Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Espen Susegg trekker seg som toppleder i Siva

Espen Susegg (44) trekker seg som administrerende direktør i Siva, selskapet for industrivekst. Susegg har ledet Siva siden januar 2015.

Statsforetaket Siva ble etablert i 1968 og eies av Nærings- og fiskeridepartementet. Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet.

Espen Susegg informerte i går styreleder Elisabeth Maråk Støle i Siva om sin beslutning fremgår det i en pressemelding. Han sier at årsaken er at han ikke har lykkes med å videreutvikle den sterke bedriftskulturen Siva er avhengig av for å utføre samfunnsoppdraget.

Styreleder Elisabeth Maråk Støle sier at Sivas styre tar Espen Suseggs beslutning til etterretning. Styret har nå startet arbeidet med å konstituere en administrerende direktør som kan ta over etter Susegg.

– Espen Susegg har i sin tid som toppleder bidratt til å oppnå gode resultater for Siva og Sivas oppdragsgivere. Det er styrets oppgave å sørge for at denne positive utviklingen kan fortsette. Nå starter vi det viktige arbeidet med å rekruttere Espen Suseggs etterfølger, sier styreleder Elisabeth Maråk Støle.

Intern uro 

Siva er ikke det eneste virkemiddelapparatet som har opplevd at toppleder nylig har trukket seg. Uroen i Design og Arkitektur Norge det siste året har ført til både budsjettsprekk og gjennomtrekk av ansatte, rapporterte InnoMag om rett før jul.

Les også: Espen Susegg: Vil sette gründerne i sentrum

Siden DogA ble opprettet etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Design i 2015 har over tjue ansatte sluttet. Bare i løpet av den siste måneden har det kommet frem at både administrerende direktør, administrasjonsdirektøren og kommunikasjonsdirektøren forlater organisasjonen. Adm. dir. Trude Gomnæs Ugelstad er den tredje toppsjefen som forlater DogA på tre år, og kilder i DogA peker på at antallet interne møter til tider har vært langt høyere enn eksterne møter.

Bare i løpet av 2017 har den lille virksomheten brukt over 4 millioner på konsulenter knyttet til arbeidsforholdene. Etter tredje kvartal av 2017 lå det an til en budsjettsprekk på nærmere en million. Blant annet har det blitt brukt nesten 775 000 på juridisk bistand i inneværende år, noe som er over fire ganger mer enn i 2016. DogA får årlig 70 millioner i statsstøtte.

Nå stiller Næringskomiteen spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig å samle alle stillingene knyttet til DogA i Oslo, og foreslår å flytte ressurser ut av hovedstaden. I komiteens instilling om bevilgninger for neste års statsbudsjett heter det blant annet:

«Komiteen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering av stillingene vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn.»

De ønsker også at DogA skal ha et tydeligere mandat på å legge til rette for samarbeid med lokalt forankrede initiativ i øvrige deler av landet.

Nortura-sjefen blant talerne ved Nordic Business Forums Oslo-konferanse

Denne måneden sparkes det nye innovasjonsåret i gang med blant annet Nordic Business Forums Lead Lean-konferanse på Radisson Blu Plaza i Oslo. Blant de som blir å finne på talerstolen under konferansen er Norturas Arne Kristian Kolberg.

– Visjonen rundt Nordic Business Forum er «building leaders who change the world». Det vil si at vi skal tilby inspirasjon, kunnskap og kompetanse til ledere som ønsker å forandre og sikre en bærekraftig verdiskapning for sine bedrifter, sier daglig leder og co-founder av Nordic Business Forum Norge, Ola Hanø.

Han forteller at bakgrunnen for valget av årets tema – “Lead Lean” – er å se på hvilke metoder å verktøy som skal sette oss i stand til å kunne lede og håndtere de endringene som kommer.

– Årets tematikk går spesifikt på hvordan store selskaper skal jobbe med innovasjon, og hvordan man kan skape seg fremtidige konkurransefortrinn ved å flytte fokus fra å konkurrere på produkt til å begynne å konkurrere på forretningsmodeller.

22. januar vil være første gang Nordic Business Forum arrangeres i Norge, og Hanø forteller at de ønsker å utvikle konferansen til å bli et must for norske ledere.

– Målsetningen er å er å kunne tilby den mest inspirerende og faglige møteplassen i Norge, hvor ledere vil velge å sette av en hel dag i sin kalender for å kunne møtte mange av verdens fremste ledere og inspiratører, som kommer som foredragsholdere. I år er vi så heldige å ha fått bl.a. Eric Ries, Alexander Osterwalder og Seth Godin som hovedtalere, og vi kan allerede nå love at det vil komme enda flere spennende talere i 2019, sier han.

Innovativ matprodusent

Arne Kristian Kolberg, som er CEO i Nortura, er en av dem som befinner seg på talerstolen under konferansen. Han leder et innovasjonsorientert selskap, som blant annet var nummer ni i fjorårets kåring av Norges mest innovative selskaper i Innovasjonsmagasinet. Nortura, som går inn for en sirkulær virksomhetsfilosofi, har en uttalt målsetning om å bli oppfattet som en av landets mest innovative matprodusenter innen 2020.

Les også: 2017 – Sirkulærøkonomiens gjennombruddsår?

Nortura er et resultat av sammenslåingen av Gilde og Prior i 2006, og er Norges største merkevare innen kjøtt og eggprodukter. I tillegg til fabrikkvirksomhet i 13 fylker og 30 kommuner her i landet har konsernet datterselskaper innen beslektet næringsvirksomhet i Sverige, Danmark og England. Selskapet er organisert som et samvirke, og er eid av råvareprodusentene. De omsetter årlig for 23 milliarder kroner.

Første i Norge

InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for Lead Lean – som blir Nordic Business Forums første event i Norge. Hovedkonferansen deres i Helsinki besøkes hvert år flere tusen mennesker.

En annen konferanse det kan være lurt å få med seg i det vi begynner på et nytt år er NHOs årskonferanse, som går av stabelen i Oslo Spektrum den niende januar. Hvilken verdi arbeid har for samfunnet, bedrifter og enkeltmennesker – i dag og i fremtiden, og hvilke typer jobber vi vil ha i fremtiden, er blant spørsmålene som skal belyses.

Billetter til Lead Lean-konferansen kan du skaffe her.

2017 – Sirkulærøkonomiens gjennombruddsår?

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Det er over 40 år siden de norske Planke-brødrene startet Tomra, tuftet på en strategi om å hjelpe norske kjøpmenn med å effektivisere gjenvinning av tomflasker. De startet en trend som i år ser ut til å skape nye spennende forretningsmuligheter for norske innovasjonsfrontkjempere.

(Saken ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet)

2017 ser ut til å bli året der Norge farges både grønt, blått og gult. Bak fargene handler det mer og mer om den gryende sirkulærøkonomien.

Konsulentselskapet BCG presenterte allerede i januar en rapport de kalte «Green Leadership», som tok for seg mulighetene og utfordringene det grønne skiftet innebærer. I rapporten trakk de frem noen flotte eksempler på ledende norske innovatører innen sirkulærøkonomi. Blant selskapene som ble fremhevet var Nortura, Aker BioMarine og Statkraft.

I april lanserte regjereringen så industrimelding og perspektivmelding på to dager. I førstnevnte er det ingen tvil om at bærekraftperspektivet og den grønne industrien er satt i fokus. Behovet for større grad av resirkulering og gjenbruk av ressurser, i en sirkulær økonomi, har en sentral plass i meldingen. Den peker også på katapultordningen, som gir næringslivet risikoavlastning og mulighet for å etablere testsentre.

Nasjonalt strategiprogram for forskning og innovasjon blir først livskraftig når de nødvendige virkemidlene kobles til, slik at anbefalingene kan følges opp og realiseres. Digital Norway/Toppindustrisenteret blir omtalt flere steder i meldingen. Regjeringen er positive til initiativet fra industrien – der delvis statseide Kongsberg Gruppen har spilt en sentral rolle. Regjeringen har til og med gått inn med finansiering til forprosjektet, og sagt at den vil støtte opp om realiseringen. Det interessante er at de 12 store i Digital Norway ønsker å hjelpe små og mellomstore bedrifter i den raske digitale omstillingen vi står overfor.

Før vi ser nærmere på hva noen av disse har erfart, er det et poeng å se på filosofien bak grønn vekst og sirkulærøkonomi. I september 2015 vedtok FNs generalforsamling en plan med 17 bærekraftsmål for en bedre verden innen 2030. Planen omfatter både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft, og det var denne planen som i desemberdagene 2015 ble fulgt opp av klimaavtalen i Paris. En viktig konklusjon er at sirkulærøkonomien i realiteten åpner opp for en rekke nye forretningsmuligheter, samtidig som avfall som konsept forsvinner.

For sirkulærøkonomiens frontkjempere er avfall kun uutnyttede ressurser!

I motsetning til tradisjonell næringsvirksomhet, som baserer seg på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med det man ikke trenger, er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor ressursene brukes på nytt og på nytt.

Den grønne omstillingen som økt gjenbruk skaper, må imidlertid også være lønnsom. Det handler om en mer helhetlig utnytting av ressursene og en bærekraftig økonomisk vekst.

BCGs rapport peker på at tiden nå er inne for norske virksomheter å innovere, slik at de kan tilby nye smarte, grønne løsninger i tråd med FNs visjoner. De trekker blant annet frem en rapport fra Nielsen Research, som peker på at seks av ti forbrukere foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra aktører med et bevisst og tydelig forhold til FNs mål. Øyvind Torp, managing director i BCG Norge, påpeker at det er store muligheter for å gjøre grønne investeringer og samtidig tjene penger og skape jobber – hvis man velger riktig strategi.

Nortura, en av Norges fremste matprodusenter, trekkes frem som en av de som mest dedikert går inn for å se mulighetene som ligger i en sirkulær virksomhetsfilosofi. Selskapet som blant annet står bak merkevarer som Gilde og Prior, har over 5000 medarbeidere og omsatte i 2016 for vel 22 milliarder kroner.

De fleste nordmenn kjenner selskapet blant annet som leverandør av kjøtt, men i tillegg til 6 dyrearter er selskapet på de fleste frokostbord som leverandør av både hvite egg og gule plommer. Med 30 fabrikker over hele landet er de en av flere som innser at nye teknologiske innovasjoner skaper helt nye og spennende muligheter, både i form av roboter, big data og sensorteknologi.

Selskapet, som har ambisjon om en «Vugge til vugge»-filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne brukes på nytt i nye produkters livssykluser uten å forurense eller forsvinne som avfall, har allerede kommet langt. På NHOs årskonferanse ble blant annet eggeskall-prosjektet til Nortura trukket frem som et eksempel på hvordan et tidligere avfallsprodukt kan vise seg å bli et nytt, verdifullt produkt – et flott eksempel på det noen kaller økodesign.

Kort forklart oppstår nye spennende muligheter når man fokuserer på holistisk samspill og ressursutnytting i det «industrielle økosystemet».

Biovotec og Nortura har jobbet sammen for å industrialisere eggemembranen som et sårhelende middel for kroniske sår – et stadig større problem, grunnet en aldrende befolkning kombinert med økningen i diabetes-relaterte sår. Plaster-preparatene som finnes på markedet per nå, er svært kostbare. Biovotec sin visjon er derfor å skape et sårhelingsprodukt til en pris som tilgjengeliggjør produktet for flere pasientgrupper.

Nortura har trukket syv lærdommer fra sin satsning på sirkulær innovasjon innenfor sine ulike verdikjeder. Ved å utnytte elementene i den sirkulære økonomimodellen i praksis, tror vi disse kan bidra til verdiskapingspotensiale i enhver bransje:

1. Bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning må drives frem fra ledelsen og innebærer et strategisk skifte som innvirker på hele virksomheten.

2. Få med både egne medarbeidere, kunder og underleverandører
på en slik satsning.

3. Søk nye samarbeidspartnere, også utenfor egen næring og landets grenser.

4. Dette er nybrottsarbeid, og uten en strategisk satsning på åpen innovasjon vil man ikke lykkes – det handler mye om å utvikle nye produkter og tjenester til sine kunder raskere og bedre enn tidligere.

5. Sirkulær tenkning er ikke noe nytt. Også i naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi, og alle biprodukter er kilden til nye produkter – avfall eksisterer ikke.

6. Invester i ulike ideer og eksperimenter, og styr dem med en porteføljetilnærming.

7. Invester i riktig kompetanse – endringer krever ny og videreutviklet kunnskap. Å inneha den kompetansen du trenger, er avgjørende for gjennomføringshastigheten.

– Sirkulærøkonomien åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter grønnere og mer ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Vi tror sirkulærøkonomien vil skape nye vekstmarkeder etter hvert som flere og flere forbrukere legger vekt på dette, sier konsernsjef Arne Kolberg.

Kolberg er en utradisjonell leder på flere vis, i vinter gikk han ut og fortalte til NRK at han er både introvert og høysensitiv.

– Folk har spurt om det går an å være toppleder med en slik personlig egenskap. Mange forbinder høysensitivitet med svakhet eller noe sart. Jeg har fått kommentarer om jeg kanskje ikke har styrke nok til å være i en topplederstilling.

Han påpekte allikevel at flere toppledere nok kunne ha nytte av litt mer sensitivitet.

– De sansene jeg har gjør at jeg har en solid magefølelse og sterk intuisjon. Det mener jeg er viktige egenskaper som leder. I tillegg til å selvfølgelig å ha med kalde fakta i alle sakene vi behandler.

Vi tror han har helt rett!

5 spådommer fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil

Ingen vet sikkert hvordan fremtiden vil se ut, men noen har bedre forutsetninger for å kunne forutse den enn andre. Her er fremtidsforsker Ray Kurzweils 5 spådommer om hva vi kan forvente oss innen kort tid.

(I første uke av det nye året benytter vi anledningen til et gjensyn med en av våre mest populære saker i året som gikk. Her er fem spådommer om hvordan teknologi vil endre måten vi lever på fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil.)

Ray Kurzweil, bedre kjent som Google tekniske direktør og fremtidsforsker, har lenge brukt sin kunnskap til å prøve å spå hvordan teknologi vil endre måten vi lever på, og det med skremmende nøyaktighet. Selv mener han at han har fått helt eller delvis rett i 86 % av de 147 prognosene han har kommet med siden 1990.

Den kanskje mest kjente spådommen, som senere også gikk i oppfyllelse, kom han med i sin første bok fra 1990, da han spådde den eksponensielle veksten av internett-brukere og mengden av informasjon som ville bli tilgjengelig for allmenheten. At utviklingen skulle bli slik derimot, var på ingen måte en selvfølge da det kun var 2,6 milloner internettbrukere året boken ble publisert.

– Det er mye som er vanskelig å forutse, deriblant politikk, men det er én ting som er veldig lett å forutse, og det er at teknologi vokser eksponentielt, sa han under Aftenpostens teknologikonferanse.

– Dette høres kanskje enkelt ut, men ettersom vi til nå har hatt en lineær forståelse av virkeligheten, er det utrolig vanskelig for mennesker å forstå, modellere og simulere fremtidens teknologiske verden som da er og forblir eksponentiell.

Så hvordan vil verden se ut i nær fremtid? Vel, ifølge Google direktøren, vil det skje radikale endringer i løpet av bare få år.

Her er fem områder han tror teknologien vil kunne ha størst påvirkning på menneskeheten:

Solenergi vil kunne dekke verdens energibehov: Solenergi vokser eksponentielt med stor hjelp av nyutviklet nanoteknologi som gjør det lettere å produsere og lagre energi. I dag dekker solenergi ca. to prosent av energibehovet vårt. Dette vil dobles ca. hvert annet år, ifølge Kurzweil:

– Dette gjør at vi innen 15 år vil vi være i stand til å møte verdens energibehov med kun sola som energikilde. Da har vi dog bare brukt 1/10 000 del av sollyset tilgjengelig.

3D-printing vil kunne produsere alle de fysiske tingene vi trenger: I løpet av det neste tiåret vil vi for alvor begynne å printe tingene vi trenger, og det til en svært billig penge. 3D-printing vil for eksempel transformere byggebransjen radikalt. Det vil med andre ord bli vanlig å printe store deler av huset for så å sette det sammen på samme måte som man bygger legoklosser i dag. Et tre etasjes hus vil kunne stå klar i løpet av tre dager, tror fremtidsforskeren.

– Vi har sett en transformasjon der fysiske produkter har blitt til digitale produkter. Dette gjelder for eksempel musikk, bøker og film. Fremover vil vi se digitale produkter bli til fysiske produkter ved hjelp av 3D-printing.

Mangel på mat vil ikke lenger være et problem: Vi vil produsere mat i vertikale bygninger kontrollert av kunstig intelligens. In vitro-kloning av muskelmasse for kjøtt vil også bli helt vanlig i løpet av de neste årene.

– Første hamburger laget ved hjelp av in vitro-kloing av muskelmasse for kjøtt har allerede blitt produsert. Jeg fikk selv smake på den. Den var dyr, da den foreløpig koster noen hundre tusen dollar, men den smakte veldig godt!

Vi kommer til å forflytte oss fra byene til distriktene:

– Vi kommer til å bo mer spredt i fremtiden. Vi har valgt å bo tett fordi det har vært en nødvendighet. I løpet av 2020-tallet vil vi ikke lenger ha behov for dette. Ikke minst vil man kunne komme seg fra A til Å mye fortere og mer effektivt etter hvert som transport-sektoren utvikler seg.

Roboter og mennesker vil smelte sammen innen 2029: I det kunstig intelligens overgår den menneskelige vil maskiner og mennesker smelte sammen, skriver amerikaneren i boken The Singularity is Near fra 2005. Dette vil skje i 2029, spår han. Da vil vi kunne koble hjernen vår til skyen og oppnå et nytt nivå av intelligens som tidligere ikke har vært mulig.

– Vi vil bli smartere og morsommere. Vi vil være i stand til å møte alle menneskers fysiske behov, og eksemplifisere alle tingene vi verdsetter i mennesker i mye større grad.

Så vil verden bli bedre, i følge fremtidsguruen?

– Ja, mange tror vi lever i en verden fullt av usikkerhet og negativ utvikling, mye på grunn av tilgang til informasjon som tidligere ikke var tilgjengelig. Sannheten er at vi lever i den beste tiden som har vært noen gang. Antall kriger, fattige og analfabete har falt drastisk og folks helse blir bedre for hver dag som går. Dette kommer i fremtiden til å fortsette å ha en positiv eksponentiell vekst.

Robotic Process Automation – pålitelig kollega eller Terminator?

Robotic Process Automation (RPA) er løftet frem som teknologi som kan gi prosentvis avkastning ellers observert blant de mer lysskye bransjer og produkter. Selv om RPA er IT-investeringer med (forventet) solid avkastning, er det likevel noen sentrale retningslinjer du skal følge for ikke å sitte igjen med knapper og glansbilder.

(Av: Vidar Degrum og Monica Hafredal)

Forbes er en av mange velrenommerte stemmer der ute i Tech & Trend-verdenen, som spår at automatisering er en av trendene å se opp for i 2017. RPA, eller Robotic Process Automation, har som en mulig definisjon “…. En programvare ‘robot’ er et program som etterligner hvordan et menneske interagerer med et datasystem ….”

Nøkkelsetningen her er “å etterligne menneskets handlinger”. Dette innebærer at roboten jobber i det øverste laget av OSI-modellen. På samme måte som et menneske, bruker RPA-programvaren de eksisterende brukergrensesnittene. Skjermbilder og tilhørende objekter som knapper, rullegardiner og felter, kan roboten på samme måte som en bruker manipulere på skjermen.

En RPA-robot er derfor forskjellig fra andre typer systemintegrasjon, hvor data behandles ved hjelp av regler og logikk. Tradisjonelt blir data deretter utvekslet mellom applikasjoner eller maskin-til-maskin, hvor integrasjonsmotorer som ESBer utveksler og konverterer data i form av filer, webtjenester/APIer, osv.

For å få en RPA-robot til å håndtere datautvekslingen mellom ulike systemer i en prosess som for eksempel et system for lånesøknad- og tildeling, er det ikke nødvendig å utvikle nye integrasjoner «under panseret». Roboten bruker de allerede eksisterende brukergrensesnittene for systemene i låneapplikasjonsprosessen, akkurat som en menneskelig bruker ville gjøre.

En RPA-tilnærming til å øke prosessens effektivitet og kvalitet på prosessens sluttprodukter, er derfor automatisering av menneskets oppgaver i de ulike trinnene i prosessen.

Fordeler med RPA

Som for all annen teknologi som brukes i virksomheten, så er et solid business case og påfølgende gevinstrealisering avhengig av hvilke oppgaver og under hvilke forutsetninger RPA jobber.

Gitt de riktige “arbeidsbetingelsene”, kan en RPA-automatisert prosess gi et første års ROI som spenner fra solide 30%, til heidundrende 200%.

Rene kostnadsbesparelser (økt Aksjonærverdi) er bare en av fordelene. Hvis vi låner et øre til Jack Welch, er det mer viktig at RPA gir:

  • Økt medarbeidertilfredshet etter hvert som RPA håndterer de repeterende (“kjedelige”) oppgavene tidligere utført av mennesker. RPA frigjør mer tid for medarbeiderne til å gjøre hva mennesker gjør best, nemlig å håndtere “prosess-unntak”, dvs. tilfeller som krever (mer) kompleks og kognitiv beslutningstaking.
  • Økt kundetilfredshet gjennom redusert behandlingstid og økt kvalitet på prosessens leveranser. Prosesshastigheten øker da roboten jobber 24/7 og typisk i et raskere tempo enn et menneske. Kvaliteten økes fordi roboten utfører oppgavene med mekanisk presisjon og kvalitet, uten menneskelige feil forårsaket av kjedsomhet, trøtthet, distraksjon og alle andre menneskelige reaksjoner en saksbehandler gjennomgår i arbeidstiden.

For hvilke prosesser kan RPA så gi høyere kvalitet, lavere enhetskostnader, mindre prosesstid mot kunder, og frita ansatte fra de enkle, energitappende og kjedelige oppgavene?

  • Repeterende oppgaver
  • Enkel og forutsigbar behandlingslogikk
  • Prosessene som er (ganske) stabile når det gjelder input, prosesslogikk og output
  • Strukturert digitalisert input i form av tekst- og tallformater
  • Prosesser som inkluderer flere systemer og en (betydelig) “systemadministrasjonskostnad” i form av en større mengde tastaturtasting: Logge inn/ut, oppslag, kopiering mellom systemer og datafelt, etc.

Hvordan implementere RPA

Så langt har vi sett at styrken til RPA ligger i å høste “lavthengende frukt”; kostnadsbesparelser gjennom økt automatisering og mindre menneskelig involvering i gjennomføring av prosessen. Videre økt kvalitet på utkomme av prosesser ved at prosessen gjennomføres likt hver gang. Et sunt RPA-business case krever standardiserte og statiske prosesser med enkel forretningslogikk og høyt volum. Prosesser med mange (enkle) arbeidsoperasjoner i flere støttesystemer er også kandidater for RPA.

RPA er imidlertid ingen hellig gral eller «kur for alle sykdommer». For å sikre mål- og kundeorientering og tilpasset forretningsmessige mål, må RPA som ethvert annet verktøy og teknologi riktig adressere kunders og interessenters behov.

Man bør derfor, i nært samarbeid med “kunder” (interessenter) internt og eksternt, innarbeide “Build-Measure-Learn” -prinsippet for å fastslå at RPA for en bestemt prosess ivaretar interessentenes behov på en god måte.

En advarsel er likevel på sin plass. Det er ingen tvil om at RPA er det riktige verktøyet for jobben, så lenge kravene og egenskapene til “automatiserbare” prosesser nevnt ovenfor er oppfylt. Imidlertid har enhver medalje en bakside, dette gjelder også RPA.

RPA har funnet et ankerfeste i Bank/Finans og Telecom. Begge sektorenes kjernesystemer daterer mer enn 30 år tilbake. RPA forlenger levetiden til dagens kjernesystemer, ved å levere (kortsiktige) kostnadsreduksjoner gjennom automatisering. Men RPA lagt til på toppen av dagens systemer og arkitektur gjør ingenting for å lette den nåværende byrden av teknisk gjeld. RPA er et solid plaster på såret, men plasteret i seg selv helbreder ikke såret under.

Så, den mulige ulempen ved RPA er faktisk å legge til enda et lag med teknisk gjeld, tilsvarende det «…å prioritere kortsiktig kostnadsreduksjon over langsiktig strategisk transformasjon..». Og som for alle automatiseringer som er rettet direkte mot å erstatte / redusere arbeidsstokken, kan det forventes motstand fra de som ser sine stillinger og oppgaver bli effektivisert bort. Mulig konsekvens av motstanden er en redusert gevinstrealisering for prosessen som planlegges «RPAifisert».

Fremtiden for RPA

RPA erstatter, som nevnt ovenfor, de enkle, regelbaserte handlingene som utføres av mennesker. Sammenlignet med andre buzz word-teknologier som AI / Cognitive Analytics, kan tidlig / tradisjonell RPA betraktes som “dum” teknologi.

Dog, ved å kombinere AI og brukergrensesnitt som ChatBot og talestyring, kan et RPA-system utvikle seg fra en hovedsakelig regelbasert algoritmisk motor til et fullverdig “kognitivt” selvlærende system. Flere RPA-leverandører erklærer at deres løsninger har utviklet seg utover den rene regelbaserte logikken. Følgelig at RPA derfor allerede nå skal være i stand til å håndtere komplekse og dynamiske beslutningspunkter i prosesser, beslutningspunkter som inntil nå har vært håndtert av menneskelig intelligens og erfaring.

Ukens lederkommentar: Om nærsyn, fremsyn og vidsyn

Året kort oppsummert, og noen lange tanker og spådommer om 2018.

2017 er snart historie, og det er 40 år siden et par kvisete ungdommer droppet ut av universitetet og skapte noe helt nytt – et selskap som ville leve av å selge programvare. Dette var noe helt nytt, programkode var noe du stort sett fikk da du kjøpte datamaskinen.

Mye har skjedd på 40 år – og mye har skjedd i 2017!

Ikke bare har Bill Gates blitt klodens rikeste og en klok velgjører, i løpet av året har en twitterkampanje og en amerikansk president skapt bølger og vist at verden kan endres via 140 tegn. Twitter har gitt oss President Trump i usminket versjon, og hans raljeringer har vist en hel verden at han er uskikket til å inneha presidentembetet i verdens mektigste land. #MeToo-kampanjen medført globale sjokkbølger der karrierer er lagt i grus, og menn som klår på damer har måttet endre virkelighetsoppfatning raskt. Det ironiske er selvsagt at den verste av dem alle foreløpig sitter trygt i det hvite hus.

I året som har gått har også den lille bokhandleren som ble mobbet fordi han ikke hadde noen fysisk butikk seilt opp og forbi, og ved inngangen til 2018 er det Jeff Bezos som har overtatt posisjonen som verdens rikeste mann. Selskapet han leder har i løpet av 2017 alene “ansatt” 75,000 nye roboter, og allerede i dag er mer enn hver femte Amazon-ansatt en robot. Noe sier oss at Saudi Arabias beslutning om å gi statsborgerskap til Sophia vil bli stående som en større nyhet enn at Trond Giske sendte en SMS fordi han var redd for å gå glipp av et nachspiel.

Jeg hadde nylig en dialog med Amazons spennende forskningsdirektør, som jeg og 25 andre norske ledere skal møte i Palo Alto i januar, og samtalen gjør det vanskelig å konkludere på annet vis enn at vi står foran en ny vekstfase i det nye året!

Hvorfor får vi en ny vekstfase? Primært fordi teknologispranget som digitaliseringen og AI har åpnet kan måles i kilometer. Vår utnyttelse av den kan hittil måles i centimeter, og gevinstene for de som våger spranget og lykkes vil være formidable.

Potensialet er enormt, og det finnes de som hevder at internett bare var forretten – de virkelig store endringene kommer de neste årene. Spørsmålet tvinger seg frem; Hvordan vil fremtiden se ut, klarer vi å styre utviklingen – og hvordan vil vi henge med?

Vi drister oss nok en gang til å komme med syv spådommer for det nye året, og legger hodet på hoggestabben vel vitende om at noen av dere vil riste på hodet, mens andre vil le godt. Siden en god latter unektelig har positive helsemessige konsekvenser anbefaler vi i såfall det siste.

1. Den første spådommen er at AI, kunstig intelligens, i løpet av 2018 vil bli svært populært i form av dataassistert beslutningsstøtte. I realiteten ser vi en oppblomstring av det gode gamle begrepet personlig sekretær. Takket være kvantumteknologi vil skillet mellom maskin og mennesker viskes ut. Resultatet vil gjøre vår hektiske hverdag betydelig enklere, og våre beslutninger vil fremstå langt smartere. Det siste vil også bidra til å forbedre den totale kundeopplevelsen på måter som gir oss bakoversveis, ikke bare i næringslivet. Ektemenn som glemmer bryllupsdagen blir i det nye året sjeldnere enn avskyelige snømenn.

2. Norge vil i løpet av året som kommer fremstå som en av de fremste aktørene innenfor IoT. Hvis data er den nye oljen så er det Internet of Things (IoT)-verktøyene som skal hjelpe oss å få oljen «opp av havet». Potensialet i tingenes internett handler i stor grad om innsamling av data, og ny, innovativ bruk av disse, og her seiler Norge i løpet av året frem som en av de fremste aktørene. I spissen står en rekke nye innovative aktører, godt assistert av tunge lokomotiv som Kongsberggruppen, DNV GL, Marine Harvest, Tomra og Telenor. Det er nok en gang Norges unike evne til å samarbeide som gir oss de globale gevinstmulighetene, og minst to nye aktører blir norske enhjørninger før de kjøpes opp av utenlandske aktører.

3. Big Data som begrep har vokst ut av Business Intelligence-fagfeltet, og må i dag kunne betegnes som en moden trend. Verdien ligger som kjent ikke i data alene, men i smarte analyser og muligheten til å finne mønstre og trender i data som peker på nye muligheter og trusler. I 2018 vil Statens Innkrevingssentral og Skattedirektoratet, Politiet og NAV fremstå som offentlige suksesser på området, og de vil spare milliarder på vegne av oss alle sammen. Pressen vil likevel fokusere på at dataene også benyttes til å snoke i våre personlige opplysninger, og mangelen på sikkerhet, gode data scientists og lav GDPR-modenhet vil fylle mange digitale spaltemetre gjennom 2018.

4. Den neste store spådommen i 2018 handler om hvordan teknologi visker ut skillet mellom våre fysiske og virtuelle verdener og skaper nye muligheter innen norsk skolevesen – men her er man mest opptatt av å plassere ut flere lærere i stedet for å ta ny teknologi i bruk. Skurken i dette er selvsagt politikere som nekter å innse de store skift, og i stedet for å tørre å satse på fremtiden preges av politisk nærsyn og et ønske om å synes i det kortsiktige nyhetsbildet. Vi spår at høstens grep der KRF tvang frem flere lærere per klasserom i stedet for å åpne for nye teknologiske fremskritt, om noen år vil fremstå som like intelligent og fremtidsrettet som å flytte rundt på dekkstolene på Titanic.

5. Selv om deler av skolesektoren slåss mot utviklingen på samme måte som Taxinæringen sloss mot Uber og NHO sloss mot Cutter, vil Mixed Reality (MR) i løpet av 2018 gå fra å være en kuriositet for spesielt interesserte til å få fotfeste i stadig flere bransjer. Innomag har allerede skrevet om hvordan både byggebransjen og utdanningssektoren – i tillegg til gaming- og underholdningsindustrien – allerede har integrert teknologien i produktene sine. Her til lands vil et nytt nasjonalt senter for Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR) på Hamar få mye oppmerksomhet, men det er LO som blir årets store snakkis da de slåss gjennom krav om MR-undervisning for sine medlemmer i vårens hovedforhandlinger.

6. Den nye nærings- og innovasjonsministeren viser handlingskraft gjennom å selge seg ned i SAS og Statoil, og benytter pengene til å skape økt nasjonal oppmerksomhet på det som er Norges glemte juveler – de raskt voksende virksomhetene som gjennom innovative grep vinner globale posisjoner. Statsminister Erna viser at hun ser trusselen fra robotene når hun og regjeringen overraskende foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften. Det politiske grepet fjerner kravet om redusert formuesskatt og omfavnes av alle de store politiske partiene.

7. For oss som brenner for innovasjon blir det i 2018 både oppturer og nedturer. En opptur er definitivt at Norge viser evne til å innse at Blockchain-teknologien er infrastruktur som gavner små innovative aktører som Norge. Nok en gang er det næringslivet som godt hjulpet av visjonære endringsagenter viser vei. Den største nedturen kommer i form av en diskusjon rundt manglende effekt av statens milliarder som brukes på forskning og innovasjon.

La oss oppsummere med at Norge har et svært bra utgangspunkt når årets nyttårsraketter skal tennes – men behovet for nytenkning og økt grad av aksept for innovative tanker er i høyeste grad til stede, og vi trenger flere nye vekstsuksesser. Det å være åpen for å lære fra sine feil raskt, vil derfor bli kritisk for Norges fremtid. Vi trenger som den verdenskjente svenske professoren Leif Edvinsson sier det, samme tankegang som vikingene hadde da de satte kursen mot nye kyster – motet til å tørre og støtten til å kunne utforske det ukjente.

Lykkes vi kan annerledeslandet Norge meget vel bli vinneren innen utnyttelse av digitale muligheter. Det krever god norsk dugnadsånd, hvor alle Norges endringsagenter bretter opp ermene, drar i flokk og sammen viser våre politikere, våre barn og våre naboer hva vi er gode for!

Dette er noe vi i InnoMag som Norges desidert ledende innovasjonsmagasin med over 25 000 lesere ønsker å bidra til også i 2018.

La derfor våre siste ord i 2017 hylle en av historienes kanskje beste reklamekampanjer – en kampanje som bidro sterkt til at det som i dag er verdens mest verdifulle selskap unngikk konkurs for kun 20 år siden.  Kampanjen hjalp også Steve Jobs til å bli en hel verdens endringsagent og ledende ikon – og mange tror at sitatet er hans. Det er det IKKE, oppfordringen vi avslutter med er ført i pennen av reklamemannen Rob Siltanen, men Steve Jobs (som opprinnelig ikke likte ordene) kom raskt tilbake og innrømmet at oppfordringen hadde mye for seg – så mye at han bidro lite til å fortelle verden at ordene ikke var hans egne.

“Here’s to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They’re not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can’t do is ignore them. Because they change things. They push the human race forward. And while some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.”

Et innovasjonseventyr

Visste du at gründerne bak Adidas og Puma, to av verdens ledende sportsmerkevarer, er brødre? Fra InnoMags arkiver gir vi deg historien om familiefeiden mellom Adolf og Rudolph Dassler.

På 1920-tallet startet Dasslerbrødrene sitt første skoselskap, med base i deres mors vaskerom i den lille tyske byen Herzogenaurach. Adolf Dassler ble beskrevet som den tankefulle håndtverkeren med kunnskap og lidenskap for skofaget, og Rudolph, den strake motsetning, ble beskrevet som en ekstrovert selgertype med god sans for forretning og salg.

Nazister med forretningssans

jesseowens

På tross av at de tyske brødrene tidlig meldte seg inn i nazistpartiet, fikk de alikevel Jesse Owens til åbruke deres sko under OL i 1936. Etter at Owens tok med seg fire gullmedaljer hjem til USA, blåste salgstallene til Dasslerbrødrene i været.

Den uventede suksessen skapte store spenninger i brødrenes forhold. Det avgjørende utslaget fortelles at  var da de allierte bombet hjembyen deres. Da Adolf og hans kone klatret inn i et bomberom som allerede var okkupert av Rudolph og hans kone, slang Adolf flere skjellsord som han selv i ettertid hevder var rettet mot de allierte, men broren forstod det som at de stygge ordene var rettet mot ham og hans kone. Senere mistenkte Rudolph at broren forsøkte å få ham ut av skoselskapet ved å få ham sendt ut i krigen. Under Rudolphs tjeneste ble han stemplet som dessertør og i senere tid beskyldt for å støtte Gestapo, hvor han begge gangene hevdet at det var broren som forsøkte å få ham dømt slik at han fikk skoselskapet for seg selv, og riktignok. I tiden hvor Rudolph satt i en krigsfangeleir begynte Adolf å selge sko til amerikanske soldater.

I 1948 bestemte brødrene seg for å gå hvert til sitt og delte eiendeler og ansatte seg i mellom. Adolf kalte sitt selskap for “Adidas”, og Rudolph forsøkte å skape et like fengende navn ut av sine egne navn og kalte selskapet “Ruda” men bestemte seg senere for å kalle selskapet for “Puma”.

“Byen med bøyde nakker”

Rivaliseringen mellom de to brødrene gikk langt utover bedriftens konkurranse. Det utviklet seg til å bli en familiefeide som ikke bare påvirket familien, men også delte innbyggerne i hjembyen til stridende fraksjoner i over 60 år. De to selskapene var ansvarlig for store deler av byens økonomi og nesten alle innbyggerne jobbet for en av selskapene.

KONFLIKTEN PÅVIRKET BYEN I EKSTREM GRAD. FOLK AVGJORDE OM DE KUNNE GIFTE SEG MED NOEN BASERT PÅ HVEM AV BRØDRENE DE STØTTET, OG BYEN BLE KJENT SOM “BYEN MED BØYDE NAKKER” FORDI MAN FØRST OG FREMST SÅ PÅ SKOENE TIL ANDRE FØR DE BESTEMTE SEG FOR OM DE SKULLE PRATE TIL HVERANDRE.

130320125010-adidas-puma-620xb

Brødrene hadde svært ulik kompetanse og selskapene vokste seg store ved at en hele tiden måtte overgå den andre. Dette gjorde også at de var trege til å reagere på Nike, som senere dominerte industrien.

Først i 2009 veivet de med hvite flagg og feiret vennskapet med en fotballkamp. Etter deres død (fire år etter hverandre) fortsatte alikevel ferden og brødrene ble begravet i hver sin ende av den samme kirkegården.
Kilde: Fortune.com

Ukens lederkommentar: Om travle nisser, mørke menn med solbriller og tre lyspunkter på årets mørkeste dag

I en uke preget av at julen nærmer seg og at det begynner å bli knapt med tid til å få unna de siste forberedelsene, samt et norsk politisk parti som opptrer som «Bambi på isen», velger vi å sette fokus på tre lyspunkter på det som er årets mørkeste dag.

Det nærmer seg nok en gang jul og årets travleste dag for julenissen.

Vi er blant de som mener at julehøytiden godt kan innoveres, selv om amerikanske plastjuletrær med lysprakt a la Times Square faller utenfor vår definisjon av fremskritt vi bare MÅ ha. Julehandelen virker tradisjonell, og heller ikke i år vil antallet Bitcoins under treet kunne måle seg med antallet pent innpakkede Flax-lodd. Til de som liker å utsette julehandelen til det siste kan vi jo trøste med at de i hvert fall unngår å legge Norske Skog-aksjer under treet – for de som har valgt den gaven har uka jo resultert i at julepapiret rent faktisk har størst verdi. Uansett, Coca Colas røde julenisse har en travel dag – og må kunne betegnes som tidenes kampanjesuksess!

Travel har uka vært også for Arbeiderpartiets ledere, som virker å være overrasket over at Trond Giske har et godt øye til kvinner og en kjapp kommentar på lur som av og til kan virke malplassert. Han har tross alt vært med i partiet fra han ble kjønnsmoden og er blant landets dyktigste politikere. At hans interesse for unge damer skal være av ny dato og ukjent for ledelsen virker like troverdig som Trumps forsikringer om at han ikke klår på damer.

Det interessante fra vårt ståsted er at Arbeiderpartiet, som er blant landets mest profesjonelle kommunikatører, åpenbart ikke har tenkt gjennom et scenario der pressen jakter på syndebukker internt i partiet. Det hjelper åpenbart ikke nevneverdig at egne mørke og anonyme sentralstyremedlemmer betegner kulturen som dysfunksjonell og råtten. Partiet som i alle år har ryddet opp på kammerset (noen har snakka sammen) sliter tydeligvis med mediastrategien – det er nesten så vi kjenner igjen Bambi på isen, og det er påtagelig stille fra de andre politiske partiene. De holder klokelig munn, selv om ingen skal fortelle oss at ikke de også har sine svin på skogen. Det virker som de følger det kloke ordtaket som sier at når dine motstandere er i ferd med å begå alvorlige feil skal du for all del ikke hindre dem.

På årets mørkeste dag (og årets kanskje mørkeste uke for Arbeiderpartiet) tar vi derfor frem solbrillene og leter frem noen viktige lyspunkter.

Landets største avis, VG, annonserte denne uka at årets navn i 2017 er 80 år, og i motsetning til ryktene satt ut av NTB i september høyst oppegående – og attpåtil konge. Vi gratulerer og priser oss lykkelig over at vi bor i et land der kongen sloss for mangfold og solidaritet. «Som dere har skjønt, er ryktet om min bortgang betydelig overdrevet» – sa han selv da han spøkte med NTB’s gedigne nekrologtabbe som får selv Arbeiderpartiets stormfulle «Bambi på isen»-uke til å fortone seg som en mild bris.

I går feiret FN den internasjonale solidaritetsdagen. I en verden preget av globalisering, med stadig voksende ulikheter, fremstår solidaritet som en stadig viktigere fundamental og universell verdi – og FNs 17 bærekraftsmål samler stadig flere forkjempere. Dette er bra og viktig – og vi møter ukentlig nordmenn som engasjerer seg for å nå ett eller flere av disse målene. Så får vi heller tåle at det nok også var en del som ikke fikk med seg denne anledningen til å feire mangfoldet blant oss mennesker, i et Norge der julehøytiden står for tur og bankkortene går varme i et tempo som overgår selv Klæbos langrennsspurt. At utviklingen går i rykk og napp både i skisporet og i Europa er gårsdagens valg i Katalonia et eksempel på – av og til er det dessverre lettere å kjempe for egne særinteresser, selv når det går på bekostning av fellesskapet.

Robert D.B. Leinders-Krog fra The Brand Project skrev tidligere i uka en populær kronikk der han pekte på hvor mange som reorganiserer seg, og hvor fort slikt skaper usikkerhet og i mange tilfeller frykt blant ansatte, mellomledere og alle andre som ikke har vært delaktig i reorganiseringen. Hans konklusjon er interessant; Ikke planlegg endring, jobb heller for å bli en flytende organisasjon. Du kan lese innlegget her.

En virksomhet som nok hadde hatt glede av å lytte til Roberts kloke råd er DogA. Her har man dessverre gått seg vill i strategiprosesser, og selv om det er fem år siden man fusjonerte to små virkemiddelaktører virker det som fusjonen fortsatt verker. Vi misunner ikke de ansatte som i denne perioden visstnok skal ha vært gjennom hele fire strategirunder under tre sjefer. Du kan lese mer om situasjonen her.

Gründercaset denne uka var Stepan Mitkin og hans DRAKON Labs, som ved hjelp av et programmeringsspråk som blant annet ble brukt i det russiske romprogrammet har laget et visuelt verktøy for forenkling av software- og businessprosedyrer.

Med disse ord benytter vi i InnoMag anledningen til å ønske deg som leser og endringsagent en riktig god jul og et innovativt 2018. Vi håper du fortsetter å følge med på alt det spennende som skjer og lover å gi deg en rekke gode anledninger til å hente inspirasjon, innovasjonsideer og ny innsikt også i det nye året.

Happy Friday, X-mas og romjul – og så håper vi jo at du forsøker deg på vår julequiz.

PS! Vi minner deg om at NORDIC BUSINESS FORUM arrangeres for første gang i OSLO MANDAG 22. JANUAR på OSLO PLAZA, og her kommer både Anita Krohn Traaseth, Eric Ries og Alexander Osterwalder i spissen for et globalt stjernelag. Vi i InnoMag er hovedsamarbeidspartner og byr på 1000,- i rabatt for deg som er fast InnoMag-leser. Koden ligger på vår Facebookside.

Ta InnoMags julequiz – Vinn billett til Nordic Business Forums Oslo-konferanse

Ta vår innovative julequiz og vær med i trekningen om en billett til Nordic Business Forums Lead Lean-konferanse den 22. januar.

InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for konferansen, som er Nordic Business Forums første event i Norge. Her får du muligheten til å se blant andre Eric Ries, Alex Osterwalder og Dan Toma snakke. Mer om konferansen finner du her.

Vinneren av billetten trekkes blant de som har flest riktige svar. Husk å fylle inn mailadressen din i feltet nederst. For å være med trenger vi svarene dine innen første januar 2018 klokka 00.00.

Intern uro i DogA – virkemiddelapparat med varsellampene på

Uroen i Design og Arkitektur Norge det siste året har ført til budsjettsprekk og gjennomtrekk av ansatte. Nå foreslår Næringskomiteen å flytte ressurser til initiativ utenfor Oslo.

Siden DogA ble opprettet etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Design i 2015 har over tjue ansatte sluttet. Bare i løpet av den siste måneden har det kommet frem at både administrerende direktør, administrasjonsdirektøren og kommunikasjonsdirektøren forlater organisasjonen. Adm. dir. Trude Gomnæs Ugelstad er den tredje toppsjefen som forlater DogA på tre år, og kilder i DogA peker på at antallet interne møter til tider har vært langt høyere enn eksterne møter.

Skal fremme design og arkitektur

Målsetningen da næringsdepartementet tok initiativ til sammenslåingen var å frigjøre ressurser til å fremme norsk design og arkitektur. I oppdragsbrevet fra departementet i 2015 står det at DogA skal fremme forståelse, kunnskap om og bruk av design og arkitektur ut fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. I stedet har organisasjonen de siste årene blitt en kasteball mellom ulike interesser, og et eksempel på at Næringsdepartementet ikke følger opp sine egne vedtak.

I en tid hvor design fremstår som viktigere og viktigere har DogA klart kunststykket å bli mindre og mindre relevant. Etter sammenslåingen for fire år siden har mye av aktiviteten til de ansatte handlet om internmøter, frustrasjonen er i følge våre kilder høyere enn Postgirobygget – og Aftenposten forteller om ansatte som har følt seg presset ut av DogA.

Kostbare konflikter

Dyr har uroen også blitt: Bare i løpet av 2017 har den lille virksomheten brukt over 4 millioner på konsulenter knyttet til arbeidsforholdene. Etter tredje kvartal av 2017 lå det an til en budsjettsprekk på nærmere en million. Blant annet har det blitt brukt nesten 775 000 på juridisk bistand i inneværende år, noe som er over fire ganger mer enn i 2016. DogA får årlig 70 millioner i statsstøtte.

Nå stiller Næringskomiteen spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig å samle alle stillingene knyttet til DogA i Oslo, og foreslår å flytte ressurser ut av hovedstaden. I komiteens instilling om bevilgninger for neste års statsbudsjett heter det blant annet:

«Komiteen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering av stillingene vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn.»

De ønsker også at DogA skal ha et tydeligere mandat på å legge til rette for samarbeid med lokalt forankrede initiativ i øvrige deler av landet.

– Departementet fornøyd med leveransen

Konstituert direktør Tor Inge Hjemdal sier til InnoMag at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av en organisasjon som preges av uro, og han peker på at DogA har lykkes med å skape positiv samhandling mellom arkitekturfaget og designfaget.

– Departementet er så vidt jeg forstår godt fornøyd med leveransen, påpeker han, og roser medarbeiderne for innsatsen. På vårt spørsmål om ikke det har blitt vel mye strategiarbeid og litt vel lite eksekvering siden fusjonen velger Hjemdal – som begynte i april 2016 – å gjenta at DogA leverer på sine mål.

Vi i InnoMag håper julefreden nå senker seg over DogA og deler våre kilders bønn om at mer av innsatsen i 2018 brukes eksternt. Vi håper derfor Hjemdal og hans team lykkes med å fokusere innsatsen på områder som teller – design og arkitektur er alt for viktig til at næringsminister Monica Mæland kan slå seg til ro med en virkemiddelaktør som produserer flere strategipresentasjoner enn norske innovasjonssuksesser.

Mens noen ønsker flere DogA-ressurser fordelt regionalt er andre krefter etter sigende travelt opptatt med å foreslå overfor departementet at DogA innlemmes i langt større Innovasjon Norge. Her er nok ikke siste ord sagt.

Disse miljøene skal forvalte ny presåkornkapital

Foto @ Tone Brekke/Herøya Industripark

17 miljøer over hele landet har blitt plukket ut til å forvalte 50 millioner kroner i presåkornkapital for 2017. Tildelingene er en del av regjeringens gründerplan, og skal være med på å sikre tilgangen til kapital for tidligfasebedrifter. Her får du listen over de utvalgte.

Det er Innovasjon Norge som, på oppdrag fra regjeringen, deler ut presåkornkapital i form av rente- og avdragsfrie lån til forvaltere som TTOer og inkubatorer.

Disse miljøene investerer kapitalen i innovative oppstartbedrifter som er yngre enn fem år. Forutsetningen er at bedriftene henter inn minst like mye penger fra andre investorer. Så langt har det blitt investert 80 millioner kroner i oppstartbedrifter gjennom ordningen, og disse har utløst mer enn 220 millioner kroner i private investeringer.

– Et av målene i regjeringens gründerplan er å sikre tilgangen til kapital for bedrifter i tidlig fase. Det er flott å se at presåkornordningen leverer, og at den blir godt mottatt både hos investorer, gründere og forvaltningsmiljøer, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.

Flere får tilgang til kompetent kapital

Ordningen har blitt endret siden forrige tildeling, og derfor ble presåkornmidlene for 2017 utlyst på anbud. Innovasjon Norge mottok 19 søknader fra ulike TTOer og inkubatorer fra hele landet.

– I år har vi spredd presåkornkapitalen på flere miljøer for å sikre oss en bredere geografisk spredning. På den måten bidrar vi til at flere gründere i hele landet kan få tilgang til kapital i tidligfase, og den kompetansen og oppfølging som følger med TTOene og inkubatorene, sier Rannveig Fadum i Innovasjon Norge.

Søkerne ble vurdert på sin finansielle kapasitet og evne til å hente privat kapital, investeringskompetanse, nettverk og samarbeid i økosystemet, og den operasjonelle driften av oppdraget.

Får presåkornkapital for første gang

InnoMag har snakket med managing partner Erling Nordbø i Aleap, som er ett av fire innovasjonsmiljøer som fikk tildelt makskvoten på fem millioner kroner.

– Dette er første gang vi har søkt, vi er ikke så veldig gamle som innovasjonsmiljø – så vi er veldig godt fornøyd med å være ranket som ett av de fire miljøene som fikk full pott, sier Nordbø, og fortsetter:

– I dag har vi inkubatorvirksomheten vår i Forskningsparken, og starter i tillegg opp et akseleratorprogram i begynnelsen av 2018. Nå vil vi også få denne løsningen, hvor selskapene kan søke om å få presåkornmidler i tidlig fase. Vi ser på dette som en utvidelse av vårt tilbud, som vil gjøre oss enda mer attraktive enn vi er i dag.

Miljøene får halvparten av gevinsten

Den største endringen i årets tildeling er at eventuelle overskudd som tidligere skulle tilbake til Innovasjon Norge nå fordeles mellom miljøet og Innovasjon Norge. Overskudd opp til én million fordeles likt, mens større overskudd fordeles med 30 prosent til miljøet og 70 prosent til Innovasjon Norge.

– Det er klart at dette er en gulrot. Vi yter mye for at de bedriftene vi investerer i skal vokse, og at miljøet også kan få noe tilbake gjør at vi kan investere mer tid i utvikling og oppfølging, sier Jørn Roar Bamble i Proventia AS i Telemark.

Disse miljøene får forvalte presåkornmidler for 2017:

  • Aleap AS – Oslo – 5 millioner kroner
  • Arkwright Norway AS – Oslo – 2 millioner kroner
  • Bakken & Bæck AS – 3 millioner kroner
  • Bergen Teknologioverføring AS – 4 millioner kroner
  • Industriinkubatoren Proventia AS – Telemark – 2 millioner kroner
  • Innoventus Sør – Agder – 2 millioner kroner
  • Inven2 AS – Oslo – 5 millioner kroner
  • Kjeller Innovasjon – Akershus – 5 millioner kroner
  • Kunnskapsparken Bodø – Nordland – 2 millioner kroner
  • Microtech Innovation – Vestfold – 2 millioner kroner
  • NTNU Accel AS – Trøndelag – 5 millioner kroner
  • Simula Innovation AS – Akershus – 2 millioner kroner
  • Skyfall Ventures AS – Oslo – 2 millioner kroner
  • T:Lab AS – Trøndelag – 2 millioner kroner
  • TheFactory AS – Oslo – 2 millioner kroner
  • Validé AS – Rogaland – 3 millioner kroner
  • ÅKP AS – Møre og Romsdal – 2 millioner kroner

Cutters melder seg inn i Hovedorganisasjonen Virke

Den kanskje fremste nyskaperen i det norske frisørmarkedet, Cutters, melder seg inn i Virke og skaffer seg dermed en tung interessepolitisk støttespiller. Beslutningen kommer etter at NHO gikk til Stortinget for å forsøke å legge hindringer i veien for startupen.

– Som gründere av en helt ny forretningsmodell har vi fått merke at det ikke alltid er lett å være annerledes i det norske markedet. Vi ser at det kan være lurt å ha en interessepolitisk arbeidsgiverorganisasjon som Virke i ryggen, sier Andreas Kamøy, en av gründerne og daglig leder i Cutters, i en pressemelding.

Cutters fikk mye oppmerksomhet i november da NHO Service og Handel forsøkte å etablere et påbud for hårvask, noe Cutters ikke tilbyr. InnoMags sjefsredaktør Truls Berg kommenterte den gang forslaget i en lederartikkel:

– Det virker nesten surrealistisk at samme Storting i samme uke blir bedt av NHO å legge hindringer i veien for frisørkjeden Cutters, som på innovativt vis halverer prisen på hårklipp for oss med enkle behov og dårlig tid. NHOs forslag er å påby vask selv om kundene ikke ønsker det. Vi vet ikke om vi skal le eller gråte!

Cutters, som ble grunnlagt i 2015, har oppnådd rask vekst gjennom sitt alternative drop-in-konsept, og har nå passert 180 ansatte. Gründerbedriftens suksess er bygget på å drive mer effektivt gjennom å bare tilby klipping til en fast pris, samtidig som kvaliteten sikres gjennom dyktige, faglærte frisører.

– Vi kjemper for utfordrerne

– Cutters er hjertelig velkommen til oss! Vi kjemper for de innovative utfordrerne som driver Norge fremover. Nye måter å organisere kjøp og salg av tjenester på kan være krevende for etablerte bedrifter. Men er det noe Norge trenger, så er det gründerne som skaper helt nye arbeidsplasser tilpasset nye forbruksmønster og kundeatferd, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke.

Med Cutters ombord runder Virke 21 000 medlemmer. Hovedorganisasjonen organiserer tjenestenæringene i Norge, virksomhetene som driver med formidling og salg av varer og tjenester. Virke er Norges nest største hovedorganisasjon og har hatt en formidabel vekst siden 1990-tallet.

– For Cutters er det flere gode grunner til å være med i Virke. Ikke bare kjemper de for rammebetingelsene til gründere som oss – vi vil også ha stor nytte av å kunne få advokatbistand og HR-tjenester fra Virke i stedet for å ha en egen stor stab, sier Andreas Kamøy.

Ny Telenor-undersøkelse: Foreldre spiller lite med barna

Spilling på mobil, PC eller TV er en av norske barns største hobbyer. Syv av ti foreldre tror det er kan være usunt for barna, samtidig sier en fjerdedel at de har kjøpt eller vurderer å kjøpe spill i julegave til barna sine.

En helt fersk undersøkelse TNS Kantar har gjennomført på vegne av Telenor Norge, tar temperaturen på hvordan norske foreldre forholder seg til en av barnas største hobbyer, nemlig gaming.

– Barn i Norge bruker mye av sin fritid på mobil, PC-. eller TV-spill, mens «gaming» er godt på vei til å bli en stueren idrett. Denne undersøkelsen viser at mange foreldre ikke følger med på barnas nye hobbyer, sier Torild Lid Uribarri, kommunikasjonsdirektør i Telenor Norge, i en pressemelding.

Mer enn syv av ti av de spurte foreldrene sier de sjeldent eller aldri spiller sammen med barna, og det er også like mange som er redd for at spillingen kan være usunt for barna.

– Foreldrene er redde, mens barna elsker å spille. Her er det et gap som kan skape store misforståelser og usikkerhet hjemme, sier Uribarri.

I følge undersøkelsen oppgir hele 38% av de spurte foreldrene at manglende interesse for barnas spill er årsaken til at de ikke involverer seg. 18% oppgir at de aldri har spilt noe særlig selv, mens 11% opplever at barna ikke ønsker å spille med dem.

Spill under treet

Uribarri er initiativtaker til Foreldreskolen.no – en nettskole og et samfunnsansvarsprogram til alle foreldre, lærere og andre som trenger gode råd for å forstå, takle og henge med i barnas nettliv.

– Spill er en av de mange harde pakkene som vil ligge under juletreet i det ganske land, og vi vil benytte anledningen til å oppfordre flere foreldre til å involvere seg aktivt i en hobby som er viktig i mange barns liv.

En av fire foreldre svarer at de har kjøpt eller vurderer å kjøpe spill til barna sine.

– Jeg vil oppfordre foreldre til å bruke litt av julen til å spille med barna. Det vil gjøre det lettere for dere å snakke om gaming, det blir enklere å bli enige om et sett regler hjemme, men det viktigste er at det gjør dere bedre i stand til å sette sunne grenser sammen med barna. Det kan jo også være at dere faktisk kan ha det litt gøy med å være #gamermammer og –pappaer, sier Uribarri.

I høst var tredje gangen Telenor lanserte pensum til Foreldreskolen.no. Nytt i høstens pensum var at lærerne var noen av landets sterkeste eksperter innen sine felt. Fagpersoner fra Kripos, UNICEF, Barneombudet, Universitetet i Bergen og Helsesista ga sine beste råd til foreldre om omdiskuterte temaer som spredning av nakenbilder, mobbing, personvern og gaming.

PS: To av tidenes viktigste tech-moguler, Bill Gates og Steve Jobs, valgte å være restriktive når det gjaldt egne barns tilgang til teknologien de var med på å skape. Du kan lese mer her.

Disse norske bedriftene tar opp kampen for miljøet

Foto @ rawpixel.com via Unsplash

I denne artikkelen presenterer vi et utvalg av norske bedrifter som har tatt et steg videre fra kildesortering og virkelig tatt opp kampen for en mer bærekraftig verden.

(Skrevet av Samlino.no)

Miljøbevissthet er fremtiden – vi ser at flere og flere forbrukere går for det grønne alternativet fremfor det enkleste og billigste. Dette har gjort at bedrifter i stadig større grad har begynt å gjøre tiltak for å verne om kloden til en intrigert del av foretningsmodellen sin, da de ser at dette ikke bare gagner miljøet, men også bedriften i form av profitt og et positivt rykte.

Blant annet ser vi at flere av de nye gründerbedriftene som har vokst frem den siste tiden, har utviklet apper som skal bidra til å forhindre overforbruk og matsvinn. Ikke bare har dette blitt tatt godt imot, det har også startet trender som å sy om gamle klær, å “dumpster dive” etter kastet mat og at butikker selger utgåtte varer til en ekstrem lav pris.

En av disse appene er Tise, som lar brukerne selge sine klær second hand til andre brukere. Appen har opplevd stor suksess, mye på grunn av investor og kreativ direktør Jenny Skavlan sin markedsføring av både temaet gjenbruk og appen i sosiale medier.

En annen er appen Too Good To Go (TGTG), som fokuserer på å koble dagligvarebutikker og restauranter opp mot forbrukere som ønsker å betale en redusert pris for varer. Førstnevnte vil uansett kaste all maten som er til overs, så TGTG lar dem selge denne overflødige maten til en billigere penge. Selskapet bak appen er dansk, men opererer også i Norge.

Best før, men ikke dårlig etter!

De siste årene har nordmenn sett problemene med “best før” merkingen da dette fører til store mengder med matsvinn. I følge matvett.no, kaster 70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år rømme og yoghurt på grunn av at den har utgått på dato. “Best før” og “utgått på dato” betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig, men merkingen sikrer butikkene rettslig om noen reagerer på maten.

På bakgrunn av dette, lanserte Q-meieriene kampanjen “best før – men ikke dårlig etter” i april i år. Der har de endret datomerkingen fra “best før” til “best før, men ikke dårlig etter”. Med dette håper de på å redusere matsvinn fra nordmenn, da meieriprodukter er spesielt utsatt.

Reis grønt

Et tiltakt Visit Norge har gjort, er å sertifisere miljøbevisste reiselivsbedrifter og fremme de ved å sette en gresstust på listevisningene. Det er bevist at flere og flere kunder går for de som satser på miljøbevissthet når de skal velge hotell eller transport. Det lønner seg derfor å fokusere på det grønne. For å se hvordan din bedrift kan bli sertifisert, sjekk ut Innovasjon Norge sin artikkel her.

Små tiltak

Foodora, hjemmeleveringstjenesten for mat, har gjort en litt annen vri på nettopp det – leveringen hjem. Istedenfor å sende sine arbeidere ut i biler eller scootere, sykler Foodoras ansatte fra A til B. Dette er et effektivt miljøtiltak for å minske forurensning.

Flere butikker har også startet med å spørre om kunden ønsker pose og kvittering, slik at det ikke blir et overflødig forbruk av poser og at unødvendig kvitteringer blir skrevet ut.  Andre butikker har byttet ut plastposen med papirposer. Disse tiltakene er små, men effektive i kampen for miljøet.

Mannen bak “The Lean Startup” kommer til Oslo

Eric Ries, mannen bak The Lean Startup Movement, er blant hovedattraksjonene under Nordic Business Forums Lead Lean-konferanse i Oslo i januar.

Ries, som er utdannet ved Yale University, er forfatteren av bestselgeren The Lean Startup, og skaperen av Lean Startup-metodologien. Metoden er inspirert av lean manufactoring-metoden som ble utviklet av japanske bilprodusenter på åttitallet, og handler kort fortalt om å redusere tidsbruken og kostnaden ved å utvikle produkter.

Gjennom lansere produktet tidlig, lære av tilbakemeldingen fra kundene og deretter tilpasse produktet reduserer man behovet for store investeringer i den tidlige fasen, og senker den økonomiske terskelen for å etablere virksomhet.

Ute med ny bok

I tillegg til å være forfatter har Ries også erfaring som gründer for flere selskaper, og det var erfaringene han selv gjorde – gjennom bruk av store mengder tid og penger på produktlanseringer – som motiverte ham til å utvikle Lean Startup-metodologien. Under Nordic Business Forums event skal han snakke om Lean Startup for Corporations – hvordan prinsippene han formulerte i sin første bok også kan tas i bruk av større selskaper. Dette er også tematikken i oppfølgerboken The Startup Way, som ble lansert i oktober i år.

InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for Lead Lean-konferansen, som går av stabelen den 22. januar på Radisson Blu Plaza Hotel. Billetter til eventet, samt listen over talere, finner du her.

Ukens gründercase: Forenkler software- og businessprosesser med visuelt verktøy

Da Stepan Mitkin jobbet som utvikler fikk han i oppdrag å fikse et gammelt og komplisert program. I jakten på noe som kunne hjelpe ham med oppgaven kom han over DRAKON, et visuelt algoritmisk språk som blant annet ble brukt i det russiske romprogrammet. Nå har han utviklet et verktøy med utgangspunkt i teknologien, og startet selskapet DRAKON Labs.

DRAKON viste seg å være verktøyet Mitkin trengte for å løse problemet han stod overfor. Han åpnet Visio og tegnet noen diagrammer i DRAKON, og gradvis ble det kastet mer og mer lys over det kompliserte programmet.

– Neste steg var å forklare systemet til businessanalytikeren vår. Jeg hadde ikke tid til å skrive masse tekst, så sendte jeg ham mine diagrammer uten å si hva DRAKON var. Han forsto hele systemet i løpet av noen minutter. Det var en suksess, forteller Mitkin.

Ble kontaktet av oppfinneren

Etter dette begynte han å bruke språket jevnlig i jobbsammenheng. Problemet var Visio, diagramsoftwaren han brukte – det var slitsomt og klønete å lage DRAKON-diagrammer der. Derfor begynte han å skrive sitt eget verktøy for å lage slike diagrammer. Han kalte verktøyet DRAKON Editor, og la koden til programmet ut på nett. Her ble det etterhvert oppdaget av Vladimir Parondzhanov, forskeren som hadde oppfunnet DRAKON.

– Jeg hadde flaks. Parondzhanov ga meg hjelp og støtte. Han hjalp meg både med tips til hvordan jeg kunne gjøre DRAKON Editor bedre, og med god PR på russiske programmeringsforum. Noen andre utviklere ble også med og bidro til prosjektet, forteller Mitkin.

Etterhvert som verktøyet ble lastet ned flere tusen ganger fikk han idéen om å etablere en business med utgangspunkt i verktøyet. Parondzhanov foreslo navnet DRAKON Editor Web, og etterhvert ble Innobørs-registrerte DRAKON Labs en realitet.

Mitkin er eneste gründer bak selskapet, men samarbeider fortsatt med Parondzhanov.

Abonnementsbasert forretningsmodell

På DRAKON Editor Webs hjemmesider tilbys tre abonnementsbaserte utgaver av produktet: En Basic-versjon, som er gratis, en Extended-utgave til fem euro i måneden og en Team-variant, som koster fra tolv euro i måneden. Produktet beskrives som et visuelt verktøy for software-krav, brukstilfeller og forretningsprosedyrer.

Hva er unikt for dere?

– Selve DRAKON-språket er det som skiller ut produktet vårt. For det første er det virkelig lettere å lese DRAKON-diagrammer – de utgjør en forskjell. Grunnen til det er at designvalgene som språket er basert på ikke er tilfeldige. DRAKON ble utviklet med hjelp av fokusgrupper, og ble brukt i flere ulike romprosjekter. Og så er det veldig lett å tegne diagrammer med vår programvare, fordi den er optimalisert for DRAKON.

– Vi må skynde oss

DRAKON Editor er registrert som varemerke i Norge, men ett problem er i følge Mitkin at det ikke finnes mange andre gode måter å tegne et flytskjema på en flat overflate. Konkurrenter kommer til å bruke elementer fra DRAKON-språket i sine produkter, uten å bruke navnet DRAKON.

– Den eneste beskyttelsen mot det er at det er vanskelig å lage en editor som er like flink som vår til å jobbe med DRAKON. Men etterhvert kommer det til å skje, og derfor må vi skynde oss, sier han.

De er derfor nå på jakt etter investorer, og har gjennomført flere tiltak for å tiltrekke slike. De har blant annet tatt kontakt med noen av venture-fondene i Oslo, inkludert Startup Lab. De har også registrert seg hos flere startup-relaterte sider. På Innobørs søker de etter en million kroner.

– Flere bruksområder

Det opprinnelige formålet med DRAKON var å fortelle utviklere nøyaktig hva de skal bygge. Det kom derfor som en overraskelse da de fikk tilbakemeldinger om at språket også passet godt til businessprosedyrer, forteller Mitkin.

– En god del av kundene våre bruker DRAKON til å beskrive prosesser i sine bedrifter. Dette er et annerledes marked med annerledes krav. Vi har også blitt kontaktet av aktører som vil ha vår redigeringsmotor i sine produkter. En annen viktig potensiell vekstretning for oss er robotics. Dessverre har vi lite ressurser til å svare på disse nye mulighetene. Derfor er det kritisk for oss å finne investorer, avslutter han.

Kronikk: Ikke planlegg endring. Bli en flytende organisasjon.

Det er den tiden på året igjen. Ledergrupper og konsulenter har bestemt at det er nødvendig å reorganisere selskapet. Utforme et nytt organisasjonskart, fjerne stillinger, skape nye, finne nye mennesker til å fylle de nye rollene, definere en ny ambisjon og retning. Alt dette for å ruste organisasjonen for “den nye konkurransen der ute”, gjenerobre posisjonen, eller til og med for å møte “disruptive markedsendringer og volatile markedsprediksjoner”.

(Av: Robert D.B. Leinders-Krog, The Brand Project AS)

Dette skaper naturligvis usikkerhet og i mange tilfeller frykt blant eksisterende ansatte, mellomledere og alle andre som ikke har vært delaktig i reorganiseringen. Men, hva skjer egentlig i denne perioden?

Vel, organisasjonen din lever på sparebluss, er mindre effektiv, og vil uten tvil slite med å nå målsetninger. Det er nettopp da mange ledere vil peke på dystre markedstall for å fremme hvorfor reorganiseringen var “akkurat i tide”.

Høres dette kjent ut? Dessverre gjør det nok det. Men:

Endring er en konstant som krever kontinuerlig transformasjon. Ikke planlegg endring, jobb heller for å bli en flytende organisasjon.

Den flytende organisasjonen

Reorganisering lammer fremgang, stopper utvikling og det skaper barrierer for en positiv og motiverende kultur.

Marty Neumeier skrev om flytende merkevarer (red. anm. liquid brands) for noen år tilbake, og utformet et rammeverk der merkevarer endrer seg nærmest konstant, og der endring anses som en del av hverdagen.  Jeg mener at dette tankesettet må overføres nærmest direkte til næringslivet, og selskaper bør begynne å  jobbe etter den samme filosofien.

Med andre ord, ikke planlegg endring, bli flytende!

Yrker vil ikke forbli de samme. Kunder vil ikke ha de samme kravene. Markedet vil bevege på seg.

 Effekten som oppnås av reorganisering vil alltid være for liten og komme for sent, for sakte og vil lide under et overdrevet fokus på “i dag” versus “i morgen”.

For de fleste selskaper så er reorganisering veldig tid- og ressurskrevende, og vanligvis, så er selve implementeringen det svakeste leddet i endringsprosessen. Dette skyldes ofte at at mennesker ikke ønsker endring – de liker det ikke.  De setter gjerne opp barrierer for å unngå det. Fordi det sjeldent er tilstrekkelig med ressurser til å sikre en optimal endringsprosess, med god kommunikasjon og lite til ingen usikkerhet, er denne prosessen nesten alltid vesentlig mer tid- og ressurskrevende enn hva man planlegger for. Dermed blir man ekstremt ineffektiv. Så hvorfor gjøre det?

Flytende = å omfavne endring

En flytende organisasjon omfavner endring. Den gir de ansatte en klar visjon om hvem den er, hvilken retning den skal, og skaper en såkalt tydelig “flight-envelope” for hvordan ting skal gjøres, slik at sjansen for suksess både eksternt og internt maksimeres. Videre skaper den en kultur for endringsagenter. Det er de menneskene i en organisasjon som forventer og driver endring og utvikling, som er helt bevisste på og inneforstått med at de kanskje ikke vil ha de samme arbeidsoppgavene om to år, eller til og med etter sommerferien.

Denne måten å jobbe på krever et kompromissløst fokus på læring og videreutdanning av ansatte og ledere. Dette betyr ikke at alle dine ansatte er nødt til å delta på 50 kurs årlig, men det betyr at læring, lesing, idéutveksling, kollaborative måter å jobbe på og andre aktiviteter rettet mot utvikling må spille en vesentlig rolle i organisasjonskulturen. Det kan ikke bare være et krav som er satt av ledelsen som ingen følger opp.

Konstant endring = Ansvar

Med konstant endring kommer ansvar. Flytende organisasjoner er inspirerte organisasjoner med tillitsvekkende og inspirerende ledere som skaper arenaer for samarbeid, som delegerer til både juniorer og seniorer, og som krever like mye kvalitet av seg selv som de gjør av sine ansatte. Ledere i slike organisasjoner forstår at de etter all sannsynlighet ikke har ansvar for det samme teamet eller de samme oppgavene neste år. De forstår også at det ikke er et problem siden de er der fordi de har talent og lederegenskaper. De er selvsikre og tror sterkt på selskapets visjon, misjon og verdier, og ikke minst hvordan dette blir implementert og etterlevd.

Flytende organisasjoner krever mye av sine ledere, da de må evne å tilnærme seg endring som en konstant og etterleve dette hver dag. Å lede en slik organisasjon er absolutt vanskeligere enn å lede organisasjoner som er bygget på et fundament av rigid struktur og metodologi. Men, hvis man lykkes med den flytende organisasjonen vil det tilføre effektivitet, kunde- og markedsnærhet og man vil uten tvil evne å raskere tilpasse seg endring sammenlignet med dine ikke-flytende konkurrenter.

Å være flytende betyr ikke kaos. Det betyr fleksibilitet på alle nivåer. Og det betyr å kvitte seg med powerpoint presentasjonen som inneholder organisasjonskartet.

Key Take-Out:

En flytende organisasjon er en levende organisme som endrer seg naturlig basert på ekstern påvirkning, bevissthet rundt trender og interne behov for utvikling. Vi skriver snart 2018,  kanskje det er på høy tid å starte å bevege seg og skape denne organismen.

Fremtiden vil takke deg. Det vil også dine kunder og ansatte.

NSB investerer i gründerselskap: Vil satse på selvkjørende transport

Foto @ Easy Mile

NSB-konsernet kjøper seg denne uken inn i Kongsbergselskapet Applied Autonomy. – Vi ønsker å lære og delta i utviklingen med selvkjørende transport, sier Synne Homble, fersk mobilitetsdirektør i NSB-konsernet.

Gründervirksomheten Applied Autonomy leverer tjenester for gjennomføring og drift av demonstrasjoner, piloter og utprøving av autonome kjøretøy. NSB går inn med to millioner kroner og sikrer seg en eierandel på 16,67 prosent i oppstartsselskapet.

Vil delta i utviklingen

– Vi gleder oss til å komme tettere på teknologimiljøene på Kongsberg. Applied Autonomy representerer et av de beste kompetansemiljøene i Norge innenfor autonome transporter. NSB ønsker å lære og delta i utviklingen med selvkjørende transport, sier Synne Homble, mobilitetsdirektør i NSB-konsernet, i en pressemelding.

Kongsberg Innovasjon gikk inn på eiersiden og etablerte Applied Autonomy første halvår 2017. Inkubatoren og innovasjonsselskapet vil investere 1 million kroner ekstra i Applied Autonomy i forbindelse med at NSB-konsernet blir medeiere.

– Det at Applied Autonomy får inn en aktør som både kan bidra med finansiering og tilføre kompetanse innen kollektivtransport er viktig for den strategiske utviklingen av selskapet, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Dette er et godt eksempel på hvordan Kongsberg Innovasjon legger til rette for samarbeid mellom oppstartsselskaper og etablerte selskaper, legger Torø til.

Pilotprosjekt i Kongsberg

Nettbuss, som er en del av NSB-konsernet, er allerede involvert i et pilotprosjekt for selvkjørende busser i Kongsberg. De ser for seg flere slike prøveprosjekter fremover.

– På lengre sikt tror vi dette samarbeidet kan gjøre NSB-konsernet konkurransedyktige i ulike former for transportanbud. Vi vurderer også om vi skal starte og drive egne kommersielle tjenester innenfor selvkjørende busser, sier Homble.

Ny satsing på mobilitet

Investeringen i Applied Autonomy er et ledd i NSB-konsernets satsing på mobilitet. NSB har opprettet en mobilitetsenhet for første gang, som skal fokusere på å tenke helhetlig om å skape kundevennlige reiser fra dør til dør. Synne Homble ble oppnevnt som mobilitetsdirektør for den nye enheten i forrige uke.

– Transportbransjen har rett og slett gjort det tungvint for kundene å komme seg enkelt fra dør til dør med kollektivtransport. I mange år har bransjen satt transportmidlene i sentrum og overlatt resten til kundene. Bransjen må samle krefter for å skape reiser som setter kunden i sentrum. Det skal vi i NSB bidra til, sier Synne Homble.

Ukens lederkommentar: Om kvinner som tør, harde pakker og myke investeringer

Vi nærmer oss 2018, og det mangler ikke på verken juleshoppere, politikere med ambisjoner eller fremtids-spådommer. Det er høysesong for megatrender, og også vi i InnoMag gjør oss klare til å gi våre mange lesere noen gode råd på veien. Følg med i neste uke.

I en uke som begynte med den lenge bebudede avklaringen om at Venstre kommer til å ta plass i regjeringen, og som avsluttes med håndballdamenes seiersgang er det åpenbart kvinnene som leder an. Vi har sagt det før, kvinner utgjør faktisk en større maktfaktor i verdensøkonomien enn Kina og India til sammen. Ikke bare det, likestilling er en megatrend som i årene fremover vil øke i styrke over hele verden – og Norge og Norden leder an!

Det vekker derfor internasjonal oppsikt når de tre politiske partiene i Norge som ledes av kvinner bestemmer seg for å regjere sammen, og vi er ikke blant de som tror dette er så dumt. Den beste nyheten for norske endringsagenter er at Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande nå får muligheten til å utnevne Norges første gründer – og innovasjonsminister, – og han bør slik vi ser det enten hete Terje Breivik eller Jørund Rytman. Begge disse to har sloss for gründernes rettigheter og gudene skal vite at i et land der vi fortsatt belønner harde investeringer i eiendom fremfor myke investeringer i fremtidige arbeidsplasser, trengs en minister som taler endringsagentenes sak.  Det var noen av disse endringene som IT-nestorene Øystein Moan og Henning Hansen tok opp på Deloitte’s FAST 50 kåring denne uken. Du kan lese mer om det her.

Kvinnene har denne uken også stått i fokus ute på den amerikanske landsbygda. Skjebnens sjeldent sviktende ironi gjorde at mens hvite menn stemte som de pleide, beviste Alabamas fargede kvinner at det går en grense for hva selv tradisjonelle amerikanere finner seg i fra en såkalt kristen dommer og politiker med åpenbart pedofile tilbøyeligheter. Det triste er mannen i det hvite hus nok en gang beviser for alle på twitter en total mangel på moralsk dømmekraft, – våre lesere vet at vi innrømmer de fleste en viss tabbekvote, men noen burde snart manne seg opp og hviske mannen i det ovale kontor de velmente ord – You’re fired!  Han er rett og slett er uskikket til jobben!

Her hjemme har Tekna, NHO og Dagens Næringsliv fått øynene opp for den prekære mangelen på kompetente kryptografer, ikke fordi vi ikke utdanner de, – men fordi 9 av 10 på studiet kommer fra Russland, Kina og andre nasjoner vi ikke så lett sikkerhetsklarerer i kongeriket.  Vi er for alle som ønsker økt samhandel med andre land, se for eksempel intervjuet med Tove M. Taalesen, som med sin reiseblogg satser på det voksende kinesiske markedet.  Imidlertid er vi ikke for å en politikk der vi åpner alle systemer for en hel verden, og glemmer å utdanne kompetente aktører som kan sikre systemene. Det oppfatter vi som like dumt som å bygge ut flyplassene, men glemme flyvelederne.

Som tidligere styreleder i Dataforeningen vil jeg påstå at dette er en lenge varslet krise, – en mangeårig utvikling som tafatte politikere og et tungrodd universitetssystem må dele ansvaret for. Utfordringen er banal; Takket være norske regler er utdanningen gratis og utlendinger er flinke til å søke på plassene, de vet at verden roper etter denne kompetansen.

På tide man nå setter fokus på problemet, en viktig årsak til
oppmerksomheten er nok at GDPR loven som innføres i mai 2018 medfører at en del ledere nå begynner å interessere seg for hvor dataene egentligbefinner seg. Takket være outsourcing-bølgen som litt vel blåøyd har feid over landet de siste 10 årene vil mange oppdage det samme som Statoil, Helse Øst og denne uken også NAV har funnet ut; at våre personlige data krysser flere landegrenser og vurderes av flere øyne enn de fleste av oss liker å vite. De eneste som ikke virker å være på banen er norske
kryptografer.

Ukas innovasjonsblomst går til Deloitte som denne uken delte ut FAST 50-prisen for 15. gang – og vi sender raust av gårde tre buketter til de tre som i år vokste raskest!

Happy Friday!

Eric Ries blant talerne under Nordic Business Forums Oslo-konferanse

Den 22. januar går Lead Lean-konferansen av stabelen i Oslo. InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedsamarbeidspartnere for konferansen, der blant annet Eric Ries og Dan Toma er blant talerne.

Nordic Business Forum er blant Europas ledende event-arrangører, og den årlige business-konferansen i Helsinki regnes som en av de viktigste møteplassene for europeiske ledere og bedrifter. Nå etablerer de seg også i Norge, og arrangerer konferansen Lead Lean i Oslo.

Les også: Dan Toma: – The best time to invest in innovations is when you actually don’t need it

Med flere tunge navn på agendaen ligger alt til rette for et flott arrangement. Konferansen sparkes i gang med et innlegg fra Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, før den sveitsiske utvikleren av Business Model Canvas, Alex Osterwalder, står for tur.

Den mest kjente av talerne er kanskje den amerikanske gründeren Eric Ries. Han har blant annet skrevet boken The Lean Startup, og er mannen bak The Lean Startup movement. The Lean Startup har blitt oversatt til over tretti språk, og prinsippene til Ries praktiseres av mennesker og selskaper over hele verden.

På talerstolen står også Arne Kristian Kolberg, CEO for Nortura, som de siste årene flere ganger har blitt kåret til en av Norges mest innovative bedrifter.

Agenda og oversikt over talere finner du her.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...