– Vi har kartlagt hvor mange direkte arbeidsplasser ulike konkrete prosjekter innenfor havvind, hydrogen, ammoniakk og batteri anslår de skal kunne skape de neste årene. Svaret er over 8.000 arbeidsplasser. Det grønne skiftet er for alvor i gang, slår konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi fast.

Tallene Agder Energi har funnet frem tyder på at det er stor vilje til å satse på grønn industri i Norge. Men denne satsingen er trolig bare starten. Sintef, Thema og Oslo Economics har tidligere anslått at Norge vil kunne få om lag 100.000 arbeidsplasser innenfor disse grønne næringene frem mot 2050. Se oversikt vedlagt presseeldingen.

– Spørsmålet er trolig ikke lenger om dette blir stort, men hvor fort det kan gå og hva som blir Norges rolle i dette bildet. Det vi nå ser konturene av, kan være den største industriutviklingen i Norge på 50 år.

Men selv om det pågår mye bra, så er forutsigbare rammevilkår og satsingsviljen til det offentlige avgjørende for å øke tempoet som er nødvendig dersom vi skal nå anslagene, sier Syvertsen.

Fra «oljealderen» til «fornybaralderen»

Etterspørselen etter grønne løsninger og ikke minst grønn industriproduksjon øker kraftig. Siden begynnelsen av 1900 tallet har vannkraften gitt Norge store fortrinn. Nå står vannkraften igjen i sentrum, der Norge kan ta en ledende posisjon i det som kan bli et «Lykkeland 2.0».

– Det pågår en massiv fornybarsatsing i Europa. Skal vi henge med må vi sette kraften i arbeid og utnytte de mulighetene vi har. Da kan vi skape arbeidsplasser og ny industri lokalt, basert på tung kompetanse, lang erfaring og høyteknologi. Det vil gi muligheter for norsk leverandørindustri, som er nødt til å omstille seg fra fossil til grønn energi. Gjør vi dette riktig kan vi virkelig ta steget fra oljealderen til fornybaralderen, sier konsernsjefen.

Initiativene i oversikten favner både batteri og hydrogen, og dersom du legger til det store engasjementet som har vært i forbindelse med utlysning av havvind-områdene, begynner de fornybare mulighetene for markere seg som et industrielt skifte.

Agder Energi har flere storsatsinger i den grønne industrialiseringen.

Agder Energi bygger batterifabrikk

For halvannet år siden etablerte Agder Energi, sammen med partnere, Morrow Batteries. Planen er å bygge en «gigafabrikk» for verdens mest kostnadseffektive og bærekraftige batteriproduksjon, basert på norsk vannkraft.

Senere i år vil selskapet starte byggingen av et innovasjonssenter og pilotfabrikk. En såkalt gigafabrikken vil være ferdig utbygget i 2026. I tillegg til å produsere batterier til 700 000 elbiler hvert år, vil fabrikken gi over 2500 arbeidsplasser.

Ny aktivitet i Nordsjøen

– Et annet eksempel er Agder Energis havvindsatsing sammen med selskapet Vårgrønn og Green Investment Group. Vi vil bygge havvind i Sørlige Nordsjø II, og analyser vi har gjort peker på store muligheter dersom vi lykkes i å utvikle en nasjonal havvindindustri, sier Syvertsen.

Havvind vil kunne gi store muligheter for verdiskaping og gi Norge flere fornybare bein å stå på.

– De industrielle mulighetene er store. I Sørlige Nordsjø spesielt, vil en dobling av utlyst kapasitet sikre en raskere utvikling av ny industri samtidig som vi får mer fornybar energiproduksjon. Storskala utbygging av havvind kan skape et stort hjemmemarked for norsk leverandørindustri, og fungere som et springbrett for å eksportere varer og tjenester til resten av verden, avslutter konsernsjefen.

Tiden går fort, det er jo ikke lenge siden vi var i 2013, eller er det ? I alle fall nå etter en uke i ny jobb, så er jeg skremt over hvor lite som egentlig har skjedd. Jeg utfordrer alle digitale entusiaster til å bruke politiske oppnevnte råd og utvalg smartere og bedre til å få fart på digitaliseringen. Politikerne stoler på oss, la oss vise oss tilliten verdig.

Mandag denne uken startet jeg i ny jobb som leder i Norsk Kommunal Teknisk forening. I ansettelsesprosessen var hovedstyret spesifikk på at jeg ble ansatt fordi jeg hadde digital kompetanse. Jeg har derfor funnet frem hva vi hadde som ambisjoner når vi startet KommIT. Det skal sies at jeg den gangen gikk inn i denne digitale manesjen med ingen erfaring om hvordan det er på sektor siden. Jeg hadde kun erfaring fra næringslivet og fra politikken, men ikke fra byråkratiet. Jeg ser at dette var et førende utgangspunkt for den første strategien. Vi pekte tydelig på at vi måtte gjenbruke Altinn som integrasjonsplattform. Vi pekte på at vår rolle var å lage integrasjonskomponenter til fagsystemene. Vi mente at bransjen selv utvikler best fagsystemer sammen med kundene sine. Jeg mener fortsatt at offentlig sektor aldri skal bli et software selskap. Vår jobb er å lage gode integrasjonskomponenter som forvalter samhandling som støtter digitale arbeidsprosesser og effektivt forvalter lov og forskrift.

Ja, jeg kjenner at mens jeg skriver, bruker jeg fagspråket. Ja, jeg vet nå faller mange fra. Det er så enkelt å love integrasjon, og så vanskelig å få til. Hva er en integrasjonskomponent? Hvem eier definisjonsansvaret? Hvem forvalter og oppdaterer komponenten? Nå bruker jeg eksemplet for å sette pekefingeren på hva vi ikke har lykkes med i vår dialog med politikerne.

Våre politikere har ikke nok kunnskap til å forstå at en integrasjonsplattform. De vet ikke at en slik plattform må ha et forvaltningsansvar for data for å være levende. De blir dermed offer for den sektorielle kampen på statlige nivå om hvem som skal forvalte og videreutvikle vellykkete løsninger. Politikere er gode på retorikk og blir offer for den som snakker best for sin sak, og veldig få av oss snakker helhet.

For hvem av oss som er engasjerte er genuint interessert i å samarbeide og dele på penger og oppgaver? Vi bruker tid på samsnakk og fora og råd. Vi oppretter og deltaer i referansegrupper, som i realiteten er uten makt og myndighet. Vi som er i sektoren har mer makt enn det vi innrømmer. Det er vi som i realiteten foreslår hvem som skal være deltagere i ulike råd og utvalg som skal utformer politikken. Hvor gode er vi til å tenke hvordan vi gjennom råd og utvalg faktisk utformer et reelt styringsnettverk på tvers av sektorer og forvaltningsnivå som kan bidra til å sette fart på digitaliseringen?

Min påstand; vi må bli vesentlig bedre? Vi må lære av politikerne. Jeg er politisk aktiv og har gått en bratt læringskurve på hvordan gode politikere bruker nettverkene å sikre lojalitet og gjennomføringskraft for politikken.

Og en siste bønn, ære være akademia; de har mye å bidra med når de setter sammen erfaringene og dokumenterer og teoretiserer den, men de har aldri hatt skoene på slik vi som er digitale entusiaster har. I dag lar vi oss dominere av de og ikke av oss selv.

Mandag er det valg, det blir rysande som de sier i Sverige. Godt valg og flere kronikker når vi vet hvem vi har bestemt skal styre landet i neste periode.

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.

Posten lanserer nå en ny Norgespakke for mindre pakker under fem kilo og prisen mer enn halveres. Den nye Norgespakken kan sendes fra din egen postkasse eller et av Postens utleveringssteder og leveres i mottagers postkasse.

– Handlevanene har blitt endret under pandemien. Det nye digitale handlemønsteret har ført til en kraftig vekst i forsendelsen av pakker. Nå gjør vi det enda enklere for våre kunder å sende mindre pakker. Rundt 80 prosent av det totale volumet for Norgespakker er under fem kilo. Når vi nå mer enn halverer prisen på disse pakkene og samtidig gjør det mulig å sende fra egen postkasse, er det en nyhet som vi tror vil glede mange, Kenneth Tjønndal Pettersen, pressesjef i Posten.

Den nye Norgespakken for små pakker under fem kilo skal bidra til å gjøre hverdagen enklere. Kundene kan sende pakke fra sitt eget hjem, uten å behøve å gå lengre enn til sin egen postkasse. Det er forventet at den nye tjenesten vil passe godt for den økende aktiviteten i bruktmarkedet hvor stadig flere pakker sendes direkte mellom privatpersoner.

“Innovasjon handler som oftest om å forenkle, og det er det vi har gjort med den nye Norgespakken 0-5kg. Det har aldri vært enklere å sende en pakke fra A til B med Posten. Men som alle gode innovatører vet så er det å lage noe som oppleves enkelt ofte veldig vanskelig på baksiden. Kudos til alle i konsernet som har stått på og tenkt helt nytt for å få dette til.” sier Alexander Haneng i en kommentar.

Postens innovasjonsdirektør forklarer videre at Norgespakken kan pakkes inn med det du har for hånden, man trenger ikke benytte en spesiell eske. Den kan sendes og leveres i egen postkasse, eller på et av Postens innleveringssteder i hele Norge, inkl. Svalbard.

Tjenesten kan kun kjøpes på Postens nettside eller i Posten-appen. Koden som mottas erstatter dagens adresselapp på papir, mao trenger man ikke lenger å skrive ut en adresseetikett eller gå på Posten for å få gjort dette.

Ingen tvil om at Posten Norge er med og forenkler manges hverdag med dette grepet, – og ofte er det nettopp en viktig effekt gode innovasjonsprosjekter leverer.

NB! Innomag gjør oppmerksom på at Posten Norge er medlem av Open Innovation Lab of Norway 

I slutten av 2020 kjøpte norske Weorder opp det danske POS-selskapet Quickorder, en bestillings – og betalingsløsning for restaurantbransjen. Siden oppstarten i 2014 har Weorder vokst til et SaaS-selskap med flere plattformer. Selskapet har 1300 restauranter i Norge og Danmark i sin portefølje og vokser daglig med 2-3 restauranter. Nå rigger gründer og tidligere Tidal sjef, Andy Chen, for vekst utenfor Norden.

En bransje med enormt potensial

Weorder leverer produktet Quickorder, et økosystem som ivaretar hele restaurantens behov fra lønn og timelister til reservasjoner, kundebestilling og betaling. Ambisjonen er å være restaurantens beste venn og både forenkle en travel hverdag samt være en viktig bidragsyter til å øke lønnsomheten. I Weorder er de overrasket over at ikke flere store finansielle aktører har sett potensialet i servicenæringen.

«Weorder er et fintech-selskap som skal bruke vår teknologi til å øke inntjeningen for restaurantene gjennom en fullverdig løsning som ivaretar både medarbeidere og kunder», sier Group CEO for Weorder, Andy Chen.

Amerikaneren har lang erfaring med investering i ulike tech-selskap og har bakgrunn fra Aspiro og Tidal.

Satser i Tyskland

Weorder sysselsetter nå mer enn 60 mennesker og ansetter fortløpende. Selskapet har nylig hentet inn 30 MNOK i frisk kapital fra blant annet MP Pensjon og Vækstfonden og er i voldsom vekst. I høst venter en ny runde med innhenting av kapital i et tresifret millionbeløp når selskapet retter blikket mot Europa for å ta markedsandeler. Helt konkret er Tyskland et av markedene som skal erobres, og Weorder ser et stort potensial for videre vekst utenfor Norden.

«Med emisjonene som står for døren, blant annet i Tyskland, ser vi muligheten for å ta en ledende posisjon i Europa. For oss handler det om mye mer enn nettbasert bestilling. Vi ønsker å utvide rollen vi har hos restauranten gjennom et bredere økosystem som ivaretar alle deler av restaurantens virksomhet. Det perfekte samspillet mellom smart teknologi og kompetente mennesker gir det beste av to verdener.», understreker Chen.

Fra besøkende til stamgjester

Weorders visjon er å bidra til å konvertere besøkende til stamgjester gjennom en kombinasjon av smarte digitale løsninger kombinert med kunnskapen og servicenivået til de ansatte. Nøkkelen for en restaurants evne til å konvertere besøkende til stamgjester ligger i kundedata. Dette opparbeides blant annet ved å iverksette online bestilling slik at alle bestillinger knyttes til en identitet som gir en helt annen innsikt i kundemassen, og samtidig gir gjesten muligheten til å få en tjeneste skreddersydd til sine behov og ønsker.

Michael Jacobs vil tre inn som CEO i Fell Tech fra oktober 2021. Selskapet står foran en spennende tid med stor satsning på kommersialisering innen nye virksomhetsområder, både i Norge og internasjonalt.

«Jeg ser frem til å være med å skape et norsk industrieventyr. Fell Tech utvikler utrolig spennende teknologi som bidrar til å hjelpe mennesker til en smartere, bedre og grønnere hverdag» sier Michael Jacobs i en kommentar.

Fell Tech er for mange et ubeskrevet blad, men selskapet utvikler og produserer innovative sikkerhetsprodukter og tjenester for å tilby økt sikkerhet, frihet og en enklere hverdag for alle.

Selskapet ble stiftet i 2013 og har etablert seg som en solid aktør innen produktutvikling, digital tjenesteutvikling og elektronikkproduksjon. Fell Tech har de siste årene signert samarbeidsavtaler med, og leverer produkter til flere større kunder innen det maritime segmentet internasjonalt og satser nå også innenfor smarte IoT-tjenester for bolig og næringsbygg.

Målet er å bli en ledende aktør innen brukervennlige og pålitelige IoT- og sikkerhetsprodukter som er essensielle i kundenes hverdag.

Nå satser de stort både i Norge og internasjonalt

Fell Tech har skapt en solid base for å vokse til å bli en ledende IoT-aktør. Med bakgrunn som et ledende selskap innen sikkerhetsprodukter i marine, bolig og bygg satses det nå bredere med videreutvikling av produkter og tjenester i de eksisterende kanalene, samtidig som selskapet nå satser videre på nærliggende synergier innen automotive og helsemarkedet.

«Selskapet har en unik posisjon med sin teknologiske plattform til å kapitalisere på tvers av eksisterende produkter og utvikle nye spennende vertikaler» – sier Jacobs som forklaring på hvorfor han nå velger å nytte beite.

Michael Jacobs er ingen hvem som helst i norsk IT bransje, sist kommer han fra stillingen som Administrerende Direktør for Atea Norge. Han har også lang ledererfaring fra selskaper som Microsoft, Dell og Oracle, både i Norge og internasjonalt. Gründerne Christian Frost Røine og Fredrik Eriksen går over i stillingene som henholdsvis COO og CTO i Fell Tech fra oktober.

Vi i Innomag ønsker Fell Tech lykke til videre.

Investinor er blant investorene som har tegnet seg i Kongsberg Innovasjons nye fond. Fondet skal utelukkende investere i teknologibaserte oppstartsselskaper som utvikler bærekraftige løsninger.

– Vårt mål var å hente inn mellom 30 og 50 millioner kroner. Interessen har vært såpass stor, så vi har nå besluttet at vi er åpne for å hente inn opptil 100 millioner kroner. Vi er svært tilfredse med at vi har fått med oss så mange solide investorer hittil og at vi allerede nå har hentet inn nærmere 50 millioner kroner, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Det nye fondet skal investere i 10-15 «deep tech»-startups de neste tre årene med fokus på norske oppstartsselskaper innen maritim teknologi, fornybar teknologi og industriell digitalisering. Selskapene det investeres i, må levere på FNs bærekraftsmål. «Deep tech» er en samlebetegnelse for selskaper med en spesiell avansert teknologiutvikling.

– Kongsberg Innovasjon har en unik industriell forankring i det europeiske innovasjonsmiljøet. De har bevist at de kan skape verdier for teknologibaserte oppstartsselskap i hele Norge. Deres ESG-profil og fokus på bærekraftige investeringer underbygger vår satsning på morgendagens næringsliv, sier Rannveig Fadum, investeringsdirektør i Investinor.

Fondet skal investere i tidligfase teknologiselskaper over hele landet. Målet er å bidra til å bygge ny norsk industri gjennom å hjelpe disse såkalte «deep tech»-selskapene med å finansiere vekst og tilby kompetansebidrag.

– Det som trigget oss er at dette er et fond med fokus på aktivt eierskap. Det er viktig at vi kan komme tett på selskapene og at investeringene gjøres på bakgrunn av innholdet i investeringen. Kongsberg Innovasjon, med sin sterke posisjon i det norske industrimiljøet, mener vi har de beste forutsetningene til å ta en idé gjennom alle prosessene frem til et fungerende og operativt selskap, sier Herman Høyskel, daglig leder i Høyskel Holding som har tegnet seg inn i første investeringsrunde.

Kongsberg Innovasjon kombinerer investeringer med aktivt eierskap og tilgjengeliggjøring av industriellkompetanse. Kongsberg Gruppen, TechnipFMC og Kongsberg Automotive er blant industriselskapene som bidrar med teknologiekspertise.

– Vi vet at det tar tid å utvikle høyteknologi og er opptatt av å bistå selskapene vi investerer i over flere år. Gjennom å kombinere investeringer med kompetanse fra vårt industrinettverk tilbyr vi unik teknologi-ekspertise til våre porteføljebedrifter slik at bedriftene reduserer tiden til markedslansering. I dag har vi 14 aktive investeringer i selskaper som Kyoto Group, N2 Applied og Applied Autonomy, sier Einar Eilertsen, operasjonell leder i Kongsberg Innovasjon.

De siste årene har Kongsberg Innovasjon arbeidet med å skape et globalt økosystem som skal sikre raskere vekst for norske teknologiselskaper. Etter at Handelshøyskolen BI kom inn på eiersiden i fjor, satses det tungt på skalering av norsk teknologi og industri mot markeder i Kina, USA og Europa. Kongsberg Innovasjon har også blitt partner i en europeisk allianse bestående av Europas fremste akseleratorer og innovasjonsaktører. Sammen jobber aktørene med å sikre raskere akselerasjon av høyteknologiske løsninger til det europeiske markedet. SINTEF TTO og NTNU TTO er blant de norske samarbeidspartene.

– Den siste tiden har vi utvidet vårt tjenestetilbud og knyttet oss til et nettverk av partnere som representerer et spennende nasjonalt og internasjonalt co-investeringsmiljø som kan bidra til økt verdiskapning i fondet. Vi inviterer flere investorer og deep-tech startups til å bli med på reisen, avslutter Torø.

Kongsberg Innovasjon eies av Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Equinor, Kongsberg Automotive, Siemens Energy, Semcon, KIWA, Handelshøyskolen BI, Vardar og SIVA.

Styret i Innovasjon Norge har sagt ja til å gi Morrow Batteries 25 millioner kroner i tilskudd fra Miljøteknologiordningen. Det Arendal-baserte selskapet har som mål å produsere bærekraftige og kostnadseffektive elbilbatterier uten kobolt.

– Batteriproduksjon kan bli en ny storindustri i Norge, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. – Støtten til Morrow Batteries’ utvikling av batterier til elbiler uten bruk av kobolt er en viktig del av vår satsing på ny, bærekraftig industri i Norge.

Innovasjon Norge ser på batteriproduksjon som en vekstnæring i Norge, der markedet er internasjonalt og mulighetene for å skape nye eksportinntekter er stor.

Innovasjon Norge har støttet alle de fire store aktørene som satser på batteriutvikling og -produksjon her til lands – Freyr, Beyonder, Corvus og Morrow.

Senere i år skal Morrow starte byggingen av et innovasjonssenter i Grimstad og pilotfabrikk i Arendal. I tillegg kommer den planlagte gigafabrikken i Arendal, som fra 2026 vil kunne levere batterier til rundt 700 000 elbiler årlig.

– Vår visjon er å produsere de mest kostnadseffektive og bærekraftige battericellene i verden. Støtten fra innovasjon Norge bidrar til at vi kan fortsette utviklingen av koboltfrie batterier mot pilotproduksjon, som vil være et viktig industrielt gjennombrudd. Billigere og bærekraftige batterier vil bidra positivt til det grønne skiftet, så dette er innovasjon på internasjonalt nivå, sier Terje Andersen, CEO i Morrow Batteries.

Vil halvere materialkostnaden

I partnerskap med den danske, verdensledende kjemiprodusenten Haldor Topsøe, er Morrow allerede i gang med å utvikle neste generasjon batterier. Og med støtten fra Innovasjon Norge sikter selskapet på pilotproduksjon allerede i 2023. Koboltfrie batterier er basert på såkalt LNMO-teknologi, der metallet mangan erstatter kobolt i katode-delen i batteriet. Noe som vil halvere materialkostnaden i katoden, som i dag er den dyreste delen av et batteri.

LNMO står for litium-nikkel-mangan-oksid, og kan gi batterier med like høy energitetthet som de vi kjenner i dag, men uten kobolt. Mangan finnes i store mengder flere steder i verden, også i Norge, og er billigere og mindre problematisk å utvinne enn kobolt. Elbilprodusenter som Tesla og VW mener at batterier med denne typen teknologi kommer til å bli svært viktige i nær fremtid.

– Manganrike battericeller basert på LNMO-teknologi vil være en nøkkel for å åpne opp et stort volummarked innen mobilitet i årene som kommer. Teknologien vil redusere batteriindustriens avhengighet av nikkel og fjerne kobolt helt fra verdikjeden. Vår ambisjon er å være de første som klarer å industrialisere og kvalifisere LNMO battericeller for bilindustrien, sier Dr. Rahul Fotedar, CTO i Morrow Batteries.

Nofima er med på dette samarbeidsprosjektet. Målet er å bruke forskningen og utviklingen til å øke bruken av norsk korn og proteinvekster i mat.

– Partnerskapets visjon er å øke andelen norsk korn i matproduksjon fra dagens cirka 50 prosent opp til 90 prosent i 2030. Det er ambisiøst, men vi har tro på at det skal være mulig, sier Egil Olsvik, styreleder for partnerskapet.

– Med denne visjonen setter vi også en god bærekraftstrategi: Mer norske råvarer, et styrket biologisk mangfold og sikring av bærekraft i hele verdikjeden, sier Egil Olsvik

Partnerskap

Nå lanseres «Partnerskap for matkorn og planteproteiner». Torsdag 26. august møttes representantene til det første fysiske møtet på Ås.

Det forpliktende samarbeidet favner kjente mataktører som blant andre Felleskjøpet Agri, Rema 1000, Coop, NorgesGruppen, Orkla, Läntmannen Ceralia, Norgesmøllene. Også de fire store forskningsinstitusjonene NMBU, Nofima, Nibio og Graminor deltar sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, BKLF og NHO-systemet i partnerskapet.

Styringsgruppa ledes av Egil Olsvik, som også er styreleder ved fakultetet BIOVIT, NMBU og tidligere konserndirektør i Nortura.

– Gjennom et så bredt partnerskap ligger det enorme muligheter for å styrke samspillet, innsatsen og kompetansen i hele verdikjeden for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og planteprotein, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

Sentrale satsingsområder

I dag foregår norsk kornproduksjon i flere regioner, men hovedtyngden ligger på Østlandet, som står for om lag 80 % av volumet som produseres. Det er først og fremst mathvete som benyttes til matkorn.

Partnerskapet mener det er grunnlag for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og har allerede identifisert noen sentrale satsingsområder:

• Øke norskandelen i matmel til 90%
• Norsk havre i norske gryn
• Ta havredrikken hjem
• Gjøre tacolefsa norsk

– Norske forbrukere ønsker norske råvarer på kjente og nye produkter. Økt bruk av norske kornråvarer og planteproteiner en del av vår strategi for bærekraft og konkurransekraft, sier Rune Johnsen i Norgesmøllene.

– Mer bevisste forbrukere stiller større krav til oss i vår produktutvikling. Økt krav om norske kornråvarer og bærekraft må vi som bransje levere på, sier Dorthe Gill Brudvik i Coop.

Det er ytterligere et mål med at partnerskapet at produksjonen av proteinrike vekster til mat skal økes.

– Stort potensiale

Etterspørselen etter proteinvekster i det daglige kostholdet er økende, og henger sammen med et økt fokus på plantebasert kost, en trend som i dagligvare blir omtalt som et gradvis skifte i forbruket. Dette markedet dekkes i dag hovedsakelig gjennom import. Klimaendringer og utviklingen i planteforedling er forhold som styrker muligheten for å øke norsk produksjon av proteinvekster.

– Et varmere klima gir nye dyrkningsmuligheter. Teknologi- og kunnskapsutviklingen både innen planteforedling, agronomi og prosessteknologi i industrien har de siste ti årene endret seg betydelig og gir nye muligheter. Det ligger stort potensiale i å utnytte den utviklingen til vår fordel. Målet er å øke produksjon og forbruk av norsk matkorn og proteinvekster, sier Egil Olsvik.