Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om Napoleonkompleks, Nordea-tull og Nett-troll!

I disse tider virker det nesten surrealistisk å være opptatt av innovasjon, verdiskapning og å bygge en bedre verden.

I en uke preget av TV bilder som viser krig, ødeleggelse og uskyldige ofre som bombes sønder og sammen, flyr tankene tilbake til engelskmannen Gordon Matthew Thomas Sumner og hans tekst fra den kalde krigen på 1980-tallet;

How can I save my little boy from Oppenheimer’s deadly toy?
There is no monopoly on common sense
On either side of the political fence
We share the same biology, regardless of ideology
Believe me when I say to you
I hope the Russians love their children too

     I dag kjenner vi rockeartisten best som Sting, sangen het “Russians

Surrealistisk må det også være å jobbe i Nordea, der fikk de ansatte denne uken beskjed fra kommunikasjonsavdelingen om ikke å bruke ordet krig i sine offentlige uttalelser om Ukraina. De skulle heller ikke benytte bilder av verken det russiske eller det ukrainske flagget og for å hjelpe medarbeiderne var retningslinjene til og med fargekodet: Krig og flagg var rødt og åpenbart FY, i gul skrift var ord som invasjon, mens «situasjonen i Ukraina» var farget grønt og dermed innafor. Det er nesten så vi ikke tror det vi hører, kan forklaringen ligge i verdiene Nordea forvalter i sitt Moskva kontor… I følge DN har indeksen Dow Jones Russia GDR, som følger London-baserte russiske selskaper, falt 98 prosent siden krigen begynte (for Nordea ansatte må dette leses som -siden situasjonen i Ukraina begynte). Fallet har ifølge beregninger fra Bloomberg barbert bort verdier for ufattelige 572 milliarder dollar – det er det motsatte av verdiskapning.

Her hjemme har Arbeiderpartiets stjernskudd, Hadia Tajik også denne uken kapret mye medieinteresse. Som trofaste lesere vil huske, stilte vi i forrige uke spørsmålet om denne testen ministrene skulle gjennom før de ble godkjent ble gjort eller om det hele bare var en vits. Denne uken ble det åpenbart for alle at Hadia har konstruert en kontrakt, og onsdagens pressekonferanse begynte med en skryteliste før hun ifølge statsminister Jonas Gahr Støre satte partiet først ved å gå av som arbeidsminister grunnet manglende tillit etter skattejukset. Likevel mener de begge to at hun likevel har tilstrekkelig tillit til å være Arbeiderpartiets nestleder fremover. Signalet er åpenbart; I Arbeiderpartiet er vi ikke så nøye på dette med regler og moral… Vi synes forfatter Erik Fosnes Hansen oppsummerte det godt i sitt Facebook innlegg som ble gjengitt i VG, du kan lese det her.

Når vi ser andre partiers øredøvende stillhet til det hele, blir det naturlig å minnes Napoleon som i sin tid sa;

never interrupt your enemy when he is making a mistake

Vladimir Putin, som åpenbart selv har et Napoleon kompleks er ute på ville veier, og muligens har han gjort tiårets største tabbe. Kanskje han har begynt å tro på sine egne propagandafabrikker fulle av netttroll og kanskje løgnene har blitt så mange at han ikke lenger vet hva og hvem han skal tro på?  (( De offisielle nyhetskildene fjerner seg mer og mer fra realitetene, – det er som om vi er tilbake i Josef Goebels propagandamaskineri og løgner og sannhet blandes i hop som den villeste lapskaus…
I russiske medier figurerer Putin offisielt som 170 cm høy, til tross for at han på bilder sammen med sin statsminister lakei Medajev åpenbart er lavere, -. Og det til tross for at Medajev kun rager 162 cm over Kreml‘s teppebelagte gulv. Like sannferdig er hans påstander om at krigen går som planlagt, realiteten er at med over 150 000 russiske soldater inne i Ukraina, har det meste gått galt. Internasjonalt rapporteres det om at russiske tanks har stoppet opp en rekke steder uten diesel og soldatene har ikke fått mat på fire dager.

I en uke der alt annet enn krigen i Ukraina blir litt irrelevant har vi lyst til å sende noen varme tanker til de utrolig modige menneskene både på russisk og ukrainsk side som tør å gå til aksjon, selv når passivitet virker langt tryggere. I Russland har tusenvis av demonstranter tatt til gatene til tross for at de vet at de blir banket opp og arrestert av Putin’s hardslående lakeier, – og over 8000 er visstnok arrestert. Denne uken kom det også frem at over 6500 russiske forskere har fordømt krigen i sterke ordelag og i Moskva har Elena Kovalskaya, den russiske direktøren for Moskvas statsteater og kultursenter, kunngjort sin avgang i protest mot invasjonen av Ukraina med denne begrunnelsen.

“Det er umulig å jobbe for en morder og kreve lønn fra ham”

Slikt krever ekte mot, og slik understreker både hun og tusenvis av andre at dette på ingen måte er en krig russere flest ønsker. La oss minne om Nelson Mandelas kloke ord;

“I learned that courage was not the absence of fear,
but the triumph over it. The brave man is not he who does not feel afraid, but he who conquers that fear.”

Vårt håp er nå at noen i kretsen rundt Putin griper inn og avsetter presidenten – det vil også kreve betydelig mot!

Modig er også Ukraineren som på denne videosnutten kjører forbi en russisk tanks og spør hvorfor de står stille på veien. De russiske soldatene svarer som sant er at de er tomme for bensin, da tilbyr ukraineren seg å taue dem tilbake til Russland og russerne begynner å le… Nok et eksempel på det surrealistiske i en krig mellom to broderfolk som i generasjoner har levd fredelig sammen.

Også i Norge ser vi mange eksempler på støtte som forhåpentligvis varmer, Stortinget brøt ut i spontan applaus i går da Ukrainas abassadør var på besøk og takket for norsk hjelp, – og på toppen av Fløibanen i Bergen er skiltet endret. Tidligere så man avstanden til Moskva, nå ser man avstanden til Kyiv istedet, i gult og blått.

I Barcelona har denne uken Mobile World Congress (MWC) blitt avholdt, og visstnok har nesten 50 000 deltagere vært innom dørene. Det er likevel bare en blek skygge av det antallet som var tilstede før Covid-19 slo til. I 2019 hadde MWC rundt 110 000 deltakere og 2400 utstillere.  Vi håper de har diskutert behovet for å nå frem til autoritære regimer som Russland, Myanmar og Nord-Korea med et fritt internett, istedet for passivt å godta statsstyrt aggresjon og autokrati. Elon Musk viste vei i forrige uke da han åpnet sitt Star Link satelittsystem gratis for ukrainere, noe vi var innom i denne kommentaren.

La oss også før vi gir oss minne om at ukas andre store nyhet var den nye FN rapporten om klimaendringer verre enn forventet som ble offentligjort denne uken som i praksis er en direkte og alvorlig advarsel om konsekvensene av passivitet. Verden må handle og de må handle nå er konklusjonen. Du kan lese oppsummeringen av rapporten her.

Ukas innovasjonsblomst sendes alle de modige hverdagsheltene som gjør konkrete handlinger og på den måten viser mot og verdighet, – de viser oss alle at av og til må aksjon tas selv om oddsene er dårlige. Ingen er en bedre representant til å ta blomsten i mot enn Ukraina’s modige president Volodymyr Zelenskyj som fortsetter å utvise lederskap av høy klasse til tross for at diktatoren i Kreml har erklært ham som mål nr 1.

La oss sammen sende varme tanker til de som lider i Ukraina!

3D basert Digital tvilling viser hvor vi er på vei…

Den engelske 3D-planleggings – og designplattformen VU.CITY gir oss et spennende innblikk i hvorda ny teknologi kan bidra ytterligere til utviklingen av bærekraftige byer og samfunn som er gode å leve i.

Verdens befolkning og byer vokser hurtigere enn noensinne før, og i 2050 skal verden ha bygget like mange bygninger som er bygget til dags dato. Samtidig med at våre byer vokser skal de også være bedre å leve i, mer robuste overfor klimaforandringer og mer bærekraftige.

Digitale tvillingteknologier av byer

-Verden er nødt til å akselere utviklingen mot en mer bærekraftig fremtid.Vihar lansert en ambisiøs ny strategi som forplikter all vår globale ekspertise og innsats mot en bærekraftig utvikling. Digitale tvillingteknologier av byer er et avgjørende redskap for å støtte utviklingen av bærekraftige, robuste byer som er gode å leve i, og vi er glade for å inngå et samarbeid med VU.CITY som er pionerer på dette området, sier Michael Simmelsgaard, konserndirektør i det danske Rambøll-konsernet.

Blant de mest detaljerte 3D-modeller i verden

For å kunne utvikle fremtidens byer best mulig, må vi gjøre de riktige beslutningene i dag. VU.CITYs digitale tvillinger skaper transparens, slik at beslutninger kan gjøres på et best mulig grunnlag. Plattformen inneholder noen av de mest nøyaktige og detaljerte 3D-digitale modeller av byer i verden. Det gjør det mulig for arkitekter, utviklere, planleggere og lokale myndigheter å visualisere, organisere og analysere data, og dermed skape klarhet og bedre forståelse omkring komplekse overveielser i planleggingsfasen av byers utvikling.

VU.CITY har digitale modeller av mer enn 20 byer på sin plattform. For eksempel har den hele London gjengitt med en nøyaktighet ned til 15 cm, og 90 prosent av byens kommuner benytter platformen. Dermed kan man teste idéer med det samme og visualisere forandringer i en nøyaktig, oppdatert kontekst med funksjonalitet og data som hjelper til med å treffe bedre beslutninger raskere.

Rambølls ferske investering på flere millioner euro i VU.CITY gjør det mulig å videreutvikle plattformen og skalere den til nye markeder, geografier og bransjer.

Synergier med eksisterende plattformer

– Det har stor betydning for oss at vi nå får adgang til Rambølls kunnskap som ingeniør, arkitekt og rådgiver for byer verden over, sier Jamie Holmes, administrerende direktør i VU.CITY i en kommentar.

– Tett samarbeid og samskaping på tvers av vår bransje er avgjørende for å utvikle og skalere innovative løsninger som driver en bærekraftig endring. Teknologibasert rådgivning og felles digitale verktøy spiller en vesentlig rolle for å ta beslutninger på et mer belyst grunnlag og for å arbeide smartere, mer effektivt og grønnere til nytte for for kunder og samfunnet som helhet. Vi er derfor glade for å investere i, og slå oss sammen med VU.CITY og deres eksisterende aksjonærer, for hurtig å kunne introdusere denne banebrytende teknologien til flere kunder rundt om i verden, avslutter Michael Simmelsgaard.

Hvordan bør næringslivet restartes etter 2 år med restriksjoner?

To år med global pandemi og tidvis strenge restriksjoner for både allmenhet og næringsliv har satt dype spor og endret mye for mange.  Under et seminar på Hotel Bristol i Oslo neste fredag stiller SMB Norge spørsmålet mange baler med:

Hva har vi lært og hvordan skal vi raskest mulig komme tilbake til en ny  normalsituasjon?

Vi tok en prat med SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman, som er tydelig på at det nå haster for det norske grunnfjellet av små og mellomstore bedrifter å vinne tilbake tapt omsetning og implementere endringer som gjør de bedre i stand til å takle fremtiden.

– Det er positivt at Regjeringen har hatt støtteordninger, men vi ser at mange av de små sårbare bedriftene falt mellom to stoler. Altfor mange ble i for stor grad overlatt til seg selv i denne krisen, og vi i SMB Norge ønsker nå å bidra for gjøre våre medlemmer bedre rustet til å takle 2022 og fremtiden, sier Rytman.

–Bedriftenes største utfordringer nå er kortsiktig likviditet og kampen for å beholde ansatte på jobb. Over halvparten av bedriftene har allerede utfordringer med likviditeten som følge av en langvarig pandemi. og høyt sykefravær.

– For noen uker siden forsvant de omfattende restriksjonene «over natten». Med et pennestrøk erklærte regjeringen at det ikke lenger var behov for noen ekstraordinær beskyttelse mot smittespredning. På svært kort tid gikk vi dermed fra full skjenkestopp og 10-dagers karantener til ingen restriksjoner i det hele tatt. Og selv om regjeringen gjentatte ganger beviste at det ikke skulle mer til enn en pressekonferanse for at bedriftenes omsetning forsvant, så har mange erfart at det tar vesentlig lenger tid å få omsetningen tilbake igjen.

Spørsmålet vi nå stiller er todelt og bør interessere mange:

HVORDAN SKAL NÆRINGSLIVET RESTARTES ETTER COVID-19?

Vi i SMB Norge mener at dette er et av de aller viktigste næringspolitiske spørsmålene vi kan stille våren 2022. For å gjøre dette på en god måte så har vi invitert eksperter, politikere og ikke minst bedriftene selv til å svare.

I tillegg spør vi: HVA HAR LÆRT?

I en travel bedriftshverdag er fokus som regel fremtidsrettet. Vi er ofte mer opptatt av veien videre enn den som er tilbakelagt. Men etter en så omfattende krise som næringslivet har vært igjennom de siste par årene, gjør vi lurt i å stoppe opp – om så bare for noen små øyeblikk, for å analysere, lære og å innovere der vi kan og bør tenke nytt.

Mye vil bli sagt og skrevet om restriksjonene i årene som kommer, men mens vi enda har det ferskt i minne er det viktig å dele våre tanker med de som kan sørge for at vi som nasjon kan håndtere en tilsvarende situasjon bedre ved neste korsvei.

Under konferansen får du blant annet høre fra:

  • Tor Bernhard Slaathaug, Stiftelsen Rettferd
  • Mette Kalager, Forsker og samfunnsdebattant
  • Tony Pedersen, Norsk Restaurantforening
  • Jørund Rytman, SMB Norge
  • Torkel Snellingen, Forsker og foreleser i Samfunnsmedisin
  • Anette Iren Isene, Norske Legers og Helsearbeideres Fellesforbund
  • Tom Eikelind, Norges Massasjeforbund
  • Aksel Fridstrøm, Minerva
  • Jon Skjørshammer, Advokatfirma Kvale
  • Jøran Kallmyr, Advokatfirmaet Ræder
  • Barbro Paulsen, Advokatfirma Paulsen-Helle

I tillegg blir det politisk debatt med stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland (H), Alfred Bjørlo (V), Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Solveig Vitanza (Ap) og Jenny Klinge (Sp)

Høres dette spennende ut? Klikk her og meld deg på allerede i dag!

Er vi på vei mot en bærekraftig oljesektor?

Det er ingen tvil om at oljeaktørene har fått med seg ropet etter mer bærekraftige løsninger. Denne uken kom nyheten om at autonom ABB-teknologi bidrar til mer bærekraftig drift av det norske Draugen-feltet.

OKEA, operatør på Draugen-feltet, og ABB har et omfattende teknisk samarbeid, særlig innen digitalisering. Siste skudd på stammen er ABBs leveranse av helautomatisk deduksjonstesting (ADT) for havbunnsbrønner.

Draugen-feltet har elleve slike brønner som mater produksjonen i et felles rør til plattformen. Løsningen:

  • Stenger ned brønn for brønn på en smidig måte
  • Holder trykket konstant i de resterende brønnene
  • Logger og overfører underlag til analyse av produksjonsdetaljer i aktuell brønn

Autonomi gir fordeler
Informasjonen danner basis for planlegging av produksjonen fra feltet, inkludert injeksjon av vann for maksimal utvinning med optimal ressursbruk.

– Automatisk deduksjonstesting bidrar til at OKEA kan øke produksjonen gjennom en halvering av testtiden og forbedring av beslutningsgrunnlaget, sier Tor Ove Lussand, leder for ABB Energy Industries i Norge.
– Løsningen er allerede i drift og viser at slik autonomi kan bidra til bedre drift.

Foruten helautomatisk testing som sparer tid og avlaster operatørene, byr løsningen på en solid heving i kvaliteten på testresultatene. Tidligere manuell testing kunne ha for stor unøyaktighet for å danne et godt beslutningsgrunnlag. Automatisk testing har forbedret nøyaktigheten og gir dermed økt reservoarforståelse og gode beslutningsgrunnlag.

Sømløs integrasjon
Resultater fra OKEAs analyse basert på den automatisk testen inkluderer produksjonsrate, vann/olje-forhold (vannkutt) og olje/gass-forhold. Testingen utføres av en automatisert løsning som er sømløst integrert med Draugen-plattformens styringssystem, ABB Ability System 800xA.

Vi gjør oppmerksom på at informasjonen her delvis er hentet fra en pressemelding fra ABB

Alvorlig kritikk av myndighetenes klimatilpasning

Torsdag denne uken kom riksrevisjonen med knusende kritikk av byråkratisk sommel og unnasluntring. Myndighetene har rett og slett ikke god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover. Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges nye boliger i utsatte områder hvor det kan bli økt fare for flom eller skred. Dette er alvorlig, og kan gå ut over folks sikkerhet, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da rapporten ble offentliggjort.

Verden blir stadig varmere. For Norge vil det bety mer ekstremvær og større fare for blant annet flom, skred og stormflo. Dette må vi forberede oss på. Derfor har vi et nasjonalt mål om å tilpasse samfunnet til et klima i endring.

Dyrt og farlig

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene har fulgt opp dette målet for bebyggelse, vei, jernbane og infrastruktur langs kysten.

Les undersøkelsen på riksrevisjonen.no

– Undersøkelsen vår viser at kritiske områder ikke er godt nok kartlagt. Da risikerer vi at det bygges nytt på steder hvor faren for flom eller skred øker. Heller ikke for eksisterende bebyggelse og infrastruktur har myndighetene god nok oversikt eller satt i gang nødvendige sikringstiltak. Dette er alvorlig. Det kan komme til å koste oss dyrt og gå ut over folks sikkerhet, sier Schjøtt-Pedersen.

For å lykkes med klimatilpasning må myndighetene skaffe seg oversikt over hvilke områder som kan bli mer utsatt i fremtiden. I dag ligger rundt 191 000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Med klimaendringene vil dette antallet kunne øke betydelig. Eksempelvis kan det i noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom, fram til 2100.

Ser ikke inn i fremtiden

Undersøkelsen viser at dette er en utvikling vi i dag er dårlig forberedt på. I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført blant norske kommuner, svarte under halvparten at de har vurdert faren for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år. Kun 38 prosent av kommunene hadde belyst hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer i sine arealplaner.

Det betyr at mange kommuner ikke vet hvilke bygninger som må sikres, eller hvor trygge områder de planlegger å bygge ut på, er i fremtiden.

Heller ikke statlige myndigheter har god nok oversikt. NVE har det nasjonale ansvaret for flom og skred. Det innebærer blant annet å utarbeide kart som viser fareområder. Undersøkelsen viser at de fleste av disse kartene bare er laget for dagens klima.

– Når man mangler oversikt, og det ikke er kartlagt godt nok for et fremtidig klima, kan det føre til at det bygges ut i områder som blir mer utsatt for eksempelvis skred, flom eller kvikkleireskred. Det handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet. Vi mener dette er alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.

Usikkerhet om ansvar

NVE anslo i fjor at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygninger som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, etter dagens krav. Mange kommuner er usikre på hvor langt ansvaret deres strekker seg på dette området.

Olje- og energidepartementet mener det eksisterende lovverket er så tydelig som det kan være, men at det er behov for bedre veiledning. Departementet sier at de også vil ta stilling til om det likevel skal gjøres endringer i ansvarsdelingen når utvalget som har gransket kvikkleireraset på Gjerdrum, etter planen har ferdigstilt sitt arbeid i april.

– Denne usikkerhet rundt ansvar øker risikoen for at eksisterende bebyggelse ikke blir sikret mot dagens eller fremtidige naturfarer. Her mener vi det er behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar, sier Schjøtt-Pedersen.

Ingen overordnet plan

Kommunene er helt sentrale i arbeidet med klimatilpasning lokalt, men de trenger lovverk, beslutninger, veiledning og bistand fra staten.

Undersøkelsen viser imidlertid at samordningen mellom departementene er svak og at det ikke finnes en overordnet strategi eller plan.

– Her er det mye som mangler. Vi trenger en helhetlig oversikt over fareområder, eksisterende bebyggelse må sikres og Stortinget trenger bedre informasjon for å kunne vurdere innsatsen og effekten av tiltak. Den svake samordningen mellom departementene og mangelen på en overordnet plan, mener vi er kritikkverdig, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Digital Twins for læring @arbeid

Hvorfor investerer Aker Solutions i Digital Twin-teknologi for Wintershalls Nova Field i Nordsjøen? 

Digital Twins (DTs) er sofistikerte 3D-modeller, med datadrevne prosesser i sanntid og representasjoner av fysiske artefakter – og kan sees på som en viktig del av vår digitale transformasjon, noe som muliggjør mer innovativ, effektiv og engasjerende læring og opplæring.

To verdener; to muligheter for suksess

Tenk deg to byggeprosjekter der alt skjer samtidig: En fysisk og en virtuell. Når de fysiske strukturene i oljeplattformen Nova Field dukker opp, dukker også de identiske strukturene opp i virksomhets digitale modell. DT gjør det mulig å simulere ingeniør-, produksjons- og vedlikeholdsbeslutninger i en rekke situasjoner der feil er uten betydning – og det kan faktisk gi viktig innsikt og lærdom.

Resultatet blir et miljø og en plattform som gjør det langt enklere å stimulere til viktig innovasjon. Vi ser nå at denne teknologien vinner innpass i stadig flere virksomheter over hele verden.  Dette er fremtiden for læring @arbeid tror vi, hvor læring er tett integrert med teambasert samarbeid som finner sted i et hybrid arbeidsområde. Dette åpner også opp for nye former for samarbeid, hvor mange av teammedlemmene befinner seg eksternt, hvor som helst i verden.

Hva om du kunne garantere en prosjekteier en svært pålitelig test av spådommer og analyse av risiko, risikostyring og reduksjon av risiko og usikkerhet?

Dette vil være en svært attraktiv fordel ved håndtering av komplekse prosesser og prosjekter. Dette forklarer, delvis, noe av den økende tiltrekningen og adopsjonen av DTs. GE kan nå utføre risikofri (virtuell) testing av store vindturbiner før de produseres, monteres og bygges. Det samme gjør Aker Solutions med komplekse offshore-prosjekter. Prosjekteiere kan engasjere seg i trygt og sikkert samarbeid med partnere som bruker DTs – forutsatt at forholdsregler for cybersikkerhet er på plass og håndhevet på skikkelig vis.

Samarbeid og deling

Kan du se for deg at dine egne nåværende eller fremtidige prosjekter vil ha nytte av å bygge en DT?

Dette kan være et internt prosjekt eller et prosjekt som kan innebære eksternt samarbeid og deling mellom et nettverk av økosystempartnere. Dette vil innebære å bygge og utnytte en digital modell som er sikker når det gjelder immaterielle rettigheter, dokumentasjon og med passende bransjestandarder og protokoller. Den potensielle utbetalingen kan være betydelig, og modellen og dens bruksområder vil gjøre det lettere å undersøke potensielle produksjons- og markedsscenarioer og gi god innsikt og detaljer på grunnlag av de underliggende modelldataene. Alle forutsetninger og implikasjoner vil være synlige og gjennomsiktige for alle prosjektdeltakere.

Vår evaluering og vurdering.

Vi føler at DTs representerer en fascinerende fremtidig mulighet, både når det gjelder å akselerere innovasjon på tvers av alle bransjer som omfavner DT-plattformer, samt muliggjør nye og mer effektive måter å lære@arbeid. Men DTs kan også tilby viktige og forstyrrende læringsplattformer for universiteter og bidra til å bygge bro over det nåværende gapet som ofte eksisterer mellom akademisk læring og læring@arbeid. Gjennom etableringen av hybridarenaer kan DT brukes til å teste ut ulike alternative alternativer og scenarier – dra nytte av DTenes “safe-to-fail” digitale miljø, og deretter utnytte den nye innsikten og leksjonene fra DTene til å jobbe inn i den fysiske modellen, og dermed minimere kostbar omarbeiding. På noen måter vil DT-er bli «neste generasjons simuleringer» og vil finne utbredt bruk for innovasjon så vel som læring@arbeid.

Når “Metaverse” kommer, som de fleste store teknologiselskaper har argumentert for de siste månedene, vil DTs sannsynligvis oppleve en enda raskere og mer utbredt adopsjon.

Velkommen til fremtiden!

 


NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Om grensehandel, grenseoppganger og grenseløshet!

Uken vi nå avslutter har vært historisk!

Det begynte med at Hadia Tajik gikk til lynangrep på Aftenposten via Facebook før hun like raskt gikk i forsvar. Så fikk vi en historisk konsertopplevelse med Foo Fighters, samt en historisk synkron tirsdag med den unike nummer-kombinasjonen 22022022, før Vladimir Putin bestemte seg for å sende «fredsbevarende styrker» inn i Ukraina. 

Både Vladimir Putin, Foo Fighters og Hadia Tajik er åpenbart tilhengere av teorien om at angrep kan fungere som et førsteklasses forsvar, men her stopper parallellene raskt. Hadia Tajiks Facebook angrep på Aftenposten i helgen mistet raskt substans og troverdighet da VG avslørte at hun åpenbart har tatt en «Ropstad». Dyktige Hadia tok til vettet, beordret full tilbaketrekning og etterbetalte skatt fordi hun innså at hun var i et etisk grenseland som var temmelig uforenlig med rollen som minister og NAV’s øverste sjef.

Spørsmålet vi stiller oss er om Arbeiderpartiets beryktede etiske undersøkelse før ministrene ble utnevnt i oktober egentlig fant sted eller om det bare var en virtuell hyggeprat?

Mens Innlandet består og ære være Arbeiderpartiets fylkespolitikere som viser at det i et av Norges to viktigste styringspartier fortsatt finnes politikere med meningers mot, viser undersøkelser at grensehandelen skyter til himmels igjen. I følge Statens vegvesen nærmer trafikken over Norges mest trafikkerte grensestasjon, Svinesund, seg nå nivået før pandemien. Det ble registrert 34.000 grensepasseringer forrige helg så her kan vi konstatere at det slett ikke bare er politikere som liker å krysse grenser for å spare penger.

En helt annen form for grensehandel er det Putin denne uken igangsatte der han sendte “fredsbevarende styrker” inn i Ukraina. Med dette grepet nærmer Putin seg faretruende Adolf Hitlers retorikk da han gikk inn i Tsjekkia for å skaffe sine tyske landsmenn “Lebensraum” i 1937. Når vi denne uken så hvordan den russiske diktatoren for åpent kamera behandlet sin sjef for utenriksetterretning, Sergej Narysjkin, blir det åpenbart at det ikke er noen drømmejobb å innta rollen som kritiker. Du kan se klippet her, – og vi tror dessverre mange ledere har noe å lære av dette; Hvis man gjør det ydmykende nok å være målbærer av divergerende oppfatninger så ender man raskt med en ledergruppe som minner mer om en lemenflokk enn et dyktig lederteam.

Et problem med Vladimir Putins retorikk er at det blir stadig færre russere, – og med både rubelen og aksjene på den russiske børs halvert i verdi denne uken er det åpenbart at jubelen ikke akkurat står i taket hos vanlige folk i Russland. Fødselsraten er på samme nivå som under annen verdenskrig, sa Putin selv ifjor, vi tviler på at hans siste grep bedrer dette tallet. Som vi og de vet så altfor godt vil dessverre sanksjonene som nå settes i verk svi mest for den vanlige russer…

Nettopp derfor har vi sansen for forslaget fra Human Rights Foundation (HRF) om å synliggjøre de astronomiske verdiene i penger, eiendommer og lystyachter russiske ledere har gjemt unna i vesten. Kanskje vil en slik avsløring av den korrupte naturen til Putin-regimet og hans venner avsløre at de befinner seg langt utenfor grensene for hvordan kommunistiske ledere bør operere. Vi synes HRF lederen, Garry Kasparov – den tidligere verdensmesteren i sjakk fra nettopp Russland sier det best av alle;

«Å la Putin knuse Ukraina og myrde tusenvis av uskyldige i en europeisk erobringskrig vil redefinere verdensordenen. Det samme vil en resolutt inngripen for å stoppe ham gjøre – Vi velger ved handling eller passivitet hvilken verden vi vil leve i.”

Det amerikanske rockebandet Foo Fighters som ble startet av Nirvana trommisen Dave Grohl etter Kurt Cobains tragiske overdose i 1994 har ved første øyekast lite med både Hadji Tajkik og den russiske diktatoren Vladimir Putin å gjøre. Realiteten er likevel at bandet som i fjor ble valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame er det første bandet som har gjennomført en konsert i Facebooks nye Metaverse. Istedet for passivt å se an utviklingen har de gått aggressivt til verks på den nye virtuelle arenaen Horizon Venues og de leverte en flott konsertopplevelse som du kan nyte her, – utvilsomt en bedre opplevelse med 3D briller på, men absolutt severdig også i vanlig 2D.  Som vi har skrevet tidligere er Metaverse et fenomen vi endringsagenter nå bør ta inn over oss. Vår anbefaling er at du som leser setter deg inn i hva dette kan bety for opplæring, salg, design, kundeengasjement og møter. Microsoft-sjef Satya Nadella sammenligner samtaler om metaverset i dag med “hvordan vi snakket om internett på begynnelsen av 90-tallet.”

Navnet Foo fighters innebærer egentlig at de sloss mot UFO’er og andre flyvende objekter, men det kan være at Vladimir Putin har hørt for mye på en av deres sanger

I’ve been waiting on a war since I was young
Since I was a little boy with a toy gun
Is there more to this
More to this, more to this than
Just waiting on a war?

La oss avslutte ukas oppsummering med noe langt hyggeligere og da hopper vi raskt til en annen artist, nemlig Britney Spears som denne uken har inngått en grensesprengende bokavtale. The New York Post kunne denne uken fortelle at sangstjernen som de siste 13 årene ikke engang har kunnet signere egne sjekker (de gjør fortsatt slikt i USA…) får et forskudd på utrolige 15 millioner dollar for å skrive memoarene sine for det store forlaget Simon & Schuster. Vi minner om at Britney akkurat har feiret sin 40 årsdag, mulig hun istemmer med en annen av Foo Fighters sanger;

It’s times like these you learn to live again
It’s times like these you give and give again
It’s times like these you learn to love again

I USA feiret de mandag Presidents’ Day, og i talen som President Joe Biden holdt for det amerikanske folk torsdag var det glimt av en stor president som oste av ansvarlighet. For vår del priser vi oss lykkelig over at det er nettopp Joe Biden og ikke grenseløse Trump som regjerer i det hvite hus.

Ukens innovasjonsblomst deles ut til ansvarlige politikere i Innlandet som har innsett at det er viktigere å se fremover enn å rygge inn i fremtiden, – og vi håper de deler blomstene med Foo Fighters som viser at nye arenaer byr på nye muligheter…

Happy Friday og riktig god helg!

 

Er norske virksomheter våkne nok?

Det digitale grønne skiftet driver frem distruptiv innovasjon innen de fleste sektorer. Norske virksomheter må ta inn over seg truslene og mulighetene. Dette hevder en av Norges dyktigste teknologiledere, NTNU-professor og forfatter Arne Krokan.

Neste onsdag stiller han opp i Open Innovation lab of Norway’s populære Masterclass.

– I Norge investerer vi nå milliarder i fiskeoppdrettsanlegg på land. Samtidig skalerer andre land og selskaper opp produksjonen av fiskekjøtt i laboratorium, sier Arne Krokan i et intervju med Digital Norway.

– Hvem tror du kommer til å stikke av med seieren i det langt løp? spør han, retorisk.

Krokan er sosiolog og professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU, med hvordan ny teknologi endrer samfunnet som fremste faginteresse.

Norske virksomheter trenger å våkne opp til realiteten, sier Krokan: At teknologisk innovasjon og disrupsjon vil gjøre mange av dagens produkter, tjenester og forretningsmodeller utdaterte om få år. 

– Forskere mener at halvparten av alt kjøtt som blir konsumert i 2030, vil være kunstig dyrket, og at den kjøttproduserende delen av amerikansk landbruk vil gå konkurs. Det vil koste en femtedel å produsere sammenlignet med konvensjonelt kjøtt, og kan lages rett utenfor byene i anlegg som minner om bryggerier.

Matproduksjon er bare ett eksempel. Det samme skjer på andre samfunnskritiske områder, som energi og transport. 

– Vi ødelegger uberørt natur med vindmøller, når forskning viser at det må settes i drift 2030 vindmøller hver eneste dag de neste 30 årene om det er dette som skal løse verdens energibehov.

– Og vi planlegger store veiprosjekter basert på den forutsetningen at alle skal sitte i hver sin bil, og at vi må kjøre dem selv. Men med selvkjøring og samkjøring vil vi kunne fjerne 7 av 10 biler fra veiene. De store bilprodusentene har nå selvkjørende biler på nivå 4 – altså nivået før man fjerner pedalene og rattet helt, sier Krokan.

Poenget er dette:

– Vi investerer i dag i løsninger innen matproduksjon, energi og transport som ikke svarer på reelle behov, og som kan være helt irrelevante om 10, 20 eller 30 år.

Digital transformasjon og bærekraft er de to fremste driverne for denne typen disruptiv teknologisk innovasjon, mener Krokan. Mange slike teknologier er i ferd med å bli modne og klare til å skaleres.

Og det vil skje på premissene til utenlandske selskaper og internasjonale giganter, dersom ikke norske virksomheter våkner.

– Vil vi at Amazon skal eie matproduksjonen i Norge? spør han.

«Wicked problems» – og disruptiv innovasjon

Oppsiktsvekkende nok er det hverken penger eller teknologi som står i veien for å utvikle grønne, bærekraftige løsninger for å nå bærekraftsmålene.

I en kronikk nylig publisert i Aftenposten skriver forfatter og samfunnsdebattant Yuval Noah Harari at vi kun trenger å investere to prosent av verdens årlige BNP for å realisere netto null utslipp. Tilsvarende grep vi kan ta for miljø og andre områder.

– Men vi gjør det ikke. Vi gjør ikke engang de tingene som det er helt opplagt at vi må gjøre. Det står ikke på teknologi, og det står ikke på økonomi, sier Krokan.

På engelsk omtales dette som «wicked problems»: Store problemer der det ikke finnes enkle løsninger, der en ikke en gang er enig om forutsetningene eller situasjonsbeskrivelsen, og som det er nesten umulig å løse politisk – på grunn av kortsiktighet og motstridende interesser.

Og likevel: Endringene kommer, og mange steder vil det gå fort, fordi nye innovasjoner og teknologier melder seg på områder med stor etterspørsel. Når disse skaleres og blir lønnsomme, vil andre aktører fort komme i bakleksa. Det er det som menes med disrupsjon.

– Det holder ikke at sjefen sier at en skal jobbe med bærekraft, bruke elbiler, sortere søppel, ha kjøttfrie middager og etterisolere for å bruke mindre energi. Det er greit nok, men vi må ha innsats i en helt annen skala. Det er det disse disruptive teknologiene skaper, sier Krokan.

Ikke alle selskaper kan være et disruptivt teknologiselskap. Men alle må være bevisst på endringene som kommer og ha en plan for å delta eller tilpasse seg, mener Krokan. Vi må løfte blikket, og anerkjenne disse truslene – og mulighetene.

– Det nærmeste jeg kan gi et universelt råd, er at en må bruke tid på å sette seg inn i hva problemet er, hva trusselbildet er, og hva som er mulighetene, sier han.

Dette gjelder fremfor alt små og mellomstore bedrifter (SMB-er).

– Ifølge NHO vil vi trenge 25.000 nye arbeidsplasser i året hvert år de neste ti årene. Disse må lages i SMB-markedet. Det vil se forskjellig ut om en jobber innen reiseliv, mekanisk industri eller trevirke, eller for alle de startupene som kommer ut av entreprenørskolen.

– Men det alle må følge med på er de kreftene som endrer samfunnet, og teknologier som de kan utnytte bedre, sier Krokan.

Utkonkurrerte seg selv

Disruptiv innovasjon kan komme fra oppstartsmiljøer – eller fra innsiden av de etablerte selskapene.

– Et kroneksempel på det siste er hvordan Schibsted håndterte avisannonser for noen år siden. De skapte Finn.no, sier Krokan.

– De tok pengestrømmen fra avisene, og skapte noe som var i konkurranse med de gamle. Og det er jo det mest lønnsomme de har gjort noen gang. 

På samme måte vil han se mer av at for eksempel norske fisk- og kjøttprodusenter satser på alternative produkter og forretningsmodeller.

– På NMBU har de utviklet et masterprogram i bioøkonomi. Det tror jeg blir et av de viktigste områdene fremover: Folk som kan både biologi, teknologi, forretningsutvikling og innovasjonsprosesser, sier Krokan.

Nettopp kompetanse vil være nøkkelen til omstilling for norske virksomheter. Enten det er noe man bygger opp, leier inn eller får gjennom å ansette.

Det første og beste man kan gjøre, er altså å sette seg inn i hva som rører seg, og bli bevisst på truslene og mulighetene.

Skal du lykkes må du ta deg selv på alvor!

De aller fleste av oss gjør så godt vi kan. Noen ganger lykkes vi og andre ganger får vi dyrkjøpt lærdom. Selv toppidrettsfolk har opp og nedturer. Våre OL-helter har jo nok en gang imponert oss under vinter-OL som nettopp er over for denne gang. Det er stort å vinne med det norske flagget på brystet. De som havner utenfor seierspallen overser vi lett. 

«Win the crowd» sa Russel Crowe som Maximus i filmen Gladiator. Vinner du publikums gunst sikrer du fremtiden. Slik er det både i næringslivet og toppidretten. Vi søker, bevisst eller ubevisst, anerkjennelse for det vi oppnår. Sørg for at noen heier på deg!

For mange er motivasjonen så sterk at de prioriterer sine arbeidsoppgaver, for å nå sine målsetninger og drømmer, foran alt annet. De lever frivillig etter Mening, Mestring og Moro. For dem er meningen med livet å oppnå resultater på idrettsarenaen, «koste hva det koste vil». De for tilbakemeldinger fra sine egne prestasjoner og får den gode følelsen av mestring. I tillegg synes de dette er moro. De som når toppen er der fordi de har hatt det gøy underveis og trening har blitt gjennomført med stor glede. De kjenner sin «hvorfor» og styrer etter disse. Så skjer det fra tid til annen at det går helt eller nesten galt. Idrettsutøvere som klarer å fokusere så sterkt på arbeidsoppgaver at de fortrenger smerte og andre signaler fra kroppen.

Vi fikk et eksempel under skiskyting jaktstart for kvinner under OL. Ingrid Landmark Tandrevold lå an til bronsemedalje etter flott skyting og skigåing. Så, noen hundre meter fra mål møtte hun veggen. Det var tydelig at stilen over den siste kneika hadde endret seg. Konkurrentene fosset forbi og på oppløpet var det tydelig at instinktene om å nå mål var det som drev henne fremover. Hun var helt enkelt utmattet og segnet om etter mållinjen. Vi har jo sett liknende episoder tidligere, men det var allikevel en overraskende og bekymringsfull hendelse. Hun som alltid fremstår så hyggelig og positiv hadde da fortjent en medalje.

Hva skjedde egentlig?

Det vet bare de med medisinsk kompetanse, men vi kan ane at viljen var sterkere enn de fysiske forutsetningene. Heldigvis tyder rapportene på at hun kommer igjennom dette uten varige mèn. På sosiale medier la hun kjapt ut en erkjennelse på en fryktelig nedtur med fortsatt en optimistisk holdning om å kjempe videre. Vi er mange som heier på deg Ingrid og ønsker deg alt godt både på og utenfor din idrett.

Hva med oss som er langt unna toppidrett?

Er vi i stand til å sette egne grenser for å unngå unødvendige nedturer? De fleste av de som driver med fysisk aktivitet er på mosjonsnivå og har sine hovedoppgaver i arbeidslivet. Også her stilles det krav og forventninger om topp resultat. Fra tid til annen mangler vi kapasitet til å innfri.

Ingen er tjent med at også du blir utmattet. Det er ingen som takker deg om du møter den berømte veggen. Da blir du bare kynisk byttet ut.

(Foto: Pixabay)

Selvsagt skal du gjøre ditt beste og bidra alt du kan til det fellesskapet du er en del av. Poenget er at du må finne en balanse på egen innsats og sørge for at du er «innafor» egen definisjon av tilfredshet.

«Skal du ha oppturene må du også tåle nedturene». Ja visst, men det kan være hensiktsmessig å dempe forventninger og krav fra både oss selv og folk rundt oss.

Still deg selv spørsmålene:

  • Hva er jeg best tjent med?
  • Hvorfor er jeg tjent med dette (hva skal det gi meg)?
  • Hvordan oppnår jeg det jeg er best tjent med?

Finn dine hvorfor og vær trofast mot både dine styrker og begrensninger. Skap gode forutsetninger for deg selv gjennom å lytte til dine drivkrefter.

Kjenn selv på hva du er best tjent med på kort og lang sikt. Ta deg selv på alvor og dyrke frem det som gir deg følelsen av å trives og lykkes både i arbeidslivet og på fritiden.

«Skal du lykkes med deg selv må du ta deg selv på alvor».

Lykke til!


Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet for InnoMag av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du kontaktinformasjonen til Ingar Bakken.

 

SKIFT med 8 strakstiltak – ny læringsarena

– Næringslivet må forholde seg til en ny virkelighet der klimaendringer forårsaker hyppigere ekstremværhendelser og naturkatastrofer. Behovet for klimatilpasning er stort, men få bedrifter har kompetanse og kapasitet til å arbeide strukturert med forebyggende tiltak, sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Kommunalbanken, Fremtind og Skift – Næringslivets klimaledere lanserer nå strakstiltak.no, en ny læringsarena for næringsliv og offentlig sektor som ønsker å bygge kompetanse og samarbeide om hvordan en best tilpasser seg et varmere, våtere og villere klima. Strakstiltak.no består av åtte tiltak næringslivet anbefaler å iverksette umiddelbart for å tilpasse seg klimaendringene.

Tall fra Norsk Naturskadepool viser at det allerede så langt i år er meldt inn flere naturskader enn for hele 2021 til sammen.

Rundt 6 500 bygningsskader er meldt inn til forsikringsselskapene i januar i år som følge av værrelaterte hendelser. Erstatningene summerer seg til 510 millioner kroner.

Næringsliv og myndigheter må samarbeide 

Myndighetene har en sentral rolle i det videre arbeidet med klimatilpasning i Norge. Det er begrenset kunnskap i samfunnet om de totale konsekvenser av et klima i endring, behovet for klimatilpasningstiltak og kostnadene det innebærer. Det er derfor avgjørende at næringsliv og myndigheter jobber sammen for å øke ambisjonsnivået og finner gode, praktiske løsninger for å gjennomføre klimatilpasninger.

– Kommunesektoren og det lokale næringslivet har felles interesser i å tilpasse seg et klima i endring, både for å begrense skader, men også fordi det kan skape nye forretningsmuligheter. Mange investeringer har en økonomisk levetid på flere tiår. Da gjelder det å planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, sier Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i Kommunalbanken, som er kommunesektorens viktigste långiver.

Mange virksomheter må gjennomføre tiltak mot ekstremvær

NVE har beregnet at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygg i Norge mot flom og skred. Over 200 000 bygninger trenger sikring. Mer enn fire av ti bedriftsledere som eier egne bygg sier at de må gjennomføre tiltak for å unngå bygningsskader som følge av våtere og villere vær, ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons analyse for Fremtind i 2021.

– Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak, enten for å forebygge skader, eller utnytte muligheter endringene kan medføre. Derfor lanserer vi nå et nasjonalt samarbeid for å bygge kompetanse i norsk næringsliv og offentlig sektor, avslutter Bjørn K. Haugland administrerende direktør i Skift.

Om sentrale skandaler, sentralbanktaler og snøstormer!

Vinter-OL nærmer seg slutten og uken har bydd på både opp- og nedturer for mange både i Beijing og her hjemme. For Norges del har vi endelig åpnet opp etter pandemien og både bilkøer, snøfall og hete omfavnelser er tilbake. 

I Norge er det Senterpartiets korstog mot de sammenslåtte fylkene som har preget uken, – og etter intense markedsføringskampanjer klarte partiet å oppnå 50,48% stemmer for å oppløse Innlandet. Vi vet ikke om vi skal riste på hodet av eller filleriste politikere som heier på gårsdagen og som så til de grader sloss mot utviklingen. Mens innovasjonsbehovet øker velger regjeringen å bruke hundrevis av millioner på å reversere en rasjonell regionalisering, nå skal vi altså tilbake til 16 fylker og arbeidsgivere får ikke lenger lov til å ansette folk i deltidsstillinger. Det er en skandale drevet frem av politikere som frykter morgendagen, – og syntes at alt var bedre før. Heldigvis virker det som velgerene innser hva de har gjort. På enkelte målinger i 2020 fikk Senterpartiet hver femte stemme, og de var landets nest største parti, nå nærmer de seg sperregrensen.

I Oslo sentrum var det tradisjonen tro årstale og fest i Norges Bank i går. Middagen for eliten etter sentralbanksjef Øystein Olsens tale bestod av sjøkreps fra Hitra, rosastekt kalv fra Hallingdal, kraftkar-ost med honning fra Vindåsen og Solbærmousse fra Nes ved Mjøsa. Ingen skal si at Norges Bank ikke lærte av skandalen for en del år siden da de serverte afrikansk krokodillekjøtt.  Normalt får 300 utvalgte den ettertraktede invitasjonen, men i år var det kun 60 deltagere. Kan det være fordi det nå skal være vanlige folks tur?  For Stabekk supporteren Olsen var dette hans siste årstale og den hundrende totalt, men vi tror han opplever favorittlagets nedrykk som tyngre enn den nært forestående pensjonisttilværelsen. Hans tale som for øvrig alltid slutter med Stabekk kampropet “Alltid.Uansett!” kan du lese her.

…konjunkturene vil fortsatt skifte, og vi må være forberedt på nye, uanmeldte kriser…  Sentralbanksjefer kommer og går. Men sentralbanken består. Alltid. Uansett.

I Beijing soper vi nordmenn inn gullmedaljer i et tempo som beviser at vi er verdens ledende vintersportsnasjon, stort sett i idretter som et flertall av verdens befolkning opplever som temmelig aparte. Ukas morsomte hendelse må være alle kineserne som løp rundt med løvblåsere for å fjerne den naturlige snøen som dalte ned i den største snøstormen på 14 år som hjemsøkte OL-landsbyen søndag. Visstnok så ødla den ekte snøen for den kunstige snøen kineserne har benyttet for å lage løypene.  Slikt stopper jo ikke Johannes Klæbo og de andre nordmennene som plukker medaljer uansett hva konkurrentene finner på. Heia Norge!

Langt fra like morsomt har den russiske kunstløperen Kamila Valieva hatt det de siste dagene. Kamila som kun er 15 år gammel har visstnok ved et uhell fått i seg noe av bestefarens hjertemedisiner. Det er i alle fall hennes forklaring på den positive dopingtesten som har skapt skandale i OL-landsbyen. Utradisjonelt nok har hun fått lov til å konkurrere til tross for den positive dopingtesten, visstnok fordi en utestengning ville ført til “uopprettelig skade” på Kamila. Dessverre gikk det galt i finalen og med tre fall var det en knust 15-åring som inntok fjerdeplassen, spørsmålet er om ikke det humane ville vært å latt henne slippe ydmykelsen.

Da er det langt hyggeligere å informere deg som leser om at arbeidere i Belgia denne uken fikk gjennomslag for å velge fire-dagers arbeidsuke uten å miste lønn. Reformtiltaket er ment å redusere stress og utbrenthet som mange sliter med etter Covid-19-pandemien. Belgias innovative grep kommer i etterkant av Islands suksess med en tilsvarende ordning. På sagaøya jobber i dag over 86 % av landets arbeidsstyrke en forkortet arbeidsuke og trives med dette. Andre europeiske land, som Spania og Skottland, har også annonsert planer om at vanlige folk skal kunne velge firedagers arbeidsuker uten tap av kompensasjon. Belgias statsminister Alexander De Croo sa under en pressekonferanse denne uken at arbeidsreformene tar sikte på å bidra til å skape en mer produktiv og dynamisk økonomi. Han la også til følgende:

“Med denne avtalen sender vi et signal om å fremme en økonomi som er mer innovativ, bærekraftig og digital.”

Er vi alene om å ønske at også norske stortingspolitikere og LO løftet blikket fra norske “Rygg-inn-i -fremtiden” øvelser som neppe blir en olympisk gren med det første og fulgte litt mer med på hva som skjer internasjonalt…

I USA er mange opptatt av hvem som har fått en donasjon på betydelige 45 milliarder NOK fra eksentriske Elon Musk. Aksjene i Tesla ble solgt med en rabatt som tilsier at aksjene må ha gått til en ideell stiftelse, men foreløbig er det helt i det blå hvem den heldige mottageren er. Vi tviler på at Elon har donert pengene til fremtidsfrykterne i Senterpartiet!

Ukens innovasjonsblomst går til Belgias statsminister Alexander De Croo og norske Helge Skrivervik som tør der andre tier. I ukens kronikk peker sistnevnte at Stortinget ble ‘hacket’ fordi ledelsen var null interessert og hadde null forståelse for sikkerhetsutfordringene. Er slikt akseptabelt i en verden som endres stadig raskere – eller burde manglende endringsvilje og evne fått konsekvenser? Du kan lese Helge’s utmerkede kronikk her.

Happy Friday og riktig god helg!

Cyber? No comprendo…

Stortingets sikkerhetsansvarlige tok ferie i stedet for å tette alvorlige hull. USAs riksrevisjon avdekker alvorlige mangler i sikringen av offentlige etater. Vi rister på hodet – ‘slik er det ikke hos oss’. Really?

Datatilsynet skriver ut bøter, spesialistene rykker ut og slukker brannene – så er historiene glemt til neste gang det skjer noe vi kan ‘oie’ oss over. Det holder ikke. Vi kurerer symptomer og ignorerer det underliggende problemet. 

Det er noe fundamentalt som skurrer. Forsvaret drar ikke på ferie når russere (eller andre for den del) står på grensen. De tar ikke ferie i det hele tatt – ikke som gruppe og ikke fra ansvaret. Politiet er det kanskje verre med, men heller ikke de tar ferie når halve Norge skal til påskefjellet eller en potensielt voldelig demonstrasjon er på gang. Det er deres ansvar å holde orden. Og Forsvarets ansvar å forsvare. På samme måte er det sikkerhetsansvarlige/sikkerhetsavdelingens ansvar å ‘holde fortet’ 24/7 – og naturligvis å tette hull. Ikke når det passer kalenderen, men straks og ‘uten unødig opphold’, som en jurist ville sagt. Men hvor er de ansvarlige?

Det som åpenbart skurrer er oppfatningen av ansvaret. Ikke bare for de som skal utføre oppgavene, men ledere – hele veien til toppen. Stortingets administrasjonsleder demonstrerer på eklatant vis problemet. Det er fristende å si ‘har ikke peiling’, men det er for lettvint. Sannheten er ‘ingen interesse og null forståelse’. Ikke særegent for Stortinget eller offentlig sektor, men en utbredt sykdom som vi har vært innom et antall ganger tidligere. 

Utenfor selve fagmiljøene er den generelle holdningen til cyber-forsvar og -sikkerhet at ‘dette er digitale utfordringer som IT & co. får fikse’. Så lenge denne holdningen er dominant, vedvarer problemet. Utfordringen forsterkes av sutrende fagorganisasjoner som står på barrikadene for medlemmers rettigheter, og – i overført betydning – slåss for brannfolks rett til å stikke til syden mens byen brenner. Når ferie, lønn og rettigheter som får resten av verden til å undres hvilken planet nordmenn er på, prioriteres høyere enn overlevelse, er utfordringen på et annet plan enn tetting av hull og sikring av data.

Derfor overskriften. Det vi ser er null forståelse – for situasjonen, for utfordringen, for tiltakene og for egne roller. På alle nivåer – fra ‘utførende’ til toppledelse. ‘Utførende’ – de sikkerhetsansvarlige og sikkerhetsledere – forstår som regel den digitale utfordringen, teknologien, tiltakene og risikoen, men ikke betydningen av manglende forståelse oppover og utover. Vi forventer ikke at brukere skal bli eller være cyber-soldater – det skjer aldri (se Sikkerhetsbevisste brukere? Glem det …). Men vi forlanger at ledere viser interesse for å forstå virkeligheten og utfordringen. Også ledere av fagforeninger og interesseorganisasjoner. Og politikere – som villig bevilger enorme summer til det fysiske forsvaret, like ofte av distriktspolitiske årsaker som for å forbedre forsvarsevnen, men viser null interesse for langt mer akutte og sannsynlige trusler.

Igjen er det vi som sitter med fagkunnskapen som må starte ‘revolusjonen’ – profesjonelle miljøer i akademia, handel, industri og ‘spesialist-bransjen’. Vi kan ikke ty til gatene med plakater og paroler, og la sikkerheten seile sin egen sjø – til det er vi for profesjonelle (og ansvarlige). Men vi må åpenbart ty til ganske andre midler enn de vi har benyttet så langt. Sterkere ord, sterkere bilder, klarere eksempler. Tydelige risiko-scenarier, forståelige eksponeringsflater, reelle valgmuligheter og konsekvenser – blottet for fagterminologi og forsøk på å imponere med fagkunnskap. 

Akkurat der har vi feilet lenge – ikke bare innen cybersikring og -forsvar, men tekniske disipliner generelt. Ofte vanskelig å innrømme, men vi liker å briljere med fagtermer og forkortelser, og lar uvesentlige detaljer ødelegge for den generelle forståelsen. Omtrent som en kamera-entusiast går seg vill i oppløsning og lysfølsomhet, og glemmer at ‘publikum’ er interessert i bildet og inntrykket, ikke detaljene.

Vi frikjenner imidlertid ikke dermed ledere som viser null interesse og ditto forståelse. President Kennedy innførte tidlig på 60-tallet en daglig sikkerhets-briefing  for å forstå, ha større oversikt og bredere beslutningsgrunnlag. Et naturlig initiativ fra en ansvarlig leder som raskt ble ‘institusjonalisert’ og etterhvert fikk navnet PDB, President’s Daily Brief. Siden har alle amerikanske presidenter, med ett unntak, ønsket, fått og aktivt brukt sin daglige security briefing. En leder som følger med i media og fortsatt ikke viser interesse for egen cybersikkerhet, har en vesentlig mangel i forhold til ansvar og virkelighet.

Vi kan bedre, mye bedre. Og vi som befinner oss på den profesjonelle siden, kan bedre enn å sitte med hendene i fanget. Organisasjonen, fra Stortinget til fiskebutikken, trenger at vi legger om stilen. Stiller krav oppover, nedover, sideveis – og sørger for at de blir forstått. Når kravene oppover tidvis ikke blir innfridd, skal vi vite at risikoen og ansvaret er forstått.

Først da har vi gjort jobben. Sikkerhetsmessig ‘no comprendo‘ fra ledere og mellomledere er utbredt, men ikke akseptabelt.


Denne kronikken er skrevet av en av Norges ledende teknologieksperter, Helge Skrivervik og om du ikke abonnerer på hans www.MyMayday.com så anbefaler vi at du gjør det fremover. Du vil ikke angre!

Grønn plattform deler ut nye 160 millioner til store aktører

– Det er gjennom forskning og innovasjon vi skaper morgendagens bærekraftige samfunn. Grønn plattform er et viktig tiltak for å sikre lønnsom grønn omstilling, og skal bidra til at vi blir dyktigere til å skalere opp og å få knyttet forskning til marked, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

SINTEF og Institutt for energiteknikk er to sentrale spisskompetansemiljøer i Grønn plattform satsingen som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Vel 1 milliard kroner er allerede bevilget til 10 prosjekter gjennom Grønn plattform for 2021- 2023.  

To nye grønne omstillingsprosjekter 

Nå bevilges ytterligere 160 millioner kroner til to prosjekter som var del av 2021-utlysningen: 

1) Norske Skog Saubrugs AS med SINTEF og en rekke andre bedrifter får til sammen 59 millioner kroner til et prosjekt der målet er å etablere grønn og sirkulær verdikjede med bruk av trefiber fra skogen for å erstatte dagens petroleumsbaserte råvarer. Prosjektet heter “Fra tre til biobaserte polymerprodukter – utvikle prosesskonsept og produkter for herde- og termoplast applikasjoner”. Prosjektet vil brukenano-cellulose som bærekraftig råvareerstatning mot blant annet maling, lim og bygnings materialer og fremstilling av biokomposittmaterialer basert på resirkulert plast og trefiber til bruk i møbler, bygningsmaterialer og rør. 

– Det er svært positivt at norsk skog kan anvendes som høyverdig råstoff til å lage nye materialer verden etterspør. Vi tjener penger på å selge et videreforedlet produkt som gir verdiskaping i Norge, og samtidig bidrar vi til mer bærekraftig gjenvinning av plast og reduserer bruken av fossile råvarer, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

2) Industripartnerne Elkem, Vianode, Norsk Hydro, Corvus, Morrow, Freyr vil sammen med SINTEF og Institutt for energiteknikk, legge grunnlag for grønn omstilling gjennom norsk bærekraftig batteriproduksjon med reduserte utslipp i prosjektet “Sustainable Materials for the Battery Value Chain”. Det skal jobbes med aktiviteter langs hele verdikjeden fra produksjon av aktive batterimaterialer, celleproduksjon, modellering av batteridegradering, sikkerhet og resirkulering.  Prosjektet får til sammen litt over 100 millioner kroner.

Virkemiddelapparatet samarbeider

Grønn plattform er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva og i løpet av våren skal ytterligere 750 millioner kroner lyses ut i løpet av våren 2022 til nye 3-årige prosjekter.  

– Med Grønn plattform stimulerer virkemiddelapparatet til flere verdiskapende lavutslippsnæringer, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Det setter norske bedrifter og forskningsmiljøer i bedre posisjon for å nå opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, avslutter næringsminister Jan Christian Vestre. 

Bærekraft er mer enn klima!

En omfattende bærekraftundersøkelse blant Bank Norwegians nordiske kunder gir en god pekepinn om endret i forbrukeratferd i Norden. Svarene fra 65 000 kunder i Norge, Sverige, Danmark og Finland avslører stort engasjement om temaet.

Bank Norwegian har spurt kundene sine hva som er viktigst når banken skal prioritere bærekraft. Svarene gir klare forventninger fra bevisste forbrukere – og klare oppfordringer til områder som er viktig for at forbrukerne skal ta bærekraftige valg. Innsikten er sannsynligvis nyttige for langt flere enn Bank Norwegian.

– Vi tolker svarene fra kundene våre som et tegn på at kundeatferd i Norden er i endring. Kundene viser stort engasjement rundt bærekraft og de er tydelige på at bærekraft handler om mange aspekter – også utover klima. Når kundene blir spurt hva de forventer av oss, så rangerer et flertall av kundene i alle landene informasjons- og datasikkerhet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet høyest, men de forventer også at vi leverer på både sosiale bærekraftsmål og klima. Vi vil bruke disse svarene til å forbedre oss og videreutvikle våre produkter og tjenester. Det er det nettopp digitale tjenester som våre som er nært knyttet til folks hverdagsforbruk som kan gjøre en forskjell, sier Melita Ringvold, leder for bærekraft og kommunikasjon i Bank Norwegian.

Undersøkelsen, som inneholder svar fra mer enn 65 000 bankkunder i Norden – tilsvarende innbyggertallet i en by som Kristiansand – ble gjennomført i november 2021. Kundene ble spurt om hva de forventer av en bærekraftig bank og hvordan banken kan bidra til at kundene kan ta bærekraftige valg.

Hovedfunnene fra undersøkelsen:

  • To områder skiller seg ut som desidert viktigst for kundene når det kommer til bærekraft.
    • Høy informasjons- og datasikkerhet: ~75 prosent av de spurte svarte at dette er det viktigste banken bør være god på
    • Bekjempe økonomisk kriminalitet: ~70 prosent av de spurte mener dette er et vesentlig område for bankens bærekraftsarbeid
  • Norske respondenter vil ha større oppmerksomhet rundt gjeld som samfunnsutfordring. På spørsmål om viktigheten av å hjelpe sine kunder til å løse sine gjeldsutfordringer, samt bidra til å skape forståelse for gjeldsproblemer i samfunnet utmerker norske respondenter seg sammenliknet med sine nordiske naboer.
  • Kundene svarer at de vil ha hjelp til å identifisere kjøp fra lokale forhandlere, hvis de skal bruke Bank Norwegian appen til å styre forbruket sitt i en mer bærekraftig retning. I tillegg ønsker de svar på hvilke leverandører som er anerkjent for bærekraft. Dette gjelder i alle landene.
  • Undersøkelsen viser samtidig at Bank Norwegians kunder ønsker å gjøre eget forbruk grønnere, og at dette temaet interesserer kunder i Norge og Sverige noe mer enn resten av de nordiske kundene.
  • Kundene vil gjerne ha råd og tips om hvordan de kan bruke kredittkortet sitt smart. De vil bruke Bank Norwegians app til å holde oversikt på hvilke butikker og virksomheter som er anerkjent for bærekraft

Ola Auglend fra Bryne er en av kundene som synes bærekraft er viktig.

-For meg er det viktig at en bank er bevisst på bærekraft i alt fra interne forhold i banken til kunderettet virksomhet. Når det gjelder interne forhold så er det bra om banken er miljøsertifisert, har et bevisst forhold på dette ovenfor egne ansatte og kanskje også belønner de som velger bærekraftige løsninger, som for eksempel de har gjort her med en el-sykkel. Når det gjelder kunderettede tiltak er det viktig at banken i så stor grad som mulig benytter selvbetjeningsløsninger og ikke tilbyr papirløsninger til kunder og på sikt kanskje erstatter med plastkortene med heldigitale løsninger. Dessuten er det fint om de tilbyr gunstigere priser og vilkår på lån til el-bil, varmepumpe og etterisolering. Også må de selvfølgelig vise i sin kommunikasjon og profil at de bryr seg, avslutter Auglend.

NB! InnoMag gjør oppmerksom på at materialet her er hentet fra en pressemelding fra Bank Norwegian levert via NTB.

Hjemmelegene dobler og vokser videre!

Hjemmelegene har doblet omsetningen det siste året. I en ny emisjon på 70 millioner blir Kistefos aksjonær, og går inn med 55 millioner i selskapet. Schibsted Ventures opprettholder sin eierandel, og går inn med 15 millioner.

– Hjemmelegene tilbyr en tjeneste som pasientene trenger og ønsker. I tillegg har Hjemmelegene med sin teknologiske plattform vist at de fungerer fint som et supplement til det offentlige når det er behov for det. Vi ser et veldig stort potensial i selskapet og ser frem til å være med å bidra til selskapets videre vekst, sier Investeringsdirektør Kristian Huseby i Kistefos.

Mangeårig eier i Hjemmelegene Schibsted Ventures er også fornøyd med emisjonen.

– Vi er imponert over utviklingen til selskapet. I Kistefos får vi en kompetent finansiell partner som vil kunne bidra til å løfte HJ til nye høyder. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Investeringsansvarlig Christian Horn Hanssen i Schibsted Ventures.

Daglig leder i Hjemmelegene Nicolai Skarsgård er svært fornøyd med utviklingen av Hjemmelegene, og forteller at selskapet nå har passert 100 000 konsultasjoner, og teller over 100 ansatte.

– Jeg identifiserer meg først og fremst som lege, og det vil alltid være viktigst for meg å kunne bidra til å løse pasientens og samfunnets behov for helsetjenester. Vårt utgangspunkt er å hjelpe mennesker der de er. Vi kobler pasientene og deres behov, sammen med det helsepersonellet de trenger til rett tid og rett sted, sier Skarsgård.

Nylig vant Hjemmelegene et anbud i Oslo Kommune om å drifte åtte klinikker i Oslo. Hjemmelegene har jobbet med Oslo kommune om koronatesting gjennom hele pandemien, og nå blir dette samarbeidet altså utvidet.

– Vi har gjennom pandemien lært at den teknologiske plattformen fungerer svært godt på alt fra fotballarenaer, til sykehjem og på gatehjørner. Nå skal vi bidra inn i Oslo Kommunes helsevesen, og fortsette det samarbeidet vi har etablert gjennom pandemien, sier Skarsgård.

Det har vært stor interesse, både blant norske og utenlandske investorer for selskapet under denne emisjonsprosessen, sier styreleder og medgründer i Hjemmelegene, Raman Bhatnagar.

Kapitalen som kommer inn i selskapet skal ifølge Bhatnagar brukes på å utvikle selskapet i tråd med de strategiske føringene som ligger på bordet i dag. Det innebærer fortsatt utvikling av Hjemmelegenes teknologiske plattform og rekrutteringer som muliggjør videre vekst.

– Jeg er veldig fornøyd med å få Kistefos med på laget til Hjemmelegene. Vi deler en felles visjon og jeg ser frem til samarbeidet videre med både Kistefos, Schibsted og de øvrige aksjonærene. De siste årene har Hjemmelegene hatt en fantastisk vekst, og med Kistefos som aksjonær får vi inn nok en eier som deler ideene om hvilken rolle Hjemmelegene har å spille i samfunnet vårt. Vårt sterke team har blitt enda sterkere. Dette er bare begynnelsen, sier styrelederen.

Næringsministeren vil ha gigabatterifabrikker

I forrige uke skrev vi om regjeringens store satsning på havvind som denne uken ble lansert med brask og bram på Vippetangen av både statsminister og intet mindre enn tre ministre.

-Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde håpet på høyere ambisjoner og mer konkrete havvindplaner fra regjeringen. Men vi i Agder Energi er klare for å satse sammen med våre partnere både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Første fase av Sørlige Nordsjø II skal nå produsere 7 TWh strøm som vil gå til fastlandet. Og det er kraft som industriprosjekter her på Sørlandet trenger – som Morrow batterifabrikk, sier Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi i en kommentar.

-Havvindprosjektet ScotWind ble historisk da skotske myndigheter for noen uker siden offentliggjorde at 17 konsortier har blitt tildelt lisens. Den totale kapasiteten blir på hele 25 GW – som er fem ganger større enn Norges planlagte 4.500 MW i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I tillegg er debatten om neste konsesjonsrunde allerede i gang i Skottland.

-Åpningen av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for fornybar energiproduksjon viser vi at vi er i gang, men så lenge det fremdeles er snakk om forholdsvis små arealer og konsesjonsprosessene går tregere enn i våre naboland risikerer vi å bli utkonkurrert i det som anslås å bli en av de viktigste og raskest voksende energikildene fremover.

-Dersom ikke regjeringen øker ambisjonsnivået og gjennomføringstakten risikerer vi å gå glipp av en historisk industrimulighet og viktige arbeidsplasser for Norge, avslutter Syvertsen sin kommentar.

Et område hvor både Agder Energi sjefen og næringsministeren er enige ble også tatt opp av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Spiller vi kortene riktig kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon. Jeg jobber for at gigabatterifabrikkene skal etableres i Norge, sa Vestre og varslet at en nasjonal batteristrategi er like om hjørnet.

Arbeidet med en batteristrategi som bidrar til å realisere det norske verdiskapingspotensialet, var noe av det første næringsministeren tok tak i. Nå vil han ha norske aktører på banen.

– Det er svært viktig at norske aktører posisjonerer seg i en nordisk og europeisk batteriverdikjede. Det inkluderer blant annet tilgang på nødvendige råvarer, produksjon av batterikomponenter, anvendelse av batterier innenfor transport, industri og andre bransjer, og resirkulering av brukte batterier. Men det haster om vi skal ha mulighet til å ta markedsandeler i et raskt voksende marked. Derfor må vi satse nå, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Omsetningspotensialet i norsk batteriverdikjede er anslått til å kunne bli 90 milliarder kroner i 2030. Det er større enn eksempelvis både havvind og hydrogen til sammen.

– Batterier er et av seks sentrale satsingsområder i regjeringens grønne industriløft og Norge har streke forutsetninger for å lykkes langs hele batteriverdikjeden. Vi må legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge. Batteristrategien blir viktig i denne sammenhengen, sier næringsminister Vestre.

Allerede har flere batteriinitiativ sett dagens lys i her til lands. Blant dem er Skaland Grafitt og Freyr i nord, Beyonder og Corvus i vest, Hydrovolt i øst og Morrow i sør. Og ambisjonen er at det skal bli flere. Regjeringens nye batteristrategi er i siste fase. De neste ukene vil arbeidet inkludere dialog med aktører i næringen og andre interessenter.

Den endelige batteristrategien legges frem i løpet av våren 2022.

Vil tiltrekke seg privat kapital

Regjeringen vil sikre rammebetingelser som gjør næringslivet i stand til å være internasjonalt konkurransedyktig, og vil utvikle en komplett verdikjede for norsk batterinæring. Det inkluderer virksomhet innen råmaterialer, batterikomponenter og utnyttelse samt innsamling og resirkulering.

– Regjeringen ønsker å legge et løp som er kraftfullt nok til å tiltrekke den private kapitalen som må til for å få opp fabrikkene i Norge. Vi skal sørge for arealer, krafttilgang, utdannelse av de rette menneskene, eksportfinansieringsordninger, konkurransedyktige tilskuddsordninger og aktiv bruk av det statlige eierskapet, sier Vestre.

Regjeringen må peke ut en tydelig retning

Det er allerede etablert et betydelig kunnskapsgrunnlag på batterifeltet av Prosess21, Energi21, NHO, Norsk Industri, Nordisk Ministerråd og andre, men det mangler tydelige signaler om retning.

– Batteristrategien vil oppsummere kunnskapsgrunnlaget vi har, og konkretisere regjeringens ambisjoner. Vi skal legge frem en operativ handlingsplan som skal bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte. Norge har viktige fortrinn, vi har fornybar kraft, kritiske råvarer og industriell kompetanse, sier næringsministeren.

Det slår oss likevel at mens politikere prater så er svenskene allerede i produksjon med sin gigantfabrikk NorthVolt, så vi i InnoMag håper som Agder Energi sjefen på en skikkelig satsning, ikke bare svulstige ord som dekker over at man ikke tør å satse på innovative løsninger.

Om sportshelter, SuperBowl og suppegjøker

I en uke hvor vi alle skulle juble for de nye sportsheltene har en gammel sportshelt tråkket i en sveitsisk salat og det ikke bare skiskyttere som nå skyter Bjørn Dæhli’s sitt veivalg sønder og sammen. Borte er vinterhelten og entreprenøren med egen kleskolleksjon. Igjen står skatteflyktningen som vinker farvel til norske idealer.

Hans forbrytelse er at han ønsker å redusere skatten, omtrent slik som store offentlige norskeide selskaper og andre idrettshelter har gjort i en årrekke. Skihelten Aksel Lund Svindal har stille og rolig flyttet hjem etter mange år i alpene og Både Petter Solberg, Thor Hushovd, Kjetil Andre Aamodt og Lasse Kjus har i mange år «skattet» til skatteparadiset Monaco, uten at det har gått ut over deres norske heltestatus. Dæhli’s generaltabbe var nok at han på lik linje med en rekke av Norges beste bedriftsledere turte å peke på at den norske formuesskatten virker urimelig, – mer skal som kjent ikke til før rullgardinen ramler ned for store deler av norske synsekorpset.

Kanskje politikerne som nå roper om gapestokk, i stedet tok seg tid til å stille seg spørsmålet om hvorfor vi skal heie på et regime som straffer nordmenn som skaper verdier. Det vil si, enkelte verdiskapere slipper unna og heies frem. Arbeiderpartiet og SV gikk for tredve år sammen og ga norske skipsredere 0,5% i skatt med begrunnelsen at de hadde så sterk global konkurranse, – og det vedtaket står av en eller annen merkelig grunn fortsatt. Lottogevinsten er for øvrig også skattefri så moralen norske politikere åpenbart ønsker å avle frem er tvilsom.

Som Kristin Clemet spør i en utmerket kronikk i Nettavisen denne uken «Tenk om vi, i stedet for å ha så mange nedlatende og sarkastiske kommentatorer og politikere, hadde hatt en regjering som var litt nysgjerrig på hvorfor Bjørn Dæhlie flytter, og som hadde invitert han til en samtale uten en haug med journalister og kommentatorer på slep. Kanskje det var noe å lære? Godt poeng synes vi.

Underveis til et foredrag i Raufoss denne uken ble vi også kjent med Senterpartiets radioreklamekampanje for å få folk i Innlandet til å forstå at de burde stemme for oppløsning av Innlandet som fylke – hvor lavt kan man synke som parti spør vi?

I Bejing har vi fått olympiske medaljer i to av de mest ulike idrettene vi kan tenke oss, ufarlige Curling hvor ekteparet Kristin Moen Skaslien (36) og Magnus Nedregotten (31)har kostet og kost seg på glattisen og i den alt annet enn ufarlige Big Air finalen hvor Birk Ruud imponerte stort og sikret Norges andre gull i freeski natt til onsdag på en overbevisende måte. Da Birk dro på med sitt siste hopp var han allerede mester, men få fikk med seg at samtlige dommere ga ham stilkarakteren 69 og beviste med det at freeskisporten har beholdt det litt rampete og humoristiske selv om de nå er en del av OL-sirkuset.

La oss for ordens skyld legge til at 69 ikke bare er betegnelsen på en velkjent sexstilling, det er også et signal om at humor litt på kanten fortsatt er lov. Vi er usikre på om kineserne forstod spøken, men vi er helt sikre på at freeskiere verden smilte litt ekstra.

Olympisk gull i urent trav må gå til rallykjører Henning Solberg og banksjefen i Askim & Spydeberg Sparebank, Rune Hvidsten som denne uken ble sparket etter en artikkelserie i Finansavisen hvor det grundig avsløres at de to parhestene har holdt på med så mye tvilsomme transaksjoner at Sicilias mafia ville blitt grønne av misunnelse. De to naboene har åpenbart samme respekt for alminnelig etikk og folkeskikk som kaptein Sabeltann har til ligningsvesenet. Kudos til Finansavisen som synliggjør hvor etisk uansvarlig enkelte oppfører seg!

I USA er amerikanere flest like opptatt av Vinter-OL som Elton John er av damer, – der borte handler det meste om SuperBowl finalen som går av stabelen søndag. I år er det Los Angeles Rams og Cincinnati Bengals som skal møtes på det som tilfeldig nok er Rams hjemmestadion. Artig nok vil tavlen vise at rambukkene fra Los Angeles er bortelaget, men tatt i betraktning at laget i mange år hadde hjemmebase i St Louis er det lite som overrasker oss i et pengestyrt USA. Vi sliter dog med å se Rosenborg flytte fra Lerkendal og bestemme seg for å bli Drammens nye storlag, – selv om det jo ville løst Torbjørn Jaglands dilemma fra den gang han var statsminister og gjorde blemmen å vise Strømsgodsets supporterskjerf den ene uken og Rosenborg skjerfet et par uker senere. En tabbe idrettsinteresserte nordmenn nok aldri vil tilgi ham helt.

Super Bowl handler jo slett ikke bare om sport, reklamesnuttene på 30 sekunder selges for 6 millioner dollar, omtrent 50 millioner kroner, ifølge NBC. SuperBowl finalen følges av over 100 millioner verden rundt og er langt større enn Beijing OL for de fleste utenfor Norden. Ifjor brukte GM sine dyrkjøpte sekunder på Will Ferrrell som lagde litt moro med Norge, men svaret fra Universitetet i Agder var langt morsommere. Du kan se innslaget her.

Trofaste lesere vil kanskje savne våre skriverier om Donald Trump, USA’s største suppegjøk og desidert farligste president noensinne. Denne uken tok endelig republikanernes mektige mann, Mitch McConnell et verbalt oppgjør med partifeller og sa det som sies burde; Nemlig at stormingen var et voldelig opprør der målet var å forsøke å hindre en fredelig maktovertakelse fra en administrasjon til en annen etter et legitimt valg.

For å si det med den kjente Horror forfatteren Stephen King: Donald Trump is worse than any horror story I’ve written!

Ukas tristeste nyhet er meldingen om at puben Ye Olde Fighting Cocks i St. Albans nord for London som nå legges ned, – den har holdt det gående i over 1200 år. Det sies at innovasjonskraften er destruktiv overfor alt bestående, i dette tilfelle må vi dessverre si oss enig. Forøvrig har engelskmennene denne uken blitt opplyst om at de fleste og viktigste valgene i realiteten tas av Carrie Johnson, Boris sin tredje og 33 årige kone. Ikke rart party faktoren er høy der borte…

Ukens innovasjonsblomst går ti professor Tor W. Andreassen fra NHH som nærmest på egenhånd har fått på plass en norsk innovasjonsindeks som ser på innovasjon med kundenes briller på. Vi tror ikke helt på at IKEA er Norges mest innovative virksomhet, men innser at IKEAS’s kunder opplever det slik. Du kan lese saken her.

Happy Friday og riktig god helg!

 

Året 2021 – preget av mange panikkinnovasjoner

Innovasjonsåret 2021 viser at bedriftene har kjempet en hard kamp for å overleve. Panikk-innovasjoner har vært løsningen for mange.

Resultatene fra Norsk Innovasjonsindeks 2021 foreligger og bildet er klart: Mange virksomheter har kjempet en hard kamp for å overleve. Det har vært mange «panikkinnovasjoner», som vil si at bedrifter har enten innovert for å bli mer effektive eller utviklet nye produkter eller tjenester for å erstatte tapte inntekter, sier professor Tor W. Andreassen til oss. Denne uken lanserte han norsk innovasjonsindeks som henter inn 23 000 svar fra norske kunder gjennom hele året.

Vi ber han utdype poenget med panikkinnovasjoner, og han svarer ivrig:

-Undertøyprodusenten Janus begynte tidlig å produsere munnbind. Spritprodusenten Arcus blant andre, begynte å produsere hånddesinfeksjon. Kundene opplever ikke dette som innovativt i tradisjonell forstand. I innovasjonsindeksen er det totalt sett ingen vesentlige endringer fra 2020 i tre viktige indekser: kommersielle-, sosiale-, og digitale innovasjoner.

-Men for to av indeksene – kommersiell og sosiale innovasjoner – er det en underliggende negativ trend fra lave tall som er vesentlig. Det er svært problematisk.

-Den flate utviklingen fra 2020 kan i tillegg til panikk-innovasjoner også skyldes at pandemien virker negativt på folks sinnstilstand og dermed på resultatene. Folk er slitne. I tillegg kan økt digital kompetanse i befolkningen ved å leve digitalt profesjonelt og sosialt, øke kundenes forventninger til digitale innovasjoner, forklarer Andreassen oss.

-Studier som DIG-kollegaene Lasse Lien og Bram Timmermans har gjennomført, rapporterer at norske ledere av store og små virksomheter har gjennomført en rekke innovasjoner i 2021. Dette bekrefter at innovasjonene har vært mer panikkartet for å overleve på kort sikt enn strategiske for å posisjonere virksomheten for fremtiden.

-Panikk-innovasjoner handler om å innovere i produksjon og administrasjon for å bli mer effektive fremfor å tilføre kundene verdier i form av verdifulle løsninger. Slike interne innovasjoner legger ikke kundene merke til. Panikk-innovasjoner kan også være at man hurtig utviklet nye produkter eller tjenester for å skape nye inntekter som erstattet tapte inntekter. Kundene opplever dette som agilt, men ikke innovativt i tradisjonell forstand.

Det er når tidevannet går ut at man ser hvem som har svømt naken, er et uttrykk som beskriver innovasjonsåret 2021.

-Det er liten endring i toppen på de tre indeksene over de årene vi har gjennomført målingene. Dette er i tråd med forskningslitteraturen som sier at de dyktige virksomhetene også er dyktige under vanskelige vilkår som for eksempel en pandemi. De som slet før pandemien, sliter enda mer nå og driver i stor grad en kamp om å holde følge med i utviklingen eller unngå å falle ut av markedet.

Mye tyder derfor på at norske forbrukerorienterte virksomheters oppgave fremover blir å innovere for å prøve å ta igjen fronten, mer enn å drive innovasjonsfronten. Frontrollen vil i større grad bli tillagt de digitale og globale aktørene som for eksempel Amazon innen varehandel, Google og Facebook innen media, og Airbnb innen hotell/overnatting.

Her er noen av hans funn fra 2021:

  • Varehandel og strømleverandører er de bransjene med størst %-vis tilbakegang
  • Ingen bedrifter har en positiv endring i kommersielle innovasjoner (> +5%-poeng): Fire har en negativ endring. IKEA rangeres høyest av kundene.
  • Av seks virksomheter med en positiv endring i digitale innovasjoner (> +5%-poeng), er fire offentlig eid (NRK, NAV, Vy og Ruter). Tre med nedgang er innen varehandel. Sbanken rangeres høyest av kundene.
  • Ti virksomheter har en negativ endring i sosiale innovasjoner (> -5%-poeng). Seks er fra varehandel. Tre har en positiv endring (> +5%-poeng). Stormberg rangeres høyest av kundene.
  • Fire virksomheter er inne på alle tre ti-på-topp listene: Altibox, Finn.no, Sbanken, og Telenor Mobil.

 

Norsk innovasjonsindeks

  • Skiller mellom tre indekser: Kommersiell innovasjonsindeks, Sosial innovasjonsindeks og Digital innovasjonsindeks. Ble først lansert i 2016.
  • Indeksene henter inn 23.000 svar fra kunder gjennom hele 2021 og måler omtrent 90 bedrifter i 20 bransjer som er viktig for husholdningenes utgifter.
  • Kommersiell innovasjonsindeks måler bedriftenes totale innovasjonsevne sett fra kundenes opplevelser. Sosial innovasjonsindeks måler hvorvidt kundene ser på bedrifters innovasjonsaktiviteter som nyttige for samfunnet og fremmer bærekraft. Digital innovasjonsindeks måler hvorvidt kundene ser på bedrifter som digitale, i hvilken grad de benytter bedriftenes digitale løsninger, og om de opplever at bedriftene er innovative i sine digitale løsninger.
  • Indeksen er utviklet ved NHH. Den er tatt i bruk i USA, Belgia, Spania, Sverige, Danmark og Finland.

Det grønne skiftet er umulig uten innovasjon

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Per-Egill Frostmann, Internasjonal ledercoach, forfatter, foredragsholder og bedriftsrådgiver


Det virker som om det vellykkede innovatører har felles er en manglende evne til å gi opp. De har sisu, de holder ut. De står i vanskelighetene uten å gi opp. De har viljestyrke.

Utgangspunktet for denne artikkelen er Albert Banduras tenkning om selvopplevd mestringsevne og Carol Dwecks innovative teori om statisk og vekstorientert tenkning (growth og fixed mindsets). I tillegg kommer vi ikke utenom noen ord om viljestyrke.

Innovasjon – om å holde ut

Først må jeg definere hva jeg mener med innovasjon eller nyvinning. I prinsippet er det ulike former for innovasjon. Den første formen (som innovasjon betraktet) er kontinuerlig og gradvis forbedring eller LEAN om du vil. Her skjer nyskapingen sakte, men den kan ha betydelig økonomisk gevinst. Denne formen, effektivitetsinnovasjon, oppstår typisk i metningsfasen av en industris livssyklus. Den neste er formen er forbedringsinnovasjoner. Vi forbedrer og oppgraderer produkter og tjenester gjerne ved hjelp av nye teknologier. Den siste formen er radikal innovasjon; det vil si forvandlings (transformerende) – og markedsskapende innovasjoner. Her får vi helt nye forretningsmodeller, nye typer av kunder og det er her det skapes mest verdi og etterhvert nye arbeidsplasser. Det er denne formen for innovasjon som kalles disruptiv.

Det kan se ut til at vellykkede nyskaper/ innovatører har noen helt spesielle drivere felles. Jeg tenker da ikke på hverken kundeforståelse,teknologisk briljans, spesielle lederferdigheter eller markedsføringsevner. Nei, det de har felles er en manglende evne til å gi opp. De har sisu, de holder ut. De står i vanskelighetene og har viljestyrke. Et godt eksempel er Sir James Dyson som laget 5127 prototyper av sin første radikale støvsuger, prøvde å lisensiere den gjentatte ganger til ledende støvsugerprodusenter, før han endelig fikk suksess. Han ga aldri opp! Det fortelles at Amazon gjennomfører mer enn 12.000 forretningsmodell eksperimenter hvert år. Bare noen veldig få er vellykket.

Kilde: tidligere professor Clayton Christensen ved Harvard.

Her er 2 forklaringsmodeller for hvorfor:

I organisasjonspsykologien har vi lenge vært klar over og benyttet Albert Banduras arbeide om hvorfor det er slik at noen mennesker gir opp og hvordan andre ikke gjør det. Hans teori; kjent som selvopplevd mestringsevne – (SME er forkortelsen), kan hjelpe oss alle til å bli mer effektive innovatører.

Selvopplevd mestringsevne dreier seg om troen på din evne til å få noe til. Din opplevelse av SME spiller en stor rolle i hvordan du nærmer deg dine mål og utfordringer. Med andre ord så vil mennesker med høy SME i større grad se en vanskelig oppgave som en utfordring de kan løse fremfor noe som skal unngås. Flere studier av “entrepreneurial intention” fra USA, viser at når noen tenker på å ta en nyskaperrisiko så går de gjennom tre faser og tanker:

1. Tror jeg at dette vil virke?

· Når jeg gjør dette vil det føre til det positive resultatet jeg er på jakt etter?

2. Er det sosialt akseptabelt?

· Vil andre synes jeg er dyktig eller vi de le av meg?

3. Tror jeg at jeg kan klare det?

· Kan jeg gjøre det jeg må gjøre for å få det resultatet jeg er på jakt etter?

Albert Bandura brukte mesteparten av karrieren sin til å utforske dette siste spørsmålet: klarer jeg det?

Det virker som om enkelte mennesker tror at de er offer for de situasjonene de havner i. Andre er mer engasjerte og tror de kan påvirke sin egen situasjon. Dette ser vi bla i resultatene fra mange studier av engasjement i store og små organisasjoner. Ledelsesforskere ved NTNU fant at de de studerte hadde selvtillit nok til å handle selv når det var kaos. De gjorde noe selv om de ikke hadde kontroll, og de var åpne for andre løsninger. De tålte å operere under usikkerhet.

Ta tak i potensialet

Når du som leder forstår og gjør noe med hva det er som stopper folkene dine fra å føle at de har betydning, da blir organisasjonen din mer effektiv, den skaper mer vekst og verdi. Du låser samtidig opp dine ansattes kreative potensiale og bidra til å skape et mer meningsfylt og engasjert liv.

Bandura tenker seg at det er fire faktorer som henger sammen som hjelper mennesker til å slutte med å føle seg som offer.

1. Selv-vurdering

Lag et sett med mål (Bandura foreslår at vi har et langsiktig mål og et kortsiktig mål). Deretter trenger du å ha tilstrekkelig selvoppmerksomhet til å evaluere om du når målene dine.

2. Selv-observasjon

Vær dønn ærlig når du observer dine egne prestasjoner, glem ikke de områdene hvor du underpresterer. Be om tilbakemelding fra noen du stoler på vil fortelle deg sannheten. De beste i toppidretten er usedvanlig gode på dette.

3. Selv-tilpasning

Tilpass din adferd basert på din egenevaluering av om adferden din fører deg til målene dine.

4. Selv-opplevd mestringsevne

Du må tro på din evne til å ha den adferden som skal til for å skape resultatene du ønsker.

Carol Dweck’s teori om dynamisk og statisk tenkning

Carol Dweck kom med ideen om at det er en forskjell på en fastgrodd innstilling (fixed mindset) og en vekstorientert innstilling (growth mindset). Mennesker med en fiksert innstilling tror at deres kapasitet er fast fordi de ikke kan (eller vil) øke sine kompetanser. Mennesker med en vekstorientert innstilling tror at de kan lære og forbedre seg gjennom trening, utvikling og erfaring. De griper derfor tak i utfordringer og prøver å håndtere dem gjennom økt mestring. Motsatsen er de med fast innstilling som er prestasjonsorienterte og som etterstreber den umiddelbare og kortsiktige belønningen.

Viljestyrke

Hvordan er det å ta beslutninger? Gjør du det lett for deg selv, velger minste motstands vei og stoler på at intuisjonen hjelper deg med kjappe og enkle valg? Eller kobler du inn de langsiktige konsekvensene – bruker tilstrekkelig med tid på beslutningen? Dette krever selvdisiplin, og at du er trygg på deg selv. Viljestyrke betyr i praksis at du klarer å ta valg. Vi kommer altså ikke utenom viljestyrken.

Det ser ikke ut til at det er slik at vi enten tenker, føler, husker eller lærer. Vi er engasjert i ulike mentale prosesser samtidig. Følelser spiller en stor rolle når vi tar beslutninger og våre følelser inneholder mange feilkilder. Som Daniel Kahnemann har vist så prioriterer vi ofte kortsiktig nytelse (fordi jeg fortjener det). Vi trenger derfor å hjelpe hjernen vår til å gjennomføre gode og reflekterte beslutningsprosesser samtidig som vi minimerer alle automatiserte feilkilder. Dette er svært krevende; når det blir for mye data eller stress klarer ikke de fremre områdene av hjernens frontallapp (pannelappen) å håndtere informasjonen og dermed tar vi lettere feilbeslutninger.

Team

Team er den mest avanserte formen for innovasjonsarbeid. Team krever mye av komplementære og tverrfaglige ferdigheter, psykologisk trygghet, klare felles mål og oppgaver. Team kan jobbe sammen virtuelt på tvers av tid og organisatoriske grenser. Teamarbeide krever en vekstorientert innstilling (growth mindset). For at teamet skal være effektivt må deltakerne ha en felles forståelse av hva de skal oppnår av resultater, ha evne

og vilje til å arbeide i koordinert samarbeide og ha teammedlemmer og en kontekst som fremmer de gode resultatene (og den psykologiske tryggheten til å gjøre feil) og arbeidsprosessene.

Om innovasjon

Hvis vi setter sammen teoriene til Bandura og Dweck med litt kunnskap om viljestyrke, så får vi en ganske enkel og overbevisende modell for hva det vil si å være innovativ, nyskapende og mestringsorientert.

Velg handling!

Når du ser et problem eller mulighet, velg handling først. Du ser kanskje en løsning som kan virke, du ser handlingene som sosialt akseptable og du ser at du er i stand til å gjøre det.

Evaluer prestasjonen din!

Så trenger du tilstedeværelsen og oppmerksomheten til å kjenne igjen om det du gjør virker eller ikke. Dette krever at du evner å evaluere din egen innsats opp mot et mål, at du observer din egen adferd, at du vurdere om dine handlinger virker og tro på at du er i stand til endre din egen adferd.

Tilpass deg!

Til slutt må du justere din adferd. Du prøver ut noe nytt uten å bruke for mye tid på å synes synd på deg selv eller gå i fornektelse når det går galt. For det vil gå galt. Mange ganger.

Ikke gi deg!

Hvis du ønsker å drive frem innovasjon må du ha tålmodighet til å gjennomføre disse tre trinnene:

• Klargjøre dine mål: et langsiktig og mer overordnet mål og de milepælene du må gjennom for å komme dit.

• Overvåke innsatsen din, kjenn etter om det du gjør virker eller ikke.

• Justere eller vend om hurtig om du kommer bakpå for å sikre at du tar igjen det tapte slik at du klarer å bryte mållinjen.

Dette er en mental- og emosjonelt drevet prosess som aktiverer viljestyrken din. Dette kan de aller fleste lære. Utsett deg selv for (langt) færre valgsituasjoner. Viljestyrke ser ut til å være en begrenset ressurs, derfor er rådet: Ikke bruk viljestyrke på det du ikke kan gjøre noe med.

 

Open Innovation Lab of Norway har invitert meg til å holde et innlegg om hvordan disse grepene smart implementert fører til en kultur som omfavner innovasjon og endring. De kaller innlegget en MasterClass og de er rause nok til å invitere inn deg som leser dette også, – så bli med og få verktøy og metoder som skaper reell involvering og lærer deg både å gi mer konstruktiv feedback og feedforward.

Les mer og meld deg på her.

Klokt om nyskjerrighetens kraft…

Nysgjerrighet er en forutsetning for å få nødvendig innsikt til å lede i en verden i hurtig endring. I mange bransjer og miljø erkjennes nå nysgjerrighetens kraft på både operativ ledelse og forretningsmessig fremgang for virksomheter.

Vi står midt i et skifte og de som vil henge med må konstant være på alerten. Jeg har tidligere påstått at fremtidens mest vellykkede ledere må være utpreget tydelige, rettferdige og fremtidsrettet. Den viktigste egenskapen for å få dette til er kanskje nysgjerrighet. Jo større kunnskap om hva som driver en medarbeider, desto lettere er det å tilrettelegge for at disse menneskene lykkes og trives i virksomheten

Er du nysgjerrig er du sannsynligvis god til å stille spørsmål og lytter for å forstå svarene. Et av de anerkjente coaching-selskapene i USA, Velocity, hevder at felles for verdens mest vellykkede ledere er deres hyppige bruk av spørsmålet: «Hvorfor?». De søker muligheter og løsninger når uforutsette hindringer dukker opp.

Fler og fler blir bevisst på viktigheten av å finne engasjement, lidenskap og motivasjon på jobben. Jakten på anerkjennelse, mestring og mening også drevet av nysgjerrighet. Nysgjerrighet forbedrer også beslutninger fordi det stimulerer følelsen av selv å ha innhentet informasjonen som danner beslutningsgrunnlaget. I tillegg skaper nysgjerrighet styrke gjennom den naturlige søken etter problemløsning og mening fremfor usikkerhet og tvang.

De amerikanske forskerne Cohen og Harrison går så langt som å hevde at fremtiden vår avhenger av vår nysgjerrighet. Den åpner for muligheter som hjelper oss å møte de utfordringene vi står overfor.

Du har sikkert selv sett eksempler på hvem som får sentrale roller i et arbeidsmiljø eller i andre felleskap. Ofte er det de med høyt engasjement som stiller spørsmål og er med på diskusjoner som skaper varige verdier. De tør å stille spørsmål andre synes er unødvendige og kan også formulere «hvorfor» de spør. Dette gir ledere, kolleger og kunder innsikt i deres nysgjerrighet og virker samlende og skapende.

Det kan oppleves som en trussel at enkelte er nysgjerrige og stiller mye spørsmål. Blander de seg bort i ting de ikke har noe med? Er de kun ute etter å kverulere? Ønsker de å fremstå som viktigere enn de egentlig er?

Her er det viktig at ledelsen setter fokus på det som er viktig og prioriterer hvilke saker som skal få oppmerksomhet.

For ledere er nysgjerrighet et godt verktøy. Still heller et spørsmål for mye enn et for lite. Oppfordre medarbeiderne til å bruke sin nysgjerrighet og tørre å stille spørsmål. Det kan utvikle både medarbeiderne, felleskapet og forretningsmodeller med god inntjening. Vi vil tross alt videre og for en fremtidsrettet leder kan egen og andres nysgjerrighet være effektivt for å møte fremtiden.

Slik kan ledere dra nytte av egen og andres nysgjerrighet:

 

1. Vær tydelig.

De som kjenner deg, stoler på deg og vet at du er forutsigbar. Sørg for å vær tydelig på våre målsetninger (hva skal oppnås), våre ønskede resultat (hvorfor skal vi oppnå målsetningene) og vår strategi (hvordan vil vi nå ønskede resultater).

Når alle har eierskap til samme mål skapes engasjement, trygghet og fellesskap. Det oppstår et naturlig engasjement og ønske om å lykkes.

Vær tydelig på hva som er «innafor» og unngå at noen går i «lage-lyder-fella».

 

2. Vær en rollemodell som tør.

Ekstraordinære resultater oppnås gjennom nytenking og innovasjon. Gå foran som et godt eksempel og vis at det er lov å være nysgjerrig og tenke nytt

 

3. Vær tilgjengelig og skap personlige bånd.

Sørg for at dine medarbeidere føler at du er sammen med dem. Dette gir en følelse av fellesskap og muligheter. Din nysgjerrighet gjør at du vet hva som skjer i miljøet og kan manøvrere deretter.

Tillat deg selv å utvikle gode relasjoner med «flokken». Fortell og vis hvem du er. Be om hjelp og kreative innspill når du selv står fast. Det skaper tillit og dine medarbeidere vil åpne seg om sine drømmer og sårbarhet.

 

4. Gi anerkjennelse, belønning og oppmuntring.

Verdsett de som stiller gode spørsmål og kommer med fornuftige betraktninger. Skap en kultur som oppfordrer til å være nysgjerrig og iderik.

Vis din genuine interesse gjennom å være en interessert leder. Vær respektfull og gi anerkjennelse når du kan, -og ikke stjel andres gode ideer. Søk lønnsomhet gjennom din søken etter de ansattes evner og ferdigheter.

 

5. Dyrk entreprenørskap.

Skap nye konsultasjoner og teambuilding. Gi støtte og slipp løs skaperglede basert på individuelle styrker og samhandling.

(Foto:Pixabay)

Som leder er det viktig å oppmuntre til nysgjerrighet hos medarbeiderne for å få frem gode ideer. Gi tilbakemeldinger gjennom saklig ros og ris som skaper eierskap og mot til å komme med gode innspill. Sammen er vi sterkere og alle bidrag for utvikling og problemløsing bør anerkjennes. Læring skjer gjennom å prøve og feile. Nettopp derfor er nysgjerrighet en spore til inspirasjon og fremdrift.

Vi lever i en hverdag med historisk hurtig teknologisk utvikling og uforutsette hendelser som påvirker oss i stor grad, som Covid-pandemien vi alle tar en del av. Det er viktig å forholde seg til de faktiske forhold for å fatte hurtige beslutninger og forutse mulige konsekvenser av disse. Som nevnt er nysgjerrigheten vår en sterk kraft som kan hjelpe oss med å velge smart.

Jeg tror nysgjerrigheten er en nødvendig kraft som bør aksepteres for å lokke frem de gode ideene og forbedringene for økt verdiskaping.

(Foto:Pixabay)

Nysgjerrighet åpner for nye forretningsområder, alternativer til det etablerte og nye lønnsomme muligheter man tidligere har oversett gjennom de tradisjonelle tankemønstre. Å søke og utforske nye eventualiteter kan lede til forbausende fremgang.

 

Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du informasjon om Ingar Bakken.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...