25 norske ledestjerner, – og 5 faktorer de deler!

1. juni 2015

Innovation Forum Norway har plukket ut 25 ledende virksomheter – og peker på fem faktorer de deler som fremtidens ledestjerner.

(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).

Endringer er en trussel for de som oppdager dem sent og en mulighet for de som oppdager dem tidlig! I et Norge som står i omstillingens tegn har verdien av innovative grep aldri vært viktigere, og selv om det kanskje ligger til vår norske folkesjel å være skeptisk til alt nytt er det på høy tid vi klapper frem de virksomhetene som i året som har gått har vært flinkest til å ta grep. Bak ligger mot, endringsvilje og innovasjonskraft.

Vi har bedt Norges ledende innovasjonseksperter sette seg sammen og her følger en oversikt over 25 av Norges beste ambassadører i en global verden. De viser verden norsk innovasjonskraft og stayerevne!

Vi håper du som leser dette blir inspirert, – og kom gjerne med innspill om virksomheter du mener burde vært representert:

DNV GL
- Drevet fram av målet om å sikre liv, verdier og miljøet har den norske stiftelsen DNV GL som i fjor feiret 150 år blitt verdensledende innen sertifisering, sikkerhet og bærekraft til maritim sektor, til olje- og gass-sektoren, og til energibedrifter. Med røtter som strekker seg tilbake til 1864 dekker selskapet i dag mer enn 100 land er DNV GL’s 16 000 medarbeidere opptatt med å bistå kunder for å gjøre verden sikrere, smartere og grønnere. Juryen mener at DNV GL under ledelse av Henrik Madsen og Bjørn Haugland fremstår som verdens beste på risikohåndtering, effektiv utvikling og deling av industry best practices og standarder!
Telenor
- Det gamle Televerket har vokst til å bli klodens 5. største leverandør av telekommunikasjonstjenester. Med 192 millioner brukere i 13 ulike markeder er det umulig å ikke bli imponert over hvordan selskapet har gjennomført transformasjonen fra statseid etat til en global markedsleder. Ikke bare dominerer de i Norge, de har gjort Øst-Europa og Asia til sitt hjemmemarked, og viste nylig hvordan de raskt gikk i pluss i Myanmar. Det er bare å ta av seg hatten for Baksaas og hans team.
Kongsberggruppen
- Basert på 200 års historie har Kongsberg Gruppen vokst fra gruvedrift til å bli et internasjonalt, kunnskapsbasert konsern som leverer høyteknologiske og innovative løsninger til kunder både til havs, til lands og i rommet. Med sans for tradisjoner, innovasjon og kunsten å gripe muligheter har de vokst til å bli en global markedsleder med over 7000 medarbeidere i over 25 land. Under Walter Quam’s kyndige ledelse fortsetter de å vokse, selv i et turbulent marked.
Opera Software ASA
- Det lille oppstartsmusa som brølte mot gigantene i 1995 har i dag vokst til å bli en global IT leverandør som gir mer enn 350 millioner forbrukere en bedre nettopplevelse. Med en klar visjon om å utvikle fremragende produkter og tjenester for brukerne våre verden over ved hjelp av avansert teknologi, nyskapning, ledelse og partnerskap har de vist en imponerende evne til å takle endringer og vokse videre i stadig flere markeder. Trolig er det ingen norske virksomheter som så direkte hjelper flere brukere til å oppdage og knytte kontakt med det innholdet og de tjenestene som betyr mest for dem, uavhengig av enhet, nettverk eller sted. Imponerer også med et multikulturell teaminnstilling som er noe av det beste vi har sett – hvem sier at norske virksomheter ikke kan vinne verden!
JOTUN
- Med base i Sandefjord har det privateide selskapet med over 9,600 ansatte i løpet av sine 89 år erobret verden og finnes i dag i over 90 land. Med en grunnlegger som allerede i 1951 hevdet at Jotuns fremtidige suksess var avhengig av forskning og innovasjon er det ingen overraskelse at selskapet i dag har en av Norges største forskningssentre og en toppleder som brenner for området.
NTNU
- Som Norges nest største utdanningsinstitusjon har de fullt fokus på å levere gode hoder med kunnskap som bidrar til å skape en bedre verden. NTNU imponerer med stort fokus på tverrfaglighet og nyskapning, og er norgesmestre i å legge til rette både for nyetableringer og innovasjon i eksisterende virksomheter. Hjulpet av en klar visjon om å levere kunnskap for en bedre verden leverer Gunnar Bovim og hans team på overbevisende vis!
Finn.no
- Vel, selv om vi i Norge har et spesielt forhold til FINN.no er det mediehuset Schibsted Media Group som bør fremheves, med over 100 millioner brukere har de blitt en global aktør som bidrar til å innovere medielandskapet. Preget av daglige innovasjoner som gjør det hele litt enklere, litt bedre og litt smartere viser de i praksis at det ikke er noen motsetning mellom å være gammel og det å være innovative – 175 års innovasjon og entreprenørskap i lykkelig samspill!
NOFAS
- Nofas ble etablert våren 2005 av forsknings- og innovasjonsidealister med solid gründerkompetanse og lang erfaring innen forskning, innovasjon og forskningsstrategiske prosesser. Selskapet er i sterk vekst og øker kontinuerlig både kapasitet og tjenesteomfang. De brenner for å fremme forskning, utvikling og innovasjon i Norge, og bistår sine kunder med utforming av virkningsfulle forskningsstrategier for teknologi- og innovasjonsintensive virksomheter.
Enviropaq
- Grunderdrevet suksess som er i ferd med å bli global markedsleder innen innovative maskiner og utstyr til kildesortering. I en sterkt voksende bransje er de pådrivere for nye løsninger til beste for miljøregnskapet og selv om de relativt ukjente er de en suksesshistorie for alle som liker norske grundersuksesser.
Storebrand
- Storebrand-konsernet er en ledende aktør i det nordiske markedet for langsiktig sparing og forsikring. Med en ledelse som er overbevist om at det å investere bærekraftig på lang sikt vil være lønnsomt både for selskapet og for kundene. De nøyer seg ikke med prat og har i det stille bygget opp Nordens største kompetansemiljø på bærekraft. Hvem sier at ikke også finansbransjen kan innoveres?
NAF
- Nordens største interesseorganisasjon med hver tiende nordmann som medlem er ikke bare på veien for deg, med 25 prosent av alle personbileiere som medlemmer er Norges Automobil-Forbund (NAF) et vellykket eksempel på ekspansjon og innovasjon. Ikke bare har de en betydelig påvirkningskraft gjennom sitt arbeide for en trygg, effektiv og enkel hverdag for alle trafikanter, de har også en av Norges mest kjente merkevarer, og vet å utnytte dette gjennom innovative nye løsninger.
Amesto
- Amesto har siden starten i 2002 utviklet seg til å bli et nordisk konsern med 1000 ansatte og en sterk tilbyder av profesjonelle IT-tjenester. Amesto er en del av Spabogruppen, som er en norskeid familiebedrift og eies av familien Spandow. Spabogruppen omsatte i 2014 for omlag en milliard norske kroner, og planlegger en fortsatt sterk utvikling gjennom oppkjøp og organisk vekst. Konsernet er globalt representert med kontorer i over 40 land.
Statens Innkrevingssentral
- En av dagens beste offentlige IT-suksesser finner man like ved E6 i Mo i Rana, kort vei fra området hvor Norsk Jernverk tidligere var stedets største arbeidsgiver. I dag er det Statens Innkrevingssentral (SI) som er hjørnestensvirksomheten i lokalsamfunnet. Statens Innkrevingssentral er noe så sjeldent som en statlig suksesscase med et innovativt og ledende kunnskapsmiljø i Nordland – langt unna andre, større IT-miljøer. Stikkord er langsiktig tenking, fokus på kompetanse og innovative teknologivalg. Ikke bare har de spart offentligheten store beløp, de har fått på plass løsninger som gjør at SI har kunnet ta på seg flere oppdrag og på den måten har de evnet å skape nye arbeidsplasser i Mo i Rana.
Inneox
- INNEOX Platform is a digital innovation management system that supports all activities and functions throughout the innovation process. The system helps you retain knowledge and best practice, and it simplifies communication and project execution. The INNEOX Platform is designed to meet the needs of the management team as decision makers, as well as the needs of project managers/project groups holding operational responsible for innovation projects.
Norwegian
- Norwegian har vokst til å bli det nest største flyselskapet i Skandinavia og under kyndig ledelse av Bjørn Kjos og hans mannskap er de i dag det tredje største lavprisselskapet i Europa med rundt 4500 ansatte. Med innovative, kundevennlige og effektive løsninger har selskapet bygget opp en av de mest moderne, effektive og miljøvennlige flåtene i Europa og utfordrer til stadighet gamle forestillinger om.
eSMART Systems
- Haldenbasert leverandør av nestegenerasjons smart grid løsninger startet opp av erfarne serieentreprenører. Er i ferd med å få stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, nylig stod de på scenen på Microsofts største utviklerkonferanse og i mai vant de prisen for årets innovatør innen Energi og IT. Spennende aktør som innoverer Energisektoren.
Partnership for Change
- Ideell organisasjon startet av den sosiale entreprenøren Ingrid Stange i 2012. De arbeider med å bidra til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftige lokalsamfunn, og er allerede operative i Etiopia, Myanmar, Sør-Sudan, USA og Norge. Gjennomfører årlig en konferanse som fokuserer på å øke oppmerksomheten på at endring nytter og samler mange gode krefter for å løse de globale utfordringene vi står overfor.
EAT
- Med god støtte fra Stordalen Foundation har Gunnhild Stordalen skapt EAT – en internasjonal bevegelse som setter fokus på mat, helse og bærekraft. Et av målene er å utvikle holistiske mål for forbrukere, samtidig som det pekes på forretningsmuligheter for innovative virksomheter, alt basert på antagelsen om at problemene må takles interdisiplinært for å vinne frem – juryen tror ekteparet Stordalen tenker riktig og er imponert!
Simula Research Laboratory
- Et av Norges ledende forskningssentre og et arnested for spennende tanker om hvordan programvare- og kommunikasjonsteknologi bidrar til nyskaping og innovasjon i næringslivet og i samfunnet forøvrig. Lokalisert på Fornebu ligger de strategisk til når det gjelder alt det spennende som skjer av nyskapning innenfor IKT området.
Nets/BankAxept
- Som leverandør av Norges mest brukte kort er det umulig å komme utenom banknæringens felles verdinettverk, representert gjennom Nets og BankAxept, – ni av ti kortbetalinger i Norge skjer med BankAxept, og antall brukersteder har passert 100 000 i Norge. Verdinettverket er en viktig årsak til at Norge i dag ligger i verdenstoppen i kortbruk. BankAxept er nylig skilt ut som et eget AS og jobber med flere konkrete innovasjonsgrep – du vil snart merke resultatene!
Norsk Romsenter
- Norsk Romsenter jobber for å fremme og ivareta Norges interesser i rommet. Visjonen er basert på en tanke om at rommet kan gi vesentlige bidrag til samfunnsmessig innovasjon og løse viktige behov i samfunnet. I tillegg jobber de aktivt for å støtte norske industriaktører og utarbeider strategier som norske bedrifter og institusjoner kan dra nytte av.
Tomra
- Tomra Systems ASA som ble grunnlagt i 1972 av brødrene Petter og Tore Planke har vokst til å bli verdens ledende produsent av pantesystemer, og i dag har de over 50 000 automater utplassert i over 40 land. Selskapet har hele tiden ligget i front innovasjonsmessig, og med Asker som base har de imponert med flott eksekvering på en klar strategi om å bli verdensmester på resirkulering.
Visma
- Visma har under ledelse av Øystein Moan slått seg opp gjennom å kombinere dyktige regnskapsførere med gode digitale løsninger. I løpet av de siste 20 årene har selskapet bidratt til stadig mer automatiserte tjenester og skybaserte leveransemodeller, samtidig som de har ekspandert og kjøpt opp en rekke europeiske aktører. I dag er Visma en i dag fortsatt er en preferert regnskapspartner også for mindre og innovative selskaper.
Evry
- Gamle Statens Datasentral har de siste årene gått fra å være hoffleverandør for trauste næringer innen finans og offentlig sektor, til stadig mer aktivt å pushe sine kunder til fornying både innen mobil og big data. Selskapets størrelse og bredde gjør at de – når de vil – kan løfte komplekse prosjekter som få andre.
Statoil
- Selskapet har vokst fra å være en nasjonal aktør til å bli en internasjonal energigigant. I 2011 ble selskapet kåret til verdens 7. mest beundrede selskap, best plassert i sin sektor av Fortune Magazine. De siste årene har selskapet falt litt, men er fortsatt ledestjernen i det norske petroleumsmiljøet. Blant annet har selskapet tatt radikal innovasjon på alvor gjennom gruppa SpecTECHular, som har drevet frem 54 nye ideer for å redusere uventet nedetid, forenkle plugging av brønner og effektivisere innkjøpsprosesser.

5 fellestrekk

Felles for alle disse aktørene er at de med utgangspunkt i Norge har bygget 1) internasjonale merkenavn som vektlegger verdien av 2) inspirerte medarbeidere, 3) innovative produkter, 4) krevende kunder og 5) verdiøkende partnere.

De har på veien til suksess opplevd både opp- og nedturer – og står i dag frem som flotte norske symboler på norsk innovasjonskraft.

Ikke enig i våre valgte 25 aktører, gå inn på 3in.no og foreslå din kandidat i kommentarfeltet!

Nå skal det bli enklere å lykkes fra Norge

Ole-Harald Nafstad

1. juni 2015

skannex_siristabelolsen_borgebrende_krohntraaseth — Siri Stabel Olsen i Skannex viser hvordan ny teknologi enkelt kan analysere en rekke kroppsvesker for sykdommer som HIV m.m.

Norske Skannex e ett av mange norske medtech-selskaper som vil vinne verdensmarkedet med superenkle helseløsninger. Nå lover utenriksminister Børge Brende å legge til rette for at de kan lykkes uten å flytte utenlands.

Lege- og helseindustrien står overfor et jordskjelv av endringer. Det er budskapet til leger og helseteknologer – som tror fastlegen kan forsvinne om noen år.

I stedet vil stadig mer av testing og behandling kunne skje i hjemmet.

Norske Skannex er et selskap som ligger i fremst i utviklingen av det nye helseparadigmet. Per i dag finnes løsningen, som gjør det raskt og enkelt å teste for sykdommer – både på mennesker og matvarer. Skannex plattform er allerede i funksjon på 2.000 sykehus i Kina og for testing av korn ved 1.000 møller i USA.

Nå har selskapet utviklet en ny løsning som ligner på en trådløs betalingsterminal, som kan teste nær sagt alle væsker – som urin, blod, tårer og spytt – for sykdommer, over alt.

– Kundene våre er de som produserer testene. De finnes ikke i Norge, og ser heller til de store markedene. I stedet har vi vært i Kina i noen år og jobber tett med selskaper i USA, sier daglig leder Siri Stabel Olsen i Skannex.

Går ofte til Kina først

Hun viste frem løsningen til utenriksminister Børge Brende og Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, i forbindelse med at Brende la frem sin nye stortingsmelding om handelspolitikk hos Oslo Medtech fredag.

Oslo Medtech-sjef Kathrine Myhre forteller at dette er helt vanlig for selskaper som satser innenfor helseteknologinæringen.

– Den norske helseteknologinæringen er veldig global, og for å lykkes er det avgjørende at selskapene er internasjonalt orienterte fra første dag, poengterer Kathrine Myhre i Oslo Medtech – og peker på selskapene som Børge Brende fikk hilse på fredag som gode eksempler.

Alle selskapene er representert i internasjonale markeder, og flere har for eksempel Kina som første marked, oppgir Myhre. De norske relasjonene til Kina ble som kjent kraftig satt tilbake etter utdelingen av Nobel-prisen til den kinesiske dissidenten Lui Xiaobo.

– Hvis du utvikler et verktøy for å foreta enkel diagnose som Skannex i Norge, skal du ha samme mulighet til å eksportere fra Norge som om du etablerer deg i USA eller Japan, fremhever Brende. – i det som er den første stortingsmeldingen om handelspolitikk siden 1980-tallet.

Venter med Norge

Både Brende og Traaseth så straks potensialet i Skannex teknologi, og poengterte at den nye løsningen må gjøre det langt enklere blant annet å oppdage og forebygge hurtigspredende epidemier. Slike epidemier rammer gjerne hardest i fattige land på grunn av mangel på viktig infrastruktur.

Da vil en en mobil testløsning, bygget på å videreutvikle egenskapene til en standard mobiltelefon, virke spesielt effektivt. Det er også en av grunnene til at både mobile helseløsninger og mobilfinans ofte slår gjennom i disse markedene tidligere enn i vestlige land.

For Skannex handler det imidlertid mest om hvor deres kunder befinner seg – og velger å satse.

– De som er våre kunder leverer til sykehus. For dem er Norge et lite marked. Det er mye mer attraktivt bare å se til Tyskland og Frankrike, sier Stabel Olsen.

Disse presenterte seg:

Skannex – gründer Dag Bremnes har utviklet en programvareplattform som gjør det enkelt å teste nær sagt alle væsker – som urin, blod, tårer og spytt – for sykdommer. Testene utføres gjennom å la væsken trenge ned i et filter med stoffer som reagerer dersom testen viser utslag. Bremnes var for mange år siden med på å lage panteautomaten til Tomra og har senere jobbet med utvikling av helseprodukter i Axxishield før han i 2006 begynte utviklingen av Skannex. Programvareløsningen selges også til andre utstyrsleverandører som kan bruke den i sine maskinvareløsninger.

Totalomsetningen for Skannex-selskapene ble på 9 millioner kroner i 2014, men Stabel Olsen regner med at dette vil dobles på grunn av nye kontrakter i Kina i inneværende år.

Canary (Corentium) – norskutviklet radonmåler som gjør det enkelt å måle radonnivået i boligen selv.

Coremine (Pubgene) – en it-plattform rettet mot helseprofesjonelle som organiserer biomedisinsk informasjon, deriblant et system som skal spre kunnskap om bekjempelse av kreft.

Instant language aid – har utviklet en app-løsning som fokuserer på enklere kommunikasjon mellom helsepersonell og minoritetsspråklige pasienter.

Dignio – en velferdsteknologiplattform som skal bidra til daglig helsesjekk, pilledispenser med alarm, pårørendemeldinger, alarm og sporingstjeneste, utvidet oppfølgings- og alarmsentral.

SimpliCT (Neorad) – laserstyrt røntgenapparat som forbedrer nøyaktighet og reduserer stråledose.

I tillegg presenterte Sensense, Hospital organizer, Otivio, Respinor (Neorad) seg.

Dette lover regjeringen:

Øke innsatsen for å bruke handelspolitikken aktivt i et styrket økonomisk diplomati.
Gi økt prioritet til arbeidet for å sikre frihandel for sjømat til EU-markedet.
Fase ut alle eksportsubsidier innen 2019. Konkretisering av hvordan utfasingen skal finne sted gjennomføres i statsbudsjettet, jordbruksoppgjøret og den løpende utformingen av landbrukspolitikken.
Videreføre norsk praksis med ikke å benytte kommersielt begrunnede restriktive handelstiltak.
Arbeide for å sikre samlede norske interesser mens TTIP-forhandlingene mellom EU og USA pågår, samt vektlegge norsk næringslivs behov for likeverdige konkurransevilkår.
Vurdere endringer som gir ytterligere preferanser for fattige utviklingsland ved eksport til Norge.
Øke støtten til handelsrelatert utviklingssamarbeid, inkludert i forbindelse med frihandelsavtaler.

Kilde: Stortingsmelding om handelspolitikk

Nå er Innovasjonsmagasinet 2015 i salg!

INNOMAG Newsroom

29. mai 2015

Fås i hyllene på Narvesen over hele landet og via 3in.nos nettsider.
Er du bekymret for hva Norge skal leve av etter oljen? 3in.no har saumfart Norge etter spor av innovasjon og gründerskap.

Resultat er et 150 sider tykt magasin som tar mål av seg å gi deg oversikten over hva du trenger å vite om det innovative Norge.

Arne Hjeltnes tar oss med på en reise gjennom flere suksesshistorier rundt om i landet vårt og skriver om hvordan vi skal få til den vesle innovasjonen.

I magasinet kan du lese om sportsmiljøet på Voss, spillmiljøet på Hamar og det spirende gründerboomen på Sogndal. Og vi titter innom en rekke inkubatorer og gründerhus over hele Norge.

Vi har også tatt et dypdykk blant norske gründere og introduserer 50 startups som er verdt å lese om.

InnovasjonsMagasinet er det første fordypningsmagasinet for innovasjon og entreprenørskap og vil gi deg et innblikk i hvordan alt fra ferske gründere til store giganter inkluderer innovasjon som en viktig del av bedriftskulturen.

– Vi er stolte av å presentere årets utgave av kanskje det viktigste magasinet du kommer til å lese i år, skriver styreleder Anders Lier Innovation Forum Norway.

Innhold:

• Gründerhusene skaper gründerboom.
• Innovasjon – om å gjøre ting vi ikke kan.
• Verden 2.0. På vei mot en ny virkelighet.
• 50 lovende norske startups
• 25 innovative norske virksomheter
• Edtech: ny læring – ny næring
• Medtech: Den smarte nettlegen
• Greentech: Den grønne revolusjonen
• Tre revolusjoner mot fremtiden
• På pulsen av sosialt entreprenørskap
• Impact investing og venture filantropi
• Norges beste innovasjonstvitrere.

…for å nevne noe!

Magasinet er tilgjengelig i Narvesen-butikker over hele landet – og via Inspirators nettbutikk!

NB! Ønsker du å kjøpe mange magasiner eller hjelpe oss med distribusjon? Ta kontakt med Stine Norum på stine@3in.no eller ring 99590802.

Drar i gang “løft” for kommersialisering

Ole-Harald Nafstad

28. mai 2015

KarlChristianAgerup_edited — Oslotech-sjef Karl Christian Agerup.

Oslotech-sjef Karl Christian Agerup er skeptisk til Innovasjon Norge som offentlig eiet orakel. Nå drar han i gang sin egen kommisjon.

I pinsen advarte Oslotech-sjef Karl Christian Agerup mot at Innovasjon Norge er i ferd med å utvikle seg til et offentlig eiet orakel.

Nå starter i stedet Oslotech et alternativt høringspanel – kommersialiseringspanelet – for å få innspill til hvordan Norge kan bli bedre på å kommersialisere forskning. Og for å få frem sin side av saken overfor politikerne.

Under kommersialiseringskonferansen ba han deltagerne sende innspill til hello@oslotech.no.

– Vi kommer til å starte arbeidet med å nedsette en egen kommisjon. Noen av innspillene herfra vil vi bringe inn overfor politikerne, varsler Agerup i forbindelse med Kommersialiseringskonferansen tidligere denne uken.

“Dropp den norske modellen. Den funker ikke.”

Ett av de klareste rådene på veien kom fra Menon-utreder Leo Grünfeld, da han blant avviste argumenter om å finne en norsk modell for kommersialisering.

– Vi liker å snakke om den norske modellen. Men den norske modellen fungerer ikke på dette her. Vi kan ikke bygge innovasjon på et sosialt forsikret system, sier Grünfeld.

Han poengterer at suksess på kommersialiseringsområdet står og faller på de som vinner. Det er fjernt fra den nordiske sosialpolitiske modellen.

– Vi har alt å lære av andre land som har hatt suksess på området, sier Grünfeld – og peker i stedet til den anglosaksiske modellen.

Kongsberg-gruppens Walter Quam har et annet perspektiv – og peker på fordelene av det tette samarbeidet i norsk næringsliv.

– Vi blir mistrodd av store amerikanske konkurrenter når vi bringer frem løsninger til en fjerdedel av tida og med halvparten av ressursene. Det er ikke mulig i USA, sier de.

Grünfeld er enig i dette poenget, men kun for etablerte bedrifter.

– Det fungerer godt i næringslivet. Men før bedriftene er etablert kan en ikke tenke sånn, sier Grünfeld.

Han vektlegger i stedet behovet for en kulturendring i universitetssektoren, der de ansatte blir mer opptatt av hva som skjer ute i den virkelige verden. Det gjelder også universitetenes egne kommersialiseringsaktører, TTO-ene.

– TTO-ene må også ut og gjøre gründerarbeid utenfor universitetene. Det må spinnes tynne tråder i alle retninger, poengterer Grünfeld som opplever dagens modell som for lukket.

(Se hele debatten – starter 50 minutter ut i klippet)

God utvikling – trenger penger

Bakteppet for debatten og konferansen er også Oslotech- og Abelias ønske om mer penger for å forsterke den gode utviklingen kommersialisering av forskningsresultater er inne i.

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har flere ganger snakket ned et slikt forslag. Hennes poeng er norske gründere først og fremst må bli bedre på marked.

• Les også: Farlig medisin av Traaseth

I etterkant av sist helgs Twitterdebatt har også Traaseth avvist at hun er mot mer penger til disse selskapene.

@casparm vi har da ikke konkludert med det? Hvor står det? @Oslotech @InnovasjonNorge @karlchr

— Anita Krohn Traaseth (@KrohnTraaseth) May 24, 2015

Og signaliserer at hun forventer at slike penger kommer i 2016.

@casparm tipper 2016 blir tidspunktet for å aktivere budet;) @Oslotech @InnovasjonNorge @karlchr

— Anita Krohn Traaseth (@KrohnTraaseth) May 24, 2015

Kommersialiseringspanelet

Kommisjonen består ved siden av Oslotechs Agerup foreløpig av:
– Abelias Håkon Haugli,
– Kongsberg-gruppen-sjef Walter Quam,
– UIO-dekan Morten Dæhlen,
– “Life science”-nestor Hilde Steineger
– Anders Haugland fra TTO-en i Bergen
– Eva Dugstad fra Kjeller-miljøet.

Klar til å bygge 15 nye markeder

INNOMAG Newsroom

28. mai 2015

DNV GL engasjerer 250 av verdens mest innovative hjerner for å løse fem globale utfordringer.

I fjor tok DNV GL tak i de fem største farene verden står overfor – og engasjerte et bredt panel av næringslivsledere en rekke steder i verden til å løse dem. Arbeidet ledet frem til en rapport som skisserte 15 muligheter for en bedre verden.

Nå kjører selskapet i gang en ny runde – der 250 av verdens mest innovative hjerner – skal finne ut hvordan fem nye kriser kan bli til nye markeder.

– Med denne rapporten tar partnerne mål av seg til å demonstrere hvordan global bærekraftsutfordringer og risiko kan sees på som muligheter, sier Bjørn K. Haugland, bærekreftsdirektør i DNV GL.

Mulighetene vil være koblet til følgende fem områder:

• motstand mot livreddende medisiner
• global matkrise
• økende transportutslipp
• reduksjon i biodiversitet i sjøen
• den tapte generasjonen på grunn av ungdomsledighet

Det første panelet arrangeres i San Francisco i morgen, fredag, og følges opp av paneler i Sao Paulo, Johannesburg, Oslo, Abu Dhabi, London, Delhi and Beijing.

Panelene vil bli fulgt opp med en stor, global undersøkelse blant 5000 ledere for å rangere mulighetene.

Med på laget har DNV GL både FN og danske Monday Morning global institute.

Slik blir norsk forskning til klingende mynt

Ole-Harald Nafstad

28. mai 2015

Pilene peker til værs. Men beløpene er fortsatt veldig små.

Har du hørt om Resman og GasSecure? De to selskapene, som i vinter ble solgt ut av landet for 1,5 milliard kroner, er kun to eksempler på at norsk akademia lykkes stadig bedre med å kommersialisere forskningsresultater.

I snitt oppnår universitetenes kommersialiseringsavdelinger, de såkalte TTO-ene, positiv avkastning på ni selskaper årlig.

– Stort potensial

Menons Leo Grünfeld presenterer resultatene for kommersialisering av forskning.

Det gjør at interesseorganisasjonen Abelia og Oslotech står på barrikadene for å få på plass gründerfondene (pre-såkorn) som vil bringe flere bedrifter over dødens dal.

For å underbygge behovet har Abelia fått Menon Business Economics til å vise frem verdiskapingen til næringen.

– Rapporten viser at TTO-ene beveger seg i riktig retning, men det er relativt smått. Potensialet for oppskalering er stort, så vi kan få til mye mer, sier Menon-partner Leo Grünfeld.

Optimismen bygger Grünfeld på at hver tiende bedrift treffer godt i markedet, og bygger opp omsetning på over 10 millioner kroner.

– Det viser at de oppnår salg og har kommersiell fokus. Så får lønnsomheten komme etterpå, sier Grünfeld.

Sterk vekst

Statistikken viser nemlig at universitetetenes kommersialiseringsaktører (TTO-ene) bidro til 78 bedriftsetableringer i 2013/2014. Det betyr fire bedrifter årlig som passerer 10 millioner kroner i omsetning.

Og veksten er omfattende. I den foregående toårsperioden ble det til sammenligning kun etablert 50 nye bedrifter.

Også på andre områder har veksten vært svært sterk:

• Antall lisenser vokste til 165 i 2013/2014 opp fra 120 i foregående toårsperiode, og opp fra kun 39 i 2005/2006.
• Antall ideer nådde i 2013-2014 opp i 1567 ideer, 50 prosent økning fra 2011-12.

Totalt har TTO-ene skapt verdier for 5 milliarder kroner det siste tiåret. Men verdiskapingen i 2013 var alene på 1,1 milliarder kroner, altså fem ganger så høy som for ett tiår siden.

– Utviklingen har vært hyggelig. Men det er fortsatt et veldig lite tall. Sammenlignet med næringslivets rolle i norsk økonomi utgjør dette mindre enn 1 promille av verdiskapingen, sier Grünfeld.

Han poengterer at verdiskapingen totalt sett ikke er større i enn et middels stort norsk offshore-selskap som Aibel.

Det betyr at forskerne og universitetene har en lang vei å gå før de blir veldig viktige for norske politikere. For å komme dit, mener Grünfeld at sektoren trenger både en kulturendring og mer kapital.

Lønnsomme selskaper:

Dette er noen eksempler på forskningsbaserte selskaper der universitetene har solgt seg ut av de siste årene:

GasSecure – utvikler og selger verdens første trådløse optiske gassdetektor for industriell bruk.
Resman – produksjonslogging for oljebransjen
Ultimovacs – utvikler terapeutisk kreftvaksine
Csam – ledende i Skandinavia på programvare for kreftbehandling og er ledende i Norge på programvare for svangerskap og fødsel.
Nordic Nanovector – legemiddel mot lymfekreft
Kahoot – Spillbasert digital læringsplattform med en million lærere.

Dirtybit og Mesh vant nordiske priser!

Ole-Harald Nafstad

26. mai 2015

OBR_Mesh_Drloft — Foto: Gorm K Gaare/Oslo Business region!

Finalen i Nordic Startup Awards ble holdt i kveld. Se de øvrige vinnerne her!

Norge stakk av med to priser under årets Nordic Startup Awards. De gikk til

• Dirtybit – for beste oppstart på sparebluss (bootstrapped)
• Mesh – for beste kontorlokale

• Se vinnerne av den norske finalen her!

De øvrige vinnerne

Den store vinneren under årets prisutdeling var Danmark, som tar med seg hele fire priser hjem. Finland og Sverige fikk – som Norge – to priser hver, mens Island måtte nøye seg med en.

De øvrige vinnerne er:

Årets oppstart: Falcon social (Danmark) – “A unified Listening, Publishing, and Analytics social media platform. Follow for #smm best practices.”
Beste nykommer: Smartly.io (Finland) – The leading Facebook marketing platform for large-scale marketers
Beste sosiale tech-entreprenør: Be my eyes (Danmark) – Be My Eyes is a free iPhone and iPad app providing crowd sourced help for blind people with videochat
Folkets pris: Unipegma (Danmark) – Unipegma gathers your entire curriculum on your tablet or laptop with every feature you need for only a small monthly fee.

Beste oppstartjournalist: Neil Murray (Danmark) – Covering the Nordic Startup Scene through data-driven analyses @TheNordicWeb. Curator @SourcedHQ, Contributor @Mattermark.
Beste grunnlegger: Kristo Ovaska (Finland) – Founder at @Smartlyio @Metrify @Startupsauna @startuplife_in @Aaltoes
Beste utviklerstjerne: Martina Elm (Sverige) – Food enthusiast who loves the web. Co-founder of @Getconfetti, @Nordicjs, @Hackawayteam & @sthlmhack

Beste investor: Creandum (Sverige) – VC firm investing in innovative and fast-growing companies. First institutional investor in Spotify, iZettle, Linas, Jays, Wrapp, Cint, 13th Lab, Vivino etc
Beste akselerator: StartupRVK (Island) – 40+ mentors, 16.000 USD and ten most intensive weeks of your life. Visit startupreykjavik.com for more info.

(Illustrasjonsbilde fra Mesh)

Banker Janteloven på døren hos Innovasjon Norge?

INNOMAG Newsroom

26. mai 2015

En debatt om Innovasjon Norges rolle følger i kjølvannet av drømmeløftsarbeidet. Hvorfor nå, spør Ådne Stenberg Vik, nestleder i Start Norge-styret.

Er det slik at en rolleavklaring blir viktig fordi folk begynner å se litt rødt, nå som logoen ikke er grønn lengre? For meg virker det som at Janteloven banker på døren hos Innovasjon Norge. Jeg reagerer spesielt på Karl-Christian Agerups beskrivelse, hvor han sier at Innovasjon Norge setter seg selv i midten som en forvalter av «summen av forslag», og at de er redaksjonskomité uten livets rett.

For meg spiller det ingen rolle hvem som samler og deler innspillene, så lenge noen gjør det. Vi burde gi Innovasjon Norge en stor klapp på skuldra for initiativet – dette var etterlengtet, og dette trengte vi! Jeg har i flere år arbeidet frivillig i studentorganisasjonen Start Norge for økt fokus på innovasjon og entreprenørskap. Helt tilbake til etableringen i 2002, har vi aldri sett et større engasjement for innovasjon og oppstartsbedrifter enn det vi ser i dag. Jeg er imponert over hvordan Innovasjon Norge har slått to fluer i en smekk: Ikke bare er drømmeløftsarbeidet viktig for

Innovasjon Norge som organisasjon – de har også tatt initiativ til det som har resultert i et landsdekkende engasjement. Dette går heller ikke på bekostning av Innovasjon Norges rolle. Tvert i mot. Ingen organisasjoner, enten frivillige, bedrifter i privat næringsliv eller Innovasjon Norge, må ha lisens for ta et slikt initiativ.

Ole-Harald Nafstad, redaktør i 3in.no, følger opp og bruker ord som hærfører og arkitekt for å beskrive Anita Krohn Traaseth, og for å belyse et behov for rolleavklaring. Kanskje vi heller skal se på Innovasjon Norges ansatte som embetsmenn med mustasjer og sigarer fra et par århundrer tilbake? Nei, jeg mener at det holder å si at Innovasjon Norges rolle for framtiden er litt uklar. Men kan vi forvente noe annet, når vi reelt sett ikke en har innovasjonspolitikk?

Det overrasker meg ikke at noen synes Innovasjon Norge kan være litt vanskelig å forstå seg på. En historisk film om Innovasjon Norge ble nylig lansert, og denne viser selskapet som et resultat av kanskje en av de mest omfattende fusjonene i Norges historie. Innovasjon Norges strategi er i utvikling og selskapet er i en omstillingsprosess – så får vi se da? Jeg er i hvert fall generelt sett imponert frem til nå.

Verden er i endring, og vi må tolerere dynamikken i dette. Også hos Innovasjon Norge.

Hærfører eller arkitekt?

Ole-Harald Nafstad

26. mai 2015

Innovasjon Norge og Anita Krohn Traaseth må avklare hvilken rolle de vil spille i tiden som kommer.

Innovasjon Norge og hærfører Anita Krohn Traaseth har det siste halvåret gjennomført en imponerende mobilisering av norsk innovasjonglød.

Landet som frem til nå ikke har hatt en innovasjonspolitikk, har mobilisert land og strand rundt. Totalt 80 arrangementer over hele landet – og i utallige kroker over hele resten av verden, har innspillene strømmet inn til Drømmeløft-general Per Koch.

Samtidig har Krohn Traaseth et godt stykke på vei oppnådd å snu Innovasjon Norges omdømme fra å være en sidrumpet støttespiller for landbruk og distrikter, til å være en arnestedet for fremtidens Norge.

Det er vel og bra!

Et offentlig eiet orakel?

Det store spørsmålet nå er hvordan Innovasjon Norge fremover vil forvalte denne – til dels nyvunnede – posisjonen.

For hærfører Traaseth har signalisert tydelige ambisjoner om å påvirke også den politiske dagsorden. Og hun nøler ikke med å få frem at dette er et oppdrag hun har fått direkte fra næringsminister Monica Mæland.

Nå har hun også – gjennom Drømmeløftet – fått et mandat fra nær sagt samtlige aktører som betyr noe på innovasjonsfeltet om også å tale på vegne av dem.

Torsdagens innovasjonstale var en utmerket anledning for Anita Krohn Traaseth å gi et tydelig signal om hvordan Innovasjon Norge vil forvalte dette mandatet.

Dessverre er talen fattig på slike signaler.

Det får Oslotech-sjef Karl Christian Agerup til å reise spørsmål ved om bidragsyterne vil sitte igjen med en bitter smak i munnen etter å ha skapt et “ett offentlig eiet orakel”, som skal legge premissene for hva vi trenger for å skape det nye Norge

Dessverre avfeier Traaseth denne kritikken som snodig.

Behov for rolleavklaring

Det viser at Anita Krohn Traaseth fortsatt har til gode å finne sin posisjon som hele Norges “innovasjonsgeneral”.

Vil hun være hærføreren for Innovasjon Norge eller arkitekten som fremmer de beste løsningene selv om det skulle gå på tvers av Innovasjon Norges interesser.

Det reiser en rekke spørsmål Traaseth bør avklare jo før, jo heller:

• I hvor stor grad vil Traaseth bruke sitt mandat til å utfordre næringsminister Monica Mæland om å få på plass en god innovasjonspolitikk? (svaret her er trolig ja, men i hvor sterk grad er foreløpig ubesvart)
• I hvilken grad vil Traaseth bruke sitt mandat til å beskytte næringsminister Monica Mæland på områder der de to har felles interesser? (f.eks har Traaseth aktivt skutt ned det sterke ropet om behovet for mer kapital i tidligfase.)
• Hvilken rolle har Innovasjon Norge som fødselshjelper – eller konkurrent – til å dyrke frem et større og mer kraftfullt økosystem av både private og offentlige innovasjonsaktører?

Dessverre endte torsdagens innovasjonstale – blant annet på grunn av dette – som en litt smådvask suppe, best egnet til å blidgjøre alle Innovasjon Norges interessegrupper. Alle fant noen biter de likte – mens rolleavklaring og de lovede prioriteringene ble utflytende.

Den serverte suppen ble i stedet et perfekt opplegg til Dagens Næringlivs kommentator Bård Bjerkholt til – litt urettferdig – å sable ned hele Traaseths prosjekt som “innovasjonsspinn”.

Hvordan vil du måles, Traaseth?

Langt viktigere for det norske innovasjonsaktører er det at mangelen på svar gjør det vanskelig for aktører som Abelia, Oslotech og andre innovasjonsaktører å vite hvor de har Innovasjon Norge.

Retorisk kan de spørre seg: Er Innovasjon Norge først og fremst villig til å lytte til andre (oss) for å oppnå fordeler for seg selv?

Eller sagt på en annen måte: Ønsker Traaseth å være hærfører for Innovasjon Norge eller arkitekt for fremtidens Norge?

Jeg tror Traaseth vil velge å svare det siste, men tviler på at de er beredt til å ta konsekvensen av et slikt valg:

Det krever at Traaseth og Innovasjon Norge heretter måles på kraften og vitaliteten i det norske innovasjons- og gründerøkosystemet – i sin helhet. Ikke på resultatene i Innovasjon Norges portefølje isolert.

Alternativet kan raskt gi en “bitter smak i munnen” for alle andre enn Innovasjon Norge.

50 nye ideer på Innobørs

Ole-Harald Nafstad

26. mai 2015

Nye gründere har strømmet til Innobørs den siste tiden. Nå tar Saera Khan over stafettpinnen med å koble gründere og investorer, som ny leder for Innobørs.

– Norge trenger en virtuell møteplass hvor gode ideer møter kapital. Det er nettopp dette Innobørs legger til rette for. jeg gleder meg til å ta ansvaret for Innobørs sin videre vekst og store potensial, sier Saera Khan. Hun tar nå over som leder for Innobørs-eier Innovate.

De fleste husker henne sikkert som fremtredende Arbeiderpartipolitiker, gjennom hele 15 år. De siste årene har hun blant annet tatt en master i nyskaping og kommersialisering på Berkeley universitet med bedriftsstudier i Silicon valley i San Fransisco og Handelshøyskolen BI.

Hun mener Norge har mye å lære av den amerikanske modellen.

– I Norge har man altfor lenge begrenset innovasjonspolitikk til tradisjonelle, offentlige innovasjonstiltak, og har vært for lite åpen for private initiativ og privat kapital. Nå pågår det heldigvis et skifte i den politiske debatten, om at alle må delta sammen i denne dugnaden: både det offentlige, men også private aktører, sier Khan.

50 nye gründerteam

Innobørs ble lansert på Future Insight-konferansen i 2014, og er norges fremste digitale møteplass for gründere og tidlig fase investorer. Idèen ble imidlertid påbegynt allerede i 2008. senere omfavnet den sittende regjeringen forslaget i Sundvollen-erklæringen.

– I løpet av det siste året har over 50 grunderteam registrert ideene sine her, og mer enn 1200 tidlig fase investorer har gjennomgått ideene, sier Innobørs-general Truls Berg – som nå vil ta en mer passiv rolle som styreformann i selskapet.

Han er sikker på at Khan er den rette til å løfte Innobørs videre.

– Saera har den rette erfaringen og kommer nå til oss med oppdatert kunnskap om innovasjon og nyskaping i tillegg til den betydelige politiske erfaringen hun har etter flre perioder både fra bystyret i Oslo og på Stortinget. Dette sammen med hennes brennende engasjement for å gjøre det enklere å lykkes som grunder gjør at jeg er overbevist om at Saera Khan vil bidra til å få debatten om innovasjon og gründerskap til å dreie i en retning grundere og tidligfase-investorer har ønsket i lang tid, sier Truls Berg.

Vil vekke politikerne

Saera Khan tar begjærlig denne stafettpinnen. For å lykkes må det norske politiske systemet vekkes. så sent som i vinter erkjente Civitas Kristin Clemet at Norge reelt sett ikke hadde en innovasjonspolitikk, selv om hun har vært en av arkitektene bak den som faktisk finnes.

– Jeg ønsker å påvirke det norske politiske systemet til å forstå hvor viktig innovasjon er, spesielt når det nå går en stor debatt om hvor Norge skal etter oljen. Her opplever jeg næringsminister Monica Mælands gründerplan og Innovasjon Norges drømmeløft som konkrete tiltak som drar i samme retning. Norske gründere fortjener at noe konkret skjer, det har vært snakket lenge nok nå, sier Khan.

Hun er overbevist om at det vil gjøre Innobørs til noe politikere av alle farger kan samle seg om.

– Innobørs tanken er vanlig i innovative miljøer internasjonalt, og det er svært viktig at en ressurssterk nasjon som Norge også griper denne muligheten som Innobørs tilbyr norsk verdiskaping, sier Khan.

La oss vekke udyret!

Louise Helliksen

25. mai 2015

Innovasjon er altfor viktig til å drives av noen få produktutviklere. – Vi må begynne å involvere alle medarbeiderne, mener LOs Anthony Kallevig i ett innlegg nylig på 3in.

Savner innovasjonledelse i Norske bedrifter er overskriften som med ett fanget min oppmerksomhet mer enn noe annet denne dagen. Jeg har begynt utallige ganger å skrive på min første bloggpost, til og med opprettet en egen nettside av hensikt til å begynne å blogge. Det har vært så ufattelig mye å skrive om i min nå 2 år lange innovasjons-ledelse-reise i selskapet EVRY.

Under medlemsmøtet i Innovation Forum Norway tidlig våren 2014 fikk deltakerne en smakebit av den nye Innovasjonsmodellen i EVRY. Våre retningslinjer for hvordan vi skulle drive innovasjon. Oppskriften er tilsynelatende enkel;

Innovasjon skal understøtte en klar retning og understøtte våre strategier
Ett sentralt “Innovasjon senter” skal understøtte med nødvendige verktøy og metoder, samt aktivt delta i ulike innovasjonsprosesser gjennom aktiv fasilitering på tvers av organisasjonen
Innovasjon skal foregå i alle nivåer i selskapet. Vi hadde aldri vært en av Nordens største IT selskaper uten at innovasjon kontinuerlig har kunnet foregå og større innovasjoner oppstått fra ulike nivåer i selskapet. Det er de som sitter tett på kunden som vet hvilke ideer som virkelig kan bli innovasjoner og skape reell verdi for våre kunder
Vi må ha gode rammebetingelser for å tillate at ideer får tilstrekkelig rom til å bli verdiskapende innovasjoner. Om det er tid for ressurser, villighet hos ledere til å ta risiko, kapital eller andre organisasjonsformer og endring.
Innovasjon skal kunne skje på tvers av selskapet, med muligheten for alle til å bidra. Det skal være åpent og gjennomsiktig hvilke ideer som får livets rett, hvorfor og hvordan. Ett såkalt åpent innovasjonsdesign, som gjør det attraktivt for enhver å bidra til at selskapet når toppen!

På slutten av foredraget avsluttet jeg med å si “Let’s awaken the beast!”. Igjennom en lengre tid med høyt fokus på kommunikasjon, samhandling internt og eksternt, og på å skape de rette rammebetingelsene, er “beistet” EVRY definitivt våknet.

Et topplederansvar

I 2014 fikk jeg åren av å motta, på vegne av alle våre medarbeidere,innovasjonsprisen for “mest innovative virksomhet i privat sektor” og nylig mottok en av mine nærmeste kollegaer her i Trondheim Innovasjonsprisen for Årets Intraprenør 2014. Han har vært spiren til flere ideer som har fått rotfeste hos EVRY det siste året.

Vi har klatrer på listene i Universum og er blant de mest attraktive arbeidsplassene. Hver dag står jeg opp med det noe flåsete tankesettet: “JEG kan være med å forandre verden!”. Vi utvikler løsninger for en bedre fremtid, og Norge trenger EVRY som en sterk IT aktør.

Anita Krohn Traaseth skrev på kvinne dagen 8.april ett blogg innlegg som traff rett i mitt hjertet, “En hunnleders bekjennelser“. Å være innovasjonsleder i ett stort selskap er en ensom jobb, det er en evig marsj i motbakker. MEN, bak følger en marsjerende tropp med kompetanse, engasjement og villighet – med en hensynsløs kraft til å kunne realisere alle ideer og muligheter!

Innovasjonsledelse er ett topplederansvar, ikke bare dedikert drivkraft og enkelt prosjekter, men kontinuerlig forankring og etterlevelse i alle ledd av organisasjonen. Det er en endringsreise jeg mener de fleste selskaper må begynne å ta fatt på om en ikke allerede er på vei.

(På bildet: Louise Helliksen i Evry mottar utmerkelse som årets mest innovative virksomhet fra Truls Berg, generalsekretær i Innovation Forum Norway)

Nå kommer Drømmeløft-kritikken

Ole-Harald Nafstad

25. mai 2015

– Bitter ettersmak av innsatsen at man ser ut til å ha skapt ett offentlig eiet orakel, som skal legge premissene for hva vi trenger for å skape det nye Norge, hevder Oslotechs Karl-Christian Agerup.

Torsdag holdt Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth sin første innovasjonstale. Arrangementet fungerte også som lansering av Drømmeløft-rapporten. Og mange gikk fornøyd fra arrangementet.

Aftenpostens Jochim Lund trakk frem at “for en gangs skyld er innovasjon noe mer enn sukkerspinn – en ullen greie ingen helt vet hva er, men som gir positive assosiasjoner”. Mens Forskningsrådets Arvid Hallen berømmet potensialet til det offentlige virkemiddelapparatet til å løse utfordringene Traaseth skisserte.

Og også flere av de 3in.no snakket med var positive. Tross alt ga Traaseths tale noe å glede seg over for de fleste.

Nå dukker imidlertid også kritikerne frem. DN-kommentator Bård Bjerkland retter kritikk mot en tale som hevder at vi må prioritere, men i hans øyne mislykkes med å gjøre nettopp det. Han trekker frem en enkeltsetning som klokere enn alt annet innholdet i rapporten.

– “Det står noe veldig klokt i Innovasjon Norges oppsummering av Drømmeløftprosjektet: «Vi kan ikke forutsi fremtiden», skriver Bjerkholt.

Og konklusjonen er i god Dagens Næringlivs-ånd:

– Derfor er også det lureste politikerne kan gjøre å skape gunstige rammebetingelser for næringsvirksomhet generelt og overlate resten til markedet. Det pleier å gi bedre resultater enn politisk styring, skriver Bjerkholt.

Har vi skapt et offentlig orakel?

Oslotech-sjef Karl Christian Agerup løfter blikket mot alle bidragsyterne til Innovasjon Norges over 80 Drømmeløfts-arrangementer. Han peker på hvordan Innovasjon Norge har samlet inn bidragene og satt seg selv i sentrum for debatten.

– For alle private og uavhengige aktører som har bidratt til det såkalte «drømmeløftet» må det være en bitter ettersmak av innsatsen at man ser ut til å ha skapt ett offentlig eiet orakel, som skal definere hvordan man skal komme seg videre i livet og legge premissene for hva vi trenger for å skape det nye Norge, skriver Agerup i en kommentar på E24.

Han ser torsdagens Dagsnytt 18 – der Traaseth og næringsminister Monica Mæland diskuterte fremtidens Norge – helt uten bidrag fra private aktører og gründere som symptomatisk.

– Er det de som bestemmer det, spør Agerup retorisk.

Han argumenterer for at tre faktorer er viktigere enn noe annet:

Øke kapitaltilførselen i tidligfase
Bedre bruk av statens ressurser
Styrke miljøer for verdiskaping

– Bagatelliserer kapital

Agerup er misfornøyd med at Traaseth bagatelliserer mangel på kapital i tidligfase, og i talen ironiserte over Abelias rop om tiltak for å bedre situasjonen.

Han synes også at Innovasjon Norge – igjennom sin satsing på å være premissleverandør i Innovasjonsdebatten – burde å reflektert over bedre bruk av statens ressurser, og dermed sin egen rolle.

– «Drømmeløft»-talen og rapporten problematiserer ikke rundt de offentlige aktørene sin egen rolle og hvor viktige de egentlig er, skriver Agerup.

Han savner i stedet bedre venturemiljøer, bedre finansiering av inkubatorer og kommersialiseringsaktiviteter, bedre englemiljøer og bedre støtte fra etablerte bedrifter og offentlig tjenesteproduksjon for å støtte fremveksten av nye bedrifter.

– Det er oppgaven vår

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth er raskt ute for å svare på kommentaren. Hun poengterer at det er en av næringsdepartementets eierforventninger at Innovasjon Norge skal være “proaktiv leverandør av forslag til innovasjonspolitisk innhold og retning”. Altså er Drømmeløftet et ledd i å levere på ministerens bestilling.

– Skal vi være en troverdig aktør må vi lytte til og engasjere hele nettverket vårt fra Sametinget i nord til klyngene våre i Singapore, sier Traaseth.

Hun poengterer også at Innovasjon Norge er tydelig på at de vil ta egen medisin, noe som blant annet kommer fram igjennom de sju kundeløftene Innovasjon Norge la frem torsdag.

Men på et punkt markerer hun tydelig avstand fra Agerups versjon.

– Også må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital og rammevilkår i Norge, til å støtte opp under det næringslivet som bygger de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover, argumenterer Traaseth – som forfekter at markedstenkning og kulturendring er viktigere for norsk suksess enn mangel på kapital.

(Oslotechs Karl Christian Agerup t.h. på bildet sammen med Verdane Capitals Bjarne Lie under Abelias Drømmeløft tidligere i vinter.)

Syv løfter og ny logo fra Innovasjon Norge

Ole-Harald Nafstad

22. mai 2015

Kutter saksbehandlingen fra 60 til 4 dager – helt uten digitale løsninger, er ett av de syv løftene.

Tidligere i vinter lanserte Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth sin “tidstyv-rapport”. Nå har ledelsen i Innovasjon Norge gått gjennom materialet enda grundigere og – basert på 500 kundestemmer – valgt ut sju områder de skal levere på allerede i 2015

Det var sammen med seks steg mot fremtidens Norge, noe av det Innovasjon Norge presenterte under Anita Krohn Traaseths første innovasjonstale torsdag ettermiddag.

I en sal fullspekket av politikere som næringsminister Monica Mæland, innovasjonsfolk, næringslivsaktører som Johan H. Andresen og også en solid bukett gründere som Kjartan Slette, Stina Birkeland, Anders Mjaaseth og Geir Sand Nilsen, presenterte Drømmeløft-general Per Koch de foreløpige resultatene fra Drømmeløft-arbeidet.

Grillmestere på pølsefesten var blant annet Innovasjon Norge-sjefer som kommunikasjonssjef Elisabeth Morthen, gründersjef Bård Stranheim (se bildet) og IT-direktør Rodin Lie.

De syv løftene

Etterpå presenterte viseadministrerende direktør Torill Bariusdotter Ressem poengterte at tilbakemeldingene var tydelig på for byråkratiske prosesser.

– Mitt viktigste konkurransefortrinn er tid og fleksibilitet, så speed opp søknadsprosessene, gjenfortalte Ressem som et eksempel på en tilbakemelding fra en gründer.

Hun poengterer at både punkt 1 og 2 på listen kommer etter direkte innspill fra gründerne.

Her er listen:

1. Kortere behandlingstid – Spesielt fokus på etablerertilskudd fra 60 til 4 dager. Dette skjer helt uten bruk av digitale løsninger; altså kun ved å ta i bruk “best practice”.

2. Gründerportalen Minside 24/7 – som er åpen når gründerne jobber, altså døgnet rundt. Og i tråd med hva kundene er vant til fra bank og forsikring.

• Les også: Innovasjon Norges gründersjef forteller om fremtidens gründerløsninger.

3. Mer kapital til etablerertilskudd (bevilget av regjeringen).

4. Mer eksport- og utenlandsrådgivning – slik at gründere får testet ideen sin utenlands for eksempel i Silicon Valley, og finne ut om konseptene fungerer som “born globals” – selskaper som satser og tenker internasjonalt fra første dag. Og bedrifter får testet produktene sine og knyttet kontakter i EU.

5. Mer kapital til bygging og testing av grønne pilotanlegg – miljøteknologiordningen 157 millioner kroner.

– Miljøinvesteringer og teknologi er forbundet med høy risiko. Det kan være vanskelig å hente inn privat kapital. Der er vår plass, der skal vi bidra, sier Ressem – og forteller om rekordhøy etterspørsel.

6. Mer penger til forskning i landbruket – økende antall bedrifter i landbruket har lykkes og er gode forbilder. 20 millioner kroner gir mulighet til å vekke de som har lyst og mot til å ta spranget inn i et nytt paradigme.

7. To nye såkornfond – 300 millioner kroner i statlig kapital skal matches med privat kapital. I 2015 utvelgelse av forvaltningsmiljø for å hente inn privat kapital.

• Les også: Det åttende løftet – satsing på sosialt entreprenørskap.

Her er den nye logoen

Kommunikasjonssjef Kristin Welle-Strand i Innovasjon Norge.

I tillegg lanserte kommunikasjonsjef Kristin Welle-Strand i Innovasjon Norge selskapet nye designprofil.

Hun forteller at den nye logoen er bygget på en tanke om å “klatre oppover” og at gründere, norsk næringliv og Innovasjon Norge skal “løfte sammen”.

– Logoen er bold, direkte, sterk – men også emosjonell. Den røde fargen symboliserer action, passion og ikke minst ønske å om følge drømmer. Den uttrykker glede, entusiasme og energi, oppsummerer Welle-Strand.

Hun peker også på at rødfargen i logeon er den samme som i det norske flagget.

– Logoen signaliserer neste generasjon Innovasjon Norge. Vi tør ha store drømmer for oss selv og på vegne av norsk næringsliv, sier Welle-Strand.

Den forrige logoen pensjoneres etter å ha vært i bruk i ti år.

Slik ser logoen ut: (kan også sees til venstre for Welle Strand – og på www.innovasjonnorge.no)

Traaseth: Seks steg mot fremtidens Norge

Ole-Harald Nafstad

21. mai 2015

Varsler økt satsing på sosialt entreprenørskap i år.

I “Innovasjonstalen” torsdag kveld skisserte Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth seks anbefalinger for fremtidens Norge. Mange av punktene inneholdt budskap som Traaseth har snakket om – og 3in.no – har gjengitt tidligere.

Den største nyheten i talen er kanskje at Innovasjon Norge varsler økt satsing på sosialt entreprenørskap i 2015.

3in.no tok opp problemene sosiale entreprenører møter i skjæringspunktet mellom ulike offentlige etater ifjor. Epleslang-gründer Anne Dubrau fortalte at hun fikk avslag fordi Innovasjon Norge ikke anså dem som skalerbare nok:

– Vi kan jo være skalerbare! Og norsk matproduksjon er jo i vinden, uttalte Dubrau til 3in.no.

Nå skal det imidlertid bli annerledes, ifølge Traaseth:

– Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap, uttalte Traaseth – uten å gå mer inn på hvordan dette skal gjøres.

Kortversjonen av Traaseths teser lyder:

Prioritere og satse på å utvikle noen utvalgte områder der vi allerede har stor kompetanse.
Utvikle de store bedriftene og etablere flere små, men samtidig få flere av de små til å vokse. Opprette nye klynger på tvers av bransjer.
Innovere og omstille mer i det offentlige.
Forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. Og vi må bli mer markedsorienterte – ikke utvikle produkter og løsninger som viser seg ikke å ha livets rett.
Nyttiggjøre oss all arbeidskapasitet i landet, og skape økt forståelse og satsing på sosialt entreprenørskap.
Vise modig lederskap – det gjelder alt fra politikere til bedriftsledere. Vi må tillate at det tas upopulære valg for fellesskapets beste.

(se den utvidede versjonen av anbefalingene nederst i saken)

Fire teser fra Drømmeløftet

Talen bygde delvis på tilbakemeldinger fra de over 80 Drømmeløft-arrangementene Innovasjon Norge har arrangert. Drømmeløft-general Per Koch tegnet noen overordnede bilder av resultatene, som også er gjengitt i en egen bloggpost.

I rapporten har Innovasjon Norge tegnet opp fire hypoteser de mener å ha funnet støtte for i det innsendte materialet.

Det er nødvendig med en helhetlig systemtilnærming til bærekraft i innovasjonsarbeidet fremover.
Det må utvikles nye sosiale og politiske mekanismer som støtter opp under ressursoptimalisering
Det må utvikles nye markedsmekanismer som utløser miljø og ressursproduktivitet
Det er behov for en aktiv stat som legger til rette for ressurs og miljøproduktivitet.

Innspillene på mangel på kapital – som Traaseth tidligere har vært kritisk til – har havnet i kategorien generelle innspill. Dette poenget gjentok hun direkte rettet mot Abelia-sjef Håkon Haugli i går.

I rapporten – som du kan lese i sin helhet her – er det også samlet en liste på over 90 drømmer som Innovasjon Norge tar med seg videre i arbeidet.

De seks punktene – lang versjon

3in.no har gått gjennom punktene og – og systematisert dem noe (du kan lese talen i sin helhet i Drømmeløft-rapporten):

1. Prioritere næringer: “Vi har et stort behov for å bygge nye landslag der Norge allerede har komparative fortrinn internasjonalt. I flere og flere land dreier innovasjonspolitikken mot store utfordringer de har forutsetninger for å møte. Dit må vi også fremover. EU gjør det med sitt gigaprogram Horisont 2020. Danmark gjør det gjennom sin innovasjonsstrategi. Vi bør også satse på områder der Norge har den kompetansen som skal til for å gjøre en forskjell,” skisserte Traaseth.

Det er i tråd med det Traaseth skisserte allerede under Oslo Innovation Week i fjor høst.

Denne gangen trakk hun frem at Norge er “godt skodd til å være en viktig leverandør til løsninger på de syv samfunnsutfordringene EU har definert, herunder blant annet helse, bærekraftig matproduksjon, ren energi, og effektiv ressursbruk.

– Langtidsplanen for forskning identifiserer fem tematiske satsinger, det bør også gjenspeiles når og hvis vi ønsker å kommersialisere våre forskningsresultater, som handler om å omsette ny kunnskap til nye bedrifter, arbeidsplasser og næringer, sier Traaseth.

Før hun legger til en smørbrødsliste av andre prioriteringer også – som å:

• “innovere mer i dagens rammebetingelser for å gjøre våre tradisjonelle industrier grønne og fornybare, og for å attrahere internasjonale investeringer til Norge”.

• “ta utgangspunkt i vårt internasjonale omdømme som vektlegger av bærekraftige og miljømessige forhold. Dette gjelder vår posisjon innen maritim sektor”.

• Og vi har den kompetansen som trengs til å gi verden ren energi.

• Vi har de beste forutsetningene fra landbruk- og marin sektor for å lykkes med å posisjonere oss i den nye bioøkonomien.

• Vi kan bygge nye næringer rundt velferdsteknologi, medisin, finans og utdanningsteknologi.

2. Næringslivet: Vi må klare å “utvikle de store og å etablere flere små, samtidig som vi får flere av de små til å vokse. Det er vår største utfordring”

• Oppstartsbedrifter: “Ja, vi må satse på oppstart av helt nye bedrifter og aldri før har entreprenørskapslysten vært større i Norge! Andelen som mener entreprenørskap gir høy status har steget fra 59 til 83 prosent i perioden 2003-2014. Omstillingssituasjoner er ofte ensbetydende med Klondike tilstander for grundere.

• Eksisterende bedrifter: “Vi må også hjelpe de eksisterende bedriftene– og de store. Vi har få av de store, men de er viktige lokomotiver for de små og representerer eksportinntekter og arbeidsplasser med stort vekstpotensial”.

• Flere vekstbedrifter: “Det etableres for mange enkeltmannsselskaper uten vekstpotensial eller ambisjoner for annet enn å dekke egen lønn. Vi skal også ha rom for dem, men vi må ha flere vekstkraftige selskaper her til lands, styrke våre etablerte klynger og opprette nye klynger for å profesjonalisere og realisere vekstpotensialet i næringer som består av mange små aktører. Samarbeid er den nye konkurransekraften

3. Offentlig sektor: “Vi har et skrikende behov for å omstille og innovere våre offentlige tjenester. Ifølge nasjonalregnskapet økte andelen offentlige årsverk fra under 17 prosent i 1970 til nesten 29 prosent i 2013, i rene tall blir det fra 250 000 til 700 000 årsverk. Utviklingen i offentlige årsverk er preget av at visse omsorgstjenester som tidligere ble utført av familiemedlemmer, i økende grad har blitt overtatt av kommunale tilbud.”

For å få bukt med dette kreves det to grep:

• Digitalt kompetanseløft: Teknologiens rolle i utviklingen av innovasjonsgraden av offentlige tjenester fremover, må ikke undervurderes- og det må ikke settes likhetstegn med innkjøp av nye teknologiske løsninger når vi snakker om digitalisering i det offentlige. Det handler først og fremst om forståelsen for kravet til endring og innovasjon i eksisterende arbeidsprosesser, samarbeidskultur og kompetansebehov for å være relevant for sine kunder og brukere.

• Innovative innkjøp: Vi må innovere og omstille mer i det offentlige. Den offentlige innkjøpskraften representerer rundt 400 milliarder årlig. Den kan benyttes til å skape innovasjon i samspill med private leverandørbedrifter.

4. Forenkling og markedsfokus:

Budskapet om forenkling av virkemiddelapparatet er i tråd med Abelia-sjef Håkon Hauglis ønsker i forkant av talen. Traaseth rettet seg imidlertid også direkte til Haugli under talen – med et budskap om at kapital alene ikke er nok. Haugli advarte mot dette budskapet tidligere i vinter.

• Forenkling: “Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. (og det er mye, fra kommunenes

førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig.

• Ikke kapital alene: “Også må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital i Norge, til å støtte opp under det næringslivet og bygge de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover”.

• Kulturendring: “Og det handler om en kulturendring der stoltheten vår ikke bare går på å forske frem de gode ideene, å vinne priser for fremragende tanker- vi må bygge en større stolthet rundt evnen til å kapitalisere på de kloke hodene, til å konkurrere internasjonalt, med norske løsninger, kunnskap og produkter”.

• Markedsfokus: “Og – vi må bli mer markedsorienterte. Vi har en tendens til å utvikle produkter og løsninger som det viser seg at ikke har livets rett når produktet ferdig og jakten på

kunden starter. Da er det for seint. Den krevende kunden må være med fra dag 1. Hovedårsaken til at selskaper går konkurs, både ute og hjemme, er mangel på kunder, mangel på inntekter og marked”.

5. Sosialt entreprenørskap/Nyttiggjøre all arbeidskapasitet: “Arbeidsledigheten vår er fortsatt lav, men den øker og vil øke. Vi må få flere av dem som faller utenfor inn i arbeidslivet. Økt forståelse og satsning på sosialt entreprenørskap er en del av denne løsningen. Sosialt entreprenørskap befinner seg i et overlappingsfelt mellom offentlig, frivillig og privat sektor”.

• Uutnyttede ressurser: Disse gründerne, eller ekstraprenører som de også kalles, adresserer uløste oppgaver innenfor blant annet skole(barn og unge), helse og velferdstjenester (uutnyttede ressurser, de som faller utenfor, syke, eldre), men også innenfor miljø og kultur”.

• Skalerbare internasjonalt: Bærekraft og skalerbarhet er like viktig her som i rent kommersielle bedriftsetableringer, og de har det samme potensial for vekst internasjonalt.

• Samfunnsansvar: Og for neste generasjons gründere handler det ikke bare om å gjøre ei kortsiktig ”kule”. Vi ser en klar trend og fremvekst av sosiale entreprenører, som ser og er drevet av et uløst problem eller en utsatt målgruppe, i sin næring, i sin kommune, i sitt nærområde og bestemmer seg for å bli en aktiv del av løsningen. Vi trenger flere slike entreprenører i møtet med de samfunns- og miljøproblemene vi står overfor akkurat nå.

“Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap”.

6. Modig lederskap: “Omstillingen vi står ovenfor krever først og fremst modig lederskap, hos våre politikere, bedriftsledere, partssamarbeidsaktører —

hos hele folket. NHO sjefen sa det på følgende måte i sin årstale: «faren ved å blande fornuft og følelser er at vi lar være å gjennomføre ting vi egentlig er enige om. Vi må la politikerne forvalte den

tilliten vi har gitt dem ved urnene – også når det innebærer å skjære gjennom for fellesskapets beste».

“Og det betyr å ta ekstra upopulære valg, å la våre politikere kompromisse mer enn vi er vant til – for det må til.”

– Helt nødvendig å ta egen medisin

Ole-Harald Nafstad

21. mai 2015

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth støtter kritikernes krav om at virkemiddelaktørene må ta egen omstilling.

(saken er oppdatert etter gårdsagens innovasjonstale)

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth leverte torsdag kveld sin første innovasjonstale. Der ga hun svar på tiltale Abelia-sjef Håkon Hauglis utspill om at virkemiddelaktørene må ta egen medisin.

– Regjeringen har bevilget mer penger til innovasjon, altså til dere kundene våre. Men de har også sagt at vi i Innovasjon Norge skal stramme inn, sier Traaseth – og poengterte at det var helt rimelig sett i sammenheng med det som skjer alle andre steder i samfunnet.

I den skriftlige versjonen av innovasjonstalen er dette formulert på følgende måte:

“Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. (og det er mye, fra kommunenes førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig.”

Fornøyd med Traaseth – tross kapitalkrangel

abelia_haugli — Abelia-sjef Håkon Haugli.

Abelia-sjef Håkon Haugli poengterte allerede i sin bloggpost at han er fornøyd med Krohn Traaseths første knappe år i sjefsstolen.

– Jeg er imponert over hva hun har fått til på kort tid. Traaseth leverer på nødvendig omstilling internt, og hun har en viktig stemme i samfunnsdebatten som hun bruker godt. Vi er ikke nødvendigvis enige i alt, men vi deler en målsetning om å øke tempo og gå fra ord til handling i innovasjonspolitikken, skriver Haugli i en bloggpost.

I etterkant av innovasjonstalen bekreftet han dette inntrykket – selv om Traaseth pekte direkte på ham når hun poengterte at “må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene”. Haugli advarte nemlig mot Traaseths utspill om at kapitalmangel ikke er det største problemet på 3in.no tidligere i år.

Han hadde også et sekundært ønske:

– Hvis hun gjentar dette i talen, håper jeg i alle fall hun følger opp med å peke på den politiske “elefanten i rommet”: Skattesystemet. Jeg er også spent på om hun vil anerkjenne rollen TTOer og inkubatorer har i å mobilisere privat kapital og kompetanse til oppstartsbedrifter gjennom å støtte vårt forslag til pre-såkornordning, skriver Haugli.

Noen slik støtte fikk ikke Abelia fra Traaseth i går, selv om Traaseth var såvidt innom skattespørsmålet i den muntlige versjonen av innovasjonstalen.

Vil de klare å fornye seg?

Det store spørsmålet fremover er nå hvorvidt virkemiddelaktørene vil klare å omstille seg slik Abelia og andre gründere etterlyser. Haugli poengterer i sitt blogginnlegg at dette gjelder alle virkemiddelaktørene som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Patentstyret og SIVA må ta mer av egen medisin.

– Stort sett er de (medlemmene red.anm) fornøyde, men de gir ofte uttrykk for at prosessene er tungrodde, kriteriene vanskelige å forstå, og ordningene lite treffsikre. Det er viktig at Innovasjon Norge tar egen omstillingsmedisin. Det tipper jeg Traaseth sier noe om i sin innovasjonstale, skriver Haugli.

Gründer Alf B. Dagsvold er derimot skeptisk til at Innovasjon Norge vil klare å fornye seg nok.

– Anita Traaseth og Monica Mæland har store planer for endringer, men det er som å bygge om Titanic til å bli et moderne, miljøvennlig og sikkert cruiseskip. Strukturen, drivkraften og kursen til Innovasjon Norge vil forbli den samme, skriver Dagsvold.

Anita Krohn Traaseth har selv – også tidligere – erkjent en del av utfordringene Innovasjon Norge står overfor. Ett mer frempå Innovasjon Norge er også budskapet i Innovasjon Norges løfter om kortere saksbehandlingstid og døgnåpent tilbud til gründerne allerede i 2015.

– Det hjelper ikke å bytte ut vinduer, fikse på taksteinen eller male huset, når det er grunnmuren som må fikses, skrev Traaseth selv om omstillingen tidligere i år.

Budskapet var på enkelte områder likt med Dagsvold – selv om ordbruken var en helt annen:

“Nedbemanning er nok det klassiske svaret når et statlig selskap får sine inntekter redusert. Innovasjon Norge har nedbemannet tidligere, det er ikke noe nytt. Men denne gangen valgte vi ikke å starte først med nedbemanningsprosessen.

Basert på alt vi hadde lært fra de første ti årene, alle innspillene – skulle vi ha mulighet til å gjøre noe med det, måtte vi først gjøre noe med vår overordnede struktur. Selskapet vårt har hatt så å si samme struktur de siste ti årene. Skal vi klare å levere på endringsbehovene, bli mer relevante for våre kunder, tydeligere på hva vi støtter hvorfor og hvordan, oversikt over alle programmer og tjenester vi har, få til et større samarbeid internt og å kapitalisere på vår tilstedeværelse over hele landet og internasjonalt, måtte vi gjøre noe med grunnmuren, organiseringen. Kulturen var fortsatt preget av ‘jeg kommer fra SND’, ‘jeg kommer fra Eksportrådet’, ‘slik gjorde vi det i Turistrådet’.

Vi må bli ett selskap fremover, og det er kundene og samfunnsoppdragene våre som skal være i fokus, ikke oss selv, tilhørigheten til tidligere selskaper og oppgaver. Det er oppgavene fremover og å forstå kundebehov som skal sikre vår relevans.”

Tekstboks: Hauglis 6 andre punkter

Her er Abelia-sjef Håkon Hauglis 6 andre ønsker i forkant av Anita Krohn Traaseths innovasjonstale torsdag:

• Fra særstilling til omstilling: Omstilling er krevende, men norsk næringsliv er unikt posisjonert til å bidra med løsninger på vår tids utfordringer. Å holde liv i døende næringer er noe helt annet enn å bygge opp kompetanse og teknologi som kan bidra til å løse klimautfordringer og møte eldrebølgen.

• Det er forskjell på gründere. Noen satser i næringer med globalt potensial og kan skape mange arbeidsplasser og store verdier. Andre vil kun ha mulighet i et lokalt marked. Jeg håper Traaseth sier at virkemidlene må rettes inn der de kan ha størst og lengst effekt.

• Prioritering: I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning pekes det ut seks langsiktige satsingsområder for Norge. Generelle gode rammevilkår for næringsutvikling må være en selvfølge i et land i omstilling, men det er ingen konflikt mellom dette og det å ha et bevisst forhold til hvilke næringer som blir viktige fremover. Virkemidlene bør spisses slik at vi satser der vi har de største mulighetene.

• Grønt skifte: Vi må bygge opp en kraftig fornybarnæring i Norge, og vi har de aller beste forutsetningene. Kunnskap fra olje- og gassektoren er direkte anvendbar i utvikling av fornybar energi. I tillegg har Norge verdensledende miljøer innen vannkraft og hav/offshore, og miljøer – for eksempel Enoro – som leverer IT-løsninger som kan bidra til effektiv bruk av energi. Kombinasjonen av dette gir nødvendig innovasjon, og her spiller Innovasjon Norges en viktig rolle.

• Innovative offentlige anskaffelser: Ett av statens viktigste verktøy for å fremme innovasjon er den enorme innkjøpsmakten som ligger i 430 milliarder årlige kroner i offentlige anskaffelser. Funksjonelle krav (for eksempel ”lys”, og ikke ”lyspære”) vil fremme innovasjon og næringsutvikling, og samtidig gi bedre produkter og tjenester. Det burde være en overkommelig oppgave å koble sammen virkemiddel- og innkjøpspolitikken – som begge ligger i Nærings- og fiskeridepartementet – men det har likevel ikke skjedd ennå. Det er i seg selv en god nok grunn til en ny og operativ innovasjonsmelding.

• Design og merkevare: Norge har lang tradisjon for å utvikle design og merkevarer med et internasjonalt potensial. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å være konkurransedyktig i et globalt marked og å ha sterk lokal forankring – tvert i mot. Dette ser Innovasjon Norge, og de gjør en viktig jobb for å styrke og støtte utviklingen av disse miljøene.

Flytter eiendomsbransjen inn i skyen

Ole-Harald Nafstad

20. mai 2015

Beate Størkson kan skilte med tre gründervirksomheter på merittlisten. Nå jakter hun kapital for å bringe bygg- og eiendomsbransjen inn i skyen.

Beate Størkson
Medgründer i Viscenario
Søker 2,5 millioner kroner på Innobørs

(artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs)

Tidligere har Beate Størkson gjort suksess med SaveIT, et selskap som hun solgte til Software Innovation i 2007. Da hadde selskapet 40 millioner kroner i omsetning og 25 ansatte, og var Norges største innen dokumenthåndtering i det private markedet.

Nå er hun i gang med oppfølgeren Viscenario – som handler om å flytte dokumenthåndtering i byggebransjen over på mobil og nettbrett og inn i skyen. Så langt har selskapet fått kunder i Danmark, Nederland og Norge.

Størkson var tidligere i år også nominert til Oda-prisen for å fremme kvinner i IT-bransjen. Nå handler imidlertid alt om å få Viscenario ut i markedet:

Hvordan vil din satsing «forandre verden»?

Tilbakemeldingen vi får fra våre kunder, er at entreprenørbransjen og eiendomsbransjen fremdeles har store utfordringer på å holde budsjetter, og dele informasjon. Vår løsning knytter alle aktører sammen gjennom hele planlegging- og byggefasen – og viderefører driftsfasen direkte i samme løsning. Løsningen gir total kontroll over prosjektets faser, gjennomføring, og vil effektivt eliminere tid- og kostnadssprekker som følge av manglende kontroll.

Hvorfor vil kundene «elske» din tjeneste?

Gjennom en relativt beskjeden kostnad ved å ta i bruk Viscenario, vil våre kunder raskt se effekten gjennom bespart tid, bedre bunnlinje og effektive driftsløsninger.

Hvor er selskapet ditt om tre år?

Vi har store visjoner for Viscenario og håper å lykkes med satsningen på tvers av lande grensene allerede om tre år. De største utviklingskostandene er tatt, og vi er klare for å ta dette ut til kundemassene allerede i dag. Vi har allerede Viscenario klar på svensk, dansk, tysk, nederlandsk, norsk og engelsk.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Etter mer enn 17 år med erfaring innen dokumentkontroll og dokumentstyring fikk jeg kjennskap til byggebransjen og deres BIM-modeller (Bygnings Informasjons Modeller). Jeg knyttet flere viktige kjennskaper i bygge-og eiendomsbransjen og fikk tilslutt ideen sammen med min medgrunder som hadde lang erfaring innen byggebransjen. Gjennom vår ekspertise på hvert vårt felt, fant vi nøkkelen til en felles satsningen vi begge så var unik for bransjen.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Viscenario ble først ferdigstilt i løpet av dette siste året, og det har vært en stor milepæl for oss og endelig kunne tilby det første komplette versjon til både eksisterende og nye kunder.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Innovasjon Norge har vært den viktigste støttespiller gjennom utviklingen av softwaren. Først ved deltakelse på TINC i Palo Alto for deretter et IFU prosjekt og Etablererstøtte. Uten dette hadde vi aldri klart å ta frem et produkt så raskt og effektivt som vi har gjort.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

Den aller vanskeligste hindringen med å starte et selskap er økonomien. Det er meget kostbart og utvikle programvare. Lønnskostnadene i Norge er veldig høye, og medgått tid har vært en utfordring. Mye av kostnadene ble holdt lave, grunnet min lange erfaring med offshoring. Vi så tidlig at det var store kostnader med å ta i bruk utviklere fra India, og erfaringen med å styre og lede offshoring prosjekter hadde jeg heldigvis god erfaring med.

I tillegg til Viscenario er Størkson også i gang med et tredje gründerselskap Hauketind, som lager apper for å forenkle strømleverandør-bytte.

350.000 kroner til beste idé

INNOMAG Newsroom

20. mai 2015

Biofarmasiselskapet AbbVie og Driv Inkubator har gått sammen om å lete etter ideer som gir syke mennesker bedre liv.

(Denne artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).

Utfordringene i idékonkurransen er basert på brukernes behov.

– Basert på en kartlegging vet vi at mange mennesker ønsker bedre tilgang til informasjon om egen sykdom og at det blir utviklet nye produkter og tjenester som gjør hverdagen lettere, sier innovasjonsdirektør i AbbVie Anne Helen Præsttun.

– Idékonkurransen handler om å bidra til at personer med ulik bakgrunn kan komme med ideer som kan gjøre livet til mennesker som lever med sykdom bedre. Vi ønsker å få frem ideer som bidrar til at pasienter får økt livskvalitet og hjelpes slik at de kan fungere så normalt som mulig i hverdagen, sier daglig leder i AbbVie Norge Tiago Campos Rodrigues.

Konkurransen er delt opp i flere faser og inkluderer en åpen utlysning, en idéutviklings workshop og en forretningsutvikling workshop. konkurransen er åpen for alle. Idéutviklere, pasientforeninger, akademia, gründer- og utviklermiljøer vil bli oppfordret til å delta.

Siste frist for innsending av idé er 1. september. For å delta på idéworkshop er fristen 1. juni.

– For å nå opp i konkurransen må ideen ha en viss innovasjonshøyde og høyt verdiskapingspotensial. Gjennomføringsevne og om vi tror det lar seg realisere med gitte forutsetninger vil også bli vektlagt, sier daglig leder i Driv Inkubator, Hege Eiklid.

– Idéworkshopen er et tilbud til dem som ønsker å videreutvikle egen idé sammen med potensielle brukere av produktet eller tjenesten, produktutviklere, designere, gründere med flre. De beste ideene vil bli plukket ut til å delta på idéworkshop som arrangeres i samarbeid med House of Nerds, sier Anne Helen Præsttun.

350.000 kroner i premie

Under Oslo Innovation Week i oktober inviteres de fire beste ideene til en businessworkshop med en målsetting om å utvikle bærekraftige forretningsmodeller med fokus på brukernes behov.

Innovasjon Norge vil sammen med seriegründere og forretningsutviklere også bidra.

– Workshopen blir en del av et arrangement som vil ha fokus på Open Innovation og blir gjennomført sammen med Abelia, Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge og Oslo Cancer Cluster, sier Hege Eiklid.

Avslutningsvis presenteres forretningsmodellene for en jury bestående av næringsliv, Innovasjon Norge og politikere. De beste to ideene belønnes med en stipend på kr 150.000 fra Innovasjon Norge og kr 200.000 sponset av AbbVie til utvikling av forretningsidéen sammen med et team av forretningsutviklere i regi av Driv Inkubator.

Dette er en idékonkurranse som AbbVie og Driv Inkubator brenner for. I tillegg til å være opptatt av å få frem gode ideer som kan øke livskvaliteten til mennesker som lever med sykdom ønsker de at det utvikles flere selskaper som jobber med helseinnovasjon.

– AbbVie ønsker at norge skal utvikle en sterk helseindustrisektor, da må forholdene legges til rette slik at man kan starte egen bedrift og satse på forskning og utvikling av nye produkter og hjelpemidler, avslutter Tiago Campos Rodrigues.

Driv Inkubator hjelper gründere med å bygge egen bedrift og å nå sine mål raskere med riktig kompetanse og nettverk. AbbVies oppgave er å bruke sin ekspertise, sine dedikerte medarbeidere og sin unike tilnærming til innovasjon for å utvikle og markedsføre avanserte behandlingsmetoder mot noen av verdens mest komplekse og alvorlige sykdommer.

Idékonkurranse!

Har du en god idé som kan gjøre en forskjell for mennesker som lever med sykdom, kan du vinne kr 150.000 i stipend og kr 200.000 til forretningsrådgivning.

Mange mennesker ønsker bedre tilgang til informasjon om egen sykdom og at det blir utviklet nye produkter og tjenester som gjør hverdagen lettere.

Idékonkurransen gjennomføres av Driv Inkubator i samarbeid med AbbVie og med støtte fra Innovasjon Norge.

Se minhelseide.no for mer informasjon

(denne artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway)

Nå skal datamaskinene svare gründerne

Ole-Harald Nafstad

19. mai 2015

Innovasjon Norge forenkler behandlingen av etablererstøtte. – Også de som ikke får støtte, skal sitte igjen smartere, varsler gründersjef Bård Stranheim i Innovasjon Norge.

Mange gründere sitter med negative oppfatninger av Innovasjon Norge. “Å la Innovasjon Norge fremme gründervirksomhet og innovasjon er som å la den katolske kirke dele ut prevensjon,” skrev Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold nylig.

Unacast-gründer Kjartan Slette fremhevet derimot nylig at Norge er ett av de beste stedene å starte opp – og inkluderte også Innovasjon Norge. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har vært tydelig på at Innovasjon Norge leverer langt bedre enn fordommene tilsier.

Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim synes noe av kritikken er urettferdig. Andre ting er han allerede i ferd med å endre.

– Vi klarer ikke å skjønne hvem som er de neste suksessene når ideen er på skisseblokka. I stedet automatiserer vi enda mer, slik at vi slipper å bruke folk på den første silingen, sier Stranheim.

Trafikklys for gründere

Det skjer ved at gründerne klassifiseres etter trafikklys, og deles i grønn, gul og rød sone.

– Gode digitale løsninger vil forklare hvorfor det offentlige ikke bruker penger på dette, sier Stranheim.

Han regner med at den nye løsningen vil redusere tidsbruken på gründere i første fase, selv om antallet søknader kan komme til å øke. Og det vil hjelpe gründerne som ikke når opp med å bli bedre, håper han.

– Selv frisøren skal ha nytte av dette, ved at de får hjelp til å tenke branding, beskyttelse og marked, poengterer han.

I utgangspunktet regner ikke Stranheim med at antallet godkjente søknader vil øke, selv om den åpne prosessen kan gjøre at flere går i gang med prosessen. Per i dag får 4-5 prosent av norske selskaper som etableres støtte.

– Og selv om andelen som får penger stiger til 10 prosent, er det helt ok, så lenge det viser at vi har en økning i vesktbedrifter, poengterer Stranheim.

Må viser resultater

I neste fase varsler Stranheim langt strengere krav.

– Der vil vi skille på hva de faktisk har gjort. For å komme til vurdering må du ha gjort et visst antall tester i markedet, og verifisert at du løser et problem som det er vilje til å betale for, sier Stranheim.

Han mener det vil skille klinten fra hveten blant oppstartsbedriftene, og avsløre hvem som har det som trengs for å lykkes.

Modellen Innovasjon Norge nå jobber etter, bygger på “lean startup”-tankegangen – altså at responsen i markedet er altavgjørende.

Han erkjenner at Innovasjon Norge har et stykke å gå for å lære seg å måle gründere på andre faktorer enn økonomi og ingeniørkunst.

Snakk sammen og få suksess!

Rune Semundseth

19. mai 2015

Gode samtaler er nøkkelen til innsikt og suksess, skriver Rune Semundseth.

Vi ser at det i mange kunnskapsbedrifter er en dragning mot ansvarliggjøring og myndiggjøring av hver enkelt. I vår kultur er det relativt flate strukturer og medarbeidere har stor innflytelse på sin arbeidshverdag. Det er bra og det skal Ola Nordmann være takknemlig for. Livsglede og arbeidsglede henger uløselig sammen, og det er fint å vokse opp i et land der mennesket i stor grad kan være sjef i eget liv. Respekt for enkeltindividet står sterkt, og en vesentlig ønsket effekt er at mennesket har stor medbestemmelse/autonomi i sitt arbeid, samtidig som mennesket opplever seg selv som betydningsfullt. Gleden av egen mestring og læring – indre motivasjon – er viktigere enn det mer transaksjonsorienterte bytteforholdet mellom arbeidsgiver/leder og medarbeider.

Menneskesyn og ledelsesfilosofi

Transformasjonsledelse vil ha størst effekt når leder har kommet et godt stykke i sin egen utvikling, og innehar evner til å treffe hjertet og lidenskapen i hvert enkelt individ. Intellektuell stimulans er ikke nok – den transformasjonsorienterte leder treffer medarbeiderne i deres dypere behov og følelser. Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre; å skape lyst og drivkrefter i hver enkelt slik at den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort i sitt arbeid.

I transformasjonsledelse er medarbeidere rustet og stimulert til å gjøre egne prioriteringer og vurderinger – de er myndiggjort i sitt arbeid. Lederen er inspirerende, tydelig, emosjonelt og intellektuelt gyldig for hvert enkelt individ (individ- og situasjonsorientert i sitt lederskap), og ikke minst en god rollemodell. Når en leder kommuniserer direkte, ærlig og tydelig, og i tillegg går i den retningen som er staket ut, er rollemodelleffekten optimalt forsterkende.

I de fleste virksomheter vi har jobbet med er det (heldigvis) flere medarbeidere enn ledere. Hva skal så medarbeideren bidra med – ja, hva ligger i det å bedrive et aktivt medarbeiderskap, i organisasjoner der lederskapet bygger på transformasjon og ikke transaksjon?

Hva er så medarbeiderskap?

Kjennetegn på godt og aktivt medarbeiderskap kan være:

Handlekraft og ansvarlighet for å fylle rollen en har, gjøre jobben med et smil!
Feedbackorientert; Kollega som oppmuntrer og utfordrer andre kolleger
Ansvarlig i sitt forhold til arbeidsgiver, kolleger og seg selv
Etterrettelig mhp. verdier og strategi

Disse kjennetegnene er også selve plattformen for yrkesstolthet. Yrkesstolthet og arbeidsglede er tett sammenvevde fenomener – godt medarbeiderskap er derfor både i virksomhetens og medarbeiderens egen interesse.

På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbeidere har et lederansvar.

Litt for mange medarbeidere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men du kan ikke motivere andre enn deg selv. Du kan selvsagt forsøke å dytte på folk, men i all den tid folk står støtt i seg selv, vil ikke dytting være særlig effektivt. Mer effektivt er det når du og jeg beveger oss selv. Ja, hva skal til for at medarbeideren motiverer seg selv og yter sitt beste? Det er nettopp dette Medarbeiderkoden handler om.

Dialog er bestevennen til innsikt

Medarbeiderkoden handler om å lykkes som ansatt på tre nivåer; i plattformen, i vekstsonen og i den gode dialogen.

Det første nivået handler om å forstå seg selv, sin egen virksomhet og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Det spiller ingen vesentlig rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet – at du er i vater – at plattformen din er så robust at du tåler og liker deg selv, tåler og liker din virksomhet og at du er rustet for videre utvikling og vekst.

To grunnleggende spørsmål er: Hva og hvem har ført meg hit og hvorfor jobber jeg akkurat her?

Når du og virksomheten din er i vater, er neste steg å videreutvikle deg – å ta neste steg i den egen vekst. Dette handler om å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag (lyst, vilje, verdier) men den kan også være drevet av et element av nødvendighet; det vi på moderne norsk kaller «sense of urgency». Dette betyr at du må tåle, takle og like videreutvikling og lage nye mål for veien videre. Eierskap og lyst trigges av at du finner ut hvorfor du skal ta neste steg. Eierskap og medarbeiderskap går hånd i hånd.

For å lykkes i denne «utviklingsreisen» trenger vi minst en god samtalepartner. Dette kan være lederen din, og gjerne også en makker på samme nivå. Det viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon i (arbeids-)livet og setter den gode samtalen i system. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. Les boken, jobb med deg selv og husk at du påvirker andre mer enn du aner! Dialog er bestevennen til innsikt og vi trenger hverandre for å skape den virkeligheten vi ønsker å se. Ting skapes to ganger; først i sinnet, dernest i virkeligheten. Med en god samtalepartner og økt selvinnsikt vil du være MER FOR ANDRE. Det å kunne bidra i andre sitt liv bidrar til økt yrkesstolthet, økt livsglede og økt arbeidsglede – ta med deg dette inn i din arbeidshverdag! Arne Næss uttalte at vi kanskje ikke skal spørre oss hva som er meningen med livet – la oss heller spørre oss hva som gir mening i livet. Her vil dine bidrag og dine relasjoner på arbeidsplassen – og i livet for øvrig – være gode veivisere!

Denne artikkelen er presentert i samarbeid med Inspirator, som tilbyr foredrag med Rune Semundseth. Semundseths bok Medarbeiderkoden er tilgjengelig i Inspirators nettbutikk.

8 steg mot norske milliardoppstarter

Alf B. Dagsvold

18. mai 2015

Det finnes i dag 99 oppstartselskaper verdsatt til en milliard dollar, men ingen er norske. Dette må til for at vi skal se slike oppstarter også i Norge, skriver gründer Alf B. Dagsvold i Itsmesee.

(Dette innlegget er en konstruktiv oppfølger til kronikken “Er Innovasjon Norge et Frankensteins monster?”, og tar for seg hva Alf B. Dagsvold mener må endres for å skape et mer innovativt Norge)

Fem viktige suksess faktorer for gründere med internasjonalt potensiale:

Kapital
Det er viktig at de riktige gründere og de riktige ideene får midler som hjelper dem å bevege seg framover. Støtten må gis skattefritt og uten den egenandel Innovasjon Norge krever i dag. Det må ikke være slik at det det bare er de rikeste eller mest veletablerte selskapene som kan være gründere i Norge.

Innovasjon Norge foretar i dag en kredittvurdering av gründere før de engang blir vurdert som kandidat for støtte. Dette må det bli slutt på. Det er gründer og ide som skal vurderes, ikke personlig formue.

• Les også: Oppstart i bakvendtland – Stockholm er i verdenstoppen i gigaoppstarter, Norge er ikke engang påmeldt.

Kunnskap
Å starte og drive fram en god ide krever så mange forskjellige egenskaper og kunnskaper at nesten ingen gründere er i stand til det. En god ide er bare begynnelsen og er verdt null før det er lagt ned noen tusen timer med intens arbeide. Gründer må nødvendigvis være produktmenneske for å utvikle et produkt eller tjeneste som er så godt at den har livets rett.

Team
Norge har ingen tradisjoner for gründervirksomhet og det er derfor veldig vanskelig å få satt sammen et bredt og komplett gründerteam.

Jeg vet av personlig erfaring at det er så godt som umulig å finne dyktige mennesker som er villige til å jobbe gratis i mange år, selv om ideen er aldri så god. Dermed er det opp til den enkelte gründer å lære alt og bygge produkt og marked til den når et nivå hvor investorer begynner å bli interessert. Det er da frustrerende når investor avviser deg og ditt prosjekt fordi du er alene og ikke har et bredt team bak deg. Dette til tross for at du som enslige gründer har utviklet og bygget demonstrerbar prototype og har et hundretalls entusiastiske selskap fra hele verden med millioner av brukere som ønsker løsningen, linet opp. Dette er dessverre realiteten Norske gründere møter.

Nettverk
Tro det eller ei, dette er både det viktigste og det vanskeligste å få til. Det kreves en massiv innsats over lang tid å bygge nettverk av kunder, rådgivere/døråpnere og investorer.

En god ide og et godt team hjelper lite dersom ikke de/den riktige personen anbefaler, gir introduksjon og åpner døren inn til det riktige nettverket. Når man som totalt ukjent gründer tar kontakt med investorer er sjansen meget stor for at man ikke blir seriøst vurdert. Med henvisning fra an annen investor eller noen investoren kjenner og stoler på, er sjansen drastisk økt for at gründer blir tatt mer alvorlig.

• Les også: Er innovasjon Norge et Frankensteins monster?

Risiko
Investor vil ønske å minimere sin risiko ved å satse så lite kapital på et så sikkert gründerteam som mulig. Her kommer inkubatorene inn.

Om en eller to av hundre gründere har de riktige egenskapene og ideer som fungerer vil inkubatorer med dyktige og erfarne mennesker kunne raskt skille ut mange av de som ikke har en framtid. I løpet av 6-12 måneder vil man kunne sitte igjen med de ti med størst potensiale. Husk bare at noen av de som blir filterert bort tidlig kan gjøre et kjempe comeback og være blandt de to prosentene som lykkes.

• Les også: Søker investor – flykter fra Norge

8 steg mot norske milliardoppstarter

Dette må Norge gjøre for at vi skal begynne å gro en base av dyktige internasjonale gründere og selskap:

La en gruppe gründere og investorer velge hvem som har internasjonalt potensiale. IN må helt ut av bildet.
Det må først gis en mikrostøtte det er lav terskel for å få. Denne støtten gis basert på et visst forarbeide fra gründer, med forretningsplan og presentasjon av ide. I denne fasen skal støtten gis mest basert på innsats, ikke vurderingen av ideen.Støtten skal i hovedsak gå til en inkubator hvor gründer får gratis tilgang (betalt av et stipend) og assistanse fra andre gründere, fagfolk og investorer. Gründer får tre til seks måneder hjelp først, deretter blir de vurdert for nye seks måneder, basert på innsats og fremdrift. Først nå skal ide bli evaluert og kritisert. Både gründer og ide må få tid til å modnes og utvikles, kanskje endres totalt. Hovedformålene med inkubatoren skal være å få fram de som har potensiale og hjelpe dem med kunnskaper og nettverk.
Inkubatorene disponerer et større (statsbevilget) fond som den enkelte gründer kan søke på for å oppnå forskjellige milepeler i utviklingen. Gründer må søke støtte basert på reelle dokumenterbare kostnader for de enkelte fasene. Inkubator fungerer som et selskap, hvor den enkelte gründer er ansatte med egne prosjekt de skal drive fram og presenteres for et styre. For hver støtte som blir innvilget vil inkubatoren få en liten andel i de enkeltes selskap/ide. Inkubatoren skal etter hvert bli selvgående og også fungere som investor.
Dette er tre milepeler som skal oppnås i inkubatoren:
1. utvikle produkt/konsept til det er demonstrerbart for kunder (dette må det også finnes stipend gründer kan søke på gjennom inkubatoren).
2. Finne kunder og hjelp til å nå disse.
3. Bli investor klar og få introduksjoner til de riktige investorene hvor de enn måtte befinne seg.
Gründer kan fortløpende søke støtte for deltagelser på kurs, seminarer og inkubatorer i utlandet (f.eks TINC som IN arrangerer i Silicon Valley og Singapore) om disse tingene kan være nyttig for den enkelte gründer.
Støtten må graderes og deles inn i faser, basert på hvor langt gründer har kommet. Et prosjekt som er i tidlig fase må først være i en inkubator. En som er kommet lengre og kan dokumentere framdrift kan søke stadig større beløp etter hvert som vedkommende kan dokumentere sine resultater og voksende potensiale. Dette betyr at samarbeidet fortsetter etter inkubatoren. Disse gründerne blir også fortløpende med i “styret” som hjelper fram nye gründere og tar beslutninger på støtte til de som søker. Det er også nå investorer skal begynne å investere sammen med statlige fond.
Det må være samarbeide mellom inkubatorene og de forskjellige internasjonale akselerator programmene som f.eks, Y Combinator, Seedcamp, Dreamit Venture og eventuelt andre mer spesialiserte akseleratorer. For å komme inn på disse må gründer ha masse hjelp og støtte fra både inkubator og investorer med gode kontakter. Dette er grupper av fagmennesker som hjelper lovende gründere med den støtten, kunnskapen og nettverket som kreves for å lykkes for en gjeng med produkt orienterte entusiaster.Problemet er at det ikke finnes hverken akseleratorer eller fagmennesker som kan hjelpe gründere i Norge og skape en fungerende akselerator tar mange år. Det finnes derimot akseleratorer i de fleste andre land i Europa, USA, Asia og Australia. Dette er akseleratorer støttet av VC fond med dyktige, erfarne, vellykkede gründere som jobber som mentorer og rådgivere. Dette er konsept det tar mange år å bygge opp og krever ildsjeler med personlig erfaring.Noen av disse akseleratorene er internasjonale og godtar søkere fra hele verden. Konkurransen er beinhard for å bli akseptert på disse, selv med et supert gründer team og en kick ass ide.Det er spesielt to ting som er omtrent avgjørende for om man blir akseptert eller ikke:• Man må ha anbefaling fra eller ha vunnet en nasjonal akseleratorkonkurranse eller inkubator.• Det må foreligge en anbefaling fra en godkjent investor (helst en fra juryen som velger deltagerne). Deltagere fra Norge er bortimot utelukket fra å delta på disse uten å flytte fra landet først. Det finnes ikke noen anerkjente investorer som kan eller er villige til å gå god for gründere med en god ide. Det finnes heller ikke noen nasjonale akseleratorer som kan kvalifisere nordmenn til å bli med på en av de internasjonale.
De som får støtte og har suksess er forpliktet til å hjelpe nye oppstart med kunnskaper og nettverk. På denne måten vokser kompetansen og nettverket til inkubatorene. Mange av disse tingene er utgangspunktet for flere av de vellykkede akseleratorene og inkubatorene i land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med.

Siden jeg har vært mindre enn entusiastisk angående måten gründere blir behandlet og støttet i Norge føler jeg det er viktig å komme med konstruktive forslag og ikke bare kritikk. Alt jeg skriver er basert på egne meninger og mer enn ti års førstehånds erfaringer.

1...141142143...185 Page 142 of 185

5 fellestrekk

Går ofte til Kina først

Venter med Norge

Disse presenterte seg:

Dette lover regjeringen:

“Dropp den norske modellen. Den funker ikke.”

God utvikling – trenger penger

Kommersialiseringspanelet

– Stort potensial

Sterk vekst

Lønnsomme selskaper:

De øvrige vinnerne

Et offentlig eiet orakel?

Behov for rolleavklaring

Hvordan vil du måles, Traaseth?

50 nye gründerteam

Vil vekke politikerne

Et topplederansvar

Har vi skapt et offentlig orakel?

– Bagatelliserer kapital

– Det er oppgaven vår

De syv løftene

Her er den nye logoen

Fire teser fra Drømmeløftet

De seks punktene – lang versjon

Fornøyd med Traaseth – tross kapitalkrangel

Vil de klare å fornye seg?

Tekstboks: Hauglis 6 andre punkter

350.000 kroner i premie

Idékonkurranse!

Trafikklys for gründere

Må viser resultater

Menneskesyn og ledelsesfilosofi

Hva er så medarbeiderskap?

Dialog er bestevennen til innsikt

8 steg mot norske milliardoppstarter

Fra våre partnere