Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Disse skal gi oss fremtidens gullnæringer

By
INNOMAG Newsroom
-

17 nye sentre for forskningsdrevet innovasjon er utpekt. NTNU stakk av med hele fem.

Forskningsrådet utnevnte fredag 17 nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Sentrene er Norges kanskje fremste virkemiddel for å utvikle fremtidens gullnæringer basert på å kommersialisere norsk forskning.

De 17 nye sentrene skal dele på totalt  1,6 milliarder kroner – og et av kriteriene er at sentrene både skal ha representanter fra næringsliv og forskningsinstitusjoner.

– Med denne satsingen utløser vi forskning for over tre milliarder kroner over de neste åtte årene. Ambisjonen vår er at Norge skal bli blant de beste på innovasjon i Europa. Derfor satser regjeringen på næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Monica Mæland.

De 17 utvalgte er valgt ut av totalt 57 søknader, som er vurdert av 265 internasjonale fageksperter. Over 80 norske eksperter har vurdert potensialet for innovasjon og verdiskaping, skriver Forskningsrådet i sin pressemelding.

– Disse sentrene kommer til å styrke innovasjonsevnen i det norske næringslivet, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i  Forskningsrådet.

NTNU fikk fem sentre

Denne utnevnelsen innebærer at antall sentre under Halléns vinger øker fra 21 i dag til 24 de nærmeste fire årene. De første 14 sentrene som ble utnevnt i 2006 er nå ved veis ende.

Hallén mener sentrene har bidratt til å samle spisskompetansen og sette Norge på verdenskartet som attraktive samarbeidspartnere for utenlandske aktører.

Den nye tildelingen innebærer at NTNU blir vert for fem nye prosjekter, hvorav to er videreføring fra eksisterende prosjekter, mens Sintef bli senter for tre nye.

Les også: NTNU kåret til Norges mest innovative offentlige virksomhet

Hvert senter vil få omkring 12 millioner årlig i åtte år fra Forskningsrådet. I tillegg skal forskningsinstitusjonene og næringslivspartnere skyte inn like mye, ifølge Universitetsavisa.

Flere kvinner

Den nye tildelingen utgjør et kraftig kvinneløft. Mens kun ett av dagens 21 SFI-senterledere er kvinne, ledes de hele seks av de 17 nye sentrene av kvinner. Og ser en på aller søkerne hadde hele 24 av de 57 søknadene hadde kvinnelig senterleder.

– Vi gleder oss over at seks av de 17 sentrene får kvinnelig senterleder. Dette er resultatet av et bevisst og aktivt arbeid i søkermiljøene og fra Forskningsrådets side, sier Arvid Hallén.

Dette er de nye SFI-sentrene: 

Helse, IT og Big data

Big Insight – Senteret skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet gjennom å utvikle nye statistiske metoder og verktøy for håndtering og sammenstilling av store og komplekse datasett (“big data”) for privat og offentlig sektor. Vert: Norsk regnesentral.

Centre for Scalable Data Access – Senteret vil utvikle nye teknologier for å identifisere og behandle relevant informasjon fra den store og økende mengden digitale data (“big data”) som er tilgjengelig. Forskningen i senteret vil bygge på og utnytte teknologiske nyvinninger innenfor blant annet tungregning og skyteknologi. Vert: Universitetet i Oslo, informatikk

Centre for Connected Care Senterets hovedmål er å etablere nye innovative servicemodeller i helse- og omsorgssektoren, med utgangspunkt i en systemtenkning hvor brukeren involveres og gis påvirkningskraft og ansvar for egen helse. Vert: Oslo universitetssykehus

Klima

Klima 2050 – Senteret vil redusere samfunnsmessig risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann i det bygde miljøet. Senteret vil adressere både ekstremvær og gradvise klimaendringer. Vert: Sintef

Mat og akvakultur

Exposed Aquaculture Operations – Senterets hovedmål er å utvikle løsninger for å kunne drive havbruk i åpne og eksponerte farvann med stor bølgehøyde og kraftig vind og strøm. Senteret vil legge til rette for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen gjennom å kombinere viten og erfaringer fra marin, maritim og offshoresektoren. Vert: Sintef

Foods of Norway – Senterets hovedmål er å utvikle bærekraftige dyrefôr fra naturlige ressurser som i seg selv er uegnet til mat, slik som skog, alger, landbruk og biprodukter fra husdyr. Behovet for denne kunnskapen drives blant annet fram av avhengigheten av arealer i andre verdensdeler, som følge av reduksjon av egenprodusert fôr i husdyrsektoren. Vert: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet.

Research-based Innovations in Controlled-environment Aquaculture – Senteret skal legge grunnlag for utviklingen av lukkede oppdrettskonsepter. Med større kontroll over produksjonsprosessen vil man kunne redusere problemer knyttet til dødelighet og lakselus, samt redusere produksjonstiden for oppdrettslaks. Vert: Nofima AS

Maritim sektor

Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations
Senterets hovedmål er å utvikle kunnskap og teknologi for overvåking av maritime forhold og varsling av blant annet vær, utslipp, sjøtilstand og isforhold i arktiske farvann. Dette er faktorer som er helt nødvendige for at petroleums-, shipping og fiskerinæringen skal kunne gjennomføre sikre og bærekraftige operasjoner i de nordlige havområdene. Vert: Universitetet i Tromsø

Marine operations Center – Senterets mål er å utvikle nye verktøy, prototyper og opplæring for en trygg og effektiv installasjon av strukturer, og vedlikehold av disse, i ekstreme farvann. Et eksempel på dette kan være operasjoner på dypt vann, installasjon av vindturbiner på havbunnen og operasjoner i Arktis. Vert: Høgskolen i Ålesund.

SFI Smart Maritime – Norwegian Centre for improved energy-efficiency and reduced emissions from the maritime sector – Senteret skal jobbe for forbedret energieffektivitet og reduserte utslipp fra maritim sektor, blant annet gjennom utvikling av et systemorientert analyseverktøy som gjør det mulig å måle effekten av energieffektiviserende tiltak for skrog og propell, kraftsystemer og drivstoff under realistiske, fullskala forhold. Vert: Marintek AS

Fremtidens oljenæring

Center for innovative ultrasound solutions for health care, maritime, and oil & gas industries – Senterets hovedmål er å etablere et verdensledende senter for forskning og innovasjon innenfor ultralydbasert bildebehandling til bruk i tre ulike sektorer – helse, maritimt og olje og gass. Senteret fokuserer på medisinsk diagnostikk, kartlegging og overvåking av havbunn, marine ressurser og undervannsinstallasjoner. Vert: NTNU

Subsea production and processing (SUBPRO) – Senteret skal utvikle kunnskap og teknologi for å møte fremtidige utfordringer for “subsea”produksjon og prosessering av petroleum. Dette vil bidra til en mer kostnadseffektiv, trygg og miljøvennlig utvinningsprosess for eksisterende og nye felt. Vert: NTNU

Center for Offshore Mechatronics – Senterets hovedmål er å utvikle neste generasjons systemer for automatiserte operasjoner og overvåkning av boresystemer. Teknologien vil kontrolleres fra landbaserte operasjonssentre og bidra til å redusere risikoen og kostnadene knyttet til offshore boreoperasjoner. Vert: Universitetet i Agder.

Materialteknologi

Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) – Senterets hovedmål er å etablere seg som et ledende internasjonalt senter for multiskala testing, modellering og simulering av materialer og strukturer for bruk i blant annet bilindustrien, olje- og gassindustrien og virksomheter som arbeider med fysisk sikkerhet. Vert: NTNU

Sustainable Innovations for Automated Manufacturing of Multi-Material Products – Senterets hovedmål er å utvikle automatiserte prosesser for produksjon av såkalte multi-materialprodukter (MMP), som for eksempel sammensatte bildeler. Ved å slå sammen produksjonen av komplekse produkter som består av flere forskjellige materialer, kan norske produksjonsbedrifter oppnå et konkurransefortrinn. Vert: Sintef Raufoss manufacturing AS

Metal Production – Senterets hovedmål er å styrke fremtiden for den metallurgiske industrien ved å gjøre den mer ressurseffektiv og bærekraftig. Senteret skal blant annet utvikle bedre modell. Vert: NTNU

Industrial Catalysis Science and Innovation for a competitive and sustainable process industry (iCSI) – Viktige prosesser i kjemisk industri, slik som produksjon av polymerer, gjødsel og drivstoff, er basert på katalyse. Ved å utnytte avansert material- og nanoteknologi og med økt forståelse av mekanismene i prosessene, er målet for senteret å utvikle nye katalysator- og reaktorsystemer som vil øke energi- og råvareomsetningen samtidig som utslippene fra industri og skipsfart reduseres. Vert: NTNU

(PDF-en med full oversikt over prosjektene kan du finne her)

 Bildet er tatt av Boegh og hentet fra Flickr her. 

Vant frem med gründerfond

By
Ole-Harald Nafstad
-

Venstre fikk godt gjennomslag for gründere og nyskaping, mener Abelia, Norsk Venture og Oslotech.

Regjeringen vraket tidligere i høst gründerfond-modellen, også kalt pre-såkornfond, for å bringe bedrifter gjennom “dødens dal”, altså fasen inntil selskapene begynner å tjene penger.

Nå er fondet inne igjen i budsjettet etter høstens forhandlinger:

 – Venstre har fått fullt gjennomslag for å opprette to ulike såkornsfond på til sammen 135 millioner kroner for å sikre risikovillig kapital til nystartede bedrifter i den krevende oppstartsfasen, sier nestleder Terje Breivik i en melding.

Posten endte på drøyt en fjerdedel av beløpet, på 500 millioner kroner, som Venstre foreslo i sitt alternative statsbudsjett.

– En god start

Abelia-sjef Håkon Haugli er også veldig godt fornøyd med den nye satsingen. Interesseorganisasjonen har i hele høst kjempet for å få bygget bredere broer over “dødens dal”.

– Dersom dette er begynnelsen på en løsning for å mobilisere mer privat kapital til nyoppstartede virksomheter, er det en veldig god start, sier Haugli.

Ordningen høstet også støtte fra andre:

Oslotech-sjef Karl Christian Agerup mener Venstre leverer:

Negativ Mæland

Venstres gjennomslag innebærer at næringsminister Monica Mæland nå må gjennomføre et forslag hun kun en drøy måned siden i måneden mente var en veldig dårlig ide.

– Forslaget som omtales i budsjettforslaget gjelder fond som skal investere tidligere enn dagens såkornfond. Ved slike fond er det fordeler ved å bruke tilskudd framfor virkemidler i form av lån eller egenkapital, uttalte Mæland – som frykter at staten må etterinvestere store beløp for ikke å vannes ut som aksjonær i oppstartselskapene.

Les også: Velger ulike broer over “dødens dal”

I etterkant av Mælands uttalelser har også Arbeiderpartiets nye leder, Jonas Gahr Støre, gått ut med støtte til ordningen.

Nei til kapitalfunn – mindre kutt i formueskatten

Venstre har også måttet gi i forhandlingene. Forslaget om skattelette for tidligfase-investeringer, såkalt Kapitalfunn, er blitt vraket i forhandlingene. Ordningen var foreslått å gi 20 prosent i skattefradrag for investeringer foretatt av forretningsengler, altså private investorer som går inn i en svært tidlig fase av en bedrifts liv.

Den mye diskuterte formueskatten blir nå redusert med 0,15 prosentpoeng, til 0,85 prosent av formuen. Det er mindre enn Høyre og FRPs forslag som la opp til kutt på 0,25 prosentpoeng.

Mer til næringsforskning

Venstre vektlegger også:

• 78,4 millioner kroner mer til lærlingplasser,
• 60 millioner kroner mer til bredbåndsutbygging
• 30 millioner kroner mer til velferdsteknologi

Budsjettet inneholder også en økning i næringsrelaterte forskningsmidler på 65 millioner kroner fordelt på:

• Forny 2020 til TTO-er – 25 millioner
• Marin forskning – 5 millioner
• Havforskningsinstituttet – 10 millioner
• Landbruksforskningen – 32 millioner

I sum betyr dette at vi styrker de sektorene som Norge skal leve av i fremtiden, konkluderer partiet.

I tillegg kommer endringer i formuesskatten og flere skatteletter som budsjettforliket ikke endrer på, slik at det totalt gis en god skattelette for næringslivet. Venstre fikk dessuten gjennom å reversere økningen på omsetningsgrensen for for momsregistreringsplikt, som ville ha rammet mange småbedrifter og gründere.

Her er Venstres liste over andre næringsrettede og omstillingsvennlige tiltak :
• Rette opp kutt i støtte til organisasjoner: 5 500 000
• Reiseliv, internasjonal markedsføring: 20 000 000
• SIVA, styrke inkubasjonsvirksomheten: 8 000 000
• Omsorgs- og pleiepenger, selvstendig næringsdrivende. 100% kompensasjon: 9 500 000
• Sogn jord- og hagebruksskole: 5 000 000
• Innovasjon Norge, miljøteknologiordning: 100 000 000
• Beholde omsetningsgrensen for registreringsplikt moms på dagens nivå: 125 000 000

Verdensomspennende feiring av kvinnelige gründere

By
INNOMAG Newsroom
-

I går ble ”Women’s Entrepreneurship Day” markert i 153 land i verden, og Norge var intet unntak.

Onsdag var Kulturhuset på Youngstoget i Oslo smekkfullt av kvinnelige gründere, og et par menn, som hadde tatt turen for å dele og få informasjon og inspirasjon i anledningen Women’s Entrepreneurship Day , som ble arrangert for første gang i år.

Valget av Kulturhuset på Youngstorget var langt fra tilfeldig, ifølge Women’s Entrepreneurship Days norske ambassadør, Ingrid Stange.

– Vi har valgt et nokså lavskulder-lokale, og det er helt bevisst. Vi er her for å dele, ikke for å vise oss frem, sa hun.

Woman Entrpreneurship day
For å dele: Kvinnelige gründere møttes på kvinnenes gründerdag for å dele erfaringer.

Hun kunne fortelle at dagen ble feiret på forskjellig måte i ulike deler av verden.

– Det er jo tross alt i gründeres kultur å gjøre det på sin egen måte. I Etiopia er det foredrag og middag, i Myanmar presenterer man prosjektene sine for investorer, og i New York er det stor ståhei i FN-bygningen med kjendiser og hele pakka. Her er det litt mer ”down to earth”.

Kun 30 prosent av gründere er kvinner

Stange har vært både business- og sosial gründer i over 30 år, og var ikke i tvil da hun ble spurt om være ansvarlig for gjennomføring av markeringen i Norge.

– Det er viktig å markere denne dagen i Norge også, og det er det flere grunner til. Kun 30 prosent av alle gründere i Norge er  kvinner. I USA er det halvparten. Vi trenger å få opp tallet, sa hun.

Hvorfor tror du tallet er så lavt?

– Noen undersøkelser antyder at kvinner er mer trygghetssøkende enn menn, men sånn er det jo ikke i USA, så det kan ikke stemme helt. Om du slår opp gründer i norsk riksmålordbok fra 1984 og leser definisjonen på en gründer, finner du at det er ”en spekulant som tjener penger på andres nød”. For en generasjon siden var det ikke helt innafor å være gründer, det er mulig at det henger igjen hos jenter at det er litt på kanten. I mange andre land er det å være gründer noe av det flotteste du kan være, og den tankegangen må vi ha her også.

Startet i New York

PFC3Initiativet til å feire kvinnelige gründere ble lansert på en konferanse i New York .

Bakgrunnen var at et knippe entusiastiske (kvinnelige) gründere i USA fant ut at flere kvinner må på banen.

Stange mener at Norge er i ferd med å bli en bananrepublikk, og at ”bananene snart er i ferd med å gå ut på dato”.

– Det er ekstremt viktig at vi bygger noe som ikke er basert på oljen, og om vi ikke bruker halvparten av befolkningen går vi glipp av mange som kunne ha vært gründere.

Norsk selskap til verdensfinale for gründere

By
Truls Berg
-

Mer enn 400 deltagere fra over 50 land møttes denne uken i København til verdensfinalen i Creative Business Cup. 3in var tilstede og fikk oppleve en verden av kreative, nye oppstartsmiljøer.

Creative Business Cup er en verdensomspennende konkurranse for kulturelle- og kreative næringer.

København by åpnet tirsdag kveld rådhuset og byens ordfører, Frank Jensen, pekte på at fremtiden tilhører de kreative næringene.

Tidligere på dagen holdt representanter fra blant annet Google, Lego, IKEA og Deloitte, for å nevne noen, sine tanker om hvor vi er på vei for ivrige tilhørere.

For å delta i verdensfinalen i Creative Business Cup må man delta i og vinne den nasjonale finalen. I Norges tilfelle har man ikke arrangert noe nasjonal finale, og den norske representanten ble i Norges tilfelle plukket ut av Innovasjon Norge.

Norsk bidrag kom til semifinalen

Selskapet Drylab R&D AS representerte Norge.

Drylab R&D AS har utviklet en spennende løsning som gir filmmakere muligheten til å legge til relevante metadata på filmer. Løsningen gjør det betydelige enklere og billigere å finne frem og gjenbruke filmelementer.

Den norske representanten kom til semifinalen, men måtte se seg slått av blant annet det polske vinnerbidraget.

– Vi takker Innovasjon Norge for denne muligheten til å bli med på det som i virkeligheten er verdensmesterskapet for kreative oppstartsvirksomheter, sa Audun Vaaler, medgründer og daglig leder i Drylab.

Til daglig sitter selskapet i StartupLab, OsloTech’s utmerkede oppstartsinkubator og de erfarne Opera seniorene Håkon Wium Lie og Rolf Assev har nylig gått inn på eiersiden via Funders Fund.

Den anerkjente, norske filmprodusenten Stein Kvae er også gründer, medeier og styremedlem i Drylab R&D AS, og presenterte det norske innslaget fra scenen.

– Det er veldig spennende å være her, og vi opplever at dette gir oss et kvalitetsstempel; det å komme til semifinalen i så sterk konkurranse er stort, selv om vi selvsagt gjerne også skulle vært en del av finalen. Vi arbeider for tiden med Danmarks radio og ser at god plassering i slike konkurranser gjør noe med lysten på møte oss på det internasjonale markedet.

Pedagogisk spillkonsept fra Polen vant

Seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Margit Klingen Daams, var tydelig på at Creative Business Cup er et initiativ Norge kan ta lærdom av.

– Realiteten er at dette er en ekstremt god visningsarena for kulturelle og kreative næringer som vi i Innovasjon Norge gleder oss til å ta til Norge. Vi er allerede stolte samarbeidspartnere av det danske Center for Kultur og Opplevelse og Creative Business Cup og tror mange norske virksomheter innen sektoren vil ha glede av å bli med neste år, uttaler hun engasjert før den danske kronprinsen entrer scenen for å gi prisen som årets vinner.

Vinner av konkurransen var det polske bidraget Professor Why fra CTAdventure – et pedagogisk spillkonsept som gjennom utvidet virkelighetsbetraktninger (augmented reality) gjør det enklere for barn og tenåringer å forstå kjemi.

Den beste ideen av dem alle, – ikke lett å konkludere og det var tydelig at juryen hadde hatt en tøff jobb, dyktige Anikken Fjelberg som er en av grunderene bak 657 coworkingspace i Oslo var Norges representant og løste oppgaven på en god måte. Vår konklusjon er at selv om dette verdensmesterskapet får langt mindre omtale enn sjakk mesterskapet som for tiden arrangeres i Sotsji er dette langt viktigere og et arrangement som våre danske venner fortjener skyt for å gjennomføre på verdig vis. For mer info kan du besøke www.creativebusinesscup.com

Oppfordringen fra Innovasjon Norge til norske kreative miljøer om å bli med i 2015 videreformidler vi gjerne, – og i en verden der design, kultur og kreative næringer i stadig større grad vektlegges lover vi å følge opp med flere innlegg. Kanskje vi i 3in med din hjelp kan sikre at det blir like fyldig omtale fra dette verdensmesterskapet som fra Sjakk VM….

Spår slutten for fastlegen

By
Ole-Harald Nafstad
-

Apper og selvmonitorering kan plassere fastlegen på museum.  Mens diagnostisering og kronikerbehandling kan like gjerne skje utenfor sykehusene. 

– Ring oss gjerne på telefon, avslutter innovasjonsdirektør Kari Kværner ved Oslo Universitetssykehus sitt innlegg på årets Gründermesse i Oslo.

Kværner brenner for å snu mye av dagens helsevesen på hodet. For å få til det trenger hun hjelp fra gründerne. Selv har hun også prøvd seg: appen Good Will skulle hjelpe pasienter å trene opp hjernens kapasitet ved hjelp av spillteknologi.

– Jeg tror det er et tidsspørsmål for når vi vil åpne opp slik at dere kan ta helsedataene deres i bruk. Mitt postulat er at både Apple og Google gjør sitt til at vi plutselig har plattformer som gjør at vi får andre løsninger der dere kan velge og ta alt med dere dit dere måtte ønske, sier Kværner.

Det innebærer at brukeren selv tar ansvar for sitt eget personvern. Kværner peker på at biomarkører, selvmonitorering og veldig mange apper som sporer og måler et eller annet, åpner helt nye muligheter.

– Jeg tror fastlegen vil bli erstattet av nettverk. Og til dels gjøre den det allerede, sier Kværner.

Hun står også bak den åpne idepoliklinikken, en åpen idekasse, som lar brukere og ansatte foreslå ideer for hvordan sykehuset kan endres.

Trenger dypere endringer

Den nye tiden er et kraftig skifte fra dagens helsevesen. Hun mener dagens sykehus til forveksling ligner på 1950-tallets utgave.

– På 1950-tallet behandlet sykehuset stort sett lungebetennelse. Pasientene var innlagt på åttesengsrom og enten døde de eller ble friske. Dette er ikke endret siden den gang, sier Kværner.

Forskjellen frem til i dag er først og fremst kraftig økning av teknologi, og lite i måten sykehuset organiseres på.

– Hjerteinfartbehandling var tidligere tre uker i senga på sykehus. I dag går det fra vondt i brystet via elektronisk EKG til en operasjon på 60 til 90 minutter. Pasienten sendes hjem dagen etterpå, sier Kværner.

– Det finnes ingen incentiv for å bygge tjenestene rundt brukeren. Det er ille at vi må tenke på hvorvidt vi skal gå til fastlegen eller til spesialisthelsetjenesten. Det er uvesentlig når vi blir syke, sier Kværner.

Selvbehandling for kronikere?

Hun ser for seg at de nye trendene fører til at både forebygging og behandling av kronikere om få år vil foregå utenfor dagens helsevesen.

– For å få til det trenger vi infrastrukturen som kommuniserer. I dag må vi fortsatt sende CD-er mellom sykehus. Vi har IKT-problemer som er grunnleggende, og gjør at vi ikke kommer lenger, sier Kværner.

Hun mener det utgjør et hovedproblem for gründere som vil inn i helsesektoren.

– Først når vi får mulighet for spredning av løsningene, blir det interessant for dere å bli med. Ellers går det med dere som det gikk med meg, sier Kværner – og viser til appen Good Will, som hun høstet mange godord og fikk flere priser for.

Asiatisk innovasjonsbølge skylder over Europa

By
INNOMAG Newsroom
-

For første gang dominerer Asia innovasjonsrankingen til Thomson Reuters over de 100 mest innovative selskapene i verden.

Samtidig er Huawei inne som første kinesiske selskap inne på listen noensinne.

Listen baseres på de ulike selskapenes volum av patenter, suksessrate i patentsøknader, patentsiteringer fra andre selskaper og global rekkevidde på patentportefølje.

Selskapet kan vise til søknader på 7.000 innovasjonspatenter og 1.designpatenter i løpet av årets første åtte måneder.

– Investeringene har gitt resultater i sukessfulle produkter som Mate7 og P7, som har vært svært populært motatt i globale markeder. Vi ser frem til å fortsette å skape gjennombrudd, sier Mr. Shao Yang, Vice President of Marketing, Huawei Consumer Business Group

Japan forbi USA

Av Asias 47 selskaper på listen stammet hele 39fra Japan, en kraftig økning på 11 selskaper fra ifjor.

Nest størst på lista var USA, som det siste året har mistet hele 10 selskaper på lista. Teknologisupermakten endte dermed med 35 selskaper.

Japan passerte dermed USA, som fikk inn 35 selskaper, som nasjonen med flest selskaper på listen.

Europa står for de resterende 18 selskapene, hvorav sju stammer fra Frankrike, fire fra Tyskland og ett hver fra Nederland og Sverige. Storbritannia er nok en gang uten plassering på lista.

Bedre enn børsen

Thomson Reuters vektlegger at innovatørene i år for første gang også gjør det bedre enn børsene S&P 500 og Nasdaq. Målt i inntekstvekst justert for markedsverdi, vokser innovasjonslisten 84 prosent raskere enn S&P 500.

Samtidig investerer selskapene dobbelt så mye i forskning og utvikling som de Nasdaq-listede selskapene.

Asias dominans gjenspeiles også i at en større andel av Sør-Korea (3,6 prosent) og Japans (3,4 prosent) BNP brukes på forskning og utvikling i enn i USA (kun 2,8 prosent).

Totalt brukte selskapen på topp-100-listen 208,7 milliarder dollar i forskning og utvikling i 2013, noe som er 12,9 prosent høyere enn S&P 500.

USA står likevel for den største andelen forskning og utviklingskostnader med 453,5 milliarder dollar mens Japan kun bruker 148 milliarder dollar og Frankrike 54,7 milliarder dollar.

Kilde: Top100innovators.com

SALT er årets gründerkvinne 2014

By
INNOMAG Newsroom
-

Kjersti Eline Tønnessen Busch (38) og Kriss Rokkan Iversen (37) i SALT Lofoten AS gikk av med seieren i Innovasjon Norge-kåringen “Årets Gründerkvinne” i dag. 

– Det er flere ting vi har vurdert når vi skal kåre vinneren, men spesielt tre knagger har vært viktig for oss å fokusere på. Gründeren må ha store ambisjoner, tenkte internasjonale muligheter og gå sine egne veier, sa Kjersti Braathen, Konserndirektør Bedriftsmarked Norge (DNB).

Braathen satt i juryen sammen med Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge (juryleder), Kjerstin Braathen, Anne Morkemo (seriegründer) og Johan Gjesdahl (Alliance Venture).

Allerede i august startet jakten på Årets Gründerkvinne. I perioden september-oktober har det blitt kåret seks regionale vinnere, som alle har stukket av med 50 000 kroner hver.

Hovedprisen, som ble delt ut av Monica Mæland i dag, var på en halv million kroner.

Det var to overraskede og til dels målløse gründere som entret scenen like etter at navnene deres hadde blitt ropt opp og intervjuet av konferansier Selda Ekiz.

– Jeg er utrolig glad, stolt og ydmyk. Det er uvant å ikke ha noe å si, sa Kriss Rokkan Iversen.

Møttes på Hurtigruta
Forretningsideen til SALT er å tilby tjenester innenfor forskning, rådgivning og formidling knyttet til havet og kysten. Tønnessen Busch og  har begge doktorgrad fra Universitetet i Tromsø.

Under studietiden møttes de tilfeldig på Hurtigruta på vei hjem til julemiddag i Lofoten, og fant ut at de hadde felles ambisjoner for fremtiden – de ville bidra til kystens utvikling der ressursene finnes og verdiskapingen faktisk skjer.

I 2010, fire år senere, etablerte de SALT hjemme i Lofoten.

SALT_årets_gründerkvinner_2
Vinnerne intervjues her av konferansier Selda Ekiz.

Selskapet består i dag av seks kvinner med bakgrunn i ulike fagområder som spenner fra bioteknologi og akvakultur til statsvitenskap og sosialantropologi.

Fellesnevneren er et brennende ønske om å formidle kunnskap om havet, marine ressurser og kystens muligheter på en grensesprengende, tankevekkende og sporsettende måte.

Utradisjonelle, uredde og ambisiøse vinnere
Hovedjuryen i Årets gründerkvinne 2014 ble ledet av administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth. Blant kriteriene som ligger til grunn for å vinne prisen Årets gründerkvinne, er at ideen skal ha et internasjonalt markedspotensial, gründerne skal være gode rollemodeller og inspirere flere kvinner til å satse på vekstbedrifter.

– Vi har et stort behov for å bygge en sterkere gründerkultur i Norge fremover, og da må vi få flere kvinner på banen. Nå er rundt 70 % av norske gründere menn. Å synliggjøre kvinnelige rollemodeller gjennom en årlig pris som dette er ett av flere tiltak for å stimulere og motivere kvinner til å ta steget inn i en risikofylt gründer-hverdag, som handler om å dekke mer enn egen lønn. For å lykkes som gründer må man satse stort, og tørre å feile på veien. Det som er sikkert, er at det blir mange nedturer og barrierer. Å stå i disse utfordringene, å skalere selskapet etter utviklingen, å ikke gi opp når man som mest lyst har til å kaste inn håndkleet, det er verdifull læring som entreprenørskap handler mye om, og som vi må trene mer på, sier Anita Krohn Traaseth.

Finalistene i Årets gründerkvinne 2014:

  • Kriss Rokkan Iversen og Kjersti Eline Tønnessen Busch med bedriften SALT Lofoten AS
  • Gunn Anne Lyngstad med bedriften Lanullva (Vinje Ullprodukter AS)
  • Heidi Aabrekkmed bedriften Intempo AS
  • Ingeborg Omdal Lykseth med bedriften lyk-z & døtre as
  • Sidsel Forr Hemma og Ingvild Hemma med bedriften Ment (Styggpent AS)
  • Linda Lægreid Johannessen med bedriften YAY Media A

Tidligere vinnere:

2013: Ragnhild Wik & Linda Walsøe med bedriften Wik & Walsøe
2012: Siri Skøien med bedriften Comlight AS
2011: Silje Vallestad med bedriften Bipper Communications
2010: Elisabet Norderup Michelson med bedriften Elmico AS
2009: Gry Cecilie Sydhagen med bedriften Metizoft AS

 

Sjekketriks mot gründere

By
Hans Geelmuyden
-

Det norske samfunn frir til gründerne. Det skjønner jeg godt. Det er gründere som beveger verden. Men de trenger å lære noen sjekketriks, skriver Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese.

Denne uken er det Women’s Entrepreneurships Day i Oslo onsdag, og Gründermessen 2014 onsdag og torsdag. Både statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og Venstre-leder Trine Skei Grande er flinke til å nevne gründerne når de begrunner sin politikk. Det er søt musikk, men skal de engasjere gründere må de lære noen sjekketriks.

Sjekketriks nr. 1: Ikke si at politikere skaper arbeidsplasser!

Utsagnet er den største turn-off jeg kan tenke meg. Hillary Clinton fikk amerikanske gründere på nakken da hun nylig kom med følgende kommentar; “Don’t let anybody tell you that it’s corporations and businesses that create jobs.’’ Etter noen dager kom tilbaketoget; “Our economy grows when businesses and entrepreneurs create good-paying jobs here in an America where workers and families are empowered to build from the bottom up and the middle out.” Neste gang jeg hører en norsk politiker ta en Hillary, kommer jeg settende med slegge!

Sjekketriks nr. 2: Åpne opp for nye aktører!

Mange politikere mener de skaper arbeidsplasser innen helse- og omsorg og offentlig sektor, men det kommer av at de har monopolisert disse bransjene. Hadde gründere fått anledning til å etablere virksomheter innen helse og omsorg, ville vi levert tjenestene med samme effektivitet, men med bedre kvalitet, altså med høyere produktivitet. Gründere er villige til å ta i bruk nye metoder, teknikker og posisjoner.

Sjekketriks nr. 3: Det er ikke størrelsen det kommer an på!

Sannheten er at nye arbeidsplasser i privat sektor i USA de siste 25 årene har kommet fra virksomheter som er mindre enn fem år gamle. I 2011 skapte nye amerikanske foretak 3 millioner arbeidsplasser det første leveåret. Etter hvert som virksomhetene vokser blir de risikoaverse, og mindre nyskapende. De slutter å ansette, og begynner å effektivisere. 25 år gamle Geelmuyden.Kiese i Norge har doblet bemanningen til 80 de siste fire årene. I år har vi skapt 20 arbeidsplasser i Norge, og 30 arbeidsplasser i Sverige og Danmark. Nå er vi 140 kolleger totalt. Small is beautiful!

Sjekketriks nr. 4: Forstå rollen din!

Selv om politikere ikke skaper arbeidsplasser, spiller de en viktig rolle når de tilrettelegger for nyskapning. Det viktigste de kan gjøre for gründere, er å sy sikkerhetsnett slik at vi ikke behøver gå fra hus og hjem hvis vi mislykkes. I bytte skal vi hjelpe politikerne å finne svaret på hva Norge skal leve av etter oljen.

Sjekketriks nr. 5: Lytt!

Gründerne er underrepresentert i den norske styringskjeden. Vi er altfor travle til å delta i det politiske liv og i høringer. Derfor er det flott at Innovasjon Norge og Forskningsrådet lager en arena som Gründermessen 2014, men litt trist at bare to – tre av toogtyve innledere på messen er gründere.

I 2015 vil jeg ha gründere på talerstolen, og politikere i salen.

(Innlegget er republisert fra Geelmuyden Kieses blogg).

Slik kan du tjene penger på å hjelpe de fattige

By
Ole-Harald Nafstad
-

Tre milliarder mennesker er klare til å tre inn i verdensøkonomien. Tidligere FN-topp og næringslivsveteran Christian Thommessen vil gi deg mulighet til å hjelpe dem.

Tiden da du måtte gi bort pengene dine for å hjelpe de fattige i andre deler av verden er forbi.

En av de nyeste trendene i finansverden er såkalt “impact investing”. Fenomenet bygger på ansvarlige investeringer som kan hjelpe de neste tre milliardene mennesker inn i markedsøkonomien.

Altså kan du hjelpe fattige mennesker, samtidig som du får avkastning på pengene dine.

– Dette er mennesker som har ressurser, og som primært ikke ønsker bistand, men “empowerment” slik at de selv kan løse sine problemer. De har ressurser og kjøpekraft, men trenger verktøyene som skal til for å få et bedre liv, forklarer næringslivsveteranen Christian Thommessen.

På vei til Norge

Thommessen er en av arkitektene bak det nye fenomenet, og ledet arbeidet med FN-rapporten om hvordan fattige kan inkluderes i verdensmarkedet. Rapporten ble lagt frem i 2008.

Sju år senere går han i bresjen for å bringe det nye fenomenet til Norge, gjennom en etablering av en nordisk enhet for sveitsiske ResponsAbility.

– Vi skal skape private, lønnsomme supplement til offentlig bistand der alle kan være med, sier Thommessen – som beskriver satsingen som å “ta ansvar for å skape et marked for impact investing”.

Han varsler at selskapet også vil ha produkter for småsparere, når porteføljen lanseres på nyåret.

Mer enn nok kapital

Han argumenterer for at dette er en stor ny mulighet for finansbransjen. Det økonomiske investeringsbehovet i sør er på flere hundre milliarder kroner.

– Det er mer enn nok kapital i nord, og mer enn nok muligheter i syd. Knapphetsvaren er folk som kan koble investorene i nord og få dem til å investere i noe som er så usikkert som sør, sier Thommessen.

Han har mener at det også nå er på vei til å komme på plass. Den siste tiden har Thommessen reist rundt og intervjuet 50-60 personer i bransjen. Ofte er det avhoppere fra den etablerte finansbransjen, som av ulike grunner har ønsket å gjøre noe annet med livene sine.

Andre har bakgrunn fra mikrofinans, og ønsker å utvide rekkevidden av denne plattformen ved å bringe inn investorer fra nord.

– De kommer fra alle geografier, har ofte bakgrunn fra topp universiteter og er nesten alle tidligere bankfolk som er blitt truffet av noe i livene sine, sier Thommessen.

Han betegner Impact investing som et nytt kvantesprang, i forlengelse av mikrofinans.

– Mikrofinans er den eneste bransjen som har vunnet Nobels fredspris, selv om den riktignok ble gitt til en enkeltperson, sier Thommessen – og viser til Mohammed Yunus som mottok prisen i 2006.

 

Se hele Thommessens presentasjon: 

Dette er potensialet:

Behovet for invesreringer i fattige land er enorme. Christian Thommessen trekker frem følgende områder som noen av de aktuelle i årene som kommer:

– Landbruk: 13 milliarder dollar i årlige investeringer trengs for å gi 450 millioner bønder tilgang til finansiering og forsikringer.
– Elektrisitet: 49 milliarder dollar vil gi global tilgang til elektrisitet. Så langt har 9 milliarder dollar blitt investert på området. Totalt mangler 1,4 milliarder mennesker tilgang på verdensbasis.
– Utdannelse: 33 milliarder dollar i året vil gi universell tilgang til basisutdanning i lavinntektsland. I dag investeres kun 3 milliarder dollar på området, og 40 prosent av de unge i disse landene kan ikke lese og skrive.
– Helse: 99 prosent av barselsdødsfall skjer i utviklingsland, mange av dem i India. I dag anslås 6 ganger så høy kostnadsvekst på området, sammenlignet med i rike land.
– Bank: 76 prosent av innbyggerne i lavinntektsland er uten bankforbindelse.

Fakta: Dette er impact investing

“Impact investing” handler om investeringer i selskaper, organisasjoner og fond med intensjoner om å generere målbare, fordelaktig sosial og miljømessig påvirkning sammen med finansiell avkastning. Investeringene kan gjøres i både fremvoksende og utviklede markeder.

Investeringene karakteriseres med:

– Intensjon – Intensjonen til investoren handler om å skape sosiale eller miljømessig endringer gjennom  investeringer.

– Avkastning – Impact investing forventes å gi finansiell avkastning på kapitalen, og minimum at kapitalen blir tilbakebetalt. Avkastningen kan variere fra under markedsnivå til risikojustert markedsnivå.

– Måling/rapportering – Investoren forplikter seg til å måle og rapportere den sosiale og miljømessige resultatene og fremdriften i de underliggende investeringene. Gjennomsiktighet er essensielt for å bygge grenen.

Kilde: Wikipedia, Giin,

50.000 nye virksomheter i året

By
Truls Berg
-

Vi er mange som ønsker at Norge skal bli verdensledende på innovasjon. Som en liten nasjon i utkanten, lengst mot nord i Europa besitter vi nok noen ulemper.

Ett av våre fortrinn er den høye teknologiske forståelsen og vår rolle som innnovative forbrukere. Dette gjør at Norge og Norden ikke bare er en attraktiv region for å teste nye produkter og nye måter å gjøre tingene på, – vi er også nærmere fremtidens måter å jobbe på enn resten av verden.

1 av 5 overlever første tre årene

Norge har en fantastisk og blomstrende grunderkultur, og det startes årlig over 50 000 nye virksomheter i Norge, det er over tre ganger så mange som i Danmark. Dette er viktig fordi norske virksomheters evne til å skape nye verdier er det som legger grunnlaget for vår felles velferd i femtiden. I en stadig mer global verden der endringer treffer oss i stadig økende grad er det også gledeligvis en økende forståelse for innovasjonens og grúndernes sentrale rolle i økonomien, som vårt viktigste verktøy for å forbedre dagens konkurransekraft.

Imidlertid er det kun 1 av 5 som overlever de første tre årene og det viser med all mulig tydelighet at det å starte for seg selv er risikosport på høyt nivå.  Mange av de som går på trynet ville trolig kunne vært reddet med bedre veiledning og et mer proaktivt støtteapparat gjennom «dødens dal», noe som den siste tiden er godt beskrevet på 3in.no.

Jeg håper at du som leser dette blir inspirert av gode historier om alle de som lykkes, suger til deg gode råd og husker på at det å starte eget sannsynligvis er den ultimate måten å utvikle seg selv på. Som en av Tomra sine flinke grundere, Petter Planke så godt sier det;

«Man blir ikke alltid rik av å starte for seg selv, men det er alltid berikende.»

Etter ha startet eget 12 ganger og hjulpet hundrevis av grundere med å komme i gang blir det stadig tydligere at det er noen fellestrekk ved de som lykkes, og her kommer de 5 viktigste:

1.    De er utradisjonelle og tenker utenfor boksen, – «vedtatte sannheter» og status quo utfordres uavbrutt.

2.    De er uredde og setter seg høye mål – som mange vil kalle urealistiske.

3.    De går 100% inn for oppgaven og brenner døgnkontinuerlig for de mål de har satt seg.

4.    De samarbeider godt og er aktive deltagere i gode nettverk, – de vet at det handler om team og at halve hemmeligheten er å teame opp med de rette.  De har innsett at selv den beste idé er en dårlig idé om den ikke støttes av et godt team.

5.    De tør å gjøre feil, – de måler det de gjør og er usedvanlig flinke til å raskt endre det som ikke fungerer.

I dette magasinet – og på 3in.no – vil du oppdage at det er mange som er med deg på reisen, så sug til deg de gode råd og lykke til som hverdagshelt og verdiskaper.

(Artikkelen er også publisert i “Starte eget”, et bilag som i dag går ut sammen med Dagbladet).

Hedrer sosiale entreprenører med ny pris

By
INNOMAG Newsroom
-

I dag var Kompass & Co første norske bedrift til å vinne prisen “Gamchanger”, som skal hedre sosiale entreprenører.

Bak utmerkelsen sto Modern Times Group (MGT) og Reach for Change. I år er første gang prisen deles ut i Norge.

Totalt 45 kandidater meldte seg på konkurransen om å bli årets Gamechanger, og 6 stykker ble tatt ut til intervju. Halvparten av disse gikk videre til finalen, og 1 sto igjen som vinner kåret av både jury og stemmeavgivning innenfor MGT-gruppen.

Kompass & Co har utviklet et program som skal hjelpe ungdom som har falt ut av samfunnet til å finne ut hva de vil i livet, samt hjelpe dem tilbake på skolebenken eller inn i arbeidslivet.

Bedriften sysselsetter en rekke ungdom innenfor prosjekter som catering og opprustning av møbler. Alle som jobber for Kompass & Co blir lønnet.

Sherry Hakimnejad, som er en av gründerne bak Kompass & Co, fikk ideen til konseptet da hun jobbet som barnevernspedagog.

– Jeg holdt på å bli utbrent, for jeg merket at om jeg skulle gjøre jobben min ordentlig så innebar det å jobbe både mer og utenfor min stillingsbeskrivelse.

Hakimnejad sikter til at nøkkelen til å få ungdommene til å stole på henne, og dermed sette henne i en posisjon til å hjelpe dem, innebar at hun måtte hjelpe til med ting som å flytte, fylle ut papirer, handle på IKEA og lignende utenfor arbeidstid.

Hun ville hjelpe fler en hun maktet i jobben som barnevernspedagog, og tok kontakt med en coach. De fant tonen og utviklet Kompass & Co sammen.

Får utviklet bedriften gjennom 2015 

Å bli kåret til årets Gamechanger innebærer at man får økonomisk støtte til å utvikle bedriften gjennom et helt år. Man får også delta i et inkubatorprogram med tilgang på mentorer fra MTG.

Mentorene vil bistå med forretningsveiledning, markedsføringsråd, samt bistå i forbindelse med ulike utfordringer den sosiale entreprenøren kan møte på.

Hva vil dere bruke premien og året på? 

– Få opp mestringsarene våre, og ansette de riktige menneskene som kan være med på å få opp disse arenaene. Vi ønsker også å komme inn i lokaler hvor vi kan produsere catering, re-design og dyrkeprosjekter. Det blir et utviklingsår for oss, hvor ting vil passe litt mer på plass, sa Hakimnejad.

Om KOMPASS & CO 

Kompass & Co har gjennomført et 3-årig pilotprosjekt som viser at mange av ungdommer sliter med traumatiske opplevelser fra barndommen, lav selvfølelse, lav mestring, lav gjennomføringsevne og utfordringsfølelse, lite samfunnsansvar og sosialt nettverksansvar. Dette gjør at de i tillegg har store faglige hull og mangler sosial kompetanse som stiller dem i dårlig posisjon når de skal søke arbeid.

Kompass & Co har derfor utviklet et ungdomsprogram som skal hjelpe ungdommer på rett vei.

Vinnerkriteriene:

  • Sosial verdiskapning: Ideen skal kunne løse aktuelle og høyst tilstedeværende problemer mange barn opplever.
  • Innovative: Nyskapende idé, noe tilsvarende løsning finnes ikke samfunnet.
  • Bærekraftige; En forretningsmodell eller økonomisk strategi som kan vedlikeholde driften på lang sikt.
  • Systemendrende: Løsningen skal ha potensiale  til å endre samfunnet, og skape en forandring i et langvarig perspektiv.
  • Skalerbar: Det skal ikke være en idé som kun vil komme noen få til gode.

Om Reach For Change 

  • Reach for Change er en stiftelse hvis visjon er å skape en global bevegelse av endringsagenter, som ønsker å forbedre hverdagen for barn.
  • Bedriften hjelper sosiale entreprenører i oppstartfasen med å bygge en bærekraftig organisasjon, gjennom tilgang til inkubatorprogram og økonomisk støtte.
  •  Reach for Change ble startet i Sverige i 2010.
  •  Opererer for tiden i 17 land, på 3 kontinenter; Bulgaria, Danmark, DR Kongo, Estland, Ghana, Kasakhstan, Latvia, Litauen, Norge, Russland, Rwanda, Senegal, Sverige, Tanzania, Tsjad.
  • Reach for Change støttet 46 sosiale entreprenører i løpet av 2013.

Foto: Tom Storvik

Sult i paradis

By
Lars Rinnan
-

Nordmenn er i ferd med å bli feite og late, og norske selskaper likeså. Det er på tide å skape sult i paradiset, skriver Nextbridges Lars Rinnan.

Fredager går det raskere å kjøre til jobb enn de andre dagene av uken. Hvorfor? Fordi det er så få biler på veien, da stadig færre faktisk jobber på fredager. Om de jobber så er det sjelden full dag. Litt etter lunsj er «alle» på vei til hytta. Og det er ikke så mye bedre de andre dagene av uken heller. Mellom kl 15 og 1530 er det tilsynelatende mest folk på vei ut av kontorbygningene i barcode i Bjørvika. Er det de offentlig ansatte som står for rushet? Nei, den myten stemmer ikke her. I barcode holder banker og finansinstitusjoner, konsulentselskaper og software-firmaer til.

larsrinnan
Lars Rinnan er managing partner i Nextbridge.

Bare tre land har kortere arbeidsuke enn Norge, samtidig som vi ifølge Eurostat har den høyeste timelønnen i Europa. 57 prosent over gjennomsnittet. Legg til at Norge jevnlig blir kåret til beste land i verden å bo i, rikeste land, tryggeste land, så har du oppskriften på slapp selvtilfredshet. Dette gjelder på individnivå og forplanter seg til nasjonalt nivå. Bare se på regjeringen, både den sittende og den forrige. Uavhengig av farge og politisk overbevisning så vil jeg hevde at den slappe selvtilfredsheten er påtagelig.

Hva med norske selskaper? Går de i samme fellen som Kodak og Nokia? Blendet av sin egen fortreffelighet gikk disse selskapene på en kraftig smell. Er det samme i ferd med å skje med Norges klesdesign-yndlinger Moods of Norway?

Den danske foredragsholderen og forfatteren av Hunger in paradise, Rasmus Ankersen, hevder kuren mot slapp selvtilfredshet er følgende tre tiltak:

  • Make yourself look like a beginner
  • Kill the illusion of perfect conditions
  • If it ain’t broke, consider breaking it

Make yourself look like a beginner

Når du er best i klassen så er det svært lett å bli slapp og selvtilfreds. Lego hadde i 2013 høyere resultat enn sine tre nærmeste konkurrenter. I stedet for å hvile på laurbærene stilte Lego seg spørsmålet; hvis en 11-åring ikke kjøper Lego, hva kjøper han da? Svaret var «kanskje en iPhone». Lego redefinerte altså hvem som var deres konkurrenter, og med mektige Apple som konkurrent, så var selv Lego en nybegynner igjen. Dermed hadde de nye mål å strekke seg etter, og unnlot å falle inn i slapp selvtilfredshet.

Kill the illusion of perfect conditions

I årene 2004-2007 frem mot lanseringen av iPhone så brukte Nokia 9 ganger mer penger på forskning og utvikling enn Apple. Allikevel var det Apple som kom opp med den revolusjonerende mobiltelefonen, og Nokia sin mobildivisjon er i dag borte. Det som driver ukonvensjonell tenking og innovasjon er ikke ubegrensede midler og tid, men begrensninger. Steve Jobs ventet ikke på begrensninger fra markedet men påla selskapet selv begrensninger ift produktutviklingstid og funksjonalitet. På den måten holdt han Apple unna å falle i fellen med slapp selvtilfredshet.

Et apropos her er hva som skjer med dagens Apple under en helt annen ledelse, men det er en annen bloggpost…

If it ain’t broke, consider breaking it

Netflix var en av markedslederne innen utsendelse av DVD’er i posten. Toppsjefen Reed Hastings så at det var bare et tidsspørsmål før filmer ville distribueres over internett i stedet. Men heller enn å vente til det skjedde så satte han i gang prosessen selv, og etablerte en streamingtjeneste. Denne kannibaliserte deres egen DVD-business, men de gjorde det allikevel. Netflix er nå markedslederen innen streaming av film, mens flere av deres største konkurrenter innen utsendelse av DVD’er er borte.

Jeg lever av å levere løsninger for styringsinformasjon til virksomheter. Også disse løsningene bør tilpasses slik at de kan understøtte disse prinsippene. Dette kan gjøres gjennom monitorering av markedsandeler. Er du på topp, kanskje du skal vurdere å redefinere markedet? Det kan gjøres gjennom å måle innovasjonstakt og innovasjonskost. Går takten ned og kosten opp? Varselskilt med «slapp selvtilfredshet»! Markedsovervåkning bør kanskje være en del av scorecardet? Og andelen personer som jobber med «disruptive» teknologi/løsninger/produkter bør kanskje være en viktig KPI?

Som Rasmus sier det; «ingen har lyst til å bli den neste Nokia, og kuren er å skape sult i paradis».

Jeg mener dette gjelder i Norge på både individ-, og selskapsnivå, men også nasjonalt. Kanskje vi burde legge mer til rette for å skape det vi skal leve av etter oljen i dette landet?

Det er på tide å skape sult i paradis.

“Foregangsland innen innovative anskaffelser”

By
INNOMAG Newsroom
-

Europa bør følge Oslos eksempel, mener juryen under årets anskaffelsespris.

Tidligere i år fikk anskaffelsesregime kritikk for å hindre innovasjon i offentlig sektor. Nå har en jury kåret Norges mest innovative offentlige anskaffelse, og lovpriser den for å vise vei for resten av Europa.

“Prosjektet har plassert Norge som et foregangsland innenfor innovative anskaffelser, og har vist Europa hvordan innkjøpsfunksjonen kan legge til rette for å tilpasse ny teknologi til eldre menneskers behov,” uttaler juryen ifølge en pressemelding sendt ut av Direktorat for forvaltning og IKT (DIFI).

Prosjektet det er snakk om er Oslo kommunes Omsorg+, Satsingen gir samlokalisert botilbud til eldre med utvidet tjenestetilbud og døgnbemannet husverttjeneste.

Juryen vektlegger at Oslo Kommune gjennom Omsorg+ har stimulert markedet til å utvikle en plattform for smarthus- og velferdsteknologi for omsorgssektoren.

– Oslo kommune har vist hvordan en innovativ innkjøpsprosess kan gi bedre løsninger for brukere, pårørende og ansatte, skriver juryen.

Ferske resultater viser også at brukerne er fornøyd: 94 prosent er fornøyd med husverten og 86 prosent er fornøyd med aktivitetstilbudet.

God dialog med markedet

Juryen fremhever også at anskaffelsen ble gjennomført med:

– særdeles god behovsavklaring,
– utstrakt dialog med markedet
– nært samarbeid mellom fagmiljøer og innkjøpsfunksjonen.

Det er i dag syv ulike Omsorg+-fellesskap i Oslo, med 545 boliger. 500 flere skal ferdigstilles de nærmeste årene, med mål om totalt 1 500 Omsorg+-boliger innen 2020.

Med lokale variasjoner inneholder Omsorg+:

  1. Husvert, ved en døgnbemannet skranke/resepsjon.
  2. Aktivitetssenter med kafeteria og daglig middagsservering.
  3. Lokaler for private næringsdrivende som frisør og fotpleie.
  4. Personalbase for hjemmetjenesten.

Fagsjef Eva Hurtig tok i mot prisen, et litografi av Kenneth Blom, på vegne av Oslo kommune.

Oslo kommune er også med på å utvikle neste generasjon løsninger igjennom Esenior-prosjektet, som prøves ut i 250 i fire forskjellige kommuner.

Så lite investeres det i norske oppstartsselskaper

By
Ole-Harald Nafstad
-

Kun èn norsk startup-investering i tredje kvartal. 

Norge er like usynlige i investeringsstatistikken som på oppstartskonferansene.

Det vises igjennom at de totale investeringene i norske oppstartselskaper hittil i år er for små til å nå opp på topp-10 listen over de største investeringene i Norden, ifølge nye tall fra Nordic web.

Kort oppsummert viser statistikken:

  1. I tredje kvartal fikk kun èn norsk startup tilført penger. Totalt dreide det seg om 15 millioner kroner.
  2. I årets tre første kvartaler har norske oppstartselskaper hentet inn i underkant av 70 millioner kroner. Dette tilsvarer i underkant av 5 prosent av totalen.

Nordic web oppgir ikke hvilket norsk selskap som hentet penger. Og en kan ikke utelukke at det er selskaper som har fått penger, uten at det er registrert i statistikken.

Det gir likevel en god pekepinn på situasjonen sammenlignet med de andre nordiske landene: Faktum er at svenske, danske og finske selskaper stikker av med pengene.

Les også: Oppstart i bakvendtland

Tradeshift topper

Årets toppinvestering tilhører danske Tradeshift som fikk tilført over 400 millioner kroner tidligere i år.

På de neste plassene følger velkjente selskaper som den svenske betalingsaktøren Izettle (340 millioner) og det finske spillselskapet Rovio (212 millioner kroner).

På de neste plassene følger svenske Saltside, danske Trustpilot og svenske Truecaller.

Finsk og svensk i tredje kvartal

I årets tredje kvartal topper de svenske selskapene Tobii og KnCMiner listen.

Deretter domineres topp 10-listen av seks finske investeringer. (tallene i figuren er målt i euro, gult er Sverige, blått er Finland og rødt er Danmark)

Kilde: The Nordic web

Banal, besnærende enkelhet

By
Helge Skrivervik
-
Små tuer kan ikke bare velte store lass, de kan også starte revolusjoner, skriver analytiker Helge Skrivervik i denne kommentaren. 
Apples merittliste dekker det meste: Suksesser, rariteter, helbom, halvbom, og kjedeligheter. Suksessene huskes best. Noen av dem har endret verden. Enkelte har endret våre vaner uten at vi merket det – før etterpå. Banale og revolusjonerende på samme tid. Ikke oppfinnelser, men brudd med et mønster. Det gjør dem spesielt interessante.

Tre eksempler:
iPhone: For første gang i historien kunne brukeren styre avspillingen av talemeldinger. Etter nesten 20 år med digitale teleforsvarere insisterte samtlige – også i 2007 – på å avspille meldinger i mottatt rekkefølge. Mange operatørbaserte svartjenester gjør det fortsatt. Ikke bare brukeruvennlig, men totalt unødvendig. Like fullt møtte Steve Jobs stor motstand fra teleoperatørene når han insisterte på ‘frigjøring’. Utrolig.

Like banal var iPods introduksjon av ‘shuffle’ 5 år tidligere: Spill musikk i tilfeldig rekkefølge. Banalt innlysende. Filene ligger der, hvorfor en fast, forutbestemt sekvens? En no-brainer som ble en essensiell suksessfaktor for første generasjon iPod – og deretter en selvfølge på tilsvarende produkter.

iPhone torpederte også en annen kunstig barriere: Internett på mobilen. Både teleoperatører og mobilfabrikanter hadde i 10 år insistert på at Internett og web måtte spesialbehandles på mobiltelefoner. WAP var oppskriften, og sørget for at Internett på mobilen ble sittende i en 1995-gjørme mens resten av verden flyttet til web. WAP forble en pussighet for spesielt interesserte og tålmodige.

Steve Jobs ignorerte både historien og operatørene, ga iPhone en fullverdig nettleser, og vips var WAP historie og hele verden på Internett via mobilen. En frigjøring. Små tuer kan ikke bare velte store lass, de kan også starte revolusjoner.

Disse og tusenvis av andre eksempler fra hundrevis av leverandører demonstrerer den tette koblingen mellom fremskritt og frigjøring: Gjør gjerne det brukeren/kunden ber om, men vinnerne er ofte de som leverer det brukerne ikke hadde tenkt på eller drømt om.

Muligheter uten skylapper = innovasjon.

(Artikkelen er republisert fra Helge Skriverviks nettside).

Tenkte ikke på penger, men ble millionær

By
INNOMAG Newsroom
-

En av de mest suksessfulle spillgründer-historiene Norge har sett er det Kim Daniel Arthur og Tromsø-kollegaene i Playfish som står for. 

Tidligere denne uken skrev 3in om hvordan Playfish-gründer Kim Daniel Arthur gikk fra å lage spill til å lage mobile applikasjoner for barn med spesielle behov.

Arthur startet i 2007 firmaet Playfish sammen med 9 andre gründere i Tromsø. Selskapet utviklet spill som “Who Has The Biggest Brain” og “Pet Society”, som opplevde en enorm vekst veldig raskt.

Spillene hadde hele 60 millioner aktive brukere i måneden, og ble solgt til spillgiganten Electronic Arts (EA) i 2009 for hele 2,1 milliarder kroner.

Forrige uke gjestet Arthur Changemakers2014-konferansen i Oslo Rådhus, og fortalte da om sin gründerreise.

Video fra konferansen kan du se her:

Fra Beijing til Tromsø

– Jeg begynte å lage spill da jeg var 6 år sammen med søsteren min som da var 8. Hunden vår lå alltid ved siden av og fulgte med, sier Arthur.

Spillinteressen var til stede gjennom tenårene, og i 2001 flyttet Arthur til London for å jobbe for selskapet Glu Mobile, som lagde spill for de føste Nokia-telefonen. – Vi var en gjeng med nerder som ville lage spill. Vi tenkte ikke på marked eller hvordan vi tjente penger.

Selskapet vokste og fikk 350 mennesker ansatt verden over, og ble listet på NASDAQ i 2007.

På slutten av karrieren i Glu Mobile bodde Arthur i Beijing, og møtte tilfeldigvis på tromsøværingen Are. Sammen gikk Kim Daniel, Are og 8 andre ansatte i Glu Mobile sammen om å starte Playfish, som lagde spill til Facebook.

Et av spillene Superplus utviklet var “Pet Society”, som går ut på at man skal passe på virtuelle dyr. – Man kan diskutere hvor mye verdi det var i dette, men erfaringene vi har gjort har fått oss til å tenke på hvordan man kan bruke spill til noe nyttig.

Arhtur trakk frem at spillmaskiner som Nintendo Wii kan brukes til å få eldre i aktivitet. Ipad kan brukes som et læringsverktøy i oppveksten.

– Spill og spillemaskiner er rundt oss og noe vi bruker tid på uansett, så det handler om å finne ut hvordan man kan få mennesker til å bruke denne tiden på nyttige spill som vi lærer av.

I dag jobber Kim Daniel for Superplus, som arbeider med å utvikle mobile applikasjoner for barn med spesielle behov.

Se og hør hvorfor han valgte å jobbe for Superplus her. 

Kan få gjev pris for “uønsket” innovasjon

By
Ole-Harald Nafstad
-

– Vi trålet hele verdensmarkedet uten å finne noe som kunne gi oss det vi trengte.

På nyåret går årets store forbrukerteknologimesse, CES, av stabelen i Las Vegas. Denne gang er det ikke bare de store teknologiprodusentene som venter spent på messen:

Rogalandsbedriftene Westcontrol og Lyse er sammen med Norsk telemedisin er nå nominert og kan få pris for å ha utviklet den beste “audio- og video-komponenten for hjemmebruk”

− Vi trålet hele verdensmarkedet uten å finne noen som kunne gi oss det vi trengte. Da bestemte vi oss for å designe og utvikle alt selv, forteller Dagfinn Wåge, leder av Lyses innovasjonsavdeling.

Det Wåge og de andre i Lyse lette etter var en videotelefoniløsning som kan brukes via TV-en. Løsnignen er en sentral komponent i Lyses visjon og løsning for fremtidens velferdstjeneste.

Målet er å få hjelpe mennesker med spesielle behov å bo hjemme lengre og tryggere. Det stiller store krav til brukervennligheten.

− Denne nominasjonen løfter produktet vårt opp i det virkelig gode internasjonale selskap, og forsikrer oss om at vår grunntanke om å bruke video for å bedre menneskers livskvalitet var rett fra starten av. Det er jo spesielt at en teknologi som i utgangspunkt var ment for velferdsteknologimarkedet, blir nominert i den brede kategorien for audio/video-komponenter til hjemmebruk, forteller en stolt daglig leder i Norsk Telemedisin, Arild Stapnes Johnsen.

Gardin foran kamera

Videotelefoniutstyret blir utviklet av Norsk Telemedisin og Lyse, og bygget hos Westcontrol og Electrocompaniet. Halogen og Hareide Design har stått for design.

Løsningen vil tilby:

  1. Integrert personvern betyr en gardin som dekker over kameraet når det ikke er i bruk. Videosignaler er også sikret med kryptering, og systemet registrerer ikke helsedata men sender det videre til elektronisk journalsystem.
  2. Fjernkontrollen lades automatisk med induksjonsenergi ved å plassere den på hovedenheten. LED-lys indikerer hvilke knapper som er relevante for menyene på skjermen.
  3. Medisinske sensorer som blodtrykkmåler og pulsoksimetere kan kobles til trådløst.
  4. Automatisk valg av riktig HDMI-inngang senker vanskelighetsgraden for mange brukere.
  5. Fleksibel visning: Skjermbildet av samtalepartner kan dekke hele skjermen eller bare hjørnet hvis bruker ønsker å fortsette og se tv-programmet mens samtalen pågår.

VideoForAlle er nå patentsøkt, og prosjektet har fått støtte av Innovasjon Norge.

− Stadig flere har større flatskjermer med høyere bildekvalitet i stuene sine. Hvorfor ikke bruke denne gode skjermen når en skal kommunisere også, spør Dagfinn Wåge.

Enorme besparelser

Wåge viser til at Västeräs kommune har beregnet at et slikt system vil kunne gi 20 millioner kroner i besparelse kun av at 300 av kommunens hjemmetjenestebrukere tar det i bruk.

− Beregningene fra Sverige peker ikke bare på effektivitet og lønnsomhet, men også på økt livskvalitet for brukerne, legger Dagfinn Wåge fra Lyse til.

Systemet vil være kompatibelt med alle de store systemene på markedet i dag.

Skoleoppgave skal sysselsette eks-rusavhengige

By
INNOMAG Newsroom
-

Selskapet Medarbeiderne får tidligere rusavhengige ut i jobb, og hjelper bedrifter med å bli kvitt tomflasker på en rask og effektiv måte.

Medarbeiderne AS henter pant, glass- og metallemballasje fra husstander og pant fra bedrifter for å skape arbeidsplasser for tidligere rusavhengige.

Bedriften rekrutterer kandidater rett fra behandling og inngår individuelle arbeidsavtaler med hver enkelt.

Den sosiale entreprenøren Chris Klemmetvold er mannen bak prosjektet.

– Det å være medarbeider innebærer at man umiddelbart får reell og utstrakt tillit og ansvar samt deltagelse i et sosialt, rusfritt nettverk. Vi tilbyr oppfølging, interne utviklingsmuligheter, kurs og annet man måtte trenge for å ta steget videre til en annen arbeidsplass, sier en av de åtte gründerne, sier han.

Startet som skoleoppgave

Klemmetvold fikk ideen til Medarbeiderne da han studerte entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.

– Vi ble utfordret til å finne et samfunnsproblem og finne på et bærekraftig bidrag til å løse det. Jeg hadde satt i gang med prosjektet allerede før første samling, sier han.

ChrisMedarbeiderne startet som en skoleoppgave på Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo i 2011. Klemmetvold studerte da entreprenørskap på deltid.

Klemmetvold ønsket å skape Medarbeiderne fordi han mener at mange grupper mennesker diskrimineres fra arbeidslivet, og at tidligere rusavhengige er spesielt utsatt.

– Norge har et apparat som bidrar til at flere hundre mennesker hvert år tar det vanskelige steget ut av rus. Mange av disse menneskene har et sterkt ønske om å kunne reetablere seg i samfunnet med et normalt liv. En veldig viktig del av det er å være i jobb.

Gründeren mener også at NAV-tiltak og attføringsbedrifter ikke alltid gir tidligere rusavhengige den tilliten og det ansvaret de fortjener og trenger. – Mange opplever dessverre å bli behandlet som narkomane heller enn som mennesker med rusbakgrunn. Igjen er fordommer kanskje en av de vanligste årsakene.

– Mange arbeidsplasser diskriminerer kvalifiserte, engasjerte og pålitelige kandidater, bare fordi de ikke har riktig bakgrunn eller papirer. Disse fordommene bidrar til feilrekruttering og påfører sannsynligvis næringslivet tapte inntekter, høy gjennomstrømning av arbeidstakere og store utgifter til nyrekruttering.

Ideelt selskap

Medarbeiderne er et ideelt selskap, og det er stedfestet i bedriftens vedtekter at det ikke er anledning til å ta ut utbytte på avkastning. Alt overskudd tilfaller virksomheten, og innskutt aksjekapital og gjenværende eiendeler ved eventuell oppløsning skal tilfalle en organisasjon med tilsvarende formål.


P1180976

I mars  lanserte bedriften tjenestene Lettvint Privat og Lettvint Bedrift med henting av pant, glass- og metallemballasje.

Akkurat nå har Medarbeiderne 65 privatkunder og 3 bedriftskunder i Oslo. Bedriften har også fått 650 000 kroner i statsstøtte.

Selskapet har ansatt daglig leder, men er fortsatt på jakt etter samarbeidsaktører. – Vi har et stykke igjen å gå, og det kommer helt an på hvilke samarbeidsavtaler vi lander på med aktører som kan tenke seg å selge abonnement for oss.

Vi skal sette i gang behovskartleggingsarbeid mot bedriftsmarkedet for å se på hvilke relevante tjenester vi kan tilby

Klemmetvold sier at Medarbeiderne helst kunne tenke seg å samarbeide med idrettslag, speiderlag, ungdomsbedrifter eller andre som ønsker å få opplæring i salg og tjene penger.

– Så snart vi har flere kunder kan vi ansette medarbeidere til å jobbe for oss, det håper vi skjer på nyåret!

 3in ønsker å sette fokus på sosialt entreprnørskap, og publiserer i november flere artikler om emnet. Tidligere har vi publisert “Hva er sosialt entreprenørskap” og “Det å være sosial entreprenør er nærmest i DNA-et”. 

 

Design kan skape bærekraftige samfunn

By
Truls Berg
-

Kan Norsk Design- og arkitektursenteret bli en kraft for et mer bærekraftig samfunn? Flere tok til orde for det under gårsdagens innspillkonferanse.

Norsk design og arkitektursenter inviterte i går til en åpen dialog rundt strategiprosessen som den nye lederen Patrick Tepfers har satt i gang. Tepfers har fått oppdraget med å lede den nye institusjonen som bygger på sammenslåingen av Norsk Designråd og Norsk Form.

Hans mål er å øke senterets og fagfeltenes slagkraft i samfunnet, noe han tidligere i høst beskrev i et blogginnlegg.

–  Verden og Norge står foran store utfordringer, og mange av dem har design- og arkitekturfaget de beste forutsetninger for å løse, påpeker Tepfers.

Under gårsdagens seanse manglet det ikke på vidløftige fremtidsvisjoner, gode råd eller relevante innspill, da mer enn 100 interesserte fulgte med i de åpne lokalene lokalene sentralt i Oslo.

Tepfers vektla at dette handlet om å bruke 75 millioner kroner av offentlige midler på en god måte.

Kan løse bærekraftsproblem

Hele konferansen ble ledet av tidligere NRK-journalist Erik Wold på en trygg måte, mens Idar Kreutzer la frem en god analyse av designets økende betydning for hvordan man kan bygge bærekraftige økosystemer.

Og fikk støtte av førsteamanuensis Sveinung Jørgensen ved Høgskolen på Lillehammer.

Han vektla at Norsk design- og arkitektursenter kan være en ny stemme som hjelper oss å løfte blikket, redefinere problemene og finne de nye løsningene.

Vil du si din mening om Norsk design- og arkitektur-senter? Doga ønsker innspill på sin blogg.

Oppstart i bakvendtland

By
Ole-Harald Nafstad
-

Stockholm er i verdenstoppen i gigaoppstarter, viser ny undersøkelse. Norge er ikke engang påmeldt i konkurransen. Og de neste årene blir det neppe særlig mye bedre. 

Det svenske Venture-selskapet Atomico har talt opp verdens milliard dollar-oppstarter i perioden fra 2003 og frem til i dag.

På fjerdeplass på listen, foran storbyer som London (3) og Berlin (3), dukker Stockholm opp med hele 5 oppstartselskaper i milliard-dollar-klassen.

Dette er selskaper som Skype, Spotify, betalingselskapet Klarna, Minecraft-skaper Mojang og Candycrush-produsent King.com. I bakgrunnen har også svenskene tyske Rocket Internet, der Kinnevik-gruppen er inne som en betydelig investor.

I Norge har ingen norske teknologiselskaper lyktes med å passere dette nåløyet. En av de største norske suksessene, Playfish, ble til sammenligning solgt for knappe en tredjedels milliard.

Og mens Norge glimrer med sitt fravær er både Danmark med kundeservice-systemet Zendesk og Finland med spillselskapet Supercell inne på listen.

Mørke skyer for fremtiden

Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.
Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.

De siste rapportene fra europas største oppstartkonferanse, Websummit i Irland, viser at våre naboland trolig vil lede an også i årene som kommer.

Der 12 norske oppstarter ble valgt ut til konferansen, stilte våre naboland med mellom 30 og 45 opptartselskaper. Og Norge var om mulig enda svakere representert på investorsiden.

Oddsene går altså tydelig i mot at Norge skal markere seg som ledende oppstartnasjon på denne siden av 2020.

På den andre siden er det verdt å få med seg at Norges har lykkes med å bygge teknologiske superbedrifter basert på eldre bedrifter som Telenor, Opera og Schibsted.  

Enkelte av disse bedriftene står imidlertid overfor betydelig utfordringer i årene som kommer.

Den store forskjellen

Grunnene til at Norge har sakket akterut er sikkert flere:  Høy temperatur i norsk økonomi, og en olje- og energibransje som har sugd til seg svært mye kompetanse, er trolig en forklaring.

Kanskje har også vår enorme velstand gjort oss litt latere enn i andre land, i det jakten etter flere ovale weekender og fridager har overtatt for suget etter å bygge opp den neste suksessbedriften.

Siden jeg tidligere i høst overtok redaktørstolen i 3in.no har jeg latt meg imponere over skaperkraften til gründere som trosser de norske rammevilkårene, og satser hus og formue på å bygge opp nye suksesser.

Jeg har også blitt overrasket over Høyre og næringsminister Monica Mælands motvilje mot å hjelpe neste generasjon bedrifter over “dødens dal”.

Det er gledelig at de fleste politiske partiene nå støtter opp om at flere norske bedrifter må hjelpes over “dødens dal”. Men gleden visner dessverre i at politisk uenighet om virkemidler setter all forbedring i fare.

Mens verken formueskatten eller boligenes ligningsverdi vil bli flyttet mer enn at investorene også neste år bør putte pengene i hus og hytter.

Slik er det dessverre i gründernes bakvendtland.

1...153154155...185Page 154 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...