I disse tider virker det nesten surrealistisk å være opptatt av innovasjon, verdiskapning og å bygge en bedre verden.

I en uke preget av TV bilder som viser krig, ødeleggelse og uskyldige ofre som bombes sønder og sammen, flyr tankene tilbake til engelskmannen Gordon Matthew Thomas Sumner og hans tekst fra den kalde krigen på 1980-tallet;

How can I save my little boy from Oppenheimer’s deadly toy?
There is no monopoly on common sense
On either side of the political fence
We share the same biology, regardless of ideology
Believe me when I say to you
I hope the Russians love their children too

     I dag kjenner vi rockeartisten best som Sting, sangen het “Russians“

Surrealistisk må det også være å jobbe i Nordea, der fikk de ansatte denne uken beskjed fra kommunikasjonsavdelingen om ikke å bruke ordet krig i sine offentlige uttalelser om Ukraina. De skulle heller ikke benytte bilder av verken det russiske eller det ukrainske flagget og for å hjelpe medarbeiderne var retningslinjene til og med fargekodet: Krig og flagg var rødt og åpenbart FY, i gul skrift var ord som invasjon, mens «situasjonen i Ukraina» var farget grønt og dermed innafor. Det er nesten så vi ikke tror det vi hører, kan forklaringen ligge i verdiene Nordea forvalter i sitt Moskva kontor… I følge DN har indeksen Dow Jones Russia GDR, som følger London-baserte russiske selskaper, falt 98 prosent siden krigen begynte (for Nordea ansatte må dette leses som -siden situasjonen i Ukraina begynte). Fallet har ifølge beregninger fra Bloomberg barbert bort verdier for ufattelige 572 milliarder dollar – det er det motsatte av verdiskapning.

Her hjemme har Arbeiderpartiets stjernskudd, Hadia Tajik også denne uken kapret mye medieinteresse. Som trofaste lesere vil huske, stilte vi i forrige uke spørsmålet om denne testen ministrene skulle gjennom før de ble godkjent ble gjort eller om det hele bare var en vits. Denne uken ble det åpenbart for alle at Hadia har konstruert en kontrakt, og onsdagens pressekonferanse begynte med en skryteliste før hun ifølge statsminister Jonas Gahr Støre satte partiet først ved å gå av som arbeidsminister grunnet manglende tillit etter skattejukset. Likevel mener de begge to at hun likevel har tilstrekkelig tillit til å være Arbeiderpartiets nestleder fremover. Signalet er åpenbart; I Arbeiderpartiet er vi ikke så nøye på dette med regler og moral… Vi synes forfatter Erik Fosnes Hansen oppsummerte det godt i sitt Facebook innlegg som ble gjengitt i VG, du kan lese det her.

Når vi ser andre partiers øredøvende stillhet til det hele, blir det naturlig å minnes Napoleon som i sin tid sa;

never interrupt your enemy when he is making a mistake

Vladimir Putin, som åpenbart selv har et Napoleon kompleks er ute på ville veier, og muligens har han gjort tiårets største tabbe. Kanskje han har begynt å tro på sine egne propagandafabrikker fulle av netttroll og kanskje løgnene har blitt så mange at han ikke lenger vet hva og hvem han skal tro på?  (( De offisielle nyhetskildene fjerner seg mer og mer fra realitetene, – det er som om vi er tilbake i Josef Goebels propagandamaskineri og løgner og sannhet blandes i hop som den villeste lapskaus…
I russiske medier figurerer Putin offisielt som 170 cm høy, til tross for at han på bilder sammen med sin statsminister lakei Medajev åpenbart er lavere, -. Og det til tross for at Medajev kun rager 162 cm over Kreml‘s teppebelagte gulv. Like sannferdig er hans påstander om at krigen går som planlagt, realiteten er at med over 150 000 russiske soldater inne i Ukraina, har det meste gått galt. Internasjonalt rapporteres det om at russiske tanks har stoppet opp en rekke steder uten diesel og soldatene har ikke fått mat på fire dager.

I en uke der alt annet enn krigen i Ukraina blir litt irrelevant har vi lyst til å sende noen varme tanker til de utrolig modige menneskene både på russisk og ukrainsk side som tør å gå til aksjon, selv når passivitet virker langt tryggere. I Russland har tusenvis av demonstranter tatt til gatene til tross for at de vet at de blir banket opp og arrestert av Putin’s hardslående lakeier, – og over 8000 er visstnok arrestert. Denne uken kom det også frem at over 6500 russiske forskere har fordømt krigen i sterke ordelag og i Moskva har Elena Kovalskaya, den russiske direktøren for Moskvas statsteater og kultursenter, kunngjort sin avgang i protest mot invasjonen av Ukraina med denne begrunnelsen.

“Det er umulig å jobbe for en morder og kreve lønn fra ham”

Slikt krever ekte mot, og slik understreker både hun og tusenvis av andre at dette på ingen måte er en krig russere flest ønsker. La oss minne om Nelson Mandelas kloke ord;

“I learned that courage was not the absence of fear,
but the triumph over it. The brave man is not he who does not feel afraid, but he who conquers that fear.”

Vårt håp er nå at noen i kretsen rundt Putin griper inn og avsetter presidenten – det vil også kreve betydelig mot!

Modig er også Ukraineren som på denne videosnutten kjører forbi en russisk tanks og spør hvorfor de står stille på veien. De russiske soldatene svarer som sant er at de er tomme for bensin, da tilbyr ukraineren seg å taue dem tilbake til Russland og russerne begynner å le… Nok et eksempel på det surrealistiske i en krig mellom to broderfolk som i generasjoner har levd fredelig sammen.

A priceless exchange of a brave Ukrainian citizen with Russian army stuck out of fuel. ENGLISH SUBTITLES.

[Thanks to my Ukrainian friend for transcription and translation] pic.twitter.com/Rar3WRXEwD

— Ali 🇺🇦🕊 (@aliostad) February 26, 2022

Også i Norge ser vi mange eksempler på støtte som forhåpentligvis varmer, Stortinget brøt ut i spontan applaus i går da Ukrainas abassadør var på besøk og takket for norsk hjelp, – og på toppen av Fløibanen i Bergen er skiltet endret. Tidligere så man avstanden til Moskva, nå ser man avstanden til Kyiv istedet, i gult og blått.

I Barcelona har denne uken Mobile World Congress (MWC) blitt avholdt, og visstnok har nesten 50 000 deltagere vært innom dørene. Det er likevel bare en blek skygge av det antallet som var tilstede før Covid-19 slo til. I 2019 hadde MWC rundt 110 000 deltakere og 2400 utstillere.  Vi håper de har diskutert behovet for å nå frem til autoritære regimer som Russland, Myanmar og Nord-Korea med et fritt internett, istedet for passivt å godta statsstyrt aggresjon og autokrati. Elon Musk viste vei i forrige uke da han åpnet sitt Star Link satelittsystem gratis for ukrainere, noe vi var innom i denne kommentaren.

La oss også før vi gir oss minne om at ukas andre store nyhet var den nye FN rapporten om klimaendringer verre enn forventet som ble offentligjort denne uken som i praksis er en direkte og alvorlig advarsel om konsekvensene av passivitet. Verden må handle og de må handle nå er konklusjonen. Du kan lese oppsummeringen av rapporten her.

Ukas innovasjonsblomst sendes alle de modige hverdagsheltene som gjør konkrete handlinger og på den måten viser mot og verdighet, – de viser oss alle at av og til må aksjon tas selv om oddsene er dårlige. Ingen er en bedre representant til å ta blomsten i mot enn Ukraina’s modige president Volodymyr Zelenskyj som fortsetter å utvise lederskap av høy klasse til tross for at diktatoren i Kreml har erklært ham som mål nr 1.

La oss sammen sende varme tanker til de som lider i Ukraina!

Vinter-OL nærmer seg slutten og uken har bydd på både opp- og nedturer for mange både i Beijing og her hjemme. For Norges del har vi endelig åpnet opp etter pandemien og både bilkøer, snøfall og hete omfavnelser er tilbake. 

I Norge er det Senterpartiets korstog mot de sammenslåtte fylkene som har preget uken, – og etter intense markedsføringskampanjer klarte partiet å oppnå 50,48% stemmer for å oppløse Innlandet. Vi vet ikke om vi skal riste på hodet av eller filleriste politikere som heier på gårsdagen og som så til de grader sloss mot utviklingen. Mens innovasjonsbehovet øker velger regjeringen å bruke hundrevis av millioner på å reversere en rasjonell regionalisering, nå skal vi altså tilbake til 16 fylker og arbeidsgivere får ikke lenger lov til å ansette folk i deltidsstillinger. Det er en skandale drevet frem av politikere som frykter morgendagen, – og syntes at alt var bedre før. Heldigvis virker det som velgerene innser hva de har gjort. På enkelte målinger i 2020 fikk Senterpartiet hver femte stemme, og de var landets nest største parti, nå nærmer de seg sperregrensen.

I Oslo sentrum var det tradisjonen tro årstale og fest i Norges Bank i går. Middagen for eliten etter sentralbanksjef Øystein Olsens tale bestod av sjøkreps fra Hitra, rosastekt kalv fra Hallingdal, kraftkar-ost med honning fra Vindåsen og Solbærmousse fra Nes ved Mjøsa. Ingen skal si at Norges Bank ikke lærte av skandalen for en del år siden da de serverte afrikansk krokodillekjøtt.  Normalt får 300 utvalgte den ettertraktede invitasjonen, men i år var det kun 60 deltagere. Kan det være fordi det nå skal være vanlige folks tur?  For Stabekk supporteren Olsen var dette hans siste årstale og den hundrende totalt, men vi tror han opplever favorittlagets nedrykk som tyngre enn den nært forestående pensjonisttilværelsen. Hans tale som for øvrig alltid slutter med Stabekk kampropet “Alltid.Uansett!” kan du lese her.

…konjunkturene vil fortsatt skifte, og vi må være forberedt på nye, uanmeldte kriser…  Sentralbanksjefer kommer og går. Men sentralbanken består. Alltid. Uansett.

I Beijing soper vi nordmenn inn gullmedaljer i et tempo som beviser at vi er verdens ledende vintersportsnasjon, stort sett i idretter som et flertall av verdens befolkning opplever som temmelig aparte. Ukas morsomte hendelse må være alle kineserne som løp rundt med løvblåsere for å fjerne den naturlige snøen som dalte ned i den største snøstormen på 14 år som hjemsøkte OL-landsbyen søndag. Visstnok så ødla den ekte snøen for den kunstige snøen kineserne har benyttet for å lage løypene.  Slikt stopper jo ikke Johannes Klæbo og de andre nordmennene som plukker medaljer uansett hva konkurrentene finner på. Heia Norge!

Langt fra like morsomt har den russiske kunstløperen Kamila Valieva hatt det de siste dagene. Kamila som kun er 15 år gammel har visstnok ved et uhell fått i seg noe av bestefarens hjertemedisiner. Det er i alle fall hennes forklaring på den positive dopingtesten som har skapt skandale i OL-landsbyen. Utradisjonelt nok har hun fått lov til å konkurrere til tross for den positive dopingtesten, visstnok fordi en utestengning ville ført til “uopprettelig skade” på Kamila. Dessverre gikk det galt i finalen og med tre fall var det en knust 15-åring som inntok fjerdeplassen, spørsmålet er om ikke det humane ville vært å latt henne slippe ydmykelsen.

Da er det langt hyggeligere å informere deg som leser om at arbeidere i Belgia denne uken fikk gjennomslag for å velge fire-dagers arbeidsuke uten å miste lønn. Reformtiltaket er ment å redusere stress og utbrenthet som mange sliter med etter Covid-19-pandemien. Belgias innovative grep kommer i etterkant av Islands suksess med en tilsvarende ordning. På sagaøya jobber i dag over 86 % av landets arbeidsstyrke en forkortet arbeidsuke og trives med dette. Andre europeiske land, som Spania og Skottland, har også annonsert planer om at vanlige folk skal kunne velge firedagers arbeidsuker uten tap av kompensasjon. Belgias statsminister Alexander De Croo sa under en pressekonferanse denne uken at arbeidsreformene tar sikte på å bidra til å skape en mer produktiv og dynamisk økonomi. Han la også til følgende:

“Med denne avtalen sender vi et signal om å fremme en økonomi som er mer innovativ, bærekraftig og digital.”

Er vi alene om å ønske at også norske stortingspolitikere og LO løftet blikket fra norske “Rygg-inn-i -fremtiden” øvelser som neppe blir en olympisk gren med det første og fulgte litt mer med på hva som skjer internasjonalt…

I USA er mange opptatt av hvem som har fått en donasjon på betydelige 45 milliarder NOK fra eksentriske Elon Musk. Aksjene i Tesla ble solgt med en rabatt som tilsier at aksjene må ha gått til en ideell stiftelse, men foreløbig er det helt i det blå hvem den heldige mottageren er. Vi tviler på at Elon har donert pengene til fremtidsfrykterne i Senterpartiet!

Ukens innovasjonsblomst går til Belgias statsminister Alexander De Croo og norske Helge Skrivervik som tør der andre tier. I ukens kronikk peker sistnevnte at Stortinget ble ‘hacket’ fordi ledelsen var null interessert og hadde null forståelse for sikkerhetsutfordringene. Er slikt akseptabelt i en verden som endres stadig raskere – eller burde manglende endringsvilje og evne fått konsekvenser? Du kan lese Helge’s utmerkede kronikk her.

Happy Friday og riktig god helg!

Stortingets sikkerhetsansvarlige tok ferie i stedet for å tette alvorlige hull. USAs riksrevisjon avdekker alvorlige mangler i sikringen av offentlige etater. Vi rister på hodet – ‘slik er det ikke hos oss’. Really?

Datatilsynet skriver ut bøter, spesialistene rykker ut og slukker brannene – så er historiene glemt til neste gang det skjer noe vi kan ‘oie’ oss over. Det holder ikke. Vi kurerer symptomer og ignorerer det underliggende problemet. 

Det er noe fundamentalt som skurrer. Forsvaret drar ikke på ferie når russere (eller andre for den del) står på grensen. De tar ikke ferie i det hele tatt – ikke som gruppe og ikke fra ansvaret. Politiet er det kanskje verre med, men heller ikke de tar ferie når halve Norge skal til påskefjellet eller en potensielt voldelig demonstrasjon er på gang. Det er deres ansvar å holde orden. Og Forsvarets ansvar å forsvare. På samme måte er det sikkerhetsansvarlige/sikkerhetsavdelingens ansvar å ‘holde fortet’ 24/7 – og naturligvis å tette hull. Ikke når det passer kalenderen, men straks og ‘uten unødig opphold’, som en jurist ville sagt. Men hvor er de ansvarlige?

Det som åpenbart skurrer er oppfatningen av ansvaret. Ikke bare for de som skal utføre oppgavene, men ledere – hele veien til toppen. Stortingets administrasjonsleder demonstrerer på eklatant vis problemet. Det er fristende å si ‘har ikke peiling’, men det er for lettvint. Sannheten er ‘ingen interesse og null forståelse’. Ikke særegent for Stortinget eller offentlig sektor, men en utbredt sykdom som vi har vært innom et antall ganger tidligere. 

Utenfor selve fagmiljøene er den generelle holdningen til cyber-forsvar og -sikkerhet at ‘dette er digitale utfordringer som IT & co. får fikse’. Så lenge denne holdningen er dominant, vedvarer problemet. Utfordringen forsterkes av sutrende fagorganisasjoner som står på barrikadene for medlemmers rettigheter, og – i overført betydning – slåss for brannfolks rett til å stikke til syden mens byen brenner. Når ferie, lønn og rettigheter som får resten av verden til å undres hvilken planet nordmenn er på, prioriteres høyere enn overlevelse, er utfordringen på et annet plan enn tetting av hull og sikring av data.

Derfor overskriften. Det vi ser er null forståelse – for situasjonen, for utfordringen, for tiltakene og for egne roller. På alle nivåer – fra ‘utførende’ til toppledelse. ‘Utførende’ – de sikkerhetsansvarlige og sikkerhetsledere – forstår som regel den digitale utfordringen, teknologien, tiltakene og risikoen, men ikke betydningen av manglende forståelse oppover og utover. Vi forventer ikke at brukere skal bli eller være cyber-soldater – det skjer aldri (se Sikkerhetsbevisste brukere? Glem det …). Men vi forlanger at ledere viser interesse for å forstå virkeligheten og utfordringen. Også ledere av fagforeninger og interesseorganisasjoner. Og politikere – som villig bevilger enorme summer til det fysiske forsvaret, like ofte av distriktspolitiske årsaker som for å forbedre forsvarsevnen, men viser null interesse for langt mer akutte og sannsynlige trusler.

Igjen er det vi som sitter med fagkunnskapen som må starte ‘revolusjonen’ – profesjonelle miljøer i akademia, handel, industri og ‘spesialist-bransjen’. Vi kan ikke ty til gatene med plakater og paroler, og la sikkerheten seile sin egen sjø – til det er vi for profesjonelle (og ansvarlige). Men vi må åpenbart ty til ganske andre midler enn de vi har benyttet så langt. Sterkere ord, sterkere bilder, klarere eksempler. Tydelige risiko-scenarier, forståelige eksponeringsflater, reelle valgmuligheter og konsekvenser – blottet for fagterminologi og forsøk på å imponere med fagkunnskap. 

Akkurat der har vi feilet lenge – ikke bare innen cybersikring og -forsvar, men tekniske disipliner generelt. Ofte vanskelig å innrømme, men vi liker å briljere med fagtermer og forkortelser, og lar uvesentlige detaljer ødelegge for den generelle forståelsen. Omtrent som en kamera-entusiast går seg vill i oppløsning og lysfølsomhet, og glemmer at ‘publikum’ er interessert i bildet og inntrykket, ikke detaljene.

Vi frikjenner imidlertid ikke dermed ledere som viser null interesse og ditto forståelse. President Kennedy innførte tidlig på 60-tallet en daglig sikkerhets-briefing  for å forstå, ha større oversikt og bredere beslutningsgrunnlag. Et naturlig initiativ fra en ansvarlig leder som raskt ble ‘institusjonalisert’ og etterhvert fikk navnet PDB, President’s Daily Brief. Siden har alle amerikanske presidenter, med ett unntak, ønsket, fått og aktivt brukt sin daglige security briefing. En leder som følger med i media og fortsatt ikke viser interesse for egen cybersikkerhet, har en vesentlig mangel i forhold til ansvar og virkelighet.

Vi kan bedre, mye bedre. Og vi som befinner oss på den profesjonelle siden, kan bedre enn å sitte med hendene i fanget. Organisasjonen, fra Stortinget til fiskebutikken, trenger at vi legger om stilen. Stiller krav oppover, nedover, sideveis – og sørger for at de blir forstått. Når kravene oppover tidvis ikke blir innfridd, skal vi vite at risikoen og ansvaret er forstått.

Først da har vi gjort jobben. Sikkerhetsmessig ‘no comprendo‘ fra ledere og mellomledere er utbredt, men ikke akseptabelt.

Denne kronikken er skrevet av en av Norges ledende teknologieksperter, Helge Skrivervik og om du ikke abonnerer på hans www.MyMayday.com så anbefaler vi at du gjør det fremover. Du vil ikke angre!