Høyere strømregninger har skapt hodebry det siste året, ikke bare for husholdninger, men også for mange bedrifter. Regjeringen har lagt fram lånegarantier og energitilskuddsordninger for næringslivet. Samtidig kan det for mange virksomheter være mye penger å spare ved å kartlegge hvordan bygg driftes.

–Vi har blant annet gjort energikartlegginger for større virksomheter som Storebrand og Oslobygg, og det vi gjerne ser er at byggenes systemer ikke driftes optimalt. Selv om byggene kan være relativt nye, krever det også mye opplæring å håndtere disse systemene. Veldig kompliserte bygg krever kompetanse på mest mulig effektiv drift, sier energirådgiver Aleksander Heen i Rambøll.

Med økende strømpriser merker også Rambøll økt interesse fra virksomheter som ønsker å se på hvordan de kan drifte bygg smartere, med lavere energiforbruk og dermed lavere kostnader.

Regjeringen kom i september med en ny pakke som har som mål å hjelpe næringslivet i en overgangsperiode. Blant annet inneholdt denne pakken en midlertidig energitilskuddsordning som både gir rom for støtte til strømregningen, men også til å investere i energitiltak. Ordningen er rettet mot foretak som driver næringsvirksomhet og gjelder fra 1. oktober til 31. desember.

Må regne med fortsatt høye strømpriser

– Virksomheter, også offentlige, ser nå et potensial for å spare energi, og vi er nå nesten 20 personer som driver med energikartlegging, også for barnehager og skoler. I tillegg har vi fått flere forespørsler fra borettslag, forteller Lucas van Laack, fagsjef for Sustainable Buildings i Rambøll.

Til tross for at strømprisene den siste tiden har gått noe ned, er det en generell forventning om at prisene likevel stabiliseres på et høyere nivå enn vi har sett tradisjonelt de siste årene.

En energikartlegging Rambøll har gjort for Storebrand Eiendom på 21 ulike bygg viser at det med relativt enkle virkemidler kan spares drøyt 13 600 000 kilowattimer årlig, altså 13,6 gigawattimer, og dermed anslagsvis en kostnadsbesparelse på mer enn 27 millioner kroner i året. Kuttet i årlig energiforbruk tilsvarer energiforbruket for 674 husholdninger bosatt i enebolig (anslår 20 000 kilowattimer per hushold per år).

Det finnes lavthengende frukter

For virksomheter som ønsker et lavere energiforbruk, er det flere enkle tiltak en kan gjøre som heller ikke trenger å være spesielt kostbare. Ved siden av å sørge for at de systemene en har driftes på en best mulig måte, er det også noen helt elementære tiltak som kan ha stor effekt.

–Mange kan spare energi på å skru av ventilasjonsanlegget når folk går fra jobb. Det samme kan en gjøre ved å sette ned temperaturen med bare én grad. Eller midt på sommeren – trenger man å sette air condition-anlegget på 22 grader? Globalt bruker kjøling like mye energi som oppvarming, og er veldig energikrevende, forklarer Aleksander Heen.

Bruk den energien som bygget allerede har

I flere av de energikartleggingene Rambøll har gjort for ulike virksomheter er det foreslått tiltakspakker som kan redusere levert energi til bygget med 30 til 60 prosent, i tillegg til å løfte bygget til energikarakter A og B. Der byggene er ganske nye er en reduksjon på 50 prosent urealistisk, men tiltak for å spare rundt 30 prosent er mulig for mange, mener Heen.

–Det handler mye om å bruke den energien man allerede har i bygget, og ikke kaste den bort ubenyttet. For eksempel har alle kontorbygg egne datarom. Selv om disse ikke nødvendigvis er så store kan en fort spare mellom 100 000 og 200 000 kilowatt timer på en liten varmepumpe som kan gjenvinne varmen. Samtidig vil det sannsynligvis ha en positiv effekt på strømprisene; sparer vi mer energi vil det bidra til å dempe energiprisene, og vi alle kan forvente å betale mindre for strømmen, avslutter energirådgiver Aleksander Heen.

Dette er gevinsten av en energikartlegging

Gjennom en energikartlegging av bygg vil Rambøll eksempelvis foreslå tiltak som kan redusere levert energi til bygget, samt løfte byggets energikarakter. Hensikten med analysen er å belyse tiltakspakker for nå energiambisjoner satt for bygget.

Fakta: Typiske elementer som påvirker et byggs energiforbruk
• Ventilasjon – type ventilasjon, luftmengder og driftstider på ventilasjonsanlegget
• Varmeanlegg – Styring og regulering, optimalisering av varmepumpeanlegg, isolering
• Varmtvann – Type armaturer og forbruk. Forvarmesystemer og energiforsyning
• Kjøleanlegg
• Byggets Sentral Drift-anlegg (elektronisk system for styring og overvåking av byggets automatiske anlegg)
• Belysning – benyttes det eksempelvis nyere LED armaturer framfor eldre Halogen-belysning?
• Bygningskropp/bygningsfysikk (med tanke på hvordan bygget er tilpasset lokalt klima og vedlikeholdt)
o Fornybar energi – Gjør en ressurskartlegging av hvor mye sol takene kan produsere. Strøm fra solceller kan nyttes internt i byggene, til drift av datautstyr, belysning og tekniske anlegg, eller lagres i batteri.
o Inneklima – hvordan kan man optimalisere termisk inneklima og inneluftkvalitet.
Fakta: Energirådgiverens beste råd for rask effekt
• Få oversikt og kunnskap over det systemet bygget allerede har, og sørg for best mulig drift.
• Evaluer om byggets drift er optimalisert i henhold til brukerens behov. Dette kan undersøkes ved å gjøre en Post Occupancy Evaluation (POE).
• Vurder innetemperaturen – både vinter og sommer. Mye energi kan spares ved å justere temperaturen bare 1 grad.
• Undersøk om en varmepumpe kan installeres for å erstatte andre energikilder som direkte el eller kjelanlegg, eller for å gjenvinne overskuddsvarmen fra bygget. Er det muligheter for å bore energibrønner eller installere en luft-varmepumpe på tak? Er det samtidig varme- og kjøling på bygget? Kan potensielt gi stor besparelse.

Denne uken inviterte Jan Christian Vestre til frokostseminar med lederne i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Tema var regjeringens arbeid med å forenkle og styrke effekten av virkemidlene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse. Et tema alle norske næringsministre har balet med siden Ansgar Gabrielsen skapte Innovasjon Norge i 2005. Målet er det samme, norske virksomheter skal få bedre og enklere hjelp med å finne frem i det som Torbjørn Røe Isaksen kalte en jungel av tiltak.

Næringsministeren sier han nå har lyttet til tilbakemeldingene fra næringslivet og utfordret virkemiddelaktørene til å utvikle seg for framtidens næringsliv. Med en dags varsel kalte han denne uken inn til seminar for å presentere det han kalte det nye virkemiddelapparatet.

– I det drøye året jeg har fått være næringsminister, har jeg besøkt hundrevis av bedrifter over hele landet. Det jeg får høre, igjen og igjen, er at støtten fra virkemiddelapparatet ofte er helt avgjørende, enten det handler om å bygge opp noe nytt, vokse og skalere, eller å komme seg ut i verden, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Mye fungerer veldig bra, men vi vet også at mange synes det er vanskelig å finne frem. Min ambisjon er at næringslivet skal møte ett virkemiddelapparat som henger godt sammen, sier han.

Fra drøfting til handling?

Næringsministeren utfordret derfor lederne i Innovasjon Norge, Eksfin, Siva, Forskningsrådet og Doga. Sammen har de jobbet frem en pakke med forslag til tiltak for å forenkle, sikre et mer helhetlig virkemiddelapparat og bidra til å hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet.

– Forslagene vi presenterer er et viktig steg i riktig retning. Det næringsrettede virkemiddelapparatet har vært grundig evaluert og gjennomgått i flere år. Nå er tiden å gå fra drøfting til handling, sier næringsministeren, sier han.

Næringslivet skal oppleve én vei inn

Det næringsrettede virkemiddelapparatet tilbyr en rekke ordninger og programmer som lån, tilskudd, garantier og ulike kompetansetiltak, for å hjelpe næringslivet med FoU, etablering, vekst, skalering og eksport. Målet er å støtte næringsutvikling som øker den samlede verdiskapingen i Norge innenfor bærekraftige rammer.
Et bredt kunnskapsgrunnlag viser at disse ordningene gir god effekt, og kundene er stort sett fornøyde med den kompetansen og hjelpen de får fra alle de ansatte som jobber hos de enkelte aktørene. Samtidig trekker flere brukere frem at det er mange virkemidler, ordninger og innganger inn til virkemiddelapparater. Det samlede tilbudet oppleves som lite oversiktlig.

– Regjeringens ambisjon er at det skal bli lettere og raskere å finne frem. Et viktig prinsipp er at det skal være én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet, sier Vestre.
Innovasjon Norge skal derfor sammen med Eksfin, Siva og Forskningsrådet videreutvikle den felles digitale løsningen, kalt Én vei inn, for å fortsette å bedre brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Et helhetlig og koordinert virkemiddelapparat

Regjeringen ønsker også å legge til rette for en mer helhetlig brukerreise på tvers av virkemiddelaktørene. Bedriftene må få bedre og mer tilpasset bistand for eksempel gjennom mer koordinering og samarbeid på tvers av virkemiddelaktørene.
– Vi må i større grad utnytte helheten i de fagmiljøene og ekspertisen som finnes i virkemiddelapparatet i hele landet, slik at vi best mulig kan hjelpe næringslivet på veien til lavutslippssamfunnet, sier Vestre.

Virkemiddelaktørene har derfor foreslått en rekke tiltak for å sikre et mer helhetlig tilbud. Sammen skal de utnytte den kompetansen som finnes på en bedre måte.

Hjelp på veien til lavutslippssamfunnet

Regjeringen foreslår at det innføres et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.
Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet innenfor områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.

– For at Norge skal lykkes på veien til lavutslippssamfunnet trenger vi et virkemiddelapparat som løfter frem de gode prosjektene, og som bistår næringslivet med å finne gode løsninger, sier næringsminister Jan Christian Vestre og det kan vi jo enkelt gi ham rett i.

Næringsministeren vil be virkemiddelaktørene i 2023 utvikle og teste en samarbeidsform på tvers av aktørene med mål om en koordinert innsats i arbeidet med grønn omstilling.

– Jeg legger altså ikke opp til at det blir noen større sammenslåinger eller nedleggelser nå. Aktørene vil bestå, selv om det kan bli justeringer mellom dem. Vi skal hele tiden vurdere hvordan virkemiddelapparatet kan utvikle seg og bli best mulig. Sånn er det for næringslivet, og sånn må det også være for oss, sier Vestre.

Innspillene som virkemiddelaktørene gir skal vurderes nærmere av departementet. Næringsministeren vil rett etter jul innhente innspill fra partene i arbeidslivet og andre interessenter.

Du kan lese mer om tiltakene på regjeringen.no

Ingen uke uten innovative krumspring og som kjent er landets ledende politikere en hyppig kilde til slikt. Av og til ender det dessverre i kommunikasjonsmessige katastrofer. Så også denne uken…

Først dukket Hadia Tajik opp igjen i avisene, og vi som trodde at hun hadde lært av fjorårets pendlerkaos som medførte at hun til slutt måtte gå ut av regjerningen. Neida, Hadia forteller Dagbladets lesere i et portrettintervju at det var som å smelle i asfalten da hun ifjor gikk fra å være Norges mektigste kvinne til å bli menig stortingsrepresentant nærmest over natten, men så bedyrer hun til avisen at hun har fulgt alle regler til punkt og prikke og til og med synes synd på de som har fått skattekrav. Under et døgn senere avslører så Aftenposten at hun som folkevalgt til Stortinget fortsatt henter ut pendlerfradrag til Sandnes. Hun bor nemlig fortsatt på pikerommet hos hennes foreldre samtidig som hun har mann og barn i Oslo.  Vi klyper oss i både arm og nese, – og lurer på om Hadia nærer en Trump-lignende iver etter å se hvor langt hun kan gå før velgerne takker for følget.

Det er i hvert fall ikke slik man bygger tillit hos velgere, – og det må være lov å spørre om både hun selv, Arbeiderpartiet og Stortinget har lært noe som helst av pendlermiseren når de tror vanlige folk synes slike krumspring skal være innafor…

Omtrent samtidig kommer nyheten om at Jonas Gahr Støre har hentet inn to nye PR rådgivere. Ikke før var Kristoffer Thoner fra McKinsey på plass så dukker diskusjonen om de hemmelige kundelistene og svingdøren mellom politiske rådgivere og PR byråene opp igjen. Dette er en styggedom som Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sterke ordelag har advart mot. I et slikt perspektiv hjelper det jo ikke akkurat med hemmelige kundelister og vi stiller oss spørsmålet om Støre & co har glemt målet av syne og kastet prinsippene til sjøs.

I Dagsavisen som jo er Arbeiderpartiets egen avis kaller de en spade en spade og skriver det slik i en lesverdig lederartikkel; “Det er knapt til å tro at Støre og hans mange rådgivere ikke har evnet å stille spørsmålet: Hvordan vil det se ut? Og ikke evnet å forestille seg at det må bli bråk av at Kristoffer Thoner får en stilling ved SMK på premisser man ikke ville akseptert fra sine politiske motstandere”.

Kommunikasjonskunst på høyt nivå, nope!

Som amerikanerne sier; You simply can’t make these things up!

Det er ikke bare i Norge prinsippene får seg en svømmetur denne uken. I England godkjente regjeringen tirsdag planene om å bygge en omstridt kullgruve i Cumbria området, den første nye kullgruven i landet på flere tiår. Greenpeace kaller onsdagens tillatelse «klimahykleri», mens regjeringen påstår at driften av kullgruven skal bli klimanøytral.

dette kaller vi grønnvasking i et forsøk på å unngå svartmaling av en klein beslutning.

Ukas villeste historie er det likevel Tyskland som står for, 25 forvirrede nynazistiske konspiratører skal visstnok ha hatt langt fremskredne planer om å begå statskupp i et Trump lignende angrep på nasjonalforsamlingen. I spissen for det hele står en obskur tysk prins på 71 år ved navn Heinrich XII. Innovativt nok godkjenner deltagerne i det som kalles Reichsbürger bevegelsen ikke de tyske regjeringene etter 1918 som legitime, medlemmene mener nemlig at Tyskland slett ikke tapte verken den første eller den annen verdenskrig, og at alt var mye bedre før da Tyskland var styrt av en keiser…

Det minner oss om ole paus sin sang; alt var mye bedre under krigen,den gang hadde vi kultur
Da vi hadde det fælt, da hadde vi det helt topp, For fjernsynets underholdningsavdeling var ikke funnet opp…

Ukens oppturer skal ikke glemmes, og først og fremst vil vi trekke frem at uken begynte med en hyllest til de frivillige på frivillighetens dag i frivillighetens år. Unge Hasnain Asghar fra Stovner og Søvna kommune fikk to synlige priser på at de bidrar positivt, – og bak står titusener av ildsjeler som står på landet rundt både tidlig og sent. KUDOS til både vinnerne og alle landets ildsjeler.

I tillegg bør Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen nevnes, denne uken gikk han ut og advarte mot kjøp av tanks for 19 milliarder. Uten tvil en erkjennelse om at droner i stor grad gjør dyre tanks til dyre mausuleumer på belter. Han sa fra, vel vitende om at mange av hans egne offiserer allerede har bestemt seg for at tanks vil de ha, enten de nå skal leveres fra tyske Leopard eller sørkoreanse K2 Black Panther.

I tillegg vil vi takke professor Arne Krokan fra NTNU for en perle av en bok om hvordan teknologiutviklingen endrer våre liv. Boken heter Homo Appiens og den ble lansert denne uken. Boken burde vært pensum for norske politikere uansett politisk ståsted, og du kan lese mer om den her.

Siden vi er inne på droner tar vi også med oss at EU-kommisjonen denne uken presenterte sin dronestrategi med strengere regler for sikkerhet og personlig integritet, men også med god støtte til forskning og innovasjon. Spådommen er i følge EU’s transportkomissær Adina Valean at markedet for dronetjenester i Europa vil være verdt 14,5 milliarder euro innen 2030 og skape 145.000 arbeidsplasser.

Ukens innovasjonsblomst går til professor Arne Krokan som i en mannsalder har pekt på konsekvensene av den teknoligiske utviklingen i en rekke bøker, og hans siste fortjener en plass under mange norske juletrær, enten de er av plast eller ei.

Happy Friday og riktig god adventshelg!

9. desember 1968 skjedde noe helt eksepsjonelt på en konferanse i San Francisco. Da demonstrerte Doug Engelbart for første gang i historien det som vi nå tar som en selvfølge, nemlig samtaler med lyd og bilde på en skjerm.

I løpet av 90 minutter demonstrerte Engelbart nesten alt det vi tar for gitt i dag:ulike vinduer på skjermen, hypertekst som vi i dag kjenner som lenker på nett og det vi som oftest forbinder med «internett», grafikk på skjermen som gjorde det mulig å se bilder, videokonferanse, en «mus» til å navigere med, samt samhandlings-/samarbeidsteknologi. Og han demonstrerte hvordan en kunne redigere tekst direkte på skjermen gjennom det vi dag kjenner som «kopier og lim inn».

Det sies at demonstrasjonen trollbandt publikum og skapte opptakten til det vi i dag kjenner som Windows og Mac, og faktisk også hele det moderne internettet.

En må huske på at da denne demonstrasjonen fant sted var datamaskiner noe som vanligvis fylte hele rom og kostet hundretusener og millioner av kroner. Så kom Engelbart og hans team og viste frem noe som mest så ut som science fiction. Og det virket i praksis, det var ikke bare en teoretisk utlegning av hva som var mulig eller ønskelig, slik mange av de første pionerenes arbeid på området var.

Doug Engelbart var for øvrig en av de mest bemerkelsesverdige skikkelsene som har bidratt i utviklingen mot det moderne informasjonssamfunnet. Han var også flere ganger i Norge, og siden han mente å være direkte i slekt med Bjørnstjerne Bjørnson sies det at han «aldri sa nei til en nordmann». 29 juni 1992 var professor Børre Ludvigsen fra Norge på besøk på forskningslaben Xerox Park i USA der han fikk en omvisning av Engelbart. En av de tingene som gjorde størst inntrykk, ifølge Ludvigsen, var demonstrasjonen av en slags pad som var under utvikling av en programmerer, som ifølge Ludvigsen «nok hadde tatt hash -frisleppet i California noe på forskudd».

Det mest bemerkelsesverdige med pad-en var at den også kunne overdra bildet trådløst til nærmeste datamaskin. I dag har mange av oss en slik pad, eller nettbrett som vi kaller det, men det skulle ta nesten 30 år fra Engelbarts demonstrasjon til Apple lanserte sin iPad med mange av de samme egenskapene som maskinen Ludvigsen fikk demonstrert

I en artikkel i New York Times fra 1991 omtales Engelbart sammen med en annen og samtidig visjonær, Ted Nelson. Disse to har kanskje mer enn noen andre bidratt til å utforme visjonen om det moderne nettverkssamfunnet, om samfunnet slik vi faktisk kjenner det i dag, med et world wide web og andre tjenester som lar verden fremstå som sammenlenket og tilgjengelig, noe som

i seg selv også ble lansert som ide i en artikkel av Tim Berners-Lee ved CERN i Sveits i mars 1989, da han «fant opp» world wide web og demonstrerte den første webserveren i verden. Den første webserveren var ellers en NeXT-maskin som ble utviklet av selskapet NeXT Computer, et selskap Steve Jobs etablerte etter at han i 1985 hadde blitt presset ut av Apple.

Adressen til verdens første nettsted var info.cern.ch, der en fremdeles kan se hvordan det hele så ut i starten, og lese historien om det som har bidratt til noe av det som har vært de største og raskeste endringene verden har sett noen gang.

Med røtter tilbake til 1945, da Vannevar Bush publiserte artikkelen «As We May Think» i The Atlantic Monthly, har brikke for brikke kommet på plass i det som er det komplekse puslespillet som utgjør dagens digitale nettsamfunn. Bush var nemlig den som lanserte ideen om at datamaskiner kunne brukes til å skape et memex, et system som gjorde at millioner av bøker kunne få plass på enden av et skrivebord, og Encyclopedia Britannica i en fyrstikkeske.

Det originale Bush lanserte var ideen om hypertekst, om hvordan dokumenter kunne lenkes sammen, snarere enn teknologiene til å gjøre det, for teknologiene vi kjenner i dag fantes ikke på den tiden. Det Bush så for seg var at dataene kunne lagres på mikrofilm, og så hentes frem igjen av en datamaskin for å vis es på en slags skjerm når noen ønsket å lese innholdet i dokumentene som var lenket sammen, omtrent som på tegningen over. Uten Bush, som hadde inspirert Engelbart og Nelson, som igjen skapte grunnlaget for internett, for de første Mac-ene og Windows slik vi kjenner det i dag, kan det hende at denne utviklingen hadde tatt lengre tid eller kanskje også en helt annen retning, eller at den ikke hadde funnet sted i det hele tatt.

Hva er de videre utfordringene?
The mother of all demos var en skjellsettende hendelse fordi Engelbart, i motsetning til Bush, ikke bare «snakket om» hva som var mulig, men faktisk demonstrerte at det også virket i praksis. I løpet av de drøyt 50 årene som har gått siden Engelbarts legendariske demonstrasjon, og de tretti årene som har gått siden det moderne internett ble oppfunnet, har utviklingen tatt retninger som det knapt kunne være mulig å forestille seg. Det er først nå at det begynner å gå opp for oss hva dette er i ferd med å føre til på ulike nivåer og områder i samfunnet.

Teknologi endrer samfunn og vi må spørre om ny teknologi kan fremstå som alternativ til manglende politisk styring, og ikke minst til manglende samordning på overnasjonalt nivå.

Hva skal til for at teknologisk utvikling faktisk skal kunne skape de aktuelle løsningene? Er det innovative og fremsynte mennesker som Engelbart, Bush og Nelson som vil skape løsningene på de store samfunnsutfordringene våre? Finnes det noen vår tids mother of all demos?

Systemene som Doug Engelbart demonstrerte endret kort og godt verden slik vi kjente den på 1960 -tallet, men det skulle ta mange år før Engelbarts oppfinnelser ble til den

hverdagsteknologien som nå er i ferd med å endre deler av samfunnet.

Det Engelbart introduserte var ikke bare ny teknologi, men også et mentalt skille, en ny måte å tenke på, nye arbeidsprosesser som ville gjøre det mulig å organisere arbeid på andre måter enn tidligere. På sett og vis introduserte han en av de første digitale transformasjonene, en overgang fra å løse oppgaver på den tradisjonelle måten (møter ansikt til ansikt) til å løse dem ved hjelp av teknologi.

Konklusjon
Det er klart at visjonene som ble skapt av Vannevar Bush og materialiseringen av disse som ble gjort av Doug Engelbart, skapte muligheter for å kunne utføre oppgaver i samfunnet påhelt nye måter

. I dag tar vi for gitt at vi bare kan koble oss opp på FaceTime eller en annen app og både se og høre den eller dem vi ønsker å få i tale.Det har tatt lang tid fra de underliggende og grunnleggende teknologiene ble utviklet til dette ble kommersielt tilgjengelige tjenester. Dette skyldes at en ikke bare trengte å lage utstyr som kunne vise «levende bilder» fra et kamera på en skjerm, men en måtte også ha tilgang til nettverk som kunne overføre disse mellom maskiner. Før internetts tid, minnet tilværelsen mye om samfunnet før telefonene fikk sitt gjennombrudd som sosial kommunikasjonsteknologi.

På 1800 – tallet var det svært mange selskaper som konkurrerte om å bygge ut telefonsystemene i datidens Kristiania, som byen het før den ble døpt om til Oslo, og det var ikke uvanlig å ha både to, tre og fire forskjellige telefonapparater for å kunne nå dem en ønsket å nå. Slik var det med datanettverkene også. Det var først med TCP/IP, internett-protokollen, at vi fikk et omfattende, globalt nettverk for kommunikasjon. Idag tar vi alt dette for gitt, og det er utviklet både tjenester og nye forretningsmodeller som svært få kunne tenke seg til for bare et par tiår siden. Denne utviklingen har vært litt som det du opplever når du går tur i fjellet og ser en topp foran deg, så tenker du at «det er selve toppen», men når du kommer til den, ser du en ny «topp», også enda en, og mange ganger kan det være vanskelig å vite hvor langt det er igjen til den virkelige toppen. Forskjellene mellom denne metaforen og den virkelige utviklingen av teknologi og nye tjenester i samfunnet, er at det i teknologiens verden ikke er noen «endelig topp». Eksempelet illustrerer at vi kanskje «tror» at vi er på toppen, mens vi i virkeligheten bare er på vei til noe som vi ikke helt klarer å se eller å forestille seg. Det er dette «noe» Amy Webb er opptatt av å forstå, og også anskueliggjøre med tanke på hvordan vi skal forstå den nye digitale virkeligheten som nå krype lenger og lenger inn i våre liv.

For at vi skal forstå hva som skjer, må vi kunne sammenligne med noe. Utvikling kan ikke forstås bare ved å se fremover, vi må også se bakover for å ha noe å sammenligne med.

Dette er et kort utdrag fra boken Homo Appiens som vi anbefaler varmt. Du kan kjøpe boken her.

Mens vi nordmenn er i gang med en adventstid med julebrus og gløgg rapporterer Tomra ASA at i det siste året har de samlet inn utrolige 45 milliarder flasker – det er tro det eller ei over 85000 flasker pr minutt!

Vi snakker om plast og glass som sannsynligvis ellers ville forsvunnet ut i naturen eller endt sine dager på et deponi.

Tomra er ingen hvem som helst, selskapet som ble startet i Asker for 50 år siden er i dag verdensledende med panteautomater i over 60 markeder og de har over 70% markedsandel når det gjelder tomflaskereturautomater. Det er til orientering nettopp derfor selskapet heter TOMRA – kortformen av TOMflaskeReturAutomater. Det var Petter Planke og broren Tore som sammen startet selskapet etter å ha hjulpet en lokal kjøpmann med å løse hans utfordringer rundt tomflaskeretur håndteringen, lite visste de da at selskapet de startet skulle bli en global markedsleder.

500 milliarder – Tomras nye BHAG!

Vi tok en prat med leder for teknologi Mickael Fontaine og kommunikasjonssjef Zara Lauder i anledning nyheten om at de nå har samlet inn 45 milliarder flasker det siste året og møtte to engasjerte resirkuleringsentusiaster som var langt mer interessert i å snakke om fremtiden, enn om målet de allerede hadde nådd.

-I Tomra er vi glad i å sette oss tøffe mål (Big Hairy Audacious Goals) og nå som 45 milliarder flasker milepælen er nådd har vi nå satt oss som mål å samle inn 500 milliarder flasker gjennom Tomra’s automater.

-Utfordringen er jo at det selges over 1400 milliarder flasker hvert år, så den triste realiteten er at vi i dag kun samler inn litt over 3% av forbruket. Samtidig sier jo dette mye om potensialet og vi mener derfor selv at 500 milliarder flasker absolutt er mulig å samle inn, men for å få til dette skalerer vi nå opp og vi trenger flere dyktige medarbeidere, forklarer Mickael ivrig.

500 milliarder er mer enn en 10-dobling av dagens tall og forteller mye om mentaliteten i Asker virksomheten.

I Norge har vi ofte fokus på gründervirksomheter og startups, men det slår oss at her sitter vi i lokalene til en norsk aktør som ikke bare har klart å bli global markedsleder innen sitt område. En aktør som attpåtil feirer 50 års jubileum i år, og som er vedsatt til over 10,9 milliarder kroner på børsen, og som likevel snakker om dobling. Det var for øvrig Tomra’s konsernsjef Tove Andersen som på Tomra’s egen Capital Markets Day nylig avslørte at selskapet har til hensikt å doble omsetningen i løpet av de neste 5 årene.

10-doblinger og doblinger er som mange av våre lesere vet krevende selv for små startups, men vi snakker her om en aktør med flere enn 4600 medarbeidere i hele selskapet verden rundt, og det blir umulig å ikke stille spørsmålet vi brenner inne med:

Er ikke dere en moden virksomhet i en moden bransje, – en bransje som for mange er selve definisjonen på bærekraft og resirkulering?

-Vel, vi er 50 år gamle, men det er ingen hindring for ikke å satse på vekst og innovasjon, smiler Mickael og fortsetter:

– det er vårt ansvar å støtte opp om denne veksten og vi ser en rekke land som skal i gang med å innføre pantesystemer i de neste årene. Dette skyldes blant annet at EU nå har begynt å stille krav til at 90% av alle plastflasker samles inn separat for gjenvinning, og det er ikke lett å få til uten en god returordning og vi i TOMRA har de produktene som kan bidra til det, smiler Zara og legger til;

-Det er verdt å nevne at Tomra’s globale innovasjons- og utviklingssenter for Collection divisjonen ligger her i Asker, og de dyktige medarbeidere vi har her får brukt utviklerferdighetene sine til å muliggjøre en verden uten avfall. Hun vet godt at for mange av dagens unge talenter er nettopp dette en viktig variabel når karrieren skal bygges.

-Det er ikke mange norske som er mer globale enn oss og det er få selskaper som kan påstå at de er grønnere enn oss, legger Mickael smilende til og nevner at med 26 nasjonaliteter på kontoret er de åpne for å ta i mot dyktige talenter uansett kjønn, alder og hudfarge.

Du nevner at dere jakter nye talenter – hvem er dere konkret ute etter?

-Vi oppfordrer alle til å svinge innom våre hjemmesider,men konkret åpner vi nå opp for å hente inn opptil 14 teknologiske medarbeidere. De vil sannsynligvis ha data- og programvarebakgrunn, og det er blant annet det digitale Software teamet som skal styrkes med flere dataingeniører og dataforskere, svarer Mickael før Zara engasjert legger til;

-Mange ser kanskje panteautomater kun som et «hull i veggen» i dagligvarebutikken, men dagens panteautomater skjuler mye spennende teknologi. Pantemaskinene bruker en moderne IoT plattform som genererer masse data og tilbyr digitale brukeropplevelser som inkluderer apper for konsumenter og innsikt for butikker. På skjermen her inne kan vi se hvor mange flasker som ble pantet i den enkelte butikken i Wangarei på New Zealand for 5 minutter siden. Tenk deg hvilke spennende muligheter slikt åpner for, smiler hun.

Jakter ressursrevolusjonære talenter!

På veien ut møter vi Fabian Schäfer som kommer fra Tyskland, han begynte som Mechanicial Engineer i TOMRA tidligere i år og mens vi sjekker ut rekker vi å stille ham spørsmålet om han trives i Norge og hos Tomra og får et varmt smil tilbake;

-Moving to another country was more complicated than expected, but the urge to choose the right employer and the opportunity to join TOMRA kept me motivated. TOMRA has turned out to be the perfect employer for me. TOMRA’s location, the first impression of the products, the company and the colleagues, as well as the industry in which TOMRA is active, convinced me to contribute as a Resource Revolutionary.»

Bedre kan det vel knapt sies, – og det er ingen tvil om at kulturen i Tomra fortsatt er preget av at verden skal erobres og slik Tomra ser det har den grønne revolusjonen så vidt begynt.

Hvem sier at man må jobbe i en startup for å sette seg tøffe mål!

NB! Du kan lese mer om Tomra og de ledige stillingene her. 

Økonomiske nedgangstider kan resultere i farlige piratkopier under årets juletrær, frykter Patentstyret som advarer norske forbrukere mot kjøp som er for gode til å være ekte…

Til tross for økt økonomisk usikkerhet i norske husholdninger, forventes netthandelen å forbli sterk i desember 2022. I en landsomfattende undersøkelse om netthandel og piratkopier (fra myndighetsnettverket Velgekte.no) oppgir nordmenn økonomi som hovedårsaken til at man handler piratkopier, samtidig som det er en økt tilstedeværelse av piratkopier på nett. Dette er årsaken til Patentstyrets bekymringer.

Mange farlige produkter

I den nevnte undersøkelsen sier 43 prosent at de er usikre på om varen de kjøper er ekte eller falsk. Det er innen kategoriene klær, sko, og elektronikk at nordmenn oppgir å kjøpe mest kopivarer. Dette er produkter mange gir i julegave.

– Mange av disse varene utgjør en helse- og sikkerhetsrisiko fordi det er umulig for vanlige forbrukere å vite hva de inneholder og hvilke produksjonsmetoder som er benyttet, sier Elisabet Mæland Fosse, kommunikasjonsdirektør i Patentstyret.

Fosse viser blant annet til at britisk politi har avdekket arsenikk, kvikksølv, cyanid og rotteavføring i piratkopiert kosmetikk.

– Det er ikke likegyldig hva lekene til barna er laget av, om elektriske produkter følger nødvendig sikkerhetsstandard, eller hva parfymen kjæresten din sprayer på halsen inneholder, sier Fosse.

Piratkopier i alle bransjer

Piratkopier har dessuten spredd seg til vareslag som husholdningsartikler, mat- og drikkevarer, sportsutstyr, sprøytemidler, medisiner, leker og bildeler. Til sammen utgjør potensielt farlige produkter 42 prosent av piratkopiene folk kjøper på nett, ifølge den omtalte undersøkelsen.

Utnyttelse av sårbar arbeidskraft

Ved å kjøpe slike varer risikerer man å være med på å utnytte sårbar arbeidskraft og miljøkriminalitet. Det er grundig dokumentert, blant annet av Europol, at piratkopiering er en viktig del av internasjonal organisert kriminalitet, der også narkotikahandel og våpensmugling er involvert.

– Piratkopier blir ofte ulovlig produsert, uten kontroll av arbeidsforholdene,sier Fosse, og legger til:

– Europol har avslørt flere konkrete saker hvor arbeidere har blitt tvunget til å jobbe under ekstremt farlige og giftige forhold.

Her er 5 spørsmål du kan stille deg selv før du trykker på kjøpeknappen. 

1. Er prisen for god til å være sann?
2.  Har andre hatt dårlige erfaringer?
3.  Har nettbutikken kontaktinfo?
4.  Er det dårlig språk og rare skrivefeil?
5.  Er domenenavnet merkelig?

Hun avslutter med å minne oss om at på myndighetenes nettside mot piratkopiering, www.velgekte.no, kan travle netthandlere finne flere gode tips for å unngå slike varer.

Mens nordmenn flest denne uken har begynt å åpne julekalendre er mørket i ferd med lukke seg rundt regjeringspartiene. I ukas måling er Senterpartiet, tro det eller ei under sperregrensen. Slik vi ser det viser det at velgerne er lei av politikere som ikke evner å lede verken rasjonelt eller proaktivt.

Ukens avsløring om at regjeringen takket være motstand fra nettopp Senterpartiet har brukt over 6 måneder på å innvilge Ukraina momsfritak på noen ytterst få matprodukter – samtidig som de brukte under en uke på å gi norske bønder 11 milliarder. Ryggløs opptreden som slett ikke inngir respekt.

Da har vi mer sansen for ASKO’s innovative grep som har medført at de allerede har to selvkjørende autonome skip i prøvedrift for å ta unna lastebilene som skal over Oslofjorden mellom Horten og Moss. Gudmødrene til de to skipene som nylig ble døpt MS Marit og MS Therese er de norske skistjernene Marit Bjørgen og Therese Johaug, og Asko kaller disse fartøyene for batterielektriske sjødroner. Planen er å sikre effektiv og utslippsfri transport av dagligvarer, og i følge Asko vil dette erstatte 1 million veikilometer lastebiltransport i året og bidra til 5.000 tonn mindre CO2-utslipp i året. Du kan lese mer om dette her.

Mørket lukker seg også rundt en av NRK’s eldste program, nemlig Sportsrevyen. Dette skjer samtidig som nyhetssendingene til statskanalen i større og større grad blir personifisert på bekostning av de generelle nyhetene og innleggene klippes helt plutselig og uten at det reflekteres faglig rundt innlegget.Vi er blant de som fortsatt finner trøst i at NRK ikke blander reklame inn i nyhetssendingene, men når mesteparten av tiden går med til å beskrive mord fra forrige årtusen, virker det merkelig at de velger å legge ned revyen som i hele 40 år har forsøkt å gi oss en sportslig oppsummering av uka. Det virker som om alt det positive som skjer her til lands skal forvises til programmet “Norge rundt” og at statskanalen prøver å bli en dårlig kopi av TV2 nyhetene.

Siden vi er inne på sportsfeltet kan vi konstatere at både Belgia, Danmark og Tyskland måtte pakke sportsbagene sine denne uken, til tross for at de alle var spådd som potensielle vinnere av Fotball-VM. Selv lar vi oss imponere over Japan som vant selveste dødsgruppen, til tross for at de andre lagene i snitt er omtrent et hode høyere. La oss oss feire den franske dommeren Stéphanie Frappart som denne uken ble den første kvinnelige dommeren til å dømme en VM match. At det skjer i kvinnefiendtlige Qatar er jo et artig poeng…

I USA har magasinet TIME for 20. gang kåret årets 100 mest innovative produkter og ideer. TIMEs redaktører og korrespondenter rundt om i verden har vektlagt originalitet, effektivitet, ambisjon og effekt, og vi lar oss imponere. Her kan du se mer om alt det flotte som skapes verden rundt, og som NRK ikke har tid til å informere oss om fordi Birgitte Tengs rettsaken av en eller annen uforståelig årsak har fått over 2 timers dekning den siste uken.

Også denne uken finner vi grunn til å informere om Elon Musk’s gjøren og laden, men det handler verken om Twitter eller Tesla denne gang. I stedet er det hans selskap Neuralink som nå har vist frem en prototype på en hjerne-datamaskinskobling som takket være 16 000 elektroder skal kunne gjøre oss i stand til å tenke på en handling som så utføres. På typisk Elon maner viste selskapet en ape som kontrollerte en melding via tanker og sendte ut en kort melding. Selskapet sier at teknologien kan bli testet på mennesker allerede neste år…

I Kina som fortsatt sliter med Covid smitte har de denne uken sendt avgårde tre små kinesere på en tur opp til romstasjonen med det fagre navnet Tiangong (det himmelske palass) De tre taikonautene, det kinesiske ordet for astronauter, klargjør romstasjonen for vitenskapelige eksperimenter. Kineserne ønsker åpenbart å være med i kampen om verdensrommet og innoverer både til lands, vanns og i luften med.

Ukens innovasjonsblomst sendes til Asko, Brødrene Aa og vi håper de deler med Stéphanie Frappart som til tross for at FIFA har utvist mye ryggløs opptreden fortjener ros for sin innsats både som dommer i Tyskland – Costa Rica kampen og ikke minst for å flytte nok en grense. Verden går fremover!

Happy Friday og riktig god helg!

Det nærmer seg sesong for å synse om hva året 2023 vil bringe oss endringsagenter, og debatten går allerede i de fleste sosiale medier.

Jeg legger også i år hodet på hoggestabben, leverer øksa til våre mange lesere og byr på følgende 12 spådommer for året som kommer;

1. En epoke er over, – store blå parteres!

I 2023 vil den gamle storheten IBM parteres opp og vi får tidenes garasjesalg. Amazon, Google og Microsoft er alle inne og forsyner seg av godbitene etter at et presset styre innser at IBM som ble startet som Computing-Tabulating-Recording Company i 1911 i sitt 112 år ikke lenger er best på noe.

2. Apple flopper, – arven etter Steve Jobs viser seg for tung å bære!

Etter å ha lansert nye versjoner som selv de Apple-religiøse sliter med å anse som vesentlige innovasjoner flopper selskapets nysalg. Aksjen starter i 23 en nedtur som halverer verdien av selskapet før året er omme. Den gamle sannheten om at i suksess ligger kimen til arroganse og påfølgende fiasko viser seg å gjelde også for Apple. Steve Jobs vil snu seg i graven.

3. Microsoft kjøper McKinsey, – det blir et oppkjøpsår og nye bransjegrenser hviskes ut!

I løpet av året starter Microsoft en trend der de store plattform leverandørene kjøper de ledende konsulentaktørene. Først ut er Microsoft som svelger de feterte ledelsesrådgiverne i McKinsey. Google shopper også en av de store aktørene og vi får flere spektakulære fusjoner. Det handler om vår gunst og lojalitet og de som står igjen vil trolig definere vår verden de neste 10 årene.

4. Apple, Google og Tesla entrer forsikringsbransjen!

Væpnet med enorme mengder informasjon om hvem som faktisk holder seg i form og hvem som lever farlig revolusjonerer de forsikringsbransjen. Apple bruker sine helsedata, som jo egentlig er dine helsedata til å levere helseforsikringer, Tesla jafser i seg en del av bilforsikringsmarkedet og Google blir en formidabel reiseforsikringsaktør.

5. Norske ledere oppdager at ESG – løsninger faktisk bidrar til positive bunnlinjer!

I hypen rundt bærekraft og ESG dukker det opp innovative løsninger som bidrar til å spare virksomhetene for vesentlige beløp, – i tillegg bidrar ESG-bølgen til å omdefinere avfall til å bli nye ressurser. De beste innser at bærekraft handler om innovasjonskraft og tiltak som øker konkurranseevnen og reduserer utgiftene. Smart i 23!

6. Helsesektoren vil i 2023 oppleve flere store skandaler

Nyhetsbildet vil handle om pasienter som dør på våre sykehus fordi kritisk informasjon ikke er tilgjengelig, og bruker uvennlige løsninger. Mye skyldes mastodontsystemer i milliardklassen «ingen» forstår seg på, men det meste handler om dårlig håndverk.

7. Vi går fra FOMO til FOGO – ikke alle ønsker å møtes fysisk og digitale enstøinger blir et økende problem!

Selv om pandemien er over for denne gang har mange dyktige medarbeidere for alvor oppdaget hjemmekontorets fordeler, – og i 23 blir FOGO (fear of Going Out) et problem som får økt oppmerksomhet. Fear of Missing Out (FOMO) vil i økende grad erstattes av vår tilstedeværelse i det Meta kaller Metaverse, men som for de fleste av oss også i 23 vil hete Teams, Zoom og Google Hangout.

8. AI gjør alle våre data litt mer intelligente, og betydelig mer relevante!

Avanserte AI verktøy og en raskt økende informasjonsmengde kombinert med strenge GDPR krav gjør data til hard valuta og vi ser nye innovative løsninger som automatiserer mye av dagens tidkrevende jobber. Vår nye kollega kan fort vise seg å bli en AI basert algoritme.og kombinert med moderne søketeknologi gir dette oss helt nye muligheter.

9. IT- sjefer blir verdiskapere – eller outsources!

De dyktigste IT sjefene viser seg som visjonære mulighetsskapere og gir konkrete og gode innspill på hvordan hverdagen kan forenkles og forbedres – for dem står IT for Innovativ Tenkning. Bremseklossene blir i 2023 i økende grad bedt om å forlate organisasjonskartet.

10. Innovasjonsbølgen vokser i styrke, – det gjør også gevinstene for de som lykkes!

IT skaper muligheter, men det er ikke lett å hente ut gevinster uten å tenke nytt. I 2023 vil vi oppleve en rekke åpne innovasjonsprosjekter på tvers av firma og bransjegrenser, og vi vil se reformer i offentlig sektor som løser flere av Norges sosiale utfordringer.  

11. NoCode får innpass hos IT sjefene – på høy tid!

Ingen skal beskylde IT avdelingene for å ha hoppet raskt på no code toget, og fortsatt er det mange IT avdelinger som anser low code og no code løsninger for Mikke Mus leketøy. 2023 blir likevel året der smarte IT ledere innser at de er der for å betjene sine kunder, ikke kommandere dem.

12. De første avvenningsklinikkene for SoMe avhengige dukker opp

Sosiale medier vil for enkelte overta så stor del av fokus at det vil anses som et problem på linje med alkoholisme, og for enkelte vil skillelinjene mellom den virkelige verden, ulike nettsamfunn og fjas viskes bort i en jakt på sosial tilhørighet og det å være kul. I 2023 vil de første sentre for avvenning se dagens lys.

Realiteten er at enhver virksomhet må, for å møte kundenes krav og forventinger, jobbe smartere, raskere og bedre i 23 for å bevare sin eksistensberettigelse. Dette er en naturlov, og naturlover bør respekteres, om det skal gå oss godt og vi vil leve lenge i Brønnøysundregistrene.

La meg avslutte med et fromt ønske om at vi alle klarer å skille mellom å være informert og å drukne i informasjon. Vi lever i en tid der det ikke lenger er hvor mye man leser, men hva man prioriterer og hvilke nettverk man tar del i som vil avgjøre vår grad av suksess.

Det kan også være verdt å minne om de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang så undervurderer vi de endringene som skjer på lengre sikt.

Med varme ønsker til alle våre lesere om et inspirerende og innovativt 2013!

Dette er en kronikk fra vår redaktør Truls Berg

Foto: Asko

ASKOs elektriske selvkjørende skip er allerede i pilotdrift og krysser Oslofjorden daglig.

Nylig ble de to batterielektriske og førerløse sjødronene døpt i Moss Havn. Sjødronene ble døpt «MS Marit» og «MS Therese» av de tidligere langrennsløperne og olympiske mesterne, Marit Bjørgen og Therese Johaug.

Sjødronene kan seile helt ubemannet og vil bidra til lavere transportkostnader, erstatte én million veikilometer med lastebiltransport i året (noe som tilsvarer cirka 16 600 sjåførtimer årlig) og bidra til 5 000 tonn mindre CO₂-utslipp per år. Sjødronene skal gå i trafikk mellom Moss og Horten.

Fartøyene skal i hovedsak frakte dagligvarer for NorgesGruppens kjeder. I første omgang skal skipene seile med et begrenset mannskap på rundt fire personer, inkludert skipsførere. Etter en omfattende prøveperiode på to år, er planen å la dem seile helt uten mennesker om bord. I stedet vil skipene bli overvåket fra land i Horten.

Kai Just Olsen, direktør i ASKO MARITIME, kalte det et grensesprengende og innovativt prosjekt å være med på. – Dette er en veldig spesiell dag. Dåpen er bare begynnelsen på en lang reise. Vi baner vei for nye prosjekter som kommer, fortalte Just Olsen.

Du kan lese mer om dette her.

Mens vi nordmenn vandrer fra julebord til julebord, måker snø i sør og klipper plen i nord og handler som aldri før (norsk netthandel økte med 989 prosent i natt) er verdens øyne rettet mot Ukraina, kalkunutfordringer og Qatar.

Det er noen åpenbare likhetstrekk mellom Vladimir Putin og FIFA sjefen Giovanni Vincenzo Infantino. Begge har de gjennom sin upopulære og diktatoriske måte å lede på klart å skape så mye motstand, motvilje og motbør at de ender opp med motsatt resultat av det de ønsker seg. FIFA’s klønete opptreden har skapt langt mer oppmerksomhet utenfor banen enn på banen, og mer fokus på regnbufargene og tanken bak enn noen PR kampanje ville klart. Samtidig sendes et viktig signal til oss alle at om at av og til må ting bli verre før det blir bedre.

I Ukraina er det sivilbefolkningen som nå må gjennomgå grunnet Putin‘s skitne krig mot de sivile. Over halvparten av det enorme landet er delvis uten strøm. Det er utrolig at verden lar slikt skje i 2022, – Putin burde slik vi ser det umiddelbart fremstilles in absentia foran den internasjonale straffedomstolen, ICC og dømmes for sine åpenbare krigsforbrytelser. ICC som ligger i Haag, Nederland er den internasjonale domstolen for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, og tidligere har de dømt den serbiske “slakteren” Slobodan Milošević og Sudans brutale Omar Hassan al-Bashir for folkemord. Du kan lese mer om dette her.

Til tross for at 16 av de 22 personene som bestemte at Qatar skulle få VM i 2022, enten er suspendert, siktet eller fengslet er nå fotballfesten i det lille ørkenlandet i gang. 32 land konkurrerer nå om retten til å kalle seg verdensmester, og slikt byr jo på både oppturer og nedturer.

Som festarrangører flest vet vi jo at  fester sjelden er gratis, men vi innrømmer likevel at vi holdt på å falle ut av TV-stolen da vi hørte at den knøttlille ørkennasjonen QUATAR har brukt over 2250 milliarder kroner på Fotball-vm, – og det før åpningskampen.  Snakk om sportsvasking og kampanje på ville veier!

I løpet av denne uken har både Argentina og Tyskland gått på overraskende tap mot henholdsvis Saudi Arabia og Japan. Det viser oss endringsagenter at alt er mulig, og at selv kamper der oddsene er dårlige kan ende med seier, – og motsatt; Arrogansefaktoren er ingen venn å invitere med på laget. Likevel vant Tyskland de flestes hjerter gjennom sin effektive demonstrasjon mot FIFA’s klønete kampanje for å kneble spillerne.

Mens uka har lagt sørlige deler av Norge i hvitt, mens de i Nord-Norge fortsatt melder om skogbrannfare har språkrådet denne uken lansert forslaget om at vi skal benytte norske navn på BlackFriday. Gjerne det!

Vi er blant de mange som synes at alternativet blakk fridag høres langt kulere ut enn svart fredag, – og så håper vi at Quatar ikke helt har blakket seg på kampanjen for å fremstå som et moderne land alle kan like.

La oss legge til at dette åpenbart kun gjelder de som ikke drikker, demonstrerer eller har legninger som ikke passer inn… En innsiktsfull artikkel verdt å lese om hvorfor Quatar tok på seg festarrangørrollen kan du lese her.

Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne; vi liker neste ukes tirsdag bedre. Da er det nemlig tid for den langt mer sjarmerende Giving Tuesday, en dag hvor fokus er mer på å gi gaver som gleder enn å kjøpe seg ting og venner – noe å tenke på for både FIFA, Putin og Quatar?

Siden vi er inne på regnbufarger bør vi ta med oss at GRINDR, den amerikanske LGBTQ+ dating-appen som ble grunnlagt i 2009 gikk på børsen denne uken. Aksjen mer enn doblet seg første børsdag og medførte også at Raymond Zage III, den 52 år gamle tidligere Goldman Sachs bankmannen som er selskapets største aksjonær kan skryte av han er verdt over $2,7 milliarder. Mulig slikt også teller positivt på datingappen.

I USA som er inne i en av årets store ferieuker med sin Thanksgiving tradisjon der kalkuner spises rundt familebordene landet rundt, er det stillere enn vanlig. Mer enn 46 millioner kalkuner ender sine dager denne uken med beina tilværs på amerikanske middagsbord. Det som ikke er like kjent er at enda flere fugler har måttet bøte med livet grunnet en fugleinfluensa som er det verste utbruddet av virus der borte noensinne. Alt tyder på at vi vil oppleve det samme her i Europa i tiden fremover – dessverre. På engelsk heter sykdommen Aivian Influenza og forkortes AI, men vi kan forsikre våre lesere om at Tor W. Andreassens utmerkede kronikk som du kan finne i denne ukens utgave av InnoMag med tittelen “AI AI AI – for en fremtid” IKKE handler om fugleinfluensa. Du kan forøvrig lese den her.

Ukens innovasjonsblomst sendes til det tyske fotball-landslaget og vi håper de raust deler med NHH-professor Tor W. Andreassen som raust deler sin innsikt om hvor vi er på vei med våre lesere.

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en lesverdig kronikk av Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet DIG-senteret.

For et lite og åpent høykost land som Norge, må vi bruke kunstig intelligens (AI) til å skape vekst og produsere nye ting, fremfor å gjøre hva vi allerede gjør, med færre ansatte.

Kunstig intelligens (AI) er en teknologi som brukes i selvkjørende biler, som ser og gjenkjenner kreftceller, engasjerer seg i menneskelig dialog, skriver artikler, anbefaler filmer og bøker, og er vår personlige assistent når vi skal investere i pensjonen eller trene. Smarttelefonen er en AI-maskin.

Fordi kunstig intelligens kan gjøre det meste av hva vi kan – ofte bedre – er det rart å tenke at det er når AI støtter mennesker – ikke erstatter dem – og brukes for å skape nye verdier, at teknologien har størst nytte for oss alle. Men kortsiktige ledere kan være fristet til å gjøre det motsatte.

Ifølge McKinsey Global Institute kan automatisering erstatte mer enn 45 millioner amerikanske arbeidere, eller nesten 30 prosent av arbeidsstyrken, innen 2030. For Norge med en arbeidsstyrke på nesten tre millioner, ville dette betyr 900.000 arbeidstakere. Fordi dette er problematisk, må vi tenke annerledes.

Harvard-professor Niraj Dawar skriver i sin bok Tilt: Shifting Your Strategy from Products to Customers at ledere leter etter konkurransefortrinn på alle de gale stedene. Det er mye mer å hente ved å innovere i virksomhetenes ulike kontaktpunkter mot kundene fremfor i produksjon og administrasjon. Det gode spørsmålet er: “Hvilke nye ting kan vi gjøre nå med AI-teknologien som vi aldri før har kunnet gjort?”. Her skjer det mye.

I følge Statistica ble det i 2021 investert totalt 94 milliarder dollar i utvikling av AI-teknologi hovedsakelig innen helse, jordbruk, finans, og romfart. Teknologien har skapt en vesentlig økning i levestandarden i store deler av verden – hovedsakelig ved å skape nye muligheter og produkter fremfor å gjøre eksisterende varer og tjenester billigere. Men det er ting vi må tenke på.

Ett forhold er at gjeldende skattepolitikk favoriserer de som investerer i selskaper, maskiner, roboter og AI fremfor vanlige lønnsmottakere som lever av lønnen. Historien har vist at kapitaleierne tar største dele av den økonomiske gevinsten.

Det er dette den franske økonomen Thomas Piketty viser i boken «Capital in the 21st Century». I USA fra 1950 til 1975 hadde vanlige familier en lønnsutvikling som var lik produktivitets veksten. De fikk med andre ord sin del av den økonomiske utviklingen. Siden 1975 har timelønnen stagnert mens produktiviteten har økt. I 2021 var forskjellen mellom timelønn og produktivitetsveksten på 120 prosent. Andre enn lønnsmottakerne har med andre ord nytt godt av den økonomiske veksten.

Et uendret skattesystem kan medføre at kunstig intelligens bringer velstand til noen få og ikke alle. Erik Brynjolfsson ved Stanford kaller dette Turing-fellen. Når maskiner blir bedre erstatninger for menneskelig arbeidskraft, mister arbeidstakere økonomisk og politisk forhandlingsmakt og blir stadig mer avhengige av de som kontrollerer teknologien.

I Norge er vi er et godt stykke unna denne fellen fordi effekten av kunstig intelligens begynner så vidt å få innvirkning på samfunn, virksomheter, ansatte, kunder, og innbyggere. Men det er nå vi må handle.

Løsningen at vi bruker klokskap og fantasi – noe ingen super-computer eller avansert algoritme besitter! Vi vet hvor vi vil: et inkluderende samfunn hvor mennesker er i produktivt arbeid for en bærekraftig økonomi som finans

Vi i InnoMag forsøker hver eneste uke å trekke frem ukjente norske vekstvirksomheter som på innovativt vis angriper dagens inngrodde måter å gjøre ting på.

Denne uken falt vi for Thomas Jebsen, en energisk danske som har startet ACT, en mobil markedsplass for bærekraftig innkjøp av dagligvarer som inkluderer et innovativt ratingssystem. Han lanserer nå løsningen i Norge…

– Målet er å gi alle muligheten til å påvirke klimaendringene – ikke bare med snakk, men med vekten av vår kombinerte kjøpekraft, forklarer Thomas Jebsen oss og fortsetter:

– Min største lidenskap er få til økt samarbeide mellem oss mennesker ved hjelp av teknologi – computer supported collaboration på godt dansk, smiler han ivrig.

– Jeg har nok alltid vært opptatt av forbedring av prosesser – helt fra innkjøpslisten som min mor hang på kjøleskapet da jeg var 15 år gammel for å  sikre at det alltid var sunn mat tilgjengelig.

Kan du fortelle oss mer om tanken bak ACT?

-ACT er en mobil markedsplass og et datainnsamlingsverktøy som hjelper oss alle til å samle data om hvert dagligvareprodukt så vi kan ta bedre og mer informerte beslutninger om å velge de mest bærekraftige alternativene i hver kategori.

-For eksempel å kjøpe tomat A over tomat B fordi den er produsert på en måte som reduserer CO2 utslippet.  Resultatet blir det vi kaller ”compound competition” over tid mellom produkt A og produsent B motivert av penger. En del av produktet er et ratingsystem som gør dette mulig. Målet er samle data innhentet av sluttbrukerne og bygge en global produktdatabase med 11 millioner barkoder på 5 år. Det er samme størrelse som for eksempel Myfitnesspal, men med flere datapunkter, forklarer han oss ivrig.

Hvor langt har dere kommet?

-Vi lanserer nå i månedskiftet november/desember løsningen på Android i Norge, og vi gjør det i 2 større piloter.

-Neste skritt er å innhente kapital for å bli ferdig med iOS versjonen og utvide teamet med et par dyktige medarbeidere som kan hjelpe oss med interessante features, bla. in-store navigation og håndtering av en stor produktontologi.

-La meg avslutte med å påpeke at ACT skal være en demokratisk softwarebedrift, jeg kjenner forøvrig kun til en softwarebedrift i Norge som er demokratisk og den heter Kantega.

-Jeg synes jo det er et paradoks at vi bor i et av verdens mest demokratiske land og så går vi på jobb hver dag i et “ikke-demokrati” og så blir vi overrasket når mer enn 50% av verdens land betegnes som autoritære og at 2/3 av ansatte ikke er tilfredse med deres arbeidsplass. Jeg mener at formålet med en bedrift må være å engasjere kundene til å bli en del av bedriftens bevegelse, og hvordan skal du klare å holde engagementet oppe og si “we are walking the talk” hvis du ikke representerer fullt ut de menneskelige verdier for likeverd?

Betyr det at alle skal eie like mye?

-Ja, jeg mener at likeverd mellom alle som jobber i bedriften må være et minimum. Det er ikke det letteste å få til, men jeg mener det er det riktige. Vi benytter modellen til den spanske bedriften Mondragon Corporation, som er verdens største “workers cooperative”.

På vei ut forteller den ivrige gründeren at de nå er i gang med en investeringsrunde hvor de skal hente 10 millioner kroner og de satser også på å få til en finansiering fra Innovasjon Norge i tillegg til grant/investeringer fra Horizon Europe.

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

Bare tre uker etter at den danske rasktvoksende fintech aktøren Lunar satte opp innskuddsrenten til tre prosent, økte innskuddene i kroner og øre fra brukerne i Norge med over 60 prosent. – Usikre tider kombinert med høyere innskuddsrenter får flere til å spare i banken, sier Norgessjef i Lunar, Eilin Schjetne i en kommentar.

Helt siden styringsrenten fra Norges Bank begynte å øke, har innskuddsrentene økt jevnt og trutt, men det var det siste hoppet til tre prosent i november som ga vann på mølla og fikk sparingen til å ta av i digitalbanken. Mye tyder på at nordmenn har fått øynene opp for banksparing på som et godt alternativ til både aksjer og fond.

– God gammeldags banksparing er den nye vinen, i hvert fall hos oss. Nå er innskuddsrentene såpass høye at flere vurderer dette som den tryggeste måten å få pengene til å vokse. Etter hvert som styringsrenten fortsetter å øke, kommer banksparing til å øke i popularitet, og flere vil flytte sparepengene der de får best renter, sier Norgessjef i Lunar, Eilin Schjetne.

Flere sparer til buffer
Siden introduksjonen i Norge for to år siden har strategien til Lunar vært å gjøre det enklere å spare ved å gi den beste renten på ordinær brukskonto, og gjennom å tilby brukerne å sette opp egne sparemål i appen. Det er mye som tyder på at nordmenn ønsker å ha mer penger i bakhånd, fordi “buffer” fortsetter å øke som det klart mest populære sparemålet, foran andre populære sparemål som bil og ferie.

– For veldig mange er skyhøy prisvekst og økte utgifter svært krevende. Derfor forstår jeg godt at flere ønsker å trygge økonomien med en buffer. Når vi nå nærmer oss jul, er det er alltid en fin balanse mellom forbruk og sparing, men når flere har buffer som et eget sparemål, er det et godt tegn, sier Schjetne.

Hvem er Lunar?
Lunar er et fintech-selskap som lar både forbrukere og bedrifter håndtere alt som har med penger å gjøre på ett sted. Plattformen til Lunar håndterer mer enn 500.000 kunder som sparer, bruker og investerer pengene sine. Lunar startet opp i Århus i 2015, og er i dag til stede i både Danmark, Sverige og Norge med over 600 ansatte. I 2019 fikk Lunar europeisk banklisens og er en av Europas raskest voksende utfordrerbanker. Over 70.000 kunder i Norge benytter seg av tjenestene til Lunar, og selskapet er lokalt til stede med kontor i Oslo.

Du kan lese mer her!

Det blir tidlig mørkt på denne tiden av året, – og det hjelper ikke akkurat at vi nærmer oss dette merkelige fenomenet Black Friday. Nok en importert dag med tvilsomt opphav og ditto overskrifter i krigsfonter. Et vaskeekte handelskaos av pristibud og salg ledet an av amerikanere som feirer sin Thanksgiving neste torsdag, – før de feirer videre med å storshoppe dagen etter.

For enkelte handelsaktører er ikke fredagen nok, de har utvidet galskapen til å bli en Black Week. Selv om meningene er delte gjenstår det faktum at Black Friday har blitt en viktig indikator på hvordan julehandelen vil bli.

Alt tyder på at det ikke vil mangle muligheter til å sikre seg julegavene på salg til uka, men skal vi tro nyhetene blir det bedre plass under juletreet i år. Galopperende inflasjon, økte renter og strømpriser har medført at kjøpekraften reduseres. Dette gjelder også de kommunene som nå opplever at milliardærene flytter utenlands, og i Ullensaker er ordfører Eyvind Jørensen Schumacher fra Arbeiderpartiet ute og peker på at barnehagemilliardærparet Sundby burde bidratt ved å bli i kommunen. Han glemmer at partiet han representerer sammen med SV og Rødt kaller de samme gründerne profitører og sloss de reneste sjøslag for å motarbeide Læringsverkstedet som gründerekteparet Sundby de siste 19 årene har bygget opp.

Redusert kjøpekraft og sjøslag er åpenbart også norske laksemilliardærer og deres aksjonærer opptatt av. Denne uken har vi sett at Salmar og de andre laksegigantene har blåst i jakthornet, varlet permitering av tusenvis av ansatte og gått til angrep på grunnrenteskatten. Ikke alle er interessert i å være med på regjeringens såkalte spleiselag…

Deler av sinnet skyldes at den alltid smilende Senterpartilederen Vedum visstnok ikke holder ord. Han skal tidligere ha lovet Salmar eieren Gustav Witzøe at grunnskatt ikke skal innføres. Vi tviler ikke og minner om at Vedum i valgkampen lovet at regjeringen skulle ta regningen for de kommunene og fylkene som ønsket å reversere arbeidet med å slå seg sammen som hadde kostet hundrevis av millioner. Imidlertid viser det seg at både Ålesund og Viken politikere nå får beskjed om at de må deler av regningen selv. Håpløs oppførsel fra en ansvarlig regjering. Vi er enig med Høyre, Venstre og KrF i Viken som hevder at regjeringen enten får ta kostnadene for oppsplittingen, eller stanse prosessen.

Håpløs oppførsel har også komikeren Atle Antonsen utvist denne uken, det er en trist utviklig når humor utvikler seg til å slenge dritt om andre, – og oppleves som en trist utvikling når lokale sjøslag i en bar på Grünerløkka blir nasjonale nyhetsoppslag.

Norge som samfunn har i generasjoner også spleiset på viktig nasjonal infrastruktur som tog, men mens det meste vi omgir oss med blir raskere, billigere og bedre tar jernbanen til Bergen fra Oslo 50 minutter lenger i dag enn for 20 år siden.

Til sammenligning ville togreisen om utviklingen hadde stått i stil med prosessorutviklingen vært unnagjort på litt over 7 minutter…

Regjeringens tanker om spleiselag er i det hele tatt vanskelig å forstå seg på. En milliardær som virkelig har gravd dypt i lommen for å skape noe unikt er Munch samleren Petter Olsen. Denne uken vurderer Høyesterett om hans Gildely-prosjekt på Ramme Gård ved Hvitsten utenfor Drøbak skal få fritak for moms eller ei. Hotell og restaurantprosjektet har kostet ham over 1,1 milliarder og er visstnok så kostbart at det ikke kan antas å tjene penger de neste årene– og derfor mener myndighetene utrolig nok at han heller ikke fortjener fradrag for moms. Heldigvis for Petter Olsen og alle andre gründere med virketrang har SMB Norge og NHO tatt saken som vil vise oss hva staten egentlig mener om spleiselag.

Vi heier på hjemmeseier til Petter Olsen og hans gode hjelpere og minner om den 18 år gamle racerbilsjåføren Dennis Hauger som like godt har tatovert mottoet sitt på armen. “I never lose, either I win or I learn»

I England har Ronaldo endret status fra være toppscorer til å konsentrere seg om å levere skikkelige ballespark. I hvert fall om man skal tro pressen, men det bør man i dette tilfelle ikke gjøre.  En titt bak overskriftene “avslører” at Ronaldo synes han ser bedre ut enn Wayne Rooney, at den amerikanske eieren av klubben ikke er så opptatt av fotball og at han har hatt bedre trenere enn dagens Manchester United trener. Tre ikke nyheter servert samlet burde ikke være egnet til å skape slike nyheter.

Da er det langt mer sving over ballesparkene Donald Trump serverer. Denne uken kom han med kunngjøringen om at han stiller til valg igjen i 2024. Den totalt uegnede milliardæren som fortsetter å tro at han vant valget fordi han fikk flere stemmer enn ved forrige valg har bragt USA til randen av en ødeleggende borgerkrig, – og burde slik vi ser det vært bak lås og slå. Heldigvis er det en svekket Trump som stiller, og vi tror hans mange ballespark til både medarbeidere, venner og uvenner vil medføre at han ender opp som en taper de fleste vil le av.

Vi har fått en verden der mange politikere dessverre er til å le av, mens komikerne stadig oftere er til å gråte av…

Vi kan ikke slutte uten å påpeke at vi denne uken kunne feire at vi samlet passerte 8 milliarder mennesker, kun 11 år etter at vi passerte 7 milliarder. Det er FN som holder oversikten og de kan også minne oss om at vi nå er tre ganger så mange som vi var i 1950 og åtte ganger så mye som på begynnelsen av 1800-tallet. Verre er det at vi fortsatt ikke klarer å brødfå alle, en av ni mennesker får ikke nok å spise hver dag, samtidig som over en av 8 er overvektig og over 35 prosent av maten vi dyrker går tapt eller kastes. Likevel minner vi om at flere og flere land allerede opplever at de blir færre, – og kombinasjonen flere pensjonister og færre fødsler vil skape nye utfordringer.

Ukens innovasjonsblomst overrekkes gründerekteparet Sundby som har skapt en internasjonal suksess i Læringsverkstedet og ildsjelene bak Global Entrepreneurship Week som denne uken arrangeres for 15. gang.

Vi applauderer og gratulerer!

Happy Friday og riktig god helg!

Premier til en verdi av 17 millioner kroner ble i går kveld delt ut da de beste nettbutikkene i Norden ble kåret under den store gallaen «Klarna Growth Awards» i Stockholm. Fire norske nettbutikker, som selger alt fra kokkekurs for barn til produkter laget av fiskeskinn, var blant de som stakk av med premier.

Blant hele 451 nominerte norske nettbutikker kåret en fagjury, med Klarna Norges sjef Geir Østby i spissen, de fire norske nettbutikkvinnerne av Klarna Growth Awards, som vant omfattende vekstpakker. Samlet sett er verdien av de skreddersydde marketing-pakkene som ble delt ut til i alt 16 vinnere i Norge, Sverige, Finland og Danmark, på totalt 17 millioner norske kroner.

– Det er helt åpenbart at det skjer veldig mye innovasjon i den norske netthandelen om dagen. Omstillingen til en enda mer kundeorientert og bærekraftig forretningsmodell er i full gang. Det var derfor ingen lett jobb å plukke ut de fire beste norske nettbutikkene som hver utmerker seg innenfor hver sin kategori. Når det er sagt utmerker disse seg som spesielt gode på forskjellige områder og fortjener virkelig å vinne. Med våre tilpassede markedsføringspakker som de nå får, vil disse ha et svært godt grunnlag for å skape mye ekstra trafikk og fortsette å vokse, sier Klarna Norgessjef og juryleder, Geir Østby.

Klarna har i løpet av de siste årene gjennomgått store forandringer – fra å være en rendyrket betalingsleverandør til også å være en vekstpartner for sine tilsluttede butikker. Mer enn 13 000 norske butikker bruker i dag deres betalings- og shoppingløsninger. I den åpne kåringen inngikk også butikker som i dag ikke benytter seg av Klarna.

Dette er vinnerne av de fire norske vekstprisene

Nettbutikkene ble nominert innenfor de fire forskjellige kategoriene «Innovation». «Sustainability», «Rising Star», og «Small Business». Dette er de fire norske norske nettbutikkene som vant sine kategorier under Klarna Growth Awards i går kveld:

Vinner, «Innovation»: Chew

Juryens begrunnelse: Chew har skapt helt nye tjenester i markedet og tilbyr online matkurs til barn. Deres mål er å utdanne og inspirere barn til å lære seg å lage mat, samtidig som de lærer hvor viktig gode matvaner og riktig ernæring er. Læringskonseptet er skreddersydd for å engasjere barn med videoer og gaming-elementer.

Vinner, «Sustainability»:Studio EBN

Juryens begrunnelse: Bærekraftig fashion med fiskeskinn. Ved å bruke avfallsprodukter fra lakseoppdrett, har gründeren bak Studio EBN utviklet high-end fashion produkter som vesker, accessoirer, interiørartikler mm. Lakseskinn er blant annet 9 ganger sterkere enn tradisjonelt skinn. Med en bærekraftig garving av lakseskinnet er dette virkelig en bærekraftig innovasjon som skiller seg ut i en tradisjonell industri.

Vinner, «Rising Star»:Villoid

Juryens begrunnelse: Villoid har utfordret en av de mest konkurranseutsatte kategoriene som er dominert av store internasjonale aktører. Deres vekstreise er imponerende – med mer enn en dobling av omsetningen hvert år. Måten Villoid har funnet den rette kombinasjonen av produktutvalg og merkevarer, bærekraftstiltak og fokusert sine markedsaktiviteter på, er intet mindre enn imponerende, og beviser deres disrupterende data-drevne tech modell. De har også ambisiøse mål om videre vekst og ekspansjon.

Vinner, «Small Business»:Myyk

Juryens begrunnelse:Myyk har målrettet seg mot en nisje i markedet for sengetøy og andre relaterte produkter. I tøff konkurranse mot etablerte og store aktører har de lykkes med å skape entusiasme og fans med den riktige kombinasjonen av høykvalitetsprodukter, pris, bærekraft og markedsføring. Veksten siden de ble etablert i 2019 har vært bemerkelsesverdig. Kundene har også belønnet Myyk med en 4.9 stjerne-rating.

– Denne prisen betyr mye for oss i Villoid! Premien på over 1 million kroner i markedsføring, gir oss mer bensin til å nå vårt salgsmål på 1 milliard kroner- enda raskere.

-Vi synes det er veldig kult at Klarna anerkjenner vårt arbeid og modell, og gir oss mulighet til å nå ut til enda flere og gi enda mer gass. Det er svært verdifullt for oss, sier CEO og Villoid-gründer, Jeanette Dyhre Kvisvik.

I klassen for innovasjon, var det Chew.no, et digitalt matlagingskurs for barn, som vant.
– Å bli anerkjent som innovatører – av Klarna, en av verdens fremste innovatører selv innen sitt felt er helt ubeskrivelig moro. Med disse vekstpakkene får vi en fantastisk mulighet til å utvikle våre tjenester og nå ut til nye kunder i Norge og i resten av verden. Spesielt tilgangen til Klarnas influenser marketing-plattform har vi svært god tro på vil skape vekst for oss, sier gründer og CEO i Chew.no, Mano Rashidi.

– Klarna vinner når nettbutikkene vinner. Vi lykkes når de lykkes. Klarna Growth Awards er en hyllest til de som lykkes best med innovasjon, bærekraft og vekst. Disse vinnerne bør også være en inspirasjon for alle som jobber med netthandel. Det er i alle fall målet vårt, sier Klarnas Norgessjef, Geir Østby i en kommentar.

De norske vinnerne ble kåret av en jury, som foruten Geir Østby besto av Klarnas CMO David Sandström og Fashion Director Emilia de Poret.