Det ble registrert 13 236 nye foretak i 4. kvartal 2013. Dette er økning på 5,3 prosent sammenliknet med 4. kvartal 2012. Totalt ble det registrert 55 282 nye foretak i 2013. Dette er 0,2 prosent færre enn året før og det var en klar nedgang i antall registrerte aksjeselskap på 4,8 prosent.

Tallet på nye norskregistrerte utenlandske foretak gikk ned med 25,3 prosent i den same perioden. Samtidig økte tallet på nye enkeltpersonforetak med 4,9 prosent. Innenfor bygge- og anleggsbransjen gikk tallet på nye foretak ned med 5,6 prosent frå 2012 til 2013. Tallet på foretak innenfor undervisning steg med 8,9 prosent i samme periode.

Til tross for nedgangen for bygge- og anleggsbransjen var det i 2013 registrert flest nye foretak i denne næringen (14,5 prosent). Nest flest nye foretak ble registrert innenfor faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting (14,4 prosent).

Ulik utvikling i fylkene

Størst økning i tallet på nye foretak var det i Hedmark, med 6,7 prosent. Hordaland var en god nummer to – med 5,4 prosent. I Nordland ble det registert 10,5 prosent færre nye foretak, mens Sogn og Fjordane hadde en nedgang på 8,4 prosent. Det ble registrert flest nye foretak i Oslo (21,3 prosent).

Kilde: SSB, 6. mars 2014

Finkornet sandstrand, stekende sol og herlig sydentemperatur – eller Norge på langs? Vi drømmer – og reiser! Nordmenn dynges ned av billige flybilletter og flyr avgårde som aldri før. Reiseaktiviteten er rekordhøy.

Siden 2004 har antall utenlandsreiser økt med hele 56 prosent, mens innenlandsreiser har hatt en mer beskjeden økning på 2 prosent, de siste ti årene.

De ferske tallene fra SSB viser at det er innenlandstrafikken som økte mest fra 2012 til 2013. I fjor gjennomførte vi hele 15,1millioner innenlandsreiser med overnatting. Dette er en økning på 13 prosent. Antall utenlandsreiser var nesten uendret i forhold til 2012. Ser vi utenlands- og innenlandsreiser under ett, er reiseaktiviteten rekordhøy.

Antall overnattingsreiser totalt har økt med 17 prosent siden 2004.

 Noen flere innenlandsreiser i 4. kvartal

I 4. kvartal 2013 gjennomførte vi 5,2 millioner reiser, hvorav 3,3 millioner var reiser i Norge, mens nesten 1,9 millioner var reiser til utlandet. Sammenlignet med 4. kvartal 2012 økte antall reiser i Norge noe, mens antall utenlandsreiser gikk ned med 10 prosent.

Flere personer på reiser, men noe færre turer

Om lag 2,3 millioner nordmenn i aldersgruppen 16-79 år var på reise i 4. kvartal i 2013. Dette er 3 prosent flere enn i samme kvartal året før. Vi gjennomførte 5,2 millioner reiser totalt, noe som innebærer at hver reisende nordmann i gjennomsnitt var på 2,2 reiser i dette kvartalet. Tilsvarende tall for 4. kvartal året før var 2,3. Dette betyr både at noen flere nordmenn faktisk reiste samtidig som de reiselystne i gjennomsnitt dro hjemmefra noe sjeldnere enn mot slutten av 2012.

Flyr utenlands, kjører hjemme

Når det gjelder våre valg av hovedtransportmiddel på reisen, fortsetter trenden som før: Med en andel på 58 prosent i 4. kvartal 2013 er bilen – både privat og leid kjøretøy – det mest brukte transportmiddelet på våre innenlandsreiser. På utenlandsreisene og på reiser i yrkessammenheng er fly mest benyttet, med en andel på henholdsvis 78 og 63 prosent.

Overnatter på hotell i utlandet

Trenden med valg av hotell som overnattingssted på yrkesreisene og på utenlandsreisene våre fortsetter: I 4. kvartal 2013 var hotell hovedovernattingsmåte på 92 prosent av yrkesreisene og 65 prosent av utenlandsreisene. På innenlandsreisene og på feriereisene våre var det høyest andel overnattinger i privat regi, med henholdsvis 52 prosent og 57 prosent.

Kilde: SSB

Ukens videosnutt.

Tallene er klare, kvinner tar i følge denne infografikken over sosiale medier!

– Hallo? Jeg har vært Årets forretningskvinne, har lang erfaring og gjort det rimelig bra. Hvorfor er det fortsatt slik at enkelte menn tror de må belære kvinner på styrerommet? Spør Askers rikeste kvinne, Hilde Midthjell (53), eier og styreleder Dale of Norway.

Av Anita Fleime-Dahl og Robert Walmann

– Jeg har egentlig aldri vært spesielt opptatt av kvinnesak og likestilling, men vil ting skal være rettferdig. Fortsatt er det sikkert mye som kan bli bedre, men i Norge har vi det veldig bra, i forhold til mange andre land, sier Hilde Midthjell.

Hun har aldri følt seg kvinnediskriminert på skolen, under studietiden eller da hun jobbet i kosmetikkbransjen og ble søkkrik – da hun solgte seg ut av Dermagruppen og det plutselig havnet 500 millioner rett inn på kontoen. Men som styremedlem og styreleder i en rekke selskaper derimot (Hilde har 27 roller i norsk næringsliv)  – har hun fått seg en stor overraskelse.

– Dette er ganske merkelig å observere. Menn slipper generelt lettere unna, når de sier dumme ting – enn kvinner! Et annet eksempel: Hvis jeg er bestemt og sier ting rett ut, blir jeg ofte oppfattet som streng og sint, kall det gjerne “bitch” eller bad girl. Mens styremedlemmene ikke løfter ett øyebryn når akkurat det samme blir sagt av en mann, sier Hilde.

– Min erfaring er at likestillingen ikke har nådd helt inn i styrerommene. Kvinner generelt må fortsatt bevise mer av hva de er gode for. De har vanskeligere for å bli respektert og tatt på alvor med sine meninger. Det er på tide med en holdningsendring blant mange menn i styrene, mener hun.

Hvorfor må egentlig kvinner bevise mer, for å bli respektert?

Selv har hun også sett seg litt lei av at “jyplinger” som ikke en gang har drevet eget firma, liksom skal belære henne – og irettesette innspill for å virke viktige.

“I kosmetikk-bransjen opplevde jeg aldri å bli behandlet nedlatende av menn – men jeg må tilstå at det har skjedd i styrerommet. Det er bare å innrømme at likestillingen ikke er nådd så langt, men det avhenger selvsagt av personene i hvert enkelt styre.”

Det spinner i rokken til Hilde Midthjell

53-åringen fra Asker er eier av Dale of Norway. Først kjøpte hun litt av bedriften. Nå er hun 100 % eier og styreleder. Agenter fra hele verden kommer for å se hva hun og resten av ullgjengen fra Nord-Vestlandet har stelt i stand.

I det siste tre-kvart året, har det gått i ett. Hilde har ryddet i drift og økonomi for å få bedriften på skinner. Dale omsetter for i underkant av 100 mill i året – det tar nok noe tid før de store overskuddene kommer. Men hun går for gull – Hilde Midthjell er vant til å vinne. Fra 2007 til 2009 ble hun rik på salg av hudpleieprodukter. Da hun solgte seg ut av Dermagruppen havnet som nevnt 500 millioner rett inn på hennes konto. Det sørget bare for at Hilde ønsket å jobbe mer. Derfor kjøpte hun Dale. En bedrift som trengte Hildes hånd, og som hun mener har et stort potensiale.

– Jeg vil vise at det går an å drive lønnsom produksjon i Norge. Dale er viktig for lokalsamfunnet. Det er også viktig for nasjonen at denne bedriften gjør det bra, sier Hilde om fabrikken i Dalekvam. Et sted hun oppholder seg annen hver uke. Hun har ingen planer om å starte produksjon i Kina for å skaffe seg billigere arbeidskraft. Hun vil ta vare på den norske kulturarven – og håper folk vil sette pris på det norske.

Hilde Midthjell vil også rydde opp i en misforståelse, nemlig at Dale Garn ikke er samme firma som Dale of Norway. Vi kjøper garn av flere produsenter, både av Dale, andre norske og utenlandske. – Det tynneste garnet kjøper vi i Østerrike, fordi ulla her til lands ikke er tynn nok, på grunn av kulden våre sauer lever under, smiler hun.

OL-floke i Russland

Nå handler alt om få Dale of Norway ut til folket. I Norge og utlandet.  OL-genseren til Dale of Norway har i forbindelse med OL blitt godt eksponert. Under Sotsji-lekene av OL-dronning Marit Bjørgen, Gerhard Heiberg & Co. Men – Dale of Norway kunne solgt så uendelig mye mer, under vinterlekene i Russland.

–  Vi hadde store problemer med distribusjonen til de offisielle OL-butikkene. Det var et byråkrati av en annen verden som satte en stopper for oss. Der ble vi dessverre sittende igjen med et stort lager. Til tross for at etterspørselen var veldig stor, hjalp det ikke stort. Våre produkter nådde ikke fram til kundene i butikkene under lekene, en stor OL-nedtur, forteller Hilde som trøster seg med at det har gått som en OL-drøm andre steder.

I dag er hun hjemme i villaen på Vettre. Hilde sitter i sofaen med PC-en på fanget. Sortepus og gråpus er godt selskap. Rivjernet jobber på spreng døgnet rundt. Hun møter internasjonale agenter. De formidler Daleklær til hele verden. Akkurat nå sitter hun og kontrollerer priser og marginer. Avtaler må spikres. Hele kolleksjonen for neste år lanseres i april og alt må være klart. Hun vil ha full kontroll. Derfor er hun også med på produksjonsmøtene på Dale.

Hun legger enkelte overordnede føringer, for hva designere bør satse på. Brenner du for ull tar det lett fyr. Hilde har klokkertro på at nyhetene fremover vil vekke oppsikt. Hennes ambisjon er at Dale skal bli store på stilige klær du kan bruke til daglig. Lette, myke, robuste også mer nøytrale plagg som kan brukes ofte. Konseptbutikken på Karl Johan viser at Dale er mye mer enn tykke gensere med heilnorske mønstre. Dalesignaturen med norske design blir også ivaretatt, men nå i mer moderne design og deilige ullkvaliteter.

– I utlandet er det marked for mer eksklusive afterski-klær. I Aspen, Vail og på skistedene i Mellom-Europa gjør vi det veldig bra på dette området, forteller hun og håper også det norske markedet vil ta i mot innovative Dale of Norway.

Hilde Midthjell skusler ikke bort tiden. Ei dame som sitter med jobb til langt over pipa. Snakketøyet til 53-åringen er en behagelig blanding av ungpikeaktig latter og steinhard forretningskvinnestemme.

– Er du stresset nå?

– Hahaha, ja, det kan du godt si. De som kjenner meg, sier at jeg er i jobbtunnelen. Der er jeg effektiv og råfokusert. Du aner ikke hvor mye jeg har å gjøre nå. Det kjennes i skuldrene. Jeg burde tatt en massasjetime!

– Hvor får du all energien ifra?

– Den samler jeg opp i ferier. Også når jeg får vært sammen med venner. Vi drikker vin og koser oss. Jeg får energi av å være sammen med folk.

– Er du aktiv på sosiale medier?

– Overhodet ikke. Det ligger sikkert en haug med Facebookmeldinger og venter på meg. Jeg har ikke tid. Satser på at jeg får svart på flere meldinger i år, enn i fjor. Vi får se.

– Har du noen favorittnettsider du må sjekke hver dag?

– Jeg bruker nettet kun hvis jeg må finne noe til jobb eller privat. Jeg liker helst å lese papiraviser. Det blir nok stirring i dataskjermen som det er. Det er mye hyggeligere å bla i en ordentlig avis, mener Hilde.

– Blir det noe trening om dagen?

– Jeg trente før jeg måtte inn å rydde i Dale. Nå har jeg ikke trent på lenge. Etter innsalget blir det Elixia. Jeg liker meg best på gruppetimer. Musikken der gjør meg glad!

– Hva er ditt favoritt Daleplagg?

– For øyeblikket går jeg rundt i en lang jakke som heter Maud. Den er veldig lekker og kan brukes til alt. Den er ikke overmønstret. Jeg liker feminine plagg som kan brukes variert og som har god kvalitet. Jeg får sjelden tid til å handle klær.

– Du har tatt med broren din på laget. Hvordan er det?

– Han er en potet og kan brukes til alt. Jeg hadde ikke klart meg uten ham. Vi jobber sammen på alle plan i mine ulike selskaper. Han er den jeg stoler mest på. Samarbeidet er helt strålende.

Det er ikke bare strikketøy på Hilde Midthjell. Hun driver med eiendom og er blant annet medeier i et firma driver lodger og safari i Kenya, basert på ansvarlig turisme.

– Blir det for rolig finner jeg alltid på noe nytt som gjerne er veldig krevende. Er man glad i å jobbe – så er man glad i å jobbe!

* Hilde Midthjell har en formue på over 600 millioner kroner og 27 roller i næringslivet. Se oversikten her:

Kilder: PROFF/Siste del av intervjuet er hentet fra LIVEIN Asker.

– Vi har en beredskapsplan og fokuserer på våre 160 medarbeidere i Ukraina og kundene våre, sier konserndirektør Anders H. Lier i Itera, til 3in.no. Itera Ukraina jobber med IT- og systemutvikling for ledende finansinstitusjoner i Norge og Skandinavia.

Menn i dress og slips på alle bauger og kanter? Mange har sett seg lei på utallige konferanser og TV-debatter som utelukkende består av menn. I forkant av kvinnedagen 8. mars, lanseres kampanjen #TakkNei. 

Bak kampanjen står Women Sp3akers, et nystartet initiativ, for mangfold i debatt og ledelse. De ønsker å fremme kvinners lederskap, kompetanse og stemmer på mange arenaer. “Har du irritert deg over juryer kun bestående av menn? Det har vi også, og vi mener det er på tide å gjøre noe med det.”

#TakkNei er rettet mot alle som deltar i – eller arrangerer paneldebatter og konferanser. De ber alle som støtter prinsippet om å ikke delta i helmannlige konferanser og paneler, om å signere et opprop, som blir lagt ut på  womensp3akers.com. 

Flere profilerte menn har allerede støttet kampanjen ved å stille seg bak oppropet. Blant dem er advokatene Geir Lippestad og Jon Wessel-Aas, reklamemannen Nils Petter Nordskar, forfatteren Tom Egeland, TV-personlighet Arne Hjeltnes og rådgiver Hans Geelmuyden

«Jeg er ikke så opptatt av hvilket kjønn folk har, men jeg er opptatt av mangfold. For uten mangfold får vi ikke de beste idéene. Her i Norge synes jeg vi har en lei tendens til enfold, og det kan vi gjøre noe med gjennom denne kampanjen.»

Hans Geelmuyden, senior partner i Geelmuyden.Kiese

 «Det var ingen vanskelig beslutning å si ja til å støtte denne kampanjen. Alle er enige om at samfunnet må anstrenge seg for å skape reell likestilling mellom menn og kvinner – på alle arenaer. #TakkNei er dessuten en smart idé, som kan skape endring på kort tid. Og uansett få mange til å tenke seg om før de fyller scenen eller rommet med bare menn.»

Nils Petter Nordskar, daglig leder Nordskar Kommunikasjon

 «Jeg støtter #TakkNei fordi jeg tror en slik kampanje kan bevisstgjøre de som som arrangerer debatter og konferanser. Mangelen på kvinner skyldes som regel ikke vond vilje, men heller at man ikke er så flink til å tenke på kjønnsbalansen.»

Tom Egeland, forfatter

 «Juristforbundet støtter #TakkNei-kampanjen fordi vi ser at vi selv har en stor utfordring her. Når vi går gjennom våre egne foredragsholdere, ser vi at det er en altfor stor overvekt av menn. Det er ikke godt nok, og vi vil gjerne bidra til å endre på dette.»

Curt A. Lier, president i Juristforbundet

#TakkNei lanseres 5. mars. Det er en kampanje for mangfold, en kampanje for at konferanser, debatter og juryer skal speile den virkeligheten vi lever i. En kampanje for at flere mangfoldige og nytenkende stemmer skal få slippe til.

Kampanjen er inspirert av en tilsvarende kampanje i Sverige. #TackaNej-kampanjen ble initiert av tre kjente, mannlige foredragsholdere, i samarbeid med organisasjonen Rättviseförmedlingen. En rekke profilerte foredragsholdere har signert kampanjen og den har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier.

-Den nye, internasjonale feminisme-bølgen drives frem i sosiale medier og skaper en kultur der kjønnsstereotypier og diskriminering blir avslørt og utfordret, sier Benja Stig Fagerland, initiativtaker til Women Sp3akers™ og kampanjen #TakkNei.

– Over hele verden ser vi at sterke, digitale kvinnenettverk fornyer debatten om kjønn, likestilling og mangfold. Women Sp3akers er en del av den bevegelsen. Vårt mål er at #TakkNei-kampanjen skal snus til TakkJa: Ja til flere kvinnelige konferanse- og debattdeltakere og ja til mangfoldige og nytenkende stemmer.

Punktene under er hentet fra intervjuet Teknisk Ukeblad har gjort med DNB-sjef Rune Bjerke.

1. Når en ulykke kommer, kommer den sjelden alene

– Når det først begynner å blåse, må man ikke tro at det ikke kommer mer. Vi jobbet hardt med å forebygge en finanskrise i Norge, så begynte saken å handle om en sms mellom meg og statsministeren.

I midten av oktober stormer Økokrim inn i bankens lokaler. I løpet av razzia-en tar de med seg informasjon og dokumenter fra Bjerkes kontor, og arresterer to av hans kollegaer. Disse blir siktet for innsidehandel.

– En krise avløser gjerne den neste.

2. Det tar tid å skape felles virkelighetsforståelse

– Det som er opplagt kunnskap i en bransje tar det tid å overføre til andre. Undervurder ikke innsatsen det tar å forklare det intuitive, å omsette dette til å bli allmenngyldig kunnskap og innsikt.

– Dette følte jeg spesielt sterkt når finanskrisen raste rundt oss, vi etterlyste tiltak for å bremse de verste ringvirkningene for Norge. Norge nærmet seg kanten av et stup, men statsbudsjettet som ble lagt fram nevnte ikke finanskrisen med et ord. Vi skjønte at det ikke hjelper at vi skjønte hva som var i ferd med å skje, det måtte en felles virkelighetsforståelse til.

3. Skaff deg personer hjemme og på jobb som kan støtte deg

– Dersom man går fra å være forholdsvis lite kjent til å bli massivt kjent i løpet av kort tid, dreier den første fasen seg bare om å holde seg levende. Da er det viktig å ha personer som kan realitetsorientere deg, og minne deg på hvem du er. Det finnes eksempler på personer som ikke har hatt dette, og ikke har orket å leve lenger.

4. Lær deg å kommunisere

– Gjennom årene har jeg kommet til at det viktigste for en leder er å beherske evnen til å kommunisere. Med ledergruppen og styret, men først og fremst med alle ansatte i egen virksomhet. Selv de mest talentløse på dette feltet har i dag mulighet til å lykkes, det er så mange kanaler å velge mellom når du skal kommunisere bredt.

–  Jeg har opplevd ansatte som trodde det var aprilspøk når vi la ut melding på internsidene om 20 prosents fall i kundemarkedet. Det betyr at lederkommunikasjonen ikke har vært spesielt god. Nå blogger jeg, har nettmøter med ansatte hver 14. dag, og har tatt i bruk facebook og Twitter, hvor folk får svar der og da. Erfaringen er at det handler om hvordan jeg spisser og formulerer budskapet.

5. Image is everything

– Det kan ta ti år å bygge opp tillit, og en dag å rive det ned. Men det aller viktigste er å få ansatte til å være gode ambassadører for selskapet. I kjølvannet av finanskrisen ble vi den dårligst likte banken i Europa. Nå har vi gått fra å være dårligst likt til å bli best likt. Det gjør noe med hvordan de ansatte omtaler selskapet.

6. Teknologien og utviklingen løper tre ganger raskere enn managementet

– Utviklingen går så fort at vi blir litt satt ute av stand til å følge med. Ikke bare selve teknologiskiftet, men også endringer i brukeradferd.

7. Forny deg

– Når du er i en organisasjon over flere år, hvordan skal du fornye deg og gi gjøre de ansatte trygge på at du har mer å gi? Del livet ditt i organisasjonen opp i faser, på samme måten som i privatlivet. Før ekteskapet, etter barn, det ligger der naturlig og bevisst, men det er viktig å overføre etappene til den profesjonelle arbeidssituasjonen.

– Da jeg gikk inn i mitt åttende år i DnB startet jeg en ny etappe som fikk navnet New deal. Kortene deles ut på nytt, vi har kjørt arrangementer i 21 land, og jeg og kollegaer føler vi har begynt i jobben på nytt. Det er en grunn til at Kina kjører 5-årsplaner.

8. Skap engasjement

– Du har ingenting som leder om du ikke har engasjerte medarbeidere. USA er det landet med mest engasjerte medarbeidere, på rundt 30 prosent. Ti prosent mer engasjerte medarbeidere gir ufattelig mye mer enn 10 prosent mer på bunnlinja over tid.

– Noen ting er universelle, både for “followers” og “leaders”. Skal du ha “Followers”, er det fire ting som går igjen; følelsen av tilhøringhet, å få bekreftelse og føle seg betydningsfull, spenning i forhold til måloppnåelse og lederskap med autensitet. Hvis du som leder satser på å oppnå alle de fire tingene til enhver tid vil du score bra i medarbeidersamtaler såvel som på finansielle mål.

9. Følg magefølelsen

– Det er den du skal leve med resten av livet. For meg har det som regel vært den som har styrt.

– Når Økokrim stormet kontoret på Aker Brygge og jeg så den ene kollegaen min som jeg hadde kjent i en 18-månedersperiode bli arrestert, sa magefølelsen min at jeg måtte stå opp både for ham og den andre kollegaen som ble siktet. Det var ikke taktisk å gjøre det, det kunne jo hende de hadde gjort noe galt. Hadde jeg ikke stolt på magefølelsen den gang hadde jeg ikke fått den tilliten en leder må ha internt når det først smeller. Det viste seg at handlingene deres var av en slik karakter at det ikke ble tatt ut tiltale.

Rune Bjerke bedyrer overfor Teknisk Ukeblads journalist, Jannicke Nilsen, at han ikke opplever stor forskjell på det å være leder i kraftsektoren og å være leder innen finans.

– Det er veldig mange fellestrekk i finanssektoren og i kraftsektoren. Det er like mye press når det oppstår høye strømpriser, som når det oppstår konkunkturpress på renter. Trøkket og intensiteten på ledernivå er det samme, sier Bjerke.

Årsaken til at Rune Bjerke ble invitert til å tale på HR- og lederkonferansen er at han kjenner kraftbransjen godt.

– Tanken er at energibransjen kan lære av ledere i både egen og andre bransjer. Mange satte veldig pris på at Bjerke var så personlig i innlegget, oppturer og nedturer kan ledere i vår bransje også oppleve, sier Solgun Furnes i Energi Norge.

Ubemannede frakteskip! Rolls-Royce vil utvikle skip som frakter tryggere, billigere og med mindre forurensning. Selskapet utfordrer skipsindustrien.

Gründere som sitter fast i startgropa kan få en sjelden mulighet til å få hjelp med kapital, nettverk, lokaler og støtteapparat. 11. mars får de muligheten til å møte “business angels” på Trondheim Kunstmuseum

Rike nordmenn investerer helst sparepengene sine i eiendom. De er lite lystne på å pøse penger inn i risikofylte oppstartsprosjekter, uansett hva innovative gründerbedrifter lokker med av gull og grønne skoger.

Av Anita Fleime-Dahl

Kan statlig nedsalg være med på å løse floken?

“Kapitalen statlige nedslag frigjør, bør delvis kanaliseres over til risikomarkedet og delvis benyttes til finansiering av vekstfremmede skattelettelser, i følge Civita-rapporten “Kompetent kapital og eierskap”.

Hvordan skal vi få fart på risikoinvesteringer, når de rike satser pengene i olje og eiendom? 

– Norge er et rikt land, men i forhold til vår rikdom, er det lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringslivet, bortsett fra oljesektoren. Spesielt er det mangel på kapital med høy risiko. Dette er et stort samfunnsproblem, sier samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita.

Risikoinvesteringer kan finansiere så mangt:

Det kan være en spennende idé eller innovasjon fra et universitetsmiljø som blir grunnlag for en levedyktig bedrift. Det kan være det en gründer trenger for å etablere en bedrift. Det kan være omstilling av en eksisterende bedrift som sliter, eller det kan være finansiering av ekspansjonen til en bedrift – fra å være en lokal aktør til å bli en global aktør. Enkelt sagt, risikoinvesteringer er alle former for investeringer, hvor det er en stor grad av usikkerhet rundt utfallet av investeringen. Hvor det er fare for at hele, eller en betydelig andel av det investerte beløpet  – går tapt.

Mangel på risikoinvesteringer er et stort problem, fordi slike investeringer er såkornet som skaper nye, fremtidsrettede arbeidsplasser. Det sikrer at de eksisterende arbeidsplassene forblir konkurransedyktige. Mangel på privat kapital til risikoinvesteringer svekker samfunnets evne til nyskaping, omstilling og innovasjon – og med det fundamentet for den økonomiske veksten over tid, nivået på lønninger og samfunnets velstand generelt.

Kapital er ikke alene nok til å realisere et nyskapende og konkurransedyktig norsk næringsliv. Kompetent eierskap – evnen til å kanalisere kapital inn i de riktige prosjektene og utvikle disse til voksende, konkurransesyktige arbeidsplasser og bedrifter – er også en kritisk faktor. Bedre rammevilkår for risikokapital og styrket eierkompetanse vil over tid resultere i flere og sterkere private eiermiljøer. Det vil gi en spredning og styrking av kompetansen privatpersoner har – til å realisere risikokapitalprosjekter – fra nyskapende gründerbedrifter til innovasjon og omstilling i etablerte bedrifter, sier Vinje.

Rammebetingelsene for risikoinvesteringer bestemmes politisk. Mange andre land legger langt bedre til rette for private investeringer i risikoprosjekter, enn vi gjør i Norge. Civita-rapporten, “Kompetent kapital og eierskap”, gjennomgår ulike kilder til risikokapital i Norge og fremmer en lang rekke forslag til risikoreduserende og aktivitetsøkende forbedringer av rammebetingelsene for investeringer i nyskapings- omstillings- og innovasjonsprosjekter.

– Etter finanskrisen har utfordringen med finansiering av risikoprosjekter blitt betydelig større. Private investorer og potensielle aktive eiere er mindre villige til å bære risiko. Det er mer attraktivt å investere i eiendom. Spesielt i den tidlige fasen er det markedssvikt.

Samfunnslønnsomme innovasjonsprosjekter og bedrifter får ikke den nødvendige finansieringen de trenger. Dette kan løses ved å innføre investeringsstimulerende skatteordninger:

Mange land har positive skatteincentiver for investeringer i risikable prosjekter. Dette bidrar til å redusere risikoen investoren tar og sørge for at det blir flere forretningsengler. Spesielt i England har dette vært vellykket.

Skattekutt hos søta bror

Sverige innførte i høst et skattefradrag for en andel av investert beløp i en ny bedrift. I mange andre land i Europa er redusert gevinstbeskatning etter en gitt tidsperiode – og økt skattefradrag ved tap på risikoinvesteringer – et velkjent grep.

– Generelt er det å foretrekke at incentivene for vellykkede investeringer bedres, framfor at kostnaden for mislykkede investeringer reduseres, sier Villeman Vinje som har skrevet Civita-rapporten.

Aktive eierfond (private equity)

Aktive eierfond har en positiv virkning på samfunnet, ved at bedriftene de investerer i, skaper flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping enn gjennomsnittsbedriften. Endringer i kapitalforskriften vil øke kapitaltilgangen til bransjen fra institusjonelle forvaltermiljøer. Kapitaltilgangen kan også styrkes ved at det innføres automatiske matchingregler for statlige medinvesteringer, på samme vilkår som private investorer til forhåndsgodkjente aktive eierfond – som henter inn private penger. Aktivitetsnivået innen private equity påvirkes også av hvilket skatteregime som skal gjelde for forvaltere i aktive eierfond, hvor det for tiden råder usikkerhet, sier Vinje.

Et klart råd i Civita-rapporten er at formueskatten bør avvikles.

Omplassering av statlig kapital:

– Det forretningsmessig orienterte statlige eierskapet bør reduseres over tid. Rene forretningsorienterte statlige bedrifter, bør på gunstige tidspunkt selges i sin helhet. I statlige bedrifter hvor forretningsmessig drift er et av flere hovedmål, vil nedsalg til negativ kontroll, dvs. 34 prosent eierandel, være hensiktsmessig, fordi det gir anledning til å blokkere vedtektsendringer og normalt dekke hensynet til andre politiske formål.

– Kapitalen dette statlige nedslaget frigjør, bør delvis kanaliseres over til risikomarkedet og delvis benyttes til finansiering av vekstfremmede skattelettelser, sier Vinje.

– Primært bør kanalisering av statlig kapital inn i risikomarkedet gjøres ved fond-i-fond-løsninger. Nye statlige direkteinvesteringer i risikokapitalmarkedet bør som en hovedregel unngås, i følge Civita-rapporten.

– Det er i den tidlige fasen av bedrifters livsløp – etablerings- og vekstperioden fram til de tjener penger – hvor privat kapitaltilgang er klart svakest – og det er tilløp til markedssvikt. Statlige investeringer i risikokapitalmarkedet bør derfor ha et spesielt fokus på å supplere private investeringer i fødselsfasen og den innledende vekstfasen. Det statlige investeringsselskapet Argentum bør derfor få som mandat å fokusere på inveseringer innen seed- og venture-segmentet, og måles på deres evne til å styrke mangfolde av private forvaltermiljøer.

Del Argentum i to!

– Argentum bør deles i to, noe som vil styrke mangfoldet og virkemåten den statlige kapitalen har i risikomarkedet.

Ny statlig kapital i risikomarkedet bør generelt kanaliseres inn i nyopprettede statlige forvaltningsselskap. En slik innretning vil gi flere aktører og bedre sammenligningsgrunnlag for forvaltningen av vår felles kapital, mener Villeman Vinje.

Samfunnsøkonom Villeman Vinje sitter i panelet under debatten på “Future Insight 2020”, i Oslo 13. mars. Møtestedet hvor Norges fremtid skal diskuteres.

Næringsminister Monica Mæland kommer. Paulo Andres, president i EBAN (European Business Angel Network) kommer også, i tillegg til mange andre spennende deltakere.

Meld deg på Future Insight 2020-konferansen!

Program og påmelding her.