenhenger, forklarte Chesbrough da han dukket virtuelt opp på skjermen under Innovasjonsdagen 2017, innovatørenes årskonferanse som ble arrangert av Inspirator, moderselskapet til InnoMag, for syvende gang dette året.
I følge han betyr åpen innovasjon følgende:
“Open innovation is a distributed innovation process based on purposively manage knowledge flows across organizational boundaries, using pecuniary and non-pecuniary mechanisms in line with the organization´s business modell”.
– En måte å forstå hva åpen innovasjon handler om, er å se på businessprosessen i et selskap og se hvordan åpen innovasjon forandrer denne prosessen, sier professoren.
I følge ham består nemlig åpen innovasjon av både en ekstern og en intern tilnærming.
– Den eksterne tilnærmingen går ut på å styrke selskapet og selskapets businessmodell. Dette kan gjøres på mange måter ved bruk av åpen innovasjon.
Dette er en metode som blir mer og mer vanlig i dag, og som kort fortalt handler om å ta i bruk ekstern kunnskap via for eksempel eksterne forskningsprosjekter, IP-lisensiering og oppkjøp.
Den interne tilnærmingen til åpen innovasjon er derimot ikke like mye praktisert. Her gjelder det nemlig å finne de elementene i selskapet ditt og i din nåværende businessmodell som man tror andre kan ta i bruk og dra nytte av.
Den eksterne tilnærmingen handler med andre ord om å bli kvitt den tradisjonelle tankegangen om at alt må finnes opp innenfor selskapets fire vegger, mens den interne tilnærmingen handler om å bli kvitt den tradisjonelle tankegangen om at alt skal forbli innenfor selskapets fire vegger. Får et selskap til begge deler, danner det grunnlaget for et svært velfungerende innovasjons-økosystem.
Amazon vs Walmart
Amazon, verdens kanskje mest innovative selskap – hvis grunnlegger nå er en av verdens rikeste menn – er et godt eksempel på vellykket åpen innovasjon. Her har du et selskap som startet med å selge bøker, men som i dag tilbyr kundene sine en stor variasjon av forskjellige produkter og tjenester. Elementet av åpen innovasjon ser du ved at mye av det som blir solgt, ikke er noe som Amazon selv eier eller lagrer på sine lagre. Et stort andel av varene, er eid og lagret på varehus av samarbeidspartnere.
– Amazon illustrerer den interne tilnærmingen til åpen innovasjon på en god måte ved at de deler sine egne web-tjenestene med andre selskaper.
Walmart er på den andre siden et eksempel på et selskap som baserer seg på lukket innovasjon. Det finnes i dag ingen selskaper som benytter seg av Walmarts tjenester. Amazons tjenester blir derimot brukt av andre hele tiden, noe som betyr at de har mulighet til å samle inn mer data og flere brukere/kunder langt raskere enn Walmart klarer.
– I den digitale verden er den tradisjonelle tankegangen til Walmart en stor ulempe. Nå virker det derimot som om Walmart har fått øynene opp for åpen innovasjon ved at de nylig inngikk et samarbeid med Google for å få bedre kontroll på dataene sine, slik at de kan trene opp alogritmene til å gi dem så stor nytteverdi som mulig.
Åpen innovasjon i et tidsperspektiv
I følge Chesbrough har åpen innovasjon kommet en lang vei siden begrepet ble brukt for første gang i 2003.
– Hvis du ønsker å innovere i dag, må du gå et steg lenger enn “crowdsourcing” og “open source software”. Åpen innovasjon er mer enn ny teknologi, det er et tankesett basert på å distribuere kunnskap rundt om i verden for så å dra nytte av denne kunnskapen til å skape nye innovative muligheter – enten i ditt eget selskap eller for andre selskaper og deres business modeller.
– Tidligere var åpen innovasjon bare å se i Californina. I dag er det et globalt konsept som foregår over hele verden, ikke bare blant selskaper, men også blant myndigheter, NGOer og nettverk. Med andre ord så er åpen innovasjon nyttig for langt flere mennesker i dag enn det har vært tidligere, avslutter han.
Bowman Heiden fra Universitetet i Gøteborg var bare en av flere som tok for seg åpenhetens rolle i et digitalisert kunnskapssamfunn under Innovasjonsdagen 2017.
Overgangen fra at verdi ligger i fysiske produkter, til at den ligger i kontroll over teknologi og informasjon, kan være en utfordring fordi strukturene våre ikke er bygget for dette, fortalte Heiden fra talerstolen.
– Vi vet alle at kunnskap er den ultimate fornybare ressursen. Men det er ikke så enkelt å skape kontroll over den og benytte den på en god måte. Årsaken er at vi har vokst opp i en mer industrielt orientert tankegang – bygget for fysiske produkter. Nå som vi beveger oss mot digitalisering, eller selve kunnskapsoverføringen, mangler vi det institusjonelle rammeverket.
– Viktigere å definere enn å blokkere
Han sammenlignet situasjonen med utviklingsland som mangler strukturen for kapitalisme.
– Verdien av eiendom som ikke er lovlig eid i disse landene beløper seg til 9,3 trillioner dollar. Hvis vi hadde denne verdien i den utviklede verden ville vi fått åtti av den fra bankene, og investert disse i utdanning, helse og andre ting. Den peruanske økonomen Hernando de Soto kaller dette død kapital – selv om bygningene og tomtene finnes, kan den ikke institusjonelt gjøres om til eiendom og kapital.
Mens immaterielle rettigheter i et industrielt orientert samfunn i stor grad kan handle om å blokkere andre aktører for å skape markedsandeler for en selv, er kanskje det mest vesentlige i et kunnskapssamfunn å definere og kategorisere ting – slik at man kan overføre dem til andre, og de kan brukes som byggeklosser.
– Det avhenger av hvilken institusjonell struktur som er på plass, sa Heiden.
– Det handler om å være åpen
En annen av talerne under konferansen var den nederlandske professoren Paul Iske. Mens Heiden tok for seg mulighetene og utfordringene knyttet til teknologi og eierskap i et kunnskapssamfunn, snakket Iske om ideer på et mer generelt plan. Fokuset på potensialet som ligger i åpenhet var sterkt til stede hos begge.
– Hvordan skaper vi de innovative omgivelsene vi ønsker oss? Det handler om å være åpen, sa Iske, som la vekt på viktigheten av å kombinere forskjellige menneskers inntrykk, ideer og tanker dersom man ønsker å utføre innovasjon.
Han sammenlignet strukturen oss mennesker i mellom med strukturen i hjernen:
– Det handler ikke så mye om hvor mange hjerneceller vi har som om hvor mange forbindelser vi har. Så det er hva vi burde gjøre. Skape forbindelser.
Paul Iske snakker om innovasjon gjennom kombinasjon på Innovasjonsdagen 2017.
– Åpenhet krever kontroll
Heiden argumenterte for mer kollektivt orienterte løsninger, som for eksempel såkalte “patent pools” – der flere firmaer deler rettighetene til en bestemt teknologi – og påpekte at dagens system ble laget lenge før kunnskaps- og teknologiformidling i dagens tempo kunne forutses.
– Som Berkely-professor Robert Merges sa: “Når patentsystemet ble laget var teknologi noe som lagde lyd hvis du puttet det i en pose og ristet den.”
Selv om åpenhet og kontroll kan virke som motsetninger, er de i virkeligheten avhengige av hverandre, fortalte han, og høstet latter fra salen med et eksempel:
– Hvis du ikke tror meg, prøv å arrangere åpent hus i naboens hus. Det er en utfordrende øvelse. Selv om Android legges ut åpent av Google, tjener Microsoft to milliarder dollar i året fordi de har patenter som er forbundet med Android. Åpenhet krever kontroll, og dermed vil det ikke være fullstendig åpent, men åpent på bestemte betingelser. Dette er denne kontrollen som legger til rette for verdiskapning.
– Nye utfordringer for alle
Hvor denne verdien skal skapes, og hvor i verdikjeden man ønsker å posisjonere seg, er spørsmål alle vil måtte ta stilling til i fremtiden. Skal man ta seg av produksjonsdelen? Trenger man å eie teknologien? Er kanskje en plattformløsning fremtiden for min bedrift?
Heiden tok for seg flere eksempler på bedrifter og oppfinnelser med større eller mindre grad av åpenhet – og delte også åpenhet inn i to dimensjoner – distribusjon og utvikling. Der Apples iOS har en lukket distribusjonsmodell, men stor grad av åpenhet når det gjelder å videreutvikle med utgangspunkt i Apples teknologi – har Googles Android en åpen distribusjonsmodell, der verdiskapningen ligger i å generere trafikk, klikk og views.
Mye å forholde seg til? Kanskje kan det være en trøst at – som Heiden påpeker i sin avslutningsreplikk – det digitaliserte samfunnets krav og problemstillinger er relativt upløyd mark for alle.
– Når det kommer til kunnskapshåndtering er vi alle utviklingsland.
Interessen for Skattefunn øker markant på Vestlandet. Færre søker om skattelette til petroleum, olje og gass. En tredjedel av søkerne søker for første gang.
Aldri før har flere søkt om Skattefunn til garantifristen den 1. september. I år kom det inn totalt 3977 søknader til fristen. Det er en økning på 2,8 prosent fra året før.
Søknadstallet til Skattefunn er mer enn doblet siden 2013, og vokser fortsatt, viser statistikken.
− Skattefunn er viktig for utvikling og omstilling for bedrifter. Vi ser dette i den klare trenden med økning av bruken av skattefunn på Vestlandet, og en samtidig nedgang i petroleumsrelaterte søknader, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i en pressemelding.
SSB-tall viser at bedriftene som får pengestøtte skalerer opp virksomheten, får flere ansatte og økte salgsinntekter. Én million kroner i støtte fra Skattefunn øker verdiskapingen i en bedrift med 1,8 millioner kroner årlig. Alle bedrifter som søker Forskningsrådets Skattefunn-ordning innen 1. september er garantert å få behandlet søknaden sin samme år.
Hva er SkatteFUNN?
SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Gjennom SkatteFUNN kan små og mellomstore bedrifter få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få 18 prosent fradrag av prosjektkostnadene.
Wiral er et kamerasystem som beveger seg langs et tau ved hjelp av en elektrisk motor. Foto: Sparebank 1 SMN
Tre gründerbedrifter skal presentere sine beste løsninger for fremtiden under Norges feiring av studentinnovasjon, Innovator 2017.
Juryen presenterte idag tre finalister:
Wiral Technologies AS gir deg muligheten til å skape filmatiske klipp på steder droner er forbudte eller ikke kommer til. Selskapet utvikler kameratilbehør som får videoene dine til å se ut som de er laget av en profesjonell filmskaper. Wiral er et kamerasystem som beveger seg langs et tau ved hjelp av en elektrisk motor. Slike løsninger har lenge vært forbeholdt større filmproduksjoner, men Wiral gjør profesjonelle filmvinkler tilgjengelig for alle som liker å filme, uansett nivå. Teamet består nå av seks personer med bakgrunn fra NTNU.
Hark Technologies mener at systemet de utvikler kan gi besparelser i strømutgifter på 60 %. NTNU-studenten Joar Gunnarsjaa Harkestad har startet selskapet Hark Technologies for å utvikle smarte løsninger for energieffektivisering. Selskapet er nå klare for å skalere opp virksomheten, og skal igang med pilotprosjekter med sitt egenutviklede konsept EcoControl.
Exero Technologies mener alle skal ha like muligheter til å holde seg aktiv og leve en sunn livsstil. Selskapet utvikler derfor hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne. Det første produktet er en kjelke på fire hjul, The Spike, som er utformet slik at den utfordrer kjernemuskulatur og muliggjør et aktivt og selvstendig liv.
Innovator arrangeres av SpareBank 1 SMN, Technoport og Start NTNU.
Pengepremien fra SpareBank 1 Startstøtte er på 250 000 kroner, og tildeles et studentgründerteam med evne og vilje til å lykkes i et internasjonalt marked, skriver SpareBank 1 SMN i en pressemelding.
Etter å ha jobbet med produktene sine i over hundre timer kunne barna i Kidzdesignlab presentere produktene sine for presse, kunnskapsminister og et entusiastisk publikum under produktlinjens lanseringsfest i helgen.
– Kidzdesignlab handler om det å skape, det handler om kreativitet, å kunne se sine egne ideer bli til virkelighet, sa en av drivkreftene bak initiativet, Sverre Steensen, fra talerstolen.
Gjennom Kidzdesignlab har han har invitert barn til å delta i hele løpet fra idé, via design til produksjon, med et ønske om å hjelpe dem med å realisere sitt innovative potensiale. Lørdag kunne vi se de tolv unge designerne fortelle om hvert sitt ferdige produkt. På vei dit har de vært gjennom en grundig og langvarig prosess for å få et best mulig resultat.
– På Kidzdesignlab har vi gått gjennom prosessen med å komme opp med ideer, prototype, prototype igjen for å gjøre ideen bedre og forhandlinger med fabrikken, fortalte elleve år gamle June – designeren av den sammenleggbare krakken Step & Smile.
Hennes produkt var bare et av mange som imponerte med både reell nytteverdi og sjarm. En av målsetningene til Kidzdesignlab har vært å vise at barn – med sin fantasi og kreativitet – kan skape virkelige produkter som er bedre enn de som allerede eksisterer. Blant høydepunktene var den hundre prosent vanntette skolesekken Alldry, den multifunksjonelle blandebollen Smart Mix og grytevottene Safe Hands, de første grytevottene designet spesielt med tanke på barn.
Smarte grytevotter
Elleve år gamle Allegra er designeren som står bak Safe Hands. Hun forteller at grytevottene, i tillegg til å være utstyrt med et spesielt luftehullsystem for å beskytte mot varme, har en rekke andre tilpasninger for å gjøre dem mer rustet for oppgaven.
– Som du ser så er det en smiley her fremme der man skal gripe. Og så er det ekstra bra plastikk så varmen ikke går gjennom. Så er det magneter, så de sitter fast i det man skal ta ut av ovnen.
Hun forteller også litt om hvordan hun mottok designoppgaven.
– Først er det mange kandidater, og etter noen uker har de valgt ut seks forskjellige barn – da kommer de og banker på døren, og har med en stor boks med en Kidzdesignlab-lampe oppå – og inni boksen er det en lapp hvor det står hva man skal lage.
Designeren Allegra med grytevottene Safe Hands.
Tilgjengelig på Norli og Elkjøp
Kidzdesignlab har inngått partnerskap med både Elkjøp og Norli, og produktene blir å finne i begge butikkjedene utover høsten.
– Mye er ute i butikkene allerede. I løpet av neste uke og uka etter tipper jeg alt er ute i alle butikkene, forteller Caroline Heitmann, som er markedssjef i Norli og til stede på lanseringsfesten.
Hun er veldig spent på hvilken mottakelse produktene kommer til å få. På spørsmål om hva slags forventninger hun har til salget, svarer hun:
– Jeg tror det kan bli kjempestort. For eksempel til jul ønsker man jo gjerne noe som er litt ordentlig, litt morsomt og litt nytt. Og hvis du ser nærmere på produktene er det lett å se og kjenne at det er ordentlig kvalitet.
– Mer kreativitet i alle fag
Til stede var også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han var klar på at tenkningen bak dette prosjektet også må inn i skolen.
– En av tingene vi skal ha mer av i alle fag er kreativitet og kreativ tenkning – for i fremtidens arbeidsliv, som dere skal ut i om en del år, kommer vi til å trenge mer og mer av er mennesker som kan drive problemløsning – som kan ta det de kan og bruke det på nye, ukjente områder, sa han fra talerstolen.
Der besvarte han også spørsmålet om hva vi skal leve av her i landet etter oljen.
– Akkurat det dere har vært med på nå er det vi skal leve av i Norge etter oljen. Det dere har gjort er å ta ting som kan virke kjent – ting som vi kanskje tror vi har en god løsning på – og så har dere gjort det enda bedre gjennom å ta eksempler fra hverdagslivet, gjennom å være gründere, gjennom å være innovative.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snakker om hva vi skal leve av etter oljen.
Norge er blant de mest populære reisemålene for kinesiske turister, og antallet årlige besøkende er på vei oppover. Yuan Wu og hennes Go China ønsker å hjelpe norske bedrifter med å markedsføre seg ovenfor den stadig økende kundegruppen.
Wu er en av de to gründerne bak Innobørs-registrerte Go China, som bistår med digital markedsføring og merkevarebygging ovenfor det største markedet i verden – nemlig det kinesiske. De spesialiserer seg på å hjelpe norske firmaer med å etablere seg og ekspandere i Kina
Sammen med Mark Conrad ønsker hun blant annet å gjøre det enklere for norske bedrifter å gjøre mest mulig ut av den stadig økende kinesiske turiststrømmen. Den kinesiske middelklassen er voksende, og den yngre generasjonen kinesere utgjør en attraktiv kundegruppe, forteller Wu.
– De er velstående nok til å ha råd til god service og gode produkter. De bruker mye penger på å spise ute, shoppe, på fritidsaktiviteter og sightseeing, og prøver å oppleve så mye lokal kultur som mulig.
Yuan Wu og Mark Conrad er de to gründerne bak Go China.
Reiser alene mer enn før
I motsetning til foreldrene sine, som gjerne dro på utelandsferier som en del av en større gruppe, foretrekker dagens unge kinesere å gjøre sin egen research på internett, forteller hun. De reiser i større grad alene eller sammen med familien, og foretrekker å planlegge selv heller enn å legge ferien i hendene på en operatør.
– De søker etter informasjon, bestiller turer og kjøper billetter og aktiviteter gjennom kinesiske reiseplattformer.
Fordi de fleste ikke snakker noen fremmedspråk er det for øyeblikket vanskelig for dem å innhente informasjon fra nettsider og plattformer i landet de reiser til. Derfor ønsker Go China å være med og bidra til å gjøre norske bedrifter mer “kineservennlige”.
Hjelper med strategi
Selv om Go China fokuserer på maksimering av turistpotensialet, yter de tjenester også i andre sektorerer. De har team både i Norge og Kina, og har foreløpig jobbet med norske ernærings- og helsemerker, turistbyråer, IT-firmaer og restauranter – samt kinesiske eiendomsfirmaer og internasjonale industribedrifter.
Wu mener at markedsføring rettet mot kinesiske turister krever en skreddersydd strategi. Det er i denne prosessen Go China kan bidra med sin ekspertise. Hun ramser opp noen av tingene som er viktig å huske på når man skal sikte seg inn på denne målgruppen:
Et kinesisk navn som vil være enklere for kinesere å huske og snakke om.
En kinesisk internettside som inkluderer viktig informasjon om stedet eller tilbudet ditt, og som er skreddersydd for ditt kinesiske publikum.
Optimalisering av denne siden ved bruk av SEO-strategi for Baidu – den kinesiske ekvivalenten til Google.
Promotering gjennom kinesiske sosiale media, som Weixin og Weibo. Kinesiske turister søker ofte informasjon på disse plattformene før de tar avgjørelser i forbindelse med reise, så de er svært kraftfulle når det kommer til å dele informasjon, bilder og innhold.
Den kinesiske siden din burde også være registrert og promotert på kinesiske eTravel-plattformer som Ctrip, Qunar, Tuniu og Meituan.
Ha kinesiske skilt, menyer, brosjyrer, instruksjoner og visittkort på stedet ditt for å få de kinesiske gjestene dine til å føle seg velkommen.
– Vi tror det er svært fordelaktig for lokale norske bedrifter å presentere informasjon på kinesisk. Dette kan gjelde for kafeer, butikker, restauranter, kjøpesentre, hoteller, museer, gallerier og andre turistattraksjoner. Også offentlige og private tilbud – som for eksempel bysykler og billettautomater – kan gjøres langt mer tilgjengelige og brukervennlige for kinesiske turister på denne måten, forteller hun.
Trygghet viktig
På spørsmål om hvorfor akkurat Norge er så populært blant kineserne trekker hun frem tre ting:
– Norges vakre natur og landskap er selvfølgelig viktig. I tillegg har visumsøknader blitt mye enklere, som en følge av forbedringen i forholdet mellom Norge og Kina – og det er billigere og hyppigere flyavganger mellom de to landene.
I tillegg legger hun vekt på trygghetsaspektet. Kina er et veldig sikkert land når det kommer til kriminalitet, og sjansen for å bli utsatt for et terrorangrep i Kina er svært liten. At Norge er relativt trygt i europeisk målestokk gjør det til et mer attraktivt reisemål.
– Kinesere er svært trygghetsbevisste, og er mindre tilbøyelige til å dra til land hvor det har vært høyt profilerte terrorangrep – slik det nylig har vært i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Sverige, avslutter hun.
Trygge forhold og lav risiko for terrorangrep gjør Norge mer attraktivt for kinesiske turister.
Sommeren 2017 erstattes i dag av årets første høstdag, og mens bergenserne gråter over at regnrekorden fra 1964 likevel ikke ble slått (det manglet en regnbyge!) så jubler Oslos beboere over Fotball-VM for hjemløse.
Vi tuller ikke! Denne uka er Rådhusplassen omgjort til VM fotball-arena for hjemløse, og i regi av Frelsesarmeen stiller 54 land lag i det som må kunne betegnes som et flott arrangement for en gruppe mennesker som sjelden løftes frem. Mange av dem har jobbet seg ut av utfordringer større enn de fleste av oss noensinne vil oppleve – som de sier, THIS GAME IS REAL. Vi kan bekrefte at idrettsgleden ikke står noe tilbake fra det norske fotballproffer kan oppvise, og her vinner til og med Norge kamper. BRAVO!
Selv om Sylvi Listhaug nok ikke kan betegnes som hjemløs stilte hun denne uka definitivt på bortebane, midt i valgkampen «feilnavigerte» hun over kjølen. Der kalte Stockholms ordfører Listhaugs besøk for «usmaklig utnyttelse av Stockholms gjestfrihet». Rynkeby-besøket, som i utgangspunktet var like kleint som Skavlan’s forsøk på å snakke svensk, ble likevel en PR-messig fulltreffer – mye takket være alle journalistene som værer politisk konfliktstoff med samme innsatsvilje som bier søker honning. Man kan være uenig i om Listhaug er fryktløs, hodeløs eller bare kunnskapsløs, men at hun har evnen til å engasjere og provosere hersker det liten tvil om. Kanskje noen skulle fortalt henne at første generasjons innvandrere står for en stor del av nyskapningen i de fleste land vi liker å sammenligne oss med?
Våre amerikanske venner på Stanford og Berkeley er raskt ute med å påpeke at Silicon Valley trolig fortsatt ville vært et jordbrukssamfunn med ferskengårder, hadde det ikke vært for entreprenører som turte å satse i sitt nye land. Hvor flinke er vi til å benytte oss av de entreprenørelle kapasitetene som kommer til Norge, enten som flyktninger eller som immigranter? Hvorfor snakker ingen om dette? Vi sløser jo åpenbart med ressursene, og ingen tar dette opp – samtidig som NRK drukner i klager fordi en programleder tar på seg hijab… Vi vet faktisk ikke om vi skal le eller gråte – hvor er LO, NHO, statsministeren, næringsministeren og kunnskapsministeren?
De burde også adressere det norske problemet med å skaffe risikokapital til de som tør å satse. Faktisk lanserte tidligere leder av Norges Forskningsråd, Christian Hambro allerede i 2002 ideen om KAPITALFUNN for å avhjelpe det norske problemet, gjennom å etablere en ordning hvor de som investerer penger og kunnskap i nye bedrifter burde få fordeler i form av skattefritak for investeringer og avkastning. Du kan lese mer om Kapitalfunns far her.
Også Alf Bjørseth, seriegründer og grunnlegger av blant annet Renewable Energy Corporation (REC), tok opp ideen i en fullsatt sal i Polyteknisk Forening vinteren 2004. Han kalte det “Investfunn”. Hans betimelige spørsmål; Hvis det går an å evaluere forskningsprosjekter for så å gi skattefritak etter gitte kriterier (Skattefunn) må det også være mulig å gjøre det samme for investeringer i nystartede bedrifter. Det tok politikerne 15 år å levere et første forsøk på det Hambro og Bjørseth foreslo, og da kun fordi Venstre, Norges eldste parti, sloss dette gjennom.
Ukas gründercase er et av mange resultat av norsk innovasjonsevne, og denne uka kan du lese mer om teamet bak MiniMeis – en bæreanretning for små barn, laget av og for fedre.
Vi håper og tror vi har våre lesere med oss når vi ber norske politikere våkne opp og innse betydningen av et mangfoldig og dynamisk næringsklima. Vi tror det er en forutsetning for videre vekst og velstand i Norge, uansett hvem som vinner om 11 dager. Måtte de siste dagene handle mindre om hvem som er flinkest, og mer om de store spørsmålene som hvordan vi skal leve, lære og livnære oss og hvordan vi holder oss friske i en verden som endres raskere enn våre politikere ser ut til å forstå.
Mens andre land forbereder seg på en virkelighet der det å ha jobb ikke lenger er en selvfølge, er det ingen som stiller spørsmålstegn ved det faktum at en oppstartsvirksomhet må betale nesten 15% i avgift til staten for å ansette en kollega – hvis man da ikke befinner seg i våre nordligste fylker eller er skipsreder.
Uansett, vi har det godt her i landet; Mens vi her i Norge forbereder oss på høsten drukner amerikanere i Houston i gatene. Orkanen Harvey har allerede drept og ødelagt mange liv, og det hele virker litt surrealistisk når vi vet at orkanen har vært varslet de siste 10 dagene. Kan det være en vekker til oss alle at vi av og til lukker øynene og håper situasjonen går over, i stedet for å forberede oss på de endringene som vi vet kommer?
Ukas innovasjonsblomst går til Frelsesarmeen og Oslo kommune som låner ut byens fremste utstillingsvindu til VM for hjemløse – det handler om mye mer enn fotball! Det handler om endringskraft, og DET er verdt å feire uansett landslagsdrakt og hodeplagg!
I anledning at det i 2017 er 15 år siden Skattefunn ble innført, har vi satt oss ned med Christian Hambro. Han var i en lang periode Norges Forskningsråds leder, og er i realiteten ordningens far.
(Dette intervjuet ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).
Som de fleste av InnoMags lesere vet, er Skattefunn kanskje det viktigste virkemiddelet for små og mellomstore virksomheter som er involvert i forsknings- og utviklingsprosjekter. I 2016 var antallet norske vekstvirksomheter som fikk støtte via Skattefunn, over 3500 – en konkret håndsrekning som teller! Advokatnestoren tar oss gemyttelig imot på sitt kontor i Rådhusgaten, et kort steinkast fra Oslo Børs før vi fyrer løs på spørsmålene.
Hvordan så Skattefunn ut på tegnebrettet, og var dette noe det hersket tverrpolitisk enighet om?
– Nei, på ingen måte. Sannheten er at Skattefunn hadde en trang fødsel, de fleste høringsinstansene var negative eller lunkne til ordningen. Det var også innad i Forskningsrådet krefter som ikke likte ideen spesielt godt. Det opprinnelige forslaget fra Stoltenbergregjeringen, den såkalte FUNN-ordningen, innebar 200 MNOK i midler første halvår, men disse var øremerket FOU-prosjekter som skulle utføres for næringslivet av forskningsinstituttene. Det var drakamp om ordningen helt frem til den ble votert gjennom våren 2002, men da ble det gjennomslag for at ordningen skulle gi de som benyttet ordningen, frihet til å bestemme om de ville utføre prosjektene selv eller kjøpe inn FOU-tjenester. Bedriftene fikk rett til Skattefunn-støtte hvis prosjektene tilfredsstilte FOU-definisjonen for ordningen. Små og mellomstore bedrifter fikk rett til 20% fradag på skatten, og større bedrifter 18%. Ordningen har med små justeringer fungert uendret siden 2002. – Det sier for øvrig en del om forskningsrådets Skattefunn-avdeling at de over tid har maktet å behandle dobbelt så mange søknader som før, uten å ha flere ansatte, – jeg synes de fortjener en honnør og takk for den viktige rollen de utfører for å fremme norsk innovasjonskraft, sier han.
På vårt spørsmål om hvorvidt han er stolt over å være Skattefunns reelle far, smiler han og uttaler:
– Husk at enhver suksess har mange fedre, mens fiaskoene ofte forblir foreldreløse. Enhver far skal jo være litt kritisk til sine barn, men faktum er at da EU for en tid tilbake rangerte de ulike lands skatteincentiver for FOU, kom Norge på andreplass, bak Frankrike som har en mye romsligere ordning. Det skyldes at måten Skattefunn fungerer på og er administrert, blir vurdert høyt. Taket i ordningen var opprinnelig på fire millioner kroner, det vil si at FOU over det nivået ikke ga uttelling.
Nå er taket løftet til 25 millioner kroner, noe som gjør at ordningen er mye mer interessant enn før for litt større bedrifter. Ikke alle er klar over at Skattefunn gjelder per skatteyter, slik at i et konsern med flere datterselskaper har hvert selskap rett til å kreve Skattefunn-fradrag for sine FOU-kostnader. Mange glemmer også at man kan kjøpe FOU-hjelp fra godkjente forskningsinstitusjoner for like mye som man satser selv.
Du er i gang med en bok om Skattefunn, blir det en kioskvelter med mange avsløringer eller en fagbok for de innvidde?
– Ja. I 2012 skrev jeg en bok om skatt og FOU som omhandlet mange problemstillinger knyttet til FOU. I august 2017 kommer en ny bok som bare tar for seg Skattefunn, på en langt grundigere måte enn i den forrige boken. For de fleste vil nok boken være et godt alternativ til innsovningspille, som man jo ikke legger under juletreet. Men for alle som steller med skatt og jakter på skattefunnmidler, tror jeg boken vil være til verdifull hjelp. Faren er selvsagt å gå ned i en intellektuell spagat, der boken ikke blir faglig nok for juristene, men likevel for tørr for næringslivet. Med hjelp fra Gyldendal og faglige eksperter håper jeg å komme i mål med et lesverdig resultat.
– Veiledningen som Forskningsrådet gir, og søknadskjemaet, er utmerket, og mange bedrifter velger å søke på egenhånd. Noen tror at det er kostnadsfritt å skrive en søknad selv, men slik er det ikke. Tiden som går med til å lage en søknad er ikke gratis, og kan gå på bekostning av selve FOU-aktiviteten. Heldigvis finnes det dyktige eksperter som kan bistå i prosessen, som for eksempel NOFAS. Jeg har tro på at næringslivet selv klarer å vurdere hva som er best, gjøre jobben selv eller søke bistand. Dette gjelder ikke bare for Skattefunn, men også på mange andre områder.
Hvis vi løfter blikket og ser fremover, hva er du mest stolt av med ordningen og hva synes du ved nærmere ettertanke mangler, spør vi?
– Noe vi skal være stolte av, er at godkjenningsordningen ikke har medført en eneste rettsak, noe som tyder på at den fungerer slik den skal og at hjelpen kommer frem til de som skal ha den. Det er sikkert også smart at ordningen er knyttet til selvangivelsen, det gjør jo at mange gründere får beløpet utbetalt oktober året etter.
– Det største minuset er at det er satt et kostnadstak på 600 kroner per time for egne ansattes innsats med prosjektet. Det ligger under den reelle kostnaden til høyt kvalifisert personale, og er, satt på spissen, en stimulans til å ikke ansette de med høyest forskningskompetanse, men i stedet kjøpe inn deres tjenester fordi det ikke er noe tak på timekostnadene ved innkjøpt FOU.. Denne begrensingen per time burde vært fjernet, i hvert fall for alle som ikke har større eierposter i virksomheten.
– Jeg synes også tiden er inne for å innføre en turboordning for oppstartsvirksomheter, som premierer de som bygger raskt. Dette har man allerede innført i Frankrike, Belgia og Nederland, som har spesielt gunstige ordninger for forskningsintensive unge bedrifter. Jeg håper Norge her kommer raskt etter.
Regjeringen ønsker et grønt skifte. Bør det ha betydning for utviklingen av Skattefunn?
– Jeg er teknologioptimist. Faktisk har vi i stor utstrekning den teknologien som trengs for å løse de fleste miljøutfordringene. Det som mangler er den politiske viljen til å ta de grepene som er nødvendige, både nasjonalt og internasjonalt. Forurensning er ressurser på avveie – det gjelder å lage institusjonelle ordninger, markeder, skatter og avgifter som sørger for at ressurser ikke blir problemer. Mindre justeringer i Skattefunn vil ikke bety mye i denne sammenhengen.
– I en verden der det ikke mangler på utfordringer og der regjeringen har ønsket et grønt skifte velkommen, er det viktig å huske på at forurensninger kun er ressurser på avveie. Det er mitt håp at Skattefunn også i fremtiden vil være en viktig driver for norsk innovasjonskraft.
Ray Kurzweil, teknisk direktør i Google og selverklært futurist, har siden 1990 gjort 147 spådommer om fremtiden – med en treffrate på 86 prosent. Nå spår han at menneskehjernen vil smelte sammen med maskiner innen 2029.
I det kunstig intelligens overgår den menneskelige vil maskiner og mennesker smelte sammen, skriver amerikaneren i boken The Singularity is Near fra 2005. Nå tidfester han når han tror at dette punktet – kjent som singularitet – vil nås, melder Daily Mail.
Det var under South by Southwest-konferansen i Austin, Texas at Kurzweil – som for tiden jobber med Googles maskinlæringsprogram – kom med spådommen.
– Innen 2029 vil datamaskiner ha intelligens på nivå med mennesker, hevdet han, og fortsatte:
– Det vil føre til at vi putter dem inn i hjernene våre, forbinder dem med skyen og utvider hvem vi er.
Han mener også at vi er i ferd med å se begynnelsen av dette med dagens teknologi – og fremhever avhengigheten vi er i ferd med å utvikle til telefonene våre. Neste steg er å forbinde teknologien direkte med hjernen.
– Som å kalle på demonen
Google-direktøren er ikke den eneste som forutser og fascineres av mulighetene ved singularitet. InnoMag skrev i april i år om Elon Musk og hans Neuralink Corp, som allerede jobber for å koble datamaskiner opp til mennesker. Men der Kurzweil er optimistisk med tanke på utviklingen av kunstig intelligens har Musk et dystrere syn på saken:
– Utviklingen av kunstig intelligens er som å kalle på demonen. Man tror man kan kontrollere den, men det går ikke, sa han under et foredrag på MIT i 2014.
Siden har han stadig kommet med hyppige advarsler og oppfordringer om reguleringer i forbindelse med AI. En del av motivasjonen hans for Neuralink-prosjektet er å gjøre mennesker i stand til å motstå trusselen som kunstig intelligens representerer. En annen teknologi-mogul, Mark Zuckerberg, har tatt motsatt standpunkt, og kaller Musks stadige dommedagsprofetier for “uansvarlige”.
– Vi blir morsommere og mer sexy
Kurzweil virker å ta Zuckerbergs side i debatten, og fokuserer på mulighetene ved å smelte sammen med maskinbevissthet. Han er overbevist om at det kommer til å skje en menneske/maskin-syntese som vil forbedre oss.
– Vi kommer til å få mer neocortex, vi kommer til å være morsommere, bedre på musikk, vi kommer til å være mer sexy, sa han i et intervju med SXSW.
– Vi kommer virkelig til å eksemplifisere alle tingene vi verdsetter i mennesker i større grad. Vi vil være i stand til å møte alle menneskers fysiske behov, og kommer til å utvide sinnene våre og eksemplifisere de artistiske kvalitetene som vi verdsetter.
Den første som tok i bruk begrepet singularitet i denne sammenhengen var matematikeren John von Neumann, på midten av femtitallet. Han beskrev denne som et punkt i historien der teknologiens fremgang, og endringer i måten vi lever livene våre, ville gjøre “menneskelige affærer” – slik vi kjenner dem – til fortid. Kurzweil er enig:
– Til slutt vil den påvirke absolutt alt, sier han.
Forsikringsbransjen melder om tyveri av 30 sykler daglig, og det er store mørketall. Gjenfinningsraten er nesten lik null. Dette kan heldigvis snart være historie, ved hjelp av et nytt sporingsverktøy.
August og september er månedene det stjeles flest sykler, viser tall fra forsikringsbransjen. Denne uken fortalte NRK om 69-åringen i Trondheim som gjentatte ganger har blitt frastjålet sykkelen. Siste gang under et kort besøk på Trondheim Torg. Det tok 15 minutter fra hun låste sykkelen til hun kom tilbake og så at sykkelen var borte.
– Jeg datt helt sammen og begynte å gråte. Jeg er avhengig av sykkelen, sa hun til NRK dagen etter tyveriet.
NAF har innhentet tall for Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen og Troms. Her ble det meldt stjålet 8901 sykler i fjor. Forsikringsbransjen fikk melding om tyveri av 30 sykler hver dag, men trolig er det store mørketall. Gjenfinningsraten på stjålne sykler er i dag tilnærmet null. I fjor betalte forsikringsselskapene ut 125 millioner i erstatning for stjålne sykler.
Lett å montere, vanskelig å fjerne
En ny sporingsapp som er lett å montere på sykkelen kan bli det fremste våpenet i kampen mot tyvene, melder Telenor i en pressemelding.
Ole Martin Ølmheim er gründer av BikeFinder, som lager verdens første integrerte sporingsenhet til en hvilken som helst sykkel. Batteriet og elektronikken – basert på både GPS og GSM – ligger inne i styret, mens antennen er integrert i selve plastikken på enden. Enheten er ekstremt diskret, og nærmest umulig å fjerne uten spesialverktøy.
Samarbeidspartner Telenor står for support, veiledning og kompetanse på ny teknologi. BikeFinder bruker SIM-kort fra Telenor, som gir dekning både i og utenfor Norge. Det betyr at du til enhver tid kan følge med på sykkelens posisjon via en app, og få varsler når den rører seg. Enheten har også en kraftig sirene, som kan automatiseres eller aktiveres i appen.
Enheten er laget slik at den ekspanderer når den er satt inn i styret. Det betyr at den er tilnærmet umulig å få ut igjen uten et spesialverktøy. Den første prototypen satt i kranken, men den ble flyttet til styret – blant annet fordi det betyr at hvem som helst som kan skru litt sykkel, klarer å installere den selv.
Utfordringen med å ha den i styret, er altså at det ofte bare er 15,5 millimeter med plass der inne. Fordelen med at de måtte – og klarte – å lage den så liten, er at det åpner for en rekke bruksområder utover bare sykler.
– Vi har allerede fått forespørsler fra klesbransjen om tilpasse teknologien til for eksempel jakker. Og den kan brukes i smartteknologi i hus og industri, eller i elektriske biler. Jo mindre størrelse teknologien har, desto større er potensialet, så sykkel er bare begynnelsen, sier Ølmheim.
Han understreker imidlertid at de skal bli best på sykkel først. Samtidig vil utviklingen som skjer videre, også komme de første kjøperne til gode.
– Enheten som kommer i salg i november har støtte for mange spennende funksjoner. Det har vært viktig for oss å ha produkt som vi kan fortsette å utvikle og oppdatere etter at det er ute i markedet.
Den islandske netthandelaktøren AHA har inngått partnerskap med den israelske droneprodusenten Flytrex, og skal nå levere blant annet sushi, øl og hamburgere til sine kunder via luftbårne droner. Hvor lenge er det egentlig til vi kan forvente å få bestillingene våre rett på døra i en fei?
Leveringene til det islandske firmaet går ikke fra dør til dør, men er avhengig av at en person tar maten ut av dronen på landingsstedet og distribuerer den videre til mottakeren. Likevel – i forhold til en normal kjøretur på en snau halvtime er droneleveransen lynrask – hamburgeren eller sushitallerkenen klarer den samme strekningen på bare fire minutter, melder Mashable.
AHA er ikke det eneste netthandelfirmaet som ser potensialet i droneleveranser. Områdets ubestridte gigant, Amazon, har i flere år utforsket mulighetene for kommersiell utnyttelse av teknologien. I desember i fjor offentliggjorde selskapet en video av den første Amazon Prime Air-leveransen til en kunde, og ambisjonene for fortsettelsen er store. 7-Eleven har også eksperimentert med leveringer – i Reno, Nevada – og flere andre har utført testprosjekter i mindre skala. Den store utfordringen når det kommer til gjennomføringen av disse ideene er restriksjoner fra myndighetene når det kommer til droneferdsel.
Juridiske utfordringer
InnoMag skrev i juni om et forskningsteam ved Karolinska Institutt i Sverige som arbeidet med å gjøre en hjertestarterdrone klar for markedet. Også her står restriksjoner fra reguleringsmyndigheter i veien for utviklingen – svensk lov, og mange andre lands lov for den del, fastslår at man må kunne se dronen med det blotte øyet for å ha lov til å operere den. Dette er bare en av de juridiske utfordringene knyttet til leveransedroner.
De amerikanske reguleringsmyndighetene, FAA, har nettopp utformet nye reguleringer for dronetrafikk. Disse trådte i effekt den 29. august, og fastslår blant annet at:
Dronen må være i synslinjen til operatøren
En operatør som har mulighet til å styre dronen er påbudt. Helautomatiserte droner er foreløpig ikke tillatt.
Operatøren har – uten en spesiell tillatelse – kun lov til å ha kontroll over en drone på et hvilket som helst tidspunkt. Dette setter en stopper for “dronesvermer”, som man kunne se for seg som et effektivt leveransesystem.
Dronene kan ikke styres fra et kjøretøy i bevegelse.
Dronen har ikke lov til å fly over en utenforstående person eller et kjøretøy i bevegelse. I befolkningsrike områder vil dette utgjøre en stor utfordring for droneleveranser. Og om du vil kjøre dronen på natta for å omgå dette problemet trenger du igjen en spesiell tillatelse.
Ambisiøse planer
Eksisterende lovverk ser derimot ikke ut til å legge noen demper på Amazons entusiasme på området – det siste året har de søkt patent på flere ulike “dronehotell”-løsninger, blant annet et drone-lufskipskip/varehus og den futuristisk utseende, litt skremmende bikuben.
Selve leveringen av pakken vil muligens foregå via fallskjerm. En mer spennende løsning enn å kjøre siste del av distansen med en gammeldags, bemannet bil, men det knytter seg en del spørsmål til presisjon, og hvordan dette vil foregå i praksis.
Et stykke unna
Selv om det islandske AHA- og Flytrex-samarbeidet foreløpig ikke gjør leveranser direkte til kunden, håper de å på sikt utvide programmet og levere mat og varer direkte til deg – gjennom å senke dem ned med en wire. Island, med sine tynt befolkede områder, virker som en gunstig arena for å teste ut et slikt system.
Men for oss som bor i folkerike byer eller tettsteder er det sannsynlig at det tar en del tid før de involverte aktørene klarer å overvinne utfordringer og lovverk, og blir klare til å levere bestillingene våre direkte på døra via luftveien.
Det var umulig å ikke bli entusiastisk av stemningen da Young Sustainable Impact inviterte til pitchfremføring på fredag. Over 10 000 søkere til 2017-utgaven av innovasjonsprogrammet hadde blitt til tjuefem utvalgte finalister – og disse skulle nå selge inn ideene sine til en sal der det satt 50 investorer og representanter fra næringslivet.
YSI ble startet i etterkant av Pariskonferansen i 2015, der FN satte ned sine sytten bærekraftsmål – verdensomspennende utfordringer knyttet til bærekraft som alle nasjoner skulle gå sammen og løse. Med en visjon om at innovasjon og entrepenørskap vil kunne løse de problemene vi står overfor satte de i gang et innovasjonsprogram der de inviterte unge under 25 år til å være med på å jobbe for å nå bærekraftsmålene.
– YSI er grunnlagt på noen fundamentale ideer – at disse målene kan nås gjennom innovasjon og entrepenørskap, og at ungdom er best rustet for å finne fremtidens løsninger. Hvis vi klarer å kombinere ungdom og entrepenørskap med erfaringen og kunnskapen til tidligere generasjoner er det ingen utfordringer vi ikke kan løse, sa YSIs administrerende direktør Amund Grytting fra scenen – til jubel og applaus fra salen.
Teamarbeid over nett
De tjuefem finalistene var delt opp i fem team, som skulle presentere hver sin idé – tuftet på et av FNs sytten bærekraftsmål. Tilnærmingen til denne utfordringen var vidt forskjellig fra team til team, men felles hadde de en voldsom entusiasme og tro på egen evne til å være med og løse verdens store utfordringer.
Shreyas, en av deltakerne bak mindly – en app som søker å strømlinjeforme behandling og hjelperessurser for folk med mentale lidelser (og en nettbasert plattform for behandlere) – illustrerte optimismen i programmet på en god måte:
– Første gang jeg snakket med en av lagkameratene mine sa han til meg: “Jeg har lyst til å forandre verden – vil du hjelpe meg?” Det var første gang noen sa noe sånt til meg. Jeg svarte: “Hva enn vi ender opp med å gjøre så skal vi være lidenskapelige, og vi skal få det til å skje!”
På grunn av den store geografiske spredningen på deltakerne – som kom fra 22 ulike land – ble de kjent med hverandre og startet arbeidet sammen online. Bare avslutningsdelen av programmet ble gjennomført ansikt til ansikt.
Organiske vannfiltre
Den mest direkte tilnærmingen til utfordringen hadde kanskje teamet bak Zyla-vannfilteret – et filter laget av organisk materiale fra furu, med produksjonskostnader som gjør det billig nok til å kunne nå ut til de som trenger det mest.
– Når vi kom sammen og så nærmere på hva vi ville jobbe med fant vi ut at selv om alle målene var viktige føltes det mest hensiktsmessig å fokusere på det mest akutte. For at folk skal kunne nyte godt av for eksempel en utdanning så trenger de først å være i live – derfor valgte vi å fokusere på vann og sanitet, fortalte Ali Mannan Tirmizi – et av teammedlemmene – til InnoMags utsendte rett før pitchingen begynte.
Teamet bak vannfilteret Zyla. Foto av Vilde Bang Foss / Vilde Media
Dalia Alnajjar, en annen av lagkameratene på Zyla-teamet, utdyper fra scenen:
– I idefasen der vi skulle bestemme oss for hva vi ville jobbe med diskuterte vi flere muligheter. Gjennom researchen vår fant vi ut at flere dør av vannbårne sykdommer enn på grunn av vold og krig. Vi ble enige om at: “Dette er noe som faktisk lar seg forhindre – så la oss jobbe med det.”
Samarbeid med MIT
Filteret baserer seg på fire år med MIT-research, og teamet har faktisk et formelt samarbeid med universitetet.
– Jeg vet hva dere tenker. Det er allerede en rekke vannfiltre der ute. Det løser problemet, gjør det ikke, spurte Iqra Nadeem – som pitchet ideen for laget – retorisk fra scenen.
– Nei, for i følge research så er pris en stor, stor faktor når det kommer til tilgang til rent drikkevann. Og vi, gjennom å ta hånd om prisutfordringen, løser faktisk problemet.
Teamet tror filteret, som kan filtrere bort 99.9% av alle bakterier, kan bli tilgjengelig for så lite som under ti dollar i året for en familie på seks – noe som eventuelt gjør produktet svært konkurransedyktig når det kommer til pris. Målsetningen er å nå ut til husholdninger og fattige familier i India, Bangladesh og Pakistan.
Investorsamtaler
De fem teamene mottar nå henvendelser fra interesserte og investorer, og samtaler skal tas over de neste dagene og ukene for å forsøke å sikre støtte til prosjektene.
– Det er en pågående prosess, sier Didrik Strøhm, som er innovasjonsdirektør i YSI.
De tre andre ideene som ble pitchet, i tillegg til Zyla-filteret og mindly-appen, var:
Et system for overvåkning av varmetap i bygninger
En smart søppelbøtte – tenkt som et utdanningsverktøy for barn – som gir informasjon om økologisk fotavtrykk når du kaster matrester
en algoritme som kartlegger og forutser sykdomsspredning – og hjelper bedrifter og andre å ta nødvendige forhåndsregler for å unngå smittespredning og holde mennesker friske og sunne
Paul Louis Iske (56) er en av verdens fremste innovasjonsforskere, og den 6. september kommer han til Norge for å tale under INNOVASJONSDAGEN 2017. I følge Iske er Norge veldig interessant sett fra et innovasjonsperspektiv. – En av Norges største styrker er at det er et stort og et lite land på samme tid, mener han.
(Meld deg på Innovasjonsdagen HER. Bruk InnoMag-koden “INNOMAG2017” for 50 % rabatt)
Paul Louise Iske er professor ved School of Business and Economics ved Maastricht-universitetet i Nederland, der han har fokus på Open Innovation and Business Venturing. I tillegg er han CFO, Chief Failure Officer, og grunnlegger av Institute of Brilliant Failures, der han prøver å belyse viktigheten av å eksperimentere for å oppnå paradigmeskifter og banebrytende innovasjon.
– Et annet initiativ er International Institute of Serious Optimism, som jeg har utviklet sammen med norske kolleger. Her fokuserer vi på “O-soner”, hvor folk deltar for å gi og motta positiv energi.
– Jeg er i tillegg foredragsholder, forfatter og konsulent med fokus på innovasjon, kreativitet og entreprenørskap. Jeg startet karrieren min med en doktorgrad i teoretisk fysikk, jobbet for Shell, og har vært leder for innovasjonsavdelingen ved ABN AMRO Bank i Nederland. Men mest av alt er jeg en virkelig fan av Norge! Jeg har vært i det vakre landet deres mange ganger, og var nylig en tur på Svalbard, forteller han.
Du har nettopp vunnet en pris i Holland for din nye bok, hva handler den om?
– Vel, den handler jo om innovasjon, selve prosessen med å omgjøre ideer til ny verdiskaping. Boken peker på viktigheten av å tenke innovasjon i et økosystem. Hvordan kan nye kombinasjoner føre til nye muligheter? Hvordan skaper vi det riktige miljøet for samarbeid og innovasjon?
-Poenget er at problemer, muligheter og løsninger i større grad enn noen gang befinner seg i det kollektive kognitive rommet mellom mennesker og organisasjoner. Selve innovasjonsprosessen som vi i boka betegner som Kombinatorisk innovasjon fører til nye løsninger for delt verdiskapning. I boken studerer vi miljøer som henter ut gevinster gjennom å benytte kombinatorisk innovasjon.
–I boken ser vi på designprinsipper som hjelper oss med å utvikle de riktige ideene. Noen av dem vil fungere, mens andre vil mislykkes. Vi diskuterer Brilliant Failures for å understreke viktigheten av (felles) eksperimenter, og at vi er nødt til å akseptere risiko og lære gjennom erfaringene med prosjekter som ikke fikk de resultatene folk siktet mot.
Hvorfor er dette relevant for Norge?
– Innovasjon er viktig for alle land. Verden gjennomgår for øyeblikket den “perfekte storm”, hvor mange ting forandrer seg samtidig, og i voldsom hastighet. Tenk på alt som skjer innen teknologien, økonomien og samfunnet ellers. Norge er intet unntak her. I tidligere tiår har Norge hatt fordelen av velstand bygget på oljeindustrien. Men denne æraen nærmer seg slutten, og Norge må svare på spørsmålet: “Er det liv etter oljen?» Dette krever en ordentlig transformasjon av den norske økonomien og samfunnet forøvrig. Verden vil bli langt mer digital, og bærekraft vil være en stor pådriver for nye forretningsmodeller. Og som nevnt tidligere kan vi nå inn til denne verdien gjennom samarbeid. Dette er også filosofien bak Open Innovation Lab of Norway der 30 norske innovative virksomheter jevnlig møtes for å gjøre seg selv og hverandre bedre. Dette samarbeidende innovasjonsøkosystemet ble grunnlagt av min medforfatter og ansvarlig redaktør for InnoMag, Truls Berg. , som bringer sammen organisasjoner fra ulike sektorer for å oppdage nye kombinasjoner som kan lede til verdifull innovasjon.
– Jeg synes Norge er et veldig interessant land sett fra et innovasjonsperspektiv: Det er et velstående land som har råd til å ta sjanser, og gjennom å gjøre det kan dere oppdage nye muligheter for innovasjon. I tillegg er det et inkluderende samfunn, med en reell forståelse av verdien av en bærekraftig fremtid. Norge er et stort og lite land på samme tid: det er lite nok til å teste ut nye konsepter, men stort nok til å få et realistisk og representativt bilde, slik at de kan vurdere potensialet i innovasjoner på en større, kanskje global, skala. Norge er et høyt utdannet land med en glimrende digital infrastruktur, som understøtter utviklingen av mange nye sosiale og teknologiske innovasjoner, inkludert nye forretningsmodeller.
-Det er svært viktig å bruke nok tid og innsats på sosial innovasjon i forhold til teknologisk innovasjon for å unngå å falle i grøfta: NT+OS=EOS, eller: Ny teknologi i et gammelt samfunn resulterer i et dyrt, gammelt samfunn.
Hvem burde lese boken?
– Vi tror at bokens budskap er relevant for mange, og vi håper å inspirere alle som er interessert i å finne nye måter å bygge fremtidens samfunn og neste generasjons organisasjoner på. Vi snakker spesielt til ledere som har mulighet til å påvirke miljøene jeg har beskrevet ovenfor. Kombinatorisk innovasjon krever et nytt lederskap som fokuserer mer på åpen og bærekraftig verdiskapning. Det trengs forandring og entreprenørskap. Mer enn noe burde folk gå inn i en dialog rundt utfordringene og mulighetene Norge og deres egne organisasjoner står foran. Men dialog er ikke nok – handling er nødvendig! I boken kan man finne eksempler på Kombinatorisk Innovasjon som forhåpentligvis vil inspirere gjennom sin praktiske tilnærming og de håndgripelige verdiene som er skapt. Jeg er også sterk tilhenger av å benytte ideen om brilliante feilsteg som en del av å skape et trygt sted der man kan lære gjennom å gjøre, og gjøre gjennom å lære!
Hva er planene dine mens du er i Norge?
– Først og fremst ser jeg frem til publiseringen av den norske utgaven av boken. Boken, som opprinnelig ble utgitt på nederlandsk, finnes også på engelsk og til og med koreansk. Men Norge er noe spesielt for meg, så jeg håper på å se at noen av ideene blir satt ut i live her. Der det er mulig og blir satt pris på ville det være en glede for meg å være involvert i utviklingen av miljøet for Kombinatorisk Innovasjon i den norske konteksten. Jeg elsker å dele kunnskapene mine, og å jobbe sammen med mennesker som, slik jeg gjør, ønsker å bidra til at organisasjoner og samfunnet gjøres klare for fremtiden, uansett hva den måtte bringe. Norge er et land å være stolt av, og jeg håper at jeg gjennom å dele mine ideer og min kjærlighet kan gi et lite bidrag til en lykkelig fremtid!
Mer fra Paul Louise Iske og andre eksperter får du høre under årets utgave av Innovasjonsdagen. Meld deg på HER!
– Vi jobber i et stort og komplekst system hvor enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell. Men det er gjennom team- og samarbeid på tvers av avdelinger og sektorer vi virkelig kan skape effekter, sier NAV-leder i Ski, Einar Lødemehl.
Han er en av de ansvarlige for arbeidet med å utvikle NAV-tjenestene i det som fra første januar 2020 blir Nordre Follo Kommune.
Ski og Oppegård skal bygge den nye kommunen sammen, og en ny kommuneplan skal stake ut kommunens kurs som samfunns-og tjenesteutvikler. Ledelsen er forberedt på større oppgaver i forbindelse med sammenslåingen, og har som et ledd i arbeidet med å skape den nye kommunens tjenester inngått partnerskap med samfunnsinnovatøren KREM.
Samfunnsnyttig innovasjonsøkologi
Målet er å skape sammenhengende og helhetlige tjenester gjennom samarbeid på tvers av de tradisjonelle inndelingenemellom privat, offentlig og frivillig sektor. NAV og kommunen følger dermed opp utfordringen fra talerstolen under Innovasjonstalen 2017.
– Offentlig og privat sektor er avhengige av hverandre. Det er et samspill vi må videreutvikle, sa Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth den gangen, og understreket at det var avgjørende å lykkes med dette for at dagens velferdsmodell skal kunne videreføres.
Integrering og inkludering, mobilisering, økt deltakelse i arbeid, nye arbeidsplasser og samfunnsansvarlig næringsutvikling i regionen er sentrale områder i satsningen. Arbeidet med å optimalisere, re-designe og samutvikle er allerede i gang – her samhandler intraprenører, sosiale entreprenører, målgruppene og samarbeidspartnere for å nå målene.
Vi har snakket med Lødemehl for å få hans perspektiv på ledelse, innovasjonsarbeid og veien videre.
Einar Lødemehl er leder for NAV i Ski, og en av de ansvarlige for prosessen med å utvikle de nye tjenestene
Hva gjorde deg oppmerksom på sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap?
– Det har vært en prosess hvor jeg med utgangspunkt i utfordringer vi har i NAV Ski, har besøkt andre NAV-kontor for å se hvordan de jobber med liknende utfordringer. På denne måten har jeg blitt introdusert for nye løsninger og nye former for samarbeid.
Hva slags forforståelse bringer du med deg inn i utviklings- og innovasjonsarbeidet?
– Jeg er utdannet sosialantropolog og er opptatt av å se folk, være til stede sammen med folk og å forstå hvordan ting henger sammen. Det handler om å ikke være redd for nye ting, og om å starte nedenfra og bygge oppover. «1+1=3» er slagordet for utvikling av tjenester i den nye kommunen, og jeg opplever at det i det ligger både en bestilling og en mulighet. Det finnes mye kompetanse både blant de ansatte og hos brukerne, og denne kompetansen trenger vi i utviklingen av mer målrettede tjenester.
Hvor opplever du at det utbrukte potensialet for innovasjon i NAV ligger?
– Jeg opplever at vi forventer at digitalisering skal være løsningen på veldig mange av de utfordringene vi står overfor. Digitalisering vil kunne gi mer brukernære tjenester, men digitalisering løser ikke alt. Vår jobb er å bistå mennesker med å skape endringer i eget liv, og for å få til dette på en god måte, må det også skje noe med samarbeidsformen vår overfor både brukere og samarbeidspartnere, tilnærmingen vår til brukere og innholdet i brukermøtene våre.
Hva er nødvendige betingelser for å få til forbedring, forenkling, fagutvikling og tjenesteinnovasjon i NAV?
– Jeg kom til Ski fra Oslo, hvor jeg var en statlig ansatt NAV-leder. Så langt er opplevelsen at stat-kommune skillet er langt mindre til stede her. Det betyr noe, for vi skal utvikle NAV-kontoret uten fortegn stat/kommune. Det betyr noe også hvor godt ledernivået over meg kjenner til helheten i NAV-kontoret. Det handler om forventninger til meg som NAV-leder, og hvilket handlingsrom jeg og ledergruppa mi får anledning til å ta. Det handler ikke minst om hvilket handlingsrom vi som ledere våger å gi til veilederne. Det har vært en lang reise fra etableringen av NAV, men mange ting har falt på plass. NAV skal nå i større grad utvikles lokalt, der vi er. Det er en spennende endring og det er mye som tilsier at det er nå vi skal handle. Vi trenger å snakke mer om ledelse, og å være et system hvor vi oppfordrer til brukerdialog og til det å tenke selv.
Hva slags rolle har ledelsen i et slikt utviklingsarbeid?
– Jeg begynner i større og større grad å se på meg selv som en tilrettelegger og en som sørger for at handlingsrommet for fagutøvelse er på plass. Det handler om å være villig til å jobbe med meg selv, ledere og ansatte. Benytte handlingsrommet. For å få til dette må det erfares og øves. Når det vi gjør virker, reduseres kostnader og kapasitet frigjøres til å jobbe på andre områder. Det handler mye om de som jobber hos meg; at de trives og opplever å få brukt seg selv og kompetansen sin, og at de tar ansvar og tørr å ta støyten. Vi må løse utfordringene i felt. Det betyr at jeg som leder gjennom handling må vise tillit til at de ansatte vet best og at de bruker kompetansen sin innenfor handlingsrommet.
Hva er visjonen din og de tre viktigst verdiene i hverdagen?
– Visjonen min er gode velferdstjenester nå og i fremtiden. For å få til det i fremtidens Norge trenger vi at folk er i arbeid. Arbeid er en vesentlig del i alles liv, helse og trivsel. Jeg er en rastløs sjel og er på jakt etter å lære. Det leder meg til å være åpen og nysgjerrig på hvordan andre jobber, men også på samarbeid og samskaping. Jeg tror at det er i dialog med brukere vi lager de beste tjenestene. Jeg mener at vi i større grad må jobbe prosessorientert og involvere hverandre mer. Mye av arbeidet handler om å oversette fra planverk til praktisk arbeid. Nå gjør vi det vi tidligere beskrev vi skulle gjøre. Det viser meg at det også er bra for oss at noen fra utsiden også er involvert.
Nevn tre egenskaper ved deg selv som er særlig nyttig i utviklings– og innovasjonsarbeid.
– Jeg vet ikke best, jeg tar feil og jeg trenger også andre! Jeg er ikke redd for å innrømme at det finnes ting jeg ikke vet og at enkelte ting kan være vanskelig. Vi jobber i et stort og komplekst system hvor enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell, men det er gjennom ansvar, team- og samarbeid på tvers av avdelinger vi virkelig kan skape effekter. Vi er gjensidig avhengige av hverandre og i en lærende organisasjon er suksessfaktoren nært knyttet til samarbeid – å spille på hverandres erfaringer og kompetanse.
Nevn et godt eksempel på innovasjon i offentlig sektor.
– Jeg er veldig imponert over det NAV Nordstrand og bydel Nordstrand nå utvikler og bygger, og det er en viktig inspirasjonskilde til utviklingsarbeidet vi har satt i gang hos oss. Jeg har også lært mye av NAV Lørenskog som har bygget seg et system basert på kunnskap og brukerreiser.
Hvor innovative er dere i NAV Ski?
– I teorien ligger vi i øvre delen av skalaen, jeg vil si en åtter opp mot ni. Vi er svært opptatt av det, etterspør det og snakker mye om det. Så gjenstår det og se hva vi faktisk får til i praksis.
Hvor er Nordre Follo om fem år?
– Om fem år har vi langt kortere og mer effektive brukerreiser fra du kommer inn døra til du er ute i jobb. Mye av oppfølgingen foregår utenfor NAV-kontoret. Vi involverer brukere på en naturlig måte i hele forløpet, og håndterer den gjensidige avhengigheten mellom kommunale virksomheter bedre. Vi jobber målrettet og systematisk med samarbeid på tvers av avdelinger og på tvers av de tradisjonelle skillene mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Det betyr at vi spiller på mangfoldet som finnes i Nordre Follo kommune og oppleves som en troverdig samarbeidspartner i vår region.
De tre gründerne bak MiniMeis – alle fedre – syntes at hele babyindustrien var veldig lagt opp etter mammas ønsker og preferanser. Med sine egne erfaringer i bunn lanserte de derfor MiniMeis – en bæreanretning for barn som er laget av fedre, for fedre.
– MiniMeis gjør hverdagen lettere og morsommere for småbarnsforeldre. Vi tester selv produktet med våre egne barn flere timer hver dag – og er således alltid på jobb for enda bedre løsninger, forteller Tarjei Espolin Johnson.
Han har tolv års erfaring fra salg- og markedsarbeid, og utgjør en tredjedel av et gründerteam med komplementære egenskaper. Julius Andreas Winger er oppfinneren av produktet – i tillegg til håndtverker og innovatør. Marcus Martinuzzi – tredjemann i teamet – er industridesigner.
– Med høy kompetanse innen tekstildesign, produktutvikling og salg har vi det som trengs for å lage den ultimate bæreløsning og nå ut med den, sier Johnsen, og legger til:
– Det aller viktigste er imidlertid at vi, som pappaer, er lidenskapelig opptatt av at barna skal ha en best mulig oppvekst. Gjennom MiniMeis legger vi til rette for enda mer kvalitetstid sammen med barna.
Egen erfaring ble ny løsning
Ideen bak MiniMeis dukket opp da gründerne og vennene deres forstod at å bære barna på skuldrene ble foretrukket både av barna selv og av dem som foreldre. Etter å ha gjort research kom de frem til at det ikke enda fantes noen sånn løsning. Dette ble starten på en fem år lang periode med patentering, testing og produktutvikling. I dag har MiniMeis fått godkjent patentsøknad både i EU og i USA, og de venter på å få godkjent søknaden i Kina.
Hva lover dere kundene deres?
– Vi lover kundene glade og fornøyde barn – det er grunnlaget for alt vi gjør. Kundene gir oss fantastisk gode tilbakemeldinger på ratinger og ved å ta en titt på #minimeis på Instagram kan man se mange av de fantastiske eventyrene MiniMeis er med på.
Søker kapital
InnoBørs-registrerte MiniMeis eies i dag fullt og helt av gründerne. De har gjennom 2015 og 2016 vært tilbakeholdne med salg og produksjon, og heller fokusert på å videreutvikle produktet til det de ønsket at det skulle bli.
– Vi er først nå kommet til et punkt hvor basic-produktet er så godt at vi er veldig stolt av det, samtidig som vi ser at stor internasjonal etterspørsel og videreutvikling av nye produkter vil kreve tilførsel av kapital.
Etter at G3-versjonen av meisen ble klar i mai 2016 doblet salget i nettbutikken seg umiddelbart, og det er plassert store ordrer på over tusen meiser både fra Tyskland og Nederland.
– Både vi og kundene er veldig fornøyd med denne versjonen, forteller Johnson.
Vil firedoble salget neste år
Fra femtende mail til femtende august i år har MiniMeis solgt i 3500 eksemplarer – like mye som i de to foregående årene til sammen. Nå skal de for første gang gå i gang med systematisk salg:
– Målsetningen for neste år er å selge 15 000 eksemplarer. I tillegg er vi på vei til å utvikle mange nye produkter som vil gjøre hverdagen som pappa enda mer gøy.
Selv om teamet mener at babyindustrien er gammeldags med tanke på den moderne pappa – og har utviklet meisen nettopp for ham – understreker de at det slett ikke er noe i veien for at også mødre tar produktet i bruk:
– Vi er selvfølgelig akkurat like glade for alle mammaer som ønsker å bruke den, avslutter Johnsen.
Elon Musk har postet det første offisielle bildet av SpaceX egen romdrakt på Instagram, og avslører at det vil komme flere detaljer om noen dager.
– Det er verdt å legge merke til at denne faktisk fungerer. Den har allerede blitt testet i dobbelt vakuumtrykk, skriver Musk på Instagram.
Selve drakten er hvit og romslig. – Det var vanskelig å balansere estetikk og funksjon, skriver Elon Musk under bildet.
SpaceX-draktene vil bli brukt av NASAs astronauter når de begynner å bruke Dragon Capsule til og fra Den internasjonale romstasjonen ISS. Drakten er ikke ment for bruk utenfor romskipet, men brukes av astronauter som sikkerhetsdrakt under transport i tilfelle romskipet mister trykk på ferden til ISS.
Foto: SpaceX egen romdrakt, @ElonMusk instagram.
Elon Musk stiftet romselskapet SpaceX, et amerikansk romtransportselskap, i 2002 med målsetting om å gjøre romfart billigere og tryggere. SpaceX fokuserer på utvikling og bygging av forholdsvis enkle og rimelige bæreraketter som Falcon 1 og 1e, Falcon 9, og romfartøyer som Dragon. Kombinasjonen Falcon 9 og Dragon er tenkt brukt i kommersiell transport av forsyninger, senere også mannskaper, til Den internasjonale romstasjon. Hovedkontoret ligger i Hawthorne, California.
I en uke der man skulle tro at Norske Skogs kamp for å overleve, politikerenes valgkamp og neste generasjons første skoledager burde være i fokus, har norske media fokusert på Støres brygge, Madsens mystiske ubåt og Johaugs famøse leppekrem. La oss slå fast at norsk presse ikke har opplevd sin fineste stund denne uka…
Det er mulig Arbeiderpartiet ligger an til et elendig valg og kanskje til og med taper regjeringsmakta, men vi tror det er for tidlig å avskrive en så erfaren ringrev som Jonas. Bryggemaset han nå opplever virker uansett ufortjent, – det virker som om noen har snakket sammen og blitt enige om at han skal tas, som det heter i de kretser. Vi tror de bommer, nordmenn flest har fått med seg at vi har to dyktige statsministerkandidater som egentlig er enige om det meste.
Slik sett er vi langt heldigere enn for eksempel supermakten USA. Der i gården hadde de som kjent ikke akkurat toppet lagene, og fjorårets presidentvalg fortonet seg mest av alt som et dårlig realityshow – der stadig flere heller mot den oppfatning at vinneren fortsatt ikke har forstått hva han egentlig vant.
Av nyheter som ikke ble viet oppmerksomhet denne uka er det verdt å nevne at oljefondet nå har passert 1 trillion US dollar i verdi, og bare det siste kvartalet ble vi over 202 milliarder kroner rikere – slike nyheter viser jo hvor unik Norges posisjon er. Vi er i bunn og grunn alle millionærer! Vi tror det norske valget blir spennende helt frem til valglokalene stenger, og uansett hvem som vinner gjør jo trillionen utfordringen med å ta på seg statsminister-rollen litt hyggeligere!
Vi savner også mer oppmerksomhet rundt hva de ferske norske skoleelevene skal lære, i en tid der jobbene de etter hvert skal innta foreløpig ikke er funnet opp. Den diskusjonen ser vi frem til, og leserne av Innomag og INNOVASJONSMAGASINET er godt kjent med de 7 nye ferdighetene vi er overbevist om at norske skoleelever må tilegne seg.
I tillegg ble det denne uken kjent at den canadiske IT-mastodonten CGI kjøpte den nordiske Business Intelligence markedslederen Affecto – som undertegnede i tospann med Torstein Thorsen startet tilbake i 1997. Prisen, vel 940 millioner norske kroner, er nesten en enhjørning, selv om det i år er 20 år siden selskapet startet opp med 2 medarbeidere og noen vage tanker om at norske virksomheter ville etterspørre bedre analyser av de dataene de hadde samlet i diverse databaser. Vi ønsker Affectos medarbeidere lykke til videre. Du kan lese mer om oppkjøpet her, i nok en nyhet som Innomag var først ute med.
Vi håper dette kan tjene som en inspirasjon til ukas utvalgte gründercase – selv om det tar tid å bygge verdier er reisen spennende, og byr på både opp – og nedturer. Se bare på Norske Skog, som hangler videre med et 9 milliarders blylodd om beinet. I går ble det kjent at milliardæren Christen Sveaas gyver løs på jobben med å redde selskapet som mer enn noe annet viser oss hvor dyrt det er å velge feil strategi, og sloss mot trendene. Norske Skog-lederne så slett ikke hvor mye internett kom til å endre verdens behov for avispapir. For våre lesere er det naturlig å ønske ledere som tør å utfordre status quo lykke til, og kanskje byr Norske Skogs situasjon på en gylden anledning til å stille det viktige spørsmålet; Hvilke trender er det DU og dine kollegaer ikke innser konsekvensene av?
Ukas innovasjonsblomst går til Christen Sveas og Håvard Ellefsen og Frank Kjærvoll i Affecto – tøffe seige jævler som ikke gir seg i motvind, men lærer seg å seile er nettopp det både Norske Skog, næringslivet og Stortinget trenger mer av!
Utkontrakteringen i Helse Sør Øst (HSØ) er midlertidig satt på vent, etter at det ble avslørt at HSØ ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på tilgangsstyringen. Dette fremstilles i pressen i stor grad som at utkontraktering til land utenfor Europa i seg selv utgjør en betydelig risiko, og at sensitive personopplysninger gjennom utkontraktering legges åpne for tilgang fra obskure personer i fjerne land.
(Av: Arve Føyen – Partner i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen, Leder IT-politisk råd i Den Norske Dataforening)
På Digi.no den 28.6. heter det bla.:
«Nå spøker det for sykehusenes milliardavtale med HPE – har registrert 150 pålogginger fra Malaysia. Pasientdata ikke godt nok sikret.
Rapporten viser at 36 personer har hatt utvidede tilganger, og at det ikke foreligger en fullgod risikovurdering av den eksisterende IKT-infrastrukturen.
Ifølge PwC burde og kunne skandalen vært unngått om kunnskap om eksisterende tilstand og risiko innen IKT-infrastrukturen hadde vært bedre belyst i prosessen.
– Dessverre får vi nå den endelige bekreftelsen på det NITO har påpekt i lang tid. Pasientdata har ikke vært godt nok sikret. Arrogansen fra topplederne i Helse Sør-Øst må ta slutt. Nå må det lyttes til IKT-fagkompetansen, sier president Trond Markussen i fagforeningen NITO.»
Det fremstår i denne og flere andre kommentarer til saken som om den tekniske IT-sikkerheten ved den valgte løsningen ikke er god nok. Manglende styring på tilgangskontroll vil være et minst like stort problem dersom infrastrukturen befinner seg i Norge, og er eid av norske helseforetak. Dette er først og fremst et administrativt spørsmål, og et spørsmål om å ha et fungerende internkontrollsystem i helseforetaket.
I PwC-rapporten fremgår at ingen av de funnene som er gjort er knyttet til hvilke land dataene befinner seg i, eller til hvorvidt det foreligger tilstrekkelige risikovurderinger og sikringstiltak knyttet til infrastrukturen:
Sykehuspartner HF har ikke tilstrekkelig kontroll på tilgang (tilgangsstyring)
Sykehuspartner HF har ikke tilstrekkelig sporbarhet på tilgang til helseopplysninger
36 personer tilknyttet avtalen har hatt utvidede administratorrettigheter som innebærer mulighet for tilgang til helseopplysninger.
HPE har (så langt) ikke kunnet dokumentere databehandleravtaler i hht avtalen med Sykehuspartner HF.
Systemet for gjennomføring av risikovurderinger har ikke fungert som en effektiv kontrollmekanisme.
Sentrale informasjonssikkerhets-risiki knyttet til outsourcing-kontrakten har ikke blitt tilstrekkelig vurdert.
For dårlig og upresis presentasjon til Styret om infrastrukturmoderniseringen.
Dette handler ikke om valg av tjenesteplattform; om det har skjedd en utkontraktering; i hvilket land dataene befinner seg; eller mangler ved teknisk sikring. Det skyldes alene svikt i administrative rutiner og kontraktsoppfølging.
Forskjellen dersom HSØ selv hadde driftet, ville vært at IT-ansatte (av en hvilken som helst nasjonalitet) i HSØ hadde hatt de aktuelle tilgangene, og derved hadde kunnet lese sensitive helseopplysninger om pasienter i sitt nærmiljø. Det er kanskje også slik at bulgarske IT-ansatte har mindre mulighet for å forstå den informasjonen som ligger i norske pasientopplysninger, enn hva tilsvarende norske IT-ansatte har?
Det er urovekkende at HSØ på ovenstående bakgrunn vurderer å stanse utkontrakteringen og heve de aktuelle inngåtte (og bindende) kontraktene. Dette kan neppe gjøres uten betydelige kostnader og rettsprosesser, og hele moderniseringsprosjektet settes i fare.
Denne kronikken stod også på trykk i Finansavisen torsdag i forrige uke.
Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN, fikk æren av å åpne F3 sammen med kollega Knut EIlif Halgunset og Haakon Skar, daglig leder for NTNU Accel.
Den tradisjonelle bankvirksomheten utfordres av digitalisering. På Trondheims nyeste inkubator, F3 – Future of FinTech, er planen å skape fremtidens digitale bank.
F3, som utelukkende fokuserer på FinTech skal skape nye digitale løsninger for fremtidens bank og finansnæring. Tirsdag var den offisielle åpningen hos SpareBank 1 SMN, som en del av teknologi-festivalen Trondheim Playground.
– Når jeg begynte i bank på 70-tallet begynte ting å ta av, som informasjonsteknologi. Det var noen kloke mennesker den gangen som fant ut at finans har behov for IT, og at IT kommer til å bli en viktig del av finans, uttalte konsernsjef i SpareBank 1 SMN, Finn Haugan, under åpningen.
– Etterhvert definerte man finansnæringen med å være en kombinasjon mellom IT og mennesker. Det har ført finansnæringen frem til den situasjonen norsk finansnæring har i dag, hvor vi er helt i front i verden når det gjelder å anvende ny teknologi, sier Haugan.
“Det er en kombinasjon mellom IT og mennesker”
– Det finnes ikke et banksystem eller finansvesen noen plass, slettes ikke i USA, som er i nærheten av det norske finansvesenet når det gjelder digitalisering, og det synes jeg vi skal være stolte av.
Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN, fikk æren av å åpne F3 sammen med kollega Knut Eilif Halgunset og Haakon Skar, daglig leder for NTNU Accel. En gammel telefonledning ble brukt som snor for anledningen, et tegn på teknologiske fremskritt.
– Norske banker har bestemt seg for å satse veldig mye på innovasjon og endring framover. Vi trenger ikke reise helt til Silicon Valley i USA, det finnes et stort utviklingspotensial i regionen. Teknologihovedstaden for Europa ligger her, og det er jo akkurat her vi driver virksomhet, sier Haugan.
– Vi tror sterkt på å starte den her smeltedigelen med gründere og studenter organisert gjennom NTNU Accel, banken med sin bankkompetanse, midler og ambisjoner, og Trondheim med det byen har å by på. Sammen er dette et genialt utgangspunkt for FinTech satsing.
Inkubatoren driftes av NTNU Accel med støtte fra Sparebank 1 SMN.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
Samarbeidspartner Telenor står for support, veiledning og kompetanse på ny teknologi. BikeFinder bruker SIM-kort fra Telenor, som gir dekning både i og utenfor Norge. Det betyr at du til enhver tid kan følge med på sykkelens posisjon via en app, og få varsler når den rører seg. Enheten har også en kraftig sirene, som kan automatiseres eller aktiveres i appen.
