Husbanken stakk av med den første prisen for årets nettjeneste i offentlig sektor. Se hvilke fire andre som nesten nådde opp i konkurransen.

Frem til nå har det offentlige kåret årets beste nettjeneste. I 2014 er denne prisen supplert med en ny pris for årets beste nettjeneste.

Totalt ble 52 tjenester vurdert, hvorav fem tjenester ble nominert til finalen. Vinneren ble kåret gjennom en jury som hentet inn både ekspert- og brukervurderinger.

Vinneren av kåringen ble Husbanen med sin tjeneste, e-søknad for bostøtte.

– E-søknad bostøtte har fornyet og forenklet søknadsprosessen for brukerne, og bidrar til regjeringens mål om «en enklere hverdag for folk flest». Neste oppgave, som vi allerede er i full gang med, er e-Søknad startlån, sier husbankdirektør Bård Øistensen.

Han vektlegger at banken i utviklingsprosessen har vært bevisst på “ikke bare å «sette strøm» på papirskjemaet”.

Prisen ble utdelt av statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniserings­departementet.

Dette er en digital tjeneste

De øvrige nominerte i kåringen var:

• Vegvesenet – søke førerkort og bestille time
• Lånekassen – søke studielån og utsette betaling
• Hasvik kommune – søke jobb
• Bergen kommune – søke pleie- og omsorgstjenester

De nominerte ble valgt ut på grunn av en rekke pragmatiske kriterier, fastslår Marit Mellingen, seksjonsleder for digitaliseringsfakta i Difi.

– Vi har valgt en pragmatisk tilnærming til hva en digital tjeneste er.  Vi har vurdert nettinnhold som en bruker møter når han eller hun må utføre en oppgave, der oppgaven innebærer å gå gjennom en interaktiv selvbetjeningsprosess og som fører fram til en leveranse fra offentlig sektor, sier Mellingen.

En viktig del av årets arbeid har vært å etablere et nytt kriteriesett for digitale tjenester. Kriteriene er konkrete testpunkter som følger brukeren gjennom hele tjenesten: fra søk, via innlogging, oppgaveløsing, innsending og til mottak av kvittering.

Alle kriteriene har referanser til aktuelle lover, regler, beste praksis eller politiske føringer. Kriteriesettet var gjennom en høringsrunde i vår.  Hver tjeneste har vært gjennom en omfattende vurderingsprosess, og som i tidligere år har tjenestene blitt tildelt stjerner ut fra resultatet av vurderingene. Deriblant brukertesting:

– Brukertesting bidrar til å oppdage feil som eksperttestingen ikke klarer å finne. Brukertestingen har derfor gitt juryen viktig informasjon i arbeidet med å kåre en vinner, sier  Mellingen.

Norban går i bresjen for en ny tjeneste som skal hjelpe norske gründere å realisere sine prosjekter. – Norske gründere får en unik mulighet til å møte 40.000 investorer over hele verden, fastslår generalsekretær Cato Musæus.

Altfor mange norske gründere forsvinner i dødens dal. Nå går den norske interessorganisasjonen for norske forretningsengler, NorBAN, i bresjen for en ny tjeneste som skal gjøre det lettere å koble gründere med kapitalsterke forretningsengler og andre investorer.

Løsningen lanseres i samarbeid med 3in.no som vil presentere en rekke gründercaser frem mot jul.

– Norske gründere får her en unik mulighet til å presentere seg for 40.000 investorer over hele verden, sier generalsekretær Cato Musæus i Norban.

Tjenesten er bygd på et samarbeid med norske Innobørs og den amerikanske plattformen Gust.

Gusts Will Brown presenterte plattformen for norske brukere for første gang under Changemaker-konferansen tidligere denne måneden. Der viste han at investorgrupper i samtlige land i Vest-Europa har tatt i bruk plattformen.

– Nå har jeg gleden av å presentere et partnerskap med Norban for å bringe Gust til Norge. Det vil hjelpe norske entreprenører å få tilgang til kapitalen de trenger, forteller Brown.

Gust har de siste 12 månedene bidratt til å finansiere 1800 oppstartsbedrifter.

Presenteres på 3in.no

Gründerne som tar i bruk tjenesten vil også bli presentert for 20.000 innovasjonsinteresserte lesere på Norges ledende innovasjonskanal, 3in.nos nettsider.

– 3in.no har som mål å gi deg oversikten over alle norske gründere med ambisjoner. Vi håper samarbeidet med Norban vil gjøre 3in.no til en naturlig arena for gründere og investorer, sier redaktør Ole-Harald Nafstad i 3in.no.

NorBANs Musæus mener norsk presse skriver altfor lite om nyskaping og gründervirksomhet. Samarbeidet med 3in.no håper han vil skape større synlighet for norske gründere.

Gründerne i førersetet

Både Brown og Musæus poenterer at den nye løsningen gir norske gründere tilgang til en langt større investorbase enn i dag. Gründerne styrer samtidig til enhver tid hvilke opplysninger investorene får tilgang til, og gir muligheter for å dele dokumenter sikkert med enkelte investorer eller investorgrupper.

Brown poengterer at Gust vil utfylle Innobørs gjennom å gi investorene muligheter for å administrere investorrelasjoner i etterkant av at finansiering er på plass.

Samtidig får investorene mulighet til å diskutere casene, og kunne gå sammen om å tilby gründere nødvendig finansiering.

– Verktøyet gjør det enklere både for gründerne, som mer effektivt kan være i dialog og presentere seg overfor investorene. Samtidig blir det lettere for flere investorer å gå sammen om finansiering, håper Musæus.

Årets hederspris gikk til de norske skaperne av GSM-standarden.

Dataforeningens årlige festaften med prisdryss til verdige vinnere fant sted i Jacob kirken onsdag kveld.

Blant mange verdige vinnere fikk Lyse energis telesjef Toril Nag prisene for årets toppleder og årets Girl Geek. For kun tre uker siden vant Lyse også prisen som en av Norges mest innovative virksomheter.

De mer enn 200 deltagerene som fylte kirken fikk høre blant annet Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaset og Telenor-sjef Berit Svendsen, samt Dataforeningens styreleder Cathrine Klouman.

Hun sier i en kommentar at Dataforeningen aktivt vil bidra med å skape fremtidens Norge.

– Vi lever i en brytningstid hvor den digitale utviklingen globalt påvirker oss på tvers av organisasjoner, bransjer og enkeltpersoners dagligliv. Skal Norges konkurransekraft opprettholdes og styrkes, må vi omsette teknologi i gode løsninger til det beste for samfunn, bedrifter og personer. Prisene som ble delt ut er levende eksempler på personer og organisasjoner som har fått til nettopp dette, sier Klouman.

Hederspris for GSM-standarden

Av andre prisvinnere nevnes Kripos som fikk sikkerhetsprisen for solid arbeid for å avdekke datakriminalitet,

I tillegg ble det norske teamet som har æren for utviklingen av sentrale deler av GSM standarden endelig hyllet for sin innsats med tildelingen av Rosings hederspris. Teamet bestod av fire forskere fra Televerket (nå Telenor) og to fra Sintef/Elab.

Deres arbeid ledet til at den norske måten å løse mobilsignalforstyrrelser ble valgt som europeisk standard i 1987.

Blant bidragsyterne var Torleiv Maseng som ledet prosjekt ved Sintef/Elab, og hans kollega Odd Trandem.

Den viktigste årsaken var at vårt system var best i stand til å håndtere de forstyrrelsene som oppstår når radiosignaler reflekteres av topografi og bygninger, forteller Maseng.

Maseng og Trandem var de eneste som i utprøvingen greide å endre båndbredden, og se resultatene mens de målte. Dermed greide de å finne optimal båndbredde mellom disse ytterpunktene. Det gjorde ikke konkurrentene.

En artig og særdeles nyttig bieffekt av det norske arbeidet var at SMS ble til en selvstendig, toveis meldingstjeneste i stedet for en enveis personsøkingstjeneste for mobilbrukere, slik GSM opprinnelig hadde tenkt det, forteller Trandem i en kommentar til 3in.no.

«Har  dere  innovasjon  som  fag  i  Norge?  Går  det  an  å  studere  det?»

Dette  var  noen   av  spørsmålene  fra  de  ukrainske  deltakerne  under  statsbesøket  og   samarbeidskonferansen  som  ble  arrangert  i  Kiev  forrige  uke.

Nå får de mulighet til nettopp det når NTNU-faget «Eksperter  i  Team»  (EiT) tas i bruk i Ukraina. Faget trener studentene  i  tverrfaglig  samarbeidsevne  gjennom  å  arbeide  med  innovative  prosjekter  i  team. Studiet  er  blitt  en  suksess  ved  NTNU,  og  er  nå  i  ferd  med  å  spre  seg  til  flere  universiteter  i  Norden.

‐ De  to  innovasjonsfagene  vi  utvikler  med  partnerne  i  Norge  er  viktige  byggesteiner  for   et  moderne  Ukraina.  Med  en  slik  satsing  på innovasjon  er  det  mulig  for  oss  å  ta  et   «froskehopp»,  og  med  det  en  snarvei  inn  i  fremtiden,  sier  Sofia  Opatska, CEO  ved Lviv  Business  School  (LvBS).

Eksporten av faget til Ukraina skjer gjennom et samarbeid med Lviv  Business  School  (LvBS)  og Ukrainian  Catholic  University  (UCU) og de norske aktørene NTNU og  innovasjonsselskapet  Innoco  AS.

Prosjektet  er  blant  avtalene  som  ble  signert  under   statsminister  Erna  Solbergs  offisielle  besøk  i  Kiev  forrige  uke, og er finansiert av Utenriksdepartementet.

Skal også stoppe korrupsjon

Prosjektleder  i  Innoco,   Katinka  Kolsaker,  forteller  at  den  ene  delen  av  prosjektet  handler  om  utvikling  av  LvBS   sitt  studie  innenfor  «good  governance»  (korrupsjonsfri  ledelse).

– Deltakerne  fra  good  governance‐studiet  skal  blant  annet  hospitere  hos  norske   offentlige  virksomheter  og  hente  erfaring  fra  disse,  sier  hun.

Kolsaker  leder  den  norske  delen  av  prosjektet,  og  signerte  avtalen  på  vegne  av  NTNU  og   Innoco.  Hun  kan  fortelle  om  møter  med  unge,  høyt  utdannede  ildsjeler  som  jobber  fulle   arbeidsdager,  for  så  å  aksjonere,  være  samfunnsengasjerte  og  drive  politikk  på  kveld-­  og   nattestid.

-­ Ukraina  preges  av  ung  utålmodighet  og  unge  voksne  som  ønsker  demokrati  og  vil  gripe   mulighetene  i  en  sterkere  tilknytning  til  Europa,  sier  hun.

Opatska  har  store  ambisjoner  for  prosjektet  og  utviklingen  av  nye  fag.

‐ Samarbeidet  med  NTNU  og  Innoco  skal  bidra  til  å  kanalisere  energien  til  studentene   som  vil  bidra  til  å  rydde  korrupsjon  av  veien  og  skape  et  moderne  Ukraina,  sier  hun.     Studieplanen  ble  påbegynt  i  en  workshop  allerede  dagen  etter  den  norske   statsministerens  signering. Unge  ukrainere  har  ingen  tid  å  miste,  sier  Opatska.

F.v. på bildet: Erna Solberg, Katinka Kolsaker, Amund Myklebust, Sofia Opatska og Dmitry Primak.

Foto: Innocode

 Lider Norge av velstandsapati? Er Operas suksess kun et “freak of nature”? Eller bør det rett og slett være så vanskelig å lykkes som gründer? Delta i diskusjonen. 

Norge har det siste tiåret mislykkes med å fostre milliard-dollar-selskaper, viste en svensk undersøkelse nylig. Sverige ligger derimot i verdenstoppen med fem slike suksesser.

På vår Linkedin-gruppe går diskusjonen friskt om tilstanden til det norske oppstartsmiljøet. Her er noen utdrag fra diskusjonen:

“Finansieringen er nevnt og det er åpenbart at det politiske spillet hvor resultatet er en fastlåst «ingenting blir gjort» posisjon må løses opp slik at innovative miljøer kan få tilgang til noe kapital eller i det minste få redusert de skattemessige ulempene man påføres som etablerer. Jeg kaller handlingslammelsen for “velstandsapati” og politikerne er fullstendig lammet av sykdommen”
– Kay Seljeseth gir Norge en klar diagnose.

“tankevekkende graphic om kampen om globalt lederskap. Som å se en ping pong match mellom Silicon Valley og China – avbrutt av et par tiebreaks fra Europa (Stockholm). Og som nevnt Norge ikke påmeldt ”
– Terje Sand beskriver resultatene i den svenske undersøkelsen.

“Det er MANGE som har startet opp i Norge med støtte fra IN, som du i dag kan finne på NAV. Mennesker som har gått fra å være iderike ressurspersoner til å bli gjeldsslaver til staten. Mens resten av verden er opptatt av at gründer skal kunne gå konkurs og være i null innen et år eller to, går Norge den motsatte veien. EU har til og med oppmuntret sine medlemmer til å sørge for at en konkurs ikke skal være en permanent stopper for gründere (siden de fleste som lykkes går konkurs mins en gang først).”
– Alf B. Dagsvold som i diskusjonstråden viser hvordan hele Innovasjon Norge-støtten kan forsvinne i skatter og statlig pålagte kostnader. 

“Opera er vel det man kan kalle “freak of nature” her i landet? Siden grunnlaget for selskapet ble betalt av skattepenger gjennom flere års utvikling hos Telenor på Kjeller, er det jo heller en dokumentasjon på at det er mulig å få til noe i Norge, dersom det finnes midler i tidlig fase”….”Problemet med norske investorer generelt er at de forventer at oppstartene skal være ferdig kommersialisert før de går inn. Dette er noe som krever kontakter, kunnskaper og ikke minst masse kapital”.
– Alf B. Dagsvold om hvorfor det Norges største IT-selskaper er resultat av statlig eierskap/kunder eller fusjoner. 

“Det er ikke så dystert som vi skal ha det til altså, selv om vi ikke har skapt et nytt mrd $ selskap i løpet av det siste 10 året. Men Algeta gjorde nettopp en $2.9B Exit”
– Maja Adriaensen peker på at det spirer mye i det norske oppstartlandskapet.

“De fleste vellykkede selskap blir startet i miljøer som har midler utenfor statlige etablererordninger. Dette er i hovedsak forskningsmiljøer.
At det ikke kommer i gang noe utenfor disse miljøene er fordi det ikke finnes midler og verktøy (i allefall ikke før de har emigrert til land som har slike ordninger).”
– Alf B. Dagsvold

“ikke alle gründere sitter med inntrykket av Innovasjon Norge som beskrives over. Flere i TINC-kullet (Innovasjon Norges utplasseringsprogram til internasjonale innovasjonshuber red.anm) her har opplevd sin kunderådgiver som en reell rådgiver som vil at bedriften skal lykkes og ikke gammeldags saksbehandler med mistro til søkeren slik noen antyder over.
Dessuten synes jeg det skjer mange spennende ting i oppstartsmiljøet i Norge; Maja representerer Startup Weekend, Mesh der jeg sitter til daglig er et annet eksempel – sammen med flere andre tilsvarende steder som f.eks. Startuplab. Og man skal vel ikke glemme at det SKAL være vanskelig både å få investorer og lykkes som gründer.”
– Sondre Bjørnebekk er fornøyd med Innovasjon Norge og norske oppstartsmiljøer.

“Det er svært få mennesker innenfor gründermiljøene eller de offentlige instansene i Norge som har fingerspissprofesjonaliteten på kommersialiseringssiden i det man skal ut av Norge. Jeg har måttet søke andre steder og det er helt greit, men samtidig mener jeg at det er en svakhet eller et manglende ledd i økosystemet for spesielt nye gründere.
Vi kommer til å dele litt mer av våre erfaringer på reisen ut av Norge som norsk etablering og hvilke praktiske problemer vi støter på underveis som en leverandør av fjernleverbare tjenester (tech). Og kanskje det er til god hjelp for de som sitter med nøyaktig de samme utfordringene, senere. Så hvor legger vi lista fremover, er det vi gjør og har bra nok?”
– Linda Firveld savner sterkere kompetanse på internasjonal kommersialisering i Norge. 

Gå inn på vår Linkedin-gruppe og delta i diskusjonen om tilstanden til det norske oppstartsmiljøet.

For første gang dominerer Asia innovasjonsrankingen til Thomson Reuters over de 100 mest innovative selskapene i verden.

Samtidig er Huawei inne som første kinesiske selskap inne på listen noensinne.

Listen baseres på de ulike selskapenes volum av patenter, suksessrate i patentsøknader, patentsiteringer fra andre selskaper og global rekkevidde på patentportefølje.

Selskapet kan vise til søknader på 7.000 innovasjonspatenter og 1.designpatenter i løpet av årets første åtte måneder.

– Investeringene har gitt resultater i sukessfulle produkter som Mate7 og P7, som har vært svært populært motatt i globale markeder. Vi ser frem til å fortsette å skape gjennombrudd, sier Mr. Shao Yang, Vice President of Marketing, Huawei Consumer Business Group

Japan forbi USA

Av Asias 47 selskaper på listen stammet hele 39fra Japan, en kraftig økning på 11 selskaper fra ifjor.

Nest størst på lista var USA, som det siste året har mistet hele 10 selskaper på lista. Teknologisupermakten endte dermed med 35 selskaper.

Japan passerte dermed USA, som fikk inn 35 selskaper, som nasjonen med flest selskaper på listen.

Europa står for de resterende 18 selskapene, hvorav sju stammer fra Frankrike, fire fra Tyskland og ett hver fra Nederland og Sverige. Storbritannia er nok en gang uten plassering på lista.

Bedre enn børsen

Thomson Reuters vektlegger at innovatørene i år for første gang også gjør det bedre enn børsene S&P 500 og Nasdaq. Målt i inntekstvekst justert for markedsverdi, vokser innovasjonslisten 84 prosent raskere enn S&P 500.

Samtidig investerer selskapene dobbelt så mye i forskning og utvikling som de Nasdaq-listede selskapene.

Asias dominans gjenspeiles også i at en større andel av Sør-Korea (3,6 prosent) og Japans (3,4 prosent) BNP brukes på forskning og utvikling i enn i USA (kun 2,8 prosent).

Totalt brukte selskapen på topp-100-listen 208,7 milliarder dollar i forskning og utvikling i 2013, noe som er 12,9 prosent høyere enn S&P 500.

USA står likevel for den største andelen forskning og utviklingskostnader med 453,5 milliarder dollar mens Japan kun bruker 148 milliarder dollar og Frankrike 54,7 milliarder dollar.

Kilde: Top100innovators.com