Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Tar du vare på humankapitalen din?

Det er januar og for mange betyr det den årlige medarbeidersamtalen…

(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Det å ta vare på humankapitalen i en organisasjon viser seg ofte å gi bedre kundetilfredshet og en bedre bunnlinje.  Framtidsrettede organisasjoner stiller nye krav til kompetanse, fleksibilitet og evne til å løse oppgaver på nye måter.

10-FAKTOR medarbeiderundersøkelse bygger på omfattende forskning om effektiv ledelse og gode virkemidler for å motivere medarbeidere og hente ut best mulig ytelse.

– Målet med utvikling av 10-FAKTOR er å tilby en medarbeiderundersøkelse som er forskningsbasert, fokusert og avgrenset. 10-FAKTOR er avgrenset til 10 faktorer, som er dokumentert viktige. Det er også viktig at det skal ta kort tid å svare på undersøkelsen,  Sier Per André Granvoll, Salgs- og markedsansvarlig i Kommuneforlaget.

Faglig rådgiver for utvikling av 10-FAKTOR er Linda Lai, professor i ledelse og organisasjonspsykologi, ved Handelshøyskolen BI. Den anerkjente forfatteren og foredragsholderen har samarbeidet med både kommuner og andre typer virksomheter gjennom mange år på felt som ledelse, motivasjon, beslutningsprosesser, makt og påvirkning.

Forskningen er hentet både fra Norge og andre land, og den er dokumentert i en lang rekke vitenskapelige artikler, fagbøker og populærvitenskapelige artikler på norsk og engelsk.

Per Andre Granvoll, salgs- og markedsansvarlig i Kommuneforlaget.

– Den er både medarbeiderskaps- og ledelsesorientert og fanger opp viktige faktorer på medarbeider-, gruppe-, organisasjons- og ledernivå. Den er også utviklingsorientert og skal danne grunnlag for medarbeider-, organisasjons- og lederutvikling. Flere og flere organisasjoner oppdager de positive effektene ved å bruke 10-FAKTOR, forklarer Granvoll.

Undersøkelsen passer for både kommunale og  private virksomheter og det er følgende 10 faktorer som måles:

1.    Indre motivasjon
Motivasjon for oppgavene i seg selv (”indre motivasjon”).

2.    Mestringstro
Tiltro til egen jobbkompetanse og mestringsmulighet.

3.    Autonomi
Opplevd tillit og mulighet til å jobbe selvstendig (”autonomi”).

4.    Bruk av kompetanse
Opplevd bruk av egen kompetanse (”kompetansemobilisering”).

5.    Mestringsorientert ledelse
Ledelse med vekt på å gjøre medarbeiderne best mulig ut fra sine egne forutsetninger.

6.    Rolleklarhet
Tydelig kommuniserte forventninger til rollen medarbeideren skal fylle.

7.    Relevant kompetanseutvikling
Opplevde muligheter til å få kompetanseutvikling som er relevant for jobb / oppgaver.

8.    Fleksibilitetsvilje
Villighet til å være fleksibel på jobb, spesielt i måten man arbeider på.

9.    Mestringsklima
Kultur for å samarbeide, lære og gjøre hverandre gode

10.    Prososial motivasjon
Ønske om å bidra til andres måloppnåelse, dvs. gjøre noe nyttig for andre (”prososial motivasjon”).

Brødboksen-konkursen: Derfor feilet de

Mandag kveld ble det kjent at Brødboksen er nødt til å legge ned driften. – De har vært for vekstkåte, sier investor Jan Peter Sissener, som mener at styret har gjort en dårlig jobb. Men er nødvendigvis inkompetanse årsaken når startups mislykkes?

– Jeg tror ærlig talt han har rett i at vi har vært for vekstkåte der vi la opp til en for ambisiøs vekstplan. Vi vokste 800 prosent i fjor, og det medførte en voksesmerte som vi ikke klarte å håndtere. Det er veldig beklagelig, fortalte Brødboksen-gründer Arnulf Refsnes til Dagens Næringsliv i etterkant av konkursen.

Bakgrunnen for satsingen på rask vekst er de tøffe forholdene i matvarebransjen, står det i en melding på selskapets nettsider.

– For at Brødboksen skulle bli et lønnsomt selskap, måtte vi vokse raskt. Dessverre lærte vi at det er vanskelig å finne den riktige balansen mellom vekst, effektiv drift og lønnsomhet, står det i meldingen.

Tidligere i måneden ble det meldt at Brødboksen var på jakt etter en industriell partner. Denne klarte de ikke å få i havn før konkursen – på tross av et populært produkt – var et faktum. Ambisiøse planer og påfølgende dårlig tid til å skaffe investorer og partnere ble spikeren i kista for startupen.

Misfornøyd investor

Jan Peter Sissener er en av dem som har investert i selskapet. Han er klar i talen når det kommer til innsatsen til Brødboksen-styret.

– Det er innmari synd at de ikke klarte å få det til. De har hatt happy kunder og et veldig bra produkt. Managementet har rett og slett ikke gjort en god nok jobb, de har vært for vekstkåte, sier han til DN, og legger til:

– Brødboksens gamle styre burde svartelistes.

– Umulig å unngå å feile

Selv om Brødboksens forsøk på å etablere et nytt konsept endte i konkurs understrekes det i den avsluttende meldingen på nettsidene at det har vært en lærerik gründerreise. Og paradoksalt nok er det som til slutt ble selskapets bane – ambisjonsnivå og mot til å tenke stort – også en nødvendig ingrediens hos de bedriftene som faktisk lykkes.

Viktigheten av en kultur der det er lov til å feile er et tema som ofte tas opp i sammenhenger der det er snakk om innovasjon og oppstartsbedrifter. Eric Ries, mannen bak The Lean Startup, gjorde seg blant annet følgende tanker om den nordiske startup-scenen under Nordic Business Forum:

– I slike kulturer (høyt utdannede, intelligente planleggingskulturer, Red.anm.) finnes det en slags grunnleggende antagelse om at et utfall kan spås ved hjelp av grundig analyse, og at å feile kan unngås gjennom intelligent planlegging. Og dette er negative antagelser for gründerdomenet. For ofte vil mislykkede ideer her ikke være relatert til inkompetent utførelse, men til den underliggende usikkerheten i problemene vi utfordrer.

Les også: Eric Ries – Startup-huber med fokus på mangfold vil få konkurransefordel

– Bare fire av hundre ideer lykkes i Silicon Valley

For faktum er at bare et lite antall startups lykkes. Faktisk er det kun ett av fem selskaper som overlever de første tre årene.

– Når man innoverer, er ikke det å feile bare en mulighet. Du vil feile. I Silicon Valley lykkes i gjennomsnitt bare fire av 100 startups. Det vil si at dersom du som selskap har 100 nye idéer, så er oddsen for at du feiler på 96 av dem stor, fortalte Alexander Osterwalder fra scenen under Nordic Business Forum.

Både Ries og Osterwalder understreket viktigheten av en innovasjonsportefølje med et stort antall ideer for større bedrifter som vil satse på innovasjon og overleve. For en startup er en slik strategi ofte ikke en mulighet – og dermed vil selv gode ideer nødvendigvis feile fra tid til annen.

Les også: Alexander Osterwalder: 7 spørsmål du MÅ stille deg

– Man lærer kun ved å snakke om feilene man har gjort

En annen som har snakket mye om viktigheten av å våge å feile er mannen bak Institute of Brilliant Failures, professor Paul Iske. I forbindelse med Future Insight 2030-konferansen i 2016 var han tydelig da han ble spurt om hva Norge må gjøre for å lykkes i fremtiden:

– Man lærer kun ved å snakke om feilene man har gjort, så miljøet må også tillate at folk faktisk gjør feil og la dem snakke om hva de har lært. Klarer dere å skape denne typen miljø i Norge, har dere har alle forutsetninger for å lykkes.

Elon Musks nye Tesla-kontrakt kan gjøre han til verdens rikeste

Flickr/ JD Lasica

Tesla-grunnleggeren har skrevet ny 10-års kontrakt med det amerikanske selskapet. Den nye avtalen innebærer null kroner i lønn, men verdens største bonus dersom Tesla når de ambisiøse målene som er satt.  

Tirsdag ble det kjent at Elon Musk har skrevet ny kontrakt med selskapet han selv var med å grunnlegge tilbake i 2003. Musk har samtykket å jobbe uten lønn, men kan allikevel ende opp som verdens rikeste mann dersom han når det tøffeste bonus-kravet satt i kontrakten. For å få full utbetaling, som vil være på ca. 550 milliarder kroner, må blant annet aksjekursen tidobles og børsverdien passerer 650 milliarder dollar i løpet av de neste ti årene. I dag er det bare tre selskaper som er verdt mer; Apple, Alphabet (Google) og Amazon.

Hvis børsverdien ikke passerer 100 milliarder dollar, får Musk ingenting, utover aksjene han eier i dag. Passerer verdien 100 milliarder dollar, har Musk nådd første krav for bonus og vil bli kompensert med 1 % av selskapets aksjer.

Dersom han beholder alle sine nåværende aksjer og når alle kravene i kontrakten, kan han ende opp med en aksjeandel på 28,3 %, noe som lett vil gjøre han til verdens rikeste. Per i dag ligger han på 43. plass over verdens rikeste personer, i følge Bloombergs milliardærindex.

 

Eric Ries: – Startup-huber med fokus på mangfold vil få konkurransefordel

Eric Ries sammen med ansvarlig redaktør i InnoMag, Truls Berg.

Behovet for mangfold var et av mange temaer som ble diskutert da Nordic Business Forums første Oslo-konferanse ble sparket i gang med en moderert VIP-samtale med Eric Ries. – Enhver voksende startup-hub som ønsker å ta etter Silicon Valley burde fokusere på å komme i forkant av dette problemet. Det vil kunne gi en konkurransefordel opp mot alle som ikke tar hensyn til dette, sa mannen bak The Lean Startup.

I dag virker mye av lean startup-filosofien åpenbar for mange, men da Ries begynte å gjøre seg gjeldende med ideene sine for ti år siden var ikke holdningen den samme.

– Det var kontroversielt. Da jeg først snakket om lean startup trodde folk, spesielt i Silicon Valley, at jeg var helt sprø. Det som er morsomt er at på flere steder gikk vi fra å være totalt misforstått og latterliggjort, til å være regnet som litt overhypet og passé – uten at noen hadde tatt bryet med å finne ut hva vi faktisk snakket om.

– Innovasjonssektoren må utvides

Ekstra opptatt var Ries av utfordringene knyttet til mangfold på startupscenen. Mangelen på diversitet er ikke bare et moralsk, men også et økonomisk problem, mener han.

– Spesielt i Silicon Valley er det for mye kapital som søker å investeres i for få ideer. Vi har et misforhold der innovasjonssektoren av økonomien er for liten til å møte etterspørselen. Jeg tror grunnen har med moderne finansteori å gjøre. Vi forstår at en bestemt andel av en investeringsportefølje trenger å investeres i langsiktige fremtidsinvesteringer med høy risiko. At vi har forstått dette har skapt en konstant etterspørsel etter investeringsobjekter i denne klassen, som har med finansteori, og ikke noe med tilbudet av gode investeringsmuligheter, å gjøre. Det er et voldsomt misforhold i økonomien vår akkurat nå.

Dette misforholdet driver opp prisene og forårsaker inflasjon i innovasjonssektoren, og hjelper egentlig ingen, mener Ries. Løsningen han ser for seg er å utvide sektoren ved å gjøre den mer mangfoldig.

– Det vi trenger er at hele sektoren ekspanderer og inkluderer flere og flere ideer, noe som krever flere og flere gründere. Og vi har nådd taket i den lille delen av befolkningen som ser ut akkurat som meg og har min utdanningsbakgrunn. Gjennom å omfavne et større mangfold av gründere, gjennom å fjerne fordommene når vi tar avgjørelser, kan vi faktisk utvide hele sektoren for å møte behovet til kapitalen. Dette vil alle være tjent med.

Oppstartmiljøer og startup-huber som knekker denne koden vil skaffe seg en konkurransefordel, sa han.

– Enhver voksende startup-hub som ønsker å ta etter Silicon Valley burde fokusere på å komme i forkant av dette problemet.

Ries på scenen under foredraget sitt senere på dagen.

– Startups lider under holdning om at feil kan unngås

På spørsmål om hva han tenker om den nordiske startup-scenen er Ries forsiktig. Han ønsker ikke å leve opp til stereotypen om amerikaneren som snakker i vei om ting han ikke har greie på, forteller han. Et par tanker har han likevel gjort seg.

– Så vidt jeg kan se korrelerer velstanden i en region sjelden med mangfoldet av investeringsmuligheter i startups. Dette fordi det i mange velstående deler av verden – spesielt der minst en del av velstanden genereres gjennom utvinning av naturressurser – foregår en sentralisering av økonomien som ikke gir rom for et så dynamisk startupmiljø som man som utenforstående forestiller seg.

En av styrkene til det amerikanske systemet, mener han, er viljen til å tolerere stor grad av desentralisering. Selv om dette skaper en del andre problemer, tillater det også en grad av kaos og uforutsigbarhet å krype inn i systemet – hvilket kan være positivt for startups.

Han trakk også frem en høyt utdannet, intelligent planleggingskultur her i Norden som en utfordring for startups. Denne kan gjøre det vanskelig å skape rom for å feile.

– I slike kulturer finnes det en slags grunnleggende antagelse om at et utfall kan spås ved hjelp av grundig analyse, og at å feile kan unngås gjennom intelligent planlegging. Og dette er negative antagelser for gründerdomenet. For ofte vil mislykkede ideer her ikke være relatert til inkompetent utførelse, men til den underliggende usikkerheten i problemene vi utfordrer.

– Mye handler om gode innovasjonsporteføljer

InnoMag fikk Ries på tomannshånd etter at han hadde gjort unna hovedforedraget sitt på ettermiddagen.

– Jeg er enig i at både innovasjon og Lean som begrep er noe hypet, men alternativet, at ingen pratet om dette, ville jo vært mye verre, sa han da.

På spørsmål om hva han ville fokusert på dersom han fikk jobben som gründer- og innovasjonsminister i Norge er han tydelig.

– Jeg forsøker å ikke oppføre meg som en typisk høyrøstet amerikaner med alle svarene, men ser jo at Norge har en unik posisjon som et rikt og uavhengig land som bør kunne fremstå som en global leder innen innovative investeringer. Kunsten å bygge en innovasjonsinfrastruktur forutsetter både statlig og privat kapital, og siden det er umulig å plukke vinnere handler mye om å bygge gode innovasjonsporteføljer. Man kan diskutere hvilke måleparametre som er best, men jeg er en sterk tilhenger av at også startups må måles – dog ikke etter de samme parametre som børsnoterte virksomheter.

Ny rapport: Stadig flere nordmenn ønsker enerett til ideene sine

Patentstyret kan melde om gode innovasjonstall for 2017. Antall varemerkesøknader setter rekord, mens søknadstall på patent og design ligger stabilt. 

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Det rekordhøye antallet varemerkesøknader fra norske søkere viderefører en oppadgående trend helt tilbake fra 2004, og endte på 4447 søknader. På designområdet var det en svak økning til 278 norske søknader, mens ønsket om å få patent på en oppfinnelse har resultert i 1160 norske patentsøknader, noe som ligger tett opp til gjennomsnittet de siste årene.

Patentstyret-direktør Per A. Foss forteller at de opplever en økt oppmerksomhet om varemerker og IPR generelt, både hos etablerte og nyetablerte selskaper i Norge.

– Vi opplever et stadig økende antall søknader fra norske søkere. Vi tror noe av grunnen kan være at Patentstyret og IPR-bransjen har vært flinkere til å informere om viktigheten av å beskytte verdiene sine. Vi deltar på stadig flere arenaer for gründere, hos inkubatorer og hos klynger. Derfor tror vi flere søker om patenter, varemerker og designregistrering.

Olje og gass fortsatt på topp

Bunken av patentsøknader viser at oppfinnelser knyttet til boring etter olje og gass utgjør den største andelen.

— Vi er godt fornøyd med fjorårets søknadsinngang, og aner også interessante tendenser bak tallene, sier A. Foss.

Han viser til en økning av patentsøknader innenfor marine fagfelt som akvakultur og havbruk.

— Dette er næringer der Norge har store utviklingsmuligheter, og interesse for patentering av teknologi på dette området viser vilje til å satse på disse fagfeltene fremover, mener Foss.

Hva med varemerker? Hvilke tendenser ser dere her? 

– Vi ser at omtale om enkeltsaker i media ofte bidrar til flere varemerkeregistreringer. Artister, særlig de som satser internasjonalt, har blitt flinkere til å sørge for enerett til navnet sitt. I den prosessen sikrer de også enerett til spinoffprodukter. Opprettingen av nettstedet velgekte.no kan også ha bidratt til at privatpersoner generelt har fått en økt kunnskap om varemerker og piratkopiering, sier Bernt Boldvik, avdelingsdirektør for Design- og varemerkeavdelingen.

– Videre tror jeg at flere har fått med seg at kostnadene ved varemerkeregistreringer er lave og prisen for å rydde opp i konflikter i ettertid, er høye. All investering i et navn kan være bortkastet dersom selskapet ikke får enerett til navnet sitt eller virksomheten må bytte navn fordi virksomheten gjør et inngrep i andres rettigheter. Tjenesten Navnesøk over domenenavn, foretaksnavn og varemerker har vært svært godt besøkt siden lanseringen for ett år siden, noe som også bidrar til økt bevissthet på dette området, avslutter han.

Alexander Osterwalder: 7 spørsmål du MÅ stille deg

Forretningsmodell-ekspert Alexander Osterwalder, mener man ikke vil overleve særlig lenge som selskap dersom man kun konkurrerer på grunnlag av pris og produkt. En forretningsmodell som differensierer selskapet ditt fra andre, er også essensielt hvis man skal klare å heve seg i dagens konkurranseutsatt marked. Hvor solid er businessmodellen i selskapet du jobber i?

Alexander Osterwalder, kanskje mest kjent som mannen bak business-kartleggingmodellen Canvas, var nylig på Norges besøk for å dele sin kunnskap under Nordic Business Forum om hvordan man kan og bør konkurrere – nemlig ikke bare på pris og produkt, men også på forretningsmodeller.

Business Model Canvas, ofte bare kalt Osterwalder-modellen, består av 9 byggeklosser. De hjelper deg å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviter, partnere og kostnader.

– Disrupsjon er virkelig og hvis du tror du ikke kommer til å bli utkonkurrert av helt nye businessmodeller, tar du feil. Som konsulent har jeg jobbet med mange forskjellige selskaper og jeg har fortatt ikke funnet et selskap som er beskyttet fra konkurranse utenfra. Det er derfor det er så viktig å innovere seg, også i gode tider.

For å lykkes, må man operere med det Osterwalder kaller for to forskjellige operativsystemer.

–Den ene deler går ut på å forbedre nåværende forretningsmodeller, altså gjøre bedre det du allerede gjør. Den andre delen går ut på å skape helt nye businessmodeller.

– Når man innoverer, er ikke det å feile bare en mulighet. Du vil feile. I Silicon Valley lykkes i gjennomsnitt bare fire av 100 startups. Det vil si at dersom du som selskap har 100 nye idéer, så er oddsen for at du feiler på 96 av dem stor.  Det er derfor viktig å ha en portefølje av nye foretningsmodeller dersom man skal overleve og ikke være redd for å teste de ut. Amazon er det eneste selskapet jeg kommer på som virkelig har knekt koden.

hvordan evaluerer du hvor solid din egen businessmodell er?

I følge Osterwalder burde du stille deg disse syv spørsmålene:

  1.  Hvordan ”låser” du kundene dine? Hvor mye vil det koste  kundene dine å bytte produkt eller tjeneste?
  2. Fører salgene dine automatisk til mersalg?
  3. Må du bruke penger før du tjener dem inn?
  4. Hvordan ser kostnadsstrukturen din ut? Er den høyere eller lavere en konkurrentenes?
  5. Er det du eller eksterne parter som står for kostnadene?
  6. Hvor lett er det å ekspandere selskapet ditt og hvor mye vil det koste deg?
  7. Hvor beskyttet er forretningsmodellen din totalt sett sammenliknet med konkurrentene dine?

Ser du på likheten mellom selskapene som lykkes i dag, finner man fort ut at de aller fleste har en solid businessmodell. Ingen modeller vil dog score høyt på alle punktene, men de fleste vil utmerke seg innenfor sine områder. Apple scorer for eksempel høyt på mersalg i form av at de har bygget økosystemet Itunes som gjør det mulig for dem å selge produkter som apper, musikk, lydbøker som kun passer til Apples produkter. Facebook og Ikea scorer på den andre siden høyt på det at de får kundene sine til å bygge møblene de kjøper på Ikea og innholdet Facebook genererer på siden sin gratis.

– Å stille deg disse syv spørsmålene og finne ut hvilke områder  din egen forretningsmodell kan utmerke seg på, vil øke konkurransefortrinnet ditt på lang sikt. Det er i dag ikke lenger et spørsmål om selskapet ditt vil bli “disruptert”, du vil bli “disruptert” før eller siden. Så dersom du kun konkurrerer på grunnlag av pris og produkt, vel, da ønsker jeg deg lykke til!

Stein Terje Dahl er ny toppsjef i Siva

Foto @ Siva
Stein Terje Dahl (62) erstatter Espen Susegg, og har takket ja til jobben som konstituert administrerende direktør i Siva, selskapet for industrivekst. Han starter i stillingen umiddelbart.
Styret på begynte arbeidet med å rekruttere ny administrerende direktør etter at Espen Susegg trakk seg fra stillingen 3. januar i år.

Dahl er en erfaren leder som har hatt ansvar for flere nybrottsprosjekter og omstillinger. Dahl var bl.a. administrerende direktør og styremedlem i oppstartselskapet FlyViking, driftsdirektør i Widerøe og prosjektleder for ny hovedflyplass for SAS.

– Stein Terje Dahl har gjennom mange år bevist at han er en leder med stor gjennomslagskraft. Han oppnår gode resultater og har erfaring fra flere større utviklingsprosesser, sier Sivas styreleder Elisabeth Maråk Støle i en pressemelding.

I 2018 har regjeringen økt Sivas budsjetter med 115 millioner, som skal brukes til å forsterke satsingen på næringshager, inkubatorer og Norsk katapult.

– Vi går inn i året med økt tillit og flere nye satsinger, blant annet knyttet til regional utvikling. Jeg gleder meg til å bidra til at vi leverer godt på samfunnsoppdraget vårt i denne spennende tiden, sier  Stein Terje Dahl.

Ukens lederkommentar: Om studieturer, teknologimekkaer og Norge fra utsiden

Ukens lederkommentar er forfattet på en bar i San Francisco, og bærer nok preg av å se Norge litt fra utsiden. Det betyr at store snømengder, trafikk-kaos og regjernings-ommøblering som dere hjemme har måttet bale med, har måttet sloss om oppmerksomheten med globale utfordringer som opptar verdens ledende teknologimekka. Det er selvsagt tilnærmet flaut å innrømme det, men selv hvem som sjekker inn og ut av kjendisfarmen går oss hus forbi.

Vi er i denne sammenheng 25 norske innovasjonsledere som i regi av Open Innovation lab of Norway, har invitert på en studietur der både Stanford, Apple, Amazon, University of California, Berkeley og en rekke andre aktører har bydd på kunnskap og inntrykk.  Kort oppsummert må vi innrømme at amerikanerens vilje til å dele imponerer oss, vi har møtt åpne dører og stor vilje til å dele hos alle. Her har vi i Norge noe å lære – Pay it forward kulturen er verdt å kopiere!

Apples nye hovedkvarter, som fortsatt ikke er helt er ferdig, har passert fem milliarder dollar, men når bankkontoen har passert 100 er jo slike beløp nesten som lommerusk å regne. Inntrykket vi sitter igjen med er at i Apple er design alfa og omega, og til og med besøkssenterets trapper var formet som en Iphone. Gjennomført!

Deloittes Center for the edge var også en styrkedemonstrasjon for verdens ledende konsulentselskap, og nok en gang deler man villig av informasjon det må ha kostet millioner å hente inn. Sjekk for eksempel ut rapporten Fast50 Norge som rangerer de raskest voksende teknologi-, media-, telekom- og bioteknologiselskapene i Norge i 2017.

Likevel var det nok Amazon og akselarator-økosystemene rundt Stanford, Berkeley og The Vault i downtown San francisco som imponerte mest, – ingen tvil om at Innovasjon Norges Nord Amerika-sjef, Gro Eirin Dyrnes har rett når hun i sin presentasjon pekte på at Silicon Valley er mer et mindset enn kun et fysisk avgrenset område.

Les også: Er du gründer på jakt etter kapital? – Ikke dra til Silicon Valley!

Samtidig som vi imponeres av nye teknologiske gjennombrudd som modulær TV-teknologi, AI roboter som slår oss i bordtennis og lærer barna våre spansk og høyttalere som bestiller sydenturen for oss, står det stadig klarere at det handler om mennesker og hva vi som kunder er interessert i å utforske.

La oss avslutte med å fremheve at Norge på mange områder har kommet lengre enn USA, ikke minst når det gjelder digital modenhet, noe Rune Bjerke også pekte på denne uka.

Happy Friday!

Stanford-test: Alibaba-AI overgår mennesker i leseforståelse

Kunstig intelligens har allerede danket ut mennesker i spill som sjakk og Go. Nå kommer datamaskinene også seirende ut når det gjelder grunnleggende leseforståelse.

Det var under en test i regi av Stanford University at kunstig intelligens-programmer fra Alibaba og Microsoft utkonkurrerte et menneske i leseforståelse. Programmet fra Alibaba scoret 82.44 prosent mot de menneskelige deltagernes 82.304 – og ble dermed den første kunstige intelligensen til å klare denne bragden. Det er Bloomberg som melder dette.

Microsofts program klarte 82.650 prosent på den samme testen, men var ferdig cirka et døgn etter Alibaba.

– AI og menneske sammen gir best uttelling

Testen, Stanford Question Answering Dataset, eller SQuAD, gikk ut på å stille deltakerne over 100 000 konkrete spørsmål fra mer enn fem hundre Wikipedia-artikler. Den er designet for å finne ut om kunstig intelligens kan prosessere store mengder informasjon, forstå innholdet, og deretter gi presise svar.

– Denne typen tester er definitivt nyttige målepunkter for å finne ut hvor langt vi har kommet på AI-reisen. Skjønt den virkelige uttellingen ved AI får vi når den brukes i harmoni med mennesker, sa Microsoft talsmann Andrew Pickup til CNN.

Lar AI lese pasientjournaler

En norsk startup som er på ballen i forhold til denne teknologien er Anzyz Technologies, som InnoMag skrev om i oktober. De har utviklet en selvlærende språkalgoritme som de tar i bruk for å effektivt lese gjennom pasientjournaler.

Les også: Gründerboom i helsenorge: Denne startupen vil revolusjonere akutthjelp med dronenettverk

– I snitt har en pasient på et sykehus 170 til 180 sider som sin pasientjournal. En lege som skal foreta en hurtigoperasjon har ikke sjans til å lese gjennom hele denne journalen og gjøre en vurdering som er så korrekt som hvis du bruker kunstig intelligens, sa daglig leder i Anzyz Svein Olaf Olsen den gangen.

Mange bruksområder

Alibabas sjefs-data scientist Luo Si fortalte Bloomberg at det bare er et tidsspørsmål før teknologien tas i bruk opp mot selskapets kunder.

– Den underliggende teknologien kan gradvis tas i bruk på flere ulike bruksområder, som kundeservice, guider og online-respons til medisinske spørsmål fra pasienter. Dermed minsker behovet for menneskelig input på upresedentert vis.

William og Kate skal møte norske gründere

Photo: Flickr/All smiles

Det norske oppstartmiljøet er i sterk vekst og utmerker seg globalt. Et møte med  noen av Norges fremste oppstartsbedrifter står derfor høyt på agendaen når Prins William og Hertuginne Kate av Cambridge tar turen til Norge i februar. 

Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins Haakon kommer også til å være til stede når  Prins William og Hertuginne Kate skal besøke gründermiljøet MESH 1. februar.

– Det norske oppstartmiljøet er i sterk utvikling, og det er en betydelig økning av norske vekstselskaper som utmerker seg internasjonalt. Vi er veldig glad for at besøket på MESH er en del av programmet, sier direktør for gründer og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge, Pål T. Næss i en pressemelding.

– Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere, og det største økosystemet for vekstselskaper i Europa. Det gjør det også til et viktig marked for norske gründere. Dette arrangementet vil på en unik måte bidra til at flere spennende norske oppstartsselskaper får vist seg frem i Storbritannia, sier han.

En betydelig startup-aktør

Norge har hatt den største økningen i antall vekstselskaper sammenlignet med samtlige EU-land i 2016. Økningen på 40% er nesten det dobbelte av vekstraten til andre europeiske land. Den siste rapporten fra Startup Europe Monitor slår fast at Norge har gått fra å ha et oppstartmiljø med potensial, til å bli en betydelig aktør med et økende antall vekstselskaper på nivå med våre nordiske naboer.

– Norge har nå fått et helt lag av internasjonale vekstselskaper. Det har vært en avgjørende faktor for Oslo- og Norges suksess, fordi sannsynligheten for å lykkes på høyt nivå øker når ressurssterke personer med oppstart- og veksterfaring forblir i økosystemet. Det har skapt en ny dynamikk, sier gründer av innovasjonshuset MESH, Anders Mjåset.

Anders Mjåset startet MESH som det første innovasjonshuset for gründere i Norge i 2012. I dag driver MESH 12.000 m2 i Norge og Danmark, og deres 1000 medlemmer kommer fra et bredt spekter av selskaper. Vekstselskaper som Kahoot og Douchebags, samt internasjonale aktører som Spotify og Snapchat har sine kontorer der.

– Megatrenden digitalisering, oljekrisen og mengden oppstartsbedrifter på et internasjonalt nivå med høy vekst har vært avgjørende for utviklingen. I Norge har vi nå et økosystem med de muligheter og aktører som skal til for å styrke gode oppstartsbedrifter bredt, og med kraft, sier Mjåset.

ChatBot – lønnsom digital assistent, eller støykilde og irritasjonsmoment?

Flere anerkjente røster har vurdert 2017 og de neste par årene som ”Chatbotens år”. Men dersom du vurderer å ta i bruk ChatBot i din bedrift, finnes det noen  fallgruver du burde styre unna.

(Skrevet av: Vidar Degrum, Henrik Eikeland, Oscar Örtendahl og Runar Slettvoll)

Den kjente rådgivende aktøren Gartner Group, vurderer teknologier etter modenhetsgrad. En av deres teorier anser at teknologi beveger seg gjennom fem faser. Fascinasjon for (ny) teknologi forårsaker en overoptimisme med tanke på hva teknologien skal løse, deretter følger en fase med en tilsvarende pessimisme eller undervurdering av samme teknologi. Siste fase gir oss endelig et realistisk syn på hva teknologien egner seg for, og hvilke fordeler vi kan høste ved implementering.

ChatBot som teknologi, befinner seg fortsatt i en tidligfase.  Med andre ord kan altså oppstemthet og optimisme følgelig gi en overdreven tro på hva ChatBot teknologi faktisk er i stand til å hjelpe oss med.Flere anerkjente røster har likevel vurdert 2017 og de par neste år som «Chatbotens år, inkludert Chris Skinner, Business Intelligence Insider, Forbes, VentureBeat og Forrester for å nevne noen.

Men hva er egentlig en ChatBot?

I korte trekk er en Chatbot «Teknologi som forstår tale eller tekst, og tilsvarende vil respondere til en bruker med tale eller tekst». Interaksjonen med teknologien foregår altså via tekst/tale i stedet for via pek og klikk på en PC eller via fingeren på en smarttelefon. Interaksjonen vil imidlertid fortsatt inneholde knapper og annen tradisjonell navigasjon i tillegg til tekst/tale.

Fordelene med Chatbots

Chatbot i kundesupport kan være et ledd i tjenesteutvikling som gir både reduserte kostnader (slankere organisasjon, mindre churn) og økt inntjening (økt kundetilfredshet, kryss/oppsalg etc.)

Basert på funn i det amerikanske markedet, er det tre årsaker til at ChatBot kan fylle et behov på en raskere/billigere måte enn det å bemanne opp med flere årsverk i organisasjonen.

  • Halvparten av kundene ønsker at en virksomhet er tilgjengelig 24/7
  • Halvparten av kundene foretrekker kommunikasjon via chat i stedet for epost
  • Halvparten av kundene foretrekker kommunikasjon via chat i stedet for telefon

Som for all annen teknologi som brukes i virksomheten, er et solid business case og påfølgende gevinstrealisering avhengig av hvilke oppgaver og under hvilke forutsetninger en ChatBot jobber under. Når årlig avkastning på ChatBot varierer mellom 30 og 500%, må vi derfor være bevisste på når og hvor en ChatBot passer best. ChatBot har sin styrke framfor apper og websider på den måten at de er «beleilige», og kan gi oss informasjon der og da når vi er i en bestemt setting, uten at vi behøver å skaffe oss informasjonen på en annen webside, ringe noen, osv. Med andre ord kan altså ChatBots gi kunder en mer «friksjonsløs» dialog hvor vi slipper å forholde oss til at websiden er treg å laste inn, har forvirrende layout eller overøser oss med irrelevant informasjon.

Mange ChatBots i dag er en måte å finne generiske svar på spørsmål brukeren måtte ha. Skal svarene inneholde informasjon spesifikt til brukeren, for eksempel saldo på brukerens bankkonto eller gjenværende feriedager hos arbeidsgiver, øker kompleksiteten ikke bare teknisk, men i mange tilfeller også med tanke på behandling av personsensitive data.  

Her er noen stalltips for hva som utgjør en god Bot:

  • At Boten tilbyr et godt verdiforslag gjennom innsikt og opplevd nytte i responsen innenfor valgt(e) tema. Forsøker du å få Boten til å svare godt innenfor alle mulige temaer og på alle spørsmålsvariasjoner innenfor et tema; vel, da har du lagt lista for høyt! Husk, selv om Chatbotens forståelse av fri tekst (grammatikk og syntaks) blir mer og mer avansert, er fortsatt Chatboten i sitt ess når den håndterer enkle, standardiserte og repeterende spørsmål.
  • Gjør det til enhver tid tydelig for brukeren at det er en datamaskin vedkommende kommuniserer med, og styr videre forventninger gjennom enkel informasjon om hva brukeren kan forvente å få hjelp til.
  • Tilby brukeren gjennom hele samtalen mulighet til å bytte fra kommunikasjon med Chatboten til en person som håndterer forespørselen i stedet
  • Sørg for at menyer og knapper er tilgjengelig gjennom samtalen for å sikre at bruker holder seg til et emne av gangen…, og husk, et bilde kan si mer enn 1000 ord…
  • Tekst (informasjon, alternativer) som gis av Boten bør være kort, klar og konsistent.
  • Boten bør gis et visst personalisert preg, gjerne en avatar med et ansikt. Språket bør være muntlig («dagligtale»), profesjonelt og høflig. (Tross alt, så blir en Bot i kundeservice virksomhetens ansikt utad mot kundene, ikke sant?)
  • Brukeren bør gjennom hele Bot-samtalen ha mulighet til å reversere siste handling («Angre»), eller starte på nytt («Kansellér»)

Fremtidens ChatBot

Vi kan lett forestille oss at språkforståelsen vil øke i årene som kommer, og at en Chatbot følgelig vil forstå bedre og bedre dagligtale. En mer avansert språkforståelse gjør også at Boten vil kunne fange opp om brukerens språk er positivt eller negativt ladet. Men, for at en Bot skal oppleves som nyttig og relevant av brukeren, så holder det ikke bare at Boten forstår spørsmålet/forespørselen. Boten må også være i stand til å levere et relevant svar til brukeren, og over tid levere svarene med høyere og høyere kvalitet (Med andre ord, en Bot trenger kompetanseutvikling akkurat som en vanlig arbeidstaker!). Her kommer konseptet med maskinlæring inn. Et menneske gir Boten trening i å plukke ut riktig svar på et spørsmål. Et voksende antall spørsmål over tid gir Boten derfor bedre og bedre svar til brukeren på et økende antall emner. Så er det selvfølgelig også slik at straks en Chatbot forstår spørsmålet, så kan den også utføre handlinger, og ikke lenger bare svare med tekst!

Regjeringserklæringen: Etterlyser egen innovasjons- og gründerminister

Foto: Rolf Øhman/Aftenposten

– Vi vil at Norge skal bli nummer en verden på å drive business og innovasjon. Da er det på tide å ha en statsråd som utelukkende fokuserer på gründerskap og fremtidens arbeidsplasser, sier administrerende direktør for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen.

Innovasjon, gründerskap og politiske virkemidler og incentiver rundt teknologisk utvikling står høyt oppe på agendaen i flere land, og til eksempel Estland etablerte en egen gründer- og teknologiminister for allerede to år siden. Det tror Bedriftsforbundet lønner seg.

– Vårt inntrykk er at med dagens statsrådstruktur går mye av tiden for næringsministeren til å drive eierstyring og være i politiske debatter for symbolsaker som eierstyrering av statseide selskap. Bedriftsforbundet ønsker vesentlig mer fokus på det de minste bedriftene og gründere sliter med. Byråkrati, mangel på kreditt, mangel på investorer, mangelfull rettsikkerhet og urimelige høye avgifter er noe av det våre medlemmer er opptatt av, sier Thommessen i en pressemelding.

Bedriftsforbundet gleder seg dog over at flere av deres kampsaker ligger i regjeringens nye plattform; blant annet øke bunnfradraget i formueskatten, reduksjon /tak på eiendomsskatt, signalet om sykelønn og det å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i offentlige anbud.

– Dette er en god plattform for de små og mellomstore bedriftene. Vi i Bedriftsforbundet tar gjerne rollen som rådgivere og vaktbikkjer når flere av disse tiltakene skal utformes.

– Vi ser frem til regjeringens videre arbeid for de virkelige verdiskaperne i landet; nemlig de små- og mellomstore bedriftene. Forrige uke sendte Bedriftsforbundet ut «10 hovedkrav til den nye regjeringen». De fleste av disse er å finne i den nye regjeringsplattformen, og Bedriftsforbundet er spente på hvordan regjeringen vil følge opp dette konkret fremover, avslutter Thommessen.

Ukens gründercase: Vil gjøre bryllupsplanlegging stressfritt med digital hjelper

Heidi Huse Myrmo elsker planlegging, koordinering og system, og har bakgrunn fra prosjektledelse. Likevel fikk hun kjenne på høyt stressnivå og tidsklemme da hun skulle planlegge sitt eget bryllup. Etter å ha endt opp tomhendt etter å ha søkt etter en digital bryllupsplanlegger, fant hun ut at det var et behov der ute som ikke var dekket.

Dermed startet hun selskapet Allva AS, der hun og mannen Halvar er hovedaksjonærer. Heidi jobber med selskapet på heltid, mens Halvar bistår noe i fritiden.

Målsetningen er å utvikle planleggingsverktøy som kan gjøre arrangering av store begivenheter som bryllup, barnedåp og trettiårslag enklere for privatpersoner. Verktøyet veileder deg gjennom hele planleggingen, og serverer deg relevante råd og leverandører underveis. Allva er også navnet på det Innobørs-registrerte selskapets digitale og intelligente planleggingsassistent. Hun gir deg råd underveis, og svarer på spørsmål du måtte ha i forbindelse med planleggingen.

– Vi lover kundene senkede skuldre gjennom bryllupsplanleggingen og bryllupsdagen. En smidig og stressfri planleggingsperiode, hvor du har fått hjelp underveis. Man sparer tid på research, og vil i tillegg til enhver tid ha full kontroll på sitt bryllup. Dermed kan man nyte bryllupsdagen, med anbefalte leverandører som leverer unik kvalitet og service, sier Myrmo.

Tar i bruk AI

Først ute av hjelpemidlene er Bryllupshjelperen, og første fase av denne ble lansert den 21. desember.

– Bryllupshjelperen profilerer kun kvalitetsleverandører, med en modell som kan utfordre de store aktørene i nåværende bryllupsbransje. Digitalisering, brukervennlighet, AI, fokus på kvalitetsleverandører, brukerstyrt utvikling og brudepar i fokus, gjør at Bryllupshjelperen vil disruptere det eksisterende markedet, sier Myrmo.

Å ta i bruk nye teknologiske løsninger og kunstig intelligens gjør selskapet mer attraktivt for investorer, tror Myrmo. På Innobørs søker de etter investeringer på to millioner kroner for Bryllupshjelperen.

– Investorer kan få bli med på en reise med et selskap som ikke bare har stort potensiale i Norge, men også i resten av verden. I et marked som er enormt. Det er muligheter for skalering uten de store utgiftspostene, i og med at det er software. Med AI og etterhvert mengder av verdifull data, er dette et prosjekt med lav risiko, og store muligheter for stor gevinst.

Har tro på pangstart

Med seg på laget i utviklingen av verktøyet har de digitalbyrået Techweb.

– Vår hovedsamarbeidspartner er per dags dato Techweb, som utvikler planleggingsverktøyet, og drifter nettsiden. Allva AS eier rettighetene. Vi ønsker å fortsette å bruke Techweb da de har stor tro på prosjektet, er dyktige på Saas, forstår mine ideer og mitt design, er eftektive og gode på pris.

Tilbakemeldingene fra kundene har så langt vært gode. Myrmo forteller at de etter lanseringen den 21. desember allerede har fått mange registrerte brukere. Og i følge henne er det ingen grunn til at pågangen skal bli noe mindre frem mot sommeren

– Fokus i nærmeste fremtid er finansiering for å fortsette utvikling av planleggingsverktøy, markedsføring i form av messer og digital tilstedeværelse, og fokus på brukerdata for å bestemme veien videre. I tillegg til å finne flere kvalitetsleverandører. Bryllupsmarkedet er hetest fra nå og frem til sommeren, så dette blir en pangstart, avslutter hun.

Kongsberg med på laget når europeisk rakett skal utkonkurrere Musk

Ariane 6 er navnet på raketten som skal ta opp kampen mot Elon Musks Space X og deres Falcon 9. Kongsberg Gruppen er et av selskapene som skal levere komponenter til raketten.

Elon Musk-startupen SpaceX har langt på vei revolusjonert kommersiell romfart med sin Falcon 9, der deler av raketten kan gjenbrukes. Nå jobber Frankrike og Tyskland sammen om å utvikle sin egen gjenbruksrakett, som får navnet Castillo. Det er E24 som melder dette.

Castillo blir en liten rakett, og vil bare kunne romme rundt 50 kilo nyttelast – langt mindre enn dagens europeiske løsning, engangsraketten Ariane 5. Derfor er også enda en ny modell, Ariane 6, under utvikling.

– Brukt ti år på å komme i posisjon

Kongsberg Gruppen har fått kontrakt på å levere komponenter til feste- og separasjonsmekanismer og avionikk til den nye Ariane-raketten.

– Vi har blant annet utviklet en ny teknologi for å skyte av boosterne som bruker lasere og fibre istedenfor sprenglunter og dermed bidrar til økt nyttelast og sikkerhet. Vi har brukt rundt ti år på å komme i posisjon med den teknologien, sier Christian Hauglie-Hanssen, divisjonsdirektør for Kongsberg Space & Surveillance, til E24.

– Ariane 6 blir fremtidens arbeidshest for å få tyngre kommersielle satellitter opp i bane i konkurranse med blant annet Falcon 9. Vi har full tro på raketten!

Jobbes med gjenbruksmotor

Selskapet har også gjennom mange år levert komponenter til Ariane 5, som har vært en gullgruve for eierne. Det europeiske multinasjonale selskapet Arianespace, hvor Kongsberg Gruppen er blant aksjonærene, hadde i 2017 ordrer for ti milliarder kroner. 2018 ser ut til å bli et rekordår, med 14 oppskytninger.

Begge de nye rakettypene forventes klare i 2020, noe som kan virke litt sent med tanke på at Falcon 9 allerede er i bruk. Å være sent ute kan likevel ha sine fordeler, da man får muligheten til å inkorporere teknologiske nyvinninger. Blant annet kan de ta i bruk mer moderne motorer, der hydrogen og metan benyttes i steden for parafin. Det jobbes også med å få med en gjenbrukbar motor ved navn Promotheus, som nå er under utvikling.

– Kongsberg var involvert i Vulcain-motoren som brukes i Ariane 5, men ikke på Promotheus. Jeg vet at det blir en mye større motor og at de eksperimenterer med 3D-printing for å kutte kostnader, sier Hauglie-Hanssen.

Risikabel gjenbruksmodell

Han forteller at Musk og SpaceX har presset ned prisen på satelittoppskytninger, takket være økonomisk hjelp og oppdrag fra amerikanske myndigheter. Samtidig har gjenbruksmodellen også hatt en bakside:

– SpaceX har hatt god regularitet, men også flere feilslåtte oppdrag enn Arianespace. Noen satellittoperatører har derfor rømt fra Falcon 9 og booket på Ariane 5 istedenfor. Elon Musk tåler ikke for mange feil, og det vet han godt.

Ukens lederkommentar: Om ukens snakkis, selvskading og selvfølgeligheter

Aiman Shaqura under årets NHO-konferanse

Ukens store ”snakkis” for oss endringsagenter var selvsagt NHOs årskonferanse, som tradisjonen tro setter viktige tema på dagsorden og samler ledere fra nær og fjern. Det ble en studie i pent innpakkede selvfølgeligheter, alle talerne var skjønt enige om det meste, – og det var kanskje ikke så rart. Det er vanskelig å gå på scenen og skulle hevde at arbeid ikke gir verdi, at kompetanse ikke spiller noen rolle og at mangfold er uinteressant.

Det var for undertegnede Petter Stordalen, samt Javad Mushtaq og Aiman Shaqura, to av våre nye landsmenn, som imponerte mest med sine innlegg om verdien av mangfold. Med entusiasme, pågangsmot og en solid porsjon fandenivoldskhet viste de salen et engasjement som smittet. Et blikk rundt i salen viste med all mulig tydelighet at Norge har en vei å gå, – det var ikke mye mangfold å spore blant de vel 1300 lederne som stort sett så ut som de var støpt i samme form.

En virksomhet som dog virkelig har mangfold og viktige mål i fokus, er denne ukens gründercase, Pangeea som ønsker å utdanne BÅDE gründere og investorer for å oppnå målet om å gi afrikanske gründertalenter tilgang til nettverk og kapital.

Les også: Aiman Shaqura starter Norges første “inklubator” for flyktninger

Selv om det Hvite hus og klodens mest stabile geni (ifølge ham selv) tok imot Erna, er nok ukens andre store nyhet for de fleste av oss at Trond Giske innså at løpet var kjørt, og med det er et kapittel i Arbeiderpartiet, som DN kalte en studie i sakte selvskading, foreløpig avsluttet. Det gjelder vel også sjefen selv som denne uka kastet inn håndkle etter mange år, – la oss håpe at det ikke er vinterens uheldige uttalelser om IQ-test og kakespising som blir stående igjen.

Vi i Innomag vil denne uken sende vår innovasjonsblomst  til alle de endringsagentene som i praksis leverer det mangfoldet som politikerne og toppene ønsker seg, representert ved Stordalen, Javad Mushtaq Aiman Shaqura – Norge er i endring og det skapes mye bra landet rundt!

Ny rapport: Hele 40 000 norske jobber forsvinner i året grunnet automatisering

En ny undersøkelse viser at rundt 40 000 norske jobber forsvinner i året grunnet automatisering. Samtidig viser prognosene at Norge slipper adskillig billigere unna enn mange andre land.

Det viser en studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet på vegne av NHO. Under NHOs årskonferansen la Fölster frem sin analysere om digitaliseringens påvirkning på jobbmarkedet i Norge.

Ifølge rapporten har Norge mistet mellom 7-9 % jobber i tidsperioden 2009-2014 som følge av automatiseringen, noe som utgjør mellom 166 000-200 000 jobber totalt. Fortsetter denne utviklingen vil 1 av 3 jobber være automatisert innen 20 år, mener han.

– I Sverige er tallene enda høyere. Så det ser ut som det er lettere å erstatte en svenske med en robot enn en nordmann, om det er noen trøst, sa Fölster.

Digitaliseringen skaper dog også nye jobber. Tallene viser at det i samme tidsperiode ble  skapt 1,2 %, altså ca. 30 000 nye jobber i samme tidsperiode grunnet ny teknologi. I tillegg ble det skapt rundt 46 000 nye jobber innen visse sektorer, deriblant innen kategorien personlige tjenester som følger at nordmenns inntekter fortsetter å øke.

Til tross for at nye jobber har dukket opp, spår rapporten at antall nye jobber i fremtiden vil være på samme prosentnivå som befolkningsveksten, noe som utgjør omkring 0,8 prosent.

– Dersom antall jobber fortsetter å forsvinne som følge av ny teknologi, vil vi altså oppleve et stort sprik mellom veksten av antall nye jobber og befolkningsvekst, forklarte han.

Nye reformer?

Rapporten peker alikevel på at det kun er land som har feilet å møte automatiseringen med nye typer reformer, som har mislykkes med å skape nok antall jobber til sine innbyggere.

– Tyskland, for eksempel, ble jo betraktet som Europas syke mann på 90-tallet, men ved hjelp av nye reformer har de lykkes med sysselsettingen. Land som Frankrike og Italia har på sin side ikke gjennomført de nødvendige reformene for å lykkes å tilpasse jobbmarkedet i takt med digitaliseringen.

Så hva slags reformer mener Fölster kan være aktuelt for Norge?

– Dere trenger kanskje en utdanningsreform. Dere legger mye penger i utdanning men resultatene kan bli bedre, spesielt i realfag. Å investere i digitale lærere på arbeidsplassen og i skolen vil kunne være et bra tiltak.

– Videre kan jobbskatteavdrag, spesielt for arbeidstakere med lav inntekt, være noe å se mer på. Et 20-talls land, som for eksempel Østerrike, har også inkludert et sparende element i sine sosialforsikringer for å forsterke insentivene for å jobbe. Istedenfor å øke arbeidsledighetspengene, for eksempel, har man innført en regel om at arbeidsgivere betaler inn på en konto. Dersom man skulle bli arbeidsløs vil man da kunne bruke av disse pengene først.

– Sist, men ikke minst, klager OECD år etter år på at regelverket i Norge er for komplisert, noe som fører til mye administrative oppgaver. Dette skaper gode insentiver for å pushe viktigheten av smart digitalisering. Økt digital kompetansen vil også kunne føre til etableringen av nye digitale foretak noe som igjen kan føre til nye jobber.

Til tross for at prognosene ser dårlig ut dersom det ikke iverksettes nye tiltak for å tilpasse landet til det nye jobbmarkedet, virket ikke Fölster spesielt bekymret for Norge.

– Dette er ikke en ekstensiell krise ennå og jeg tror Norge vil klare å løse dette. Spør ikke hva digitaliseringen gjør med landets jobber, men hvordan dere på best mulig måte kan sørge for at Norge drar nytte av de jobbene digitaliseringen åpner opp for, avsluttet han.

Dette er de beste firmaene i Europa på å samarbeide med startups

SAP, Telefonica og Virgin var bedriftene som ble kåret til de mest startup-vennlige det siste året. 

Prisutdelingen som kårer hvilke europeiske firmaer som har gjort mest for å samarbeide med startups i 2016 er en del av Europakommisjonens Startup Europe Partnership-initiativ, og ble presentert under et event i Brussel.

Den portugisiske EU-kommisjonæren Carlos Moedas er klar i talen når det kommer til behovet for denne typen samarbeid:

– Vi er nødt til å maksimere potensialet i å knytte etablerte firmaer og oppstartbedrifter til hverandre rundt omkring i Europa, sier han, og fortsetter:

– Jo flere startups som kan få tilgang til uvurderlige ressurser og markedsinnsikt, jo mer kan de etablerte firmaene dra fordel av de spennende nye innovasjonene fra våre mest talentfulle innovatører. Det er et vinn-vinn-scenario, og det vi ønsker å oppnå med det Europeiske Innovasjonsrådet.

SAP, Telefonica og Virgin best

Det Europeiske Innovasjonsrådet lanserte for en tid siden en pilotfase, der innovative små og mellomstore bedrifter mottar økonomisk støtte, samt mentoring og coaching fra erfarne aktører.

SAP, Telefonica og Virgin var bedriftene som ble kåret til de mest startup-vennlige det siste året. I tillegg ble det offentliggjort en liste over tolv firmaer som har blitt tildelt tittelen «corporate startup stars», mens 24 har blitt anerkjent som «open innovation challengers». Disse to gruppene utgjør i følge arrangøren de beste eksemplene på open innovation i Europa.

– Ønsker å vise frem rollemodellene

Samtidig med prisutdelingen ble det offentliggjort en forskningsrapport der man har sett nærmere på hvilke tiltak som er tatt i bruk av de trettiseks selskapene i de to gruppene. Her går det blant annet frem at:

  • 52% av selskapene drifter sin egen akselerator, som i gjennomsnitt rommer nitten startups. 32% av bedriftene som ikke har sin egen akselerator deltar i akseleratorer som driftes av en tredjepart.
  • 87% gjennomførte anskaffelser fra startups eller scaleups i løpet av 2016, og samarbeidet kommersielt med gjennomsnittlig ti slike bedrifter hver.
  • 71% investerte aktivt i startups.
  • 84% hadde, per desember 2016, en dedikert open innovation-avdeling.

– Vi mener at organisasjonene som gjør dette bra bør anerkjennes som pionerer, og håper at de inspirerer andre til å følge i deres fotspor. SEP Europes Corporate Startup Stars søker å vise frem de beste eksemplene og rollemodellene for hvordan samarbeid mellom etablerte bedrifter og startups kan være gunstig for begge parter, sa Alberto Onetti, styreformann i medarrangør Mind the Bridge.

– To av tre nye jobber bør komme i privat sektor

På talerstolen under NHOs årskonferanse denne uka ble behovet for å skape nye jobber for å opprettholde vårt nåværende nivå av velferd gjentatt av flere av innleggsholderne. NHO-president Arvid Moss fremholdt også at det ikke er likegyldig hvor disse jobbene skapes – to av tre nye jobber bør komme i den lønnsomme private sektoren.

– Tallet to av tre må dere huske. Det bør være den nye handlingsregelen for Norge, sa Moss.

Under Arendalsuka i fjor hevdet BI-professor Torger Reve at oppstartbedrifter står for mesteparten av jobbene i privat sektor. Uttalelsen var basert på denne forskningsrapporten, som viser at to av tre nye arbeidsplasser i privat sektor mellom 2003 og 2014 ble skapt av nye bedrifter.

Skal man nå målsetningen fra perspektivmeldingen om en million nye jobber innen 2060, er samarbeid mellom nye og etablerte aktører et naturlig sted å satse, også her til lands.

Mark Zuckerbergs nyttårsforsett: Å “fikse” Facebook

Foto JD Lasica/Flickr.com

Etter et mildt sagt hardt år for Facebook, røpte grunnlegger Mark Zuckerberg nylig sitt nyttårsforsettet og planene han har for siden i året som kommer.

Facebook-grunnleggeren er kjent for å sette seg tøffe mål for det nye året. Tidligere mål har blant annet vært å lære seg mandarin, bygge og spesialdesigne sin egen assistent med kunstig intelligens, lese en bok annenhver uke, samt si hei til en ny person hver dag. Ambisiøse nok, tenker du kanskje, men disse er dog bare “peanuts” i forhold til oppgaven han nå har satt seg – nemlig å fikse problemene Facebook står overfor.

Det er ingen tvil om at siden har opplevd hard motvind det siste året. I begynnelsen av 2017 startet nemlig spekulasjonene om kanalen hadde bidratt til spredningen av såkalte falske nyheter i kjølvannet av at russiske aktører angivelig skal ha brukt plattformen til å påvirke det amerikanske valget.

Les også: Italia tar i bruk skolesystemet for å bekjempe falske nyheter

Zuckerberg beskrev først beskyldningen som “en gal idé”, men kom senere med en beklagelse for uttalelsen og lovet å iverksette tiltak for å bekjempe usanne nyheter. Som følger, har siden begynt å bruke eksterne faktasjekkere, varsle leserne om tvilsomme innlegg og la brukerne rapportere inn falske nyheter, men Facebook har dog fortsatt en lang vei å gå hvis den skal klare å løse problematikken –  noe gründeren nå ser ut til å erkjenne i større grad enn tidligere.

– Facebook har mange arbeidsoppgaver fremfor seg – alt fra å beskytte samfunnet vårt fra overgrep og hat, beskytte mot innblanding fra andre land eller å sørge for at tiden man bruker på Facebook faktisk er verdt det. Min utfordring til meg selv dette året vil være å fikse disse viktige problemene, skrev han nylig på sin Facebook-konto.

– Vi kommer ikke til å klare å forhindre alle feil og overgrep, men vi gjør for tiden altfor mange feil når det kommer til å få brukerne til å følge retningslinjene og forhindre misbruk av verktøyene våre. Jeg ser frem til å bringe grupper av eksperter sammen for å diskutere og hjelpe med å løse disse problemene.

Problemene med falske nyheter, overvåking og maktmisbruk, vil neppe kunne løses på ett år, men at Zuckerberg nå tydeligere enn noen gang erkjenner problemene samfunnet står overfor som følge av digitaliseringen, vil forhåpentligvis legge grunnlag for en utvikling som ligger nærmere Facebooks opprinnelige visjon – nemlig å desentralisere makten i samfunnet og ikke omvendt.

Statsministeren under NHO-konferansen: – Verdien av arbeid er velferd

Behovet for å øke kapasiteten til den norske arbeidsstyrken stod i sentrum da statsminister Erna Solberg talte på NHOs årskonferanse. – For å beholde velferdsmodellen vår kreves det at vi øker timeverket per innbygger i Norge med 13% frem mot 2060, sa hun blant annet.

Tittelen på årets konferanse er “Verdien av arbeid”, noe statsministeren mente var både en god tittel, og lett å svare på:

– Verdien av arbeid er velferd, for Norge og for den enkelte av oss. Arbeid er den beste måten hver enkelt av oss kan påvirke vår inntekt og vår velstand, sa hun. Arbeid gir også et sosialt fellesskap, og er rett og slett bra for hver enkelt av oss, sa hun.

Arbeid er også det som holder velferdssamfunnet i gang, og vår alles felles utfordring er at dagens velferdssamfunn ikke er bærekraftig over tid. I dag er vi litt over fire arbeidsføre personer her i landet for hver person over 67, men denne andelen kommer til å synke dramatisk i årene frem mot 2060, fortalte Solberg. Etter 2030 anslås det et inndekningsbehov på fem milliarder kroner i året.

– Hvis vi ikke gjør noe fremover vil årlige budsjettkonferanser dreie seg om å finne nye milliarder for å dekke demografiske kostnader, sa hun.

Indekning krever større timeverk

Samtidig påpekte hun at det er mulig å gjøre noe med denne utfordringen – fortrinnsvis gjennom å arbeide mer.

– Derfor sier jeg at verdien av arbeid er velferd.

For å møte det nevnte inndekningsbehovet kreves det i følge Solberg at vi øker timeverket per innbygger i Norge med 13% frem mot 2060.

– Et perspektiv å ta med i betraktning for de som snakker om seks timers arbeidsdag, sa hun.

Hun medga at en økning på tretten prosent kanskje ikke var realistisk, men mente at med en mer effektiv forvaltning kunne ti prosent være nok.

– Selv om mer arbeid er helt nødvendig fremover, er ikke det alene nok. Vi må også jobbe med produktivitetsveksten, særlig i offentlig sektor – et oppdrag til alle oss som har lederjobber, både i offentlig og privat sektor, sa Solberg.

– Kvinner en gullgruve

Hvor skal vi så hente inn disse ti prosentene? Solberg presenterte flere tall på tiltak som kunne øke det gjennomsnittlige timeverket, men det var ett som skilte seg ut:

– Hvis alle kvinner i Norge som i dag jobber deltid går over til heltid vil det være en gullgruve for landet. Dette vil øke timeverket for hver innbygger i Norge med 8%.

Andre tiltak som ble nevnt var å øke sysselsettingen blant innvandrere, og å få sykefraværet og uførenivået ned på svensk nivå.

Felles samfunnsansvar

Solberg avsluttet talen med en appell til salen, der hun understreket at næringslivet må ta ansvar for å skape de nødvendige jobbene ved å ta risiko, være kreative og offensive.

– Noen foreslår en handlingsregel for arbeid, og jeg er enig i at de aller fleste jobbene må komme i privat sektor. Vi skal sørge for gode rammebetingelser.

Hun understreket også vårt felles samfunnsansvar når det gjelder å gi en mulighet til de som har ramlet utenfor eller sliter med å komme seg inn i arbeidslivet:

– Det handler om hvilket samfunn vi ønsker at Norge skal være. Vi håper på et godt partnerskap med norsk næringsliv i denne dugnaden.

Ukens gründercase: Vil koble afrikanske gründertalenter med nettverk og kapital

Startupen Pangea Accelerator vil koble afrikanske gründere med kompetanse, nettverk og kapital. Parallelt med å utdanne startups og gjøre dem investorklare, ønsker de også å utdanne potensielle investorer i hvordan man investerer trygt i det afrikanske kontinentet.

Vi møtte tre av teammedlemmene bak Pangea Accelerator, og fikk et innblikk i hvordan de håper å oppnå dette. I mars kjører de i gang en pilot av akseleratorprogrammet sitt i Kenya, parallelt med en pilot av sitt Angel Investor-program her til lands.

– Mye av motivasjonen bak oppstarten av Pangea Accelerator er at vi ser på Afrika som et kontinent fullt av briljante ideer og dyktige gründer-talenter, som løser globale problemer og har ambisjoner om å forandre verden. Samtidig ser at disse gründerne mangler et miljø hvor de får tilgang til ikke bare kapital, men mentorer som kan hjelpe dem med å utvikle ideene og selskapene sine, forteller Dede Koesah, som er CEO i selskapet.

For øyeblikket bor det trettitre millioner afrikanere utenfor Afrika, mange av dem i USA og Europa. Hvert år mottar Afrika 160 milliarder dollar i pengeoverføringer fra afrikanere utenfor Afrika, i tillegg til flere milliarder i bistandsmidler. Hvis du ser på for eksempel Eritrea, så utgjør eritreere som bor i utlandet 34% av landets bruttonasjonalprodukt. Disse pengene brukes ikke til å utvikle gründer-talenter. Pangea ønsker å endre dette narrativet, og utdanne ikke bare forretningsengler, men også afrikanske diasporas (folk som bor utenfor hjemlandet).

– I steden for å plassere pengene i noe som ikke skaper verdi eller jobber, hvorfor ikke investere dem i lokale afrikanere som skaper arbeidsplasser, og bidra direkte til økonomisk utvikling? Dette ønsker vi å legge til rette for, forteller Chisom Udeze, som er ansvarlig for selskapets investortreningsprogram.

– Kenya et trygt valg

En viktig del av strategien for å oppnå dette er å gjøre startupene investorklare. De vil derfor gjennomføre et akseleratorprogram der utvalgte startups går gjennom en tre måneder lang prosess.

– Kenya har et veletablert landskap med fungerende økosystem når det kommer til utenlandske investeringer generelt, forteller Koesah, og fortsetter:

– Vi ønsker å teste konseptet vårt i et etablert landskap, og lære raskt og effektivt i trygge omgivelser, før vi skalerer til andre land. Men målet er å vokse videre og forbi bare Kenya, og til slutt dekke hele kontinentet.

Hun mener valget av Kenya også vil bidra til at potensielle investorer føler seg tryggere.

– Jeg tror mange norske investorer – og folk generelt – er ganske vant til Kenya, og Etiopia for eksempel. Dette er land de kjenner til, ettersom de er en del av norsk utviklingspolitikk, sier Koesah.

Hun forteller at det derfor er et naturlig og intuitivt sted å kjøre piloten, spesielt siden teamet har vært der og inngått partnerskap med anerkjente startup-huber.

Samarbeider med lokale huber

Teamet har hatt fokus på å jobbe lean gjennom hele prosessen, og har blant annet gjennomført seksti intervjuer i Kenya, Rwanda og Uganda for å skaffe seg en forståelse av økosystemene. Selv om det er mange forretningsengler og venturekapital-bedrifter i Afrika, er de fleste av dem interessert i å investere i prototyper. Videre mangler mange talentfulle gründere kompetanse rundt hvordan de skal validere konseptet sitt eller skalere startupen sin.

I tillegg er det for få aktører som gjør gründerne investeringsklare. Gjennom å skape en plattform der gründerne utdannes og kobles til investorer og mentorer, ønsker Pangea Accelerator å endre dette bildet. For å få til dette skal de jobbe sammen med lokale startuphuber og partnere; i Kenya har de for eksempel et samarbeid med iLab, en startup-hub underlagt det prestisjefylte Strathmore University.

– Vi kommer til å rekruttere førti startups til starten av programmet, for deretter å kutte ned til tjuefem etter tre uker. Deretter kobler vi dem til investorer og mentorer, før vi igjen kutter til ti startups etter fem-seks uker. De gjenværende ti blir selskapene som fullfører programmet, forteller Udeze.

Koesah legger til at fokuset kommer til å være på skalering og validering. Selv om det er mange startup-huber i Afrika, mangler det strukturerte akseleratorprogrammer med fokus på å gjøre selskapene investor-klare.

– Dessuten, gjennom et tre måneders akseleratorprogram får vi også muligheten til å ha en tre måneders due diligence-prosess, hvor vi får testet mentaliteten til gründerne, sier hun.

– Folk er redd for det ukjente

Den andre delen av konseptet deres går på å utdanne de potensielle investorene. De sikter seg inn mot to grupper: Erfarne forretningsengler som vet hvordan man skal investere, men som mangler kompetansen når det kommer til å investere i Afrika, samt afrikanere som bor utenlands eller andre personer som ønsker å investere, men som mangler investeringserfaring.

En av målsetningene til teamet er å endre forestillingene norske investorer har om Afrika. Gilbert Kofi Adarkwah, som er ansvarlig for investeringer og risk management i selskapet, tror mangel på kunnskap er blant hovedårsakene til at å investere i afrikanske startups kan fremstå skremmende.

– En av tingene vi ser når det kommer til norske investorer og Afrika er mangel på tillit. Personlig tror jeg det aller mest handler om mangel på eksponering. Folk er redd for det ukjente, og kjenner ikke Afrika i særlig grad. Det er viktig å få ut informasjon, sier han.

– En smart pengeplassering

Afrika er et stort kontinent bestående av 54 land, alle med sine individuelle forskjeller. Likevel blir det av mange sett på som ett sted – en negativ historie fra ett av landene for ti år siden forstås som at det samme gjelder for hele kontinentet. Pangea Accelerator ønsker å få frem at det finnes mange talenter på kontinent som jobber for å løse globale problemer.

– Dette tror vi er ganske attraktivt for investorer. Ja, du gjør noe bra for kontinentet, men det er også en smart investering – dette er virkelig hvor du vil plassere pengene dine. Det Pangea gjør for deg er å granske og bli kjent med startupene, og slik forenkle og fasilitere denne prosessen, forteller Udeze.

For å best mulig forstå tankesettet til norske forretningsengler som kunne tenke seg å investere i Afrika, søker de nå etter 15 til 30 personer som kunne tenke seg å delta i en brainstorming rundt temaet den 16. januar 2018.  De er også i gang med å rekruttere deltagere til investortreningsprogrammet, en prosess de satser på å være ferdige med til slutten av februar.

 

Kunne du potensielt tenke deg å delta på investor round table 16. januar, eller i piloten? Da kan du ta kontakt med:

  • Styremedlem Christian Wig
  • christian.wig@pivotic.com
  • mobil: 958 00 958
  • Klikk her for påmelding til investor round table

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...