Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Hvorfor er ikke politikerne opptatt av digitalisering?

Det er spennende tider i det politiske Norge. Fotfolket som meg selv, trekker ut på stand og banker dører for å fortelle deg hvorfor du skal stemme på mitt parti. Sakene er mange og alle føyer seg inn under overskriftene satt av retorikk fra nasjonale politikere, spesielt i opposisjon. 

Det er påstander og meninger om blant annet formueskatten. Skaper den arbeidsplasser eller gjør den rikingene rikere?

Kan en bestraffe dieselbilene enda hardere, eller vi det gjøre at folk i distriktene ikke kan kjøre dit de vil?

Har Erna lykkes med sine reformer, eller er det blitt kriser som må repareres og vi må derfor ha et regjeringsskifte? 

Listen med aktuelle punkter vokser etter hvert som vi nærmer oss 13 september og budskapet forenkles og repeteres. Det skal være enkelt for deg å velge hvilket parti du tror er best til å lede Norge. 

Sannsynligvis deles over 98% av all informasjon om det politiske digitalt. Alle partier forsøker å nå deg med sitt budskap der du er, og ja det er stort sett i en digital kanal. Men hvorfor vil de ikke også nå deg med sitt digitale budskap? 

Hvorfor inneholder ikke listen, hvordan de skal endre datalagringsdirektivet så vårt personvern er beskyttet når vi snapper, googler og deler gleder og lykke. Hvor mange av de som har satt navnet sitt på listen vet at det gjeldene direktivet bare gjelder informasjon som er lagret og formidlet av teleoperatører? 

Hvor er politikeren som er opptatt av at den norsk suksessen VIPS skal samarbeide med den svenske suksessen SWISH, slik at alle svensker og nordmenn kan utveksle digitale penger?

I dag tvinges vi over til Googlepay, og raskere enn vi aner kan begge land ha mistet enda mer kontroll på finanstransaksjoner fordi politikerne ikke har spurt og satt opp en debatt.

Hvordan skal FrP som vil senke skatten finansiere de 13 millardene som en felles kommunal journal-system – Akson- vil koste? De har selv hundrevis av politikere som har stemt ja til Akson i sine kommunestyrer, en stemme med forbehold om at finansieringen må komme fra staten. Og hva mener SV om dette (deres lokalpolitikere har også stemt ja), hvordan skal de øke skattene slik at  de får 13 milliarder til Akson? Eller skal kommunene måtte finansiere dette og redusere på antall lærerer, sykepleiere, veistandard eller andre tjenester i kommunen?

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap.

Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt. 

 

– Innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk og mangeårig politiker i Høyre.

Patentstyret fremmer designdrevet innovasjon

Kriser kan åpne for nye muligheter til å prøve nye løsninger. Designdrevet innovasjon kan hjelpe deg å finne den riktige veien fremover.

Kriser krever innovasjon

Koronaviruset har ført til en rekke utfordringer for norsk næringsliv. Men kriser kan også åpne for nye muligheter, skape villighet i ledelsen for mer radikale beslutninger og gi større muligheter til å prøve nye løsninger utenfor komfortsonen.

I dårlige tider gjennomføres endringer man ikke våget før, men ressursene er ofte knappe og valgmulighetene kan være mange, så hva skal du satse på?

Designdrevet innovasjon kan hjelpe deg å finne den riktige veien fremover, spare deg for unødige utviklingskostnader, og redusere risikoen for å feile.

Sentrale temaer:

  • Hva er designdrevet innovasjon?
  • Hvordan bruker bedrifter dette i dag?
  • Hvor kan jeg lære mer om dette? Hvordan komme i gang
  • Hvordan kan jeg søke om støtte til et slikt prosjekt?

Tarald Trønnes fra Design og arkitektur Norge (DOGA) gir deg eksempler på hvordan bedrifter takler krise på gode og mindre gode måter; og forklarer hvordan du kan og bør innovere.

Snart er vi i en situasjon hvor markedsandelene fordeles på nytt, da gjelder det å være forberedt. Designdrevet innovasjon kan hjelpe bedriften din med å komme styrket inn i fremtiden.

For hvem?

Webinaret egner seg for deg som ønsker å finne nye måter å innovere på, for deg som er rådgiver for andre, eller deg som er nysgjerrig på designdrevet innovasjon.

Påmelding deg for webinaret her.

Kortere utdanninger mer attraktivt…

OsloMet har igjen satt rekord i antall studenter som har fått tilbud om studieplass. Fremdeles er helseutdanninger, og studier i økonomi, administrasjon og ledelse blant de mest populære.

8482 studenter har fått tilbud om studieplass ved universitetet, noe som er 543 flere enn fjorårets rekord. Ved 34 av studiene er poenggrensen over 50 for å komme inn.  Fungerende rektor ved OsloMet, Nina Waaler, er godt fornøyd med tallene. 

Det er tydelig at tiden vi har vært gjennom motiverer til å satse på høyere utdanning, noe som har stor betydning for samfunnet, sier Waaler. 

 

Korte utdanninger attraktive 

Årsstudier er sværtpopulære også i år. Seks årsstudier er blant de ti studiene med høyest konkurranse om plassene. I tillegg har antall studenter over 30 år som har fått studieplasssteget med 155 fra i fjor.  

 Erfaringer fra pandemien og det tøffe arbeidsmarkedet har nok i år igjen hatt innvirkning på opptakstallene. Det er ogsåstort behov for mer og ny kompetanse i arbeidslivet, og vi skal fortsette å øke bredden og fleksibiliteten i vårt utdanningstilbud for å imøtekomme behovet, sier fungerende OsloMet-rektor, Nina Waaler. 

 

Økonomi, administrasjon og ledelse 

Studier i økonomi, administrasjon og ledelse er blant de mest attraktive studiene ved OsloMet.  

Med 64,4 i poenggrense topper økonomi og ledelse lista over studiene ved OsloMet med hardest konkurranse om plassene, og antall kvalifiserte søkere til bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet har økt med over 10 prosent fra i fjor.  

Det er et godt signal at så mange ønsker å bidra til utvikling og innovasjon i arbeids- og næringsliv, og ikke minst til omstilling av offentlig sektor, sier fungerende rektor Nina Waaler. 

 

Populære helse- og sosialfag 

Sykepleieutdanningen er fremdeles svært populær, og har økte poenggrenser til 49,2 og 50,6 for henholdsvis studiested Kjeller og Pilestredet. 

I tillegg har paramedisin økt poenggrense for å komme inn til 59,2, mot 58,7 i fjor. Studier som bioingeniør, farmasi og fysioterapi er også svært populære.  

Mange søker seg også til sosialfag, og både sosialt arbeid, vernepleie og barnevern er blant utdanningen som har flest kvalifiserte søkere.  

Vi har lenge opplevd stor interesse for sykepleie og andre helse- og sosialfaglige utdanninger ved OsloMet, og ser det som et tegn på at mange trekkes til sikre yrkesveiersom handler om å hjelpe medmennesker. Slikkompetansehar pandemien understreket viktigheten av, sier Nina Waaler.  

I tillegg er helseyrkene stadig mer preget av teknologi, noe som også kan være en årsak til at populariteten holder seg, sier hun. 

 

Teknologistudier trekker 

Studentene fortsetter å strømme til IT-studiene ved OsloMet, og årsstudiet i informasjonsteknologi har nest høyest poenggrense av alle studiene ved universitetet med 62,3 poeng. 

Utdanningen for anvendt datateknologi har også økt pågang med fem kvalifiserte førstevalgsøkere som konkurrerer om hver studieplass. 

 De gode tallene harmonerer med behovet for IT-kompetanse i samfunnet, og spesielt er det gledelig å se at kvinneandelen på IT-studiene ved OsloMet samlet har økt fra 31 prosent i fjor til 36 prosent i år, sier fungerende rektor Nina Waaler. 

 

Økning for nisjeutdanninger 

Vi ser at søkertallene til flerenisjeutdanninger øker ved OsloMet. Dette tyder på at stadig flere følger egen interesse, ogønskersegspesialisert kompetansefor sin karrierevei, sier Nina Waaler. 

Eksempelvis har poenggrensene nok et år økt for helsefaglige studier som radiografi og tannteknikk, og for studier som tegnspråk og tolking, og dokumentasjonsforvaltning. 

Trafikklærerstudiet fortsetter oppgangen fra i fjor med 35 prosent flere kvalifiserte søkere. 

Studieretningen i mote og produksjon på bachelorstudiet i kunst og design fortsetter også med betydeligoppgang, og ligger i år på tredjeplass på lista over studiene med størst konkurranse om plassene. 

 

Pandemikonsekvenser for lærerutdanningen? 

Som resten av landets høyere utdanningsinstitusjoner, opplever OsloMet en nedgang i interesse for grunnskolelærerutdanningene. Likevel er OsloMet nesten alene om å ha konkurranse om studieplassene til flere av disse, noe som betyr godt kvalifiserte søkere. 

Fungerende rektor Nina Waaler tror nedgangen kan henge sammen med det høye presset på læreryrket under pandemien, og etterlyser en felles dugnad for å heve engasjementet for en sårt tiltrengt yrkesgruppe.  

Grunnskolelærerne er blant de viktigste yrkesutøverne vi har! Debereder grunnen for all samfunnsutvikling ved å gi barna våre en god faglig og sosial ballast for framtiden.  

Nå er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene, myndighetene og praksisfeltet går sammen om å finne ut hvordan vi hever vilkår, status og interesse for læreryrket, sier hun. 

Barnehagelærerutdanningen har gode og stabile tall også i år, og blant yrkesfaglærerutdanningene er det helse- og oppvekstfag som skiller seg ut med størst økning i søkertall og høyere poenggrense. 

Ny teknologi endrer både lærings- og innovasjonsprosesser

Ukens gjestekronikk fra Kristian Folkman og Eilif Trondsen, Ph.D.


Jobber du med innovasjon? Med utvikling av en ny vaksine, produktutvikling eller å finne det beste annonseformatet for en kampanje?

Da vil du få behov for å skaffe deg ny kunnskap. Velger du å ta et kurs?

Eller satser du på kunnskap gjennom profesjonelle nettverk, ta i bruk store datasett, utnytte mulighetene i maskinlæring og kunstig intelligens for å nå målet?

Digitalisering gir grunnlag for ny og mer effektiv kunnskapsproduksjon.  Både arbeidslivet og høyere utdanning står foran store endringer. 

Skillet mellom læring og det å utføre arbeidsprosesser bygges ned. Digitalisering av både arbeidsliv og utdanning gjør at grensene mellom de ulike sektorene viskes ut. Nå slippes maskinene løs for å lære. De utvikler ny kunnskap basert på data som flyter i den digitale infrastrukturen.  Det vil raskt endre hvordan og hvor vi lærer og hva kunnskap er og kan brukes til. Vi tror at en viktig gevinst av maskinlæring og bruk av kunstig intelligens er muligheten for å gjøre innovasjonsprosesser mer effektive og smidige.

Vi lærer datamaskiner å lære for oss. Som mange andre prosesser kan læringsprosesser digitaliseres og automatiseres. Det er ikke nødvendigvis selve læringsprosessen som har verdi, men resultatet av den i form av kunnskap. Kunnskap som skapes automatisk og i sanntid kan «smøre» og gjøre invasjonsprosesser mer smidig. 

  1. Maskinlæring og AI kan «smøre» innovasjon. Kunnskap er drivkraften i og «smører» innovasjonsprosesser. Maskiner kan lære mer effektivt og skape sikrere kunnskap enn vi klarer med menneskelig innsats. De bearbeider og trekker ut læring fra store mengder data, ofte fra ulike kilder.  Det skjer ved en hurtig repeterende prøve- og feile prosess styrt av algoritmer. Den kan eksempelvis bestå av kontinuerlig testing og utprøving av data mot valgte arbeidshypoteser. Teknologien repeterer ikke kunnskap, men kan brukes for å finne nye mønstre og ny kunnskap fra store datasett. Kunnskapen kan gjøres umiddelbart tilgjengelig og bidra til bedre og mer smidige innovasjonsprosesser.
  2. Fra læring, via kunnskapsproduksjon til verdiskapning. En datamaskin kan enkelt programmeres til iterative testing for å finne ulike mønstre i store datasett.  Maskinlæring og AI tar oss et viktig skritt i retning vitenskapelig basert kunnskapsproduksjon og testing av arbeidshypoteser. Et konkret eksempel er A:B testing. A:B testing gjøres innen så ulike områder som testing av soft-ware, medieinnhold, justering av annonser etc. Ved å gjennomføre sanntids tester på et stort antall brukere, høster man kunnskap som igjen kan benyttes til å innovere både prosesser og produkter.  I stedet for å repetere eksisterende kunnskap, går A:B testing ut på å høste ny kunnskap gjennom repeterende tester i virkelige brukersituasjoner. Resultatene brukes for å velge bort de mindre effektive løsningene for å optimalisere ressursbruken.  Metoden knytter læring direkte til innovasjonsprosessen: kontinuerlig læring og testing gir løpende, gradvise forbedringer.  Det kan endre både hvordan vi lærer, men også bidra til å skape større forståelse for verdien av kunnskapsproduksjon som del av innovasjonsprosessen.
  3. Fra reproduksjon til syntetisering av kunnskap. Nå kan vi bruke datakraft for å skape kunnskap som har innovasjonsverdi. Her mener vi det åpner seg et nytt landskap for å kople innovasjon og læring. Ved å analysere flere sett med data, eller analyserer dem ut fra nye hypoteser, kan vi oppnå ny eller syntetisk kunnskap. Det er kunnskap der summen av eksisterende data avdekker noe mere eller noe nytt. Fremfor å gjenskape kunnskap kan maskinlæring bidra til å avdekke helt ny kunnskap som kan gjøres produktiv i forhold til innovasjon.Mye innovasjon foregår lokalt, eller i subkulturer. Data fra lokal innovasjon kan raskt fanges opp og spres globalt i faglige og sosiale nettverk. Data med høy kvalitet og relevans kan raskt omsettes til «drivstoff» for innovasjonsprosesser. Den globale utviklingen av Kovid vaksine kan tjene som eksempel. Store sett med brukerdata deles, lokale forskningsgjennombrudd spres lynraske i globale nettverk og innovasjonsprosessen fortsetter kontinuerlig for å imøtegå nye mutasjoner.
  4. Vi trenger innovasjon på læringsfeltet.  Læringsprosesser består i dag av lange verdikjeder med store svakheter og brudd i overlevering mellom de ulike aktørene. Det medfører skyhøye kostnader og ofte marginale resultater. Innovasjon på læringsfeltet har stort sett bestått i å «sette strøm» på tradisjonelle læringsmetoder. Ny teknologi kan gjøre læring til en verdiskapende driver for innovasjon. For maskinlæring, faglige nettverk og kunstig intelligens vil skape innovasjon, også i høyere utdanning. Teknologiutviklingen og høyere krav til verdiskapning med færre ressurser og mindre tid dytter utviklingen i den retningen. Kravene til nytteverdien av læring kan prioriteres høyere enn læringsprosessen i seg selv når den digitaliseres. Kravene er lettere å stille når det er maskinene som lærer for oss.  

Flaskehalsen er tilgang til nok data, datakraft og nettverk som kan akselerere resultatene globalt. Utviklingen går i riktig retning ved at mengden og kvaliteten på data som blir produsert øker eksplosivt. Data vandrer grenseløst, mellom sektorer og over både faglige og geografiske grenser. Prosesseringskraft og hurtighet øker i samme tempo. Nå er det særlig utviklingen innen Quantum Computing som trekker utviklingen I samme retning. Nye økosystemer for innovasjon gjødsles fordi det oppstår nye og mer effektive måter å utføre samarbeid og datadeling på. Innovasjon og utvikling av eksisterende og nye nettverk er like grenseløst og hurtig som veksten i datamengde og prosesseringskraft. 

Vi tror kunnskap i økende grad vil oppstår ved at læring integreres i arbeidsprosesser, gir input til innovasjon og at kravet til nytteverdi fra læringsprosessene både øker og gjøres målbare. Teknologi er ikke bare et støtteverktøy. Det kan også bli en «game changer» i høyere utdanning. Det er det behov for. Maskinlæring, kunstig intelligens, store datasett, avanserte søketeknologi og virtuelle nettverk vil drive frem endringer motivert av behovet for økt verdiskaping gjennom anvendelse av ny kunnskap. Det vil dramatisk endre hvordan læring vil se ut og skje i nær fremtid. Det vil også endre læring og kunnskapsproduksjonens rolle og betydning i forhold til innovasjonsprosessene. Det kan forhåpentligvis bidra til å finne nye og bedre svar på vår tids utfordringer og problemer.

Hva mener DU?

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Eilif Trondsen
Foto fra Kjersti Hegna

Kristian Folkman

Om ståpåvilje, sommer-OL og Snøkrash

Det er sommer, sol og sparkesykkeldiskusjoner. I Kristiansand er de på jakt etter en rømt kvelerslange, mens nordmenn i nord endelig har funnet frem badeshortsen etter en våt juli.

Mange norske og internasjonale øyne hviler nok på Tokyo og sommer-OL denne uken. Disse lekene, som mer enn 80% av japanerne egentlig ønsket å kansellere, foregår uten tilskuere og motstanden har gjort det mer krevende å være utøver og mindre fristende å være sponsor. Likevel fungerer det meste overraskende godt, selv om tomme tribuner minner oss alle om pandemiens globale tilstedeværelse.

For oss endringsagenter er det gøy å se at blant 33 ulike idrettsgrener er det også fem nye OL-grener på programmet: Både baseball, softball, karate, skateboarding, sportsklatring og surfing er inne for første gang. Fornyelse må til og i Paris om kun 3 år introduseres også Breakdance på programmet.

Verden utvikler seg videre, selv om pampene i enkelte forbund avslører at de ikke følger med i tiden. Vi tenker spesielt på de norske sandhåndball-jentene som hver fikk 150 euro i bot for å ikle seg shorts i stedet for de minimale bikiniene under EM, – med uventet støtte i form av en twittermelding fra popdronning Pink og hennes 31.6 millioner følgere får den norske protesten nå global oppmerksomhet. KUDOS!

Uka startet hyggelig nok med norsk olympisk mester i den kanskje tøffeste grenen av den alle, nemlig triatlon. Det er hyggelig å kunne gratulere bergenseren Kristian Blummenfelt med seieren – en tittel han har arbeidet målrettet for i 10 år. Vi er imponert og tror han kan lære de fleste av oss om stå-på-vilje, og minner om Martin Luther Kings ord;

“If you can’t fly then run, if you can’t run then walk, if you can’t walk then crawl, but whatever you do you have to keep moving forward.”

I mangel av tilskuere er det kanskje ikke så rart at Japan imponerer med å vise frem sine roboter, landet er som kjent ledende innen området. Toyota, en av de 15 hovedsponsorene imponerte alle med en oppvisning i hvordan robotutviklingen flytter grenser langt raskere enn atletene klarer. Roboten CUE4 stjal showet under pausen i kampen mellom USA og Frankrike da den viste sine ferdigheter gjennom å score fra midtbanen. Du kan ta en titt her. Visstnok klarer CUE å score over 2000 basketballmål på rad uten å bomme…

Et signal om hvor vi er på vei, – vi stiller spørsmålet; Når ser vi den første OL vinneren som egentlig er en humanoid?

Et av ukas øvrige høydepunkt kom fra den populære diskujonsappen Clubhouse som annonserte at de ikke lenger vil operere med en venteliste og eksklusiv invitasjonspolicy. Den nye åpenheten kommer samtidig med at løsningen møter økt konkurranse fra Facebook, TikTok, Twitter og Spotify. Så gjenstår selvsagt spørsmålet om hvem som vinner konkurransen om brukerenes gunst og tid.

Mark Zuckerberg, sjefen i Facebook har forøvrig denne uken snakket om selskapets enorme satsing og visjon for Metaverse, et tredimensjonalt virtuelt internett hvor vi ikke lenger nøyer oss med å se på innholdet. I stedet befinner vi oss inne i innholdet omtrent slik vi husker fra Steven Spielbergs Ready Player One. Begrepet metavers er forresten hentet fra Neal Stephensons dystopiske roman “Snow Crash” fra 1992. Handlingen utspiller seg i Los Angeles og andre deler av Amerikas vestkyst, i området som tidligere var kjent som USA, i det tidlige 21. århundre. I denne hypotetiske fremtiden er det aller meste av styre og stell privatisert, USA er splittet opp i mange deler og Snow Crash er betegnelsen på et nytt narkotisk stoff som virker både i den virtuelle verdenen og i virkeligheten. Tankene går til Huxley’s Soma pille i boken Brave New World. For oss endringsagenter et kraftig signal om at grensene mellom ulike virtuelle og den virkelige verden vil viskes ut i årene fremover.

“In the coming years, I expect people will transition from seeing us primarily as a social media company to seeing us as a metaverse company” Mark Zuckerberg

Det nærmer seg valg i Norge, og mens Peru denne uken valgte den venstreorienterte bonden Pedro Castillo uten politisk erfaring, håper vi nordmenn flest innser at verdier må skapes før de fordeles. Vi trenger politikere som innser at Norge trenger økt innovasjonstakt og proaktive handlinger, ikke reaksjonære grep som skrur tiden bakover. Peru’s nye leder bodde inntil for få dager siden sammen med familien i en leirhytte dypt inne i Andesfjellene og forhåpentligvis makter han overgangen til en knalltøff politisk prioriteringshverdag. Vi nevner ham, for også han har innsett at veien til fremskritt består i å ta mange skritt i riktig retning, ikke bremse utviklingen. Det er få forunt å svømme, sykle og løpe like raskt som Kristian Blummenfelt, men vi kan alle bidra til en bedre morgendag.

Uka innovasjonsblomst går til Kristian Blummenfelt, Toyota’s innovative CUE4 og de norske sandhåndball-jentene. KUDOS!

Happy friday og fortsatt god sommer!

Om late dager, lat ungdom og latte i strandkanten

Late julidager i et vær som meteorologene tydeligvis har kjørt copy-paste på frister til både uteliv og bading. Temperaturene sørger sammen med vaksinestyret for at det kun er de aller ivrigste som savner middelhavs-strendene. For alle oss som ser etter trender tyder utviklingen på at vi får både varmere og våtere somre her i nord. Og det gjelder ikke bare Oslogryta, visstnok har både Værnes og Bergen målt den gjennomsnittlig varmeste første halvdel av sommeren (1.juni – 14.juli) noensinne siden målingene startet. Timingen for årets sommer special er med andre ord perfekt.

EM i fotball er over og engelskmennenes straffekompleks har om mulig vokst seg enda større. Fotballen vendte slett ikke «hjem», i stedet tok glade italienere med gladfotball pokalen med seg hjem til Roma.

Det nærmer seg også valgkamp og snart står Arendalsuka for tur, – og vi finner grunn til å minne om H.L.Menckens koimmentar om at det finnes politikere som hvis de hadde velgere som var kannibaler, ville lovet dem misjonærer til middag.

Samtidig tok Orkla’s styreleder, Stein Erik Hagen et oppgjør i DN med late unge nordmenn, – og som så ofte før blandet en endelig lykkelig Hagen meldingene og endte med en lapskaus. Kort oppsummert råder han alle som synes det er langt til toppen av Holmenkollen å shoppe en leilighet på Aker Brygge. Vi er ikke blinde for at slikt reduserer taxiregningen, men faller likevel ned på at dette som sparetips befinner seg fullt på høyde med hans tidligere råd om å sende skjortene tilbake til skredderen for å snu skjortekanten.

Likevel, vi liker gründere som prater direkte fra levra og heier på et fargerikt fellesskap, også når bakkekontakten glipper en smule…

Mens nordmenn flest nyter noen late dager sitter mange ledere og vurderer i hvilken grad høsten skal bli en tid for fornyelse og nye tanker om hvor vi jobber fram og nye måter å jobbe på. Dette kan raskt bli kontroversielt, for mens mange er desperate etter å unnslippe hjemmekontoret og Teamsmøter butt i butt er det også mange som har innsett at flere timers pendling for å bytte en skjerm med en annen i seg selv er særdeles lite verdiskapende. Vår oppfordring er enkel, gi dyktige medarbeidere valget og fokuser i stedet på å gjennomføre den digitale transformasjonen og gjenoppfinn arbeidsplassen for en ny tid. Dette skriver Synneva Erland om i en viktig kronikk som du kan lese her.

Innovasjon handler i stor grad om nettopp å åpne opp for nye idéer og nye måter å løse ting på. Hva skal til for å bygge en innovasjonskultur, og hvordan kan man som leder legge til rette for dette?

Raske teknologiskift, nye kundebehov og konkurrenter som dukker opp med innovative løsninger kan kun møtes av virksomheter som effektivt utnytter mulighetene som oppstår på innovativt vis. Fremtidens ledere må omfavne et helt nytt sett med ferdigheter, evner og tankesett for å lykkes.  Om vi jobber hjemmefra eller på kontoret er ikke den største endringen – det er hvordan vi vil jobbe som blir den STORE endringen.

Det norske elektronikkselskapet Navico ble nylig solgt til det amerikanske konsernet Brunswick for nesten ti milliarder kroner. Navico lager elektronikk og sensorer for bruk i maritim sektor og kjennes av mange båteiere best gjennom merkevarene Lowrance, Simrad, B&G og C-MAP.  Brunswick er verdens største aktør innen fritidsbåtsegmentet. Selskapet eier en rekke kjente fritidsbåt- og båtmotormerker, blant annet Mercury, Quicksilver, Uttern, og Bayliner.

Internasjonalt har Disney konsernet den siste uken på innovativt vis vist oss alle hvordan ulike kanaler kan spille sammen og sikre suksess. Den vellykkede lanseringen av Disney + og storfilmen Black Widow med en opplagt Scarlett Johansson i hovedrollen i Marvel Studios ’actionfylte spionthriller som visstnok viser hvordan hun ble en av hevnerne. Uansett er tiden der vi ventet i måneder på store filmer over. Filmen ble lansert samtidig på kinoer og på Disney’s egen kanal og sikret over 60 millioner dollar i inntekter de første 48 timene. Ikke dårlig i sommervarmen!

Den siste store nyheten vi trekker frem før vi rusler ned til strandkanten for å innta en ny kopp latte mens vi vurderer å hoppe ut i fjorden igjen er Facebook‘s annonsering om at de vil bruke over 9 milliarder kroner det neste året på å vinne kampen om viktige globale influensere, så hvis du er blant dem som rister på hodet av ungdommenes blogginger og instagramsprell er skriften på den digitale veggen klar. Du vil se langt mer i tiden fremover, og Mark Zuckerberg har ingen intensjon om å sitte rolig å la Tik Tok og Snapchat overta markedet.

Ukens innovasjonsblomst går til Synneva Erland som har brukt late sommerdager til å skrive en utmerket kronikk som vi har fått gleden av å dele med deg og alle våre øvrige lesere.

Happy Friday og fortsatt god sommer!

Er nordmenn blåøyde?

Payments System Hacking. Online Credit Cards Payment Security Concept. Hacker in Black Gloves Hacking the System.

Hver femte nordmann mener det er svært lite eller lite sannsynlig at deres egen arbeidsplass blir rammet av dataangrep. Samtidig oppgir omtrent like mange at de er mer bekymret for egen sikkerhet på nett enn for 12 måneder siden.

– For norske virksomheter i dag er det ikke lenger et spørsmål om «hvis», men «når» de vil bli utsatt for dataangrep. At en så høy andel mener dette er lite sannsynlig, viser med all tydelighet at det er behov for et helt annet fokus på digital sikkerhetskultur i bedrifts-Norge. Kunnskap er en av grunnsteinene i en god sikkerhetskultur, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.

 

Har du opplevd driftsavbrudd på jobben?

I så fall er du ikke alene. Hele 12 prosent av de spurte oppgir at virksomheten de jobber i har opplevd driftsavbrudd som skyldes digitale sikkerhetsbrudd som helt eller delvis er forårsaket av menneskelig svikt.

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer NorSIS for 11. gang Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober. Formålet med kampanjen er å skape engasjement og øke bevissthet og kunnskap om digital sikkerhet, både i befolkningen og i små og store virksomheter.

Det skal blant annet gjøres ved å tilby nytt motiverende opplæringsopplegg med høy faglig kvalitet som har morsomme læringsspill, videoer og quizer underveis. Det er også lagt opp til at virksomhetene kan lage egne resultatlister for quiz og spill, og kjøre interne konkurranser med premiering for å øke engasjementet i opplæringen.

 

1 av 5 mer bekymret for egen nettsikkerhet

Undersøkelsen avslører også at hele 20 prosent av de spurte har blitt mer bekymret for sin egen sikkerhet på nett i løpet av de siste 12 månedene.

– Det siste året med økt bruk av hjemmekontor hvor hver og en har blitt sittende mer alene med ansvaret for sin egen digitale sikkerhet, koronarelaterte svindelkampanjer og flere store og lammende dataangrep, er nok medvirkende til den økte bekymringen.

 

Stoler for mye på antivirus og brannmurer

Han tror mange virksomheter stoler for mye på «antivirusprogrammer og brannmurer» i sitt arbeid med informasjonssikkerhet.

– Vi har de siste årene sett en rekke eksempler på dataangrep som skjer med den enkelte ansatte som angrepsmål. Via denne kommer de seg inn i systemene – enten med for eksempel en ondsinnet lenke i en epost eller ved å jakte dårlige passord som gir tilgang til virksomhetens systemer. Da hjelper tekniske sikkerhetssystemer lite. Derfor er det viktig at virksomheter gir opplæring til de ansatte siden den enkelte ansattes kunnskap blir det viktigste forsvar, sier Reiner-Holm.

– Vi har derfor jobbet hardt for å tilby et verktøy som er enkelt, relevant, engasjerende og troverdig, med elementer av lek og moro som gjør det motiverende å gjennomføre. Gevinsten håper vi er høyere gjennomføringsrate og at alle i virksomheten sitter igjen med økt kunnskap når opplæringen er gjennomført, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.

Kontroll er som gift for en innovasjonskultur!

Post korona vil svært mange arbeidsplasser se annerledes ut. Vi ser allerede at mange diskuterer hvorvidt man skal ha større lokasjons-fleksibilitet, og noen (les: Amesto) har sågar lagt fram et eget fleksibilitetsmanifest. Dette vil kreve nytenkning for mange. Innovasjon krever også nytenkning. Innovasjon handler i stor grad om nettopp å åpne opp for nye idéer og nye måter å løse ting på. Hva skal til for å bygge en innovasjonskultur, og hvordan kan man som leder legge til rette for dette?

– Skrevet av Synneva Erland, kommunikasjonsekspert og rådgiver.

Tenk på en person du har stor tillit til.

Tenk på tre ting som gjør at du har tillit til denne personen.

Handler noe av dette om at du føler deg kontrollert av vedkommende? Mest sannsynlig ikke. De fleste av oss blir irritert eller frustrert når vi føler at noen er for kontrollerende, og ofte kan det resultere i at vi får lyst å gjøre det stikk motsatte av hva vi får beskjed om å gjøre. Dette handler om følelsen av å få lov å være seg selv, følelsen av å bli tatt på alvor og respektert.

 

Innovasjon og tillit – to sider av samme sak?

Innovasjon og tillit er slett ikke det samme, men for å skape en innovasjonskultur er man avhengig av tillit. Fordi innovasjon skjer inni hodene på mennesker. Mennesker som skal pønske ut nye løsninger og bedre måter å jobbe på. Mennesker som skal utvikle nye, og gjerne komplekse konstruksjoner. For at disse idéene og konstruksjonene i det hele tatt skal kunne vokse fram i hodene, så må tankene ha rom, tid og trygghet. Vi kan godt sammenligne det med kreative prosesser som skriving, improvisasjon eller for den saks skyld en spennende samtale. For at noe av dette skal kunne blomstre, så må man ha tillit og psykologisk trygghet som et grunnleggende fundament. Det handler om at du og jeg tenker bedre når vi har det bra. Vi blir mer kreative når vi føler oss respektert, sett og hørt. Det er vel derfor begrepet «tillit er den nye oljen» popper opp i artikler og intervjuer stadig vekk. Fordi flere og flere har skjønt at tillitsbasert ledelse er en forutsetning for å bygge en innovasjonskultur. 


Overvåkningsmekanismer ødelegger tilliten

De fleste selskaper har flere former for målinger i sine rutiner, hvilket er helt nødvendig både når det gjelder økonomi, innovasjon og kultur. Å sette seg tydelige mål, og å sjekke hvor vi er på veien mot å nå dem, er en viktig og nødvendig prosess. Evaluering både underveis og i etterkant av et prosjekt er avgjørende for å korrigere og finne læringspunkter. Å måle hvilke gevinster man har fått i ettertid kan også være svært motiverende og inspirerende for videre forbedring og nye innovasjonsprosesser. Problemet er dersom man som leder driver med stadig kontrollering og detaljstyring av sine ansatte på ting som for dem føles helt unødvendige.


TLT lederskap har fått mer fokus den siste tiden. Her snakker man om klare mål, mer tverrfunksjonelle team, og større grad av tillit og frihet til å få jobben gjort. Tight-loose-tight. Denne filosofien formidler at man kan løfte velfungerende selskaper til nye høyder gjennom tydeligere ledelse, mer transparens, og mer rom for utforsking. En av lederens viktigste oppgaver er, etter min mening, å jobbe for en god organisasjonskultur. Både privat og gjennom jobben min som rådgiver møter jeg folk som er frustrerte over å bli ledet av personer som ikke skjønner hvilken effekt de har på kulturen i selskapet. Tight-tight-tight-prinsippet er verken inspirerende eller framoverlent. Overvåking og detaljstyring kan drepe enhver kreativ tankegang og er livsfarlig for en innovasjonskultur. 

 

Hva har oxytocin med innovasjon å gjøre?

Innovasjon skjer altså inni hodene på mennesker. Tillit skjer også inni hodene på mennesker, som igjen påvirker våre følelser. Det er fristende å vise til forsker Paul J. Zak som i sin bok Trust factor: The Science of Creating High Performance Companies (2017) beskriver oxytocin som et «moralsk molekyl» og grunnleggende for å bygge tillit. Zak er professor i økonomi, psykologi og ledelse ved Claremont Graduate Universitys avdeling for politikk og økonomi. Han var en av de første forskerne som integrerte nevrovitenskap og økonomi i en ny disiplin: nevroøkonomi. I boken beskriver han funnene i sine nevrovitenskapelige studier og forklarer hvordan blant annet høy grad av tillit bidrar til å forbedre bunnlinjen. 

Vi vet fra før at oxytocin blir aktivert hos både mor og barn rett etter en fødsel for å sette i gang melkeproduksjonen, og at det er vesentlig for den grunnleggende relasjonsbyggingen. Men Zak drar studiene mye lenger og forteller morsomt og opplysende om hvordan forskerteamet hans gikk fram, i sin svært populære TED talk fra 2011. Med utgangspunkt i sine studier rundt oxytocin og tillit har Zak laget en 8-punkts liste over hva som stimulerer oxytocin og dermed genererer tillit. Denne listen kan være nyttig for enhver som utøver ledelse:

  1. Anerkjenn dyktighet
  2. Skap «utfordrings-stress»
  3. Gi tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin
  4. Muliggjør selvstendighet og egen jobbutforming
  5. Del informasjon bredt
  6. Bygg relasjoner
  7. Tilrettelegg vekst for hele mennesket
  8. Vis sårbarhet


Hele mennesket

Jeg, som jobber med kommunikasjon, ledelse og organisasjonsutvikling til daglig, er overbevist om at oxytocin er mye viktigere enn vi tidligere har vært klar over. Jeg er også overbevist om at tillit og psykologisk trygghet er noe vi kommer til å ha mye mer fokus på i fremtiden. I en verden hvor kunnskapsøkonomi er rådende og innovasjon en nødvendighet, vil flere og flere forstå at vi må fokusere på mennesket. Hele mennesket.

Kilder:
Paul J. Zak, Amy Edmondson, Rebekka Egeland/Carina Carl, Project Aristotle (Google), Helge Svare/Forskning.no, Truls Berg/Adjiedj Bakas, Rachel Botsman, Øyvind Kvalnes.

Nytt innovasjonssenter åpner i Narvik

TECO 2030 åpner en ny fabrikk i Narvik neste år, og er allerede i gang med å gjøre klart bygget som skal huse selskapets nye brenselcellefabrikk og innovasjonssenter. I samarbeid med Narvikregionen Næringsforening, ønsker de å gjøre Narvik til Norges nye hydrogenhovedstad og skape 500 nye arbeidsplasser i Narvik innen 2030.

De starter august med å invitere til et møte der Tore Enger, konsernleder for TECO 2030 ASA, og Erling Hoftun, som har ansvaret for fabrikketableringen i Narvik vil informere om planene for fabrikken, som vil åpne i 2022. Du kan lese mer om møtet her. 

Olje- og energiminister Tina Bru, Narviks ordfører Rune Edvardsen og representanter for Universitetet i Tromsø og nord-norsk næringsliv deltar også, og de vil diskutere hvorfor hydrogen er en del av klimaløsningen og hva TECO 2030s fabrikketablering i Narvik vil bety for Narvik og Nord-Norge. Møtet vil bli ledet av Anita Skog, innovasjonspådriver i NHO.

TECO 2030s anlegg i Narvik vil bli et kombinert innovasjonssenter og fabrikk, og skal produsere hydrogenbaserte brenselceller for skip og andre tunge applikasjoner. Brenselceller er fremtidens motor og omdanner hydrogen til elektrisitet med vanndamp og varm luft som eneste utslipp.

Ved å bytte til brenselceller kan skip og andre applikasjoner som i dag drives med dieselmotorer eller dieselgeneratorer bruke klimavennlig, grønt hydrogen istedenfor fossile drivstoff, og dermed bli helt utslippsfrie. Hydrogenbaserte brenselceller kan derfor bidra til å få ned utslippene av klimagasser fra skipsfarten og andre sektorer som bruker mange tunge kjøretøyer og dieselgeneratorer, slik som for eksempel bygg- og anleggsbransjen.

 

 

EM-Bronsje til norsk studentbedrift

Den norske studentbedriften Hjárni SB fra NTNU Ålesund dro i land en sterk 3. plass i EM for studentbedrifter med esin ide basert på et nytt bærekraftig og miljøvennlig garvemiddel. Tildelingen fant sted på UNESCOs «World Youth Skills Day» på Europas største entreprenørskapsfestival for elever og studenter i regi av JA Europe.

Hjárni SB kvalifiserte seg til EM gjennom sin seier i NM for Studentbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap tidligere i vår, og i finalen konkurrerte de mot studentbedrifter fra 17 andre land i Europa.

-Det er fantastisk å få tilbakemeldinger på at så mange har troen på vårt produkt og vårt arbeid. Vi skal jobbe videre med våre samarbeidspartnere slik at moderne lærproduksjon kan bli miljøvennlig og økonomisk gunstig, og så håper vi på mange flere seiere fremover, både for Hjarni og for miljøet!, sier studentene i Hjàrni SB.

En bærekraftig skinnindustri 

Hjárni SB består av studentene Einar Totland (Levanger), Maximillian Gunnarson (Oslo) og Petter Olsen (Sula). Einar og Maximillian studerer Markedsføring Innovasjon og ledelse, mens Petter studerer Biomarin Innovasjon, og deres tverrfaglige bakgrunn blir beskrevet som nøkkel til suksessen. Deres produkt er et alternativ til en av verdens mest miljøskadelig industrier, nemlig produksjon av lær. Studentene har brukt sin kompetanse til å utvikle et garvemiddel uten bruk av miljøfarlige kjemikalier og metaller. På denne måten bidrar også produktet til et tryggere arbeidsplass for arbeidere i skinnindustrien.

Ved NTNU Ålesund er det jobbet veldig godt med programmet Studentbedrift gjennom mange år, og studentbedrifter derfra har også tidligere hevdet seg i internasjonale entreprenørskapskonkurranser. For to år siden vant Artifish SB fra NTNU Ålesund EM for studentbedrifter med sin løsning for lakselusproblemet i oppdrettsnæringen.  Førstelektor Bjørn Magne Hatlø mener Studentbedrift er en viktig erfaring for studentene,

“NTNU i Ålesund vil være med å skape det nye arbeidslivet. Da er det naturlig at vi legger til rette for at studenter kan få de riktige verktøyene og forutsetningene for å delta der’, sier Hatlø

Høye ambisjoner for fremtiden

Studentgjengen har høye ambisjoner for sin bedrift i fremtiden, og erfaringene fra EM har gitt dem et springbrett for reisen videre. Hjárni SB blir omgjort til AS, og alle tre studentene ønsker å fortsette i bedriften.Som en av verdens mest forurensende industrier er tekstilindustrien avhengig av bærekraftig innovasjon, og Hjàrni SB har mål om å bidra til nettopp det.

Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo sier i en kommentar at hun er imponert over hva studentene i Hjárni SB har fått til, også med tanke på at dette har vært et spesielt studieår.

– De illustrerer på en glimrende måte hva Ungt Entreprenørskap handler om. De har gjennom studiene sine brukt kreativitet, faglig kompetanse og erfaringer fra ulike bransjer til innovasjon som kan revolusjonere en hel industri – globalt! Dette er et veldig godt eksempel på Ungt Entreprenørskap sin rolle som brobygger mellom utdanning og etablert næringsliv, også i høyere utdanning. Her er potensialet stort framover, sier Nykkelmo.

Syntetiske data kan ha enormt marked

Lars Rinnan er CEO i Amesto NextBridge

-Det hele startet med vårt arbeide med å syntetisere data sammen med Kreftregisteret, uten at dataene mistet sin statistiske verdi. Dette er svært utfordrende, fordi slike opplysninger inneholder svært pasientspesifikke data. Så ble dette tatt et steg videre gjennom vår deltagelse i SAS sin globale bærekraftshackathon.

Lars Rinnan er CEO i Amesto NextBridge, og snakker entusiastisk om caset. I fjor deltok de i en nordisk bærekraftskonkurranse, og vant med en case rundt analyse av hvordan bier kommuniserer med hverandre for å fortelle hvor de har funnet mat (tidligere omtalt i Innomag). Nå har selskapet altså deltatt igjen, og oppnådde en fantastisk 3. plass i den omtalte «bærekraftshackathon» til SAS Vector Labs i North Carolina, USA. Det er ganske utrolig, når man vet at det var hele 1.600 deltagere i prosjektkonkurransen.

 

Enormt marked 

-Hvorfor er det så om å gjøre å syntetisere dataene?

-Dataene fra Kreftregisteret inneholder som sagt store mengder personspesifikke data, og det skal lite til før man kan reidentifisere personer. Når de personspesifikke opplysningene er fjernet, kan man dele disse viktige kreftdataene mellom forskningsinstitusjoner, og reelt sett skape ny innsikt som igjen kan lede til at færre får og dør av denne forferdelige sykdommen, sier han entusiastisk.

-Hva skjer videre nå?

-Etter den glimrende 3. plassen skjedde noe enda mer fantastisk: Den såkalte «Food & Drug Administration» (FDA) i USA viste interesse for prosjektet vårt, og vi skal ha møte med dem om ikke altfor lenge. Dermed kan det vise seg at vi står overfor en mulig kommersialisering av løsningen vi har kommet opp med. Det skal visstnok være snakk om et globalt marked på svimlende 70 milliarder USD, så det kan jo bli interessant, for å si det forsiktig, sier en tydelig fornøyd CEO.

-Dette høres ut som noe dere virkelig har grunn til å være stolte over?

-Men det er vi da også, sier han med et bredt smil: Han synes det er utrolig flott å kunne bruke bedriftens kompetanse til å «gjøre verden litt bedre», som han uttrykker det.

 

En bedre verden

-Hva er årsaken til at dere er så gode i Amesto NextBridge?

-For det første har jeg lyst til å trekke fram folkene som jobber her: Av 40 ansatte har omlag halvparten en doktorgrad i sitt felt. Og folk som er SÅ gode på det de gjør, liker utfordringer. Vår oppgave som ledere av selskapet, og ikke minst en ledestjerne for våre innovasjonsprosjekter, er nettopp å forsøke å bidra til å gjøre verden til ett litt bedre sted gjennom det vi gjør. I akkurat dette prosjektet snakker vi faktisk om en «trippel innovativ bunnlinje», gjennom at vi både oppnår det som er vår primæroppgave, nemlig å bidra til å løse problemer som er viktige for menneskeheten, og i tillegg utfordrer vår egen kompetanse og setter våre data scientists på prøve. Og sist, men ikke minst, ser vi også muligheter til å tjene penger på det vi gjør. Vinn-vinn-vinn, smiler lederen for Amesto NextBridge. Han er virkelig stolt av sine medarbeidere.

-Hvorfor er det viktig å utfordre datavitenskapsfolkene i selskapet?

-Fordi de simpelthen elsker å finne løsninger på uløste problemer! Dette er høykompetente folk som virkelig trenger slike utfordringer i hverdagen. Kombinert med at dette er oppgaver som beviselig bidrar til å løse utrolig viktige spørsmål for menneskeheten, gjør at både trivselen på jobben, arbeidsmiljøet og ikke minst hver enkelt medarbeiders opplevelse av å lykkes, øker igjennom et prosjekt som dette. Dette er viktig for oss som bedrift, fordi vi da blir en stadig mer attraktiv arbeidsplass for folk som besitter en lignende kompetanse som våre medarbeidere har. Vi får til en positiv sirkel som alle tjener på, ganske enkelt. 

 

Bærekraft 

-La oss ta et annet felt, som jo er blitt noe av et buzzord i den senere tiden. I stedet for masse snakk om dette, liker våre folk å være konkrete, og virkelig bidra positivt i prosjektene. Det viser seg nemlig at AI – maskinlæring – er ideelt å bruke til dette. Når så våre vitenskapsfolk opplever å kunne være med å gjøre en forskjell, altså rent konkret bidra til en mer bærekraftig verden, merker vi at entusiasmen øker sterkt. Det er greit at man må gjøre mye forskjellig i en bedrift som vår, men jeg merker at når disse høyt kvalifiserte vitenskapsfolkene får jobbe med noe som har en høyere dimensjon ved seg enn det rent kommersielle, så øker både innsatsvilje, kreativitet og humør, smiler han. Og legger ettertenksomt til: «Det skaper et glimt i øyet hos medarbeiderne, rett og slett».

-Hvordan jobber dere med bærekraft per i dag?

-Vi har et ganske bredt nedslagsfelt, og jobber ofte sammen med startups. Vi har jo en ganske velutviklet nese for hva som kan komme til å bli suksesser etterhvert, og går ofte inn i prosjekter som banker og andre ville ha vært noe skeptiske til. Så arbeider vi sammen med selskapene, og tar kanskje deler av betalingen i form av aksjer. Det betyr jo at vi tar risiko sammen med selskapene, og det trigger nok folk, både hos oss og hos dem.

-Det er ikke slik som amerikanske investorer flest, at de vil ha return on investment samme kvartal som de går inn i et selskap?

-Hehe, nei, dette «kvartalsrytteriet» som mange dessverre martres av, slipper vi. Årsaken er at vi har eiere som aksepterer langsiktige satsinger, og det skaper et miljø for en utvikling som vil være utrolig positiv både for arbeidsmiljø, for landet vi jobber i, for verden og for hele menneskeheten, for å bruke et så stort uttrykk enda en gang. Vi bruker altså maskinlæring (AI) til å skape bærekraftig lønnsomhet gjennom innovasjon. Dette får vi til gjennom å ha skapt en psykologisk trygghet for kritisk tenking og åpenhet i innovasjonsprosessen som kanskje til syvende og sist er det beste svaret på spørsmålet ovenfor: det er årsaken til at vi er blitt så flinke, smiler Rinnan.

BoldBooks gjør suksess på Dealflow

-BoldBooks vil endre måten vi utgir bøker på. Det er en konservativ bransje vi prøver å snu, men nå er det en bevegelse på gang, sier gründererne til InnoMag.

Siden 2017 har BoldBooks hatt Norge som sitt testmarked og nå i 2021 er alt rigget for å starte markedsføringen i Tyskland.

Gjennom markedsplassen på boldbooks.com får forfatterne direkte tilgang til de samme tjenestene som forlagene har. Dermed kan forfatterne skippe forlagsleddet, gi ut like bra bøker og beholde inntektene, kontrollen og rettighetene selv.

Gjennom partnerskapet med en nettbokhandelen Bookis vil vi samarbeide for å løfte frem uavhengige forfattere. Det vil komme en egen salgskanal for indieforfattere og vi vil gjennomføre felles markedsaktiviteter.

Et annet spennende samarbeidsprosjekt er noe indieforfatterne har etterspurt fra oss lenge, nemlig ekte print-on-demand (trykking, pakking og utsending etter hvert enkelt bokkjøp). BoldBooks har en intensjonsavtale om å få realisert dette i 2021. Det vil muliggjøre at enda flere vil satse på å gi ut sin egen bok.

Mangfold og demokratisering

Det er gammeldags å tenke at det frie ord skal begrenses av portvoktere som bestemmer hva som skal utgis i bokform og ikke. I hvert fall når vi ser at den statsstøttede bokbransjen blir stadig mer kommersialisert og markedskreftene vridd mot bestselgerne.

På forlag må forfatterne si ifra seg rettighetene til åndsverket sitt på livstid og 70 år etter sin død, og får bare i snitt 12,5 % av salgsinntektene utbetalt. Likevel får de fleste minimalt med synlighet og ender opp med å måtte markedsføre sin egen bok.

På markedsplassen boldbooks.com kan forfattere få tilgang til frilansere som redaktører, språkvaskere, korrekturlesere, designere, bokproduksjonstjenester etc. Fagfolkene er rekruttert inn og kvalitetssikret av BoldBooks, og er de samme som jobber for forlag.

Ja, det koster å investere i eget bokprosjekt. Men en investering på f.eks. 70 000 kroner er tjent inn igjen allerede ved 200 solgte bøker á 350 kroner (for tilsvarende antall bøker vil forlagsforfatteren ha tjent 8 750 kroner).

Det finnes et publikum for enhver bok, også de smaleste nisjene. Dette handler om ytringsfrihet, det handler om demokrati og det handler om å dele kunnskap og historier mennesker imellom.

Vil de lykkes i Tyskland?

Tyskland er for selskapet et opplagt valg etter Norge. Det er verdens tredje største bokmarked, etter USA og Kina, og markedet for selvpublisering er mye mer modent. Årlig gis det ut like mange selvpubliserte bøker som forlagsutgitte bøker.

Likevel har ikke Tyskland noen plattform som tilbyr det samme som BoldBooks, med en one-stop-shop for alle publiseringstjenester og muligheten til å sette sammen sitt eget team av kvalifiserte fagfolk.

Nå i juni 2021 har vi en tysk versjon av plattformen ferdig, en tysk medarbeider på plass i teamet, tyske leverandører på plattformen og har fått våre første tyske kunder, sier gründerene som nå jakter kapital på Dealflow.

 

Juryen som velger Norges 25 mest innovative styrkes!

Jakten på Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021 er i gang, – og nå slippes nyheten om at Venstre’s erfarne nestleder og næringslivets kanskje fremste forkjemper på Tinget, Terje Breivik forsterker årets allerede erfarne jury.

Det er som politiker stortingsveteranen Terje Breivik er best kjent, at han har en solid bakgrunn for sitt næringspolitiske engasjement gjennom mange års gründervirksomhet er mer ukjent. Stortingspolitikergründeren startet bredbåndsselskapet INO AS i hjemkommunen Ulvik, og drev dette i 3-4 år frem til det ble kjøpt opp av daværende BKK i 2004.

Miljøengasjementet sier Breivik at han har hatt siden han som 6-åring var på besøk hos besteforeldrene i nabobygda, der han oppdaget at bulldozere og gravemaskiner hadde ødelagt den lille skogteigen han pleide å leke i. En skikkelig traumatisk opplevelse, beskriver Breivik selv. Og han har vært åpen om at det er viktig for ham å tenke over hvorvidt vi greier å sette oss inn i barns verden og skape en virkelighet som er god for dem. Seinere har også mer overordnede internasjonale klimautfordringer stått sentralt i hans engasjement.

-Dette er en svært hyggelig nyhet, og når vi ønsket å forsterke det politiske perspektivet var Terje Breivik vårt soleklare førstevalg. Få har gjort mer for forståelsen for klima og miljø, verdiskaping og innovasjon på Stortinget gjennom mange år enn Terje Breivik, sier juryformann Truls Berg til InnoMag.

Det er i år 7. gang InnoMag’s redaktør samler en erfaren jury for å kåre Norges 25 mest innovative virksomheter.

Hvilke andre sitter i årets jury?

I år som tidligere har vi samlet noen av Norges mest erfarne innovative ledere i en jury som oser av erfaring.

  • Gunn Ovesen – Innovasjon Norges første sjef og mangeårige “dronning”
  • Ragnhild Nilsen – Innovasjonsprofessor og pioner innenfor det grønne skiftet
  • Leif Edvinnson – svenskenes verdenskjente innovasjonsprofessor
  • Tor W. Andreassen – NHH’s populære professor i tjenesteinnovasjon
  • Henning Meese – Computerworld’s mangeårige redaktør og publisher

Vi minner om kriteriene…

InnoMag’s lesere er velkomne til å nominere kandidater, men alle virksomhetene må være mer enn 5 år gamle og ha norsk hovedkontor. Kommuner og rene forskningssentre faller utenfor, da de som kjent har sine egne kåringer.

  • Engasjert ledelse, vi tror at dersom topplederen og ledergruppa ikke er «ombord» blir det vanskelig å lykkes.
  • Konkrete aktiviteter som utfordrer status quo og vanlig bransjetenkning (DNB scoret i fjor blant annet på tilstedeværelse i Silicon Valley og ansikts-gjenkjenningsstuntet på Grunerløkka)
  • Evne og vilje til å tenke utenfor boksen (Amesto eksemplet med bier og ledermåling basert på PPP måling som eksempler)
  • Team med spisskompetanse som også tør å gjøre seg synlige, vilje til å snakke om erfaringer og dele kunnskap med andre
  • Oppnådde resultater basert på vår definisjon av at innovasjon skal være både nytt, nyttig og nyttiggjort = kundeperspektivet
  • -Vi har også lånt Open Innovation Lab of Norway’s definisjon av Innovasjonskraft som summen av de kreftene som øker en virksomhets innovasjonsevne og vil i år også se etter virksomheter som er i gang med å måle sin egen innovasjonskraft.

Hvem synes DU bør vinne i år?

Årets vinnere vil presenteres på INNOVASJONSDAGEN 2021 den 1. september i Oslo Rådhus.

 

 

 

 

Fra steinbrett til nettbrett

Visste du at Europas største bibelmuseum ligger i Kvadraturen i Oslo sentrum, og at disse nå lanserer en virtuell tur på nett?

I Nedre Slottsgate ligger Nordens eneste bibelmuseum, og samtidig Europas største med en bibelsamling på over 5000 bøker. Her finner du også verdens minste bibel, som ikke er større enn at den kan ligge i en fyrstikkeske.

For de fleste museer har pandemien medført en stille periode. Hos Nordisk Bibelmuseum har man brukt tiden godt – og nå har museet lansert sitt flunkende nye digitale museum med støtte fra Innovasjon Norge.

Foto: Nordisk bibelmuseum

Bibelsamleren som ble museumsbestyrer

Gründeren av museet, Rune Arnhoff, er samler av natur. Som barn begynte han å samle på glansbilder og servietter, så ble det mynter, frimerker og fyrstikkesker. Etter hvert ble han interessert i bøker – og spesielt i bibelen, og har gjennom mange år bygget opp en unik samling.

«Jeg husker første gang jeg bladde i en bibel fra 1500-tallet. Det var en stor opplevelse, noe jeg ville at flere skulle få oppleve», sier Rune Arnhoff.

I dag kan museet by på en tidsreise, fra de første biblene som ble skrevet på skinn eller pergament, fram til dagens digitale bibler. Her får publikum en unik mulighet til å gjøre et dypdykk i nordisk bibelhistorie. Nordisk Bibelmuseum er organisert som en stiftelse, med Arnhoff som daglig leder og Tønnevold som et av styremedlemmene.                                                                                            

Stengte dører

Bibelmuseet har brukt koronatiden på å digitalisere deler av samlingen. Dermed kan besøkende fra hele verden få en omvisning på sine egne skjermer. Gjennom webinarer og ulike arrangementer i regi av bibelmuseet, har det vist seg at den enorme samlingen også er av stor interesse for mange kultur- og historieinteresserte utenfor landets grenser. Et av de populære webinarene har temaet: Fra steinbrett til nettbrett, bokens utvikling i lys av bøkenes bok; Bibelen. 

– «Det fysiske museet er nå igjen heldigvis åpent, men fortsatt er det jo sånn at mange ikke kan reise eller må reise mindre, og da er en digital omvisning i 360 grader en flott presentasjon både av samlingen, men også av hvordan museet vårt i Oslo fremstår», forklarer Arnhoff.

Støtte fra Innovasjon Norge

Innovasjon Norge lyste ut midler til omstilling rettet mot turistnæringen uten statlig støtte. «Da tenkte vi at timingen var perfekt for å realisere disse planene som vi har vurdert en stund, nemlig å også kunne tilby deler av bibelsamlingen digitalt», sier Arnhoff. 

Nordisk Bibelmuseum fikk tildelt støtte sammen med museet Nobels Fredssenter. Det er disse midlene som nå har gjort det mulig for bibelmuseet i Kvadraturen i Oslo å tilby et 360 graders digitalt museum. 

 

Digitalisering = Internasjonalisering

Digitaliseringen av Nordisk Bibelmuseum er også en internasjonalisering, da en virtuell tur kan nå aktuelle målgrupper over hele verden. Museet har ingen konkurrenter i Norden, og er det største bibelmuseet i Europa, så det er gode muligheter for en internasjonal satsning.

Digitaliseringen vil også kunne bidra til å få både gamle og potensialt nye besøkende fra alle verdens hjørner til museet og Oslo.  

 

Virtuell tur og virtuelt museum

Da museet begynte å planlegge den virtuelle turen, var målet at den skulle kunne lanseres raskt, fortelle om de viktigste biblene, og med muligheter for å oppleve noe som ikke var mulig i dagens museum. Første fase som nå er lansert, er en 360 graders visning, med mulighet for å trykke på informasjons-skilt, se 43 av biblene og kunne bla i dem.

– «Resultatet har blitt så godt at det er en opplevelse i seg selv, men det er naturligvis også en prøvesmak på museet i den virkelig verden. Det kommer også en fase 2 av digitaliseringen, et helvirtuelt museum med spennende innhold», forteller Arnhoff.

 Målet med fase 2 er at det skal være fremtidsrettet, det skal være kult og være en stor opplevelse, og tilbys på mange språk. Museet vil da ta kunne ta betalt for det virtuelle besøket, med både guidede turer og vandring på egenhånd. Innomag’s lesere kan prøve den virtuelle turen her: www.nobimu.no.

Tronskifter, tall som teller og taler som ties ihjel

Herlige juli er her – sommerferiemåneden vi forbinder med ferie, fridager og frikobling fra rutineoppgaver, plikter og mas! Samtidig skaper rekordhøye temperaturer utfordringer en rekke steder, mandag satte Helsinki i Finland ny varmerekord med hele 31,7 C. Rene saunaen for finner, men det blir jo likevel som et kjølerom å regne når vi hører at man i Canada har målt temperaturer på nesten 50 grader denne uken…

Problemet er ikke lenger lokalt, men i høyeste grad bokstavelig talt globalt når russiske værstasjoner melder om 48 grader i Sibir. Vi vet allerede at når permafrosten tiner opp, vil gassene som slippes fri skape langt større problemer enn pandemien har gjort. Tatt i betraktning at juli og august er de tradisjonelt varmeste månedene, vitner målingene om at ting kan gå fra ille til verst. Det hersker derfor liten tvil om at klimautfordringene igjen er i ferd med å gjeninnta hovedrollen som det største problemet vi mennesker må løse, – og vi må løse det på innovativt vis!

Det store spørsmålet blir om klimapolitikken ender opp i proteksjonisme og økt spenning mellom de som har og de som ikke har, eller om vi får til et nasjonalt og globalt samarbeid. Få har sagt det bedre enn indianerhøvdingen Sitting Bull i en tale til guvernøren for Washington territoriet allerede i 1854. Talen huskes av få, men ordene lever ennå;

How can you buy or sell the sky, the warmth of the land? The idea is strange to us. If we do not own the freshness of the air and sparkle of the water, how can you buy them? Every part of this earth is sacred to my people…

This we know: All things are connected. Whatever befalls the earth befalls the sons of the earth. Man did not weave the web of life; he is merely a strand in it. Whatever he does to the web, he does to himself… and to harm the earth is to heap contempt on its Creator. The whites too shall pass; perhaps sooner than all other tribes. Continue to contaminate your bed, and you will one night suffocate in your own waste.

Vi tør påstå at ukens største begivenhet for sportsinteresserte verken var Englands 2-0 seier over Tyskland, Tour de France syklistenes kamp mot melkesyre og gærne tilskuere eller det faktum at VM-vinner Frankrike ble slått ut av fjellgjeitene fra Sveits. I stedet er det Karsten Warholms fantastiske løp på Bislett som vi vil huske. Nok et tronskifte har funnet sted. Verdensrekorden på 400 meter hekk er ikke lenger 46,78 og tilhører ikke lenger Kevin Young, som har hatt den til låns i 35 år.

Den nye verdensrekorden er 46,70 og tilhører Karsten Warholm.For noen tall. Vi lar oss imponere, for en vinnerskalle!

Her hjemme har Vipps denne uken annonsert at de er enige med Pivo og MobilePay om å gå sammen i et nordisk forsøk på å demme opp for globale giganter som Apple, Alipay og Klarna. Til Nettavisen sier Vipps sjefen Rune Garborg dette;

Vi skal bruke vår erfaring og kompetanse på å skape forenkling i verdensklasse gjennom løsninger som begeistrer folk utenfor landegrensene på samme måte som vi har gjort i Norge.

Det er tydelig at Vipps ledelsen har turt å tenke både stort, nytt og innovativt.

Det samme gjør #RestartNorge. Dette er et prosjekt som samler viktige aktører i næringsliv, organisasjonsliv og politikk for å sette positivt fokus på hvordan vi i Norge kan etablere en ny og bærekraftig normal på de viktigste områdene i livet.

Åpningen av et pandeminedstengt hverdags-, arbeids- og samfunnsliv er en unik mulighet for Norge, mener initivativtakerne. Vi kan starte på nytt – for første, og sannsynligvis eneste gang i vår levetid, og gjør vi ting riktig kan vi bruke gjenåpningen til å kombinere det beste fra lockdown, med det beste fra hvordan vi hadde det før – og til å rette opp noen av feilene vi burde ha gjort noe med for lenge siden.

– Vi må skape en ny normal, sier Preben Carlsen, daglig leder av Good AS og en av initiativtakerne til #RestartNorge. Kanskje vi får et nytt tronskifte?

Carlsen har jobbet med ombruksinnovasjon siden 2018 og har gjennom en årrekke gjort seg bemerket i den norske oppstartssfæren, hvor han har vært med på å starte både Folk, Reodor og kommunikasjonsbyråsuksessen Trigger. En av aktørene som har applaudert initiativet er Open Innovation Lab of Norway som oppfordrer sine 50 medlemmer til å bli med å restarte Norge på en måte som sikrer økt innovasjonskraft. Du kan lese mer om dette her.

Tre uker før verdens rikeste mann, Amazon gründeren Jeff Bezos reiser ut i rommet i sin egen Blue Origin romrakett /fartøy går han av som toppsjef. Et tronskifte skjer, men samtidig når nyheten oss om at en internettbasert underskriftskampanje har samlet mer enn 130 000 underskrifter som krever at mangemillardæren bør bli i rommet.

Det er Change.org som står bak og de hevder at milliardærer ikke burde eksistere … verken på jorden eller i rommet, men skulle de bestemme seg for å reise ut i sistnevnte, bør de bli der.”

Vi i InnoMag er langt fra like ugjestfrie og håper Jeff Bezos og hans bror lander trygt tilbake på jorda slik at Jeff kan seile avgårde i sin nye 417-fots spesialbygde superyacht. for alle som skulle være i tvil, 130 meter seilbåt er mye båt. Når den ferdigstilles neste vår vil den være en av verdens største seilbåter.

På vei ut døren til en ukes seilferie på 10 meter seilbåt misunner vi slett ikke Jeff Bezos hans 130 meter seilskute. Han trenger nemlig et mannskap på 40, – og slikt gir slikt vi ser det verken sjelefred, frihet eller frikobling.

Likevel, før vi forlater kontoret skynder vi oss å dele ut ukens innovasjonsblomst til Karsten Warholm for en fantastisk rekord, Preben Carlsen og Siri Abrahamsen for et flott inspirasjonsinitiativ, – samt til Rune Garborg og resten av Vipps teamet for et friskt fraspark.

Happy Friday, – god helg og riktig god sommerferie!

Norge trenger en RESTART – er DU med?

Samfunnet har vært stengt ned i 1,5 år. Det har gått inn på folk. Over halvparten av oss har endret endret arbeidsvaner, arbeidssted og kjøpsvaner. Likevel har det gått bra med de fleste, men ingen er upåvirket av pandemien. I det som forhåpentligvis er kjølvannet av pandemien snakker mange om at vi skal tilbake til normalen. #RestartNorge mener imidlertid det er verdt å spørre seg om det egentlig er det vi vil?

Pandemien har ført med seg en rekke endringer. Vi har satt hamsterhjulet på pause – og fått tidsklemma til å slippe taket. Vi har fått frihet til å jobbe hvor og når vi vil – og bevist at vi er tilliten verdig. Vi har sett verdien av gode barnehager, skoler og sykehus. De butikkansatte har blitt helter – og vi har tatt en pause fra forbruksjaget. Vi har sett verdien av lokale bedrifter – og vi har brukt mer tid i naturen. Vi har fått ro til være sammen – med de få menneskene vi har fått lov til å møte.

En ny og bærekraftig normal

#RestartNorge er et prosjekt som samler viktige aktører i næringsliv, organisasjonsliv og politikk for å sette positivt fokus på hvordan vi kan etablere en ny og bærekraftig normal på de viktigste områdene i livet.

– Vi må skape en ny normal, sier Preben Carlsen, daglig leder av Good AS en av initiativtakerne til #RestartNorge.

Carlsen har jobbet med ombruksinnovasjon siden 2018 og har gjennom en årrekke gjort seg bemerket i den norske oppstartssfæren, hvor han har vært med på å starte både Folk, Reodor og kommunikasjonsbyråsuksessen Trigger.

– Åpningen av et nedstengt hverdags-, arbeids- og samfunnsliv er en unik mulighet, fortsetter Carlsen. Vi kan starte på nytt – for første, og sannsynligvis eneste, gang i vår levetid, og gjør vi ting riktig kan vi bruke gjenåpningen til å kombinere det beste fra lockdown, med det beste fra hvordan vi hadde det før – og til å rette opp noen av feilene vi burde ha gjort noe med for lenge siden.

Mobilisere og alliere

– Etter lang tid i lockdown og ensomhet, er behovet for positiv inspirasjon, energi og entusiasme større enn noen gang, hevder Carlsen. Derfor må vi ta i bruk positive virkemidler for å mobilisere til endring og utvikling, løfte frem nye løsninger og initiativer for å motivere flest mulig til å bidra til positiv forandring.

#RestartNorge ønsker derfor å alliere seg med samarbeidspartnere som har posisjon, kompetanse, troverdighet og styrke til å løfte viktige området som kan trenge en restart – og verktøyene som trengs for å gjennomføre det i praksis.

En av aktørene som har applaudert initiativet er Open Innovation Lab of Norway som oppfordrer sine 50 medlemmer til å bli med å restarte Norge på en måte som sikrer økt innovasjonskraft.

Tilbyr inspirasjon, kunnskap, verktøy og løsninger

For å sikre gode bidrag på tvers av en rekke ulike temaområder, samtidig som samarbeidspartnerne ivaretas, utvikler #RestartNorge en rekke felles verktøy som alle deltagere vil kunne benytte seg av.

Målet er å spre inspirasjon, kunnskap, verktøy og løsninger som bidrar til økt bevisstgjøring, mobilisering og påvirkning for å skape en positiv bærekraftig utvikling.

Har DU og DIN virksomhet lyst til å bidra så er det bare å kontakte Preben Carlsen eller Open Innovation Lab of Norway på  www.openinnovationlab.no.

Truls Berg, leder av Open Innovation Lab of Norway sier i en kommentar at dette er  et flott og viktig initativ som han håper kan få tverrpolitisk støtte. Det handler om å møte fremtiden på en konstruktiv måte sier han. Vi gjør oppmerksom på at Truls Berg også er InnoMag’s ansvarlige redaktør.

Om kriser, kollisjoner og kreative kombinasjoner!

Mens vi i Norge feiret Sant Hans onsdag har søta storebror Sverige spart kruttet til i dag, og hos våre naboer i øst er midtsommeraften offisiell fridag og en av årets desidert største festhelger.

Alt tyder på at svenskene etter festen våkner opp til en regjeringskrise. Dagens koalisjon har nemlig kollidert og det er kun vrakrester igjen av det sentrumssamarbeidet Stefan Løfven har basert seg på. Våre naboer i øst er ikke de eneste som vet å feire fredagen, også Canada feirer solens nordlige vendepunkt med parader, fyrverkeri, bål og fridag. Egentlig er det natten den 21. juni vi burde feire, men vi tror også nordmenn flest ville hatt forståelse for ideen om å legge festen til en fredag.

Verdens største programvareselskap, Microsoft har også smelt til med det de selv kaller en kruttsterk festannonsering denne uken. Nesten seks år etter introduksjonen av Windows 10, verdens mest brukte PC-operativsystem, trakk de sløret av Windows 11. Hvis det går som “de Små myke” ønsker seg vil over 1 milliard av oss oppgradere til Windows 11 i løpet av de neste årene, men på tradisjonelt Microsoftvis er det langt mellom prat og leveranse. Det er først ved juletider den nye versjonen ankommer…

Endringene virket slett ikke dramatiske, og vi har så langt funnet lite som bygger opp under Microsoft-sjefen Satya Nadell’s påstand “Today marks a major milestone in the history of Windows.»

Microsoft Teams vil bli en sentral del av den nye versjonen, – og de fleste av oss har allerede rukket å bli godt kjent med dagens versjon som har reddet mange gjennom pandemien. Endringene er hovedsakelig på et nivå vi ikke ser, men AI elementet medfører en utvikling som gjør både Teams og Windows bedre tilpasset vår prefererte måte å jobbe på. Det egentlige nye er Microsoft’s måte å posisjonere Windows 11 som det åpne og meralternativet til Apple’s mer lukkede verden.

De av oss som har levd en stund husker godt Apple’s posisjonering som utfordreren for alle endringsagenter på 80-tallet. I 2021 har spillet snudd og to av klodens mest verdifulle selskaper virker å være på kollisjonskurs, nå med Microsoft i rollen som det åpne, mer innovative alternativet. Et artig poeng er samtidig at det var Microsoft som i 1998 reddet Apple fra konkurs, det har selv Steve Jobs innrømmet. Satya Nadell har uansett gjort underverker med Microsoft, mens forgjengeren Steve Ballmer brukte 11 år på å redusere verdien med en tredjedel har verdien steget med 600% siden Nadell tok roret. Denne uken passerte selskapet 2 trillioner dollar i verdi for første gang og ble det medlem i verdens mest eksklusive klubb.

Det er en eksklusiv klubb med kun to medlemmer, nettopp Apple og Microsoft.

To av aktørene som aspirer til å bli med i samme klubb er Facebook og Amazon. Ingen av de ligger på latsiden, denne uken annonserte Mark Zuckerberg Live Audio Rooms, en direkte konkurrent til Clubhouse som har fått mye oppmerksomhet de siste 6 månedene. Vi tror Facebook’s løsning på sikt vil slå an, hovedsakelig fordi løsningen gjør det mulig å tjene kroner på brukere som vil ha de beste virtuelle setene. Smart, – og en løsning som vil medføre nye horder av selvutnevnte talere med ønsker om å frelse verden med sin medisin. Foreløpig er løsningen kun tilgjengelig for utvalgte amerikanske brukere.

Amazon klinket også til med sin årlige salgsdag denne uken, Prime Day som på typisk amerikansk maner gikk over to dager. Salget overgikk 11 milliarder dollar og over 100 millioner varer ble shoppet. Visstnok ny amerikansk rekord, men det er jo unektelig lettere å sette nye rekorder når man utvider døgnet til 48 timer.

Er det slik som kalles kunstnerisk frihet eller faktavandalisme?

Poenget vi ønsker å minne våre lesere om er at Amazon står alene for omtrent halvparten av all amerikansk netthandel. Om dette er skremmende eller imponerende, kan diskuteres, men ingen skal være i tvil om at Jeff Bezos advarte sine konkurrenter tidlig med følgende sitat;

“Your margin is my opportunity”– det kaller vi et kraftig skremmeskudd for ledere som tror de kan unnslippe endring.

Innen seilsporten har det også skjedd mye innovativt de siste årene. Vi har tidligere skrevet om Americas Cup båtene fra Italia og New Zealand som i mars måned seilte regattaer i 50 knop i en kamp om klodens dyreste trofe’. Denne uken løfter vi frem Wingfoiling som mange spår vil erstatte både tradisjonell windsurfing og kitesurfing. Nok en gang overrasker kombinasjonen av lek og kreativitet oss med nye måter å utfordre elementene på. Ikke hørt om wingfoiling sier du? Ta en titt her.

En annen sport som imponerer med kreative manøvre er fotball EM, – nå nærmer de avgjørende kampene seg og kampen Tyskland – England seiler opp som en seerfavoritt. Hyggelig nok vant våre svenske naboer sin gruppe etter å ha slått Polen 3-2. Folk hadde knapt rukket å sette seg før Sveriges Emil Forsberg, satte Sveriges raskeste mål i hele EM-historien, 81 sekunder ut i kampen. Til tross for at Polen hadde Lewandowski, Europas mestcorende spiller på laget gikk det galt og de må nå vende nesen hjem. Bedre kan det ikke understrekes at fotball er en teamsport, ikke ulikt livet forøvrig!

Ukens innovasjonsblomst går til den amerikanske milliardæren Rob Hale Jr. som avsluttet sin tale til avgangstudentene med å gi hver av de 270 Quincy College elevene to konvolutter med $500 i kontanter, – en til seg selv og en de skulle gi videre. Tydeligere kan man ikke få frem gleden av å dele og verdien av å bidra positivt.

Happy Friday og riktig god helg – verden går fremover!

 

Sarpsborg satser skybasert

Verdifull informasjon skal gjøres tilgjengelig på tvers av kommunens virksomhetsområder i én felles skyplattform, og det hele skal baseres på den amerikanske programvaren fra Salesforce. Resultatet skal bli bedre tjenester til innbyggerne, frivillighet og næringsliv.

– Informasjonen ligger jo der allerede, i 120 fagapplikasjoner som på mange måter fungerer som siloer. Vi sitter på utrolig mye kunnskap og data som vi veldig gjerne vil bruke på en bedre måte enn det vi klarer i dag, forteller Leif-Tore Martinsen, leder for prosjektet Felles kommunikasjonsplattform.

Sammen med konsulentselskapet Sopra Steria og den markedsledende kundeplattformen Salesforce, skal Martinsen og kollegene hans i Sarpsborg kommune gjøre kommunikasjonen med innbyggerne mer dialogbasert og konstruktiv.

– Ved å gjøre informasjon tilgjengelig for de som trenger den, oppnår vi bedre innsikt og dialog med innbyggere, frivillighet og næringsliv i kommunen. Vi skal gi innbyggerne svar på det de har spørsmål om, raskt og med god kvalitet. De som jobber i kommunen skal få en mer effektiv arbeidsflate, og bruke mer tid på oppgaver som gir verdi for kommunens innbyggere, sier Martinsen.

Målet er å skape en friksjonsfri innbyggerreise.

– Innbyggerne skal oppleve bedre kvalitet på tjenestene i form av raskere og bedre svar på spørsmålene de stiller. Beslutningene vi tar i kommunen skal være datadrevne. Første steg på reisen er å forbedre kommunikasjonen med innbyggerne våre. Denne nye kommunikasjonsplattformen vil være grunnmuren for den digitale transformasjonen Sarpsborg kommune nå går i gang med, sier Martinsen.

 

Kan bli kommunal ledestjerne

Tom Heiberg, direktør for forretningsplattformer i Sopra Steria, påpeker at denne typen kundedialogverktøy har vært benyttet av de fremste innen kundeservice i privat sektor i en årrekke. Kommunal sektor kan ta ut store gevinster ved å benytte beste praksis i fra privat sektor, mener han.

– Jeg tror dette prosjektet blir en ledestjerne i Kommune-Norge, sier han videre.

Heiberg kaller Sarpsborg en foregangskommune når det kommer til å skape brukerorienterte digitale reiser for sine innbyggere.

– Det er nok flere kommuner som kommer til å ta i bruk den plattformen som vi nå tilrettelegger sammen, og som Sarpsborg blir ambassadør for, sier han.

 

Færre kasteballer i systemet

Daglig kommer det inn veldig mange henvendelser til kommunens servicetorg. For å finne svar på spørsmål, må servicetorgets ansatte lete opp informasjon i minst ett dusin ulike fagapplikasjoner, på tvers av kommunens virksomhetsområder. Resultatet er at noen kan oppleve å bli kasteballer i systemet.

La oss si at du rapporterer inn et hull i veien utenfor der du bor. Dersom du ringer tilbake et par dager etterpå for å følge opp, bør du helst treffe på den samme personen på servicetorget og håpe at vedkommende husker akkurat saken din. Ellers må du kanskje forklare alt på nytt, og det er ikke sikkert at du får de svarene du er ute etter.

– Dette kan være frustrerende både for innbyggerne og kommunens ansatte. Fremover skal det bli stadig lettere å ha dialog med kommunen. Vi har en stor jobb foran oss nå, men målet er at innbyggerne våre skal begynne å merke en bedring allerede i løpet av året, sier Leif-Tore Martinsen i Sarpsborg kommune.

Forskningsrådet deler ut 700 millioner til innovasjonsprosjekter

46 bedrifter får til sammen 411,6 millioner kroner fra Forskningsrådet til ulike innovasjonsprosjekter. Prosjektene skal blant annet forske på selvkjørende passasjerferger, selektiv avl på krepsdyr, varmesøkende kameraer og nye former for hurtig smittetesting.

Innovative bedrifter styrker landets skaperkraft og konkurranseevne. Det trenger vi i en verden der vi skal bidra til å løse utfordringer knyttet til blant annet klimaendringene og etterdønningene av pandemien, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Hele 1,35 milliarder kroner er lyst ut til innovasjonsprosjekter i næringslivet i 2021. Forskningsrådet er ansvarlig for tildelingene og har tidligere i juni innstilt 283 millioner kroner i 27 innovasjonsprosjekter. Bedrifter kan søke gjennom hele året og Forskningsrådet vil gjøre ytterligere tildelinger senere i 2021.

– Norge og verden trenger en grønn omstilling, og for at vi skal lykkes er det avgjørende med et innovativt og forskningsintensivt næringsliv. Til sammen tildeler vi nær 700 millioner kroner nå i løpet av juni for å tilfredsstille den enorme etterspørselen vi opplever fra næringslivet og for å gi mest mulig fart ut av pandemien, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Penger til selvkjørende ferjer og undervannsteknologi

Zeabuz i Trondheim er en av bedriftene som får tildelinger i denne omgang. Forskningsrådet tildeler 15,8 millioner kroner til et innovasjonsprosjekt som skal forske på små selvkjørende nullutslippsferjer.  Målet er at ferjene skal tas i bruk på vannveier rundt omkring i verden.

NOV Process & Flow Technologies AS i Bærum tildeles 16 millioner for å utvikle og demonstrere lagringsteknologi på havbunnen.  Teknologien bedriften jobber med kan gjøre det mulig å lagre energi under vann og kan redusere klimagassutslippene fra plattformer ute i havet. Totalt bevilger Forskningsrådet 44 millioner kroner til prosjekter som skal utvikle og demonstrere ny teknologi av høy samfunnsøkonomisk nytte.

Vi oppfordrer våre lesere til å følge med for det er store beløp som i år deles ut for å få fart på Norge igjen.

Bankene blokkerer innovasjon med byråkrati

-Jeg mener bankene blokkerer for gründervirksomhet og innovasjon ved sitt rigide byråkrati når man skal opprette bankkonto. Landets største bank, har et par hundre ansatte som kun jobber med dette. Nå vil praksisen komme opp i Stortinget.

Det er Jørund Rytman, som er sentral i ledelsen i SMB – organisasjonen for små og mellomstore bedrifter – som sier dette til Innomag. Han har sett seg lei på endeløse – man kan nesten si ørkesløse – byråkratiske behandlinger for å gjøre noe så enkelt som å opprette en bankkonto. 

-Selve prosedyren, men også premissene for å kunne bli «bevilget» en konto, er blitt en bøyg for alle nystartede bedrifter. Men det kan til og med bli en murvegg som sperrer for en fremtidig suksess i næringslivet, sier en irritert Rytman.

-Det er viktig å bekjempe økonomisk kriminalitet, men det har tatt fullstendig overhånd, sier Jørund Rytman, tidligere stortingsrepresentant og nå leder for politikk og samfunnskontakt i SMB. Han reiser et viktig spørsmål: Forstår bankene at de faktisk blokkerer for innovasjon med sin praksis? Foto: SMB

Bedre før

-Det er ikke mange årene siden man kunne rusle inn i en bank, opprette en konto og være i full sving med et firma så snart man hadde betalt inn den nødvendige aksjekapital og ellers gjort de formelle øvelsene som skal til for å starte et firma. Slik er det ikke lenger, og det er bankene som skaper vanskelighetene, forklarer Rytman.

-Hva er det rent konkret som skaper problemene?

-Bankene har startet en praksis som gjøre det svært vanskelig å starte et nytt firma. Har du en god idé, får med deg investorer eller har pengene selv, og vil starte et firma for å kommersialisere produktet ditt, kan det hende du blir stanset av bankenes byråkrater. For det første tar det unødvendig lang tid. Vi har sett prosesser på 6-8 uker for å få på plass de nødvendige tillatelsene til å få en konto. Bare dette gjør det hele svært vanskelig. Men det stopper ikke med dette: Det er blitt slik, at dersom en av styremedlemmene i selskapet har betalingsanmerkninger, vil man mest sannsynlig ikke få opprette bankkonto. Hvor man hjemler en slik policy, skulle være moro å få vite, sier en skeptisk Rytman.

-Ofte skylder man på myndighetene?

-Ja, vi har sett det, og derfor har jeg hatt samtaler med flere stortingsrepresentanter for å få reist spørsmål til regjeringen om dette er en praksis det faktisk er hjemmel for, eller om det er noe bankene har funnet på selv.

 

Ond sirkel

-Likevel er det ikke bare dette med betalingsanmerkninger som stikker kjepper i hjulene for kommende innovatører, fortsetter en engasjert Rytman: Det er nemlig slik at for å få opprette konto – må et firma ha et organisasjonsnummer. Men man får ikke registrert et firma i Brønnøysund uten et bankkontonummer. Dermed havner man i en ond sirkel, der man rett og slett ikke kommer videre. Slik blir bankenes behandling av kontosøknader til en effektiv blokade, spesielt for små og nystartede bedrifter. Innovasjonen som man så sårt trenger i norsk næringsliv, blir hemmet på grunn av denne praksisen.

Dette står i skarp kontrast til myndighetenes erklærte ønske om å satse mer på innovasjon, og til og med de økonomiske stimuli som teoretisk er til stede. For dersom man altså drister seg til å ville åpne en konto, står det straks en hær av byråkrater klare i bankene til å stikke kjepper i hjul for de håpefulle.

-Er det noen forskjell på bankers policy, eller er alle like?

-Det FINNES hederlige unntak fra denne merkelige praksisen, men de er ikke mange. Generelt kan vi si at de største er mer næringslivsfiendtlige enn de små: Det må være et tankekors at Norges største bank, DnB, har flere ansatte som kun jobber med slike forespørsler enn hele Økokrim. Det har tatt helt av, og blitt en begrensning for innovasjonen, rett og slett.

-Men du er ikke motstander av en stram holdning til hvitvasking og svart økonomi?

– Nei, selvfølgelig ikke. Men nå har det gått altfor langt. Jeg har også mine sterke tvil om at flere hundre ansatte i bankene som jobber for å avdekke hvitvasking faktisk har resultert i mange krimsaker hos politiet og ført til avsagte dommer. Dette byråkratiet har nok heller ført til dempet lyst til å drive gründerskap, innovasjon og raskt komme i gang med selskapet. 

-Jeg er tilhenger av at man skal ha klare regler og tett oppfølging. Men det må ikke ta helt overhånd, slik det nå synes å ha gjort. Spesielt stiller jeg altså spørsmål ved praksisen om å si nei til kontoåpning dersom man har betalingsanmerkninger. Jeg tviler på at det er lovlig, og jeg gleder meg til å samarbeide med min tidligere stortingskollega om dette spørsmålet. Men i tillegg bør det reises spørsmål rundt hvordan man skal løse opp den gordiske knute som mange gründere vikles inn i når de altså trenger bankkonto for å registrere firma, og organisasjonsnummer for å åpne bankkonto. Dette er en del av hverdagen for næringslivet i Norge, og det er noe jeg og SMB skal jobbe mer med framover, understreker Rytman.

 

Full fokus

-Er det riktig at DnB har satset store ressurser på dette feltet i de senere årene, kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen i DnB?

-Kampen mot økonomisk kriminalitet er en viktig samfunnsoppgave som DnB bruker store ressurser på. Bankene spiller en viktig rolle ved å rapportere om mistenkelige forhold til Økokrim, og dette arbeidet har høyeste prioritet. De seneste årene har vi gjort betydelige investeringer i teknologi og ressurser for å styrke det viktige arbeidet mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet. Det finnes neppe noe annet område hvor vi har økt antall ansatte og ressursbruk tilsvarende. Totalt har vi nå 500 ansatte som jobber med å avdekke mistanke om økonomisk kriminalitet og hvitvasking. I tillegg har vi hatt et markant taktskifte i bruk av IT-kapasitet og ressursbruk på området, og i 2020 investerte vi om lag 130 millioner kroner i IT-tiltak knyttet til antihvitvasking alene, sier Hansen i en kommentar til Innomag.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...