Teknologigiganten Apple offentliggjorde fredag at de har mottatt løyve til å teste sin førerløse bil.
De setter dermed punktum for langvarige spekulasjoner rundt planene deres på området, melder The Guardian.
Selskapet utdypet ikke intensjonene sine ytterligere, men henviste til en uttalelse fra desember i fjor, dekket av InnoMag i denne artikkelen. “Apple investerer tungt i maskinlæring og autonome systemer,” skrev direktør for produktintegritet, Steve Kenner, den gang. “Det finnes mange potensielle bruksområder for denne teknologien, inkludert fremtidens transport.”
Dermed blir selskapet en konkurrent for tunge aktører som Tesla, Ford og 27 andre selskaper, som allerede tester sine varianter av denne teknologien på offentlige veier i California.
Google, en av Apples største teknologirivaler, har allerede registrert mer enn 2 millioner kilometer prøvekjøring. Det er med andre ord rimelig å si at iPhone-produsenten henger noe etter, men med tanke på resultatene de har for vane å oppnå når de satser tungt ville det være uklokt å avskrive dem.
Førerløse biler er antatt å kunne redusere antallet trafikkulykker og -dødsfall i fremtiden, i tillegg til å bidra til mindre køer og trafikkaos. Med teknologien i førersetet slipper man effekten av promillekjørere og distraherte sjåfører, og får et tryggere trafikkbilde.
Det forventes enorm økonomisk gevinst for de aktørene som erobrer dette markedet, og Apple, som ikke har lansert et gjennombruddsprodukt siden iPad i 2010, antas å være sultne på en ny suksesshistorie.
– Vi ønsker å vise barn og unge at teknologi er kult, og stimulere til kreativitet og en smule galskap, sier initiativtaker Frode Steen. Reodorklubben i Førde skal være et møtested som skal både begeistre og inspirere unge og nysgjerrige oppfinnere.
– Teknologibedriftene ved det gamle skipsverftet i Førde har lenge hatt et ønske om å gi barn og unge et teknologi tilbud på fritiden, og har jobbet med dette en god stund. Når det nye prototype verkstedet ved verftet stod ferdig ved årsskiftet, ga dette en glimrende mulighet til å realisere drømmen, sier Steen.
Klubben er et lavterskeltilbud til både unge og gamle, og vil være åpen på kveldstid. – Her skal barn få delta på gruppearbeid, eller med egne oppfinnelser, vi skal gi drømmene vinger, sier Steen.
Oppfinnelsene vil fokusere på miljø og gjenbruk, og skal i stor grad bygges av ting som finnes på søppeldynga eller ting de får fra næringslivet. – Vi tror det er viktig å vise barn hvor mye bra vi egentlig kaster, og at vi kan skape fantastiske oppfinnelser av søppel.
Reodorklubben hadde som mål å samle 20-30 barn hver torsdag, men etter åpningen har tallet allerede økt til 100 barn på verkstedet.
Møter dere konkurranse fra tilsvarende teknologiklubber?
– Vi har sjekket rundt for å hente inspirasjon fra lignende tiltak, og har ikke funnet noe som ligner på det vi gjør. Det unike med Reodorklubben er at initiativet kom fra næringslivet. Vi har et godt samarbeid med de videregående skolene, og elever fra Høgskolen og Fagskolen i Førde fungerer ofte både som veiledere og deltakere på kurs vi arrangerer på klubbkveldene, sier Steen.
– Reodorklubben er ikke en plass der foreldrene kan dumpe av ungene og hente de når vi er ferdig, her må foreldre eller besteforeldre selv delta sammen med ungene.
Er det for lite fokus på teknologiutvikling i skolen?
– Skolene gjør en god jobb, men sliter med å holde trått med den teknologiske utviklingen. Fokuset helt fra grunnskolen er for mye teori, og mange sliter spesielt med matte og fysikk, sier Steen.
– En annen utfordring alle skoler har er mangel på teknologikompetanse blant lærerne, mangel på avansert utstyr og økonomi til å prioritere dette.
“Lærerplanene tar også for lite hensyn til praktiske og tekniske fag.”
Klubbens navn er inspirert av oppfinneren Reodor Felgen, kjent fra Aukrusts fortellinger og filmen Flåklypa.
Har dere blitt kontaktet av Aukrustfamilien?
– Vi har god kontakt med Lars Aukrust og Aukrustsenteret i Alvdal. Vi ønsker å fremme de verdiene og den galskapen Reodor Felgen og de andre figurene i Aukrust sitt fortellerverk har skapt, for her ligger det mye visdom og inspirasjon mellom permene.
“Dagens Netflix generasjon har ikke lenger det samme forholdet til Reodor Felgen som det dagens voksne har, og dette ønsker vi å gjøre noe med.”
– Vi håper å få i stand en utstilling på Alvdalsenteret med små og store oppfinnelser som vi har laget på Reodorklubben, og vi planlegger å besøke de i løpet av høsten for litt ekstra inspirasjon.
A previous article discussed the strategic options when facing (disruptive) innovation and threats to our organization and (current) business model.
Let us now put names and descriptions to the operationalization for some of the strategic options, applying some real life examples.
The phrase “Innovate or Die” may then be all too true for a broad range of sectors and companies, Financial Services experiencing this risk of disruption even more than other sectors.
Consequently, with the future seeming more uncertain than ever (except death and taxes!), incumbent players in Financial Services need consequently to assess their proper strategic actions
Adopt the Innovation by Playing Both Games at Once
Embrace the Innovation Completely and Scale It Up
In short, 4 out of 5 strategic alternatives requires the organization facing potential disruption to (re)act to the possible Threat/Opportunity.
So, if the incumbent bank or insurance company decide “we must do something”, how do they embark upon the journey of operationalizing their choice of action?
Basically, the following strategic actions are available, each have their Pros & Cons:
Mergers & Acquisitions
Strategic alliances
Organic innovation and growth
(Variations over the “Open Innovation” angle, such as venture capitalism approach, incubator/accelerator, hackathons, API publications, etc. deserves an article of its own !)
Though the reasons (and anticipated outcome) for non-organic growth and change may vary, they tend to fall into the following categories:
Strategic goals: Protecting existing market shares, or accessing new geographical markets, access to products complimentary to your own, acquiring new capabilities and assets such as technology, human skill sets, etc.
Synergy: The combined parts/capabilities of the two (joint) firms is bigger than the parts of each firm. Financial synergies as lower cost of debt is achieved, (bigger) economies of scale in terms of procurement costs, production efficiency, sales, Support & Administrative staffing, etc.
(M&A) Consolidation of an industry: Possibly, fewer players in the market place will lead to an overall improvement of the profit margin in the industry
Mergers & Aquisitions (M&A)
We will not dive into any practical differences between these two approaches, suffice to say former two organizations afterwards legally operate as one company. Either the two former companies merge into a new company, or the buying company aquires the selling company.
Strategic alliance
A merger or an acquisition results in changes to the involved companies’ legal structure, with the two companies “melting” into one formal entitity. The strategic alliance typically holds a more loosely coupled cooperation between the alliance partners, keeping the organizations legally independent.
Certain strategic alliances may fall within the category of “Frenemies”, where companies are competing in the same significant markets with products and services trying to “get the same job done” towards same customers.
Why does it pay off to enter this kind of “Coopetition”, where two or more rival companies end up cooperating?
One short answer is that incumbent banks will attempt to prevent a higher level of competition in the marketplace, as increased competition typically means lowering profit margins. A coopetition will ensure increased competitiveness of the alliance partners, thus raising the entry barriers for new players.
A strategic alliance holds the same purpose as the M&A alternative; by taking advantage of the other companies’ (complimentary) strengths, your own weaknesses are reduced.
Strategic alliances where competitors cooperate to mutual benefits, have existed for decades.
“Bankenes BetalingsSentral” (NETS) was jointly owned by several banks and founded more than 40 years ago.
Recently, Norwegian banks teamed up within an area where they used to compete; mobile payment apps. VIPPS no longer competes with mCash, instead 106 banks now cooperate also within this service area.
So, what are the Pros & Cons for M&A and a strategic alliance?
The obvious and short answer is that M&A eventually will create one company, causing decisions and resource allocation being the responsibility of one sole management team.
A strategic alliance could be the victim of more bureaucratic layers before decisions are agreed and executed.
Area
M&A
Strategic alliance
Organic Innovation and Growth
Decision making
One legal company (eventually), less organizational decision-looping
Possibly more bureaucracy = longer chain of commands. Higher risk of administrative conflicts
Company may suffer “growing pains”, but still within organizational context
Synergy and benefits realization may be more based on more efficient utilization of current assets than “revenue and cost synergy realization”
Economies of scale may occur, and complementary capabilities (i.e. achieving “critical mass” within core competencies)
Creating (sustaining) competitive advantages, through either M&A or Strategic alliances, hold their challenges to put it mildly.
M&A deals are a certain cash cow for the “men in the middle”; advisors, lawyers and consultants alike. For the actual buyer and seller the positive outcome is far from given. Research articles consistently report 50-80 pct of mergers and acquisitions not creating expected value, and in a significant number of the cases actually destroying value for shareholders.
Forming a strategic alliance is no walk in the park either, with a probably rate of failure ranging from 50 to 70 pct.
So, what can be done to improve the slim odds of success?
…Whether a company places a bet on an acquisition, or gamble on the strategic alliance as part of the business strategy operationalization? What can be done to mitigate the risk of failure?
Studies point to some actions to take for the companies involved, in order to have the alliance or merger live long and prosper (or at least, reducing the probable rate of failure):
(This point is also emphasized by Clayton Christensen and co-writers, referring to acquisitions for sustaining business purposes (“LBM”) should have a sober view on cost savings realization.
Christensen further claims sustaining acquisitions are typically overpaid, while the potential disruptive acquisitions (“RBM”) are underpaid)
The above rules are no guarantee for success when setting up a merger, acquisition or a strategic alliance. Given the meager odds for delivering (expected) value through these strategic actions, we approach with caution, sobriety, pragmatism and realistic expectations of the outcome.
– Den teknologiske utviklingen har aldri gått så fort, men den vil heller aldri gå så sakte som det gjør i dag. For å klare å henge med i utviklingen er vi nødt til å samarbeide. Da må det skapes rom for å dele uten at man skal trenge å være bekymret for at noen stjeler det som er ditt, sier teknologiekspert Eirik Norman Hansen.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)
Den 26. april er det igjen duket for den internasjonale immaterialrettsdag, en verdensomspennende feiring som hyller verdien av menneskelig skaperkraft. I anledningen inviterer Patentstyret, i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA), til et gratis formiddagsseminar.
Årets tema er ”Innovasjon som forbedrer liv”, der du vil få innblikk i innovasjonsprosessene hos noen av de som jobber med fremtidens løsninger, samtidig som du vil få nyttig informasjon om hvordan du selv kan skape og ivareta dine egne ideer.
– Du vil blant annet få møte Kristin Dolve Larsen fra No Isolation og roboten AV1 og Katinka von der Lippe fra Eker Design med Dr. Fridtjof Heyerdahl og «EpiShuttle». Det vil også være god anledning til å ta flere hete innovasjoner i nærmere øyesyn på utstillingen vår i pausene, lære av andres erfaringer og knytte nyttige kontakter, forteller Merete Grytten, Markedssjef i Patentstyret.
Tema under årets formiddagsseminar er “Innovasjon som forbedrer liv”.
– Mennesker tror ofte de er mer geniale enn det de er
Konferansier under arrangementet er teknologientusiast, foredragsholder og daglig leder av innovasjonsbyrået Itch i Norge, Eirik Norman Hansen. Han har i snart 20 år jobbet med digitalisering og rådgitt store og små selskaper i både offentlig og privat sektor. Under dagen vil han stå på scenen med sin ”høyre hånd” Pepper, som er en av verdens første serieproduserte humanoide roboter.
Hansen har vært besatt av teknologi og digitalisering siden han fikk datamaskinen Commodore 64 som 13-åring og er brennende engasjert i spørsmål og diskusjoner om digitalisering.
– Mange vil nok kalle meg naiv, men jeg velger å tro på at vi som gode mennesker vil hverandre vel og at vi sammen kan skape en bedre verden enn den vi har i dag, som en følge av alle de digitale og teknologiske muligheter som vokser frem i et rasende tempo. Jeg tror nemlig ikke at vi er i nærheten av å forstå hva slags påvirkning teknologi vil ha på oss mennesker i fremtiden.
– For å klare å henge med i utviklingen, er vi derfor helt nødt til å samarbeide, dele og bygge på hverandres idéer. Men for å kunne gjøre det, må man sikre seg eierskap til det man deler, før man deler. Loven om opphavsrett sikrer deg visse rettighetene, men det er ikke alltid like lett å finne ut hvem som faktisk var først ute dersom idéen eller produktet ikke er registrert. Det er derfor viktig å sikre sine immaterielle rettigheter og overlate arbeidet til eksperter som vet hva de driver med, som for eksempel Patentstyret.
– Har man eierskap signaliserer man også til potensielle og eksisterende investorer at man forstår verdien av egen innovasjon og kreativitet, man håndhever rettigheten ved å hindre andre i å utnytte identisk eller svært lik løsning/logo, etc. og man kan bruke rettigheten(e) som forhandlingskort i forskjellige sammenhenger i forbindelse med for eksempel utviklingssamarbeid, M&As, lisensavtaler og liknende, fortsetter han.
I tillegg er det greit å sjekke om man er så nyskapende som man tror, legger han til.
– Vi tror jo ofte at vi er mer geniale enn det vi faktisk er. Dersom man har en idé, er det derfor greit å forsikre seg om at det ikke er andre som allerede har tenkt på det samme som deg.
– Det blir interessante presentasjoner, ispedd humor, og dessuten en utstilling der man kan treffe foredragsholderne og se de produktene/tjenestene de forteller om. I tillegg får man også sjansen til å hilse på roboten min Pepper og se hva den er i stand til å gjøre.
Pouria Ruhi forlot toppjobben som markedsdirektør for Comport Hotel for å satse som gründer for andre gang. Denne gangen med opplevelsesappen Lokalii.
– Da vi først begynte å jobbe med idéen var ordet “guide” noe som ofte dukket opp. Jeg personlig synes opplevelser er mye morsommere enn turer med guide, og tilgang til «hopp-on/hopp-off» bussene kan jo folk google seg til, forteller gründer av appen Lokalii, Pouria Ruhi når vi møter han på deres pop-up kontor i Torggata.
Enkelt sagt er Lokalii som en slags Finn.no for opplevelser, der brukerne både kan kjøpe, selge og ”rate” lokale opplevelser.
Det var først etter noen år i jobbet som markedsdirektør i Comfort Hotel, en del av Nordic Choice Hotels, at idéen om en opplevelsesapp dukket opp.
– Vi så alltid etter gode løsninger som våre gjester kunne bruke for å få oppleve byen gjennom lokalbefolkningens øyne. Det beste med å reise et sted er jo nå du kjenner noe der, som kan ta vare på deg og vise deg unike perler.
– I tillegg til å tilby opplevelser, så vi at Lokalii også kunne bidra til en mer effektiv bruk av ressurser. Arbeidsledigheten blant unge mennesker har økt, og mange av de har verken tilgang på bil eller leilighet som de kan bruke for å tjene penger. Det de derimot har, er lokalkunnskap og et nettverk som de kan dele med andre. Summen ble at det kanskje ikke var så dumt å lansere Lokalii.
I sommer, ett år etter at idéen oppsto, bestemte Ruhi seg derfor for å si opp jobben i hotellkjeden og satse fullt på tjenesten. Teamet lanserte appen uten en krone i funding, men fikk i februar noe støtte fra Innovasjon Norge, som de har brukt på markedsføring.
I dag nærmer de seg 10 000 nedlastninger og tilbyr over 300 opplevelser i Norge, Sverige, Tyskland, Spania, Bolivia og Mexico.
– Dette har skjedd organisk, så det er gøy. Vi har foreløpig konsentrerer oss mest om Oslo-området ettersom det er her vi holder til, men vi ønsker jo fremover å vokse både nasjonalt og internasjonalt. Målet er at vi skal være best i verden på å gi tilgang til unike opplevelser i nærheten av brukerne, uansett hvor de ferdes.
Men det finnes jo andre aktører som Nanook, Air BnB og LetsDeal som også tilbyr opplevelser. Hva skiller dere fra dem?
– Nanook opplever vi som tilbyder av skreddersydde pakker. AirBnB er en leverandør av boliger til folk som reiser. Det stemmer at de også tilbyr lokale opplevelser, om noe mer klassiske opplevelser og noen ganger til veldig høye priser. Til å begynne med var min hypotese at Lokalii var en tjeneste som turister primært ville bruke. Det vi har lært er at Lokalii er populært blant lokalbefolkningen også, noe som betyr at vi tilbyr aktiviteter de ikke har sett hos andre. I tillegg ser vi at våre brukere gjerne handler impulsivt og at mobilitet og geografisk tilgjengelighet av den grunn er viktig for dem.
Helikoptertur i Oslo er bare én av flere opplevelser man finner på Lokalii
Ambassadør for magiske øyeblikk
Fra helikoptertur i Oslo til personlig shopping til en run DJ som bestemme musikken din mens du løper, er bare noen av opplevelsene man kan booke på Lookalii.
– Vi har også hatt en gruppe som har tilbydd en kulturaftenopplevelse på østkanten i Oslo. Denne opplevelsen var det blant annet en gruppe med damer fra vestkanten som aldri hadde vært på østkanten som booket. Her fikk de smake masse utenlandsk mat og lært hverandre å kjenne. Da kjente jeg at jeg ble veldig rørt.
– Målet med Lokalii er jo å skape en tjeneste som bringer mennesker sammen og dermed bli en slags ambassadør for magiske øyeblikk mellom mennesker. Vi vil jo at folk skal få oppleve noe nytt som de ønsker å dele og fortelle til andre. Det er drømmen min.
– We will never give up
At det har vært hardt å gå fra en trygg og godt betalt jobb til å bli gründer, legger ikke Ruhi skjul på.
– Det har vært mange lange kvelder den siste tiden og veldig lite ferie. Dagene består av blod, svette og tårer, men ”we will never give up”, sa Churchill.
Men det er ikke første gang Ruhi prøver seg som gründer. I 2008 var han med på å starte Bambuser, en av de første selskapene som utviklet en tjeneste for direktestreaming av video fra mobiltelefonen.
– Erfaringene jeg gjorde meg sist jeg prøvde meg som gründer, har kommet godt med. Jeg har blant annet lært meg viktigheten av å ha et godt team som er bedre enn meg, og som kontinuelig tvinger meg til å tenke et steg lenger frem.
Til nå har Ruhi inngått en avtale med sin tidligere arbeidsplass der de har satt opp Ipader i lobbyen på enkelte av hotellene de har i Oslo, slik at turister kan booke opplevelser direkte fra den.
– Vi har også en god dialog med flere andre reiselivsaktører og planen er å lansere i Sverige i høst men et relativt stort selskap. I tillegg jobber vi med å skaffe investorer som ikke bare kan bidra med kapital, men også med nettverk.
– Så langt har reisen gått over all forventing. Vi har hatt god dialog med brukerne, og har utviklet applikasjon i tråd med tilbakemeldinger vi har mottatt. Nå skal vi begynne å markedsføre applikasjonen enda mer, og fortsette å utvikle tjenesten. Samt å finne nye opplevelser på populære destinasjoner som det søkes etter i applikasjonen, avslutter han.
Erik Ianssen hadde et mål om å lage verdens første, elektriske fiskebåt. Den er sjøsatt. Nå har han en visjon: at ny teknologi gjør hele skipsfarten fossilfri.
Ianssen er industribygger i femte generasjon, miljøverner og teknologi-optimist. Ikke bare fiskebåten ”Karoline”, men fergene, hurtigbåtene, hurtigruta, supplyskipene og etter hvert de virkelig store fartøyene skal bevege seg lydløst og fossilfritt omkring på verdenshavene.
– Målet er å redusere dieselforbruket i Norge med 80 millioner liter, det vil si 1% av Norges forbruk per år, sier Ianssen.
Ianssen mener tiden er “overmoden” for et teknologiskifte i maritim sektor.
– Om 10 år så tror jeg Trondheimsfjorden er helelektrisk med nullutslipp, vi har flere autonome fartøy som seiler der, og Trondheim vil ha et miljø med bedrifter som leverer løsninger over hele verden, sier Ianssen.
Mens deler av befolkningen gjør seg klar til denne særnorske skikken, som består av å legge ut på fjelltur på ivrig jakt etter snø og påskeegg før våren erklærer endelig seier, har over 240 norske næringslivsledere dratt i østerled og befinner seg i skrivende stund i Beijing.
Dette førpåske-opptoget som ledes av statsminister Erna Solberg, ble for noen timer siden innledet av Innovasjon Norge sjef Anita Krohn Traaseth og statsminister Erna Solberg på Norway – China Business Summit 2017 i Beijing. De påpekte at turen hadde et historisk perspektiv og ble etterfulgt av den inspirerende Jack ma, gründer og sjef i Ali Baba. Med over 600 millioner brukere er han en av de som definerer fremtiden og hans innlegg var både inspirerende og visjonært. En av hans mange påstander er denne; «In the past 20 years we made people like machines. In the next 20 years, we will make machines like people. Machines are going to be more powerful and smarter than people”.
Han påpekte også at han var overbevist om at fremtiden tilhører det såkalt ”svake kjønn”, og Jack Ma sa rett ut at kvinner er flinkere til å bry seg om andre, mens menn kan ha en tendens til å være litt mer fulle av seg selv, og innrømmet at uten nesten 50% kvinneandel ville ikke Ali Baba ha lyktes så godt. Han viste seg også som en sterk forkjemper for de små virksomhetene med under 10 medarbeidere som utgjør den undervurderte motoren bak både Kinas og Norges suksessfulle reise oppover på de globale indeksene – ukens Innovasjonsblomst er herved avsendt!
For InnoMags utskremte redaktør fortoner møtet med Kina seg litt overveldende. Kina er stort, veldig stort og det er store dimensjoner over det meste og folk overalt, – kineseren vi traff ved inngangen til den forbudte by formulerte seg godt da han fikk høre at Norge kun har litt over 5 millioner innbyggere, og at vår hovedstad kun kan skilte med vel 600 000 innbyggere. «Slikt kaller ikke vi en by, men så hyggelig det må være å leve i en by der alle kjenner hverandre». Vi hadde ikke hjerte til å fortelle ham at bildet er noe mer nyansert enn han antok.
Faktum er at Kina har flere enn x antall byer med over 10 millioner innbyggere og med et regime som jobber bevisst og langsiktig for å gjøre Kina til verdens største og viktigste økonomi, er det gode grunner til å se østover. Vekstmulighetene er store, noe dagens signaturseremoni med over 13 signaturer gir en liten pekepinn på.
Likevel, selv med 1,4 milliarder kandidater i verdens mest folkerike stat er det tydeligvis vanskelig å finne hverandre. På en annen måte er det ikke mulig å tolke historien om kineseren som forleden giftet seg med roboten han selv hadde utviklet. Vi antar at det nok finnes menn som har tenkt tanken å installere en verbal av- knapp på sin bedre halvdel, men synes kinesiske Zhen Jiajia går vel langt. Når sant skal sies, selv om vi tror mer på at mange kvinner nok ville jublet over økt innlevelsesevne, håper vi ikke dette giftermålet vitner om en utvikling der maskinene foretrekkes også i ekteskapet.
En av de positive sidene ved å være norsk i utlandet er den ujålete norske mentaliteten, enten man leder Telenor med over 20 0000 medarbeidere eller er to medarbeidere og en reisekoffert fylt opp med optimisme, – derfor er det gledelig å se flere norske vekstselskaper som har tatt turen over. I tillegg til toppsjefene i både Telenor, Statoil, DNV GL og Tomra er både Kristil Håland i Jodacare, Lars Dale i Dignio, Gisle Johnsen i OIID og Jon Bergan i Energynest å finne her – og i våre spalter. Du kan lese mer om dem her. Mer kan du kan også lese om gründerduoen bak Key Butler x LOTEL som også er denne ukens utvalgte gründercase.
Vi benytter anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god påske, enten dere jakter snø , kinesiske kontrakter eller nye muligheter.
Etter å ha gitt opp håpet om å finne den store kjærligheten, tok mannen like gjerne saken i egne hender.
Zhen Jiajia (31), en kinesiske ingeniør innen kunstig intelligens, giftet seg nylig med roboten Yinggying som han bygget for ett år siden, rapporterer The Guardian.
31-åringen var angivelig lei av maset til familien om å finne seg en dame å gifte seg med. Etter å ha “datet” roboten i to måneder inviterte han derfor familie og venner til bryllup. Giftemålet er dog ikke anerkjent av kinesiske myndigheter.
Mangel på kinesiske kvinner
I følge World Economic Figures siste statistikk, er det i gjennomsnitt 113,5 menn per 100 kvinner i Kina i dag. Mye av dette skyldes den 40 år lange ett-barns politikken som har ført til at svært mange har valgt å ta abort eller adoptere bort barnet dersom kjønnet har vist seg å være jente. Det skjeve antallet mellom kvinner og menn gjør at opp mot 50 millioner kinesiske menn står i fare for å ende opp alene, med mindre de finner seg en utenlandsk dame, eller som Jiajia gjorde, en robot.
Til nå kan Yinggang bare lese og snakke noen få ord, men Jiajia ønsker å utvikle “kona” til også å kunne gjøre daglige gjøremål. Inntil da må han selv bære rundt på den 30 kg tunge roboten.
Lovlig giftemål med roboter kan bli virkelighet
Roboter har allerede begynt å erstatte mennesker på mange forskjellige områder. En av områdene futurister tror roboter vil komme til å spille en stadig viktigere rolle, er innenfor “sex-tech” industrien.
“Robophilia”, mennesker som tenner seksuelt på roboter, kan kanskje høres rart ut, men ettersom den virtuelle verden fortsetter å utvikler seg, vil trolig også forhold med roboter bli mer akseptert med tiden.
Flere eksperter inkludert forfatter av boken “Love and Sex with Robots” og kunstig intelligens ekspert David Levy, spår at giftemål mellom mennesker og roboter kan bli virkelighet allerede innen 2050.
Muligheten for å lykkes med nyskaping er størst i utkanten av egen organisasjon.
(InnoMag opplyser om at Deloitte er en del av vårt content marketing program INSPIRE)
For noen år siden hadde jeg en samtale med lederen av en innovasjonsgruppe i en teknologibedrift. Han gjentok til stadighet at gruppen «fremmet fokus på innovasjon» og jobbet for å «skape en innovasjonsrettet kultur» i organisasjonen. Da jeg kort tid etterpå snakket med en av de ansatte i samme selskap, var dommen nådeløs:
«Samtlige innovative ansatte vil at innovasjonsgruppen skal nedlegges. Den stjeler oppmerksomhet fra den reelle innovasjonen som pågår her: Dyktige, kreative ansatte som jobber med prosjekter som innovasjonsgruppen aldri har hørt om».
Komité i tåken
En målsetning om å gjøre egen organisasjon mer nyskapende klatrer stadig høyere på topplederens agenda. Resultatet er ofte opprettelsen av en intern innovasjonsgruppe, som kan gjøre mer skade enn gavn, dersom den ikke opererer på riktig måte. Innovasjonsgruppen utrustes gjerne med en ambisiøs formålsparagraf kombinert med et uklart mandat. Når ledelsens forventninger til hva gruppen faktisk skal levere ofte ikke blir kommunisert, er det duket for en parade av feilgrep som sjelden oppdages i tide. Et medlem av en innovasjonsgruppe i et annet selskap fortalte hvordan de etter måneder med videreutvikling av eksisterende produkter og tjenester presenterte arbeidet for ledelsen, og at den positive responsen uteble. Det kom frem at ledelsen hadde sett for seg at gruppen i stedet skulle utforske nye forretningsmodeller og nye markeder.
Angrep fra organisasjonens immunforsvar
I tillegg til de nevnte utfordringene møter innovasjonsgruppen ofte motstand fra sine kolleger av flere grunner. Ifølge John Hagel, grunnlegger av tankesmien Deloitte Center for the Edge som også er hovedtaler på FUTURE INSIGHT 2030 konferansen i Oslo 9 mai, er organisasjonens «immunforsvar» rigget for å ta livet av innovative initiativ. Ved å reklamere med at en utvikler nye tjenester, produkter, metoder eller andre tilnærminger som vil gjøre dagens praksis overflødig, har en ifølge Hagel plassert en målskive på ryggen.
Som i eksemplet i innledningen kan ansatte oppleve at innovasjonsgruppen trekker fokus bort fra den «ekte innovasjonen» i organisasjonen. En oppfatning av at gruppen tapper både arbeidskraft og midler fra andre prosjekter blir fort utbredt. Og dersom gruppen overdriver sin betydning for vellykkede prosjekter, kan de bli oppfattet som ærestyver.
Overlevelse på overflaten
Ineffektive innovasjonsgrupper vil som regel prøve å overleve selv om de gir lite av relevans tilbake til resten av organisasjonen. En utvei blir ofte å fokusere på vage tiltak som skal «fremme innovasjonskultur», som vanskelig lar seg måle i etterkant. Varsellampen for ineffektivitet bør lyse dersom din organisasjon har en innovasjonsgruppe som:
Involverer samtlige ansatte med hensikt om å etablere en «innovasjonskultur»
Lager en digital forslagskasse der ansatte kan bidra med alle slags ideer. Dette medfører mye arbeid med å behandle en stor mengde ideer, der kun få av dem er egnet for videreføring
Fokuserer på endringer av eksisterende produkter/ tjenester, som heller burde utføres av teamet som har ansvaret for produktet eller tjenesten.
Nyskaping i skjul
Til gruppens forsvar: Uten tilstrekkelig støtte fra toppledelsen vil det være vanskelig å gjøre reell nyskaping. Når gruppen i tillegg har gjort seg veldig synlig for alle ansatte, er gjennomføringsevnen begrenset. En innovasjonsgruppe som står i kjernen av organisasjonen og annonserer at de skal endre den, vil fremprovosere mye unødvendig motstand. Salim Ismail fra tenketanken Singularity University foreslår at grupper som skal jobbe med innovasjon i stedet bør operere i utkanten av organisasjonen, beskyttet av toppledelsen og i størst mulig grad skjult fra den tradisjonelle organisasjonen. Da står innovasjonsgruppen friere til å utforske nye teknologier, tilnærminger og forretningsmodeller som kan løfte organisasjonen til nye høyder.
Den unge gründer-duoen i Key Butler x LOTEL lar deg leie ut boligen din når du selv ikke kan være til stede å håndtere utleien selv. Hitill har de fått ca. 5,5 millioner i finansiering av blant annet Petter Stordalen, men de er fortsatt på utkikk etter flere potensielle investorer, kan de meddele.
– Gründerideen startet med at vi fant ut at det var nærmest umulig å leie ut boligen sin når den er tom og man befinner seg et annet sted. Dette problemet hadde vi lyst til å løse. Vi merket raskt at det var veldig mange som ønsket å tjene penger på hjemmet sitt uten å gjøre noe særlig arbeid for det og med mindre risiko, forteller Oscar Hellenes, Co-Founder og daglig leder i denne ukens utvalgte gründercase på InnoBørs.
Konseptet fungerer slik at huseierne kan overlate håndteringen av utleien til selskapet som tar seg av all håndtering av vask og utleie når huseier er bortreist mot at de tar en viss prosent av fortjenesten. Huseier leverer kun nøkkelen og kommer så hjem til nyvasket leilighet og penger på konto. Bedriften har også designet Norges eneste forsikring for korttidsutleie med Sparebank1, kan Hellenes fortelle.
Til nå har selskapet, som også kom med på den prestisjefylte listen over 50 av Norges mest innovative startups i fjor, fått ca. 5,5 millioner i finansiering av blant annet Petter Stordalen. De har også kjøpt opp et svensk selskap, Tophost og rebrander nå fra navnet Lotel til navnet og merkevaren Key Butler i alle land.
– Både kundene og teamet synes butleren ga det beste bilde av den stress og risikofrie opplevelsen vi vil skape for kundene våre. Utover det jobber vi hele tiden med å forbedre tjenesten vår. Vi vokser også med et tosifrede prosenttall per måned, forteller han.
Som InnoBørs-medlem er dere fortsatt på jakt etter kapital og potensielle investorer. Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Vi velger ut de investorene og samarbeidspartnerne som er riktige for oss. Mange bedrifter sliter ofte med feil valg av investorer og samarbeidspartnere. Vi ønsker å jobbe med de flinkeste og folk vi kan stole på. For å få til det tror vi noe av det viktigste er å vise resultater, fremgang, dedikasjon, lidenskap og åpenhet. Investorer og samarbeidspartnere må kunne stole på oss og se at vi har dedikasjonen og lidenskapen til å skaper resultater og fremgang selv når ting ser mørkt ut.
Futurist Elon Musk har gründet nok en bedrift. Neuralink Corp har som mål å koble menneskehjernen til datamaskiner og på denne måten ta opp kampen mot kunstig intelligens.
Som om ikke det å kommersialisere romfart var ambisiøst nok, ønsker Tesla- og Space X-gründeren med sin nye startup å implementere små elektroder i menneskehjernen for å hjelpe menneskeheten med å holde trinn med kunstig intelligens, skriver Wall Street Journal.
Musk skal angivelig ha tatt en aktiv rolle i oppstartsselskapet fra begynnelsen av og har i den seneste tiden hentet inn en rekke ledende eksperter på området for å kunne realisere ideen sin.
Vil koble biologisk intelligens med digital intelligens
Forskning innen kunstig intelligens har gjort enorme fremskritt på få år. I dag er maskiner blitt både flinkere til å diagnostisere enn leger og flinkere til å skrive nyhetsartikler enn journalister. Det er altså ingen hemmelighet at kunstig intelligens blir stadig bedre enn oss på flere og flere felt og som følger spås det at kunstig intelligens vil ta over store deler av jobbmarkedet innen kort tid.
At kunstig intelligens vil utkonkurrere mennesker på sikt, spår også Musk og han har lenge uttrykket sin bekymring. Allerede i 2014 under et foredrag på M.I.T påsto han at kunstig intelligens sannsynligvis var den største trusselen menneskeheten sto overfor i dag:
– Utviklingen av kunstig intelligens er som å kalle på demonen. Man tror man kan kontrollere den, men det går ikke”, sa han.
I 2016 opprettet derfor Musk og den amerikanske gründeren og venture kapitalisten Sam Altman, non-profit selskapet OpenAl som arbeider for en mer forsvalig utvikling av kunstig intellingens.
Nå har Musk derimot tatt steget ett skritt lengre. For å forhindre en fremtid der kunstig intelligens vil kunne ta over verden, mener gründeren at løsningen kan være å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Måten dette kan gjøres på er, i følge Musk, å implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.
Å operere elektroder i hjernen vil derimot være en svært komplisert og farlig operasjon og det vil nok være relativt vanskelig å rekruttere frivillige som prøvekaniner.
Til tross for dette er Musk optimistisk til idéen og tror den kan bli til virkelighet i løpet av få år, rapporterer Vanity Fair.
Isabelle Ringnes, med vinnerne av konkurransen Endre Olsvik Elvestad t.h. og Marques Anderson
Sivilingeniør Endre Olsvik Elvestad og tidligere fotballproff Marques Anderson er vinnere av den norske Singularity University-finalen. Begge ønsker de å bruke eksponentiell teknologi til å løse hvert sitt globale problem.
Vinnerne vil følge i fjorårets vinnere, Anita Schøll Brede og Isabelle Ringnes sine fotspor til teknologi-mekkaen Silicon Valley i sommer, der de vil delta på et 9-ukers program i regi av Singularity University på NASA research senter. Der vil de jobbe videre med ideen sin og lære mer om hvordan de kan bruke eksponentiell teknologi til å skape en positiv forandring for verden.
– Alle fem finalistene var utrolig dyktige og det var ikke et enkelt valg. De to vinnerne ble til slutt kåret basert på deres unike bakgrunn, genuine lidenskap for å løse komplekse problemer, deres tekniske interesse og forståelse og deres potensiale til å utgjøre en positiv forskjell for verden, sier Ringnes som har hatt ansvar for koordineringen av konkurransen i år.
Blant juryen var én representant fra hver av de tre sponsorene i DNB, Aftenposten og Whilhelmsen, i tillegg til Jeffrey Rogers fra fakultetet på Singularity University og tidligere elev ved universitetet, Anders Lier i Nordic Impact.
Juryen endte opp med å velge ikke bare én men to vinner av konkurransen. Hva er grunnen til det?
– De har tidligere hatt god erfaring med studenter som kommer fra såkalte Global Impact Challenges, som er lokalt arrangerte konkurranser rundt om i verden. Vi fikk derfor mandat fra Singularity University om at dersom det var to kandidater som utmerket seg som vinnere, så kunne vi få kåre to. Det kom som en overraskelse for oss, men en svært gledelig en, sier Ringnes.
Fra masteroppgave til prisvinnende bedrift
Endre Olsvik Elvestad i SignLab, som stakk av med den ene plassen, lager en læringsapplikasjon for tegnspråk ved hjelp av Virtual Reality (VR) og kunstig intelligens. Ideen kom da han tok master på sivilingeniørutdanningen for data på NTNU og så hvordan man kunne bruke VR i læring spesielt rettet mot døve.
Løsningen han har utviklet går ut på at det er en virtuelle læreren som viser deg tegnene og sier ifra om du gjør det riktig eller ikke. Læringen justeres så etter hvilket nivå du er på ved hjelp av kunstig intelligens.
I følge World federation of deaf, finnes det nemlig 70 millioner døve i verden i dag og hele 80 % av disse er analfabeter. 210 millioner er enten foreldre eller søsken til noen som er døv og 90 % av disse kan ikke tegnspråk.
– Dette er et internasjonalt problem svært få vet om. Vi ønsker derfor å lage et av verdens første globale utdanningssystemer rettet mot tegnspråk, da tegnspråk, på samme måte som hvilket som helst annet språk, er forskjellig ut ifra hvilket land du kommer fra.
Hvorfor tror du at nettopp du vant?
_ Jeg tror jeg vant fordi jeg har kommet et hakk lengere enn de andre finalistene som fortsatt befinner seg på idéstadiet, ved at vi allerede er i gang med en prototype. At jeg har en særegen kompetanse innen VR, maskinlæring og kunstig intelligens, ble nok også tatt med i bedømmelsen da den bidrar til å øke sjansene mine for å lykkes med Signlab.
– Når det er sagt, så synes jeg at vi alle er verdige vinnere. En av oppgavene som følger med prisen, er ansvaret med å sette de andre finalistene i kontakt med ressurser og ideer man får under oppholdet – og denne oppgaven tar jeg på alvor, sier han.
Konkurransens andre vinner Marques Anderson, grunnlegger av World Education Foundation, ønsker på sin side å skape nye bosetninger ved hjelp av 3D-kartlegging, kunstig intelligens og Internet of things. Målet er å gjøre det mer attraktivt å bo utenfor byen.
Blant de fem som kom til finalen var også vinner av fjorårets Game Changer, Nassima Dair, gründer av den sosiale oppstartsbedriften InterBridge, Erling Magnus Solheim som ønsker å resirkulere søppel til bruk i 3D-pinting og Rebecca Holst som ønsker å utvikle en selvhjelptjeneste som ved mål av hjerneaktivitet skal kunne gi deg automatiserte råd om hvordan du kan ta vare på din psykiske helse ved bruk av Big Data og kunstig intelligens.
I følge tidligere deltager Isabelle Ringnes, har de to vinnerne mye å glede seg til.
– alt er eksponentielt på Singularity University
Elvestad har store forventinger til oppholdet som kommer.
– Singularity University har et sterkt internasjonalt nettverk, noe vi kan dra nytte av ettersom vår kjernevirksomhet er internasjonal. I tillegg vil oppholdet kunne gi tilgang til investorer og kunnskap om ny teknologi til bruk i læring generelt og til bruk i løsninger på andre utfordringer som døve møter i hverdagen.
I følge Ringnes, som snakker av erfaring, vil opplevelsen mer enn oppfylle forventningene til Elvestad.
– Vinnerne kan forvente seg en fantastisk læringsreise. Man blir utfordret intellektuelt og personlig hver dag. Helt konkret så kan de forvente et intenst program med høyt faglig nivå som har fokus på både teknologi og verdensproblemer, presentert av eksperter, forfattere og forskere.
– De kan også vente seg å få et solid nettverk av 80 mennesker med forskjellige bakgrunner og ekspertise fra hele verden som de vil bli svært godt kjent med under oppholdet. Personlig følte jeg alt var litt eksponensielt på Singularity – både teknologien vi lærte om, men også vennskapene jeg fikk. Man ble raskt veldig godt kjent og settingen gjør at man dyrker dype og langvarige vennskap. Det beste med Singularity er uten tvil de fantastiske menneskene; når man reiser hjem så det føles som om man reiser fra familien sin!
Hva er ditt beste råd til årets vinnere?
– Mitt beste råd til de to vinnerne er å sørge for at man rydder alt annet av veien før man kommer, slik at man kan være 100% tilstede og nyter den unike tiden man har der til det fulle.
Denne uka ble innledet med en spesiell feiring i Roma. Like etter at Europa skrudde klokka en time tilbake, samlet en rekke EU ledere seg i den evige by for å feire noen fremsynte politikere som for 60 år siden underskrev Roma-traktaten og med det etablerte forløperen til EU.
Man kan være for eller mot EU, men det er liten tvil om at samordning, samhandel og de fire frihetene på tvers av Europa har hjulpet vår verdensdel fremover, økt kaka vi alle spiser av og hindret en rekke konflikter.
Ikke før bursdagskaka var spist kom Englands statsminister med brevet som for alvor truer med å ødelegge festen, – og mens de unge i England ønsket å bli i EU, var det etterkrigsgenerasjonen som stemte for Brexit i et fortvilt ønske om å bevare status quo på den regnfulle øya.
Uka har også gitt oss regjeringens industrimelding som ble presentert på Yaras anlegg på Herøya, et hyggelig avbrekk for den delvis statseide gjødselsgiganten som de siste to årene har fått mye pepper for ulike korrupsjonsskandaler.
Det er 36 år siden forrige industrimelding og det mangler ikke på fagre ord, men en rask gjennomlesing avslører at det er mye tradisjonell tenkning og lite konkret innovasjonstenkning.
Blant tiltakene som regjeringen lekket var en videreføring av CO2-kompensasjonsordningene for kraftkrevende industri og lettere tilgang til lån og kapital for små og mellomstore bedrifter. Så lite konkret var meldingen at vår næringsminister fant det påkrevd å lekke fra revidert budsjett som legges frem i mai. «Vi kommer med skatteinsentiver for å investere i oppstartsselskaper». For våre lesere og landets mange håpefulle gründere med behov for kapitaltilførsel fra forretningsengler er det dette som var den store nyheten. Det sier mye om manglende handlingskraft og forståelse for privatkapitalens betydning at dette ikke er nevnt i industrimeldingen. Mæland glemte også å si at det er Venstre og Krf som i så fall har æren for at dette tiltaket vi har bedt om siden dag én nå ser ut til å bli en realitet, æres den som æres bør!
Mens en rekke av Norges næringslivsledere pakker kofferten for å dra til Kina, på det første offisielle besøket siden Jagland & co ga Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, innkalte også Innovasjon Norges styreleder Per Otto Dyb og Anita Krohn Traaseth til pressefrokost hvor de leverte en god frokostblanding av gladmeldinger innblandet entusiastiske heiarop om endringsagenter. «Heldigvis er mange mennesker skapt slik at store utfordringer får dem til å gjøre store ting. Der andre ser problemer, ser de løsninger. Det er slike mennesker vi trenger når problemene hoper seg opp: Kreative og kunnskapsrike kvinner og menn som evner å snu seg om og skape nye produkter, nye bedrifter og nye måter å gjøre ting på».
Vi i Innomag er de første til å innrømme at Innovasjon Norge har en viktig posisjon i arbeidet med å øke innovasjonstakten i næringslivet over hele landet. De har i 2016 styrket innsatsen på bærekraft generelt og grønn innovasjon spesielt. Det siste er ekstra viktig, fordi ønsket om bærekraft nettopp er et svar på mange av de utfordringene verden gir oss. Det er også flott at de har fått ned saksbehandlingstiden fra 60 til 4 dager – og det applauderer vi gjerne. Økt satsing på pre-såkorn, miljøteknologi og etablerertilskudd hjelper også flere gründere, men realiteten er at 9 av 10 fortsatt møter stengte dører. Derfor vil vi advare Innovasjon Norge mot overdreven kakespising og selvfornøydhet, til det har Innovasjon Norge fortsatt for mye ugjort.
Det er ingen tvil om at Anita Krohn Traaseth og hennes medarbeidere bør bli bedre på å få frem flere vekstvirksomheter, og bli langt bedre på å hjelpe frem de innovative næringsmiljøene som bidrar til å koble næringer, disipliner, teknologier og hjernekraft. Sundvollen-erklæringen som snart feirer 4 års jubileum, ber spesifikt Innovasjon Norge om å opprette en innovasjonsbørs. Våre trofaste lesere vet at InnoMag sammen med vel 30 av Norges mest innovative næringslivsaktører har utviklet en slik løsningen som er gratis for gründere, du finner den her. Det var en ny måte å gjøre ting på, Per Otto Dyp, men i stedet for å heie på gratisløsningen har Innovasjon Norge neglisjert løsningen fra dag 1.
Heiarop via Twitter og Facebook er vel og bra, men til syvende og sist er det konkrete satsninger som skaper resultater, det tror vi både Per Otto Dyp og Anita Krohn Traaseth innser.
En av de norske vekstvirksomhetene som har hjulpet mange vekstvirksomheter heter NOFAS og kommer fra Drammen. På vel fem år har de hjulpet over 2000 virksomheter og selskapets gründer og daglige leder er denne ukas lederportrett. Ukas innovasjonsblomst er på vei til Drammen.
Mens mars måned ebber ut og aktiviteten i kinesisk industri er på det høyeste nivået på nesten fem år, pakker vi også kofferten vel vitende om at Kina og Asia representerer spennende muligheter for både liten og stor, ung og gammel, – og vi gleder oss til å gi våre lesere et førstehåndsinntrykk fra midtens rike i neste uke.
Som 21-åring befant Lars Henrik Krogh seg plutselig på egenhånd, da han valgte å bryte med sitt daværende trossamfunn Jehovas Vitne. Følelsen han satt igjen med var redsel, men også “en overveldende følelse av frihet til å velge sitt eget liv”. Valget falt på gründertilværelsen og resultatet ble konsulentselskapet Nofas, som i dag nærmer seg over 100 millioner kroner i omsetning.
(Vi opplyser om at Nofas er en del av vårt content marketing program INSPIRE)
Navn og alder: Lars Henrik Krogh (49 år) Stilling: Gründer og daglig leder i Nofas Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Drone DJI Mavic Pro Dine tre favorittapper: Yr, TED og DN Beskriv deg selv med tre ord: Utålmodig, endringsorientert og beslutningsdyktig Nevn én «funfact” få vet om deg: Drev aktivt med hang gliding i flere år Hvordan kobler du av om våren? Er så heldig å bo sentralt i Drammen ned til Drammenselva, da blir det avkobling i byen, langs elva og i Drammensmarka.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Som gründer av en virksomhet som nærmer seg 100 millioner kroner i omsetning, har jeg alltid vært interessert i teknologiens utvikling, hvilke muligheter som ligger i den og hvordan den kan øke vår livskvalitet. I Nofas er vi så heldige at vi får jobbe sammen med noen av Norges mest innovative selskaper, og dermed teknologien som skal skape morgendagens arbeidsplasser.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Vanskelig å peke på en bestemt person, men livet mitt har vært preget av endringer, og jeg måtte tidlig lære å se endringsbehovet i ”hvitøyet”. Som nevnt har jeg alltid vært opptatt av teknologi, og generelt menneskets evolusjon innenfor vitenskap og kunnskap. På mange måter førte nok dette til at jeg måtte foreta et kraftig oppgjør med mitt eget dogmatiske syn på verden, som jeg hadde fått inn med morsmelken som Jehovas Vitne. I en slik dommedagskult er det ikke plass til kritisk tenkende mennesker som stiller spørsmål ved deres verdensbilde, et svært negativt og dommedagspreget verdensbilde som har vært kultens kjennetegn siden slutten av 1800-tallet. Derfor gjorde jeg noe som ikke er lov for et Jehovas Vitne, nemlig å lese litteratur skrevet av noen av kultens tidligere medlemmer og lederskikkelser. Etter å ha brukt gode 14 dager på å studere mye av dette materialet, kom endringen brått og brutalt, hvor graden av tankekontroll og hjernevask gikk opp for meg. Endringen ble total, og etter et helt nødvendig oppgjør med kulten i det offentlige rom, befant jeg meg som 21-åring plutselig utenfor systemet. Litt skremmende til å begynne med, men samtidig en overveldende følelse av frihet. En frihet til å skape sitt eget liv, og ikke minst sørge for at den familien jeg hadde startet skulle få den friheten til å forfølge livets muligheter, som alle mennesker fortjener.
– Dommedagsaspektet ved kulten brukes til å skremme unge mennesker til ikke å søke høyere akademisk utdannelse. Dette har noe med at man gjennom utdanning lærer å stille kritiske spørsmål og ikke akseptere såkalte sannheter uten valide bevis. Erfaringene jeg har gjort meg har helt klart definert meg som person, og lærte meg at endring kan være skremmende, men samtidig helt nødvendig, og ofte til bedre, for å komme videre i livet. Det har også lært meg å se mulighetene i en verden hvor endringene skjer raskere og raskere. I tillegg har fantastiske innovative mennesker som Steve Jobs og Bill Gates inspirert meg sterkt ved å endre måten en hel verden kommuniserer og jobber på.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg finner helt klart masse inspirasjon og kilde til innsikt i samtale med våre innovative kunder. Nofas besitter også noen av de skarpeste hodene innenfor de sentrale teknologiområdene, ettersom det er helt avgjørende at vi har den beste kunnskap om fremtidens teknologier og retninger. Det er derfor ingen tvil om at det skjer svært mye intern kunnskapsdeling i Nofas. I tillegg har vi stor glede av å utveksle erfaring med andre innovative miljøer utenfor.
Hvordan ser Nofas ut i 2020?
– Nofas vil fortsatt være Norges ledende kompetansehus innenfor forskning og innovasjon og våre kunder skal oppleve at NOFAS i 2020 er det beste stedet for virksomheter som ønsker seg førsteklasses kompetanse fra idé til ferdig produkt.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Nofas?
– 10+! Dette ligger grunnfestet i vårt DNA, og er det vi lever av og for.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvem er deres største utfordrere?
– Den største utfordringen er nok å informere alle de dyktige innovatørene der ute om mulighetene som ligger i det norske virkemiddelapparatet og EUs programmer. Det er ingen tvil at vi opererer i et jomfruelig marked hvor den største utfordringen er mangel på kunnskap. Den største utfordreren er nok dessverre prosjekter med lav takhøyde for utradisjonell tenkning.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er svært optimistisk på vegne av Norge, og optimismen bunner i den økte kundetilstrømningen og innovasjonsaktiviteten vi opplever. I tillegg registrerer jeg en holdningsendring blant de som i dag tar høyere utdannelse. Tidligere var man mer opptatt av å få seg en god fast stilling med karrieremuligheter, mens flere nå er opptatt av å starte sin egen bedrift. AS Norge er også i svært god forfatning, og har muligheter til å stimulere til ytterligere omstilling gjennom å sette av betydelig midler til satsning mot de aller beste tidlig fase selskaper. Her heier jeg på en bred tverrpolitisk løsning som bidrar til å skape fremtidens Norge.
Blant tiltakene som regjeringen presenterte var 50 millioner kroner mer til teknologiutvikling i næringslivet, en videreføring av CO2-kompensasjonsordningene for kraftkrevende industri også etter 2020, nye støtteordninger for oppstartsbedrifter og lettere tilgang på lån og kapital for små og mellomstore bedrifter.
Sist gang regjeringen la frem en industrimelding var i 1981. Samfunnet har forandret seg mye siden den gang og norsk industri står i dag overfor grunnleggende endringer.
Akkurat hva Norge kommer til å leve av i fremtiden, er fortsatt uvisst. Hva vi vet er at petroleumsindustrien ikke kommer til å være vekstmotoren i norsk økonomien fremover. Istedenfor skal det satse på grønnere, smartere og mer nyskapende løsninger, for å sikre økonomisk vekst, arbeidsplasser og velferdsordninger, kom det frem under regjeringens presentasjonsutvalg av Industrimeldingen torsdag.
– Industrien vår må bli grønnere fordi vi skal ha konkurransekraft i et lavutslippssamfunn. Smartere og mer nyskapende fordi kunnskapsbaserte arbeidsplasser med høyt lønnsomhet vil være helt avgjørende fremover, uttalte Solberg.
Blant tiltakene som regjeringen presenterte, var blant annet en videreføring av CO2-kompensasjonsordningene for kraftkrevende industri også etter 2020, nye støtteordninger for oppstartsbedrifter og lettere tilgang for lån og kapital for små og mellomstore bedrifter.
– Vi vet at disse bedriftene kan slite med å få lån og investeringsvillig kapital, sa Monica Mæland.
Mer satsing på digitalisering
Regjeringen lover også mer satsing på digitalisering.
– Digitalisering og automatisering av industriproduksjon er en del av fremtiden for norsk industri og nå må vi sørge for at vi drar nytte av denne utviklingen. Fremover vil maskiner kunne erstatte mennesker i langt større grad enn tidligere. Det betyr at kravene til kunnskap og kompetanse øker, sa Solberg.
Blant regjeringens tiltak er prosjektet Digital 21, som går ut på å forbedre samarbeidet på tvers av næringslivet for å øke digitaliseringstakten. Regjeringen vil også øke bevilgingene til teknologiutvikling i næringslivet med 50 millioner og gi 10 millioner ekstra til teknologier som bioteknologi, nanoteknologi og IKT.
– Vårt mål er at Norge skal forbli en ledende teknologinasjon, sa Mæland.
At det må igangsettes en rekke tiltak, dersom dette målet skal nås, er Håkon Haugli i Abelia enig i.
– Det er behov for en massiv økning i IKT-kompetanse hvis regjeringen skal oppfylle industrimeldingens ambisjoner om at Norge skal være en ledende teknologi- og industrinasjon sier han i en pressemelding.
Han trekker frem tre rapporter som viser et massivt behov for IKT-kompetanse.
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse laget en rapport som viser at vi styrer mot et dramatisk underskudd på IKT-kompetanse. I “beste” fall vil være fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. Abelias omstillingsbarometer 2016 bekrefter at vi har gode breddeferdigheter i Norge, men at vi mangler spisskompetanse generelt, og innen IKT spesielt. Og bare for noen dager sider kom Menon med en rapport som viser at IKT-kompetansen i norsk næringsliv ligger bak land vi ønsker å sammenligne oss med, sier Haugli.
Menon-rapporten viser at heving av IKT-kompetansen vil styrke en konkurransedyktig IKT-næring, og samtidig bidra til høyere verdiskaping i landet. De slår fast at det nettopp er industrien som vil ha aller mest nytte av en satsing på IKT i norsk næringsliv, sier han.
Antall IKT-studieplasser har økt de siste årene, men vi trenger fortsatt en kraftig oppjustering for å sikre det som fremover blir kjernekompetansen i næringsliv og offentlig sektor, samt en styrking av IKT-forskning. Samtidig trenger vi digital kompetanse i alle næringer. Økt digitalt innslag i andre utdanningsløp og livslang IKT-læring i næringslivet er helt nødvendig. Vi trenger digital kompetanse også hos leger, historikere og sosialantropologer, sier Haugli.
IKT-Norge direktør Heidi Austlid, mener også at nøkkelen til å lykkes ligger i kompetansebygging.
– Det er helt avgjørende at norske industriledere og arbeidere får forsterket sin digitale kompetanse, for å lykkes, sier hun til InnoMag.
– I tillegg bør industripolitikken rettes inn mot å få til raskere modernisering av industrien. Bare da kan vi unngå at industriens andel av verdiskapningen fortsetter å synke.
Hele stortingsmeldingen blir tilgjengelig for alle fredag etter klokken 11.00.
I 2014 måtte du i gjennomsnitt vente 60 dager på svar på søknaden din. Nå kan du forvente å få svaret innen én arbeidsuke.
Innovasjon Norge hadde som mål å redusere behandlingstiden på søknader fra 60 dager i 2014 til 4 dager i slutten av 2015. For ett år siden var saksbehandlingstiden nede i 13 dager.
Under Innovasjon Norges årsmøte i fjor lanserte virkemiddelapparatet den digitale søknadssiden “Min Side” for gründere. Tidligere leder for digitale medier i Innovasjon Norge, Frank Langva, som nå jobber som fungerende kommunikasjonsdirektør, innrømte den gang til InnoMag at søknadstjenesten de hadde ikke var god nok:
– Den søknadstjenesten vi leverte før til gründere var rett og slett ikke god nok. Det nye søknadskjemaet derimot, er mye mer tilpasset for den tjenesten de skal søke, sa Langva.
Det digitale skjemaet er blant annet blitt sterkt forenklet fra det tradisjonelle skjemaet. Nå har skjemaet kun 5 steg som kan fylles ut i den rekkefølgen brukeren selv måtte ønske å gjøredet. Viktige poeng i søknadsteksten blir også demonstret ved hjelp av korte filmer for å hjelpe gründerne til å fylle ut punktene riktig. Dette har bidratt til å gjøre saksbehandlernes arbeidshverdag enklere ved at de kan være både tydelige og mer effektive i arbeidet med søknadene som kommer inn.
Frank Langva er godt fornøyd med en reduksjon på 56 dager på 3 år på behandlingstid av søknader.
– Men at vi har klart å redusere behandlingstiden til fire dager, er et resultat av flere ting enn bare det å forbedre selve søknadstjenesten. Da vi implementerte Min Side med utgangspunkt i etablerertilskudd for gründere, endret vi policy for dette virkemiddelet for å kunne definere enda enklere og mer forutsigbare regler å styre søknader etter. Dette gjør vi nå med alle revideringer av policies. Vi vurderer de ut fra et digitaliseringsperspektiv for å unngå at formelle hindre kompliserer prosesser, forklarer Langva.
– I forhold til søknad om etableringstilskudd, har vi har blant annet tydeliggjort regler for hvem som har lov til å søke, og implementert disse inn i søknadsløsningen. Dersom man har betalingsanmerkninger eller hvis selskapet er eldre enn tre år for eksempel, vil man automatisk få beskjed om at man ikke oppfyller kravene tidlig i søknadsprosessen. Har man betalingsanmerkning kan man fylle ut og jobbe med søknaden, men får ikke sendt inn søknad før anmerkning er slettet. Er selskapet eldre enn tre år vil man simpelthen ikke få tilgang til søknadsløsningen til denne type virkemiddel da man uansett ikke vil kunne bli kvalifisert med det selskapet man søker på vegne av.
At Innovasjon Norge har konsentrert saksbehandlingen fra lokale kontorer til ett sted, i Førde har i følge Langva også bidratt til å effektivisere behandlingsprosessen.
Tiltakene har tydeligvis bært frukter og behandlingstiden er nå nede i 4 dager røper ferske tall fra årsrapporten, noe som betyr at Innovasjon Norges opprinnelige mål for 2015 endelig er oppfylt.
Hvilken tilbakemelding har dere fått fra gründere som har søkt?
– Tilbakemeldingen fra gründerne er at de opplever søknadsprosessen som både enklere og mer forutsigbart enn tidligere.
Neste uke drar en offisiell delegasjon med mer enn 150 norske næringslivsledere til Kina. Det er første gang på 6 år dørene åpnes for nordmenn, og det er mange aktører som har ventet lenge på tøvær mellom verdens nest største økonomi og verdens mest folkerike stat og lille Norge.
Med på turen blir også undertegnede og seks norske startups som alle tar turen til midtens rike i et forsøk på å tiltrekke seg nyrike kinesere på jakt etter smarte investeringer.
Midt blant Statoil, Telenor, Kongsberggruppen og DNVGLs toppledere og ikke mindre enn fire norske ministre, har følgende seks spennende norske selskapene blitt valgt ut av Seed Forum til å presentere de norske fargene på en investorkonferanse som finner sted både i Beijing og i Shanghai.
Våkne Innomag lesere vil se at vi allerede har skrevet om fire av de seks, du kan lese mer om de her;
Ukas utvalgte grundercase, ThumbAd er i bunn og grunn en Online Advertising plattform som gjør det enklere å finne relevante målgrupper, og gjør det betydelig billigere for markedsførere å nå frem til de som har størst sannsynlighet for å kjøpe. Selskapets grunnlegger, Tor Olav Haugen har mange års erfaring innen området og peker på at selskapet allerede har kunder som Ikano Bank (Ikea), Block Watne og Landkreditt.
– Annonsene våre baserer seg på brukerprofiler, slik at reklamen tilpasses til kunden. For å demonstrere med et eksempel: Dersom alle her i rommet gikk inn på Dagbladet.no nå, hadde de sannsynligvis fått opp ulik reklame på annonseplassene, fordi reklamen er basert på tidligere nettsøk, forklarer Haugen.
ThumbAd kartlegger altså hvem kunden er slik at annonsene blir mer eller mindre skreddersydd til den individuelle brukeren. I praksis gjøres dette gjennom at nøkkelord folk søker på i søkemotorer, og innhold av nøkkelord i annonsene matches – slik at riktig annonse vises til rett kunde.
Vi ønsker de alle lykke til på ferden østover, – og gleder oss til å skrive om vekstselskapenes erfaringer I landet som har et hjemmemarked på over 1,2 milliarder mennesker, – det er over 240 ganger vår eget hjemmemarked.
One of the fundamental problems in society today is the lack of trust. Surveys, as for example the Edelman Trust Barometer, indicate we are rapidly losing trust in all of the traditional institutions. Especially businesses and governments are affected.
The cost of low trust is high. You will need written agreements, a lot of bureaucracy, a lot of extra costs. At the same time as trust in institutions is fading, a shift is underway from the 20th century defined by institutional trust’ towards the 21st century that will be defined by ‘distributed trust. This shift is made possible by new technology platforms which are significantly reducing the cost of building and running business at scale. The collaborative economy, for example, has turned trust into a commercial currency and triggered a new way of doing business driven by the reputation not only of brands, but also consumers.
Trust Technologies and Investing for Good
Technology is creating new mechanisms that are enabling us to trust unknown people, companies and ideas and as the number of digital technologies has grown, so too has the number of tools that can be used for building trust in collaborative environments. Encouragingly, this growth has carried over to organizations with environmental and social goals as well. A recent study by the innovation charity Nesta has identified nearly 1,000 organizations (and nearly 700 collaborative projects) working in the field of “digital social innovation” across Europe. Here you will find compelling examples of how global problems such as climate change, conflict, social integration, economic inequality, health problems or disease epidemics are solved by new businesses, partnerships and innovative ideas. We also see that a new generation of investors, “the impact investors”, are entering the stage. They are investing in the global solutions. This new wave of investing is being shaped by new attitudes and values. They are, in other words, not only looking to make a profit, but looking for projects with a bigger purpose which is often related to making a larger impact – outside the borders of the organization.
As InnoMag´s new topic editor, I will over the upcoming months be reporting on this new shift of people and organizations who are building the new economy. Who are the actors? What do they do? And why are they doing what they do? And not the least – how can we learn from them so we can create new opportunity spaces for investment and doing business for good.
Hva kan vi oppnå ved å introdusere teknologi og metoder for en større grad av autonomi til visjonen om blå vekst? Hvilke nye utfordringer introduseres ved å gjøre dette?
– Årets utgave av Ocean Week setter fokus på automatisering, sier Project Manager Kristoffer Lund Vik-Langlie. – Tematikken innebærer fokus på nye metoder og teknologier for utvikling av smarte fartøy, havbrukskonstruksjoner og roboter som kan utføre operasjoner i ekstreme forhold med høy presisjon, innenfor maritim transport, havbruk og akvakultur, samt marine mineraler og deep sea mining.
Ocean Week er en årlig konferanse med mål om å fremheve nye forskningsresultater, løfte innovasjonsutfordringer, øke tverrfaglig kompetanse og synliggjøre teknologisuksesser innenfor havromsteknologi og -vitenskap. Under arrangementet 3. mai vil de sterkeste havromsteknologi-miljøene i Norge bruke sin spisskompetanse til å synliggjøre innovasjonspotensialet for akademikere, industri og politikere. – Men noe av det som gjør Ocean Week spennende som arena er samspillet mellom nettopp forskning og industri, sier Lund Vik-Langlie.
Hvorfor Trondheim?
– Med NTNU og SINTEF i ryggen sitter nettopp Trondheim på særlig sterke teknologimiljø innenfor havrommet. NTNU har ”Havrom” som et av fire tematiske satsingsområder, med en rekke svært sterke miljø i ryggen. Herfra, og i samarbeid med en rekke industriaktører, har det vokst frem flere interessante og nye bedrifter, sier Lund Vik-Langlie.
– SINTEF har havromsteknologi som et sentralt område, både på maritimt og på fiskeri og havbruk. Her har byen tradisjonelt vært sterk også, NTH som åpnet i 1910 var Norges første tekniske høyskole og NTH-miljøet bygde opp landets tidligste laboratorier for testing av skipsdesign og senere oljeplattformdesign. Det er altså Trondheim som på 1900-tallet har forsynt landet med ingeniører på marin teknikk. Ifjor åpnet Trondheim for verdens første test-område for autonome skip.
– Trøndelags rolle for havbruksnæringen er for øvrig også en relevant knagg her. Så selv om flere andre norske byer sikkert vil kunne være interessante med tanke på havrommet, er det Trondheim som åpenbart er mest interessant når det gjelder havromsteknologi.
Ifølge Lund Vik-Langlie er ikke Ocean Week en ren forskningskonferanse. – For oss er det konferansen som møtearena som er mest spennende. Vi mener at grobunnen for de mest innovative løsningene og de mest interessante perspektivene kommer på tvers av generasjoner, fag og organisatorisk tilknytning. Vi er overbevist om at kombinasjonen mellom faglighet i bunn og konferansen som relevant møtested vil gjøre Ocean Week til en nasjonal agendasetter.
InnoMag følger havteknologisatsningen i Norge. Følg med i InnovasjonsMagasinet 1. juni.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
