Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

​Norges fremste gründerspirer – livesending fra finalene

Gjennom å etablere sin egen studentbedrift bygger de unge kompetanse på kreativitet, samarbeid og problemløsning. De lærer å ta initiativ og å bygge nettverk med etablert næringsliv. De lærer ved å gjøre, de lærer gjennom entreprenørskap. 

Studentbedrift er en metode vi vet fungerer og som gir studentene kompetansen de trenger for å bygge fremtidens Norge, sier administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo.

Les mer om programmet her.

Det viktige juryarbeidet

InnoMag’s redaktør har flere år vært med som en av jurymedlemmene, men i motsatt til tidligre foregår årets juryarbeid digitalt. Juryen vurderer alt innsendt materiell, og basert på dette velger de ut sine favoritter som de ønsker å intervjue.

– Vi er i år spesielt takknemlige for at så mange fra arbeids- og næringsliv velger å stille opp som jury for de unge, tross krevende tider for mange. De gir verdifull tilbakemelding og motivasjon til videre arbeid for studentene, og de er avgjørende for vår aktivitet i Ungt Entreprenørskap – som brobygger mellom skole og arbeidsliv, sier Nykkelmo.

NM-sending torsdag og fredag

Torsdag og fredag blir det livesending klokken 15.00 på Ungt Entreprenørskap sin Facebook-side. Sendingene vil inneholde overraskelser og vi har fått med oss flere profilerte personer, i tillegg skal vi selvsagt kåre vinnere i alle de 5 kategoriene som blir juryert i tillegg til publikumsprisen. Du kan påvirke hvem som vinner publikumsprisen, stem frem din favoritt her. 

Torsdag kårer vi norgesmestere i «Beste HR-bedrift i samarbeid med Manpower Group», «Beste økonomistyring i samarbeid med Visma», «Beste sosiale entreprenør», og på fredag kåres norgesmestere i « Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO» og «Beste Studentbedrift i samarbeid med Ferd» samt «Publikumsprisen».

Seminar for ansatte i høyere utdanning

Vi vil parallelt med NM kjøre fagseminar for forelesere og andre som er opptatt av entreprenørskap i høyere utdanning. Sjekk ut det spennende programmet her.

Disse studentbedriftene deltar i NM

Her ser du en oversikt over finalefeltet, ved å klikke på bedriften kan du lese mer om den enkelte Studentbedrift.

59° Nord SB – Høgskolen i Østfold

Allvit SB – Høgskolen i Østfold

Byrding SB, Universitetet i Sørøst-Norge

BySamhold SB fra UiT Norges arktiske universitet deltar i NM for studentbedrifter

HOST SB, Universitetet i Sørøst-Norg

Flaski SB, Handelshøyskolen BI

Favor SB, Høyskolen Kristiania

Flowercut SB, Oslo Metropolitan

I-Kon SB – Høgskolen i Østfold

MiniLice SB – NTNU Ålesund

PackIn SB – Høgskolen i Østfold

Placåbo SB – Høgskulen på Vestlandet ingeniørfag

Prosjekt Madagaskar SB, Universitetet i Sørøst- Norge

PuggePlassen SB – Universitetet i Agder

Rentabrella SB, Høyskolen Kristiania

Ritoro SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Seeda SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Sognagrepet SB – Høgskulen på Vestlandet

Vaagal SB, Universitetet i Sørøst-Norge

Watchgadgets SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Wild Creation SB – Høgskolen i Østfold

Vi i InnoMag ønsker alle finalistene lykke til og gratulerer med flott innsats så langt og oppfordrer våre lesere til å bli med å heie på finalistene.

Studenter klinker til – Ninito vil levere til 18 land

Masterstudentene har utviklet en spennende selvbetjeningsløsning sammen med sin første kunde; Parken Bakeri i Forskningsparken.

Tidemann Norli og Dexter Smith har startet selskapet Ninito, og sammen har de utviklet en selvbetjeningsløsning for restaurantbransjen.

– Vi så et marked, og nå er vi klare til å levere en enklere hverdag for kafé- og restaurantdrivere, sier Tidemann.

Tok kontakt allerede før de hadde laget noe!

– Vi jobber inne hos Insj UiO, som er universitetets oppstartsted for studentbedrifter, her i Forskningsparken. Før vi startet tok vi kontakt med Joakim Strand (daglig leder i Nord og Parken Bakeri, red.anm) og han satte oss inn i sin hverdag og hva han ønsket seg i driften av bakeriet her. Han har gått i dialog med oss og gitt oss tilbakemeldinger underveis, noe som har vært ekstremt viktig for tjenesten vi nå sitter med, fortsetter han.

– Disse gutta har virkelig imponert meg, sier Joakim.

Joakim har jobbet i serveringsbransjen siden han var 18, har selv gründet 3-4 ulike selskaper og sitter i ledelsen av Nord-bakeriene.

– Ninito jobber knallhardt og leverer raskt. De er ryddige og pliktoppfyllende, skryter han.

Joakim ble forbløffet da han så aksjonæravtalen som Tidemann og Dexter hadde utarbeidet. Der står det at de vil jobbe 08-19 mandag -lørdag.

– Dette var et løfte til aksjonærene. Det tyder på både realisme og ryddighet. De lange dagene ble ikke ble noen overraskelse for disse guttene, smiler Joakim.

Han vet selv at det er utrolig mye jobbing å utvikle noe nytt, og han har klare råd til de unge gründerne.

– Man må innstille seg på det, og lage en hverdag man er happy med. Ha noen lyspunkter som gjør gründerlivet levelig. Om det er én kveld med Netflix, eller om det er å møte venner noen timer hver uke, noen slike øyeblikk må man legge inn, sier han.

Men litt ferie har dere vel av og til?
-Vi hadde fri julaften. Og noen søndager også, smiler Tidemann. Ingen tvil om at motivasjonen for å bygge bedriften er sterk.

Lønnsomt samarbeid i koronatiden

-Jeg hadde i en tid lett etter en bedre løsning for bakeriet, sier Joakim. Vi hadde utfordringer med fakturasystemet, vi hadde ulike delsalg flere steder og regnskapet tok mye tid hver måned. Vi ville også gi kundene en bedre opplevelse, og jeg var villig til å teste litt sammen med ninito, men jeg var langt fra en sikker kunde, forteller Joakim.

– Det at dette kom opp i koronatiden var veldig bra. Å bytte system og få nedetid er det vanskeligste for en bedrift som vår, så nå benyttet vi sjansen i de ukene bakeriet var stengt.

Nå kan kundene kjøpe flere steder i Forskningsparken. ninitos skjermer står i glassgaten og utenfor Bakeriet, og det er pad’er i resepsjonen og i de tre inkubatorene StartupLab, ShareLab og Aleap. Hele kjøpet gjennomføres på disse maskinene og så er det bare å hente kaffe og mat i bakeriet.

– Vi lurer også på en bestilling for møtemat, slik at det kan gjøres dagen før. Det er flere måter å gjøre hverdagen enklere for de 3000 som jobber her i parken, avslutter han.

Koronavennlig bestilling og betaling av kaffen, skjermene står flere steder i parken. Så er det bare å hente i bakeriet (Foto: Angelique Culvin, Forskningsparken).

Klar for Europa 

-Vi er stolte av at vi nå kan tilby en komplett løsning for spisesteder og hoteller, sier Dexter. En løsning som er utviklet av oss, og hvor vi leverer alt av software og hardware. Extenda GO er vår største partner som tilgjengeliggjør et stort distributørnett og gir oss muligheten til å levere våre løsninger i 18 land.

Innovativt miljø

Dintero er et tredje selskap som er involvert. De er en oppstart fra StartupLab, med en betalingsløsning som konkurrerer med bl.a. Klarna. De håndterer betaling gjennom Vipps for ninitos løsning. Oppstartsselskapet Auk er det fjerde, som har jobbet sammen med ninito med brukertesting. Det er åpenbart at samlokalisering virker positivt på innovasjon, både Insj UiOParken BakeriStartupLabninitoDintero og Auk er alle lokalisert noen meter fra hverandre i Forskningsparken.

Sammen er de dynamitt! Hele seks ulike selskaper i Forskningsparken bidrar til Ninitos løsning (Foto: Angelique Culvin, Forskningsparken).

Miljøavtrykket går nedover for Aker Biomarine

Tilstanden til verdenshavene er i krise. Men det er likevel mulig å produsere mer sjømat på en ansvarlig måte. – Å utvinne mer mat fra et allerede presset hav er en krevende balansegang, men vi må klare det på en bærekraftig måte om verdens matbehov skal dekkes i fremtiden. Hele 95 prosent av investeringene vi har gjort i 2019 har en positiv effekt på selskapets miljøavtrykk, sier Runa Haug Khoury, direktør for bærekraft i Aker BioMarine.

FNs internasjonale havdag ble markert igår, mandag 8. juni, og verden opplever et hav-dilemma. I fjor høst kom FNs klimapanel (IPCC) med en egen havrapport som slo alarm om tilstanden for livet under vann. Verdenshavet er i ferd med å kveles av plast, forsuring, forurensning og overfiske.

Samtidig som verdenshavene er i krise må likevel stadig mer av maten komme fra havet. Frem mot år 2050 har verden behov for 70 prosent mer mat som følge av en økende befolkning. Landbasert matindustri har et stort karbonavtrykk og er allerede i dag presset på tilgang til areal og ferskvann. Vi trenger å høste mer og smartere av havet for å sikre en global matforsyning som både er bærekraftig og helsefremmende på sikt.

– Ansvarlig høsting av havets ressurser vil bli enda viktigere i fremtiden. Det samme gjelder utslippskrav til verdens fiskeflåte. Aker BioMarine er tilhenger av enda strengere utslippskrav og derfor har vi allerede innført en rekke tiltak både i vår egen flåte og i den videre foredlingen på land. Vi mener flere bør la seg inspirere av det Antarktiske krillfiske på Verdens havdag, sier Haug Khoury.

Krillen som Aker BioMarine fanger i havområdene utenfor Antarktis er et rekelignende krepsdyr som livnærer seg på plankton. Mens FNs definisjon av bærekraftig uttak er på ti prosent av stammen, er fisket av krill enda strengere regulert og årlig kvote er satt til maksimalt én prosent av stammen i området.

95 prosent miljøeffekt

Aker BioMarine har nettopp avsluttet en gjennomgang av alle fysiske investeringer for å avdekke reell klima- og miljøeffekt. Gjennomgangen viser at 95 prosent av investeringene gjort i 2019 vil gi en positiv forbedring tilknyttet karbonutslipp, ferskvannsforbruk eller kjemikalier. Selskapets største frittstående investering, Aker BioMarines nyeste fangsttråler, vil blant annet redusere energiforbruket med 30 prosent sammenlignet med tilsvarende fangstfartøy i dag.

– Det er veldig gledelig å se at så mange av investeringene vil ha positiv effekt. Dette er en viktig prioritering når vi opererer i så sårbare strøk, men vi mener samtidig at det er et bevis på at det er mulig med bærekraftig fiske så lenge man lever opp til sine egne ambisjoner, avslutter Haug Khoury.

I fem år har det antarktiske krillfisket, som Aker BioMarine er en del av, blitt tildelt
A-rangering for å være blant verdens mest bærekraftige reduksjonsfiskeri av Sustainable Fisheries Partnership (SFP).

Selskapet ble i 2017 kåret til Norges mest innovative selskap og vant året etter konkurransen om å bli Europas mest innovative selskap, – og de var også med å starte opp Open Innovation Lab of Norway.

Tror på grønn vekst ut av krisen

Design og arkitektur kan hjelpe norsk næringsliv med grønn omstilling og innovasjon, og kan bidra til å styrke en økonomi sterkt preget av koronakrisen. Årets søknadsprosess for DOGA-merket har nettopp åpnet, hvor kravene til bærekraft er kraftig skjerpet.

Helt siden 1964 har norske selskaper og organisasjoner kunnet søke om DOGA-merket for design og arkitektur, tidligere kjent som Merket for god design. Nå blir bærekraft en enda mer sentral del av vurderingen i utmerkelsen, som løfter frem landets aller fremste og mest innovative arkitektur- og designprosjekter.

– Vi vet at god design og arkitektur kan bidra til mer grønn vekst i Norge. Nå som bærekraft i enda sterkere grad innarbeides i DOGA-merket, sender vi et tydelig signal om at vi ønsker enda mer av dette i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Løfter innovative ledestjerner

Totalt 26 private og offentlige virksomheter mottok DOGA-merket i forrige runde. Aktører som planlegger å søke om DOGA-merket må i enda større grad vise bærekraftige aspekter ved nyvinningen. Blant annet må søkerne svare på hvordan løsningen bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, forteller Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

– De store samfunnsutfordringene vi står overfor krever nyskapende løsninger. Design- og arkitekturfagene kan bidra i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, inkludert hvordan produkter og tjenester, bygg og boliger, byer og steder utformes på. DOGA-merket hyller de aller beste på design- og arkitekturfeltet. Løsningene de leverer vil spille en viktig rolle i omstillingen av norsk næringsliv, sier Hjemdal.

Såpass varierte aktører som blant annet Lærdal MedicalForsvarsbyggSnøhettaOBOS og Sbanken har mottatt DOGA-merket de siste årene.

Leverer vekst og utslippskutt

Utemøbelprodusenten Vestre har mottatt DOGA-merket en rekke ganger, senest i januar i år for møbelserien Folk. Administrerende direktør Jan Christian Vestre forteller at bedriften har brukt utmerkelsen og tilbakemeldingene fra juryen som et verktøy for å forbedre egne produkter. Han mener det ikke finnes noe alternativ til bærekraftig produksjon.

– Dersom det fremdeles er noen som tror at kravene til bærekraft er noe som kommer til å gå over, så kan de like gjerne bare pakke sammen og finne på noe annet. Innen 2030 må vi halvere verdens utslipp av klimagasser og dessuten ta vare på og gjenopprette sårbar natur. Da kan vi ikke fortsette som før, fremholder han.

GRØNN VEKST. Utemøbelprodusenten Vestre, her ved Jan Christian Vestre, leverer både utslippskutt og vekst i omsetningen. Foto: Vestre

Vestre konstaterer at kundene er mer opptatt av bærekraft enn før, men likevel mener han at utviklingen går for langsomt. En av kjepphestene hans er strengere og mer langsiktige krav fra offentlige innkjøpere.

– Alt i alt er jeg positiv. Grønn vekst er mulig. I fjor vokste vi med nesten 20 prosent, samtidig som vi reduserte klimagassutslippene våre med 10 prosent. Det var ganske krevende, i og med at vi allerede baserer oss på 100 prosent fornybar energi og verdens mest miljøvennlige materialer, men vi fikk det til. Og vi skal få til enda mer i årene fremover, lover Vestre-sjefen.

Skaper samfunnsverdier

DOGA-merket deles ut årlig i forbindelse med DOGA-dagen. Utmerkelsen løfter fram prosjekter som viser hvordan vellykket bruk av design og arkitektur fører til nyskapende løsninger som skaper verdi for samfunn, miljø og økonomi. Søknadsfristen for årets pris er 16. september.

DOGA er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. Som pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur, legger DOGA til rette for samarbeid mellom utøvere og virksomheter, eksperimentering med nye løsninger og formidling av innsikt og læring.

Bergensselskap i tospann med USAs største værkanal

Ved hjelp av innovativ game-teknologi har bergensfirmaet Myreze utviklet et nytt virtuelt studio for USAs største værmeldingskanal. The Weather Channel er eid av IBM og når ut til 80 millioner husstander i USA.

Ved å ta i bruk morgendagens teknologi skapes en opplevelse der virtuelle verdener veves sammen med vær presentasjonen, slik skaper gode visuelle historier fortalt gjennom realistisk grafikk.

– Myreze har vært en fantastisk samarbeidspartner i arbeidet med å få frem imponerende visuelle miljøer, slik at vi kan gjøre vær presentasjonene mer levende, sier designsjef Michael Potts ved The Weather Channel.

Det Myreze har skapt er rett og slett verdens første virtuelle tv-kanal, med et studio som sømløst kan gjenspeile været tv-kanalen spår. Dette kan være alt fra å fylle studioet med sommer sol og strandliv til å oppleve rushtiden i en travel by. I midten av studioet er det en sirkulær skjerm som viser dyptgående værdata i bestemte regioner i verden, mens det tilsynelatende åpne taket oversvømmer rommet med naturlig lys.

Det nye studioet vil være det sentrale knutepunktet for værrelaterte nyheter rundt om i USA i mange år fremover, og markerer både en ny begynnelse for The Weather Channel og en spennende start på deres partnerskap med Myreze.

“At et lite selskap fra Bergen får gjøre verdens første virtuelle TV-kanal kan samenlignes med at en bilmekaniker i Nord Norge plutslig får i oppgave å bygge den neste romfergen for NASA”  uttaler Björn Myreze, CEO i Myreze

Med hjelp av Epic Games som er kjent for blant annet Fortnite og Zero Density presenteres været i et univers som tidligere bare har vært brukt i spillverden.

 

USAs ledende værmeldingskanal

Det amerikanske TV-nettverket The Weather Channel (https://weather.com/) er USAs ledende værmeldingskanal, også når det gjelder å bruke ny teknologi. De har i ti år på rad blitt rangert som «TV News Brand of the Year» av Harris Poll.

Myreze (http://myreze.com/) er et merkevare- og bevegelsesgrafikkfirma med lang erfaring innen virtuell virkelighet. Med base i Bergen har de samarbeidet med blant andre TV 2, Saudi-Arabias Al-Arabiya og Kinas CCTV, – og de står allerede bak produksjoner og visuell design som har blitt sett av milliarder over hele kloden.

Hver femte småbedriftseier har vurdert å gi opp på grunn av Coronakrisen

En ny medlemsundersøkelse viser at coronakrisen har gitt småbedriftseierne søvnproblemer, en dårligere familieøkonomi og gått ut over forholdet til deres nære og kjære. Siden nedstengningen i mars har hver femte bedriftseier vurdert å gi opp. SMB Norge-sjef Olaf Thommessen frykter en markant nedgang i antallet små bedrifter fremover.

En undersøkelse som SMB Norge har gjort blant sine medlemsbedrifter bekrefter inntrykket av at landets små og mellomstore bedrifter er inne i en svært vanskelig periode. Over halvparten av bedriftseierne mener at coronakrisen har gjort det mindre attraktivt å drive egen virksomhet, og hver femte bedriftseier har vurdert å gi opp.

– Coronakrisen har rystet det norske hverdagsnæringslivet i grunnvollene og det ville vært fryktelig naivt å tro at dette ikke kommer til å prege hele SMB-sektoren i mange år fremover, sier Olaf Thommessen, administrerende direktør i SMB Norge.

– Hvis vi ikke tar disse signalene på alvor nå så risikerer vi å miste tusenvis av både eksisterende og fremtidige bedrifter og arbeidsplasser, legger Thommessen til.

Tydelige grep

SMB Norge oppfordrer nå regjeringen til å ta enda tydeligere grep for å stimulere til vekst og aktivitet i landets flere hundretusen små og mellomstore bedrifter de kommende årene.

– Vi vet allerede at det mest effektive grepet vil være å redusere arbeidsgiveravgiften og helt fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Her har regjeringen mulighet til å ta noen enkle grep som vil utgjøre en umiddelbar forskjell, sier Thommessen.

SMB Norge-sjefen mener det også vil være nødvendig å sikre at de mindre bedriftene får enda bedre tilgang til de mange lukrative offentlige kontraktene som blir lagt fremover.

-Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for over 500 milliarder kroner hvert år. Vi trenger en enda tydeligere strategi for å sikre at små lokale bedrifter får bedre tilgang til disse kontraktene fra staten og kommuner over hele landet, sier Thommessen.

Ryggraden norsk økonomi

Det finnes over en halv million små og mellomstore bedrifter i Norge og rundt 60 prosent av arbeidstakerne i privat sektor jobber her. Til sammen bidrar de med halvparten av den årlige verdiskapingen i Norge.

Det ville derfor vært svært dramatisk for norsk økonomi om mange av disse bedriftene forsvinner, samtidig som færre kommer til som følge av coronakrisen, mener Thommessen.

– SMB-sektoren er ryggraden i norsk økonomi. Nå må alle gode krefter bidra til at de langsiktige konsekvensene av coronakrisen ikke blir så negative som denne undersøkelsen kan antyde, sier Thommessen.

– Når så mange bedriftseiere forteller at de har mistet motet og begynt å tvile på fremtiden, så er det et meget alvorlig signal som vi må ta på største alvor, konstaterer han.

HOVEDFUNN FRA UNDERSØKELSEN

  • Hver femte bedriftseier har vurdert å legge ned virksomheten under coronakrisen
  • 1 av 3 bedriftseiere har vurdert å søke seg til en tryggere jobb
  • 52% mener coronakrisen har gjort det mindre attraktivt å drive egen bedrift
  • 6 av 10 bedriftseiere har opplevd søvnproblemer og unormalt høyt stressnivå under coronakrisen
  • Halvparten oppgir at økonomiske bekymringer som følge av coronakrisen har påvirket nære relasjoner negativt.
  • 6 av 10 bedriftseiere sier at coronakrisen har hatt en negativ effekt på familieøkonomien.
  • Over 500 bedriftseiere fra hele landet og i mange forskjellige bransjer har svart på undersøkelsen. 3 av 4 respondenter har drevet virksomheten sin i over 10 år.

KOMMENTARER FRA 10 BEDRIFTSEIERE

«Gleden ved å skape blir borte…»

«Det har vært helt forferdelig. Jeg har overhodet ikke lyst til å drive videre.»

«Jeg følte meg syk, var søvnløs og fikk et svært høyt stressnivå. Dette er det verste jeg har opplevd under mine 46 år som selvstendig næringsdrivende.»

«Jeg opplever utrolig stor usikkerhet om fremtiden…»

«Man tenker jo at det hadde vært trygt og godt å være lønnsmottaker i en trygg stilling i offentlig sektor.»

«For meg har det vært dramatisk. Privatøkonomien er uløselig knyttet til bedriftens.»

«Jeg har begynt å se meg om etter en tryggere havn og vurderer å bytte yrke.»

«Jeg har sovet dårlig, vært stresset. Tenker mindre klart og er derfor en dårligere bedriftseier.»

«Jeg vurderer å legge ned hvis det kommer en ny stenging.»

«Jeg ligger ofte og grubler på hvordan jeg skal klare meg, og kommer det en ny bølge der vi må stenge så kommer nok jeg og til å gi opp.»

«Føler oppgitthet, og det er tungt å tenke på framtiden. Arbeidsgleden er betydelig redusert»

Verdens største pitche-konkurranse for klimagründere!

Verdens største pitche-konkurranse for klimagründere, ClimateLaunchpad, startet som en europeisk pitche-konkurranse i 2014, men ClimateLaunchpad har vokst til å inkludere 58 land verden rundt – Norge inkludert. 

Lars Reyes-Gjølme, ansvarlig for den norske delen forteller oss at grunnet smittefaren har arrangørene valgt å gå digitalt med hele konkurransen; både nasjonale og internasjonale pitche-finaler, samt ClimateLaunchpads egen “business bootcamp” for tidligfase gründere, vil derfor i år foregå foran skjermen.

Digital gjennomføring har vært i tankene lenge pga klimafotavtrykket som følger av reisevirksomheten til de ulike arrangementene. Covid-19 var en utløsende årsak til å ta et etterlengtet miljøvennlig steg, poengterer han..

I Norge har konkurransen påmeldingsfrist 17. Juni, med tilhørende business bootcamp 24.-26. Juni. Mellom business bootcamp og finalen i August vil finalistene få oppfølging av coacher som sørger for at pitchen sitter perfekt til start-upene “møter” juryen.

I 2019 var det GreenStock (https://www.greenstock.no/web/no/) som vant den nasjonale finalen og representerte Norge internasjonalt.

Norge ble også vinner av ClimateLaunchpad internasjonal finale i 2015, representert av Desert Control https://www.desertcontrol.com/, og i 2020 håper vi å finne forretningsidéen som igjen kan ta Norge til topps i ClimateLaunchpad, avslutter Lars Reyes-Gjølme smilende.

Nasjonal finale i Norge er i stor grad finansiert og organisert av NTNU https://www.ntnu.no/ som er partner i EU-nettverket Climate-KIC https://www.climate-kic.org/.

Ønsker du mer info om dette kan Lars Reyes-Gjølme, Prosjektansvarlig for ClimateLaunchpad kontaktes direkte på lars.gjolme@ntnu.no

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

Om slikt som er innafor, det uttafor og oss norrafor!

Sommeren er i gang, og som gamlekara sier i Hallingdal; Om skaren bærer til St. Hans tyder alt på at det blir en sen vår. Barsk humor hjelper oss som bor langt mot nord, og med de snømengdene som ligger i fjellsidene i dalstrøka innafor i år opplever mange at skiføret fortsatt holder.

Samtidig er det ingen tvil om at vannmengdene i våre tusenvis av elver vil øke i ukene fremover. Denne uka sørget kombinasjonen av mild vinter, økt vindkraftutbygging og store snømengder for tidenes laveste strømpris. Mens resten av verden fortsatt fyrer med kull, ved og atomkraft er norske vannmagasin fyllt til randen og vi får en påminnelse om hvor rikt vi norrafor her i Norge er utstyrt fra naturens side.

Onsdag annonserte Hydro i Oslo sammen med svenske Northvolt ledet av den visjonære svensken Peter Carlsson at de nå går sammen om en fabrikk i Fredrikstad som skal gjenvinne bilbatterier. Selskapet vil hete Hydro Volt og viser verdien av å samarbeide, som et resultat vil både Northvolt og Hydro få tilgang til viktige mineraler. Sirkulærøkonomisk tankegods av høy klasse og en åpenbar win/win som viser at Norge er i ferd med å hente ut fordeler av vår tidlige satsning på elbiler. At vi også tar med svenskene er smart, sist vi traff Peter Carlsson var han en av toppsjefene i Tesla og Northvolt er i ferd med å bli en svensk batteriprodusent av dimensjoner.  «Med denne nyheten om Hydro Volt er vi, sammen med Sverige, i ferd med å sette oss i førersetet for batteriindustrien i Europa, kommenterte generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening til E24., – og ingen ringere enn Erna Solberg kastet glans over lanseringen. Kudos sier vi!

Mens strømprisene følger renteprisene til bunns virker det som boligmarkedet fortsetter sin vekst, – denne uken kom tallene som pekte på en vekst i mai sterkere enn noensinne. I en verden der nullrente spås å bli den nye normalen fremstår bolig som et av få «sikre» halmstrå i en verden der penger nesten er gratis. Hus, hytter og aksjemarkedet oppfattes tydeligvis som aktuelle investeringsområder, men det er åpenbart at selv økonomene er i tvil om effekten av grepene som nå tas. Håpet er selvsagt at den økonomiske aktiviteten tar seg raskt opp igjen nå som smitteverntiltakene trappes ned, men usikkerheten om hvordan de 100 milliardene virker inn og hvor raskt produksjonen og sysselsettingen er tilbake på samme nivå som før pandemien er betydelig.

Vi i InnoMag har dessverre ikke fasiten på hvilken vei markedene vil bevege seg, men vi vet at den eneste medisinen som fungerer i tider som dette for oss alle er en mer agil tilnærming. Med det mener vi økt fokus på innovasjon og villighet til å raskt teste ut nye løsninger, – og derfor smerter det oss når ledelsen mange steder kutter innovasjonskostnader med skarp kniv uten å innse at deler av kuttene i realiteten svekker deres muligheter til å forbli relevante.

Det er og forblir forskjell på å kutte bort daukjøtt og muskler, – og vi ser endog de som kutter innovasjonssatsninger som må kunne betegnes som pulsårer.

Denne uken fikk Choice hotellene kjeft av sine konkurrenter fordi de tilbyr nye kreative hotellpakker, i stedet for “all you can eat” satser de på all you can sleep på norske hoteller i sommer. Kreativt og riktig synes vi, – dumt og destruktivt synes en svensk konkurrent…

I de forente stater marsjerer stadig flere i gatene avsky over politiets brutale drap på 46 år gamle George Floyd. Han er i ferd med å bli et symbol på at noe må gjøres et land som slett ikke fremstår som særlig forent. Nå er politimannen som la kneet sitt mot nakken tilFloyd i nesten 9 minutter siktet for drap, men det egentlige problemet er at landet fremstår mer og mer splittet, – og presidenten gjør dessverre vondt verre med å sine uintelligente utspill om å benytte hæren mot egne innbyggere, – noe som slett ikke er innafor.

Som presseorgan er det også trist å se at politiet nå gjør alt for å sverte Floyd, ved å lekke informasjon om at han tidligere har vært arrestert og at han var Covid 19 smittet.

Vi sliter med å forstå at slikt skal legitimere regelrett drap på åpen gate og deler oppfatningen om håper våre lesere deler oppfatningen om at det ville vært fullstendig uttafor om Per Sandberg skulle drepes neste gang han blir pågrepet.

Ukas innovasjonsblomst sendes Hydro Volt og Choice kjeden – innovasjon bringer oss alle her norrafor fremover!

Happy Friday!

 

Veksthjul for norske SMB virksomheter

Mens mange små og større bedrifter sliter og utfordringene når nye høyder både i Norge og internasjonalt kommer Growthwheel med en konkret håndsrekning til norske SMB virksomheter. GrowthWheel er et at verdens ledende “Business Advicery System” for forretningsutviklere, og blir brukt i over 50 land, her hjemme er det særlig SIVAs næringshager og inkubatorer som er brukere i sitt arbeide med vekstbedrifter.

Øystein Bredal-Thorsen, Norgessjefen i GrowthWheel sier følgende når vi tar kontakt; Det er hyggelig å kunne hjelpe til i en krisetid med et praktisk rettet verktøy som gjør det litt lettere å være leder i en tøff tid. Løsningen er gratis og vi går gjennom denne i et webinar den 9. juni, – i denne dugnaden gjelder det å stille opp for å sikre fremtidens vekstvinnere».

GrowthWheel er et populært «Business Advicery System» for alle typer virksomheter, og løsningen “GrowthWheel for Krisestyring” er utviklet i samarbeid med 15 erfarne Early Warning-konsulenter i EU, og består av 20 enkle og visuelle digitale handlingsark som sikrer at man som leder styrer trygt gjennom krisen.

Bredal -Thorsen forklarer videre; “GrowthWheel er en verktøykasse for de fire arbeidsområdene enhver leder må bale med, – man må starte, vokse, transformere, videreutvikle virksomheten med struktur som skaper resultater. Innenfor hvert av de fire arbeidsområdene finnes det 100-vis av sjekklister som på en systematisk, tematisk måte gjør at brukeren raskt ser hva som bør gjøres.

Her er noen eksempler på de konkrete handlingsarkene;

• Situasjonsbeskrivelse: Lag en ærlig beskrivelse av krisens aspekter.
• Løsningsscenarier: Finn det beste scenariet ut av krisen.
• Kriseagenda: Fastsett de viktigste temaene for ledelsen.
• Lagbygging: Kartlegg hvilke interne og eksterne ressurser som skal være involvert.
• Reforhandling av avtaler·: Vurder de forskjellige muligheter for reforhandling av løpende avtaler.
• Cashflow: Finn måter for å forbedre kortsiktig og langsiktig gjeld og forpliktelse.

Grunnlegger og CEO av GrowthWheel, David Madiè, har laget en kort videopresentasjon av verktøyet, og den 9. juni blir det et eget webinar med Øystein Bredal-Thorsen, nordmannen som har vært med å utvikle verktøyet til å bli et av verdens mest nyttige og konkrete verktøy for ledere av vekstvirksomheter. Du kan melde deg på her.

Induct med ny lansering

Induct lanserer ny samhandlingsløsning, @WORK by Induct –
og annonserer samarbeidsavtale med Open Innovation Lab of Norway.

«Kan dere høre meg?» og «Ser dere skjermen min?» er fraser de fleste av oss nå bruker flere ganger om dagen når det ene videomøtet tar over fra det andre. Videomøter er det mange forbinder med digitale arbeidsverktøy, men det norske innovasjonsselskapet Induct har tatt utviklingen videre og lanserer nå en ny innovativ digital plattform. Målet er å hjelpe kundene med å skape økt effektivitet, bedre samhandling og bedre innovasjonsløsninger i en digital arbeidshverdag.

Vi tok en prat med Chief Innovation officer Kim Hamli i Induct som kan fortelle at løsningen “@WORK by Induct” er en digital plattform som gir deg verktøyene du trenger for å administrere, organisere og samarbeide på arbeidet ditt – alene eller sammen med andre.

Her kan du ha alle prosjektene dine tilgjengelige på ett sted, få full kontroll over kontraktene dine og ta samhandling til neste nivå i dedikerte arbeidsgrupper, forklarer Kim, før han fortsetter med å peke på de tre ulike modulene plattformen tilbyr:

  • Contracts@WORK gir deg oversikten og kontrollen du trenger for å effektivt administrere kontraktene dine.
  • Projects@WORK gjør det enklere å samarbeide på  prosjekter og initiativer –
    hvor som helst, når som helst og med hvem som helst.
  • Groups@WORK er et dedikert område hvor du kan diskutere og utvikle de temaene som er viktige for deg og din organisasjon.

– Det innovative med denne plattformen er at man dekker behovet for effektivt arbeid og samhandling på en rekke nivåer – for styret, ledergrupper, avdelinger, prosjektteam og mer uformelle diskusjonsgrupper. Og prikken over i’en for mange, en unik men enkel måte å samarbeide på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, avslutter Kim Hamli engasjert.

“Vi i Open Innovation Lab of Norway heier på norske innovatører og har inngått en samarbeidsavtale med Induct. Gjennom @WORK by Induct ser vi at det er enkelt å dele kunnskap og informasjon blant våre medlemmer og med andre. Vi  representerer over 40 av landets mest innovative virksomheter og sammen, ved hjelp av gode digitale løsninger som det induct her leverer, skal vi bidra til at norsk økonomi så raskt som mulig kommer seg på beina igjen etter Covid-19”, sier Truls Berg, leder i Open Innovaton Lab of Norway i en kommentar.

Mer info finner du på www.induct.net

NB! InnoMag gjør oppmerksom på at Truls Berg også er InnoMag’s ansvarlige redaktør

 

Om hjemreiser, himmelreiser og en bortreist!

Photo by SpaceX on Unsplash

Det er nye tider både i Norge og i resten av verden, og mye endres. Noen vil hjem og er villig til å betale en høy pris for drømmejobben, – andre som Carl I. Hagen vil helst ut av landet.

Denne uken ble det klart at den nye sjefen for oljefondet er finansmogulen Nicolai Tangen fra Kristiansand. Nå flytter han hjem og blar opp langt mer i skatt enn han henter ut i lønn. Da er du jo motivert, og slikt sliker vi!

Vi har sagt det før, mannen har vist at han kan tjene penger for seg og sine kunder, – nå får han anledning til å bistå oss alle som ny leder av Oljefondet. Vi ønsker ham lykke til og tror han vil vise seg å være et klokt valg, selv om ikke alle grepene underveis i prosessen var like geniale.

Geniale er heller ikke beskyldningene om skatteparadisenes styggedom som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fanebærer, – kan de ha glemt at de selv sørget for at norske redere har nullskatt og verdens desidert gunstigste skatteparadis her hjemme? Vi vet om mange bransjer som gjerne skulle hatt samme ordninger som rederiene har… Noen skatteparadis er tydeligvis lettere å like enn andre…

Noen blir hjemme i sommer… I følge Klarna har mer enn halvparten av alle nordmenn planer om å bruke sommerferien i eget hjem i år. Kanksje ikke så rart da at nettsalget av produkter til hus, hjem og hage stiger til nye høyder. Sammenlignet med samme periode i fjor har salget mer enn doblet seg. Godt å se at enkelte bransjer og sektorer vokser, det er nok dessverre ingen mangel på de som vil slite i sommer… Kudos også til Norwegian som på kort tid har lansert pakkereiser i Norge og slik sett gjort det enklere å reise i vårt langstrakte land.

I dag legger regjeringen frem en ny og mer langsiktig tiltakspakke. Vi gleder oss til å se hva som kommer og håper vi går fra krisehjelp til innovasjonshjelp, – for uten fornuftige investeringer i digital infrastruktur, kompetanse og nye måter å jobbe på vil vi ikke kunne nå nye høyder. Abelia har flere gode innspill og det har også denne ukas gjesteskribent, professor Tor W. Andreassen fra NHH og leder av Dig. Du kan lese hans viktige kronikk her.

Nå er jo ikke historiske debatter på Stortinget noe nytt, for eksempel satt vedtaket om å tillate fargefjernsyn i Norge langt inne. Ikke veldig overraskende sloss både KrF og særlig Senterpartiet mot innføringen av prøveordningen for snart 50 år siden. Argumentet mot var at vi seere ville slite med å skille TV fra virkeligheten når bildene kom i farger.

Interessant nok har visst aldri prøveordningen blitt formalisert, og noen er sikkert fortsatt i tvil om fargefjernsyn kan betegnes som et fremskritt.

Noen vil til himmels, – neida, vi tenker IKKE på KrF! I stedet er det Elon Musk og hans SpaceX vi har i tankene. Onsdag denne uken skulle nemlig den første bemannede private raketten sendes ut til den internasjonale romstasjonen ISS. De to NASA astronautene Bob Behnken og Doug Hurley var kun minutter unna da nedtellingen ble avbrutt og oppskytningen utsatt til lørdag. Begge har tidligere vært ute i rommet i over 20 dager, og har i tillegg giftet seg med hver sin astronaut så de må kunne betegnes som erfarne høytflyvere. Imidlertid nærmer vi oss raskt dagen vi vil se de første turistturene ut i rommet. Planen er å fly ut de første fire heldige med dype lommebøker til den internasjonale romstasjonen allerede i 2021.

Høytflyvende tanker om seg selv har jo også Donald Trump, denne uken tok han igjen helt av. Årsaken var at Twitter for første gang har gått inn redaksjonelt og merket to av de uttalige meldingene med en link til en faktaboks som viste at Trumps påstand ikke stemmer. Anledningen var at presidenten tirsdag tvitret at stemmegivning per post vil føre til valgfusk. Donald som allerede er i åpen krig med de fleste media signerte i går i sinne en presidentordre som i utgangspunktet åpner for sensur.

Interessant utvikling, i møtet med å bli “sensurert” med en faktalink foreslår USA’s president sensur. Utrolig, men dessverre sant.

For Trump er dette en krig han ikke har råd til å tape, vår oppfatning er at Donald fremstår mer og mer bortreist. Med 80 millioner twitterfølgere er dog underholdningsverdien himmelhøy og en ting er sikkert – siste tweet er nok ikke sendt!

Internasjonalt noterer vi oss også at General Electric etter 129 år skrur av lyset og vinker farvel til lyspærene som i sin tid var starten på selskapet. Vi antar at gründeren Thomas Alva Edison snur seg i graven. Selskapet glødelampens oppfinner startet har i over 100 år vært blant verdens ledende selskaper, men selv med over 200 000 ansatte er selskapet i dag en blek skygge av seg selv, og en vekker for oss alle om hvor raskt dårlig ledelse og katastrofale beslutninger kan rasere verdier.

Ukas innovasjonsblomst sendes Nicolai Tangen fordi han ikke ga seg, Twitter sjefen som tør å utfordre Trump og Thorbjørn Røe Isaksen som dessverre gir seg i politikken.

Happy Friday og riktig god pinse!

Miljø og bærekraft viktigst for ungdom

Miljø og bærekraft er viktigst for ungdom

Ungdom legger mest vekt på miljø og bærekraft i sine innspill til planarbeidet for Fjordbyen Lier og Drammen.

På oppdrag fra Lier kommune er Eidos Eiendomsutvikling godt i gang med utbyggingen av Fjordbyen Lier og Drammen. Den moderne fjordbyen skal kunne huse 20.000 innbyggere og tilby tilsvarende antall arbeidsplasser. Nå har Eidos spurt ungdommen om hva som er viktig for dem.

Miljø viktigst for ungdom

I løpet av to uker i april og mai ble videoen “Vil du høre noe helt sjukt” sendt til alle under 20 år i Drammen og Lier. 390 ungdom klikket seg videre inn på den digitale portalen hvor de ble bedt om innspill til planarbeidet for den nye Fjordbyen. Resultatene viser at unge prioriterer grønne verdier mest, og at dette er viktigere enn eldre aldersgrupper oppgir at det er.

– Det er bra at ungdom legger mest vekt på miljø og bærekraft. Det passer flott for oss i grønne Lier og ambisjonen vi har for Fjordbyen, sier ordfører i Lier Gunn Cecilie Ringdal.

– De unges stemmer er kanskje aller viktigst. Det er dem vi planlegger for, sier prosjektutvikler Geir Hagehaugen i Eidos Eiendomsutvikling.

Nært på sjølivet

Synne Trønnes (18) i Lier er en av dem som grep muligheten til å si sin mening om Fjordbyen under ungdomskampanjen.

– Planene for Fjordbyen ser veldig fine ut. Tenk så flott å kunne bo så nært Drammensfjorden. Det blir helt unikt, sier Trønnes som også kan finne sin nye arbeidsplass der.

Hun er i ferd med å utdanne seg til helsefagarbeider og har lærlingkontrakt i hjemkommunen.

– Jeg er kjempefornøyd i Lier og med arbeidsplassen min, sier hun.

Stort engasjement

Over 3000 innspill er levert til planarbeidet i den digitale portalen. Det høye antallet bidrar til at det er lett å sammenligne aldersgrupper.

Hos ungdom står bilen lavt i kurs. I stedet handler det om gode gang- og sykkelveier og et godt kollektivtilbud. Mest forlokkende er forventninger om å kunne bo og leve sjønært med gangveier, restauranter, barer, kafeer og treffsteder. Det handler også om et variert botilbud med fellesområder for grilling, idrett, lek og kultur, alt sammen på miljøets premisser og med bærekraft som grunnlag for oppbyggingen.

– De unges engasjement og oppslutning er veldig morsomt. Det gir oss som skal realisere Fjordbyen ekstra energi i arbeidet, sier Ringdal.

 

Innovasjoner når himmelen faller ned

Tenk deg at du må velge mellom to onder. Enten å miste store deler av produksjonskapasiteten eller miste store deler av kundemassen – over natten!» Hva velger du? Velkommen til en krisesituasjon!

Kronikk av Tor W Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet The Digital Transformation HUB@NHH

Covid-19 utbruddet som virkelig traff Norge 12 mars 2020 gjennom de myndighetstiltakene som ble innført, fortoner seg for en rekke bedrifter som om himmelen har falt ned. Med en etterspørsel som ble borte over natten, kjemper nå store og små bedrifter innen turisme, overnatting, fly, hårpleie, treningsstudioer, kinoer, kultur, etc to kriger samtidig: kostnadsreduksjon og overlevelse.

Mens noen bedrifter fremdeles er stengt helt, har SAS og Norwegian permittert omlag 90 prosent av de ansatte, kansellert utallige flyvninger, og satt fly på bakken. Hotellkjeden Nordic Choice har permittert 7500 medarbeidere på Nordisk basis. Ledere har tatt sine bedrifter ned fra full drift til nødbluss for å hibernere gjennom krisen.

Å innovere for å overleve, er mindre intuitiv når selskapets eksistens står på spill. Men dersom selskapet var økonomiske solide før krisen og har tatt ned kostnadene, må de bruke overvintringstiden til å forberede seg på livet etter krisen. Det handler om å overleve sammen med kundene – med hjelp av myndighetene.

Så hva er svaret på spørsmålet over? Hva velger du? I en velutviklet (verdens)økonomi vil bedrifter alltid kunne skaffe seg midlertidig produksjonskapasitet andre steder, men de vil slite med å skaffe seg midlertidige kunder. Harvard-professor Ted Levitt traff spikeren på hodet da han sa: «Hensikten (the purpose) med en bedrift er å tilegne seg kunder. Uten kunder vil ingen magisk teknologi, finansielt trylleri, eller driftsekspertise holde bedriften flytende».

Alle kriserammede bedrifter har kunder som de nå står i fare for å miste helt eller delvis. På samme måte som bedriftene, foretar kundene en analyse av sin egen økonomi og vurderer hvilke goder som må kuttes. Bedriftens varer eller tjenester er da i faresonen. En kundesentrisk ledelse forstår dette og tilbyr nye løsninger for å beholde kunden til krisen er over. Regnestykket er enkelt: hvor mye vil det koste å tilegne seg en helt ny kunde fremfor å beholde en etablert kunde? Forskjellen kan man investere i tiltak for å beholde kunden.

Men hvordan kan ledere sikre inntektssiden når etterspørselen er vesentlig redusert eller borte? To ting. De må a) planlegge forbi krisen og b) endre sine tankemodeller om produkter og kunder. Kort sagt må de gå fra «innsiden og ut tenking» til «utsiden og inn tenking». Fra å tenke på hvilke kunder kjøper hva, hvor ofte og hvor mye til å bedre forstå det grunnleggende om hvorfor kundene kjøper. Det de må utvikle er en kundesentrisk innovasjonstenking.

Harvard-professor Clayton Christensen beskriver i boken «Competing against luck» det som populært har blitt kalt «The Job to be Done teorien». Veldig enkelt forklart kjøper ikke kunder varer eller tjenester. De engasjerer dem, involverer dem i sine liv for at de skal gjøre en jobb for dem. De kjøper ikke en bil, men engasjerer en bil for å gjøre jobben med å transportere seg fra a til b. Bedriftenes utfordring er å forstå hvilken jobb kunden ønsker gjort dersom hun engasjerer dem for å gjøre jobben.

Med dette for øye vil alle innovasjoner handle om a) å redusere kundenes utgifter eller forbruk av de aktuelle varene eller tjenestene og b) betjene kundene på en mer kostnadseffektiv måte. Med andre ord, innovasjoner i bedriftenes verdifangst og leveransemodell. La meg gi noen eksempler.

Varen kan redefineres til en tjeneste. Prisene kan endres fra stykkpris til leie eller betal etter forbruk. Tilgangen kan flyttes fra fysisk til elektronisk ved for eksempel å flytte kunden fra papiravis til nettutgaver, tilby nettbaserte konserter, museumsvandring, eller treningsøkter. Dersom abonnements-tjenesten ikke kan leveres, fryser man betalingen i perioden.

Moralen er at i krisetider handler det om å overleve sammen med sine kunder. Kostnadskutt må suppleres med tiltak for å beholde kunden samt være en viktig ressurs for dem i krisen. Bedriftene er eksperter på å løse problemer for kundene – i krisetider og i normale tider. Da må man stille opp for hverandre i en god dugnadsånd. Vi kaller det innovasjoner.

Arctic Nutrition vant Siva-prisen 2020

Siva-prisen på 250.000 kroner gikk i år til Arctic Nutrition for bedriftens innovative arbeid med utvikling av medisin for behandling av psoriasis, basert på restråvarer av silderogn.

 

Prisen ble delt ut av næringsminister Iselin Nybø under den digitale Siva-konferansen onsdag. – Innovasjon med basis i ressurser vi finner på norsk jord og i våre territorialfarvann, blir meget viktig for utvikling av FoU og næringslivet framover, sa Nybø fra talerstolen.

Motivasjon og inspirasjon

Arctic Nutrition forsker på bruk av en spesiell fettype i silderogn som skal hjelpe folk med psoriasis over hele verden. Grunnlegger Hogne Hallaråker legger ikke skjul på at han er stolt over anerkjennelsen.

– Vi er et lite selskap på kysten av Møre. Det kom som en overraskelse både å bli nominert, og ikke minst å vinne. Det gir oss motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre, forteller Hallaråker.

Prisen på 250.000 kroner kommer godt med. Hallaråker har allerede gjort seg noen tanker om hva pengene skal brukes til.

– Ingenting er avklart, men et prosjekt som ligger vårt hjerte nær, handler om premature barn. Der skal vi nå se om vi kan få en effekt ut av en variant av vårt produkt. Det kan være en god måte å bruke prispengene på, sier Hallaråker.

Mange sterke kandidater

Siva-sjef Ingrid Riddervold Lorange gleder seg over at Arctic Nutrition fikk prisen, samtidig som hun understreker at alle de sju finalistene var sterke kandidater.

– Dette er bedrifter som hver på sin måte har vist enorm evne og vilje til nyskaping. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Lorange.

Formålet med Siva-prisen er å løfte fram en virksomhet som har fått til vekst gjennom grønn omstilling. Kriteriene som vektlegges, er at virksomheten utvikler innovative produkter og tjenester, bygger kultur for samhandling og kunnskapsdeling og bidrar til fremvekst av fremtidsrettede næringer.

Av 26 kandidater gikk sju videre til finalen. Disse ble vurdert av en fagjury bestående av fjorårets vinner Steinar Tragethon, daglig leder i Hallingplast, Thina Saltvedt, sjefsanalytiker i Nordea og Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva. Vinneren ble kåret av fagjuryen sammen med en åpen nettavstemning.

De øvrige finalistene til prisen var:

  • Westcon Power & Automation, et selskap som tilbyr løsninger innen elektro- og automasjonssystemer.
  • Beyonder, som driver innen batteriteknologi uten bruk av nikkel, kobolt eller andre tungmetaller og utvikler ikke-brennbare, kraftige og kostnadseffektive batterier basert på aktivt karbon fra sagflis.
  • L. Rødne & Sønner, en familiebedrift med 50 års historie som operatør av passasjerfartøy. Selskapet har vært en pioner i bruk av karbonfiber i båter, og leter kontinuerlig etter miljøvennlige løsninger.
  • Industrial Green Tech, en klynge med rundt 100 medlemmer som gjennom samarbeid jobber for grønn omstilling i prosessindustrien.
  • Arena Torsk, som er en del av klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd og jobber for helårlige arbeidsplasser og økt lønnsomhet i hvitfisknæringen.
  • Foamrox, et selskap som leverer konstruksjoner til norske vei- og jernbanetuneller som delvis består av resirkulert glass og dermed er lettere enn tilsvarende betongløsninger.

Kan innovasjon standardiseres?

Innovasjon er nøkkelen for norske og internasjonale bedrifter som ønsker å styrke sin konkurranseevne inn i de neste tiårene, men kan innovasjon standardiseres? Standard Norge mener ja, og inviterer til digitalt frokostmøte 16. juni om nettopp dette.

 

Det er lett å tro at innovasjon og banebrytende nye oppfinnelser kommer fra frie tanker og kaos, men bedrifter som lykkes over tid og avler gjennombrudd og innovasjoner, har ofte god orden og struktur. Standardisering innen innovasjonsledelse handler om å jobbe systematisk med innovasjon. Det handler blant annet om å jobbe strukturert med terminologi, medarbeiderdrevet innovasjon og nødvendige prosesser for kvalitetssikring og kompetanseutvikling.

Hvis du ønsker å lære mer om utvikling av innovasjonskultur, og ser verdien i å lage gode strukturer for hvordan ledere bør jobbe systematisk med innovasjon i virksomheten, ønsker vi deg velkommen til et digitalt Standard Morgen. 

Til frokostmøtet kommer representanter fra Innovasjon Norge, Patentstyret, Konkurransetilsynet, Norges forskningsråd, KS, Open Innovation Lab Norway og Standard Norge.

Tid: 16. juni 2020 kl. 0830 – 1030

Sted: Webinar

Mer informasjon om frokostmøtet og påmelding.

Om kontorflukt, kaffetårer og en karsk for mye

På Einsteins kontor hang i alle år et skilt med teksten “Not everything that counts can be counted, and not everything that can be counted counts”.  Det synes vi er en nyttig påminnelse i disse Corona tider.

Norge har fått en kraftig dose økt digital modenhet, og kanskje det ikke er entydig negativt at vi reduserer forbruket med to knepp og øker fokus på de virkelig viktige verdiene. Det er nemlig sant, ikke alt som teller kan telles!

En av årets korteste jobbe-uker for mange nordmenn nærmer seg slutten, men hvem teller vel timer i en sådan stund?  Vi spår minimal kø ut av storbyene i ettermiddag, men desto lengre køer på kaffebarene. Uka har til tross for sin korthet bydd på flere høydepunkter for oss endringsagenter;

La oss først heve kaffekoppen høyt siden det lørdag er 25 år siden SUN Microsystems legandariske gladgutt Bill Joy lanserte Java, – og da tenker vi ikke på kaffen, men på programmeringspråket som muliggjør mye av det vi liker på våre datamaskiner. Java var i sin tid et av de første språkene som fungerte på mange ulike maskiner, – og dermed en av de første programmeringsplattformene. Ekspertene hevder at det finnes over 12 millioner Java programmerere i dag og både Android, Linkedin, Facebook og Twitter er blant tusenvis av løsninger som benytter javakode. I dag eies Java av giganten Oracle, – noe slett ikke alle liker. Snart skal Oracle møte Google i amerikansk høyesterett hvor kampen står om hvem som kan gjøre hva med det populære programmeringsspråket som mange liker, – og noen liker å hate.

Her hjemme har den populære og munnrappe humoristen Sigrid Bonde Tusvik gått på en smell, kaffeshopen hun er deleier i her i Oslo gikk denne uka konkurs. I et varmt innlegg på Instagram påkaller hun vaskeekte kaffetårer og hyller norske gründere som tør å satse. Hun peker også på at det er mange der ute som ikke blir hørt, og som nå ender opp med stor gjeld og ubetalte regninger. Kudos, Sigrid – du er vel nettopp en av de som blir lyttet til av mange så syng ut!

Vi synes oppriktig synd på alle som nå sliter, – enten de er tøffe kapitalister som Jens Ulltveit Moe og Petter Stordalen med milliardtap eller gründere med ingen eller noen ansatte som sliter med å holde livsverket flytende. Det er store verdier som vinnes og tapes i år og det er tøffe tider for de fleste. Det sier en hel del at en stor anerkjent norsk børsaktør som Kongsberg Automotive denne uka måtte senke aksjekursen fra 1,50 til 10 øre for å få på plass ny kapital. Samtidig er det også noen vinnere og fra Kina kommer Tik Tok i full fart, – korte videosnutter som passer perfakt til kaffen. Vår anbefaling er at du får med deg Heidi Berg‘s artikkel om BAT, – og hvis du tror hun skriver om flaggermus tar du feil. I går annonserte Tik Tok eierne at en av Disney‘s toppsjefer overtar kapteinbindet, så her blir det spennende å følge med. Du kan lese saken her.

En av de andre aktørene som mange endringsagenter lytter til er Innovasjon Norge,  og forrige uke fortalte vi at virkemiddelaktøren var politianmeldt etter det som fremkom som trakassering av hotellgründeren Ottar Zahl Jonassen i Vadsø. I en overraskende manøvre melder NRK denne uka at Innovasjon Norge har «tatt en Trump» og utrolig nok politianmeldt Jonassen. Det hele virker surrealistisk, nesten som om noen har blandet vel mye karsk i kaffen.

Det kan umulig være fornuftig bruk av felleskapets midler og motarbeide gründere som klarer seg uten statlig hjelp, ei heller gå til personangrep. Har Innovasjon Norge glemt hvem de er til for?

Vi kjenner ikke detaljene godt nok fordi Innovasjon Norge nekter å uttale seg, men livet har lært oss at arroganse og maktbruk sjelden fører frem, – og gründere fra Finnmark har som kjent vært ute i hardt vær før. Dessuten bør  virkemiddelaktøren fokusere på å hjelpe de som trenger hjelp i disse tider. Vi oppfordrer derfor Innovasjon Norge snarest til å ta til vettet: Trekk politianmeldelsen og kommuniser som voksne folk, – det meste kan løses over en kaffekopp, – med eller uten karsk!

En norsk aktør som ofte gjør innovative grep er Q-meieriene som denne uka melder at de frigjør plass på melkekartongen til innovative virksomheter som tør å satse på nye områder og virksomheter som trenger ekstra hjelp for å klare seg gjennom korona-krisen. Kudos, Bent Myrdahl!

Siden vi har nevnt Trump og våre mange faste lesere vet at vi av og til koser oss med sitatmessige rariteter fra presidenten som i egne øyne er “very, very, very intelligent”, men som likevel sjelden lar en anledning til å bevise det motsatte gå fra seg. Denne uka ble han ble spurt om han hadde testet seg for Corona viruset og svaret var vintage Trump;

“I tested very positively in another sense so— this morning. Yeah. I tested positively toward negative, right. So. I tested perfectly this morning. Meaning I tested negative.”

Vi mistenker at Trump drikker sin kaffe med litt vel mye karsk..

Samme mann var overbevist om at Corona viruset ville være borte i april, i dag er over 40 millioner amerikanere arbeidsledige. Mange av dem ga sin stemme til Donald for snart fire år siden, – det spørs om de vil gjøre det samme denne høsten… Når sant skal sies har vi større sans for sitatet fra Twittersjefen Jack Dorsey; 

“You can worry about the competition… or you can focus on what’s ahead of you and drive fast.”

I forrige uke skrev vi om Twitter sjefen som har konkludert med at hans 5000 ansatte mer enn gjerne må bli på sine hjemmekontorer. Denne uka hoppet også Facebook-sjefen Mark Zuckerberg på med en spådom gjengitt av Bloomberg om at halvparten av de ansatte i teknologigiganten trolig vil jobbe permanent fra hjemmekontor om fem til ti år.

Ukas innovasjonsblomst sendes til Sigrid Bonde Tusvik, Bent Myrdahl og alle norske innovatører som denne våren føler at de har fått døren i trynet, samt til Heidi Berg i Shanghai som fortsetter å servere oss gode innblikk om slikt som vinner verden fra Asia.

Happy Friday!

 

Rekordvekst i norsk solkraft

Rekordvekst i norsk solkraftmarked

En markedsrapport utført av Asplan Viak på oppdrag fra Solenergiklyngen viser en rekordvekst i det norske solkraftmarkedet.

I 2019 ble det installert over 51 Megawatt (MW) med solceller i Norge. Dette er altså mer enn dobbelt så mye som i 2018. Tallene fra 2019 viser at omtrent 60% av solcellekapasiteten ble installert på nærings- og industribygg. 35% ble installert i private husholdninger. Totalt i Norge er det registrert omtrent 120 MW med solceller ved utgangen av 2019.

Solenergi er det foretrukne valget fremover

Asplan Viak er partner i Solenergiklyngen og fikk oppdraget med å utarbeide en rapport om hvilke jobber som skapes i solenergibransjen. Markedsrapporten gir en status på markedet og teknologiutviklingen, og viser det store bildet for solenergi de neste årene.

– At økning i markedet fortsetter viser at både husholdninger og næringslivet har en økende bevissthet rundt hva solkraft er. Man har sett hva som kommer til å skje globalt. Dette innebærer dramatiske endringer. Solenergi blir det foretrukne valget på grunn av lav pris og av klimahensyn, sier Peter Bernhard, Sivilingeniør Energi og miljø i Asplan Viak. 

Mot et fullelektrifisert samfunn

Aktører på solenergimarkedet har vært i vekst i 2019, både i antall firma og i solenergivolum.

– Nå er tiden inne for å legge til rette for den veksten i solenergi vi trenger for å bli et fullelektrifisert samfunn. På den måten kan både solenergibransjen og det grønne skiftet komme styrket ut av koronakrisen, sier daglig leder i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen.

Offentlige initiativer, eksempelvis Plusskundeordningen og støtteordninger for husholdningsanlegg er noe av forklaringen på rekordveksten vi ser i norsk solkraftmarked. En sterkt økende etterspørsel både fra private og offentlige aktører bidrar også til dette.

– Ser vi bare på solcellekapasiteten som er knyttet til strømnettet i Norge er den nå mer enn 30 ganger så stor som i utgangen av 2015. I løpet av fire år har den økt fra rundt 3 MW til over 100 MW. Dette kommer ikke som noen overraskelse på oss. Vi ser at solkraft vokser raskt i Norge akkurat som i våre naboland og resten av verden, sier avdelingsingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Jarand Hole.

Pressemelding, Asplan Viak. 

Q-meieriene med innovativt grep

Q-sjef Bent Myrdahl med melkekartongen som skal spre gode historier fra innovative virksomheter.

Q-meieriene frigjør plass på melkekartongen til innovative virksomheter som tør å satse på nye områder og virksomheter som trenger ekstra hjelp for å klare seg gjennom korona-krisen.

– Vi bruker som regel denne flaten til å synliggjøre vårt eget arbeid. For eksempel hvordan vi jobber for å bli klimapositive. Nå gir vi denne plassen til å heie frem virksomheter som tør å satse på nye områder, eller som trenger drahjelp til å starte opp igjen etter korona-krisen. I en krevende tid er det godt å se til noe positivt, sier Q-sjef Bent Myrdahl, og legger til:

– Når samfunnet åpner igjen vil mye være annerledes, men de gode fortellingene og idéene vil bestå. Vi ønsker å inspirere ved å dele disse historiene på våre melkekartonger, sier Myrdahl.

Jakten på de gode historiene

I jakten på å finne virksomheter og historier som skal pryde melkekartongen har Q-meieriene bedt forbrukerne om å nominere kandidater. Etter planen blir de utvalgte sakene å se på melkekartongen fra august.

– Vi har fått inn flere gode forslag. Alt fra den lille kaféen på hjørnet, til store nasjonale organisasjoner. Vi må vise at vi ser dem som tør å ta sats i en tid der alt er litt ekstra vanskelig. Da er det gull verdt at vi får bidrag fra engasjerte forbrukere, sier produktsjef Sandra Gjester Hoel.

Gode historier rundt kjøkkenbordet

De utvalgte sakene vil bli synlig på millioner av melkekartonger, og vil dermed få en sentral tilstedeværelse på kjøkkenbord i norske hjem.

– Nå opplever mange at de må nullstille og trykke på reset-knappen. Vi ønsker å bruke kartongen til å fortelle historier som har et positivt og inspirerende budskap – som også er relevante for forbrukerne i den tiden vi er inne i, avslutter Myrdahl.

Pressemelding, Q-meieriene.

 

 

TikTok – mer enn bare morsomme videoer

TikTok - mer enn bare morsomme videoer

Forkortelsen BAT brukes ofte når det er snakk om teknologi og innovasjon i Kina. Bak akronymet står Baidu, Alibaba og Tencent som de siste årene har vært de tre viktigste selskapene å følge. BAT er fortsatt en god huskeregel, men de fleste som jobber med kinesisk innovasjon er enige om at “B” har fått en ny betydning. ByteDance har nemlig erstattet Baidu, mye på grunn av den internasjonale suksessen til selskapets kortvideo-plattform TikTok. TikTok er nemlig mer enn bare morsomme videoer.

ByteDances suksess

ByteDance ble etablert av kinesiske Zhang Yiming i Beijing i 2012. I 2018 ble selskapet verdsatt til 75 milliarder dollar, og skjøv med dette Uber ned fra toppen av listen over verdens høyest prisede oppstarts-selskap. Høsten 2019 ble verdien av ByteDance anslått til 100 milliarder dollar.

Nøkkel-kompetansen i selskapet er maskinlæring og kunstig intelligens. De bygger mobil-plattformer (APPer) for underholdning og informasjon, med en visjon om å “Inspire Creativity, Enrich Life”.

ByteDance har fått en svært god posisjon i Kina med mer enn 500 millioner brukere. Men det mest interessante er det internasjonale perspektivet: ByteDance er den første kinesiske aktøren som har lykkes globalt med sine digitale plattformer!

De to viktigste merkevarene for ByteDance, DouYin og TouTiao, er lite kjent utenfor Kina. Men den internasjonale versjonen av DouYin, nemlig TikTok, har blitt stadig mer populær i USA, Europa og ellers i verden. I 2019 var appen verdens nest mest nedlastede, kun slått av WhatsApp. Globalt har TikTok 400 millioner brukere, og totale inntekter i 2019 var på 177 milliarder dollar. I tillegg har ByteDance utviklet flere spesialtilpassede produkter i andre markeder, blant annet plattformen Helo i India. Denne er en av få sosiale medier tilgjengelig på 14 ulike indiske språk. Dette har vært sentralt i å tiltrekke mer enn 100 millioner brukere.

Samler enorme mengder data

ByteDance representerer på flere måter det Kai-Fu Lee skriver om i sin bok “AI Super Powers – China, Silicon Valley and The New World Order”. Lee har en doktorgrad i kunstig intelligens fra amerikanske Carnegie Mellon, og har tidligere vært toppleder både i Apple, Microsoft og til sist Google China. Nå driver han fondet Sinovation Ventures, som investerer i ny kinesisk teknologi.

I boken som ble utgitt i 2018 sammenligner Lee de to teknolog-stormaktene USA og Kina. Et av hans viktigste mantra er: “In deep learning there is no data like more data”, og altså kan “en algoritme utviklet av en gjennomsnittlig ingeniør utføre bedre beregninger enn hva verdens ledende forsker kan få til – dersom ingeniøren har bedre tilgang på data”. Kina har fortsatt ikke de ledende forskerne innen kunstig intelligens – men tilgangen til data i Kina er langt bedre enn i USA. Suksessen til ByteDance er basert på dette: Applikasjonene samler enorme datamengder fra brukernes mobiltelefoner, og tilpasser tjenestene til dette.

Brukerorientert produktutvikling – løsningorientert ledelse

“AI Super Powers” gir også gode beskrivelser av hvordan kinesiske selskap i større grad er “lean startups” enn oppstartsselskaper fra Silicon Valley. Dette til tross for at Eric Ries skrev boken “The Lean Startup” basert på læring nettopp derfra. Lee hevder at kineserne er mer markedsdrevne enn amerikanerne, noe som gjør deres forretningsmodeller og arbeidsmåter mer fleksible. Også dette er en treffende om ByteDance. Produktutviklingen er ekstremt brukerorientert, og organisasjonen agil.

Responsen fra ByteDance under Covid-19 viser selskapets fleksibilitet. Det første de gjorde var å inngå et samarbeid med storfilmen Lost In Russia, som skulle ha premiere på kinesiske kinoer. DouYin ble tilpasset fra å vise 15-sekunders videosnutter, til å arrangere en langfilm-premiere.

Videre brukte ByteDance muligheten til å gå inn i markedet for “workplace solutions”. Tidligere har det vært relativt uvanlig med hjemmekontor og digitale møter i Kina. Da myndighetene i februar oppfordret folk til å jobbe hjemmefra, ble et enormt marked etablert så og si over natten. Før Covid-19 krisen drev ByteDance den internasjonale workplace-plattformen “Lark”, særlig rettet mot Japan og Singapore. Allerede i februar ble en kinesisk variant, “Feishu”, tilbudt gratis for kinesiske bedrifter. Ryktene hevder at de nå jobber med å gjøre Feishu til en like omfattende plattform som Googles G-suite.

Spørsmål om kinesisk sensur

Men veien til internasjonal suksess er ikke alltid rett frem for kinesiske selskap som ByteDance. På samme måte som Huawei, møter de utfordringer i utlandet relatert til kinesisk styresett. Blant kritikerne finner vi Mark Zuckerberg. I 2016 forsøkte Facebook å kjøpe den internasjonale forløperen til TikTok (Musical.ly, også etablert av to kinesiske entreprenører), men ByteDance trakk det lengste strået. Etter dette har Facebook tapt mange unge brukere til TikTok. Nå hevder Zuckerberg at innhold på den internasjonale plattformen sensureres i henhold til ønsker fra Beijing. ByteDance tilbakeviser dette, og er tydelig på at TikTok er hjemmehørende utenfor Kina, i motsetning til den kinesiske varianten DouYin.

Så langt har ikke kritikk fra Zuckerberg og andre stoppet den internasjonale ekspansjonen til ByteDance. I dag er selskapets markedsførings-tjenester tilgjengelig i 150 land, og selskapet har kontor i 126 byer, inkludert 15 FoU-sentere. Ved utgangen av 2019 hadde selskapet 50 000 ansatte, og i mars 2020 annonserte de at de skal ansette 10 000 nye. Men det spekuleres også i at Zhang planlegger å selge ut deler av TikTok, for å redusere politisk relatert risiko.

En bit av det nye Kina

Historien om ByteDance og BAT forteller flere viktige ting om Kina: For det første at konkurransen er beintøff, også i toppen. For det andre, at kinesisk kompetanse innen kunstig intelligens allerede er i verdenstoppen. For det tredje viser historien at kinesiske selskap i stadig større grad vender blikket over muren mot internasjonale markeder – og hvilke utfordringer de da kan møte.

Neste gang du hører tenåringen snakke om videoer på TikTok, vet du også at dette er mer enn bare morsomme videoer. Det er en bit av det nye Kina.

Teksten er skrevet av Heidi Berg (ShanghaiHeidi.com). Les mer om forfatteren her. 

Innovasjon Norge øker bemanningen

Innovasjon Norge styrker bemanningen for å hjelpe et korona-rammet næringsliv.

Innovasjon Norge opplever stort trykk fra bedrifter over hele landet som ønsker krisehjelp. Nå styrker de den regionale bemanningen og utlyser 15 nye midlertidige stillinger som skal sikre raskest mulig saksbehandling.

Innovasjon Norge har fått i oppdrag fra norske myndigheter å fordele en tiltakspakke på 4,7 milliarder kroner til et koronarammet norsk næringsliv. Tiltakspakken skal bidra til fortsatt innovasjon og omstilling i norske bedrifter i en vanskelig tid. For å håndtere mange nye henvendelser vil Innovasjon Norge i denne omgang tilsette 15 nye finansieringsrådgivere på midlertidig basis.  

Innovasjonsaktivitene bør videreføres

– Krisen har satt mange norske bedrifter i en vanskelig situasjon og behovet for omstilling er stort. Det er viktig at norske bedrifter nå viderefører og styrker sine utviklings- og innovasjonsaktiviteter, slik at vi også etter krisen har et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv. I tiltakspakkene har Innovasjon Norge fått økte låne- og tilskuddsrammer som gjør oss i stand til å bidra mer til innovative bedrifter i hele Norge, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge. 

Styrker bemanningen

Regionkontorene til Innovasjon Norge opplever nå stor pågang fra bedrifter som opplever at kunder og markeder som blir borte og at investorer trekker seg.   

– Næringslivet som henvender seg til oss har behov for god og rask saksbehandling. Derfor styrker vi staben med eksterne ressurser, sier Vigdis Harsvik, konstituert direktør for samfunns- og næringsutvikling i Innovasjon Norge.   

I første omgang vil det bli lyst ut 15 midlertidige stillinger som finansieringsrådgivere. Disse vil få i oppgave å håndtere søknader fra bedrifter over hele landet. På grunn av den ekstraordinære situasjonen er det ønskelig at stillingene blir besatt så raskt som mulig. En første runde med stillinger for Oslo Viken-regionen er allerede i prosess.  

Flere søker midler

Fra midten av april til midten av mai har Innovasjon Norge innvilget 1016 søknader om lån og tilskudd på til sammen nærmere 1,2 milliarder kroner til norske bedrifter. Det er i overkant av en dobling sammenlignet med tilsvarende periode i 2019. 

Selskapene som søker finansiering spenner fra etablerte bedrifter til oppstartsbedrifter innen de fleste bransjer. Prioriteringen ligger fremdeles på konkrete innovative prosjekter med et tydelig potensial for vekst og verdiskaping i Norge.

– Finansieringen vi tilbyr skal bidra til at vi opprettholder innovasjonstakten i næringslivet. Jeg oppfatter det som en tillitserklæring fra myndighetene at Innovasjon Norge har fått oppgaven med å forvalte denne krisepakken. For å gjennomføre oppdraget trenger vi derfor nye dyktige medarbeidere med et klart ønske om å bidra til norsk næringsliv over hele landet i en krevende periode, avslutter Vigdis Harsvik i Innovasjon Norge.  

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Innovasjon Norge. 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...