Denne uken tok Per Kristian Næss-Fladset over som konserndirektør for Products & Innovation (P&I) etter at det i januar ble kjent at tidligere konserndirektør for området, Benjamin Golding, blir ny sjef i Arendals Fossekompani. Næss-Fladset tar også steget opp og blir nytt medlem av konsernledelsen i DNB.

Næss-Fladset kom til DNB for litt over fem år siden som virksomhetsarkitekt og deretter tok han over rollen som divisjonsdirektør for Open Banking i P&I og styremedlem i Nordic API Gateway som DNB Venture tidligere var investert i. I drøyt to og et halvt år har han nå ledet arbeidet med betaling, Open Banking, Identity, AML og eFraud i DNBs teknologiavdeling. Fra tidligere har han med seg mer enn ti års erfaring fra Cicero Consulting, og en bachelor i informasjonsteknologi fra Universitetet i Oslo.

– Jeg er utrolig stolt over arbeidet vi har fått til sammen i banken gjennom de siste to og et halvt årene med blant annet betaling og Open Banking. Samtidig flytter jeg ikke langt på meg og jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på mine nye arbeidsoppgaver, sier den nye konserndirektøren for Products & Innovation, og legger til:

– Fremover skal vi fortsette det viktige arbeidet med å utforske nye områder og drive innovasjonsarbeidet i banken. Dette innebærer blant annet å knytte innovasjons- og produktaksen enda tettere sammen. Kompetansen og erfaringen til de som jobber i denne avdelingen er helt rå, og jeg er sikker på at vi kommer til å skape mye magi sammen som kommer kundene til gode.

Konsernsjefen i DNB, Kjerstin R. Braathen, er også godt fornøyd med å få Næss-Fladset på plass.

– Per Kristian har vært tett på teamene sine, og har blitt svært godt kjent med organisasjonen vår. Jeg opplever ham som en drivende kraft i å utvikle hvordan vi jobber med produkt og teknologi i DNB, og som en som bygger bro mellom forretning og teknologi. I tillegg er han sterk strategisk på begge områdene. Jeg er sikker på at han vil bidra til å utvikle både P&I, konsernledelsen og DNB videre, sier Kjerstin R. Braathen i en kommentar.

DNB som så sent som i 2021 vant prisen som Norges mest innovative virksomhet i InnoMags kåring fikk i Cicero Consultings SMB-markedsrapport høsten 2022 som eneste bank topp skår for sine åpne nettsider når det gjelder veiledning, råd og verktøy knyttet til det å starte, utvide og drive en bedrift. Arbeidet DNB over mange år har lagt ned her er rett og slett imponerende – noe vi har skrevet om tidlgiere. Vi er også store fans av deres “Ringvirkninger” kampanje som du kanskje husker. Du kan se en av de her.

La oss heller ikke glemme at DNB har vokst til å bli ikke bare Norges, men Nordens største bank og deres nettbank for personkunder hadde i 2022 nesten 1,5 millioner aktive brukere.

Landbrukets bærekraftpris ble utdelt for første gang onsdag kveld under årsmøtet til Felleskjøpet Agri på Gardermoen. Styreleder Anne Jødahl Skuterud og Årets unge bonde-vinner Ole Otto Grønning sto for utdelingen av prisen på 100.000 kroner, som gikk til kornbonde Terje Romsaas fra Sørum i Viken.

– Vinneren av Landbrukets bærekraftpris tar tak i bredden av utfordringer på en rekke dimensjoner av problemstillinger tilknytta begrepet bærekraft. Romsaas har fokus på nye løsninger, og har hatt det i lang tid, sier Skuterud.

En rekke gode tiltak

Hun har sittet i juryen til bærekraftprisen sammen med administrerende direktør i NIBIO, Nils Vagstad, leder i ZERO, Sigrun Aasland og vinnerne av Årets unge bonde 2022, Trine Pedersen og Ole Otto Grønning.

Juryen har vært opptatt av å løfte fram kandidater som viser det er mulig å drive bærekraftig på tvers av både drivemåter og geografi.

På scenen sto Romsaas igjen sammen med de to andre finalistene, fruktprodusent Einar Kjelbergnes fra Flora i Trøndelag, og gras-, ammeku- og sauebonde Johan Odden fra Folldal i Innlandet.

– Juryen er imponert. I det første året til Landbrukets bærekraftpris har vi fått innblikk i en rekke gode tiltak som gjøres for mer bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Alle tre finalistene som sto igjen er svært gode ambassadører, både for norsk matproduksjon og for et bærekraftig landbruk, sier Skuterud.

Tar tak i bredden

I juryens begrunnelse ble det vektlagt at vinneren av Landbrukets bærekraftpris over lang tid har hatt fokus på bærekraftig innovasjon.

– Han er opptatt av å få jorda til å produsere mer med mindre bruk av innsatsfaktorer og med lite miljøbelastninger. Det handler om omstilling og innovasjon, sier Skuterud.

Terje Romsaas driver Sulerud gård i Sørum sammen med sønnen Gulbrand.
Sammen har de fokus på nye løsninger. Gården forsynes med strøm fra egen energiproduksjon, både gjennom solceller og flisfyringsanlegg. Fokuset ligger på direktesåing og karbonfangst, og vinneren har utviklet og fått patentert sin egen direktesåmaskin, som har fått de første bestillingene.

– Fokuset på bærekraft tror jeg nesten må være medfødt. Jeg var bare 5-6 år da jeg hadde min første potetåker. Det å ta vare på ting har nesten blitt et mantra for meg. Jordvern er viktig, og jeg griner når jeg ser det utvikles veier eller boliger på dyrka mark, sier Romsaas.

– Utnytt ressursene

Han er svært takknemlig for prisen, og mener alle må få et sterkere fokus på bærekraftig landbruk.

– Bærekraft mener jeg går enkelt sagt i å utnytte ressursene du har tilgjengelig på din tue. Jeg har holdt på i mange år, og nå ser vi resultatene. Vi er selvforsynt med strøm og varme, og det kommer andre til gode også.

Vinneren av Landbrukets bærekraftpris som i år deles ut for første gang har planene klare for hva prispengene skal gå til.

– Direktesåmaskina er blitt en baby for oss, og patenten er under stadig utvikling. Prispengene vil gå til videre innovasjon av bærekraftige tiltak på gården vår. Å få Landbrukets bærekraftpris gir stor inspirasjon, og jeg håper flere av mine kollegaer i landbruket blir inspirert og tar tak i klimautfordringen, sier Terje Romsaas.

Mange har klødd seg i hodet denne uken, enkelte fordi våren forsvant i nye formidable snøfall, andre fordi de slett ikke forstod hvordan fotball-landslagets stjerner klarte å kløne bort så åpenbare målsjanser i Norges to EM kamper. I tillegg er de fleste av oss opptatt av påskeferien som nærmer seg, – og vi kan jo uansett fotballresultater glede oss over at vi i Norge er verdensmestre i å feire nettopp påsken. Mens de fleste land feirer to eller tre dager klinker vi til med 9 dager, – og mange flytter til fjells med både svigermødre, rødvinsdunker og påskeegg.

Mediemessig kan man jo få inntrykk av at alle skal til fjells, men i følge en fersk undersøkelse fra Klarna skal nesten like mange tilbringe mesteparten av påsken i hytte  ved sjøen i Norge (9 %) eller på reise utenfor Norden (8 %). For mange vil det muligens være den siste påsken på hytta. I en ny spørreundersøkelse fra Norges Hytteforbund sier nemlig 1 av 5 av de spurte at de vurderer å selge hytta.

Selv klør vi oss mest i hodet over regjeringens siste håpløse krumspring. Samtidig som de ber jobbskapere om å ryke og reise ut av landet, valgte de denne uken å bruke noen millioner på å hente hjem to IS-terrorister og deres barn. Dette er to norsk-somaliske søstre som med viten og vilje valgte å reise til Syria for å vie sine liv til å bygge IS kalifatet, og de nekter ifølge Aftenposten fortsatt å si noe negativt om IS. At slikt skal belønnes mens barnevernet her hjemme ikke er fremmed for å ta barn fra sine foreldre, slik blant annet den indiske filmen «Mrs. Chattarjee VS Norway» avslører. Dette viser frem en side av Norge vi slett ikke bør være stolte av. Filmen som er sann handler om en indisk småbarnsfamilie i Stavanger som blir fratatt sine to barn av overivrige norske myndigheter fordi de ikke er norske nok, – du kan se traileren her.

Mange husker at Trygve Slagsvold Vedum i valgkampen ba norske kommunikasjons-eksperter om å ryke og reise, – og vi husker alle det idiotiske stuntet der Anniken Huitfeldt fløy Taliban’s presteskap til Oslo og installerte dem på luksushotellet Soria Moria. Denne uken fulgte de opp med endringer av lakseskatten som skaper nye runder med klabb og babb i jenkadansstil (to frem og en tilbake). Det virker som det meste regjeringen tar i om dagen går galt, og vi klarer ikke helt å fri oss fra tanken om at det ville vært smart å hente inn noen rådgivere snart.

Vi tviler nemlig på at slagordet; Vi henter terrorister til norge og skremmer verdiskapere til sveits, vil fungere som en stemmesanker for  regjeringspartiene.

I mellomtiden kan vi jo trøste oss med at selv om vi i Norge gjør det stadig dårligere på innovasjonsstatistikkene er vi fortsatt verdensmestre i offentlig sysselsetting, ingen har i følge OECD en større andel av befolkningen engasjert innen det offentlige enn oss. Likevel har regjeringen fredet sektoren og mener at det ikke finnes rom for å jobbe smartere og mer innovativt innen sektoren. Forstå det, den som kan!

Ukens opptur kommer fra Bergen. Nicolay Tangen var som vi skrev i forrige uke på talerstolen på NHH og i studentenes egen avis tok han i går bladet fra munnen og konstaterte at dagens ungdommer tåler mindre enn forrige generasjon, – noe overbeskyttende foreldre ifølge Tangen må ta sin del av ansvaret for.

Det er alltid befriende med ledere som tør å være tydelige, – og let’s face it. Han har et poeng. På den annen side har vel vi over 50 alltid klaget på ungdommen – vi tror det var den amerikanske komikeren Joan Rivers som sa det best;

“You know you’re getting older when you’re told to slow down by your doctor, instead of by the police.”

Internasjonalt er ukens viktigste nyhet at Elon Musk sammen med Steve Wozniak, Yuval Noah Harari, tidligere presidentkandidat Andrew Yang og over 1000 ledende teknologieksperter har anmodet om en 6 måneders pause i utviklingen av KI-verktøy. Dessverre drukner dette viktige budskapet i medias overdrevne fokus på Donald Trumps klønete skurkestreker og to terroristsøsken på vei hjem fra Syria….

Brevskriverne er bekymret over utviklingen av avanserte KI verktøy som GPT-4. I motsetning til politikerne innser de at utviklingen er eksponentiell og fremskrittene så store at de hevder at menneskehetens største utfordring i vår tid slett ikke er det grønne skiftet, men fremveksten av teknologi som er så avansert at vi mennesker ikke lenger henger med. Faren er i følge brevsignererne at man utvikler og distribuerer stadig kraftigere systemer som ingen – inkludert deres skapere – kan forstå, forutsi eller kontrollere. Du kan lese brevet som ble publisert onsdag av “Future of Life Institute” her.

Som faste lesere av InnoMag er kjent med skrev vi allerede for 10 år tilbake om at vi nærmer oss punktet for teknologisk singularitet – tidspunktet der den teknologiske utviklingen blir ukontrollerbar og irreversibel. Det var Googles forskningssjef og futurist Ray Kurzweil som populariserte begrepet Singularity i sin bok “The Singularity Is Near” i 2005. Elon Musk har tidligere sagt at dette kan inntreffe allerede i 2025, – og norske politikere sover dessverre godt i timen. Skummelt når resultatet innebærer totalt uforutsigbare endringer og maskiner som er både smartere og mer åndelige enn oss. Bruk gjerne påsken på å se filmen “Eagle Eye” fra 2008 regissert av Steven Spielberg så forstår du hva vi er redd for.

Elon Musk har som kjent også fokus på verdensrommet og denne uken kom også nyheten om at forskere har identifisert en ny potensiell vannkilde i milliarder av små glassperler på overflaten av månen. Funnene kan danne grunnlaget for en fremtidig bærekraftig vannkilde i planlagte månehabitatprosjekter. Analyse av en måneprøve på 2 kilo avslørte at glassperlene ble dannet fra de smeltede, oksygenfylte restene av meteorer dusjet med hydrogen fra solvinden. Forskere tror at månen kan ha opptil 71 billioner liter vann via denne kilden. Les originalstudien her.

Ukas innovasjonsblomst går til Nicolay Tangen og Tobias Studer Andersson på vegne av Sopra Steria for en viktig rapport de lanserte denne uken om verdien av åpen innovasjon. Du kan lese saken her. Vi håper de to deler med Elon Musk og de andre brevskriverne som roper ut tydelige varsko på viktige områder. Uten engasjerte ledere som tar ansvar og evner å se fremtiden ville vi vært fattigere!

Happy Friday, og riktig god påske!

I går ble boken “Den norske kriminalomsorgsmodellen” lansert med over 100 deltagere tilstede. Det er innovasjonsildsjel Nina Hanssen som har tatt for seg den norske fengselsmodellen der fokus ligger på kriminalomsorg.

I USA er det 2,5 million innsatte. De som kommer ut, kommer ut som topp utdannede yrkesforsbrytere. Straffene er harde og forholdene er grusomme. Noen innsatte har ikke vært ute av cella på 12-14 år. De vet ikke engang om at smarttelefonen finnes.

Tidligere minister Knut Storberget skriver i forordet:

«Tenk hva slags forventninger du, jeg og samfunnet har til kriminalomsorgen. Og smak på ordet. Omsorg. På internasjonale møter sa flere justisministere til meg at det er så typisk men egentlig riktig i Norge; og kalle fengslene og straffesystemet for kriminalomsorg. Det skaper forventninger om noe mer enn ren avstraffelse. Noe mer enn bare å påføre noen en pine, slik professoren i kriminologi og samfunnsforskeren Nils Christie definerte straffen. Det skaper forventninger. Til noe mer enn pine.»

Denne boken gir en helhetlig oversikt over Kriminalomsorgen og de verdier og prinsipper som ligger til grunn for driften. Nina forteller oss at hun har valgt å bruke det anerkjente Halden fengsel som et eksempel. Siden åpningen i 2010 har Halden vært anerkjent for sin unike humane behandling av innsatte og vekt på rehabilitering. Denne boken skildrer derfor erfaringene fra driften av Halden fengsel og undersøker effektiviteten av den politikken som ligger til grunn for valgene som er gjort.

De ansatte ved Halden har definert “dynamisk sikkerhet”, der vakter sirkulerer rundt i fengselet og samhandler og utvikler relasjoner med innsatte i stedet for å overvåke fra et fast sted.

Hvem sier at ikke også kriminalomsorgen tenker innovativt!

Gjengitt fra perspektivene til ulike aktører i systemet, og med kommentarer fra internasjonale kriminalomsorgseksperter, belyser boken effekten av tilnærmingene og paradigmeskiftene som har gjort Halden annerledes enn andre fengsler. Boken presenterer et balansert bilde av hvordan en slik tilnærming fungerer, med praktiske eksempler på suksesser og fiaskoer.

På vårt spørsmål om hvem boken først og fremst skal nå svarer Nina;

-Boka tar for seg nye retninger for fengselsreform og er viktig lesning for akademikere og studenter som er engasjert i studiet av kriminologi, kriminalomsorg, så vel som praktikere, administratorer, dommere og beslutningstakere, samt innovatører. Jeg tror også at mange andre land har mye å lære av hvordan vi i Norge løser dette samfunnsproblemet på innovativt vis, avslutter hun på sedvanlig engasjert vis.

Vi i Innomag gratulerer med boklanseringen.

Ny rapport viser til at det er på tide for Norge å steppe opp for å ikke bli en innovasjonstaper.

Denne uken lanserte Sopra Steria Scale up og INSEAD en helt fersk europeisk forskningsrapport. I studien «Open Innovation Report 2023» ble over 1600 startups og etablerte virksomheter intervjuet på tvers av 10 europeiske land. Norge kommer ut som en Europa-vinner når det kommer til andelen av store etablerte virksomheter som har samarbeidet med startups; men i bunn når det gjelder om å regne åpen innovasjon og samarbeid med startups som strategisk viktig for egen virksomhet. Samtidig svermer tilsvarende virksomheter i andre land til åpen innovasjon som en strategi for å overleve.

Betyr dette at toppledelser i norske organisasjoner bevisst setter seg selv i baksetet, eller dreier det seg om ufrivillig ignorans?

Selv om landets største virksomheter ofte samarbeider med oppstartsbedrifter, kommer det lite verdifullt ut av det. Mye av feilen ligger i toppledelsen, mener norske innovasjonseksperter.

– De store, etablerte selskapene ser ikke på denne typen samarbeid som kritisk for kjernevirksomheten. Oppstartsbedriftene holdes i samarbeidet som inngjerdede skapninger i en dyrehage, til fornøyelse og underholdning, sier Trond Riiber Knudsen, grunnlegger av TRK Group og en av landets fremste investorer i tidligfase-vekstselskaper, og legger til:

– I tillegg vil ledelsen ofte på instinkt holde aktører med disruptiv forretningsmodell langt unna sin egen kjernevirksomhet, sier han.

I en omfattende innovasjonsrapport rangeres Norge sammen med de svakeste landene i Europa når det gjelder åpen innovasjon, altså samarbeid mellom etablerte virksomheter i privat og offentlig sektor, og fremadstormende oppstartsbedrifter. Denne typen innovasjonssamarbeid regnes som viktig for å utvikle morgendagens produkter og tjenester.

Forbigått under pandemien

Bak den europeiske rapporten står Sopra Steria, INSEAD og Ipsos. De har undersøkt mer enn 1600 selskaper i 10 land. Tobias Studer Andersson, innovasjonsdirektør i Sopra Steria og leder for Sopra Steria Scale up, sier at rapporten viser at åpen innovasjon faktisk er mer utbredt i Norge enn i andre land.

– Vi har holdt på med dette i lenger enn de fleste, men noe har skjedd. I løpet av pandemien har mange europeiske virksomheter tatt store skritt fremover. Nå er det plutselig vi som henger etter, både i modenhet og resultater, sier han.

Bare 44 prosent av norske virksomheter melder at de alltid eller som oftest lykkes med åpen innovasjon. Det er dårligst av alle landene i rapporten. Hele 67 prosent av de britiske virksomhetene som deltok oppgir at de lykkes med innovasjonssamarbeidene sine. Det europeiske snittet ligger på 58 prosent.

Ikke lenger en «hype»

Anita Krohn Traaseth, styreleder i Startup Norway og styremedlem i Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), påpeker at åpen innovasjon har passert «hype-stadiet» mange steder i Europa.

– Selv om vi i Norge historisk har hatt et lite forsprang, ser det ut til at resten av Europa har våknet opp. Disse samarbeidene prioriteres nå av toppledere over hele Europa som et strategisk verktøy for å akselerere egen innovasjonskraft. Vi ser det samme i EIC, der programmene for samarbeid mellom startups og etablerte bedrifter er svært ettertraktede, med høy måloppnåelse. Nå må Norge opp på hesten igjen, sier hun.

Ildsjeler, konservative ledere og kulturkrasj

Så hvorfor gjør Norge det så dårlig på åpen innovasjon?

– En forklaring kan være at samarbeidet ikke er godt nok forankret i toppledelsen, og at de drives av ildsjeler som mangler ressurser og struktur til å kunne følge opp på sikt. Innsatsen blir mer tilfeldig og kortsiktig, sier Krohn Traaseth.

Leder av Open Innovation Lab of Norway, Truls Berg sier i en kommentar at Nathan Furr fra INSEAD er en global størrelse innen fagfeltet og han takker Sopra Steria for innsatsen som er lagt ned i rapporten “Open Innovation Report 2023”.  I arbeidet med å øke norsk konkurransekraft er det essensielt at norske styrerom og ledere innser hvor viktig det er å lykkes med åpen innovasjon som strategi.

– Det er viktig å ta med seg i dette bildet at de flinkeste i Norge holder et høyt internasjonalt nivå, men avstanden mellom de beste og de som fortsatt ikke har kommet seg opp på hesten øker i faretruende grad, sier han.

Tobias Studer Andersson legger til at kulturforskjellen mellom oppstartsbedrifter og store selskaper er betydelig.

– Skal de samarbeide om innovasjon, trengs personer som kan bevege seg naturlig i begge leirene, som skjønner de forskjellige stammespråkene. Dessverre er det et stort underskudd på denne kompetansen i Norge. Vi har for få ledere med erfaring fra oppstartsfeltet. I tillegg lider vi under en utbredt «Not Invented Here»-skepsis, sier han.

Studer Andersson råder store selskaper til å arbeide mer strategisk med åpen innovasjon.

– Noen av de mest innovative løsningene skapes i små selskaper, ofte i en tidlig fase. Skal du som etablert selskap lykkes med åpen innovasjon, må dette forankres på toppnivå i organisasjonen. Du trenger også dedikerte ressurser som kan skape et rammeverk for innovasjon og sørge for oppskalering når det er nødvendig. Her viser rapporten at eksterne mellomaktører kan være svært nyttige, sier Studer Andersson.

En av mange interessante tall undersøkelsen avslører er at 55% av de store virksomhetene bruker mellomaktører for å tilrettelegge og fasilitere for åpne innovasjonsprosjekter. Disse prosjektene oppgis å ha betydelig høyere suksessrate.

Du kan laste ned undersøkelsen her.

Vi i InnoMag opplever rapporten som spennende og viktig lesing og takker Sopra Steria for innsatsen de har lagt ned for å lansere denne rapporten i Norge. Sopra Steria er til orientering et av Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, og de har de siste seks årene blitt rangert som Norges beste arbeidsplass i Great Place to Work sin årlige kåring.

Dette er en kronikk fra Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norways faglige råd.

Mens ledere spør om hvilken posisjon de skal ha vis a vis ChatGPT og hvordan de skal tjene penger på teknologien, lurer ansatte på om de blir overflødige.

Generative AI-løsninger, som for eksempel ChatGPT og GPT4, er basert på kunstig intelligens og store språk modeller (Large Language Models – LLM). Siden de kom på markedet i november 2022 har de tatt verden med storm. Det vi vet så langt er at teknologien har i seg sprengkraft tilstrekkelig til å kalle den en disrupsjon og et teknologisk sjokk med betydelig potensiale både for økt produktivitet og verdiskaping.

Når det gjelder produktivitetsøkning, har Microsoft, som eier 49% av OpenAI – selskapet bak ChatGPT, annonsert at de vil bake teknologien inn i sine Office-produkter i form av en Copilot funksjon. Ifølge illustrasjonsvideoer kan Copilot med få og enkle kommandoer generere fullverdige møtereferater i Word, omforme notatene til en PowerPoint presentasjon og foreta fullverdige Excel-analyser av regnskap og budsjetter. Google har med sin Bard-løsning annonsert at de vil gjøre det samme for Gmail, DOC, og andre populære produkter. I sum snakker man om en betydelig produktivitetsøkning.

Når det gjelder verdiøkning i form av å inkludere LLM-teknologien inn i virksomheters markedstilbud, er «the sky’s the limit» mantraet. En McKinsey-analyse viser at teknologien vil kunne styrke verdiforslaget og øke driftsresultatet i beklednings-, mote- og luksussektorene med mellom 150 og 275 milliarder dollar. Hva LLM-teknologien kan gjøre for innovasjoner og kundene i andre bransjer, kan vi bare drømme om. Økt kundeservice er en lavthengende frukt.

Men hva skjer med jobber og oppgaver når de ansatte blir så mye mer kreative og produktive? Hvilken effekt kan teknologien ha på arbeidsmarkedet og de ansatte?

En nylig studie så på dette. Forfatterne fant at omtrent 80 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken kan oppleve at minst 10 prosent av deres arbeidsoppgaver vil bli påvirket av innføringen av teknologien. Omtrent 19 prosent av arbeidstakerne kan se at minst 50 prosent av oppgavene deres blir påvirket. Dersom man tar hensyn til fremtidige programvareløsninger som vil bli bygget på teknologien, øker denne andelen til mellom 47 og 56 prosent av alle oppgaver.

Men kan det være at LLM-teknologien gjør de gode enda bedre? Dette kan i så fall skape et A og B lag i arbeidsmarkedet. Svaret er overraskende.

To doktorgradsstudenter fra MIT, Shakked Noy and Whitney Zhang, gjennomførte et eksperiment som involverte flere hundre universitets-utdannede som arbeidet innen markedsføring og HR. De ba halvparten bruke ChatGPT i sine daglige oppgaver. Ikke overraskende økte produktiviteten for begge grupper. Men det virkelige interessante var at LLM-teknologien hjalp de som var minst trent og hadde minst erfaring, mest. Det betyr at prestasjonsgapet mellom de to gruppene ble utjevnet. De som var dårlige til å skrive, ble mye bedre med ChatGPT og de som var dyktige til å skrive, ble litt raskere. Dette er gode nyheter for et inkluderende arbeidsliv.

For samfunnet kan det være at LLM-teknologien kan «oppgradere» mennesker som har problemer med å finne en jobb. Dersom teknologien kan bli brukt som et praktisk verktøy for å øke arbeidslediges kompetanse og mulighetsområder, er dette gode nyheter. Innen helse og omsorg og undervisning er det et stort behov for arbeidskraft. I et større bilde kan teknologien være med på å øke Norges humankapital raskt innen en rekke områder. Økt tilgang på mennesker med programmerings-kompetanse er bare ett eksempel.

Denne uken passerte solen ekvator på sin reise nordover, slikt kalles vårjevndøgn og feires fordi dag endelig har tatt igjen natt her nord. På latin bærer dagen navnet spring Equinox; Det handler om likevekt og balanse mellom lys og mørke. Likevel, det er slett ikke alt og alle som har vært i likevekt i uka som har gått. Det har gått varmt for seg både på Bali, i Haag og når regjeringspartnerne på NRK Debatten forsøkte å bortforklare seg i møtet med erfarne gründere og bedriftseiere.

På den indonesiske partyøya Bali feiret de denne uken sitt nyttår – avslutningen er interessant. De avslutter nemlig feiringen med Nyepi. I 24 timer er lys slått av, butikker lukket, flyplassene stengt, og alle oppfordres til å meditere om det nye året. Kanskje en dag uten skjermer også er noe å kopiere her til lands?  Vi tillater oss å anta at en digital detox ville gjort mange godt…

Dette er også uken vi går fra såkalt normaltid til sommertid. Det hele til årvisse ramaskrik fra både bønder, småbarnsfamilier og skiftarbeidere. Det betyr lysere ettermiddager og at våren er rett rundt hjørnet, påpeker alltid like positive næringsminister Jan Christian Vestre. I hans pressemelding kommer det frem at allerede i 2018 foreslo Europakommisjonen å avskaffe ordningen. Som kjent har EU ennå ikke konkludert i saken, og det er uklart når det vil skje. De jobber med andre ord like “kjapt” som regjeringen.

Uken har også bydd på gode konferanser utenfor ring 3. I Trondheim arrangerte de mandag Tech Port-konferansen 2023 i Olavshallen. Nesten 500 gjester, innledere, utstillere og frivillige fokuserte på å vise frem at Trondheim kan fortjene tittelen de selv har gitt seg som Norges teknologihovedstad.  I Bergen som også ønsker å vise frem at innovasjon er viktig inviterte NHH studentene til NHH symposiet under vignetten “Fra Norgesmestre til Verdensmestre” og det var en imponerende liste av tidligere studenter som hadde tatt turen til Bergen. Vi nevner blant mange Børge Brende, Postens CEO Tone Wille, Nicolai Tangen, Kristin Clemet fra Civita, DNB’s konernsjef Kjerstin Braathen og NHO sjef Ole Erik Amlid.

Næringsminister Vestre var også i ilden i NRK debatten tirsdag. Det ble en merkelig forestilling der den ferske SV lederen Kirsti Bergstøl fortsatte personangrepet på Kjell Inge Røkke og andre Sveits-farere. Temaet var regjeringens skjerpelser av formuesskatten som har medført at norske gründere og bedriftseiere må betale en særnorsk avgift, og denne straffeskatten må betales uavhengig om bedriften tjener penger eller ikke. Penger som kunne gått til investeringer, vekst, innovasjon, å skape nye arbeidsplasser og trygge de eksisterende. Slik vi ser det er en politikk som straffer egne verdiskapere og favoriserer utenlandske eiere slett ikke bærekraftig.

Arild Spandow i Amesto sa det godt; I vårt familieselskap har vi betalt mer i formuesskatt enn det vi har hatt i resultat de siste to årene, og vil gjøre det samme i år. Vi har prioritert vekst og investeringer, og resultatet er at vi sakte men sikkert tømmes for kapital på grunn av en skatt som visstnok skal betales av eierne og ikke selskapet. Fokus på fri likviditet blir større enn fokuset på verdiskapning, og risikoaversjon blir plutselig en realitet.På sikt risikerer vi å skape et samfunn der de eneste som har råd til å eie virksomheter i Norge er utlendinger og staten selv. Kudos til Jan Tore Sanner som var den eneste politikeren i rommet som har innsett hvor ødeleggende dagens skattepolitikk og ikke minst næringsfiendlige “Ta de rike” polemikk er for norsk verdiskaping og innovasjonskraft. Heldigvis virker det som flere og flere velgere innser det!

kunne det vært en ide å sende Kirsti Bergstøl og andre bøllefrø til sveits istedet?

Det paradoksale er at regjeringen samtidig nekter å effektivisere offentlig sektor, til tross for at potensialet for å spare milliarder her er langt større enn det den såkalte formuesskatten kan by på. Bergstøl later til å tro at Norge bare kan la milliardærene ryke og reise, men Asker kommune tapte for eksempel over 100 MNOK i skatteinntekter da Røkke pakket kofferten, – selv en nyutklekt SV leder med markeringsbehov bør innse at slikt medfører mindre velferd, ikke mer!

Som vår kollega sa det i går; Det hjelper  lite å stille klokka én time frem når regjeringen samtidig flytter norsk verdiskaping flere år tilbake!

Mens penner og kniver spisses og ordbruken går fra vond til verre har vi et bakteppe preget av at den norske kronen blir mindre og mindre verdt, – de siste ti årene er den nesten halvert i verdi i forhold til dollar og euro, – og vi som trodde at handelsoverskudd og solid statsfinanser var positivt. Kan det være at utlendingene ser at vi for tiden holder oss med politikere som turer frem mot verdiskapere med en lite bærekraftig og svært bøllete oppførsel?

Den internasjonale straffedomstolen i Haag, Nederland, utstedte denne uken en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin for hans åpenbare forbrytelser begått i hans meningsløse invasjon av Ukraina. En uredd handling som vi her i InnoMag foreslo allerede i fjor (sikkert derfor 😊) og applauderer, selv om vi nok ikke tror Putin fengles med det første. Det er dog første gang en leder for et land med fast plass i FNs sikkerhetsråd tiltales. Tøft gjort!

I USA har Microsoftgründeren og milliardærfilantrop Bill Gates som nylig svingte innom Oslo Energy Forum kommet med en viktig bloggbulletin denne uken.  Han bebuder at vi nå entrer AI-alderen og han nøler ikke med å kalle kunstig intelligens det “viktigste fremskrittet” innen teknologi siden utviklingen av datamaskiner og smarttelefoner. Han legger ikke fingrene i mellom og mener å se en effektivitetsgevinst på 50% innen viktige områder som helse og utdanning. Du kan lese hans Age of AI bulletin her, – og vi har som våre faste lesere vet allerede i flere år hevdet at kunstig intelligens vil endre vår verden raskere og i større grad enn de fleste politikere innser.Da han var i Oslo sa han forøvrig at innovasjon er nøkkelen til å løse klimautfordringene så Bill Gates er en mann vi finner grunn til å lytte til.

Ukens innovasjonsblomst går til Knut Flakk, Arild Spandow og Roger Hofseth og vi håper de deler med de dyktige arrangørene bak både Techno Port i Trondheim og NHH-Symposiet i Bergen.

Happy Friday og riktig god helg!

Som en av de første merkevarene globalt inngår Klarna nå et samarbeid med Open AI og deres svært populære AI-verktøy ChatGPT. Samarbeidet skal gi enda smartere shoppingtips og mer personlig inspirasjon.

Den globale betalings- og shoppingløsningens egne team har nå jobbet sammen med Open AI for å bruke deres protokoll til å utvikle en egen Plugin – for å kunne levere det de kaller en mest mulig smoooth shoppingopplevelse på ChatGPT-plattformen.

Klarna går nå live med den svært individuelt tilpassede og intuitive shoppingopplevelsen – i første omgang til et fåtall brukere i USA og Canada. Denne vil gjøre det mulig for brukere av ChatGPT å spørre om shoppingtips, få inspirasjon og tilpassede anbefalinger. Brukere vil også få lenker til anbefalte produkter fra Klarnas egen prissammenligningstjeneste – for å finne de anbefalte produktene til best mulig pris.

Er du i tvil om hva du skal kjøpe til niesen din som elsker enhjørninger? Spør Klarna gjennom ChatGPT og få en oversikt over de beste gaveideene med enhjørninger som tema.

Ikke fornøyd med rådene? Spør ChatGPT igjen og få nye anbefalinger.

Klarnas CEO: Superentusiastisk fordi den består «mammatesten»

– Jeg er superentusiastisk med tanke på denne plugin-løsningen med ChatGPT, fordi den består mitt viktigste kriterium – det jeg kaller «mammatesten». Det betyr ganske enkelt om mammaen min vil forstå det og synes det er nyttig. Det gjør denne fordi det er enkelt å ta i bruk, og det kan virkelig løse mange problemer. Dette vil gi stor nytteverdi for alle. Klarna står i en helt unik posisjon hvor vi kan ta i bruk den beste teknologien og data for å hjelpe mennesker med å finne nye produkter og løse problemer for forbrukere gjennom hele kundereisen. Vi vil fortsette med innovasjon for å fortsette å gi våre 150 millioner kunder denne type tjenester, sier CEO i Klarna og medgründer, Sebastian Siemiatkowski.

I front på fremtidens shoppingopplevelse på nett?

Gjennom dette samarbeidet er Klarna helt i front av det som er med å definere fremtidens shoppingopplevelse på nett. Klarna lanserte nylig også et omfattende søkeverktøy som lar kundene sammenligne priser på en og samme vare i tusenvis av nettbutikker. Verktøyet åpner også for muligheten å filtrere søkene på farge, størrelse, kundevurdering av butikk og så videre.

Den nye tjenesten er nok et eksempel på hvor opptatt Klarna er av innovasjon for å skape verdi for sine 500 000 butikkpartnere og å gi alle kunder en unik shoppingopplevelse.

Slik virker det:

• Forbrukere installerer Klarna plugin fra ChatGPTs egen plugin-store.

• Når den er installert kan du enkelt be ChatGPT om shoppingtips, eller få kurerte utvalg med produkter basert på din forespørsel. ChatGPT vil basert på samtalen automatisk selv velge når den trenger å bruke Klarnas-plugin.

• Forbrukere har hele tiden mulighet til å stille nye spørsmål eller be om flere produktanbefalinger.

• Når forbruker trykker på en produktlenke i svarene de får, kommer de til Klarnas prissammenligningstjeneste og kan sammenligne priser på de anbefalte produktene.

Klarna opplyser også at de støtter Open AIs dedikasjon og forpliktelse til å utvikle KI (AI) på en trygg og forsvarlig måte. Plugin vil derfor først gradvis aktiveres for ChatGPT Plus-abonnenter i USA og Canada. Deretter vil dette over tid bli gjort tilgjengelig for flere ChatGPT-brukere i flere regioner. Dette vil først skje etter en periode med sikkerhetstesting, utvikling og forbedring.

Å Energi som er resultatet av fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi melder denne uken at de går inn som ny eier i Digital Norway.

– Vi er i ferd med å skape det som skal bli det mest fremtidsrettede fornybarkonsernet i Norden, slår konserndirektør i Å Energi, Steffen Syvertsen fast.

Ifølge energikommisjonens ferske rapport trenger vi mer vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft – og det raskt – om Norge skal nå sine klimamål innen 2030.

Dette stiller store krav til effektivisering og nye løsninger for hvordan vi utnytter strømnettet for å møte fremtidens energibehov.

Sentralt i omstillingen til et grønnere samfunn er smart bruk av data.

– I Å Energi skal vi bidra ved å øke produksjonen av fornybar energi, levere den effektivt gjennom nettet og ta den ut i nye og spennende markedstjenester, sier Syvertsen og legger til:

– Skal vi klare det, må vi utvikle teknologiplattformene våre og i større grad ta i bruk data for å optimalisere energisystemet.

Det fusjonerte konsernet er Norges største kraftselskap med virksomhet i hele verdikjeden, fra produksjon av vannkraft til å levere strøm og energitjenester til privatkunder og bedrifter i Norge og Norden.

Går nå inn som eier i Digital Norway

For å lykkes med elektrifiseringen av Norge mener Syvertsen det er viktig å samarbeide med andre bedrifter, og lære av hvordan disse jobber i skjæringspunktet mellom digitalisering og grønn omstilling.

Det er én av hovedgrunnene bak hvorfor Å Energi nå går inn som eier i Digital Norway:

– Samtidig er en viktig del av vårt oppdrag å bidra til utvikling av ny industri og arbeidsplasser. Derfor treffer mandatet til Digital Norway om å øke konkurransekraften til næringslivet godt, sier Syvertsen.

Liv Dingsør, administrerende direktør i Digital Norway, sier på selskapets hjemmeside at det er inspirerende å høre en konsernsjef så tydelig uttale at man «sammen skal jobbe for en fornybar framtid»:

– Digital Norway jobber for at alle som digitaliserer kan dra nytte av hverandre, og gjøre hverandre bedre. Oppdraget vårt er å samle aktører, dele kunnskap og data – og bygge ny kompetanse.

Det vil gi fantastiske resultater, ikke bare for den enkelte virksomhet, men óg for Norge, forklarer hun.

– Vi opplever Å Energi som ekstremt fremoverlente og opptatt av hvordan digitale løsninger kan bidra til å øke forsyningssikkerheten raskere. Dette er en høyaktuell problemstilling – og en viktig del av Digital Norway sin agenda. Derfor gleder vi oss til å inkludere Å Energi i vårt fellesskap.

– Utfordringene er mange, men i Å Energi ser man muligheter, forteller Ingvill Heskestad Mykland, konserndirektør Teknologi, innovasjon og sikkerhet i Å Energi, og legger til:

– Vi har data satt i system, er i hele verdikjeden og har over 100 års erfaring. Kombinerer vi dette med spiss domenekompetanse og gode samarbeidspartnere har vi alle muligheter til å lykkes fremover.

Fornybarkonsernet ser stadig mer viktigheten av å være nysgjerrige og utforskende, samt jobbe på tvers både internt i konsernet og i bransjen.

– Det eneste vi med sikkerhet kan si er at fremtiden blir mer kompleks, og at vår konkurransekraft fremover i stor grad avhenger av vår egen evne til å snu oss raskt, jobbe på tvers og lære av hverandre.

Vi i InnoMag gratulerer både Digital Norway og Å Energi med samarbeidet og gjør oppmerksom på at begge også er med i Open Innovation Lab of Norway

Denne uken har det handlet mye om banker, bruduljer og Bitcoins. Utrolig nok mistet de ti største bankaksjene i USA over 750 milliarder kroner i markedsverdi bare mandag. De to skyldige var lett å peke ut, men spørsmålet er hvor mange de skal få følge av. Uken bød heldigvis også på inspirerende tanker om 2030 og en festival som forener.

La oss denne uken begynne med panikken som traff over 2500 startups og vekstselskaper i USA da Silicon Valley Bank (SVB) og Signature Bank endte med buken i været. Inn i konkursen tok de to bankene med seg en hel verdens tillit til at bankledere forstår hva de driver med. Vi mistenker at selv amerikanske IT-gründere rister på hodet når de samtidig hører at sjefen i SVB, Gregory W. Becker personlig har tjent over 730 millioner kroner i lønn og bonuser de siste 12 årene.

Vi har sett det før, – og mye tyder på at nok en gang vil vi oppleve at regelrette vulgærkapitalister som misbruker systemene og karrer til seg store personlige gevinster  reddes av de samme systemene de utnytter. Dette er slett ikke bærekraftig, – og her burde ansvarlige mydigheter sikre at Becker og andre sjefer som har begunstiget seg selv på vulgært vis må justere sine lønns og bonusordninger før de reddes. Vi skrev om dette også i forrige uke da det kom frem at statlige Statkraft deler ut over 25 millioner i årsbonus til sine egne kraftmeglere, samtidig som de året før tapte 4 milliarder kroner på den samme tradingen. Statkraft selv nekter å si noe, og utrolig nok virker det som både næringsminister Jan Christian Vestre og LO er tonedøve nok til å akseptere dette.

Spørsmålet er selvsagt om vi nå ser starten på en global brudulje, tillitsvikt og systemkollaps hvor banker som har investert våre verdier i et gigantisk pyramidespill må realisere tap eller om myndigheter og sentralbankene fikser dette ved å pøse penger inn i de bankene som slett ikke egentlig fortjener å reddes.

Vi er redde for at de som nok en gang vil tape er vanlige folk. kanskje Ikke så rart at kursen på både gull, sølv og bitcoin steg denne uken. Den enes død, er som kjent den andres brød.

Denne uken gikk også FUTURE INSIGHT 2030 rundbordskonferansen av stabelen på Grand Hotel i Oslo. Denne konferansen som vi i Inspirator har arrangert i 12 år setter fokus på hvor vi vil være i 2030. En rekke av Norges mest innovative ledere gikk på scenen og delte sine planer og innsikt om 2030 som, tro det eller ei, kun er 2500 dager unna!

Med utfordrende tider kommer store muligheter og de som lykkes med å implementere innovasjon som en kjerneverdi også kundene merker, vil i følge Norges kjente innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen kunne forvente en tredobling av innsatsen. Dette var en av take away verdiene i hans inspirerende keynote. E-24‘s samfunnsredaktør  Torbjørn Røe Isaksen og Schibsteds Torry Pedersen, Norges beste panelledere loset forsamlingen av innovasjonsledere gjennom en ettermiddag fylt med inspirasjon og innsikt om hvor vi er på vei.

En spesiell TUSEN TAKK går til Tore Ulstein, Ulstein Groups visjonære styreleder og tidligere president i NHO, administrerende direktør i Avinor Abraham Foss, Nordic Innovations sjef Svein Berg, Amestos styreleder Ariane Spandow, Ivar H Kristensen i Tokt, Utdanningsforbundets visjonære innovasjonsevangelist June M. Breivik, Cognites futuristiske medgründer Stein H. Danielsen, Equinors SVP for Renewables & Low carbon technology Rohit Singh, PGS’s dyktige CEO Rune Olav Pedersen og Jan-Olav Styrvold, styreleder i InXight for å dele sine visjoner for fremtiden. Dessverre hadde Linkedin gründeren Reid Hoffman mer en nok å gjøre i USA i forbindelse med bankkonkursene, så hans innlegg får vi ikke gleden av før på INNOVASJONSDAGEN 2023 den 5. september på EpiCenter. Da kommer også Kristin Harila, Vadsøværingen som har satt seg som mål å klatre til topps på alle de 14 fjelltoppene i verden raskere enn noen tidligere i historien – litt av en ambassadør for norske verdier!

På veien til topps gir vi både Kristin, talerne på FUTURE INSIGHT 2030 og våre øvrige lesere disse gullkornene fra sangen I Hope you dance.som alle endringsagenter kan ha glede av;

I hope you never fear those mountains in the distance,
Never settle for the path of least resistance
Livin’ might mean takin’ chances but they’re worth takin’,
Lovin’ might be a mistake but it’s worth makin’,
Don’t let some hell bent heart leave you bitter,
When you come close to sellin’ out reconsider,
Give the heavens above more than just a passing glance,
And when you get the choice to sit it out or dance.

I hope you dance…

(Lee Ann Rymes)

I Austin, Texas har denne uken over 200 000 deltagere besøkt South by Southwest, eller SXSW, en unik samling av kreative aktører som møtes til en uke viet film-, over 150 koserter, festivaler i hopetall og minst like mange konferanser. En fysisk feiring av kreative menneskers tro på at fysiske treff slett ikke har utspilt sin rolle, selv i en verden der både brød og sirkus oftere og oftere tilbys digitalt. Godt å se at ekte brød og fysiske sirkusopplevelser fortsatt fenger!

Ukens innovasjonsblomster går til talerne på FUTURE INSIGHT 2030 konferansen som øste av sin innsikt på inspirerende vis, – og vi håper de deler blomsterduften med alle medlemmene i Open Innovation Lab of Norway som var til stede og som alle konkluderte med at vi fortsatt såvidt har begynt å hente ut de store innovasjonsgevinstene! That’s the spirit that moves mountains!

Happy Friday og riktig god helg!

Ved hjelp av lokal digital valuta kan nordmenn bli langt mer bærekraftige forbrukere, mener Glenn Sæstad. Nå får han det høythengende DOGA Hedersmerket.

En ultralokal krone som gir rimeligere varer og tjenester innad i kommunen. Karbonpenger som linker forbruket ditt direkte til en CO2-kvote. Tidsstyrte betalinger som belønner godt gjennomførte byggeprosjekter.

I diplomoppgaven «DSP for SDG» argumenterer Glenn Sæstad for at myndighetene kan bruke såkalte digitale sentralbankpenger (DSP) for å stimulere innbyggere og næringsliv til å opptre mer bærekraftig og klimavennlig.

Nå får han DOGA Hedersmerket, landets mest høythengende utmerkelse for design og arkitektur.

– Dette er et bunnsolid prosjekt der utøveren har brukt flere designdisipliner for å komme opp med et potensielt grensesprengende konsept. Dersom dette følges opp, kan norske myndigheter få et svært kraftfullt verktøy for å nå FNs bærekraftmål, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Vil la kommuner bruke DSP

Digitale sentralbankpenger er elektroniske penger utstedt direkte av en sentralbank. Både Norges Bank og en rekke sentralbanker i andre land vurderer nå hvordan vi kan bruke slike penger i fremtiden.

Glenn Sæstad mener digitale sentralbankpenger er en enestående mulighet til å dytte samfunnet vårt i en mer bærekraftig retning. I AHO-oppgaven var han i jevn dialog med Norges Banks egen arbeidsgruppe for digitale sentralbankpenger. Han intervjuet en rekke finans- og økonomieksperter og samlet kunnskap og innsikt fra mange ulike kilder.

Deretter konstruerte han et fremtidsscenario der klimaendringer utgjør en direkte trussel mot den finansielle stabiliteten i Norge. Da faller nemlig bærekraft innunder sentralbankens mandat, argumenterer Sæstad, samtidig som offentlig sektor vil presse på for å få mer effektive omstillingsverktøy.

Dermed ligger veien åpen for en offensiv bruk av digitale sentralbankpenger.

Må spare karbonpenger før skiferien i Alpene

Karbonrasjoner er et av pengeeksemplene som Sæstad utforsker i oppgaven. Mens dagens karbonkvoter kan kjøpes og selges, og dermed favoriserer de rikeste, vil karbonrasjonene påvirke alle likt. Slik spiller det ikke noen rolle at du har flust med vanlige penger på konto: Dersom du allerede har brukt opp «karbonpengene» dine, blir det ikke champagne i Chamonix denne påsken.

Et annet eksempel er å tillate lokal valuta for å stimulere folk til å bruke mer penger i sitt eget nærområde. I Sæstads tenkte eksempel oppretter Egersund kommune valutaen Okka Peng, som betyr «våre penger» på lokal dialekt, som kan brukes for å kjøpe varer og tjenester lokalt. Å veksle vanlige kroner om til Okka Peng gir en innvekslingsbonus på et par prosent, så du får mer for pengene ved å bruke den lokale valutaen.

Men veksler du Okka Peng til vanlige kroner, betaler du et prosentgebyr høyere enn bonusen. Slik blir kortreiste løsninger fra lokalt eide leverandører mer lønnsomme for forbrukere og bedrifter, mens det blir mindre attraktivt å kjøpe ting langveisfra.

Redefinerer hva penger kan være

Juryen for DOGA-merket nykommer lar seg imponere av oppgaven til Glenn Sæstad, og håper den utløser en grundig diskusjon.

«Studenten har et stødig grep om den visjonære helheten, samtidig som han bruker spekulativt design til å utforme konkrete forslag til samfunnsendrende tiltak. Dette er kompromissløs bruk av design for å bringe samfunnet i bærekraftig retning. Oppgaven bobler over av innsikt og kreativitet i et komplisert område. Vi innser nå at det er mulig å tenke helt nytt om hva penger kan være,» skriver juryen i sin vurdering.

Mange har gått i tog denne uken, og selv togtunnelene fungerer igjen. Både Statkraft-meglere, kvinner og Vy har funnet grunner til å feire, men det er liten grunn til å juble både i Flytoget og i Trøndelag.

Uken begynte så bra! Follobanen åpnet igjen, og på mandag feiret vi Fiskens Dag før kvinnedagen den 8. mars bød på nye runder med festligheter og demonstrasjonstog. Mange tusen gikk i det tradisjonelle kvinnetoget i Oslo fra Youngstorget og opp Karl Johan, men en gruppe som kaller seg «Organisasjonen Inkluderende Feminisme» valgte å ikke støtte årets 8. mars-paroler. På skikkelig inkluderende vis lagde de sin egen alternative markering, og vi er når sant skal sies i tvil om de innser paradokset i at «de inkluderende» ikke bare valgte å stå utenfor, men avsluttet sin egen appell på Facebook med setningen «La oss stå sammen!» Årsaken lå visstnok i en diskusjon på om transkvinner var menn, kvinner eller noe midt i mellom.

Det minner oss om plakaten vi så på kontoret til en venn; “Everybody brings joy to this office, some when they enter & some when they leave :-)”

Et annet paradoks kom fra Tripadvisor som denne uken kåret verdens beste strender, og tro det eller ei kåret Reynisfjara stranden med kullsvart sand på Island til Europas beste strand. Vi gjetter på at strandtavernaeiere i Hellas, strandcafeer i Italia og sangriaselgerne i Spania klør seg i sine hoder og lurer på hva som skjer. Spørsmålet er selvsagt om turistene som har stemt frem den iskalde stranden på 63,4 grader nord til verdens fjerde beste strand har dyppet så mye som en tå ut i det kalde Atlanterhavet.

Ukens største paradoks kom nok likevel for dagen på side 129 i Statkrafts årsrapport i en bitteliten note der det vises til at litt over 100 kraftmeglere i det statseide selskapet deler over 2,2 milliarder kroner i bonus. Etter å ha tapt over 4 milliarder i 2021 tjente kraftmeglerne takket være svingninger i kraftprisene utrolige 10,4 milliarder kroner i fjor. Nå venter vi bare på bildet av meglerne der de på Sofie Elise vis uttaler at livet blir circa to milliarder morsommere med slike gavepakker!

Vi er de første til å berømme at dyktige medarbeidere bør belønnes, men det virker smått surrealistisk at bonuser til de beste på over 20 millioner kan passere i statseide selskaper uten at det skal få umiddelbare konsekvenser for styret og ledelse.

Det blir fristende å konkludere med at næringsminister Vestre’s fagre ord om statlig lønns,- og bonusmåtehold kun er tomme ord uten innhold. Vi tviler nemlig på at meglerne måtte betale milliardtapet i 2021 av egen lomme. Styreleder Thorhild Widvey legger inn en sterk søknad om å få avløsning når hun nekter å stille til intervju om bonusene, selv om både hun og konsernsjefen innrømmer at fjorårets bonusutbetalinger var umusikalsk høye. Her er vi på samme togspor som LO’s Are Tomasgard som sier at dette MÅ få konsekvenser.

Derimot er vi dypt uenig med LO når det gjelder kampanjen de har kjørt for å sikre at Vy skal få overta Flytoget. I stedet burde to to få lov til å operere side ved side. Her synes vi vår kronikør Tor W. Andreassen på sitt sedvanlige tydelige vis sier det som bør sies. Du kan lese saken som mange betegner som en skandale her.

I Trøndelag går det fra vondt til verre med helseportalen. Vi har også tidligere påpekt at dette prosjektet har vært på ville blindspor lenge, men denne uken er kaoset et faktum. Visstnok har over 16 000 pasienter på St. Olavs hospital ikke mottatt brev fordi den amerikanske proprietære løsningen som allerede har kostet Helse Midt-Norge 4 milliarder ikke fungerer. En skandale som denne uken medførte at Torbjørg Vanvik mister jobben som administrerende direktør for Helseplattformen AS, hun har i over 10 år jobbet med innføringen av systemet og mente derfor at løsningen er bra, det er i stedet hennes egne brukere som er dumme. Det utrolige er jo at trønderne valgte et amerikansk lukket system istedet for den fullt brukbare norske løsningen fra DIPS med hoedkontor i Bodø som resten av helse Norge har valgt.

Hvis regjeringen kan gi noen milliarder i bonus når offentlige ledere gjør det bra burde de samme lederne kanskje også stilles til ansvar økonomisk når de med åpne øyne velger langt dyrere og dårligere løsninger fra utlandet?

I USA er det den tradisjonelle Oscar tildelingen denne helgen og de røde løperne i Hollywood rulles ut. I år er det den 95. utgaven som går av stabelen og favorittfilmene som nevnes flest ganger er All quit on the Western Front, Elvis, Top Gun: Maverick, og den nye Avatar filmen The Way of Water, samt The Banshees of Inisherin og kanskje den største favoritten av dem alle; Everything Everywhere All at Once. Det er til sammen 23 kategorier som skal velge en vinner, og de fleste vinnes av amerikanske filmer. Der borte er de ikke så opptatt av å konkurrere på like vilkår, men en pris går jo til beste utenlandske film så en smule raushet byr jo amerikanerne på. Oscar statuetten er forøvrig en 34 cm høy forgylt statuett som forestiller en ridder som står på en filmrull og holder et sverd foran seg.

Den er artig nok utformet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons, som selv vant den hele tolv ganger!

I Kina har de startet harens år med hektisk reiseaktivitet, og etter 3 år uten reisemulighet er det ikke overraskende at kinesere reiser som aldri før. Dessverre sørger USA’s steile Kina politikk for at det enrome landet i øst i større grad orienterer seg i retning Putin og Russland. På landsmøtet denne uken oppfordret Kinas president Xi Jinping delegatene til å «ha mot til å kjempe mens vi står overfor dype og komplekse endringer både nasjonalt og internasjonalt».  Dette er ord ledere i de fleste land kan nikke gjenkjennende til, også i Norge.

Ukens innovasjonsblomst går til dronning Sonja som brukte Kvinnedagen til å hedre 50 kvinner som har gått i front med en lunch på slottet. Slikt bør slottet brukes oftere mener nå vi! Det er nemlig mange nordmenn som bør hedres fordi de går i front, – og endringsagenter kan med hell feires oftere her på berget. Kudos til vår dronning! Innovasjonsblomst er oversendt slottet!

Happy Friday og riktig god helg!

Dette er en kronikk fra professor Tor W Andreassen som leder Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd. Han er også tilknyttet DIG senteret ved Norges Handelshøyskole

Fredag 3. mars 2023 falt dommen. Vy tar over Flytoget og med det mister de reisende til Gardermoen et togtilbud som har gitt svært høy kundetilfredshet og en opplevelse av en innovative og dermed en attraktiv aktør. Argumentet om et mer effektivt togtilbud trumfet kundenes vurderinger. Det kundene trenger er ikke mer effektiv togdrift, men et bedre togtilbud. Det er ikke gitt at de får det nå.

Med Vy som eier, som ifølge Norsk kundebarometer (NKB) og Norsk innovasjonsindeks (NII), ligger i den laveste delen av rangeringene, er det vanskelig å forestille seg hva Vy kan tilføre Flytog-konseptet av markedsorientert ledelse eller innovasjonskapasitet. Aktørenes prestasjoner sett gjennom kundens øyne, er vist i tabellen.

Kilde: NKB og NII, 2022. Tallene er indeksert fra 0 til 100 (best)

Hva kundene mener og opplever i denne saken har ikke vært relevant sett fra myndighetenes ståsted – noe som vitner om en manglende forståelse for hvordan effektiv konkurranse bør og må fungerer. De mest produktive virksomhetene med det beste markedstilbudet og de beste innovasjonene presser ut de dårligere og mindre produktive. Når vi ikke lar denne prosessen av kreativ ødeleggelse skje, bygger vi inn en rigiditet i omstillingsprosessene som er det motsatte av hva vi trenger for å omstille Norge.

Det vi når står igjen med er at Flytog-kundene mister markedets beste tilbud og den mest innovative aktøren. Ledelsen og de ansatte i Flytoget har mest sannsynlig opplevd prosessen som urettferdig og gjennomfør med maktmisbruk i deres disfavør. Da er dette i deres øyne en fiendtlig overtakelse. Min prediksjon er at ansatte i Flytoget vil skape kø i døren på vei ut og vekk fra Flytoget. Vy overtar i verstefall et tomt selskap og må løse oppdraget på en gjennomprøvd Vy-måte.

Når produktene – togene og strekningen – er identiske, er det de teknologiske løsninger før under og etter turen kombinert med de ansatte som skaper tilfredshet, innovasjoner, og attraktivitet. På de to siste punktene driver Flytoget en annen idrett enn Vy og det er vanskelig å se hvordan et monopol med en lang historie i å score lavt på viktige kundevariabler, kan tilføre de ansatte og markedet noe annet enn jobb sikkerhet og mindre fornøyde kunder.

Vi har satt oss ned med Øystein Bredal-Thorsen, – mannen som i over 30 år har ivret for å lære nordmenn å bli bedre innovatører. Nylig tok han over ledertrøya i Open Innovation Academy, som har tatt utfordringen med å sørge for at nordmenn blir bedre innovatører. 

-Gjennom hele min (hittil) yrkesaktive karriere har jeg jobbet i grenselandet mellom innovasjons og forretningsutvikling. Fasinasjonen for nye teknologi, nye markeder og nye måter å skape verdier på er sterke drivere hos meg og har vært det lenge, smiler han over et rundstykke og en rykende varm kaffe.

Du er jo en kjent skikkelse for alle som har beveget seg rundt i innovasjonsøkosystemet, hva skyldes din fasinasjon for dette området?

-Det hele startet antagelig med morse-kommunikasjon i 1974, jeg ramlet bort i fiberoptikkfagfeltet allerede i 1982 hvor vi bl.a. prosjekterte og leverte optisk kommunikasjon for instrumentsystemene på en av de største oljeplattformene i Nordsjøen lenge før fiber ble hverdagsteknologi vi i dag ikke klarer oss uten, forklarer han ivrig.

-Innovasjon av forretningsprosesser innen maritim elektronikk ga meg et bredt internasjonalt nettverk og kunnskap innen det krevende yacht-markedet, og ikke minst erfaring fra å etablere nye kanaler inn til det amerikanske markedet for super-yachter var utfordrende og givende. Har du tatt USA har du tatt det meste!

Gjennom arbeidet i oppstarts- og vekstmiljøet de siste årene er også mitt eget «mindset» blitt preget at det er forskjell på forretningsutvikling og innovasjon og nå har vi altså startet Open Innovation Academy i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway.

Du har jo kurset norske innovatører lenge, hva er årsaken til at du nå har gått sammen med Open Innovation Lab of Norway?

-Open Innovation Lab of Norway er et inspirasjons- og kunnskapsnettverk for innovasjonsprofesjonelle på jakt etter økt innovasjonskraft, og jeg deler deres oppfatning om at vi blir raskere smartere sammen enn hver for oss. Jeg tror også som Truls Berg, din redaktør som leder nettverket at dyktige innovasjonsprofesjonelle med riktig kunnskap er medisinen næringsministeren og Norge trenger når private og offentlige virksomheter skal møte 2030 og skape de mer enn 250 000 nye arbeidsplassene vi som nasjon trenger.

Tanken bak er at kunnskapsbasert utvikling, innovasjon og digital teknologi må ligge til grunn for hvordan vi skal utvikle oss fremover med sikte på å være en innovativ og utviklingsorientert nasjon». Den overordnede målsetningen er å bidra til at Norge klatrer fra dagens 28 plass på Global Innovation Index til «blant de 5» i løpet av 5 år. (Sverige er i dag nr. 3 og Danmark nr. 10), og vi mener altså at vi sammen har det riktige skillset, mindset og toolset for å bidra til at vi når dette målet.

Programmene spenner fra et opplegg for egenvurdering individets og organisasjonens innovasjonskraft via GIMI* sertifiserte opplegg mot formelt Certified Innovation Master (CIM) via sertifiserte opplegg for innovasjonsfaget (GIMI-sertifiseringer), samt temabaserte opplegg innen Medarbeiderinvolvering-, Bærekraft- med mer. Et poeng er at vi gjennom leveransene skal utløse sertifiseringer av all den realkompetanse som finnes i norsk næringsliv, samtidig som vi skal koble unge og eldre talenter i et felles løft til alles beste.

Du kan lese mer om Open Innovation Academy’s kurstilbud her.

Denne uken banket mars på døren og våren kom på besøk, – og det gjorde sannelig Greta Thunberg, nordlys i sør og nye børsoppturer også.

Det hersker liten tvil om at Fosensamenes kamp for å fjerne grønne vindmøller har stukket av med flest spaltemetre denne uken, og det virker å være en kompleks problemstilling der grønn energi står mot reinsamenes rettigheter. I stedet for å invitere partene til å sette seg ned sammen etter Høyesterettsdommen har regjeringen ventet over 500 dager, og det er i praksis denne sendrektigheten og handlingslammelsen når det gjelder noe så enkelt som å be om unnskyldning som nok en gang fører til offentlige ydmykelser.  Slik vi ser saken har Greta Thunberg og de andre demonstrantene rett når de peker på at dette er en rettstat som Norge uverdig. Derfor er det ikke overraskende når Opinions ferske måling utført for ABC Nyheter viser at Arbeiderpartiet igjen er nede og lukter på 16 prosents oppslutning.

Ukens merkeligste nyhet handler om TikTok som nå ikke bare mister justisminister Emilie Enger Mehl som bruker. Fem år etter at de tok verden med storm, har amerikanerne fått Canada og EU parlamentet med på at den kinesiske appen kan være farlig. Beslutningen fikk den kinesiske utenrikskommentatoren til å hevde at USA begrenser frihandel. En noe surralistisk, men like fullt korrekt kommentar som viser at vi er i nye tider. Parodisk nok kommer nyheten samme uke som TikTok annonserte at de ville begrense tiden unge under 18 kan bruke appen til 1 time daglig og norske helseaktører påpeker at reklame for sukkerholdige produkter på TikTok gjør norske barn fetere enn noensinne. Det faktum at sukkeravgiften ennå ikke er innført er trist nok enda et eksempel på politisk sendrektighet.

Dagen før de norske kvinnene overraskende og imponerende gikk til topps i kvinnestafetten i Planica etter å ha parkert svenskene, kom også rapporten som hevder at utrolige 1 av 5 norske kvinner har opplevd å bli tatt med vold. Samtidig kommer konklusjonen til Kvinnehelseutvalget som har levert en offentlig utredning (NOU) til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol som sier at kvinnehelsen systematisk nedprioriteres i det norske helsevesenet. Begrunnelsen komiteleder Christine Meyer kommer med er verdt å lese for den sier mye om dagens politiske (u)kultur;

«Fraværet av et systematisk arbeid er påfallende, og står i kontrast til den politiske ambisjonen om å løfte kvinnehelsefeltet. I dag preges feltet av symbolpolitikk og enkelttiltak som tåkelegger behovet for nødvendige systemendringer».
.

I neste uke skal vi feire kvinnedagen den 8. mars, men allerede denne uken kom rapporten fra velrenomerte Pew Research Center som avslører at i USA tjener kvinner kun 82 cents for hver dollar amerikanske menn tjente i 22, – et tall som har stått på stedet hvil de siste 20 år.

Vi minnes CNN journalisten som var tilbake i Kuwait noen år etter krigen på 90-tallet og begeistret rapporterte om de store fremskritt som kvinnene hadde hatt i landet siden sist. Før krigen gikk kvinnene konsekvent 10 skritt bak mennene, men til hennes store overraskelse gikk nå kvinnene 10 skritt foran mennene. Begeistret rapporterte hun om den positive utviklingen, men da hun kom i skade for å spørre en av kvinnene om årsaken kom svaret kontant; For 10 år siden hadde vi ingen landminer!

I USA har investorlegenden Warren Buffett i den modne alder av 92 år nok en gang skrevet årsrapporten til sine investorer og seniorinvestoren serverer som vanlig gullkorn også for oss som ikke er Berkeshire Hataway investorer. Han peker på verdien av å investere i kvalitetsselskaper som Coca Cola og American Express, og holde på kvalitetsaksjene over tid;

The weeds wither away in significance as the flowers bloom.Over time, it takes just a few winners to work wonders. And, yes, it helps to start early and live into your 90s as well!

Her ligger det også et signal til den norske regjeringen som har skapt en trist trend der Norges fremtid i økende grad ser seg tjent med å flytte ut. En trist utvikling, og slik vi ser det et resultat av en villet politikk som både er hodeløs og lite bærekraftig. Ingen nasjon kan lykkes over tid hvis talentene forsvinner utenlands, – dessverre for Norge demonstrerer de ikke utenfor departementdørene, istedet tar de med seg sine formuer og flytter til Sveits, Sverige og Spania.

Ukens innovasjonsblomst går til Christine Meyer og hennes utvalg som tør å å peke på problemet, – og så håper vi hun raust deler med det norske kvinnelandslaget i langrenn som vant stafetten., – og det til tross for at svenskene tok de fire første plassene på sprinten. En god påminnelse om resultatet sjelden er gitt i forkant og at det er fullt mulig å vinne selv om oddsene ser aldri så dårlige ut…

Happy Friday og riktig god helg!

Amesto Aces, NAV Oslo og Microsoft Norge går nå sammen for å bidra til å tette kompetansegapet i teknologisektoren. Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge, Ahmed Hassan, daglig leder i Amesto Aces og Ståle Stokke, markedskontakt NAV St. Hanshaugen, er stolte over det nye samarbeidet.

– I dag står altfor mange unge voksne utenfor arbeid og utdanning. Samtidig øker både kompetansegapet i arbeidsmarkedet og etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft, sier Ståle Stokke, markedskontakt NAV St. Hanshaugen.

Dette kompetansegapet er spesielt tydelig innenfor IT-relaterte yrker. Nettopp dette er utgangspunktet for Amesto Aces, som har bygget opp en alternativ metode for å finne og utvikle talenter innen IT.

Nå går Amesto Aces, NAV Oslo og Microsoft Norge sammen i et formelt samarbeid for å tette dette kompetansegapet.

– Ved å tilby skreddersydde, intensive og kompetansehevende kurs, tar vi kandidatene fra talent til karriere i løpet av bare 16 uker, sier Ahmed Hassan, daglig leder i Amesto Aces.

Blir tradisjonelt ikke fanget opp

Ambisjonen er å gi et tilbud til talentene som tidligere ikke ble fanget opp gjennom tradisjonelle rekrutteringsløp.

Tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse viser at 7,4 prosent av befolkningen i alderen 15-29 år i 2021 sto utenfor arbeid, utdanning eller opplæring (også kalt NEET, kort for Not in Employment, Education or Training).

– Vi vet at mange ønsker å få muligheten i arbeidslivet, og at de trenger erfaring og en arbeidsgiver som gir dem muligheten, sier Ståle Stokke i NAV Oslo.

Ifølge Ahmed Hassan i Amesto Aces virker det som om de har truffet en nerve med programmet:

– Responsen så langt har vært overraskende god – både politisk, blant kandidatene og hos partnere i IT-bransjen, sier han.

Flere av de tidligere talentene til Amesto Aces er nå i full jobb, noe han mener viser at modellen er levedyktig.

– Det er en akutt mangel på dyktige IT-konsulenter, og vi mener det er på høy tid å se etter nye metoder for å fylle kompetansegapet.

Stiller krav – og får gode resultater

Ifølge Ståle Stokke i NAV Oslo handler mye av suksessen ikke bare om å få unge inn i et kursopplegg, med ansvar og et sted å møte opp – men også at det stilles krav til dem:

– Dette har vist seg å gi gode resultater, der flere kursdeltakere har fått faste jobber. Derfor ønsker vi nå å bygge videre på dette, i et profesjonelt trepartssamarbeid mellom Amesto Aces, Microsoft Norge og Nav Oslo, sier Stokke.

I takt med det økende trusselnivået i det digitale rom, tar flere og flere virksomheter i bruk sikkerhetsfunksjonaliteten som ligger i Microsoft 365, Azure og tilhørende verktøy.
For å møte etterspørselen etter dette i markedet, utvikler Amesto Aces og AmestoFortytwo nå et spesialtilpasset kurs for kompetanseheving på dette feltet, sammen med Microsoft Norge:

– Amesto Aces ønsker seg partnere som vil være med å finne de beste talentene, der ingen andre leter. Derfor er vi glade for at Microsoft Norge og NAV Oslo går sammen med oss for å gi disse talentene en karriere, sier Hassan.

Et økende kompetansegap

Microsofts årlige sikkerhetsrapport viser at trusselbildet blir stadig mer komplekst. Norske bedrifter og organisasjoner forsøkes utsatt for cyberangrep hver eneste dag. Dette skjer samtidig som Norge trenger 40.000 flere med IT-kompetanse innen 2030.

– Vi i Microsoft er veldig opptatt av livslang læring, og vi ser at det er helt nødvendig å prioritere kompetanseheving for de ansatte. I tillegg mener vi at det fins mange veier til målet og ved å samarbeide med aktører som Amesto Aces og Nav Oslo, kan vi være med å tette det kompetansegapet vi ser her i Norge, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge.

Steidel er imponert over jobben Amesto Aces har gjort med å skreddersy kurset som gjør at kandidatene kan tre rett inn i jobb som sikkerhetskonsulent etter endt utdanning.

– Vi håper partnerne våre ønsker å støtte opp om dette initiativet og at de bidrar med å gi de dyktige kandidatene sjansen til å bidra positivt innen cybersikkerhet i bedriften etter endt utdanning, sier Steidel.

#SammenMotUtenforskap handler om å se løsninger der andre ser utfordringer. Med dette initiativet inviteres norsk næringsliv til å få inn dyktige kandidater til eget selskap, samtidig som de er med på å løse en av vår tids store samfunnsutfordringer. Klikk her for å finne ut om dette er noe for deg og din organisasjon.