Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Innovativ boksefight – og du kan være ringside!

By
Truls Berg
-

I disse Covid-19 tider er det forfriskende å være vitne til at den uredde innovasjonsdirektøren i Posten Norge, Alexander Haneng med en solid dose glimt i øyet utfordrer forfatteren av boka «The Corporate Startup», Dan Toma, til en boksekamp hvor blåmerkene forhåpentligvis byttes ut med slagkraftige argumenter.

Posten Norge som har feiret 373 år har de siste årene bygget opp en imponerende innovasjonskraft, – og det er ikke mer enn et knapt år siden konsernsjef Tone Wille i Posten Norge mottok utmerkelsen Norges mest innovative virksomhet av næringsminister Iselin Nybø. Innovasjonsmodellen de benytter har blitt trukket frem av selveste MIT og antallet innovative grep fra en av Norges eldste virksomheter er mange, sist ut var lanseringen av Amoi. Den kan du lese om her.

Vi ringte opp Alexander Haneng som kunne fortelle oss at neste ukes boksekamp vil foregå på YouTube Live, og «kampen» vil gå over tre runder over totalt 60 minutter.

– Det vil være publikum som stemmer over hvem som kommer med de mest slagkraftige argumentene i hver runde, så dette blir en interaktiv og spennende diskusjon helt forskjellig fra hvordan slike debatter normalt foregår, forklarer en ivrig innovasjonsdirektør. I motsetning til normale boksekamper fortsetter Haneng med å beskrive kampen mens han samtidig omtaler sin opponent med stor respekt.

-Det er ikke alle i Norge som kjenner Dan Toma, men han er en kjent størrelse innen innovasjonsverdenen etter han var med på å skrive boken «The Corporate Startup». En av de tingene han og jeg er sterkt faglig uenig om er om små nystartede virksomheter eller etablerte virksomheter mest innovative. En annen er om innovasjon i etablerte selskaper handler om kortsiktig inntjening eller om det handler mer om å overleve langsiktig.

Du nevner at kampen vil foregår over tre runder, hva vil så den siste og avgjørende runden handle om?

-Den siste runden vil handle om måter som innovasjon måles på, – mens Dan er sterk tilhenger at målingsrammeverk er min påstand at altfor ofte ender virksomhetene opp med å definere alle slags typer prosjekter for “innovative” for å oppfylle innovasjons KPIene, uten at selskapet blir det dug mer innovative av det.

Hva er årsaken til at dere har valgt å invitere til en regelrett boksematch?

-Vel, realiteten er nok at vi begge er enige om at innovasjon er svært viktig. Likevel, når vi som har skoene på møter konsulenter som hevder at de forstått hvordan innovasjon skal og bør gjøres blir det litt fristende å få frem hva vi er uenige om. Husk at mange gode innovasjoner har sitt utspring i gode faglige diskusjoner, så du kan godt si at jeg her forsøker å slå et slag for gode faglige diskusjoner, smiler Alexander til oss.

Vi i InnoMag gleder oss å sitte ringside, – og oppfordrer alle våre lesere til å melde seg på. Boksekampen er gratis og med to dyktige innovasjonsguruer i hvert sitt hjørne borger alt for en minneverdig match, – og husk at det er du som tilskuer som avgjør.

Du kan melde deg på her.

Ingen vekst i antall patenter i Norge

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Til tross for pandemien nådde antallet europeiske patentsøknader i 2020 nesten rekordnivået fra 2019. Det viser ferske tall fra det europeiske patentverket (EPO). Selv om antallet patenter i Norge er uendret fra 2019 til 2020 er det ingen tvil om at betydningen av IPR er økende.

I Open Innovation Lab’s neste workshop som går av stabelen onsdag 24. mars, kommer IPR-eksperten Håkon Tysnes Kaasin fra IPR-byrået Bryn Aarflot. Tysnes Kaasin vil dele sin kunnskap og erfaring om hvordan man effektivt kan verne om ideer på måter som kan gi milliongevinster. Ett av temaene han vil ta opp er nettopp når du bør patentere og når du bør unngå det. Du kan lese mer om workshop’en her.

EPO mottok totalt 180 250 patentsøknader i 2020. Det kom inn flest søknader innenfor medisinsk teknikk, mens legemidler og bioteknologi var de raskest voksende områdene. Patentstatistikken viser i korte trekk:

  • Oppfinnelser innen livsvitenskap øker, digital teknologi holder seg sterk, mens transport går ned
  • USA toppet listen over opprinnelsesland med flest søknader (44 293), etterfulgt av Tyskland (25 954), Japan (21 841), Kina (13 432) og Frankrike (10 554).
  • Kina og Sør-Korea hadde størst vekst i antall patentsøknader
  • Det kom færre patentsøknader fra Europa. Finland, Frankrike og Italia hadde størst vekst av de europeiske landene.
  • Samsung, Huawei og LG topper listen over søkere
  • Fem europeiske selskaper er på lista over de 10 selskapene med flest patentsøknader.
  • Det er store forskjeller mellom teknikkfelt og opprinnelsesland

– Vi ser ennå ikke de langsiktige effektene av pandemien, og kan ikke forutsi patent-trendene fremover, men vi vet at innovasjon, forskning og vitenskap bidrar til en sunnere verden, og til sterkere og mer bærekraftige økonomier, sier EPOs president António Campinos i en kommentar.

Norges 50 fremste tech-kvinner 2021

By
Truls Berg
-

Denne uken annonserte ODA-Nettverk og Abelia at de for femte år på rad har kåret Norges 50 fremste tech-kvinner. Målet med kåringen er å synliggjøre de mange viktige kvinnelige som jobber i teknologibransjen, for å vekke inspirasjon og promotere mangfold.

Selve offentliggjøringen ble foretatt på kvinnedagen den 8. mars og vi i InnoMag gratulerer alle de dyktige kvinnene på listen.

Her ser du den fulle listen:

  • Agnete Fredriksen – Vaccibody
  • Aina Karlsen Røed – EY Norge
  • Ane Marte Hausken – Altibox AS
  • Anja Loug Helland – BI Builders AS
  • Anjali Bhatnagar – Tørn
  • Anne-Grete Johnsen Ruud – Telia
  • Astri Marie Ravnaas – Orkla IT
  • Beate Sander Krogstad – Statnett
  • Bente Hoff – Nasjonal sikkerhetsmyndighet
  • Cathrine Horn Stenstadvold – Cognite
  • Cathrine Ro Heuch – Nordic Brain Tech AS
  • Cecilie Skrindsrud Øverbø – NBIM – Norges Bank Investment Management
  • Eirin Strøm Jenssen – TietoEVRY
  • Elisabeth Andreassen – IBM
  • Ellen Lystad – Avinor Flysikring AS
  • Gemma Danks – Sonat Consulting
  • Gro Jære – Sykehuspartner
  • Heidi Blengsli Aabel – CheckWare AS
  • Inga Nordberg – Direktoratet for e-helse/NVE fra mars 2021
  • Ingrid Schübeler – Digital XBO AS
  • Izabela Plaskota – DNB
  • Julia Dudka – SYSCO AS
  • Kaisa Lervik – Avanade Norge
  • Kari Forthun – Compact Carbon Capture AS
  • Kathrine Hammervold – Microsoft R&D
  • Liv Ryssdal Thorsen – DigiLEAN AS
  • Lucie Aunan – Skatteetaten
  • Maja Adriaensen – Startup Norway AS
  • Marianne Dorthea Jacobsen – Knowit Experience Bergen
  • Marie Salbuvik Iden – Telenor Group Holdings
  • Marit Andreassen – Vipps
  • Marit Iren Rognli Tokle – Sopra Steria
  • Marit Rødevand – Strise
  • Melissa Mulholland – Crayon AS
  • Monica Beate Tvedt – Forte_ Digital
  • Mozhgan Tavakolifard – Accenture
  • Nadine Ramsberg – Webstep
  • Nina Walberg – Kolonial.no
  • Rikke Holmefjord – Norsk Helsenett SF
  • Signe Bøhn Bleivik – boost.ai
  • Siri Børsum – Huawei
  • Sofia Nyman – Sweco
  • Solveig Kristensen – UiO Matematisk Naturvitenskapelige fakultet
  • Susanne Ludvigsen – Datek Smart Health AS
  • Therese Lindblom – Bouvet Norge AS
  • Therese Sletten – Visma AS
  • Torunn Cathrine Ludvigsen – Capgemini Norge AS
  • Victoria Isern – These Ways As
  • Wenrong Chen – Boston Consulting Group
  • Åse Lunde – Entra ASA

Om tunge tap, tapt tid og tøffe tigersprang

By
Truls Berg
-

Det er i dag nøyaktig ett år siden COVID-19 pandemien stengte Norge ned, og endret Norge og hva vi anså som normalt på drastisk vis. Borte ble helgeturer til Roma og Nice og konsertopplevelsene sammen med gode venner. De gode klemmene forsvant også, det samme gjorde bilkøene og de lange reisene for et kort møte i en annen by. Noe er tapt og noe er vunnet de siste 365 dagene. Ingen tvil om at for mange unge har det vært et tøft år med mye tapt tid, lyspunktet er kanskje at digitaliseringen definitivt har gjort et tigersprang fremover.

Ukens tristeste nyhet for oss nordmenn var nok LO sjef Hans Christian Gabrielsens brå bortgang. 53 år er ingen alder og både politiske allierte og opponenter sørger denne uken over dødsfallet. En vekker for mange om at livet er skjørt og må nytes en dag av gangen.

I Frankrike sørger man over Olivier Dassault som døde i en helikopterulykke søndag. 69 åringen var ikke bare 3. generasjon flyfabrikkeier, pilot og politiker, han var også milliardær, kunstner og verdensrekordinnehaver på strekningen New York- Paris. Det var derfor slett ikke uventet at flyprodusenten hedret sin styreleder da de denne uken lanserte sitt nyeste fly, – Falcon 6X som vel er det tøffeste man kan få innen private jetfly og som det sies, må du spørre om prisen har du sannsynligvis ikke råd. Tross alt er jo 48 millioner euro fortsatt å regne som et vesentlig beløp for de fleste av oss, men hva gjør man ikke for å slippe innsjekkingskøen…

Et annet type tap opplevde blant annet Stortinget denne uken da de oppdaget at cyberterrorister nok en gang hadde kommet seg inn på deres systemer. Foreløpig vet de ikke hvilke data som er stjålet, men vi kan slå fast at både nasjonal stolthet, Stortingets IT avdeling og Microsoft har fått seg et skudd for baugen. Stortinget var for øvrig slett ikke alene, estimatet tilsier at over 125.000 servere har vært vid åpne for dyktige hackere med onde hensikter. Spørsmålet er om vår bevissthet rundt datasikkerhet er god nok, – vi kan sikkert glede oss over at antall bankran nærmer seg null, men det hjelper jo ikke hvis moderne cyberterrorister og datakriminelle opplever at dørene til viktige data etterlates på vid gap. Dataangrep må møtes med kompetanse og det er trist få norske sikkerhetseksperter. Hva skal til før norske politikere våkner?

Et enkelt søk på Google forteller oss at det er mulig å studere datasikkerhet (Bachelor) ved 1 skole i Norge, en åpenbar utfordring som Tekna’s president, Lise Lyngsnes Randeberg heldigvis tok opp i Dagsnytt 18 denne uken.

Internasjonalt markerer denne uken også 25 års dagen for Java, nei ikke kaffen, men programmeringsspråket som Sun Microsystems lanserte i 1995. Det var året internett tok av og ideen om et programmeringsspråk som gjorde at man kunne “write once, run anywhere” var besnærende for alle som måtte skrive kode for hver maskin som det het i reklamen. I dag er en rekke populære løsninger fortsatt programmert i dette verktøyet, både Wikipedia, Minecraft og NASA’s nye stolthet som i skrivende stund søker rundt etter nye funn på Mars…

Tap kommer i mange fasonger, og for det norske skifantomet Johannes Østflo Klæbo må det ha vært surt å vite at gullmedaljen glapp de siste meterne av 5 mila. Vi føler med ham. Likevel er vi helt sikre på at gullmedaljen ikke var verdt en krangel der til og med Vladimir Putin meldte seg på. Kudos til Johannes for å innse at det kommer nye anledninger.

Et tap som er lett å bære er tapet av timer brukt på meningsløse skjemaer og tungvindte prosesser. Denne uken kom også nyheten om at regjeringen Solberg har gjennomført forenklinger som omregnet i 2020-kroner gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner. Hvis dette tallet stemmer er det bare å applaudere. Applaudere gjør vi også for Oda nettverkets og Abelia’s kåring av 50 ledende Tech-kvinner, men vi vil for egen regning peke på at to av de dyktiske mangler; Både Nina Hanssen og Heidi Berg fortjener så absolutt å stå på listen, og begge skriver jevnlig gode kronikker her på InnoMag. Du kan lese den siste fra Nina her, og den siste fra Shanghai-Heidi her.

Et vaskeekte digitalt tigersprang sto også den amerikanske digitale artisten Beeple som egentlig heter Mike Winkelmann for denne uken da han via aksjonsbyrået Christies solgte sitt kunstverk “Everydays – The First 5000 Days” for nesten 700 millioner norske kroner. Bildet som i realiteten er en collage av 5000 bilder samlet inn daglig gjennom 13 år gjør Beeple med et tigersprang til en av de tre høyest verdsatte nålevende kunstnerne.  Så neste gang du lurer på om poden kaster bort tiden ved PC’en kan poden i praksis svare at det handler om å sikre sitt kunstneriske gjennombrudd…

Vi snakker tross alt om et digitalt sammensatt bilde ikke ulikt det du ser på toppen av denne artiklen. Vi gjør som Beeple og begynner budene på 100 dollar…

Ukens innovasjonsblomst går til Tekna‘s president Lise Lyngsnes Randeberg fordi hun påpeker at vår såkalte satsning på datasikkerhet er hul og full av hull, – til de 52 Tech kvinnene og så sender vi en blomst til alle InnoMag’s lesere som i dag har vært en del av den nasjonale dugnaden i nøyaktig ett år. Snart kommer vi ut på den andre siden, klokere og mer takknemlige over gode fysiske treff!

Happy Friday og riktig god helg!

Tre sterke vinnere av DOGA’s hederspris

By
Truls Berg
-
Foto: Susann Daljord

En ledestjerne blant studentbyer. Et landemerke innen ombruk av bygningsmaterialer. En helt ny måte å tenke nettbrett på. Her er årets tre vinnere av DOGA Hedersmerket.

Torsdag ettermiddag ble det klart at DOGA Hedersmerket går til oppstartsbedriften reMarkable, studentbyen Moholt 50|50 og bygården Kristian Augusts gate i Oslo.

Næringsminister Iselin Nybø, som delte ut DOGA Hedersmerket, kommenterer at de tre vinnerprosjektene gir oss et spennende innblikk i hva vi skal leve av fremover.

– De viser alle evne til å gå foran og inspirere andre. De er eksempler på faglig kvalitet – de er vakre, funksjonelle og nyskapende – og tilfører en unik verdi til omgivelsene sine. De viser at design og arkitektur lønner seg, og de viser vei til bærekraftige løsninger, sier ministeren.

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA), betegner nivået på årets vinnere skyhøyt.

– Her har vi to knallsterke og fremsynte arkitekturprosjekter som begge scorer høyt på bærekraft og sirkulær tankegang, i tillegg til et designprosjekt som løfter et norsk nettbrett helt opp i verdenstoppen på forbrukerelektronikk. Vi snakker om tre svært fortjente hedersvinnere, sier han.

Moholt 50|50:Studentenes passivhus i massivtre

Da Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) skulle bygge nye studentboliger i Trondheims største studentby, Moholt, ønsket de samtidig å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger. MDH Arkitekter ble engasjert, og sammen med Sit gikk de inn i en tverrfaglig prosess som har bidratt til en betydelig kunnskapsheving blant norske arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører når det kommer til bygging i massivtre.

Resultatet er en studentby der alle bygningene er passivhus bygget i massivtre, og der energien hentes fra et eget nærvarmeanlegg. Gode og mange møtesteder og få og korte korridorer er med på å fremme fellesskap og sosialt samvær. Moholt 50|50 ble reist i perioden 2014–2019, og rommer 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek.

Miljø i førersetet

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Moholt 50|50 for å imponere både i helhet og detaljer.

«Det er tydelig at miljømessig og sosial bærekraft har vært sentrale drivere som har påvirket prosjektet helt ned på detaljnivå. Et godt eksempel på dette er hvordan de bruker arkitektur for å legge til rette for fellesskap og motarbeide ensomhet. Et annet eksempel er den smarte løsningen med faste, plassbygde møbler som gjør at studentene i praksis kun trenger å ha med seg en madrass når de flytter inn,»

står det i juryens begrunnelse.

Kristian Augusts gate 13:Sirkulær og ambisiøs renovasjon

Da eiendomsselskapet Entra kjøpte Kristian Augusts gate 13, et beskjedent kontorbygg på Tullinløkka, var det nok ingen som trodde at dette skulle bli en ledestjerne for fremtidens sirkulære byggebransje. Faktisk var det ikke en gang avgjort om huset skulle stå eller rives.

Entra og Mad arkitekter satte seg ambisiøse mål. Kunne kontorbygget renoveres etter sirkulære prinsipper, ved hjelp av ombruk og gjenbruk av materialer og bygningsdeler? Etter hvert kom den internasjonale coworking-giganten Spaces inn som leietaker og samarbeidspartner, og Scenario Interiørarkitekter og en rekke andre aktører ble koblet på for å dyrke frem prosjektet.

Hentet materialer fra Oslo-bygg

En enorm jobb ble gjort for å finne og samle sammen egnede materialer. Både det gamle kontorbygget og det nyoppførte tilbygget har fått fasadeplater fra andre renoveringsprosjekter. Betongdekker ble hentet fra regjeringsbygningen R4, som ble revet i 2019.

Vinduene kommer fra en feilbestilling til Kværnerbyen, mens gitterplater fra gamle Tøyenbadet har fått nytt liv som rekkverk. I tillegg har prosjektet reddet og satt i stand store mengder inventar fra det gamle kontorbygget.

Kristian Augusts gate 13 betraktes i dag som et landemerke og et referanseprosjekt for sirkulær og bærekraftig byggeskikk. Erfaringer herfra er på vei inn i andre prosjekter, og har dessuten vært viktig i arbeidet med å endre regelverket slik at det blir enklere med gjenbruk av bygningsmaterialer.

Største motstands vei

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur uttaler at prosjektet viser hva som er mulig å få til, bare man setter seg ambisiøse og vanskelige mål.

«Kristian Augusts gate 13 tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi vi trenger slike banebrytende prosjekter. Vi er ikke i tvil om at dette prosjektet har potensial til å endre bransjen. Byggherre, arkitekter og rådgivere skal ha mye skryt for arbeidet som er lagt ned gjennom hele prosjektet. De har valgt største motstands vei og jobbet beinhardt for å få dette viktige pionerprosjektet opp og stå,»

skriver juryen i sin begrunnelse.

reMarkable 2: Comeback for papirfølelsen

reMarkable og drømmen om å gjenerobre digitale flater i papirets navn ble startet av Magnus Wanberg i 2013. Han fikk raskt en designer og en utvikler med seg på laget. reMarkable 1 ble lansert i 2016 og oppnådde en av de mest suksessrike forsalgskampanjene fra en europeisk oppstartsbedrift noensinne. Dette har vi i InnoMag skrevet om ved flere anledninger tidligere.

Til tross for suksessen med det første nettbrettet, hadde ikke det norske oppstartsselskapet noe hastverk med å få nye modeller ut på markedet. I stedet satte reMarkable i gang en svært omfattende, tverrfaglig utviklingsprosess, der teknologer, produktdesignere, interaksjonsdesignere, ingeniører, logistikkeksperter, markedsførere og økonomer jobbet sammen for å skape en enda tynnere, raskere og enklere versjon av nettbrettet som skal gjøre oss alle litt klokere og mindre stresset.

reMarkable 2 ble lansert i 2020, og har blant annet blitt utpekt av toneangivende Time Magazine til én av fjorårets store innovasjoner.

Menneskelig og varm

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser reMarkable for å ha skapt et sofistikert teknologiprodukt med en varm og menneskelig utstråling.

«Produktet i seg selv er vakkert og gjennomarbeidet. I tillegg ligger det mye innovasjon i den tekniske utførelsen av produktet – fra den nøyaktige gjengivelsen av papir, til kunsten det er å få plass til såpass avansert teknologi i det tynne skallet,» sier juryen her.

Juryen lar seg imponere av hvordan det norske oppstartselskapet virkelig våger å rendyrke visjonen sin.

«Alle valgene de tar, fra produktfunksjoner til pakningsdesign og hvordan de møter kunden, er i tråd med selskapets grunnleggende verdier. Slik har de lykkes med å skape et eget univers og en tydelig identitet som treffer hjertene til målgruppen,» skriver juryen.

Vi i InnoMag gratulerer alle tre!

Kvinner i frontlinja bør hylles

By
Nina Hanssen
-
Nina Hanssen Foto: Gunnar Kopperud

Denne mandagen ble den internasjonale kvinnedagen markert over hele verden. Men er det egentlig behov for en slik dag?

Av Nina Hanssen

Ja, jeg mener er årets 8.mars er kanskje den viktigste markeringen av denne dagen noensinne. 

Vi er midt inne i en pandemi som rammer oss alle. Både som enkeltpersoner, samfunn og på bedriftsnivå. Og i tillegg til pandemi så har vi en ulmende klimakrise og kanskje etter hvert en ny økonomisk krise og sosial krise der arbeidsledigheten stiger til værs. 

I følge International Labour Organisation (ILO) i Geneve har hele 64 millioner kvinner mistet jobbene sine under pandemien. Og kvinner har også opplevd mer vold og trakassering. 

Mange av oss er bekymret for hva slags fremtid våre barn og barnebarns skal vokse opp i.

Vi ser allerede at den global pandemi rammer de mest sårbare aller hardest og vi ser også at det er for det meste kvinner som står på døgnet rundt i frontlinja for å stelle de syke. Det vi kanskje ikke ser, er at det for det meste også er kvinnene som trekker i trådene for at hjemmekontoret og hverdagslivet skal fungere for hele familien. For i krisetider er det som om vi kvinner henter ekstra kraft og det ligger også håp i denne kvinnekraften som er verd å hylle 8.mars.

Når vi kvinner føder barn, så er dette kanskje det nærmeste en nær-døden-opplevelsen vi kommer. Jeg mener det er en langt større idrettsprestasjon en et skiløp på VM-nivå. Og når barna først er ute, så får vi mødrene superstyrke for å hegne om familien og beskytte barna våre.

Før jeg selv fikk barn, jobbet jeg flere år som journalist i Øst-Afrika. Jeg var 26 år og reiste mye rundt i flyktningeleire i Kenya og på en av reisene i 1993 besøkte jeg også Somalia midt i krigssona.

En formiddag i Baidoa har brent seg på netthinnen min.

Det var varmt og lukten av urin, blod og svette slo imot meg da bilen stanset like ved matutdelingsstasjonen i det som senere ble kalt «dødens by» Baidoa i Somalia. 

Jeg var på et reportasjeoppdrag for min arbeidsgiver Daily Nation i Kenya. 

Røde Kors hadde invitert meg med og skulle vise meg rundt. Krigen hadde splittet folket, og nesten all infrastruktur var borte. Ord ble fattige da jeg møtte krigsskadde og svært syke kvinner som fikk behandling på pop-up sykehus, som besto av et bord med noen redskaper på.

Lukten river i nesa, og jeg føler meg skitten. Hjelpearbeiderne fra FN gir ordre til kvinner som venter tålmodig på sin tilmålte rasjon ris og bønner. Så skjer det. En vever kvinne med store spørrende mørke øyne og med et spebarn på armen møter blikket mitt, før hun segner om.

Noen minutter etterpå er hun død, og barnet ligger på bakken og gråter. Mammaen var sulten til siste åndedrag.  

Dette øyeblikket midt i krigssonen i Somalia har brent seg fast hos meg og preget livet mitt etterpå. Blikket til kvinnen gav meg styrke og jeg bestemte meg for å vie min fritid på å hjelpe kvinner. Jeg har senere holdt «Women can Do it kurs både i Gaza, Pakistan, i Angola og flere utviklingsland, men også for kvinner i asylmottak her hjemme. Og hver gang blir jeg nesten slått ut av å høre de sterke, ofte umenneskelige, lidelsene mødre går igjennom for å beskytte sine barn. Men historiene og erfaringene fra kvinnene gir meg også ekstra styrke og motivasjon til å vise min solidaritet og gjøre det jeg kan for å vise respekt, omsorg og løfte mine medsøstre. For meg er det en selvfølge for meg å kjempe for at kvinner rettigheter, at de har en anstendig jobb med en lønn de kan leve av. 

Det er langt igjen før vi er i mål med FNs 17 bærekraftsmål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, oppnå likestilling, stoppe klimaendringene etc innen 2030.  Men jeg velger å være optimist. I dag på 8.mars synes jeg vi skal hylle den enorme innsatsen som kvinner gjør under pandemien. Vi skal anerkjenne alle de som står i frontlinja men også alle de som tar ekstra ulønnet omsorgsarbeid hjemme under pandemien.

Jeg velger å være optimist og jeg tror at står vi sammen om å slå tilbake mot den usynlige fienden, nemlig koronaviruset  så klarer vi det. Da må vi også vise solidaritet, langt utover landegrensene. Og kanskje kan vi dra lærdom fra Koronapandemien og i felleskap også tenke nytt om hvordan vi kan nå bærekraftsmålene? 

Gratulerer med dagen alle kvinner og kvinnevennlige menn!

 “Humanity can only be at its best when gender equality becomes a reality for all, everywhere. We must and will make it happen.”

– Guy Ryder, ILO Director-General

 

BDO og Kongsberg Innovasjon satser innovativt!

By
Truls Berg
-

BDO og Kongsberg Innovasjon inngår nå et nasjonalt samarbeid der målet er å sikre gründere og oppstartsbedrifter et solid økonomisk fundament og hjelpe dem på veien videre

– Vi ønsker å være med på å realisere «startups» og «scaleups» og hjelpe de ulike selskapene med å ta nye steg. Vi heier på et yrende gründermiljø og satser på å ta en aktiv del i dette miljøet fremover, sier regionleder i BDO Buskerud, Kåre Rødssæteren. 

Sammen med Konsberg Innovasjon skal de hjelpe flere selskapet over hele landet på veien mot å bli morgendagens storbedrifter. Det norske rådgivningsmiljøet BDO er i sterk vekst og ble nylig også med i Open Innovation lab of Norway. 

Et innovativt partnerskap

Det er få som kjenner utfordringene gründere møter i dagens næringsliv bedre enn Kongsberg Innovasjon. 

– I 2020 har vi bidratt til at 47 «startup»-bedrifter har kommet i gang,  og vi er nå inne som aktive eiere i 14 selskaper, forklarer Einar Eilertsen som er leder for «startups & scaleups» i Kongsberg Innovasjon, et selskap som ble etablert i 2003 for å bidra til utvikling og vekst av nye og eksisterende teknologiselskaper.

 – Selv om vi har et lokalt forankret navn så arbeider vi på nasjonal basis, understreker Eilertsen som blant annet trekker fram flere spennende prosjekt i Trondheim der det nye samarbeidet med BDO vil bli viktig. 

Selskapet, som eies av Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Equinor, Handelshøyskolen BI, Kongsberg Automotive, Dresser-Rand, Semcon, KIWA, Vardar og SIVA,  jobber til daglig med å skape økt vekst og utvikling for sin kundeportefølje og bidra til akselerasjon av prosjekter, idéer og selskaper. 

Digitalisering og bærekraft

BDO Buskerud gikk nylig inn som deleier av kommunikasjonsbyrået Godt Sagt i Drammen. Byråets digitale kompetanse og rådgivermiljø vil være en del av det nye BDO-samarbeidet med Kongsberg Innovasjon (KI).

– Gjennom vårt eierskap i Godt Sagt kan vi tilby rådgivning og hjelp også utover det rent økonomiske, der digitalisering og bærekraft vil være stikkordene. Dette blir en del av BDO`s satsing på «fremtidens helter», og det er noe vi vil bruke en god del ressurser på fremover. Nå gjelder det bare å finne bedrifter og områder der dette samarbeidet kan gi en vinn-vinn-situasjon for samarbeidspartnerne, sier Kåre Rødssæteren i BDO. 

Ny og nødvendig kompetanse

– Samarbeidet dekker uten tvil et behov der ute, spesielt i bedriftenes oppstartsfase og etter hvert som de skal bygge en organisasjon som er god nok til at man greier seg på egenhånd.  Så dette styrker vårt tilbud til både nye gründere og til dagens kundeportefølge, forklarer Einar Eilertsen. 

– I KI ønsker vi oss gode partnerskap der vi har en felles målgruppe, og BDO og Godt Sagt besitter en kompetanse som tilfører oss helt nye verdier. Her får vi både økonomisk rådgivning, kommunikasjonsrådgivning og digital rådgivning i en og samme pakke. På denne måten får vi utnyttet hele verktøykassa, sier lederen for «startups & scaleups» i Kongsberg Innovasjon.  

Forenkling for næringslivet: 11 milliarder kroner spart inn!

By
Truls Berg
-
Næringsminister Iselin Nybø

Næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler er per årsskiftet kuttet med ytterligere 11 milliarder kroner. Regjeringens mål på 10 milliarder kroner er dermed oppnådd ett år før fristen.

– Vi er opptatt av å gjøre hverdagen enklere for de små og store jobbskaperne. Mindre tid brukt på rapportering og andre nødvendige plikter er sparte penger som kan brukes til å øke verdiskapingen og utvikle virksomheten. Derfor har regjeringen sørget for forenklinger som sparer næringslivet for milliarder, og det skal vi fortsette å gjøre fremover, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Regjeringen har siden tiltredelsen videreført og forsterket forenklingsarbeidet for næringslivet. Næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler er redusert med nye 11 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske betydningen av forenklingsarbeidet er antatt å være langt større enn de besparelsene som måles for næringslivet. Besparelsene i forvaltningen og for innbyggerne kommer i tillegg, men denne effekten er ikke prissatt i disse målingene.

Årlig besparelse på 28 milliarder kroner

Den største forenklingen er den gradvise forbedring av Altinn som næringslivet, i en større undersøkelse, rapporterer å spare mer tid enn det en tidligere har tatt høyde for. Derfor er 5.1 milliarder kroner av den besparelsen en nå rapporterer relatert til den økende bruken av Altinn, og besparelsen for perioden 2011- 2017 økes fra 15,2 til 21 milliarder kroner. Dagens regjering har gjennomført forenklinger som omregnet i 2020-kroner gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner.

– De tiltak som er gjennomført griper direkte inn i bedriftenes hverdag på områder som bokføring, regnskap, rapportering, skatt, moms, selskapslovgivning og tinglysing. Gjennom våre tiltak gir vi bedriftene muligheten til å utvikle seg fremfor å bruke tid på administrative oppgaver, sier Nybø.

I perioden siden 2017 har mye av fokuset vært på å effektivisere og modernisere kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter. Med økt digital dialog med næringslivet kan myndighetene innhente mer informasjon i sanntid, saksbehandlingen kan skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedriftene og det offentlige. Dette reduserer næringslivets kostnader og motvirker svart økonomi.

Den grunnleggende føringen i arbeidet er at næringslivet skal få en enklere reise gjennom det store antall lover og forskrifter som møter dem i deres virke, samtidig som forvaltningen har god kontroll der det er nødvendig.

– Det er jo ikke slik at næringslivet kan putte nye 11 milliarder kroner rett i lomma. Bedriftene har derimot fått frigitt tid til sine kjerneoppgaver og deres konkurranseevne har økt. Dette arbeidet er et ledd i å legge til rette for små og store bedrifter, som er grunnlaget for vårt høye velferdsnivå, sier næringsministeren.

Om forenklingsarbeidet:

  • Regjeringens forenklingsgruppe har arbeidet tett med organisasjonene i næringslivet.
  • Finansdepartementet med Skatteetaten og Nærings- og fiskeridepartementet med Brønnøysundregistrene står for den største delen av tiltakene.
  • Siden 31.12.2017 er det gjennomført om lag 100 forenklingstiltak. Blant disse er:
  • – Videreutvikling og raffinering av Altinn som hovedplattform for rapportering
  • – Digital sykemelding og utbetaling av sykepenger
  • – Digitalt nabovarsel i byggesaker– Digital samhandling i eiendomshandel

    – Samtykkebasert digital løsning for behandling av privatlån i banker

    – Ajourhold av pensjonsavsetninger fra A-ordningen

    – Utvidet adgang til digitale selskapsmøter

  • En rekke viktige forenklinger som ikke er inkludert i forenklingsregnskapet er under arbeid. Blant disse er:
  • – Ny digital skattemelding for næringsdrivende, lønnsmottagere og pensjonister
  • – Bondens dashbord hvor aktuelle data for gårdsdriften presenteres digitalt
  • – Bedriftens dashbord hvor aktuelle data selskapsdriften presenteres digitalt 
  • og kanskje den viktigste av dem alle;
  • – Effektivisering og digitalisering av næringslivets inngang til virkemiddelapparatet

    Vi i InnoMag ser frem til å høre mer om dette, – her er det et stort rom for forbedring og innsparinger.

Halvparten av alle oppstartsamarbeid mislykkes – hvorfor?

By
Truls Berg
-
Foto: Anita Arntzen. Forfatterne av rapporten. Fra venstre: Bram Timmermans, Tobias Studer Andersson, Dennis Gan og Tormod Baustad Benonisen

Det blir stadig vanligere at store virksomheter og små oppstartsbedrifter samarbeider for å fremme innovasjon. Men halvparten av alle slike samarbeid mislykkes, viser en ny studie. 

– 90 prosent av store norske virksomheter satser på samarbeid med oppstartsbedrifter. Å identifisere årsakene bak hvorfor 50 prosent av samarbeidene ikke lykkes, var derfor viktig å forske på, sier Tobias Studer Andersson, leder for Sopra Steria Scale up i Skandinavia. 

Kultur, kommunikasjon og sprikende mål trekkes frem som hovedårsakene til at samarbeidene feiler. Forskningen er gjennomført av Sopra Steria Scale up, Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole, og er basert på intervjuer med 122 ledere i oppstartsbedrifter og 31 innovasjonsdirektører i store norske virksomheter. Resultatene ble lansert i rapporten «Mind the gap» 11. mars.

Vil øke innovasjonstakten

Årsaken til at så mange store norske virksomheter inngår slike samarbeid, er for å få opp innovasjonstakten. Bram Timmermans, professor ved NHH, sier at stadig flere store virksomheter innser at de ikke er i stand til å innovere i den grad de ønsker: 

– Denne type samarbeid er et av grepene virksomheter bruker for å få inn ny teknologi, nye ideer og innovative tankeganger. Men det er behov for modning. Slike samarbeid er et relativt nytt fenomen, derfor har ikke spillereglene og retningslinjene kommet helt på plass enda, det gjør de forhåpentligvis etter hvert, sier han.

Funnene i rapporten tyder på at ulike mål er hovedårsaken til at så mange av samarbeidene mislykkes. Dennis Gan, PhD-stipendiat ved Universitetet i Oslo, mener at de ulike målsetningene kan være et resultat av kulturkollisjon: 

– Det er to helt ulike verdener som møtes og skal samarbeide. Mye er ulikt, som målsetningene partene går inn i samarbeidene med. De store virksomhetene går ofte inn i samarbeid for å lære, mens oppstartsvirksomheter samarbeider for å sikre egen vekst. 

Timmermans er enig med Gan i at ulike målsetninger er en av de største utfordringene:

– Ettersom de store virksomhetene ofte er ute etter å lære og utforske, vurderer de ofte samarbeidet som mindre strategisk viktig, i forhold til hva oppstartsbedrifter gjør. I tillegg har ofte store virksomheter flere samarbeid, mens oppstartsbedrifter gjerne har ett, sier Timmermans. 

Tre konkrete råd til partene

I rapporten har forfatterne inkludert tre konkrete råd for å sikre bedre samarbeid i fremtiden; å utvikle felles mål, sikre bedre prosesser og øke forståelse for kulturforskjeller. 

Tobias Studer Andersson i Sopra Steria mener samarbeid mellom store og små virksomheter er nøkkelen til å sikre fremtidens innovasjon, og derfor er disse rådene så viktige:

– Dersom partene utvikler felles mål der de er enige om hva som er en suksess eller ei, gode prosesser for gjennomføring, samt åpen kommunikasjon tror jeg mye ligger til rette for at de skal lykkes. Samtidig må de forstå og utnytte forskjellene som ligger i kulturen, avslutter han.  

Foto: Anita Arntzen. Bilde fra lanseringen. Fra venstre Tobias Studer Andersson, Anita Krohn Traaseth og Nikolai Astrup

Nye industrieventyr venter, men det blir for mye prat…

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Regjeringen har lagt frem sin klimamelding, men Norsk Industri mener det er for få konkrete satsinger på industriutvikling. – Norske politikere prater og prater. Nå trenger vi vedtak og gjennomføring, sier Stein Lier-Hansen.

Blant de foreslåtte løsningene er en forpliktende klimaavtale mellom myndighetene og industrien, og en virkemiddelpakke som treffer hele industrien.

Industri i verdensklasse

– Vi ligger langt fremme når det kommer til investeringer i grønne satsinger i Norge, men vi må skjerpe innsatsen. Industrien vår er i verdensklasse. De ansatte i industrien løser miljø- og klimaproblemer hver dag. Vi trenger politikere som tør satse og som legger til rette for at industrien både kan løse klimaproblemer, øke verdiskapingen og skape nye industrieventyr, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Møbelprodusenten Vestre har de siste årene blitt verdenskjent for produksjon av bærekraftige utemøbler med livstidsgaranti. Noen av møblene står blant annet på Times Square i New York. Nå bygger de verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk – The Plus – på Magnor i Innlandet. Vestre ser med bekymring på hvordan andre land ligger langt foran Norge i det grønne industrikappløpet.

– Norge har verdens beste forutsetninger for å ta ledelsen i det grønne skiftet. Men vi må få ut fingeren og satse skikkelig! Statens virkemidler må vris over på investeringer som raskt gir eksportvekst. Og så må vi få fortgang i noen store, nasjonale industriprosjekter som kan skape enorme ringvirkninger og etter hvert hundretusenvis av nye og kule jobber, sier daglig leder Jan Christian Vestre.

Industriutvikling + klima = sant

– De menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Alle kan være med på å endre verden litt. I Vestre har vi en visjon om å ikke lage et eneste produkt som ikke har evig levetid. Vi ser store muligheter i den sirkulære økonomien. Det er ingen motsetning mellom å jobbe i industrien og å kjempe for miljø og klima. De norske bærekreftene finnes nettopp her, sier han.

– Verdensmesterskapet i grønn omstilling er i gang. Norge må gi full gass. Industrien er i gang, men er avhengig av mer offensive politikere for å ta gull, sier Lier-Hansen.

Lanserer kampanje for å øke kunnskapen om industriens rolle i grønn omstilling

En befolkningsundersøkelse gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Norsk Industri viser at bare en av fire nordmenn tror at norsk industri har redusert sine utslipp siden 1990. I realiteten er utslippene redusert med 40 prosent.

– Vi ser med bekymring på disse tallene. De illustrerer et økende gap i befolkningen og at mange ikke aner hva norsk industri er og gjør. Det vil vi gjøre noe med, sier Lier-Hansen.

Norsk Industri lanserer nå kampanjen Norske Bærekrefter for å synliggjøre utviklingen i industrien, og hvordan norske industribedrifter bidrar til det grønne skiftet. 15 ambassadører fra hele landet og ulike deler av industrien skal være med på å fortelle hva norsk industri bidrar og skal bidra med til det grønne skiftet.

– Svært mange assosierer industri med piper med forurensende utslipp. Dette er feil på svært mange måter. Norge har fornybar kraft og verdens reneste industri. Mange vet kanskje ikke engang hva for eksempel prosessindustri er. Men vi har altså ikke sjans til å klare den grønne omstillingen uten prosessindustrien. Norsk teknologi spiller en stor rolle i å redusere globale industriutslipp, sier Lier-Hansen.

 

Vår kultur skal være en oppskrift på innovasjon

By
Jørn Wad
-

-Vi er opptatt av å skape en kultur internt hos oss for innovasjon. Dette gjør vi ved å bygge en delingskultur med trygge og kreative ansatte som tør å vise seg fram og tør å gjøre feil. I erkjennelsen av at man aldri lykkes med alt – hele tiden – har vi i konsernteamet en egen pris: Fuck up-prisen. Vi lærer av feilene våre ved å feire dem. 

Konsernsjef Hilde Lekven og Anders Haugeli Halvorsen, som er direktør for innovasjon og digitale løsninger hos OtigaGroup, er samstemte: De ønsker ønsker å være innovative på en fremoverlent måte, der man balanserer mellom å være disruptive og planlagt forbedrende i sin innovasjon. Dette er et arbeide som drives planmessig og langsiktig hos oss, og det skjer i  samhandling med både kundene våre og de trendene vi ser i samfunnet. Totalt skal vi stå for en bærekraft som er samfunnsbyggende og utfordrende på samme tid, sier de to.

Digitalisering

-Vi i Otiga jobber med innovasjon og digitalisering ut fra et forståelsesbegrep om at alt som kan digitaliseres og forenkles kommer til å bli det. Og vi jobber hardt for å sitte i førersetet når det tar kontroll over hvordan fremtidens tjenester og konsepter kommer til å se ut. Derfor jobber vi veldig aktivt med å hele tiden teste ut ny teknologi, skjønne våre kunders forventninger og krav og omforme slik innsikt og kunnskap til nye konsepter og forretningsmodeller, forteller de to lederne fra Otigagroup. 

-De grunnleggende premissene vi må forstå (og levere på ) for å få til relevant utvikling og innovasjon i vår bransje, er at avstanden mellom kandidat og (den rette) jobben, minsker hele tiden. Dette gjør at tradisjonelle rekrutterings- og bemanningsprosesser sakker akterut og erstattes mer og mer av agile digitale prosesser og verktøy. Dette blir så en dans mellom kundens digitale modenhet og tilhørende forventninger, og bransjens evne til å svare  på, og utfordre, nettopp disse. Her gjør vi mye arbeid for å sikre oss en god posisjon i konkurransen. 

Innovasjon og struktur

-Arbeid med innovasjonskultur, der deling og fremelsking av gode ideer, bestepraksis og muligheten til å gjøre feil er gjeldende – vi har også tatt i bruk innovasjonsplattformen Induct som støtter en åpen innovasjons agenda med forslag og ide-deling etc forteller Hilde Lekven, og legger til:
-Vi har strukturert opp et internt innovasjonssystem/ rammeverk, der vi  drifter på fast basis en innovasjonsHub med deltakere representert på tvers av kompetanser og selskaper. Dessuten har vi en offensiv strategi på å samarbeide med startups, der vi sammen skaper nye forretningsmodeller og leveransekonsepter. Dette er en svært god måte å holde oss oppdatert på, og overvåke den siste utviklingen som rører seg i markedet – samt å lære sammen med agile småbedrifter som lettere snur seg rundt og endrer seg i takt med innsikt og kundebehov. La meg nevne noen eksempler:

Automatisering av leveranseprosessen: 

Dette pilotprosjektet har til formål å heldigitalisere og delautomatisere leveransekonseptet av vikarer inn mot barnehagesegmentet. Ved hjelp av fire forskjellige plattformteknologier og anvendelse av to ulike “AI motorer” har vi allerede bevist at vi kan ha sømløs dataflyt, smart kandidatmatching og fornøyde kunder og kandidater. Samtidig ser vi en betydelig tidsbesparelse og effektiviseringsgevinst hos våre rådgivere som nå i større grad kan bruke den samme tiden på andre verdiskapende kunderelevante arbeidsoppgaver.

Hvordan rekruttere og formidle de rette “digitale hodene”?

-Dette er en krevende øvelse,  fordi utviklingen av kodespråk og bransjestandarder skjer så raskt at det er nesten umulig for rekrutteringsselskapene å holde tritt med kompetanseutviklingen og kvalitetskravene. Samtidig er det ofte en utfordring å klare å attrahere de rette kandidatene da disse gjerne er komfortable og ettertraktede i eksisterende situasjon. Dette har blitt til et problem som har tvunget oss til å tenke helt nytt rundt agile og challenge-baserte rekrutteringsprosesser, som i mindre grad fokuserer på CV og formalkompetanse, men i større grad bidrar med en reell vurdering av hvor godt egnet kandidatens nåværende kompetanse (skills) er for den konkrete jobben. Gjennom banebrytende assessment-teknologi tilbyr vi nå markedet en innovativ digital rekrutteringsprosess som i rettferdighetens navn også løfter frem “the undiscovered talents” og de mennesker som ikke så lett kommer til intervjurunder på grunn av fordommer og tradisjonelle feilkilder som hører konservativ rekrutteringsmetodikk til. 

Poolhåndtering i selvbetjeningsløsninger: 

-Dette pilotprosjektet søker å være den ultimate og mest agile måten å sikre effektive leveranser av prekvalifiserte vikarer innenfor de segmenter der tid er en kritisk faktor for suksess. Ved hjelp av innovativ teknologi kan vi kutte ut en rekke ledd i leveranseprosessene og tilgjengeliggjøre relevante vikarer for kunden, som de selv kan booke avtale med i en easy to use selvbetjeningsplattform. Denne tjenesten kan revolusjonere store deler av hvordan tradisjonell volumhåndtering av vikarer har vært løst på tidligere og i så måte bidra til en stor tidsbesparelse for både kunder og våre rådgivere, forklarer hun.

Målinger

-Nå skal dere for alvor måle den innovasjon som skjer i gruppen også, gjennom å ta i bruk Innovation navigator?

-Det er jo ikke noen ny satsing hos oss at vi måler innovasjon, og vi innser at svært viktig innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom bransjer, sektorer og kulturer. I erkjennelsen av dette, har vi inngått et samarbeide med Innovation navigator, men vi har brukt den for lite til at vi kan dra noen store slutninger av dette nå. Vi ser imidlertid fram til dette målrettede arbeidet, som vil være enda et bidrag til å utvikler vår innovasjon videre.

-Sett utenfra har jo deres bransje vært ganske innovativ, gjennom å skape midlertidige løsninger for bedrifter i mange bransjer. Er dette en opplevelse dere har selv?

-Jeg vil vel nesten si tvert imot, er Hilde Lekvens umiddelbare svar. Hun mener bransjen i alt for stor grad har satset på «velprøvde løsninger», og i liten grad er preget av innovasjon. Dette er en av mange grunner til at vi i Otigagroup velger å satse så kraftig på innovasjon som vi gjør. For det første gjør vi det for å skape bedre løsninger for kundene våre, i mange sammenhenger sammen med dem. Men i tillegg ønsker vi å bidra til innovasjon både internt hos oss selv og i samfunnet generelt. Dette handler også om å være bærekraftig, slår hun fast. I tillegg er hun opptatt av at det skal utvikles en delings- og lærekultur i selskapet som allerede så absolutt er til stede. Men hun ønsker seg sterkere «trykk» på akkurat dette feltet.

Bærekraft?

-Det må du fortelle mer om. Hva er det ved vikartjenester, rekruttering og personell «for hire» som bidrar til bærekraft?

Hilde Lekven fortsetter ufortrødent, ivrigere nå:

-Vi er nødt til å utvikle bærekraftbegrepet vårt: Alt for mange begrenser seg til å tenke på det ytre miljø, eller problematikk som har med forurensning og klimagassutslipp å gjøre. Dette er såklart svært viktig, men det er et alt for snevert begrep om det brukes bare om dette. Bærekraft handler også i stor grad om sosiale og økonomiske forhold. Dette  har flere elementer i seg: For det første er det et faktum at vi har store ubrukte ressurser i innvandrere som ikke får seg jobb. De kan ha meget høy kompetanse, men får likevel ikke relevante jobber. Dette handler om en fremmedfrykt i næringslivet som er alt for utbredt. 

-Hvilke andre elementer vil du peke på?

-Vi kan for eksempel ta for oss vikarvirksomheten, som for mange er inngangsporten til arbeidslivet og gir mange yngre og nyutdannede sine første jobber, slik at de kan fortsette å utvikle sin kompetanse en stor andel av dem går over til å bli ansatt hos kundene våre etter at innleieforholdet er over.

Om svenske smil, 25 sære spørsmål og en smart servitør

By
Truls Berg
-
Oberstdorf ski VM, Swedish King - Carl XVI Gustaf, and John Kao

Den første våruken er ved veis ende og sikre vårtegn som hvitveis og blåveis er byttet ut med hvite og blå munnbind. I Oberstdorf-VM er det vårstemning så det holder og langrennsutøverne nærmer seg strandvolleyball-utøverne antrekksmessig. Varmen virker ikke å redusere Norges medaljedryss, – og norske skiløpere tapeserer pallen i gren etter gren. Særlig går det ut over svenskene som sliter med å se den norske gladskapen.

Likevel, noen svensker smiler fra øre til øre, for eksempel har det svenske fintech vidunderet Klarna denne uken hentet inn 1 milliard dollar. Ikke dårlig for et selskap som begynte sin reise i 2005 da de tre gründerne presenterte Klarna’s forretningsidé på den svenske handelshøyskolens årlige entreprenørkåring. Juryen var ikke imponert og stemplet forretningsideen som naiv og noe bankene åpenbart ville være bedre egnet til å gjøre selv.

I juryen satt både Sveriges kong Carl XVI Gustaf og to av Sveriges mektigste næringslivsledere, H&M-gründer Stefan Persson og investor Marcus Wallenberg…

I dag går over halvparten av all elektronisk handel i Sverige gjennom Klarna’s systemer og selskapet er i skrivende stund verdsatt til over 250 milliarder svenske kroner. Det viser oss alle hvor vanskelig det er å plukke vinnerene. Det er all grunn til å gratulere den svenskamerikanske forretningsengelen Jane Walerud som trodde på gründerene og investerte de første kronene i selskapet. I dag er hun milliardær og kan smile vel så bredt som norske skistjerner.

I et forsøk på å synliggjøre hvor lett det er å drepe gode ideer har vi i InnoMag i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway samlet 25 gode spørsmål som effektivt bidrar til å stoppe innovasjon. Du kan laste de ned her, – og vi tar sjansen på å gjette på at du nok har møtt disse på din egen vei mer enn en gang.

Ukens høydepunkt for oss var det nok også Open Innovation Lab of Norway som stod for, med selveste “Mr Creativity,” John Kao i servitørrollen. Den amerikanske professoren har spilt med Frank Zappa, vunnet en Tony som regissør og har en rekke kjente bøker under beltet (blant annet Innovation Nation). Denne ukens MasterClass servitør tok oss med ned i de seks intelligensene som innovasjonsarbeidet bør spille på. Det ble en øyeåpnende seanse som tåler gjensyn, – noe Innovasjonsportalens medlemmer enkelt får til.

For alle som ønsker nye signaler anbefaler vi også en titt på CHINA START programmet som sikrer dyktige norske grundere og scaleups en unik mulighet til å bli kjent med det kinesiske markedet og møte kinesiske investorer. Et selskap som har gjort det er Ntention fra Trondheim. Du kan lese saken her.

Høyt til værs forsvant også Starship, Elon Musks nye innovative, gjenbrukbare rakett som på sikt skal frakte sjeler med utferdstrang til Mars og andre fjerntliggende reisemål. Vi snakker om verdens største rakett, – dette er ekte disruptiv innovasjon.

Både oppskytningen og landingen gikk bra, men rett etter at kameraene var slått av eksploderte raketten. Bildene vi har sett tyder på at det blir lite gjenbruk denne gangen!

Også husprisene stiger med rakettfart. Denne uken kom statistikken fra Eiendom Norge som sier at i Oslo stiger nå prisene raskere enn noensinne. 15 prosent vekst på ett år gjør det ikke lett å være ung i et brennhett boligmarked. Utviklingen er neppe bærekraftig…

Ukas gladsak for enkelte er muligens at Hamar Arbeiderblad gledestrålende kan melde om fire lokale karer snart starter spritproduksjon i Løiten Brænderi igjen – og de gjør det med kirkevergen som daglig leder. Vi liker tankegangen og ønsker gründerne lykke til.

Molde ordfører Torgeir Dahl skapte denne uken brann alle steder unntatt i rosenes by med sin bredside mot Oslo’s håndtering av Covid-19 krisen. Da det viste seg at statministerens kontor var innblandet var det duket for nok en pressekonferanse og et nytt kapittel i den norske paradegrenen “Vi-legger-oss-flate-uten-egentlig-å -endre-noe-som-helst”. Samtidig som norske politikere diskuterer uvesentligheter feies de store spørsmålene i stor grad under myke tepper. I USA vaksineres nå over 1 million mennesker – hver eneste dag, mens vi i Norge klarer under 10 000 og på Stortinget diskuteres om fergene skal subsiideres med nye milliarder.  Hallo?

Hva er årsaken til at ingen stiller spørsmålet om vi har overlatt for mye politisk makt til Helsedirektoratet?

, som for ett år siden virket fullstendig overrumplet av pandemien da den to måneder etter WHO’s varsling kom til Norge. Ikke akkurat imponerende ledelse slik vi ser det…Det må også være lov å minne om influensaepedemien i 2016 kostet 1.700 nordmenn livet. Vi kan ikke huske at noen politikere foreslo full nedstengning av samfunnet da….

I USA, nærmere bestemt Orlando i Florida blir SMK’s blemme som mild sommerbris å regne. Der har de nemlig denne uken arrangert den årlige Conservative Political Action Conference (CPAC) på Hyatt Regency hotellet. Blant talerne var Donald Trump, som i sin første tale etter å ha forlatt det hvite hus beviste at han fortsatt lever i sin egen boble. På en overbevisende måte beviste han at det var en kjempetabbe å ikke dømme han i riksrettsaken. Donald gjentok løgnene om at han vant valget og påstod fra scenen at president Joe Biden var en katatrofe for USA, mens han var helten. Surprise! Han sa også at han ikke hadde noen planer om å starte noe nytt parti og regnet det republikanske partiet som sitt… Arrangørene fikk forøvrig mye pepper på sosiale medier for å bruke symboler som til forveksling minnet om symbolene (norrønne runer) som nazistene brukte under krigen.

Vi holder oss i USA litt til. Texas største og eldste elkraftselskap, Brazos Electric Power Cooperative måtte denne uken søke om konkursbeskyttelse etter å ha mottatt krav om 1,8 milliarder dollar i etterkant av kuldeperioden som medførte at millioner nylig måtte klare seg uten strøm.

Her hjemme er det også åpenbart at mange virksomheter sliter med pandemien og myndighetenes hyppige krav om nedstengning. Likevel viser konkursstatstikken til Bisnode Dun & Bradstreet at nesten ingen går konkurs. Totalt er nedgangen for konkurser på hele 40,2 prosent hittil i år, og det har ikke vært registrert økning i konkursene en eneste måned siden februar i fjor. Dette tyder på at ordningene er rause, kanskje vel rause.

Ukens innovasjonsblomst går til professor John Kao og fire lokale spritentusiaster som innoverer på opplevelsesfronten, – og satser på lokale poteter.

Happy Friday – og stay safe!

 

IKEA og Zara Larsson inviterer på 50/50 kortspill

By
Truls Berg
-
IKEA - Fifty Fifty

IKEA ble nylig kåret til vinner av NHH’s kundeinnovasjonskåring og nå kommer de med et kreativt stunt i anledning den internasjonale kvinnedagen. Den svenske giganten mener likestilling i hjemmet er avgjørende for å skape likestilling i samfunnet.

Det er fortsatt kvinner som tar på seg den største delen av husarbeidet – og gjør opptil tre ganger mer ubetalt omsorgs- og husarbeid enn menn, viser tall fra OECD*. Derfor vil IKEA bruke den internasjonale kvinnedagen i år til å lansere et digitalt kortspill for å hjelpe par med å ha en ærlig og morsom samtale om fordeling av ansvar hjemme.

Hensikten er ikke å vinne, men å starte en samtale.

For å lansere spillet og inspirere så mange mennesker som mulig, samarbeider IKEA med den svenske sangeren og feministen, Zara Larsson. På 8. mars inviterer hun til en gratis virtuell konsert som vil bli streamet.

“Som en kvinnelig kunstner opplever jeg ulikhet hver dag. Som samfunn har vi fremdeles en vei å gå for å sikre at kvinner har de samme mulighetene til å lykkes, som menn. Og det må starte i våre egne hjem, i våre egne liv og forhold. Derfor følte jeg at IKEA var den perfekte partneren på 8. mars, fordi de prøver å bidra til å gjøre verden mer likestilt”, sier Zara Larsson.

Kortspillet FiftyFifty kommer på et tidspunkt, med sosial isolering, stengte butikker og fritidsaktiviteter, som gir økt belastning for mange familier. Nylig forskning** på virkningene av COVID-19 indikerer at mengden ekstra husarbeid under pandemien legges i større grad på kvinner.

-Skjevfordeling av husarbeid kan gi uoverensstemmelser i hjemmet, selv i gode tider. Om man legger til hjemmekontor og hjemmeundervisning blir det ikke enklere. Vi vet at denne ekstra belastningen ofte faller på kvinnene. Vi har derfor laget kortspillet FiftyFifty som skal bidra til å starte samtalen om husarbeid i hjemmet. Jeg tror vi kommer langt ved å bare snakke om det, sier Clare Rodgers CEO i IKEA Norge.

Peter List, Global Head of Equality, Diversity & Inclusion hos IKEA Retail, mener at den ulike ansvarsfordelingen i hjemmet holder kvinner tilbake personlig og profesjonelt:

«Vi har alltid visst at manglende likestilling i hjemmet har direkte konsekvenser for kvinners økonomiske stilling og undergraver deres potensial. Virkningen av COVID-19-pandemien har forsterket eksisterende ulikheter mellom kjønnene, og det har aldri vært viktigere å styrke kvinner i hjemmene deres. En tredjedel av kvinnene i de viktigste markedene der IKEA driver varehandel, sier at karrieren holdes tilbake fordi de gjør mer i hjemmet enn menn. Vi skylder dem å rette opp ubalansen, og like mye for alle kundene våre som forventer at vi bidrar til å gjøre en forskjell utenfor IKEAs vegger. Mer likestilling i hjemmet betyr mer likestilling i samfunnet».

Ingka Group har selv nådd full likestilling i lederstillinger og innen 2022 ønsker de full likestilling i alle styrer, varehus og likelønn. I 2018 signerte alle 18 Ingka Group-landene i EU sine nasjonale mangfoldscharter, og forpliktet seg til å fremme mangfold og like muligheter på arbeidsplassen og i samfunnet.

China START- spennende program for norske entreprenører

By
Truls Berg
-
Magnus Arveng (Co-Founder & Co-CEO på Ntention), Bo Ji (Program Founder på China Start), og Moina Tamuly (Co-Founder & Co-CEO på Ntention)

Open Innovation lab of Norway har initiert et innovasjonssamarbeid med Cheung Kong Graduate School of Business, en ledende handelshøyskole i Kina som kan skilte med navn som Jack Ma, tidligere styreleder i Alibaba Group og Chen Yidan, medstifter av Tencent som tidligere studenter og medspillere.

Denne skolen arrangerer også China START-programmet som ledes av Bo Ji, skolens prorektor. China START er et spennende 6 ukers program som hjelper norske og europeiske startups og scaleups med kunnskap om Kina og bistår med å bygge relasjoner til potensielle kinesiske partnere og kinesiske investeringer. Programmet har allerede pågått i 5 år og de har allerede bistått over 200 gründere fra 35 land.

Det 9. China Start Online-programmet vil finne sted fra 7. april til 14. mai og det er fortsatt mulig å søke, i så fall anbefales at man tar kontakt via Open Innovation Lab of Norway og NorBAN.

Programmet kan blant annet by på;

• 6 Kina-relaterte interaktive forelesninger.

• 4 investortreff med 100 av Kinas ledende VC / PE / Angel-investorer.

• Gjestetalere fra Alibaba og TikTok og gratis 1 til 1 konsultasjoner med ledende bransjeeksperter fra Baidu, Alibaba, Tencent, TikTok, Fosun og andre innflytelsesrike forretningsledere og investorer.

Vi i Innomag tok en prat med Magnus Arveng og Moina Medbøe Tamuly som begge har vært med på programmet.

De er to av Norges mest spennende entreprenører, og selskapet deres, Ntention, har et pågående forskningssamarbeid med NASA HMP og Collins Aerospace, Mars Institute og SETI Institute, hvor de sammen med Dr. Pascal Lee (Director of NASA HMP) utforsker fremtidens interaksjonssystemer for astronauter”.

I hvilken grad og på hvilke vis opplever du at det å bli med på START CHINA programmet har hjulpet deg som gründer og selskapet?

​Jeg var med på China Start programmet første gang i 2016, ca 1mnd etter oppstarten av mitt første selskap. Den gang hadde jeg ingen erfaring overhodet, ingen produkt og ingen (god) plan. Vi brukte ~80% av egenkapitalen (helt uforsvarlig) på denne turen. Det åpnet synet mitt på hva man kan opnå, og var en opplevelse for livet, som jeg aldri vil glemme! Det gjør noe med hele mindsetet ditt når milliardærer tar deg i hånda, bruker tid på deg, og annerkjenner det du gjør. Vi var de yngste deltakerne på programmet (med ca 20 år), og så hvilket potensiale det lå i det å være gründer. Det var inspirasjon til det som kommer til å bli en lang reise! Det var også ekstremt lærerikt å få innblikk i hvordan business gjøres i Kina – som er totalt forskhjellig fra vestlig kultur og det man er vant med i Norge. Læringsutbyttet var dermed enormt. Vi dro tilbake igjen og deltopk på China start på nytt i 2019, denne gangen med et fungerende produkt, og et vellykket forskningssamarbeid med NASA HMP i ryggsekken. Det gav grobunn for nye muligheter og eventyr. Som et resultat av disse reisene har jeg bestemt meg for at jeg ønsker å flytte til Kina et år eller to, og lære meg kinesisk!

Hvilke tre gode råd vil du gi til norske gründere som vurderer å melde seg på vårens START CHINA program?

  1. Vær godt forberedt – jo mer du har klart før du reiser – jo mer får du igjen.  
  2. Les deg litt opp på kinesisk kultur og etikette – det kommer til nytte!
  3. Last ned/kjøp en god VPN-tjeneste FØR du drar

Skal du være ekstra nøye mtp datasikkerhet så ville jeg kjøpt separate telefoner/pcer som brukes der borte: Dette er selvsagt viktigere jo viktigere innholdet på den personlige maskinen din er. Vi gjorde dette i 2019.

La meg også legge til at det er viktig å være sosial, bli kjent med de andre deltakerne, de gjør mye av turen minneverdig! Og husk å ha det litt gøy også, avslutter Arveng.

Hvordan lykkes med bærekraftig mat-innovasjon?

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Hva skal til for å lykkes med bærekraftig innovasjon i matnæringene? Dette spørsmålet har Nofima-forskerne i det strategiske programmet “InnoFood” stilt seg.

– Vi vet at det er lettere å lykkes hvis man involverer forbrukerne tidlig og i flere steg i innovasjonsprosessen. Det trengs verktøy som sikrer dette. I Nofima har vi bygget en kunnskapsplattform basert på designdrevet innovasjon, og kan gi anbefalinger for bedre samarbeid og for hvordan man kan lykkes med å øke brukersentreringen, forteller seniorforsker Antje Gonera i Nofima, programleder for InnoFood.

Samarbeid mellom forskning og næringsliv

Det er nybrottsarbeid forskerne med Antje i spissen er i gang med, og de kan vise til oppløftende resultater fra flere samarbeidsprosjekt mellom forskning og næringsliv.

– Godt samarbeid mellom forskning og næringsliv og god involvering av brukerne er veldig viktig for å kunne utvikle produkter og tjenester som folk vil ha og kan bruke. Kunnskapen Nofima har utviklet gjennom InnoFood legger et viktig grunnlag for matnyttige innovasjoner, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Nye tenkemåter åpner for å se nye muligheter

– Vi har identifisert forskjellene mellom å tilrettelegge for innovasjon i akademisk og i forretningsmessig sammenheng. I samarbeidsprosjekt har vi jobbet med for eksempel å utvikle sunne og fristende matretter til hjemmeboende eldre, plantebaserte produkter og ingredienser eller løsninger som sikrer bedre kjøkkenhygiene, sier Antje.

Nå skal Nofima-forskerne i gang med et samarbeidsprosjekt ledet av COOR, der målet er å utnytte og styrke kantiner som innovasjonsarena og endringspådriver for et mer plantebasert og bærekraftig kosthold for den norske befolkningen. Et annet prosjekt i startgropen foregår i samarbeid med selskapet NoIsolation. Her er det snakk om en digital skjermløsning for å forebygge ensomhet hos eldre, og hvordan man knytter maten til en slik løsning.

Vellykkede lokalmatprodusenter – til stor nytte

Det er atskillige suksessrike lokalmatprodusenter i Norge, og tilgang til kunnskap via Kompetansenettverket for lokalmat har vært svært viktig for majoriteten av disse.

I InnoFood har forskerne undersøkt både hva som skal til for at lokalmatprodusenter lykkes og hvilken rolle lokalmatprodusenter spiller for innovasjon i hele den norske matnæringen.

– Vi har kartlagt at det å delta i et formelt læringsnettverk, som “kompetansenettverk lokalmat”, bidrar til både kunnskapsheving, fellesskapsfølelse og praktisk læring. Alt dette er viktig for å lykkes som en lokal matprodusent, forteller Stine Alm Hersleth. Hun tar sin doktorgrad på temaet entreprenørskap og innovasjon i små matbedrifter.

Stine har også sett på markedsføringspraksisen hos norske lokalmatprodusenter. Tradisjonell markedsføring blir fort kostbart og tidkrevende for små produsenter, som ofte bruker seg selv som person og egne ressurser for å gjøre seg synlig i markedet. Mye handler også om å være på rett sted til rett tid og å utnytte mulighetene som oppstår.

– Vi har sett at lokalmatprodusenter med gården som hovedressurs i større grad bruker lokale kontakter i sin markedsføringspraksis mens de med erfaring og nettverk utenfor gården utnytter sine regionale og nasjonale kontakter til å åpne opp markedet, forklarer Stine.

Regelverk for ny mat

– Det å godkjenne nye typer mat, altså i EU Novel Food Regulation, har vært byråkratisert og regulert gjennom de siste 23 årene i Europa. Dette regelverket, med stor åpenhet og begrensede muligheter for beskyttelse, har påvirket innovasjon og radikal produktutvikling for matindustrien, sier Sveinung Grimsby.

I sin doktorgrad har han kartlagt hvordan dette regelverket fungerer og påvirker innovasjonsprosesser og samarbeid mellom aktører. Han påpeker at det er viktig å etablere IPR-strategier med tanke på hemmelighold, patenter og godkjente helsepåstander.

NB! Nofima er medlem i Open Innovation Lab of Norway, en samarbeidspartner av InnoMag.

 

DOGA hedrer norsk nettbrett og 10 andre

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Det innovative norske nettbrettet “reMarkable 2” fjerner distraksjoner og gir deg følelsen av å skrive med penn på papir. Nå nomineres oppstartsselskapet til DOGA Hedersmerket.

Torsdag 11. mars avgjøres det hvem som mottar den høythengende prisen. DOGA Hedersmerket deles ut i en direktesendt prisseremoni i regi av Design og arkitektur Norge (DOGA), med Jenny Skavlan som programleder.

Hele 11 prosjekter er nominert til DOGA Hedersmerket i år. De nominerte er plukket ut av en fagtung jury blant årets mottakere av DOGA-merket for design og arkitektur og DOGA-merket for årets nykommer.

Forbilder

– De siste 12 månedene har vært tøffe. Derfor er det ekstra oppløftende å se at det skjer så mye nyskaping i landet vårt. Blant de nominerte til DOGA Hedersmerket i år finner vi flere spennende eksempler på hva det går an å utrette dersom vi setter design og arkitektur i kjernen for innovasjon og forretningsutvikling, sier næringsminister Iselin Nybø.

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, forteller at årets nominerte er forbilder som viser hvordan design- og arkitekturfagene skaper viktige verdier og bidrar til å løse store og sammensatte utfordringer.

– Teknologiselskapet reMarkable oppnår bemerkelsesverdige resultater ved å satse på design i alle ledd, fra selve maskin- og programvaren til merkevarebygging, markedsføring, salg og logistikk. De beviser at norske aktører kan konkurrere med verdens teknologigiganter, helt på egne premisser, sier Hjemdal.

En etterlengtet oppgradering

ReMarkable og drømmen om å gjenerobre digitale flater i papirets navn ble startet av Magnus Wanberg i 2013. Han fikk raskt en designer og en utvikler med seg. reMarkable 1 ble lansert i 2016 og ble den mest suksessfulle forhåndssalgskampanjen fra en europeisk startup noensinne, med et salg på mer enn 140 millioner kroner.

Til tross for suksessen med det første nettbrettet, hadde ikke det norske oppstartsselskapet noe hastverk med å få nye modeller ut på markedet. I stedet satte reMarkable i gang en svært omfattende, tverrfaglig utviklingsprosess, der teknologer, produktdesignere, interaksjonsdesignere, ingeniører, logistikkeksperter, markedsførere og økonomer jobbet sammen for å skape en enda tynnere, raskere og enklere versjon av nettbrettet som skal gjøre oss alle litt klokere og mindre stresset.

reMarkable 2 ble lansert i 2020, og har blant annet blitt utpekt av toneangivende Time Magazine til én av fjorårets store innovasjoner.

Vakkert og menneskelig

Juryen bak DOGA-merket for design og arkitektur roser reMarkable for å ha skapt et sofistikert teknologiprodukt med en varm og menneskelig utstråling.

«Produktet i seg selv er vakkert og gjennomarbeidet. I tillegg ligger det mye innovasjon i den tekniske utførelsen av produktet – fra den nøyaktige gjengivelsen av papir, til kunsten det er å få plass til såpass avansert teknologi i det tynne skallet,» står det i jurykjennelsen.

Har tenkt på alt

Nettbrettet gjenskaper den taktile og intuitive opplevelsen som det er å skrive med penn på papir. Det konverterer håndskrift til digital tekst, holder orden på dokumentene du skaper og lar deg dele dem med andre. Samtidig forstyrrer det deg ikke med varsler og artige lyder, slik at du jobber mer fokusert og bruker mindre tid på tull og fjas.

Juryen lar seg imponere av hvordan det norske oppstartselskapet virkelig våger å rendyrke visjonen sin.

«Alle valgene de tar, fra produktfunksjoner til pakningsdesign og hvordan de møter kunden, er i tråd med selskapets grunnleggende verdier. Slik har de lykkes med å skape et eget univers og en tydelig identitet som treffer hjertene til målgruppen,» skriver juryen.

11 nominerte til DOGA hedersmerket

reMarkable er én av totalt 11 nominerte til DOGA Hedersmerket i år: På den eksklusive listen finner vi også aktører som Bergans of Norway, Deichman Bjørvika, Byantikvaren i Bergen og Kolonial.no.

Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for grønn omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.

NB! Denne saken er skrevet av Pressenytt.

Korona trykket på medienes gasspedal

By
Jørn Wad
-
Mona Kristin Solvoll er Førsteamanuensis med nytt forskningsprosjekt på innovasjon i mediebransjen.

-Det er tydelig at korona-epidemien har trykket på medienes gasspedal når det gjelder innovasjon. Men den entusiasmen og innovasjonsiveren som ble forløst ved pandemiens start, ble dempet med tiden. Akkurat som resten av samfunnet, er også mediene preget av at mange er slitne. Og noen innovasjonsprosesser er kanskje også slik at de rett og slett bør avsluttes.

Mona Kristin Solvoll er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, og leder prosjektet «Medieinnovasjon under koronakrisen», som er et samarbeidsprosjekt mellom BI, OsloMet, Høyskolen Kristiania, Institutt for journalistikk, Kantar og Medietilsynet. Det skal pågå over en periode på 2 år, men startet ikke før desember ifjor, og er således foreløpig i oppstartsfasen.

Innovasjon

-Mitt inntrykk er at landets redaksjoner – både redaktører og journalister, har brukt Korona-tiden godt. Det beste og mest kjente er jo VG`s «Corona Spesial». Her er det skapt noe helt nytt, som ville vært vanskelig å tenke seg uten en nær sagt eksplosiv innovasjonsprosess ved inngangen til epedemien, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K Nybø i en kommentar. 

Hun imøteser resultatene av forskningsprosessen med interesse, men sier allerede nå at hun kan peke på de forskjelligste følger av Korona-epidemien:

-Alt fra å «rydde opp» i ting vi burde hatt på plass i mediene for lenge siden, slik som digitale møter – spesielt i redaksjoner som ikke har alle medarbeidere på ett sted, til mer grundige innovasjonsprosjekter.

-Du nevnte VG. Er innovasjonen som måtte ha skjedd i mediene forbeholdt de større mediehusene, de med mye penger?

-Nei, det er ikke mitt inntrykk. Men så er det jo litt viktig at man differensierer mellom det man skal kalle planlagt og godt gjennomført innovasjonsarbeide, og hva som mer er midlertidige tilpasninger til ekstreme situasjoner. Eller for den saks skyld en naturlig utvikling innen pressen. Det som uansett har kommet ut av dette slik jeg ser det, er at vi har blitt enda flinkere til å ville dele «best practise» med hverandre. Dessuten har vi sett en tendens til å vise større mot til å hive seg frampå – til å ønske å forbedre måter å arbeide på. Jeg vil gi hyldest til både redaktører og journalister i norske medier allerede nå. Og så er jeg altså svært interessert i resultatene av forskningsprosjektet når det foreligger, sier Nybø i en kommentar til Innomag.

En gasspedal

-Hva har dere funnet ut så langt, Mona Kristin Solvoll?

-Vi har jo bare såvidt kommet i gang. I forbindelse med korona-epidemien utlyste Forskningsrådet en del midler, og vi 6 – for øvrig et helt unikt samarbeide – gikk sammen om å søke midler. Det fikk vi, og kunne ansette en post-doktor og gi forskningstid til fem andre forskere for å finne ut av hvordan epidemien påvirket arbeidet i norske nyhetsmedier. Vi har sett på ikke bare epidemien som sådan, men i det hele tatt hvordan kriser påvirker medienes evne til innovasjon. 

-Og det ser altså ut til at det har virket frigjørende?

-Ja, flere forteller om at de ved innledningen til epidemien opplevde en iver og en frigjøring av positive krefter som var påtagelig. COVID-19 utløste en mobilisering av krefter, samhold og samarbeid som hadde en positiv gjennomføringseffekt på mange påtenkte og planlagte innovasjoner. Samtidig er det klart at det også har vært opptil flere stressfaktorer forbundet med krisen som har rammet landet vårt og resten av verden. Nå har det imidlertid gått et år, og vi ser stadig klarere at folk er slitne, og at det også påvirker innovasjonsprosesser. Den eksplosive endringsviljen som oppstod i mars 2020 er ikke til stede med samme kraft og tyngde i denne fasen av pandemien vi er inne i nå. 

Oppbremsing

-Hva skyldes denne oppbremsingen?

-Det er nok flere ting som spiller inn, og det skal vi finne mer ut av gjennom forskningsprosjektet vårt. Men vi ser en helt klar tendens til at folk altså begynner å bli slitne, og at flere trenger å stanse opp litt for å tenke seg om: Hvordan stemmer innovasjonsprosessene under koronaen med den overordnede strategien vi har som bedrift? Er det kanskje til og med slik at enkelte prosesser bør avsluttes? Det kan virke som om mange er inne i slike avveininger akkurat nå, og det skal bli spennende å følge dem, forklarer Solvoll.

-Kan du gi et eksempel på en slik prosess?

-La oss ta omorganisering av redaksjoner som et eksempel. Mange journalister viste fleksibilitet og vilje til å påta seg nye arbeidsoppgaver under pandemien. Vi fikk blant annet flere sportsjournalister som plutselig omskolerte seg til å jobbe med feature og/eller koronaepidemien og konsekvensen av denne. Dette var en fantastisk måte å tilpasse seg en situasjon på, med nye tenkemåter, nye arbeidsoppgaver og en ny hverdag. Men det er jo ikke slik at dette er en situasjon som kommer til å vare for alltid, sier hun ettertenksomt. Faktisk kommer det forhåpentligvis snart en tid da man skal «tilbake til normalen» i den grad dette er mulig. Den omorganiseringen av redaksjoner som flere medier iverksatte, og som har slått positivt ut for mange, er ikke så godt styrt og dokumentert at vi vet om det har blitt en reell innovasjon, eller om det bare er en justering av hverdagen for å tilpasse seg en midlertidig endring av forutsetninger. 

-Hva må til nå, slik du ser det?

-Vi må over i en situasjon der man analyserer resultatene så langt, og ikke minst om man har riktig fokus på det innovasjonsarbeidet mange anså som nødvendig. I dagens situasjon må dette fokuset vurderes, og eventuelt justeres. Som sagt kan det være ganske sannsynlig at enkelte prosjekter rett og slett bør avsluttes, understreker hun.

Annonsørene

-Dessuten er det ett iøynefallende trekk som vi kommer til å gå grundigere inn i etter hvert, fordi det kan synes som om annonsørene til en viss grad er blitt glemt i de innovasjonsprosessene vi har sett i mediene. Man kan nesten si at de er «overlatt til seg selv», sier hun. Generelt er det sagt mye om det man kan kalle publikumsmarkedet, mens annonsørmarkedet er det sagt lite om. Når mange medier for eksempel nå streamer alt fra gudstjenester til kulturarrangementer og idrettsarrangement, kan man spørre seg om annonsørene er gitt gode nok muligheter til å møte sine målgrupper i disse sammenhenger. Jeg tror mediene kunne vært bedre på å utvikle seg som annonsekanal sammen med annonsørene sine – også under koronakrisen, avslutter Solvoll. . 

Et godt eksempel på bra innovasjon er jo Dagens Næringsliv sin innsats i forbindelse med Arendalsuka. Min spådom er at vi kanskje vil se at salgsavdelingene og redaksjonene til en viss grad vil nærme seg hverandre. Dessuten vil nok flere se fordelene ved å følge i VGs fotspor, og øke samarbeidet mellom utviklere og redaksjon, tror Solvoll.

Kinesisk innovasjon: Mer kundesentrisk enn Silicon Valley?

By
INNOMAG Newsroom
-
Tre bønder på ulike steder i Kina live-streamer sine produkter på plattformen Kuaishou.

Her kommer nok en kronikk fra vår korrespondent i Kina, Shanghai-Heidi

Mange stiller seg undrende til hvordan god innovasjon kan komme fra Kina: All teori tilsier at frihet og selvstyring er viktig for nytenkning, mens kinesiske myndigheter har mye makt og kontroll. Men en slik analyse er ekstremt forenkling av virkeligheten. De siste årene har 60% av økonomisk vekst i Kina kommet fra privat sektor, ikke i statseide selskap, og entreprenører i Kina nyter stor frihet. 

Som Shanghai-baserte Richard Turrin, forfatteren av boken ‘Inno Lab Excellence: Digital Transformation from Within’ sier:

Alipay og WeChat er de største globale innovatørene innen fintech, og de har vokst frem som del av en fri markedsøkonomi.

I tillegg har private kinesiske selskap utviklet en helt unik tilnærming til å inkludere kunder i sitt arbeid med innovasjon. Kinesiske teknologibedrifter er ekstremt KPI-drevene, og ansatte har store incentiver til å fange opp signaler fra markedet og tilpasse seg dette. 

Alt endres alltid 

Ending i Kina skjer ekstremt hurtig. I 1990 levde 80% av befolkningen i fattigdom, i dag er tallet under 5%. Over 750 millioner kinesere tilhører nå middelklassen og landet har 389 dollar-milliardærer. Shenzhen var i 1980 en fiskelandsby – nå er det en av verdens mest moderne mega-byer som huser selskap som Huawei, Tencent og BYD. All denne endringen gjør folk – både som forbrukere, arbeidstakere og entreprenører, ekstremt endringsvillige. Man holder ikke på gamle vaner, og velstand og ny teknologi har kommet hånd i hånd. 

Ettersom ingen bransje eller forbruks-vane forblir uendret over tid i Kina, kan konkurransen kan komme fra alle hold. Prøving og feiling er det eneste som fungerer i slike omgivelser. Dette samsvarer også med ett av de mest kjente “mottoene” for reformene Kina som land har vært gjennom de siste 40 årene: “Crossing the river by feeling the stones.” Det er umulig å detaljplanlegge veien fremover, og alt må tilpasses virkeligheten (dvs. markedet) kontinuerlig. 

Xiaomi og kunde-fellesskap 

Selskapet Xiaomi ble etablert i 2010, for å lage en enkel software for Android telefoner. Året etter lanserte de sin egen telefon, og nå er de verdens fjerde største produsent av mobiler. I 2019 var omsetningen mer enn 29 milliarder dollar. I tillegg til mobiler lager Xiaomi også det meste av elektronikk man kan tenke seg for den vanlige forbruker: Fra dørlåser og riskokere til robot-støvsugere og kofferter.

En av driverne for suksessen er nær interaksjon med kunder og rask lansering av produkter. Grunnlegger og CEO Lei Jun jobbet tidligere med Nokia og Motorola, og irriterte seg over at de ikke fulgte opp innspill fra ingeniørene om forbedringer. Han ble frustrert over dette, og satte seg som mål og komme med ukentlige oppdateringer av produktene. Ansatte i Xiaomi bruker mye tid på å delta i diskusjoner i Mi Community: Plattformer hvor brukerne kan komme med ideer til forbedringer og nye produkter. Ideene derfra går rett inn i produktutviklingen. 

Mange sammenligner Xiaomi med Apple, siden de begge lager både hardware og software. Men en stor forskjell er at Xiaomis produkter er kompatible med andre operativsystemer og telefoner. Heller enn å låse kunder til sine produkter, presser de seg selv til å vinne kundene hver dag. 

Haier og potetvask

God kundekontakt er ikke noe som har kommet med de digitale selskapene i Kina. Hvitevare-produsenten Haier er at godt eksempel på dette. En av de mest kjente historiene i selskapet er om da en kunde i Sichuan ringte en tekniker og sa han hadde problemer med vaskemaskinen. Da teknikeren kom for å undersøke,  oppdaget han til sin forundrede at maskinen var fulllastet med poteter. Teknikeren var opplært til å lytte til kunden og forstå problemet, og så melde dette oppover. I 2009 ble en ny vaskemaskin lansert, med et egent program for potetvask. (Nå tilbys også maskiner som kan skrelle potetene.) 

Haier har klart å ta med seg denne tilnærmingen også til andre markeder, og utviklet blant annet markedet for elektriske vinkjellere i USA. De er i dag verdens største produsent av hvitevarer målt i volum, og i 2016 kjøpte de GEs hvitevare-divisjon. Nå satser de stort på IoT. 

Live-streaming og bønder

Internett-dekningen i Kina er god, og tilgang til billige mobiler gjør at de aller fleste i Kina, inkludert fattige bønder, bruker internett daglig. En av favoritt appene på landsbygda er Taobao. Dette er Alibabas plattform som tilsvarer Ebay eller Finn, hvor alle kan selge og kjøpe varer og tjenester. 

Taobao lanserte en live-streaming funksjon slik at merker kunne reklamere for produkter interaktivt: En slags TV-shop med direkte dialog med kundene. Unge damer i byene begynte å selge sminke og helseprodukter på denne måten. Dette fikk bøndene på landsbygda med seg, og de begynte å filme seg selv ute i åkeren eller mellom epletrærne, for å selge sine produkter direkte til kunder i byene.

De ansatte i Taobao hadde ikke tenkt på denne muligheten selv, men begynte snart å utvikle tilpassede løsninger for bøndene, inkludert tilpasset logistikk og finansiering. Nå er det mer enn 60 000 bønder som live-streamer på Taobao – i tillegg kommer andre plattformer som den nylig børsnoterte Kuaishou og JD.com. MIT Technology Review skrev i mars 2020 om hvordan JD.com hjalp en blomster-produsent selge 90% på nett. 

Les vår artikkel om hvordan Kina bruker Green Innovation i 2021.

Om pannekaker, pannebånd og et lavpanna paradoks!

By
Truls Berg
-

Landets statsminister feiret denne uken 60 år og vi sender våre gratulasjoner på vegne av alle landets endringsagenter.  Erna Solberg har grunn til å feire, ikke bare bursdagen, Høyre klokkewr inn på rekordhøye 27 % i den siste målingen som ble offentliggjort denne uken. Hun fortjener utvilsomt en liten kakebit. Til VG sier Erna at hun ikke føler seg eldre enn 40. Godt å høre, – og nok et signal om at den nye generasjonen 60-åringer slett ikke føler at de passerer noe datostempel. Mange av Erna’s jevnaldrende er ressurspersoner som vi i Norge ikke er flinke nok til å benytte oss av!

Matvanene endres jo stadig og denne uken kastet også NRK’s Debatten seg på trenden med matlaging ibeste sendetid. Dagbladets musikkanmelder Anders Grønneberg med fortid i CC Cowboys fikk ikke kake, i stedet ble han servert Melodi Grand Prix vinneren TIX sitt pannebånd på et fat. Andreas «Tix» Haukeland vant jo lørdag den norske finalen med en sang som den tidligere russesangkongen må tåle at vi betegner som noe mellom det banale og tendensiøse. Likevel, ingen skal ta fra TIX at han lager catchy melodier og det er vel i bunn og grunn det Melodi Grand Prix handler om.

“CC Cowboy” storebror Grønneberg tok ansvar og spiste pannebåndet til TIX godt innpakket og dandert i pannekaker. Vi innrømmer det, vi liker slikt!

Det er mulig Grønneberg angrer på at han trillet terningkast 1 på TIX sin vinnerlåt, men vi triller uansett terningkast 6 til begge to for sporty innsats, – og for gode poeng. Anders “TIX” har rett i at anmeldere med mange lesere bør være sitt ansvar bevisst på ikke å blande sang og person. Den meldingen bør gå til oss alle som engasjerer oss og sender avgårde mer eller mindre sleivete kommentarer. Grønnebergs poeng er like viktig; Vi må nå passe på at vi beholder takhøyde og ikke ender som et humørløst samfunn der alle føler seg krenket og ingen tør å komme med tydelige meldinger lenger, fordi noen «der ute» kan misforstå og mislike det som sies…

Vi i InnoMag liker også Andreas sin «Meat Loaf» vri, der han som «kjøttbollen» Marvin Lee Aday har snudd mobbernes kallenavn fra ungdomsårene og gjort det til sitt eget artistnavn. Det fungerte for Meat Loaf, en av rockehistoriens mestselgende artister, og det ser ut til å fungere for “TIX”. Vi har ingen aning om Andreas vinner Europa eller “tar en Teigen” og ender med 0 poeng når finalen går av stabelen i Amsterdam i mai. Det er ikke så viktig, det sentrale er at Andreas og Marvin minner oss endringsagenter på paradokset at antatte svakheter kan snus om til unike fordeler – det gjelder bare å tørre å sette ord på problemet.

Forøvrig, som far til tidligere russ drister jeg meg til å legge til at TIX nok burde tatt en stor bit av pannebåndet selv, hans russesangslagere var ikke helt «innafor» …

Det begynner å bli en stund siden vi har fløyet med SAS og vi er tydeligvis i godt selskap. Altfor godt, tydeligvis, – denne uken kommer det nemlig frem at flyselskapet taper nesten 1 milliard svenske kroner i måneden. Det er åpenbart tøffe tak for en bransje i motvind, men selv i denne hardt prøvede sektoren ser innovative aktører muligheter der andre ser død og fordervelse.

I USA har nemlig innovative Joby Aviation denne uken annonsert at de går på børs, – det kule er at selskapet allerede har fløyet 10 000 timer med sine elektriske lufttaxier (sjekk denne videoen) og nærmer seg et kommersielt gjennombrudd. Fremtiden er her, – og i dette tilfelle får fremtiden hjelp av LinkedIn gründer Reid Hoffman og Zynga gründer Mark Pincus.

Et annet matvareselskap flyr også høyt om dagen, Beyond Meat som produserer plantebaserte hamburgere verdsettes nå til 25 ganger sin egen omsetning, – det er på nivå med Tesla. Og det for en hamburgerprodusent…

Et selskap som ikke flyr like høyt er Citigroup hvor en ansatt visstnok ved en feil overførte 4 milliarder norske kroner til noen selskap som hadde lånt ut penger til kosmetikkgiganten Revlon, – beløpet som skulle vært overført var 40 millioner.

Slikt må jo kunne kalles en dårlig dag på jobben…

I Australia sloss Facebook og Google med myndighetene som har sett seg lei på mastodontenes utnyttelse av lokalt innhold uten å betale. En rekke andre land er på ballen og følger med, men her hjemme begynner jo ski VM i Oberstorf så da vil nok slike diskusjoner henvises til halvtomme diskusjonsfora. Synd, fordi denne diskusjonen er svært viktig og prinsipiellt av stor betydning i en digital verden. Det er et paradoks at norske politikere roper om rettferdighet, men når noen land går foran så velger vi å avvente…

Ukens innovasjonsblomster sendes statsminister Erna Solberg. Vi vedder på at hun er vel så glad for de siste målingene som viser at et flertall av Norges befolkning ønsker henne i fire nye år. I en verden av forandringer ønsker vi oss stabilitet og trygge gjennomprøvde løsninger – visst er vi noen vandrende paradokser!

Happy Friday – og stay safe!

Hvordan har pandemien påvirket vårt forbruk?

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

YouGovs siste rapport “On the money: Global banking & finance report 2021” inneholder en dyptpløyende analyse av global forbrukeratferd anno COVID-19. Vi i InnoMag har sett nærmere på rapporten for våre lesere.

YouGov har undersøkt forbrukernes holdning til finansielle tjenester i 17 globale markeder. Rapporten er basert på mer enn 18 000 intervjuer og ser nærmere på betalinger, investeringer og etikk i finanssektoren og undersøker hvordan COVID-19-pandemien har påvirket forbrukeratferd over hele verden. Norge er ikke med, men våre naboer i Sverige og Danmark er blant landene som ser ut til å ha klart pandemien best, det samme har nok Norge også gjort gjetter vi på.

Mange ønsker å redusere forbruket sitt – og en del har allerede gjort det

Danmark (20 %), Tyskland (28 %) og Sverige (35 %) er de landene der færrest har redusert forbruket sitt. Men selv her har minst en femtedel av forbrukerne (20 %) kuttet ned på sine ikke-essensielle utgifter.

Sparing står høyt på prioriteringslisten

Uansett om forbrukerne frivillig har redusert overflødige utgifter eller ikke, planlegger størstedelen å holde forbruket nede i fremtiden. De eneste landene der under halvparten har planer om å kutte ned, er Tyskland (45 %) og Danmark (45 %).

For de fleste forbrukere er det dessuten viktig å spare til uforutsette økonomiske utgifter i fremtiden – særlig i Indonesia (54 %), Singapore (51 %) og Spania (48%) prioriteres dette høyt.

Les rapporten her.

Pressemelding, YouGov. 

1...454647...186Page 46 of 186

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...