Styret i Innovasjon Norge ønsket å vurdere Anita Krohn Traaseths stilling som administrerende direktør etter at deler av styret angivelig skal ha mistet tillit til henne. Da næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ba styret om å la være å ta opp saken, trakk styreleder Per Otto Dyb seg søndag, skriver Aftenposten.

Grunnen til oppsigelsen skal være at Dyp føler at styret ble overkjørt av næringsminsteren, ifølge Aftenposten.

Han bekrefter til avisen at styret har blitt bedt om å la være å behandle saken av sin største eier, staten, noe som skal ha kommet overraskende på styret da de allerede hadde velsignelse fra tidligere næringsminster Monica Mæland til å vurdere Traaseths stilling.

Isaksen argumenterer for innblandingen med at ansettelsesforholdet til Traaseth burde bli vurdert av styrelederen som vil komme til å måtte samarbeide med daglig leder neste periode, ettersom Dyb skulle gå av til sommeren.

Ifølge Traaseth har ikke styret tatt opp med henne at de vurderer hennes stilling.

Den nye styrelederen, Jørand Ødegård Lunde, presiserer på sin side at tillit eller mistillit til den daglige lederen ennå ikke har vært en formell sak i styret.

– Manglende dømmekraft

Opposisjonen på Stortinget er allerede på ballen.

– Dersom dette stemmer, er det svært alvorlig. Det vil være brudd på gode prinsipper for eierstyring og et sterkt uttrykk for manglende dømmekraft fra næringsministerens side, sier Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland i en pressemelding.

Aasland sier han vil stille Isaksen flere spørsmål i dag for å få klarhet i hvorvidt saken er fremstilt riktig av Aftenposten.

– Hvis denne saken er riktig fremstilt, er dette svært alvorlig og må følges opp, sier han.

I løpet av 2019 tas den moderniserte utgaven av EUs varemerkedirektiv – der kravet om at et varemerke må kunne gjengis grafisk fjernes – inn i norsk lov. Dette åpner opp for å registrere varemerker som retter seg mot andre sanser enn bare den visuelle.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Tradisjonen for å registrere varemerker knyttet til sanser som hørsel, lukt, smak og berøring er ikke veldig sterk – blant annet som følge av et krav i lovteksten om at registrerte varemerker må kunne gjengis grafisk. Synet har lenge vært kongen av sansene når det kommer til markedsføring.

Men i disse dager moderniseres lovteksten i EUs varemerkedirektiv, og kravet om at varemerker må representeres grafisk faller bort. Fra 2019 tas den nye ordlyden også inn i norsk lov. Sarah Wennberg Svendsen, juridisk seniorrådgiver i Patentstyret, sier i en kommentar til InnoMag at endringen kan gjøre det lettere å registrere merker knyttet til bevegelse og lyd.

– Det at vi godtar nye formater, kan gjøre det enklere å innlevere en søknad i praksis og gi en mer presis gjengivelse av hva man faktisk får varemerkebeskyttelse for. Når det gjelder lydmerker måtte man tidligere beskrive lyden ved hjelp av ord og eventuelt noter. Når loven endres kan man sende inn en lydfil, og dermed få til en mer presis gjengivelse av lyden, sier hun, og fortsetter:

– Det samme gjelder bevegelsesmerker. Før måtte man sende inn en sekvens med enkeltbilder og en beskrivelse av hva som skjer fra bilde til bilde. Etter lovendringen, vil Patentstyret mest sannsynlig godta at en kort filmsnutt legges ved varemerkesøknaden.

– Lukter og smaker fortsatt vanskelig

Når det gjelder registrering av varemerker knyttet til lukte- og smakssansen er hun mer skeptisk til om lovendringen vil ha så stor betydning. Selv om kravet om grafisk gjengivelse fjernes, vil det fortsatt gjenstå en del praktiske utfordringer for denne typen merker.

– Jeg tror nok ikke lovendringen gjør det noe enklere å søke om lukter og smaker. Beskrivelser av lukter og lyder blir lett upresise, siden slike sanseinntrykk oppfattes forskjellig fra person til person. Lukt- eller smaksprøver vil tape seg over tid, og det er upraktisk at alle som lurer på hvilket merke som er beskyttet må komme til Patentstyrets lokaler for å lukte eller smake.

– Tror få vet at det er mulig

Hun forteller at de opplever svært liten pågang når det gjelder ikke-visuelle merker. Lydmerker er det mest populære i denne kategorien, og de siste årene har Patentstyret mottatt under ti slike søknader i året. I fjor kom det bare inn to, og slike søknader utgjør dermed en forsvinnende liten del av de over sytten tusen søknadene i 2017. Merker som kan føles, luktes og smakes kjenner hun ikke til noen eksempler på i varemerkeregisteret i Norge.

– Jeg tror det er få som vet at det er mulig å registrere slike merker som kjennetegn. Det hadde vært spennende om vi i Patentstyret hadde fått til en tettere dialog med reklamebyråene om mulighetene som finnes på dette området.

Det finnes likevel en del eksempler på bedrifter som allerede bevisst tar i bruk de andre sansene i markedsføring av produktene sine. BMW, for eksempel, har egne lyddesignere som jobber for at å lukke en dør eller trykke på en knapp i en av selskapets biler skal gi den riktige lydopplevelsen. Flyselskaper som Delta og Singapore Airlines og United tilsetter sin egen lukt i flykabiner og håndklær for å gi passasjerene sine en unik og visstnok lykkeskapende reiseopplevelse. I Storbritannia er lukten av bittert øl varemerkeregistrert for dart-piler.

Særpregskravet fortsatt gjeldende

Wennberg Svendsen understreker at selv om endringen kan åpne opp for ikke-visuelle varemerker, betyr ikke dette at andre eksisterende krav som må oppfylles for å få registrert et varemerke lempes på.

– Det er viktig å huske at særpregskravet i varemerkeloven står uendret; det blir ikke lettere for utradisjonelle merker å komme over denne terskelen. Varemerket må kunne skille én virksomhet sine varer og tjenester fra andres. Forbrukerne må oppfatte merket som et kjennetegn fra én bestemt aktør. Dette kan by på utfordringer for de utradisjonelle merkene. Men hvis man bruker et merke i markedet over noen år, kan omsetningskretsen “læres opp” til å gjenkjenne eksempelvis en lyd som et varemerke.

Vanskelig å forutse

På spørsmål om hva slags nye typer varemerkesøknader Patentstyret forventer å se som en følge av oppmykningen av lovteksten vil føre med seg svarer hun at det er vanskelig å forutse.

– Tiden vil vise! Vi i Patentstyret har ingen forventning om at vi vil vasse i søknader om lukter og smaker etter at kravet om grafisk gjengivelse forsvinner. Men kampen om kundenes oppmerksomt blir stadig tøffere, og kanskje vil noen se muligheten til en enerett til nye typer varemerker og nye former for markedsføring. Ifølge mine kolleger som nylig var på “Varemerkedagen” i Stockholm, er det visst veldig in med ting som renner (rennende egg og maling). Kanskje det kommer inn noen bevegelsesmerker som viser dette? Ellers er det jo mange reklamejingles som ikke er varemerkebeskyttet ennå, avslutter hun.

Mai 2018 åpner det som vil bli Københavns største innovasjonshus. Hensikten med huset er å skape en plattform hvor skapende mennesker kan dele kunnskap og tjenester, bygge nettverk, inspireres og jobbe.

– Vi inviterer folk som har dyp praktisk erfaring med å bygge opp egne prosjekter, uavhengig av om det er vekstgründere, kunstnere, kreatører eller investorer. Vi er entreprenører selv, og forstår viktigheten av å legge til rette for de som kan å skape ting – ikke bare snakker om det, sier Anders Måjset, gründer av The Creators Community i en pressemelding.

Innovasjonshuset Matrikel1 vil være på hele 3600m2 og vil inneholde fleksible arbeidsområder, lounge, møterom, vinbar, kafé og fasiliteter med kapasitet på 400 arrangementer i året.

– Å realisere store visjoner er personlig og profesjonelt utfordrende på et nivå en ikke forstår uten å selv gjøre alt arbeidet som må til. Personer som har realisert gode prosjekter har en unik evne og innsikt som vi vil bygge opp under, og derfor lager vi et unikt bygg og nettverk for denne gruppen, sier Mjåset.

Mark Emil Hermansen, grunnlegger av Empirical Spirits i København, og tidligere Concept Manager på den anerkjente restauranten Noma, sier følgende om huset;

– Matrikel1 samler folk med skaperkraft med et mål om å oppløse de barrierer som finnes mellom de dyktigste menneskene innenfor ulike områder. København har en silo-mentalitet, og er helt unik når det kommer til å ikke jobbe og sosialisere på tvers av bransjer, om det så er musikk, teknologi eller arkitektur. Matrikel1 utfordrer dette.

Fra PramPack til The Creators Community

I 2012 var startup scenen lokal og ildsjeldrevet. Da Anders Mjåset startet PramPack (trygg frakt av barnevogner på fly), fantes det ikke et velfungerende økosystem for gründere i Norge. Han reiste rundt i de ledende innovasjonsmiljøene internasjonalt og så hvordan en ny generasjon gründere lagde infrastruktur som passet for en digital generasjon. Denne infrastrukturen skapte muligheter for gründerne på et helt annet nivå enn det man så i det byråkratiske norske innovasjonsmiljøet.

Mjåset vurdert å starte sin neste bedrift ut fra et av de ledende miljøene, men valgte heller å bli i Norge for å bidra til å modernisere det norske oppstartmiljøet og koble det med den internasjonale gründerscenen. Som 25-åring solgte han og co-founder Audun Ueland PramPack til Stokke, og brukte pengene de tjente til å starte det som i dag er Norges største innovasjonshus.

I november 2016 fusjonerte MESH med det som i 2017 ble kåret til “Best coworking space in the Nordics”, Founders House i København, med den tilhørende Startup Village. I dag lanseres moderselskapet The Creators Community (som til nå har hett Mesh Holding), og i mai åpner altså selskapets tredje innovasjonshus: Matrikel1. Gjennom The Creators Community huser entreprenørene medlemmer som Kahoot!, Vivino, Realm, Douchbags, Spotify, Snapchat og mange av de største venture selskapene i Norden. Nye steder er allerede under planlegging.

– Den digitale generasjonens måte å jobbe effektivt på, og vår måte å inspireres på, er annerledes enn våre foreldres analoge generasjon. Måten vi tar til oss informasjon og hvordan vi lærer er betinget av det digitale. Et cellekontor i et dødt kontorbygg fungerer ikke for de nye arbeidstakerne. Gründere lager nå sin egen infrastruktur som passer den moderne arbeidstaker. The Creators Community legger til rette med fysiske bygg, nettverk og tjenester som korrelerer med de nye arbeidstakernes måte å tenke på, avslutter Mjåset.

Ombruk av stålkonstruksjoner kan gi lokale jobber og drastiske kutt i utslipp av klimagasser. Det kan også vise seg å være god butikk, ifølge en rapport som stammer fra et innovasjonsprosjekt i bygg- og anleggsbransjen.

– Hvert år river vi 20 000 bygg i Norge, og mange verdifulle bygningsdeler kastes eller nedgraderes slik at de mister nesten all verdi. Ønsker bransjen å omfavne sirkulærøkonomien, må vi få en radikal endring her, sier Lasse Kilvær, prosjektleder i Norsk Stålforbund, i en pressemelding.

I dag selges det nesten utelukkende nytt konstruksjonsstål i Europa, det vil si jomfruelig og gjenvunnet stål. Det meste av brukt stål smeltes om, noe som gir et materiale med lavere CO2-utslipp enn stål fra malm, men utslippene er likevel betydelige. Ombruk av stål forekommer nesten ikke.

– Kan halvere kostnadene

For snart tre år siden mottok Norsk Stålforbund 480 000 kroner i støtte gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av Design og arkitektur Norge (DOGA) i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Stålprosjektet har nå kulminert i en rapport som tar for seg hindringer og muligheter for ombruk av stålkonstruksjoner i norske nybygg. Rapporten presenterer flere utregninger som viser at ombruk kan være svært lønnsomt for bygg- og anleggsbedrifter i hele Norge.

– Anslagene våre viser at en ren demontering og remontering i enkelte tilfeller kan halvere kostnadene for stålkonstruksjonen, dersom alternativet er å anskaffe nytt stål. Selv med mellomlagring og verkstedstilpassing er det potensielt en god del penger å spare på ombruk av stålkonstruksjoner, sier Kilvær.

Nicolas Neumann, som er seksjonsleder Stålkonstruksjoner i avdeling Industri, Olje og Gass i Multiconsult, berømmer initiativet i en kommentar til InnoMag.

– Prosjektet viser at det allerede finnes eksempler på gode løsninger og ombruk av stålbygg. Hindringene som er identifisert og tiltakene som er foreslått er viktige bidrag til at ombruk av stålbygg og tilknyttede materialer også kan komme i gang i Norge. Multiconsult, som et av Norges og Nordens ledende rådgivende ingeniørmiljøer, ønsker å ta del i dette og være med på å bidra til sirkulærøkonomi i byggebransjen, med de klima- og kostnadsgevinster det vil gi.

Kan skape ny yrkesgruppe

Kilvær anser de 4-5 millioner bygningene som står i Norge i dag som et rent ressurslager for fremtidige byggeprosjekter. Og for å utnytte disse ressursene etter hvert som de blir tilgjengelige – etter endt levetid – kan det vokse fram en helt ny yrkesgruppe og mange lokale arbeidsplasser.

– Bygningsprodukter er spredt utover hele landet. Nå trenger vi kompetente fagpersoner som kan demontere utrangerte bygg, fremfor å rive dem. Dessuten må stålet testes for å bestemme type og kvalitet når det ikke finnes dokumentasjon. Dette kan ganske fort bli en viktig virksomhet mange steder i landet, sier han.

– En rekke kommersielle muligheter

Industridesigner Eva Widenoja i Widenoja Design har jobbet sammen med Norsk Stålforbund i en tverrfaglig arbeidsgruppe. Hun har koordinert alle prosessene og har hatt ansvar for å få oversikt over og systematisere aktørene i ombruksprosessen. I den forbindelse har hun foretatt en rekke intervjuer med brukere og interessenter.

– Vi har avdekket en rekke kommersielle muligheter for ombruk, og i løpet av prosjektperioden har jeg registrert betydelig interesse både i bransjen og ute i kommunene. Nå gjelder det å ta dette videre – gjerne gjennom flere pilotprosjekter – slik at vi kan få flere eksempler på hvordan ombruk kan fungere i praksis, sier Widenoja.

VR Education AS vant i går den gjeve «Vil litt mer-prisen» for sitt arbeid med å  bringe virtuell virkelighet som læringsmetode inn i norske klasserom. 

(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Blant ca. 300 innsendte bidrag gjenstod til slutt tre finalister, deriblant Sunnaasstiftelsen, Apolonia Agrotech og VR Education, som alle måtte pitche sin idë for juryen under kåringsdagen på PwCs kontorer i Bjørvika. Sistenevnte gikk tilslutt av med seieren og vant dermed pengepremien på hele kr 250 000, samt tilgang på PwC`s kompetanse og rådgivning.

– Vi er utrolig stolte over den gjeve prisen. Det viser at vi er på rett spor og at flere enn oss ser hvilke muligheter dette kan ha for fremtidens undervisning, sier Per Olav Nyborg, daglig leder i VR Education, i en kommentar.

Styreleder i det nystiftede selskapet, Kari Olrud Moen, legger til;

– Det vi jobber hardt med nå er å få enda mer solid forskningsbasert fundament. Her er vi minst like opptatt av pedagogikken og forskningen i bunn som hva teknologien gjør.

Sunnaasstiftelsen og Apolonia Agrotech kom på delt andreplass og gikk hjem med 125 000 norske kroner i tillegg til rådgivningstimer.

Les også: Virtual Reality skal gjøre norske barn flinkere i matematikk

Utvider samarbeidet

I fjor skrev InnoMag flere saker om Kommuneforlaget, som i samarbeid med selskapene Innit og Making View, etablerte pilotprosjektet VR Education. Prosjektet jobber med å ta i bruk virtuell virkelighet for å lære norske skoleelever matematikk, samisk og engelsk. Før jul tok de steget fra pilotering til etablering, og stiftet VR Education som eget selskap på bakgrunn av lovende resultater.

En forskningsrapport fra den anerkjente norske pedagogen Thomas Nordahl viser nemlig at prosjektet – som riktignok er gjennomført på et lite utvalg elever – har hatt en tydelig positiv effekt.

– Selv om dette er foreløpige resultater og utprøvingen kun er en pilot, bør resultatet likevel føre til at VR-teknologi i undervisning blir utprøvd systematisk og i et større omfang. VR-teknologi kan være et viktig bidrag i å forbedre elevenes læringsutbytte og engasjement i skolen, skriver Nordahl i rapporten.

Les også: VR i praksis: Vil bringe virtuell virkelighet til norske klasserom

Resultatene fra piloten viser blant annet en fremgang på seks uker tilsvarende den elevene vanligvis har på et helt år. Det at elevene engasjeres på en ny måte gjennom gamification-aspektet kan være én bidragsyter til de sterke tallene. Andre er økt fokus for elevene, mer effektiv bruk av tid og mulighet for læreren til å bedre tilpasse vanskelighetsgraden på oppgavene for hver enkelt elev.

I tiden fremover vil selskapet fokusere på å innlede samarbeid med flere skoler, for å videre utrede effekten av å ta i bruk VR i klasserommet.

– Vi vil jobbe systematisk med å få mer data inn til Nordahl og Senter for Pedagogisk Utvikling, for å få mer kjøtt på beinet og styrke prosjektet. Her er det viktig at vi har et godt forskningsmessig fundament. Edtech-miljøene tar ofte for seg kun teknologien, adskilt fra pedagogikken, mens i dette tilfellet så har du pedagogikk og teknologi i samspill, fortalte Nyborg til InnoMag da vi møtte han under etableringen.

Teknologigiganter i retten, selvkjørende Teslaer og et Facebook i trøbbel: Her er syv av de viktigste tech-nyhetene fra uka som har gått.

Rettssaken mellom Uber og Google-spinoffen Waymo ble fredag avsluttet med et forlik. Uber må ut med 245 millioner dollar, eller 0,34% av selskapets verdi, for å legge saken død. Konflikten omhandlet den tidligere Waymo-ansatte Anthony Levandowski, som ble beskyldt for å ha tatt med seg industrihemmeligheter om selskapets teknologi for selvkjørende biler over til konkurrenten.

Kryptovalutaer fikk sitt mainstream-gjennombrudd i 2017, og er mer stuerent enn noensinne. Men en ny rapport fra Europol sier at europeiske kriminelle hvitvasker så mye som 5,5 milliarder dollar – 4% av den totale svarte økonomien – gjennom digitale valutaer.

Dagen etter at Elon Musk sendte Roadsteren sin ut i verdensrommet med SpaceX-raketten Falcon Heavy offentliggjorde et annet av selskapene hans – Tesla – sitt største kvartalsunderskudd noensinne. Elbilprodusenten gikk 675 millioner dollar i minus i det siste kvartalet av 2017.

Parallelt med at den nevnte kvartalsrapporten ble offentliggjort kom Musk også med et nytt løfte: I løpet av tre til seks måneder skal Teslaer være i stand til å kjøre autonomt fra østkysten til vestkysten av USA. – Det er en av de tingene som på en måte er eksponentielle – det ser ikke ut til å være så mye fremgang, og så plutselig, “Wow”, sa Musk.

I følge en rapport fra eMarketer er Facebooks popularitet hos unge mennesker dalende. For eksempel spås det at 6,7 millioner i aldersgruppen 12 til 24 kommer til å bruke Facebook i Storbritannia i 2018, noe som er 700 000 færre enn i 2017. Rapporten hevder at de yngre brukerne rømmer til medier som Snapchat, mens Facebook stadig får flere medlemmer som er 55 eller eldre. Totalt tror de Facebook vil få en økning på 1% i brukermassen.

Det er ikke bare blant yngre at Facebook er i trøbbel. En tysk domstol har nå slått fast at flere av selskapets default-instillinger – samt å insistere på at brukerne registrerer seg under sitt virkelige navn – er i strid med landets lover for beskyttelse av personlige data.  Facebook har på sin side sagt at de vil anke dommen.

Den sørkoreanske arrangøren av årets Vinter-OL ble utsatt for et cyberangrep under åpningsseremonien i helgen. Skadene etter angrepet var heldigvis relativt ubetydelige – og førte kun med seg at tv-skjermene i pressesenteret var ute av drift en tid. Arrangøren slo for å møte angrepet av sine egne servere i en kort periode – noe som også førte til at vinterlekenes offisielle nettside var nede i det samme tidsrommet.