Gård med egen Pig Beach innovasjonsvinner

By

-

29. oktober 2021

Nedre Skinnes Gård har allsidig drift og vinner på innovasjon og bærekraft når de stikker av med seieren av Bedriftsutviklingsprisen i landbruk i Viken. På denne gården sover grisene i skogen og bader på Pig Beach.

Denne uken hedres Nedre Skinnes Gård med Bedriftsutviklingsprisen i Landbruket i Viken. Dette er en pris som synliggjør bedrifter som viser at de klarer å utnytte landbrukets og gårdens totale ressurser på en innovativ, bærekraftig og lønnsom måte.

– Denne prisen er en stor og gledelig overraskelse som gjør oss både ydmyke og svært motiverte, sier ekteparet Live og Kristoffer Svalastog Skinnes.

Klima, dyrevelferd og sosiale medier

I bygda under Norefjell, idyllisk langs Krøderfjordens grønne bredd, ligger Nedre Skinnes Gård. Her har stressfrie og lykkelige griser sin egen Pig Beach, de fôres økologisk og soyafritt og bor i skogen.

På gården gjør eierne gode ting for jorda, dyra og menneskene de har rundt seg og inspirer andre til å gjøre det samme. De ønsker også å bidra til omdømmebygging, kunnskapsformidling og rekruttering til landbruket.

– Vi vil bli best i verden på klima, dyrevelferd og sosiale medier, sier Live Skinnes.

En vanlig gård med uvanlige innslag

Skinnes gård er i utgangspunktet en helt vanlig gård som drives helhetlig og lønnsomt, men vinnerne ser muligheter og utnytter alle gårdens ressurser og tar hele verdikjeden selv. De har flere bein å stå på. Drifta på gården er økologisk produksjon av saue- og svinekjøtt, urkorn, bringebær og skinn. Produksjonen er basert på direktesalg.

Bærekraft og dyrevelferd er viktig. Griser og sauer går fritt i skogen, og produksjon av fôret skjer på gården for at det skal bli mest mulig kortreist.

De driver også grønt reiseliv på gården, og det finnes unike overnattings- og aktivitetsmuligheter.

Bærekraftige og innovative

Kandidatene til årets pris ble vurdert ut fra kriteriene økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft og innovasjon/nyskaping. Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge for Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen, trekker frem at juryen ble særlig imponert over viljen og evnen til stadig å utvikle nye konsepter for å sikre en robust, miljøvennlig og lønnsom drift.

– Vinneren har fokus på bærekraft, er fremoverlente og ser hele tiden etter nye muligheter. De skaper omsetning av kortreiste produkter og knytter tettere bånd mellom landbruket og resten av samfunnet. Det er også tatt i bruk nye og bærekraftige dyrkingsprinsipper for å øke karbonlagringen, bedre jordhelsen og redusere bruk av kjemiske og fossile innsatsmidler, sier Willoch Haugen.

Pionerer i landbruk

I juryens begrunnelse sier juryleder videre:

– Gjennom sin aktive profilering og synliggjøring er vinneren en viktig omdømmebygger for landbruket, både for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæring, og skaper stolthet og sysselsetting.

Vinneren er et godt eksempel på en tradisjonell landbruksvirksomhet som gjennom nytenking, hardt arbeid og kvalitet i alle ledd har bygget opp en robust og bærekraftigvirksomhet.

– Gården knytter bånd mellom landbruket og resten av samfunnet, sprer kunnskap og profilerer norsk landbruk på en fremragende måte. De tar i bruk ny teknologi og trender og bruker det til sin fordel. Nedre Skinnes blir ansett som pionerer innenfor sin økologiske og regenerative drift av gården. Drifta er en viktig del av løsningene med klimautfordringene og menneskers helse.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Innovasjon Norge

Nå kommer holografiske samarbeidsmuligheter

By

INNOMAG Newsroom

-

29. oktober 2021

Det store amerikanske konsernet Cisco lanserte denne uken en rekke nyheter under WebexOne, inkludert en sniktitt på deres rykende ferske holografiske samarbeidsløsning.

Under WebexOne 2021 som foregår denne uken, kunngjorde Cisco en rekke nye innovasjoner og verktøy for Webex-plattformen. Cisco har det siste året lansert over 1000 nye funksjoner og verktøy for Webex, og ukens nyheter vil gjøre det enklere for folk å få jobben gjort på en trygg, effektiv og god måte – enten du er på hjemmekontor, arbeidsplassen eller et sted midt imellom. Med kompatibilitet for Zoom, Microsoft og Google vil man i følge Cisco kunne samarbeide sømløst – uansett hvilken plattform eller enhet man jobber fra.

– Teknologi gir fantastiske muligheter, og knytter først og fremst folk sammen fra hele verden. Våre siste Webex-innovasjoner hjelper ansatte med å utforske alle mulighetene hybrid-kontoret gir gjennom nye og inkluderende måter for samhandling, sier Jeetu Patel, EVP og GM, Cisco Security and Collaboration i en kommentar.

Holografisk samarbeid

En av de største nyhetene fra WebexOne var fremvisningen av Webex Hologram – en holografisk møte- og samarbeidsløsning i Webex. Webex Hologram kombinerer 3D hologrammer med Webex sin møtefunksjonalitet gjennom AR-briller.

Muligheten til å jobbe eksternt blir stadig viktigere, og 64 prosent oppgir dette som en viktig grunn til å bli værende i jobben sin, ifølge Cisco Hybrid Work Index. Derfor jobber nå bedrifter og organisasjoner for å tilrettelegge mer fleksible løsninger som møter folks behov. Likevel er dette en utfordring for stillinger som krever direkte, fysisk samarbeid med sine kolleger. Med Webex Hologram vil man kunne samhandle på en måte som inntil nå kun har vært mulig gjennom fysisk tilstedeværende samarbeid.

– Vårt mål er å sørge for at tre milliarder digitale arbeidstakere over hele verden får den samme muligheten til å delta i arbeidet – uansett hvor man befinner seg. Webex Hologram representerer et stort skritt mot vårt mål om å levere en opplevelse som er så sømløs at det ikke er noe forskjell mellom virtuelt og fysisk samarbeid, sier Jeetu Patel.

Webex Hologram vil blant annet inneholde følgende funksjoner;

En 3D-holografisk opplevelse av arbeidet: I motsetning til 2D og virtuelle møter som benyttes i dag, er det kun Webex Hologram som muliggjør tilstedeværelsen av andre mennesker i rommet gjennom en fotorealistisk hologram-gjenskapning av mennesker i sanntid.
Muligheten til å dele fysisk og digitalt innhold: Med Webex Hologram kan den som presenterer dele både fysisk innhold og digitalt innhold som lar møtedeltagere samarbeide. For en bilprodusent kan for eksempel deltakerne samhandle med en fysisk prototype av et kjøretøy som er delt gjennom AR for å undersøke og gi tilbakemelding på kjøretøyets motor og understell.
Kompatibilitet med AR-briller: Webex Hologram er kompatibelt med bransjeledende AR-briller som for eksempel Magic Leap og Microsoft HoloLens.

Vi i Innomag har i lang tid pekt på Mixed reality løsninger som viktige å se nærmere på, og med Facebook’s nye satsning på metaverse og Cisco’s lanseringer er det ingen tvil om at dette rådet bare blir viktigere.

Vi gjør oppmerksom på at deler av innholdet kommer fra en pressemelding fra Cisco Norge.

50 millioner i støtte til hydrogensatsing i Narvik

By

INNOMAG Newsroom

-

29. oktober 2021

Styret i Innovasjon Norge har tildelt Teco 2030 hele 50 millioner kroner i støtte til en ny satsing på produksjon av hydrogenbaserte brenselceller i Narvik. Tildelingen er Innovasjon Norges største enkelttideling i år.

Brenselcellene skal produseres ved TECO 2030s nye kombinerte fabrikk og innovasjonssenter i Narvik. Det vil bli Norges første storskalaproduksjon av hydrogenbaserte brenselceller spesielt utviklet for skip.

– TECO 2030 driver med pionerarbeid som har potensiale til å endre skipsfarten, kutte utslipp og skape arbeidsplasser lokalt. Dette er inspirerende arbeid, og jeg ønsker TECO 2030 lykke til med et spennende prosjekt, sier næringsminister Jan Christian Vestre. – Jeg er overbevist om at mange av de gode og grønne løsningene som bidrar til å endre verden vil komme fra norske arbeidsplasser. Derfor synes jeg også at utviklingsprosjektet til TECO 2030 er utrolig spennende, sier Vestre.

Største tildelingen hittil i 2021

Tildelingen til TECO 2030 er det høyeste støttebeløpet som Innovasjon Norge har gitt til ett enkelt prosjekt hittil i år.

– Vår støtte til TECO 2030 er et av flere bidrag til det grønne skiftet i Norge. Samtidig ser vi at det på sikt kan skape et betydelig antall arbeidsplasser i Narvik. Vår oppgave er nettopp å bidra til næringsutvikling over hele landet. Vi mener TECO 2030s løsninger har stort potensial, både i det norske markedet og internasjonalt, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Spesialdesignet for skip

Støtten TECO 2030 går til utvikling og testing av hydrogenbaserte brenselceller som er spesialdesignet for bruk om bord på skip og på andre tunge applikasjoner. Planen er allerede i 2023 å teste pilotversjoner av brenselcellene på hydrogendrevne fartøy.

– Vi er fantastisk glade for at Innovasjon Norge har valgt å støtte vårt arbeid med å utvikle hydrogenbaserte brenselceller og for at norske myndigheter nå stiller seg bak det vi gjør. Vi tar dette som et tydelig tegn på at de tror på vår teknologi og våre planer, og det er vi veldig takknemlige for, sier Tore Enger, konsernleder i TECO 2030 ASA. – Brenselcellene vi skal produsere her vil bidra til å redusere miljø- og klimaavtrykkene til skip og andre tunge applikasjoner og vil gjøre at de vil kunne bli utslippsfrie, sier han.

En forutsetning for at TECO 2030 skal få utbetalt støtten fra Innovasjon Norge er at selskapet henter ytterligere 160 millioner kroner i egenkapital fra andre investorer innen utgangen av mars 2023.

Kan gi 500 nye arbeidsplasser i Narvik

Etter planen skal TECO 2030 investere nærmere én milliard kroner i det nye anlegget i Narvik. Det kan gi opp mot 500 nye arbeidsplasser knyttet til utvikling, pilotproduksjon og fullskala industriell produksjon. Går det som planlagt forventer TECO 2030 å ha rundt 40 ansatte ved fabrikken innen utgangen av 2023 og rundt hundre innen utgangen av 2025.

Utslippsfritt alternativ

Ifølge TECO 2030 er hydrogenbaserte brenselceller et godt og utslippsfritt alternativ til batterier, med lengre rekkevidde, mindre vekt og mindre krav til plass. Ved å installere brenselceller kan skip som i dag drives med dieselmotorer eller dieselgeneratorer bytte fra fossile drivstoff til hydrogen, med vanndamp og varm luft som eneste utslipp.

Brenselcellene skal utvikles i samarbeid med det østerrikske teknologiselskapet AVL. Etter planen skal fabrikken ha en årlig produksjonskapasitet på 60 MW med brenselceller innen utgangen av 2023, og produksjonen skal øke gradvis de påfølgende årene. Målet at fabrikken skal kunne produsere opptil 1.200 MW med brenselceller per år innen 2030.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet delvis er hentet fra en pressemelding fra Innovasjon Norge

Godt gjort, velgjort og utgjort!

By

Truls Berg

-

22. oktober 2021

Uken har vært en vekker for alle som tvilte på at vinteren var på vei. Onsdagens snøvær kom som vanlig like overaskende på de fleste av oss østpå, mens resten av landet må bale med høststormer og langt større snømengder.

Mange har forberedt seg godt og er klare for innekos, men Munchmuseet som åpner i dag har ifølge kritikerne klart kunststykket (!) å gjøre museet like ukoselig inne som ute. Gjestmildt er det i hvert fall ikke. Tatt i betraktning at bygget Lamda har kostet nesten 3 milliarder og tatt nesten 20 år er det jo unektelig utgjort at den grå k(o)lossen ikke fremstår mer innbydende. Vi tror likevel at bygget etterhvert blir stående som et verdig hjem for Edvard Munch, en av verdens store malere. La oss i hvert fall være enige om at Lamda ser bedre ut enn franskmennenes Pompidou-senter…

Ukoselig har nok også Clas Brede Bråthen opplevd de siste månedene, og når prisen for årets mest klønete personalhåndteringssak skal deles ut stiller Norges Skiforbund sterkt. Til tross for brede smil for fotografene da avtalen kom på plass i går tror vi Brede Bråthen vil oppleve innemiljøet minst like ukoselig som det Munch museet visstnok har skapt.

For våre lesere ligger nok lærdommen i at klønete personalhåndtering kan medføre at advokatkostnadene setter nye bakkerekorder, og det er unektelig godt gjort å klare å tape så mye tillit så raskt.

Flere norske virksomheter er mer opptatt av å bygge tillit, og denne uken gir vi kudos til Posten Norge som gjennom konkrete grep viser at de er godt i gang med det grønne skiftet. Norges største bestilling av utslippsfrie biler er bare et av mange innovative tiltak fra virksomheten som i 2019 ble kåret til Norges mest innovative virksomhet. Du kan lese ukas nyheter fra Posten Norge her. Like imponerende er Amesto‘s helhjertlige satsning på trippel bunnlinje, og ansvaret for den utviklingen har Ariane Spandow som nylig tok over som styreleder i famileselskapet. Hun er ukas lederintervju, og det kan du lese her.

Ukas sportslige høydepunkt stod Bodø-Glimt for da de sendte en av verdens mest berømte trenere og hans Roma fotballlag med et ydmykende 1-6 tap for Nord-Norges stolte fotballkrigere. Vi lar oss villig imponere av angrepsvillige og entusiastiske fotballspillere som nok en gang viser verden at ikke bare er fotballen rund, den digger også innovative inspirerte gjennombrudd og velgjorte angrep. Kudos!

For øvrig har uken bydd på en godt gjort begivenhet fra Zephyr, et solcelledrevet fly som nylig landet etter en 18 dagers testflyvning. Ja, du leste riktig, 18 dager i lufta. Flyet Zephyr har en ultralett karbonfiberkonstruksjon som veier mindre enn en voksen mann og med et vingespenn på 25 meter snakker vi solcelledrevet innovasjon på høyt nivå, faktisk hele 18 kilometer til værs.

Det minner oss om historien om forretningsmannen som skrøt til sin mor om at han hadde fløyet supersonisk med Concord fra London til New York for å rekke et viktig møte. Flybilletten kostet over 235.000, – og tok kun 4 timer. Moren var ikke imponert og mente at for den prisen burde flyturen vart lenger…

I Paris ble de torsdag vitne til en skjellsettende opplevelse da skjelettet fra den 66 millioner år gamle dinosauren «Big John» ble solgt på en auksjon for rundt 54 millioner kroner til en amerikansk samler. Mindre oppmerksomhet har nyheten om at forskerne nå takket være CRISPR teknologien vurderer å vekke til live en mammut. Vi tuller ikke, nylig fikk Harvard genetiker George Church nesten 150 millioner kroner fra Winklevoss tvillingene (de to som i sin tid hadde ideen til Facebook), for å gjenopplive mammuten Woolly. For interesserte anbefales Stuart Brands TED Talk om genredigering, du kan se den her. For alle som husker “Jurassic Park” åpner dette arbeidet for at DNA utvunnet fra en utdød art som mammuter spleises med en asiatisk elefant, Woollys nærmeste nålevende slektning.

Det nye dyret vil representere en ny art, og noen kreative sjeler har allerede kalt resultatet en “mammofant”.

I USA går ryktene om at Facebook vil «ta en Google», – og bytte navn på morselskapet. Dette gir mening og vi ser kreative forslag som Fakebook dukke opp på twitter. Vi tror Mark Zuckerberg gjør det samme som Google gjorde i 2015 da de endret navn på hovedselskapet til Alphabet. Tross alt er Facebook i dag et av verdens 10 største selskap og populære merkenavn som Instagram, Oculus og den nye satsningen Metaverse lukter det også fugl av. Nylig har selskapet annonsert at de vil ansette ikke mindre enn 10 000 nye medarbeidere som skal jobbe med Facebooks visjon om å skille ut grensene mellom vår fysiske og virtuelle verdener.

De langvarige ryktene om at Donald Trump ville lansere sitt eget sosiale nettverk viste seg å stemme. Denne uken lanseres Truth Social og med det navnet kunne jo den tidligere presidenten mistenkes for å ha humoristisk sans. Dessverre er dette ikke tilfelle, istedet fremstår Trump som den patetiske psykopaten vi nordmenn lenge har mistenkt han for å være. Trist nok er det millioner av amerikanere som fortsatt lar seg lede av “sannhetssøkeren” som nå lover hevn etter å ha blitt kastet ut av de fleste seriøse sosiale nettverk etter hans rabiate oppfordring om å storme kongressbygningen i januar. Slik vi ser det er det både trist og utgjort at Trump ikke ble dømt for dette.

Ukens innovasjonsblomst går til Tone Wille og hennes innovative team i Posten Norge og til Ariane Spandow i Amesto. De får blomsten fordi de nok en gang viser at handling trumfer prat.

Happy Friday – og riktig god helg ønskes alle våre lesere!

Satser på økt innovasjonskraft, trippel bunnlinje og kunnskapsdeling!

By

Jørn Wad

-

22. oktober 2021

-Det er med stor ydmykhet jeg går inn i vervet som styreleder i Amesto. Min far har gjennom mange år gjort et formidabelt arbeide, som jeg gleder meg til å fortsette. Dessuten ønsker jeg å sette økt fokus på innovasjonsarbeidet, samt dette med å dele kunnskap mer effektivt. Sist, men ikke minst brenner jeg for økt fokus på bærekraft.

For Ariane Spandow, som 1. september tok over styreledervervet i Spabogruppen, er bærekraft og innovasjonskraft noe mer enn bare buzz-ord. Det er tydelig at den nye styrelederen mener alvor og denne uken kom nyheten om at Amesto går inn som hovedpartner på to av vinterens vikitgste konferanser, nemlig FUTURE INSIGHT 2030 hvor også Reid Hoffmann stiller den 16. mars neste år – og på Innovation Forum konferansen den 16. november.

Innovasjon og deling

-Hvorfor deltar dere som partner på begge disse konferansene?

-Det gjør vi fordi det er viktig for oss. Innovasjon er helt grunnleggende for at vi skal utvikle oss videre. Og økt innovasjonskraft er noe alle fremtidsrettede selskap trenger. Men det som er nesten like viktig i fremtiden, er at vi blir flinkere til å dele kunnskap. Det har vært viktig tidligere også, men jeg mener at vi nordmenn ikke har lykkes bra nok med det. Så for å dra en parallell til min egen situasjon, så er det svært viktig å lære mer hele tiden – men det er også viktig å bidra.

-Men mange vil kanskje tenke at det er viktig å holde ting hemmelig, slik at konkurrenter og andre ikke får muligheter til å stikke av med teknologi eller kunnskap man sitter på?

-Ja, jeg vet at det er mange som tenker slik. Og det finnes rimelig nok bedriftshemmeligheter som man skal ha respekt for, og holde for seg selv. Men det er langt mindre enn mange tror som trenger å være hemmelig. En mye viktigere erkjennelse er dette: Det er mange utfordringer bedriftene våre har, som vi vil ha bedre forutsetninger for å løse i samarbeid med andre. Innovasjon skjer ofte langt mer rasjonelt, blir bedre og rekker lengre om man går inn i dette sammen med andre. Så derfor er det altså viktig for oss å delta på begge konferansene, understreker hun.

Godt forberedt

-Du har allerede 18 år bak deg i konsernet, så da vet du kanskje hva du går til også som styreleder?

-Ja, det gjør jeg jo på mange måter. Jeg har fulgt min fars arbeide tett, og føler at jeg har god kjennskap til hvilke oppgaver som venter. Samtidig må jeg nok si at jeg ikke helt vet hvordan det vil bli, fordi det å ta over etter en formidabel skikkelse som min far, er en oppgave som preger meg med ydmykhet. Så har jeg jo Arild og Jan (brødre) ved min side, som jeg vet kommer til å bli gode og solide støttespillere i tiden fremover. Men når det er sagt, er jeg likevel avhengig av å finne min egen vei, og lede konsernet inn i en ny æra, som blant annet vil bli preget av bærekrafttenkingen som er så viktig for meg – og for konsernet.

-Dette kommer til å bli en enda mer integrert del av vårt arbeide fremover, og både kunder og samfunnet rundt oss kommer til å se at vårt arbeide preges av det. Sammen med innovasjonsarbeidet, der vi altså skal bli enda bedre på å dele kunnskap og forhåpentligvis til å samarbeide om fremtidige innovasjoner, blir det en profil som bringer oss enda høyere opp i bevisstheten hos våre fremtidige samarbeidspartnere, sier hun entusiastisk.

People-Planet-Profit

Ariane Spandow har allerede mange år bak seg i familiekonsernet, og har i mer enn et tiår vært ansvarlig for Corporate Social Responsibility, og hun sitter fra før i en rekke av konsernets selskapsstyrer. Hun er personlig initiativtaker og ambassadør for konsernets virksomhetsstrateg som tar utgangspunkt i en Trippel bunnlinje tenkning. – People – Planet – Profit, og hun har en ambisjon om å endre måten samfunnet vurderer suksess og resultater i business.

Intervjuet med Ariane viser oss med all mulig tydelighet at Amesto fremstår som en av de virksomhetene som er lengst fremme i skoene når det gjelder å tenke mer bærekraftig og helhetlig også rundt ledelse.

Vi i InnoMag tror dette er smart. Det er en rekke fordeler ved å ha omgivelsenes anerkjennelse: Medarbeiderne blir mer motiverte, myndighetene mer velvillig innstilt, kundene kjøper lettere, og investorene fremstår som mindre nervøse. Det dreier seg om å finne gode praktiske løsninger som gir god lønnsomhet uten at det går på bekostning av etisk ansvar, miljø eller andres velferd. Å ta etisk ansvar innebærer å innfri de standarder, normer og forventninger som samfunnet som helhet har til virksomheten.

Kort fortalt er dette den tredelte bunnlinjen:

1) Den finansielle bunnlinjen: Årsrapporten inneholder en tradisjonell vurdering av virksomhetens ytelser – den finansielle verdiskapningen gjennom produksjon av varer, tjenester og sysselsetting.

2) Den miljømessige bunnlinjen: Virksomheten rapporterer i tillegg på i hvilken grad den tar miljøhensyn på alvor. Dette er informasjon som beskriver forhold som avfallsreduksjon, redusert energibruk, redusert bruk av råvarer, bruk av miljøvennlige materialer, produksjonsmetoder og transport.

3) Den samfunnsmessige bunnlinjen: Handler om virksomhetens ivaretagelse av mennesker i et vidt perspektiv. Den interne delen fokuserer på arbeidsvilkår for de ansatte. Den eksterne delen vil typisk ha fokus på den sosiale delen av samfunnsansvaret som for eksempel menneskerettigheter, arbeidsforhold hos underleverandører, korrupsjon, sponsing og bidrag til lokalsamfunnet.

Spabogruppen har røtter helt tilbake til 1948, hvor Else Widerøe etablerte selskapet Contact Service, som formidlet sekretærjobber for utlendinger som kom til Norge etter andre verdenskrig. Thor Spandow overtok selskapet etter sin mor i 1980, og utviklet det til Personal Gruppen. Deretter ble dette til Olsten Personal, før det til slutt ble solgt til Adecco i 2001. På det tidspunktet var selskapet det nest største rekrutteringsbyrået i Norden, med en omsetning på 2,1 milliarder kroner. Da Adecco hadde kjøpt ut eierne av Olsten Personal Norden, plasserte Thor Spandow 150 millioner kroner av gevinsten i familiens eiendomsselskap. Gjennom de 20 årene som har gått etter dette, har familien er det bygget opp dette grunnlaget bygget videre til det som i dag utgjør Spabogruppen, med Amesto Group og Spabo.

Generasjonsskiftet innebærer at Thor Spandow overlater styreledervervet til en familiebedrift med over 1.000 ansatte fordelt på Norge, Sverige og Danmark, samt Amesto Global til en av Norges kommende stjerner. Det må kunne sies å være imponerende.

Vi avslutter praten med den ferske styrelederen Ariane Spandow med en klar forståelse for at selskapet har fått en styreleder som vet hva som skal til, og som allerede i mange år har arbeidet for mer bærekraftige mål. Hun har også åpenbart insett at god innovasjon forutsetter inspirerte medarbeidere og mål som fenger på flere plan. Det blir spennende å følge både selskapet og Ariane fremover.

Disse 20 innovasjonsprosjektene satser på samme suksessoppskrift

By

INNOMAG Newsroom

-

22. oktober 2021

Norske virksomheter er sultne på å finne nye løsninger og svar på fremtidens utfordringer. DOGA deler nå ut 9 millioner kroner til bedrifter og organisasjoner over hele landet.

– Dette er nyskaping tuftet på brukernes behov. Designdrevet innovasjon danner utgangpunkt for mer lønnsomme og bærekraftige produkter og tjenester, og kan spille en viktig rolle i omstillingen av norsk næringsliv, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) i Næringsdepartementet.

Prosjektleder Anne Elisabeth Bull i Design og arkitektur Norge (DOGA) har mottatt svært mange søknader om innovasjonsmidler i år.

– Vi merker et høyt trykk fra bedrifter og organisasjoner over hele landet. Denne gangen er det 21 mottakere, og vi måtte si nei til mange gode søknader. Jeg er imponert over kvaliteten og modenheten i prosjektene, sier hun.

Støtten blir delt ut gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Programmet skal stimulere norske virksomheter til å basere innovasjonsprosjektene sine på brukerstudier og designmetodikk.

– Designdrevet innovasjon gir dyp forståelse av de reelle behovene til kunder og brukere, og avdekker ofte helt nye muligheter. Dermed kan både bedrifter, organisasjoner og myndigheter skape langt bedre og mer treffsikre produkter og tjenester, sier Bull.

De 20 prosjektene som overlevde tre tøffe juryeringsrunder, strekker seg over en rekke bransjer og temaer. Bull peker på noen tydelige trender blant årets mottakere:

– Helse- og velferdsteknologi er et område med mange innovasjonsvillige aktører, og dét ser vi på søknadsbunkene. Med en stadig eldre befolkning trenger vi å løse oppgavene i helsesektor på en bedre måte. Ved hjelp av designdrevet innovasjon kan de finne nye og bedre svar på svært aktuelle problemstillinger. I år gir vi DIP-midler til fem sterke søknader innenfor dette feltet, sier hun.

Her er de 20 innovasjonsprosjektene som får midler fra DIP i 2021:

Helhetlige helsetjenester hjem til deg

Sykehusene er i endring. Fremover skal stadig mer pasientoppfølging skje hjemme. Dessverre henger ikke de digitale løsningene sammen, noe som gjør det vanskelig for de forskjellige helsetjenestene og -foretakene å samarbeide.

Dette ønsker DIPS, som leverer elektronisk pasientjournal og administrasjonssystemer til de fleste sykehusene i Norge, å gjøre noe med. Målet er å skape en helhetlig løsning som setter pasienten i sentrum. Prosjektet «Det utadvendte sykehus» handler om et økosystem av bygninger, teknologi, arbeidsprosesser og kompetanse. Gjennom en designdrevet prosess ønsker DIPS å ta en sentral rolle i denne utviklingen.

Juryen kaller «Det utadvendte sykehus» et prosjekt med en soleklar problemstilling og et svært åpent løsningsrom. En god problemstilling er avgjørende i designdrevet innovasjon, og derfor et viktig kriterium i DIP. I stedet for å gå rett på løsning, handler designdrevet innovasjon om å identifisere det rette problemet først. Juryen mener dette kan bli et referanseprosjekt av de sjeldne.

Prosjektet får 550 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Psykososial helserobot

Flere eldre innbyggere og mangel på arbeidskraft setter helse- og omsorgssektoren under stort press. Det har derfor lenge vært snakk om robotenes inntog på sykehjemmene, men så langt har ikke teknologien vært god nok til å jobbe på pasientenes premisser.

PPM Robotics vil utvikle en ny type servicerobot for sykehjem. Ved hjelp av kunstige psykososiale evner og kroppsspråk skal roboten kunne tilpasse sin adferd etter pasientens personlighet og demensgrad, og dermed kunne både aktivere og samarbeide med pasientene. Prosjektet skal gjennomføres sammen med designbyrået Inventas.

Juryen tror prosjekter gir mulige svar på vanskelige spørsmål knyttet til å innføre robotteknologi i helsesektoren. De mener at utviklingen av serviceroboten «ZatSuYoũ» kan bli et forbildeprosjekt for hele bransjen, og gir 500 000 i støtte.

Urbane, helhetlige eldreboliger

Vi blir stadig eldre i Norge. Fram mot 2040 vil antall 85-åringer dobles, ifølge Statistisk sentralbyrå. Derfor jobber det offentlige nå for at stadig flere av oss skal bo hjemme når vi blir gamle.

Selmer Eiendom sitter på en sentral tomt på Skøyen, vest i Oslo. De ønsker å utvikle konsepter for såkalte multigenerasjonsboliger i et urbant miljø. De skal få hjelp av designbyrået Stryde til å skape boliger som vever sammen naboskap, nærmiljø og tjenestetilbud.

Et helhetlig perspektiv og en åpen tilnærming er avgjørende for å lykkes med designdrevet innovasjon. I sin uttalelse skriver juryen at prosjektet har et helhetlig perspektiv på bygging av eldreboliger, og at Selmer Eiendom er villig til å tenke langt ut over det som er utbyggers tradisjonelle rolle. Prosjektet får 550 000 kroner i støtte.

Gir kvinner kontroll over helsa

En rekke studier viser at forskning på kvinners helseproblemer har store mangler. Mange kvinner opplever også kunnskapsmangel og bagatellisering av sine plager i møte med helsevesenet.

Dette ønsker Preforma og designbyrået Feed å gjøre noe med. Med prosjektet «Kvinnehelse med kvinnen i fokus» skal kvinner få tilgang til digitale kartleggingsverktøy for kvinnehelserelaterte problemstillinger. På den måten kan kvinner ta bedre kontroll på egen helse. Verktøyet vil utvikles i samarbeid med spesialister i gynekologi. Målet er å skape en løsning som gir kvinner eierskap til egen helse, slik at de kan stille sterkere i møte med helsevesenet.

Juryen mener prosjektet har høy innovasjonsgrad og er et godt eksempel på hvordan designdrevet innovasjon kan bidra til å løse reelle samfunnsutfordringer.

Prosjektet får 600 000 kroner i DIP-midler.

Transformerer ortopedibransjen

Ortopediteknikk er et svært komplisert fag, ofte mer komplekst enn hva mange tror. Det handler om proteser, fottøy og skinner, og pasientene som mottar hjelpemidlene er mellom 2 og 100 år. Problemstillingene pasientene opplever er svært varierte, og kan ofte kreve mye prøving og feiling før det blir bra for pasientene. Denne prosessen kan oppleves som stressende og ubehagelig for pasientene mens det står på.

Fagutvalget i NITO ortopedi står bak prosjektet «Fremtidens hjelpemiddelutvikling», hvor målet er å utvikle bedre brukeropplevelser for pasienter som mottar ortopediske hjelpemidler. Sammen med designbyrået Inventas skal fagutvalget gjennomgå dagens brukeropplevelse og ta i bruk en designdrevet innovasjonsprosess for å gjøre opplevelsen bedre for både pasient og behandler.

Design handler om å løse virkelige problemer for virkelige mennesker ved å sette brukeren i sentrum. Ifølge juryen kan prosjektet til NITO ortopedi ha stor spredningseffekt, og bidra til å transformere en hel bransje. Prosjektet mottar 200 000 kroner i DIP-midler.

Mobiliserer mot matsvinn

Matsvinn er et enormt problem i norsk og internasjonal dagligvarehandel. I 2017 signerte den norske matbransjen en avtale med myndighetene om å halvere matsvinnet fram til 2030, men aktørene famler i mørket. Hvordan kan matsvinn beregnes på en enkel og allmenngyldig måte?

Link retail, en leverandør av analyseverktøy til dagligvarehandelen, ønsker å skape en ny standard for måling av matsvinn. Et verktøy som kobler sammen kjedene og leverandørene skal føre til mer presise innkjøp.

Juryen mener prosjektet «Carbon footprint calculator» viser at designdrevet innovasjon er godt egnet til å gjøre norske bedrifter i inn- og utland mer bærekraftige. Et viktig kriterium i DIP er evne til å realisere prosjekter, og derfor er partnerskapet med Meny en stor styrke. På lengre sikt ser også Link Retail for seg partnerskap med internasjonale aktører.

Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Bedre innpakning for småprodusenter

God emballasje er viktig for å stikke seg ut i butikkhyllene. Dessverre mangler de fleste småskalaprodusenter midler og kompetanse til å utvikle virkelig god emballasje.

Norwegian Made, som både er en merkeordning og en markedsplass for norske varer av høy kvalitet, ser et stort potensial for en standardisering av emballasjeløsninger. Ved hjelp av designmetodikk fra Pernille Bache og emballasjeekspertise fra Rikter Svendsen, ønsker de å utvikle en bærekraftig og fleksibel standardløsning som likevel ivaretar produsentenes identitet.

Ifølge juryen kan prosjektet styrke konkurransekraften til mange småskalaprodusenter rundt omkring i Norge. En godt etablert mottaker og solide samarbeidspartnere øker sjansen for at prosjektet blir en suksess.

Juryen gir tilsagn på 190 000 kroner i DIP-midler.

Brukersentrert cybersikkerhet

I en digital verden der det meste henger sammen, blir IT-sikkerhet stadig viktigere. Teknologien som skal beskytte oss bygger på nasjonale og internasjonale standarder og lages av ingeniører som sitter langt borte. Løsningene åpner i liten grad for individuell tilpassing, selv om det er nettopp individer som er det svake leddet.

Sammen med Agder fylkeskommune ønsker Egde Consulting å undersøke hvordan brukerinvolvering kan føre til bedre og mer tilgjengelig digital sikkerhet. Prosjektet skal resultere i et program som gjør det lettere for brukerne å følge arbeidsgivers rutiner, noe som i så fall vil bedre sikkerheten i hele organisasjonen.

Juryen mener prosjektet står særlig sterkt fordi det er et samarbeid mellom offentlige og private aktører, og fordi gjennomføringen krever dyp innsikt i hvordan brukerne tenker og føler.

Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Vil blåse liv i museene

Museumspublikummet blir stadig gråere i håret, mens yngre målgrupper glimrer med sitt fravær. Noe må gjøres for å sikre vår felles kulturarv.

Gjennom en designprosess skal MiA – Museene i Akershus finne ut hvordan de kan bli en spennende og relevant møteplass for et mangfoldig publikum. Målet er å finne fram til nye aktiviteter og nytt innhold som kan være med på å øke interessen i befolkningen. Netlife Design skal bistå med designkompetanse og brukerinnsikt.

Juryen er samstemt i at prosjektet «Meråpent museum» vil kunne bli et forbilde for museer over hele landet. Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Lønnsomt ombruk i byggebransjen

Verdens byer er i vekst. Dersom FNs prognoser stemmer, vil vi måtte bygge en by på størrelse med Stockholm hver eneste uke fram mot 2050 for å ta unna den urbane befolkningsveksten. Å bygge disse byene betyr enorme utslipp, med mindre det gjøres bærekraftig.

Sirkulær Ressurssentral, en ideell virksomhet eid av Pådriv Oslo, og ombruksspesialisten Resirqel skal bygge en sentral for ombruk av byggematerialer på Økern i Oslo. Sammen med Siri Warren Studios og Klimaantropologen skal de nå sette i gang en designdrevet prosess. Målet er å utvikle og teste ut en sirkulær forretningsmodell for ressurssentralen.

Ifølge juryen har prosjektet potensial til å være en arena der de store byggaktørene kan eksperimentere med ombruk og bærekraft. For å lykkes med det grønne skiftet må bransjen finne nye og bærekraftige forretningsmodeller, og her kan designdrevet innovasjon spille en nøkkelrolle. En vellykket forretningsmodell for Sirkulær Ressurssentral vil ha stor overføringsverdi til andre ombruksprosjekter over hele landet.

Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Hjelper frilanserne

Over 300 000 mennesker i Norge er frilansere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Frilanslivet betyr frihet, men det innebærer gjerne også mindre trygghet, færre rettigheter og lavere lønn. Kunnskapen om hvordan drive egen bedrift varierer fra frilanser til frilanser.

Dette ønsker Christina Skreiberg og Hanna von Bergen, som driver podcasten «Frilanslivet», å endre på. Sammen med et designstudio skal de utforske hvordan frilanserne skaffer seg kunnskap om forretningsdrift. Målet er å finne fram til nye tjenester som gir en enklere hverdag for frilansere i kunst- og kulturnæringen

DIP-juryen gir prosjektet «Frilanslivet» en klar anbefaling. De mener prosjektet til Christina Skreiberg og Hanna von Bergen kan bli et helt nytt forretningsområde, og roser den tverrfaglige tilnærmingen til målgruppen. Prosjektet mottar 420 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Vil revolusjonere lastesykkelen

Bilen blir stadig mindre relevant som fremkomstmiddel i de store byene. 70 prosent av alle bilturer er under én mil, og flertallet av familiene som bor sentralt i Oslo eier ikke bil. Verdien av elsykkelimporten i Norge var i 2020 på 1,5 milliarder kroner. Til sammenligning var verdien av elbilimporten i Norge på 0,9 milliarder i 2012.

Bedriften Whee! mener dagens elsykler i stor grad bare er elektrifiserte utgaver av tradisjonelle sykler. Gjennom brukersentrert design vil de utvikle en ny lastesykkel som skal bli et enda bedre bilalternativ for familier med sammensatte transportbehov. Sammen med designbyrået Hoi! skal de skape en «hverdagsmaskin» som tar utgangspunkt i brukernes behov.

Juryen mener designmetodikken i prosjektet holder høy kvalitet, og at innovasjonspotensialet er stort. Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Faktasjekk for ungdom

Falske nyheter utgjør en stor og voksende utfordring. Factiverse leverer teknologi som hjelper journalister med å flagge nyheter og sosiale medieposter som mangler troverdighet. Nå vil de gjøre det samme for unge mennesker.

Målet er å hjelpe norske skoleelever med å bli kritiske mediebrukere. Dette skal Factiverse få til gjennom et omfattende samarbeid med Faktisk.no og skolesatsingen deres, Tenk, i tillegg til designbyrået Heydays. Ved hjelp av designdrevet metodikk skal de utvikle en digital løsning for faktasjekk som tar utgangspunkt i behovene til elever og lærere.

Juryen tror prosjektet «Dobbeltsjekk» vil kunne munne ut i et produkt som styrker unge menneskers evne til å tenke kritisk. Prosjektet får 420 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Tar grep om rettigheter

En reklamefilm kan ha flere titalls rettighetshavere, som fotografer, musikere og modeller. Dette skaper en jungel av kontrakter og bruksrettigheter, og gir svært uoversiktlige forhold for aktørene i bransjen. Det finnes ingen god og helhetlig løsning på dette i dag.

Corights, et selskap som håndterer rettigheter for kreative tjenester, vil bygge en tjeneste som kobler alle parter i verdikjeden sammen. Dette kan spare mye administrasjonsarbeid og dessuten forhindre rettighetsbrudd som skjer på grunn av uvitenhet. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med modellbyråene Pholk og Heartbreak.

Juryen synes prosjektet har funnet en problemstilling som er viktig for bedriften, aktuell for andre og som kan lede til en tjeneste det er behov for i markedet. Nå mottar prosjektet 280 000 kroner gjennom DIP.

Vil lage modulbaserte båter

En tradisjonstro skipsindustri designer og bygger båter for å løse spesifikke jobber. I disse skreddersydde båtene kommer mannskapets behov ofte i andre rekke, og man «finner opp hjulet» hver gang. Dette gir dyre og ikke nødvendigvis optimale løsninger.

Møre Maritime ønsker å utvikle en skipsplattform som kan løse flere oppgaver og havnæringer. I prosjektet «Fremtidens skipsdesign» skal de og K8 Industridesign utforske mulighetene som ligger i modulbaserte båter. I stedet for båter som er spesiallaget for én kunde, kan man i stedet velge blant ulike moduler.

Dermed blir planleggingen og budsjetteringen enklere, og båtene blir rimeligere uten å gå på kompromiss med ønskede egenskaper. Prosjektet skal undersøke kundenes behov og gjøre dypdykk i regelverket, i tillegg til å kartlegge hvilke muligheter som ligger hos produsenter og i verftsmiljøet.

Juryen roser mottaker for å stå bak et svært sterkt innovasjonsprosjekt, og gir 550 000 kroner i DIP-midler.

Virtuell kreativitet

Hjemmekontoret har antagelig kommet for å bli, og det er nok mange glade for. Likevel skaper dette utfordringer. For eksempel er det vanskeligere å ha kreative møter og idémyldring foran en dataskjerm. Ofte blir det misforståelser, og det kan oppstå friksjon mellom kollegaer.

Cohere XR mener virtuell virkelighet, eller VR, kan gi bedre kreative møter. De bygger en VR-applikasjon der team kan samles for kreative møter, og har allerede fått med seg Jotun, Posten, Sbanken, Schibsted og Trønderenergi på laget. Sammen med designstudioet Umble skal de nå kartlegge hvordan arbeidstakere bruker digitale verktøy for å samarbeide og kommunisere på tvers av organisasjonen. Målet er å finne ut hvordan VR-teknologi kan være fremtiden for kreativt samarbeid.

Ifølge juryen er prosjektet interessant fordi det benytter brukerinnsikt for å finne bedre måter å utnytte mulighetene som ligger i nye medier. Juryen ser også stort spredningspotensial for teknologien. Prosjektet mottar 231 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Bedre kjøpsopplevelse – mindre varelager

I dagens konsumsamfunn forventer kundene umiddelbar leveranse, slik at butikker må holde seg med enorme varelagre. Denne forretningsmodellen koster miljøet dyrt, og betyr samtidig en økonomisk risiko for merkevarene. SERAC, en produsent av høykvalitetsklær med lang holdbarhet, ønsker å finne fram til en ny forretningsmodell som erstatter stort volum med «riktig» volum.

Sammen med TM Design & Consulting vil SERAC utforske hvordan klesbransjen kan få kunden til å handle varen før den blir produsert. Inspirasjonen er hentet fra møbelbransjen. Prosjektet «Kjøpsopplevelsen» skal undersøke hvorvidt det er mulig å endre forretningsmodellen ved å bygge produkt og kjøpsopplevelse som et sammenhengende system.

Dersom kunden handler varen før den blir produsert, elimineres overproduksjon. Dette kan bety både mindre utslipp og bedre lønnsomhet. På sikt kan også konsumet gå ned, siden det blir mindre behov for å tømme overfylte lagere gjennom konstante tilbudskampanjer. DIP-juryen gir prosjektet en klar anbefaling, og kommenterer at det har stor overføringsverdi til andre aktører. Prosjektet får 550 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Finner gull i ull

Stort sett alle ulltekstiler og -klær vi kjøper i Norge er produsert av utenlandsk ull. Løvli Naturull mener norske sauebønder sitter på en ubrukt ressurs med internasjonalt potensiale. De vil finne ut hvorfor storparten av norsk ull blir gravd ned og brukt til jordforbedring. Hva skal til for å snu situasjonen slik at norsk ull blir en attraktiv råvare for ferdigvareindustrien?

Med designer Ingrid Aspen og det lokale utviklingsselskapet Frifugl på laget, vil Løvli Naturull bruke designmetodikk for å undersøke mulighetsrommet og lete fram nye løsninger. Innovasjonsambisjonen er å gjøre norsk ull verdifull i både nasjonale og internasjonale markeder.

Juryen roser prosjektet for å sette en dårlig utnyttet råvare på agendaen, og bemerker at «Ulla di!» kan bidra til økt innovasjon og inntekter for norsk ull.

Prosjektet får 259 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Forteller historien bak et godt måltid

Etter en stor matopplevelse takker vi gjerne kokken. Sannheten er at reisen mot et godt måltid begynner lenge før, og som regel på en gård. God kompost, næringsrik jord, riktig fôr, riktig høsting og slakting – alt dette påvirker hvor godt maten smaker. Dette får matelskerne som besøker Kvitnes Gård i Vesterålen inn med teskje. De blir gårdens standhaftige beskyttere.

Kvitnes Drift, som driver Kvitnes gård, ønsker å vise at alle valgene vi tar får konsekvenser lengre ut i verdikjeden. Sammen med Egga Utvikling, rådgiver Anne Beate Hovind og arkitekt- og designkontoret Brandl skal de hente innsikten de trenger for å nå ut til flere målgrupper, som skoleklasser, næringsliv, turfolk, kulturinteresserte og reiselivsaktører. Målet er å skape flere gode ambassadører for forsvarlig naturforvaltning og regenerativt landbruk.

I sin vurdering skriver juryen at prosjektet byr på en interessant problemstilling innen stedsutvikling, og at det har potensial til å smitte over i regionen og på tvers av landet.

Prosjektet får 500 000 kroner fra DOGA i DIP-støtte.

Rydder opp i læringsjungel

En stadig mer digitalisert skolehverdag gir lærere muligheten til å automatisere kjedelige rutineoppgaver. På den måten får de tid til å tilby en mer personlig og tilpasset læringsopplevelse til hver enkelt elev, såkalt adaptiv læring. I praksis er det ikke så enkelt, og en underskog av leverandører av ulike digitale læringstjenester gjør det ikke lettere.

Conexus Norge ønsker å utvikle en forretningsmodell som lenker sammen disse læringstjenestene. Ved hjelp av designselskapet Stryde skal de finne ut hvilke utfordringer lærerne har med tilpasset opplæring, og hvordan eleven kan løftes fram som aktiv medskaper av egen læring.

I sin vurdering skriver juryen at prosjektkvaliteten og designmetoden er eksemplarisk, og at prosjektet har stor innovasjonshøyde. Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

Bærekraftig hytteliv

Når vi skal bygge fritidsbolig blir det gjerne stort og tett, til skade for både lokalmiljø, natur og kulturlandskap. I tillegg blir de ferdige hyttene stående tomme mesteparten av året.

Nature Compact Living vil utvikle fremtidens fritidsboliger. Sammen med byrået Agens skal de nå designe, prototype og teste seg fram til et digitalt økosystem for bedre utnytting av fritidsboliger. Målet er en enkel digital løsning som øker utleie, reduserer karbonavtrykket og kobler hytta til lokale tjenesteytere.

DIP-juryen påpeker at prosjektet «Digitale økosystemer for bærekraftige fritidsboliger» tar utgangspunkt en relevant og synlig problemstilling. Prosjektet får 550 000 kroner i støtte gjennom Designdrevet innovasjonsprosjekt.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet her er hentet fra en pressemelding fra DOGA, DOGA er medlem av Open Innovation Lab of Norway

12 ledere deler sin kunnskap og erfaring – Inspirator konferansen

By

INNOMAG Newsroom

-

21. oktober 2021

Ny hverdag krever innovativ ledelse, bedre forankring av det grønne skiftet og eierskap til transformasjonsprosessene.

På Inspirator Konferansen `22 den 16. mars settes fokus på alt fra motiverende ledelse til det nye bærekraftregelverket som ledere må ta stilling til. Blant annet forteller vinner av Åpenhetsprisen `21 om Veidekkes fokus på mangfold som suksessfaktor og Microsoft-direktøren Nils Kristian Liveng-Ness forteller om hvordan de motiverer 170 000 medarbeidere i endringsprosesser på tvers av land og kulturer.

Andre foredragsholdere på arrangementet er:

Bjørn Kjærand Haugland, SKIFT
Malin Tønseth, Simonsen Vogt Wiig
Ann-Kristin Ytreberg, Miljøfyrtårn
Sandra Ness, Turnss.no
Annika R. Fjeldstad og Christina Kjær Seime fra Miles Oslo
Anders Tellefsen, Metier OEC
Truls Berg, Leder av Open Innovation Lab of Norway
Sandra Hovland, Hovland Leading & Consulting

Det er en unik samling av kompetanse og erfaring publikum her får tilgang til. Inspirator er stolte over å kunne tilby denne arenaen for oppdatering på hyperaktuelle problemstillinger som dagens ledere må ta stilling til.

– forteller en entusiastisk prosjektleder for konferansen, Vigdis Lamberg.

Du kan lese mer om arrangementet her: Inspirator Konferansen ’22

Posten gjør nye grønne innovative grep

By

INNOMAG Newsroom

-

20. oktober 2021

Posten gjennomfører nå sin største bestilling noensinne av kjøretøy på fornybar energi. I de kommende månedene vil det bli tatt i bruk 439 nye kjøretøy som går på gass og elektrisitet. De nye kjøretøyene vil bli satt i drift over hele landet.

– Denne anskaffelsen er et viktig steg i Postens grønne skifte. Vi gjør store kutt i klimautslippene. Samtidig får vi en mer moderne og miljøvennlig kjøretøypark, som er viktig for miljøet og i tråd med ønsket fra både våre sjåfører og kunder. Dette er store endringer som omfatter både mindre elektriske varebiler og store gassdrevne lastebiler med en tillatt totalvekt på opptil 60 tonn, sier Tone Wille, konsernsjef i Posten.

Bilene settes i drift over hele landet

Posten har Norges største kjøretøypark med ca 3050 varebiler og mopeder og rundt 780 lastebiler. I første halvår gikk litt i overkant av 30 prosent på fornybar energi. Posten har i lengre tid jobbet med å omstille kjøretøyparken for å ta i bruk mer miljøvennlige biler. Nå intensiveres satsningen ytterligere. Av bestillingen på 439 nye biler på fornybar energi vil 323 el-varebiler erstatte fossilt drevne varebiler, 18 av el-varebilene erstatter eksisterende el-varebiler og 37 nye el-varebiler vil dekke nye behov. Posten innledet året med å teste de første tunge kjøretøyene på fornybar energi. Nå forsterkes også denne satsingen med 61 nye lastebiler på fornybar energi, som erstatter fossile lastebiler. 42 av lastebilene vil gå på biogass, mens 19 er elektriske. 14 av de gassdrevne lastebilene er containerbiler med en tillat totalvekt på hele 60 tonn.

Enova har bidratt med støtte til Postens kjøretøy på el og biogass.

– For å lykkes med omstillingen til lavutslippssamfunnet, må transportsektoren velge klimavennlige løsninger. Her går Posten foran og viser at det finnes gode alternativ til dieseldrevne kjøretøy, sier Øyvind Leistad, markedsdirektør i Enova.

– PWCs klimaindeks for 2020 viste at Posten var en av kun fire norske bedrifter som kuttet utslipp i tråd med Parisavtalen. Den nye anskaffelsen viser at vi jobber hardt med miljøambisjonene for å redusere klimagassutslippene ytterligere, sier Wille.

De nye kjøretøyene på fornybar energi vil fortløpende settes inn i drift i alle deler av landet. De største lastebilene på flytende biogass vil settes inn i linjetrafikk og frakte brev, pakker og gods mellom terminalene i Oslo og Fredrikstad, Stokke og Hamar.

Er vi på vei mot landslag for smarte forskere?

By

INNOMAG Newsroom

-

15. oktober 2021

Gjennom egne forskningssentre skal regjeringen digitalisere Norge. – Dette er en seier for både næringslivet og forskningen, sier SINTEFs konserndirektør, Morten Dalsmo i en pressemelding.

– Det er veldig gledelig at den nye regjeringen følger opp Digital21s anbefaling om å opprette forskningssentre for næringsdrevet digitalisering. Dette er en seier for næringslivet og for forskningen, og vil gi norske bedrifter et viktig digitaliseringsløft, sier SINTEFs konserndirektør Morten Dalsmo.

De fire teknologiområdene

Det var bred enighet i styringsgruppen for Digital21, som Dalsmo ledet og som bestod av representanter fra næringslivet, kunnskapsorganisasjoner og partene i arbeidslivet, om å opprette slike forskningssentre for å styrke de fire teknologiområdene kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Regjeringserklæringen trekker også frem disse teknologiområdene som viktige for næringslivet fremover.

– Vi ser frem til å bygge landslag innenfor næringsdrevet digitalisering sammen med partnere i akademia og næringslivet. De nye forskningssentrene vil operere på tvers av næringer og bransjer, slik at aktørene kan lære av hverandre, og vil være komplementære til andre ordninger som Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), sier Dalsmo.

Han presiserer at slike tiltak er et premiss for den grønne og digitale omstillingen av norsk næringsliv.

Vil skape grønn vekst

Leder for teknologi og digitalisering i Abelia, Kjetil Thorvik Brun, berømmer Støre og Vedum for å hente frem anbefalingene fra Digital21.

– All omstilling begynner med kompetanse, og den kompetansen som trengs for den digitale transformasjonen er stadig mer spesialisert. Dette utløser også styrket behov for tverrsektorielle samarbeid og kobling av ulike kompetansegrener. FND-ene svarer nettopp på denne utfordringen og vil gjøre det mulig å bygge slagkraftige økosystemer som kan levere på det grønne skiftet, sier han. DigitalNorway, som hadde ansvaret for sekretariatet i Digital21, deler begeistringen.

– Vi er naturligvis glade for å se at den nye regjeringsplattformen tar med så mange Digital21s anbefalinger. Dette vil kunne bidra til å redusere terskelen for små og mellomstore bedrifters tilgang til avansert digital teknologi og løsninger, og kunne ta dette i bruk i ny verdiskapende virksomhet. Vi ser frem til å bidra i realiseringen av nye forskningssentre for næringsrettet digitalisering i tett samspill med SINTEF, sier DigitalNorways leder, Liv Dingsør.

Også fagforeningen Tekna står nå klare til å bidra til digitaliseringsløftet.

– Nå må intensjonene i Hurdalsplattformen omgjøres til konkrete tiltak. Forskning, næringsliv, teknologene og myndighetene må nå jobbe sammen for å få dette til. Sammen med SINTEF og andre ledende aktører ønsker Tekna å spille en nøkkelrolle i å skyve Norge opp i verdenstoppen for digital omstilling, sier visepresidenten i Tekna, Elisabet Line Haugsbø i en kommentar.

Kulturtanken med spennende utlysning!

By

INNOMAG Newsroom

-

15. oktober 2021

Kulturtanken lyser nå ut 1,5 millioner kroner i såkornmidler til utviklingsarbeid som skal bidra til at flere barn og unge får tilgang til å oppleve og skape kunst og kultur digitalt. Dette er et grep som følger opp Stortingsmeldingen Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Kulturtanken ble etablert i 2016 for å ivareta det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtanken er underlagt Kulturdepartementet, som i arbeidet med DKS samarbeider med Kunnskapsdepartementet.

-Dette er innovasjon som tar kunst og kultur på alvor, uavhengig av bosted og bakgrunn. Midlene skal bidra til at flere barn og unge får tilgang til kulturopplevelser av høy kvalitet, og hjelpe dem til å oppleve og skape kultur på egne premisser, sier June Breivik, Avdelingsdirektør i Den kulturelle skolesekken
i en kommentar.

– Det handler til syvende og sist om å gjøre kunst og kultur tilgjengelig på innovativt vis, slik at den oppvoksende generasjonen får tilgang til kunst og kultur enten de bor innenfor Ring 3 eller på en liten øy på Helgelandskysten. Målet er å bedre mulighetene for barn og unges deltakelse i kulturlivet.

Hvem kan søke?

Alle som har gode forslag til å utvikle, teste og ta i bruk nye digitale tilbud og verktøy, metoder og teknikker som omhandler kunst og kultur med barn og unge som målgruppe kan søke. Vi er også åpne for forslag som forbedrer eller videreutvikler eksisterende digitale tilbud og verktøy, metoder og teknikker som omhandler kunst og kultur med barn og unge som målgruppe.

Private, frivillige eller offentlige organisasjoner og virksomheter kan søke hver for seg, i nettverk eller annet samarbeid. Offentlig-privat samarbeid og samarbeid på tvers av etablerte strukturer vil vektlegges. Prosjektet må omhandle kunst og kultur med barn og unge i Norge som målgruppe.

Det er satt av minimum 1,5 mill. kr. til formålet. Det tas sikte på å tildele mellom 300-500 000 kr per prosjekt og søker, som innebærer mellom 3 og 5 tildelinger. Beløpet kan justeres avhengig av søkeomfanget.

Søknadsfrist er 9. november og en søknad sendes til post@kulturtanken.no.

Innovasjon Norge går på betydelig budsjettsmell

By

INNOMAG Newsroom

-

15. oktober 2021

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslår regjeringen et betydelig kutt i Innovasjon Norge. Det er virkemiddelmastodonten svært lite fornøyd med.

– Omstillingsbehovet i Norge er stort og står høyt på den politiske agendaen. Vi skal møte en klimakrise, demme opp for en aldersbølge og vi skal gå fra en olje- og gassdrevet økonomi til å bygge nye norske eksportnæringer. Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigste instrument for å bygge nytt næringsliv og sikre norsk eksport, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Dette er ikke tiden for å bygge ned virkemiddelapparatet som bidrar til å entreprenørskap, innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet, sier han i en pressemelding som de selv har sendt ut.

Betydelig kutt på gang

– Styret tar til etterretning at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslår et betydelig kostnadskutt i Innovasjon Norge. I en tid der omstillingsbehovet i norsk næringsliv er økende, mener styret behovet for et sterkt Innovasjon Norge er større enn noensinne. Relevante virkemidler og tilstedeværelse i hele Norge, og i de viktigste markedene ute, er sentralt for næringslivets omstillingsevne, sier Gunnar Bovim, styreleder i Innovasjon Norge, etter at styret tirsdag kveld hadde et ekstraordinært møte for å diskutere forslaget som ble lagt frem.

I budsjettet er det foreslått en reduksjon av flere av virkemidlene til Innovasjon Norge. Blant annet en reduksjon på 90 millioner kroner til klyngeprogrammet, innovasjonspartnerskap og bioøkonomiordningen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt en reduksjon i bedriftsrettede ordninger rettet mot distriktene på 64 millioner kroner. I tillegg foreslås en reduksjon på miljøteknologiordningen med 50 millioner kroner. Ordningen er finansiert av Nærings – og fiskeridepartementet.  

I tillegg legger regjeringen opp til at Innovasjon Norge må kutte kostnader for totalt 150 millioner kroner.

– Vi er bekymret når regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslår et betydelig kutt i Innovasjon Norges rammer. Vi bidrar allerede og skal fremover bidra til utviklingen av et stadig bedre og mer kostnadseffektive tjenester for bedrifter i hele landet.

Kuttet kan ikke gjennomføres uten at det får betydning for leveransene til våre kunder, vår tilstedeværelse nasjonalt og internasjonalt og våre ansatte, sier Haugli.

Vi i Innomag anbefaler Innovasjon Norge om å ta en solid dose egen medisin og gå gjennom egen organisasjon for å se på hva som kan forbedres, fornyes og innoveres.

Fra vårt ståsted virker det som arrogansefaktoren er langt høyere enn innovasjonsgraden og det er sjelden et godt tegn. Det bør nevnes at de siste fire henvendelsene InnoMags redaktør har gjort til Haugli så langt har resultert i null respons.

Om Star Trek, Squid spill og Støre-stjerner

By

Truls Berg

-

15. oktober 2021

Denne uken markerer slutten på en epoke – og starten på en ny. Erna Solberg flytter ut av statsministerboligen og inn i historien som Høyres lengstsittende statsminister noensinne. Inn seiler Jonas Gahr Støre og hans 19 nye ministre.

Regjeringen som ble presentert foran slottet i Oslo i går har 10 kvinner og 9 menn og preges av politikere med lang fartstid. To hederlige unntak var kunnskapsminister Tonje Brenna og Jan Christian Vestre, landets nye næringsminister som vi tidligere har opplevd på scenen som en energisk og innovativ næringslivsleder. For oss endringsagenter er han nok det mest spennende kortet i den nye regjeringen. Vestre tok for noen år siden over familieselskapet Vestre som leverer utemøbler, og han har kjent på kroppen utfordringene det å bygge virksomhet bringer med seg. For tiden bygger virksomheten en gedigen ny fabrikk på Magnor til over 300 millioner og har takket være mange innovative trekk maktet å bygge en norsk eksportsuksess med bærekraftfokus. Vestre‘s benker står blant annet på Times Square i New York og 35 åringen er definitivt et friskt pust som vet hva verdiskapning handler om.

Vi liker ledere som selv har hatt skoene på. Vi lar oss derfor glede av dette valget som tyder på at Regjeringen Støre vil være minst like opptatt av verdiskaping og innovasjon som forgjengerne.

Vi legger også merke til at Hurdalsplattformen har viet et kapittel til innovasjon, og de er i plattformen tydelige på at staten gjennom kapital og infrastruktur fremover skal legge bedre til rette for at flere norske vekstbedrifter kan lykkes. Det loves videre at det skal bli enklere for bedrifter å forholde seg til det offentlige, enten det gjelder rapporteringskrav, regelverk eller virkemiddelapparatet. Nå er jo ikke dette helt nytt, allerede i 2018 lanserte Torbjørn Røe Isaksen en totalgjennomgang av det han kalte virkemiddeljungelen.

Det skal bli spennende å se om Vestre i større grad tar grep her, forgjengerne hans nøyde seg med en omfattende rapport fra Deloitte, – og norske endringsagenter har så langt dessverre merket fint lite til den lovede forenklingen. Hurdalsplattformen inviterer til dialog og partnerskap med norske vekstbedrifter og oss som også har skoene på, så får vi se hva som blir resultatet. Det mangler som vi har skrevet om tidligere ikke på muligheter for å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke dagens villniss av ordninger. Isaksen hadde rett i at det er en sann jungel av tiltak og slett ikke lett å finne frem. Det skyldes ikke bare antallet aktører, men også en solid porsjon arroganse hos aktørene som egentlig skal bistå innovatørene. Du kan lese hele plattformdokumentet her.

Den nye regjeringen skal også styrke SIVA, men det ser ut til at de ikke har fått med seg at Innovasjon Norge mer eller mindre allerede har partert og spist SIVA.

Når det gjelder sirkulærøkonomien varsler den nye regjeringen at de vil komme med en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall. En rask gjennomlesing av dokumentet avslører også at digitalisering anerkjennes som en nødvendig kjernekompetanse ingrediens i det offentlige, og det må skje i partnerskap med privat sektor som innser at kompetanse må bygges for å lykkes med å bygge nye vekstnæringer.

Vi minnes lederen som i en samtale med HR sjefen stilte spørsmålet «Hva om vi utvikler våre medarbeideres kompetanse og de slutter?» HR sjefen som hadde vært ute en vinternatt før smilte og svarte «Hva om vi ikke bygger deres kompetanse og de velger å bli?»

Trist at den nye regjeringen på sin tiltredelsesdag må sloss om oppmerksomheten med en gal mann fra Kongsberg som burde vært stoppet lang tidligere, – for de ferske ministrene Jan Christian Vestre og Tonje Brenna som selv var på Utøya for 10 år siden må dette være en vond påminnelse om at sendrektighet og manglende kompetanse av og til ikke bare er kostbart, men også livsfarlig. En mer resolutt inngripen kunne muligens sørget for at liv også i Kongsberg kunne vært spart.

Sinte, ensomme og smågale menn med tusenvis av timer bak seg på diverse voldelige spill er en skummel miks og internasjonalt ser vi en trend der spill og virkelighet blandes sammen. Facebooks Metaverse er i så måte et eksempel på hvor vi er på vei, og slett ikke alle liker utviklingen…

En virksomhet som definitivt har investert i både kompetanse og innhold er Netflix. Deres koreanske Squid Game serien setter nå seerrekorder verden over. Over 111 millioner seere i over 90 land verden rundt har fått med seg denne dystopiske serien der fattige koreanere blir invitert til å spille bisarre barneleker med dødelig utfall for taperne. Hwang Dong-hyuk, den koreanske filmskaper-stjernen som står bak de ni episodene, skrev faktisk serien så lang tilbake som under finanskrisen i 2008.

Det gir oss grunn til å gjenta det gamle sannhets-ordet om at bak de fleste over natten suksesser ligger det et tiår med strietrøye, svette og slit.

En annen stjerne som har holdt på lenge er den 90 år gamle Star Trek-skuespilleren William Shatner. I rollen som kaptein James T. Kirk på romskipet USS Enterprise har han svingt seg rundt i Hollywoods versjon av verdensrommet i over 50 år. Denne uken ble Shatner verdens eldste som har fått gleden av en 10 minuttes tur ut i verdensrommet. Begivenheten skjedde da Jeff Bezos sitt Blue Origin’s New Shepard-fly onsdag svingte en kort tur ut i verdensrommet.

Ukens innovasjonsblomst sendes til landets nye næringsminister Jan Christian Vestre, – vi tildeler den med basis i samme tanke som lå bak Obams fredspris. I et vaskeekte håp om at tildelingen bidrar til å bringe nye gode ideer frem i lyset og konkret handling til torgs.

Happy Friday – og riktig god helg!

Open Innovation Lab of Norway med digital Early Learning løsning

By

Jørn Wad

-

15. oktober 2021

Open Innovation Lab of Norway som samler 50 av Norges mest innovative virksomheter har denne uken inngått en samarbeidsavtale med professor Paul Iske’s «Institute of Brilliant Failures». Avtalen innebærer at medlemmene av Open Innovation Lab of Norway får tilgang på et omfattende bibliotek av innovasjonsprosjekter og en unik digital løsning.

Den digitale løsningen er noe Paul Iske har jobbet med i mange år og utgangspunktet hans er tusenvis av innovasjonsprosjekter som har feilet av ulike årsaker, han har så analysert og lett etter mønstre og kategorisert resultatene. Hans konklusjon er at det «kun» er 16 ulike feil som går igjen, – og med systemet er det nå mulig å teste innovasjonsprosjektene både ved oppstart, underveis og selvsagt også port mortem.

Målet er å feile raskere, billigere og benytte tilgjengelig kunnskap fra tusenvis av prosjekter slik at man kan styre unna de feilene som dreper innovasjonsprosjekter som fortjener å lykkes, sier professor Paul Iske i en kommentar.

Paul Iskes mantra er at det er essensielt at for å lykkes med innovasjon må vi tørre å mislykkes. I en kultur der ingen våger å ta risiko, vil stagnasjon raskt bli resultatet. Derfor er det å feile en uunngåelig del av innovasjonsarbeidet og nødvendig for at vi skal komme videre. Samtidig er mange av årsakene til at ting går galt lette å identifisere, – og derfor kan vi justere kursen langt tidligere enn de fleste gjør…

Hans besøk i Oslo ble fulgt opp med en godt besøkt «masterclass» sesjon der Iske selv var til stede og blant annet svarte på spørsmål.

Det er viktig å våge å satse

Bakgrunnen for Iske`s konklusjoner, er en studie av over tusen forskjellige casestudies der noe har gått galt. Ut fra dette materialet har han kommet frem til at årsakene kan beskrives som tilhørende ikke flere enn 16 kategorier, som han kaller «arketyper». Han har så gitt navn til disse kategoriene og beskrevet de spesielle kjennetegnene ved hver av dem. I den digitale løsningen er dette sammenstilt på en slik måte at man allerede når innovasjonsprosjekter startes opp kan gjøre en rask avsjekk av om man risikerer å gå i en av de 16 fellene.

Beskrivelsen av disse er allerede kjent her i landet gjennom Truls Bergs siste bok: «Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft», som kom ut for noen uker siden. Her står de 16 kategoriene beskrevet på denne måten:

Elefanten – Helheten er større enn summen av delene
Svarte svaner – Utviklingen er en del av spillet
Feil lommebok – Noens fordel viste seg å bli noen andres ulempe
Broen over Choluteca – Problemet var et annet sted enn du trodde
Det tomme setet ved bordet – Ikke alle relevante parter ble involvert
Bjørnens skinn – Konklusjonen om suksess ble tatt for raskt
Lyspæren – “Hvis vi visste hva vi gjorde, ville vi ikke kalle det forskning”
Generalen uten hær – Den rette ideen, men ressursene manglet
Søppel – Kunsten å stoppe i tide
Indre dalføre – Ideen var god, men inngrodde mønstre hindret aksept
Høyre halvdel – Ikke alle beslutninger tas på rasjonelt grunnlag
Bananskall – Uflaks og uhell kan skje de beste
Bondens datter – Kunsten å ved et uhell oppdage noe viktig
Einstein-punktet – Håndterer kompleksitet
Acapulco klippestuper – Kunsten å time riktig
Vinneren tar alt – Rom for bare én løsning

Samarbeidet gir nye muligheter

De som var invitert til «masterclass» sesjonen denne uken fikk oppleve en meget inspirert og engasjerende professor Paul Iske, som i dialog nettopp med Truls Berg gikk dypere inn i hvorfor det er viktig å være såpass fremoverlent at man faktisk risikerer å «gå på trynet». Samtidig var den hollandske professoren tydelig på at det også er feil å ta unødig risiko.

Berg sier i en kort kommentar til undertegnelsen av samarbeidskontrakten at han ser dette som enda et viktig bidrag til å skape merverdi for medlemmene av Open Innovation Lab of Norway. Kompetansen Paul Iske og hans mangeårige arbeid representerer, betyr en virkelig stor mulighet for dem som vet å utnytte den. Det får de muligheten til gjennom den avtalen som nå er undertegnet. Det handler om å stille de rette spørsmålene, og faktisk tørre å mislykkes tidligere, raskere og dermed billigere. For jo tidligere man greier å avsløre svakhetene i et innovasjonsprosjekt, desto mer og bedre lærer man.

Derfor er et slikt Early Learning system så verdifullt, – og allerede fra og med neste uke vil medlemmene kunne glede seg over å ha tilgang til denne løsningen.

NB! Vi gjør oppmerksom på at Truls Berg også er ansvarlig redaktør i innomag og leder Open Innovation lab of Norway

Fremtidens læring – integrert del av verdikjeder og økosystem

By

INNOMAG Newsroom

-

8. oktober 2021

Ukens gjestekronikk fra Kristian Folkman og Eilif Trondsen, Ph.D.

Gjør ny teknologi læring og innovasjon mer effektiv? Vi tror svaret er ja, men at effektiviteten først kan tas ut når vi restrukturerer digitale læringsprosesser og kopler dem direkte med verdikjeder og samhandling i virksomhetenes økosystemer.

Lærer vi nytt, bedre eller mere effektivt etter at PC ‘en ble ett av våre viktigste læringsverktøy? Ja, og kanskje særlig i det PC ‘en og andre terminaler ble koplet sammen i lokale og globale nettverk. Men vi mener også det ligger et stort uforløst potensial her.

Det kan tas ut først når teknologien virkelig endrer hvordan læringsprosessen blir en integrert del i virksomhetenes verdikjeder og økosystemer. Verdiskaping i læringsprosesser oppstår når de gir virksomheten konkurransefortrinn. Evnen til lære hurtigere og bedre enn konkurrentene og ta i bruk ny kunnskap skiller de beste fra resten. Teknologier som kunstig intelligens, maskinlæring, raskere og mer effektiv prosessering av store mengder data gjør virksomheter i stand til å ta ut dette fortrinnet.

Å utvinne kunnskap gjennom læring er som å vaske gull ut av sand. Ny teknologi effektiviserer jakten på dette «læringsgullet».

Når hastighet og effektivitet i hvordan vi lærer går opp, utfordres vi samtidig til å bevege oss opp i læringshierarkiet. Verdi oppstår når virksomheter effektivt finner gode prosesser for å analysere og evaluere kunnskap for å skape verdi og endring. I motsetning til å reprodusere kunnskap øker det konkurransekraften. De mest innovative, internasjonale virksomhetene høster allerede fra ny læringsteknologi. De har allerede tatt i bruk maskinstøtte for å høste fra kunnskapsproduksjonen.

Vi etterlyser en økt bevissthet i læringssektoren rundt samspillet mellom ulike aktører, strukturer og mekanismer i verdikjedene som bidrar til verdiskapning. Læring er – på lik linje med andre forretningsprosesser – en støttefunksjon til verdikjeder. De forsterkes kontinuerlig av ny og kraftigere teknologi. Det tvinger frem den samme utviklingen på læringsfeltet. Det åpner for løsninger som ikke er tradisjonelle læringsverktøy, men verktøy som understøtter og effektiviserer læringsprosessen som en integrert del av digitaliserte verdikjeder.

Digital Twins: neste generasjons plattform for Learning@Work

Det finnes mange og forskjellige definisjoner av Digital Twins (DT). Vi har valgt en definisjon av DT brukt av IBM og Rotterdam havn. Havnemyndighetene bruker DT for å omstille seg til å bli en smart havn. Det skjer ved hjelp av store mengder data og avansert teknologi: En digital tvilling er en virtuell representasjon av et fysisk objekt eller system gjennom hele livssyklusen. Den bruker digitale verktøy og sanntidsdata til praktisk talt å lage, teste, bygge og overvåke et produkt eller en prosess og derved lukke tilbakemelding sløyfen mellom design og drift. DT har i realiteten potensiale til å bli en digital læringsplattform integrert i den fysiske virksomheter.

Figuren under fanger opp noen av nøkkelfunksjonene til DT inkludert datainnganger, viktige funksjoner og applikasjonsområder på tvers av smarte områder. Selv om modellen ikke angir læring som et spesifikt trekk, er læring en attraktiv funksjon integrert tett med arbeidsprosesser på tvers av alle fremtidige smarte områder.

DTs nøkkelfunksjoner inkludert datainnganger, nøkkelfunksjoner og applikasjonsområder på tvers av smarte områder — Kilde: https://vantiq.com/blog/digital-twins-will-transform-business/

I 2019 kunngjorde Aker Solutions at selskapet ville utvikle DT for Wintershalls Nova Field, og “bygge en komplett digital kopi av Nova produksjonssystemet for å muliggjøre datadrevne ingeniør-, produksjons- og vedlikeholdsbeslutninger.” Andre selskap er også i ferd med å innarbeide DT som en integrert del av sin digitale transformasjon. DT åpner for ny, bedre og mer effektiv læring:

DT er en plattform for ”learning by doing”. En viktig fordel med dette vil være å muliggjøre læring i et risikofritt miljø (dvs. i simuleringsmiljøer), ettersom feil ikke får alvorlige konsekvenser i et virtuelt miljø.
DT åpner for test av prediksjoner og risikoscenarier. Fremtidens forretningsmiljø vil ha økt operasjonell risiko – blant annet fra klimaendringer som ekstremvær. DT teknologi lar ledere forbedre planleggingsrutiner og lære hvordan de best kan håndtere usikkerhet.
DT muliggjør en digitalisert versjon av hele foretak, inkludert produkter, prosesser og forretningsmodeller. DT har hovedsakelig fokusert på produkter eller fysiske eiendeler. Eksempelvis GE som lager DT av turbinene sine, eller Aker av sine komplekse offshoreanlegg. I fremtiden vil DT inkorporere flere tjenester og systemer for å kunne representere hele foretaket , inkludert forretningsmodeller.
DT er en mulig samarbeidsplattform for å skape læring i samarbeid med økosystempartnere. Fremtiden for innovasjon vil i økende grad innebære slike samarbeid og «co creation». DT -plattformer er allerede blitt viktig i driftsmiljø som er basert på global, digital samhandling.

Aker Solutions et av de norske selskapene som ”fremtidssikrer” virksomheten ved å distribuere DT i planlegging og bygging av fremtidige offshore -prosjekter. En annen norsk organisasjon som beveger seg i denne retningen er Construction City i Oslo. Dette er et innovativt samarbeid i Norges bygge- og eiendomsindustri som fokuserer på å utnytte en rekke digitale verktøy og teknologier for å forbedre planlegging og bygging av fysiske bygninger. Kanskje kan det bidra til fremveksten av smarte byer der man drar fordel av store “datasjøer” og kopler data og samarbeidsarbeid via DT. Det kan bli en farbar vei for neste generasjons learning@work.

Nøkkelen til mer effektive lærings- og innovasjonsprosesser ligger ikke i bedre pedagogikk, men hvordan ny kunnskap tas i bruk. Kreativiteten og utviklingskraft oppstår i virksomheter og blant fagfolk som involverer seg og sine arbeidsoppgaver i læringsprosesser. Den nye læringsteknologien tar læring ut av klasserommet og gjør læring til en del av infrastrukturen og DNAet i profesjonelle virksomheter. Den gjør dem i stand til å operere raskere, mer smidig og bedre tilpasset omgivelsene. Derfor bør læring koples fra grad eller varighet og bli livslang og en naturlig del av organisasjoner som i sin grunnstruktur tar læring i bruk for å sikre posisjon og teknologisk lederskap. Kunnskap oppstår og reiser på tvers av grenser og bransjer – i nye nettverk.

Læring og co-creation i globale nettverk der også brukere deltar blir den nye infrastrukturen for kunnskap og innovasjon. Det er utdatert fortsatt å sette strøm på tradisjonell undervisning og læringsmetoder når vi i realiteten står foran en læringsrevolusjon. Morgendagens ansatte vil ha et sett med digitale ferdigheter og vil søke mot teknologidrevne, lærende organisasjoner med kunnskapsintensiv innovasjon og produksjon. Når det gjelder hvordan vi så langt har forholdt oss til læring i virksomheter ser det virkelig ut som om det er «snø i lufta»!

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og han brenner også for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Eilif Trondsen, Ph.D — Foto fra Kjersti Hegna

Norsk bedrift finalist i Green Challenge 2021

By

Mathilde Kjølsrød Berg

-

8. oktober 2021

Green Challenge er en av verdens største konkurranser innenfor bærekraftig innovasjon som nå blir arrangert for 15. gang. Neste uke går finalen av stabelen der vinneren stikker av med hele 5 millioner kroner.

Det er Postkodelotteriene i Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Nederland som står bak konkurransen. De har som målsetning å hjelpe grønne entreprenører å realisere sine prosjekter.

Norsk bedrift blant finalistene

I årets konkurranse var hele fem norske bedrifter nominert til å delta. Nå har én av disse, ChargeBnB, lykkes med å komme helt til finalen som holdes torsdag 14. oktober. Blant de andre finalistene er Liion Power fra Nederland, Mimbly fra Sverige, The Tyre Collective fra Storbritannia og Warmduscher fra Tyskland.

AirBnB for elbil-ladere

ChargeBnB utvikler en digital plattform for elbil-ladere som gjør det mulig å tjene penger på å dele private elbil-ladere, noe som vil øke tilgangen på ladere og samtidig redusere behovet for utbygging. På den måten er bedriftens visjon å være som en AirBnB for elbil-ladere.

I første omgang er konseptet at eksempelvis bedrifter og kommuner kan tilby utlån av sine elbil-ladere når disse ikke er i bruk. Dette foregår via en app der man også betaler for ladingen.

Den Østfold-baserte bedriften ble etablert i oktober 2020 etter at prosjektideen bak ChargeBnB kom på førsteplass i den europeiske EIT Climate Launchpad-konkurransen.

Gjev førstepremie

Førstepremien i konkurransen er på svimlende 500 000 euro, altså 5 millioner kroner, og med en andreplass på hele 2 millioner norske kroner er det gjevt å være blant de beste.

I tillegg til å konkurrere om førstepremien på 5 millioner kroner, mottok ChargeBnB-gründer Qazi Sohail Ahmad forrige måned en sjekk fra Green Challenge på 100.000, som tilsvarer 1 million kroner, for å være blant de fem finalistene.

Like viktig som pengepremien, er støtten finalistene mottar i etterkant av finalen. Da blir finalistene en del av et omfattende akselerator-program som skal identifisere selskapenes største utfordringer og bidra til å løse dem gjennom veiledning, et tett mentor-program og tilgang til viktige kontakter i et internasjonalt nettverk.

Årlig konkurranse

For å delta i den årlige konkurransen må virksomheten ha et produkt eller tjeneste som kan bidra til en grønnere planet. Prosjektet må også være så langt utviklet at det er mulig å lansere det i løpet av ett til to år. Les mer om den årlige konkurransen her.

I fjor kom det norske selskapet N2 Applied til den siste store finalen. De har utviklet en løsning for å produsere organisk gjødsel lokalt på en måte som reduserer transport og utslipp av ammoniakk og klimagasser. Det var britiske SoluBlue som stakk av med seieren.

Finalen i Green Challenge 2021 torsdag 14. oktober kan følges online via denne linken.Vi håper du som oss heier på Norges kandidat!

Norsk vekstselskap satser på WebIT GIW

By

Truls Berg

-

8. oktober 2021

Per Olav — Per Plav Nyborg - norsk vestselskap som satser internasjonalt

Med over 55,000 registerte deltagere seiler årets utgave av Webit Global Impact Week opp som en av verdens ledende hybride konferanser, – og arrangørene gikk denne uken ut og offentligjorde en ambisjon om 100 000 deltagere.

Listen over talere er også imponerende og inkluderer toppnavn som Eric Scmidt og Don Tapscott. En av de norske talerne er vår egen redaktør, Truls Berg som i en uttalelse sier at han gleder seg til å stå på samme scene som flere av hans helter. Du kan se listen over talere her.

Et av de norske selskapene som satser på WebIT er Traq. Vi i Innomag tok en prat med daglig leder Per Olav Nyborg i dette vekstselskapet som har utviklet en løsning som ivaretar virksomhetenes behov for god GDPR samtykke- og datahåndtering.

På vårt spørsmål om hvorfor de har søkt om å få presentere på WebIT GIW kommer svaret uten nøling…

– Vi henvender oss til kunder i både Norge og utlandet og det er ikke ofte vi blir presentert for en konferanse der vi uten å bruke for mye ressurser kan nå så mange potensielle kunder, partnere og investorer. Vi har brukt de siste årene på å utvikle en løsning som er unik. Innen 2027 forventer jeg at vi omsetter for over 200 Millioner og la det ikke være noen tvil. Vår ambisjon er å skape en ny norsk enhjørning, men vi er edrulige og bevisst på at det er mange spadetak som gjenstår før vi er der.

Du nevner investorer, er dere på jakt etter nye investorer?

– Ja, vi ønsker oss både flere internasjonale samarbeidspartnere og noe smart kapital. Hele Europa roper etter gode GDPR løsninger og vi har et utgangspunkt som kjennes litt Warholsk, smiler Nyborg til oss.

Er det en fordel eller ulempe at dere kommer fra Norge, slik du ser det?

– En åpenbar fordel. Du kan på mange måter se på tillit som en norsk eksportartikkel – og veldig mange ser til Norge når det gjelder dokumentasjonsforvaltning. Vi i Norge ligger her helt i tet, og det nyter vi godt av. Du kan godt også skrive at det norske selskapet Forgerock som nylig gikk på børs i USA har vært og er en inspirasjonskilde for oss. De har en gang for alle bevist at også infrastrukturselskap kan bli sexy.

Hvem står bak selskapet?

Selskapet ble startet av Skalar i august 2020 og har allerede begynt å sanke inn kunder. Selskapet drives av de tre gründerne og en av Norges største mediabedrifter er på vei inn på kundelisten, men Nyborg lekker ingen navn. Til sammen har de den siste tiden signert over 10 kunder. Det kommer også frem på slidene Per Olav viser oss at selskapet har et samarbeid med flere av Norges ledende konsulenthus og produktselskaper.

Hva er det unike med løsningen slik du ser det?

Traq er en plattform for å håndtere samtykker korrekt. Det er lett å innhente samtykker, men veldig vanskelig å korrekt følge opp over tid. For eksempel om man ønsker å skape mer verdier ut av brukerdataene eller dele med et annet selskap.

Traqs superkrefter er at vi er ekstremt sterke på dokumentasjonen man trenger, samtidig som vi er en løsning som lett kan kobles mot alle dagens løsninger. Vi holder Traq på tvers av løsninger, produkter, organisasjonsstrukturer og forvaltningsnivåer. Det IDporten/BankID er på identifisering ønsker vi å være på samtykke.

Man kan som selskap ikke behandle dataene man får fra personer på den måten man selv vil, samtykket regulerer bruken.

Selskapet ble startet midt i Covid – hvordan har det vært?

Det har vært krevende, men vi har fokusert fremover og bygge produktet så robust som mulig. Da vi fikk kommersialiserings-tilskudd fra Innovasjon Norge for ett år siden – hadde vi fokus på å etablere noen kontrakter innen noen områder og i stedet for å lage en MVP bygget vi kjerneproduktet ferdig og robust, sånn sett har vi brukt tiden godt.

Vi fikk for eksempel World Bridge Holding i oktober som kunde, med langsiktig plan og avtale. De trenger skuddsikre spillerkontrakter og samtykker på tvers av alle verdens land, vi leverer allerede i 72 land sammen. Det selskapet kommer til å bli mer kjent i Norge i 2022 og vi er fornøyd med å få være med. Vi kjenner at det løsner nå og både lojalitetsprogrammer, selskaper som bruker dine data for å lage bedre tjenester, nettbutikker, tjenesteleverandører og offentlig sektor er på vei inn på kundelisten.

Vi har fulgt en plan, nå er planen å hente inn penger for å skalere.

Hvem møter dere?

-Vi møter selskaper på vei opp som er veldig opptatt av å behandle dataene på en tillitsfull måte, men også utnytte verdien av dataene i fremtiden. Skal man få ut verdiene av dataene i selskapene må man faktisk ha mulighet for å bruke de. Det er en liten del av dagens diskusjon om at data er fremtiden.

Selskaper kan ikke snakke om ESG og bærekraft, trippel bunnlinje – uten å ta tak i en av de virkelig store utfordringene i vår tid; Bruk og misbruk av personopplysninger. Som man sier på Hedmarken: «sår du potet, så får du potet».

Du er jo en ekte Silicon Viking og har jobbet med produktutvikling i etablerte selskaper før. Hva er enklest – oppstartsselskap eller i selskaper?

Det er ikke tvil om at det er enklere å få løsninger og produkter opp med en kundemasse når man er tilknyttet et større selskap. Primært fordi man kan nyttiggjøre seg av kompetanse, eksisterende kundeforhold og tilliten til at selskapet er der om ett år frem i tid.

Som startup er man på stålet på hva man faktisk trenger. Hva er minimumskravene som skal til for å få et selskap opp – og hva er det viktigste å jobbe med i parallell. Jeg er også veldig glad for at jeg har et stort nettverk fra før i flere markeder. Erfaringen fra tidligere gjør at man raskt etablerer tillit og dermed slipper man å gjøre ting flere ganger.

Jeg må også legge til at jeg ikke ville ha vært dette foruten, det er en veldig bratt læringskurve og man møter veldig mange spennende mennesker og selskap på veien. Å utfordre seg selv er bare sunt – men det er nok ikke for alle. Jeg vil også påstå at fra startupsiden ser man lett hvem som leker innovasjonsteater rundt omkring og hvem som faktisk bedriver innovasjon, avslutter Per Olav Nyborg.

Vi i InnoMag ønsker Traq lykke til både på WebIT konferansen og videre på ferden som vekstselskap.

NB! Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Innomag’s redaktør, Truls Berg er blant de som skal holde en tale på konferansen.

Om fredspris, fyrverkeri og faenskap

By

Truls Berg

-

8. oktober 2021

Mens mange nordmenn ferierer i et høstlig Norge har både Mark Zuckerberg og pave Frans hatt en tøff uke. De fleste av oss kan nok av og til føle på følelsen av at enkelte uker er lengre enn andre.

Uka startet med et fyrverkeri da verdensutstillingen Expo 2020 i Dubai endelig åpnet, ett år forsinket. Norge deltar med en paviljong som profilerer Norge som havnasjon, og vi er slett ikke alene. Over 190 land og organisasjoner deltar visstnok. For Norges del handler det om å vise verden at norske bedrifter er ledende innenfor utvikling av bærekraftige løsninger for havnæringer, påpekte næringsminister Iselin Nybø da hun åpnet den norske pavillongen.

Uken handler også om tildelingen av de viktigste Nobel prisene og Abdulrazak Gurnah, en Zanzibar-født novelleforfatter endte opp med litteraturprisen. Vi tviler på at mange av våre lesere har fått med seg Gurnahs noveller om kolonialisering og flyktninger, men iler til med en gratulasjon til den femte afrikaneren som vinner en Nobelpris. Faktisk har hele 95 av de 117 Nobel vinnerne vært fra enten Europa eller Nord-Amerika, – og kun 16 av dem er kvinner. Det virker utrolig, men er faktisk sant.

For oss nordmenn er det ingen tvil om at fredsprisen som blir annonsert i dag vekker størst oppmerksomhet, og vår favoritt er svenske Greta Thunberg. Ikke bare fordi hun har vist oss alle verdien av å sloss for det vi tror på, men også fordi hun viser oss hvor mektig en person kan fremstå når ideen om at det nytter å protestere spres til mange. En hel generasjon ungdommer har fått en kampsak å samles om, – og alt startet med at Greta som 16 åring satt seg ned hver fredag i Stockholm for å streike mot klimaapatien. Hadde vi fått viljen vår ville hun delt prisen med 94 årige Sir David Attenborugh som har vist oss gjennom fantastiske filmer hvor vakker vår verden er, og hvor viktig natur og klima er for vår verdens helse. Hans tale i Polen i 2018 er en fredsprisvinner verdig – du kan høre den her. Selv om det skiller nesten 80 år mellom de to er de begge skjønt enige om at Covid-19 pandemien har vist en hel verden at det er mulig å få til endring langt raskere enn vi trodde var mulig, og det er på høy tid vi freder vår jord fra de verste forbrytelsene.

Du husker kanskje talen til Sir David som endte slik; «The people has spoken. Leaders of the world, – you must lead. The Continuation of civilisation is in your hands»

Det er for øvrig et skjebnens paradoks at det er Alfred Nobel, svensken som ble en av klodens rikeste på å finne opp noe så dødelig som dynamitt, som står som opphavsmannen til selveste fredsprisen. Du visste det kanskje ikke, men en morgen Alfred Nobel satt og leste sin lokalavis, oppdaget han til sin forskrekkelse sin egen nekrolog. En overraskelse få av oss blir forunt. Den lokale journalisten hadde blandet sammen Alfred med hans bror, Ludvig. Slik oppdaget dynamittens oppfinner at ettermælet journalisten ga ham var som dødens apostel fordi hans oppfinnelse bidro sterkt til å gjøre krig mer dødelig. Det var denne nekrologen gjorde at Nobel endret sitt testament og dermed ble opphavet til verdens kanskje mest prestigefulle priser.

Med ett var dødens apostel blitt til fredens velgjører. Kanskje flere kjente størrelser ville hatt glede av å lese sin egen nekrolog før det var game over?

Ikke vet vi om Mark Zuckerberg jakter på en fredspris, men Facebook sjefen har vært gjennom tøffe tak denne uken. Mandag opplevde mastodonten sitt verste datakrash siden 2008. ikke bare ramlet alt han hadde av programvare sammen grunnet en kodefeil, men systemene var nede i over 6 timer. Utrolig, men sant. I tillegg har Frances Haugen, en av hans betrodde medarbeidere blåst i fløyta og beskrevet Facebook som en fare for demokratiet og våre samfunnsverdier. Spørsmålet som igjen dukker opp til overflaten er om Facebook har blitt så store at de gir faen. Det hører med til historien at 11 av de 12 senatorene som denne uken sitter i juryen når Facebook nok en gang må stille i kongressen har mottatt betydelige donasjoner fra selskapet de nå skal vurdere.

Vi minnes historien om den gangen en tidligere Nobelprisvinner, nemlig Gandhi fikk spørsmålet om hva han mente om vestlig sivilisasjon. Han svarte med et hjertesukk; Ja, det ville utvilsomt vært en glimrende ide.

Det må også sies å være skjebnens paradoks at verdens største og mektigste trossamfunn, den katolske kirken som gjennom 2000 år har fått lov til å holde på med mye faenskap denne uken både avsløres som ansvarlige for kriminelle finansielle transaksjoner ledet av en av pave Frans nærmeste kardinaler og lang verre for å ha satt misbruk av barn i system. En fransk rapport avslører at over 250 000 barn kan ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av kirkens utvalgte. Det hele minner om en tragisk såpeopera med alt fra påstander om bedrageri, hor, skandaler og nepotisme.

Ukens innovasjonsblomst går til Greta Thunberg, Frances Haugen og Per Olav Nyborg i norske Traq, hver for seg ganske ulike, men samtidig tre nordiske endringsagenter som tør å utfordre status quo. Du kan forøvrig lese saken om Traq her.

Happy Friday og riktig god helg!

Norge åpner på verdensutstillingen Expo 2020

By

INNOMAG Newsroom

-

8. oktober 2021

Den norske havpaviljongen er formet som et skip og paviljongen ble offisielt åpnet og døpt av næringsminister Iselin Nybø denne uken.

Norge deltar på verdensutstillingen Expo 2020 i Dubai, sammen med over 190 andre land og organisasjoner. På grunn av Covid19-panedemien ble utstillingen utsatt med ett år og gjennomføres fra 1. oktober 2021 til 31. mars 2022.

– For Norge er deltakelsen på Expo viktig fordi vi vil vise verden at norske bedrifter er ledende innenfor utvikling av bærekraftige løsninger for havnæringer. Dessuten vil vi fremme norsk næringsliv og videreutvikle handelsforbindelser i regionen, sier næringsminister Iselin Nybø.

Tema hav

Den norske paviljongen skal profilere Norge som havnasjon og vil synliggjøre at norsk næringsliv er i verdensklasse for bærekraftig utvikling innenfor mange havnæringer, i tråd med FNs bærekraftsmål.

Norges paviljong er utformet som et skip. I paviljongen går den besøkende fra havbunnen, til havoverflaten og opp i rommet. På de ulike nivåene presenteres norsk teknologi og bærekraftige løsninger fra havnæringene.

– Havpanelets arbeid viser at investeringer i bærekraftige havnæringer lønner seg, og at de kan bidra mye mer til å møte verdens behov for energi, mat, helse og klima enn i dag. Norge er en ledende havnasjon og vi har store og nyskapende næringer som arbeider for denne omstillingen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– De havbaserte næringene står til sammen for om lag 70 prosent av Norges eksportinntekter. Mesteparten er knyttet til petroleumsvirksomheten, som vil fortsette å være vår største næring i lang tid. Teknologi utviklet av norskbaserte selskaper i petroleumsnæringen har slått gjennom globalt. Denne teknologien har stor overføringsverdi til andre havnæringer og byr på viktige muligheter for norske bedrifter i internasjonale, hav-relaterte markeder, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Døpte paviljongen

Næringsministeren døpte den norske paviljongen Betzy Kjelsberg (1866 – 1950). Hun var politiker og den første kvinnelige fabrikkinspektøren i Norge, Hun reiste rundt i Norge for å kjempe for kvinners rettigheter.

– Vi har valgt å kalle opp skipet etter politikeren Betzy Kjelsberg, for å fremheve at respekt for kvinners rettigheter og arbeidstakerrettigheter er en forutsetning for bærekraft, sier næringsminister Iselin Nybø.

Spleiselag

Norges deltakelse er et spleiselag mellom norsk næringsliv og staten. Innovasjon Norge organiserer Norges deltagelse på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, og Utenriksdepartementet. Det er oppnevnt et prosjektstyre for norsk deltakelse på Expo 2020 Dubai, med representanter for bedrifter, LO, NHO og Innovasjon Norge. De norske hovedsponsorene til er blant annet Jotun, DNV, Equinor, Kongsberg Gruppen, Yara og Campus BLÅ.

– Vi gleder oss til å vise frem den norske havpaviljongen til publikum i månedene fremover. Selve bygget har stått ferdig i ett år, og vi er stolte over resultatet. LO er med i prosjektstyret og har bidratt med viktige råd overfor prosjektledelsen for å sikre at den internasjonale entreprenøren med ansvaret for byggeprosessen har ivaretatt arbeidstakerinteressene på en god måte.

Paviljongen presenterer Norge som pioner for bærekraftige havløsninger, så vi er med på å støtte opp under bærekraftfokuset på denne verdensutstillingen, avslutter den norske generalkommissæren for Expo Ole Johan Sandvær.

Drepende hastverk!

By

INNOMAG Newsroom

-

1. oktober 2021

Påstanden ‘hastverk er forståelsens fiende’ får de fleste av oss til å nikke megetsigende. Enig. Så haster vi videre – uten å ense selvmotsigelsen. Løper fra oppgave til oppgave mens vi kun unntaksvis løfter blikket og ser helheten. Kan vi være bekjent av resultatet?

Vi overdriver. Eller gjør vi egentlig det? Under et intervju med en gruppe utviklere forleden, diskuterte vi behovet for å forstå mer enn verktøyene og oppgaven. Kun én (av 8) var opptatt av helheten. Resten mente det kunne være interessant, ville ta for mye tid. ‘Slik tid har vi ikke’ er konsensus. Kravet – eller forventningen – til leveranse overskygger behovet for bredere forståelse. Og ideen at forståelse av helheten ofte påvirker beslutningene på detaljnivå, var fjern.

Ikke overraskende, kanskje skremmende, men først og fremst hemmende for resultatet. Å løse oppgaver er mekanisk, å bygge systemer er en kreativ prosess. Og uten (overordnet) forståelse av helheten, kan en utvikler aldri bidra til forbedring på systemnivå, ei heller avsløre selv banale feil. Som at oppgaven er misforstått.

Det skjer til stadighet, og en del av ironien er at vi bruker mer tid på å plassere skyld enn å løse problemet, komme videre. Forståelse utover laveste nivå reduserer sjansen for misforståelser. Etablerer kontekst og åpner for kreativitet.

Triggeren for overskriften kom imidlertid ikke fra utviklerne vi intervjuet, men via et hjertesukk fra en CISO: “Hvis ledelsen hadde ant hvilke angrep vi utsettes for – 24/7, hadde bomberommet vært overfylt på et øyeblikk.” Et effektivt bilde, selv om bomberom i fysisk forstand er for historie å regne. Ledelsen har ingen idé om denne delen av virkeligheten. Ikke de fleste andre heller. Er det et problem? Klart det er – og sammenhengen er akkurat den samme som for utviklerne ovenfor: Det som ikke forstås, gjøres det ingen ting med. Eller enda verre – manglende forståelse avler skepsis, som i sin tur gir misforståtte beslutninger og feil ressursdisposisjoner.

I CISOenes sfære – cyberforsvar, robusthet etc. – er situasjonen ofte akutt. Et bilde vi har brukt tidligere er spesielt effektivt: Når det hagler av kuler og granater, gir regnfrakker lite beskyttelse. Årsaken til at det likevel ofte (tilsynelatende) går bra, er en kombinasjon av kreative spesialister – som forstår helheten, kan detaljene og gjør en kjempejobb, og tilfeldigheter: Hvis mengden er stor nok, vil mange gå klar selv i tett kuleregn. En stund. Dessuten – og en del av livsløgnen – de fleste teknologi-installasjoner er infiserte uten at noen aner det. Men det er en annen historie (se Spion-chips: Hva om alle er infisert?).

Vårt poeng er at ansvarlig ledelse – uansett nivå – betyr å forstå virkeligheten. Og at fagfolk og spesialister har et ansvar for å stille krav og bidra med forståelse oppover. ‘Har ikke tid’ gjelder ikke, ei heller for cybersikkerhet, robusthet og beredskap. Ikke for ledere, ikke for profesjonelle.

Denne artikkelen er hentet fra Helge Skrivervik’s ukentlige nyhetsbrev som du finner på www.mymayday.com. Ingen skriver etter vår oppfatning bedre om teknologiens utfordringer i kongeriket.

Yuval Harari til Oslo Business Forum i 2022

By

Truls Berg

-

1. oktober 2021

Denne ukens store begivenhet for alle som brenner for innovasjon og ledelse var uten tvil Oslo Business Forum som gikk av stabelen på Norges Varemesse i Lillestrøm.

Konferansen kunne skilte med flotte talere som Rachel Botsman som snakket om verdien av tillit på overbevisende maner, vår mangeårige favoritt Alex Osterwalder og Insead professoren Stephane Garelli som klarte å blande humor og sentrale fakta på en pedagoisk mesterlig måte. Alt i alt en inspirerende dag som ble blåst i gang av Blåsemafiaen og bød på mange gode talere, dessverre for de som ikke talte påp hovedscenen var det til tider vanskelig å få med seg alt det flotte som ble sagt…

Her er Visma’s Sandra Hovland i aksjon på sidescenen

Som vanlig gikk de to gründerene Christoffer Omberg og Marius Wang, av konferanseselskapet Oslo Business Forum på scenen og annonserte hvem som kommer på neste utgave av konferansen som vil arrangeres den 22. september 2022. Flere kjente navn som Apple gründeren Steve Wozniak og Harvard professoren Amy Edmondson ble annonsert, men de to sparte rosinen i pølsen, nemlig den israelske forfatteren Yuval Harari til slutt. Dette er et scoop og vi gratulerer med både motet til å gjennomføre konferansen, samt evnen til å hente inn toppnavn.

Klima, dyrevelferd og sosiale medier

En vanlig gård med uvanlige innslag

Bærekraftige og innovative

Pionerer i landbruk

Holografisk samarbeid

Webex Hologram vil blant annet inneholde følgende funksjoner;

Største tildelingen hittil i 2021

Spesialdesignet for skip

Kan gi 500 nye arbeidsplasser i Narvik

Utslippsfritt alternativ

Innovasjon og deling

Godt forberedt

People-Planet-Profit

Helhetlige helsetjenester hjem til deg

Psykososial helserobot

Urbane, helhetlige eldreboliger

Gir kvinner kontroll over helsa

Transformerer ortopedibransjen

Mobiliserer mot matsvinn

Bedre innpakning for småprodusenter

Brukersentrert cybersikkerhet

Vil blåse liv i museene

Lønnsomt ombruk i byggebransjen

Hjelper frilanserne

Vil revolusjonere lastesykkelen

Faktasjekk for ungdom

Tar grep om rettigheter

Vil lage modulbaserte båter

Virtuell kreativitet

Bedre kjøpsopplevelse – mindre varelager

Finner gull i ull

Forteller historien bak et godt måltid

Rydder opp i læringsjungel

Bærekraftig hytteliv

<img decoding="async" class="aligncenter wp-image-37982 size-thumbnail" src="https://www.innomag.no/wp-content/uploads/VigdisFargerbak-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" />

Bilene settes i drift over hele landet

De fire teknologiområdene

Vil skape grønn vekst

Hvem kan søke?

Betydelig kutt på gang

Det er viktig å våge å satse

Samarbeidet gir nye muligheter

Digital Twins: neste generasjons plattform for Learning@Work

Norsk bedrift blant finalistene

AirBnB for elbil-ladere

Gjev førstepremie

Årlig konkurranse

Tema hav

Døpte paviljongen

Spleiselag

Fra våre partnere