Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Are we ready for the 4th Industrial Revolution?

http://dontapscott.com/

Last week at the World Economic Forum in Davos he raised the question, ”are we ready for the Fourth Industrial Revolution?”

According to digital strategist Don Tapscott the focus of gathering is how technology is fused into almost everything in the physical, digital and biological worlds.

Reporting from Davos 2016, he said: – Now, we are in a fourth revolution (…) Ubiquitous digital technologies, artificial intelligence, autonomous vehicles, the so-called Internet of things, 3D printing, nanotechnology, robotics, biotechnology and big developments in materials science, energy storage and quantum computing are starting to shake the windows and rattle the walls of the global economy.

Tapscott, who is attending Aftenposten´s Technology Conference this first coming Wednesday, has written 15 books on how technological innovation affects our society.

In 2013, he was listed as the 4th most important business thinker in the world. In 2015, he was appointed Senior Adviser to the World Economic Forum.

INNOMAG will cover tomorrow´s conference where Tapscott is joined by Norwegian speakers including the Minister of Trade and Industry, Monica Mæland. As one of the world’s leading authorities on innovation, media, and the economic and social impact of technology, Don Tapscott, will prepare us for what is coming.

I den nye verden må alt gjøres motsatt vei

– Dersom du skal klare å løse verdens mest grunnleggende problemer, må du gjøre det motsatte av det konvensjonelle, er professor Muhammed Yunus, verdens mest innovative bankmenn, beste tips til sosiale entreprenører.

Vi står på randen av en teknologisk revolusjon som fundamentalt vil endre måten vi lever, arbeider og forholder oss til hverandre. De nåværende globale økonomiske og politiske systemer blir stadig mer uholdbare, økonomisk ulikhet over hele verden fortsetter å forverres, mens korrupsjon av styresett blir dypere, er oppsummeringen fra foredragene under årets World Economic Forum møte i Davos.

En av deltagerne til stedet i Davos, var professor Muhammed Yunus, en av verdens mest kjente sosiale entreprenører. – Vi er i et øyeblikk av enorm endring – ikke lineær, men eksponentiell – og vi trenger å bringe verden gjennom en overgangsprosess til en jevnere fordeling av rikdom og makt. ”, sier han i et intervju med Ashoka, verdens ledende nettverket av sosiale entreprenører, i samarbeid med Huffington Post.

Som grunnlegger av Grameen Bank, en Dhaka-basert organisasjon som sprer mikrokreditt og mikrofinans globalt, har han klart å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra i mer enn 40 land, og ble i 2006 tildelt Nobels fredspris for sin transformative innvirkning på fattigdomsbekjempelse.

Nøkkelen til suksess er å gjøre det motsatte av det konvensjonelle, mener han; – De går til byen, vi går til landsbyen. De går til menn, vi går til kvinner. De sier folk bør komme til banken, da sier vi banken bør gå til folk. De sier at du trenger å være arbeidssøker, vi sier jobbskaper. De sier virksomheter handler om å maksimere profitt, da sier vi glem fortjeneste, alt vi ønsker å gjøre er å løse problemer. I den nye sivilisasjonen, må alt gjøres motsatt vei.

 

The “grit” talk

Grit and resilience set students up for success, but are these traits innate or can they be taught?

With 7.5 million TED views of her “grit” talk, Angela Lee Duckworth needed no introduction to educators and leaders around the world, taking part at the BETT Show yesterday.

Duckworth, an assistant professor in psychology at the University of Pennsylvania, research subjects including students, West Points cadets, and corporate salespeople, all whom she studies to determine how “grit” is a better indicator of success than factors such as IQ or family income.

The straight-A pupils who do best at school can be the ones most lacking in the grit they need in adult life, according to a leading expert in resilience. Duckworth said she called such students “the fragile perfects” because they had not experienced failure before they arrived at university.

“The kids who never have an opportunity to fail – I see them, as I teach at an Ivy League university,” she said. “I call them ‘the fragile perfects’, because they’ve never gotten a B in their lifetime. They have been winners all the way through. And if you are a winner all the way through it’s really hard to lose.”

 

Watch Angela´s TED talk:

 

According to Forbes Duckworth´s research validates the beliefs in the key to success for individuals, teams and a business. While intelligence is required, Duckworth demonstrated that the determining factors for success were perseverance, hard work and drive to improve.

Frykter det uvisse

Bilder av avdelingen i NAF Innovasjon og Utvikling - bilder til intranettet mm.

Som innovasjonsdirektør og konsernadvokat i en av Norges største medlemsorganisasjoner, kombinerer Hafsteen lovens strenge rammer med kreativitet som bryter alle grenser. Det han frykter mest, er derimot ikke å bryte loven, men det han ikke ser eller har fantasi til å forutse komme – som kan ”disrupte” 90 års stein på stein oppbygging, nesten over natten.

Navn: Vegard Hafsteen (45 år)
Stilling: 
Direktør Innovasjon, Forretningsutvikling og Partnersamarbeid, og Konsernadvokat
Favorittduppeditt(er): 
Mobilen, Canon5D Mark III og Apple Watch
Dine tre favorittapper: 
Ruter, (bor på Nesodden, bruker buss, båt og trikk for å komme meg på jobb), tasku (holder orden på to do listen min), diverse nyhetsapper
Hvordan kobler du av om vinteren?: 
Leke på ski og med fatbike mm. med mine fantastiske kule barn, spille håndball og ta bilder av den flotte naturen og snølandskapet på Nesodden.

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020? (Hva har endret seg?)

NAF har eksistert i over 90 år, men endringen de neste 5 tror jeg kommer til å bli større og gå raskere enn de første 90. Vi har siden 2013 jobbet med å transformere NAF fra å være en bilist- organisasjon til å bli en trafikkantorganisasjon. Vi skal gjøre våre medlemmers hverdagsreise, enten den er med bil, sykkel, kollektivt eller til fots, mest mulig økonomisk, effektiv, sikker og miljøvennlig. Mest sannsynlig må dette skje gjennom digital transformasjon for å kunne opprettholde konkurransekraften og implementere endringer raskt.

Håpet mitt er at NAF kommer til å ha stor betydning som trafikkantorganisasjon med flere medlemmer som kanskje ikke eier egen bil engang (kan dele og samkjøre isteden) i 2020.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i din jobb/virksomhet? 

Jeg vil beskrive meg selv som en nysgjerrig, vitebegjærlig person som prøver å se muligheter i størst mulig grad, i stede for begrensninger. Jeg liker å ta beslutninger basert på fakta, oversikt og innsikt, og helst sammen med mine dyktige medarbeidere. Jeg liker også å bidra til å utvikle menneskene rundt meg og gir mye ansvar – Ingenting gleder meg mer enn de som lykkes i noe de kanskje ikke hadde tro på at de var i stand til å få til selv en gang.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Jeg er så utrolig heldig å få lov til å være leder for et innovasjonsteam bestående av alt fra; en kaospilot, en ingeniør, en innovativ og energifull revisor, en konsept- og tjenestedesigner, og ikke minst strukturerte prosjektledere og forretningsutviklere som flommer over av kreativitet og gjennomføringsevne. I tillegg får jeg masse inspirasjon fra alle vår gode samarbeidspartnere som er flere av de største virksomhetene innen sine felt i Norge.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du på som de største utfordrerne? 

NAF har et bredt tjenestespekter, som spenner over finans og forsikring, reise, test og kontroll, veihjelp, reise, motorsport og trafikksikkerhet. Fordi vi er en interesse- og forbrukerorganisasjon, har vi også rollen som politisk påvirker. Sammen gjør dette at vi møter stor konkurranse fra mange ulike aktører.

Det jeg frykter mest er likevel det jeg ikke ser eller har fantasi til å forutse kommer – som kan utvikles, lanseres, finansieres, markedsføres og leveres fra pike- eller gutterommet og ”disrupte” 90 års stein på stein oppbygging, nesten over natten.

Hva er dine primære kilder til kunnskap for å forstå fremtiden?

Først og fremst mitt eget, fantastiske team. Dernest et utall kilder av artikler, blogger, nettverk, eksterne styreverv som Innovation Forum Norway, samarbeidspartnere og konferanser som WEB Summit i Dublin. Ikke minst er innovasjonsturer til land som India med konkrete bedriftsbesøk og et stort nettverk bestående av venner og bekjente til stor nytte.

Selv om absorbering av kunnskap er viktig, er det vel så viktig å omsette denne kunnskapen til noe som bidrar til utvikling og lansering av produkter og tjenester som våre medlemmer har behov for og tar i bruk, og som derigjennom skaper en verdi. Utfordringen er å holde fokus – det er viktigere å levere enn å snakke om alt vi burde ha utviklet. Eksempelvis videreutvikler vi nå vår siste lanserte app “Bilen Min” fortløpende.  Målet er å få levert stadig ny og etterspurt funksjonalitet til våre allerede over 50.000 brukere.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i selskapet du jobber for? På hvilken måte?

NAF har i de senere årene gjennomført en rekke innovasjonsinitiativ. Innovasjon er også høyt på agendaen på tvers i organisasjonen, noe som har medført en endring i hvordan vi leder satsningen. Konsernledermøtene våre er nå delt i to, hvor vi har egne rene innovasjon/utviklingsmøter, og egne konsernledermøter for driftsgjennomganger.

Det å finansiere innovasjon og utvikling i en organisasjon, kan være utfordrende da det er mange behov, og vi jobber aktivt for å finne gode løsninger både på egenhånd og sammen med ulike partnere.

Derfor vil jeg si at vi er en sterk 9’er på strategisk forankring, men kanskje en svak 8’er på konkret gjennomføring, med tanke på å komme raskt ut i markedet med nye produkter og tjenester. Sistnevnte jobber vi mye med om dagen for å bli bedre på.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Ser man bare noen år tilbake i tid, foregikk mesteparten av kommunikasjonen til våre medlemmer og kunder på andre måter enn i dag. Ikke bare har nye kanaler som sosiale medier gjort sitt inntog, men forventningene hos mottagerne har blitt dramatisk endret. De skal ha relevant, skreddersydd informasjon der de er, og akkurat når de trenger det. Dette både krever og muliggjør store og nødvendige endringer i kommunikasjonsstrategien vår.

Learning with technology

kilde: utdanningsnytt.no

This week the world´s leading education technology event, Bett Show, is taking place in London. Ann Michaelsen, teacher at Sandvika High School, is one of the speakers.

With examples from her book “Teaching using web tools”, she shares lesson plans and articles about learning with technology.

– It all started when I was working in my English class for first-year high school students. I had been teaching without the use of a textbook for several years, using social media to connect with teachers and experts in different countries. It occurred to me, why not write a book for teachers describing how we work in our class? Why not have the students to write about how they like to learn, as a change to all the books written by teachers and educational experts. I think too many conferences have the voice of an expert, and I wonder, where are the students?

According to Michaelsen technology is important in school, but too much time is spent on PowerPoint and taking notes.

– When discussing topics like environmental issues connected to the curriculum, I´d contact my network and invite students and experts into the classroom. When you stream the conversations on YouTube, the students will be able to go back and listen to the conversations as many times as they need to take notes and write about the topics on their blogs.

– Writing blogs gives students the opportunity to enjoy a broader audience, and to engage in interesting conversations. This fall my students have been discussing the topic “technology in school” with students in South Africa, Australia, Greece, and Alaska.

Michaelsen´s favourite quote at the moment is; “Anything short of a vision of educational technology use that allows students and teachers to inquire more deeply, research more broadly, connect more intensely, share more widely, and create more powerfully, sells short the power of these tools—and more important, sells short the promise of learning and of school for our students.”

And by that, she believes that we need to look at how new technology is being used in class, and ask ourselves if we are using it to its full potential.

 

 

INNOMAG will continue to cover the Bett Show 2016 from UK this weekend.

Styrker og fallgruver i moderne ledelse

Enhver styrke eller dyd har sine fallgruver. I Aristoteles‘ lære om dydsetikk er dydene veivisere for å leve gode liv. Foruten de 4 kardinaldydene Mot, visdom, måtehold og rettferdighet (som Platon skisserte), la Aristoteles til ærlighet, gavmildhet og godhet som sentrale dyder. I disse travle tider med stadig flere prestasjonsarenaer, er det nok smart å tenke gjennom dyden måtehold mhp. digital atferd. I inngangen til år 2016 kan nok gamle gode tenkere som Aristoteles og Platon fortsatt bidra med nyttige refleksjoner, tankevekkere og kunnskap – kilder som snart er 2400 år gamle.

Praktisk visdom eller klokskap handler om sunn refleksjon, og for å lykkes med dette i praksis kan det hende at vi mer enn noen gang trenger å sette av tid til refleksjon og søke den gode dialogen. Jeg utfordrer alle lesere av Innomag til å gjennomføre den praktiske øvelsen lenger ned i artikkelen (om kardinaldyder og dødssynder i lederskapet, sakset fra boken Medarbeiderkoden).

Hva kan filosofene hjelpe oss med?

Aristoteles’ lære foreskriver at de gode egenskapene finnes i et midtpunkt mellom to ekstremiteter, midtpunktet kalles ”Den gylne middelvei”. Eksempelvis ligger dyden mot midt mellom ytterpunktene feighet og dumdristighet, på samme måte som gavmildhet ligger mellom sløsing og gjerrighet, jfr. ordtaket «dyden i midten». Dette fører til det Aristoteles kaller “et menneske med ”telos”, god karakter. Dyden – det moralsk rette – er altså et slags midtpunkt mellom to lastefulle ytterligheter i Aristoteles lære. Slik har filosof og forfatter Henrik Syse uttalt det: ”Dydsetikken leter etter det som fungerer i praksis — det som gir retning og mening til mellommenneskelige praksiser, og som unngår det ekstreme og fanatiske.”

Overslag, når tipper det over?

I en tid der personalsaker delvis «løses» på nettet, jfr. Traaseths blogging som øverste leder i Innovasjon Norge, er det nok på høy tid å få på plass noen gode prinsipper for hvordan vi skaper god mellommenneskelig kommunikasjon. Det er flere som ikke helt har skjønt hvor grensene for åpenhet går. I romjulen så jeg at ny-skilte mennesker la ut bilder av sine nye kjærester, helt åpent. Isolert sett kan det være fint å være stolt av sin nye kjæreste, men i et mer helhetlig bilde, preget av eksempelvis dyden måtehold eller godhet, ville det nok være klokt å avvente litt. De barna som aldri ønsket brudd mellom mamma og pappa burde kanskje bli forskånet for disse bildene, i alle fall den første julen etter at mamma og pappa ble skilt. De ønsker seg vel kanskje mest av alt at mamma og pappa kan gi hverandre en klem, heller enn at de strør om seg med bilder der de kysser sin nye flamme.

På samme måte kan måtehold i personalsaker minimum bety å sette opp et visst filter for hva som deles – og ikke deles – på nettet. Det er en moderne tanke at toppledere skal «by på seg selv» og være åpne. Vel og bra med åpenhet generelt, men åpenhet har sin fallgruve den også – som alle andre styrker. I praksis er det ikke alltid slik at ‘jo mer informasjon jo bedre’, ei heller ‘jo mer åpenhet dess bedre’. Vi må forstå at ikke all informasjon er god informasjon i en så åpen arena som Twitter eller blogg-sider på nettet.

Å kunne kjenne etter hva som føles riktig (selvregulering), og samtidig be andre om deres råd (dialog), kan være en helt essensiell ferdighet for en budbringer. I all den tid du plutselig er «din egen redaksjon» er faren for overslag og overtramp definitivt større enn før. Før Internett ble jo nesten alt filtrert gjennom redaksjoner eller informasjonsavdelinger, på godt og vondt men mest på godt vil jeg hevde. Nå er det fritt fram, på godt og vondt – inntil vi lærer oss å samspille med andre før vi legger (for) pikante saker ut på nettet.

Seile sin egen sjø versus lagspill

Derfor er det uansett vesentlig å ikke gjøre seg selv større enn det teamet eller selskapet en tilhører. Et ensidig fokus på enkeltindivider og enkeltepisoder er ofte i veien for det kollektive løftet som vi ønsker oss når virksomheten eller teamet har gjort noe bra. Stolthet som bygges på det gode samspillet mellom mennesker, er en annen type stolthet enn den som bygges på enkeltindividers ego. Slike personer fremhever seg på bekostning av fellesskapet. Sosiale medier styrker denne tendensen. Sosialpsykologene Twenge og Campbell (2008) skrev for noen få år siden at de var bekymret for at business-klimaet og utdanningsklima har utviklet seg i narsissistisk retning. De ser at flere og flere unge ønsker å bli kjendis eller havne i en fremskutt posisjon. Dette avler depresjon fordi nåløyet for å havne på topp er så trangt at mange ikke mestrer dette (ytrestyrte) presset. Vi har observert stadig flere individer som i stadig større grad bygger selvfølelsen på antall «likes», blogg-oppmerksomhet eller andre typer «spaltecentimeter» i media. En egofokus og privatisering av helter – eksempelvis skiløper Northugs suboptimale (av)spor(ing) – gavner ikke teamets interesser. Det blir bra for de med høyt ego, i konflikt med fellesskapets interesser. Egeninteressen kan altså forkludre lagets/virksomhetens interesser og behov.

Det vi trenger fremover er godt lagspill og samspill – medarbeidere og ledere som legger til rette for hverandre – og skaper tilhørighet til sunne miljøer der alle kan være stolte og engasjerte. I gode og sunne miljøer er virksomhetens og samfunnets mål viktigere enn å bevise egen synlighetskompetanse (som noen ynder å kalle det). Denne kompetansen er for all del viktig men den må ikke ha for stor fokus på enkeltindivider som primært er opptatt av å bygge sitt eget brand. Et slikt overslag vil bidra til at en person blir større og mange blir mindre. Og slik vil vi jo ikke ha det.

Verktøy/refleksjonsoppgave:

En konkret oppgave for deg kan være å utforske og videreutvikle dine dyder! De syv dyder stammer fra Psychomachia (Sjelens kappestrid), et episk dikt skrevet av Aurelius Prudentius (410 f.Kr.). Å utvikle seg og leve i tråd med dydene er å beskytte oss mot de syv dødssynder, der hver og en av disse har sin motpart. Dydene er:

■  Barmhjertighet/Generøsitet (motstrider Griskhet/grådighet),

■  Innsatsvilje (motstrider Dovenskap/latskap),

■  Tålmodighet/Tilgivelse (motstrider Vrede)

■  Velvilje/Godhet (motstrider Misunnelse)

■  Kyskhet (motstrider Begjær)

■  Måtehold (motstrider Fråtseri) og

■  Ydmykhet (motstrider Hovmod og selvhevdelse)

Hvilken av disse dydene ønsker du å leve mer i det nye året? Og hvilken av dødssyndene (markert i parantes) ønsker du å redusere i styrke?

Tidlig i 2016 bør vi reflektere litt rundt hva vi tror på, hvem vi skal bruke tiden sammen med, hvilke overbevisninger vi bør gi slipp på, og ikke minst hvilke dyder som skal gis fokus inneværende år – lykke til!

 

– Norge har for få kvinnelige gründere med ambisjoner

Ny teknologi og digitalisering har åpnet opp for nye innovative forretningsmodeller som utfordrer det etablerte, innen områder som utdanning, helse og finans og kommunikasjon. – Her må vi ha med kvinnene, sier prosjektleder for Female Entrepreneur i Innovasjon Norge, Siv Isabel Eide.

I mars, for syvende år på rad, skal Innovasjon Norge i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, kåre årets Female Entrepeneur 2016. Formålet med prisen er å få frem gode rollemodeller for å inspirere og mobilisere flere kvinner til å satse på gründerskap med internasjonalt vekstpotensial.

­– Dette trenger Norge, mener Eide.

I Norge etableres det hvert år rundt 50 000 selskaper. I følge statistikk fra SSB utgjør kvinner 37 % av etablererne av enkeltforetak, der mange ikke har ambisjoner utover det å skape sin egen arbeidsplass. Blant etablererne av aksjeselskap er tallet enda lavere – her utgjør kvinner bare 20 %.

Med et land i omstilling har landets ledere vært klare på en ting; For at omstillingen skal ha et positivt utfall for Norge, må de tapte arbeidsplassene erstattes med innovasjon og selvstendig næringsdrivende.

­– Her må vi ta i bruk kompetanse fra kvinner som vel som menn. Mannlige gründere investerer mer og tar større risiko, og har dermed også større potensial til vekst og inntjening. Vi skulle gjerne sett at flere kvinnelige gründere hadde større ambisjoner, sier Eide.

Holdninger det lukter mugg av

”Økonomisk vekst og mulig verdiskapning er derimot ikke de eneste grunnene til at vi skal bry oss med å stimulere til at kvinner tør å satse som gründere”, skriver Zahra Sabha, daglig leder i ungdomsorganisasjonen VIBRO, i sitt innlegg om gründerkvinnen i Agenda Magasin. Hun mener at det i langt større grad handler om innarbeidede og generaliserende holdninger om kvinner i arbeidslivet – ”Holdninger det lukter mugg av”.

I dag jobber de fleste kvinnelige gründerne innen tradisjonelle næringer der helse, sosial og personlig tjenesteyting dominerer. Tidligere i høst kom næringsminister Monica Mæland med hva hun ser på som løsningen på kvinners underrepresentasjon i gründernæringen – nemlig å privatisere helsesektoren, fordi helsesektoren er noe kvinner har stor kunnskap om.

Denne løsningen stiller Sabha seg kritisk til, ettersom hun mener at det lave antallet kvinnelige gründere ikke skyldes manglende kompetanse hos kvinner, men “en bransje dominert av gråhårede menn i stivpressede dresser” som ikke tar kvinnelige gründere på alvor.

Det både Innovasjon Norge, Mæland og Sabha derimot er og forblir enige om, er at Norge trenger flere kvinnelige gründere. For å oppnå dette ønsker regjeringen blant annet å; gi flere unge kvinner erfaring med entreprenørskap og nettverksbygging i regi av Ungt Entreprenørskap, følge opp gründerplanens tiltak for å fremme flere kvinner og større mangfold blant gründere i Norge, samt bidra til opprettelse av møteplasser for kunnskaps- og erfaringsdeling for gründere innen helse, pleie og omsorgssektoren.

Er du gründerkvinne med vekstpotensial, så kan du søke om å bli årets Female Entrepreneur her. NB: Søknadsfrist 25 Januar. 

Seoul: The Valley´s new rival

On my way from Incheon, one of the busiest airports in the world, I can see through my window a markedly contrast between the old and the new as we make our way in to the center of Seoul. The architectural aspirations of the city are meeting, and sometimes clashing with the bland of uniformity of its past. 

Holding a population of more than 10 million people, the once poor South Korean capital has in the last 50 years bloomed into a cultural city and transformed itself. From an impoverished city decimated by the Korean War, it became one of the most prosperous and high-tech places in the world.

The city is rising as a world leader in the creation, development and export of renewable energy technologies — widely viewed by analysts as strategic growth industries of the future.

Thanks to the government and foreign investment in new and innovative technologies, Korea has also turned their economy around to become an ecosystem for up and coming startups in all of Asia. India and China might be leading the way right now, but they are not far behind.

The South Korean government announced this Monday that it would inject $66 billion of public funds this year to nurture new growth engines, including smart cars, surgical robots and software content – in the latest attempt to realize its creative economy drive.

Seoul-South-Korea

We usually refer to California´s Silicon Valley as the largest and most enduring of tech innovation. But, somehow, Seoul has arguably become the Valley´s closest rival.

According to NY Times an early-stage American venture firm called 500 Startups recently spun off a small fund called 500 Kimchi, which focuses exclusively on South Korea.

In May last year, Google opened a campus in Seoul, in the trendy district of Gangnam, its first in Asia. Their goal was to support the Internet start-up entrepreneurs, and the new venture would give Korean high-tech programs and applications access to the world market, and then again give Google more access to the Korean market.

Investing in start-ups in Korea has been on the rise and the trend looks to continue in 2016.

In a joint policy report to President Park Geuyn-hye, ministries announced this week that they would build the Asian versions of Silicon Valley in Seoul to embrace more innovative entrepreneurs not only from Korea, but also from overseas.

The big question is – What would be the outcome if we tried something similar i Norway?

 

(Feature article)

7.1 million jobs might be lost by 2020 WEF reports ahead of Davos

This week, from the 20-23rd of January, over 2500 of the worlds top leaders are gathering in the Swiss alps for the 46th annual meeting of the World Economic Forum – not for the purpose of skiing – but to discuss the pressing issue on how we best can master the Fourth Industrial Revolution. The refugee crisis, climate change, poverty and rising unemployment are likely to be among the big themes.

It is no secret that breakthrough technologies, demographic shifts and political transformations have far-reaching societal and economic consequences. A big concern in Norway at the moment is how the Fourth Industrial Revolution, combined with the fall in oil prices, will transform our labour markets.

Several companies, particular in the oil industry, have already been affected, and last week could also oil service company Aker Solutions report that as much as 900 of its employees risk loose their job by the end of the year. The need to create new jobs, especially within the green sector, is therefore necessary, if the revolution is going to have a positive outcome for Norway

According to World Economic forum (WEF), it is estimated that a whopping 7.1 million jobs could be lost through redundancy, automation or disintermediation worldwide, with the greatest losses in white-collar office and administrative roles.

Widening wealth gap

 The idea behind the WEF annual meetings is not to resolve the problems right there and there, but to spark ideas and conversations. Another issue that will most certainly spark conversations among the confirmed guests, including Bill Gates, U.S. Vice President Joe Biden, Greek prime minister Alexis Tsipras  and UK’s David Cameron, is the widening wealth gap, which yet again, only increases the challenges the world is now facing with the Fourth Industrial Revolution. 

Although poverty has fallen in the last decades, paradoxically inequality in many countries has risen. According to anti-poverty charity Oxfam the wealth gap is widening faster than anyone anticipated. Just 62 people, 53 of them men, now own as much wealth as the poorest half of the entire world population – and the richest 1 percent own more than the other 99 percent put together.

A big part of the meeting will thus be focusing on the importance of businesses using their science, scale, and smarts to find new innovative ways to not only create new jobs, but new business modells that will foster both economic growth and social inclusion around the world.

 

Tilbyr kvalitetssikring av digitaliseringsprosjekter

Digitaliseringsrådet ble nylig etablert av regjeringen for å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter.

InnoMag møtte Jan-Olav Styrvold, økonomi og IT direktør i Vinmonopolet, og medlem av det nyopprettede rådet.

Jan-Olav Styrvold, du er medlem av Digitaliseringsrådet i staten. Hva er bakgrunnen for at dette har blitt opprettet?

– Det offentlige Norge bruker milliarder av kroner hvert år i sitt arbeid for lage gode og effektive løsninger for borgere og bedrifter. Formålet med rådet er å bidra til å sikre at prosjektene gjennomføres på en best mulig måte, og at kompetanse og erfaring fra både offentlig og privat sektor kan bidra til en best mulig prosjektgjennomføring.

Hvordan skal dere arbeide for å få dette til?

– Mandatet er at rådet skal vurdere prosjekter mellom 10 og 750 millioner kroner.  Prosjekter større enn dette vil komme inn under finansdepartementets KS-regime.  Det vil være frivillig å sende rådet prosjekter til uttalelse, men det er usikkert hvor mange saker som havner på rådets bord. Det har vært antatt et sted mellom 15 og 30.

Hvis det er frivillig, i motsetning til hva situasjonen er i for eksempel Danmark, hvorfor skulle noen etat eller virksomhet sende saker til rådet?

–  Rådets oppfatning er at det opp til oss å vise at vi virkelig kan tilføre verdi og hjelpe de som henvender seg. Det vi absolutt ikke ønsker å bli oppfattet som er noen som sitter med pekefingeren og påpeker feil her og der. Det vil derfor bli viktig for oss å ha en åpen dialog med virksomhetslederne. Det vil uansett ta litt tid før vi har opparbeidet det omdømmet vi ønsker oss gjennom arbeid med prosjekter.

Begrepet «supperåd» brukes fra tid til annen om offentlig råd og utvalg. Er du ikke redd for å havne der?

– Jeg kan på vegne av meg selv forsikre om at jeg har så mye å drive med at i det øyeblikket jeg oppfatter at vi ikke er til nytte og bidrar til noe positivt, vil jeg trekke meg. Det tror jeg gjelder de andre medlemmene også.

Som du vet er InnoMag spesielt interessert i innovasjon, hvordan henger det sammen med rådets arbeid?

– Innovasjon er ikke bare de store epokegjørende idéene som transformerer samfunnet. Innovasjon er også det løpende arbeidet for å gjøre ting på en bedre måte, ta i bruk nye verktøy, og finne bedre forhandlingsstrategier. Denne pågående og «stille» innovasjonen er faktisk det som bidrar aller mest til framgang i samfunnet og som kanskje har fått minst oppmerksomhet, ikke bare i media, men også i IT-kretser. En ambisjon i rådet er å bidra til at gode innovasjoner ett sted kan bli kjent og benyttet andre steder i det offentlige.

IFN jakter ny leder til 100%-stilling

Innovation Forum Norway (IFN) har siden det ble etablert for 7 år siden utviklet seg til å bli Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle. De siste årene har forumet mangedoblet medlemsmassen, og ser nå behovet for å engasjere en person i 100%-stilling, som vil ta ansvaret for å fortsette veksten og den positive utviklingen

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)

Med mer enn 100 norske private og offentlige virksomheter som medlemmer, og over 600 innovasjonsprofesjonelle i nettverket ser de nå behovet for ytterligere vekst, og styret ser derfor nå etter en leder for IFN i 100%-stilling.

– Med tanke på den kraftige veksten til forumet, har styret besluttet at det nå er på tide å etablere en lederstilling på fulltid for å videreutvikle forumet. IFN har hatt sterk vekst, og Truls har som ildsjel siden starten gjort en formidal innsats for utviklingen for forumet. Han ønsker ikke å gå videre til en 100%-stilling, og vi ser derfor etter en dedikert og visjonær person som kan løfte forumet videre, forteller Anders H. Lier som i dag er styreleder i IFN.

Siden 2009 har Truls Berg, som var med å etablere forumet, vært engasjert som generalsekretær i halv stilling, men ønsker nå å vie fokuset til andre ansvarsområder, blant annet som ansvarlig redaktør og eier av InnoMag.

– Det har vært en sann glede å være med på å bygge opp og lede forumet disse årene, men jeg ønsker nå å frigjøre tid til andre prosjekter jeg også brenner for, samtidig som jeg ser et behov for å åpne opp for nye krefter som kan videreutvikle og forløse det fantastiske potensialet som ligger i forumet, sier Truls Berg som i dag er generalsekretær i IFN.

Innovation Forum Norway sin oppgave er å skape et nasjonalt kraftsenter for økt innovasjonskraft og spredning av fordelene ved innovasjon. Forumet sitt verdiløfte er å gjøre Norge til en innovasjonsvinner, skape økt nytte og konkurransekraft for samfunnet, deltagende foretak og for de enkelte medlemmene. Dette blir ifølge styrelederen enda viktigere satsningsområder fremover.

– Vi går en spennende tid i møte, og samhandling mellom ulike sektorer og bransjer blir stadig viktigere for å frigjøre norsk innovasjonskraft og utvikle ny industri for fremtiden. IFN skal fortsette å fasilitere møteplasser for etablering av gode samarbeid på tvers av privat og offentlig sektor, akademia og forskningsmiljøene, og vi mener at det for Norge ligger et enormt potensiale for å ta en ledende rolle innen både tjeneste- og produksjonsindustrien.

Det er naturligvis viktig å balansere teknologiutvikling med samfunn og velferd. Vi lever i et egalitært samfunn, hvor likverd og likhet star sentralt, og det er dermed viktig å basere fremtidens utvikling på hva som er viktig for samfunnet og beskytte dette. Gode og bærekraftige ideer må realiseres og kan gjerne løftes ut av landet vårt, men vi må jobbe med utvikling og utnyttelse av ny teknologi for å ta en ledende rolle innen tjeneste- og produksjonsindustrien, med industry 4.0 som utgangspunkt, avslutter Lier med stor entusiasme.

Om du ønsker å vite mer om hva stillingen innebærer, kan du lese mer her.

Time for action

Norway has been talking about innovation the last years, but so far I have not seen much action, says 500 Startups Partner, Sean Percival.

This week, on the 18th of January, is the launch of the 500 Startups pre-accelerator programme in Oslo, aimed to help early stage companies to raise a first seed round or ready themselves to join a full accelerator programme. InnoMag caught up with programme director Sean Percival, to ask him the most pressing questions about the program, and what it really takes for a startup to make it into the “big leagues”.

What is the criteria for investing in a startup and how can a startup make sure that they have all the information they need in order to be seriously evaluated as candidates?

­First of all, we do not acquire a lot of information, mostly because there is not a lot of information available. The one thing we do require though is MVP, which stands for Minimum Viable product. Therefore, we will not invest in the idea stage. For example, an idea for an app is not good enough for us. They have to be able to show that they can build it. What we really want to see is traction. This is user’s revenue, whatever that might be. I love to see that you have a live patrician market – I don’t like things that are in beta, meaning it is closed or private. Norwegian companies do this a lot, and they are in beta for a long time. The concept of Beta in Silicon Valley is dead. It does not exist anymore. You launches quickly and then you elevate.

I like to see a live patrician market and some initial metrics. The best a founder can do is to say: We launched, we are growing this % every month. What I am trying to invest in is momentum.

At the assessment to choose the winner of Oslo Innovation Weeks 100 pitch, you listen to all the presentations in word, films and gadgets presenting the founders products. What was the main criteria that made you choose Skin Analytics over the 5 other finalists this year?

The one big thing he has is a big market. We like to see large market, because you only get a very small % of the market. Let us say that his marked is a 50 billion dollar market – then he can actually create a 1 billion dollar business out of that.

­The other thing he had was a kick-starter, crowd founding and he raised a lot of money in one day. Those two shows me validation. He had initial validation in the form of crowd founding, he was tackling a large problem and he had a fair amount of progress. He had a prototype, he had the app, he had enough sort of initial orders. He is disrupting a very large industry. It is cheaper than going to the doctor.

Percival believes that many of the successful entrepreneurs in Norway are old and thus don´t necessary understand the concept of startups, thereby creating a lack of mentorship and startup leadership. However, one Norwegian entrepreneur he does find inspirational, is Johan Brandt in Kahoot.

I think Norway needs about 10 – 50 Johan’s and you only have one. People will look at him and wanting to be him. This works in the valley because we have hundreds of successful founders who are like him, hooked up with founders.

How do you assess or inspire people to get them to actually create and bring out their product?

Norway has been talking about innovation the last two – tree years, but so far I have not seen much action. But I can feel it changing.

2015 was about laying the foundation with Startup lab, Mash, startup Norway. 2016 is about action. It is the GSD year – Get Shit Done and make stuff happened. I am encouraging and aggressive to get founders to launce their products. With the accelerator program in Oslo starting 18. January, we are going to aggressively push the founders to get to market quicker.

As I mentioned, it is no reason to be in beta for a year. Launch the product tomorrow, even if it does not look very pretty. Norwegian has a tendency to make the product perfect before launching, but I can tell you that the first versions of Twitter, Google, Facebook and Myspace looked awful, but it grew and grew and they improved it over time. Let me explain this further by using the analogies of a rocket ship;
How to get a rocket ship of the ground?
It is very hard to get a rocket of the ground, it takes time, energy, and pressure, but once it is in the atmosphere, it is easy. But, getting off the ground is very difficult.
Getting of the ground and into the atmosphere – that is when they are on their own – they are raising money for bigger reasons.

Torill will be following the accelerator program second half of January for InnoMag, and share some of the interesting processes the chosen companies are going through.

Underwater-tool for the citizen scientists

Did you know that we know less about the ocean than the surface of Mars?

According to BluEye, a newly established company originated from AMOS by the Norwegian Unviersity of Science and Technology, we have only explored about 5% of the oceans. The Trondheim-based company aim to solve this with enabling everyone to explore the remaining 95% of the ocean by providing you with what they call the “perfect tool”, an underwater drone named BluEye Explorer PX.

CEO Erik Dyrkoren claim that no such equivalent exists in the world today; therefore it is a global project. Their goal is to develop and provide the world´s best underwater drone for the global consumer market.

Video: first sea trial of BluEye, an affordable under-water tool at the price of 20,000 NOK. 

At the moment the core team are working on developing a prototype in collaboration with Eggs Design in Trondheim, an approximately one-year project. The team located at Gløshaugen Innovation Center at NTNU, consists of Rune Hansen, Borja Serra, Christine Spiten and Erik Dyrkoren. The team are also working with NTNU professors and PhDs.

According to Dyrkoren there is three important customer segments: The curious one, who wants to explore the ocean, boats and marine owners, and the “hobby researcher”/or “citizen scientists” who wants to make a difference.

The team want to encourage users worldwide to explore the ocean where they live. This makes it possible to build an ecosystem of explorers and “citizen scientists”.

Erik Dyrkoren won the award for “Best Innovation” 2016, presented by the Minister of Foreign Affairs at the Trøndelag meeting in Trondheim last week. 

David Bowie, perronger og innovasjonskulde

(Bilde av: Marc Wathieu)

I etterkant av forrige ukes NHO konferanse har serieentreprenør og DN blogger Bente Sollid Storehaug – i et godt skrevet innlegg – konkludert med at norske ledere som ikke har inkludert digitalt lederskap vil stå igjen på perrongen, og hun spår mange Kodak-moments i årene som kommer.

Vi vet det jo godt, endring kan gjøre vondt. I et Norge som har vært ruset på oljemilliarder, har mange utsatt blåmandagen, men med en oljepris som nærmer seg 20-tallet, har feststemningen definitivt forlatt de fleste av landets bygninger. Det er ikke lenger mulig å holde fast i gårsdagens måter å arbeide på, her må det tenke nytt – noe som er gode nyheter for oss som heier på gründere, endringsagenter og innovasjonsforkjempere.

Her fortjener nylig avdøde David Bowie en spesiell hylles, nettopp fordi han evnet å utfordre status quo. Bowie maktet som få andre å fornye seg. Som androgyn oppfinner av nye stilarter innen rocken, var han engelskmannen som leverte verdensslagere gjennom fire tiår. Hver gang publikum og kritikere trodde de hadde funnet en bås å putte han, i fornyet han seg, ofte motstrøms. Ziggy Stardust perioden og sangen om romvesenet Ziggy Stardust fra Mars som plutselig ankommer jorden, handler om å føle seg annerledes, og Bowie var annerledes – ingen tvil om det. Med hyperkommersielle Let’s Dance og Putting out fire with gasolin på 80 tallet, viste han nok en gang at hans karriere handlet mest av alt om fornyelse, kampen for ikke å bli satt i bås – og i det lys er han en endringsagent vel verdt å hylle.

I 2016 må de fagre ordene om økt fokus på gründere og innovasjonsforkjempere i etablerte virksomheter kunne måles i konkrete og håndfaste forbedringer på viktige områder for norsk konkurransekraft.

Innomag lover å ha fokus på dette i tiden fremover – og håper at du som leser dette blir med på debatten i månedene som kommer.

Målet: å gjøre verden til et litt bedre sted

FSG12 in Hockenheim

Møt gründer og ”tech-geeken” Anita Schjøll Brede, førstemannen ute i en serie av kjente og ukjente mennesker innenfor innovasjon, som Innomag skal profilere ukentlig fremover. Bredes spesialitet er å gjøre ting hun ikke vet hvordan man skal gjøre, men hun er klar på én ting:– Alt jeg gjør må bety noe for noen!

Navn: Anita Schjøll Brede (30)
Stilling: CEO & CO-founder av Iris Al, en kunstig intelligens for vitenskap
Favorittduppeditt: 
iPhonen min, jeg er en cyborg
Dine tre favorittapper:
Spotify – jeg hører på musikk minst 15 timer om dagen, Calender – uten den husker jeg INGENTING jeg skal, Clue – fordi hormoner fortsatt har makt til å overstyre all logikk. 
Hvordan kobler du av om vinteren?: 
Lange morgener med kaffe på senga! Det gjør jeg for så vidt om sommeren og, bare at om vinteren er jeg ennå dypere begravd under dyna. Kjæresten min mobber meg med at favoritthobbyen min er å sove, og det er faktisk ikke så langt fra sannheten – jeg elsker power naps!

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?

I 2020 begynner vi å nærme oss en Iris Artificial Intelligens (AI) som såvidt har begynt å pusle sammen bitene, og finne løsninger på spesifikke problemer på tvers av fag. AI-feltet kommer til å ha enorm fremvekst de neste årene, og fortsetter vi å ligge i teten, så vil vi være forundret over resultatene.

Det kan selvfølgelig være at vi innen den tid har fått en spennende oppkjøpsmulighet av en god – med fokus på god! – større bedrift, så jeg skal ikke se bort ifra at jeg selv har gått videre til nye prosjekter. Men bare dersom driften av Iris AI fortsetter i samme positive retning.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i din virksomhet?

Det som har drevet meg i alt jeg har gjort de siste årene er – og jeg vet at det høres idealistisk og naivt ut – å gjøre folks liv bedre. Uansett om det er å gi knall support, å bygge et nyttig produkt eller og starte et prosjekt der deltagerne får mulighet til å utvikle seg som mennesker. Med andre ord, det jeg gjør må bety noe for noen. Så har måleenhetene kanskje blitt større og større de siste årene. Jeg har latt meg selv tenke 10x større, og 10x større enn det igjen, og innsett at jeg faktisk har kapasitet og mulighet til å gjøre verden til et litt bedre sted.

Så skal det legges til at jeg ikke tror på bistandsmodellen – alt jeg gjør skal være solid forankret i økonomiske insentiver. Jeg tror at positiv impact og økonomisk gevinst ikke er gjensidig utelukkende.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Pippi; «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.», «Den sterkeste må også være den snilleste.», «Hvordan skal jeg vite det når jeg aldri har forsøkt.».

Hvilke bransjer/aktører ser du på som de største utfordrerne?

Det finnes andre startups der ute som holder på med lignende ting som det vi gjør, men vi tilnærmer oss derimot feltet på veldig ulike måter! Man skal ikke se bort ifra et samarbeid, da vi er i dialog med flere av disse allerede. Delingsøkonomien som det er så mye prat om, gjelder ikke bare for forbrukere – vi lever den også i Iris, gjennom open source kode og samarbeid med det som tilsynelatende er konkurrenter. Når det er sagt, så regner vi allikevel med å utkonkurrere større aktører når vi får reist en runde med såkornskaptial til våren.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Nå er jeg så heldig at jeg har en hel liten haug med venner som fokuserer like mye på fremtiden og eksponentiell teknologi som meg, noe som gjør at Facebook-feeden min jevnlig fylles opp med spennende fremtidsrettede artikler fra et utall ulike medier. Ellers så følger jeg med på Singularity Hub, Peter Diamandis’ nyhetsbrev og Ray Kurzweil’s facebooksider.

Jeg leser også en god del bøker; Peters ”Abundance og Bold”, Rays ”The Singularity is Near”, Salims ”Exponential Organizations” og Marcs ”Future Crimes”, som alle legger grunnlaget for en viss type fremtidsforståelse.

Viktigste av alt – når alle teorier er lest – er allikevel lange, filosofiske samtaler med likesinnede. Ingen vet hva fremtiden bringer, men når man diskuterer scenarioer med kritiske, smarte og realistiske fremtidsrettede venner, begynner det å forme seg et bilde.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?

10! For det første, er alt hva vi gjør innovativt. For det andre, retter vi oss mot innovatører og gründere som kundegruppe. Og for det tredje, er vårt overordnede mål å bidra til mer innovasjon.

 Hvor stor rolle tror du Al vil spille i tiden fremover?

Jeg tror Al vil komme til å endre på mer eller mindre alle industrier. Al som fagfelt har eksistert lenge, men det er først de siste få årene vi har begynt å se virkelig fremgang – et resultat av økende skylagring. Vi har nå enkelt tilgang på enorme datasett for treningen, hvilket tidligere var en stor hindring. I tillegg ser vi jo for eksempel at Google legger ut store deler av algoritmene sine ”open source”, noe som også skaper fantastiske vekstmuligheter for oppstartsbedrifter som oss, og som skaper en bredde i applikasjonsområdene som ikke engang Google kan oppnå selv.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Ettersom vi kun har eksistert i 6 måneder, så er det ikke sånn at vi endres fra noe analogt – vi er og har alltid vært digitale. Vi har heller ikke den store eksterne kommunikasjonsstrategien på plass ennå – med andre ord så har vi både et produkt å bygge, kunderelasjoner å utvikle og investeringer å sikre. Jeg kan derimot si at jeg aldri kommer til å betale for papirbasert kommunikasjon – radio, TV eller aviser er heller ikke aktuelt. Vi går spissere og mer direkte til verks.

Derimot er tilstedeværelse i sosiale medier og en relativt personlig bedrifts-blogg absolutt noe for oss når vi kommer ordentlig i gang – også må vi være våkne og følge med på hva som skjer, både på mikronivå (seneste tweaks på Facebook sin annonse-algoritme) og makronivå (trender).

Offisiell lanseringsfest for nye INNOMAG

Torsdag ettermiddag var det offisiell lansering av det nye InnoMag, presentert av Truls Berg, gründer og ansvarlig redaktør.

 – Målet da vi startet opp for 3 år siden var å skape Norges ledende uavhengige nettmagasin og digitale møteplass for alle som er opptatt av Inspirasjon, Innovasjon og Innsikt. Det målet har vi langt på vei nådd, og tiden er inne for å tenke nytt. Ettersom vi ser at mange av våre lesere er internasjonale vil en av de største endringene med nettmagasinet, i tillegg til det nye designet og navnet, bli at vi blir tospråklige, noe som gjør at en god del av artiklene vil bli publisert på engelsk fremover, forklarer Berg.

– Jeg tror medieverden i form av en moderne måte å gjøre det på, har fremtiden foran seg. Men det kan ikke gjøres på gamle måten, derfor velger vi i InnoMag og si at dere som er her i dag må få lov til å slippe til. Det er så mye fantastisk kunnskap som ligger der ute, og det er den direkte årsaken til at InnoMag har invitert inn 3 fagredaktører og 30 av de beste hodene og skribentene i Norge til å bli med som gjesteskribenter. Disse vil i tiden fremover dele sin kunnskap, erfaring og tanker om hva som skjer på innovasjonsfronten.

Lanseringen var en del av årets første SUPERTORSDAG, et konsept som tar sikte for networking gjennom en uformell møtearena hvor alle som vil er velkommen til inspirasjon og læring.

Gårsdagens tema var ”Fremtidens medie-vinner”, hvor vi fikk høre innledere Anders Brenna, teknologievangelist og mediesynser, forretningsutvikler i Knowit, Alf Lande, Chairman i New Media Network og InnoMag´s Truls Berg snakke om mulighetene som finnes for norsk mediebransje i 2016.

I tillegg ble det presentert tre gründercaser av SparkUp Norge, VIO Media og Tailored Message.

– Vår største utfordring er å unngå at vi kommer for sent i gang

Hege Skryseth, Kongsberggruppen.

Hege Skryseth, konserndirektør i Kongsberggruppen, mener Norge mangler en tydelig og langsiktig visjon som klarlegger hvilken posisjon landet ønsker å ta i møte med den nye teknologirevolusjonen.

20-23 januar er det igjen tid for Verdens økonomiske forums årlige møte, hvor over 2500 av verdens næringstopper og politiske ledere skal samles i Davos – dette året for å diskutere hvordan vi skal klare å mestre det mange har valgt å kalle for ” den fjerde industrielle revolusjon”. Hvordan Norge skal klare å mestre de teknologiske endringene, har også vært mye på dagsorden i media den siste tiden, og var hovedtemaet under årets NHO konferanse.

Frem til nå har det vært mediebransjen som har vært blant de mest konkurranseutsatte, etter at Facebook og Google tok over store deler av det globale markedet. Nylig har vi derimot opplevd at også bransjer som tidligere ikke er ansett som spesielt digitale, utsettes for disrupsjon.

”Med teknologi som kjerne, og app som tilnærming har selskaper som Uber og Airbnb, snudd analoge bransjer på hodet, noe som er dårlig nytt for store deler av norsk næringsliv”, skriver Aftenposten. Feil, mener Skryseth.

­–Tvert om, det ligger store muligheter for Norge i dette paradigmeskiftet. Vi er blant de mest digitaliserte i verden, og kombinert med den norske modellen, har vi bedre forutsetninger enn de fleste til å kunne utnytte dette paradigmeskiftet.

– Norge kan etablere en mye bredere og større industriell sektor, basert på digitalisert og automatisert produksjonsstyring, «big data», tingenes internett og bruk av ny teknologi. Da må vi dele kunnskap og ressurser, der store bedrifter må dra lasset sammen med de små- og mellomstore.

Mangler visjon

Nylig publiserte Forskningsstiftelsen SINTEF en rapport om hva slags konsekvenser teknologi vil få på norsk nærings- og arbeidsliv. Beskjeden er klar – Norge må ta raskt grep, ettersom automatisering og digitalisering vil komme til å transformerer nesten alle sektorer. Dette vil by på store utfordringer for landet, men i følge Skryseth er det ikke selve endringene Norge må komme til å gjøre som blir den største utfordringen, men heller om disse endringene vil komme tidsnok.

­– Den største utfordringen for landet er å unngå at vi kommer for sent i gang. For eksempel, har Tyskland allerede iverksatt sitt nasjonale program «Industrie 4.0», og vi ser at store industriaktører som GE og Siemens investerer tungt i det digitale. Norge derimot, mangler fortsatt en tydelig og langsiktig visjon som klarlegger hvilke posisjon vi ønsker å ta i møte med endringene vi nå står overfor.

Fordi det spås at samspillet mellom nanotechnology, 3D printing, mobile nettverk og computering vil forandre business modellene til enhver industri, er det spesielt ett spørsmål som bekymrer mange – og som også vil være et av hovedtemaene under møtet i Davos – nemlig hvordan vi på best mulig måte kan sørge for at de teknologiske endringene fører til økonomisk vekst og ikke arbeidsløshet.

– Teknologi er en muliggjører for å skape konkurransekraft og mange nye arbeidsplasser. Norge er et høykostland, noe som har medført at vi i mange år vi har flyttet produksjon til land med lavere kostnader. Teknologien gjør derimot at man kan automatisere og robotisere produksjon, slik at vi kan “hente hjem” produksjon og skape flere arbeidsplasser. Det som imidlertid blir annerledes er at de arbeidsplassene som skapes vil kreve økt kompetanse. Vi må derfor øke vår digitale kompetanse på alle nivåer – fra ledelse til fagarbeidere – for å kunne videreutvikle det vi allerede har og kan, og for å kunne skape nye muligheter, avslutter hun.

Fra studentbedrift til gründer-TV

Ved å velge Studentbedrift, utvikler studentene kompetanse som Norge trenger og arbeidslivet etterspør, mener Torild Nilsen Mohn, koordinator for høyere utdanning i Ungt Entreprenørskap Norge.

Onsdag 13.januar starter NRK nysatsingen Gründerne. I første episode får vi møte Karina Løbø Fimland. Sammen med medstudenter fra Høgskolen i Telemark utviklet hun en forretningsidé da hun drev Studentbedrift. I serien får vi se hvordan hun jobber for å sette ideen ut i livet.

Det nye arbeidslivet

”Remix – det nye arbeidslivet” var tema på NHOs årskonferanse i forrige uke. Statsminister Erna Solberg og foredragsholdere fra inn- og utland er enig om utfordringen: Morgendagen vil på ingen måte være som gårsdagen. Endring er den nye normalen, og for å få til endring trenger vi folk som tenker innovativt.

– Utdanninger må endres og stimulere til kreativitet, sa Andrew McAfee, MIT-professor og en av hovedinnleggsholderne på NHO-konferansen. – Undervisning er tilrettelagt for en annen form for yrkesliv, der innovasjon og kreativitet var mindre viktig.

Ved å gjennomføre Ungt Entreprenørskaps program Studentbedrift får studenter, på lik linje med Karina, erfaring med å utvikle produkter og tjenester i samarbeid med lokalt næringsliv og andre ressurspersoner.

­– Gjennom å drive studentbedrift får studenter erfaring med å bruke prosessverktøy for idégenerering og utvikle forretningsmodeller. De gjennomfører markedsanalyser, utarbeider budsjett, lærer økonomistyring og får innovative redskaper til å bli aktivt verdiskapende, sier Torild Nilsen Mohn, Ungt Entreprenørskap Norge.

Ungt Entreprenørskap legger til rette for at studentene skal presentere sin forretningsidé på lokale og regionale arenaer. Karina og hennes studentbedriftsteam vant NM for Studentbedrifter i 2014, og returnerte fra EM i Studentbedrift i Nederland med hele tre priser. I juni 2015 stiftet de Nerotec AS.

Fakta:

Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsdekkende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører tilbyr undervisningsprogrammer som skal fremme entreprenørskap i høyere utdanning. Les mer her.

Studentbedrift er et pedagogisk program som gir studenter kompetanse og kunnskap om bedriftsetablering gjennom et år med oppstart, drift og avvikling av egen bedrift. Les mer her.

– Fremtidens medievinnere er selskaper som forstår at de står overfor for en rekonstruksjon, ikke en migrasjon.

Norske mediehus skal ha ros for å ha vært offensive og skapt seg et fornuftig grunnlag for å lykkes i en heldigitalisert verden. Men kravene til å videreutvikle kompetanse, kjerneprodukter, sosiale plattformer og i langt større grad personalisere og identifisere ulike lesergruppers høyinteresse, vil være avgjørende for om rekonstruksjonen til en heldigital fremtid lykkes, mener Alf Lande, CEO i New Media Network.

I den nye digitaliserte og automatiserte verden har mediene måttet komme opp med nye, innovative måter for å kunne holde seg konkurransedyktige. Til tross for store endringer, begynte allikevel flere av de største mediehusene året med store nedbemanninger, som følge av sviktende opplag og fallende annonseinntekter. Bare i fjor mistet hele 283 journalister jobben og i år kan det bli like mange, advarer Klassekampen.

Lande mener fremtidens mediebransje vil være preget av at innhold i langt større grad vil bli finansiert, skapt og brukt utenfor det klassiske medieuniverset, fordi forbrukere forventer at alle virksomheter kommuniserer på egne, delte og kjøpte flater i redaksjonelle formater.

– Vi er ikke engang halvveis i arbeidet med en nødvendig rekonstruksjon av mediebransjen. Det stilles blant annet radikale krav for mediene til å forstå og integrere klokt de nye teknologiske mulighetene, og skape vinn-vinn samspill med det vi tidligere kalte annonsører, sier Lande.

Som en konsekvens, vil vi komme til å se flere nye medieaktører som ikke har noen tilknytning til den tradisjonelle medieverden, men som er flinke til å ta i bruk ny teknologi og forretningsmuligheter for å kunne publisere innhold med høy interesse og stor nytteverdi, tror han.

Så hvem tror du blir fremtidens medievinnere?

– Fremtidens medievinnere blir de selskapene som forstår at de står overfor en rekonstruksjon og ikke en migrasjon. Vinnerne er de som skjønner at slaget i særlig grad står om forretningsmodellinnovasjon – om å skape innovative teknologismarte samspill mellom innholdseiere og bedriftene som trenger kvalitetsinnhold.

 

* Torsdag 14. januar er det duket for årets første Supertorsdag som månedlig samler alle som er opptatt av innovasjon, til en uformell aften med inspirasjon, læring og networking. Månedens tema er ”Fremtidens medievinnere”, der blant annet Alf Lande, CEO i New Media Network, skal holde foredrag.

Ny Jantelov for gründere!

Silikon Valley investoren og norgesvennen Sean Percival fra 500 startups, opplevde Sandemoses Jantelov som både fremmed og upassende for det miljøet han arbeider i.

Loven som fraråder individuell suksess, og favoriserer sosial stabilitet og harmoni innebærer at vi sjelden stikker oss ut eller skryter av eget arbeid. Percival tok derfor saken i egne hender –   istedenfor å innrette seg etter Janteloven, valgte han heller å omskrive den til å passe både gründere og etablerere. Han finner at gründere faktisk er spesielle. De har valgt en vei med mye motstand, og sin søken etter å forandre verden. La oss juble for dem og samtidig omdefinere noen av reglene.

Janteloven for gründere –  Av Sean Percival, partner i 500startups. (Oversatt av Torill Elise Iversen)
  1. Du skal ikke tro at du er noe.

Du er spesiell, og trolig litt gal.

    2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

Du kommer til å tro at du er bedre enn konkurrentene.

   3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du får oss til å tro at du er smartere enn vi er.

   4. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

Du kommer til å overbevise deg selv om at du blir bedre for hver dag.

   5. Du skal ikke tro du er viktigere enn oss.

Du kommer ikke til å tro at du er viktigere enn vi er (med mindre du har hatt en utrolig vellykket exit tidligere).

   6. Du skal ikke tro du duger til noe.

Det er noe du ikke er god nok på, men du finner ut av det.

   7. Du skal ikke le av oss

Du skal le av deg selv og andre, ofte.

   8. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke bry deg om hva andre tenker om deg.

   9. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Du kommer til å lære din medgrunnleggere alt.

 

Er du en skandinavisk grunder som endrer reglene? 500 Startups Pre-Accelerator program starter 18. januar i Oslo. Du kan følge noen av bedriftene her på InnoMag.no fra siste halvdel av januar!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...