Åse Lunde, Direktør digitalisering og forretningsutvikling i Entra ASA og Carl J Onstad, CEO i Rebel AS inviterte torsdag til lanseringen av Rebel Beta. 

De vel 60 inviterte gjestene fikk høre mer om hvordan Entra ser for seg fremtidens arbeidplasser. I det nye Rebel bygget som kommer i 2021 har de teamet opp med Carl J. Onstad og hans team. Resultatet blir et bygg med en rekke spennende løsninger for virksomheter som vil ha en inspirerende arbeidsplass der det skjer ting både tidlig og sent.

Det var litt av en rekke innovatører Entra kunne by på, med Marianne Bratt Ricketts, CEO, Vibbio, Yngvar Ugland, Head of NewTechLab, DnB, Bjørn Andreas S. Wentzel, Ecosystem & Business Developer, Cisco, Alexander Haneng, Direktør innovasjon Posten og Torgeir Waterhouse, samt Åse Lunde, Frode Bostadløkken og Karsten Alexander Kopland fra Entra.

Vi nøler ikke med å kalle det en styrkedemonstrasjon fra en eiendomsaktør som definitivt har bestemt seg for å være med å levere fremtidens arbeidsplasser.

Vi lover mer om Rebel konseptet fremover!

Norges forutsetninger for og evne til å la seg digitalisere rangeres som verdens tiende beste, men vi må likevel se oss slått av Sverige, Danmark og Finland.

Dette kommer frem i Cisco sin ferske rapport «Global Digital Readiness Index» – en årlig gjennomgang av over 140 lands forutsetninger for en fremgangsrik digitalisering. Rapporten har analysert syv kategorier som på ulike vis påvirker digitaliseringen, basert på data fra blant annet Verdens økonomiske forum, Verdensbanken og FN.

Norges evne til å bruke teknologi, som er én av de syv kategoriene, rangeres som verdens syvende beste – foran både Sverige og Danmark. Totalt sett er Norge likevel et lite stykke bak våre naboer, og vi rangeres som nummer 10 av de 141 landene som er analysert. Danmark (4), Sverige (7) og Island (9) kommer alle foran Norge.

Singapore topper listen med en totalscore på 20,26, fulgt av Luxembourg (19,54) og USA (19,03). Norge får en totalscore på 17,98.

– Teknologi alene er ikke svaret
Trine Strømsnes, administrerende direktør i Cisco Norge, gleder seg over hvor langt Norge faktisk har kommet i digitaliseringen av landet, og peker samtidig på to nye tiltak som vil løfte den videre digitaliseringsprosessen av Norge enda et hakk.

– Rapporten viser at vi har kommet langt i den digitale transformasjonen, men den avdekker også at vi har en vei å gå – både i offentlig og privat sektor. Det gjøres mye bra og riktig arbeid i begge sektorer i dag, og flere av de viktigste bransjene i norsk industri og næringsliv i dag er i et digitalt skifte som på sikt vil slå positivt ut for Norge som land – og som vil vises i kommende års rapporter. Blant annet vil opprettelsen av digitaliseringsdirektoratet, og den ferske nasjonale strategien for kunstig intelligens, spille en svært viktig rolle i den videre digitaliseringen av Norge, sier Strømsnes.

Det er kategoriene Start-up-miljø (13. plass), Humankapital (17) og investeringer i privat og offentlig sektor (13) som bidrar til at Norge ikke rangeres høyere i årets rapport.

– Det er nok lett å tenke at det er teknologisk infrastruktur og adopsjon som veier tyngst når man skal måle forutsetningene og evnen til å la seg digitalisere, men rapporten viser at teknologi alene ikke er svaret. Derimot ser vi at det å utvikle ferdigheter er grunnleggende for jobben vi trenger å gjøre videre. Det er et skrikende behov for digitaliserings-kompetanse i alle sektorer, og vi håper at dette blir tatt på alvor fremover, sier Strømsnes.

I tillegg nevner Cisco Norge-sjefen det å sikre grunnleggende menneskelige behov, skape et forretningsvennlig og godt start-up-miljø og å gjøre gode investeringer innen innovasjon og teknologi som helt avgjørende faktorer for et land i arbeidet med å legge til rette for sin digitale fremtid.

Du kan lese hele rapporten her

NB! Innholdet er hentet fra en pressemelding fra NTB som Trigger står bak

Dersom norsk næringsliv fortsatt skal greie seg godt i en internasjonal konkurransesituasjon, trenger vi mange flere visjonære bedriftsledere som tør å satse på langsiktig kunnskapsutvikling, og som lykkes med kommersialisering fra forskning.

John Arne Røttingen i Norges Forskningsråd skrev nylig at norske bedrifter investerer for lite i forskning og utvikling. Det har han rett i, men han tar feil når han maler opp et skille mellom forskning og innovasjon. Realitetene er at norske ledere konstant jobber for å utvikle sine virksomheter og maksimere deres verdi, – og de har for lengst innsett at innovasjonskraft er en strategisk konkurransefordel. Noe lederen Røttingen selv trekker frem i kronikken der han siterer Svein Knudtzon Waagbø i Kristiansundsbedriften Møre Maritime når han sier at : «Jeg vil gå så langt som å si at vi ikke hadde eksistert i dag uten satsing på forskning og innovasjon».

I Norge har vi gjennom mange år utviklet svært gode offentlige ordninger for å stimulere til forskning og innovasjon i næringslivet og det er bra, men la oss slutte å skape et kunstig skille mellom de to – det blir i økende grad feil i en verden der alt skjer raskere.

Innovasjon – en verdiskaper

Som leder av Open Innovation lab of Norway og juryleder i den årlige kåringen av Norges 25 mest innovative virksomheter ser jeg at vår nasjonale innovasjonsevne er klart økende. De beste ser ikke lenger på innovasjon som spontane skippertak, i stedet innser stadig flere at innovasjon må ses på som en essensiell kjerneprosess og verdiskaper. Dyktige ledere bruker innovasjonskraft til å utfordre egne markeder og bygger nye verdiøkende forretningsmodeller på fundamentene av det bestående.

Dette er gledelig når vi vet hvor viktig innovasjon er for å sikre framtidig konkurranseevne. Likevel våger jeg påstanden om at de færreste virksomheter er gode nok på å utnytte innovasjonskraften. Det er særlig tre utfordringer de fleste sliter med.

• Gammelt kulturelt tankegods og hierarkiske modeller bedre tilpasset gårsdagen enn morgendagens utfordringer.
• Teknologisk gjeld i form av systemer og prosesser som oppleves som tungvindte og av og til regelrett brukerfiendlige.
• Manglende forståelse og aksept for betydningen av fagfeltet innovasjon og hvordan god innovasjon praktiseres

Disse utfordringene blir ikke mindre etter hvert som læringslivet fylles av en ny generasjon digitalt innfødte Henry’er (High Earners, Not Rich Yet) som er vant til å samhandle på helt andre måter enn dagens ledere.Vi er glad for at Røttingen som oss lar seg inspirere av alt det flotte som skjer når forskere i verdensklasse deler det de jobber med og samarbeider med næringslivsledere med verdifull praktisk erfaring. I Norge er for eksempel innovasjonsmiljøet på Ås i full gang med å gjøre forskningen om til produkter og tjenester.

Både NorBAN og NHO fortjener ros for å bidra til å sette fokus på utfordringene. Realiteten er at dagens skattesystem har store svakheter, og favoriserer enkelte bransjer og eiendom på en måte som ikke kan sies å være  bærekraftig!

Vi må heie på skaperne

Det er et nytt tiår som starter og jeg håper alle politiske partier kan enes om at tiden er inne for å hjelpe de som forsker, skaper god innovasjon og bygger Norges fremtid.  De som er skaperne kan ikke være taperne i fremtidens næringsstruktur!

Det norske virkemiddelapparatet er et viktig bidrag for å hjelpe dyktige endringsagenter med å utnytte potensialet som ligger i å øke vår innovasjonskraft, men her er det store rom for forbedring. Til syvende og sist henger vår evne til å forbedre, forenkle og fornye virkemiddelapparatet sammen med vår evne til å sikre norsk verdiskapning, produktivitet og konkurranseevne.

I dette arbeidet mener vi i Open Innovation lab of Norway og NorBAN at følgende 7 tiltak vil utgjøre en vesentlig positiv forskjell.

1. Det er viktig med økt samordning, og vi støtter derfor ideen om å ha en nasjonal inngangsportal for alle støtteordninger, – og oppfordrer til å gå bort fra frister og i stedet legge opp til kontinuerlig behandling. God innovasjon skjer hver dag hele året og ikke innenfor kunstige tidsfrister.
2. Dagens virkemiddelapparat er for komplekst, men løsningen er IKKE å legge alt under et forvokst Innovasjon Norge eller oppblåst forskningsråd, i stedet bør man sikre koordineringen gjennom å samordne styringen og la spisskompetansen komme til heder og verdighet.
3. Vekstbedrifter har begrenset tilgang til kapital. Lær av oljeleterefusjonsordningen og legge til rette for risikoavlastning og bedre tilgang på kompetent privat kapital. Vårt forslag er å innføre fradrag for langsiktige investeringer som gjør det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter enn å plassere penger i eiendom og i skip.
4. Vi tror ulike former for kvalitetsstyrte folkefinansieringsordninger «crowdfunding» vil gi viktige tilskudd til finansiering av norske oppstartsselskaper, samtidig som det gir innovatørene en umiddelbar og ærlig markedsbekreftelse på forretningsideen. Støtt opp om dette i stedet for å legg hindringer i veien!
5. Forsterk satsningen på sterke innovative økosystemer og næringsklynger som skaper resultater. Innovasjon skjer ofte i samspill mellom bedrifter, kunder, leverandører,  kunnskapsmiljøer og akademiske institusjoner som knytter nettverk og kontakter og dele informasjon med hverandre. Miljøer som kobler oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter med kapital, kompetanse, kunnskap og nettverk bør heies frem, ikke neglisjeres.
6. Offentlige anskaffelser i Norge utgjør nesten 560 milliarder kroner hvert år. Kun en liten andel av anskaffelsene brukes bevisst til å fremme forskning og innovasjon i næringslivet. Her må det iverksettes gode konkrete tiltak raskt, og det nye digitaliseringsdirektoratet bør gå i bresjen, slik at små bedrifter og grundere får delta i konkurransen.
7. Gode finansieringsordninger, en psjonsordning som fungerer og gode mentorordninger gjør internasjonal satsning enklere, særlig for mindre og mellomstore vekstbedrifter med globale ambisjoner. Et godt veiledningstilbud kan gjøre det lettere å lykkes internasjonalt, men rådgiverne må ha erfaring i de konkrete markedene man går inn i.

I dette arbeidet er det viktig å hente inn nye perspektiv utenfor egen organisasjon. I motsatt fall er risikoen stor for at man ender som et ekkokammer av selvbekreftelse og allerede tenkte tanker. I Open Innovation lab of Norway ser vi tydelig at de gode menneskelige kollisjonene og nettverkseffektene bidrar til å gjøre ideene bedre, ressursbruken mer effektiv og verdiskapningen større.

La meg avslutte med å minne om at alt tyder på at de siste 20 årene kun har vært en oppvarmingsøvelse for det vi skal gjennom av endringer de neste ti!

En ting er Røttingen og jeg skjønt enige om; Uten gode forskere, innovasjonskraft og digital innsikt klarer vi oss ikke!

Legg bort julekakene og løft frem bløtkaken, – det er i dag 7 år siden vi dro i gang InnoMag.

Med god hjelp av tre av våre mest innovative stortingsrepresentanter startet Norges første rendyrkede innovasjonsmagasin opp 12.12 i 2012. Etter det som må betegnes som en trang start der vi var de eneste i kongeriket som skrev om «fjerne» elementer som kunstig intelligens, førerløse biler, smarte lys som leser ansikter og innovasjon som konkurransevåpen har vi på de 7 årene vokst til å bli Norges største innovasjonsmagasin med over 25 000 lesere.

Førjulstiden er mer enn noensinne preget av blinkende juletrær og julelys i alle former og farger. I år er trenden at lysene styres av snedige apper, – selvsagt kombinert med naboens mer eller mindre dårlige smak. For enkelte har det tatt helt av, og spørsmålet om hvor mye julelys man må tåle dukker nå opp. Valget er ikke alltid så lett når naboens blinkede reinsdyr lyser opp nattehimmelen klarere enn fyrverkeriet på nyttårsaften. Vi føler med alle som føler seg hensatt til Disneyland.

Denne uka var Etiopias statsminister, årets fredsprisvinner på besøk i Oslo for å få sin fredspris, – og med ham fulgte Etiopias fredsminister. Her i fredslandet Norge har vi ingen fredsminister. i stedet har vi Terje Rød Larsen som får millioner i bøtter og spann fra sine venner i UD for å være president i sin egen tenketank i New York og fester med pedofile og andre rikinger. Samme mann brant alle bevis på hva de holdt på med under Oslo forhandlingene i suveren forakt mot alt som norske byråkrater står for. Vi sliter med å forstå at slikt skal belønnes med offentlige penger, men med gode venner sentralt plassert er visst slikt innafor…Er det bare vi som lurer på om det er Etiopia eller Norge som er utviklingslandet?

På de britiske øyer er det også valg. Der handler det mest om Brexit og Boris Johnsens ønske om å ta Storbritannia ut av EU. Engelskmenn flest er lei av kaoset, men vi tror de nå ødelegger det gamle verdensriket. For øvrig er det interessant at det er tradisjonelle arbeidere med liten eller ingen utdannelse som er redde for sine jobber og endring som skifter parti og stemmer på Englands Høyre. Ikke akkurat “Høyres” kjernevelgere…Nok et eksempel på at gamle mønstre endres i møtet med nye utfordringer!

Jula er ellers tiden for pakker, både myke og harde – og blant de harde pakkene som hele Europa etterspør er batterier. I følge Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi og flere andre toneangivende ledere på det blide sørlandet kan Norge bli senter for verdens grønneste batterier. Spennende innspill ved inngangen til et nytt tiår, du kan lese saken her.

Med knappe tre uker igjen av tiåret er de fleste enige om at vi i fremtiden vil lære hele livet, og KF, en av de innovative fyrtårnene i kongeriket lanserer i samarbeid med Orang nye lærerverktøy som gjør det enklere å digitalt tilpasse undervisningen. Du kan lese mer om det nye verktøyet her.

En av de som lenge har praktisert kunsten å tilegne seg lærdom på effektivt vis er Bill Gates, verdens nest rikeste mann og en lesehest som elsker harde pakker under treet. Microsoft gründeren er raus nok til å dele med oss andre hvilke bøker som er årets favoritter, – du kan se listen hans her.  Vi garanterer ikke at du bli like rik, men kanskje like vis?

Årets viktigste sak er unektelig klimakrisen, – og ingen har vel gjort mer for å løfte saken frem enn en 16 årig svensk stabukk og endringsagent par excellence. Derfor tror vi årets TIME magazine jury hadde en relativ enkel oppgave når de skulle plukke ut årets navn. Greta Thunberg fortjener såvisst prisen og viser en hel verden at engasjement og ungdommelig pågangsmot trumfer det meste. KUDOS!

Donald Trump derimot, klarte åpenbart ikke å døyve skuffelsen over å bli “forbigått” og angrep i stedet 16 åringen med en sleivete twitterkommentar om at Greta burde jobbe med sinnemestring og ta en tur på kino… Over 100 000 kommentarer siste døgnet viser at presidenten engasjerer både nett-troll og andre, men kaka tok 16-åringen som på elegant jiu jitsu vis la Trumps sleivspark inn som sin nye beskrivelse på Twitter.

Etter en marerittlignende høst har WeWork denne uken startet opp for første gang i Norge, 9 år etter at selskapet ble grunnlagt i New York. Vi i InnoMag tok turen ned på Tjuvholmen for å se nærmere på det globale fenomenet som i august skulle på børs til en pris på nesten 50 milliarder dollar, men som i løpet av av noen måneder mistet 80% av verdien og sin egen gründer.

Etter det som må kunne betegnes som en tøff periode som kuliminerte i at gründeren Adam Neumann tok sluttpakke og forlot selskapet han hadde skapt. Det var japanske Softbank som tok over, kanskje verdens mest innovative og uredde investormiljø som tidligere har uttalt at de har et 200 års perspektiv på alle sine investeringer.

Så snart vi kommer inn i den flotte bygningen sentralt på Tjuvholmen utenfor Aker Brygge blir vi møtt av Wybo Wijnbergen, Nord-Europasjefen i WeWork og Jens Ingelstedt som til tross for sin svenske dialekt har flyttet til Oslo for å bygge opp selskapet her.

Vårt første spørsmål til de to; Hvorfor har det tatt så lang tid å komme til Norge og Oslo?

Nord-Europasjef Wybo er ikke enig i at de har brukt lang tid og påpeker at det er kun 6 måneder siden de gikk inn i Skandinavia. Vi vokser så fort vi klarer, – men har nå gått bort fra modellen der vi skal vokse på bekostning av lønnsomhet, svarer han.

Hva skiller dere fra de andre tilbyderene av kontorplasser, spør vi – vel vitende om at det har blitt mange co-working aktører i Oslo de siste årene?

–  Vi er ikke bare en leverandør av kontorplass for dynamiske team. Vi er i realiteten et globalt nettverk som våre kunder inviteres til å ta del i. Med over 650 bygninger verden rundt og husk at hver bygning rommer rundt 1200 arbeidsplasser er vi allerede den største aktøren. 40% av verdens 500 største virksomheter er medlemmer hos oss og det handler ikke så mye om sitteplass, som om å være en del av WeWork miljøet. Du kan godt sitere meg på at vi ikke primært leier ut kontorer, vi tilbyr et globalt medlemskap hvor et kult sted å jobbe er en del av pakken.

Hvordan ser dere på innovasjon?

– For oss er innovasjon en kjerneaktivitet og vi lærer hele tiden, svarer Wybo raskt før Jens legger til;

– La meg nevne WeWork Labs som i praksis er en aksellerator der vi hjelper startups med å skalere sine virksomheter.

– Vi forsøker å hjelpe startups med spennende teknologi og globalt potensiale, men tar ikke eierandel. Både Jens og jeg er store fans skyter Wybo inn igjen.

Vi har åpenbart funnet et felt begge to brenner for.

Hvor mange har dere plass til her i Oslo?

–  WeWork Tjuvholmen Alle 3 åpner i dag og har totalt plass til 433 medlemmer, – og få med deg at vi har over 600.000 medlemmer globalt. De befinner seg på 625 lokasjoner i 127 byer i 33 land, – så det er fortsatt en del steder vi ikke er i, smiler Jens.

Før vi forlater de glade WeWorkerne kommer markedssjef Philine von Hardenberg forbi og nevner at i mai så intervjuet HR&A Advisors WeWork medlemmene. Hun er synlig stolt over at 80% av medlemmene pekte på at de har økt produktiviteten etter at de ble medlemmer. Enda viktigere er kanskje at 78% mener de har tiltrukket seg nye talenter fordi de kan skilte med WeWork medlemskap.

På vei ut slår det oss at det pussige er at selv om WeWork nå har blitt en global motor for å hjelpe nye ideer frem, ble ideen til WeWork selv grundig skutt ned av Adam Neumanns lærer i New York for mange år siden. Da Adam pitchet ideen første gang til det som har blitt WeWork kom han ikke lenger enn til annen runde på den lokale skolen fordi læreren mente ideen kunne være attraktiv å investere i, – og oppgaven med å endre hvordan folk jobber og lever for stor…