Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Unik mulighet til å møte nordiske og europeiske investorer

By
INNOMAG Newsroom
-

(For 3ins OIW guide)

Norwegian Investment Forum er den største og viktigste møteplassen mellom investorer og vekstselskaper i Norge. I anledning arrangementet som i år går av stabelen for 17. gang så satte vi oss ned med initiativtaker Thomas Due og administrerende direktør i OsloTech, Karl-Christian Aagerup, for å forstå mer om hva årets arrangement vil bringe utover den viktige nettverksverdien av at selskaper og investorer møter hverandre på denne måten.  

I likhet med de siste årene er det Forskningsparken i Oslo som danner rammen om dette arrangementet, som avholdes torsdag 15. oktober. Årets tema er The Changing Landscape of Venture Investing.

Norwegian Investment Forum har jo blitt det største årlige venturekapitalarrangementet i Norge, og vi som har deltatt flere år er vant til å bli bortskjemt av dyktige talere og gode cases. Hva er årets høydepunkter?
– I all beskjedenhet mener jeg at vi i år har det beste programmet noensinne! En rekke spennende navn fra inn- og utland bidrar med innsikt og erfaringer, og vi er veldige glade for at vi har fått Sean Percival i 500 Startups til Norge som speaker. De representerer noe nytt og spennende. Jeg gleder meg stort til å høre personer som Haakon Overli i Dawn Capital og Henrik Müller-Hansen i The Gelato Group. Men det aller viktigste for oss er at det kommer 45 selskaper innen ulike nisjer – i år også med en substansiell andel fra Medtech og Edtech. Selskapene varierer fra etablerte industriselskaper med god omsetning til teknologiprosjekter med stort internasjonalt potensiale, sier Thomas.

Viktig møteplass
– Norwegian Investment Forum er et viktig arrangement å beholde og videreutvikle. Slike møteplasser er rett og slett utrolig viktige, og vi har ikke så mange av dem, sier Karl-Christian.
– Stort sett det som kan krype og gå av investorer har i en årrekke prioritert arrangementet, og det er dette som bærer relevansen, fortsetter han.
– Venturelandskapet er også i endring. Som vanlig har vi flere internasjonale speakers som gir verdifull innsikt i trendene som preger dagens marked. Jeg vil anbefale å gå inn på nettsiden for å se nærmere på de som skal bidra, og programmet i sin helhet, legger han til.

I tillegg til at forumet gir en mulighet til å møte nordiske og europeiske investorer glir arrangementet over i SUPERMIXER i inkubatoren StartupLab i etterkant av konferansen. Dette blir den formelle avslutningen av Oslo Innovation Week, avslutter Karl-Christian.

INNOVASJON + SKOLEVESENET = SANT!

By
Karoline Hauan
-

Utdanningssektoren i Norge forankrer seg på politiske gitte rammer, og er en viktig del av et større puslespill som styres av det offentlige. Et lite dypdykk innenfor denne sektoren viser oss at skolevesenet forvaltes av bestemte retningslinjer, forskrifter og prinsipper på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Selve strukturen innenfor fagene er også fastsatt basert på ulike kompetansemål, men faglærer velger selv læringsstrategi og metode i eget klasserom. Som lektorstudent har jeg dermed undret over mulighetene for å inspirere til innovasjon på en fremtidig arbeidsplass i det offentlige;

Hvordan kan dette dyrkes i undervisningssammenheng? Og hvordan kan innovasjon implementeres som en felleskultur for lærere og lektorer i skolevesenet?

Strukturen i det norske utdanningssystemet sår mye, men høster lite. Med andre ord kan vi si at systemet fornemmer læring som passer for enkelte elevgrupper, men som dessverre svikter mange. Kjenner du noen som synes skolen var morsom? Kjenner du noen som synes skolen var kjedelig? De fleste av oss har bekjente som støtter det siste alternativet. Kan forklaringen ligge i at elevers utforskningstrang, entusiasme og innsatsvilje svinner bort i kjedelige teoretiske undervisningsformer? Som arbeidstaker ved en offentlig instans, vil mulighetene som kan fremme innovasjon, nytenkning og kreativitet være begrenset. De aller fleste har en tydelig og klar stillingsbeskrivelse, og dette kan innsnevre grunnlaget for utvikling i jobbsammenheng.

La oss se nærmere på dette i praksis. En nyutdannet lektor har kjørt et femårig universitetsløp med teoretisk tyngde, og har dermed faglig kompetanse til å undervise i ulike fag. Som arbeidstaker er man forpliktet til å drive utdanningsledelse innenfor vilkår som er fastsatt av myndighetene, men kreativiteten kan forankres i hvordan undervisningen skal formidles til elevene. Dessverre er det mange lektorer og lærere i vårt vidstrakte land som forbeholder seg retten til å drive konsekvent tavle- og klasseromsundervisning, fordi det er tryggest.

Og for all del, denne undervisningsformen kan være morsom så lenge den inneholder en klype entusiasme, to spiseskjeer kreativitet og en dæsj med spennende faginnhold.

Likevel kan dette bli kjedelig over lengre tids bruk, og dermed trengs det nye tanker og idéer for å krydre forelesningsmetodene i skolen. Lektor- og lærerstudenter må få muligheten til å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse (forkortet PfDK) aktivt gjennom hele utdanningsløpet, og dette må vedlikeholdes i jobbsammenheng. Her må det nevnes at innovasjon er en viktig ressurskilde for å gjøre skolevesenet til en spennende og attraktiv arbeidsplass for fremtidige jobbsøkere, men kanskje aller viktigst; å gjøre skolen mer engasjerende og effektiv ovenfor elevene.

Den yngre generasjonen er morgensdagens arbeidskraft, og skolen har som oppgave å motivere til læring. Hva med å muliggjøre innovasjon for elevene med tanke på undervisningsmetoder og utvikling i fagsammenheng? Kan det skapes en kultur i klasserommet som kan fremme elevenes mulighet til å påvirke egen undervisning, i enda større grad enn tidligere?

Et mulig svar på dette kan vi finne på lærerværelsene i Norge. Når fagseksjoner møtes for å planlegge fremtidig undervisning, bør det tilrettelegges for innovative tanker og holdninger omkring formidling av fagstoff. Og nei, jeg tenker ikke på å krydre undervisninger med ekskursjoner i hytt og pine (selv om ekskursjoner er spennende!) – jeg mener den innovative tanken i skoleverket omhandler hvordan vi kan få fagstoff til å forankre seg hos elevene på en bedre måte, og samtidig motivere til kvalitetsutvikling i klasserommet. Her kan det være relevant å trekke inn elevenes synspunkter på gitt undervisning. Utdanningsdirektoratet (forkortet Udir) burde tilrettelegge for interaktive kommunikasjonsportaler på tvers av skolene, slik at erfaringer og idéer kan utveksles og adapteres i faglige sammenhenger. I dag finnes blant annet Nasjonal digital læringsarena (forkortet NDLA) som ”(…) er et interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående opplæring.” (kilde: http://om.ndla.no/rapporter lest 21/9-2015) Men her må man spørre seg: Er den profesjonsfaglige digitale kompetansen (PfDK) kvalitetssikret og implementert hos norske lektorer og lærere slik at digitale læringsarenaer som NDLA blir brukt på en god måte i klasserommet?

Det må nevnes at mange er usikre på hvordan innovasjon kan utvikles som en del av stillingsbeskrivelsen til en klasseleder. For mange er det vanskelig å skille seg ut av et fellesskap som allerede har betingede arbeidsvilkår. Finnes det da et svar på hvordan innovasjon kan få sterkere posisjon i utdanningssektoren? Jeg tror vi kan konkludere med at svarene er mange og mulighetene store. Vi kan blant annet trekke inn viktigheten av IKT i utdanning, både for klasseledere og elever, slik at også det norske skolevesenet holder tritt med det teknologiske spranget som er i kontinuerlig utvikling. Bruk ressurser som allerede eksisterer og som kan implementeres i undervisning. Tenk nytt og tørr å skille deg ut ved å renovere skolematerialer. Vi må tydeliggjøre viktigheten omkring innovasjon som en nødvending innsats, og fremheve resultatene dette kan medføre. Innovasjon er et elementært verktøy for å fremme nytenking, kreativitet, verdiskaping og kunnskapsoverføringer gjennom flere kanaler. Burde ikke lektor- og lærerutdannede, som skal motivere, inspirere, undervise og engasjere fremtidens arbeidskraft, inneha denne kompetansen? Det synes i alle fall jeg.

 

3in spør: Kan noen svar hentes innen Edtech-sektoren i Norge?

Rockstart Answers edition 1 – i Oslo

By
Marianne Bratt Ricketts
-

I dag tidlig var en glad gjeng samlet på Mesh i Oslo for en morgen med mingling, deling og pitching – for og med hverandre.
Konseptet Rockstart ble startet i Amsterdam for 5 år siden av Oscar Kneppers.
– Hele tankegangen bak er at dette er for entreprenører – av entreprenører, sier han.

Oslo er by nr 19 for konseptet Rockstart Answers. Fra scenen sier grunnlegger Oscar: “We really and honestly love startups – but we also love answers.”

Ideen til Answers bygger på nettopp dette – å la startupene som pitcher også få stille noen konkrete spørsmål til salen og få direkte og gode svar på veldig relevante problemstillinger. Dette skaper en direkte – og svært åpen kommunikasjonsform, med lav terskel, siden alle i rommet er entreprenører i ulike faser, og dermed sannsynligvis innehar erfaring fra en eller flere tilsvarende prosesser.

Rockstart inspirasjonsfilm utdrag

Denne morgenen er 5 norske startups innom scenen; Tise, Vio, EdTech Foundry, Routes og Space.
Formatet er: 3 min pitch, deretter 3 min Q & A, til slutt 3 min notater, med skriftlig feedback fra alle i salen til startup’en.

F.V: Eirik og Axel i Tise, Geir i Edtech Foundry, Agnes i Vio, Michel i Routes og Sigurd i Space.
F.V: Eirik og Axel i Tise, Geir i Edtech Foundry, Agnes i Vio, Michel i Routes og Sigurd i Space.

Det lyttes og noteres flittig i salen, og det er tydelig allerede fra starten av at publikum ønsker å være konstruktive, dele og tipse, men også sette fingeren på mulige problestillinger verdt for startup’en å notere seg.

Startupene selv ønsker konkrete innspill på alt fra; “Vi trenger mannskap – gi oss gjerne navn på gode programmerere” til “hvordan vet vi når vi er klare å skalere produktet vårt”?

Oppsummert er denne typen arrangement en virkelig god plattform som oppmuntrer til deling – og læring. Bra – vi trenger mer av dette!

Vardøen: Det handler om å fylle tomrommet

By
Julie Vissgren
-

Jan Vardøen, Norges kanskje mest kjente utelivsgründer, tror nøkkelen til suksess i utelivsbransjen er å beholde troen på prosjektet du jobber med.
– Det er faktisk fullt mulig å gi opp, jeg har bare aldri tenkt tanken selv, forteller han.

Som norsk musiker, filmregissør, forfatter og utelivsgründer, har Jan Vardøen alltid hatt mange baller i luften, men han er kanskje mest kjent for sistnevnte. Født og oppvokst i England, kom Vardøen først til Norge i 1988 hvor han utdannet seg til trebåtbygger i Risør, familiens hjemby. Her jobbet han i fem år før han pakket sammen sakene sine og flyttet til Oslo, hvor Grünerløkka skulle bli hans nedslagsfelt. Her åpnet det seg en mulighet da han ble bedt om å hjelpe til med å åpne den mexicanske restauranten Mucho Mas, som har blitt en stor suksess.

– Jeg hadde personlig aldri noe tvil om at det skulle bli en suksess, men det var jo litt fint at det faktisk ble sånn også, sier han og ler.

Senere har han blitt knyttet til kjente steder som Bar Boca, Los Lobos, Parkteatret, Smelteverket, Villa Paradiso og The Nighthawk Diner.

– Jeg kan ikke si at alle valgene mine har hatt mye mål eller mening. Jeg har sagt ja til veldig mange ting, og så har det bare vokst seg til. Jeg tror derimot at mye av grunnen til at det går så bra er at folk ser at jeg leverer. Sier jeg at jeg skal gjøre noe, så gjør jeg det. Du kan si at det blir som en slags besettelse.

Vardøen “Om å ha speil i baren”

Ikke bare på skinner
Under foredraget hans på ChangeByDesign, som er en fagfestival for alle som søker inspirasjon innen endring, innovasjon og bærekraft, innrømmer Vardøen at ikke alle prosjektene han har gjort har gått på skinner.

– Jeg prøvde meg engang på en klesbutikk/CD-sjappe. Den gikk vel i minus i 16 år før jeg la opp. Jeg prøvde meg også på en delikatesseforretning som også gikk kjempedårlig. Jeg trodde folk var glad i middelhavsmat. Folk er jo så bereist, og du tror folk vil ta deg godt i mot om du tilbyr dem noe godt. Men folk sier ofte noe og gjør noe annet. De sier kanskje at de har reist til Barcelona og elsker tapas, men i virkeligheten handler de på Rimi. Dette er noe vi sliter med den dag i dag også, forteller han.

Til tross for noen mindre suksessfulle prosjekter, skal det mye til før Vardøen kaster inn håndkledet.

– Du kan vel si at jeg ikke er typen som gir meg så lett. For en liten stund siden snakket jeg med en kar om et prosjekt de drev med og spurte hvordan det gikk. Da de sa de hadde lagt opp, skjønte jeg ikke hva de mente. Jeg forsto etterhvert at det var jeg som var den dumme. Det er faktisk fullt mulig å gi opp, men jeg har aldri tenkt den tanken selv. Det er kanskje ikke sunt, men i mitt tilfelle har det stort sett vært en positiv ting.

– Vi liker rot og vi liker at og tro at folk egentlig er litt som oss selv
Gründerkongen forteller at den beste strategien man kan ha hvis man skal komme med noe nytt, er å fylle et hull man selv savner i sin egen hverdag.
– Hvis det er noe jeg savner, så vil jeg automatisk ha det. Jeg ville ha god stemning, god musikk, god vin og gode drinker til en rimelig penge. Hvis ingen andre ville gjøre det, så skulle iallfall jeg gjøre det, tenkte jeg.

Fellesnevneren for de fleste stedene Vardøen eier eller har jobbet med, er at stilen ofte er litt sliten og rotete, samtidig som den oser varme, ekthet og intimitet.
– Jeg føler at varme, rot og intimitet er noe som folk er veldig glad i selv om de kanskje ikke vil innrømme det. Vi liker rot, og vi liker å tro at folk egentlig er litt som oss selv. Litt sånn som at vi later som om vi rydder hjemme. Trikset er altså å gi folk noe å identifisere seg med.

Vardøen sammenlikner ofte det å bygge et utested med å bygge en båt. Den må være egnet til oppgaven, den skal flyte, den skal være tett og den skal trekke til seg folk.
– Det er altså mange behov å dekke. Og jeg stjeler som faen. Mange av tingene på mine steder har jeg sett andre steder, lat meg inspirere av og kopiert. Når det er sagt, så vil jeg ikke påstå at jeg har noe prestisje i å repetere noe, men det må allikevel være lov til å lære av ting folk har gjort før deg, uten at du behøver å bli stemplet som en kopist av den grunn. Jeg fikk derimot engang høre av noen designstudenter at et av stedene mine var for reaksjonært. Da må jeg innrømme at jeg ble litt sur, jeg har ikke glemt det for å si det sånn, sier han skøyeraktig.

Å finne de gode menneskene
Til tross for at Vardøen liker det han beskriver som en litt rotete stil, liker han ikke bruken av rekvisitter.
– Jeg er veldig opptatt av at alt skal ha en funksjon. Samtidig må stedet ikke være for stivt, slik at folk trives. Det er også derfor vi bruker veldig mye tid på å sørge for at vi bare ansetter hyggelige folk. Det er det viktigste. Det handler om å finne de gode menneskene.

I tillegg er han opptatt av at menneskene rundt han er komfortable nok til å gi han sine innspill.
– Innspill fra folk du omgås med, kan være gull verdt. Da gjelder det å ikke oppføre seg som en utilnærmelig kødd, sier han skøyeraktig.

Tid er ikke penger, den er gratis
Med alle prosjektene han har på gang, blir Vardøen ofte spurt om hvordan han får tid til å gjøre alt.
– Dette skjønner jeg ikke. Jeg har et veldig flytende forhold til tid. Tid er en skatt og er en verdifull ting, men den er også helt gratis. Hvis du skal bygge et sted og ikke har noen penger, hva har du? Du har tid! Nordmenn verner mye om fritiden sin, og det er veldig bra. Samtidig blir det feil å sammenlikne tiden som en elv som renner forbi og går tapt. Jeg ser det heller som et hav hvor man har mulighet til å ta så mye man vil.

Og med mange ideer, muligheter og et hav fullt av tid, forblir Vardøen en travel mann. Men noe som et perfekt øyeblikk, finnes ikke mener han.
– Prosessen tar aldri slutt. Når man åpner et nytt sted, så popper man champagnen, men dagen etterpå må man allikevel stå og ta oppvasken. Det er derfor viktig at man setter pris på selve prosessen og sørger for at man har det fint mens man holder på. Det er og forblir mitt mantra, sier han og smiler.

 

 

 

Helter bør heies frem!

By
Truls Berg
-

Valget er over for denne gang og slitne politikere har satt seg ned for å se hvor det gikk galt. I løpet av året har AS Norge tapt nesten 200 milliarder og for en iakttaker er det iøynefallende at det viktigste spørsmålet i dagens Norge knapt ble stilt:

– Hvor skal den nye veksten og de nye jobbene komme fra?

Både i Norge og internasjonalt er det en økende erkjennelse av at innovasjonskraft og nye jobber vil ha sitt utspring i innovative oppstartsmiljøer. Norge trenger i langt større grad en målrettet satsing på entreprenørskap. Det vil ikke gå av seg selv å takle de store teknologi- og markedsendringene vi står foran, og i dette arbeidet trenger Norge entreprenørene – og entreprenørene trenger hjelp av slike som oss, som har hatt skoene på. Vi trenger alle en hjelpende hånd når vi bygger nytt – husk; hvor ville Askeladden vært uten de gode hjelperne?

Vi i 3in.no har tatt på oss rollen som fremtids-Norges fremste talsmann og hjelper. Vi ønsker konkret å bidra til at de virkelige gode ideene ser lyset og også virkeliggjøres. Ambisjonen er å bygge Norges ledende uavhengige nyhetsmagasin for alt det flotte som skjer på innovasjonsfronten og være en drivkraft for et åpent og velfungerende innovasjonssamfunn.

Jeg er overbevist om at Norge har en fantastisk posisjon som vi bør kunne utnytte til felles beste, gitt at våre politikere staker ut en god kurs som gagner de som skal skape morgendagens arbeidsplasser. Mye tyder på at en ny tid står foran norske entreprenører, en tid der de vil oppleve mer respekt, mer konkret hjelp og også økt, velfortjent oppmerksomhet som de heltene de er. Helter bør heies frem, ikke legges hindringer i veien for! Det er gøy å se at også stadig flere innenfor det statlige apparatet innser verdien av å hjelpe dem som hjelper.

Tror vi skal være enige om at fremtiden er spennende – og kan bli svært lys!

 

Fredagshilsen,

Truls Berg

 

Flytende mikromerking skal få ned vinningskriminaliteten med over 80%

By
INNOMAG Newsroom
-

I fjor var det flere enn 37 000 innbrudd i Norge, noe som utgjorde en økning på nærmere fem prosent, ifølge statistikk fra Finans Norge. Nå blir flytende mikromerking, også kalt syntetisk DNA, lansert for å sikre dine verdisaker.

(Foto: Prosjektleder Odd Skei Kostveit i politiets Grenseløs-enhet henger opp et advarsel-skilt i forsøksområdet.)

Syntetisk DNA er en usynlig væske som du smører på verdigjenstander, som for eksempel smykker, datamaskiner og sykler. Merkingen herder raskt, og kan bare sees i ultrafiolett lys. Den er svært vanskelig å få bort, og det smarte er at den er personlig, og kan knyttes direkte til eieren via en database hvor din mikromerking blir registrert.

Enkelt forklart kan merkingen og registreringen sammenlignes med sykkelregisteret til Falck, hvor sykler blir merket med en kode, som politiet har tilgang til. Men ved mikromerking er kodingen usynlig for det blåtte øyet, og dermed ideell for mobiltelefoner, Pc-er og andre dyre verdigjenstander som du er redd skal bli stjålet.

Forebygger innbrudd
En tyv som stjeler en verdigjenstand som er merket, vil kunne kobles direkte til et åsted, og samtidig ha vanskeligere for å selge varene videre til helere.

– Dette er et viktig nytt verktøy for både privatpersoner og for politiet for å redusere innbruddstallene. Derfor deltar vi i et unikt pilotprosjekt sammen med politiets Grenseløs-enhet, Næringslivets Sikkerhetsråd og FNO, der vi skal studere effektene av merking med syntetisk DNA. Her har vi store forhåpninger, for lignende studier fra Sverige viser en nedgang i vinningskriminalitet på rundt åtti prosent. Vi ser ingen grunn til at dette skal fungere dårligere i Norge enn i Sverige, sier Elin Ljones, som er forebyggelsessjef i Tryg Forsikring.

– Merking med syntetisk DNA har vist seg å være et effektivt middel til forebyggelse av innbrudd i nærmere 50 land. Politiet kan bruke teknologien aktivt i sitt arbeid, og det letter jobben med etterforskning og rettsforfølgelse. Det vil forhåpentligvis avskrekke tyvene fra å begå innbrudd, om de ser at huset har skilt som sier at eiendelene i huset er DNA-merket, sier hun.

I første omgang vil pilotprosjektet ta for seg utvalgte boliger i Sandefjord.

Gjenstander kan også merkes med små oblater, og vinduer og dører i huset merkes med klistremerker for å synliggjøre for tyvene at gjenstandene er merket. Hvilke gjenstander som er merket registrer du til slutt på nett.

Merkesettet selges i dag på over 40 steder, blant annet på Komplett i Sandefjord.

Prosjektet er et samarbeid mellom politiet i Asker og Bærum, Nordre og Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark, Safe4, Tryg Forsikring, Næringslivets sikkerhetsråd og Finans Norge.

 

10 enkle grep for å bli mer KREATIV

By
Stine Norum
-

Føler du at dagene bare flyr avgårde? Det er som regel alltid noe som skjer rundt oss og vi lever i en verden med konstante inntrykk. Vi mister rett og slett tiden og roen som skal til for å gruble oss frem til de virkelig gode ideene. Her er noen tips og enkle grep som kan hjelpe deg med å finne din indre kreativitet.

1. Sett av tid til å la tankene vandre
Sett av 3-4 timer en gang i uken hvor du legger bort alt som skaper støy. Det vil si: mobil, data, avis, bok og alt som forstyrrer deg når du skal finne roen 100%. Sett deg i et rom alene hvor du kan la tankene vandre. Etter hvert kan du tillate deg å starte å skrive ned de tankene og idéene som kommer.

2. Ha alltid med deg en notatbok
Du vet aldri når de gode og kreative tankene vil dukke opp og da er det viktig å ha noe å skrive på lett tilgjengelig – det bør også være rom for å tegne, da dette ofte kan gi et klarere bilde av tanken du har.

3. Snakk med kreative mennesker
Noe av det beste du kan gjøre for å øke din egen kreativitet er jo selvfølgelig å omgås mennesker som er kreative! Vi blir motivert av mennesker rundt oss hver eneste dag, og det er klart at kreative sjeler smitter deg med inspirasjon og nye perspektiver.

4. Prøv noe nytt
Det skjer ofte noe med oss når vi prøver noe vi aldri har gjort før. Når du utfordrer deg selv til å prøve ut noe du ikke er ekspert på hender det ofte at du kommer inn på flere nye tanker og ideer. Det handler om å våge seg ut av sin egen komfortsone og hverdagslige vaner – da begynner også hodet å tenke på nye måter.

5. Ta deg en gåtur
Dette kan minne litt om punkt 1 hvor jeg nevner at man trenger stillhet. Jeg syntes allikevel det fortjener et eget punkt. En undersøkelse fra Stanford Gratuate School of Education(M. Oppezzo & D. Schwartz, 2014) har bevist at en gåtur kan øke kreativitet og nytenking drastisk. Steve Jobs var kjent for å holde møter ute i naturen, gjerne kombinert med en spasertur, og nå ser det ut til at Mark Zuckerberg ofte gjør det samme. Kanskje er dette en av hemmelighetene til deres suksess?

6. Få nok søvn
Dette er vel noe vi alle har hørt før, men vet du hva? Det funker! Det er noe av det viktigste for å få vekket den kreative delen av hjernen.
Fokuset ditt må være på riktig sted når du skal tenke nytt, og det blir aldri optimalt uten nok søvn.

7. Start dagen med en treningsøkt for kreativiteten din
Det hørtes ganske slitsomt ut, ja? Det er heldigvis ikke av den slitsomme sorten så lenge du ikke blir overivrig (som for så vidt er lov det også). Gi deg selv en kreativ utfordring hver morgen mens du nyter en kopp kaffe eller te. Hvis du ikke helt aner hvor du skal begynne så kan du bruke den gode gamle ordboka. Prøv å velg et helt tilfeldig ord og tenk rundt en idé som har noe med dette ordet å gjøre.

8. Les litt hver dag
Når du leser blir du eksponert for andres tanker og idéer, og dette kan bidra til å stimulere og sette i gang tankeprosesser hos deg. Det å lese holder hjernen din aktiv, samtidig som du tar til deg inspirasjon kontinuerlig – både bevisst og ubevisst. Det hjelper deg med å reflektere over alt som eksisterer, og legge til en dimensjon om alt som kan være mulig.

9. Mediter
Vi trenger ofte hjelp til å få en klarhet i alt som skjer rundt oss. Meditasjon bidrar til å åpne tankene våre til omverdenen – og dette øker kreativiteten.

10. Kjed deg
Kanskje en litt treig avslutning, men noen ganger må man ta seg tid til å gjøre ingenting. Noen ganger må man ta seg tid til å slappe av og faktisk ”gjøre ingenting” med god samvittighet. Jeg avslutter med dette sitatet av Henry Ford: ”There is no man living that can not do more than he thinks he can.” Sett av tid for å trene hjernen og hjelpe den til å finne sin kreative side. Vi har den alle sammen – det gjelder bare å lokke den frem.

Fra diplomatkarriere til gründerdrøm

By
Marianne Bratt Ricketts
-
Foto. Fashion Footprint

For et år siden tok Mariam Naqvi et veivalg. Hun bestemte seg for å ta en pause fra diplomatkarrieren og etablerte sitt eget aksjeselskap.

– Det er mange risikofaktorer knyttet til det å være gründer, men det er også det som gjør det spennende, sier Naqvi.

Mariam Naqvi har bakgrunn som diplomat, og arbeidet for UD i 11 år. Hennes siste utstasjonering var i Bosnia-Hercegovina, og der var hun blant annet med på å etablere et sysselsettingsprosjekt for kvinner. Prosjektet har gitt ofre etter Bosnia-krigen mulighet til å få en inntekt fra strikkeproduktene de lager.
– Det fikk meg til å innse det store potensialet som ligger i moteindustrien, og ble inspirasjonen til å starte Fashion Footprint AS, sier Naqvi.

Alle klær har en historie
Idéen bak Fashion Footprint er å gi forbrukerne enkel tilgang til historien bak klærne de kjøper.
– Før i tiden kjente du den som sydde klærne dine. Nå er avstanden større mellom produsent og forbruker. Vår forretningsidé er å benytte smartelefon-teknologi for å knytte de som kjøper klær tettere til produsenten, sier den ferske gründeren.

Miriam Naqvi. Foto. Fashion Footprint
Miriam Naqvi. Foto. Fashion Footprint

Mens det de siste årene har vært en rekke skandaler knyttet til forholdene i tekstilindustrien, ønsker Naqvi å trekke frem de positive historiene. For å gjøre informasjon om klærne lettere tilgjengelig, har Fashion Footprint AS utviklet en mobilløsning som etter planen skal lanseres i 2016. Ved hjelp av mobilen kan kundene scanne merkelappen på klærne til Fashion Footprints samarbeidspartnere. Dermed får de rask tilgang til opplysninger om stedet der klærne er produsert, helse og sikkerhet for de som har laget klærne, og annen viktig informasjon.
– Det gjør det mulig å ta aktive kjøpsvalg, slik at kundene bidrar til å etterlate et positivt sosialt fotavtrykk både lokalt og globalt, sier Naqvi.

Positivt med gründerfellesskap
For Naqvi har det vært viktig å kunne diskutere konseptet til oppstartsselskapet med andre, og det å komme inn i et miljø med andre som jobber med noe av det samme, har for henne vært en fordel.
– Man får ofte mange gode tips ved å dele. Hemmelighold har lite for seg. For min del har det i oppstartsfasen vært veldig viktig å være tilknyttet 657 Oslo, som er Norges største kontorfellesskap for kreative næringer. sier hun.

Fra høsten av blir hun en del av Sentralen/So Central, et kontorfellesskap med fokus på sosialt entreprenørskap. Naqvi sier at det finnes flere slike miljøer rundt omkring i landet, og de fleste burde kunne finne noe som passer for sin bedrift.

Internasjonalt samarbeid

Naqvi forteller at selskapet nå skal inn i en fase med fokus på internasjonale samarbeidspartnere, innhenting av kapital og kommersialisering. Målet er å inngå samarbeid med større internasjonale aktører.
– De største ufordringene står nok foran oss, nå som vi går inn i vekst- og utviklingsfasen, sier gründeren. Hun er likevel ikke i tvil om at hun gjorde det rette da hun valgte å satse.
– Foreløpig nyter jeg hver dag som gründer – og tar ett skritt om gangen, sier hun.

Mariam Naqvis råd til andre gründere:

· Planlegg oppstarten og sørg for oppstartskapital. I de fleste tilfeller tar det tid før gevinsten kommer inn.

· Hemmelighold har lite for seg! Det er viktig å dele idéer og få tilbakemelding fra andre, gjerne spesielt under planlegging av oppstarten.

· Finn et fellesskap. Det finnes ulike miljøer over hele landet som tilbyr kontorfellesskap det er mulig å bli en del av.

Ønsker å skape Norges Silicon Valley i Stavanger

By
Marianne Bratt Ricketts
-

14. januar 2016 kjører Ipark Inkubator i gang det de kaller Norges første tech startup accelerator. Acceleratoren skal være et fem måneders intensivprogram for tech startups, som i første omgang vil ta opp 10-15 oppstartsselskaper.

– De utvalgte selskapene vil gjennomgå et intensivt program med foredrag, mentoring, forelesninger, gründerhistorier, tilgang til industrinettverk, fond og investorer med privat kapital, forteller Gry Isabel Sannes i Ipark AS.

(Bilde: Gry Isabel Sannes og Arne Hansson Rannestad i Ipark.)

– Med inspirasjon fra store akseleratorer som Y Combinator og 500 Startups i Silicon Valley, ønsker vi at Ipark Tech Startup Accelerator skal bli en ny turbomotor i regionens “humankapital-foredlings-maskineri” og et viktig element i det vi ønsker skal bli Norges Silicon Valley – Stavanger TECH HILL på Campus Ullandhaug.

10 000 nye arbeidsplasser
– Vi anser Ipark Tech Startup Accelerator som et relevant virkemiddel for å være med på å etablere 10 000 arbeidsplasser i regionen, sier Gry Isabel.

Hun forteller videre at Lyse og Statoil er innovasjonspartnere i prosjektet, mens universitetet i Stavanger og IBM er noen av innholdspartnerne. På investorsiden har de så langt fått med ProVenture og Alliance Venture samt flere såkalte angel investorer. Gjennom partnerne har de knyttet til seg erfarne gründere, en rekke erfarne businessmentorer, teknologisk kompetanse, investorer og fond som de mener skal bidra til at oppstartsselskapene i akseleratoren utvikles raskt og effektivt.

– Ny digital teknologi og tjenester vil være hovedfokusene for acceleratoren, innenfor områdene olje og gass, helse og bioteknologi, tech og kulturnæring, avslutter Gry Isabel.

Søknadsfrist for å delta i programmet er 1. november 2015.

Opera ruller ut ny identitet til 350 millioner mennesker i dag!

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Opera dropper software fra merkevarenavnet og feirer 20 års-jubileum med ny visuell identitet og en oppdatert rød O som logo.

(Bilde; fra venstre: Kreativ leder Arnfinn Hushovd i Opera, Markedsdirektør Sean D’arcy i Opera og kreativ direktør Kjetil Wold fra Anti)

Teknologiselskapet Opera sin logo har siden oppstarten i 1995 vært en typografisk stor rød O. Fra i dag av har selskapets visuelle profil og logo fått en real overhaling og ny form. Den nye logoen, en portal, symboliserer at selskapets teknologi skaper muligheter for folk til å gjøre mer på nettet.

– Opera har vokst til å bli et internettselskap som utvikler mobilapper og tjenester som blir brukt av over 350 millioner mennesker i alle land over hele kloden. I prosessen med å skape en ny visuell identitet ønsket vi oss samarbeidspartnere som kunne tenke internasjonalt og forstå hvorfor våre produkter er viktige. Dyktige team hos norske Anti og britiske DixonBaxi har hjulpet oss med å modernisere profilen vår, sier markedsdirektør Sean D’arcy i Opera.

Enorm rekkevidde
– Med Operas 350 millioner brukere blir dette definitivt den mest sette identiteten vi noen gang har jobbet med, nedslagsfeltet til Opera og deres produkter er enormt. Den nye merkevareidentiteten handler om innsikten om at Opera sitter på unik teknologi. Vi ønsket at identiteten gikk fra å være en typografisk “O” til at den fikk en relevant funksjon som synliggjør at mennesker bruker Operas teknologi til å finne det de leter etter på nettet, sier kreativ leder i Anti design, Gaute Tenold Aase.

Utvikling av ny logo.
Utvikling av ny logo diskuteres av kreativ leder Arnfinn Hushovd og markedsdirektør Sean D’arcy i Opera.

I arbeidet med å utforme en ny visuell identitet har det vært viktig å finne kjernen i Operas virksomhet.
– Vi har brukt mye tid på hva det visuelle skal fortelle. Resultatet komprimeres ned til den reneste og enkleste form, det er alltid en øvelse i forenkling og tydelighet når den visuelle identiteten skal fungere på alt fra mobiltelefoner hvor logoen får en størrelse på mindre enn 1×1 cm, til store skilt på kontorbygg i San Fransisco, sier kreativ direktør og gründer i ANTI, Kjetil Wold.

Ny Opera-logo
Ny Opera-logo

Spennende prosess
Vi har fått en visuell identitet som svarer til våre behov, er moderne i utformingen og er basert på et sterkt konsept i bunn. At vi finner internasjonal designkompetanse her i Norge gjennom byrået ANTI er vi stolte av. Opera skal møte fremtidens marked i konkurranse med gigantiske amerikanske og kinesiske teknologiselskaper. Nå er vi visuelt oppgradert til å nå ut til enda flere mennesker over hele kloden, sier Sean D’arcy.

Operas visuelle profil er fra i dag tilgjengelig på Opera Mini for iOS. Samtidig oppdateres Opera.com, som har flere titalls millioner sidevisninger hver måned. I løpet av de nærmeste ukene vil den nye profilen rulles ut på alle produkter, fra nettleserne for Android og Windows Phone, til Opera TV, Opera Mobile Store, selskapets andre apper i Apple Store og Google Play, samt i selskapets kanaler i sosiale medier med tilsammen flere titalls millioner følgere.

opera2
Opera logoprofil

 

Se kort animasjonsfilm om Opera sin logo gjennom årene:

Opera logo history animation

Think outside «the Norge»!

By
Max Gouchan
-

Oljeprisen faller, arbeidsplasser forsvinner raskere en man kan forestille seg,  og studier som før garanterte en sikker arbeidsplass, har studenter som fortvilet lurer på hvordan de skal komme seg ut i arbeidslivet.

Det er nå mye snakk om hva Norge skal leve av etter oljen, spesielt i oljebyen Stavanger hvor jeg holder til. Mens det er mye snakk om at det er viktig å satse på nye ting, så har det kommet svært få konkrete tiltak om hva som faktisk kan gjøres. Helt fram til nå.

Denne uken besøkte jeg Nordic Edge Expo i Stavanger for 3in.no, med hovedfokus på «smarter cities».

Her er en oppsummering av 3 ting som jeg satt igjen med, etter 2 dagers vandring og lytting:

1. Gründere må bli inspirert, og tenke internasjonalt

Etter å ha vært gründer i tre år, kjenner jeg til veldig mange som har lyst til å starte opp, men som ikke har landet ideen til hva de kan starte opp. Da er det viktig å finne de riktige inspirasjonskildene og stedene.

Å være på en messe, der foredragsholdere fra hele verden deler siste nytt innen tech, og hva som skjer utenforbi Norges og Nordens grenser, var i hvert fall for meg en stor inspirasjonskilde til hva som er mulig å få til her i kongeriket Norge.

Det er akkurat på slike arenaer at ideer kan vokse fram, og gründere plutselig kan få en «a-ha»-opplevelse. Starbucks ble startet etter inspirasjon fra en italiensk espresso, Toms Shoes ble startet etter at noen fant behagelige sko i Argentina og introduserte dem i USA. Og på samme måte tror jeg nye ideer og konsepter kan bli introdusert i Norge, nettopp ved at gründere blir inspirert av hva som skjer ute i verden, og kan ta med nye friske ideer hit, som igjen vil skape arbeidsplasser og nye bein å stå på.

Det som også var unikt med konferansen, var at de hadde en egen billettpris for gründere/startups, noe som er ganske nytt her i Norge, og som jeg inderlig håper vi kommer til å se mer av.

2. Det er lov å tenke stort, og satse stort

F.v.: Eirik Stokkeland fra Future Home sammen med Max.
F.v.: Eirik Stokkeland fra Future Home sammen med Max.

En av de som sto på stand, var min gamle venn Eirik Stokkeland fra Future Home. De skal erobre verden med sin smarthus-løsning. De har virkelig vært en inspirasjon for mange norske gründere, etter å ha fått inn 1 million kroner via crowdfunding, og nå i nyere tid har de hentet inn nye 10 millioner kroner. Er det noen som absolutt ignorerer janteloven, så er det denne startupen fra Stavanger. Forhåpentligvis ser vi flere norske startups hente inn kapital via crowdfunding og tenke internasjonalt fra dag én! Som Donald Trump sa en gang: You have to think anyway, so why not think big?

3. Norges startups må komme på verdenskartet, og det er et felles ansvar

Stina Liland Nysæther i Startup Norway var en av foredragsholderne, og hun snakket om utfordringene ved at ingen kjenner til hva som skjer i Norge. Mens de fleste i Europa snakker om startuper som Spotify og Angry Birds, er det få som snakker eller i det hele tatt vet om hva som foregår i Norge. Og dette er et reelt problem, siden investorer ikke får vite om gode investeringscaser i Norge. Norge har mange startuper som trenger kapital, og som sitter på svært gode business caser. Det er viktig at vi snakker disse fram, og retter søkelyset mot Norge.

Stina har allerede hatt suksess med arrangementer som Nordic Startup Awards og Startup Extreme, som virkelig har rettet søkelyset i Europa mot Norge og har fått internasjonale investorer til å begynne å se mot norske startuper.

Oppsummert må vi rett og slett bli flinkere til å snakke oss og hverandre opp, og rette søkelyset mot den norske startup-scenen!

 

Helnorsk designutstilling skal kapre globalt marked

By
INNOMAG Newsroom
-

Funksjonalitet, minimalisme og nyskaping har blitt norsk designs kjennemerke. 100% Norway-utstillingen åpner i London på torsdag, og er for første gang helnorsk.

(Nyutdannede Andreas Bergsaker tar med BLOSSOM og fire andre prototyper til London. Foto: nyebilder.no.)

Tiden da norsk design var en godt bevart hemmelighet er forbi – forhåpentligvis for godt, ifølge næringsminister Monica Mæland.
– Om du sa «Norge» til for eksempel en brite for noen år siden, ville personen mest sannsynlig tenkt på fjord og fiske, kanskje olje. I dag vil nok mange også legge til god design og møbelikoner, sier Mæland.

Mellom 24. og 27. september stiller 33 norske designere – både unge og etablerte – ut sine arbeider på Old Truman Brewery ved Brick Lane i Øst-London. Den norske utstillingen er del av den internasjonale, anerkjente London Design Festival, og dette er 12. gang 100% Norway stilles ut i London. Utstillingen arrangeres av Utenriksdepartementet, den norske ambassaden i London og Norsk design- og arkitektursenter (DOGA). I år er Norwegian Icons hentet inn som samarbeidspartner.

100 prosent norsk
– Det som er nytt i år er at alt er 100 prosent norsk: inspirert av Norge, designet i Norge og laget i Norge, forteller seniorkurator Benedicte Sunde fra Norsk design- og arkitektursenter. Hun har i år kuratert utstillingen sammen med Peppe Trulsen fra Norwegian Icons.

– Vi tar med oss er en blanding av unge, lovende designere med oppsiktsvekkende prototyper, samt en rekke etablerte, prisvinnende designere. Det samme gjelder produsentene som er invitert med. Spennvidden går fra helt nyetablerte selskaper til virksomheter som har vært en viktig del av norsk formgivning i mange tiår. En rød tråd er funksjonalismen og minimalismen som er blitt norsk designs varemerke, sier Sunde.

Må tørre å satse
Et spennende, nytt navn i norsk designbransje er nyutdannede Andreas Bergsaker (25) fra Oslo. Etter å ha deltatt som utstiller på interiørmessen Salone Satellite i Milan i vår er han allerede i dialog med fire internasjonale produsenter. Dessuten førte italiaturen til fast ansettelse i det danske designbyrået HAY.

– Du må tørre å satse litt for å synliggjøre ditt design og deg selv. Det er viktig å delta på arrangementer der du kan møte flere produsenter og knytte internasjonale kontakter. Derfor er jeg takknemlig for å få delta på 100% Norway i år, sier Bergsaker.

Ikke bundet av tradisjon
Kristine Bjaadal (35) fra Fyresdal i Telemark er noe av en veteran i 100% Norway-sammenheng. Produktdesigneren deltar på utstillingen for tredje gang, og mener det er helt nødvendig for ambisiøse norske designere å orientere seg utover landets grenser.

Designer Kristine Bjaadal. Foto: nyebilder.no
Designer Kristine Bjaadal. Foto: nyebilder.no

– Vi har lite ferdigvareindustri i Norge, og derfor er det viktig for norske designere å også lete etter produsenter internasjonalt. Nettopp mangelen på en nasjonal produksjonstradisjon er kanskje en styrke i internasjonal sammenheng fordi norske designere dermed står friere og er mindre bundet av rammer og konvensjoner, sier Bjaadal.

Dette er 100% Norway

· Har i 12 år vist fram noe av det beste innen norsk møbel- og interiørdesign.
· Er en døråpner til internasjonale markeder for norske designere og produsenter.
· Er en del av London Design Festival, en av verdens største og viktigste arenaer innen møbel- og interiørdesign.
· Arrangeres av Utenriksdepartementet, den norske ambassaden i London og Norsk design- og arkitektursenter (DOGA).
· I år er Norwegian Icons hentet inn som samarbeidspartner.
· Mer informasjon her: www.100percentnorway.com

– All reklame må fremover bety noe for målgruppen, ellers vil den ikke virke

By
Julie Vissgren
-

Preben Carlsen, daglig leder og grunnlegger av det prisbelønte PR-byrået Trigger, mener at næringslivet i dag må begynne å gå fra å være en produktleverandør til å bli en samfunnsaktør for å kunne lykkes. Under fagfestivalen ChangeByDesign tok han scenen for å dele sine beste tips med kollegaer fra medie- og kommunikasjonsbransjen.

– Det er viktigere å forstå hvordan man skal forholde seg til verden enn hvordan man forholder seg til sin egen navle og de produktene man lager selv, sier Preben Carlsen.

I løpet av en femårsperiode har Trigger klart å skape en rekke kommunikasjonssuksesser, som har bidratt til å sette byrået på kartet både i og utenfor Norge.
– Jeg blir kanskje ofte presentert som en PR-mann, og det er jeg kanskje også, men det vi jobber med, er relasjonsbygging, Vi jobber med å skape engasjement, og det har vi gjort siden vi startet opp.

Under foredraget ”Forbrukerengasjement i en kaotisk verden” la han stor vekt på viktigheten av å være villig til å endre seg for å kunne klare å levere effektiv kommunikasjon i dagens samfunn.
– Vi lever i en tid hvor vi må ta inn alle muligheter som dukker opp fordi vi rett og slett føler at det vi gjorde i går ikke funker like godt lenger.

En av hovedgrunnene til denne endringen er, etter Carlsens mening, den materielle levestandarden vi har i dag,
– Før var det rett og slett sånn at alt av nyhetsprodukter var spennende. Dette funker ikke lenger. I dag sliter vi som pokker med å velge. Det er vel kanskje det største problemet vi har. Skal du kjøpe noe så enkelt som olivenolje, har du 40 varianter å velge mellom. Og hva er egentlig forskjellen? Det er jo basically olivenolje alt sammen.

Han forklarer at det gjelder å finne en strategi som går ut på å appellere til ting målgruppen ønsker å identifisere seg med eller bekrefte, eller drømmer de ønsker å realisere, ettersom nordmenn lever såpass høyt på Maslows behovspyramide.
– Klarer man å bruke det som utgangspunkt når man jobber med kommunikasjon, så har man et mye bedre utgangspunkt enn hvis man jobber nedenfra i pyramiden.

Fra produktleverandør til samfunnsaktør
Carlsen mener at for å lykkes med reklame i dagens samfunn, så gjelder det å finne områder som virkelig betyr noe for målgruppene sine og vise at man bryr seg om dem.
– Vi må tørre å spørre spørsmålet; Hva er det som er viktig for deg kjære kunde der ute, og hvordan kan jeg gjøre en forskjell i ditt liv? Å forstå behovet til målgruppen handler først og fremst om å ta det man har av innsikt og kvantitativ og kvalitativ informasjon for deretter å sette det i sammenheng med trender i verden. Man må rett og slett gå fra å være en produktleverandør til å bli en samfunnsaktør, forklarer han.

Det han snakker om, er en del av en større internasjonal trend, der næringslivet i større grad har begynt å sette søkelys på ulike problemer i samfunnet. Dove, for eksempel, var en av de første til å gjøre nettopp dette, da de lanserte sin ikoniske markedsføringskampanje ”Campaign for real beauty” som setter søkelys på det enorme skjønnhetspresset, spesielt kvinner er utsatt for, gjennom å vise at menneskene, slik vi ser dem i reklame, ikke nødvendigvis er så plettfrie som de ser ut til å være.
– Dette er bra synes jeg, fordi det betyr at næringslivet er i ferd med å ta en viktig rolle i verdenssamfunnet, sier han.

Link til Dove reklamen >

Matfrustrasjon vs matro
Et av Trigger sine nye prosjekter er deres relativt nye samarbeid med Mills. Her prøvde de i første omgang å finne ut hva målgruppen til Mills slet mest med. Svaret de fikk, var matfrustrasjon.
– Det er enormt mye krav til noe så enkelt som mat, noe som egentlig bare burde være næring. Vi har klart å gå inn i maten og gjøre den så teknisk og problematisk at folk i verste fall ender opp med spiseforstyrrelser.

For å skape matro i landet bestemte derfor PR-byrået seg for, sammen med Mills, å gå i gang med et prosjekt som tok opp nettopp problemet med det komplekse forholdet mange mennesker har til mat.
– Det er ikke veldig mange som tør å snakke om spiseforstyrrelser, spesielt ikke mataktører, men det gjorde Mills. Dette er et godt eksempel der en aktør man overhodet ikke ville forestilt seg, går inn og gjør en grundig innsiktsjobb og finner ut hva som er viktig for folk og begynner å slåss for det.

Det handler om teknologisk forståelse
En annen grunn til at folk i medie- og kommunikasjonsbransjen må endre seg, som Carlsen peker på, er den raske teknologi- og medieutviklingen.
– Det er ikke ”bare bare” for trauste, satte nordmenn, men hvis man skal klare å være konkurransedyktig i fremtiden, må man lære seg å like denne utviklingen. Dette fordi vår bransje sannsynligvis aldri kommer til å endre seg ”så sakte” som i dag.

Carlsen nevner også det paradoksale med at den viktigste ”trafikkmaskinen” til media er selskaper som Facebook og Google, samtidig som de utgjør den største konkurrenten i kampen om annonser.
– Jeg tror derfor at det vil bli mer og mer viktig for vår bransje å klare og samarbeide med flere aktører enn vi har klart tidligere, for å kunne få ut budskapet vårt så effektivt som mulig. Klarer man å forstå seg på målgruppen sin i tillegg, så har man alle forutsettinger for å klare seg ganske bra fremover, tror han.

Han legger også vekt på at jo bedre man er til å forstå menneskene man vil kommunisere med og hva slags behov de har, desto billigere blir distribusjonen.
– Så enkelt er det, men det er fryktelig vanskelig å få til.

Så hva er da ditt beste tips til folk som jobber eller ønsker å jobbe i medie- og kommunikasjonsbransjen?
– Hør på målgruppen din! Jeg tror mange av de som jobber med kommunikasjon er altfor opptatt av hvilke budskap de selv ønsker å formidle. Dermed ender de opp med å rope ut budskap som ingen bryr seg om – og det gir selvsagt dårlig effekt. For å unngå sneversyn har jeg en huskeregel som er like banal som den er enkel. Når du har utviklet en kommunikasjonsidé, må du spørre deg selv; Er dette noe målgruppen har lyst til å være med på, eller i det minste, noe de har lyst til å høre på? Hvis svaret er nei, er du på feil spor, så da er det bare å gå tilbake til tenkeboksen og begynne på nytt igjen.

Tre råd fra Startup Nation til norske gründere

By
Geir Sand Nilsen
-
Paul Singer og Geir Sand Nilsen diskuterer innovasjon (Bilde: Oslo Business Region)

Visste du at lille Israel har flere selskaper på NASDAQ enn alle europeiske land?

Landet har, på tross av å være omringet av fiender og marginale naturresurser, klart å bli verdens kanskje fremste gründer-nasjon. De er rangert som best i verden når det kommer til innovativ kapasitet. Bare i Tel Aviv er det over 4.000 startups.

(Bilde: Paul Singer og Geir Sand Nilsen. Foto: Oslo Business Region)

Den økonomiske suksessen til Israel er beskrevet i den internasjonale bestselgeren Startup Nation. Forfatteren av boka, Saul Singer, er kanskje den som vet mest om hvordan Israel har klart å bygge verdens kanskje beste gründerkultur.

Under et besøk hos Innovation Week i Tel Aviv for kort tid siden, var jeg så heldig at Oslo Business Region fiksa en lunsj med Saul Singer. Jeg spurte ham om hans topp tre råd til alle norske gründere. Hvordan kan vi lære av gründer-eventyret i Israel? Dette er hva han svarte:

1. Løs et stort problem

Det er cirka like mye usikkerhet for en startup som løser et lite problem som et stort problem. Hvis du først skal starte et selskap, kan du like gjerne tenke stort og løse noe som virkelig skaper en forskjell.

Saul Singer sin oppfatning av nordmenn er at de tenker for smått og er redde for å løse store problemer. Hvorfor var han ikke sikker på, men han mener det er en hindring for Norges innovasjon.

2. Bygg team

Det kan aldri snakkes for mye om team. Det er menneskene bak startupen som utgjør forskjellen. Bruk mer tid på å forme og dyrke teamet.

Saul Singer påpekte viktigheten av ikke å se på landegrenser som en begrensning. Det er betydelig viktigere å finne riktige mennesker enn hvor i verden de er lokalisert, mener han. Norske gründere må se videre og lengre i jakten på det ideelle gründer-teamet.

(Her dreiet han også innom hvordan nasjoner burde legge til rette for samarbeid mellom internasjonale gründere. Men det er en annen bloggpost )

3. Les om de som feiler

Enhver gründer burde lese om andres erfaringer. Men det holder ikke å lese om alle suksesshistoriene som f.eks bøkene til Biz Stone (Twitter) eller Tony Hsieh (Zappos). Den viktigste læringen er å lese om andre som har feilet og tør dele erfaringene sine. Alle kan skrive en solskinnshistorie, men den viktigste kunnskapen kommer fra feiling.

Saul Singer anbefalte spesielt to bøker (i tillegg til sin egen Startup Nation, selvsagt)

Jeg vet hva jeg skal gjøre framover. Løse større problemer, jobbe mer med teamet og lese mer om gründere som feiler.

Om du vil lære mer, anbefaler jeg deg å sjekke ut programmet på Oslo Innovation Week 12-16.oktober. Her kan du både se intervju med Saul Singer, møte utvalgte startup-helter fra Israel og andre land og få med deg det meste som skjer i norsk Innovasjon. Jeg skal bruke mest tid på EdTech-dagen og Norwegian Investment Forum.

Søker innvandrergründere med gnist til nytt eliteprogram

By
INNOMAG Newsroom
-

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping har nå begynt rekrutteringen av gründere og gründerspirer til andre runde av det nye gründerprogrammet iStart. Programmet er spesielt utviklet for høyt utdannede innvandrergründere med ambisiøse ideer.

– Vi må utnytte de ressursene som finnes i innvandrerne, sier daglig leder i Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen, Zahra Moini.

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, NSFV, ble opprettet som en respons på at mange innvandrere med høy utdannelse er arbeidsledige og mange er også overkvalifiserte de jobbene de får i Norge.

– Mange sitter kanskje på en drøm om å starte noe eget, og dette programmet skal gi liv til de mest ambisiøse ideene med internasjonalt potensiale, uttaler Moini.

Senteret har drevet gründerveiledning og kurs for innvandrere i ti år, men første runde av iStart-programmet ble gjennomført høsten 2014. Chebs Mimadon Ade var en av ti deltakere som fikk muligheten til å gjennomføre et modulbasert program i forretningsetablering og følges opp videre av profesjonelle mentorer fra næringslivet.

Ade er utdannet IT-ingeniør fra HiO og har arbeidet for blant annet Kongsberggruppen.

Gjennom iStart fikk han muligheten til å jobbe med utviklingen av sin mobilapplikasjon for butikkmarkedsføring. Han har etablert bedriften MimCOUPS som skal gjøre det enklere for butikker å finne aktuelle kunder i nærheten, ved å spesialtilpasse sin markedsføring direkte mot dem for å øke salget.

– Programmet lærte meg å utvikle og drive bedrift fra A til Å. Altfor mange bare kaster seg ut i businessen, men det med strukturen rundt og det å bli kjent med andre i samme situasjon er utrolig viktig, forteller Ade om sin erfaring fra kurset.

I oktober er det oppstart for senterets andre runde med eliteprogrammet. De er i dag i gang med rekruttering av 20 nye deltakere fra Oslo og Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark.

Du kan lese mer om kurset og sende inn din søknad for å bli deltaker på det nye kurset her. Søknadsfrist: snarest

4 norske innovasjonsforkjempere lanserte torsdag Lean Business Planning

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Yngve Dahle, Sjur Dagestad, Gunnar Alskog og Erlend Bang Abelsen lanserte i går en ny innovasjonsbok i samarbeid med Universitetsforlaget, og samtidig slapp de også en programvareløsning som skal gjøre det enklere å endre plan underveis – uten å måtte lage hele strategiplanen på nytt.

Mens Akerselva truet med å gå over sine bredder noen meter unna fikk gjestene på Ingensteds høre Mark Robinson, kjent norgesvenn og Silicon Valley-basert serieentreprenør legge ut om forskjellene og likhetene mellom USAs mest berømte dal og vår hjemlige entreprenørverden. Mark er positiv på Norges og Nordens vegne og peker på at vi her hjemme har fordelen av i større grad å stole på hverandre, mens Silicon Valleys største fordel, etter hans mening, er evnen til å feire sine feil og raskt bevege seg videre. Han trakk også frem at selv de mest vellykkede entreprenørene med milliarder på konto er villige til å hjelpe ferske entreprenører på det lokale bakeriet i Palo Alto.

Martin Vesterby, dansk lege og Research Business Manager på Aarhus Universitetet – og mannen bak INNO-X Healthcare, understreket fordelene ved en design-thinking-metodikk, og hevdet at den største forskjellen på innovatører og entreprenører er at de første bruker penger, mens entreprenørene tjener penger.

Deretter bidro Eivind Gundersen fra Visma til å minne mange på hva Øystein Moan og hans team har klart å skape de siste 15 årene. Med mer enn 120 oppkjøp i selskapets bagasje, kunne Eivind fortelle om hemmelighetene bak Vismas suksessrike oppkjøpsstrategi. For et selskap som kjøper 10 selskaper i året, sier det seg selv at suksessfull integrasjon er viktig.

Siste taler var iren Jon Bradford fra TechStars UK, som åpenhjertig konstaterte at gründere trenger å snakke mer med hverandre, og at kunsten er å bygge gode broer til kompetansen uansett hvor den befinner seg. Han fremhevet at i UK har man klart å tiltrekke seg tidligfaseinvestorer gjennom å gjøre det skattemessig attraktivt å gå inn tidlig (engelske forretningsengler får 80% av sin investering fratrukket på skatten).

I en avsluttende paneldiskusjon deltok blant annet 3ins egen Truls Berg og Bård Strandheim fra Innovasjon Norge, og de var enige om at de nye tidene Norge også nå møter vil medføre at entreprenører vil være viktigere enn noensinne fremover. Lean Business Planning ble trukket frem som et sentralt verktøy for å hjelpe dem til å lykkes.

DET «BUZZER» PÅ STARTUPSCENENE!

By
INNOMAG Newsroom
-
Team Startup Norway: Yvonne, Maja og Stina.

Hvordan skal vi tiltrekke utenlandsk kapital og kompetanse til Norge, og dermed få et mer internasjonalt næringsliv med internasjonale exiter?

Innspill av: Stina Liland Nysæther, Co-Founder at Startup Norway. (Bilde: Team Startup Norway: Yvonne, Maja og Stina.)

Det buzzer rundt Nordiske startups for tiden, med fokus på startupscenene i Stockholm, København og Helsinki. Her i Norge har vi en jobb å gjøre for å komme med i søkelyset internasjonalt. Vi har mange lovende selskaper med spennende teknologi, men vi sliter med å tiltrekke oss utenlandsk kapital og med å få ut de gode historiene.

Ifølge analyser fra VC-selskapet Creandum er Norge sinker når det kommer til å skape internasjonale bedrifter. Vi ligger langt bak de andre nordiske landene, med Sverige i bresjen som gründernasjon: på 14 år har 263 svenske oppstartsbedrifter gjort exit, mot 75 i Norge. Dette tilsvarer 23,7 milliarder for svenskene, vs 10,5 milliarder dollar for norske bedrifter.

The Nordic Web viser i sine analyser at vi mangler aktive investorer innen IT i Norge, med kun 7 aktive investorer i 2014, mot 60 i Finland, 59 i Sverige, og 27 i Danmark. Mens nesten 55% av investorene som investerte i Sverige i 2014 var ikke-nordiske (37), var kun 1 av 7 som investerte i Norge et ikke-norsk VC-selskap. Det å ha en internasjonal investor med på laget har i følge The Nordic Web stor betydning for størrelsen på runden.

Av totalt $846M investert i nordiske selskaper i 2014, gikk kun 3,22% til norske selskaper.

Vi ser at de andre er flinke å invitere til seg, og at initiativer som Sthlmtech-fest i Sverige og Slush i Finland i stor grad har ført til økt oppmerksomhet rundt oppstartsbedrifter i disse landene. Dette fører igjen til økt interesse fra internasjonale investorer.

The Nordic Web har gjort en analyse over hva de største europeiske teknologi mediene skrev om i 2014. Av litt over 1300 artikler ble det bare skrevet 9 om norske startups, mens finske ble frontet i hele 84 artikler. Finland har tech startup-konferansen Slush som trekker mer enn 15.000 personer til Helsinki hvert år, det kommer naturlig nok mye startup nyheter ut i forbindelse med denne konferansen. Samtidig finner The Nordic Web at Robin Wauters fra Tech.eu sitt besøk i Sverige resulterte i flere artikler om svenske startups.

I Norge finnes det enn så lenge ikke et alternativt samlingspunkt som lar pengesterke investorer og skrivelystne journalister møte unge, sultne gründere for å skape innovasjon og vekst. Tilgang på tidligfase-kapital og PR er avgjørende for å omgjøre de beste idéene til de beste selskapene, og derfor også avgjørende for å bygge fremtidig globalt konkurransedyktige selskaper ut fra Norge.

Norge er verdensledende innen flere industrier som subsea og semiconductors, men i mange sammenhenger er dette nesten en hemmelighet. Vi er ikke flinke nok til å vise det frem.

Startup Norway jobber for å sette Norge som startup hub på kartet internasjonalt. Vi hjelper norske startups å lykkes gjennom økt internasjonal synlighet, tilgang på kapital og kvalitet/kvantitet på Startups.

Les også: http://www.3in.no/angel-challenge-skal-koble-20-engler-med-20-startups/

Kristian Adolfsen – ambisiøs, raus og unorsk

By
Gry Sinding
-

Kristian er 50% av Adolfsen Group, med en omsetning på over 7 milliarder kroner og 12 000 ansatte. Sammen med broren Roger har han virksomheter og eiendommer innen hotell, eldreomsorg, barneomsorg, helse og asyl.

Kristian er en svært privat fyr, men her i Gry Sinding sitt intervju får vi bli litt kjent med mannen som hun omtaler som ekstremt ambisiøs, raus, unorsk og nyskjerrig. Han deler livets opp- og nedturer, samt tanker om hvordan tenke strategisk som gründer.

Du startet som gründer veldig ung, hvordan visste du at det var dette du ville?
– Jeg visste det helt fra jeg var liten. Formelt startet jeg som gründer mens jeg var student tidlig på 80-tallet, med et lite regnskapsbyrå. Mitt første aksjeselskap startet jeg i ´87, og drev det ved siden av full jobb i tre år. Så startet jeg for fullt i 1990.
– Jeg har alltid drevet med kjøp og salg og kremmeri – og så blir man inspirert av folk rundt en, og folk man leser om.
– Jeg har alltid hatt lyst til å drive med business og økonomi, og har aldri hatt, som mange ungdommer, utfordringer med hva jeg skulle bli. Jeg var aldri i tvil.

Du har også gått på noen smeller på veien. Hvordan håndterer du de?
– Utfordringer er til for å løses. Bare å stå på og legge en plan for hvordan man skal komme seg ut av det. Du kommer alltid til å møte misunnelse, negativ omtale og gjøre feil selv. Man må lære av feilene. Det gir erfaring å gjøre feil. Tar man aldri sjanser, kommer man ingen vei.

Du nevnte at sønnen din synes du er ganske nerdete og kjedelig.
– Ja, eldste sønnen min driver med basehopping på fritiden og synes jeg er verdens mest nerdete. Han skjønner ikke hvordan jeg kan ha spenning i livet bare på kontoret. Men jeg finner spenning i å sette meg mål – og når jeg er midt i en deal og jeg får den i boks, så gir det et kick.
– Lik en sportsmann må man sette seg mål, og iblant vinner man – slik er det også i business.

Det er 12 år siden din siste kjempenedtur – da laget dere en timeplan, Fortell?
– Ja, det ble ”back to basics”, litt som tilbake på skolen. Vi delte dagen opp i bolker, for å kunne finne tilbake til riktig fokus og konsentrere oss.
– 1-2 timer om morgenen var for eksempel til å betale regninger, så noen timer med fokus på nye og andre tiltak for å komme ut av dette.

Du satt aldri og synes synd på deg selv?
– Nei, vi hadde jo satt oss selv oppi dette. Vi hadde kanskje en liten unnskyldning i at Nordlandsbanken ble utsatt for Norgeshistoriens største finanssvindel. Da gikk de jo nærmest konk, og i mellomtiden gikk kassakreditten vår ut på dato.
– Vi var trygge på at vi hadde masse verdier, men det var likviditeten som ga problemer. Så da måtte vi sette oss ned og bestemme hva vi kunne selge, og legge frem planen for banken.

”Utfordringer er til for å løses”, sier Kristian

Hvor viktig har det vært å ha gode venner og medarbeidere rundt deg?
– Det å ha gode venner og støttende familie er viktig. Vi er jo to brødre som står hverandre utrolig nært og utfyller hverandre godt. Det har vært mye av suksessfaktorene våre – og vi stoler 100% på hverandre.
– Den største rikdommen du har i livet er jo gode venner, god familie og god helse.

Hvordan klarer dere å jobbe så tett sammen?
– I  oppveksten var Roger og jeg ofte kranglete, slik som mange søsken er, og mamma var livredd når vi skulle starte selskap sammen. Men siste gang vi hadde en krangel var faktisk i ’84. Siden har vi ikke kranglet. Hemmeligheten er nok at vi har startet dette og bygget det opp sammen. Vi har jobbet sammen sammen i gode og onde dager – og det har bygget opp mye respekt. Og, så er vi veldig forskjellige og utfyller hverandre godt.

”Penger har aldri vært drivkraften vår. Vi er mer drevet av å sette oss et mål og jobbe mot det.”

Du jobber enormt mye, svarer på mail kl 01 på natta – hvordan gjør dere det hjemme?
– Fra mandag til torsdag er jeg som en pendler, og da disponerer vi dagene hver for oss. Da jobber jeg så mye jeg vil og hun sitter ikke og venter hele tiden. Fredag er jeg hjemme i fem-tiden, og jeg har et mål om å ikke planlegge for mye i helgene. Ofte får jeg gjort mye på søndager når de andre i familien er opptatt med sine aktiviteter – og kvelder sitter jeg en del på hjemmekontoret og jobber, men da er jeg samtidig tilgjengelig for familien.

Du mistet nesten livet når du løp maraton i 2011. Hva skjedde?
– Ja, ikke bare nesten, jeg falt om stein død etter 14km, med hjertestans. Heldigvis kom tre jenter bak meg, stoppet og hjalp. En var politi, en var fysioterapeut og en var sykepleier, så de visste hva de skulle gjøre. Og helt tilfeldigvis var en MC-ambulanse like ved og de hadde hjertestarter.
– Jeg ble ikke bevisst før fire dager senere. Jeg ble holdt i kunstig koma og nedkjølt for maksimal hvile, og jeg skjønte ikke noe da jeg våknet opp. Mange tilfeldigheter gjorde at det gikk bra. Jeg var superheldig.

Du er fra Andenæs (som Gry), er det halleluja eller jantelov når du kommer hjem dit?
– De første årene etter vi startet var folk enten veldig for oss, eller veldig imot oss. Men etter hvert som årene har gått synes jeg det har forsvunnet, og vi kjenner ikke sånn jantelov på kroppen.

Når du var liten mistet dere alt, din far gikk personlig konkurs. Hvordan var det?
– Fattern gikk konkurs når jeg var rundt 20, og vi sto komplett på bar bakke. Det var stort oppslag i lokalavisen. Men vi var likevel godt forberedt på en måte, for fattern hadde sagt det kunne gå den veien.
– Det finnes to typer mennesker – de som setter seg ned og gir opp, og de som ”reiser kjerringa igjen”. Vår familie har aldri gitt opp.
– Broderen og jeg lykkes endelig i 1990 med å kjøpe tilbake hotellet som pappa mistet 9 år tidligere.

Du tar godt vare på de rundt deg, og sender gjerne noen gode ord når noen sliter.
– Ja, når man har motstand er det greit å få litt backing og inspirasjon. Man føler ofte midt i at det er veldig vanskelig og vondt, men ofte skal bare små ting til for at det skal føles bedre. Få satt ting i perspektiv, for eksempel.

Hvem blir du inspirert av?
– Jeg er veldig glad i å lese biografier, da leser jeg om folk som har gjort det bra. Nesten alle har vært gjennom mye tøft, så når man sitter mitt i shiten selv kan man tenke tilbake på det man har lest. Sånt blir jeg kjempeinspirert av.
– En jeg har lest mye om er Richard Branson, han liker jeg godt.

Hva er ditt neste mål?
– Det er å bygge bedriften videre. Nå har vi ca 7 milliarder i omsetning, og ca 12000 ansatte. Vi har mål om å passere 10 milliarder om noen år.
– Vi startet jo som nevnt fullt i 1990, og fram til hjertestansen i 2011, var vi kommet opp i 3milliarder. Så, på 3 år siden da har vi jo nå mer enn doblet omsetningen. Det tok 20 år å komme til 3 milliarder – og så har det gått fort derfra.

Du skal ikke pensjonere deg snart?
– Nei, det tror jeg aldri at jeg skal. Jeg har aldri hatt noen drøm om å sitte på en strand og knipse. Tror jeg ville visnet på rot hvis jeg skulle bli pensjonist. Jobben er livet mitt, jeg elsker det jeg holder på med. Har alltid gledet meg til å gå på jobb, selv når vi har hatt det tøft.

Hvilke tips har du til andre gründere?
– Sett deg realistiske mål, og jobb mot de. Ha en god plan for 1-2-3 år frem. Du kan jo ha en drøm langt der fremme som driver deg fremover, men hold fokus på målene først.

 

Se mer fra Gry her; Gratistrening for gründere

Den som gir seg er en dritt

By
Bitten Schei
-

Innovatørens kjennemerke
Mantraet om dritten er fritt oversatt etter Astrid Lindgren sin fortelling om Brødrene Løvehjerte; ”Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort”. Det er ment som et livsmotto om at vi må tåle det vi får, og fortsette å kjempe uansett hvilke ørefiker livet måtte gi oss. Det følger ikke med hverken kart eller kompass. Vi må gå veien sjøl.

Jeg fikk en gave på Arendalsuka. En liten snerten Music Angel, en mini portabel høyttaler du kan ta med deg på hytta for å lytte til musikk på din mobiltelefon. Og vi fikk historien til mannen som har designet den.

Baard Johannessen bor i Arendal og er Music Angel-gründer, lakselus-killer og biolog. Han produserer og selger de populære høyttalerne Music Angel Friendz. Han har solgt over 1,5 millioner høyttalere siden starten sommeren 2011.

Baard Johannessen har nær 50 millioner kroner i banken etter eventyrlig suksess med salg av de små, fargerike høyttalerne.

Lakselus-killer
Nå bruker han «Englepenger» mot lakselus.

Han er villig til å risikere all kapitalen i kampen for sitt lakselus­­­ patent. Gründeren bruker pengene til å slåss mot opp­­­drettsnæringen, som ikke finner seg i at han har fått patent på en metode for bekjempelse av lakselus der man kombinerer eksisterende midler på en bestemt måte. Johannessen saksøkte oppdrettsselskapene fordi han mener at de brukte hans metode uten å betale for det. Oppfinnerens nye avlusingsmetode reddet deler av oppdrettsbransjen fra masseslakt i 2009. Nå har Statens legemiddelverk forbudt ham å snakke om metoden sin.

Nylig tapte Johannessen en rettsrunde mot flere oppdrettsselskaper .

David og Goliat
For tre tusen år siden på en slagmark i det gamle Palestina, felte en gjetergutt en mektig kriger med en stein og en slynge midt i solar plexus. Siden den gang har navnene på David og Goliat stått for kamper mellom underdogs og giganter. Davids seier var usannsynlig og mirakuløs. Han burde ikke ha vunnet. Eller burde han?  Historien utfordrer oss på hvordan vi tenker om hindringer og ulemper, om størrelsesforhold og vår egen makt.

Når du får både staten og mektige oppdretts selskaper mot deg, kan det være lett å gi opp. Men englegründeren gir seg ikke og anker igjen. Det er beundringsverdig å sloss for sin sak på denne måten. For alt koster. Ikke bare penger, men tid, kraft og mot til å stå opp for noe en mener er urettferdig. Å våge å stå opp mot hele verden dersom en kjenner at en har rett , er Davids vei.

Just because the process hurts doesn’t mean the results won’t be beautiful
Forutsetningen for innovasjon er å feile. Å ikke gi seg når veggen kommer, når strømmen blir for sterk, når du trår feil ved stupet eller går tom for krefter midt i en motbakke. Folk som tråkker opp nye stier, er tvunget til å gå utenfor komfortsonen sin og gå på trynet. Det er innovasjonens krevende øvelse. For skal vi klare å skape noe nytt, må vi også endre det vi gjør og måten vi gjør ting på. Innovasjon i sin ytterste forstand representerer også destruksjon av det etablerte, av tradisjoner og kultur. Om å akseptere at noen må gå foran og tar modige og vanskelig valg, som stiller spørsmål til etablerte sannheter og maktstrukturer for å etablere nye.

Mental arkitektur
De virkelige ekte gründer historiene handler om å gå på trynet igjen og igjen, og om å ikke gi opp. Danskene definerer innovatører og serie gründere som Baard Johannessen for “overpræsterende”. Et menneske langt utenom det vanlige. En hybrid innovatør. Gründeren har flere saker han brenner for. Ett er et leselysprosjekt i Rwanda for 100.000 barn. Hensikten er å få foreldre til å sende sine barn til skolen for å få utdannelse. Prosjektet går ut på at barna tar med seg hjem batterier som blir fulladet når de er på skolen. Så må de tilbake på skolen for å få ladet dem opp igjen. Batteristrømmen skal brukes til leselys, men skal også kunne brukes til arbeidslys.

Så handler det altså om at du står oppreist – uansett.
“Learning to pick yourself up after going through shit is such an important thing no one ever teaches you.”

Bitten Schei
Mother Courage

Les også: http://www.3in.no/rusa-pa-sosialt-entreprenorskap/

Bitten Schei
Bitten Schei

Path to Success: Role of Funding, Revenue, Time to Market

By
Jennifer Vessels
-

– A Norwegian to US Comparative

Successful global growth of ICT, medtech, green tech/sustainability and consumer product innovations (as a result of great creative minds, research, academia and public support) can be the future for the Norwegian economy.

However, sustainable growth requires more than a product idea. It demands skillful commercialization to drive customer adoption and revenue generation. Funding ultimately comes from profitability but during the ‘startup period’, investment is needed to build the solution and acquire initial customers. The source of the funding, process for attainment of customer commitments and time to market is often quite different for Norwegian compared to US companies and entrepreneurs.

Norwegian Innovation Path to Market

  1. An entrepreneur or innovator within a company has a great idea
  2. Fundraising – investor presentation developed, pitched, discussed
  3. Product development
  4. Additional fundraising for finalization of product and customer acquisition
  5. Beta customers and product refinements
  6. Fundraising for market entry
  7. Revenue generation
  8. Profitability from sales / operations or additional fund raising to support growth

US Innovation Path to Market

In the US, speed and timing are often the greatest determining factors for the success of an innovation. By reducing time to market and accelerating customer and revenue attainment, US innovators have achieved a 25-40% success rate for bringing new solutions into the market – within 1-2 years from conception of the idea.

Key Differences:

  • Norwegian entrepreneurs put much more time into raising capital and product development (instead of customer / market development). This results in Norwegian company’s average time to market of 3 -8 years versus 1-3 years in the US.
  • Less capital is raised in Norway through more small funding rounds.
  • US companies accelerate time to market and revenue generation through gaining feedback, validation and customer commitments for the solution during the development process. In today’s rapidly changing environment, this has a significant impact on success rates.
  • Investor expectations for revenue growth, profitability and time to exit are much greater in the US.
  • Success rates for US innovations (and those funded by institutional investors in US) are significantly higher than Norwegian entrepreneurial success. On average 15-25% of US startups achieve sustainable growth while the rate of Norwegian companies is estimated to be 2-10%.

For the complete article on the Path to Success please visit www.nextstepgrowth.com.

1...133134135...185Page 134 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...