Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Norges mest innovative virksomheter skal nok en gang kåres – og du er invitert til å foreslå kandidater

By
Truls Berg
-

Norges mest prestisjefylte innovasjonskonkurranse for virksomheter med norsk hovedkontor arrangeres i år for 8. år på rad, – og som vanlig blir du som InnoMag leser og endringsagent invitert til å spille inn gode kandidater til denne årvisse kåringen.

Vinnerne vil bli feiret på Inspirators INNOVATION FORUM konferanse i november, – og de vil få gratis VIP plass på denne konferansen.

Du som bidrar med din nominasjon vil være med i trekningen av tre plasser på INNOVASJONSDAGEN 2022 den 1. september i speilsalen på Grand Hotel i Oslo.

I en periode der Covid-19 pandemien skapte utfordringer for både små og store virksomheter også her til lands står endringsevne og økt innovasjonskraft igjen som et fellestrekk for de som klarte seg best. Blant fjorårets mest innovative fant vi både gamle mastodonter og nye norske vekstvirksomheter.

Listen inneholdt en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at ingen norske rederier var inne på listen og at det gamle innovative fyrtårnet Telenor står i fare for å falle ut av listen. Stormberg som i fjor debuterte på listen, får også i år betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep, sin evne til å tenke utenfor boksen og de høster i år en knallsterk sjetteplass. Et familieeid selskap som i år feirer 20 år fortsetter klatringen mot toppen og Skatteetaten befester grepet som et av det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljøer.

Posten Norge vant for to år siden og 375 åringen ledet av Tone Wille imponerte juryen med mange og gode innovative grep også i 2021. Det samme gjorde nykommeren Remarkable som på unorsk vis har utfordret de store IT aktørene med en innovativ opplevelse av digitalt papir. På årets liste inntar selskapet en knallsterk annenplass. Den siste pallplasseringen gikk til Amesto, et familieeid selskap som innoverer på mange nivåer, bygger nye virksomhetsben i et imponerende tempo og satser helhjertet på de tre P’ene People, Planet & Profit.

Nå er dette historie og nye vinnere skal kåres, -og det er såpass høy innovasjonskraft i mange norske virksomheter nå at det eneste vi med sikkerhet kan si er at det som var godt nok til å vinne i 2021 nok ikke vil være tilstrekkelig til å komme med på listen i 2022, hvem de 25 blir avgjøres av en jury, men kandidatene spilles inn av deg som leser.

Det faktum at Tomra som i år feirer 50 år kommer inn på listen må ses på som et tegn på den økende vekt juryen de siste årene legger på bærekraftperspektivet.

Blant aktørene som banker på og nærmer seg topp 25 plassering befinner det seg et mangfold av spennende norske aktører, fra den statlige mastodonten NAV med over 19 000 medarbeidere til lettbente endringsagenter som Gelato, Otovo og Tibber.

Med i juryen i år er professor i innovasjon og klimaforkjemper Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, PR-nestor Anne Reed Larsen, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsprofessor og tidligere Brain of the Year Leif Edvinsson.

Alle InnoMag’s lesere oppfordres til å nominere kandidater, og vi minner om at selskapene som nomineres må ha norsk hovedkontor og ha minimum 20 heltidsansatte, samt ha eksistert i minst 5 år. Rene forskningsinstitutter og universiteter kan ikke nomineres, ei heller selskaper som i praksis er avdelingskontorer for utenlandske selskaper.

Resultatet fra listen over de 25 mest innovative norske virksomhetene i 2021 kan du se her…

Lykke til med å nominere Norges flinkeste verdiskapere!

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon.

– Truls Berg, redaktør i INNOMAG og leder av Open Innovation Lab of Norway.

Innovasjon i krisetider

By
INNOMAG Newsroom
-

Hva kjennetegner bedriftene i matsystemet som innoverte i pandemikrisen og hva slags påvirkning hadde de inngripende tiltakene? I en del av det strategiske programmet, FoodForFuture i Nofima studerer vi innovasjon i matsystemet.

Vi er interessert i innovasjonsprosessene og hvilke nye produkter og tjenester som overlever pandemien. Vi mener ny forståelse kan legge til rette for mer innovasjon og vekst. Erfaringer fra en krise vil trolig også hjelpe oss gjennom nye kriser slik som nå med krigen i Ukraina.

Krisetider er ofte koblet mot økonomisk tilbakegang og stagnasjon. På den andre siden er det ofte slik at det må en krise til, som pest eller krig, for å indusere innovasjon. Den østeriske økonomen og senere Harvard-professoren, Joseph Schumpeter (1883-1950), blir sett på som innovasjonsforskningens grunnlegger. Han argumenterte for at kriser kunne føre til innovasjoner, men også at innovasjoner kunne true etablerte systemer. Senere har innovasjoner i krisetider vært studert med utgangspunkt i bedrifters interne ressurser, hvordan kriser tvinger frem kreativitet på grensen av det lovlige og hvordan bedrifter i krisetider er kreative selv om de har mindre ressurser å bruke. Det er også sett at slike innovasjoner ofte er mer tjeneste- enn produkt fokusert.

Erfaringer fra serveringsbransjen

Serveringssteder har hatt store utfordringer under nedstengningen og salget ble flyttet til dagligvare. Samtidig har netthandel og ulike apper for bestilling av mat gitt ny mening for forbrukere. Når gjester uansett skulle registreres på restaurant, og kontanter skulle ut, var det logisk for restauranter å digitalisere kjøpsprosessen. Det fantes mange apper allerede før 12. mars 2020, men disse løsningene samlet ofte unødvendig data og var lite brukervennlige. I tillegg var samhandling med serveringsstedenes ordre og kassesystem preget av strikk og binders løsninger -som heller ikke var stress-testet.

Familie som legger inn bestilling digitalt etter å ha fått bord av personalet som står i døra

Trysil er Skandinavias største vinterdestinasjon. Hotellene og de 34 serveringsstedene har hatt to vanskelige år. Med innreiserestriksjoner for utenlandske turister fikk spisestedene i Trysil testet ut digitalisert bestilling på en relativt homogen brukergruppe. Brukerne hadde norsk bank og to-faktor pålogging tilgjengelig. Det var forståelse og tålmodighet for nye måter å handle på – også i fjellet. Turistene fra Danmark og England kom først vinteren etter og nå kunne man velge mellom apple-pay, google-pay, visa eller vipps. Nå «tapper» eller skanner man QR kode og det er relativt få klikk før alt er bestilt og betalt.

Tett samarbeid mellom spisestedene og IT-leverandørene

I Trysil har serveringsstedene jobbet med mange ulike IT-leverandører de siste årene og restaurantene samhandler seg imellom med fremtidig mål om å velge en løsning for hele fjellet. Det har vært tett og jevnlig kontakt mellom programmererne og restaurantene.

Det er typisk menn over 50 år som er minst glade i forandringene, men når bestillingen først er lagt inn er alle overrasket over hvor raskt mat og drikke kommer på bordet. Det er også enklere å legge til mer mat og drikke og regningene er betalt -og fordelt. Men, hvordan beholde eller redefinere service i denne nye sømløse kundereisen kan være en utfordring for bransjen.

Mange «pandemiløsninger» er kommet for å bli

Ikke alle restaurantene er like begeistret for noe nye løsninger, og det påstås at 10% av kundene ønsker seg tilbake. Likevel har de fleste beholdt løsningene der de ser flere fordeler enn ulemper.

De beste systemene sorterer bestillingene på kjøkkenet, fungerer på ulike plattformer og ulike skjermtyper. I Trysil opplever restaurantene at kunder bestiller mer variert per bord, det betales mer driks, menyene kan nå være dynamiske, det er mindre kø, større kapasitet og serveringspersonalet opplever å ha bedre tid per bord.

Innovasjoner rundt digitaliserte kjøpsprosesser i restaurantnæringen ville trolig skjedd uavhengig av pandemikrisen. Men, som en av de største utviklerne sier, har fire års utvikling nå skjedd på under to år.

Bedre hygiene og økt oppmerksomhet på hvordan smitte kan skje under matkjøp og matservering, er andre sideeffekter av pandemien. Det er nok ikke alle plexiglassplater som blir borte og håndsprit vil trolig være tilgjengelig i butikker også post-pandemi.

Digitalisering av kjøpsprosesser, gjennom en redefinert 2022-service og en friksjonsfri kundereise, er trolig det mest positive etter to år med pandemi-krise i restaurantbransjen, men er du ute etter en god vinmatch vil du likevel ønske deg sommelieren. Vi anser likevel dette som er en krise-indusert-innovasjon i matsystemet, og den har overlevd pandemien.

 

Dette innspillet er skrevet av våre gjesteskribenter, Sveinung Grimsby and Antje Gonera, Innovasjonsforskere på Nofima Ås.

I dag feires Earth Day

By
INNOMAG Newsroom
-

For noen aktører holder det ikke med en dag, de feirer hele uken. I løpet av årets Earth Week vil den svenske betalingstjenesten som har bygget seg opp til å bli en global aktør matche alle donasjoner gitt til initiativer som jobber for klodens helse. Klarna vil også oppgradere sin CO2-utslippsoversikt slik at kundene kan få et enda bedre bilde av sitt eget miljøfotavtrykk.

De er kun en av mange aktører som nå gjør konkrete grep, blant annet utvider de også sin Conscious Collections i Klarna-appen for å øke kundenes oppmerksomhet rundt miljøvennlige og etisk produserte klær.

Matcher donasjoner gitt til initiativer til støtte for klodens helse

I løpet av Earth Week kan kundene gi penger i Klarna-appen til fire formål knyttet til klodens helse – dyreliv, hav, klode og skog, og Klarna vil donere like mye som kundene gir i løpet av uka.

Siden lanseringen av Give One, Klarnas initiativ for klodens helse, har selskapet gitt 9 millioner amerikanske dollar til lokale organisasjoner som beskytter naturen og jobber for å bekjempe klimaendringene. Pengene har blitt gitt til ni organisasjoner for å øke deres påvirkningskraft. Blant disse er britisk-baserte Buglife, en ideell organisasjon som jobber for å bevare pollinerende insekter som bier og sommerfugler, og Accion Andina, et stort initiativ for å beskytte og tilbakeføre en million hektar skog i Andesfjellene.

Gjør det enklere for kundene å ta mer bærekraftige valg

Klarna lanserer globale forbedringer i sin populære Utslippsoversikt. I tillegg til å vise det anslåtte CO2-fotavtrykket for hvert enkelt kjøp i Klarna-appen, kan kunder som kjøper motevarer nå se en detaljert oversikt over utslippene i hver del av produktets livssyklus.

I CO2-utslippsoversikten kan kundene dessuten donere penger til Klarna og Milkywire Climate Transformation Fund, som støtter virkningsfulle løsninger for å motvirke klimaendringene. Alle donasjoner til fondet vil bli doblet av Klarna under Earth Week. Blant innovatørene som mottar penger er Heirloom, som utvikler nyskapende teknologi for å bruke vanlige mineraler til å trekke ut CO2 direkte fra luften og lagre den under bakken, og Husk, som fremstiller biokull, en type kull som er produsert av risskall, og brukes som gjødsel av økologiske gårdbrukere for å gjenopprette jordens helse og øke avlinger.

Som et videre initiativ vil Klarna lansere en ny Conscious Collection kalt “Earth Day Edit”, basert på det nylig lanserte samarbeidet med Good on You, verdens ledende plattform for rangering av bærekraft hos motemerker. Kolleksjonen er satt sammen spesifikt for Earth Week og består av produkter fra merker som er gode på ressursbruk og avfallshåndtering, og som har rutiner for å jobbe med energiforbruk og CO2-utslipp, påvirkning på vann, mikrofiberforurensning og bruk og deponering av kjemikalier.

Vi oppfordrer våre lesere til å spille inn gode eksempler på hva norske virksomheter gjør på dette området – vi tror eksemplene er mange!

Elon på ville veier – nå vil han eie Twitter

By
Tor Andreassen
-

De beste prestasjoner og innovasjoner skjer i markeder som er effektive, rettferdige og transparente. Hva betyr det at Tesla-gründer og verdens rikeste mann, Elon Musk, ønsker å eie Twitter og ta det av børs? 

Årets stille påskeuke ble innledet med bråk. 14 april, 10 dager etter at Elon Musk kjøpte 9,2% av Twitter aksjene, annonserte han at han ønsker å kjøpe hele selskapet for 43 milliarder dollar og ta det av børs. Mens det kan være en god ide for Musk, er det en dårlig ide for alle oss andre.

Twitter-aksjen hadde sin toppnotering 26 april 2021 (USD77,06). 1 april i år sto aksjen i USD39,3 – ned nesten 50%. Da Musk gikk inn 4 april, steg den til USD49,97 – opp 27%. Etter ønsket om å overta hele selskapet, har markedets reaksjon vært blandet. Åpenbart er investorene usikre på hvordan de skal forholde seg til nyheten.

Twitter-styrets reaksjon på annonseringen kan også være en indikasjon på hvordan vi bør tenke om dette. De utløste en giftpille som er konstruert slik at eksisterende aksjonærer vil få tilbud om å kjøpe sterkt rabatterte aksjer hvis en enkeltaksjonær passerer 15 prosent. Når markedet flommer over av rabaterte aksjer vil det bli mye dyrere, om ikke umulig, for Musk å ta over selskapet. Men ingenting er umulig for en som ikke liker å tape og som har tilgang på kapital fra andre kilder.

Min bekymring er ikke hva Elon Musk, Twitter-styret eller investorene taper eller vinner, men det prinsipielle ved at en global medieplattform eies av en person som selv velger styret han vil rapportere til. For det andre har effektiv, rettferdig og transparent konkurranse mellom aktørene, med en viss styring fra myndighetene, gitt oss uendelig mye godt gjennom tidene. For eksempel holdt Charles Darwin sitt arbeid om utviklingslæren for seg selv, upublisert, i 20 år før han hørte at en kollega fremmet en lignende teori. Det fikk ham til å skrive «On the Origins of Species». Den bitre kranglingen mellom oppfinnerne Nikola Tesla og Thomas Edison bidro til at vi fikk på plass byggesteinene til vår elektriske og digitalt drevne økonomi.

Rivalisering mellom aktørene er helt sentralt for å drive utvikling og innovasjon. Innen leiebilmarkedet skapte Avis en kampanje basert på at de var nummer to i bransjen: «When you’re only No. 2, you try harder!» I Norge har KIWI utfordret Extra og REMA1000 med sitt uttrykk «Vi gir oss aldri på pris!». Avis og Kiwi jobber hardt for å bli bedre på ting som er viktig for kundene – noe som presser de andre i bransjen til å innovere – til glede for kundene.

Dessverre viser historien at lysten på å konkurrere avtar når man nærmer seg toppen hvor man gradvis blir mer opptatt av å forsvare seg. I Norge har drosjenæringen vært dyktige i sin kamp for å opprettholde monopolet og bekjempe tiltak for å skape mer konkurranse og innovasjon i næringen. Innen teknologi-sektoren vet vi at Facebook kjøpte opp brysomme konkurrenter og at Apple har skapt en tilnærmet monopolistisk markedsplass på sin Appstore. Amazon og Alphabet (Google) har «tatt» markedet for netthandel og informasjonssøking, noe som gjør det vanskelig for andre å komme til.

Et Elon Musk-eid Twitter handler ikke bare om innovasjon for bedre funksjoner i appen eller i andre SOME-apper, men også om «free speech» under et redaktøransvar.  Et realistisk spørsmål er om Elon Musk som ene-eier og redaktør av Twitter, vil åpne Trump sin Twitter-konto igjen? Mens Trump kan generere økt Twitter aktivitet og annonseinntekter for Musk, kan det også lede til ytterligere polarisering og destabilisering av samfunn.

Til slutt: Når samme person som eier selskapet har redaktør-ansvaret, er det grunn til bekymring. Professor David Kirsch ved University of Maryland fant at automatiserte pro-Tesla Twitter-kontoer er ansvarlige for 20% av tweetene om Tesla, og at lanseringen av disse robotene korrelerer med økninger i selskapets aksjekurs. Men det er ikke bare roboter. Si noe negativt om Elon Musk på nettet, og Tesla supportere kommer etter deg med sine kommentarer. Alle som forteller deg at dette er “ytringsfrihet”, vil ikke ha frihet, de vil ha makt via eliminering av konkurrerende selskaper eller ytringer.

Frie markeder er et gode, men de må reguleres for å sikre konkurransen, innovasjon, og “free speech”! Derfor er Musk og Twitter en dårlig kombo.

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Tor W Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Om Ostepop, omkamper og oppturer!

By
Truls Berg
-

Det nærmer seg påskefeiring og vi svinger raskt innom ukas viktigste nyheter for oss endringsagenter.

La oss begynne med fenomenet Bodø Glimt som nok en gang tok i mot Roma på Aspmyra stadion i Bodø. Etter et ydmykende 1–6 tap forrige gang skal ingen påstå at Roma-trener Jose’ Mourinho og hans spillere ikke var advart. Likevel røk de på et nytt tap da Bodø Glimt i en forrykende kamp med et euforisk hjemmepublikum heiet laget frem til 2-1 mot Roma i går kveld. Et høydepunkt og en opptur både for alle som er glade i god fotball, men også for endringsagenter som gang på gang får konkrete bevis på at team bygges av dyktige endringsledere med tro, mot og som ikke minst tør å utfordre. Bodø Glimt trener Kjetil Knutsen og hans team imponerer oss stort, gang på gang!

I Oslo har forøvrig også byrådet avslørt at Fornebubanen som skulle stå ferdig i 2027 vil bli hele 8 milliarder dyrere enn budsjettert, – og ta to år lengre tid enn forventet. Dette vitner om så elendig prosjektstyring at ansvarlig byråd, MDG’s Sirin Stav bør kaste kortene, men som kjent tar som oftest norske politikere ansvar ved å fortsette galskapen istedet for å erkjenne at de ikke forstår alvoret.

Ellers har vår justisminister Emilie Enger Mehl klinket til med en klassisk Senterparti kommentar denne uken ved å slå fast i et intervju med VG at det ikke er noen grunn til å høre på «Oslo-eksperter». Ikke bare handler dette om en fullstendig unødvendig omkamp, reversering av domstolreformen som både høyesterett, seks statsadvokater, Dommerforeningen, Advokatforeningen, Barneombudet og Økokrim for å nevne noen, er for å beholde. I tillegg er argumentasjonen fra vår unge justisminister ingen opptur. Hvis signalet er at regjeringen skal slutte å lytte på de med skoene på vitner det om en farlig forakt for relevant kunnskap, – og da beveger Norge seg i en farlig retning. Ingen er så blinde som de som ikke vil se heter det i et gammelt norsk munnhell…

Kommentaren fra Endre Bendixen i Stine Sofies stiftelse er kostelig, han sier rett ut at høringsnotatet ikke har mer substans enn en ostepop.

For vår del var også deltagelsen på Japan Innovation Forum’s TOPOS konferanse denne uken et høydepunkt. Sammen med over 350 asiatiske ledere og akdademikere var det nye måter å møte fremtiden på som ble diskutert. Det blir for omfattende å ta for seg alt som ble debattert, men for alle som tviler på Japan’s evne til å innovere nevner vi innlegget fra sjefen i Sundred som har som mål å finne frem til intet mindre enn 100 nye industrier. Det minner oss om vandrehistorien om den amerikanske patentdirektøren som sa opp jobben i 1900 med begrunnelsen om at nå var alt som var verdt å finne opp allerede funnet opp. Denne uken kan du forøvrig lese om EPO‘s store patentundersøkelse som viser at mens de andre nordiske landene blir bedre og bedre på å ivareta sine intellektuelle propritære rettigheter (IPR) ramler Norge nedover på lista. I årets oversikt er vi helt nede på 25. plass og det er ingen heldig utvikling! Du kan lese hva vi skriver om dette her.

En av disse nye industriene som Japan satser på er NEW LIFE industrien som kombinerer elementer av helse, medisin, mat, landbruk, bioindustrien og teknologi. Vi oppfordrer alle våre lesere til å åpne øynene og se hvilke innovasjoner som er på vei på dette området og hvilke vidttrekkende samfunnsmessige konsekvenser dette vil ha.

Verdens kanskje fremste endringsagent, Elon Musk har denne uken igjen vært i sentrum av begivenhetene. I en rask håndvending kjøpte han 9,7% av aksjene i Twitter og med ett t grepet ble han meldingstjenestens største aksjonær, – og bjellesauen skape nok en gang jubel og aksjekursen forsvant til værs som en hans egne raketter. I skrivende stund er aksjekursen over 27% opp. Elon kastet forøvrig ikke bort tiden og spurte sine følgere allerede dagen etter om de var enig i at en edit funksjon var noe de ønsket seg, – og etter et døgn kom nyheten fra Twitter om at de jobbet med å bygge inn en slik funksjon…

Siden vi er inne på sosiale medier bør vi nevne president Donald Trumps forsøk på å blåse Twitter av banen. Hans alternativ fikk det åpenbart humoristiske navnet Truth Social. Som Trump på sedvanlig ydmykt vis sa det;

We live in a world where the Taliban has a huge presence on Twitter yet your favourite American president has been silenced.”.

Opportunisten Donald glemmer å nevne at årsaken til at Twitter kastet ham ut var hans fornektelse av valgresultatet og oppfordringer til mobben om å protestere ved å innta Capitol. Enn så lenge fungerer Truth Social særdeles dårlig, den ligger nede deler av uka og løsningen fungerer ikke på verken Android plattformen eller på web, – og heller ikke om du er utenfor USA.  Det siste anser vi som en opptur!

En annen kjent investor, nemlig legenden Warren Buffett på hele 91 år har også vært ute og handlet denne uken. Hans Berkshire Hathaway har nemlig kjøpt 11,6% av den gamle teknologikjempen HP til en verdi på 36,9 milliarder kroner. Vi minner om at samme mann også er storinvestor i IBM, -et tegn på at IT bransjen har blitt moden. Warren er nemlig verdenskjent for sin evne til ikke å investere i selskaper han ikke forstår, og den strategien har gjort ham til klodens kanskje fremste kjøpssignal. HP steg over 14% på nyheten og vi gjetter på at de to gamle konkurrentene IBM og HP vil finne sammen i nye spennende prosjekter i tiden fremover.

Ukens andre store nyhet er FN’s nye klimarapport som fikk FN sjef António Guterres, tidligere statsminister i Portugal til å hente frem de største bokstavene. Uten drastiske endringer og økt innovasjonskraft vil vår verden ikke klare målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. En Wake up call for vår generasjon!

Ukens innovasjonsblomst går til Kjetil Knutsen og hans Bodø Glimt team, og så ønsker vi alle våre lesere en riktig god helg og påskefeiring.

Happy Friday!

Amesto med innovativ Jimi Hendrix vri

By
Jørn Wad
-

-Det vil være et enormt behov for IT-kompetanse i årene som kommer. Men alle etterspør seniorkompetanse. Vi mener bransjen må innse at de selv må stå for utviklingen av denne kompetansen. Så vi viser vei: Hos oss får ungdom som på en eller annen en eller annen grunn ikke har kommet seg inn på arbeidsmarkedet, en ny sjanse. De får opplæring, erfaring – og jobb.

Ahmed Hassan, som er daglig leder i Amesto Aces, forteller at de har gjort de samme iakttagelsene som Jimi Hendrix gjorde i slutten av tenårene: Han gikk fra plateselskap til selskap og fra band til band, og fikk det samme spørsmålet. Og siden han ikke hadde spilt i band, fikk han heller ikke prøve seg. Dermed ble hans legendariske første LP hetende: Are you experienced?

Kompetanseutvikler

-Alle ønsker kompetanse, og for 1 år siden siden ringte Ariane (Spandow) meg og utfordret oss på dette. Vi er jo en 3 år gammel startup som er foroverlent, så vi tok utfordringen på strak arm, og har allerede hatt 40 yngre folk innom her.

-Kan du si noe om suksessraten deres?

-Gjerne, for den er faktisk på 60%. Det er så mange som allerede har fått solide jobber etter å ha gjennomgått vårt program. Husk at folk har falt ut av de forskjelligste grunner, men en av dem er uten tvil Covid. Etter de veldig vanskelige årene pandemien har vært for oss alle, er det mange yngre som sliter med å komme videre. Og siden IT-bransjen virkelig tørster etter kompetanse, går det utvilsomt an å utvikle et opplæringsløp for å forberede yngre medarbeidere på mulighetene de vil kunne få som konsulenter. Men våre ambisjoner strekker seg lenger: Vi ønsker å utvikle arbeidsplasser for unge her hos oss, og vårt samarbeide med Salesforce er bare et eksempel på hva vi kan få til, sier Hassan.

Stort behov

-For meg startet det faktisk under koronaen, da jeg tok et kurs som het «corporate social innovation», forteller styreleder Ariane Spandow i Amesto. Hun ble raskt klar over hvilket potensiale det ligger i alle de yngre menneskene som av forskjellige grunner ikke passer inn i bildet vi vanligvis har av et karriereløp. Men en av grunnene til at ting ikke fungerer i markedet i dag, er at altfor mange tenker kortsiktig gevinst. Jeg mener jo at man også skal tenke på det, men kanskje være villig til å la den være LITT mindre, og heller investere i yngre mennesker som kommer til å være med på å skape en høyere gevinst om noen år.

-Men det er ikke mange som våger å tenke slik?

-De gjør det i alle fall ikke, virker det som. Og da har vi tenkt at vi skal gjøre det, rett og slett. Og jeg må si at jeg er svært fornøyd med vårt bidrag til det kollektive ansvar jeg mener bransjen har: nemlig å utvikle menneskene som skal fylle de rundt 40.000 ekstra arbeidsplassene innenfor IT-bransjen som anslagsvis vil trengs om få år. Faktisk sier beregninger gjort av Salesforce at vi her i Norge vil kunne komme til å sysselsette hele 18.000 flere mennesker innenfor IT-bransjen i 2026.

Løfte sammen

-Det kan intet selskap utvikle alene?

-Nei, men i dette tilfellet vil Amestovære med å vei, og jeg er som sagt svært fornøyd med resultatene Ahmed og hans folk i Aces har å vise til allerede. Dette sier mye om hvilke muligheter vi har, om bransjen bare stopper litt opp, og som sagt begynner å tenke litt mindre kortsiktig. Når vi får med oss kundene, slik vi har lykkes med hos Storebrand, oppstår et samspill og et entreprenørskap som skaper det vi kan kalle et «fast-spin» også innenfor innovasjon. Leverandører og kunder kan sammen få til utvikling som ingen av partene kunne ha fått til alene, og med stadig nye og yngre krefter med på laget, vil vi sammen kunne skape morgendagens innovasjonskrefter –

et mannskap som kanskje er juniorer i dag, men som bygger kompetanse – raskt. Vi er veldig glade for at Storebrand har sett denne muligheten, sier Spandow.

Fleksibilitet

-Vi var veldig spente på hvordan samarbeidet med Amesto Aces skulle utvikle seg, for vi tok jo en informert sjanse når vi satset på 2 konsulenter fra deres program, sier Thomas Senneset i Storebrand.

-Men de 16 ukene de hadde fått der før de begynte hos oss, har tydeligvis slått veldig positivt ut. Fra Aces kan man jo få folk med det forskjelligste bakgrunner, og vi fikk to som hadde en viss kodingserfaring: En fordi vedkommende hadde fått opplæring, og en annen som hadde lært seg dette selv. Begge har formelig «blomstret» hos oss, og begynte å bidra positivt til produksjon allerede fra uke 3.

-Er dette et opplegg dere vil anbefale til andre?

-Dette er jo et slags «taste before you buy»-opplegg, der folk kan fungere som innleid en periode, og dersom både de og arbeidsgiveren er enige om at det er en match, kan de ansettes. Det tror jeg, kanskje spesielt innenfor IT-relaterte stillinger, men også i andre sammenhenger, vil kunne slå svært heldig ut. Det virker på oss som om det opplegget Aces byr på skaper en ekstra motivasjon hos folk til å få ting til. En motivasjon de tar med seg dit de blir utleid, og muligens senere ansatt. Så vi har tro på dette, og dersom det fortsetter like positivt som det ser ut nå, etter rundt en måneds samarbeide, er nok dette en avtale vi vil komme til å fortsette, mener Thomas Senneset.

Amesto kom nylig på tredjeplass på oversikten over Norges 25. mest innovative virksomheter, – du kan lese mer om kåringen her.

Slik omformer du prestasjonsangst til prestasjonsglede

By
Ingar Bakken
-

Prestasjonsangst kan dukke opp i mange situasjoner: Når man skal holde en tale, gjennomføre en presentasjon, fremføre noe på scenen, yte på en idrettsarena, i en intim situasjon, gjennomføre eksamen og i andre sammenhenger. Man begynner plutselig å svette og skjelve eller får tørr munn. Det berømte jernteppet kommer og man er helt ute av kontroll. Hva skjer?

Ordet prestasjonsangst er sammensatt av prestasjon og angst. Angst er en av våre psykologiske hovedfølelser. Prestasjon er å lykkes med å gjennomføre, å nå et konkret mål eller skape et resultat.

Faglige fakta (for spesielt interesserte): Når du har prestasjonsangst er det sympatiske nervesystemet aktiv. Du ønsker å flykte eller slåss. Du er igjen en huleboer, som kjemper for å overleve. Blod er omfordelt til kroppens muskler. Angsten er sterk i slike situasjoner, og kroppen din er satt til å flykte. I hjernen aktiveres den emosjonelle delen. Frontallappen, som står for vår rasjonalitet, kobles ut. Vår evne til å resonnere fornuftig avtar og følelsene tar over. Det blir vanskelig å tenke logisk og trekke de riktige konklusjonene. Man glemmer helt hva man er kapabel til og føler seg udugelig.

For å oppnå mestring og anerkjennelse må du utenfor komfortsonen. Det er ok å være der når du først kommer dit. Det finnes 1000 unnskyldninger for å utsette eller la det være, men hva oppnår du da? Utenfor komfortsonen er du i utviklingssonen og her utvikler du egen mestring. Etter trening her har du utvidet komfortsonen din og kan glede deg over egne prestasjoner. Du har snudd prestasjonsangsten til prestasjonsglede.

Mange hevder at du må tro på deg selv for å mestre. For noen er dette sikkert riktig. Imidlertid er det stikk motsatt for andre og de må mestre før de får tro på seg selv. Det er viktig å gjøre denne erkjennelsen. Da slipper man å vente på «trua». Det kan bli mye venting.

Alle har prestasjonsangst, i større eller mindre grad, før vi skal prestere. Se på toppidrettsutøvere, politikere, artister etc. De vet at de kan prestere på toppnivå, men hver eneste gang de skal i ilden er de utenfor komfortsonen. En ny arena, et nytt publikum, en ny opplevelse helt enkelt. Forskjellen mellom de som ofte oppsøker slike situasjoner og «oss andre» er at de øver og trener svært mye. De er alltid godt forberedt, kjenner sin egen prestasjonsangst og bruker den som en ressurs til å toppe egen innsats. Når «startskuddet» går forsvinner angsten og de har benyttet denne til å forberede seg på hva som komme skal. Dette er rutiner de har innarbeidet.

Hvis det er uvant å være utenfor komfortsonen, er det når nevnte startskudd går man opplever prestasjonsangst. Øvelse gir mestring og gjennom trening omformes angsten suksessivt til glede. Litt nervøsitet og pirring før man skal i ilden hører naturlig med og blir en støttende kraft.

5 tips for å omforme prestasjonsangst til prestasjonsglede:

1 – Forbered deg godt.

Du blir god på det du trener på. Tren godt og bli god på det du skal prestere, uansett hva. Det er snakk om å ha en trygghet som består av å forstå og ha eierskap til. God improvisasjon er innøvd og bygger på dette. Vi havner aldri foran et publikum uten forvarsel. Hvis du overraskende blir oppfordret til å fremføre noe kan du takke høflig nei hvis du mangler denne tryggheten. På områder hvor du har etablert nevnte trygghet er det svært tilfredsstillende å bli spurt. Prestasjonsgleden sitrer!

2 – Positivt selvsnakk.

Vær din egen supporter. Affirmer og gi deg selv positive tilbakemeldinger. Si ting som «Jeg behersker dette» eller «Jeg vet at jeg er flik til dette». Å være sin egen supporter er et stort skritt mot å redusere prestasjonsangst. Her er litt om Affirmasjoner – positiv personlig selvsnakking.

3 – Vær avslappet med dine feil, det er de du lærer av.

Feil kan skje. Selv erfarne fagfolk gjør feil. Ditt publikum vet lite om hvordan din ideelle prestasjon er og en feil som er gjort er allerede gjort. Gå videre og fokuser på det som kommer. En av historiens beste håndballkeepere Cicilie Leganger sa en gang: «Min viktigste redning er den neste. Ballen jeg nettopp slapp inn kan jeg ikke gjøre noe med».

4 – Rolig pust demper prestasjonsangst.

Husk å puste rolig. Lær deg noen enkle pusteøvelser som gir deg ro og sender rikelig med oksygen til hjernen. Vær bevisst på å puste dypt og rolig noen ganger før du starter. Blir du stresset underveis kan du ta en kunstpause, drikke litt vann og ta et dypt andedrag. På internett finnes det utallige tips om pusteøvelser.

5 – Tillat deg selv å ha det gøy.

Når du legger grunnlaget gjennom punktene 1 -4 er det ingen ting å være redd for. Innerst inne vet du at dette er noe du behersker og din trygge utstråling vil hjelpe deg til å prestere godt. Uansett utfallet har du bygget enda mer erfaring og kompetanse. Du kan med god samvittighet slippe prestasjonsgleden løs.

Prestasjonsangst skjer med alle fra tid til annen. Med gode forberedelser og punktene overfor øker du sannsynligheten for å lykkes og utvikle prestasjonsglede. Når du har overvunnet prestasjonsangsten kan du glede deg over dine egne prestasjoner.

Gratulerer, du styres nå av prestasjonsglede. Det er en nydelig opplevelse.

 

Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet for InnoMag av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du kontaktinformasjonen til Ingar Bakken.

Norge faller på EPO’s patentoversikt – trist utvikling

By
INNOMAG Newsroom
-

Pandemien ser ikke ut til å ha stanset innovasjonsevnen i mange av verdens land. Norge er likevel det eneste nordiske landet som ikke bidrar til en økning i europeiske patentsøknader i 2021.

Det europeiske patentverket (EPO), som behandler europeiske patentsøknader, mottok 188 600 søknader fra hele verden i 2021. Det er en økning på 4,5 prosent fra 2020, og det høyeste antall søknader noensinne.

De andre nordiske landene har en sterk økning, men for Norges del er utviklingen slett ikke bra. Med et lite fall i søknader, havner Norge på en 25. plass. Sverige gjør det best, og havner på topp 10 av alle verdens land, sammen med blant annet USA og Tyskland. Kinesiske foretak står for den kraftigste økningen, med 24%.

Bekymret over utviklingen

Noe av bakgrunnen for Norges plassering kan tilskrives at vi har en annen næringssammensetning enn våre naboland. Likevel er direktør i Patentstyret, Kathrine Myhre, bekymret over utviklingen.

– Disse tallene viser at vi må få økt tempo på innovasjon av både produkter og tjenester. Vi lever fremdeles godt på vår råvarebaserte økonomi, men samtidig er det viktig med omstilling og et grønt industriløft, sier hun, og påpeker at selv om vi er et lite land så har vi gode forutsetninger for å lykkes.

Ser man på patentsøknader pr. millioner innbygger får Norge en noe bedre plassering, med en 16. plass.

Øker mest

De fleste nye patentsøknader til Europa er innenfor digital kommunikasjon, medisinsk teknikk og datamaskinteknikk.

Det er også en økning i patentsøknader innen legemidler (opp 6,9%) og bioteknologi (opp 6,6%), som understreker en høyere innovasjonsaktivitet innen vaksiner og andre helsetjenester.

Til informasjon er verdens IPR-dag den 26. april og i den anledning inviterer Patentstyret  til et seminar du bør få med deg.

Du kan lese mer om seminaret her…

Spektakulært hotell vant innovasjonspris

By
INNOMAG Newsroom
-

Øyna Kulturlandskapshotell på Inderøya i Trøndelag vant Bedriftsutviklingsprisen. Modige ideer og lokalt samarbeid var avgjørende faktorer.

Innovasjon Norge deler hvert år ut Bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Det er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser.

Prisutdelingen var i Kristiansand tirsdag kveld, i forbindelse med årets Norwegian Travel Workshop, som er Norges største seminar for reiselivsoperatører og reisemålsutviklere.

-Dette er en meget verdig vinner. Et inspirerende prosjekt som viser at lokalt samarbeid og modige ideer kan føre til arbeidsplasser og internasjonal anerkjennelse, sa divisjonsleder Elisabeth Svanholm Meyer fra Innovasjon Norge om Øyna Kulturlandskapshotell.

Det var statssekretær Wenche Østberg som delte ut prisen på vegne av Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge.

Vinneren

Øyna Kulturlandskapshotell på Inderøya i Trøndelag har rom som er bygd inn i bakken. Med bærekraftig design og materialvalg, og mat basert på lokale råvarer, har Inderøy-bedriften skapt en attraksjon med lokal forankring, arbeidsplasser og internasjonal anerkjennelse.

– Til sommeren får vi besøk av brudepar både fra Singapore og Tyskland, som legger festen til Inderøya sier Frode Sakshaug, som driver stedet sammen med kona Kristine Daling Sakshaug.

På Inderøya nyter de godt av samarbeidet de har med andre bedrifter. Den gylne omvei er et samarbeid som har eksistert i 25 år på Inderøya, og består av 22 bedrifter innenfor lokalmat, kunst og håndverk, gårdsbutikker, overnatting og servering. Omveien spiller på at du tar en avstikker fra E6 og kjører en liten omvei før du kommer ut igjen på E6 litt lenger frem. Eventuelt etter noen dager på Inderøya.

– Dette er en veldig hyggelig anerkjennelse for oss på Øyna, lokale leverandører i Trøndelag og alle i Den gylne omvei som vi samarbeider med, og som er en helt sentral del av vårt hotellkonsept. Vi gjør dette primært for å skape et tilbud som lokalmiljø og samarbeidspartnere kan være stolte av. Nå skal vi bruke denne premien på å videreutvikle bedriften, sammen med våre ansatte, og skape et sterkere samhold, sier Frode Sakshaug.

Sosial- og miljømessig bærekraft er viktige kriterier for bedriftsutviklingsprisen i landbruket. Øyna gir både hel- og deltidsarbeid, og det er i dag 15 faste årsverk inkludert 3 lærlinger. Sist sommer var det 42 personer på lønningslista, og andelen lokal ungdom var stor. Hotellets konstruksjon i betong og massivtre medfører lave energikostnader.

Bedriften er også økonomisk bærekraftig. Landskapshotellet var ferdig akkurat til covid-19 stengte ned reiselivet. Til tross for dette har selskapet klart både vekst i omsetning, og et godt økonomisk resultat.

– Vi er veldig takknemlige for den støtten vi har fått fra Innovasjon Norge de siste årene. Uten den støtten hadde nok ikke dette prosjektet blitt gjennomført og disse arbeidsplassene blitt skapt, sier Kristine Sakshaug.

Siderklynge og happy pigs

Vinneren var i år fra Trøndelag, mens de andre finalistene var fra Vestland og Viken, og det er vidt forskjellige prosjekter de har utviklet.

Siderklynga i Hardanger har utviklet og kommersialisert koblingen mellom gårdsopplevelse, transportselskap og lokale hotell. Hovedattraksjonen er båtsafari med besøk på gårdsbruk med sidersmaking og servering av lokalmat. Det er kortreist sider produsert på gårder som ligger perfekt til mellom høye fjell og dype fjordarmer. 21 produsenter er med i dette samarbeidet.

Nedre Skinnes gård ligger ved Norefjell, langs Krøderfjordens grønne bredd. Her har stressfrie og lykkelige griser sin egen Pig Beach, de fôres økologisk og soyafritt og bor i skogen. Skinnes gård er i utgangspunktet en helt vanlig gård som drives helhetlig og lønnsomt, men vinnerne ser muligheter og utnytter alle gårdens ressurser og tar hele verdikjeden selv. De har flere bein å stå på. Drifta på gården er økologisk produksjon av saue- og svinekjøtt, urkorn, bringebær og skinn. Produksjonen er basert på direktesalg. De driver også grønt reiseliv på gården, og det finnes ulike overnattings- og aktivitetsmuligheter.

Årlig prisutdeling

Hvert år blir det kåret en vinner i hvert fylke som får 50 000 kroner. De fylkesvise vinnerne kjemper deretter om den nasjonale prisen på 250 000 kroner. I fjor var det sjokoladeprodusentene Jentene på tunet, også de fra Trøndelag, som stakk av med seieren.

Om slåsskamper, seilslag og svingslag!

By
Truls Berg
-

Det er mange måter å konkurrere på, noen seiler langt, andre fort, noen går for langt og slår hardt, mens enkelte seiler sin egen sjø. Uken har bydd på overraskelser både her til lands og utenlands. Her er de viktigste:

Her hjemme har ukas viktigste sak kanskje vært Ukrainas presidents tale til Stortinget, Volodymyr Zelenskyj fortsetter å imponere med tydelig kommunikasjon som berører både vante kommunikatører og folk flest. Enkelt, tydelig og fremfor alt ekte. Det samme kan sies om Lise Klaveness sin tale til pampene i FIFA i Dubai torsdag der den ferske norske fotballpresidenten gikk på talerstolen og hamret løs mot gubbevelde og manglende etiske bunnplanker. Ingen bør være i tvil om at Norges første kvinnelige fotballpresident har bein i nesa og leverte svingslag av høy klasse. Så får vi bare konstatere at FIFA presidenten ikke akkurat applauderte innlegget fra lille Norge, – vår respekt fikk hun i hvert fall!

Kommunikasjonsmessig rasles det med streik i frontfagene og det er ikke umulig at Norges kastes ut i en eller flere streiker. I så måte var fremleggelsen av SSB’s nye lønnsstatistikk denne uken et svingslag mot bøndenes sjefsforhandlere. Norske bønder tjente nemlig ifølge statistikkens voktere over 742.000,- i 2020, et tall som harmonerer dårlig med bondelagets sjefsforhandlere som påstår at norske bønder kun tjener 225.000. Forskjellen skyldes at forhandlerne velger å se bort fra alle andre inntekter enn de som generes av selve gårdsdriften. For oss blir det litt som om buss-sjåføren skulle se bort fra kveldstillegget, selgeren se bort fra provisjonsandelen eller læreren behendig glemme leksetillegget. Uansett, med Senterpartiets Sandra Borch (33)som landbruksminister må vi regne med at milliardene sitter løst når slåsskampen mellom staten og norske bønder dras i gang snart.

vårt spørsmål er enkelt; Når får norske entreprenører samme forhandlingsstyrke som norske bønder?

I samtalene mellom Ukraina og Russland i Istanbul har oligarken og Chelsea eieren Roman Abramovich seilt inn i en ny rolle, og med twittermeldingene fra hans datter friskt i minne vil vi håpe at han klarer å fremforhandle en fred. Ryktene går om at både han og flere andre har blitt forgiftet, men det har ikke stoppet ham fra å bidra. Normalt seiler Abramovich rundt i en enkel liten snekke på 533 fot, og mannskapet er kun på størrelse med 6 Chelsea lag.

I San Francisco var det til slutt seileresset Tom Slingsby og hans australske team som vant finalen i verdens ledende regattaserie GPSail.  Vi snakker her om 8 identiske seilbåter som sloss om tittelen verdens beste seilernasjon og 1 million dollar i premie. Utfordringen er at alle båtene som oftest seiler i en fart som overstiger 45 knop, det er omtrent 95 km i timen og skaper en rekke farlige utfordringer., – og slik er seiling i ferd med å bli TV underholdning av høy klasse. Som om ikke kollisjoner og regelrette båtvelt er nok ble også finaleseilasen avbrutt av en hval som ble litt for nærgående. En humoristisk påminnelse om at selv verdens beste seilere og tusenvis av tilskuere må ta hensyn til naturens store kolosser.

Litt lenger syd, i Los Angeles skjedde det som ble ukas store snakkis på Twitter og i pressen; Vi snakker selvsagt om Oscarshowet hvor Norges håp «Verdens verste menneske» som vi nordmenn har sponset med over 34 millioner kroner fullstendig ble overskygget av Will Smith’s svingslag mot programleder Chris Rock som hadde tillatt seg å fleipe med hans kone. Mens amerikanere flest skjermes mot nakne pupper etter Janet Jacksons SuperBowl opptreden tilbake i 2004 var det ingen som stoppet voldshendelsen som Will Smith gjorde seg skyldig i. Vi rister fortsatt på hodet, vel vitende om at da sammen mann noe senere på kvelden fikk Oscar for sin hovedrolle tolkning av Kong Richard så reiste salen seg og klappet!!! La oss i hvert fall konkludere med at Will Smith har elendig humoristisk sans og mistet fatningen raskt, mens Chris Rock åpenbart tåler et svingslag uten å miste fatningen. Nå viser det seg at det hele kan få en fantastisk avslutning siden samfunnstjenesten Smith blir ilagt kommer “Verdens verste menneske” til gode, du kan lese mer om dette her.

Fatningen mistet heller ikke Genesis som denne uken gjennomførte sin avskjedskonsert i London, selv om Phil Collins (71) gjennomførte konserten sittende. Det var ikke for å unngå svingslag, men skyldes den aldrende stjernens ryggproblemer. I motsetning til Will Smith beviste Collins forøvrig at han har humoristisk sans da han vitset med publikum om hvordan han nå, etter musikerkarrieren, sannsynligvis må ut og finne seg en ordentlig jobb. Med over 100 millioner solgte album er Genesis et av verdens ledende band, – og etter å ha startet som skolegutter i 1967 har de tre Genesis stjernene Mike Rutherford, Tony Banks og Phil Collins holdt det gående i nesten 60 år. Slikt står det respekt av!

Ukas innovasjonsblomst sendes Lise Klaveness og Chris Rock, – og vi håper de raust deler med Tomra sjefen Tove Andersen som i dag kan feire at det er 50 år siden oppstarten av TOMflaskerReturAutomatselskapet Tomra. De to brødrene Petter og Tore Planke fra Asker har i sannhet skapt et industrieventyr vel verdt å lese mer om. Derfor er Tomrasjefen denne ukas utvalgte leder og intervjuet kan du lese her.

Happy Friday og riktig god helg til alle endringsagenter – og varme tanker sendes også denne uken til alle frihetsforkjemperne i Ukraina.

 

Skal byråkrater bestemme om din forretningside er god nok?

By
INNOMAG Newsroom
-

SMB Norge og Norges Gründerforening har inngitt partshjelperklæring til Høyesterett til støtte for Petter Olsen i den mye omtalte Ramme gård-saken. Advokatselskapet Kvale har bistått med utarbeidelsen av partshjelperklæringen.

Petter Olsen har investert mye tid og penger i sitt hotell-, konferanse- og museumsprosjekt på Ramme gård og det er åpenbart at han er drevet av annet enn et rent profittmotiv. I stedet for å applaudere Olsens sosiale engasjement hevder utrolig nok nå Skattemyndighetene at prosjektet ikke kan anses som næringsvirksomhet fordi det etter deres vurdering ikke er egnet til å gå med overskudd.

Konsekvensen er at Ramme gård mister retten til fradrag for inngående merverdiavgift og fradrag i inntekt på hele utbyggingsprosjektet, noe alle kommersielle aktører vanligvis har krav på. Olsen vant frem i tingretten, men staten fikk i januar 2022 medhold for sitt syn i lagmannsretten.

Viktig prinsipiell sak

Olsen er medlem i både SMB Norge og Norges Gründerforening. Nå går de inn som partshjelp i saken, med håp om å få Høyesterett til å omgjøre beslutningen. De to organisasjonene har reagert kraftig på lagmannsrettens avgjørelse, som åpner for at skattemyndighetene, og ikke selskapet selv, skal vurdere den potensielle lønnsomheten i en investering.

Jørund H. Rytman, som er administrerende direktør i SMB Norge, understreker at dommen kan få store konsekvenser for landets små og mellomstore bedrifter.

– For oss er dette en viktig prinsipiell sak, som i bunn og grunn handler om retten til å selv bestemme hvilke prosjekter man ønsker å investere i. Det er nok mange prosjekter vi i dag vil anse som svært vellykkede, men som aldri hadde blitt realisert dersom man skulle følge kriteriene som skattemyndigheten legger til grunn, forklarer Rytman.

– Hvis dommen blir stående så gir det saksbehandlere i forvaltningen en farlig stor makt til å påvirke hvilke prosjekter som blir realisert eller ikke i norsk næringsliv. Dette er en makt vi mener de ikke skal ha, legger Dag Swanstrøm til. Han er styreleder i Norges Gründerforening.

Fortjener behandling i Høyesterett

Advokat Alexander Daae i Kvale prosedyreavdeling er prosessfullmektig for SMB Norge og Norges Gründerforening. Han er klar på at saken fortjener behandling i landets øverste domstol.

– For de små og mellomstore bedriftene, og særlig for gründervirksomhetene, er det viktig at sentrale skatte- og avgiftsregler er forutsigbare og mulige å forstå. Det må også være sammenheng mellom skatte- og avgiftsregler og andre nært beslektede regler, eksempelvis om plikten til å begjære oppbud og styrets erstatningsansvar ved konkurs, forklarer Daae.

– Slik vi leser lagmannsrettens dom og forstår de potensielle konsekvensens av denne, så mener vi at saken fortjener behandling i Høyesterett, understreker advokaten.

Det er også inngitt både anke, anketilsvar og erklæring om partshjelp til støtte for Petter Olsen fra NHO Reiseliv. Olsen, staten og NHO Reiseliv er bistått av henholdsvis Bettina Banoun i Wiersholm, Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten og Cecilie Amdahl i Schjødt.

50 åring som bidrar til en verden uten søppel

By
Jørn Wad
-

-Vi lever i en verden der det trengs store endringer. Hele kloden må snarest mulig øke hastigheten på omleggingen til en sirkulær økonomi. Tomra er et selskap som nettopp har fylt 50 år, men som satser sterkt på innovasjon hvert eneste år. Faktisk investerer vi 10% av vår omsetning i innovasjon årlig.

Det er Tove Andersen, administrerende direktør hos Tomra, som forteller dette til Innomag. Hun er for øvrig Tomras første kvinnelige CEO, og tar seg tid til å snakke med oss i en særdeles travel hverdag – for å fortelle om Tomras 50-årige arv og gjennomslag innenfor sirkulærøkonomien, og også gi til beste noen faktaopplysninger om seg selv.

Ville bli forsker

-Det var jo forsker jeg skulle bli, så jeg gikk trøstig i gang med studier i matematikk og fysikk, og tok sivilingeniøreksamen innen disse feltene. De første årene jobbet jeg da også som forsker ved Norsk Regnesentral, men fant fort ut at jeg rett og slett ikke var tålmodig nok til å fortsette med det. Jeg ville videre, så jeg tok MBA på BI, og ble trainee i Hydro. Der ble jeg lenge, faktisk hele 24 år i forskjellige roller. De siste årene var jeg en del av konsernledelsen, først med globalt ansvar for Supply Chain og IT, deretter med globalt ansvar for produksjon. . Blant annet arbeidet jeg med grønn ammoniakk, et arbeide jeg virkelig satte pris på.

-Du er en person som ikke har fritid du da kanskje?

-Hehe, jeg må jo innrømme at da barna var små, var det stort sett familie og jobb det handlet om. Men i de seinere årene har jeg fått tid til flere fritidssysler jeg setter pris på, blant annet å lese bøker, samt friluftsliv. Jeg må opp på fjellet, liksom.

-Så det er der oppe du løser de fleste utfordringene?

-Nei, det skjer nok i større grad når jeg er ute og løper. Da nullstiller jeg meg, og kan fokusere 100 prosent på det eller de problemene jeg skal løse og/eller bearbeide. Det gir en indre fred som jeg virkelig setter pris på, smiler hun.

Ble oppringt

-Hvordan ble det til at du begynte å jobbe i Tomra?

-Jeg var absolutt ikke på jobbjakt, for jeg hadde en spennende jobb der jeg var. Men dette virket jo enda mer spennende: Å få jobbe direkte med et selskap som til de grader bruker teknologi for å bidra til bærekraftige løsninger for fremtiden ble for fristende, så jeg slo til, forklarer hun. Blant de mange grunnene hun etterhvert kom til å veie tyngre enn alle årsakene hun selvsagt så til å fortsette i Yara, var nettopp innovasjonsviljen og -evnen hos Tomra. -Tenk på at dette er et 50 år gammelt selskap, som fortsatt er helt i front når det gjelder innovasjon for bærekraftige løsninger. I disse dager lanserer vi en helt ny policy, der vi går enda et skritt lenger på den veien vi slo inn på for mange år siden: Vi skal finne helt nye måter å tenke resirkulering på.

-Hva vil det si i praksis?

-Hør bare her: Vi har en ambisjon om å gjøre det mulig å samle inn 40% av all plastikk-innpakning for resirkulering innen 2030. Det er svært ambisiøst, for i dag har vi en situasjon der kun 14% av den globale plastemballasjen blir samlet inn, og puslete 2% er resirkulert i en «closed loop», altså resirkulert for gjenbruk til samme formål uten å nedgraderes til en lavere plastkvalitet.

-Det høres ut som ufattelig mange plastflasker?

-Vi tar faktisk mål av oss til å samle inn 500 milliarder plastflasker globalt for «Clean Loop» resirkulering, som er vårt navn på vår versjon av dette. Vi skal gjenbruke flasker og bokser mer enn noen har tenkt seg mulig tidligere. Dette reduserer ikke bare avhengigheten av råvaretilgang, det reduserer også faren for at slike beholdere ender opp i gater, havområder og søppelfyllinger, slår hun fast.

Super-relevant

-Jeg vil si at Tomra er mer relevant enn noen gang tidligere, og det oppleves som både givende, spennende og utfordrende å skulle arbeide for å gjøre en forskjell i det som er kalt det grønne skiftet. Fordi Tomra har en klar satsing på innovasjon, kjenner jeg meg sikker på at vi vil kunne være i stand til det: Med en innsats på hele 10% av vår omsetning i innovasjons- og utviklingsprosjekter skal vi vi videreutvikle et 50 år gammelt selskap til å bli så spennende og fremtidsrettet at vi uten tvil vil ha mer fremtid enn fortid, understreker hun.

-Så dermed kan det fortsatt være vanskelig for den som skal lede dette, å få plass til noe fritid?

-Det er riktig at det er en krevende jobb, men det er som sagt også så givende at jeg gjør den med glede. Og selv om det nok blir til at jeg leser en og annen fagbok innimellom, er det mest romaner jeg har fokus på når jeg skal kose meg om kvelden. Og så er det jo ikke sånn at jeg skal løse problemer hver gang jeg tar meg en løpetur eller vandrer i fjellheimen, beroliger hun.

Ikke bare flasker

Tomra har integrert «Internet of things» og big data i en digital opplevelse av pant. Ny teknologi – som for øvrig ikke er presentert i Norge ennå, skal inkludere papirløs utbetaling av pant, analyser for butikker om konsumentenes pantemønster og en app som varsler butikkpersonalet før maskinene begynner å pipe. Det er også laget en app for konsumenter med et kart for å finne nærmeste pantested, muligheter for flere samarbeidspartnere i forhold til å donere panten, etc. Totalt sett legger Tomra opp til en bedre panteopplevelse via sin digitale satsing på dette området. Virkelig automatisert blir det når man får på plass flere av maskinene hvor man kan helle oppi inntil 100 flakser om gangen, og så gå fra maskinen. Panten får du seinere utbetalt digitalt – mens du handler.

Tomra ble nylig nummer 10 på listen over Norges mest innovative selskaper i Computerworld/Innomag sin kåring av Norges 25 mest innovative bedrifter i mars 2022.

“Verdens verste menneske” i Metaverse versjon med selveste Will Smith

By
Truls Berg
-

Det var i etterdønningene etter at Will Smith’s kontroversielle svingslag mot programleder Chris Rock ideen oppstod, forteller en både overrasket og sliten Joachim Trier oss på flyet tilbake fra USA.

Will Smith fortalte tidlig at han likte filmen og særlig hovedrolleinnehaver Renate Reinsves tolkning av den frustrerte Julie. Norske Renate fra Solbergselva utenfor Drammen har tatt både Hollywood og Will Smith med storm, – og det er ingen tvil om at hun har en stor karriere foran seg. Da Oscar komiteen ga Will Smith valget mellom å enten levere tilbake sin Oscar statuett eller bidra med 150 timers gratis innsats i en film han selv kunne velge falt valget utrolig nok på den norske filmen “Verdens verste menneske”.

Alt er fortsatt ikke klart, men det er allerede besluttet at handlingen delvis skal legges til Los Angels og delvis til Metaverse, – og filmen vil derfor i følge Von Trier og produsentselskapet bli verdens første crossover film. Oslo vil spille en rolle, men ikke like stor som i dagens versjon.

I stedet vil Oslo eller “Osloverse” figuerere som den virtuelle verdenen Renate rømmer inn i hver gang hun opplever den virkelige verdenen som for vanskelig, – og Von Trier åpner for at de 100 første deltagerene vil kunne bidra med sine ideer og få sitt navn på rulleteksten. Likevel, den kanskje største belønningen vil kunne bli å motta invitasjonen til neste års Oscarfeiring og gå arm i arm med Renate Reinsve og Will Smith over det røde teppet som markerer inngangen til Oscar showet.

For å registrere deg må du enten besitte Meta Quest 2 eller signere deg inn på denne linken. Begge deler vil ta deg inn i Horizon Worlds, Meta’s raskt voksende metaverse plattform og her kan du selv åpne din egen kaffebar eller bokhandel. Dette vil være steder som Renate og Will besøker i filmen – for våre lesere er nok ikke dette like nytt som for kinogjengere flest.

Du kan lese mer om dette på denne linken, – og vi minner om Will Smith har vært i Norge også før. Sammen med sin kone var han programleder for Nobelprisshowet i 2009.  Nå er det altså duket for nok en Oslo opptreden og opptakene starter allerede 17. mai avsluttet en snakkesalig Von Trier før han la seg til å sove.

Om sommertid, seig suppe og sentralbankscenarioer!

By
Truls Berg
-

Mens Putins umenneskelige krig raser i Ukraina på den fjerde uken våres det i Norge, – og vårtegnene begynner å bli mange. Med 18 varmegrader i Arendal og 18 kalde i nord ble vi denne uken minnet på at landet vårt er både langstrakt og mangfoldig.  Mangfoldig er også ukas høydepunkter, – og det sikreste vårtegnet av alle er muligens næringsministerens årlige pressemelding om at sommertiden innføres natt til søndag.

Ukas overraskelse må være utviklingen i tidenes mest omtalte ansettelsesprosess hvor Jens Stoltenberg og Ida Wolden Baches tilhengere lenge sloss om hvem som var best egnet som ny sentralbanksjef. Fordi NATO i disse krigstider trenger sin Stoltenberg i ett år til, – fikk vi vår første kvinnelige sentralbanksjef. Vi gratulerer!

Den nye sentralbanksjefen kaster åpenbart ikke bort dyrbar tid på å vinne popularitetskonkurransen, – i stedet satte hun umiddelbart opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Dette er tredje renteheving siden september i fjor, og det betyr at styringsrenten til Norges Bank nå er på 0,75 prosent. Ida signaliserer at vi skal gjennom sju slike rentehevinger til, og det betyr i praksis en forventet rentetopp på 2,5% i 2023. Skriften på veggen er klar og bør ikke overraske noen. Våre lån blir dyrere. Et synlig tegn på at Norge går så det griner!

La oss også legge til at selv om vi i Innomag digger innovasjon og nyskapning lever vi godt med at både flymekanikere og sentralbanksjefer ikke er så veldig opptatt av å innovere…

Overrasket er derimot myndighetene som åpenbart synes det er vanskelig å planlegge for flyktninger som kommer uanmeldt. Mens våre europeiske naboland tar imot titusener av flyktninger fra Ukraina bruker vi dyrbar tid på å planlegge. Denne uken gikk Raymonds Arbeiderpartistyrte Oslo til det skritt å be den Arbeiderledete regjeringen om å sette fart på vår evne til å ta imot flere flyktninger.  Et synlig tegn på at farten bør økes!

Mens verdensledere samlet seg rundt Stoltenberg i NATO’s hovedkvarter i Brussel var Elon Musk på besøk i Berlin. Anledningen var åpningen av Tesla’s første gigafabrikk i Europa. Med en krig rasende i nærheten, mangel på komponenter og protester fra miljøvernere som mener fabrikken krever for mye vann er det flere skjær i sjøen, men vi tviler på at Elon Musk griner av den grunn.

Dette ble også uken da salget av 5G telefoner for første gang oversteg 4G mobiler globalt, det er Counterpoint Research som rapporterer dette.

Over dammen, i Los Angels forbereder man seg til den 94. utgaven av Oscar utdelingen. I år er vi nordmenn med, både med en spesialpris til Liv Ullmann og med filmen «verdens verste menneske» som bortsett fra en svært søt Renate Reinsve dessverre byr på sensasjonelt lite handling og dypere mening. I så måte stiller den i samme klasse som den store favoritten «The power of the dog» som allerede ligger ute på Netflix og er noe så merkelig som en westernfilm spilt inn i New Zealand med engelske Benedict Cumberbatch som cowboy. Også den kjemisk fri for både handling og dypere moral. Vi beklager virkelig, det er vårt ønske å heie på slikt som bringer verden fremover, – men når sant skal sies er begge filmene i bunn og grunn seig suppe. Det er selvsagt mulig at dette sier mer om redaktørens manglende dybde forståelse av kompleksiteten og nivåene i filmene enn om filmene selv…

Fra USA kommer samtidig nyheten om at nettopp Netflix forsterker sin satsning på spill og den 1. april kommer med et daglig spørreprogram der det er vi som publikum som må svare riktig for å holde helten i spillet i live. Det minner oss om historien om blondinen og en advokat som havner ved siden av hverandre på et fly fra London til Los Angels…

Advokaten spør om hun har lyst til å leke en morsom spørrelek, blondinen vil helst sove og takker høflig nei, men advokaten gir seg ikke og forklarer ivrig: “Jeg stiller deg et spørsmål, og hvis du ikke vet svaret, betaler du meg $5,00, og omvendt. “Igjen avslår blondinen og prøver å få litt søvn. Advokaten gir seg ikke og sier: “Ok, hvis du ikke vet svaret, betaler du meg $5,00, og hvis jeg ikke vet svaret, vil jeg betale deg $500,00.”  Dette fanger blondines oppmerksomhet, og siden hun innser at advokaten ikke tar nei for et svar sier OK og blir med. Advokaten stiller det første spørsmålet og fyrer løs med;

“Hva er avstanden fra jorden til månen?”

Blondinen sier ikke et ord, tar frem lommeboken og finner frem en 5,00 dollar-seddel og gir den til advokaten.

“Ok” sier advokaten, “din tur.” Blondinen nøler ikke og spør advokaten: “Hva går opp en bakke med tre ben og kommer ned med fire ben?”

Advokaten, forvirret, tar frem PC’ en og søker rundt uten å finne et svar, – og sender frustrert en e-post til alle vennene og kollegene sine, til ingen nytte. Etter fem timers intens leting vekker han blondinen og gir henne 500,00 dollar. Blondinen sier «Takk» og snur seg tilbake for å få litt mer søvn, men advokaten, som både er svært frustrert og utslitt vekker blondinen på nytt og spør: “Vel, hva er svaret?” Uten et ord tar blondinen frem lommeboken, gir ham 5,00 dollar og legger seg igjen. Moralen i historien er enkel; Ikke anta at blondiner er dumme, – og gode spørsmål engasjerer..

Ukas innovasjonsblomst går til Posten Norge ved konsernsjef Tone Wille som i sitt 375. år nok en gang stikker av med prisen som Norges mest innovative virksomhet. En bragd som på oss virker mer imponerende enn å vinne Oscar statuetten, – men her innrømmer vi gladelig at vi er en smule inhabile:-). Vi kjenner Tone Wille godt nok til at vi vet at hun raust deler med de 24 andre innovative virksomhetene på listen. Hvem de 25 er kan du lese her!

Happy fredag, – og riktig god helg, selv med en time mindre til rådighet!

Innovativ gjenbruksløsning får 26 millioner i tilskudd!

By
INNOMAG Newsroom
-

De fleste brannslukningsapparater i Norge kastes etter bruk eller når de er utdatert. Dette vil det Lier-baserte selskapet Miljø Norge gjøre noe med. Deres løsning kan skape arbeidsplasser og bidra til stor reduksjon av CO2-utslipp, og de har nå fått Miljøteknologi-tilskudd fra Innovasjon Norge.

– Dette tilskuddet vil sørge for at færre brannslukkere kastes, og miljøeffekten av dette er enorm. Vi er veldig glade for dette tilskuddet fra Innovasjon Norge, sier Nils Aulie, administrerende direktør i Miljø Norge AS.

Stort miljøproblem

I Norge estimeres det å være over 10 millioner brannslukkere. Årlig må omtrent en million av disse på service eller erstattes. Ved å gjenbruke brannslukkere i Norge vil selskapet redusere behovet for import og dermed redusere det totale CO2-uslippet kraftig. Det blir mindre transport og mindre uttak av råvarer. Det kreves hele fire kilo stål for å produsere en ny brannslukker i dag.

– Overgang til sirkulærøkonomi er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene og nå klimamålene som Norge har satt seg. Etableringen av anlegget er et viktig bidrag i den grønne omstillingen, sier leder for Innovasjon Norge i Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen.

Løsningen

Selskapet har designet en sirkulær forretningsmodell der utdaterte brannslukkere tas inn for service og returneres tilbake til kunden, like god som ny. Service på brannslukkere foregår ved at apparatet tømmes, inspiseres, refylles og trykksettes på nytt. Gjennom automasjon og digitalisering har selskapet utviklet en produksjonslinje som sikrer både stabilt høy kvalitet og et høyt produksjonsvolum. Miljøbesparelsene ved en gjenbrukt brannslukker er 38 kg CO2. Over tid forventes det å skape opp til 60 nye arbeidsplasser ved anlegget i Lier.

Ved å samarbeide med flere aktører i verdikjeden som avfallsmottakere, detaljhandel, byggevarekjeder, brannforebyggende aktører, distributører med flere, ønsker selskapet å forenkle retur- og anskaffelsesprosessen for kundene.

Markedspotensialet inn mot næring, offentlige bygg, infrastruktur og eiendomsutvikling er stort, og selskapet har en klar målsetning om å løse dagens utfordringer og tilby sirkulære alternativer.

– Vi er i dialog med en rekke store aktører, som kan sette ny standard i sin bransje. Responsen hittil har vært entydig positiv og vi får bekreftelse på at dette er en etterlengtet løsning, sier Nils Aulie, administrerende direktør i Miljø Norge.

Tilskudd

Tilskuddet på 26 millioner de nå har fått fra Innovasjon Norge skal gå til investeringer i produksjonslinjen og å implementere nye arbeidsprosesser i bedriftens lokaler i Lier utenfor Drammen.

– Vi skal gjøre det enkelt for kunden å ta bærekraftige valg når de bytter ut eller handler ny brannslukker. Gjennom tilskuddet fra Innovasjon Norge får vi bygd en produksjonslinje som vil sørge for at andelen gjenbrukte brannslukkere øker betraktelig, sier Nils Aulie.

– Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere fra andre vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag, sier leder for Innovasjon Norge i Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen.

Hvordan lede slik at du lykkes bedre?

By
Jørn Wad
-

-Jeg har en veldig variert bakgrunn, og motiveres av å gjøre en forskjell. Det er kanskje nettopp det som har gitt støtet til å satse på det inspirasjonskurset jeg tilbyr nå: Et program og en mulighet til å teste seg selv på en helt unik måte, bygge bedre team og med resultater du kan bruke både på jobb og privat. En kilde til en bedre tilværelse, faktisk.

Vigdis Anita Lamberg har gjort det aller meste: Hun har vært gründer, ansatt, leder og inspirator. Alltid inspirator. Som hun sier det selv: – Det handler om å nå mål sammen med andre. Da må vi jo trives på jobb!

Nå har hun utviklet et kurs basert på verktøyet «Teamkompasset» og psykolog Jungs preferanseteori, som hjelper mennesker med bevisstgjøring på naturlige preferanser. Hva du vil velge dersom du få velge helt fritt, uavhengig av din rolle som sjef, ansatt, ektefelle, forelder, barn, venn. For ledere er det et effektivt kommunikasjonsverktøy, både for å kjenne seg selv bedre(= bedre leder), og for å sette sammen team på en optimal måte som gir bedre trivsel for alle og dermed et lavere konfliktnivå. Da følger økt innsats og vekst!

Ukens lederprofil brenner for dette og peker på kunsten å bygge teamkompass som et kraftig verktøy for å lykkes bedre som leder.

– De færreste prosjektledere får lov til å sette sammen teamene sine selv, forklarer Vigdis oss. De blir ofte tildelt et antall mennesker, og så må de jobbe med dem. Slik er det liksom bare. Men hvordan skal man få folk som kanskje kjenner hverandre ganske dårlig og som til og med er temmelig ulike – til å jobbe maksimalt godt sammen?

Teamkompasset

-Metoden, som er kalt «Jungiansk Type Indeks» (JTI), er en vitenskapelig basert metode som er godkjent av Det Norske Veritas. Hver kursdeltaker får sin personlige preferanseprofil basert på et sett spørsmål som er besvart i forkant

-Hvordan består man en sånn «teams-eksamen» da?

-Det er jo det som er hele poenget: For deg som deltager finnes det overhode ingen «riktige» eller «gale» svar. Dette handler om hva du foretrekker, ganske enkelt. For ledere er kunnskap om den enkeltes preferanser et utrolig effektivt verktøy for å øke produktiviteten – rett og slett ved at du delegerer oppgaver i tråd med den enkeltes naturlige preferanser. Og når teammedlemmene kjenner hverandres JTI-profil, øker toleransegrensene og forståelsen for ulik adferd. Her er det i grunnen bare vinnere, for når folk får jobbe på de måtene de faktisk foretrekker, så øker både produktivitet og trivsel nærmest «av seg selv».

Solid bakgrunn

-Som nevnt innledningsvis har du en svært mangsidig bakgrunn, Hva liker du selv aller best å jobbe med?

-Hmmm, sier hun og stanser litt opp for å tenke seg om: Jeg skulle kanskje hatt et ferdig svar på det, men jeg har jo trivdes godt med alt jeg har gjort. Veien har blitt til mens jeg har gått. Nye jobber, nye kurs og utdanninger, barn, …men slik er det vel for de fleste av oss, ikke sant?

-Min største motivasjon er å bidra til at folk rundt meg har det bra. Derfor har jeg satt pris på å være leder. Da er det mitt ansvar at folk gleder seg til å gå på jobben, og jeg kan gjøre det på min måte. Og min form passer nok ikke alltid inn i etablerte, konservative strukturer, ler hun.

– Det ideelle team er mangfoldig, noen introverte, ekstroverte, ulik alder, kjønn, bakgrunn, etnisitet…Litt sånn «big happy family». Slik vil jeg ha det på jobb. Men det skal samtidig leveres på tid, kost og kvalitet. Og det får vi til når alle er trygge å hverandre, har relevante arbeidsoppgaver og vet hvilken retning vi skal gå for å nå målene. Denne metoden vi nå jobber med, er et effektivt verktøy for å bygge gode teamkulturer, men dessverre er det altfor få som kjenner til dette. Mitt mål er å spre denne kunnskapen til mange – fordi det å optimalisere teamene unektelig vil bidra til at folk trives bedre. Resultatet blir økt inspirasjon, konkluderer hun.

-Var det ikke enda mer spennende å være gründer da?

-Innimellom var det FOR spennende, er hennes kontante svar.

Hun utdyper det med at svært få av dem som har en idé de brenner for, lykkes med å skape en business av det. Som karriererådgiver for nær 10 000 personer de siste årene, har hun sett de menneskelige konsekvensene av mange drømmer som har gått i grus.

-Husk at bare 10% av dem som får oppstarts-støtte fra Innovasjon Norge, får støtte til videre forretningsutvikling. Ganske enkelt fordi det viser seg at ideen man har brukt både oppsparte midler, lån og støtte til, ikke lar seg kommersialisere slik gründerne så for seg.

-Selv har jeg vært igjennom flere perioder med gründerprosjekter. Noen har gått bra, mens andre ikke har gått fullt så bra. De aller fleste finner ut at det både er vanskeligere, koster mer penger og tar lengre tid enn man ser for seg på forhånd. Så det er grunn til å rope et lite varsko der: Gründervirksomhet er rett og slett ikke for alle, og man skal både være dyktig, ha gode hjelpere og kanskje til og med flaks for å lykkes. Mange glemmer nemlig risikoen ved å mislykkes, og konsekvensen kan være ganske stor, minner hun om.

-Men alt løser seg med «teams-kompasset»?

-Nåja, det er nå litt forskjellige bruksområder vi snakker om, smiler hun og fortsetter;

– Men la oss være enige om at uansett hva man skal drive med, er det viktig at man kjenner seg selv og sine preferanser slik at man kan gjøre bevisste valg og sørge for teammedlemmer og samarbeidspartnere som kompletterer egen kompetanse.

-Bevisste valg både hos ledere og ansatte skaper sterkere og mer effektive team, og som sagt også mye bedre trivsel. Det har jeg erfart både som ansatt, gründer og leder.

-Er det den brede erfaringen din som gjør at du har landet på Teams-kompasset?

-_Kanskje, i alle fall er det erfaringene jeg har gjort meg som har gjort at jeg var glad når jeg fant dette verktøyet. Det svarer på mange av de spørsmålene jeg selv har hatt, og på en nesten frapperende måte henter det fram styrker hos folk man kanskje ikke visste var der. Ganske enkelt fordi folk både blir lettere å forstå, og ikke minst selv får lettere for å gjøre seg forstått.

-Kan du gi et konkret eksempel på det?

-Gjerne! La oss ta et så enkelt eksempel som ekstroverte og introverte mennesker. Vi har alle snev av slike personligheter i den ene eller andre retningen, men en side er ofte mer framtredende. Mens den ekstroverte får energi av å være sammen med andre, vil den introverte ofte tappes for energi med mange folk å forholde seg til. Setter du en ekstrovert person i en resepsjon, for eksempel, vil vedkommende FÅ energi av den jobben. Mens en introvert – som kan være utadvent, og er like hyggelig, profesjonell og flink til å fylle en slik oppgave, vil være fullstendig utslitt når arbeidsdagen er over. Så mens den ekstroverte da alltid vil være med på – og kanskje ta initiativet til – sosiale aktiviteter utenfor jobben, vil den introverte kanskje vegre seg, rett og slett fordi vedkommende er sliten. Men da får hen veldig fort ordet på deg for å være den som aldri er med på noe, ikke sant?

-Husk at metoden Teamkompasset og TI-preferanseprofilene bygger på har hjulpet mange team til å fungere bedre sammen, og på veien skapes tryggere og mer harmoniske mennesker. Slikt har en sterk tendens til å skape enda bedre resultater, avslutter en engasjert Vigdis Anita Lamberg med et stort smil

Du kan enkelt melde deg på vårens livekurs med Vigdis Lamberg her og vi gjør oppmerksom på at hennes kurs anbefales varmt av Open Innovation Lab of Norway.

Kystverket går i front med VR-simulator

By
INNOMAG Newsroom
-

Med ny VR-simulator trener losene på å føre store cruisefartøy langs norskekysten trygt i havn.

Å simulere oppdraget før det gjennomføres er et risikoreduserende tiltak som ofte brukes av lostjenesten. Med Kystverkets egen flyttbare VR-simulator kan loser langs hele kysten nå forberede seg ekstra godt til årets cruisesesong.

Forventer økning
Stavanger ønsker å begrense tallet på besøkende cruisefartøy. Dermed kan Haugesund og andre havner forvente seg en økning i trafikken. Første kurs med nyutviklet VR-teknologi hadde derfor scenarioer både fra Stavanger og Haugesund. Trange innseilinger, i kombinasjon med vær og vind kan skape utfordringer når store passasjerfartøy på over 300 meter skal inn til kai.

– VR-simulatoren blir en svært nyttig og tilgjengelig simuleringsplattform for losene, mener losformann Svein Egil Monsen ved Karmøy losstasjon.

Øver på samhandling
Gjennom virtuell losing blir det mulig å øve på krevende oppdrag i forkant langs hele norskekysten, både ved å simulere ulike værtyper, innseilinger og fartøystyper – men også øve på samhandling med brobesetning og sjøtrafikksentral (VTS). Målet er som alltid å redusere risiko og øke sjøsikkerheten.

Simulatorverktøyet er basert på VR-teknologi (virtual reality) og utviklet gjennom et av Kystverkets FoU-prosjekter.

– Målet var å utvikle et kostnadseffektivt, kompakt og tilgjengelig treningsverktøy for loser, som gir like god eller bedre opplevelse av trening og øving som tradisjonelle maritime simulatoranlegg (brosimulatorer), sier prosjektleder Odd Sveinung Hareide i lostjenesten.

Økt sjøsikkerhet – sparer tid og penger
Tidligere har losene måttet bruke eksterne simulatorsenter, ofte i utlandet, for å utføre slik trening. Dette er både tid, kostnad -og ressurskrevende, og ofte vanskelig å få til på kort varsel. Pandemien understreket også at det kan være sårbart med «fysiske» kurs.

– Da landegrenser stengte måtte vi se på muligheten for å ta kurset til losene, istedenfor å ta losen til kurssenteret. De foreløpige resultatene fra Kystverkets virtuelle virkelighet er positive, og viser gode muligheter for både konkret ferdighetstrening og samhandling gjennom VR-simulatoren, sier losdirektør Erik Blom.

Gjøres tilgjengelig for losene
Nærmere 50 loser i Rogaland har så langt tatt kuset, med stortonnasje inn til Haugesund som tema.

– Nå blir VR-simulatoren gjort tilgjengelig på utvalgte losstasjoner. Opplæring blir en viktig del av å tilgjengeliggjøre simulatortjenester der hvor losene er, og tilbakemeldingene fra loser som har testet utstyret er at en “kommer fort inn i det”, forteller Hareide. VR-simulatoren er under stadig utvikling, mye basert på tilbakemeldinger fra brukerne.

Svært realistisk
Losformann Svein Egil Monsen innrømmer at han i utgangspunktet var litt skeptisk til denne typen simulatortjenester.

– Det mangler det fysiske miljøet som en har i en vanlig maritim simulator, og det framsto i tillegg noe «futuristisk». Etter test-kurset endret jeg mening, og ser helt klart nytten av dette, som en mobil og tilgjengelig simuleringsplattform. VR-håndsettet er forholdsvis enkel å sette seg inn i, og en kommer raskt inn i hvordan det opereres. Med en virtuell rormann kan en gi stemmekommandoer, noe som skaper mer realisme og bidrar til mindre interaksjon. Den visuelle presentasjonen er overlegen hva vi har i vanlige maritime simulatorer, mener Monsen.

Stor nytteverdi 
Den nye VR-løsningen vil gjøre viktig trening mer tilgjengelig. På sikt gir det økt sjøsikkerhet og kompetanse både for lostjenesten og andre i Kystverket.

– Det at to personer kan sitte på ulike steder i Norge og oppleve at de er på samme (virtuelle) plass gir en ny dimensjon for virtuell samhandling, mener Hareide.

Prosjektgruppen er sammensatt av representanter fra Kystverkets navigasjonsteknologi og maritime tjenester, samt lostjenesten. Ekstern samarbeidspartner er Morild Interaktiv AS.

Du kan se VR-simulatoren i bruk her: https://youtu.be/fJ3wPcH-tv8

Posten igjen kåret til Norges mest innovative selskap

By
INNOMAG Newsroom
-

I både 2017 og 2019 toppet Posten Innomags liste over Norges mest innovative selskap, og nå gjør 375-åringen det igjen.

Dette er altså tredje gangen at Posten vinner den gjeve prisen, som årlig deles ut av Innomag – Norges ledende innovasjonsmagasin. Bak kåringen står en ekspertjury som har kommet frem til topplisten bestående av 25 norske virksomheter som er «i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon».

Styret i Posten Norge AS har denne uken godkjent årsregnskapet og bærekraftrapporten for 2021. Revidert årsresultat på 1 525 mill. kroner er likt som det foreløpige resultatet som ble fremlagt 18. februar. Dette samtidig som konsernet har redusert CO₂-utslippene med 12 prosent i 2021 og mer enn halvert utslippene de siste ti årene. Imponerende det også!

– Det er gledelig å kunne levere så gode resultater for både økonomien og miljøet. Med et høyere aktivitetsnivå og mer effektiv drift har vi forbedret driftsmarginen fra 5,9 prosent til 6,2 prosent, samtidig som vi har redusert CO₂-utslippene med ytterligere 12 prosent, sammenlignet med året før, sier Tone Wille, konsernsjef i Posten.

– Vi er også svært glade over å toppe InnoMag’s 25 mest innovative liste i år igjen! Å finne nye veier ligger i vårt DNA og dette er en flott bekreftelse på at det vi gjør legges merke til, samtidig som det gir masse energi til videre arbeid, sier konsernsjef Tone Wille i en kommentar.

Kontinuerlig innovasjon

I begrunnelsen påpeker juryen at Posten har utmerket seg gjennom en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner. De trekker blant annet frem lanseringen av markedsplassen AMOI, som lar kundene bestille varer fra ulike butikker som deretter leveres samlet hjem – med ekspresslevering fra Posten.

Juryen nevner også at de er imponert over måten konsernet har samarbeidet med el-mopedprodusenten Paxter i Sarpsborg. De fastslår at dette er åpen innovasjon som skaper nye arbeidsplasser på bærekraftig vis, og et eksempel på at store virksomheter kan være utmerkede «fødselshjelpere» til innovative gründermiljøer.

– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative, i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for de fleste av dem er at de har lykkes med å innovere i en tøff periode. Samtidig vil vi påpeke at nivået øker for hvert år, og det som var godt nok til å komme med på listen for 3 år siden holder ikke lenger mål, sier Truls Berg, redaktør i Innomag og juryleder i prisutdelingen.

Her er listen over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021.

Hvor blir det av de ansatte?

By
INNOMAG Newsroom
-

Teknisk invasjon av arbeidsplassen er kanskje en uunngåelig konsekvens av den “digitale transformasjonen” og i USA snakkes det nå mer og mer om The Great Resignation.

Er det en “silver lining” i den nylige Covid-19-pandemikrisen som kan påvirke hvordan arbeidere behandles og til slutt føre til positiv utvikling innen forvaltningen av menneskelige ressurser?

“Great Resignation” (GT) var et resultat av flere faktorer som kom sammen. Etter å ha brukt mer tid på å jobbe eksternt, og hatt tid til å reflektere over arbeidssituasjonen, ble det å vende tilbake til «arbeid som vanlig» sett på som et lite attraktivt alternativ. Ny teknologi ga større fleksibilitet, samarbeid og støtte til de arbeiderne som gikk inn i den voksende “kreative økonomien.” Det reduserte også risikoen og kostnadene ved å forlate jobben sin.

Vi har nå en god forståelse av drivkreftene bak GR, inkludert en lang liste over strategier og taktiske handlingstrinn som kan stoppe, eller reversere, GR-tidevannet. Viktigere enn lønns- og arbeidsvilkår er vårt behov for å føle oss verdsatt, verdsatt og oppleve reell støtte for å bygge meningsfulle karrierer. Vi vil også trenge støtte for å få tillit og ferdigheter som trengs for å jobbe med stadig mer sofistikerte teknologiske verktøy og plattformer som vil komme på fremtidens arbeidsplass. Den nye handlingslinjen inkluderer partnere i samarbeid for å generere verdi og kundeopplevelser. Samarbeidsarbeid og innovasjonsprosjekter basert på brukervennlige teknologi- og kommunikasjonsplattformer, sikker tilgang til data og informasjon vil drive fremtidig vekst. Arbeidstakere med “vertikale og horisontale ferdigheter” vil være et viktig element i den fremtidige suksessformelen. Å bygge en slik arbeidskraft vil være en effektiv kur for GD. Det er en arbeidskraft som er klar til å tilpasse seg og kontinuerlig lære og oppgradere ferdigheter for å holde seg produktiv.

Som en følge av den økende endringstakten, bytter vi jobb oftere. I gjennomsnitt har en amerikansk arbeider vanligvis 14 jobber i løpet av sin karriere. Ettersom hastigheten og endringstakten øker, blir “life-long learning” (LLL) en nødvendighet – både av jobbmessige og personlige årsaker. Spesielt eliteuniversiteter med sterke merkevarer og rykte anerkjenner en betydelig forretningsmulighet ved å betjene sine alumni med en rekke forskjellige læringsmuligheter. Vi har allerede sett mange tegn på at et mye mer mangfoldig og nyskapende økosystem for utdanning og læring er i ferd med å dukke opp:

  • Økende konkurranse om elever, langt utover den svært begrensede aldersgruppen 18-24 som universiteter vanligvis fokuserte sine kjerneressurser på.
  • Et bredere spekter av læringstilbud, og med skiftende prislapper – inkludert mange gratis webinarer, podcaster og et voksende utvalg av kurs, for eller uten kreditt og tilgjengelig (stabelbar) legitimasjon.
  • Høyere kvalitetstilbud som vil målrette læring som ansatte kan ta gratis for å beholde og rekruttere talenter. Disse “fordelene” gir god mening ettersom arbeidere nå revurderer og revurderer sine langsiktige karrierealternativer og planer.

Det Great Resignation (GR) gjenspeiler underliggende sosiale og økonomiske forhold som til slutt vil undergrave den langsiktige helsen til enhver økonomi. Heldigvis har GR fått ordentlig oppmerksomhet fra bedriftsledere.Dette gir håp om at medaarbeidere i økende grad vil ta på seg rollen som endringsagenter og jobbe sammen med innovative ledere  som anerkjenner mulighetene for positiv endring. Oppsummert kan pandemien vise seg å bli et vendepunkt for alle som tør å tenke nytt om arbeid og på den måten bidra til å skape et sterkere «fremtidens arbeidsrom».

 

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. De er begge Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Eilif bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights. 

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Norges 25 mest innovative virksomheter er nok en gang kåret!

By
Truls Berg
-

InnoMag presenterer for sjuende gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjonsområdet. I en periode der Covid-19 pandemien skapte utfordringer for både små og store virksomheter også her til lands står endringsevne og økt innovasjonskraft igjen som et fellestrekk for de som klarte seg best.

Blant fjorårets mest innovative finner vi både gamle mastodonter og nye norske vekstvirksomheter. På listen finnes også en offentlig aktør ingen av oss kommer unna, men juryen var ikke i tvil: Årets vinner er 375 år unge Posten Norge.

Listen inneholder en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at ingen norske rederier er inne på listen og at det gamle innovative fyrtårnet Telenor står i fare for å falle ut av listen. Stormberg som i fjor debuterte på listen, får også i år betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep, sin evne til å tenke utenfor boksen og de høster i år en knallsterk sjetteplass. Et familieeid selskap som i år feirer 20 år fortsetter klatringen mot toppen og Skatteetaten befester grepet som et av det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljøer.

Årets vinner, Posten Norge vant også for to år siden og 375 åringen ledet av Tone Wille imponerer fortsatt juryen med mange og gode innovative grep. Det samme gjør nykommeren Remarkable som på unorsk vis har utfordret de store IT aktørene med en innovativ opplevelse av digitalt papir. På årets liste inntar selskapet en knallsterk annenplass. Den siste pallplasseringen går til Amesto, et familieeid selskap som innoverer på mange nivåer, bygger nye virksomhetsben i et imponerende tempo og satser helhjertet på de tre P’ene People, Planet & Profit.

Vinneren av prisen for fire år siden, Aker Biomarine som for tre år siden ble kåret til årets mest innovative i Europa er i år og finne på en sterk 8. plass. På plassen etter kommer Aker konsernets IT-satsning som ifjor ble en ny norsk enhjørning, nemlig Cognite.  Også Q-meieriene som forsetter å utfordre Tine gjør det bra, de deler i år 10. plassen med Tomra. Juryen påpeker at lille Q-meieriene med sin synlige CEO Bent Myrdahl gang på gang klarer å utfordre storebror, – og på den måter viser de oss alle at innovasjonskraft i liten grad handler om størrelse. I langt større grad handler dette om engasjement og endringsvilje.  Det faktum at Tomra som i år feirer 50 år kommer inn på listen må ses på som et tegn på den økende vekt juryen i år har lagt på bærekraftperspektivet.

Både Norwegian og Hurtigruten opplever tøffe tak og kunne trengt noen innovative grep, men juryen slet med å oppdage de og dermed forsvant de ut av årets liste. Det samme gjorde DNV, og det er første gang DNV ikke er inne på listen siden kåringen startet for sju år siden med at selskapet vant den første kåringen.

Blant aktørene som banker på og nærmer seg topp 25 plassering ligger både Gelato, Otovo og Tibber, men juryen understreker at det nok er mye bra innovasjon som skjer her til lands som fortsatt ikke er kjent nok. Posten Norge vant hovedsakelig grunnet en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner, blant annet lanseringen av markedsplassen AMOI som lar kundene bestille varer fra ulike butikker som deretter leveres samlet hjem med ekspresslevering fra Posten. Også måten det store Posten Norge konsernet har jobbet sammen med den lille oppstartsvirksomheten Paxter i Sarpsborg imponerte juryen, – dette er åpen innovasjon som skaper nye arbeidsplasser på bærekraftig vis og et eksempel på at store virksomheter kan være utmerkede fødselshjelpere til innovative gründermiljøer.

Kontrasten fra førsteplassen som i januar feiret 375 år til årets sølvmedaljevinner, Remarkable som ble startet så sent som i 2013 av noen unge studenter i Oslo kunne ikke vært større. Basert på et ønske om å skape en digital notatbok som gir oss følelsen av å lese og skrive på papir har Magnus Wanberg og hans team på 9 år skapt en verdenssuksess og som de selv sier på sin hjemmeside er suksesshistorien rett og slett Remarkable. Juryen er imponert, også over hvor dedikert og målrettet innovatørene har jobbet.

Som våre trofaste lesere vet er det i år 10 år siden vi startet opp og det sjuende året vi kårer årets 25 mest innovative virksomheter her til lands.

Det er også i år en jury ledet av InnoMag’s redaktør, Truls Berg som har foretatt utvelgelsen av kandidater med god hjelp av de mange InnoMag leserne som nominerte kandidater høsten 21. Med i juryen i år var professor i innovasjon og klimaevangelist Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, PR nestor og seriegründer Anne Reed Larsen, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsekspert professor eremtius og tidligere Brain of the Year Leif Edvinsson.

Alle våre lesere har gjennom høsten blitt oppfordret til å nominere kandidater og vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og kokt listen ned til 30 navn før juryen gjorde en flott innsats med å peke på de beste av de beste. Resultatet har blitt listen over de mest innovative norske virksomhetene i 2021 du ser på neste side.

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon.

Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon», sier juryleder Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar.

– «La meg også benytte anledningen til å gratulere Posten Norge med seieren og Tone Wille og hennes team med årets imponerende 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats», avslutter han.

Her er listen over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021 – juryen gratulerer og minner om at alt begynner med at noen må tørre å nominere aktuelle kandidater, og dessuten må kandidatene tørre å synliggjøre det arbeidet som gjøres for å bygge fremtiden og skape morgendagens verdier.

Årets 25 mest innovative er;

1. Posten Norge

2. Remarkable

3. Amesto

4. ODA

5. Skatteetaten

6. Stormberg

7. DNB

8. Aker BioMarine

9. Cognite

10. Tomra og Q-meieriene

12. Equinor

13. Miles

14. Autostore

15. Bonheur

16. Jotun

17. Itera ASA, Tine og Scatec Innovation

20. Ferd

21. Maemo

22. Telenor

23. BDO

24. Orkla

25. Lyse

1...303132...185Page 31 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...