Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

FHI vant Innsiktsprisen 2021

Nylig ble vinneren av Dataforeningens Innsiktspris for 2021 kåret. FHI fikk prisen for sitt arbeid med Norges første beredskapsregister Beredt C19, som på en rask måte samler data og gir oversikt og kunnskap om pandemien og hvordan befolkningen blir påvirket.

Innsiktsprisen gis til årets beste løsning med data, maskinlæring og analyse i hjertet av løsningen. De to andre finalistene, Elhub og Storebrand, fikk samme antall stemmer og dermed delt 2. plass.

Innsiktsprisen 2021

– Vi er svært stolte over å ha vunnet Innsiktsprisen 2021 for arbeidet med Beredt C19. Det er mange av våre samarbeidspartnere som har en aksje i dette og vi er svært takknemlig for den velvillighet og samarbeidsvilje alle har vist oss. Takk også til alle som har stemt på oss. Dette er en enorm inspirasjon for de mange som har stått på dag og natt for å skape nødvendig kunnskap til avgjørende beslutninger under pandemien, sier Roger Schäffer, fagdirektør for digitalisering i FHI.

Felles mål

Anja Schou Lindman er prosjektleder for Beredt C19 hos FHI. Løsningen innebærer innsamling og oversetting av enorme mengder data for å kartlegge informasjon om pandemien, tiltakene og dens effekter på befolkningens helse, bruk av helsetjenester og helserelatert atferd.

– Dette arbeidet har vært utrolig gøy. Og det som har gjort at vi har fått en sånn enorm bra kraft er selvfølgelig at vi har en veldig bred hjemmel og et viktig oppdrag, men også at vi har et felles mål alle sammen, sa Schou Lindman til Computerworld på prisutdelingen.

Stor gjennomføringsevne

Bak kåringen av Norges beste innsiktsløsning står programkomiteen bestående av medlemmer fra faggrupper for BI & Analytics i Oslo, Bergen og Trondheim – alle med data som arbeidsfelt til hverdags.

På utdelingen av Innsiktsprisen fikk både juryen og deltakere mulighet til å stemme på sin favoritt.

Juryen oppga at løsningen utmerket seg fordi det krever stor teknisk gjennomføringsevne å utvikle en slik omfattende løsning innenfor det umiddelbare behovet som blir gitt under en nasjonal krise. Samtidig krever dette også stor organisatorisk omstilling hos mange involverte aktører også med tanke på håndtering av personvern. Løsningen har også støttet styringen av landet under pandemien.

NB! Vi gjør oppmerksom på at artikkelen er skrevet av Dataforeningen

Kosmetikkkjede tar avstand fra sosiale medier

Kosmetikk-kjeden Lush tar avstand fra sosiale medier og stenger profilene sine på plattformer som Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok for å skape et tryggere miljø for kundene sine. 

Årsaken til SOME-boikotten er den negative effekten sosiale medier kan ha på oss. Lush ønsker derfor å være progressive og ta tak i dette ved å endre egen praksis fremfor å vente på at flere eventuelt også gjør det.

“What the Zuck”?

Avgjørelsen kommer i kjølvannet av varsler som hevder at plattformene tar i bruk hemmelig verktøy for å spore sine brukere, nåværende algoritmer og en fraværende regulering. Dette bidrar til å eksponere unge mennesker for betydelige skadevirkninger, ifølge Lush.

– Som en oppfinner av badebomber, putter jeg all min innsats i å lage produkter som hjelper folk med å roe ned, slappe av og rette oppmerksomheten mot deres velvære. Plattformer innen sosiale medier har blitt antitesen til dette målet, med algoritmer som er designet for å få folk til å fortsette å scrolle istedenfor å roe ned og slappe av,» skriver Jack Constantine, CDO og produktoppfinner.

I 2018, etter at Facebook erklærte at data fra 29 millioner brukere hadde lekket på grunn av en feil, laget og solgte Lush et handlenett på konferansen The Next Web 2018 med slagordet “What The Zuck?”. Inntektene gikk til Lush Digital Fund, som støtter tech for gode initiativer globalt.

Mørkt og farlig

I en pressemelding skriver Lush Norge: “Vi ville aldri spurt kundene våre om å møte oss i et mørkt og farlig smug. Dessverre begynner noen sosiale medier-plattformer å føles som arenaer som ingen bør oppfordres til å besøke”.

– Jeg har brukt hele livet mitt på å unngå å putte skadelige ingredienser i produktene mine. Det er nå overveldende bevis på at vi risikerer mye ved å bruke sosiale medier. Jeg er ikke villig til å utsette mine kunder for denne risikoen, så det er på tide å kutte det ut,» skriver Mark Constantine OBE, med-gründer, administrerende direktør og produktoppfinner.

I pressemeldingen skriver Lush videre: “Vi håper at plattformene vil introdusere sterke retningslinjer for best mulig praksis, og vi håper at internasjonale reguleringer vil gjøres om til lover. Men vi kan ikke vente”.

Derfor vil Lush logge seg av Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat, frem til plattformene kan sørge for et tryggere miljø for brukerne.

Tar i bruk andre plattformer

I pressemeldingen skriver selskapet at de vil gjøre alt de kan for å finne nye måter å holde kontakten med kundene sine på, og bygge bedre kanaler for kommunikasjon på andre plattformer.

 

Vi i InnoMag synes dette er et spennende grep og hører gjerne fra andre selskaper som tør å utfordre dagens rådende oppfatning. Vi gjør også oppmerksom på a inntil videre vil Lush fortsat være å finne på Twitter og YouTube.

 

 

Ny SMB-direktør vil utfordre Innovasjon Norge

-Det er en spennende utfordring å ha blitt ansatt som ny administrerende direktør for SMB Norge.

Jørund Rytman tiltrer som ny administrerende direktør i SMB Norge i dag, og Innomag er det første mediet som har fått snakke med den nyutnevnte direktøren.

Jeg er opptatt av at vi skal være en enda mer synlig næringsorganisasjon i fremtiden – og gjerne både utfordre status quo og kanskje til og med provosere en lille smule. For eksempel mener jeg at vi i SMB Norge med fordel kunne ta over en god del av de oppgavene Innovasjon Norge nå har.

Vi møter en fremoverlent og erfaren leder som med tre stortingsperioder bak seg må kunne betegnes som en erfaren ringrev med god kjennskap til politikkens irrganger. Han lover å være «skikkelig fremoverlent» på vegne av sine om lag 5.000 medlemmer. Og å jobbe for at de som enda ikke er blitt medlemmer av organisasjonen, forhåpentligvis vil bli oppmerksomme på hvor fordelaktig det vil være for dem å bli det.

 

Innovasjon

-Men Innovasjon Norge, er ikke det å gape litt vel høyt?

-Noen vil kanskje mene det, men jeg har aldri forstått hvorfor vi må ha et stort og tungrodd statlig byråkrati som skal forvalte de støtteordningene og mulighetene som politikerne har stilt til rådighet for innovasjonsarbeidet rettet mot SMB markedet.

– Hadde vi i SMB Norge fått like mye over statsbudsjettet som Innovasjon Norge er jeg sikker på at SMB Norge hadde klart å skape flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer enn vi gjør nå. Og faktisk også reddet flere bedrifter fra konkurs. – Det er egentlig litt rart at nesten ingen norske politikere setter det på dagsorden og debatterer hvorfor vi i Norge er dårligst på innovasjon i Norden. Vi burde jo ha vært best i verden!

– Den som tar seg bryet med å se litt nærmere på hvordan små og mellomstore bedrifter opplever sitt møte med virkemiddelapparatet i Norge, vil finne ut at det er ganske store utfordringer på dette området. Det var ikke uten grunn tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen betegnet området som en virkemiddeljungel. La meg også legge til at vi i SMB Norge feirer 30 års jubileum neste år, og således har eksistert lenger enn Innovasjon Norge som ble etablert i 2003.

-La meg også nevne Kapitalfunn, en i utgangspunktet god statlig ordning som er tenkt å komme mindre bedrifter og startups til gode. Problemet er at den kommer ikke frem til de tiltenkte mottagerne. Årsaken er et regelverk som altfor få kjenner til. Faktisk har jeg hørt flere gründerbedrifter som har henvendt seg til f. eks. Skatteetaten, og fått beskjed om: Ta en telefon til Rytman hos SMB Norge. Han kjenner godt til regelverket og ordningene.

– Det er hyggelig å bli spurt, det er ikke det. Og vi er her for medlemmene våre. Men jeg håper å kunne bidra til at vi kan bygge videre på den goodwill vi har fått i revidert nasjonalbudsjett i år: Der fikk vi en egen post på statsbudsjettet sammen med stiftelsen Rettferd for å drive med gratis rådgivning til næringsdrivende som har fått problemer på grunn av Korona-situasjonen. Dette er vi både glade og takknemlige for, og det er også de bedriftene som på denne måten har kunnet søke råd i en vanskelig situasjon.

-Men det er ikke nok?

-Nei, og det har politikerne tatt høyde for. Men som jeg var inne på tidligere, er det et spørsmål hvorvidt man skal ty til et tungrodd og ofte vanskelig tilgjengelig statlig byråkrati for å administrere disse ordningene, eller om vi, som organiserer de små og mellomstore bedriftene her i landet, kanskje kunne ha gjort jobben bedre. En viktig grunn til det, vil i så fall være et vi er tett på de bedriftene det gjelder, og derfor vil kunne komme med rådgivning som er målrettet og direkte til fordel i hvert enkelt tilfelle. Vi ser gang på gang at Innovasjon Norge feiler i sine satsinger, og jeg mener at dette skyldes at de ikke er fleksible nok, sier en engasjert Rytman. Han føyer til at det kan virke som at hver gang politikerne skal løse et problem, så sender de det bare over til InnovasjonNo rge. Dette er en automatikk han gjerne vil ha slutt på, og han akter å bidra til å gjøre SMB Norge synlige for dem som vil ha noe gjort, enten det er politikere eller andre.

 

Solid bakgrunn

Når SMB Norge nå har satset på Jørund Rytman som ny administrerende direktør, har organisasjonen for første gang valgt å ansette en person med solid parlamentarisk bakgrunn: Rytman har sittet både i Stortingets Finanskomité (8 år), Næringskomiteen og Utenriks- og forsvarskomiteen, i tillegg til at han har erfaring fra både bystyre og fylkestinget, og har utdannelse fra Handelshøyskolen BI og sjefskurset på Forsvarets Høgskole. Han kommer fra stillingen som leder av SMBs politiske avdeling, som han har ledet i snart 4 år. Rytman erstatter Kristin Hofstad, som har ledet organisasjonen i noen måneder.

-Hvor viktig tror du det er for jobben din at du har erfaring som stortingspolitiker – og som lobbyist?

-Jeg mener jo at når man har sittet på Stortinget i 12 år – i relevante komiteer – har man skaffet seg en erfaring som man rett og slett ikke får andre steder. Dessuten har arbeidet i de fire årene som har gått, også bydd på nye utfordringer, samt skapt nye bekjentskap.

-Har du noen programerklæring som påtroppende direktør?

-Haha, nei det har jeg ikke tenkt på akkurat. Annet enn at vi skal gjøre en formidabel innsats for å gjøre oss relevante for medlemmene våre, og for dem som ennå ikke har sluttet seg til våre rekker. Målet er jo så klart å øke medlemstallet kraftig, og det fikk vi også signaler om på kongressen vår, som ble avholdt for om lag halvannen måned siden. Der ble det tatt til orde for åpenhet og transparens i samfunnet, og det må også gjelder både støtteordninger og oss selv. Vi skal følge opp av alle krefter, og som sagt tar vi sikte på å bedrive intensivt rekrutteringsarbeid. Kanskje også satse internasjonalt i større grad enn vi har gjort, for vi har jo en rekke søsterorganisasjoner verden rundt, og det kan nok være mange synergier å hente i et tettere samarbeide, tror Rytman.

-Så nå får vi se et SMB Norge på offensiven?

-Jeg vil jo håpe at folk synes vi har vært på offensiven en god stund allerede. Men det er riktig at vi tar sikte på å doble medlemsantallet vårt, og skal vi få til det, må vi faktisk legge oss ekstra i selen for å fremstå som et attraktivt alternativ for våre medlemmer. Husk også på at 99% av norske virksomheter har under 100 medarbeidere så det er fullt mulig å klare målsettingen.

-La meg likevel avslutte med å si at vi må bygge sten på sten, og det handler mye om å evne å nå ut til bedriftene med budskapene våre, og da må vi kanskje også jobbe litt smartere, avslutter den energiske nye sjefen for SMB Norge.

Om sniker, snikksnakk og saker med swung!

Ærlig talt så hadde vi tenkt å fokusere på sort fredag og neste ukes givende tirsdag, men med en stortingspresident som enten er dørgende dum eller skummelt sleip må vi stille spørsmålet om hvor mye snikksnakk våre politikere tror de kan komme unna med…

Når jeg skriver dette er stortingspresidenten omtrent alene igjen om å tro at hun kan overleve et mangeårig misbruk av et system med enkle regler hun selv har vært med på å vedta. Når hun med mann og hus i Ski rett utenfor Oslo samtidig påstår at hun i 8 år har bodd på gutterommet til Trond Giske i Trondheim vitner det om enten en særdeles fleksibel ektemann, et nytt #Metoo eventyr, avansert stedsforvirring eller et skattesnyteri og snikeri vanlige folk går i fengsel for.

Ukas nedtur er at Stortinget nå skal sette ned et eget pendlerboligutvalg bestående av hele ti stortingsrepresentanter som skal gjennomgå et regelverk som egentlig er såre enkelt. Bor du lenger unna Stortinget enn 4 mil har du mulighet for å få en pendlerleilighet, bor du nærmere har du ikke denne muligheten. Det er ubegripelig at 10 av våre folkevalgte skal bruke tid på slikt snikksnakk, og det inngir ikke tillit til at landet styres av politikere som forstår hva de burde bruke tid på.

Ukas opptur har for vår del vært Innovation Forum 21 som samlet en rekke av Norges ledende innovative virksomheter til en inspirerende festkveld med den globale innovasjonsguruen John Kao og Jane Walerud som innledere. Jane er kanskje ikke så godt kjent i Norge, men hun var den første investoren i Klarna og hjalp teamet i gang da ingen trodde på gründerne.

Konsernsjefen og gründeren av det svenske finansselskapet Klarna, Sebastian Siemiatkowski, er selv glad i å fortelle historien om da han sammen med sine to medgründere i 2005 presenterte Klarnas forretningsidé på den svenske handelshøyskolens årlige entreprenørkåring. Juryen var ikke imponert, og stemplet forretningsideen som naivt snikksnakk og noe bankene åpenbart ville være bedre egnet til å gjøre selv… I dag går over halvparten av all elektronisk handel i Sverige gjennom Klarnas systemer og selskapet er i skrivende stund verdsatt til over 120 milliarder svenske kroner. I juryen satt forøvrig både Sveriges kong Carl XVI Gustaf og to av Sveriges mektigste næringslivsledere, H&M-gründer Stefan Persson og investor Marcus Wallenberg.

Lærdommen for både næringsministre, politikere og oss alle må være at det er vanskelig å plukke vinnere tidlig!

På Innovation Forum 21 imponerte dessuten både Equinor’s Steinar Wasa Tverlid, Amesto’s ArildSpandow, Itera’s Arne Mjøs og Aker Biomarine’s Matts Johansen, sistnevnte i tospann med Trond Atle Smedsrud de 95 inviterte gjestene med flotte innsiktfulle innlegg med swung. DNB representert ved Maria Ervik Løvold og Yngvar Ugland fikk endelig prisen som fjorårets mest innovative virksomhet i Norge. Dette var en pris de vant i InnoMag’s årlige kåring i fjor høst, du kan lese hele saken her.

Det faglige ble avsluttet med en forrykende paneldebatt ledet av mangeårig VG general Torry Pedersen og flotte innlegg fra drevne panelister forsterket med professorene Nina Veflen fra Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen fra NHH og Høyre’s innovative bærekraftsveteran Kari Sofie Bjørnsen. Det ble en inspirerende kveld!

Å adressere diskontinuitet krever kreativitet, evnen til å skape en bro fra det trygge til en usikker fremtid. Det handler om å generere meningsfulle ideer som kan tjene som fyrtårn på reisen inn i det ukjente. Det krever ydmykhet og åpenhet ,- John Kao

Som et umiddelbart svar på det som ble diskutert på Innovation Forum nådde nyheten oss om at Starbucks åpnet sin første kasseløse kafé i New York City torsdag. I realiteten benytter de Amazon Go-teknologi i et samarbeid med e-handelsgiganten Amazon. Det er nye tider og nye regler – diskontinuitet i praksis!

Vi mennesker er visuelle av natur og denne uken ble designguruene i Weta kjøpt opp av spillgiganten Unity. Dermed var Peter Jackson milliardær. Det er mulig New Zealenderen Jackson er ukjent for mange av våre lesere, men filmene han har vært ansvarlig for har du nok sett. Hans suksesser inkluderer Ringenes Herre triologien som hentet til sammen 17 Oscar utmerkelser, King Kong og tre Hobbit-filmer. Weta laget også de blåhudede vesenene i Avatar og de storstilte kampscenene i den siste sesongen av Game of Thrones. Med på feiringen er også Ringenes Herre-superfan Sean Parker, milliardæren som i tillegg til å starte opp Napster også var Facebooks første styreleder. Hans eierandel på 25 % i Weta, sikret ham 400 millioner dollar før skatt.

Ukens innovasjonsblomster går til Jane Walerud, John Kao og de øvrige talerne på Innovation Forum 21, samt kinesiske XPing som denne uken trår til og viser oss en mulig fremtid med swung for bilbransjen. Du kan lese saken og se videoen hvor bilen tar av her.

Happy Friday – og riktig god helg!

 

 

Går fra IKT Norge til kryptobørsen NBX

Liv Freihow flytter på seg etter og trer inn i rollen som Chief Communications and Public Affairs Officer i den norske kryptobørsen Norwegian Block Exchange (NBX). Hun går inn i den nye stillingen etter 14 år som direktør i IKT Norge. 

Mye av Freihows jobb vil bestå i å «oversette» kryptospråket og gjøre det mer tilgjengelig for publikum. – For mange er digitale penger og kryptovaluta fortsatt et mysterium, og jeg håper å gjøre det mer forståelig og tilgjengelig for flere, sier hun.

Brobygger

– Bransjen har mye å gå på når det gjelder å forklare hva kryptovaluta er og hvordan det kan brukes. Det vil jeg gjerne bidra til.

Etter mange år i skjæringsfeltet mellom finans, teknologi og politikk var det de store omveltningene i finans som lokket henne over til NBX.

– Det er en fantastisk spennende tid å jobbe med digital finans. Det er liten tvil om at digitale valutaer og blokkjedeteknologi er fremtidens finansielle infrastruktur. NBX skal være en brobygger mellom denne nye verden og tradisjonell bank og finans, sier Freihow.

Spille på lag med teknologien

Freihow ser mange likheter mellom sin tidligere arbeidsgiver IKT-Norge og NBX: Små miljøer med lik kultur. Hun mener at alle store omveltninger innen teknologi møter motstand: – Vi er bare i støpeskjeen når det gjelder digitale valutaer her i Norge, og vi er på vei inn i en spennende fase. Myndigheter, bedrifter og investorer som har holdt fokus på krypto og skjønt at teknologien har kommet for å bli, ligger et hestehode foran andre.

Liv Freihow er utdannet ved London School of Economics and Political Science, hvor hun har en MA i Globalization and Media i tillegg til en MSc fra University of Southern California i Communication Management.

 

Aker Biomarine og Noobwork satser sammen på e-sport

Aker BioMarine har nylig inngått et samarbeid med e-sport-laget Heroic, eid av norske Omaken sports. Når topputøverne nylig deltok i det globale mesterskapet PGL Major, hadde laget gjort fysiske og mentale forberedelser. Blant annet ved å innta omega-3-tilskudd basert på krill.

Joachim Haraldsen har drevet med gaming i 18 år. Han er mest kjent som Noobwork – en av Norges største youtubere, med nesten 200.000 abonnenter. I februar i år gikk drømmen hans gikk i oppfyllelse, da selskapet hans Omaken Sports kjøpte opp Heroic, som er et av verdens beste Counter Strike-lag.

I forbindelse med oppkjøpet fikk han samlet inn 150 millioner kroner, og nå er målet hans å bygge et e-sport-imperium med base i Oslo. Haraldsen vil bygge opp et gaming-akademi der unge kan lære hvordan man blir en profesjonell e-sport-utøver.

Som ett av verdens beste CS:GO-lag var Heroic godt posisjonert til å ta seieren og dermed også tidenes største pengepremie i det globale e-sport-mesterskapet PGL Major. Laget var rangert som nummer fem på verdenstoppen og konkurrerte mot 23 andre lag om premiepotten på 2 millioner dollar. Summen, som tilsvarer om lag 17 millioner kroner, er tidenes største premiepott i CS:GO-sammenheng. De kom til semifinalen og tok med seg premier på over 140.000 dollar hjem…

E-sport på toppnivå stiller store krav til høy konsentrasjon og mental kapasitet fordi det er lange og krevende spill som går over flere dager. Det er blitt et økende fokus på fysisk- og psykisk helse innen bransjen de siste årene.

– Underveis i spillene må man ta raske og kalkulerte valg, det krever et skjerpet sinn. Vi har ikke blitt blant de beste i verden bare ved å sitte foran skjermen, det ligger mye bak topprestasjonene akkurat som i annen idrett. Vi tenker helhetlig, på fysisk trening, kosthold, søvn og det sosiale livet. Alt henger sammen, fortsetter Haraldsen.

Vil utvikle unikt krillprodukt rettet mot e-sportutøvere

Nå har Heroic inngått et samarbeid med Aker BioMarine, som lager omega-3-tilskudd basert på krill. I tillegg til et sunt kosthold er utøverne på et program der de tar omega-3-kapsler som bidrar til en god og sunn hjernehelse. På sikt planlegger selskapene å gå sammen for å utvikle et unikt krillprodukt rettet mot e-sportutøvere.

Image preview

– Aker BioMarine er et spennende selskap som gjør mye innen forskning og har ambisjoner om å forbedre folkehelsen uten at det går på bekostning av planeten. Dette går godt overens med våre egne tankesett om en god og sunn balanse når man utvikler spillere som skal konkurrere på toppidrettsnivå. Vi ser at kosthold, trening og fritid går hånd i hånd og er viktig for å prestere, sier Haraldsen.

Administrerende direktør i Aker BioMarine, Matts Johansen sier at selskapet lenge har sett på muligheter for å innta e-sportmiljøet. – Denne bransjen har vært i enorm vekst de siste årene og er et utrolig spennende område for oss å gå inn i. Flere hundre millioner seere strømmer ulike grener innenfor e-sport hvert eneste år, interessen er enorm. Heroic representerer en ny og helt unik målgruppe som har sterke preferanser når det kommer til valg av kanaler for underholdning og kjøp av produkter. For å nå ut til denne målgruppen må vi gå utenfor boksen, tenke stort og ikke minst velge riktige samarbeidspartnere, sier administrerende direktør Matts Johansen i Aker BioMarine. Han legger til at han ser store muligheter for samarbeidet. – For oss som selskap er samarbeidet med Heroic en fantastisk god match. Dette er en form for sport som krever mye mental kapasitet og vi ser store mulighet til å kommunisere viktigheten av en god og sunn livsstil, både mental og fysisk, til denne målgruppen. Vi vet at omega-3 fra krill er viktig for god hjernehelse. Vi ser fram til å sette fokus på dette sammen med Heroic og se på muligheten til å utvikle et helt unikt produkt, sier administrerende direktør Matts Johansen i Aker BioMarine.

Omega-3 er viktig for en sunn hjernehelse. Kroppen produserer ikke selv tilstrekkelig omega-3, og fettsyrene EPA og DHA må derfor tilføres gjennom mat eller kosttilskudd. For å opprettholde en god hjernefunksjon, må vi få i oss tilstrekkelig med omega-3 gjennom hele livet.

 

Om Aker BioMarine

Aker BioMarine er et bioteknologi- og krillfangstselskap, som jobber med å forbedre helsen til både mennesker og planeten. Selskapet er notert på Oslo Børs og utvikler krillbaserte ingredienser til bruk i legemidler, kosttilskudd.  Selskapets sterke fokus på bærekraft inspirerte lanseringen av sirkulærselskapet AION som skal hjelpe selskaper med å resirkulere og gjenbruke avfall, noe vi skrev om i forrige ukes lederintervju med CEO Matts Johansen.

 

Vi nærmer oss 2022 og flygende biler…

HT Aero, en såkalt Urban Air Mobility (UAM) aktør og et datterselskap av den innovative kinesiske bilprodusenten XPeng Inc imponerte oss denne uken. På konferansen EUROPEAN ROTORS 2021, i Köln, Tyskland viste de frem HT Aero – en flygende bil.

Deli Zhao, grunnlegger og president for Ht Aero, sa i sin keynote tale noe vi alle bør ta inn over oss

“We are passionate about private manned aircraft and are committed to building the world’s safest intelligent electric flying cars. We believe that in the medium term everyone will be able to realize their dream of taking to the air with HT Aero, and we are proud to develop intelligent people-first solutions that push the limits of mobility – both on the road and in the sky. We are thrilled to announce that European test flights for the X2 are planned for H1 2022.”

HT Aero – innovativ brikke i et omfattende økosystem

XPENG påstår at de bygger fremtidens mobilitet med en flerdimensjonal økosystem-tenkning. Deres fokus ligger på smarte elektriske biler og lav høyde flyvende biler. De siste åtte årene har HT Aero produsert fem eVTOL (elektrisk vertikal take-off og landing) flyvende biler. I talen kom det frem at de allerde har gjennomført 15.000 trygge, bemannede fly tester siden selskapet ble grunnlagt i 2013.

 

Hvor er vi på vei – Shaping the Future of Mobility

HT Aeros sjette generasjon flygende biler vil bygge på selskapets erfaring med  utvikling av eVTOLs og hvis du kvier deg til å ta av kan vi nevne at de har utstyrt sine flygende biler med nødfallskjermer.

Fremtiden er spennende og innovativ, – ta en titt på videoen her.

Børsnotert innovatør med ståltro på innovasjon

I fjor gikk Aker Biomarine på børs og Europas mest innovative selskap i 2018 har fått smake på børsens ubønnhørlige søkelys. Neste tirsdag går Matts Johansen og Trond Atle Smedsrud på scenen på INNOVATION FORUM konferansen på Aker Brygge og vi tok i den anledning en prat med selskapets toppsjef, Aker Biomarines CEO, Matts Johansen.

Aker Biomarines hovedkontor ligger på Fornebu,10 minutter fra Oslo sentrum men tusenvis av mil fra området der selskapets trålere fanger selskapets hovedprodukt, nemlig krill. Dette lille rekelignende virvelløse dyret som befinner seg helt i den andre delen av næringskjeden.

Det er over et år siden dere tok Aker Biomarine på børs, – hvordan har erfaringen med å gå på børs vært?

– Mye har vært som forventet, men møtet med børsen har også når sant skal sies vært en stor overgang. Fra å ha en eier som kjenner deg veldig godt og kan det du driver med til fingerspissene, skal man plutselig forholde seg til mange stakeholders som ikke alltid har samme forståelsen for det vi holder på med. Det har i sum vært veldig oppdragende og en erfaring jeg ikke ville vært foruten, oppsummerer Johansen de siste 15 månedene.

– Likevel må jeg påpeke at børsen kan fortone seg en smule brutal når kjernevirksomheten ikke leverer som forventet, da får man rett og slett ikke betalt for alt det innovative som også foregår. Det er for så vidt fair, men lærdommen er at ikke alle våre innovative grep verdsettes når antallet tonn krill vi fisker opp i Arktis langt der nede i isødet er lavere enn forventet. Du kan godt si at innovasjon belønnes kun så lenge kjernevirksomheten leverer som forventet, – og det er jo på en måte ny lærdom, men kanskje også fair, smiler Matts

Var dette en overraskelse for deg og de øvrige lederne?

-Både ja og nei, vi har i Aker Biomarine lenge praktisert ambidekster ledelse, og ambisjonen er å være ledende både på operasjonell drift og på innovasjonsområdet. For meg som leder handler det om å balansere to svært ulike ledelsesgrep: Både optimalisering av eksisterende produkter og tjenester og samtidig sikre utvikling av nye fremtidige vekstområder, forklarer Johansen engasjert.

-Ellers har det vært en sunn lærdom i at innovasjonskraft først belønnes når kjernevirksomheten leverer. Det handler både om å optimalisere det som allerede er på plass og samtidig evne å skape nye verdier.

Ordet ambidekstri betyr for øvrig at man opererer like godt med begge hender. Kreative fyrtårn som maleren Leonardo Da Vinci og musikeren Jimi Hendrix var interessant nok begge ambidekstre.

Corporate Venturing

Har du noen tips til våre lesere når det gjelder å bygge økt innovasjonskraft?

-Ja, i Aker Biomarine har vi i mange år jobbet bevisst med innovasjon. Vi har også lært at innovative ideer som spinnes ut må få lov til å vokse helt på egen hånd, med egne systemer og egne medarbeidere.

Som et stort selskap med 3 milliarder i omsetning og børsøyne på seg er mye av det som skjer hos oss som for en startup ikke gir mening. Vårt omfattende ERP system blir for eksempel altfor tungt og krevende for en liten startup med få ressurser og store ambisjoner.

-I Aker Biomarine jobber vi kontinuerlig med å hente inn gode ideer og morsomt nok kom vår regnskapssjef med en god ide som vi nylig har spunnet ut i et eget selskap. Denne form for corporate venturing opplever vi som svært spennende og verdiøkende, – og vi har for lengst lært oss at gode ideer kan komme fra hvor som helst.

– AION som det nye selskapet heter er utviklet i garasjen til vår regnskapssjef som har gjort en flott innsats. I fjor kjøpte vi selskapet tilbake fra ham, det ble for hans del en hyggelig bonus og for vår del skaper denne ideen som gjenbruker over 500 tonn med tidligere plastikkavfall til nye bærekraftige produkter. Vi vinner, våre kunder vinner og miljøet vinner!

Hva er Aker Biomarines grunnfilosofi når det gjelder innovasjon?

-Den er todelt, Min filosofi er å si ja til alt, det medfører jo en smule kaos men får jo frem mye bra ideer. Samtidig stopper vi ikke prosjekter, vi støtter dem gjennom tykt og tynt, forklarer Johansen vel vitende om at han med dette opererer stikk i strid med mange innovasjonsfilosofer.

-La meg utdype litt, våre innovasjonsprosjekter går nok gjennom mange faser, av og til ligger nok også noen litt i dvale, men ofte så viser det seg at innovasjonsprosjekter som vi i perioder ikke hadde troen på viser seg å bli glimrende nye innovative produkter. Det handler om å koble inspirerte hoder sammen på måter som skaper nye ideer og der er vi nok bedre enn de fleste.

Denne måten å tenke på har bidratt til å gjøre åpen innovasjon til en av selskapets kjerneverdier. Markedet er ungt, så innovasjon og entreprenørskap er viktig for å drive frem vekst i krilloljemarkedet.

Noen spennende innovasjonsprosjekter på gang?

– Mange, blant annet er vi i gang med WiseKrill, i et innovasjonsprosjekt sammen med Kongsberg Digital der vi benytter en havgående drone for å hjelpe oss med å finne områdene med mest krill.

Du må huske på at vi opererer i et ungt fag. De siste årene har vi derfor initiert en rekke spennende forsknings- og innovasjonsprosjekter med det mål for øye å drive krillkategorien fremover. Aker BioMarines åpne innovasjonsmodell innebærer i praksis at selskapets produktekspertise og markedsinnsikt deles med kundene. Kunnskapsoverføringen strekker seg fra produktutvikling, demonstrasjon av krillens helse- og velværefordeler fordeler, ekspertise innen detaljhandel og merkebyggingsteknikker. Målet er å være en partner som bidrar med verdifull innsikt, introduserer nye muligheter i markedet, og som guider kundene til vekst og produktekspansjon, avslutter Johansen intervjuet.

Aker Biomarine har på 15 år vokst til å bli verdens største selskap i sitt segment. Sommeren 2020 gikk de på børs, og det er tydelig at de innoverer som aldri før.

Vekstbedrifter trenger standarder for å lykkes med innovasjon

Oppstartsbedrifter trenger gode, effektive og velprøvde verktøy for å sikre markedsadgang og vekst. Bruk av standarder kan være nøkkelen i arbeidet med innovasjon og bærekraft. Men hvor skal man begynne?

Av: Magnus Hakvåg, daglig leder i House of Knowledge* og Marit Sæter, kommunikasjonsdirektør i Standard Norge

Utvikler du et produkt med mål om å selge og skalere dette i et marked, fordrer det at du har markedsadgang. Og for å få tilgang til markedet, må produktet du utvikler være laget i tråd med eksisterende standarder. Alt av eksisterende produkter og teknologi er basert på standarder, og for vekstbedrifter med nye innovasjoner er det avgjørende å kunne samhandle med disse for å sikre seg markedsadgang. Bruk av standarder er viktig i ledelsen av vekstbedrifter og i arbeidet med innovasjon, men også for å sikre at bedriften leverer på bærekraft og kvalitet.

Si at din bedrift har utviklet teknologien til en drone som skal levere medisiner til byer. Dronen må da følge standarder for telekommunikasjon, slik at den kan kommunisere med andre signaler i by- og luftrommet. Du må videre ta hensyn til standarder for hvordan dronen kan operere i byrommet, og kvalitet- og sikkerhetsstandarder for å sikre at dronen ikke faller ned i hodet på noen.

En standard utarbeides etter initiativ fra interessegrupper i markedet og gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Standarder regulerer hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres og er forslag til valg av løsning. Standarder er skapt for samhandling og bidrar til kunnskapsdeling, både nasjonalt og internasjonalt. Bruk av standarder gir markedsadgang og gjør det lettere for bedrifter å operere i markedet, samtidig som utviklingen av standarder også skaper nye markeder.

Ved å ta i bruk standarder for innovasjonsledelse i bedriften, vil du få en mer systematisk tilnærming til hvordan man bør jobbe og strukturere arbeidet med innovasjon. Som leder av en vekstbedrift som har utviklet helt ny teknologi, kan du også gjennom Standard Norge bidra til å forbedre de eksisterende standardene og ta initiativet til å etablere nye standarder som er bedre tilpasset din innovasjon.

Standarder er med andre ord både en forutsetning for å kunne selge ditt produkt i et marked, og for å produktutvikle avansert teknologi. Det er derfor viktig at vekstbedrifter jobber med dette og ikke bare med patenter, som ofte ender opp med å bli eneste fokus.

Innovasjonstips for vekstbedrifter basert på standarder

  1. Lag et nytt kvalitetssystem for bedriften. Ledelsessystemstandardene ISO 9001 for kvalitet og ISO 56002 for innovasjon er gode veiledningsverktøy basert på beste praksis internasjonalt.
  2. Inkluder ISO 14001 for miljøledelse i ledelsessystemet for å tilrettelegge for bærekraft.
  3. Bruk standardene til å kontinuerlig vurdere hvordan ledelsessystemet kan forbedres.
  4. Definer hvilke mål og aktiviteter som vil forbedre bedriftens arbeid med innovasjon, kvalitet og miljø. Evaluer prosesser og aktiviteter opp mot bedriftens mål og rapporter resultatene.
  5. Innover med utgangspunkt i ledelsessystemstandardene og andre relevante standarder knyttet til ditt fagområde/din sektor. Kartlegg hvilke standarder som er relevante for det du skal utvikle og selge, og sørg for produktutvikling basert på de standardene som eksisterer.
  6. Bygg en kultur som baserer seg på bruk av standarder.
  7. Sjekk hvilke patenter som er relevante for bedriften. Hva finnes av patenter og hvor ligger mulighetene for ditt produkt? Bruk ISO 56005 som støtte i arbeidet med immaterielle verdier opp mot innovasjon.
  8. Kartlegg hvordan patenter og standarder samhandler for å beskytte din konkurranseevne.
  9. Bidra i etableringen av nye standarder og videreutviklingen av eksisterende standarder gjennom relevante komiteer. Hvilke standarder mangler og hvordan kan din bedrift bidra i utviklingen?
  10. Bruk standarden ISO 56003 for veiledning om partnerskap for innovasjon. Standarden hjelper med å identifisere, evaluere og velge partnere, og gir veiledning for hvordan samhandlingen kan foregå.

 

*Hakvåg holder kurs i innovasjonsledelse, og deltar gjennom Standard Norge i nasjonale, europeiske og internasjonale standardiseringskomiteer.

 

Faktaboks: Standarder for innovasjons-, kvalitets- og miljøledelse

NS-EN ISO 56000-serien er en samling av standarder for innovasjonsledelse. Standarden NS-EN ISO 56002 Ledelsessystem for innovasjon gir veiledning i hvordan et ledelsessystem for innovasjon kan etableres, iverksettes, vedlikeholdes og kontinuerlig forbedres. Standarden NS-EN ISO 56000 Grunntrekk, prinsipper og terminologi skal skape et enhetlig språk for bedre kommunikasjon og samhandling om innovasjonsprosjekter, og bedre målinger av innovasjon.

NS-EN ISO 9000-serien er en samling av standarder for kvalitetsledelse, og inneholder blant annet standarden NS-EN ISO 9001 Ledelsessystemer for kvalitet. Standarden angir kravene til hva et kvalitetsledelsessystem bør inneholde. Et ledelsessystem for kvalitet viser hvordan en virksomhet kan styre prosesser og aktiviteter for å kunne levere produkter som tilfredsstiller kundens krav til kvalitet.

NS-EN ISO 14001-serien er en samling av standarder for miljøledelse. Standardserien gir veiledning i etableringen av miljøpolitikk og miljømål for å styre aktiviteter, varer og tjenester. ISO-serien har som mål å hjelpe bedrifter med å vurdere konsekvensene av klimaendringene og legge planer for effektiv tilpasning.

*Prefikset NS foran standardnummeret betyr at standarden også er Norsk Standard. EN betyr at standarden i tillegg er europeisk.

Om single salgstopper, spill for galleriet og spillopper

Ingen uke uten merkelige begivenheter, innovative høydepunkt og merkedager verdt å merke seg.

Mens noen av oss ser frem til søndagens farsdag er det torsdag den 11.11 som inntar posisjonen som ukas fremste symboldag. Det handler om verdens dag for alle single eller enestående som en venn av meg uttrykker det. Singeldagen har det til felles med farsdagen at det er smarte handelsledere som fører an, og visstnok symboliserer alle ett-tallene i 11.11 at når single personer står sammen blir det resultater.

Det blir i hvert fall penger i kassa for handelstanden; Singles Day har blitt årets største shopping-dag!

Ellers står nye bokavsløringer i fokus også denne uken. Det er tydelig at kampen om å få plass under norske juletrær er i gang…

Som trofaste lesere vil huske svingte vi innom Jaglands spektatulære evne til å skite i eget reir i forrige ukebrev. Denne uken er både AP veteran Martin Kolberg og Frp-dronning Siv Jensen ute med sine biografier og det går etter sigende hardt ut over partivenner og uvenner. Vi tror begge de brave forfatterne må belage seg på færre julekort i år enn i fjor.

Ellers så flytter en rekke statsråder og deres statsekretærer i disse dager på seg, og denne uken ble det kjent at dyktige Paul Chaffey går til Halogen, Knut Arild Hareide blir sjøfartsdirektør mens Geir Olsen begynner i IKT Norge. Også NATO sjef og tidligere statsminister Jens Stoltenberg er i gang med å tenke på fremtiden, og spillet om å bli ny Norges Bank sjef er i gang. Du kan til og med søke her, men det spørs om ikke det hele er i ferd med å bli et spill for galleriet. Jens får nok jobben, ikke fordi han og Jonas er venner, men fordi han er svært godt skikket!

Spill for galleriet påpeker også den erfarne fondsgründeren Jørgen Kjærsnes som i et intervju med DN denne uken påpeker det de fleste av våre lesere vet;

“Politikere er gode til mye, men de er ubrukelige til å sortere prosjekter etter forretningsmessig grunnlag.”

Godt sagt, Jørgen!

En av de som tidligere har vært statsekretær, men som nå er minister er Jan Christian Vestre, og vi i InnoMag har forsøkt å få den ferske næringsministeren i tale for å høre hans kommentar til at Norge nå har ramlet helt ned til 20. plass på Global Innovation Index. Det viste seg vanskelig. For øvrig fikk vi med oss næringslivsmagasinet Kapital’s avsløring denne uken av at selskapet Vestre har fått hele 78 millioner kroner i offentlig pengestøtte. Det er godt gjort med tanke på at selskapet tjener gode penger, i fjor ble overskuddet hele 34 millioner NOK. Virkemiddelmastodonten Innovasjon Norge har bladd opp mesteparten, hele 47,4 millioner kroner, men også Eidskog kommune har vært rause, Vestre skulle kun betale én krone i årlig festeavgift.

Hvis det er dette som menes med aktiv næringspolitikk, så kan det jo bli mye moro fremover.

Vår bekymring er likevel denne; Kan det være at arbeiderpartimannen Vestre de siste årene har opplevd en annen virkelighet i møtet med virkemiddelapparatet enn mange andre gründere?

Det italienske romfartskonglomeratet Leonardo lanserte denne uken sitt AW609– eksperimentelle passasjerfly. Flyet som tar 9 passasjerer lander og tar av vertikalt som et helikopter, men oppfører seg ellers som et fly takket være to enorme, svingbare motorer. Konseptet er innovativt og kan revolusjonere by til by flyvninger med sentrumsnære landingsplasser.

Noe å tenke på for de som ivrer etter å legge ned over 100 milliarder i en forlengelse av Nord-Norge banen?

Vår oppfatning er at slike innovative gjennombrudd beviser nok en gang at innovasjon handler om noe mer enn bare kreativitet og å komme opp med nye ideer. Vi må tenke større, – og konsekvensene er også langt mer vidttrekkende. Det handler om å skape ny vekst som er bærekraftig, repeterbar og betydelig.

Som de snakker om i Glasgow; Utslippene skal ned og verdiskapingen opp! Det fordrer at vi må øke vår nasjonale innovasjonskraft.

Ukas gledeligste nyhet kom nok nettopp i Glasgow der Kina og USA viser vei gjennom å samarbeide der de kan, – og dermed setter de økt fart på arbeidet for vår felles klode. Som Norges klimaminister Espen Barth Eide så bra formulerte det til Aftenposten igår; Klimaarbeidet egner seg ikke for geopolitisk strid. Samarbeid er eneste mulighet. KUDOS!

I USA kjørte den elektriske truck og lastebilprodusenten Rivian inn på børsen denne uken, og med en prising på over 900 milliarder norske kroner er dette den største børsintroduksjonen siden Facebook gikk på børs i 2012. Selskapet har klart å holde seg unna offentlighetens lys lenge, blant annet fordi de forkledte sine lastebiler under uttestingen som slitne Ford F150’er. Selskapets gründer, RJ Scaringe er kun 38 år og liker å love lite, men levere mye. Slikt lover jo bra!

Eksentriske Elon Musk som for 15 år siden var bankrott er i dag verdens rikeste person. Hans aksjer er stort sett i hans to egne selskaper, Tesla og SpaceX og den siste uken har han hatt en liten spørreundersøkelse på Twitter. Med 63 millioner Twitter følgere er det litt av et utvalg! Hans spørsmål har vært enkelt: Synes du jeg bør selge 10% av mine Tesla aksjer?  Over 58% svarte ja, noe som medføre at Elon kan putte omtrent 140 milliarder norske kroner på konto. Ikke dårlig for en tidligere blakk kirkerotte.

Ukens innovasjonsblomst går til Jørgen Kjærsnes for å si det som sies bør og Espen Barth Eide og alle de andre som jobber bak kulissene i Glasgow for å øke innovasjonskraften og redusere bla bla bla faktoren.

Happy Friday!

 

Prestisjepris til to eksperter på digitale teknologier

Equinor og Rambøll ildsjeler vinner pris for avansert digital tvilling-teknologi basert på effektiv bruk av en mengde sensorer sikrer i økende grad norske offshore-strukturer langt til havs. Prisen, som denne uken ble delt ut av Arild Theimann, politisk rådgiver for Olje- og energiministeren, under OG21-forum, går til ildsjeler som har vært drivende for innføring av ny, verdiskapende teknologi på norsk sokkel.

OG21 ble etablert i 2001 og er en nasjonal teknologistrategi for olje- og gassvirksomheten i Norge.

-Vi er overveldet over interessen prisen har skapt også i år, sier Roy Ruså, digitaliseringsdirektør i Petoro og leder for juryen. Vi har mottatt en lang rekke nominasjoner, og mange av de nominerte kunne ha vunnet. Det viser at vi har mange Technology Champions i norsk petroleumsnæring. Men vi har måttet velge, og vi har i år valgt å gi “OG21 Technology Champion prisen” til to personer.

Tao Yang fra Equinor får prisen for sin rolle som pådriver for sin innsats med å utvikle og ta i bruk maskinlæring for nær sanntids-bestemmelse av reservoarfluider under boring. Det gir betydelige effektivitetsforbedringer samtidig som det fører til store reduksjoner i CO2-utslipp.

Nadir Azam fra Rambøll får prisen for sin nøkkelrolle og ukuelige stå-på-vilje gjennom utvikling og kommersialisering av en avansert digital tvilling for sanntidsovervåkning av strukturintegritet på norsk sokkel.

Teknologien bidrar til å sikre teknisk integritet, levetidsforlengelser for infrastruktur og bedre sikkerhet for mennesker og miljø.

Vi i InnoMag gratulerer de to ildsjelene som viser vei mot en digital fremtid også ute på oljefeltene og takker Rambøll for et godt tips og ditto bilde.

Forkjemper for bærekraftig vekst hedret!

En av Norges mangeårige forkjempere for innovativ tenkning og økt fokus på bærekraft ble denne uken hedret av forskningssenteret ‘Digital Innovation for Sustainable Growth at Norwegian School of Economics’ (DIG). 

Æren tilfaller en person som er synlig i den offentlige debatten, og som har gjort en langsiktig positiv forskjell i områder knyttet til DIG’s forskningsagenda.

Årets DIG Fellow er Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Gjennom årene har han bidratt til NHHs strategi og vært medlem av NHHs rådgivende styre, Kreutzer har vist en lang og betydelig forpliktelse til bærekraftig vekst, og har ledet flere viktige ekspertgrupper om emnet:

  • “Access to venture capital in the Nordic region”, bestilt av Nordisk Ministerråd.
  • “Roadmap for green competitiveness” på vegne av klimaministeren og miljøet.
  • “Expert Committee for Green Competitiveness”, på vegne av regjeringen.

Direktør for D.I.G., professor Tor W. Andreassen er full av ros når vi spør ham om årets prisvinner.

‘Kreutzer har personlig og profesjonelt dokumentert en sterk interesse for bærekraft og har lenge vært en tydelig stemme i den offentlige debatten. For å fremme sin forståelse og å påvirke, ble Kreutzer allerede i 2001 et rådsmedlem i WBCSD (World Business Council for Bærekraftig utvikling) og Co-Chai for Rapport Vision 2050. Dette vitner om et mangeårig engasjement, og derfor er han en svært verdig DIG Fellow”, sier Andreassen i en kommentar.

Nå utfordres bilbransjen innenfra!

Under transportdagen på COP26 som fant sted denne uken tok Thomas Ingenlath, CEO i Polestar, et oppgjør med egen bransje som samlet står for over 20% av verdens klimautslipp.

Han ønsker en raskere overgang til klimanøytral mobilitet, samt økt åpenhet fra bilindustrien. Dette for å kunne nå klimamålene.

I ‘Glasgow Declaration on Zero Emission Cars and Vans’ som ble lansert fra scenen forplikter en rekke selskap seg til å fase ute fossildrevne kjøretøy mellom 2035 og 2040.

– Store deler av bilindustrien snakker fortsatt om å selge bensin­ og dieselbiler frem til 2040. Med tanke på levetiden til en bil, betyr det at disse vil forurense langt inn i andrehalvdel av dette århundret. Dette utsetter en av de mest effektive klimaløsningene vi har tilgjengelig, sier Thomas Ingenlath.

Uttalelsen kommer på bakgrunn av at store deler av bilindustrien ser ut til å drøye skiftet til elektrifisering så lenge som mulig. Bilindustrien fortsetter å investere i utvikling av nye bensin­ og dieseldrevne drivlinjer – og uten mer ambisiøse planer for utfasing, vil disse bilene fortsatt være på veiene i 2050 og utover. Dette i stedet for å allokere midlene til å fremme innovasjon som leder til klimanøytral mobilitet.

Thomas Ingenlath er fundamentalt uenig i utviklingen av nyegenerasjoner av bensin­ og dieseldrevne motorer.

­- Dette er ikke tiden for gradvis endring, det er tid for radikale endringer. Skal vi forklare barna våre i dag at 30 år fra nå, så vil biler fortsatt produsere giftige gasser som gjør at luften blir vanskeligere å puste i, spør Ingenlath.

– Det å utvikle og selge elektriske biler er bare begynnelsen. Vi trenger vel så mye oppmerksomhet på det å skape en klimanøytral verdikjede og på resirkulering. En elektrisk bil er en god start, og er riktig retning for klimanøytral mobilitet. Men ren betyr ren fra produksjon til bruk – fra start til slutt. Polestar er langt fra perfekte, men vi jobber kontinuerlig med å bli bedre, sier Ingenlath.

Selskapet bruker også blockchain ­teknologi for mer åpenhet i forsyningskjeden. Ambisjonen er å spore alle risikomaterialer, som nikkel, mangan, grafitt og litium, i tillegg til kobolt, som allerede spores. Deres mål er å produsere en bil som er klimanøytral når den forlater fabrikken innen 2030. Dette uten å benytte klimakompensasjon som virkemiddel.

Han avsluttet innlegget med å love at han vil ta klimamålene fra bilprodusentene å hugge dem i granittsten, dette som et historisk dokument for fremtidige generasjoner.

Tydelig tale fra en innovativ bransjeutfordrer – slikt liker vi i Innomag!

Verden er i endring – og Forsvaret følger med

-Det er en utrolig spennende utfordring å få lov til å bygge opp en innovasjonssatsing innen Forsvaret. At en styrking av vår innovasjonskraft kommer nå, skyldes ganske enkelt at trusselbildet har endret seg. Da er det viktig at vi i Forsvaret er i takt med utviklingen, og tenker på at mange oppgaver Forsvaret har også kan løses uten dyre missiler.

Hanne Marit Bjørk er forskningsdirektør for avdeling Innovasjon og industriutvikling ved Forsvarets forskningsinstitutt. Hennes ansvarsområde er blant annet teknologiutvikling og industriutvikling, og hun har jobbet ved FFI siden 2001. I perioden 2012-2017 ledet hun FoU-programmer i Statkraft, med fokus på fornybar energi: En jobb-bakgrunn hun virkelig har hatt nytte av i Forsvaret, og vil ha enda mer glede av i tiden som kommer, sier hun til Innomag.

 

Innovasjonsarenaer

-Vi etablerer nå innovasjonssenteret ICE worx, og legger opp til å åpne flere innovasjonssentre nært der operative avdelinger i Forsvaret har sitt daglige virke.

Dette er felles innovasjonsarenaer for aktørene i forsvarssektoren, hvor forskere og ingeniører skal samarbeide med norske teknologibedrifter og militære avdelinger om å utvikle og anvende ny teknologi. . Det skal være en arena hvor formålet er å teste og utvikle ny teknologi som kan styrke forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, forteller hun videre. Hun viser blant annet til teknologiutviklingen innenfor robotikk, der man utfordrer de egenskaper den enkelte robot har, for å finne ut om de fungerer for å løse konkrete oppgaver for Forsvaret : Kan de ta med seg sprengstoff, kan de utvikles til å utføre mer avanserte oppgaver, er de gode i forhold til logistikk, og så videre. Alle disse testene og datainnhentingen blir så grunnlaget for nye prosesser i vår innovasjon.

-Hvor skal de forskjellige innovasjonsarenaene være?

-Vi startet med en lansering oppe i nord, ICE worx Arctic i juni i år. Der er fokuset å bidra til at Forsvaret, NATO og sivile beredskapsmyndigheter har effektivt og riktig materiell for bruk i nordområdene. Så åpnet vi på Rena i uke 42. Der har vi en samlokalisering med Hærens våpenskole, og skal støtte utviklingen av framtidige operasjonskonsepter i Forsvaret. Blant annet skal vi ha fokus på samarbeidet menneske-maskin, og bemannet-ubemannet, blandet virkelighet og moderne soldatutrustning i tillegg til distribuerte sensorer og autonome plattformer. Så skal det etableres arenaer i tur og orden: Det blir en slik arena i Horten knyttet til undervannsteknologi og Forsvarets maritime virksomhet, en på Rygge med tilknytning til baseforsvar, og en arena på Kjeller med fokus på kunstig intelligens, IKT- og cybersystemer. Alle disse arenaene skal blant annet ha til hensikt å invitere nye og utradisjonelle samarbeidspartnere inn, slik at vi kan raskere kan anvende tilgjengelig teknologi for å finne gode praktiske løsninger på operative behov.

-Og alt sammen er hemmelig?

– Det er helt grunnleggende viktig at et samarbeid mellom aktørene baserer seg på tillit, men vi foretar også grundig bakgrunnssjekk av industri og forskningmiljøer vi samarbeider med. Tillitsbasert samarbeid er helt nødvendig for å oppnå en hurtigere innovasjonsløp. Men det byr også på fordeler for industrien, de får tilgang til et attraktiv marked, ogkonkrete tilbakemeldinger på sine produkter. Det er mye verd for den som skal utvikle en industribedrift, understreker hun.

 

Innovasjonsmodeller

Hvordan skjer selve innovasjonsprosessene hos dere?

-Helt kort kan jeg si at vi jobber med tre forskjellige hovedløp: Langsiktig, hurtig og spin-off. I det langsiktige innovasjonsløpet arbeider vi i FFI med grunnleggende og kunnskapsbyggende forskning og teknologiutvikling, men nesten alltid med konkrete anvendelser for øye.. I tillegg gir vi støtte til Forsvarets arbeidet med materiellanskaffelser, og ikke minst bistand til innfasing og testing av nytt militært materiell.

Det hurtige innovasjonsløpet kan vi gjøre bruk av når vi har moden teknologi vi kan utnytte for å skape nye løsninger ved å tilføre utvikling, testing og tilpasninger. Dette innovasjonsløpet egner seg bra når vi skal utnytte allerede eksisterende teknologiske muligheter. Typisk så arbeider aktørene sammen 1-3 år på slike prosjekter, og de kan ende opp i småserie-anskaffelser.

Til sist har vi det vi kaller «spin-off» løp, som følge av FFIs ambisjon om å øke knoppskyting og verdiskaping fra forskningen vår. Vi ønsker tappe av forskning og kunnskap til både militære og sivile formål. Dermed er det ikke bare slik at nye løsninger og teknologi nyttiggjøres av Forsvaret: Vi kan også bidra til at aktører som har ansvaret for å styrke samfunnets sikkerhet generelt drar nytte av dette, poengterer hun avslutningsvis.

Vi i InnoMag synes det er spennende å se at Forsvaret nå gjør viktige grep for å møte en ny virkelighet.

Om statsledere,samspill på høyt nivå og stasledelse!

Jeff Bezos, Boken DOW 36000 og Marianne Andreassen

Denne uken er det ingen tvil om at Glasgow står i sentrum for mye av det som skjer, selv om Jagland og Støre har klart å legge inn en liten Tuppen og Lillemor krangel om Nobelpristildelingen for 11 år siden, og Stortinget bruker 11 måneder på å fjerne sikkerhetssensitiv informasjon fra nettet.

Statsleder uten stil

Torbjørn Jaglands selvgode “avsløring” i hans bok om at Jonas Gahr Støre som utenriksminister advarte mot å gi fredsprisen til en kinesisk dissident er slik vi ser det kun et bevis på at Støre forsøkte å gjøre jobben sin som utenriksminister, – samt at kineserne har rett når de hele tiden har påstått at Den norske nobelkomité slett ikke kan anses for å være politisk uavhengig. Det er nok dessverre også derfor årets prisutdeling til modige redaktører i Russland og på Phillipinene ikke inkluderte Julian Assenge som gjennom Wikileaks avslørte hvordan USA turet frem i Afghanistan.

Det er Aftenposten som avslører at Stortinget i minst 11 måneder har latt adresseoversikten over Stortingspolitikerne ligge åpent på nett, til tross for at de selv mener slik informasjon er sikkerhetssensitiv og allerede i desember i fjor ble tipset om glippen.

InnoMag deler ikke ut verken kaktus eller inkompetanse-buketter, men vi kan avsløre at både Torbjørn Jagland og stortingsdirektør Marianne Andreassen denne uken ville ligget godt an.

Statsledere i Skottland

Likevel, denne uken har handlet mye om Glasgow. Over 70 av verdens statsledere har svingt innom COP26 i Skottlands største by – og bedyret at de tar miljø på alvor. Det er slett ikke bare verdensledere, men også en fargerik gjeng av miljøforkjempere som har tatt turen over.

Til sammen 45 000 aktivister forventes å komme innom, – og slikt gjør underverker også for Glasgow’s uteliv der både øl- og “livets vann”- elskere har hygget seg på kveldstid. Whisky stammer nemlig fra det galliske ordet ‘uisge’, som bokstavelig talt betyr nettopp livets vann.

Blant horder av vanlige folk og engasjerte ildsjeler registerer vi at både Jeff Bezos og Leonardo di Caprio har vært innom. For førstnevnte ble det et dyrt foredrag, -i og med at Amazon grunnleggeren endte opp med å donere 2 milliarder dollar fra Bezos Earth Fund. Beløpet er en del av hans løfte om å donere hele 10 milliarder dollar innen 2030. Pengene skal benyttes til å bevare utmark, gjenopprette naturlige landskap og se på innovative former for matproduksjon. Det siste har vel Gunnhild Stordalen allerede fått med seg…

Milliardæren omtalte i sitt foredrag romflukten i juli i år ombord på sin Blue Origin-rakett som en begivenhet som økte interessen hans for å beskytte miljøet. «Når vi ser tilbake på jorden der oppe, virker atmosfæren så tynn, verden så begrenset og så skjør,» sa han og la til: «Vi må alle stå sammen for å beskytte vår verden. Klimaendringer gir oss en sterk grunn til å investere i naturen…”

“Vi må nå bevare det vi fortsatt har, vi må gjenopprette det vi har mistet, og vi må vokse på et vis som ikke forringer vår planet for fremtidige generasjoner»

Jeff Bezos beviste dermed det vi har skrevet om siden vi startet Innomag for 9 år siden; Regjeringer trenger hjelp av et innovativt næringsliv og investorer som tør å satse! Det er kun i samspill på tvers av alle sektorer vi kan klare å løse dagens store utfordringer!

Hvis verdens nest rikeste mann vil redde verden etter 10 minutter ute i verdensrommet så er vår oppfatning at det var 10 vel anvendte minutter.

Mens mange har øynene festet på Skottlands største by og leter etter innovative svar anbefaler vi en sving innom følgende tre spennende fremtidsby-videoer
1. Toyota’s Woven Future City
2. Google’s Sidewalk Torontoprosjekt
3. Future Cities, en 5 minutters video verdt å se på

Glasgow’s hovedscene stod også prins Charles som med hjelp fra tidligere Apple-sjefdesignsjef Sir Jony Ive har lansert Terra Carta emblemet som et kvalitetsstempel for virksomheter som har inntatt en lederposisjon i sin bransje og som har troverdige overgangsveikart for å nå målene i Parisavtalen. Egentlig kommer dette ut av Sustainable Markets Initiative, et nettverk som ble lansert på World Economic Forum i Davos i januar 2020. Deres Terra Carta-manifest er nesten identisk med Amazon og Global Optimism-gruppen sitt Climate Pledge, og begge er i praksis varianter av FN’s Global Reporting Initiative som vi skrev om allerede i 2007. Det handler om en tredelet bunnlinje og økt sosialt engasjement for en inspirerende, inkluderende og bærekraftig fremtid. En fremtid som utnytter innovasjonskraften både i små og store virksomheter på tvers av alle sektorer.

En tale som teller!

Blant alle talene i Glasgow er det nok en gang 94 årige Sir David Attenborugh som etter vår mening sier det som må sies best av alle. Faktisk sier han det så bra at det er vel verdt å høre ham selv si det. Fra tragedie til triumf, – og de 7 minuttene, mine venner har vi alle tid til å ta oss. Du finner hans tale her.

Før vi helt takker av Glasgow bør vi muligens nevne at hadde det ikke vært for John Logie Baird ville vår verden muligens ikke oppfunnet TV, det var nemlig han som i 1927 sendte verdens første TV signal fra London til nettopp Glasgow.

I USA steg den berømte indeksen Dow Jones til 36 000 denne uken, høyere har indeksen aldri vært. Tallet er av mange regnet som symbolsk viktig grunnet boken “Dow 36,000: The New Strategy for Profiting From the Coming Rise in the Stock Market” som James Glassman og Kevin Hassett skrev allerede i 1999. De to spådde at Dow Jones Indeksen ville nå 36,000 allerede i 2005. Spådommen må kunne betegnes som en superbom, men hindret likevel ikke forfatterne fra å lande toppjobber under Bush og Trump.

La oss likevel konstatere at ofte tar ting lengre tid enn man tror…

Mens vi likevel er i USA har Virginia noe overraskende valgt den tidligere Carlyle Group lederen Glenn Youngkin som ny guvernør, – og med det fortsetter han trenden der grunnrike milliardærer beveger seg inn på politikkens minebelagte felt. Hvor stas det blir for president Joe Biden er usikkert, enkelte mener til og med at vi nå risikerer at Donald Trump kan komme tilbake i 2024, men så sprøyte gale håper vi amerikanerne ikke er.

Stasledelse

Ukas sportslige opptur er det nok en gang Bodø-Glimt som sørger for, i et forrykende oppgjør på Romas olympiastadion beviste de til gagns at 6-1 mot Roma for to uker siden slett ikke var en tilfeldighet. Lærdommen er åpenbar, – en dyktig trener i spissen for et godt team kan spille jevnt med hvem som helst.

La oss kalle det stasledelse, for det var skikkelig stas å se hvordan “gutan fra nord” klarte 2-2 og ga blaserte Italienere en leksjon i gladfotball torsdag kveld!

Ukens innovasjonsblomst går til Jeff Bezos fordi han som en av verdens desidert mest vellykkede entreprenører åpenbart engasjerer seg og 95 årige Sir David Attenborugh fordi han nok en gang beviser at han er en av verdens beste kommunikatører.

Happy Friday og riktig god helg!

Hvordan skape bærekraftig endring i komplekse organisasjoner?

Ann-Heidi Paulsen Orvik Daglig leder, Demokratitanken

Hvor mange planer utvikles ikke for å ende opp i en skuff, eller realiseres i former som styret ikke kjenner igjen?

Det er ikke uten grunn at vi i samfunnsfagene finner begrepet bakkebyråkrater (Michael Lipsky, 1980), der organisatorisk tillit svekkes, og konflikter øker når strategier endres fra styrets vedtak til faktiske tjenester leveres. Over tid gir dette manglende tillit til styring av organisasjoners ressurser, til ledere og aktørene involvert.

Denne kronikken gir deg innsikt i hvordan strategier kan skapes gjennom mobiliserende “bottom up” prosesser, basert på økosystemets faktiske behov, ønsker og ambisjoner, også i komplekse og globale organisajsoner.

Prosessen skjedde i Genuine Contact Organization (GCO), en mer enn 20 år global medlemsorganisasjon for ledere, prosessledere og endringsagenter. Organisasjonen har medlemmer fra alle kontinenter, med generalsekretariat i Canada. Medlemmer er fagpersoner som driver med holistisk endringsledelse, basert på forskning om voksnes læring i komplekse systemer. Bruken av enkle verktøy og rammer skaper organisasjonens operativsystem, der organisasjonens egne prosesser er arena for samskapende læring, testing og utvikling av lederskap. Styrende er innsikten om at endring er konstant, og innebærer sorg som må møtes for å skape livgivende miljø for utvikling, vekst og endring. All styring er basert på strategisk orientert selvledelse fra medlemmer og organisasjonens lederskap, i prosesser som bygger gode relasjoner og sikrer gode og bærekraftige resulater. GCO gir arena for læring, verktøy og trening av vilje til å bli en bedre leder av endringsprosesser under mottoet ”Maximum freedom and minimum of structures”.

Metodene som vil beskrives er tilgjengelig for alle gjennom åpne kurs, sertifisering og mentorskapsordninger, og lærer ledere å navigere i endring. Det globale nettverket gir enkel tilgang til prosessledere med denne kompetansen, i ulike markeder, språk og kulturelle kontekster om du trenger bistand i egne prosjekt.

Ny plan haster – vi har oppnådd alt i den gamle!

I 2020 hadde organisasjonen realisert alle mål satt i strategisk og ambisiøs 10 årsplan fra 2012. Organisasjonen trengte raskt ny strategi til støtte for videre vekst. Pandemien gjorde at alt måtte gjøres digitalt. En invitasjon ble sendt medlemmene, om å ta del i prosjektgruppen som skulle designe og fasilitere planprosessen, utvikle ny plan og få planen besluttet. Jeg var en av fire som meldte meg, og ble tatt ut til å inngå i en direktørledet prosjektgruppe ‘Strategic Refresh’ (SPRT). Vårt mandat var å ”utvikle en fornyet strategisk plan via elektronisk kommunikasjon og møter innen fire måneder, med temaer som medlemmene anser som viktige, og som vil gi organisasjonen støtte for utvikling de neste fem årene – 2021 til 2025.”

Metoden

En strategisk utviklingsprosess krever ferdigheter i å være del av endring i et system. Deltakerne må gis mulighet til forstå organisasjonens sin hensikt mot kontekst, og hvordan en selv og andre medvirker til resultatene som del av det helhetlige systemet. Deltakerne må gjennom prosessen utforske mulighetene, håndtere sorg og forankre en motiverende vei videre sammen. Vi brukte våre forankrede prinsipper forankret i måten å arbeide på:

Gå sakte for å gå fort

Sikre lederskap ved hvert trinn og på hvert møte

Involver en mangfoldig gruppe mennesker ved hvert trinn som bidrar med sin visdom, kunnskap og erfaring

Tilby muligheter for å delta gjennom hele prosessen og på forskjellige måter

Gjennom samskapende online-møter på tvers av kulturer og tidssoner, designet og fasiliterte vi strategisk planprosess gjennom aktiv medvirkning i dette internasjonale nettverket. Vi brukte ulike deltakende arbeidsmetoder, fordi mennesker lærer på ulikt vis. Vi designet alle aktiviteter slik at deltakerne fikk aktivisert hele seg, og ikke bare den enkeltes ideer og ønsker. Følelser, kropp og sinn mobiliseres helhetlig gjennom metoder som inkluderer bevegelse, deling av historier, refleksjon individuelt og i grupper, gjennom synsinntrykk og aktiv lytting. Dette er i tråd med nyere forskning innen nevrovitenskap og læring. Hele mennesket må aktiveres for å få til reell endring. I Genuine Contact-programmet kalles denne metoden for tilrettelegging Whole Person Process Facilitation (WPPF).

Som prosjektgruppe fulgte vi “Seks prosesstrinn for bærekraftig utvikling”:

  1. Utforskning av behov for endring
  2. Utforskning av sorg versus modenhet for endring
  3. Utforskning av engasjement for det nye
  4. Konstruksjon av plan
  5. Implementering av plan
  6. Overvåking og justering.

Karakteristisk for arbeidsmåten er gode forberedelser og kontinuerlig involvering av alle interessenter før vi startet byggingen av planen (trinn fire). Ledelsen i organisasjonen forberedte prosessen, inkludert dannelsen av prosjektteamet. Teamet informerte alle om formålet med endringen, skapte felles muligheter for refleksjon, og undersøkte hvilke temaer det var behov og støtte for å arbeide med i fremtiden (de tre første trinnene). Kunnskap ble samlet inn og innsikt skapt gjennom ulike typer workshops, og en digital medlemsundersøkelse. Mellom hver delaktivitet ble det laget analyserapporter som var offentlig tilgjengelig for alle medlemmer, der prosjektgruppen viste hvilke data som var samlet inn og hvordan disse ble tolket, og tenkt brukt i videre prosess. Dette for aktiv tillitsbygging gjennom mulighet for justering ved misforståelser, dialog om ulike tolkningsmuligheter, og for å skape forankring i organisasjonen til neste steg i prosessen.

Følgende deltakelsesmøter ble gjennomført:

  • Orientering: Prosjektteamet orienterte om bakgrunnen for prosessen, organisering og mandat. Deltakerne ga gjennom individuelle, smågruppe- og plenumsrefleksjoner tilbakemelding til alle deler, samt innspill på ønsker for videre prosessdesign, og håp og frykt knyttet til “strategisk innovasjon” i organisasjonen.
  • Skanning av helse og balanse i organisasjonen: Gjennom enkle verktøy scoret og reflekterte deltakerne over organisasjonshelsen, sorg og endringsmotstand, samt hvilket utviklingsstadium organisasjonen opplevdes å være på. Målet var steg for steg å finne i hvilken grad organisasjonen tilbyr et livnærende og bærekraftig miljø, om og organisasjonen er i ubalanse, og gjennom dette vurdere organisasjonens kapasitet til videre innovasjon pt.
  • Historiefortelling: Deltakere ble inviterte til å dele sine historier om ”sad – mads og glads” ved å arbeide med organisasjonen, og dele hvordan det opplevdes å være del av denne. Disse historiene bidro til kollektiv refleksjon og forståelse av organisasjonens uttalte hensikt og verdier, mot faktiske opplevelser i organisasjonen. Disse møtene bidro til å bygge videre det kollektivt minnet om utviklingen over tid,  skape forståelse for eksistererende motstand, og forstå mulighetsrommet for ytterligere innovasjon gitt organisatorisk modenhet.
  • Muligheter for fremtiden: I Open Space Technology (OST) møtene satte deltakerne sin egen agenda. Alle var inviterte til å komme med forslag til strategiske tema viktig for dem selv og organisasjonen i møte med fremtiden. Deretter deltok deltakerne i kollektive refleksjoner om hvordan de forsto de ulike forslagene, prioriterer det de mente var viktigst i strategiperioden, og kom med innspill til hva som måtte avvikles, reduseres,styrkes og innoveres for å oppnå dette. Gjennom prosessen utviklet alle en kollektiv forståelse av de strategiske temaene, sammenhengen mellom disse, og behovet for strukturer denne utviklingen ville kreve.
  • Konstruksjon av planen: Planen ble konstruert på innsikten utviklet gjennom hele prosessen. Delrapportene ble først analysert individuelt, for så å reflekteres over i teammøtene i lys av helheten, for å skape rammene til den nye strategiske planen. Utkast til strategisk plan ble underveis drøftet med lederteamet i lys av en holistisk forståelse av organisasjonens strategiske forretningsmodell. Alle medlemmene kunne delta i konstruksjonsfasen gjennom at prosjektteammøtene var åpne. De medlemmene som benyttet seg av muligheten, ga oss verdifulle nye perspektiver og hjalp oss til å finjustere planen, finne de rette ordene og tonen i utkast til plan.
  • Presentasjon av utkast til plan: Utkast til ny strategisk plan (konseptplan) ble distribuert til medlemmene, med invitasjon til digitale informasjons- og høringsmøter tilpasset ulike tidssoner. Dette gjorde alle i stand til å bli kjent med planen, komme med innspill, stille spørsmål og komme med flere forslag som prosjektgruppen vurderte i sin siste revisjon av forslag til ny strategisk plan.
  • Beslutningsmøte: Ledermøtet i GC presenterte planen og ba om godkjenning på eiermøtet. Endelig beslutning ble gjort via Five to Fold Decision Making- metoden der beslutningstaking etableres steg for steg. Alle involverte får muligheten til å reise spørsmål og sette ord på tvil, og gjøre synspunktene klare før avstemningen.

Resultatet

Nettmøtene var godt besøkte, og engasjementet i form av kunnskapsdeling stort. Mer enn 40 medlemmer som representerte svært ulike språk, kulturer og organisasjoner fra hele verden bidro i arbeidet innenfor de 4 måneder og det mandat hele prosessen var gitt. De fleste som deltok på en aktivitet, var og deltaker på de andre aktivitetene. Deltakerne sa at de fikk mye igjen for å delta i prosessen, både gjennom utvidet nettverksbygging globalt innenfor eget praksisfellesskap, trening i å praktisere de enkle rammer og verktøy som kjennetegner Genuine Contact i våre egne interne prosesser, samt rike muligheter til å bruke den strategiske prosessen til individuell utvikling av egne leder- og prosesslederferdigheter.

Tidlig i 2021 godkjente styret enstemmig en dristig og ambisiøs strategisk plan. Den endelige planen ga et tydelig strategisk fokus uten å være en tvangstrøye. Eierne bemerket at den strategiske planen gir en kurs som faktisk støtter det som lever i organisasjonen. Implementeringen av den nye planen kom i gang under utviklingsprosessen. Medlemmene sa at de anerkjente de valgte strategiske temaene som ”deres’ temaer” fra innsiktsfasen, og at de var motivert til å delta i implementeringen. For mer informasjon om prosessen og videre implementering, oppsøk gjerne nettstedet til Genuine Contact Organization.

Det var spennende å jobbe med denne komplekse oppgaven, med kort tid til disposisjon, i en online global utviklingsprosess, der vi samskapte på innovasjons- og læringsplattformen Qiqochat. Teamet kjente i liten grad hverandre fra før, var geografisk spredd mellom Canada, USA, Tyskland, Sverige, Nederland og Norge. Vi hadde ulik erfaring med engelsk som arbeidsspråk, ulik fagbakgrunn og varierende erfaring med digitale innovasjonsprosesser.

Som prosjektgruppe tok vi oss nok tid i starten til å bli enige om et felles bilde av oppgaven og arbeidsmåten. Ved å sikre felles forståelse, og skape klare og trygge rammer fra start, var vi i stand til å arbeide selvstendig og i selvledede delteam, som dro i samme retning. Når det en sjelden gang oppsto misforståelser eller meningsforskjeller, bidro våre avklaringer ved start til at vi løste disse gjennom åpen og tillitsfull dialog. Arbeidet var faglig utfordrende, utviklet eget lederskap, og ga lite behov for ad hoc koordinering underveis. Dette var essesielt for å få en kompleks global og digital utviklingsprosess gjennomført innenfor den tid og de ressurser som var mobiliserte.

De forberedende møtene med medlemmene genererte mye støtte for endring, og ga gode ideer til konstruksjonen av planen. Endelig plan viderefører organisasjonens suksessfulle 20 årige vekst og globale utvikling. Gjennom prosessen har jeg fått rik erfaring med at de enkle verktøy, rammer og prosesser som organisasjoenen bygger på, virker og bidrar til gode og forankrede løsninger i komplekse organisasjoner og situasjoner.

Som tidligere rådmann i to kommuner skulle jeg ønsket jeg kjente til Five to Fold som beslutningsmetode i komplekse organisasjons- og samfunnsutviklingsprosesser tidligere.

Metoden skaper åpenhet rundt motivasjon for handling, skaper mer robuste beslutninger som bygger på faktisk kunnskap om muligheter, og bygger i siste instans tillit til individer, organisasjoner og samfunn sine bærekraftige handlinger. Gjennom GC sine strategisk fokuserte endrings- utviklings-, og innovasjonsprosesser har jeg opplevd at ambisiøse strategisk planer innen tidsfrist er fullført, der alle mål er nådd i tråd med visjonen, og der nye planer skaper engasjement for implementering fra ideene skapes sammen.

Hvem er jeg?

Jeg er Ann-Heidi Paulsen Orvik, en endrings- og innovasjonsagent som liker komplekse prosesser. Jeg kobler mennesker, muligheter og ressurser til bærekraftige resultater for individer, organisasjoner og samfunn – i overbevisning om at enkle verktøy og rammer skaper gode resultater i komplekse prosesser. Jeg jobber gjerne i kombinasjoner av online og insite prosesser, med norsk og engelsk som arbeidsspråk. Du kan lese mer om meg og knytte kontakt med meg på Linkdin

Avinor med innovativ satsing på fjernstyrte flytårn

Det karakteristiske flytårnet med glassruter som troner høyt over rullebanen på flyplassen, er snart historie. Vinduer er i ferd med å erstattes med kameraer, mikrofoner og sensorer, og i stedet for å sitte i hvert sitt tårn skal operatørene befinne seg på samme sted.

– Dette er verdens største satsing på fjernstyrte tårn, og det er vi ganske stolte av, sier assisterende programleder Jon Are Pettersen for digitaliseringsprosjektet Remote Towers i Avinor.

Avinor er et norsk statlig selskap, og den største eieren av flyplasser i Norge. Selskapet driver 44 flyplasser, og har rundt 3000 ansatte.

Kan betjene flere fly

Digitaliseringsprosjektet skal være ferdig i 2023. Da skal 15 av Norges småflyplasser, fra Sogndal til Kirkenes, fjernstyres fra kontrollsenteret Remote Towers Centre i Bodø.

Et fjernstyrt tårn innebærer at de som styrer trafikken på flyplassen sitter i et tårnsenter, istedenfor i hvert enkelt tårn rundt om på flyplassene.

På flyplassen er det installert kameraer, mikrofoner og annet utstyr som gir detaljert informasjon om vær og aktiviteter på flyplassen til enhver tid.

Ifølge Pettersen er det to store fordeler med fjernstyrte tårn. Det første er utnyttelse av kapasitet.

– På små flyplasser er det lav trafikk, og kanskje to til fire-fem fly i døgnet. Det er mye ledig kapasitet blant operatørene våre. Gjennom digitalisering kan én operatør på sikt betjene flere fly samtidig. Det gir en mer interessant og bedre hverdag for de ansatte, forklarer Pettersen.

Nye måter å løse det på

Den andre store fordelen er at digitaliseringen åpner for nye måter å tenke løsninger på.

– Digitalisering av en arbeidsflate kan tilføre mer informasjon, flere analyseverktøy og gjøre mye ut av det faktum av at vi har en digitalisert operasjon, forteller Pettersen.

Blant annet vil bruk av IR-kamera gjøre det mulig å se forhold som mennesker og dyr om natta, noe som ifølge Pettersen var umulig før. Dette gir en bedre situasjonsforståelse i mørke.

Ved hjelp av radarinformasjon på skjermen kan fly få egne merkelapper med informasjon. Og er det folk, dyr eller kjøretøy på rullebanen, vil de bli merket med små firkanter, som gjør at operatørene kan gi beskjed videre til bakkemannskapet på de enkelte flyplassene.

Vanskeligst å ta digitaliseringsskrittet

Det har allerede gått over ti år siden det ble bestemt at Avinor skulle satse på fjernstyrte tårn.

Fire år gikk fra kontrakten med leverandør Kongsberg Gruppen ble signert, til Røst ble den første fjernstyrte flyplassen i september 2019. Siden har Vardø, Hasvik og Berlevåg fått fjernstyrte tårn.

Pettersen har jobbet med digitalisering i 25 år, og vet av erfaring at den virkelige terskelen for mange er å ta skrittet til å faktisk bli digitalisert.

– Den største utfordringen er å innse at med digitalisering blir det ikke helt likt som før. Vi søker etter trygghet, og derfor vil ha muligheten til å se ut av det fysiske vinduet. Derfor er det viktig å erkjenne at noe blir annerledes, men det blir minst like bra som før, understreker han.

– Ta vare på menneskene

Samtidig med digitaliseringsprosessen, har Avinor jobbet mye for å bevare menneskene oppi prosjektet.

– Vi har et parallelt prosjekt som kun går på omstilling, der menneskene og digitalisering er helt sidestilt. Det handler om å gå gjennom de vedtatte prosessene med fagforeningene, på arbeidsplassene og oppfølging av den enkelte, forteller Pettersen.

– Det handler først og fremst om mennesker, og det må man aldri glemme. I vårt tilfelle må folk flytte som følge av digitaliseringen. De må ta med seg familiene sine og endre arbeidsplass. Det menneskelige aspektet er det viktig å huske på og ha i sentrum, avslutter han.

Vi gjør oppmerksom på at saken er skrevet av Digital Norway.

Svenske Instabox med rammeavtale med Coop Norge

Svenskene er innovative og de evner å skalere, vi har sett det med Spotify og med Klarna og nå er også Instabox i gang.

Det svenske tech-drevne logistikkselskapet Instabox vokser i Norge, og denne uken annonserte de en rammeavtale med Coop. Avtalen forventes å resultere i at antallet smarte pakkeskap vi nordmenn vil støte på vil øke betraktelig de neste månedene.

– Dette er et viktig steg i vår videre ekspansjon i det norske markedet, og gjennom dette samarbeidet vil flere nordmenn ha tilgang til fremtidens leveringsmetode, sier David Lundqvist, Chief Commercial Officer i Instabox i en kommentar.

Vellykket pilotprosjekt

Coop er Norges nest største dagligvareaktør med nesten 1300 butikker spredt over hele landet. De første seks pakkeskapene ble plassert under pilotprosjektet tidligere i år, og nå vil dette antallet øke i høy hastighet.

– Vi ser alltid etter løsninger som styrker tjenestene for kundene og medeierne i våre butikker, og mener at Instabox er et flott tilskudd på dette området. Vi konkluderte med dette etter et vellykket pilotprosjekt, samtidig som vi har observert suksessen Instabox har hatt. Vi er glade for å snart kunne tilby Instabox til enda flere av våre kunder og medeiere, sier Thomas Stemland, prosjektsjef hos Coop.

Raskt, fleksibelt og bærekraftig

Instabox leverer pakker for noen av Norges mest populære nettbutikker som Boozt, Lyko og Varner-gruppen.

Stadig flere e-handlere velger å styrke last-mile kundereisen sin og Instabox er et selskap som tjener på denne trenden. Coop-avtalen markerer starten på en omfattende utrulling av smarte pakkskap i Norge for Instabox, med mer enn tolv nye skap som installeres hver uke.

– Forsendelser med Instabox er raskt, fleksibelt og bærekraftig. Vi tilbyr noe nytt til markedet og Coop har vist seg å være en perfekt partner for vår videre ekspansjon. Våre ambisjoner er alltid å ha skap plassert på lokasjoner hvor det er naturlig å dra innom i hverdagen, avslutter David Lundqvist.

 

Om galskap, grunnfjell og glansbilder

Det nærmer seg både Haloween, vintertid og det er kun 56 dager igjen til jul. De første julegranene vinker allerede til oss fra norske butikkvinduer. For mange betyr denne tiden dette budsjettstyr og planer for 2022 snekres ivrig i både store og små virksomheter, – selv om planene møter en verden som endres i ekspressfart og en virkelighet der gårsdagens sannheter ikke lenger gjelder.

Scorpions sang fra 80-tallet har aldri vært mer aktuell nå som vi nærmer oss Glascow klimakonferansen.

The future’s in the air
Can feel it everywhere
Blowing with the wind of change
Take me to the magic of the moment
On a glory night
Where the children of tomorrow dream away
In the wind of change

Nye tider krever nye grep, – og det første håndfaste grepet kommer allerede til helgen. Natt til søndag skal vi nemlig nok en gang skru tiden en time tilbake og får på det viset tilbake den timen vi så raust donerte i mars.

Enkelte onde tunger mener at vi med Senterpartiet i regjering skrur tiden tilbake langt mer enn den timen, men her lar vi nåde gå for rett. Vi tror den nye regjeringen vil utvise langt mer pragmatisme enn valgkampen ga inntrykk av…

Det er likevel en utfordring for nyskapere at den nye regjeringen ønsker å forby deltidsstillinger og gjør det vanskeligere å benytte vikarer. Dette er et grep som ikke akkurat gjør det lettere å starte opp nye virksomheter…

Internasjonalt ser vi at mange har benyttet COVID 19 perioden til å vurdere sin arbeidsgiver og fremtid. Ikke alle jobber i glansbilde-virksomheter. For et økende antall resulterer vurderingen i at de jakter nye jobber.

Bare i august byttet over 4 millioner amerikanere jobb, det er nesten 3 prosent av arbeidsstyrken og et stort varsko også til norske arbeidsgivere.

En av de som har fått føle endringsvindene på kroppen er Trond Giske. Denne uken var hans klage oppe til behandling i Pressens Faglige Utvalg og det ble en merkelig affære der PFU landet på at Giske ikke fikk anledning til å forsvare seg slik han burde, men likevel ble avisene frikjent. Vi har forståelse for at den tidligere næringsministeren og Arbeiderpartikronprinsen må føle at her spriket argumenter og konklusjon verre enn Bortens beryktede staur.

I etterpåklokskapens lys er det tydelig at Trond Giske skulle nagles og fem mektige Schibsted-aviser lot seg villig bruke. Skulle alle politikere og maktpersoner som har elget seg inn på kollegaer på nachspiel takles like hardt som Trond Giske ble taklet ville landet vårt gått tom for politikere og andre maktpersoner….

Noe av Giskes frustrasjon berører et norsk fenomen, nemlig pressestøtten. Intensjonen er som så ofte ellers den aller beste, det handler om å støtte opp vår rike avisflora og skape et reelt meningsmangfold. Imidlertid går pressestøtten slett ikke bare til innovative små lokalaviser. Realiteten er at Dagsavisen, Nationen,  Klassekampen, Vårt land og Bergensavisen henter ut mesteparten – hele 215 millioner av støtten går til de ti største mottakerne, i stedet for å brukes slik intensjonen var.

Denne skjevheten medfører for eksempel at hver eneste journalist i Nationen er direkte støttet med over 700.000,-  av skattebetalerenes penger. Det må være lov å spørre om det er slik vi bygger en sterk, innovativ og uavhengig presse på eller om dette er galskap satt i system?

Dagens ferske næringsminister, Jan Christian Vestre som for øvrig var statssekretær da Giske var næringsminister, har også tatt inn over seg at det er nye tider. Han har satt i gang en sjarmoffensiv og hans løfte til norske entreprenører vitner om dedikasjon og entusiasme for oppgaven. I løpet av de neste 100 dagene vil han besøke 100 norske virksomheter, – du kan lese saken her.

Vi liker innstillingen og håper at næringsministeren klemmer til med besøk også hos grunnfjellet av norske virksomheter, og ikke bare glansbildene som virkemiddelaktørene ønsker å vise frem.

Nye tider og ny jobb er det også for Jonas Gahr Støre, som i sin første spørretime i Stortinget som statsminister denne onsdagen glemte at han ikke lenger var opposisjonspolitiker. Han oppdaget selv fadesen og sørget for at selv i alvorets hus så fikk vi et øyeblikk av humrende latter fra salen.

Det minner oss om en tidligere næringsminister som åpnet en oljemesse for mange år siden med følgende ord; I hereby declare this mess open…

I USA ble forslaget om en milliardærskatteregning rettet mot landets 700 rikeste individer blokkert denne uken. Skatten som skulle samles inn var estimert til 239 milliarder dollar; fra de 20 rikeste alene. På toppen av denne listen troner nå Elon Musk, blant annet takket være bilutleieselskapet Hertz og Uber som denne uken la inn en samlet bestilling på intet mindre enn 100 000 Tesla biler. Kjøpet gjorde at Tesla aksjen steg med nye 12% og nå er selskapet verdt ufattelige 1000 milliarder dollar. For bilbransjens store aktører må det være forsmedelig å se at en liten utfordrer de for kun 5 år siden slett ikke tok alvorlig, stikker av med tidenes største ordre på elektriske biler. For oss nordmenn er det fristende å si at globale bilaktører i større grad burde analysert norske salgstall og sett hva kraften i det grønne skiftet ville by på.

Et selskap som imponerer med nye innovative grep denne uken er mastodonten Cisco som for en del år siden kjøpte opp Tandberg, du kan lese mer om deres hologram oppdatering her. I det samme lys bør vi nå se nærmere på hva det nye selskapet Meta satser på, mulig du kjenner selskapet bedre som Facebook. Selv om Mark Zuckerberg har fått mye kjeft de siste årene er det swung over hans satsning på metaverse, ta en titt på denne videoen så ser du hvor Meta mener vi er på vei…

Ukens innovasjonsblomst går til Meta, Cisco og norske innovative gårdbrukere. Vi håper de raust deler blomstene med alle de norske stortingspolitikere som  definerer seg som endringsagenter, – det er nemlig de vi trenger for å møte de endringene som kommer…

Happy Friday og riktig god helg!

Innovasjon kommer ikke med teknologi alene

-Det er mange som mener mye om landets største bank, og det er bra. Vi ønsker å være en bank for alle, og da må også innovasjonsarbeidet vårt tilpasses dette. Det er jo slik at innovasjon ikke kommer gjennom ny teknologi alene, selv om det ofte er et godt hjelpemiddel. Min jobb som forbrukerteknolog, er å kommunisere noe om akkurat dette.

Yngvar Ugland er altså noe så fremmedklingende som «forbrukerteknolog» hos DnB. Samtidig er han sjef for satsingen banken har i Silicon Valley. Han mener banken har lært veldig mye under pandemien, og at dette har ført til – og vil fortsette å bidra til – mye god nytenking fremover.

Teknologi og praktiske løsninger

-Hva har dere gjort etter at dere vant prisen som «årets teknologibedrift» i fjor, og hvorfor tror du at enkelte kunder synes å oppleve dere som lite innovative?

-For å ta den siste delen først, så henger det muligens sammen med at vi har ønsket å kjøpe opp S-banken. Dette er en bank som har vært heldigital fra dag en, og som har fanget opp de kundene som vil ha kjappe, enkle og behagelige banktjenester. For oss ville det være uhyre spennende å kjøpe opp et miljø som kun har arbeidet digitalt.

Samtidig skal man være klar over at i det ønsket vi har om å være en bank for alle, ligger det også at vi kunne tillate oss å legge kontanthåndteringen til butikker i Norgesgruppen, noe som har ført til en langt bedre tilgjengelighet på kontanter for folk flest. Samtidig la vi ned alle våre minibanker, og overførte dem til NOKAS, som har en langt større del av verdikjeden.

Er ikke det innovasjon, så vet ikke jeg. Det representerer en nytenking som ikke bare handler om å «kill your darlings», men som ivaretar det kundesegmentet som ønsker kontanter på en god måte.

-I mars 2020 skjedde det noe i norsk næringsliv?

-Ja, nærmest over natten ble Norge stengt ned, og titusenvis av bedrifter mistet sin omsetning. DnB bidro da sterkt til å få på plass en kompensasjonsordning utrolig raskt, der vi utnyttet eksisterende teknologier, fikk koblet sammen flere løsninger, og i sum kom frem til at vi kunne lansere en selvbetjent, automatisert løsning i løpet av 3 uker.

Dette fikk vi til fordi vi allerede hadde kunnet øve på eksperimentering som en del av innovasjonsmetodikken, slår han fast.

Etikk og innovasjon

-Nå er det jo blitt slik her i samfunnet at du nærmest ikke kan gjøre noe, uten at det er en teknologi eller en digital løsning involvert. Samtidig vet vi at det er 600.000 ikkedigitale mennesker i Norge. Hvordan stiller du deg til en slik utfordring?

-Begge deler er et faktum, og vi ønsker som sagt å være en bank for alle. Derfor er det viktig for oss å styre innovasjonsarbeidet slik at vi også kan serve de ikkedigitale kundene våre, og det har vi uoppfordret presentert løsninger for ganske nylig. For samtidig som vi er bevisste på at nyutviklet teknologi ofte kan by på enorme fordeler, kan det også hende at det er forbundet med etiske dilemmaer å ta dem i bruk: Se bare på hvor avhengig mange av oss har blitt av mobiltelefonen. Tar man mobilen vekk fra de mest avhengige, reagerer de som en alkoholiker: man blir stresset om man ikke får tak i mobilen sin.

Dessuten er det mye av teknologiene vi skal være på vakt overfor, både apper som får oss til å se styggere ut, og teknologier som stadig gjør oss dummere – ett søk om gangen. Enkelte lett tilgjengelige teknologier kan til og med representere en fare for demokratiet, slik vi så under stormingen av Kongressen i USA.

Endringer under pandemien

-Hva opplevde dere som annerledes under pandemien?

-Vi så en del endringer som var temmelig ekstreme. I medvind, altså når alt er som det skal i samfunnet, og vi ikke har pandemi eller andre kriser som truer, går det bra. Men så kom altså Covid 19, og da opplevde vi noen ganske ekstreme endringer etterhvert: Mens man tidligere hadde etterspurt kjappe, enkle og behagelige løsninger til en rimelig penge, ble man nå heller opptatt av å få snakke med et menneske. Det måtte vi møte, samtidig som vi også skal videre teknologisk.

-Flere ledende teknologer har sagt at mennesket kan utslette seg selv, ved å skape kunstig intelligens som overgår vår egen?

-Selv er jeg optimist, og tror ikke noe på det. Men det er liten tvil om at vi står oppe i en del etiske dilemma når vi nå går inn i 2022: Hva skal vi fortelle maskinene er godt – og hva er ondt? Hva skal vi lære maskinene å tenke – og hvorfor? Hvilken «forestillingsevne» skal de ha? Under pandemien oppdaget vi noe uhyre interessant: Vi mistet den «snubleflaks satt i system» som Silicon Valley egentlig er: Der kan du treffe noen helt tilfeldig, og de sier «Den ideen du har der er så vill, at den kanskje kan komme til å virke. Dermed er eventyret i gang, fordi man har så høy tilgang på teknologi, ekspertise – og kapital. Alle vet nemlig at om man kanskje mislykkes 9 ganger i strekk, men lykkes den 10. gangen, er inntektspotensialet så stort at man tjener inn det mangedoble av det man har satset.

-Men det ble det ikke noe av under pandemien?

-Nei, fordi man mistet det som ligger i at mennesker treffes tilfeldig, og bare setter i gang å realisere en idé, fordi miljøet er så stort, og man har så stor tilgang på kapital som Silicon Valley byr på. Og man er enten på innsiden av Silicon Valley, eller så er man på utsiden.

Om noen spør deg der: Hvor lenge skal du være her, og du gir dem et tidsbegrenset svar, som 10 dager eller 3 måneder, så vet de at du bare skal være her kort tid. Da forstår de samtidig at du bare vil ta – og ikke gi. Da er du utenfor. At vi innså det, var en skikkelig game changer for oss, så nå er vi etablert med et eget kontor i Silicon Valley,

 

Avanserte

-Samtidig skal vi være klar over at skandinavisk bankvirksomhet er uhyre avansert, sammenlignet med resten av verden: I USA er for eksempel den mest brukte bankfunksjonen: Å bestille nytt sjekkhefte.

-Men vi kommer likevel til å utvikle oss videre her hjemme?

-Ja, DnB ønsker seg å bli flinkere på å anvende data, slik vi gjorde da vi bygget kompensasjonsordningen. Vi fikk en distribusjon av data på samfunnsnivå som ingen tidligere hadde sett, og vi kunne treffe bedre og mer velfunderte beslutninger enn før. Inn i 2022 kommer vi til å arbeide enda mer med ansiktsgjenkjenning og stemmegjenkjenning, og videre bruk av PIN og QR. Så vi skal helt klart utvikle oss videre sammen med teknologien, samtidig som vi skal være bevisste på hvilke utfordringer dette byr på, og ikke minst hvilke konkurranseforhold vi fortløpende er en del av.

Uansett skal vi fortsette å være en bank for alle, og det betyr også at vi skal være bevisst på at det ikke alltid er teknologi alene som skaper de beste løsningene, slår han fast.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...