Ukas største ramaskrik skapte utvilsomt Kjell Inge Røkkes beslutning om å flytte fra Norge grunnet de rødgrønnes dobling av det som feilaktig kalles formuesskatten, men som egentlig er en særavgift norske politikere ilegger nordmenn som forsøker å bygge verdier i Norge. I Sverige blåste Høyrevinden sterkest og i Brussel skjer det store ting.

En fersk undersøkelse publisert i VG påstår at kun halvparten av de spurte forstår Kjell Inge Røkkes beslutning, men slikt vitner om manglende innsikt. Vi er temmelig trygge på at de fleste som nå river seg i håret og danner hylekor ville gjort akkurat det samme om de kunne spart over 600 millioner i skatt – årlig!

Vi er et merkelig land, vi jubler over idrettshelter som for lengst har flyttet til Monaco og heier på skipsredere som på 90-tallet fikk gjennom skattevilkår som gjør Norge til et skatteparadis av de sjeldne (Høres 0,5% skatt allright ut?) Samtidig som vi driter ut verdiskapere som forsøker å passe på sine verdier.

Vi anbefaler alle å ta utgangspunkt i at selv milliardærer egentlig kun forsøker å ta rasjonelle valg, og når strømmen av rike nordmenn som flytter til Sveits øker så skyldes det at vi har valgt politikere som bevisst driver bort verdiskapere med suksess. Det er ikke tilfeldig at et av Tesla’s største marked er Norge, det er et bevisst valg som ble gjort for å bidra til et skift over mot økt andel nullutslippsbiler. At Elon Musk samtidig ble verdens rikeste mann var en bieffekt, – og vi hørte aldri noen politiker foreslå at verken Musk eller andre utlendinger burde skattes hardere.

Noen river seg også i håret over Forskningsrådets bruk av over 6 millioner for å bytte logo samtidig som forskere og innovatører har fått beskjed om at milliarder skal spares inn. Etter å ha forsøkt å forstå Norges Forskningsråd i over 30 år tror vi den opprydningen både i logoer og sjefer som Mari Sundli Tveit er i gang med har mye for seg. Det er ikke slik at jo flere sjefer man har, jo bedre drives virksomheten. Da vi for noen år siden telte opp hadde Forskningsrådet 38 kommunikasjonsdirektører, det tilsvarte på den tiden 8 prosent av antallet medarbeidere.

I Sverige har vårt broderfolk gått til valg og etter 4 dagers finopptelling er det klart at det er høyresiden som gikk seirende ut av valget. Det skal bli spennende å se hvilke endringer dette medfører. Det hersker i hvert fall liten tvil om at våre svenske venner har havnet i en situasjon der svensk innvandringssnillisme har skapt enorme sosiale utfordringer. Vi nordmenn burde sende en takk til Carl I Hagen, Siv Jensen og sentrale Høyre politikere som i mange år tok fighten og sloss mot venstresidens ønsker om å gjøre som Sverige gjorde.

I Brussel skjedde det også viktige saker for våre lesere. Denne uken tapte Google mot EU så det sang i rettsapparatet. Konsekvensen er at de trolig må bla opp over 420 milliarder kroner til EU fordi de har «lagt ulovlige restriksjoner» på Android-brukere ved å tvinge produsenter til å forhåndsinstallere Google sin programvare. I California er giganten Amazon i tilsvarende problemer, fordi mastodonten har misbrukt sin markedsmakt til å kvele konkurrenter, – og heller ikke her er det snakk om vekslepenger.

Moralen er tydelig; Er du markedsleder bør du behandle dine konkurrenter snilt; det koster å bryte loven.

Amazon som nærmer seg 30 årsdagen fra oppstarten fortsetter samtidig å innovere på mange nivåer. Denne uken kom nyheten om at deres Alexa digitale assistent nå lar brukere få tilgang til statistikk og annen informasjon på TV-skjermen. Denne informasjonen legges som et ekstra lag på toppen av fotballkampen og åpner for økt brukervennlighet eller fullstendig kaos. Velg det alternativet du vil 😊

Vi ser for oss nye muligheter til å ende opp i endeløse diskusjoner om fotballkampen fikk en verdig vinner, – og når den du diskuterer med er en maskin, vet vi hvem som vil tape…

Ukens innovasjonsblomst går til gutta i Oslo Business Forum som er travelt opptatt med å forberede neste ukes konferanse og med storheter som Harari på besøk vet vi at mange vil kjenne sin besøkelsestid.

Happy Friday og riktig god helg!

Årets første høstuke vil neppe huskes for verken månerakett-oppskytninger eller børsnedturer. I stedet vil trolig dødsfallet til en spebygd engelsk 96 åring med null respekt for normal pensjonsalder stå igjen som ukas viktigste begivenhet.

I trygg forvisning om at andre medier vil oppsummere dronning Elisabeth II’s 70 årige virke som engelsk monark velger vi likevel å konsentrere oss om tre nyheter som vi mener også fortjener vår oppmerksomhet.

Her hjemme har uken vært preget av både politisk kalddusj for regjeringspartiene og økonomisk nedtur. Høyrevinden er merkbar og på to dager forsvant nesten 5,5 prosent av børsverdiene, – det er like mye som børsen har steget så langt i år! På knappe 16 timer er årets samlede gevinster visket ut, tydeligere kan det ikke bevises at komboen høy inflasjon, kraftige renteøkninger, galopperende energipriser og geopolitisk uro skaper usikkerhet. Et tydelig tegn til alle oss endringsagenter om at turbulente tider byr på både utfordringer og muligheter.

Det minner oss om lederen som ble spurt av journalisten om han sov godt. “Jeg sover som en baby,” svarte han.

Journalisten ble en smule Overrasket, før lederen la til; “Jeg våkner gråtende hver tredje time…

Det er også umulig å komme utenom de flotte prestasjonene som fotballspissen Erling Braut Håland, Golf esset Viktor Hovland, løperesset Jacob Ingebrigtsen og tennis- stjernen Casper Ruud leverer. I kveld vil vi benke oss foran TV-skjermen for å se den norske sympatiske tennis virtousen spille semifinalen i US Open mot russiske Karen Khatsjanov. Hvis Casper Ruud vinner vil han mandag figurere som ny ATP-verdensener etter Grand Slam-turneringen i USA. Vi mangler ikke respekt for våre stjerner i tradisjonelle norske paradegrener som langrenn og skiskyting, men tatt i betraktning at disse fire unge nordmennne skinner sterkt i noen av verdens mest utbredte sportsgrener er dette en utrolig inspirerende opptur for oss nordmenn.

I Russland sliter Putin med både synkende folketall og lav oppslutning om en krig verken mødre eller fedre forstår noe av. Ferske tall fra det russiske statistikkbyrået Rosstat viser at Russlands befolkning synker raskere enn noensinne. I realiteten vil Putin neppe ha mer enn rundt 130 millioner landsmenn i 2050. Det hjelper åpenbart ikke på statistikken at de som mener noe annet enn Putin har en lei tendens til å bli utsatt for kjedelige nedturer. I helgen kom nyheten om at styrelederen i den russiske oljegiganten Lukoil døde etter å ha falt ut av et sykehusvindu i 6. etasje i Moskva. Pussig nok var Ravil Maganov blant de få russiske toppledere som hadde turt å kritisere krigen i Ukraina. Mye tyder på at den tidligere KGB agenten nok en gang velger handlinger som fører til det motsatte av det han håper på…

Da har vi mer sans for dugnaden for å hjelpe Ukraina som Arne Mjøs i Itera ASA promoterer i denne artikkelen…

I USA utsatte NASA denne uken oppskytningen av den første raketten i Artemis-programmet som tar sikte på å bringe amerikanske astronauter tilbake til månen i 2025. Det vil i så fall være det første amerikanske besøket på 50 år! Programmet sies å skulle utforske muligheten for å bygge permanente bosetninger i verdensrommet, nærmere bestemt Mars. Hver Artemis-oppskyting koster visstnok omtrent 4,1 milliarder dollar. Det koster å leke blant stjernene.

En av de store stjernene i USA er for øvrig reality stjernen Kim Kardashian som har bygget seg et navn uten egentlig å ha prestert noe som helst. Fra å ha begynt som Paris Hilton’s veskebærer har hun slått seg opp som moteikon med store lepper og ditto bankkonto, hun er allerede milliardær. Sammen med sine søsken Kylie og Kendall har de til sammen flere enn 1,7 milliarder følgere på Instagram. Det er flere følgere enn Netflix har abonnenter.  Denne uken slo Kim seg sammen med Jay Sammons, en tidligere partner i Carlyle Group, et av de største private equity-selskapene i verden, for å lansere SKKY Partners. Hun følger med dette trenden der kjendiser bruker sine navn for å skaffe oppmerksomhet rundt investeringer i vekstselskaper. Både Jay-Z, tennisstjernen Serena Williams og vår egen Aksel Lund Svindal har gjort det samme. Mye tyder på at bak et svært sminket ytre skjuler det seg en smart forretningskvinne…

Ukens innovasjonsblomst går til Arne Mjøs i Itera ASA, samt Casper Ruud, Erling Braut Håland, Viktor Hovland og Jacob Ingebrigtsen. Flotte norske idrettsstjerner i globale paradegrener og alle fem får blomsten fordi de viser oss endringsagenter at visst pokker kan vi nordmenn hamle opp med resten av verden.

Happy friday og riktig god helg!

-Jeg var så heldig å få være med å følge min datter til oppstarten av det første året ved universitetet hun skal gå på i USA nylig. Det viste seg at over halvparten av de som startet der, allerede hadde vært involvert i en startup. En tilsvarende rundspørring her i Norge ville nok gitt et langt lavere resultat. Slik jeg ser det haster det for Norge å bli bedre på dette!

Erik Kjær fra Deloitte satte tonen i en av de mange rundbordsdebattene som ble avholdt under årets Innovasjonsdag forrige torsdag. Han sparte ikke på kruttet!

Han fremholdt at de som jobber med innovasjon må bli mye mer nysgjerrige på hva folk faktisk trenger, og vi må i større grad starte tidlig med å lære oss å bli kreative og innovative.

Panelet Erik Kjær deltok i var langt på vei enige om at Norges innovasjonsevne bør styrkes. Jørund Rytman fra SMB Norge, tok også til orde for at man bør velge inn flere med næringslivs-bakgrunn i styrende organer: Han har selv vært tre perioder på Stortinget og har erfaring fra både finanskomiteen og næringskomiteen på Stortinget. Han understreket at det var svært glissent på Stortinget mellom de som hadde praktisk og konkret næringslivs-bakgrunn blant norske stortingsrepresentanter. Det samme er tilfellet både i fylkesting og kommunestyrer, kunne han fortelle.

Det handler om å ville bli best!

Flere mente at man burde velge ut noen områder som man satser nasjonalt på – og bli virkelig flinke på det. Peter Planke minnet om behovet for at de som tør faktisk får en risikoavlastning som monner. 85 åringen følger fortsatt godt med og som æresmedlem i Open Innovation lab of Norway og gründer av Tomra er han overbevist om at dette må til hvis vi ønsker at dyktige folk faktisk skal tørre å satse i årene fremover, fremholdt han.

Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi var ikke i tvil om hva ett av satsingsområdene burde være, nemlig batteriutvikling og -fabrikasjon. Han løftet også på sløret og fortalte at de hadde hatt 4 mastergradsstudenter i sving for å finne ut hva man burde satse på i Agder Energi fremover. Disse hadde virkelig gått i dybden på muligheter og utfordringer i de kommende årene. Konklusjonen de presenterte var klar: Batteriutvikling og -produksjon ville være et vinnerområde i fremtiden. Imidlertid var det enighet om at dette ville være for komplisert og vanskelig å få til. Og der kunne historien ha endt, om de ikke hadde stilt spørsmålet; Hva kan skje om vi likevel prøver?

Og det gjorde de, med den følge at blant annet Bjørn Rune Gjelsten, som selskapet har hatt flere gode samarbeidsprosjekter med, også ble med på Morrow satsningen: Å bygge en diger batterifabrikk i Agder. Etter en intens leteperiode blant kommuner og arealer endte man opp med Arendal, som jo også har nærhet til teknologimiljøet i Grimstad, og derfor så ut til å være ideell:

-Det blir et gigantisk anlegg etter norske forhold, med om lag 2.000 ansatte som skal betjene et fabrikkanlegg på et areal tilsvarende 90 fotballbaner, og med en kapasitet på ca. 700.000 bilbatterier per år, fortalte han. Og han minnet om at Norge har solid erfaring med energilagring: Faktisk finnes om lag 50% av alle vannreservoarer i Europa her i landet.

Fra regnskap til innovasjon

-I utgangspunktet var vi et regnskapsbyrå, med ambisjoner om å ha representasjon i alle betydelige norske byer. Vi er fortsatt et regnskapsbyrå, men dette er en langt mindre andel av virksomheten enn vi trodde det skulle bli for noen år siden.

Skjedde dette så ved «planned perfection» eller ved tilfeldighet?

Litt begge deler, forklarte Arild Spandow, konsernsjefen i Amesto. Det har nå blitt et konsern med en omsetning på formidable 1,2 milliarder kroner, og de står fjellstøtt på sin strategi som baserer seg på trippel bunnlinjebetraktningen; People-Planet-Profit. Av denne omsetningen stammer faktisk imponerende 400 millioner kroner fra forskjellige startups, og konsernet har en målsetning om å satse minst like mye på dette fremover.

Som eksempel viste han til sin brors innovative vaskeriprosjekt på Frogner:
-Vi hadde et lite lokale der som vi ikke fikk så mye ut av. Så min bror fikk da ideen om å starte et vaskeri der, og drive det ultramoderne, med det siste innenfor IT-teknologi for å styre driften. Tja, vaskeri på Frogner, liksom? Vel, vi forsøkte, og det skulle vise seg å bli den av våre virksomheter som lønner seg mest i prosent av driften. Nå har vi to stykker, og så får vi se hvordan det utvikler seg. Men det er ingen tvil om at startups har stort potensiale – både for å mislykkes og for å gjøre det bra, konkluderte han.

Både Bjørn Kjos og Arild Spandow pekte på at at av og til er det egentlig kun å stille spørsmålet; Hvorfor må det være så komplisert?   Det var tanken bak både Norwegian Bank og Aprila Bank. Som Arild forklarte;
-Når man skal ha lån, er det ofte en ulidelig lang prosess. Selv om alt er i orden, må man kanskje sende dokumenter hit og dit i to-tre uker. Det ville vi ha en slutt på, og etablerte altså vår egen bank. Nå løser vi dokumentproblematikken på sekunder, smilte Spandow og så ut over en full sal av endringsagenter.

Ukens kronikk er skrevet av konsernsejfen i Itera ASA og han hevder at Norge kan øke digitaliseringstempoet i eget land, ta en ledende rolle i det grønne energiskiftet i Europa og skape årlige eksportinntekter på 20 milliarder kroner til Ukraina.

Å hjelpe Ukraina i dag er ikke bare et spørsmål om et moralsk valg. Det er også en investering i europeisk sikkerhet og en betydelig mulighet for næringslivet og den grønne omstillingen når det krigsherjede landet skal bygges opp igjen. Gjenoppbygningsplattformen vil tilrettelegges for investorer til å etablere nye industrier og nye virksomheter, med gode rammebetingelser og gunstige finansieringsordninger og garantier.

Under Ukraine Recovery Conference i den sveitsiske byen Lugano i juli ble over 40 land enige om hovedprinsipper for en plattform for å koordinere gjenoppbyggingen av Ukraina. EU anslår at kostnadene for en tretrinns gjenoppbyggingsplan – både under og etter krigen – vil beløpe seg til 7.500 milliarder kroner.

En viktig kilde til gjenoppbygging er beslaglagte eiendeler som tilhører Russland og russiske oligarker. Vestlige land har beslaglagt russiske eiendeler for mellom 3.000 og 5.000 milliarder kroner. Canada har allerede foretatt lovendringer som åpner for inndragning av offentlige og private eiendeler hos eiere som er relatert til brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Det er svært viktig at andre land endrer sin lovgivning snarest slik som Canada.

Gjenoppbyggingsplattformen kan være en betydelig mulighet for Norge, Ukraina og Europa i det grønne skiftet. Ifølge analyseselskapet McKinsey vil et grønt industriløft skape over 210.000 nye arbeidsplasser i Norge i 2030, øke eksporten og bidra til å redusere CO2-utslippene.

Det er derfor viktig at næringslivet og regjeringen lager en omforent plan slik at de økonomiske støttepakkene som Norge yter til Ukraina også bidrar til å gjøre Norge til en ledende energi- og industrinasjon i det grønne skiftet i Europa.

De selskapene som viser engasjement i den pågående gjenoppbyggingsfasen, vil naturlig nok skaffe seg en unik posisjon for framtiden. Men tidshorisonten er knapp, og det er mange aktører i andre land som vil inn på det markedet som har åpnet seg. Skal Norge kunne utnytte det bærekraftige kinderegget Ukraina representerer, må vi handle nå!

Digitalisering har gjort Ukraina sterkere

I juli besøkte jeg Ukraina for andre gang etter den russiske invasjonen. Som leder for teknologiselskapet Itera ønsker jeg å oppleve hverdagen for våre 300 ansatte på nært hold. Jeg er utrolig stolt av å se hvordan våre ansatte i Ukraina holder virksomheten i gang som normalt. Om flyalarmen går, fortsetter man å jobbe fra bomberom uforstyrret. Cybersikkerhet er ikke et hinder da vi har tatt i bruk avanserte sikkerhetstjenester i skyen som i realiteten fjerner risikoen ved å jobbe fra Ukraina.

Med støtte fra vesten har Ukraina skapt toppmoderne digitale offentlige tjenester og en imponerende cybersikkerhetsevne. Desentralisering og digitalisering har gjort Ukraina sterkere. Landets ambisjon i 2025 er å ha de beste digitale offentlige tjenestene for borgere og bedrifter, med verdens mest moderne cybersikkerhet og en velutviklet digital økonomi.

Ukraina kan dekke Norges behov for IT-spesialister

Etter Jonas Gahr Støres besøk hos president Zelensky i Kiev i juli øker Norge støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner over to år. Støre sa også at Norge skal bidra i gjenoppbyggingen av landet etter krigen med spesielt fokus på energisektoren. Og det er nettopp innen energisektoren den unike muligheten for hjelp til selvhjelp ligger.

Det grønne og digitale skiftet er to sider av samme sak. Norge har et behov på over 40.000 nye IT- spesialister i 2030, og nærmere 80.000 IT-spesialister dersom vi skal ta en global pole position innen industriell programvare og tjenester i det grønne skiftet.

Ukraina kan dekke Norges behov for IT-spesialister raskt. IT-industrien i Ukraina har 300.000 spesialister, økte med 40.000 i 2021, og hadde 23 % vekst i eksportinntekter i første halvår i år mens landet er krig. IT-tjenester kan leveres fra Ukraina – uten hjerneflukt fra landet. Gjennom et bilateralt samarbeid mellom Ukraina og Norge kan vi i teorien dekke Norges spesialistbehov på ett år. Til gjengjeld vil dette skape IT-eksportinntekter på 20 milliarder kroner til Ukraina – dobbelt så mye som Støres bidrag.

Jens Stoltenberg sier det veldig tydelig: «Prisen vi betaler, er målt i valuta. Prisen de betaler, er målt i tapte liv hver dag. Så vi bør slutte å klage og stå opp og gi støtte». Den beste måten å gi støtte, er å få den ukrainske økonomien i gang. Kjøp av mer produkter og tjenester fra Ukraina representerer nåtidens største sosiale samfunnsansvar (CSR) både for privat og offentlig sektor. For eksempel, bør privat og offentlig sektor kjøpe mer IT-tjenester fra Ukraina.

Om stadig flere virksomheter innen privat og offentlig sektor bruker 5-10% av IT-budsjettet på kjøp av IT-tjenester fra Ukraina, vil næringslivet ta et betydelig samfunnsansvar. Dette for å sette det i et perspektiv at næringslivet kan med relativt enkle grep ta et betydelig større engasjement for å sikre vår
egen frihet og suverenitet.

Norge bør lede an i energisektoren

Flere land har allerede forpliktet seg til gjenoppbyggingen av Ukraina. For eksempel var Danmark tidlig ute med å ta ansvaret for gjenoppbyggingen av Mykolaiv-regionen, mens Storbritannia har sagt seg villig å ta ansvaret for Kyiv-regionen.

I stedet for å være ansvarlig for en bestemt region, ønsker Støre å fokusere Norges bidrag på energisektoren. Norge, den nest største leverandøren av gass til Europa etter Russland, oppfordres av president Zelenskyj til å levere mer energi for å stoppe salg av russisk gass som finansierer Putins krig. Som en avansert og pålitelig energiprodusent kan Norge gjøre Europa grønnere samtidig som vi bidrar til Europas energisikkerhet.

Her kan Norge ta topp én posisjon i full bredde – fra energisikkerhet til energieffektivisering og energiomstilling og representere Norges hovedbidrag i gjennombyggingen av Ukraina. Norges største energiselskaper jobber intenst med å øke gassleveransene til EU etter hvert som russisk forsyning reduseres. I tillegg utnytter energisektoren i Norge sterke synergier mellom olje, gass, fornybar energi, karbonfangst, batterier og hydrogen.

I Europa er Ukraina blant de største produsentene av elektrisitet, den tredje største gassprodusenten og har den største undergrunns-gasslagringsfasiliteten. Omtrent 70 av elektrisiteten kommer fra kjernekraft, vannkraft og fornybar produksjon. Den grønne energiomstillingen mot fornybart, elektrifisering av økonomien og energieffektivisering er sentrale drivere i Ukraina.

På en videolink under energimessen ONS 2022 i Stavanger takket president Zelenskyj Norge for alle bidrag og ønsket Norges ambisjoner om å ta lederskap i energikrisen og det grønne skiftet velkommen. Han understreket også at Ukraina selv vil være en viktig eksportør av energi til Europa og at Europa kan gjøre bruk av landets enorme gasslagringsfasilitet for å avlaste energikrisen i Europa.

Gjenoppbyggingsplattformen kan følgelig være en betydelig mulighet for Norge, Ukraina og Europa i det grønne skiftet. At det i tillegg vil bidra til å holde strømprisene nede her til lands, er en hyggelig bieffekt!

Høye ambisjoner i Ukraina

Itera er fullt engasjert i Ukraina og har svært høye ambisjoner om å bistå virksomheter i det grønne skiftet rundt om i verden. Dette er vårt alle viktigste samfunnsansvar noen gang. Å gjøre noe som er mye større enn oss selv er veldig viktig og meningsfullt for ansatte, kunder og selskapet.

Vi kan aldri måle oss opp mot ofrene ukrainere gjør hver eneste dag. Siden EU og NATO er mer forenet enn noen gang for å hjelpe Ukraina med å vinne krigen, vil Ukraina komme sterkere og mer vellykket etter krigen, med en grønnere, mer digital og mer robust økonomi.

Slava Ukraini!

NB! Denne kronikken er skrevet av Arne Mjøs, CEO og gründer av Itera ASA Arne er til informasjon også styremedlem i Norsk-Ukrainsk handelskammer. Kronikken stod første gang på trykk i E24 tidligere denne uken.

Så var nok en sommer oversendt til historiebøkene og vi går en høst i møte preget av kriser. Noen globale som krigen i Ukraina, andre langt mer personlige som svigersønn-sjamaner som selger Covid 19- smykker. Vi føler med kongen som denne uken forsiktig valgte å benytte ordet kulturkrasj, vi ville nok tydd til sterkere ammunisjon…

For de av oss som er slik skrudd sammen byr kriser også på muligheter og denne uken bød både ONS messen i Stavanger og INNOVASJONSDAGEN 2022 i Oslo på dyktige talere som delte sine råd med oss.

I Stavanger fløy Elon Musk inn og tok glansen fra de fleste på den første ONS messen siden 2018. Slik vi oppfattet hans innlegg kan det oppsummeres slik: Verden trenger flere som Elon, verden trenger mer energi og verden trenger flere barn. Ingen skal si at ikke Tesla-gründeren gjør sin del, som far til totalt 10 barn kan vi slå fast at han leverer på alle tre områdene!

Med så mange barn kan det jo åpenbart være utfodrende å komme opp med gode navn som er lett å huske. Her ligger kanskje noe av årsaken til at Elon og hans utkårede kalte et av barna X AE A-XII, mens lillesøsteren heter Exa Dark Sideræl Musk…

Ukens høydepunkt for oss var nok likevel gårsdagens INNOVASJONSDAGEN 2022 konferanse i Oslo med globale og nasjonale innovasjonsledere på scenen. Professor Robert Wolcott fra USA startet showet med å peke på at produksjon i økende grad flyttes nærmere tidspunktet og stedet der konsumet skjer. Tove Andersen fra Tomra holdt også et imponerende innlegg. Tove som i fjor tok over roret i selskapet som fortsetter å imponere 50 år etter at Petter Planke (som også var i salen) og broren startet TOMflaskeReturAutomatselskapet i Asker var tydelig på at innovasjon er et sentralt  satsningsområde fremover. En annen imponerende veksthistorie er Gelato som er i ferd med å bli verdnes ledende aktør innen lokalisert printing takket være en avansert portalløsning. Pål Næss fortalte om en virksomhet med 49 ulike nasjonaliteter og tilstedeværelse i over 70 land.

Posten Norge’s dyktige CEO Tone Wille fikk endelig overrakt diplomet som viser at det 375-årige selskapet er Norges fremste innovatør. Selskapet vant prisen for tredje gang, og viser oss alle at enhver endring byr på muligheter for de som handler raskt, og skaper problemer for de som nøler. Innovasjonsarbeidet slik det gjøres og vektlegges i Posten har blitt en viktig konkurransefordel og sikrer at unge talenter ønsker å jobbe i selskapet.

Arne Mjøs, Itera ASA’s toppsjef fortalte om hvordan de kombinerer innovasjon med aktiv bistand for å bygge opp Ukraina. Et klassisk eksempel på win/win og kudos til Itera for at de gjør aktive grep! Erik Kiær fra Deloitte var tydelig på at innovasjon i seg selv har blitt et utvannet begrep, og like tydelig på at ingen virksomheter i 2022 kan tillate seg å ikke investere i morgendagens vekstmuligheter. Du kan lese mer om konferansen her.

Spørsmålet vi alle må stille oss er dette: Investerer vi i morgendagen eller går midlene til desperate forsøk på å bevare status quo?

Det er snart 20 år siden jeg var hovedtaler på den første digitaliseringskonferansen som Dataforeningen arrangerte i 2003. Der påstod jeg at hvis vi målte digitaliseringspotensialet i kilometer, så hadde vi fortsatt ikke tilbakelagt den første sekstimeteren. Min uærbødige påstand er at vi har brukt årene lite effektivt – hverken privat eller offentlig sektor fortjener godkjent karakter når det gjelder evnen til å hente ut de digitale gevinstene. Transformasjonen har rett og slett gått for tregt, og styringen har vært for svak. En trist konsekvens er at det finnes en rekke virksomheter der ute som styrer med stø kurs rett mot irrelevansens skumle skjær.

Ukens triste nyhet er at en av århundres største endringsledere, Michael Gorbatchev denne uken døde. Sovjetunionens siste leder var en ekte endringsagent som turde å se fremover, og han styrte sitt land i retning fremtiden og fortjente Nobels fredspris langt mer enn Obama.

Ukens innovasjonsblomst går til alle talerne på gårsdagens INNOVASJONSDAGEN 2022 konferanse. Kunnskapen de villig deler bringer oss fremover og det tjener Norge til ære at vi heldigvis ikke mangler endringsagenter som tør å gå i front – hverdagshelter som bringer sine virksomheter viktige skritt inn i fremtiden. Verdiskapere som løfter blikket og kontinuerlig forenkler, forbedrer og fornyer sine virksomheter. Bjørn Kjos og Petter Planke som begge var på konferansen og som begge er æresmedlemmer av Open Innovation Lab of Norway er flotte eksempler på dette.

Happy Friday og riktig god helg!

Å lede et flyselskap er litt som å trene et håndballlag. Det handler om lagspill, sier FLYRs Tonje Wikstrøm Frislid.

Tidligere håndballspiller på Bækkelaget Tonje Wikstrøm Frislid (46) skapte historie da hun som kvinne ble toppleder i flyselskapet Flyr, som første kvinnelige toppleder i et flyselskap i Norden. Selv har hun aldri tenkt særlig på det at hun tråkket opp nye stier som kvinne.

Under Arendalsuka deltok Wikstrøm Frislid i flere debatter om luftfarten. Sammen med Kristin Berthelsen, complience manager i Norse Atlantic, samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård og LO-leder Peggy Hessen Følsvik deltok hun også i paneldebatt om den varslede luftfartstrategien.

– Det var fint å stå sammen med LO og jeg er veldig glad for det gode samarbeidet vi har i norsk arbeidsliv, sier hun da hun er ferdig med ukas siste debatt. Til statsråden ønsket hun seg mer rettferdig konkurranseforhold. Ellers i debatten var også Høyrepolitiker Erlend Larsen, Aleksander Wasland, forbundsleder Norges Flygerforbund, Anita Johansen, forbundsleder, Norsk Arbeidsmandforbund og Stein Nilsen, styreleder i NHO Luftfart.

-Vi har et godt samarbeid med LO via Kabinforeningen og Flygerforbundet og allerede før vi startet opp var avtalene med LO på plass. Det å drive etter den norske trepartsmodellen har vært sentralt helt fra starten. Vi har alle funksjoner i Norge og vi ansetter i direkte, hele og faste stillinger. Vi tror på åpenhet, dialog og direkte involvering av de ansatte og deres representanter i alle viktige prosesser, sier hun. I Flyr bygger vi selskapet vårt sammen, vi har ikke store lederbonuser, men alle i selskapet er del av samme overskuddsmodell.

Ros fra fagbevegelsen
LO-lederen som selv har erfaring fra jobb i norsk luftfart var glad for å høre visjonene til de nye norske selskapene som Flyr og Norse som har siden etableringen snakket varmt om den norske modellen og om sosial bærekraftig luftfart. Frislid er i likhet med Norse opptatt av å ivareta ansatte – i lufta og på bakken. Hun er stolt over den posisjonen de allerede har inntatt i Norge og på det Europeiske markedet.

Litt som håndball
Frislid bor med mann og to døtre på Nordstrand og hun er selv trener for yngstedatterens håndballag. Hun elsker fortsatt sporten hun forlot for noen år siden for å kaste seg inn i nye utfordringer. Frislid sier at hun alltid har likt å drive med flere ting samtidig og elsker sin nye rolle i i luftfarten. Det er ikke første gang hun jobber med luftfart. I mange år jobbet hun tett på Bjørn Kjos i Norwegian.

-Tiden i Norwegian var lærerrik og spennende og jeg fikk både ansvar og mye nyttig erfaring da, sier hun. Nå ser hun fram til å bygge videre på selskapet som allerede har over 400 ansatte og har hatt godt belegg etter koronapandemien. Kvinnen som nå styrer det nye norske flyselskapet som Erik G. Braathens startet har lang fartstid som leder og har både vært direktør for forretningsenhet, Coor, driftdirektør i Unibuss og visepresident i Norwegian. Hennes utdanning er innenfor samfunnsøkonomi og mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo samt at hun har tatt en master i internasjonal kommunikasjon ved Maquire University i Sydney.

-Vi i Flyr har valgt å tenke nytt på mange områder, alt fra den topp moderne digitale løsningen i bunn, kundevennlig booking og i det hele sørge for å gi våre gjester en hyggelig og god opplevelse fra reisens begynnelse til slutt.

Det var hyggelig å bli invitert til Innovasjonsdagen 1. september og få anleding til å møte mange i andre bedrifter og høre erfaringer fra andre som er startup-selskap som oss.

Dette er uken hvor skolene fylles av nye lærevillige elever, og etter to pandemi-år er gleden på topp både hos årets førsteklassinger og stolte foreldre. Et skår i gleden er at mange steder mangler lærerne, de er nemlig i en streik som for oss på sidelinjen virker som litt av et paradoks.

Norske politikere fra begge fløyer har de siste årene samstemt uttalt at læreryrket må bli mer attraktivt. Tross alt så forbereder de jo våre barn på å bli positive bidragsytere i samfunnet, – og viktigere jobb finnes vel knapt. Likevel har visstnok norske lærere endt opp som tapere i de siste seks lønnsoppgjørene, og merkelig er det de med lengst utdanning og ansiennitet som kommer dårligst ut. Vi kan ikke så mye om hva som motiverer lærere, men en modell der jo lenger du har jobbet i skolen, jo mindre lønnsøkning får du virker ikke helt logisk på oss. Samtidig har det denne uken kommet frem at nesten 20% av lærertimene leveres av lærere som ikke har lærerutdanning. Alle og enhver med fullført grunnskole kan visstnok kalle seg lærer, lærertittelen er nemlig ikke beskyttet, – over 11.000 lærerårsverk (nesten 20%) ble i 2020 utført av «lissom lærere».

Vi kan for lite om detaljene, men i dag er det Arbeiderpartiets 34 år unge Tonje Brekka som har ansvaret for norsk undervisning og vi stiller henne likevel spørsmålet om ikke tiden er inne til å skape økt attraktivitet i et yrke som forvalter det kjæreste og viktigste vi har, – landets fremtid. Vi tror nordmenn flest ville forstått om Tonje Brekka og hennes regjeringskollegaer gikk inn og foretok en engangsjustering slik bøndene fikk i fjor, – den regningen kom som kjent på 11 milliarder norske kroner.

DET ville vært en lissepasning for en regjering som sårt trenger å vise godt lederskap!

På idrettsfronten føler vi med Bodø Glimt som 116 minutter nesten var i Champions League. Laget fra Bodø spiller til tider toppfotball på et nivå det er ren nytelse å se på, – og der i gården serveres lissepasningene i hopetall. Til slutt gikk det dessverre galt i Zagreb, men laget har skaffet seg en stor fanskare og viser hele Norge at kombinasjonen av ferdigheter, vilje og godt lederskap er potente saker.

I Ukraina raser krigen videre, men det hindret ikke stolte ukrainere fra å feire sin nasjonaldag. Vi føler med det modige folket og gratulerer med dagen! Vi håper de klarer å forsvare sitt land mot den tallmessige overlegne Putin armeen.

Vi minnes den amerikanske troppsjefen under Koreakrigen ropte til sine soldater; OK karer, – fienden står ved foten av åsen i nord, sør, øst og vest. Denne gangen slipper de ikke unna!

I California vedtok de denne uken et forslag som gradvis skal øke salget av nullutslippsbiler. Allerede i 2026 skal 35 % av nye biler være nullutslippsbiler, og etter 2035 skal det ikke lenger være lov å selge nye bensindrevne biler i 2035. California med sine 40 millioner innbyggere er med dette den første staten i USA som innfører forslaget, men vi minner om at allerede i 1990 innførte de noe lignende. Dessverre ble California Zero Emission Vehicle (ZEV) mandatet motarbeidet av både de store bilprodusentene og oljeselskapene. Den eneste som så mulighetene var en ung Elon Musk som fløy til Norge og snakket med folkene bak Think. Resten er historie som de sier…

Denne uken kom også oversikten som årlig rangerer verdens beste byer å bo i. Det er Economist’s Intelligence Unit (EIU) som utgir Global Liveability Index 2022, og totalt så rangeres 172 byer. Årets vinner er Wien, Østerrikes vakre hovedstad med København på andre plass. Helt i bånn befinner Damaskus seg, Syrias hovedstad er om du var i tvil ikke stedet du ønsker å bli sendt til.

Oslo nådde ikke opp, selv om både økonomisk stabilitet, helsevesen, kultur, utdanning og infrastruktur er viktige variabler i rangeringen. Det gjorde for øvrig heller ikke amerikanske byer, du må helt ned til 26. plass for å finne Atlanta, byen som scorer høyest i USA. Wien vant for øvrig også i 2018 og 2019 og scorer høyt blant annet grunnet et omfattende kulturtilbud og billig offentlig transport. Denne uken kom også Dagsrevyen med “nyheten” om at du kan reise hvor som helst i hele Østerike med en såkalt klimabillett for kun 30 kroner. I realiteten har billetten vært tilgjengelig siden ifor, – og den følger en trend vi i InnoMag har sansen for. Østerrike er slett ikke alene, både Spania, Estland og Luxemburg har i lang tid eksperimentert med gratis offentlig transport, og i Tyskland er prisen på en månedsbillett med toget enkelte steder redusert til 100 kroner. I Norge settes prisene opp, men er ikke logikken bedre hvis man reduserer prisen på det man ønsker mer av…

Vi spør derfor; Er ikke dette nok en lissepasning til norske politikere som sitter på en av verdens største statlige pengebinger, mens velgerene sliter med å få endene til å møtes?

Vi håper norske politikere her er mer våkne enn NRK som serverer 9 måneder gamle nyheter som om de var dagsferske…

I denne utgaven av InnoMag finner vi også grunn til å nevne at vi gleder oss stort til neste ukes INNOVASJONSDAGEN 2022 konferanse.  Dyktige og inspirerende foredragsholdere som Sonja Horn i Entra, Tove Andersen i Tomra, Bjørn Kjos, Johnny Rindahl i Verdane, Steffen Syvertsen i Agder Energi, Arild Spandow i Amesto og Pål Næss i Gelato er bare noen av de norske topplederne som byr på sine erfaringer og tanker om hvor vi er på vei.

Ukens innovasjonsblomst går til alle de stolte og modige Ukrainerene som sloss for sitt land og fortjener all den støtte vi kan gi dem!

Happy Friday og riktig god helg!

Mens vi nordmenn har feriert har luksusbilprodusenten Porsche lansert to nye samarbeidsavtaler som i praksis legger veien åpen for at selskapet vil annonsere at de satser på elektriske sykler.

Porsche eBike Performance GmbH vil baseres i Ottobrunn utenfor München og skal utvikle komponenter, inkludert motorer og batterier, og målet er i følge våre kilder å produsere Porsche-merkede e-sykler. Ryktene sier at selskapet planlegger å lansere tidligst i 2023-2024.

Porsche er langt fra en nykommer på el-sykkelområdet. Allerede i 2021 introduserte de to elektriske sykler inspirert av Taycan. Disse syklene ble produsert av den japanske sykkelgiganten Shimano.

Som med det meste Porsche står bak, vil syklene mest sannsynlig slett ikke bli blant de billigste, men det er sjelden poenget for kundegruppen den tyske luksusaktøren henvender seg til. Spørsmålet er om prisen vil bli over eller under 100.000,- vi lover å følge opp saken.

I februar 2021 landet roveren Perseverance i Jezero-krateret på Mars. Blant alle instrumentene om bord er den norske georadaren Rimfax som samler inn data om forholdene under bakken.

– Vi så for oss at dette var bunnen av en innsjø med horisontale sedimenter, sier professor Svein-Erik Hamran ved Senter for romsensorer og- systemer (CENSSS) ved Institutt for teknologisystemer, Universitetet i Oslo.

Til å begynne med var alle lagene mer eller mindre horisontale. Akkurat slik man forventer når bergarter dannes lagvis på sjøbunnen.

– Plutselig kom vi inn i et område hvor lagene tipper nedover med opptil 15 grader. Det var en overraskelse. Det hadde vi ikke ventet å finne på en innsjøbunn. Da skjønte vi at det var andre prosesser involvert og at geologien i området var mer kompleks enn en enkel sjøbunn, sier Hamran til Titan.uio.no.

Hamran er hovedmannen bak Rimfax-instrumentet og den vitenskapelige artikkelen som denne uken publiseres i tidsskriftet Science Advances.

Sedimentære eller vulkanske?

Dataene som nå publiseres, er de aller første som kommer fra Rimfax. De dekker de første tre kilometerne av roverens ferd over Den røde planeten. Hamran og kollegaene trekker ingen endelig konklusjon om det dreier seg om sedimentære eller vulkanske bergarter.
– I våre radardata ser vi strukturer som ligner veldig mye på det vi ser på jorda som sedimentære lag. Men det kan også være vulkanske lag som er dannet i sakteavkjølende bergarter, sier Hamran.

I det siste tilfellet vil den sakte endringen i temperatur gi lagdelte bergarter ved at ulike mineraler felles ut ved ulik temperatur. Deretter kan mer vulkansk materiale komme fra dypet og løfte opp de horisontale lagene og gi den hellingen på lagene som Rimfax nå har observert.

Det er flere grunner til at det er vanskelig å konkludere.

– På Mars er de sedimentære bergartene dannet av vulkanske bergarter, så det er veldig vanskelig å si om det er sedimentært eller vulkansk, forteller Hamran.

NASA har planer om å hente noen av steinprøvene fra Perseverance hjem til jorda for å analysere dem nærmere. Men steinene alene forteller ikke hele historien.

– Kontekst er veldig viktig når du skal tolke steinprøver. Hvis du ber en geolog undersøke en stein, er hvor du har funnet den det første han spør om, sier Hamran.

Det er derfor Rimfax er så viktig når forskerne skal sammenstille funnene fra alle instrumentene som er i aktivitet på Perseverance.

– Vi ønsker å vite mest mulig om dannelsen av geologien der vi tar prøvene fra. Rimfax kan si noe om hvordan geologien er dannet i området rundt, sier professoren.

Finnes det spor av liv?

Hovedmålet med den siste i rekken av Mars-rovere, er å se etter tegn til liv.
– Vi kan ikke si noe om det er liv eller ikke, men de tolkningene vi gjør, kan si noe om hvordan sedimentene er dannet, hvordan lagdelingen er lagt. Det har igjen innflytelse på hvor sannsynlig det er at det kan ha vært liv i det området, forklarer Hamran.
Spenningen kommer til å stige når Perseverance etter hvert nærmer seg et stort delta i utkanten av Jezero-krateret. Der vet forskerne at det har vært vann, og foreløpig står og faller jakten på liv på nettopp vann.

– Dette deltaet var grunnen til at vi dro til Jexero-krateret. Der vet vi at det er sedimenter, og vi vet at de er dannet i vann, sier Hamran.

Mye i vente

Perseverance har kjørt ytterligere ni kilometer etter innsamlingen av de dataene som nå legges frem. Den nysgjerrige må smøre seg med tålmodighet. Vitenskapelige prosesser tar tid.

– Vi ser veldig interessante ting, så det kommer mye spennende etter hvert, sier Hamran.
Han innrømmer også at han er lettet over å få resultater fra instrumentet han har jobbet med så lenge.

– Vi fikk resultater fra dag én. Da roboten begynte å kjøre, så at Rimfax virket, og vi begynte å få inn data. Vi har brukt mange år på å bygge den, og det er veldig fint å kunne vise at den virker etter hensikten og at vi får gode data, sier Hamran.

Instrumentet er oppkalt etter Rimfakse, hesten som ifølge norrøn mytologi trekker natten frem og det bruker elektromagnetisk stråling (radiobølger) til å se nedover i bakken. Instrumentet er utviklet på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med norsk industri.

NB! Innholdet er hentet fra en pressemelding levert av NTB

-Vårt mål er å bli Nord-Europas ledende aktør innen cybersikkerhet og cybersikker digitalisering. Strategiske oppkjøp, der både kultur og kompetanse matcher, er en del av reisen for å komme dit.

ITverket er et ledende konsulentselskap innen avansert systemutvikling i Norge som vi har stor respekt for. Sammen blir vi sterkere i hele Norden. Jeg er veldig glad og stolt over å kunne ønske ITverkets ansatte og ledelse velkommen til Omegapoint-familien, sier konsernsjef i Omegapoint, Johan Malmliden.

Omegapoint ble grunnlagt i 2001 og er et konsulentselskap med fokus på cybersikkerhet og sikker digitalisering. Selskapet er majoritetseid av FSN Capital VI og har en omsetning på SEK 800 millioner.

-Vi i ITverket er svært fornøyde med å bli en del av Omegapoint-konsernet. Sammen kan vi tilby helhetlige løsninger innen utvikling og IT-sikkerhet, gi markedet større leveringskapasitet og bidra med mer kompetanse til Omegapoint Academy. Våre selskaper utfyller hverandre godt og vi ser frem til å bli Nord-Europas ledende aktør innen cybersikkerhet og sikker digitalisering, sier administrerende direktør i ITverket, Tom Henrik Rogstad.

ITverket ble grunnlagt i 2000 og har hovedkontor i Oslo og kontor i Drammen. De har i dag 120 ansatte og en omsetning i 2022 på vel 260 millioner kroner.

– Fusjonen med ITverket betyr at Omegapoint har doblet seg i størrelse siden vår første investering i konsernet for litt over et år siden. Jeg er spesielt fornøyd med dette, da flere av kundene er samfunnskritiske institusjoner og selskaper. Nå kan vi betjene dem på en enda bedre måte både Norge og Sverige. Vi ser frem til den videre reisen og ønsker BOS Kapital og Tom Henrik velkommen som nye aksjonærer i Omegapoint, sier Patrice Jabet, partner i FSN Capital Partners.

BOS Kapital kom inn i ITverket i desember 2020, og selskapet har opplevd en meget bra utvikling det siste halvannet året. Antall ansatte er økt fra 90 til 120, og omsetningen siste 12 mnd har økt med omlag 60 % sammenlignet med desember 2020. BOS Kapital viderefører hele sin posisjon i det nye selskapet, og får en eierandel på 8 % i Omegapoint.

-Vi har vært med på å utvikle et meget spennende og robust selskap. Den neste etappen av denne reisen ønsker vi å gjøre sammen med FSN Capital, som har stor kompetanse og erfaring på utvikling av denne typen selskaper. BOS Kapital får styreplass i Omegapoint, og vil være en aktiv bidragsyter i utviklingen av selskapet i Nord-Europa, forteller Stian Skrefsrud styreleder i ITverket og partner i Bertel O. Steen Kapital

Nok en sommer nærmer seg slutten, og i vårt langstrakte land har antallet sol og regntimer variert omtrent i takt med strømprisene. Vi nordmenn har valfartet til utlandet igjen og her hjemme har hvalrossen Freia i sommer fått flere spaltemetre enn både Arendalsuka og strømkrisen – til sammen!

Også Arendalsuka nærmer seg slutten. Denne årlige uformelle happeningen hvor sørlandsbyen fylles til randen av politikere, lobbyister og næringslivsledere i et mylder av åpne debatter og mer eller mindre tilfeldige treff. Årets utgave var faktisk den 10. utgaven og det som i starten var en ren kopi av den svenske Almedalsveckan på Gotland har definitivt funnet sin egen form selv om det er umulig å rekke over alle de hundrevis av ulike arrangementer og over 200 stands som fyller Arendal denne uken.

Vi fikk med oss noen høydare og var selv med i et par paneldebatter, men med titler som “Hvor arbeidsrelevant er sykepleierutdanningen?“, “Skal det virkelig bo folk i Froland” og “Skolemåltidet – hvordan få det til i praksis?” manglet det ikke på foredrag som når vi skal være ærlige høres mer ut som sommerlige artigheter enn viktige diskusjoner.

Vi tror også tiden er inne for å samordne enkelte arrangement, for det manglet ikke på gjentagelser. flotte innlegg som fortjente mange tilhørere GIKK av og til for nærmest tomme rom.

For eksempel gikk foredraget med en av våre favoritter, EU-eksperten Paal Frisvold om «Etterpålandet Norge», et engasjert og entusiastisk innlegg som gikk utenpå de fleste TED innlegg vi har sett, kun for 25 tilhørere. Også dyktige Anne Cathrin Haueng’s innlegg om tillitsreformen som ble debattert i går fortjener positiv omtale, – og du kan se intervjuet med Karabin partneren her.

Faren med så mange arrangement samtidig er selvsagt at i kakofonien av talere blir det mangel på klare tydelige stemmer som gir retningen, men vi våger oss likevel med en klar konklusjon: Arendalsukas tydeligste signal er at denne høsten vil vi alle bli utfordret på nye måter å skape bærekraftige verdier på, og det betyr at tiden er inne til å få på plass en god innovasjonsstrategi som kan drive frem denne grønne veksten.

Innovasjon handler om verdiskaping, kostnadsreduksjon, forenkling og fornyelse. Gjør du det riktig vil du og dine kollegaer belønnes med nye inntektsstrømmer og økt attraktivitet.

Som vi så ofte skriver her i InnoMag er det ikke alltid de viktigste nyhetene som fenger, og mange svært uviktige nyheter virker dessverre svært så engasjerende. Spaltemil har vært skrevet om hvalrossen Frida, men ingen har fått med seg at Adidas har lansert trådløse øreplugger som lader seg selv via lys, – og da snakker vi ikke kun om sollys, men alle former for lys. Det er den svenske solenergiprodusenten Exeger, som gjør dette mulig, deres Powerfoyle er stabler av 100 atomer tykke solcelleark trykt på plastark. Et interessant poeng er at de henter sin inspirasjon fra måten planter transformerer lysenergi til kjemisk energi under fotosyntesen. Når nanolagene av materiale utsettes for lys, genererer de elektrisitet som driver hodetelefonene. Smart, ikke sant?

Fremtiden er spennende og leser du InnoMag så er du både bedre forberedt og informert 🙂

I USA sliter fortsatt Donald Trump med å forstå at amerikanske lover og regler også gjelder ham. I sommer har det kommet frem at den tidligere presidenten har tatt med seg kasser av hemmeligstemplede dokumenter hjem til sin eiendom Mar-a-Lago i Florida. Nå som FBI har hentet dokumentene er han i harnisk og det triste er jo at store deler av USA’s befolkning fortsatt ser opp til denne klovnen som så sent som i 2019 var USA’s mest beundrede mann. Denne uken mistet den modige, men akk så konservative Liz Cheeney plassen sin i kongressen fordi hun har stått opp mot Donald. Vi er alvorlig bekymret for USA’s fremtid når støtten fra Donald skal avgjøre hvilke politikere som skal styre verdens største supermakt fremover.

De fleste har vel fått med seg at teknologimarkedet som de siste årene utelukkende har vokst i verdi i sommer har gått på en smell. Artig for noen, trist for andre. Det norske oljefondet tapte nesten 15% av sine verdier, likevel fremstår det japanske teknologi- og investeringsselskapet Softbank som en langt større taper. Selskapet har investert i både WeWork og norske Kahoot, samt Uber. Grunnlegger og toppsjef Masayoshi «Masa» Son sier han er flau og angrende og etter å ha presentert et tap på vel 227 milliarder kroner i siste kvartal, og det kan vi jo nikke forstående til og legge til at det ville nok vi vært også…

Ukens innovasjonsblomst går til alle de talerne som gjennom uka bidrar til å skape demokratiheksegryta Arendalsuka til en suksess, eksemplisfisert ved Paal Frisvoll og Anne Cathrin Haueng.

Happy Friday og riktig god helg!

For tre år siden i dag skrev New York Times at “Aksjonærverdi er ikke lenger alt, sier toppsjefene”. Forretningsmagasinet FORTUNE skrev vel et år senere at “50 år senere er Milton Friedman sin aksjonærdoktrine død”. Artiklene var et svar på Business Roundtable sin beslutning om å erstatte det gamle mono-interessent perspektivet for amerikanske virksomheter med et fler-interessent perspektiv – mer i tråd med Elkintons (2018) og Savitz (2013) trippel bunnlinje logikk: Profit, People, og miljø.

Teoretisk sett var den gamle forretningslogikken – aksjonærene første doktrinen – forankret i Friedman sin nesten 50 år gamle påstand i en New York Times artikkel om at “The Social Responsibility Of Business Is to Increase Its Profits” og Jensen og Mecklings (1976) principal-agent teori, det vil si at administrerende direktør skal tjene aksjonærenes interesser.

Jeg har i sommer lest boken “The Man Who Broke Capitalism – How Jack Welch Gutted the Heartland and Crushed the Soul of Corporate America—and How to Undo His Legacy” skrevet av David Gelles og det var interessant lesing. Boken er også et heftig argument for et mer humant kapitalistisk system og innovasjoner fremfor kostnadskutting.

I boken skriver David Gelles , «A Corner Office»-spaltist for New York Times, om Jack Welch (1935-2020), den legendariske CEO’en for General Electric (GE) og hvordan han perfeksjonerte Friedman-doktrinen i løpet av sin CEO-periode (1981-2001). Gelles ser på Welch som «personifiseringen av amerikansk, alfa-hann kapitalisme» og han bel av Fortune kåret til forrige årehundres mest beundrede CEO.

Jack Welch begynte i GE i 1960 etter å ha fullført en doktorgrad i kjemiteknikk, og ble raskt forfremmet dels fordi han var notorisk «utålmodig, impulsiv og grov» og dels fordi han var ambisiøs og energisk. Da han tok over som administrerende direktør for GE iverksatte han umiddelbart Milton Friedman sin visjon om å «maksimere profitt på bekostning av alt annet».

Implikasjonene av dette for GE og deres mange tusen ansatte må forstås med bakgrunn i at GE hadde vært kjent som et omsorgsfullt selskap som ga sine arbeidere god lønn og mange sosiale fordeler. Welch knuste det ryktet, vedtok massive permitteringer, gjennomførte omfattende fusjoner og oppkjøp, og gjorde GE til «en gigantisk uregulert bank.

Da Welch tok over som CEO “kom halvparten av GEs inntekter fra virksomheter som dateres tilbake til Edison-tiden: motorer, ledninger og apparater. Fremfor å prøve å fikse amerikansk produksjon, forlot han den effektivt, og begynne å stenge fabrikker rundt om i landet og sende jobber til utlandet.»

Hans innflytelse var vidtrekkende. Investorene hyllet han, og andre ledere ville bli som han. Da han gikk av med pensjon, ble 16 børsnoterte selskaper drevet av menn som hadde gått i lære hos Welch. Disse lederene hadde en ting til felles: de var kostnadskuttere.

David Gelles beskriver på en glimrende måte GEs fall fra å være det mest verdifulle selskapet i verden i 1993 til selskapet ba om en redningspakke i 2008. Han avslører de mange lederne av store selskaper som kopierte Welch sin strategi.

I slutten av boken ser Gelles håp i en «håndfull idealistiske kapitalister» som i dag leder store virksomheter som Unilever, PayPal, Patagonia og Seventh Generation. Disse lederne har, i følge Gelles, et felles trekk: de vurderer bedriftenes innvirkning på ansatte, miljøet og samfunnet. Med andre ord i tråd med den tre-doble bunnlinje logikken: Profit, People, Planet som også Amesto konsernet og et økende antall norske virksomheter her hjemme har trukket til sitt bryst.

Norge står overfor store utfordringer som krever radikale omstillinger. Den planlagte tillitsreformen i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Hva skal til for at reformen ikke bare blir tull?

– Tillitsreformen vil kunne påvirke oss alle. Den vil også innebære mye omstilling for offentlig ansatte og legge press på ledere i offentlig sektor. Derfor er det så viktig at prosessene blir gode, sier Anne Cathrin Haueng, ekspert på strategiske endringsprosesser og medlem av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Sammen med andre fagpersoner og forskere har hun skrevet to bøker der de presenterer både teori og erfaringer fra endring-, omstilling og innovasjonsprosesser. Det er mye lærdom å hente både fra vellykkede endringsprosesser og fra dem som ikke har gått så bra.

– Målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, til rett tid. Det er gode og ambisiøse mål. Fra tilsvarende prosjekt i andre land, og andre store norske reformer og programmer, ser vi at selve gjennomføringen er avgjørende for om reformen lykkes. Det er nemlig ikke sikkert at resultatet blir helt som man hadde håpet på om ikke noen tar styringen, sier Haueng.

Bekymring knyttet til politisk ansvar

Under Arendalsuka ledet Anne Cathrin Haueng en interessant debatt om tillitsreformen.

– En stor del av reformen går ut på å gi tillitt og delegere ansvar og myndighet. Det høres unektelig bra ut. Regjeringen skriver også at tillitsreformen skal skje nedenfra, gjennom et tett samarbeid med tillitsvalgte og med brukerorganisasjoner og innbyggere, forteller Haueng.

– Det som bekymrer meg, er om politikerne virkelig tar sitt lederansvar på alvor. Dette handler som så store beløp, og så mange involverte mennesker, at en bottom-up prosess ikke er nok alene. Det må være en klok og stødig ledelse også fra toppen hvis de strategiske målene skal oppnås.

Lederne må få støtte

Regjeringen har opplyst at viktige mål for arbeidet med Tillitsreformen skal være å finne løsninger som gir mer rom og tid for førstelinjene både i stat og kommune, slik at de kan gi innbyggerne bedre tjenester.

– Staten må gi tung støtte til lederne i offentlig sektor i deres arbeid. Vi må unngå at den enkelte leder blir sittende alene, eller opplever et press nedenfra i mange sprikende retninger uten at selve reformen er koordinert nok.

Danmark og Sverige har allerede prøvd

Anne Cathrin Haueng forteller at i Danmark pågår det forskning på tillit og tillitsreformer.

– Fra forskningen vet vi at det kan oppstå noen sentrale paradokser i innføring av mer tillit mellom partene i virksomhetene.

Noen av disse paradoksene er:

• Styring og kontroll vs tillit
• Innovasjon vs standardisering
• Fleksibilitet vs likhet
• Ansvarlighet vs frihet
• Autonomi vs heteronomi

– Forsker Tina Bentzen, som har fulgt tillitsarbeidet i Danmark, viser blant annet til disse paradoksene. Bentzen presiserer at det ikke er et valg mellom det ene eller det andre, men hvordan disse paradoksene må sameksistere og tilpasses for at vi skal få en effektiv og utviklingsorientert offentlig sektor som har brukerne i sentrum. For eksempel må kontroll endres og tilpasses for å legge til rette for mer tillit i styringen, sier Haueng.

Vi kan lære av danskene
I Danmark har de arbeidet med tillitsreformer i en årrekke under tre ulike reformer.

– I Danmark har spesielt arbeidet med reformer i kommunal sektor gitt gode resultater. Norge følger Danmark hvor tilnærmingen også er at endringer skal skje nedenfra og i tett samarbeid med tillitsvalgte, sier Haueng.

Hun forteller at Sverige har en pågående tillitsreform.

– Der har de valgt en mer forskningsbasert inngang i arbeidet, hvor mye tid er gått med til å definere hva en tillitsreform er.

Haueng mener at vi i Norge selvsagt bør innhente erfaringer fra våre naboland – men som alle omstillinger må tilnærming og prosesser settes i en kontekst.

– Hva har vi av erfaring og kunnskap med radikale eller strategiske endringsprosesser, som regjeringen kan nyttiggjøre seg av for å sikre at tillitsreformen blir en suksess? Privat næringsliv har praktisert tillitsbasert ledelse i en årrekke – alltid i kombinasjon med krav til lønnsomhet. Basert på erfaring, innsikt og kunnskap om innovasjon, endrings- og omstillingsprosesser i store offentlige og private virksomheter, er det noen sentrale dimensjoner vi vet vil være viktige forutsetninger for å lykkes.

Hun byr også på 5 konkrete råd

– Vi har etter hvert god innsikt i hva som skal til. Dette har vi utdypet og drøftet i bøkene «Omstilling – den uforutsigbare gjennomføringsfasen» (Stensaker & Haueng, Fagbokforlaget 2016) og «Innovasjonskapasitet» (Meyer, Stensaker, Bjerke & Haueng, Fagbokforlaget 2022). Begge disse er basert på forskning og konkrete caser, sier Haueng.

Basert på disse kommer hun med fem anbefalinger eller gode råd om du vil.

Mål og strategi: Regjeringens tillitsreform skal tilrettelegge for langsiktig utvikling og målsetninger, samt gi retning for tiltak. Det er derfor viktig at de strategiske prioriteringene understøtter de overordnede målene, og at det er en omforent forståelse og eierskap blant partene på de strategiske veivalg.

Styring og ledelse: Regjeringen er opptatt av at tillitsreformen krever et tett samarbeid med tillitsvalgte, brukerorganisasjoner og innbyggere. Det er viktig å forankre og involvere, samt ansvarliggjøre parter i organisasjoner og spesielt «førstelinjen» som har den daglige dialogen med brukere og som kjenner best «på kroppen» brukernes forventninger og behov.

Minst like viktig er god styring og ledelse. God styring av endringstiltak har flere ulike formål: gjennomføre endring i henhold til mandat, sikre fremdrift, håndtere avhengigheter og risiko, sikre gevinstrealisering, bidra til at ulike interessenters behov blir håndtert, og sikre forankring av de endringene som organisasjonen vil bli møtt med.

Men omstillingen skal ikke bare styres og kontrolleres, den skal også ledes. Med dette menes at for reformen må både politikere og ledere involvere seg i endringsarbeidet gjennom å skape rasjonale og mening med endringene, sikre riktig og tilpasset involvering, tilrettelegge for gode prosesser og derigjennom at ansatte har de riktige rammer for å lykkes med endringsarbeidet.

Prosesser: Planlagte endrings- og omstillingsprosesser har en tendens til å leve sine egne liv. I etterpåklokskapens lys uttrykker ledere og andre at «dette burde vi jo ha sett», eller «dersom vi bare hadde planlagt litt bedre». Min erfaring er at det handler verken om å være mer forutseende eller enda flinkere til å planlegge; det handler derimot om å lese og forstå dynamikken i slike endringer og å evne å håndtere situasjoner som oppstår når de skjer.

Endring og omstillinger er kontekstavhengig. Det betyr at det ikke finnes noen enkel suksessoppskrift som kan brukes i enhver endring og i enhver bedrift. For å planlegge og gjennomføre en målrettet og effektiv prosess, må ledelsen alltid ta utgangspunkt i tre spørsmål som handler om den spesifikke konteksten endring skjer i:
– Hva handler endringen om?
– Hvorfor skal endringene gjøres?
– Hvor skal endringene gjøres?

Det kontekstavhengige perspektivet på endring tilsier altså at man langt fra er ferdig med analysene når man har tatt en strategisk beslutning. Iverksettingen krever andre type analyser, og de viktigste handler om å avklare endringens innhold, drivkrefter og den organisatoriske konteksten.

Tilpasning til den konkrete endringskonteksten vil øke sjansene for å lykkes med gjennomføringen av tiltakene i reformen.

Kultur: Kulturen former både ledelsens og ansattes engasjement. Den påvirker deres kreativitet, evne til samhandling og vilje til endring. Kulturen kan dessuten være avgjørende for virksomhetens attraktivitet og evne til å motivere sine ansatte, og sågar ha en effekt på hvordan brukere oppfatter tjenestene fra virksomheten.

Tillittsreformen vil absolutt utfordre virksomhetens kultur og typiske kulturelle trekk i en organisasjon med stor grad av tillit er:
– toleranse til å gjøre feil
– vilje til å prøve og eksperimentere innenfor gitte rammer
– psykologisk trygg, samarbeidsorientert, tillitsbasert ledelse
– utstrakt autonomi med et lederskap som tilrettelegger gjennom tydelige rammer, mandat og prosesser.

Effekter og gevinster: I endrings- og omstillingsprosesser er det knyttet noen klare mål og forventninger til hva man skal oppnå, og i tillegg blir beslutningen som regel tatt på bakgrunn av betraktninger rundt ønskede effekter og konkrete gevinster. Dette er også viktig for en tillitsreform.

Man skulle da forvente at politikere og ledere er spesielt oppmerksomme på at endringene faktisk realiserer målsetningene og innfrir ønskede effekter. Forutsetningene er dog at man evner å ha fokus og innsikt på fremdriften underveis i endringsarbeidet – dette vil ha en direkte positiv effekt på sannsynligheten for å realisere ønskede effekter og gevinster.

Dette vil mange hevde er helt intuitivt, men beklageligvis er det få organisasjoner som faktisk evner å jobbe med dette på en god og systematisk måte.
– Disse fem dimensjonene er generiske, men tilnærming og innhold må tilpasses det enkelte initiativ eller tiltak i reformen. Jeg mener det bør vurderes om regjeringen har behov for en overbygning som sikrer og følger opp aktørenes arbeid med iverksetting av tiltakene som samlet sett skal støtte opp om at tillitsreformen blir en suksess for Norge, sier Haueng.

Politikerne må ta ansvar!

Vi spør Anne Cathrin Haueng om hun har konkrete oppfordringer hun vil avslutte intervjuet med.

– Ja! Dette er jeg opptatt av. Tillitsreformen skal bidra til, og kanskje sikre, at vi lykkes med de øvrige utfordringene Norge står overfor; det grønne skiftet, demografiske endringer, digitalisering og stramme statsfinanser. Derfor vil jeg si: «Kjære politikere, dere må ta ansvar!»

– At endring skjer nedenfra må ikke misforstås til at grasrota skal sette agendaen alene. Våre toppolitikere må ansvarliggjøre og de må faktisk involvere seg og medvirke til at reformen blir en suksess. Vi er veldig stolt av våre lange tradisjoner med tre-partssamarbeidet og i dette bør også politikere ha en sentral rolle og ikke kun sitte i baksetet som en «stille medpassasjer». Politikere må også faktisk endre måten de styrer offentlig sektor på – fra styring på aktiviteter til fokus på effektene for brukerne og samfunnet forøvrig.

Anne Cathrin Haueng er partner i Karabin Oslo og bistår offentlige og private organisasjoner slik at de lykkes med strategiske endringsprosesser. og intervjuet er med tilltatelse gjengitt fra deres hjemmeside. Du finner den her.