Facebook-dronen Aquila, som kan kunne gi internett til de omkring fire milliarder menneskene som ennå ikke har tilgang, har fullført sin første vellykkede testflyvning.
– Når Aquila er klar, vil den være en flåte av fly som går på solenergi og som ved hjelp av stråler vil kunne gi internetttilkobling over hele verden”, skrev Mark Zuckerberg nylig på sin Facebook-konto.
Dette er den andre drone-testingen som har blitt gjort, men den første som kan beskrives som vellykket. Den første endte nemlig med en krasj-landing i juni i fjor, rapporterer The Yuma Sun.
I dag har 60 % av verdens befolkning fortsatt ikke tilgang til internett. 1.6 millarder av disse bor i distrikter uten tilgang på mobilt bredbånd. Å implimentere nettverksteknologi i disse områdene vil koste mye tid og penger. Aquila vil derimot kunne løse dette problemet mye fortere, tror Facebook.
Målet er at Aquila skal kunne fly i over tre måneder i strekk og gi internett til de mest avsidsliggende områdene i verden. Foreløpig ligger rekorden for å ha et ubemannet fly som går på solenergi i luften på to uker.
– Vi tror dette arbeidet aldri har vært viktigere enn det er i dag. Nye teknologier som Aquila vil gi milliarder av mennesker tilgang, en stemme og nye muligheter raskere og billigere enn hva som noen gang har vært mulig tidligere, skriver det sosiale nettverket på sin hjemmeside.
Konsernet trapper opp ambisjonene med sin nye målsetning: «Posten og Bring – fornybar innen 2025».
Posten og Bring har redusert utslippene åtte år på rad. Totalt har konsernet redusert CO2-utslippene med 43 prosent siden 2008 og innfridde dermed 2020-målet om 40 prosent reduksjon tre år før tiden, rapporterer de i en pressemelding.
I dag står den statseide post-leverandøren for omkring én prosent av de samlede CO2-utslippene innen transportsektoren i Norge, men dersom de klarer å oppfylle ambisjonen de har satt seg, vil de innen de neste åtte årene kunbenytte seg av fornybare energikilder i biler og bygninger.
– Posten og Bring har lykkes med å ta en ledende posisjon innen klima og miljøarbeid i vår bransje – noe som legges merke til av både kunder og vår eier. Dette må vi fortsette med i årene som kommer, og derfor løfter vi nå blikket mot 2025, sier konsernsjef Tone Wille i pressemeldingen.
Nye løsninger
Det nye miljømålet krever at konsernet kontinuerlig vurderer fornybare løsninger og faser ut fossil energi, samt tester ny teknologi som etter hvert blir tilgjengelig. Det krever at sentrale forutsetninger er til stede, blant annet:
• Tilgjengelig bærekraftig fornybart drivstoff
• Utvikling av kjøretøy som kan benytte null- eller lavutslippsløsninger
• Fornybare løsninger må være konkurransedyktige med fossile løsninger
Miljømålet gjelder for egeneide kjøretøy og bygg, men Posten og Bring stiller også krav til sine leverandører. Kravene vil økes etter hvert som mulighetene for å redusere utslipp faller på plass. Konsernet er allerede i gang med å revidere og oppjustere de miljøkravene som stilles.
Regjeringen trer inn som medlem i DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret. Samtidig utnevnes senteret til sekretariat for regjeringens digitale strategiprosess, DIGITAL21.
–Norske bedrifter trenger et digitaliseringsløft. At næringslivet selv tar initiativet til dette er flott. Ved å legge sekretariatet for DIGITAL21 til Toppindustrisenteret vil vi sikre at strategien svarer på næringslivets behov, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.
Mandag gikk Nærings- og fiskeridepartementet og næringsminister Monica Mæland inn som som medlem i DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret. Samtidig pekte regjeringen ut Toppindustrisenteret som sekretariat for å lage Norges strategi for å digitalisere næringslivet, kalt DIGITAL21. En av sekretariatets oppgaver er å identifisere områder der Norge må være ledende internasjonalt.
–Vi må ta i bruk de nye teknologiske mulighetene, og vi må gjøre det raskt. Da er det viktig at næringslivet selv sitter i førersetet, sier næringsminister Monica Mæland.
– Digitaliseringen gir mange nye muligheter for norsk næringsliv. Men det krever at Norge utvikler verdensledende kompetanse på viktige, digitale områder. Idretten har vist hva som kreves for å vinne gull internasjonalt. Når vi nå går inn i digitaliseringen for fullt, må vi lære av idrettens erfaringer. Kompetanse og deling er viktige stikkord, sier styreleder Walter Qvam i DIGITALNORWAY.
Samarbeidsavtale
Påtroppende daglig leder Tor Olav Mørseth i Toppindustrisenteret er svært glad for oppdraget han har fått fra regjeringen – og å få Næringsdepartementet inn som et av senterets første medlemmer.
– For å være konkurransedyktige internasjonalt også i fremtiden, må norske selskaper øke tempoet på digitaliseringen. For å få til det trenger vi også offentlige myndigheter med på dugnaden, sier Mørseth.
Næringsminister Mæland er opptatt av at kompetansen DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret opparbeider seg også må kommer offentlige virksomheter til gode.
– Ved å gå inn som strategisk medlem i DigitalNorway oppnår vi økt digitalisering av både norsk næringsliv og statlige virksomheter, sier Mæland.
Etter å ha sett på FNs klimakonferanse, Cop21, satt den gang 18 år gamle Maiuran Loganathan igjen med inntrykket av at det vil kreve mer handling og mindre prat dersom man skal klare å nå bærekraftsmålene. Sammen med en gruppe engasjerte ungdommer, startet han innovasjonsprogrammet Young Sustainable Impact (YSI). I år fikk de inn søknader fra over 10 000 håpefulle gründere som kjempet om en plass i det prestisjefylte programmet.
(Artikkelen ble først utgitt i årets papirutgave av Innovasjonsmagasinet. Kjøpt magasinet på Narvesen eller HER)
– Vi tror at innovasjon og entreprenørskap vil kunne løse alle verdensproblemer, sier intiativtaker Maiuran Longanathan, som også står bak Ediphy, læringsplattformen InnoMag skrev om i fjorårets utgave.
Målet til YSI, som ble startet av en gruppe engasjerte ungdommer i fjor, er nemlig å hjelpe unge talenter fra hele verden med å løse bærekraftsproblemer i samspill med erfarne og ressursterke personer. Dette gjøres gjennom et innovasjonsprogram, som i år er på hele fem måneder. Her blir de 25 utvalgte (under 25 år) delt opp i fem team som kommer til å jobbe med hvert sitt bærekraftsmål, basert på preferanser spesifisert i søknaden de sendte inn.
Hvert team får utdelt en teamleder som skal veilede dem på reisen. Med seg på laget har de fått med blant annet StartupLab, Future Leaders, Sands og DNV GL, som skal bidra med nettverk, lokaler og kunnskap.
Ettersom teamet består av mennesker fra hele verden, vil mesteparten av arbeidet foregå online. Her kommer deltagerne til å måtte løse oppgaver, gjøre research og ta del i virtuelle workshops sammen gjennom hele programmet.
– Vi ønsker at de skal bli vant til å jobbe online og gjøre avstanden mellom dem til en styrke. Hvis den teknisk sett største svakheten (avstanden), kan bli en av de største styrkene, har vi gjort mye riktig for senere implementering av produktetet/tjenesten de kommer frem til, forklarer programdirektør Didrik Strøhm (23 år).
Når teamene har valgt hvilke bærekraftsmål de ønsker å fokusere på, har de frem til midten av august til å identifisere hvilke muligheter og problemer som ligger innenfor bærekraftmålet sitt, og deretter komme opp med gode løsninger på problemet. I august vil alle de 25 deltagerne bli flydd inn til Oslo der de vil jobbe i 10 intense dager sammen med partnerne med prototyping og utvikling av konseptet. Den siste dagen skal deltagerne presentere ideen sin for et bord bestående av investorer, bedrifter og partnere.
– Målet er at minimum 80% av prosjektene skal bli til suksessfulle bedrifter.
Forventet 500 søkere fikk 10 0000
I fjor fikk programmet bare 50 søknader. I år økte antallet til 10 000, til teamets store overraskelse.
– Du kan jo forestille deg at vi ble litt satt ut da vi håpet på ca. 500 søkere og endte opp med å få over 10.000, sier Strøhm.
Mye av grunnen til at de fikk så mange søkere var endringer i arbeidskulturen, tror Loganathan.
– I år får deltagerne mulighet til å jobbe hvor de vil og når de vil, så lenge jobben blir gjort. Dette gjør at unge gründere fra hele verden har mulighet til å delta, noe som kan være en av årsakene til den kraftige stigningen i antall søknader. I tillegg var vi også flinke til å bruke kontaktnettverket vårt til å spre budskapet om programmet på sosiale medier.
Å velge ut 25 personer blant 10 0000 søkere må ha vært krevende. Hva baserte dere utvelgelsen på ?
–Vi valgte ikke nødvendigvis de 25 beste individene, men de 25 søkerne som til sammen utgjorde de beste teamene. Det var ekstremt krevende, men vi gjorde det vi kunne for å lage de beste gruppene basert på felles visjon, interesse og diversitet i kunnskap, bakgrunn og ferdigheter. I tillegg var et viktig kriterium det at de hadde tid nok til å være dedikert og involvert i de fem månedene som programmet pågår, og at de også ønsker å være med på å implementere løsningene i etterkant av programmet, sier Strøhm.
Blant årets søkerne var de mest populære bærekraftsmålene uten tvil god utdanning (70 %), utrydde fattigdom (40 %), god helse (39 %) og likestilling mellom kjønnene (38%). Et spennende resultat som også kom frem av statistikken, er at 46% av de 10.028 søkerne var kvinner.
– Av de 25 ble 13 menn og 12 kvinner fra 17 ulike nasjoner valgt ut. Med tanke på at hovedvekten av søkere var fra Midtøsten, Asia og Afrika, tyder dette på en positiv endring i likestilling.
Var det et bevisst valg at kjønnsfordelingen i programmet ble ca. 50 %?
– Nei, vi valgte de 25 vi mente ville utgjøre de fem beste teamene. Vi hadde laget veldig objektive rammer for å bedømme hvem vi skulle ha med, og prøvde å fjerne subjektiviteten så langt det lot seg gjøre. At vi endte opp med en jevn fordeling av kjønn, er vi så klart veldig glade for, men nå var det tross alt 46% kvinner av de 10.000 som søkte – så det går veldig opp statistisk sett. Fire av de fem teambyggerne er også kvinner, og innad i YSI er det kjønnsbalanse. Jeg vil derimot understreke at dette ikke har vært bevisst, men heller har vært en utvelgelse basert på kvalifikasjoner hele veien, forklarer Strøhm.
Statistikken viser også at de 10.028 søkerne kom fra hele 170 forskjellige land. Av de 25 som kom med, er 15 av deltagerne fra Asia eller Midtøsten, mens ingen er fra Norden.
Hva tror dere er grunnen til det?
– Det var alt i alt svært få fra Norden som søkte. Jeg tror at grunnen til dette er at bærekraftsmålene betyr mer for mennesker som har kjent på kroppen effektene av de store globale problemene gjennom hele livet. Veldig mange av de som søkte, har jobbet med å gjøre verden til et bedre sted å være siden de var små, noe man sjelden ser i Norden, sier Loganathan.
Fra vesntre: Tilde Midtvedt (HR-direktør i YSI) , Maiuran Longanathan og Didrik Strøm sammen med Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth
Fra 20 under 20 til 25 under 25
I fjor var kurset på kun én uke i motsetning til fem måneder i år. Programmet besto også av 20 personer under 20 år, mens det i år består av 25 under 25 år.
– Dette betyr mer erfaring, større nettverk og høyere kunnskapsnivå. Vi har også opplevd en økning i antall ressurssterke mennesker og bedrifter som ønsker å støtte oppom YSI, noe vi tror kommer til å løfte programmet og deltagerne mye, sier Strøhm.
I fjor ble de 20 deltagerne fordelt på fire team, som jobbet med hver sitt prosjekt. To av de fire ideene er fortsatt under utvikling, kan han fortelle.
– Her har vi blant annet Aquasolis, som utvikler en maskin som lager drikkevann og ren elektrisitet av saltvann. De er nå i gang med investorsamtaler om prototyping.
– Vi har også Ecolyser, som ønsker å skape flere grønne byer ved bruk av geo-lokasjon og ved å måle lysforhold gjennom et kamera. Dette for å identifisere hvilke planter som er best å plante i hagen, hjemmet eller på kontoret.
Neste stopp Asia
Neste steg er å ekspandere internasjonalt og skape lokale YSI-programmer. Først ute er Kina, India og Sør-Korea.
– Vi har også fått henvendelser fra land som Kazakhstan, USA, Ethiopia, Kamerun og Brasil, så kanskje de blir de neste landene på listen, sier Strøhm.
Foreløpig har programmet ingen konkret forretningsmodell, men dette er også i ferd med å endre seg. Snart kan nemlig bedrifter betale YSI for å komme med forslag til løsninger som omhandler innovasjon og bærekraft. Såkalte ”E-cases”, forklarer 23-åringen.
–E-cases fungerer slik at vi får eller lager en problemstilling for den enkelte bedriften og sender ut et case som konkurranse til alle menneskene i kontaktdatabasen vår. Deretter samler vi alle idéene og lager en rapport basert på det. Dersom bedriften bestemmer seg for å gå videre med en av idéene, vil idèhaver kunne få muligheter til å få ta del i prosjektet.
– Målet er jo å skape et samspill mellom små og lokale operasjoner og store innovasjoner. Vi skal komme opp med løsninger som skaper ekte effekt i verden. Sånn som det er nå, mener vi det er altfor mye prat og altfor lite handling, men det håper jeg vi får en endring på nå, avslutter han.
Norske AgriMare Bio SB fra NTNU i Ålesund kapret andreplass under Europamesterskapen for studentbedrifter i Helsinki.
– Å ta andreplass er helt fantastisk. Det er litt uvirkelig og har vel ikke helt gått opp for oss ennå, sier daglig leder Lene Stenseth til InnoMag.
For tre uker siden ble bedriften kåret til Norges beste,- og konkurrerte nå mot 19 andre lag fra 15 ulike nasjoner.
Hadde dere forventet å få en pallplass?
– Det var jo et utrolig høyt nivå. Det var mye variasjon og mye fokus på bærekraft, så vi var litt usikre på hvor mye dommerne ville vektlegge fiskenæringen. Men vi følte jo at vi hadde god kontroll på det vi skulle presentere hele veien, forteller hun.
AgriMare Bio SB har utviklet løsning for storskala oppdrett av børstemark med fiskeslam som eneste næringssubstrat. Børstemarken har høyt innhold av marint protein og viktige marine fettsyrer, og den skal erstatte vegetabilske ingredienser i fór for oppdrettslaks.
Hva er planene fremover?
– Først blir det en velfortjent ferie. Deretter blir det vel å opprette aksjeselskap, søke støtte og videreutvikle bedriften. Vi har blant annet blitt invitert til å delta på entreprenørskapsommerskole i Ålesund i regi av NTNU og MIT. Her håper vi å få masse ny kunnskap og inspirasjon som vi kan ta med oss videre på ferden, avslutter hun.
Mens muslimene langsomt kommer seg etter ramadan og byene tømmes for kontorister og arbeidsfolk, fylles byen raskt opp av turister og transfestitter. Denne uken begynte med muslimenes Eid-fest og avsluttes med homoparader og utagerende fester. Under regnbuens fargespill viser Oslo seg frem i all sin mangfoldige prakt, og viser med all mulig tydelighet at kreativitet og innovasjon fordrer toleranse på mange plan.
Det var vel den amerikanske professoren Richard Florida som i boka «The Rise of the Creative Class» først pekte på at byers kreative klima påvirker næringslivets innovasjonsevne, og at de mest kreative byene også er de byene med mange kunstnere og homser. Vi påstår ikke at kreative endringsagenter må være verken homoseksuelle, kunstnere eller bohemer, men det er noe med den åpenheten, den annerledesheten og det mangfoldet som fenger. Tenk Berlin, Sydney og San Franscisco, eller Oslo. Noe sier oss at Florida ville stortrives i landets hovedstad som denne uka kjører toleransespaken til bunns og fremstår som Homoslo.
Festligheter og alkohol henger ofte sammen, vår artikkel om det norske innovative selskapet Kebony AS viser at selv alkohol kan anvendes kreativt. Det er bare å gratulere treprodusentvirksomheten med nye forskningsmidler, og et produkt som stadig vinner nye venner. Som det fremgår av artikkelen du kan lese HER, trenger selv innovative endringsagenter gode hjelpere, en rolle Drammensbedriften Nofas åpenbart har lykkes med å fylle.
Mens Norwegian nok en gang har flydd inn i en storm som virker noe oppblåst, har ukas gründercase valgt å satse på at det meste kan forsikres, – og da helst via smarttelefoner. Flere spennende gründercase kan du forøvrig lese i årets papirutgave av innovasjonsmagasinet, der vi presenterer 50 av Norges mest innovative startups akkurat nå.
Ukas innovasjonsblomst går til alle de som står på for å skape et tolerant og mangfoldig samfunn der hver enkelt av oss får lov og anledning til å være seg selv, enten man er jordbærselger, homse, endringsagent, gründer, eller alle fire.
Happy Friday – og riktig god sommer til alle våre lesere. Uansett breddegrad, legning og toleransefaktor!
Det norske treprodusentfirmaet Kebony AS, bruker alkohol på innovativt vis for å spare miljøet. Nå har de fått 5 millioner over de neste tre årene til å utvikle en enda mer miljøvennlig produksjonsprosess.
(InnoMag opplyser om at Nofas er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)
Utenpå ser de ut som vanlige litt brune planker. Planker til kledning, terrasser og tak. Men, selv om det er laget av furu har materialet en nesten evigvarende holdbarhet, og er helt uten miljøfarlige kjemikalier som finnes i vanlig impregnering. Det er ikke tilfeldig. Produktene fra Kebony er utviklet etter mange års forskning på bevaring av tre. Metoden går enkelt sagt ut på å proppe treverket fullt med furfurylalkohol, som er en alkohol som kommer fra spaltet avfall fra plantemateriale. Alkoholen blir blandet ut med vann, og presset inn i treverket i en trykktank. Når treet er fullt av «alkoholvannet» blir det overført til store ovner hvor plankene blir varmet opp til over 100 grader slik at vannet fordamper og treet blir herdet.
– Det skjer en spesiell reaksjon når furfurylalkoholen blir varmet opp inne i treverket. Det dannes en polymer, eller et slags plaststoff, som gjør at hele treverket blir modifisert. Når treverket kommer i kontakt med sopp og bakterier, kjenner de ikke igjen materialet som treverk som kan «spises», forklarer teknologisjef hos Kebony AS, Per Brynildsen i en pressemelding.
Å framstille metoden, og produktene til Kebony, har vært en lang prosess som har foregått gjennom mange år, helt siden den spede starten på slutten av 1990 tallet. Det startet med «oppfinnelsen» som var selve metoden å modifisere treet på. Siden har virksomheten blitt en lønnsom bedrift som selger produkter over hele verden. I fjor produserte de ca 18-20 000 kubikkmeter modifisert trevare, og bedriften med 80 ansatte i Norge og utlandet, omsatte for 200 millioner kroner. De har fått mange store investorer med på laget, blant annet Høegh, og flere utenlandske fond.
Brynildsen forteller at de har vært på listen Global Cleantech, The Guardians kåring over de 100 mest lovende miljøteknologiene i verden. I 2014 ble de valgt ut til å være teknologipioner for World Economic Forum. De var også det første utendørs holdbare treproduktet som fikk Svanemerket.
Selv om produktene selger godt både i Norge og i mange andre land i verden, jobber de stadig med å forbedre dem. De har en forsknings og utviklingsavdeling bestående av 9 personer med både doktorgrader og ulike ingeniørutdanninger. De samarbeider også med en rekke forskningsinstitutter i Norge og flere andre steder i verden, for å både teste eksisterende produkter og nye typer produkter.
Vil spare energi
De fem millionene de nå har fått, med hjelp fra Nofas, skal gå til å videreutvikle produksjonsmetodene med en målsetting om å spare både energi og kjemikaliebruk.
– Det vi ønsker å teste ut nå, er om det finnes andre måter å løse opp furfurylalkoholen på enn å blande den med vann, noe som vil gjøre det mulig å tørke materialene med lavere energiforbruk, og oppnå litt andre produktkvaliteter, forklarer Per Brynildsen.
Prosjektet startet våren 2017 og skal vare i tre og et halvt år.
Hovedproduktene til Kebony er utendørs kledning og dekke, terrasser og brygger. Halvparten av produksjonen selges utenfor Norge, i land som USA, Frankrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Storbritannia. Virksomheten til Kebony vokser stadig, og treproduksjon tar mye plass. Den første fabrikken startet opp på Herøya litt ut på 2000 tallet. Siden måtte de flytte til større lokaler og fikk tak i et fabrikklokale i Skien, litt lenger inn i fjorden. Neste skritt er å åpne en ny fabrikk i Antwerpen i Belgia som er planlagt å åpne rett etter nyttår i 2018, og som skal ha like stor produksjonskapasitet som fabrikken i Grenland.
– Vårt produkt har et stort uutnyttet potensiale, og vi har store muligheter til å fortsette veksten, sier Per Brynildsen.
Miljøvennlige alternativer har flere støttemuligheter
Bjart F. Lutnæs er ansvarlig konsulent for Kebony hos Nofas. Han sier følgende om Kebony:
– Kebony har et innovativt produkt, og satser på forskning for å utvikle produktet og produksjonsprosessen videre. De investerer i forskning og samarbeider med forskningsinstitusjoner for å utvikle produktet og prosessen sin. Det er vesentlig i forhold til å lykkes med å få støtte – slik Kebony har gjort gjennom flere runder.
Han trekker også fram at Kebony lager et miljøvennlig alternativ, noe som gir flere muligheter til å få støtte enn om det ikke hadde vært det.
Denne gangen er det Oslofjordfondet som skal finansiere forskningsprosjektet. Tidligere har Kebony både fått innvilget blant annet Skattefunnmidler, og midler fra BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena), et annet av Forskningsrådets store programmer.
Regjeringen lanserer i dag en ny statlig lånegaranti for å øke eksporten av norskproduserte produkter.
– Norge trenger nye eksportkontrakter i mange næringer i årene som kommer. Bedriftene trenger å investere i ny teknologi, maskiner og utstyr. Statlige garantier kan være med på å skaffe bankfinansiering til disse investeringene, sier næringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.
– Staten bidrar allerede i dag med eksportrelatert finansiering. Den nye garantien møter nye behov som har oppstått i en vanskelig tid. For meg er det viktig at eksportbedrifter har best mulige rammevilkår. Den nye garantien er et eksempel på hvordan bedriftene, bankene og staten samarbeider om å få på plass treffsikre virkemidler, som vil kunne utløse eksport og skaffe flere arbeidsplasser i Norge, tror Mæland.
Garantien er utviklet etter innspill fra blant andre Norsk Industri og forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).
– Garantien kan gis til alle banker som finansierer bedrifters investeringer i Norge. Investeringen må direkte eller indirekte føre til eksport. Både eksportøren selv og underleverandørene kan dra nytte av garantien, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i GIEK.
Den nye garantien passer for langsiktige investeringer innen alle typer næringer som ønsker å vokse internasjonalt. For eksempel en eksportbedrift som ønsker å utvide produksjonen og søker banken sin om lån til investeringen. Banken søker GIEK om garanti for en del av lånet. Dersom bedriften er solid og investeringen lønnsom, vil GIEK kunne bidra.
Garantiene skal gis på markedsmessige vilkår, og GIEK skal dele risikoen med private banker. Mange andre land har tilsvarende ordninger. Tiltaket bidrar derfor til at norske eksportører har likere konkurransevilkår med konkurrentland.
Hittil har maritime bedrifter brukt GIEK mest, men den nye garantien vil kunne føre til at flere fastlandsnæringer følger etter. Garantien er en oppfølging av Industrimeldingen som regjeringen la frem i mars.
GIEK er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og usteder garantier på vegne av den norske stat. GIEK forvalter garantier på 90 milliarder kroner.
Fra i dag torsdag 29. juni kan altså bankene søke om den nye internasjonaliseringsgarantien på giek.no. Utstedte garantier vil inngå i GIEKs ramme på 145 milliarder kroner.
Til tross for at syv av ti ledere i nordiske bedrifter frykter at dagens forretningsmodell er utdatert om fem år, er de ikke villige til å investere i ny teknologi.
Dette fremkommer i undersøkelsen Future Perspectives som Kairos Future har gjennomført på vegne av Tieto, nordens største IT-selskap.
– Norske bedriftsledere ser på startups og ny teknologi som de viktigste driverne for endring, men kun 18 prosent er villige til å foreta investeringer i ny teknologi. Dette er urovekkende, sier Christian Schøyen, country manager for Tieto Norge i en pressemlding.
Dramatisk endring
Tieto gjennomførte i 2016 og 2017 en studie blant 500 nordiske ledere fra et bredt spekter av bransjer i Sverige, Finland og Norge om deres syn på fremtiden. Disse intervjuene danner grunnlaget for resultatene av rapporten.
– Nordiske ledere er enige om én sak; forretningsmodeller blir raskere utdatert. De fleste mener at deres virksomhet vil endre seg dramatisk i løpet av få år. Utviklingen av de nye teknologidrevne selskaper bør ikke bli sett på som en trussel, men som en plattform for næringsutvikling og ny vekst. De mange vellykkede oppstartsselskaper vi klarer å få opp i Norge, viser at vi har gode muligheter til å samhandle og lede utviklingen av nye økosystemer, fortsetter Schøyen.
Resultatene viser at syv av ti bedriftsledere anslår at digitaliseringstakten og utviklingen av nye, disruptive forretningsmodeller vil skje raskere i løpet av de neste fem årene enn de foregående fem år. Syv av ti forventer også at endringen i deres egen sektor i hovedsak vil drives fra andre bransjer, med hovedvekt fra oppstartsselskaper.
I Norge forventer fire av ti bedriftsledere at teknologibaserte oppstartsselskaper driver etableringen av nye forretningsmodeller, noe som er lavere enn Sverige der halvparten mener dette, men høyere enn i Finland der kun tre av ti tror dette.
De spurte forventer at bedrifter innen bank og finans, media, detalj- og varehandel er de som vil rammes hardest av utviklingen. Undersøkelsen viser også at mange kvier seg for å investere i nye muligheter og ny teknologi, som for eksempel AI, nye e-handelsløsninger, e-læring eller smarte e-helseverktøy.
Syv norske arkitektfirmaer har blitt plukket ut til å delta i Arkitektur ut i verden-programmet. Ti millioner kroner i støtte skal bidra til at de syv bedriftene klarer å ta det siste steget for å etablere seg internasjonalt.
Initiativet skal gjennom kapital og kompetanse styrke den norske arkitekturbransjens internasjonale konkurransekraft og bidra til økt eksport, og er en del av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring.
– Norsk arkitektur er unik, ettertraktet og nytenkende. Norske arkitekter er kjent for å bruke bærekraftige materialer og gi rom til både det sosiale og estetiske. Dette programmet legger til rette for at flere kan få øynene opp for norsk arkitektur, sier Tor Inge Hjemdal, direktør for arkitektur i Design og arkitektur Norge (DOGA), i en pressemelding.
En viktig mulighet
En av bedriftene som har blitt valgt ut til å delta i initiativet er er Reiulf Ramstad Architects. InnoMag har snakket med Kristin Stokke Ramstad, som er daglig leder i firmaet.
– En deltagelse i AUV vil være med på å gi en uvurderlig utvidelse av kontorets merkevare internasjonalt, og derigjennom en markant utbygging av norsk og nordisk design som et internasjonalt brand, forteller hun, og fortsetter:
– Vi definerer vår målsetning med prosjektet på to ulike nivåer – å styrke norsk arkitektur som eksportvare og fremme kontorets egen vekst i internasjonale markeder. Med en tiltagende mengde oppdrag og forespørsler fra utlandet de seneste år, ser vi et tydelig potensiale for vekst utenfor Norge.
Tror du deltagelse her vil hjelpe dere i arbeidet med å etablere dere internasjonalt?
– Det nasjonale markedet er fortsatt svært aktivt og vi ser derfor at det er nødvendig med økte ressurser for å utnytte potensialet i utlandet, samtidig som vi skal utvikle og ivareta hjemmemarkedet. Derfor kan vår deltagelse i «Arkitektur ut i verden» bli en viktig og strategisk mulighet for å realisere kontorets ambisjoner om en økt internasjonal satsing.
RRA har allerede prosjekter i utlandet, men ønsker å utvide satsingen. Bildet er fra et prosjekt i Miami. Foto: Soonar og RRA
Drahjelp til internasjonal etablering
Arkitektur ut i verden er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Innovasjon Norge og DOGA, og er ment som en drahjelp for bedrifter som står foran en internasjonal ekspansjon, men som ikke allerede er veletablerte internasjonalt.
– De syv bedriftene har gjennomtenkte og realistiske ambisjoner og budsjetter som gjør det mulig å ta et steg ut i det globale markedet og bidra til økt verdiskapning her hjemme, sier Margit Klingen Daams, ansvarlig for kreativ næring i Innovasjon Norge.
Arkitektur ut i verden starter opp i august. De andre bedriftene som er plukket ut til å delta er A-lab, Biotope, Haugen/Zohar Architects, Helen & Hard, Lund Hagem og Rodeo.
Den kinesiske regionen Qinghai, med 5.6 millioner innbyggere, benyttet seg i syv dager utelukkende av fornybar energi.
I løpet av denne perioden genererte provinsen over 1.1 milliarder kWh energi. Det tilsvarer et forbruk lik 535 000 tonn kull, melder Business Insider.
Uken var en del av et forsøk som undersøker muligheten for å benytte seg av hundre prosent ren energi i fremtiden, og ble utført av State Grid Corporation of China. Både sol-, vind- og vannkraft ble tatt i bruk under testuken.
Det har lenge blitt satset på vannkraft i Kina, og i forsøket i Qinghai kom 72 prosent av energien herfra. I mai 2017 hadde strømmnettet i regionen en kapasitet på 23.4 millioner kW, hvorav 82 prosent kom fra sol-, vind- og vannkilder. Planen er å innen 2020 utvide denne kapasiteten til 35 millioner kW, og dermed kunne forsyne innbyggerne med 110 milliarder kWh ren energi årlig.
Storsatsing på fornybare kilder
Kina er ett av landene som satser stort på fornybare energikilder, og har en uttalt målsetning om at minst tjue prosent av landets elektrisitet skal produseres av rene kilder innen 2030. I følge en webcast som ble lagt ut på de kinesiske energimyndighetenes nettsider håper de å kunne produsere 110 gW solkraft og 210 gW vindkraft innen 2020. I dag utgjør vindkraft rundt fire prosent av landets totale energiproduksjon, mens solkraft står for cirka én prosent.
I november i fjor skrev InnoMag om Kinas planer om å kutte kullforbruket fra 65 til 55 prosent av kraftproduksjonen. Dette representerer en helomvending fra landets tidligere holdning når det kommer til klima.
Ønsker internasjonal lederrolle
Med en amerikansk president som benekter at menneskeskapte klimaendringer eksisterer, har Kina ambisjoner om å innta en internasjonal lederrolle på området. Dette ifølge Sam Geall, ansvarlig redaktør for miljønettsiden China Dialogue.
– Kina ser på det som en mulighet for dem til å stå frem og vise lederskap, forteller han.
Det har vært forsøkt også andre steder i verden å kjøre utelukkende på fornybar energi – Costa Rica klarte det i 285 dager i 20015 og 250 dager i 2016. Forsøket i Qinghai viser at det med riktig satsing også kan la seg gjøre i andre deler av verden.
Da Elias Ottosen og Erik Skaar jobbet sammen i forsikringsbransjen, opplevde de at kundene var frustrerte over tidsbruk, økende priser og et tungrodd system. Derfor startet de sitt eget selskap, som vil tilby lett tilgjengelig og effektiv forsikring gjennom en egen app.
– Hver eneste dag så vi hvordan kundene var frustrerte over hvor vanskelig ting var og at prisene økte hvert eneste år – og når det først forekom en skade så tok ting alt for lang tid, forteller Elias Ottosen, en av de to gründerne bak Tillit Forsikring AS.
Han satte seg ned med medgründer Skaar for å diskutere hvordan man kunne forbedre opplevelsen til kunden, og sammen kom de opp med ideen om et heldigitalt forsikringsselskap hvor alt skjer gjennom smarttelefonen.
– Samtidig som vi jobbet med dette lanserte Lemonade, et USA-basert selskap som gjør mye av det samme som oss og som har vært en suksesshistorie siden oppstarten. Da kastet vi oss for alvor rundt og satte i gang med å få ideen ut i live.
Åtti prosent tilbake til kunden
Det spesielle med InnoBørs-registrerte Tillit, i tillegg til at de er heldigitale, er tilbakebetalingsmodellen.
– Vi binder oss på å ta kun tjue prosent av inntektene, slik at våre kunder skal få tilbake hele åtti prosent av det de betaler gjennom skadeutbetalinger. Dette gjør vi med dynamiske priser som justerer seg månedlig, innenfor en produktkategori, forteller Ottosen.
At prisene er dynamiske betyr at de endrer seg etter hvor mange som er uheldige.
Dermed håper de å fjerne grunnlaget for interessekonflikten mellom kunde og forsikringsselskap. Nettopp i denne konflikten ligger årsaken til flere av problemene de hadde som målsetning å løse når de startet selskapet. Med den fastlagte utbetalingsmodellen håper de å kunne kutte ned på både tidsbruk og priser.
– Vi lover våre kunder at vi ikke har noen intensjon om å nekte dem erstatning, sier Ottesen, og fortsetter:
– Vår andel blir uansett kun tjue prosent – de resterende åtti vil alltid gå tilbake til kundene. Dermed fjerner vi interessekonflikten som er i alle selskaper i dag. Vi lover kundene våre lavere pris, samme dekninger som i andre selskaper, og full kontroll over kundeforholdet. Våre kunder er selv i førersetet.
Snart i gang med testing
En en demo eller prototype av hvordan prosessen vil fungere ligger klar, og skal snart brukertestes, forteller han.
– Vi jobber med systemdelen slik at dette blir perfekt. Vi har et selskap som vil stå bak og ta risiko, så når systemdelen er ferdig utviklet og seedrunden fylt opp vil vi kjøre dette ut.
Ottosen tror selskapet vil være attraktivt sett fra et investorperspektiv. Både på grunn av størrelsen på markedet de ønsker å erobre og fordi de gjennom å være heldigitaliserte er godt posisjonert for å ta i bruk nye teknologiske løsninger.
– Det er ingen tvil om at det er interessant å investere i et selskap som skal inn på et marked som kun i Norge ligger på over 34 milliarder kroner. Vi vil også være veldig tilpasningsdyktige når det gjelder å implementere nye teknologier i fremtiden – for eksempel innenfor kunstig intelligens, maskinlæring og big data, som investorer og samarbeidspartnere syns er spennende, avslutter han.
Nytt flisanlegg gir betydelige kutt i oljeforbruket på Rudshøgda, Alf Prøysens hjembygd.
(InnoMag opplyser om at Nortura er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)
Det er Oplandske Bioenergi som står bak anlegget som nå leverer prosessdamp produsert på ren skogflis istedenfor på olje. Det reduseres klimaavtrykket til dampproduksjonen med hele 87,5 prosent.
– Målet er at vi skal bli CO₂-nøytrale i fremtiden, sier fabrikksjef ved Nortura Rudshøgda, Fred Bakkejord i en pressemelding.
Kortreist flis
Damp er energibærer for en rekke viktige prosesser på fabrikken.
– Jeg er veldig stolt over at jeg som fabrikksjef får lov til å være med på å bygge et slikt anlegg og gjøre de tiltakene vi hele tiden gjør for at fabrikkene skal drives på en mest mulig bærekraftig måte.
Skogflisa som benyttes er kortreist og kommer fra kvernet kvist og avfall fra treindustrien i regionen. Bakkejord påpeker at mange bønder også eier skog.
– Dette kan være positivt for våre eiere også.
Fra vugge til vugge
En av tiltakene for å nå klimamålene som ble satt i klimaavtalen i Paris 2015, er å få på plass en sirkulær økonomi der avfall som konsept forsvinner.
Under NHOs årskonferanse i år, presenterte konsulentselskapet BCG rapporten «Green Leadership», som tok for seg mulighetene og utfordringene det grønne skiftet innebærer. Her ble Nortura fremhevet som en av de ledende selskapene i feltet som kun ser på avfall som uutnyttede ressurser.
Selskapet har nemlig en ambisjon om en «Vugge til vugge» filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne gjenbrukes i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall. I Norturas kjøttproduksjon for eksempel, blir alle deler av dyret utnyttet. Ingenting kastes, uansett om det er hud, ull, innmat eller bein. Alt blir videreforedlet og ender enten opp som mat og andre produkter beregnet på mennesker, dyrefôr, eller som brensel.
– Sirkulærøkonomien åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter grønnere og mer ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Vi tror sirkulær økonomien vil skape nye vekstmarkeder etter hvert som flere og flere forbrukere legger vekt på dette, sier Arne Kristian Kolberg i en kommentar til InnoMag.
En ny rapport viser at vi er dårlige på å la private slippe til som tjenesteleverandører. – Her går nasjonen glipp av store gevinster og kvalitetsforbedringer, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Hovedorganisasjonen Virke.
Fortsetter dagens offentlige utgiftsnivå vil vi få et underskudd på 50 milliarder i 2040, og dette vil ha steget til 150 milliarder allerede i 2060, fremgår det i en ny rapport som Oslo Economics utført på oppdrag for Virke, næringslivets nest største hovedorganisasjon.
– Det haster å få på plass tiltak for å forhindre at den offentlige luksusfellen drar oss inn i et underskudd vi ikke kan håndtere. Et ledd i dette er å åpne for flere private og ideelle aktører til å utføre offentlige oppgaver, sier Vibeke Hammer Madsen i en pressemelding.
Rapport estimerer at kun 15 prosent av oppgaver som er egnet for å settes ut til private, er satt ut i dag, mens markedet for bruk av private aktører er på ytterligere 500 milliarder. Rapporten har tatt for seg utvalgte områder innenfor offentlig sektor hvor man kan ha private leverandører, slik som sykehjem, hjemmetjenester, matleveranser, fysisk aktivitet, kunde- og callsentre, regnskap og lønn. Bare ved å ta i bruk flere private tilbydere av hjemmetjenester, som hjemmesykepleie, vil dette kunne gi over 4 milliarder kroner i årlige besvarelser.
– Det er åpenbart at aktørmangfold skaper mer innovasjon, læring og effektivitet. Her har norske kommuner og fylker en stor mulighet, men mange politikere har åpenbart ideologiske skylapper. Når vi ser på partiprogrammene, er det kun tre av partiene som er entydig positive til mer private tjenester. Det bekymrer oss. Å slippe til private er ikke ideologi, med en økonomisk nødvendighet, sier Madsen.
Et ubrukt potensial
Hilde Dalen, leder i Senter for Sosialt Entreprenørskap, mener det ligger et stort ubrukt potensial i å utvikle tjenestetilbudet i offentlig sektor, gjennom samskaping og samhandling på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene; offentlig, privat og frivillig sektor.
– Ideelle og private aktører har mye å bidra med inn i et slikt samarbeid. Samtidig har jeg erfart at forbedringene og forenklingene ofte er et resultat av fag- og tjenesteutvikling hvor både målgruppene, ledere og de ansatte er involvert. Løsningene er for meg en kombinasjon fremfor å ukritisk sette tjenestene ut til private aktører, sier hun.
I oktober skal Petter Stordalen igjen investere én million kroner i en startup. Nå oppfordrer han skandinaviske gründere til å søke seg til Strawberry-millionen.
I selvbiografienJeg skal fortelle deg min hemmelighetsom utkom i 2015, avsluttet Stordalen med en oppfordring til leseren; “Send meg din beste idé, så investerer jeg én million kroner i den jeg tror mest på”. Over tusen bidrag kom inn, før åtte finalister ble plukket ut til å pitche sin idé foran Stordalen og en utvalgt jury. Under finalen av Strawberry-millionen, endte Stordalen opp med å investere fire millioner i stedet for én. Nå ønsker Stordalen igjen å investere i skandinaviske gründere.
-For 25 år siden gikk jeg inn i hotellbransjen med en drøm om å bygge noe som varer. Siden den gangen har det vært mange våkenetter, oppturer og nedturer. Flest oppturer. Men én ting er sikkert: jeg har aldri angret. Nå vil jeg hjelpe flere nordiske gründere til å ta sjansen på sin idé. Norden trenger visjonære gründere med ambisiøse mål og drømmer,sier Petter A. Stordalen, eier av Strawberry i en pressemelding.
Best i verden for startups
På Verdensbankens liste over de beste landene for oppstartsbedrifter ligger de nordiske landene helt i tet. Årsaken er at man på tross av høy skattlegging, har transparente økonomiske systemer, velfungerende markedskapitalisme, robuste velferdsnett og lite korrupsjon. På Global Innovation Index, rangeres Sverige som verdens nest mest innovative land, kun forbigått av Sveits.
-Gründere i Norden har verdens beste forutsetninger for å lykkes, det er jordbærselgeren fra Porsgrunn et levende bevis på. Men selv med verdens beste forutsetninger, trenger man litt drahjelp i starten. Strawberry-millionen handler ikke om filantropi, men om å investere i bedrifter og mennesker som på sikt kan bidra til å skape arbeidsplasser, styrke økonomien i Norden og fremme utvikling, avslutter Stordalen.
– Ga enorm boost
Fjorårets vinner av Strawberry-millionen var Tibber, en strømleverandør som automatiserer strømkjøp og strømstyring. Appen selskapet har utviklet, handler den billigste fornybare strømmen som til enhver tid er tilgjengelig, og ved å koble til smart-utstyr jobber den også for at hjemmet bruker minst mulig strøm. På denne måten blir det bærekraftige alternativet også det mest lønnsomme.
-Å vinne konkurransen til Stordalen ga Tibber en enorm boost! Vi kunne sette fart i lanseringen, og nå ut til kunder mye raskere enn vi opprinnelig hadde håpet på. I månedene etter vi vant Strawberry-millionen har vi oppnådd en helt eventyrlig vekst, sier Edgeir Aksnes, administrerende direktør og gründer av Tibber.
I tillegg til Tibber, valgte Stordalen også å investere i InnoBørs-registrerte Key Butler (tidligere Lotel). Key Butler leverer rengjørings- og servicetjenester til mennesker som ønsker å leie ut boligen sin på Airbnb, men som ikke har mulighet til å stå for overlevering selv. Siden i fjor har Key Bulter utvidet virksomheten til Sverige, hatt en 300 prosent økning i antall kunder og vokser med rundt 15 prosent hver uke.
Apple dominerer det norske mobilmarkedet, viser ferske tall fra Telenor. iPhone-modeller kaprer de fire første plassene på en liste over mobiltelefoner som er koblet til Telenors mobilnett.
Teknologigiganten gjør dermed som de norske skijentene under vinterens VM-skiathlon, og henviser konkurrentene til plasseringer fra femteplass og nedover. Listen viser hvilke telefoner det var flest av i Telenors mobilnett ved utgangen av mai, og består utelukkende av 4G-telefoner.
Samsung, med sin Galaxy S7-modell, legger seg på femteplassen – og forhindrer dermed en enda mer total Apple-dominans. Sjette- og syvendeplassen på listen er nemlig også iPhone-modeller.
Tre av fire med tilgang
Det er i en pressemelding om andelen mobilbrukere med tilgang til 4G-nettet at oversikten dukker opp.
Statistikk fra Telenor viser at 75 prosent av alle nordmenn nå har en mobiltelefon med 4G-støtte. I 2014 hadde 3G- og 4G-nettet like mange brukere, men siden den gang har det vært en rivende utvikling. I dag er bare 15,9 prosent igjen på 3G-nettet, mens 8,5 prosent fortsatt må ta til takke med andre generasjons mobilnett.
– Utviklingen har gått én vei siden Telenor lanserte 4G-nettet i 2012. 4G har tatt over som kommunikasjonsteknologi for de aller fleste nordmenn, mens 2G og 3G synker dramatisk, sier Bjørn Ivar Moen, leder for mobil i Telenor Norge.
4G-dekning topp-prioritet
Han forteller at utbygging av 4G-nettet er prioritet nummer én hos Telenor, og at utbyggingen er et kontinuerlig prosjekt.
– I årene fremover skal vi jobbe for å sikre topp 4G-dekning som møter nordmenns hunger etter 4G-telefoner. Det er fortsatt steder vi ikke har fått oppgradert til 4G, men folk skal vite at vi strekker oss langt for å bygge et solid mobilnett over hele landet
Forsikringsgiganten Storebrand slår seg sammen med Norsk elbilforening og utvikler Norges første elbilforsikring.
– Elbilforsikringen faller godt inn i vår bærekraftige selskapsmodell, sier administrerende direktør i Storebrand forsikring, Fredrik Weibull, i en pressemelding.
Storebrand har røtter helt tilbake til 1767, men en lang og rikholdig historie hindrer ikke selskapet i å utvikle seg og tenke innovativt. I januar i år ble de kåret til verdens nest mest bærekraftige selskap under World Economic Forum i Davos – og nå lanserer de altså en forsikring som er spesielt tilpasset elbil-eiere.
– Samarbeidet vårt er unikt. Gjennom Norsk elbilforening har vi kunnet gå i dybden for å finne ut av hva elbilistene etterspør i en egen forsikring. Dette har vært et fruktbart samarbeid og en banebrytende måte for oss å jobbe på, forteller Weibull.
115.000 elbiler i Norge
Norsk elbilforening organiserer over 45.000 elbilister. De har gjennomført omfattende medlemsundersøkelser for å kartlegge hva elbilistene ønsker å ha inn i en egen elbilforsikring. Det er i dag over 115.000 elbiler i Norge.
– En elbil er mer driftssikker enn en ordinær bil. Den har færre bevegelige deler og trenger mindre vedlikehold enn fossile biler. Vi vet også at elbilistene er forbrukersmarte, ansvarlige og dermed kan ha lavere skadeprosent. Da er det ikke urimelig at de får dette «tilbakebetalt» gjennom gode forsikringsvilkår, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.
Elbilforsikringen vil være tilgjengelig fra august 2017.
– Dette produktet har fått den gode profilen vi har bedt om på vegne av våre medlemmer, og det er på etterspørsel fra dem vi har laget dette tilbudet. Vi kommer til å sørge for at forsikringen som tilbys hele tiden utvikler seg i tråd med medlemmenes behov og tilbakemeldinger, avslutter Bu.
STARMUS-festivalen i Trondheim er blant lyspunktene i en uke som ellers har gitt oss vekslende vær og dårlige spøker – og en gammel skistjerne som med sine uttalelser om formuesskatten skapte mediedebatt om norske holdninger til gründere.
I uka som markerer årets lyseste er det særlig tre gladsaker som lyser opp for oss endringsagenter, og som forhåpentligvis vil varme våre mange lesere lenge etter at årets sankthansbål er slukket. Visste du forresten at Sankthans eller Jonsok-aften med sin bålbrenning er en gammel tradisjon, ment å styrke solas livgivende krefter? Mens svenskene i mange år har kjørt sin midtsommerfeiring til nærmeste fredag og feiret med stil og gjort offentlig fridag av det hele er det kun tilfeldig at vi i år feirer samme dag.
Denne uka har NTNU med 10 millioner i støtte fra Kunnskapsdepartementet hentet inn noen av forskningens største stjerner til Trondheim og STARMUS-festivalen. Festivalen, som tidligere har vært arrangert på Kanariøyene, har i år tatt veien til Trondheim. Det store trekkplasteret, selveste Stephen Hawking, måtte dessverre melde forfall – men NTNU’s rektor har, til tross for en stiv festivalbillett på hele 5000,-, lovet Trondheim en populærvitenskapelig og kulturell folkefest i byen. Det kryr av store navn rundt Nidaros denne uka.
En av verdens største musikalske stjerner, tidligere Queen-gitarist Brian May, med solohits som «Too much love will kill you», spilte på den første festivalen i 2011. Han sitter også i STARMUS-styret, som kombinerer noen av de største navnene innen astrofysisk forskning med noen av musikkens største navn. Ikke gå i fellen med å tro at Brian May kun er et gammelt popikon – han fullførte imponerende nok sin doktorgrad i astrofysikk i 2007. Årets musikalske hovedattraksjon, Steven Vai, er heller ingen smågutt – han har flere ganger blitt kåret til verdens beste gitarist av magasinet Guitar Player.
Den store snakkisen i Trondheim så langt er dessverre den tidligere nobelprisvinneren Chris Pissarides, som i en debatt klarte å fornærme halvparten av planetens befolkning ved å uttale at han stolte mer på en mannsstemme enn på kvinner. Årsaken til det hele var noe så banalt som at han har utstyrt Apple’s «Siri» med mannsstemme. Det hjelper ikke å være adlet nobelprisvinner, man skal passe seg for hva man spøker med…
En av Norges største skistjerner har også lyst opp igjen, og debatten går landet rundt etter Bjørn Dæhli’s ytring i forrige uke om at det er trist at det skal være så stor forskjell på å lykkes som skiløper og i næringslivet. Hans kritikk av formuesskatten og norske holdninger til gründere som lykkes i næringslivet var egentlig et svar på NHO-undersøkelsen som viste at nordmenn flest tror det er politikerne som skaper et velferdssamfunn. Hele 56% av våre landsmenn tror at velstand vedtas av våre politikere, mens både svenskene og danskene i større grad innser at det er næringslivet som skaper inntektssiden. Vi tror Bjørn Dæhlie tåler formuesskatten godt, men synes lite om måten mange har angrepet ham på i ettertid.
Med under tre måneder igjen til valget seiler kampen om den særnorske formueskatten opp som en valgkampfakkel – vi i InnoMag lurer fortsatt på hvorfor ingen stiller spørsmål ved hvorfor norsk shipping skal nyte godt av skatteparadisvilkår, mens gründere skal beskattes fra første dag og i tillegg betale 14,8 % avgift når man endelig tør å ansatte nye kollegaer. DET burde være en valgkampsak, og trist nok er det kun Venstre som her sloss på lag med alle landets små og nystartede virksomheter.
Ukas siste gladsak kommer fra egne rekker, der både årets innovasjonsvinner Aker Biomarine, Jotun og Itera deler hva de har gjort for å bli blant Norges 25 mest innovative virksomheter. Mens Iterasjefen Arne Mjøs denne uken valgte årets interne innovasjonsvinner, som alene forventes å tilføre mer enn 25 millioner i verdi i løpet av 2 år, har vi intervjuet Jotun-sjefen Morten Fon, som med Sandefjord som base har skapt et globalt norsk innovasjonsfyrtårn. «Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå nettopp dette», sier han – du kan lese mer i ukas lederintervju her.
Visste du forresten at popikonet Katy Perry denne uken som den første i historien passerte 100 millioner følgere på Twitter? På en liste som preges av sangere, sportsstjerner, mediaselskaper og noen få politikere er Trump helt nede på 33. plass. Listen, som er offentliggjort på websiden Twitter Count, viser tydelig hvilken påvirkningskraft popikoner og artister har. Det burde nok også filmstjernen Johnny Depp ha tenkt på da han denne uken på den engelske Glastonburyfestivalen fleipet med å drepe Donald Trump.
Ukas innovasjonsblomst går til Bjørn Dæhlie, og kaktusen deles mellom Johnny Depp og Chris Pissarides – kjendisstatus betyr IKKE at alle spøker automatisk blir morsomme.
– Jeg brenner for innovasjon, tjenesteutvikling, miljø og velferdsteknologi, så dette er en jobb jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, sier Crawford i en pressemelding.
Han skal lede et av Stavangers viktigste satsningsområder de kommende årene. Stavanger skal befeste og videreutvikle sin posisjon som ledende smartby, og nå er en av de viktigste brikkene på plass.
43 år gamle Crawford kommer til kommunen fra stillingen som nestleder av innovasjonsavdelingen i Lyse-konsernet. Han har samlet rundt 13 års fartstid fra Lyse-systemet. Han har også flere års erfaring fra IT- og telecom-industrien. Den nye smartbysjefen har også mye erfaring fra privat-offentlig samarbeid, og er lidenskapelig opptatt av entreprenørskap. Sistnevnte engasjement har gjort ham til en fast mentor når det arrangeres startup weekend, Ungt entreprenørskap og hackatons i regionen.
Stor ressurs
Direktør Leidulf Skjørestad er begeistret for ansettelsen.
– Gunnar blir en stor ressurs for kommunen. Han har bred bakgrunn fra det som blir smartbyens kjerneområder. Han har god kompetanse om regionen, et godt nettverk i næringsliv og akademia og høy teknisk kompetanse. I tillegg har han evnen til å gjøre teknologiske løsninger tilgjengelige og forståelige for innbyggere og medarbeidere i Stavanger kommune, sier Skjørestad.
Smartby skal være en hovedretning for framtiden i Stavanger. Smarte løsninger skal sørge for at kommunen har evnen til å håndtere de kommende samfunnsutfordringene.
Vi gratulerer Stavanger med ansettelsen av en innovativ endringsagent og ønsker både byen og Crawford lykke til.
– Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå nettopp dette, sier Morten Fon i Jotun, selskapet som nettopp har blitt kåret til én av Norges 25 mest innovative bedrifter for andre året på rad.
Navn og alder: Morten Fon (55 år) Stilling: Konsernsjef i Jotun AS Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sonos Dine tre favorittapper: DN, Flashscore og KLM Beskriv deg selv med tre ord: På, involvert og konsekvent Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg kan lage maling Hvordan kobler du av om sommeren? Med seiling, golf og venner
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg tenker langsiktig og noen vil nok si at jeg er konservativ. Og så brenner jeg for kulturen vår her i Jotun, som vi kaller «The Penguin Spirit». Den er bygget på verdiene lojalitet, respekt, omsorg og mot og er kanskje vårt aller sterkeste konkurransefortrinn.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Det å holde seg generelt oppdatert er viktigst, men vi bruker mange analysekilder som banker og internasjonale institusjoner.
Hvordan ser Jotun ut i 2025?
– Jotun i 2025 er vesentlig større enn i dag. Vi har betydelige markedsandeler i dekorative malinger, skipsmaling, rusthindrende malinger og pulverlakker globalt. Våre sterkeste geografiske områder er hele Asia og Midtøsten. Vi selger konseptuelle løsninger hvor maling er en del av løsningen.
Hvilke aktører/virksomheter ser du som deres største utfordrere?
– Det kan deles i tre; først har vi de store globale aktørene i malingsmarkedet som vi konkurrerer med i hele verden, dernest har vi de mindre lokale og regionale aktørene, og til sist vil vi i fremtiden i større grad bli utfordret av aktører som tenker helt nytt eller som baserer seg på helt annen teknologi.
Jotun ha for andre år på rad blitt kåret til en av Norges mest innovative bedrifter i årets papirutgave av InnoMag (Innovasjonsmagasinet). Kan du fortelle litt om hvordan dere jobber for å sikre nyskaping i bedriften? På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Jotun?
– Innovasjon er meget godt forankret strategisk i Jotun, og jeg gir oss selv en score på 8,5. Innovasjon er drevet av segmentene som er best til å definere kundebehov, nå og i fremtiden, hvilket er en viktig basis for innovasjon. I Jotun håndteres alle innovasjonsprosjekter gjennom en strukturert innovasjonsprosess. Det er viktig at man både har kreative prosesser og god styring på prosjektene. Det har vist seg like viktig å stoppe de prosjektene som ikke har noen fremtid som å ha god idégenerering.
– For Jotun, som et globalt selskap, er det viktig å innovere, men det er også viktig å tilpasse produkter og løsninger til lokale markedsbehov. Derfor gjør vi om lag 75 % av vårt innovasjonsarbeid i Norge og de resterende 25 % blir brukt på å tilpasse konsepter og produkter til marked og kunder globalt.
– Vi har de senere år investert i nye laboratoriefasiliteter i Kina, Korea, og England. Vi planlegger nye fasiliteter i India, Dubai og Kuala Lumpur. I tillegg har vi startet byggingen av et av Norges største forsknings- og utviklingslaboratorier i Sandefjord.
For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører aldri vært større. Hva mener du er de største feilene etablerte virksomheter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid?
– Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå dette. Vi ansetter mange unge mennesker som er flinke til å utfordre det etablerte. Det er også viktig å bruke ressurser som skal fokusere på helt nye ting, og som kan jobbe litt «på utsiden» av det vi normalt gjør.
– Den største utfordringen er kanskje at vi blir utfordret av teknologier som gir helt andre løsninger som vi ikke har sett i dag. Denne typen disrupsjon kan være utfordrende, men har så langt i liten grad endret vår bransje.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Miljøaspektet er det aller viktigste. Vi må komme opp med nye råvarer og nye produkter, og vi jobber kontinuerlig med dette. Videre er det viktig at våre løsninger og våre produkter bidrar til et bedre miljø, samtidig som dette må ses balansert mot hvilke innsatsfaktorer vi bruker. Livsløpsanalyser blir et viktig verktøy for å evaluere hvilke råvarer og hvilke produkter vi skal selge i våre fremtidige løsninger.
– For det andre ser vi at teknologi vil endre industrien i fremtiden. Hastigheten på teknologiutviklingen øker og sluttbrukernes adferd og forventninger endres tilsvarende. Evnen til å innovere vil bli belønnet, og vi følger derfor tett utviklingen på teknologi som er relevant for vår industri.
– Det tredje utviklingstrekket jeg vil nevne, er dreiningen mot Asia og det skiftet vi ser i verdens økonomiske tyngdepunkt. Kina og India forventes å være de to største økonomiene i verden innen 30 år. Jotun har et solid fotfeste i Asia og er posisjonert for å møte denne utviklingen.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
