Ukens gjestekronikk fra Kristian Folkman og Eilif Trondsen, Ph.D.

Jobber du med innovasjon? Med utvikling av en ny vaksine, produktutvikling eller å finne det beste annonseformatet for en kampanje?

Da vil du få behov for å skaffe deg ny kunnskap. Velger du å ta et kurs?

Eller satser du på kunnskap gjennom profesjonelle nettverk, ta i bruk store datasett, utnytte mulighetene i maskinlæring og kunstig intelligens for å nå målet?

Digitalisering gir grunnlag for ny og mer effektiv kunnskapsproduksjon.  Både arbeidslivet og høyere utdanning står foran store endringer. 

Skillet mellom læring og det å utføre arbeidsprosesser bygges ned. Digitalisering av både arbeidsliv og utdanning gjør at grensene mellom de ulike sektorene viskes ut. Nå slippes maskinene løs for å lære. De utvikler ny kunnskap basert på data som flyter i den digitale infrastrukturen.  Det vil raskt endre hvordan og hvor vi lærer og hva kunnskap er og kan brukes til. Vi tror at en viktig gevinst av maskinlæring og bruk av kunstig intelligens er muligheten for å gjøre innovasjonsprosesser mer effektive og smidige.

Vi lærer datamaskiner å lære for oss. Som mange andre prosesser kan læringsprosesser digitaliseres og automatiseres. Det er ikke nødvendigvis selve læringsprosessen som har verdi, men resultatet av den i form av kunnskap. Kunnskap som skapes automatisk og i sanntid kan «smøre» og gjøre invasjonsprosesser mer smidig. 

1. Maskinlæring og AI kan «smøre» innovasjon. Kunnskap er drivkraften i og «smører» innovasjonsprosesser. Maskiner kan lære mer effektivt og skape sikrere kunnskap enn vi klarer med menneskelig innsats. De bearbeider og trekker ut læring fra store mengder data, ofte fra ulike kilder.  Det skjer ved en hurtig repeterende prøve- og feile prosess styrt av algoritmer. Den kan eksempelvis bestå av kontinuerlig testing og utprøving av data mot valgte arbeidshypoteser. Teknologien repeterer ikke kunnskap, men kan brukes for å finne nye mønstre og ny kunnskap fra store datasett. Kunnskapen kan gjøres umiddelbart tilgjengelig og bidra til bedre og mer smidige innovasjonsprosesser.
2. Fra læring, via kunnskapsproduksjon til verdiskapning. En datamaskin kan enkelt programmeres til iterative testing for å finne ulike mønstre i store datasett.  Maskinlæring og AI tar oss et viktig skritt i retning vitenskapelig basert kunnskapsproduksjon og testing av arbeidshypoteser. Et konkret eksempel er A:B testing. A:B testing gjøres innen så ulike områder som testing av soft-ware, medieinnhold, justering av annonser etc. Ved å gjennomføre sanntids tester på et stort antall brukere, høster man kunnskap som igjen kan benyttes til å innovere både prosesser og produkter.  I stedet for å repetere eksisterende kunnskap, går A:B testing ut på å høste ny kunnskap gjennom repeterende tester i virkelige brukersituasjoner. Resultatene brukes for å velge bort de mindre effektive løsningene for å optimalisere ressursbruken.  Metoden knytter læring direkte til innovasjonsprosessen: kontinuerlig læring og testing gir løpende, gradvise forbedringer.  Det kan endre både hvordan vi lærer, men også bidra til å skape større forståelse for verdien av kunnskapsproduksjon som del av innovasjonsprosessen.
3. Fra reproduksjon til syntetisering av kunnskap. Nå kan vi bruke datakraft for å skape kunnskap som har innovasjonsverdi. Her mener vi det åpner seg et nytt landskap for å kople innovasjon og læring. Ved å analysere flere sett med data, eller analyserer dem ut fra nye hypoteser, kan vi oppnå ny eller syntetisk kunnskap. Det er kunnskap der summen av eksisterende data avdekker noe mere eller noe nytt. Fremfor å gjenskape kunnskap kan maskinlæring bidra til å avdekke helt ny kunnskap som kan gjøres produktiv i forhold til innovasjon.Mye innovasjon foregår lokalt, eller i subkulturer. Data fra lokal innovasjon kan raskt fanges opp og spres globalt i faglige og sosiale nettverk. Data med høy kvalitet og relevans kan raskt omsettes til «drivstoff» for innovasjonsprosesser. Den globale utviklingen av Kovid vaksine kan tjene som eksempel. Store sett med brukerdata deles, lokale forskningsgjennombrudd spres lynraske i globale nettverk og innovasjonsprosessen fortsetter kontinuerlig for å imøtegå nye mutasjoner.
4. Vi trenger innovasjon på læringsfeltet.  Læringsprosesser består i dag av lange verdikjeder med store svakheter og brudd i overlevering mellom de ulike aktørene. Det medfører skyhøye kostnader og ofte marginale resultater. Innovasjon på læringsfeltet har stort sett bestått i å «sette strøm» på tradisjonelle læringsmetoder. Ny teknologi kan gjøre læring til en verdiskapende driver for innovasjon. For maskinlæring, faglige nettverk og kunstig intelligens vil skape innovasjon, også i høyere utdanning. Teknologiutviklingen og høyere krav til verdiskapning med færre ressurser og mindre tid dytter utviklingen i den retningen. Kravene til nytteverdien av læring kan prioriteres høyere enn læringsprosessen i seg selv når den digitaliseres. Kravene er lettere å stille når det er maskinene som lærer for oss.  

Flaskehalsen er tilgang til nok data, datakraft og nettverk som kan akselerere resultatene globalt. Utviklingen går i riktig retning ved at mengden og kvaliteten på data som blir produsert øker eksplosivt. Data vandrer grenseløst, mellom sektorer og over både faglige og geografiske grenser. Prosesseringskraft og hurtighet øker i samme tempo. Nå er det særlig utviklingen innen Quantum Computing som trekker utviklingen I samme retning. Nye økosystemer for innovasjon gjødsles fordi det oppstår nye og mer effektive måter å utføre samarbeid og datadeling på. Innovasjon og utvikling av eksisterende og nye nettverk er like grenseløst og hurtig som veksten i datamengde og prosesseringskraft. 

Vi tror kunnskap i økende grad vil oppstår ved at læring integreres i arbeidsprosesser, gir input til innovasjon og at kravet til nytteverdi fra læringsprosessene både øker og gjøres målbare. Teknologi er ikke bare et støtteverktøy. Det kan også bli en «game changer» i høyere utdanning. Det er det behov for. Maskinlæring, kunstig intelligens, store datasett, avanserte søketeknologi og virtuelle nettverk vil drive frem endringer motivert av behovet for økt verdiskaping gjennom anvendelse av ny kunnskap. Det vil dramatisk endre hvordan læring vil se ut og skje i nær fremtid. Det vil også endre læring og kunnskapsproduksjonens rolle og betydning i forhold til innovasjonsprosessene. Det kan forhåpentligvis bidra til å finne nye og bedre svar på vår tids utfordringer og problemer.

Hva mener DU?

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Hver femte nordmann mener det er svært lite eller lite sannsynlig at deres egen arbeidsplass blir rammet av dataangrep. Samtidig oppgir omtrent like mange at de er mer bekymret for egen sikkerhet på nett enn for 12 måneder siden.

– For norske virksomheter i dag er det ikke lenger et spørsmål om «hvis», men «når» de vil bli utsatt for dataangrep. At en så høy andel mener dette er lite sannsynlig, viser med all tydelighet at det er behov for et helt annet fokus på digital sikkerhetskultur i bedrifts-Norge. Kunnskap er en av grunnsteinene i en god sikkerhetskultur, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.

Har du opplevd driftsavbrudd på jobben?

I så fall er du ikke alene. Hele 12 prosent av de spurte oppgir at virksomheten de jobber i har opplevd driftsavbrudd som skyldes digitale sikkerhetsbrudd som helt eller delvis er forårsaket av menneskelig svikt.

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer NorSIS for 11. gang Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober. Formålet med kampanjen er å skape engasjement og øke bevissthet og kunnskap om digital sikkerhet, både i befolkningen og i små og store virksomheter.

Det skal blant annet gjøres ved å tilby nytt motiverende opplæringsopplegg med høy faglig kvalitet som har morsomme læringsspill, videoer og quizer underveis. Det er også lagt opp til at virksomhetene kan lage egne resultatlister for quiz og spill, og kjøre interne konkurranser med premiering for å øke engasjementet i opplæringen.

1 av 5 mer bekymret for egen nettsikkerhet

Undersøkelsen avslører også at hele 20 prosent av de spurte har blitt mer bekymret for sin egen sikkerhet på nett i løpet av de siste 12 månedene.

– Det siste året med økt bruk av hjemmekontor hvor hver og en har blitt sittende mer alene med ansvaret for sin egen digitale sikkerhet, koronarelaterte svindelkampanjer og flere store og lammende dataangrep, er nok medvirkende til den økte bekymringen.

Stoler for mye på antivirus og brannmurer

Han tror mange virksomheter stoler for mye på «antivirusprogrammer og brannmurer» i sitt arbeid med informasjonssikkerhet.

– Vi har de siste årene sett en rekke eksempler på dataangrep som skjer med den enkelte ansatte som angrepsmål. Via denne kommer de seg inn i systemene – enten med for eksempel en ondsinnet lenke i en epost eller ved å jakte dårlige passord som gir tilgang til virksomhetens systemer. Da hjelper tekniske sikkerhetssystemer lite. Derfor er det viktig at virksomheter gir opplæring til de ansatte siden den enkelte ansattes kunnskap blir det viktigste forsvar, sier Reiner-Holm.

– Vi har derfor jobbet hardt for å tilby et verktøy som er enkelt, relevant, engasjerende og troverdig, med elementer av lek og moro som gjør det motiverende å gjennomføre. Gevinsten håper vi er høyere gjennomføringsrate og at alle i virksomheten sitter igjen med økt kunnskap når opplæringen er gjennomført, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.

Post korona vil svært mange arbeidsplasser se annerledes ut. Vi ser allerede at mange diskuterer hvorvidt man skal ha større lokasjons-fleksibilitet, og noen (les: Amesto) har sågar lagt fram et eget fleksibilitetsmanifest. Dette vil kreve nytenkning for mange. Innovasjon krever også nytenkning. Innovasjon handler i stor grad om nettopp å åpne opp for nye idéer og nye måter å løse ting på. Hva skal til for å bygge en innovasjonskultur, og hvordan kan man som leder legge til rette for dette?

– Skrevet av Synneva Erland, kommunikasjonsekspert og rådgiver.

Tenk på en person du har stor tillit til.

Tenk på tre ting som gjør at du har tillit til denne personen.

Handler noe av dette om at du føler deg kontrollert av vedkommende? Mest sannsynlig ikke. De fleste av oss blir irritert eller frustrert når vi føler at noen er for kontrollerende, og ofte kan det resultere i at vi får lyst å gjøre det stikk motsatte av hva vi får beskjed om å gjøre. Dette handler om følelsen av å få lov å være seg selv, følelsen av å bli tatt på alvor og respektert.

Innovasjon og tillit – to sider av samme sak?

Innovasjon og tillit er slett ikke det samme, men for å skape en innovasjonskultur er man avhengig av tillit. Fordi innovasjon skjer inni hodene på mennesker. Mennesker som skal pønske ut nye løsninger og bedre måter å jobbe på. Mennesker som skal utvikle nye, og gjerne komplekse konstruksjoner. For at disse idéene og konstruksjonene i det hele tatt skal kunne vokse fram i hodene, så må tankene ha rom, tid og trygghet. Vi kan godt sammenligne det med kreative prosesser som skriving, improvisasjon eller for den saks skyld en spennende samtale. For at noe av dette skal kunne blomstre, så må man ha tillit og psykologisk trygghet som et grunnleggende fundament. Det handler om at du og jeg tenker bedre når vi har det bra. Vi blir mer kreative når vi føler oss respektert, sett og hørt. Det er vel derfor begrepet «tillit er den nye oljen» popper opp i artikler og intervjuer stadig vekk. Fordi flere og flere har skjønt at tillitsbasert ledelse er en forutsetning for å bygge en innovasjonskultur. 

Overvåkningsmekanismer ødelegger tilliten

De fleste selskaper har flere former for målinger i sine rutiner, hvilket er helt nødvendig både når det gjelder økonomi, innovasjon og kultur. Å sette seg tydelige mål, og å sjekke hvor vi er på veien mot å nå dem, er en viktig og nødvendig prosess. Evaluering både underveis og i etterkant av et prosjekt er avgjørende for å korrigere og finne læringspunkter. Å måle hvilke gevinster man har fått i ettertid kan også være svært motiverende og inspirerende for videre forbedring og nye innovasjonsprosesser. Problemet er dersom man som leder driver med stadig kontrollering og detaljstyring av sine ansatte på ting som for dem føles helt unødvendige.

TLT lederskap har fått mer fokus den siste tiden. Her snakker man om klare mål, mer tverrfunksjonelle team, og større grad av tillit og frihet til å få jobben gjort. Tight-loose-tight. Denne filosofien formidler at man kan løfte velfungerende selskaper til nye høyder gjennom tydeligere ledelse, mer transparens, og mer rom for utforsking. En av lederens viktigste oppgaver er, etter min mening, å jobbe for en god organisasjonskultur. Både privat og gjennom jobben min som rådgiver møter jeg folk som er frustrerte over å bli ledet av personer som ikke skjønner hvilken effekt de har på kulturen i selskapet. Tight-tight-tight-prinsippet er verken inspirerende eller framoverlent. Overvåking og detaljstyring kan drepe enhver kreativ tankegang og er livsfarlig for en innovasjonskultur. 

Hva har oxytocin med innovasjon å gjøre?

Innovasjon skjer altså inni hodene på mennesker. Tillit skjer også inni hodene på mennesker, som igjen påvirker våre følelser. Det er fristende å vise til forsker Paul J. Zak som i sin bok Trust factor: The Science of Creating High Performance Companies (2017) beskriver oxytocin som et «moralsk molekyl» og grunnleggende for å bygge tillit. Zak er professor i økonomi, psykologi og ledelse ved Claremont Graduate Universitys avdeling for politikk og økonomi. Han var en av de første forskerne som integrerte nevrovitenskap og økonomi i en ny disiplin: nevroøkonomi. I boken beskriver han funnene i sine nevrovitenskapelige studier og forklarer hvordan blant annet høy grad av tillit bidrar til å forbedre bunnlinjen. 

Vi vet fra før at oxytocin blir aktivert hos både mor og barn rett etter en fødsel for å sette i gang melkeproduksjonen, og at det er vesentlig for den grunnleggende relasjonsbyggingen. Men Zak drar studiene mye lenger og forteller morsomt og opplysende om hvordan forskerteamet hans gikk fram, i sin svært populære TED talk fra 2011. Med utgangspunkt i sine studier rundt oxytocin og tillit har Zak laget en 8-punkts liste over hva som stimulerer oxytocin og dermed genererer tillit. Denne listen kan være nyttig for enhver som utøver ledelse:

1. Anerkjenn dyktighet
2. Skap «utfordrings-stress»
3. Gi tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin
4. Muliggjør selvstendighet og egen jobbutforming
5. Del informasjon bredt
6. Bygg relasjoner
7. Tilrettelegg vekst for hele mennesket
8. Vis sårbarhet

Hele mennesket

TECO 2030 åpner en ny fabrikk i Narvik neste år, og er allerede i gang med å gjøre klart bygget som skal huse selskapets nye brenselcellefabrikk og innovasjonssenter. I samarbeid med Narvikregionen Næringsforening, ønsker de å gjøre Narvik til Norges nye hydrogenhovedstad og skape 500 nye arbeidsplasser i Narvik innen 2030.

De starter august med å invitere til et møte der Tore Enger, konsernleder for TECO 2030 ASA, og Erling Hoftun, som har ansvaret for fabrikketableringen i Narvik vil informere om planene for fabrikken, som vil åpne i 2022. Du kan lese mer om møtet her. 

Olje- og energiminister Tina Bru, Narviks ordfører Rune Edvardsen og representanter for Universitetet i Tromsø og nord-norsk næringsliv deltar også, og de vil diskutere hvorfor hydrogen er en del av klimaløsningen og hva TECO 2030s fabrikketablering i Narvik vil bety for Narvik og Nord-Norge. Møtet vil bli ledet av Anita Skog, innovasjonspådriver i NHO.

TECO 2030s anlegg i Narvik vil bli et kombinert innovasjonssenter og fabrikk, og skal produsere hydrogenbaserte brenselceller for skip og andre tunge applikasjoner. Brenselceller er fremtidens motor og omdanner hydrogen til elektrisitet med vanndamp og varm luft som eneste utslipp.

Ved å bytte til brenselceller kan skip og andre applikasjoner som i dag drives med dieselmotorer eller dieselgeneratorer bruke klimavennlig, grønt hydrogen istedenfor fossile drivstoff, og dermed bli helt utslippsfrie. Hydrogenbaserte brenselceller kan derfor bidra til å få ned utslippene av klimagasser fra skipsfarten og andre sektorer som bruker mange tunge kjøretøyer og dieselgeneratorer, slik som for eksempel bygg- og anleggsbransjen.

Verdifull informasjon skal gjøres tilgjengelig på tvers av kommunens virksomhetsområder i én felles skyplattform, og det hele skal baseres på den amerikanske programvaren fra Salesforce. Resultatet skal bli bedre tjenester til innbyggerne, frivillighet og næringsliv.

– Informasjonen ligger jo der allerede, i 120 fagapplikasjoner som på mange måter fungerer som siloer. Vi sitter på utrolig mye kunnskap og data som vi veldig gjerne vil bruke på en bedre måte enn det vi klarer i dag, forteller Leif-Tore Martinsen, leder for prosjektet Felles kommunikasjonsplattform.

Sammen med konsulentselskapet Sopra Steria og den markedsledende kundeplattformen Salesforce, skal Martinsen og kollegene hans i Sarpsborg kommune gjøre kommunikasjonen med innbyggerne mer dialogbasert og konstruktiv.

– Ved å gjøre informasjon tilgjengelig for de som trenger den, oppnår vi bedre innsikt og dialog med innbyggere, frivillighet og næringsliv i kommunen. Vi skal gi innbyggerne svar på det de har spørsmål om, raskt og med god kvalitet. De som jobber i kommunen skal få en mer effektiv arbeidsflate, og bruke mer tid på oppgaver som gir verdi for kommunens innbyggere, sier Martinsen.

Målet er å skape en friksjonsfri innbyggerreise.

– Innbyggerne skal oppleve bedre kvalitet på tjenestene i form av raskere og bedre svar på spørsmålene de stiller. Beslutningene vi tar i kommunen skal være datadrevne. Første steg på reisen er å forbedre kommunikasjonen med innbyggerne våre. Denne nye kommunikasjonsplattformen vil være grunnmuren for den digitale transformasjonen Sarpsborg kommune nå går i gang med, sier Martinsen.

Kan bli kommunal ledestjerne

Tom Heiberg, direktør for forretningsplattformer i Sopra Steria, påpeker at denne typen kundedialogverktøy har vært benyttet av de fremste innen kundeservice i privat sektor i en årrekke. Kommunal sektor kan ta ut store gevinster ved å benytte beste praksis i fra privat sektor, mener han.

– Jeg tror dette prosjektet blir en ledestjerne i Kommune-Norge, sier han videre.

Heiberg kaller Sarpsborg en foregangskommune når det kommer til å skape brukerorienterte digitale reiser for sine innbyggere.

– Det er nok flere kommuner som kommer til å ta i bruk den plattformen som vi nå tilrettelegger sammen, og som Sarpsborg blir ambassadør for, sier han.

Færre kasteballer i systemet

Daglig kommer det inn veldig mange henvendelser til kommunens servicetorg. For å finne svar på spørsmål, må servicetorgets ansatte lete opp informasjon i minst ett dusin ulike fagapplikasjoner, på tvers av kommunens virksomhetsområder. Resultatet er at noen kan oppleve å bli kasteballer i systemet.

La oss si at du rapporterer inn et hull i veien utenfor der du bor. Dersom du ringer tilbake et par dager etterpå for å følge opp, bør du helst treffe på den samme personen på servicetorget og håpe at vedkommende husker akkurat saken din. Ellers må du kanskje forklare alt på nytt, og det er ikke sikkert at du får de svarene du er ute etter.

– Dette kan være frustrerende både for innbyggerne og kommunens ansatte. Fremover skal det bli stadig lettere å ha dialog med kommunen. Vi har en stor jobb foran oss nå, men målet er at innbyggerne våre skal begynne å merke en bedring allerede i løpet av året, sier Leif-Tore Martinsen i Sarpsborg kommune.

46 bedrifter får til sammen 411,6 millioner kroner fra Forskningsrådet til ulike innovasjonsprosjekter. Prosjektene skal blant annet forske på selvkjørende passasjerferger, selektiv avl på krepsdyr, varmesøkende kameraer og nye former for hurtig smittetesting.

Innovative bedrifter styrker landets skaperkraft og konkurranseevne. Det trenger vi i en verden der vi skal bidra til å løse utfordringer knyttet til blant annet klimaendringene og etterdønningene av pandemien, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Hele 1,35 milliarder kroner er lyst ut til innovasjonsprosjekter i næringslivet i 2021. Forskningsrådet er ansvarlig for tildelingene og har tidligere i juni innstilt 283 millioner kroner i 27 innovasjonsprosjekter. Bedrifter kan søke gjennom hele året og Forskningsrådet vil gjøre ytterligere tildelinger senere i 2021.

– Norge og verden trenger en grønn omstilling, og for at vi skal lykkes er det avgjørende med et innovativt og forskningsintensivt næringsliv. Til sammen tildeler vi nær 700 millioner kroner nå i løpet av juni for å tilfredsstille den enorme etterspørselen vi opplever fra næringslivet og for å gi mest mulig fart ut av pandemien, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Penger til selvkjørende ferjer og undervannsteknologi

Zeabuz i Trondheim er en av bedriftene som får tildelinger i denne omgang. Forskningsrådet tildeler 15,8 millioner kroner til et innovasjonsprosjekt som skal forske på små selvkjørende nullutslippsferjer.  Målet er at ferjene skal tas i bruk på vannveier rundt omkring i verden.

NOV Process & Flow Technologies AS i Bærum tildeles 16 millioner for å utvikle og demonstrere lagringsteknologi på havbunnen.  Teknologien bedriften jobber med kan gjøre det mulig å lagre energi under vann og kan redusere klimagassutslippene fra plattformer ute i havet. Totalt bevilger Forskningsrådet 44 millioner kroner til prosjekter som skal utvikle og demonstrere ny teknologi av høy samfunnsøkonomisk nytte.

Vi oppfordrer våre lesere til å følge med for det er store beløp som i år deles ut for å få fart på Norge igjen.