Sektorinndelingen er i ferd med å kvele dagens stat. Svaret kan være å sette høy mål og bestille konkrete resultater. – Hvorfor setter ikke Norge seg som mål å få første person som blir 200 år gammel, foreslår britisk innovasjonskonsulent.
Den norske staten og den norske lederkulturen, gir Norge et utmerket utgangspunkt for å utvikle fremtidens samfunn.
Men det krever at vi kutter ut utdaterte forestillinger om hvordan dagens samfunn fungerer. Det var budskapet til Indy Johar fra Young Foundation som forsøkte å løsne opp i inngrodde forestillinger under sist uke Drømmeløft om samfunnsinnovasjon.
– Vi har forstått verden ved å dele den opp. Det har skapt en fantastisk evolusjon, men vi har nå nådd et punkt hvor det ikke fungerer lenger, mener Johar.
Han trekker frem paradokset om at jo mer kompleks vi har gjort verden, jo flere tiltak kreves for å oppnå det vi ønsker.
Det gjør samfunnsproblemene langt vanskeligere å løse enn de fra dem fra produkter som gjerne kun skal løse et enkelt oppgave.
Må løses nær problemet
Johar er tydelig på at disse komplekse problemene kun kan løses av de som sitter nært problemet. Men det skjer først dersom disse får riktige rammer til å løse problemene.
På dette området trekker Johar frem en rekke tankefeil som hindrer nytenkning og fremdrift.
Det viktigste er at også staten må begynne å sette mer ambisiøse mål – ikke svelge oppfatningen om at staten kun skal rette opp i markedsfeilene:
– Hvorfor skal ikke Norge sette seg som mål å få første person som blir 200 år gammel”, spør han – og følger opp med å spørre hvorfor staten aldri aspirere til å gjøre noe større.
En litt mer jordnær variant er:
– Hva skjer hvis vi bestiller at vi skal få ut det maksimale potensialet av en hjemløs person. Da ser vi etter resultat. Hva skjer hvis vi bestiller resultater i stedet for aktiviteter, spør Johar.
Denne tankeendringen krever at vi rydder av veien også andre vrangforestillinger: (fortsetter under bildet)
Indy Johar fra Young foundation viser frem velferdstrappa; det øverste nivået (replacing the capacity of place) handler om å skape trygghet for at du ikke blir “forlatt” selv om du feiler.
• Staten kan ikke bare fikse markedsfeil
Staten sees ofte på som en aktør for å reparere markedsfeil. Det hindrer den i å oppfylle sitt oppdrag, mener Johar. – og kaster uten brannfakkel:
– Hvorfor sikter vi alltid så lavt. Vi må skape en mentalitet som dreier seg om mer enn å fikse markedsfeil, sier Johar.
Han kjenner igjen det samme på velferdsområdet.
– Når vi finner hull i velferden, fyller vi dem med sosiale entreprenører. Men vi fikser ikke systemsakene, argumenterer Johar.
• Illusjonen om offentlig og privat
Det er en illusjon at staten tar vare på det felles beste. Det fungerer kun i store, homogene samfunn i stabile perioder.
– Så fort du får større ulikhet i samfunnene, så er er det felles beste gjenstand for diskusjon, argumenterer Johar.
Han peker på at sterke pressgrupper på den måten – i tider med større fragmentering – kan stikke av med agendaen. Som eksempel viser han til et konkret eksempel fra Storbritannia, der politikerne begunstiget de eldre, ettersom de har stor stemmemakt.
Motsatt er det heller ingen selvfølge at bedrifter ikke tar hensyn til samfunnet, i takt med at stadig flere tar inn samfunnsrisiko i balansen.
– Nylig krevde Bank of England at forsikringsselskapene redegjorde for risikoen av klimaendringer for selskapenes balanseregnskap. Det er et veldig interessant krav, mener Johar.
– Norge på rett vei
Han er optimistisk på Norges vegne:
– I våre øyne, er kursen Norge nå legger en innovasjonsstrategi for det 21. århundre. Den ser velferdstjenester som fundamentale investeringer for åpen innovasjon og vekst, ikke som kostnader, skriver Johar.
Oslo kommune har bekjempet innovasjon i drosjenæringen i ti år. Det koster Oslo-boerne en halv milliard kroner i året, skriver “wannabe-gründerne” Siv B. Eriksen og Roger D. Pettersen.
Det er lettvint for politikere å snakke varmt om viktigheten av innovasjon og entreprenørskap. Men hva skjer når de selv får styre og bestemme over graden av innovasjon i en næring?
I snart ti år har vi kjempet mot styrende politikere i Oslo for å få tillatelse til å lansere et nytt drosjekonsept.
Taxi-gründer Roger D. Pettersen.
Vi har bl.a. utviklet et nytt og spenstig opplærings -og rekrutteringsprogram som vi er særlig stolte av. Målet vårt var å heve kompetansen og ta yrkesstoltheten i drosjeyrket tilbake. Et annet mål var å få inn flere jenter. Oppbygging av kompetanse, yrkesstolthet og flere jenter vil antagelig være en av de mest lønnsomme langsiktige investeringene for drosjenæringen, slik vi så det.
Videre har vi utviklet et fastpris-konsept basert på soner, fordi vi visste at terskelen for å ta taxi ville senkes mye bare folk fikk vite prisen på forhånd. Ikke minst, vi skal tilby betydelig lavere priser! Vi har beregnet at 71 prosent ledig kapasitet i dagens drosjenæring (SSB) tilsier et enormt potensiale for lavere priser (det var en enkel utregning).
Små billig og drivstoffgjerrige miljøbiler vil gi ytterligere et konkurransefortrinn mot dagens store og dyre taxier. Ikke minst har vi designet en frisk og tydelig profil. Vi har skjønt viktigheten av å bli lagt merke til, være tydelige og å skille oss ut. Vi har brent lenge for å få lov til pløye det mosegrodde drosjetilbudet i Oslo med en rekke nye og kreative ideer – som folk vil ha.
Ikke opptatt av innholdet
Vinteren 2005 søkte vi Byrådet for første gang om tillatelse til å sette i gang. Dessverre mente Byrådet at de 1780 drosjeeierne som hadde hatt drosjemarkedet for seg selv siden 1999 var nok drosjer i forhold til den rådende etterspørselen.
Søknaden ble avslått.
Det hjalp lite når vi forklarte at publikums behov ikke handlet om antall taxier, med at innholdet og virkemidlene i tilbudet var enda viktigere. Vi søkte på nytt i både 2007 og 2009 fikk men fikk avslag begge ganger med samme begrunnelse.
De 1780 drosjeeierne hadde skrudd opp prisene sine ytterligere og radikalt, noe som reduserte etterspørselen. Deretter la Byråden den kunstige etterspørselsnedgangen som de 1780 hadde skapt til grunn for ikke å tillate oss adgang til markedet.
Drosjene stoppet byrådet
I 2010 ante vi nytt håp. En rapport fra et objektivt samfunnsvitenskapelig analyseselskap konkluderte med at nye aktører bør gis adgang til markedet for å fremme innovasjon og konkurranse i drosjenæringen. Gleden var stor da Byrådet signaliserte at han ville følge rapportens anbefalinger.
De 1780 drosjeeierne var ikke like happy for dette. De iverksatte protestaksjoner og kjørte i kolonner foran rådhuset, tutet og hyttet med neven. De var så sinte at de fikk de oppsagte arbeiderne på Follum fabrikker til å fremstå som blyge speidergutter til sammenligning. Norges Taxiforbund, som er drosjeeiernes interesseorganisasjon, sendte et rødglødende protestbrev mot at Byrådet våget å rikke ved medlemmenes privilegier. Forbundet fikk med også med seg noen politikere opp på barrikadene.
Alt handlet nå om at de 1780 drosjeeierne hadde regninger å betale og familier å fø på. Vi beskuet dramaet fra sidelinjen med et forundret blikk og med lua i hånda. Byrådet bøyde av for presset, kanskje for «husfredens» skyld. Hva vet vi?
Dagen etter trakk Byrådet saken. Vi følte oss fullstendig overkjørt av Byrådet og Taxiforbundet. Det var bittert etter å ha kjempet så hardt i 6 år, men hva hadde en liten gründergjeng å stille opp med mot et mektig drosjekartell?
Jeg kaller det med rette et “kartell” fordi det har bestått av 1780 drosjeeiere siden 1999 med felles interesser og som deler markedet seg imellom, samtidig som ingen utenforstående får adgang til “deres” marked.
To år uten svar…
I løpet av overstående prosess brydde ingen politikere seg om at det fantes hardtarbeidende gründere som oss i drosjenæringen, til tross for at vi hadde brukt tusenvis av arbeidstimer på fritiden og av våre egne penger, slik gründere vanligvis gjør. Alt handlet kun om hvor synd det var på de 1780 drosjeeierne i kartellet.
I 2011 overtok Ola Elvestuen (V) som drosjeansvarlig Byråd. Vi ante nytt håp. Venstre ville nok anse innovasjon og konkurranse som en løsning for å snu den negative utviklingen, trodde vi. Men, nei.
Elvestuen fikk for seg at han skulle «rydde opp» i drosjenæringen, uten at noen helt skjønte hva han skulle rydde opp i. Han avslo alle søkere begrunnet med at han ønsket å bruke de neste årene på å utforme mer byråkrati Etter Elvestuens avslag, økte kartellet likså godt prisene sine med 40 prosent.
Når Elvestuens Byråkrati var på plass, sendte vi atter en ny søknad. Det var for to år siden. Så har det ikke skjedd noen etter det. Søknaden vår ligger kanskje fortsatt i skuffen til Guri Melby (V) og samler støv?
Melby overtok som drosjeansvarlig byråd for to år siden og hun var den sjette Byråden vi har sendt søknad til. Pussig å tenke på at når vi søkte første gang, så var hun en ung språkstudent -og nå er det hun som skal avgjøre vår søknads videre skjebne.
Når jeg ser en barneskole, slår det meg at et av disse barna kanskje vil være den som behandler en av våre fremtidige søknader.
Kunne spart halv milliard
Hadde politikernes festtaler om entreprenørskap utkommet fra et ekte engasjement, ville våre gul-grønne lavpristaxier for lengst ha preget Oslos gatebilde. Da hadde ikke drosjeprisene økt med 104 prosent slik de har gjort siden 2007, i følge SSB.
Drosjenæringen hadde ikke mistet halvparten av kundene sine og drosjekundene i Oslo hadde spart over 500 millioner kroner hvert år.
I løpet av de ni årene vi har kjempet, har vi ikke hørt et eneste godt ord fra noen politikere i Oslo om innsatsen. Så viktig var det altså med innovasjon for politikerne, når det kom til stykket.
Så bli ikke overrasket om det oppstår noen kraftige rykninger i mitt venstre øye om jeg tilfeldigvis skulle overhøre noen politikere som snakker varmt om hvor viktig det er med entreprenørskap i næringslivet i den forestående kommunevalgkampen.
Siv B. Eriksen og Roger D. Pettersen, wannabe-gründere i Oslos politikerstyrte drosjenæring
Foto: Creative Commons Attribution Some rights reserved by robertcastro
– La WiMP for alltid være et symbol på vår feighet, mener tidligere Wimp-ansatt.
Spotify tok verden med storm da de lanserte sin strømmetjeneste i 2008. I løpet av sine to første leveår skaffet de seg 10 millioner brukere, hvorav en fjerdedel betalte for å bruke tjenesten.
Samtidig stakk inntoget av Apples Iphone, og etterhvert en rekke andre smarttelefoner,kjepper i hjulene for det norske milliardmarkedet for mobile SMS-tjenester.
Aspiro staket derfor opp en ny kurs – og bygde opp den konkurrerende musikkstrømmetjenesten Wimp. Med musikkompetanse fra Platekompaniet og distribusjonskraft fra Telenor, skulle det skandinaviske markedet vinnes.
Seks år etter at Wimp ble lansert ble det norske strømmeeventyret solgt til den amerikanske rap-giganten Jay-Z for 56 millioner dollar – altså nærmere en halv milliard kroner.
– Skal aldri skje igjen
Men det kunne vært så mye mer.
Kun dager etter at Jay-Z har spredd sitt “stjernestøv” over selskapet – og døpt det om til Tidal – er selskapet verdsatt til 250 millioner dollar, altså over to milliarder kroner. Brukertallet skal også ha blitt mangedoblet på høykvalitetstjenesten, som ble lansert under merkenavnet Tidal i fjor høst.
100.000 nye brukere har toget inn på denne delen av Wimps tjenester, melder Business Insider..
Rettelse: Wimp hadde selv nærmere 600.000 abonnenter etter seks års drift. Spotify har til sammenligning 60 millioner brukere, hvorav 15 millioner betaler for tjenesten.
Nåværende Unacast-gründer Kjartan Slette var en del av lederteamet i Wimp. Han savner stoltheten for at Norge har dyrket frem et teknologiselskap som når ny høyder. Samtidig tar han selvkritikk for at det norske selskapet på seks år aldri våget å ta satsingen langt nok selv.
– Det vi mangler av stolthet tar vi igjen i feighet. Meg selv inkludert. Jeg var i posisjon til å selv medbestemme Aspiro sin fremtid og satse globalt. Det samme var andre ansatte, ledere og eiere. Men vi var feige. Kall det manglende erfaring, kall det lav selvtillit, kall det hva du vil. Resultatet er uansett at Aspiro nå er utenlandsk eid, og det for en sum langt under den reelle verdien. Vi levde virkelig opp til navnet WiMP. Vi er et land med pyser, skriver Slette på E24s gründerblogg.
Og legger til:
– Personlig kommer jeg til å sørge for at det samme aldri kommer til å skje igjen. Ikke med meg. Leksen er lært.
For å avslutte med et twitter-vennlig statement:
«Jay Z! You got lucky, #TIDAL was a bargain. You won’t so easily buy @Unacast or other innovative Norwegian companies #WiMPnoMORE”
Så er det offisielt. Næringsminister Monica Mæland lar nå staten bli eneeier i Innovasjon Norge. Dermed kastes distriktene på gangen og 120 av de 130 styremedlemmene forsvinner.
– Hovedstyret får et klarere mandat til å innrette Innovasjon Norge til det beste for kundene, selskapet, og for å skape verdier og utvikle næringsliv i hele landet. Da må vi også gjøre styringen av Innovasjon Norge enklere, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Hennes kronargument er at Innovasjon Norge – som det fremste redskapet for innovasjon og fremtidens arbeidsplasser – må få innrette virksomheten til beste for verdiskapingen i landet.
– Målet er å gjøre selskapet mer effektivt og enklere for kundene. De nye endringene i lov om Innovasjon Norge vil legge til rette for at de i større grad kan tilpasse kompetanse og innsats ved kontorene rundt om i Norge til de ulike behovene i regionene.
Fortsatt distriktskrav
Det betyr likevel ikke at hovedstyret og Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth kan glemme distriktene.
“Innovasjon Norges formål om å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet ligger fast. Det samme gjelder kravene om at styret må påse at selskapet har en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene og at selskapet skal delta i regionale prosesser og regionale partnerskap,” poengterer departementet.
– Innovasjon Norges innsats i regionene skal foregå i nært samspill med fylkeskommunene. Det kommer klart frem i loven og gjennom fylkeskommunenes egne oppdrag til Innovasjon Norge, sier Mæland.
Og enkelte steder kan endringen føre til oppbygning av kompetansemiljøer regionalt som kan håndtere nasjonale oppgaver, indikerer regjeringen:
“Med dagens organisering blir Innovasjon Norges spesialister ofte lokalisert til hovedkontoret for å støtte de ulike distriktskontorene. De foreslåtte endringene i loven vil legge til rette for at mer av den spesialiserte kompetansen kan bygges opp ved ulike regionkontor”
I evalueringer er det pekt på at saksbehandlingen kunne blitt kvalitativt bedre og mindre kostnadskrevende hvis det hadde vært anledning til mer spesialisering, påpekes det.
Større ansvar for økonomien
De overordnede føringene vil fremdeles settes gjennom lov, budsjettvedtak og i oppfølgingen av meldinger til Stortinget. Dette gir en bred forankring av de overordnede føringene for Innovasjon Norge, mener departementet.
Samtidig får Innovasjon Norge mer ansvar for egne økonomiske forpliktelser i tråd med hovedregelen for sektorpolitiske selskaper.
Lei av papirmedlemskortene? Zoftcard-gründer Bjørn Arve Iversen vil redde mange trær ved å samle dem i en app.
Bjørn Arve Iversen
Gründer Zoftcard
Søker 1,2 millioner kroner på Innobørs
Om tjenesten: Zoftcard samler medlemskortene dine i en app, og gir organisasjonen/foreningen tilgang til et fullverdig medlemsregister via en database på nettet. Verktøyet gjør det også enklere å kommunisere direkte med medlemmene.
I Norge alene sendes 10 millioner medlemskort i posten hvert år. De sendes i en konvolutt. I denne konvolutten er det ofte annen informasjon, i snitt fire A4 sider.
Ved utsending av medlemskort sendes det dermed 40 millioner A4-ark á 5 gram. 10 millioner konvolutter á 15 gram. Til sammen blir det 350 tonn papir pluss medlemskortene. Et tonn vanlig skriverpapir krever 24 trær. Dette blir 8400 trær.
Hvorfor vil kundene «elske» ditt produkt/tjeneste?
Kostnaden pr plastkort er minst på 10,- inkludert utsending. Ofte vesentlig mer.
Vi vil levere til en mye lavere pris. Kanskje 3 kroner per kort.
En organisasjon med 100.000 medlemmer vil redusere sine utgifter med 700.000 kroner hvert år. Dessuten får de muligheter for ytterligere funksjonalitet bygget inn i kortet, som å sende meldinger, oppdatere kortet dynamisk eller lenke til nyhetssider.
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
Zoft Zircus AS leverer Members — et administrativt program for foreninger og lag. Den nære kontakten med foreningslivet ga oss ideen.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
Vi fikk kr 300.000,- av Innovasjon Norge, slik at vi kom i gang med utviklingen av ZoftCard.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Jeg vil nevne fire:
Innovasjon Norge hjalp oss å komme i gang (300.000,-)
Høgskolen i Vestfold (nå Høgskolen i Buskerud og Vestfold) formidlet kontakt med en student fra Romania som jobbet på prosjektet i 5 mnd her på Nøtterøy. Vi har opprettholdt kontakten og han programmerer for oss i Romania.
Gründerhuset på Nøtterøy har bidratt med smått og stort.
Norges Forskningsråd som har godkjent prosjektet for Skattefunn.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Største hindringen er at vi fikk avslag på fase to fra Innovasjon Norge. Her søkte vi om 600.000,- og fikk avslag. Vi jobber med saken nå. Derfor legges saken ut på InnoBørs.
Trenger du kun noen få timers rådgivning? Gründer Sindre Hansen vil bygge markedsplassen du trenger.
Sindre Hansen Gründer i Alfas
Søker 500.000 kroner via Innobørs
Om tjenesten: Alfas er en online anbudstjeneste rettet mot konsulentbransjen i Norge for levering av mikrokonsulenttjenester. Dette dreier seg om konsultasjoner på fra 1 – 5 timer via en online plattform.
Alfas har som visjon å øke verdiskapning gjennom å knytte kompetanseytende virksomheter med microconsulting. Dette ønsker vi å gjøre gjennom å bli en komplett leverandør av mikrokonsulenttjenester som et bedre alternativ til konsulenthus hvor kunden søker hjelp i form av korte innspill av faglig kunnskap, perspektiv og innsyn.
Hvorfor vil kundene «elske» din tjeneste?
Når ferdigheter og tilstrekkelig kunnskap innenfor et spesielt fagområdet ikke er tilgjengelig innad må det hentes andre steder. Det Alfas.no ønsker å tilby er en innovativ måte å hente ekstern hjelp med minimum kostnader og risiko, med potensielt høyere nytteverdi. Kundene vil elske tjenesten, fordi den er S.A.F.E – simple, affordable, focused og efficient.
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
Med lidenskap for innovasjon har jeg selv vært i situasjoner, som privatperson og ifbm med oppstart av bedrift, hvor jeg har måttet hente ekspertise utenifra. Jeg opplevde det vanskelig å få hjelp til noe som bare tok i overkant av et par timer. Med tanke på budsjett og risiko, benyttet jeg meg av eksisterende anbudstjenester. Det viste seg å være vanskelig å få tak i riktig kompetanse til min utfordring.
Som masterstudent bestemte jeg meg for å studere konsulentbransjen i Norge. Jeg dannet meg så et bilde av hvordan microconsulting kan bidra til økt verdiskapning i Norge, og ønsker å oppnå dette med Alfas.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Foreløpig er vi tre personer som har store planer for Alfas. Som (snart) nyutdannet siviløkonom har jeg vært heldig og kunne lent meg på erfaring og kompetanse til de andre to initiativtakerne i teamet. På bordet bringer de bred kompetanse innenfor økonomi, ledelse og forretningsutvikling. Samtidig som de selv har god pondus av erfaring fra kompetansetytende arbeid.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Da vi jobber mot å få Alfas annerkjent som Norges største markedsplass for kompetanse, krever dette kapital. Foreløpig er kapitalbehov vår største utfordring, og det er grunnen til at vi har valgt å registrere hos oss innobors.no i håp om å finne investorer.
Dersom Norge ønsker flere unge innovatører og entreprenører, må vi sette innovasjon på timeplanen i høyere utdanning, mener Start Norge.
Norge står ovenfor et svart, grått og grønt skifte, beskrev Eirik Newth under Future Insight 2030. Det krever entreprenørskap og innovasjon på langt flere fagområder enn tidligere, både i offentlig sektor og på helseområdet.
Entreprenørskap og innovasjon må komme på planen i flere utdanningsprogrammer. Det er et av de åtte grepene professor og leder av Senter for tjenesteinnovasjon på NHH, Tor W. Andreassen, mener trengs for en bedre norsk gründerpolitikk, i en kronikk i Bergens Tidende den 6. mars.
Start Norges Linn Tomsdotter.
Han mener at dagens undervisning i alt for stor grad handler om å ”…bekle fagfunksjoner (for eksempel jurister, arkitekter og ingeniører) i offentlige og private”. Entreprenørskap må derfor på dagsorden for flere studenter i akademia.
I en verden som står ovenfor store globale utfordringer innen klima, energi og helse er det merkelig at ikke flere studenter, Norges fremtid, blir utdannet til å tenke litt utenfor boksen innen sitt fagfelt.
Entreprenørskap og innovasjon bør læres i alle fagdisipliner for å dyrke frem de beste ideene på tvers av sektorer og bransjer.
Først ute i 2004
Norge ble gitt internasjonal anerkjennelse da vi som første land i verden utformet en nasjonal strategi for entreprenørskap i utdanningen i 2004. Den ble erstattet av en ny plan i 2009-2014, som varte frem til 2014.
Dette arbeidet må fortsette også fra 2015.
Unge må få kompetanse om hva innovasjon er og hvordan de kan være med å skape det. Så lang har man sett at tiltak i strategiene bidratt til å gi studenter økt kreativitet og kunnskap om nyskapingsprosesser, men få starter faktisk noe eget.
NIFUs evaluering av strategien viser at det tilbys mange små fag men at de omfatter få studenter. De fokuserer i tillegg mer på kunnskap om, heller enn gjennom eller for entreprenørskap. Fokus i tiltakene burde ha en bredere tilnærming til nyskaping og knyttes nærmere opp mot inkubatorer og forskningsparker ved universitetene og høyskolene.
Kanskje skal vi heller ikke være så redde for å få til økt samarbeid mellom utdanning, forskning og lokalt næringsliv?
Andreassen løfter også frem at ”som nasjon er vi avhengige av det Steve Jobs kalte «the crazy ones» – innovatører og gründere som tror at de kan forandre verden”. Vi må altså skape forutsetninger for at disse menneskene får realisert sine ideer. Vi kan ikke bare sitte stille og håpe.
Vi i studentorganisasjonen Start Norge mener akkurat som Andreassen, at målsettingen bør være å stimulere og å gi langt flere studenter forutsetninger til å starte egne bedrifter og fremme intraprenørskap. Unge skal se på det å starte sin egne virksomhet som et spennende og mulig yrkesvalg eller ha et ønske om å fremme nyskaping i allerede etablerte virksomheter.
Vi i Start Norge synes Innovasjon Norges #Drømmeløft-initiativ er en perfekt anledning til å løfte frem behovet for en mer tverrfaglig tilnærming til innovasjon i høyere utdanning.
Studenter sammen med erfaring fra de etablerte
Rundt om i landet arrangerer Starts lokale foreninger nå lokale og regionale finaler i Venture Cup; en konkurranse hvor studenter presenterer sine forretningsplaner. Mange av deltakerne vil gå fra å ha en idé til å bygge opp sin egen bedrift. Disse er helt avhengig av rammebetingelser i samfunnet som gjør det gunstig å drive med nyskaping.
I februar skrev Hermund Haaland i tankesmien Skaperkraft følgende på Innovasjon Norges blogg; ”Vi er altså nødt til å vekke gründerånden blant norske studenter, koble studentene med forskere, og deretter gi studenten og forskeren med gode ideer mentorer fra næringslivet som hjelper dem med å kommersialisere ideen”.
Vi er helt enige. Mange av oss er unge og uten relevant erfaring. Etablerte entreprenører og personer med lang erfaring fra næringslivet med masse kunnskap og læring bak seg er derfor en nøkkel for unge spirer som har en genial idé men som trenger veiledning i livet som gründer.
Se østover for inspirasjon?
Et tettere samarbeid mellom studenter, næringsliv og høyere utdanning kan skape muligheter som forflytter Norge fra en medioker plass på rangeringen oppover mot toppen.
Den 18. Mars i år presenterte NHO resultatene fra sin kompetansebarometer. 9 av 10 bedrifter mente at kvaliteten på studiene forbedres og studentenes kompetanse blir mer relevant dersom universiteter og høyskoler øker samarbeidet med næringslivet. Dette gjelder for samtlige fagfelt. Det betyr at en økt kontakt mellom studenter og næringsliv ikke bare kan bidra til en erfaringsoverføring om innovasjon og entreprenørskap, men også mer relevant akademisk kunnskap.
Sverige derimot er et av de landene som er i innovasjonstoppen internasjonalt. Et interessant initiativ er Encubator ved Chalmers School of Entrepreneurship i Sverige og Göteborgs universitet hvor studenter får muligheten til å realisere et mangfold av forskningsideer.
Encubator er en inkubator med fokus på studenter hvor de tar potensielle ideer fra forskning og næringsliv og lar entreprenørskapsstudentene kommersialiserer ideene i løpet av utdanningen. Dette har bidratt til å skape flere bedrifter i området rundt Gøteborg, samtidig som prosjektet har utdannet mange spirende entreprenører.
Denne modellen er interessant fordi vi møter mange studenter med et stort driv og et ønske om å starte egen bedrift, men som ikke nødvendigvis har en egen idé. Samtidig har bedrifter eller forskere mange gode ideer som ikke blir realisert, av flere grunner.
Den svenske modellen gir dessuten idéhaveren en stor eierandel om ideen realiseres. Noe som gjør det mer attraktivt å gi fra seg ideene som man selv ikke ønsker å kommersialisere. Norske initiativer som Entreprenørskolen på NTNU blir også frontet som en fremgang for å forbedre norsk innovasjonskraft blant unge.
Spørsmålet er hvordan vi når en bredere masse og ikke kun de som allerede er særdeles interessert.
Vi driver en studentorganisasjon, Start Norge, hvor selve formålet er å fremme og inspirere studenter i høyere utdanning til å jobbe med innovasjon og entreprenørskap. Vi er tverrfaglige med lokallag fra 20 av landets høyskoler og universiteter. Vi merker at studentenes interesse og engasjement for nyskaping og entreprenørskap absolutt ikke begrenses til noen få fagområder. Men det gjør i alt for stor grad de satsingene som rettes mot studenter i forbindelse med innovasjon som en del av utdanningen.
De gamle er eldst og de unge er kreative
Den nåværende regjeringens slagord er ”nye ideer og bedre løsninger”. Studenter tør kanskje ikke, i stor nok grad, å løfte frem sin egen kompetanse, men eksterne aktører bruker den heller ikke godt nok som en tilgang.
Vi må sammen ta større eierskap til utviklingen.
Det finnes selvfølgelig unntak og gode eksempler rundt omkring, og skal Innovasjon Norges og regjeringens ambisjon gå i oppfyllelse må vi lære av de gode eksemplene. Likevel kan ikke fremtiden kun basere seg på disse.
Vi studenter er Norges fremtid. Det yngre garde har mange idéer og konkrete forslag til hva som er viktig for å bygge fremtidens Norge.
Start Norge og alle lokallag rundt om i landet ønsker at studentenes kreativitet skal tas i bruk mer aktivt, og ikke kun som grunnlag for et vitnemål.
Vi studenter trenger deres erfaring og kompetanse for å lykkes med å bygge fremtidens Opera Software, Skype, Airbnb og finne opp fremtidens ostehøvel.
Studenter er villige og i stand til å bidra. Vi kan bidra med å finne de store ideene og de nyskapende løsningene som trengs for å bygge et bærekraftig næringsliv, også i fremtiden. En god start er forbedret samarbeid og å gjøre innovasjon til en del av agendaen på tvers av utdanninger.
Linn Tomasdotter på vegne av ledelsen og styret i Start Norge
Ingvild Karine Sandmo, leder
Emilie Kronstrand Hallerud, nestleder
Iben Catrin Christiansen, Venture Cup-koordinator
Bjørn Andreas Mong, Markedsansvarlig
Start Norge er en frivillig studentorganisasjon som jobber for å fremme innovasjon og entreprenørskap. Organisasjonen har lokallag ved 20 utdanningsinstitusjoner i Norge, og består av en medlemsmasse på over 400 engasjerte studenter. Medlemmene i Start er gründere, gründerspirer og øvrige studenter som ønsker å bidra til et nyskapende tankesett i eksisterende arbeidsliv. Så langt har vår rolle vært å tilrettelegge, inspirere og skape møteplasser for studenter som ønsker å vite mer om entreprenørskap og innovasjon. Vi gjennomfører omkring 80 arrangement årlig som omhandler hvordan starte egen bedrift, innovasjonsprosesser, merkevarebygging, ledelse, sosialt entreprenørskap, og mye mer. Har dere noen spørsmål så er det bare å ta kontakt med leder Ingvild Sandmo eller styreleder Øistein Sonstad.
Innovasjon Norge kutter vekk 26 ledere på nivå 2. Og jakter nå på “sjefslobbyisten” som skal sikre at Norge faktisk får en innovasjonspolitikk.
– Vi trenger en bedre innovasjonspolitikk. Formelt sett må jeg si at vi har en innovasjonspolitikk, siden jeg var med å lage den. Men reelt sett er svaret nei. Det er en tilfeldig sammenrasking av politikk.
Nå er Innovasjon Norge i full gang med jakten på personen som skal sikre at Norge fremover får en innovasjonspolitikk.
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har tydelig signalisert at hun og hennes medarbeidere skal gi tydelige råd til politikerne om veien fremover. Det er også noe av bakgrunnen for bak vårens Drømmeløft-prosjekt.
@perkoch vi har det vi trenger,nå samler vi konkrete forslag og tiltak, slik at politikerene kan få på plass en plan,en tverrpolitisk plan
Rollen – med tittelen “leder for innovasjonspolitikk og myndighetskontakt” skal “videreutvikling Innovasjon Norges innovasjonspolitiske plattform for å sikre selskapets ønskede posisjon som innovasjonspolitisk rådgiver og akselerator i norsk næringsliv”.
Ansvar for å tilrettelegge for og utfordre eierdialogen; herunder kontinuerlig utvikling av innovasjonspolitisk plattform, effektmålinger og årsrapportering
Ansvar for å koordinere Innovasjon Norges myndighetsdialog mot oppdragsgivere og virkemiddelapparat
Bidra til å etablere/utvikle næringspolitiske og offentlige arenaer der agenda settes for diskusjon av nasjonal innovasjon og omstilling
Bygge allianser og nettverk med relevante næringspolitiske aktører
Analyse av alt fra norsk økonomi til internasjonale trender og utredning av innovasjonspolitiske og strategiske spørsmål
Bestille og følge opp eksterne analyser innen for eget ansvarsområde
Resultatstyring MRS – effektmålinger av innovasjonspolitiske virkemidler
I tillegg til stillingen som myndighetskontakt jakter Innovasjon Norge ytterligere fire nyansatte (se oversikt nederst)
Kutter 26 ledere på nivå 2
Rett før påske ble det klart hvilke ledere som blir sittende på nivå to i organisasjonen. Totalt blir det 43 ledere på dette nivået, som rapporterer til de 11 som sitter i ledergruppen.
– Selskapets toppledergruppe, sammen med ledernivå 2 gjennomfører nå en kompetansekartlegging av alle selskapets medarbeidere for endelig innplassering i ny organisasjon innen april. Alle medarbeidere får beskjed i slutten av april hvorvidt de er innplassert eller ikke, oppgir Traaseth.
De som ikke blir innplassert vil følges opp i samsvar med HR-tiltak og arbeidsmiljøloven.
– Vi har tre innplasseringskriterier: 1. kompetanse 2. ansiennitet og 3. sosiale forhold, skriver Traaseth.
Vil se effektene først i 2017
Hun advarer samtidig mot at det vil ta 3-5 år før vi får se de virkelige effektene av omstillingsprosessen.
– Vi lager derfor et målbilde, en visualisering fra 2014 til 2017 som vil vise hvor vi er på vei, hva som må gjøres og ønsket posisjon i fremtiden, skriver Traaseth.
Hun trekker frem at etterslep på teknologiinvesteringene gjør det vanskelig å komme raskere i mål. I budsjettet som ble vedtatt i slutten av februar, ble også enkelte IT-investeringer skjøvet ut i tid, for å komme i mål med budsjettet.
Under et Drømmeløft-arrangement før påske fremhevet hun likevel at saksbehandlingstiden for etablererstipend allerede er kuttet fra 60 til 4 dager.
Jakter fem nye ansatte
I tillegg til leder for innovasjonspolitikk og myndighetskontakt, søker Innovasjon Norge:
Leder for Virksomhetsstyring – lede, koordinere og følge opp Innovasjon Norges arbeid med helhetlig virksomhetsstyring og risk management.
Leder for Special Projects Norway – skal utvikle næringslivet i definerte mottakerland, helst med norsk partnerskap, hvor oppdragene er med å gi norske grundere og bedrifter råd og..
Regionleder Europa– Regionleder skal følge opp og videreutvikle kontorene i sin region. Lederen skal sikre at kontorene i regionen når sine mål og resultater og bidra til nødvendig omstilling og endring.
Regionleder Asia – Regionleder skal følge opp og videreutvikle kontorene i sin region. Lederen skal sikre at kontorene i regionen når sine mål og resultater og bidra til nødvendig omstilling og endring.
Du skal aldri bekymre deg for å gjøre produktet for enkelt, fastslår Lean Startup-guru Eric Ries. Her er hans fem veier til å finne “minimumsproduktet”.
– Det er gode nyheter om du finner ut at systemet du lager er for enkelt, skriver Eric Ries.
Mens norske databrukere sliter med systemer som vokser dem over hodet og er upraktiske, har bakmennene bak Lean Startup-metodologien gitt verdens gründere og utviklere en ny måte å nærme seg utvikling av nye tjenester.
Den siste tiden har metodene blitt tatt i bruk i stadig flere etablerte virksomheter, deriblant det amerikanske storkonsernet GE og japanske Toyota.
I et utdrag fra sin nye bok, besvarer han den vanlige bekymringen til de aller fleste som forsøker å lansere et nytt produkt (utdrag):
“Mine fire medgründere grep tak i meg, og sa: Vi kan ikke lansere ennå fordi vi mangler denne ene funksjonen.”
De fryktet at uten denne funksjonen ville ikke folk vite hva de skulle gjøre med tjenesten.
Hvis vi ikke legger til funksjonen, spurte de: “Vil tjenesten virke?”
Ja
“Vil folk kunne sende ut invitasjoner?”
Ja.
“Vil folk kunne søke? Vil de kunne kommunisere?”
Ja.
“Vi lanserer”, svarte han. “Og hvis det viser seg, selv på dagen etter lansering, at vi trenger funksjonen, så vil vi begynne å bygge den.”
Flere år og millioner av brukere senere er fortsatt ikke funksjonen bygget.
Finn ut hva folk virkelig trenger
I utdraget poengterer Ries at målet med “Lean startup”-metoden er å finne ut hvordan folk virkelig agerer. Kontrasten kan være stor til funnene som skapes av tradisjonelle markedsundersøkelser.
Det er her konseptet “minimum viable product” (MVP) kommer inn i bildet.
– MVP er den minste versjonen av et produkt du kan bruke for å lære av kundene. Tenk på det som det første eksperimentet eller markedstesten av vår ide. Det trenger ikke være et fullt produkt; ofte er det en versjon der elementer er fjernet eller noe som er lagd gjennom en enklere produksjonsprosess. Det kan være så enkelt så markedsmateriell eller en brosjyre, skriver Ries.
Og peker også på at hans eget bokutdrag er et slikt produkt.
– MVP skiller seg fra tradisjonelle markedsundersøkelser, ved at det er en bevisst eksperimentering med kundeoppførsel, ikke synspunkter. MVP er laget slik at kundene skal handle og utveksle noe av betydning – slik som tid, rom eller andre ressurser, skriver Ries – og poengterer at det ikke behøver å dreie seg om penger.
– Fordi når du utveksler noe av verdi med kundene, kan du være sikker på at din prediksjon er nøyaktig, skriver Ries.
Fem vanlige veier
Han presenterer så seks vanlige måter å bygge “minimumsproduktet” på.
Redusere volumet/Færre brukercaser – piloter i en eller noen få områder/segmenter.
Endre materialer – bruk enklere materialer, for eksempel 3D-printing for å lage modeller.
Vis prototypene til kunder
Gjør det du planlegger å gjøre senere, nå –
Test ut produktet på tidlig-brukere – Mange kunder er ofte villig til å samarbeide og eksperimentere.
Tenk som kundeservice – en IT-avdeling begynte å se på seg selv som en kundeservicetilbyder i stedet for utvikler av nye prosesser. Målet var å sikre at det de utviklet har reell betydning.
Månedens godbit er fra Guy Kawasakis TEDx-talk – “The Art of Innovation” fra 2014, men som er like relevant i dag. Her tar han for seg 10 essensielle områder som må mestres for å for å lykkes med innovasjon, og legger frem en rekke gode eksempler på “does and don’ts”.
“Don’t worry, be crappy. Revolutionary means you ship and then test… Lots of things made the first Mac in 1984 a piece of crap – but it was a revolutionary piece of crap.”
Alt for mange norske IT-prosjekter synes å feile med tjenester ingen vil ha. Hvorfor skjer det da gang på gang i Norge, spør redaktør Ole-Harald Nafstad i 3in.no.
Norge har lenge ligget i front på å ta i bruk nye, digitale løsninger. Helt fra minibankene og bankkortenes inntog på 1980-tallet har Norge ligget et langt hestehode foran de fleste andre land i verden.
Mens Norge fikk helautomatiserte bensinstasjoner, insisterte fortsatt bensinstasjonansatte å fylle tanken for deg andre steder i Europa. Og mens nordmenn gasset seg i den nyeste mobilteknologien, var USA lenge et mobilt u-land.
De tidene er nå definitivt forbi.
I dag er det snarere på tide å spørre om Norge – som nasjon – er i ferd med å havne i bakevja.
Mens de norske IT-suksessene fortsatt i stor grad stammer fra 1990-tallet, spretter det stadig opp nye milliardselskaper i Sverige.
Dagens Næringslivs opplisting av problemene norske IT-brukere opplever, er en ny påminnelse.
For barnelege John Dahls diagnose i DN er ganske treffende:
“Aldri la en dataprogrammerer gjøre livet ditt enklere! Hver oppgradering av datasystemet er en nedgradering av arbeidsevnen min. Jeg får tusen nye funksjoner, mens de få jeg faktisk trenger, blir borte”.
Havarikommisjon – vil det hjelpe?
Ingenting er enklere for en programmerer enn å legge til nye funksjoner. Langt vanskeligere er det å forstå brukerens reelle behov.
“Man skulle tro at ledere ikke lærer noe som helst av skandalene, fastslår IKT-Norges Per Morten Hoff.
Han etterlyser en havarikommisjon, som kan komme til bunns i problemene. Å skape en slik arena for læring, kan være en god start.
Og sannsynligvis finne en rekke fellesnevnere for hvorfor offentlige IT-prosjekter feiler.
Et utkast til forklaring
Men kanskje stikker de norske IT-problemene dypere enn som så.
Og kanskje er barnelegens diagnose mer treffsikker enn IKT-Norges svar.
“Jeg får tusen nye funksjoner, mens de få jeg faktisk trenger, blir borte”.
Hvordan kan det gå så galt?
En mulig forklaring kan være som følger:
– IT-folk (inkludert IT-sjefen) er som regel mer opptatt av mulighetene som ligger i teknologien, enn av hva brukerne faktisk vil ha.
– Sjefen trenger å vise frem resultater. IT er sentralt for å levere større effektivitet eller lavere kostnader. .
– En sjef som jakter resultater, og IT-folk som er opptatt av teknologien og nye funksjoner er en perfekt kombinasjon for å lage systemer som funker i teorien – men ikke for brukeren.
– …for ikke å glemme IT-selgeren og konsulenten som begge tjener godt på å selge inn uferdige/halvgjorte løsninger og fakturere timer for å løse trøbbelet i etterkant.
Poenget er at det er altfor enkelt å tegne opp situasjoner der alle aktørene tenker på seg selv, mens ingen tenker på brukeren.
Så hva trengs da?
En god start er å lage løsninger på brukerens premisser. Ved å involvere brukerne og å få med folk som er mer opptatt av menneskene enn teknologien.
For moderne IT-løsninger anno 2015 bør bygges på måte som gjør det umulig å feile så fundamentalt.
Den fremoverlente delen av IT-bransjen har det siste tiåret gått gjennom en liten revolusjon, bygd på å tekkes brukernes reelle behov. Selv gamle giganter som Microsoft – så vel som trege tele- og kraftkjemper – erkjenner nå at tiden der markedsmakt ga kontroll over markedet er forbi.
I stedet satser de – og alle andre – på å bygge stadig mindre og kjappere tjenester – med kundetilfredshet som gullstandard – på toppen av en solid infrastruktur.
Alt for mange norske IT-prosjekter synes å feile med tjenester ingen vil ha, bygd på et ustabilt lappeteppe av en infrastruktur.
Skal Norge henge med i fremtiden må det tenkes nytt.
Tiden er kort sagt forbi for IT-folk uten interesse for gode brukeropplevelser.
En god start kan også være å lese den norske innovasjonsboka “Innovasjon i praksis”. Eller å studere hvordan “lean startup”-metodologien kvesser ned løsningen til det absolutt essensielle – og forkaster dårlige ideer før million- (eller milliard)-beløpene er brent av.
Snart vil du se den stilfulle og elegante Bubblmee-automaten dukke opp i treningssentre, butikker og hotellobbyer nær deg. Det er planen til Bubblmee-gründerne som har laget en automat som gjør langt mer enn de automatene vi kjenner fra før.
– Dette er en kommunikasjons- og markedskanal. Da må den stå midt i kundestrømmen for å være en aktiv del av kundeopplevelsen, sier salgssjef Marianne Haugland Hindsgaul.
Hun poengterer at automaten absolutt ikke skal være en ren brusautomat eller vendingmaskin. Når Bubblmee fylles med varer, skal de gis ut som belønning til kunder som innleder eller viderefører dialogen med bedriften.
– Maskinen gir en fysisk kobling mot nettet, og kan også guide deg inn i en nettbutikken eller starte en behovskartlegging når du står i kø, forklarer operativ leder Petter Nygaard.
Magnet i rommet?
Nå jakter selskapet de riktige kundene, som skal være med og forsterke inntrykket av Bubblmee som en ettertraktet tjeneste.
Intelligensen i Bubblmee ligger blant annet i den innebyggede iPad’en – med de mange mulighetene en slik flate tilbyr – mens en annen prosessor styrer tilgangen til varene i fronten på boksen, sammen med en vektcelle i bunnen som kontrollerer produktutleveringen.
– Innholdet i Bubblmee skal ikke være hva som helst. Det bør være produkter som er med på å bygge opp en følelse av kvalitet og litt «hverdagsluksus». Derfor jobber vi med Apple som vi mener er et kvalitetsprodukt, sier Haugland Hindsgaul.
Ønsket er at Bubblmee skal bli en magnet som trekker til seg brukerne.
For å unngå at automatene brukes på negative måter, ønsker Bubblmee å lease ut og drifte maskinene i samarbeid med kundene.
– Vi er opptatt av å velge de riktige kundene og de riktige stedene å plassere ut maskinen. Utplasseringen og mottakelsen av de første maskinene er helt avgjørende for utviklingen og tempoet videre, poengterer Haugland Hindsgaul – som håper de kan gjøre automaten til en snakkis og en interessevekker.
Sikter mot 200.000
Så langt har Bubblmee testet ut et titalls maskiner, som er plassert ut hos noen av de første kundene. Ukentlig holdes det i tillegg en rekke demonstrasjoner, og interessen oppleves som veldig stor.
Blant kundene som nå har Bubblmee i sine lokaler, er alt fra en større hotellkjede og en treningssenterkjede, til flere butikker og messer. En av suksessene så langt har vært å plassere maskinen i damegarderoben i treningssentre.
– Her er det hundrevis av damer som i ro og fred ordner seg etter trening. Vi tilbyr påfyll av energi – på stedet – og ulike praktiske produkter som shampoo og slikt. Samt så kan de bruke Bubblmee til å melde seg på kommende treningsaktiviteter på sentrene. Det har fungert veldig bra, sier kundeansvarlig Camilla Devor.
I tillegg har selskapet plassert ut et lignende antall maskiner gjennom en samarbeidspartner i Danmark.
– Vi har veldig store ambisjoner, og målet er å plassere ut 100.000 Bubblmee’er i Europa og 100.000 Bubblmee’er i USA i løpet av de nærmeste 8 årene, sier Haugland Hindsgaul.
Det er mange myter om kreativitet, og mange av dem passer dårlig med det vi forbinder med ledelse. Men det er synd – for ambisiøse ledere som er opptatte av suksess må både trene på og mestre å være kreativ, skriver Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells.
There are many myths about creativity. One of them is that creativity is a skill reserved for the few: The artists. The creators. The crazy ones.
But this notion is wrong. Creativity is present at all times, available to everyone. And we need to work on being creative to master new challenges and to grow, as human beings and in an organizational context.
For ambitious leaders who are concerned with improving their team and releasing their companies’ potential, creativity is essential. If you are a leader or a change maker – your goal should be to practice and master creativity as an infinite resource to tap into.
There are many situations that tend to bring out our own creativity. For example, when you are facing limited resources. Or, when you have a lack of time for instance. Why? Because the need for coming up with a solution is more important than the fear of failing. When this happens, you focus. You find a solution. And you move on.
Often, you do not even recognize that your creative capacity has been at work.
Tren deg kreativ
When Kristine graduated from the university years ago with a major in Business and a minor in Fine Art – she did not know what to do. She had to choose between developing a career as an artist or entering corporate life. It was really hard to decide. “I really loved art, but I did not trust my creative powers. I was afraid it was a source that would be emptied over time. And if that happened, what should I do next?” she wondered.
Today, working as a professional artist AND a business partner in Brainwells, she knows better. The ability to be creative does not vanish over time. On the contrary, creativity can be looked upon as a muscle. In order to grow your creative muscles and make them strong and flexible, you need to use them. Over and over again. In a variety of situations.
The practice involves risk taking, that’s for sure. But over time you also develop a sense of what will work or what does not. Some call this a gut feeling. Some call it instinct. We think it is about practice and the courage to do something new. In Kristine’s artistic endeavors she faces it every time she creates new artwork. In order to find something new, she must be willing to risk it all.
“Today my creative skills are just as present in business life as in my art. Not only present, but also needed. This, I have to admit, took me by surprise. I did not expect business, structure, and methodology development to be this fun. I just love using the systematic and logical part of the brain, combine it with the creative side, be innovative and embrace change.”
Creativity is present in all human beings. The problem is that we often suppress or unlearn the skill of being creative on our way to being an adult and professional. In order to meet requirements imposed upon us from the outer world or ourselves.
Creativity is a skill that can be learned. It is about training your brain to look around corners, to expect the unexpected, and to be prepared. One way of doing this, is to stop avoiding creative challenges, and rather embrace these challenges with curiosity. And it is also good to know how to train your creative skills. Either alone, or as a team.
En øvelse for deg
Try this simple training exercise:
As a leader or part of a team you can quite easily try the effective method of “Changing Roles” in order to jog your creative muscles:
This is how you do it: When going about solving a problem or task, it is easy to rely solely on your own experience. This might generate effective solutions but probably not innovative ones since they are based on what you already know. Instead – change roles in order to get a variation on your views. If you work together with others, try being each other. If you work alone, try to think about how “Mr. Smith” would have solved this. Looking at things from a different perspective will ensure that the creative part of your brain starts working. It might be difficult at first, but – hey – this is training. You need to do it a few times to master it well.
Viva labs og CF Engine er først ut som i Investinors “miniputtklubb”. Nå jakter Investinor lokale partnere for å finne små selskaper i ytterligere tre byer.
Investinor har skutt inn minst 20 millioner kroner i de fleste av sine porteføljeselskaper, viser kvartalsrapporten ved utgangen av 2014. Og i ingen enkeltselskaper er det skutt inn mindre enn 10 millioner kroner.
Denne vinteren har Investinor gått på jakt etter de helt små selskapene. Først ut er investeringer i CF Engine og Viva labs.
I sistnevnte utgjør den totale investeringen, fordelt på Investinor, Founders fund (Startup lab) og noen private investorer kun 3,5 millioner kroner.
– Ideen fra vår side er at vi vil investere betydelig mer i tidligfase IKT-bedrifter. De krever mye arbeid og lite kapital, derfor inngår vi partneravtaler med inkubatorer, sier Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu til 3in.no.
Så langt har han på plass avtaler med Alliance Venture og Founder fund (Startup lab) i Oslo og Sintefs kommersialiseringselskap Sinvent i Trondheim. Fremover sikter han mot å få på plass lignende avtaler i minst tre andre, norske byer.
– Vi ønsker å få på plass slike avtaler i alle byer som har en god “deal flow”, sier Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu til 3in.no.
Han lister opp Bergen, Stavanger og Tromsø som byene øverst på lista.
Stort potensial,…
Felles for de nye selskapene Investinor går inn i, er at de utvikler produkter og tjenester som kan distribueres fort og billig til kunder over hele verden. Det gir enorme muligheter, men samtidig beinhard konkurranse.
Det første målet for Viva Labs er å bli ledende i Europa, et smarthusmarked som antas å være i størrelsesorden 213 milliarder Euro innen 2022.
─ Markedet for smarte boliger er i ferd med å eksplodere, og VivaLabs har en løsning i verdensklasse. Med kapitalen vi nå får inn, skal vi ta en tydelig posisjon som en ledende plattform for smarte hjem i Europa, sier grunder og daglig leder Henrik Holen.
─ SaaS-teknologien til Viva Labs er svært skalerbar og kapitaleffektiv, forretningsmodellen er global. Gründerne har tidligere erfaring fra vellykket selskapsutvikling, og de angriper et attraktivt og stort marked med høyt vekstpotensial: Internet of Things til hjemmebruk, sier investeringsdirektør i Investinor Jon Øyvind Eriksen.
…trenger lite kapital
Men kapitalbehovet behøver ikke å bli så stort.
─ Dette innebærer at man vil få se flere små investeringer i Investinors portefølje. I skalerbare IT-selskap kommer vi til å gå inn med relativt lite kapital i begynnelsen – til Investinor å være. Men noen av de små kommer etter hvert til å bli store, og dem vil vi investere mer i, sier Geir Ove Kjesbu.
Han tror inkubatorene og Investinor kan utfylle hverandre.
– Inkubatoren vi partner opp med er dyktige på den første kritiske fasen, hvor produktet skal introduseres i markedet. Der tror vi de gjør en bedre jobb enn oss. Vi kan i stedet ta en mer aktiv rolle i en senere fase, der vi har investert, sier Kjesbu.
Dette er selskapene:
Han lister opp programvare, mobile løsninger og smart hardware – for eksempel i forbindelse med “tingenes internett” som de mest aktuelle investeringsobjektene.
Den siste kategorien – “tingenes internett” – omfatter tre av Investinors siste investeringer:
Novelda AS – basert på forskning ved Universitetet i Oslo har selskapet utviklet en nanoradar som får plass på en silisiumbit: en «single chip radar».
CFEngine AS – overvåker og oppdaterer programvare automatisk, slik at kundene til enhver tid har riktig versjon på sine servere. CFEngines produkter gjør det betydelig enklere for kundene å holde oversikt over IT-infrastrukturen når den skaleres opp.
Viva Labs AS – Teknologien til Viva Labs gjør hjemmet smartere. Løsningen lar huset tilpasse seg de som bor der og styrer lys, varme og sikkerhet helt automatisk.
Tidligere har Investinor puttet penger i ett titalls norske IT-selskap, blant annet i oslobedriften Energy Micro som i 2013 ble solgt til amerikanske Silicon Labs for cirka 1 milliard kroner.
Norge kryr av innovatører og stadig flere nordmenn interesserer seg i gründerskap. Og stadig flere av dem finner seg et talerør via sosiale medier og blogger.
Når 3in.no nå gir ut en ny utgave av Innovasjonsmagasinet, ønsker vi å synliggjøre de beste stemmene som hver dag står opp for innovasjon og nyskaping i Norge.
Derfor inviterer vi deg – som en av 3in.nos endringsagenter – til å nominere din kandidat!
– Vi ønsker å synliggjøre innovasjonsheltene som hver dag står på for å skape et mer innovativt Norge. Noen av dem har vi allerede på blokka, men vi er overbevist om at det finnes enda flere gode, og profilerte stemmer, blant annet i sosiale medier, som fortjener å komme frem i lyset, sier Ole-Harald Nafstad, redaktør i 3in.no.
På blokka står selvfølgelig allerede velkjente navn som Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, NHH-professor Tor W. Andreassen, Abelias Håkon Haugli og Daniel Ras-Vidal, sammen med en rekke andre. På oppstartsiden har 3in.no også notert seg flere navn.
– Vi håper du kan gi oss tips om gode kandidater som gjør en veldig god jobb, men som kanskje trenger litt hjelp til virkelig å komme på radaren. Spesielt på oppstartsiden håper vi å få noen gode overraskelser, sier Nafstad.
Send forslag med navn, og gjerne også en kort begrunnelse og lenker til blogger og/eller sosiale medier på mail til red@3in.no, i kommentarfeltet nederst i artikkelen eller via 3in.nos Facebook eller Twitter-konto.
Dette vil magasinet handle om:
Den nye utgaven av Innovasjonsmagasinet være i handelen 29. mai, og favne hele bredden i det norske innovasjons- og oppstartsøkosystemet. Blant temaene som vil bli tatt opp er:
Innovasjon fra nord til sør
Vi skal ikke lete lenge i vårt langstrakte land, før vi finner historier som vitner om stor innovasjonsevne. Magasinet ser nærmere på flere mennesker, fra nord til sør, som gjennom ulike forutsetninger (arv, geografi/natur, kultur og kanskje til og med DNA) har klart å skape innovative nye produkter og tjenester.
Inkubatormiljøene har slått rot
Over de 2-3 siste årene har inkubatormiljøene virkelig finnet sin plass i flere norske byer. Suksesshistoriene som vokser frem rundt blant annet Mesh og StartupLab vitner om at disse miljøene har blitt en nøkkelfaktor i å skape grobunn og utviklingsrom for nye norske entreprenører. InnovasjonsMagasinet ser nærmere på fenomenet som virker å ha kommet for å bli, og snakker med de brennende engasjerte personene som står bak.
Det nye gullet
Spørsmålet som med stigende styrke siger inn over landet vårt, er hva vi skal leve av etter oljen. Vi gir deg et innblikk (og kanskje oppskriften på?) hvordan du kan bruke interne endringsagenter, såkalte intraprenører, for både å takle overgangen til oljebasert virksomhet og til å håndtere disruptive innovasjoner som truer nettopp din bedrift.
Magasinet gir deg et innblikk i hvordan innovatører og politikere jobber for å forme det nye Norge. Erna Solberg, Arne Hjeltnes, Anita Krohn Traaseth og mange flere kommer med sine kommentarer.
Det er mye spennende å fortelle om innovasjon i Norge – og mange gryende suksesshistorier. Kanskje vi rett og slett bør glede oss til det nye gullet?
Per i dag finnes det kun penger til ett titalls oppstartselskaper. – Regjeringens såkornpenger kunne hjulpet fem ganger så mange oppstartselskaper, dersom de ble brukt annerledes, mener Abelia.
I Sverige og USA skapes fire av fem arbeidsplasser av bedrifter som er yngre enn fem år, og det er god tilgang på risikokapital. I Norge har vi de siste årene hatt omfattende kapitaltørke for alle selskaper i tidligfase.
Signalene fra Investinor viser at det nå begynner å løsne for oppstartsbedrifter som har kommet langt. Og nylig bevilget regjeringen penger til to nye såkornfond som tilsammen vil generere nye investeringer på minst 600 millioner kroner. Det betyr i snitt 20 millioner kroner til 5-6 nye bedrifter årlig.
Abelia-sjef Håkon Haugli. Foto: Heidi Widerøe
Ifølge Abelias beregninger kan opptil 3.500 norske bedrifter utvikles til vekstelskaper årlig. Det bygger på internasjonal forskning som tilsier at mellom 3 og 6 prosent av nye selskaper utvikles til vekstselskaper. I Norge ble det registrert nær 58.000 foretak i 2014.
– Ved Norges sju teknologioverføringskontorer (TTOer) og 40 inkubatorer er det til enhver tid om lag 300 bedrifter som baserer sine forretningsmodeller på innovasjon og forskning. Dette er høyrisikobedrifter med stort potensial som skaper kunnskapsintensive og robuste arbeidsplasser, poengterer Abelia i en kommentar på sine hjemmesider.
Slik kan Mæland dekke 120 vekstbedrifter
Abelia ønsker med sitt utspill å vise betydningen av å få på plass et gründerfond (pre-såkornfond). Venstre har kjempet dette både inn i regjeringserklæringen og inn i budsjettdokumentene. Men enn så lenge har næringsminister Monica Mæland skjøvet forslaget ut i tid.
Deres poeng er at regjeringen, ved å bevilge et like stort beløp til gründerfondet, ville nådd hele 120 oppstartselskaper, mot kun 30 med såkornfondet.
– Med en gjennomsnittlig investering på fem millioner kroner per selskap, vil dette bety investeringer i 120 innovative vekstbedrifter de nærmeste fire eller fem årene, poengterer Abelia.
Fra før viser den ferskeste statistikken at det ble investert 600 millioner kroner i tidligfase-selskaper. Denne statistikken gir sannsynligvis et ganske godt bilde av situasjonen, selv om den ikke dekker alle investeringstyper, deriblant forretningsengler og andre uavhengige investorer.
To bedrifter – 1,5 milliarder kroner
Verdien av å satse på denne typen oppstartselskaper vises ved at Sintefs kommersialiseringsselskap Sinvent solgt to selskaper, Gas secure og Resman, for til sammen 1,5 millarder kroner.
– Dette viser at norsk forskning kommersialiseres som aldri før og at norske gründere, TTOer og kapitalmiljøer sammen utvikler verdensledende selskaper, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia i en nyhetsmelding.
• Gas Secure, som lager gassdetektorer som monteres for å beskytte ansatte og infrastruktur på oljeinstallasjoner mot eksplosjonsfare, solgt til tyske Dräger for over 500 millioner kroner. Frem til da var dette det beste salget Sinvent hadde vært med på.
• Resman, lager trådløs overvåking av oljebrønner ved hjelp av sporstoffer, og bygger på teknologi utviklet av SINTEF og Institutt for energiteknikk, IFE. Selskapet ble solgt for over 1 milliard kroner til oppkjøpsfondet Nordic Capital. Bak selskapet står gründerne Anne Dalager Dyrli og Fridtjof Nyhavn.
Begge salgene har satt nye rekorder for Sintefs kommersialiseringsselskap Sinvent, og gir selskapet mulighet til å re-investere i nye selskaper.
Styres av inkubatorer og TTO-er?
Abelia ønsker at de beste inkubatorene og TTO-ene skal få mulighet til å disponere midlene fra gründerfondet (pre-såkornfond).
Det skal skje gjennom at Innovasjon Norge skal kvalifisere de fem til sju beste TTOene og inkubatorene, basert på kriterier som investeringserfaring, ”deal-flow” og relasjoner til private kapitalmiljøer, ifølge modellen som interesseorganisasjonen har presentert for politisk ledelse i næringsdepartementet.
Pengene i fondet vil så bli matchet med privat kapital. Den private kapitalen skal utgjøre minst 50 prosent av investeringen.
– Det er også et poeng at utviklingsmiljøene som sitter tettest på og kjenner bedriftene best, forvalter pre-såkornmidler uten å ta betalt, mens finansielle miljøer forvalter såkornmidler mot et honorar, poengterer Abelia.
På den måten mener Abelia at en kan unngå de svake resultatene fra forrige gang Norge hadde et gründerfond. Abelia viser også til at det svenske fondet, Almi Invest, siden 2009 har investert 1,2 milliarder kroner i 420 porteføljebedrifter.
– Denne investeringen har utløst en like stor sum fra private eiere, og nå kan svenskene altså høste fruktene av dette. I samme periode har Norge vært gjennom en såkorntørke, som heldigvis er i ferd med å gi seg, argumenterer Abelia.
Flere profilerte norske investorer gjorde betydelige tidligfase-investeringer i 2014, melder Investinor.
For ett drøyt år siden var det full stillstand i det norske tidligfasemarkedet. Den gang rykket Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu ut og fortalte at den statlige investoren ikke greide å finne private medinvestorer. Uten slike investorer kan heller ikke den statlige aktøren investere.
Nå har pipen fått en annen lyd. I første halvår 2014 investerte venturefondene 600 millioner kroner i nye selskaper, en dobling fra både første og andre halvår 2013. Og det høyeste siden Venture-markedet tørket opp ved inngangen til 2011.
– Vi har indikasjoner på at den positive trenden fortsetter, sier Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu.
I siste kvartalsrapport trekker Investinor frem at 4-5 nyreiste og likvide fond bidrar til flere nyinvesteringer.
I Q4 registrerte Investinor at flere profilerte norske investorer som normalt ikke er aktive i venture, gjorde betydelige tidligfase investeringer i sektorer som IT og biotek.
Utsiktene for norske norske selskaper på kapitaljakt ser dermed lysere ut enn på lenge. Det ble forsterket av at regjeringen la på bordet 300 millioner kroner i nye såkornfond, som totalt vil utløse minst 600 millioner kroner i nye investeringer. Det betyr at 5-6 selskaper årlig vil kunne hente inn 20 millioner kroner.
Abelia poengterer at det kun er en ørliten andel av de norske selskapene med betydelig vekstpotensial (se egen sak).
Utviklingen i norske venture-investeringer, og Investinors andel av disse. Kilde: Investinor
Boble-diskusjon i USA
Investinor poengterer at den norske økningen faller sammen med en boom i USA. USA er trolig det markedet i verden, hvor sannsynligheten for at det noen gang vil bli for mye tidligfasekapital.
Og nå ligger investeringsvolumet på det høyeste nivået siden 2001. Det har skapt diskusjoner om hvorvidt vi står overfor en ny boble.
1) De seks ledende milliard-dollar-startupene er for øyeblikket verdt mindre enn 100 milliarder dollar. I 1. januar 2020 vil disse selskapene være verdt minst 200 milliarder dollar til sammen.
2) Stripe, Zenefits, Instacart, Mixpanel, Teespring, Optimizely, Coinbase, Docker, and Weebly er et utvalg “mid stage” Y Combinator-selskaper som i dag er verdt mindre enn 9 milliarder dollar. 1. januar 2020 vil de være verdt minst 27 milliarder dollar til sammen.
3) Dagens Y Combinator selskaper (winter batch 2015) er for øyeblikket verdt noe som kan rundes ned til 0 dollar. De vil være verdt minst 3 milliarder dollar 1. januar 2020.
Bill Maris leder for Google Venture lister på sin side opp 4 grunner mot at USA for øyeblikket er inne i en tidligfase-boble, og 6 grunner for.
– Når vi ser på dataen, er den eneste tingen som er sikkert: 2015 er annerledes enn i 2000. Noen forskjeller er gode, men andre er bekymringsfulle, skriver Maris.
God ledelse handler verken om å “gunne på” eller å se seg tilbake. En gylden middelvei fungerer som flybensin på dine ansatte. Det beste av alt er at den er fornybar, skriver Einar Wergeland-Jenssen og Rune Semundseth.
Psykologen Svend Brinkmann ga nylig ut boka ”Stå fast”. I boka retter han sterke skyts mot den moderne selvhjelpsindustrien som han mener kan skade oss mer enn den gagner, gjennom indirekte å få oss til å føle oss utilstrekkelige og ikke gode nok som vi er.
Brinkmann påpeker også et paradoks: at vi på den ene siden har et velferdssystem som er mer velutviklet enn noen gang, samtidig som vi ser mer depresjon og stressrelaterte plager enn noen gang.
Han mener vi må diskutere bærekraft ved det psykologiske – på samme måte som vi diskuterer bærekraft ved miljøet.
Dette er gode og viktige poenger, men de virkelig gode poengene blir dessverre borte i medias behov for å løfte frem hans dårlige og spissformulerte råd, eksempelvis: Slutt å kjenne etter, Fokuser på det negative i livet ditt, Undertrykk følelsene dine og Dvel ved fortiden.
Grip dagen eller angrip dagen?
Helt i den andre ytterkant finner vi Erik Bertrand Larssen, som hevder at vi blir en bedre versjon av oss selv ved å «gønne på». Også Bertrand Larsen har enkelte gode poenger. Vvisualisering og den indre dialogen er ting det kan være nyttig å bli seg mer bevisst.
De fleste av oss er vanlige folk. Det handler om å mestre dagen. Handler utvikling og vekst om å måtte «angripe dagen»? Eller handler det om å tilrettelegge for mennesker gjennom å utfordre og støtte?
Vi liker «Grip dagen» bedre enn «Angrip dagen»!
Disse ytterliggående perspektivene, mellom å ”gønne på” og å ha blikket vendt bakover, baner vei for Aristoteles gylne middelvei. Aristoteles benyttet selv ytterpunkter for å skape en forståelse for hva som er å foretrekke.
Eksempelvis ligger dyden mot, midt mellom ytterpunktene feighet og dumdristighet. ”Dyden i midten – et slags midtpunkt mellom to lastefulle ytterligheter i Aristoteles lære.
Tilsvarende mener vi at menneskers utvikling og vekst forutsetter noe stabilitet og forutsigbarhet, og at organisasjoner utvikler seg best mellom struktur og løssluppenhet. Videre mener vi at de beste prestasjoner kan skje når man kan skifte mellom fullt fokus og å hvile.
Jakten på en middelvei
Verken Brinkmann eller Bertrand har en oppskrift eller metode det er verdt å følge. Dent mest bærekraftige veien ligger nemlig et sted imellom.
I arbeidslivet bør vi ikke ha et ensidig fokus på prestasjoner – like lite som de bør oppfordre sine medarbeidere til å ha blikket bakover, å ikke kjenne etter, eller å vise mer motstand mot endring.
Hvis Brinkmann mener målet er å stå stille, er det fristende å vise til Charles Darwin.
Arbeidslivet er en hovedkilde til utvikling, mening og tilfredshet. Mennesker er meningssøkende og mye av den meningen vi søker, kan oppnås i en virksomhet som handler med utgangspunkt i positive verdier som er i overensstemmelse med våre egne. Brinkmann skriver også at det er viktigere å være ordentlig enn å være seg sjæl. Kan ikke dette kombineres da, hva er motsetningen?
Det er lettere å gå på den gylne middelveien når balansen og retningssansen er på plass!
Vekstsonen og samarbeid
I gode mestringsklimaer deler medarbeidere kompetanse og støtter hverandre – de gjør hverandre gode fremfor å dyrke eget ego og vise at de er best. I stedet for å legge lokk på sine følelser, søker de å tolerere hverandre og dele følelser. De oppsøker feedback, bygger tillit og skaper nok trygghet til at den enkelte våger seg inn i vekstsonen.
Utvikling er ikke tvang slik Brinkmann hevder, men en trang mange mennesker har. Denne trangen er som ”flybensin” å regne for bedrifters utvikling – og best av alt: Den er fornybar. Det skal også sies at den er lett å ødelegge.
Vårt fokus på individuell mestring heller mer i retning utviklingsglede og trang, slett ikke tvang!
Noen sier at vi lærer så lenge vi lever, men vi tror det er motsatt: Vi lever så lenge vi lærer! Da er det godt å ha både Aristoteles og en god dose sunn fornuft med på laget!
Om forfatterne:
Rune Semundseth er Sivilmarkedsfører og har startet flere selskaper, holdt en mengde foredrag og skrevet en rekke bøker som til sammen har solgt over 40 000 eksemplarer. Han er også medgründer i Businessmastering som er verdensledende innen målsettingsverktøy og -metoder. (Les mer om Rune på Inspirator.com).
Einar Wergeland Jenssen er leder for konsulentselskapet AS3 i Norge. Selskapet hjelper ledere og medarbeidere med omstiling.
“Innovasjon i praksis” har fått utmerkelse for god design.
I januar lanserte Innoco og Innolink-nettverket boken “Innovasjon i praksis”. Boken er et resultat av at 150 norske innovasjonsentusiaster har gått sammen om å lage den ultimate innovasjonsboken.
Redaktør Sjur Dagestad betegner boken i seg selv som en innovasjon.
– Så vidt jeg vet har ingen i Norge hittil gjennomført et klyngeskriveprosjekt (crowdwriting) i så stor skala. Vi har tatt mål av oss til å lage en praktisk, oppdatert og inspirerende fagbok for hvordan norske virksomheter kan lykkes med innovasjon, sier Dagestad.
Nå har boken også fått diplom for godt design i konkurransen årets vakreste bøker. Juryen begrunner utmerkelsen med:
“Boken oppleves som lett å ta til seg, og lett å navigere i. Tilnærmingen til materialet kjennes leken og lett samtidig som den fremstår grundig. Boken i seg er en innovasjon innenfor sjangeren med sin utradisjonelle bruk av farget papir, størrelsen, den åpne ryggen og de små illustrasjonene. Fungerer bra som fysisk oppslagsverk med den åpne ryggen og innbrettene som kan brukes til bokmerker.”
Venstre lover bevilgninger senest til høsten. Men næringsminister Monica Mæland vil ikke love noe fond.
Næringsminister Monica Mæland gledet sist helg det norske gründer- og investormiljøet med å skyte inn nye penger i såkornordningene. Det betyr at 30 nye bedrifter trolig vil bli tilført 20 millioner kroner hver. Penger som trolig kan hjelpe noen bedrifter velberget gjennom den siste fasen av dødens dal.
Haken med det hele er at det ikke lenger er penger tilgjengelig for gründerfondet som Venstre kjempet hardt for i fjorårets budsjettforhandlinger.
Abelias Daniel Ras-Vidal poengterer at de nå på ny vil øke trykket for å få bevilget penger til ordningen i revidert statsbudsjett denne våren. Han mener den nye såkornbevilgningen kun vil treffe 5-6 bedrifter årlig, mens det finnes flere hundre som har stort vekstpotensial, og kunne trengt hjelp fra gründer eller såkornfond.
Vil rydde først
Næringsminister Monica Mæland har vært tydelig på at hun ikke vil innføre nye ordninger, før hun har ryddet i de som allerede eksisterer.
I verste fall betyr det at fondet ikke kan etablere før om ett år. Neste sommer kommer nemlig evalueringen av “innovasjonseffekten av næringspolitiske virkemidler” som SSB og Damvad gjør på oppdrag av NFD.
Overfor 3in.no åpner hun likevel døren for at det kan komme før.
– Jeg er fremdeles opptatt av å rydde, slik at vi får et mest mulig hensiktsmessig virkemiddelapparat. Det vil likevel være uklokt å utelukke at nye virkemidler kan etableres før den jobben er ferdig om behovene i markedet tilsier det, sier Mæland.
– Senest penger til høsten
Venstres Terje Breivik ønsker fondet realisert så fort som mulig. Han oppgir at gründerfondet forsvant ut av dagens budsjett i site fase av forhandlingene.
– Det var enighet i finanskomitèen og blant de parlamentariske lederne, som legger rammene for fagkomitèen. Men de fire partiene ble igjennom forhandlinger i næringskomitèen enige om å prioritere såkorn i stedet for pre-såkorn, sier Breivik.
Han oppfatter imidlertid at det er en tydelig enighet om gründerfond mellom de fire samarbeidspartiene.
– Ordningen skal på plass primært i forbindelse med revidert budsjett i juni, eller i hvertfall i budsjettet for 2016, sier Breivik til 3in.no.
Han tolker Mælands utsagn om “å rydde først” i beste mening.
– Jeg oppfatter ikke at det er motsetning mellom å rydde opp, og å få på plass en ordning som jeg mener vi er enige om, sier Breivik.
Avventende til gründerfond
Næringsminister Monica Mæland forteller at departementet, også på politisk nivå, har hatt møter for å ta i mot innspill om gründerfond. Disse møtene dreier seg om hvordan konkret et slikt fond før realiseres.
– I Sundvolden-erklæringen gikk regjeringen inn for å styrke tilgangen på pollenkapital. Jeg synes forslaget om pre-såkornfond er interessant i den sammenheng, og fordi vi trenger nye bedrifter som kan bidra til omstilling og vekst, sier næringsminister Monica Mæland.
Overfor 3in.no har hun også åpnet for at en slik ordning kan administreres på nye måter. Abelias innspill handler om å knytte administrasjon av fondene opp til inkubatorer og TTO-er, som begge er organisert hos dem.
Men det næringsministeren fortsatt ikke vil ta stilling til, er om gründerfond er det riktige tiltaket:
– Om pre-såkornfond blir aktuelt, og eventuell innretning på tiltaket, vil omtales i fremtidige budsjetter, sier Mæland.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
