Hjelp, hva galt har vi gjort? Det amerikanske fenomenet Black Friday er her nok en gang!Internt oversetter vi dagen til Blakk Fredag, – det kan nemlig fort bli resultatet, – i hvert fall om man går på alle de merkelige tilbudene vi nå dynges ned av.
Fenomenet har de siste årene spredt seg som en influensa-epidemi også her på berget, og i dag er dagen for store rabatter på alt fra en skarve kaffekopp til selve drømmekjøkkenet. Det slår oss som merkelig at det er Black Friday vi har valgt å importere fra USA, i stedet for å fokusere på torsdagskveldens hyggelige Thanksgiving-tradisjon hvor man samler slekt og venner rundt sine kalkunmiddager i takknemlighet over både avlinger og livet…
Med en måned igjen til selveste julekvelden virker det som verden helt har gått av skaftet, og kjøpepresset vi utsettes for bør få oss til å reagere. I USA er over 30% av befolkningen på shopping denne fredagen, og de ivrigste butikkene er åpne fra midnatt allerede. Som verdens lykkeligste land, bør vi av alle rope ut at vi ikke blir lykkeligere av å dynges ned i tilbud, – og i stedet for å løpe ut å kjøpe saker vi strengt tatt ikke trenger, bør vi nekte å kjøpe noe som helst. Det ville forhåpentligvis satt en stopper for fredagsgalskapen.
Kudos til IKEA som har hoppet av karusellen, og i stedet oppfordrer oss til å stramme skruene på det vi allerede har kjøpt.
Galskapen herjer også i melkehyllene, denne gang takket være bondeeide Tine Norske Meierier som virkelig har ertet på seg norske bønder fordi de har puttet en tegning av en ulv på sine melkekartonger. Tatt i betraktning at Tine er heleid av norske bønder, kan det virke som om noen har fulgt litt dårlig med i sommerens store snakkis om ulvebestanden i Norge. For oss endringsagenter er det nærliggende å stille spørsmålet om Tine helt har lagt bort testingen av sine ideer før de trykker på produksjonsknappen, eller kan det være at de bare liker å provosere?
Uka har også vært preget av at enkelte mener Carl I. Hagen opptrer som en ulv i fåreklær fordi han ønsker å bli valgt inn i Nobelkomiteen, noe som visstnok er veldig vanskelig fordi han er vikar til Stortinget. Andre har fått permisjon, men med Hagen har det blitt veldig viktig å ri prinsippene helt inn i ulvehiet. Vi er slett ikke alltid enig med Carl I Hagen, men opplever det som trist når enkelte insisterer på at de har ingenting imot FRP-sjefsbyggeren, samtidig som de stadig vekk lemper inn vikarierende motiver for å hindre utnevelsen. Vår ”take”; Hagen er en endringsagent som fortjener plassen etter mange års innsats for dette merkelige landet vårt, – og dessuten kan han umulig gjøre mer skade enn Torbjørn Jagland allerede har gjort. En smule raushet gjør oss ikke til et dårligere demokrati.
Selv i disse #MeToo-tider er det bare å glede seg til julebord, kanskje er det lurt å ta en drink mindre eller holde kvelden hvit. Vi føler med både ofre for klåfingrede menn og de som ikke lenger tør å be om verken dans, kyss på kinnet eller å dele drosjen hjem.
Håpet er at nordmenn ikke tar etter japanske menn som visstnok i økende grad foretrekker humanoide roboter.
For et land der halvparten av gifte par har sluttet å ha sex, er myndighetenes problem at de om noen år vil bli nesten én million færre per år. Flere og flere japanere mener at roboter er en del av løsningen, og som vi var inne på i forrige ukes kommentar, har den første roboten allerede fått statsborgerskap, – Saudi Aarabisk av alle ting!
Har du forresten hørt den siste robotvitsen, vi hørte den selvsagt av en robot; – Vet du hva slags musikk roboter liker best? Heavy Metal, – selvsagt! Ta en titt på denne linken og se om du kan avgjøre om det er en robot eller en kvinne du møter;
La oss avslutte med å trekke frem ukens gründercase som med tjenesteplattformen Biaton gir deg muligheten til å dele kompetansen din med andre – og få betalt for det!
Happy Friday, – uansett farge, også håper vi du ikke shopper så mye at mandagen blir en blåmandag!
Norske Ducky er utvalgt som en av Europas tretti mest lovende grønne oppstartbedrifter, og er i den sammenheng invitert til å delta på tech-messen Slush i Helsinki. Til neste år venter kanskje også TED-konferansen, forteller selskapets Sustainability and Communications Manager.
– Climate-KIC er i år partnere av Slush, og har invitert med seg de tretti mest lovende europeiske oppstartsselskapene innenfor grønn teknologi og bærekraft til Helsinki. Vi er stolte av å kunne presentere Ducky, som har utviklet en innovativ plattform for å endre folks atferd til det beste for klimaet, forteller Mikkel Trym, leder den nordiske delen av Climate-KICs startup-akselerator, i en pressemelding.
Ducky – som har vært en del av akseleratoren siden 2016 – har utviklet en interaktiv plattform som bygger folks klimaengasjement. Plattformen gjør det mulig å måle ens personlige klimafotavtrykk, og delta i utfordringer som fremmer en grønnere livsstil.
– Vi kan ikke si at vi er den beste oppstartsbedriften blant de tretti, da alle løsningene er svært inspirerende – men vi kan si at vi er svært motiverte for å nå vårt mål. Vi er veldige stolte over å ha kommet dit vi er i dag uten investorer, og med suksessfulle prosjekter med blant annet IKEA Norge og Trøndelag Fylkeskommune, sier Bogdan Glogovac, Sustainability and Communications Manager hos Ducky, i en kommentar til Innomag.
– Invitert til TED-konferansen
Ducky fikk nylig internasjonal oppmerksomhet da deres mentor, klimapsykolog og politiker Per Espen Stoknes, nevnte dem som eksempel på hvordan klimavennlige hverdagstiltak kan kommuniseres bedre i sin første «Ted Talk» i New York.
– Mer enn en halv million mennesker verden over har nå sett TED Talken til Per Espen Stoknes, og vi har blitt kontaktet av en rekke spennende aktører. Det har blant annet vært interesse fra Obama Foundation, Samsung og Columbia University, forteller Glogovac, og fortsetter:
– Å vise frem talken Stoknes holdt i New York, hva han snakker om og hvordan han snakker om Ducky, skaper et tydelig engasjement. Vi har videre blitt invitert til å delta på TED-konferansen i april neste år. Her vil vi få muligheten til å presentere Ducky og tilby våre tjenester til hele det globale TEDx-fellesskapet. For å komme oss ditt trenger vi sponsorer. Dette begynner vi å lete etter nå.
– Slush betyr nye muligheter
Slush går av stabelen i Helsinki 30 november og 1 desember og har med årene blitt et av årets viktigste arrangementer for startups og tech-entusiaster. Med 17 500 deltagere forventer man at det i år vil komme mer enn 2 300 startups, 1 100 investorer og 600 journalister.
Eventet omtales gjerne som en kombinasjon av festival og konferanse: et slags Burning Man møter TED Talk. I fjor var kronprins Haakon æresgjest – i år er det klimaforkjemper Al Gore som er det store trekkplasteret. At nettopp Gore skal åpne arrangementet er av betydning, mener Glogovac.
– Å delta på Slush betyr nye muligheter. Nye muligheter for investering, kunnskap og nettverk. Vi har et ønske om å spre løsningen vår til hele verden og invitasjonen til Slush er en invitasjon til verdensscenen. Bare det faktum at Al Gore åpner arrangementet er en stor anerkjennelse. Dette er et økosystem vi ønsker å være en del av, avslutter han.
Det var til slutt gründeren Tina Marie Tsiplakis som imponerte juryen mest, og som dermed stakk av med tittelen “Årets Game Changer” og pengepremien på hele 500 000 kroner.
Tina Marie Tsiplakis står bak gründerbedriften Mangfold Forlag. Forlaget tilbyr en serie av barnebøker, samt opplevelsesbaserte kurs som gi skal gi informasjon om samfunnsrelaterte temaer, på en trygg og barnevennelig måte. Målet er å legge til rette for en åpen og pedagogisk dialog mellom voksne og barn, som har til hensikt å forsterke relasjoner.
– Mange voksne syntes det er utfordrende å snakke med barn om vanskelige temaer som eksempelvis terror, flyktningskrise, sorg, naturkatatroffer, seksuelle overgrep osv. De er redde for å si noe galt og overlater derfor ofte barna til seg selv, og til å finne informasjon på internett eller i andre kanaler, forklarer hun.
Idéen til den første boken, «Jeg gikk meg over sjø og land», fikk hun da hennes sønn, som den gang var fem år, så bilder av lille Aylan Kurdi (3 år) dukke opp på TV-skjermen. Bildene tatt av den lille gutten som lå druknet på en strand i Tyrkia, som følge av at båten som familien fra Syria hadde satt seg i, kantret – rørte en hel verden og har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
– Etter å ha sett bildene spurte sønnen min meg hvorfor gutten sov på stranda. Da måtte jeg forklare at han slettes ikke sov, men var død – og det var vanskelig. Jeg gikk til biblioteket for å se om jeg kunne finne en bok for barn som tok opp temaet på en god måte, men jeg kunne ikke finne noen. Det synes jeg var utrolig merkelig og bestemte meg derfor for å ta saken i egne hender.
Tsiplakis begynte arbeidet med boken i fjor og tok kontakt med flere ulike organisasjoner som jobber med denne typen problemstillinger, deriblant flykningshjelpen, Amnesty og Redd Barna. Ett år senere har gründeren allerede solgt 750 eksemplarer av boken og er nå i dialog med flere ulike tech-aktører vedrørende en VR-løsning.
–Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli gründer og opprette mitt eget forlag, men det føles helt riktig.
Hvordan skal du bruke pengepremien?
–I første omgang skal jeg bruke pengene på å utvikle et tilleggsprodukt til boken. Jeg ønsker å lage en bunke med refleksjonskort som foreldre, barn og skolen kan ta i bruk. Et relevant spørsmål vil jo for eksempel være; ”Hva ville du ha puttet i sekken dersom du aldri kunne vende hjem igjen?”. I tillegg vil deler av pengene bli brukt på markedsføring og på å bygge opp et team.
– Verdens sterkeste våpen er ikke bomber – det er empati
Blant finalistene var også sprinter og norgesmester Ezinne Okparaebo (Ezinne Athletics), daglig leder og konsulent Camilla Ringdal Dukfos og Gabrielle Legrand Gjerdset (Reell Medvirkning). Årets finalister hadde til felles at de har skapt løsninger innenfor samfunnsfelt som de selv har personlige erfaringer fra.
Glade finalister under årets prisutdeling. Foto @ Håvar Haug.
Juryformann Morten Micalsen, adm.dir, MTG TV innrømte under prisutdelingen at det hadde vært en svært vanskelig avgjørelse.
– Alle tre kandidater svarte på kriteriene, men etter en grundig diskusjon kom vi frem til at det var en kandidat som pekte seg ut.
– Verdens sterkeste våpen er ikke bomber – det er empati. Og når empati kan formuleres som ord eller rettere sagt spørsmål – har vi et kraftfullt og bærekraftig våpen verden faktisk trenger! Det finnes i dag ikke noen gjennomtenkte løsninger på de store spørsmålene barn stiller oss – men snart gjør det kanskje det. Og det markedet er stort. Dette prosjektet bidrar til å lære og forstå holdninger blant både barn og voksne – på den siden av gjerdet der det trengs mest. Altså blant de som av og til “tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer dem selv”, sa han da han leste opp begrunnelsen på vegne av juryen.
Forårets vinner nedeskalerer
Fjorårets vinner var gründeren bak InterBridge, som jobber med å bygge tilhørighet hos ungdom gjennom blant annet prosjektet ”Min by mitt ansvar”. Her plukker de ut 20 ungdommer mellom 13-18 år fra ulike bydeler med ulike bakgrunner som alle blir kurset i personlig utvikling, relasjonsbygging, konflikthåndtering og i det å ta samfunnsansvar.
Tina Marie Tsiplakis sammen med fjorårets vinner Nassima Dzair. Foto @ Håvar Haug.
– Det handler om å styrke individet. Det at disse ungdommene får en plattform der de blir både sett og hørt, er viktig og betyr så mye. Det øker mestringsfølelsen deres og gir dem den bekreftelse som ungdom så sårt trenger. Mange unge i dag sliter med dårlig psykisk helse, der mangel på bekreftelse og selvfølelse ofte er én av faktorene. Vi ser at vi har truffet en nerve og et behov, noe responsen fra ungdommen bekrefter.
– Det første året jobbet vi veldig bredt og veldig stort. Ved å esklalere ned, fikk vi tid til å utarbeide konseptet i dypden, hente ekspertise utenfra og utviklet ulike indikatorer for å måle endringene hos ungdommene vi kurser, slik at dette etter hvert kan bli noe man kan forske på. Vi er nå i Oslo, Moss og Rygge og er også i fred med å etablere oss i Bergen. Deretter står andre steder i Norge på kartet, før vi går løs på oppgaven med å eksportere den norske modellen ut til resten av verden, avslutter hun.
Uber har tatt patent på et system som skal motvirke reisesyke ved bilkjøring.
En av de mer omtalte fordelene ved selvkjørende biler er all tiden de vil frigjøre for passasjerene. Tid som tidligere gikk bort under reise vil kunne brukes til å lese, jobbe, sosialisere eller andre ting. For at den frigjorte tiden skal kunne tas effektivt i bruk er man derimot nødt til å løse problemet med reisesyke.
Derfor, melder The Guardian, har Uber nå tatt patent på et system som tar i bruk blant annet vibrerende seter, lysrør, skjermer og slusing av luft mot passasjerenes ansikter og andre kroppsdeler, for å forhindre at de reisende blir dårlige. På patentsøknaden er produktet beskrevet som “et sansestimulerende system for selvkjørende kjøretøy.”
– Med fremveksten av teknologien for selvkjørende biler kan passasjerenes oppmerksomhet fokuseres på alternative aktiviteter som jobb, sosialisering, lesing, skriving, oppgavebaserte aktiviteter og liknende, skriver Uber i dokumentet.
– I det det autonome kjøretøyet reiser langs en fastlagt rute, kan reisesyke oppstå som en følge av manglende samsvar mellom opplevelsen av bevegelse og passasjerens vestibulære sanser (balanse og romorientering).
Vil distrahere sansene med luftstrøm og setebevegelser
For å motvirke dette manglende samsvaret ønsker Uber at systemet skal stimulere passasjerene idet den selvkjørende bilen svinger, bremser eller aksellererer. Ikke nødvendigvis for å imitere en opplevelse av å være utenfor bilen, men for å skape distraksjoner og lærte reaksjoner til bevegelse. Dette for eksempel gjennom at setene vibrerer ved bremsing, eller at setene beveger seg når bilen svinger. De planlegger også å bruke luftstrømsystemet til å skape passivt stimuli:
– Når det selvkjørende kjøretøyet er i ferd med å bremse, kan det sansestimulerende systemet ta i bruk luftesystemet til å endre luftstrømmene inne i kupéen – inkludert fart/intensitet, retning, temperatur, timing og høyde.
Det gjenstår å se om systemet faktisk vil fungere, men en nylig studie, som ble publisert i Experimental Brain Research, viste at luftstrømsystemer faktisk kan brukes til å redusere reisesyke. Setevibrasjoner, derimot, hadde ingen målbar effekt i den samme studien.
Konkurrerer med Waymo
Uber har jobbet på spreng for å få på plass et nettverk av selvkjørende taxier siden de innså at teknologien bak autonome kjøretøy kunne være en trussel for hele forretningsmodellen deres.
De har siden utkjempet en bitter kamp med Google-spinoffen Waymo – både på amerikanske veier og i rettssalen – om å bli den første til å lansere et slikt nettverk. Tidligere denne måneden ble det klart at Waymo blir vinneren i dette kappløpet, så om Uber klarer å få på plass en kur mot reisesyke i bilene sine vil det være en etterlengtet seier i kampen om fremtidens taxikunder.
Da Hans-Peter Sperre og Harald Brustad Greiff flyttet til Oslo etter endt BI-studium ble de raskt frustrerte over hvor uoversiktlig, dyrt og lite fleksibelt tjenestemarkedet var. Dette ble kimen til ideen bak Biaton – en plattform for formidling av tjenester.
De to flyttet fra Trondheim til Oslo for rundt to år siden, og fikk etter få måneder ideen til en plattform der folk kunne kjøpe og selge tjenester. Selskapet Biaton AS ble stiftet i januar i år.
– Vi flyttet hit cirka samtidig, og hadde lyst til å være med på ulike aktiviteter. Derfor begynte vi å sjekke opp hva som var mulig og ikke – hvor vi kunne dra på jakt, for eksempel, kajakkurs, den type ting. Mye av det vi fant var veldig dyrt, og låst til en bestemt dato. Veldig lite fleksibelt. Det fantes ikke noe tilbud rundt jakt hvis du hadde lyst til å jakte på offentlig område, der de fleste går. Alternativet ble da å gå på private områder og betale veldig mye for både jakt og guide, istedenfor å bare kunne bli med en lokal kar som kjenner området på tur. Det begynte å demre for oss at her var det mye å spille på, forteller Greiff.
Stor pågang
Han og Sperre er gründerne bak det Innobørs-registrerte selskapet, og har til nå tatt plattformen hele veien fra idéstadiet til lansering. Hensikten med plattformen er å tilgjengeliggjøre kunnskap og ekspertise som allerede finnes rundt i landet.
– Det er så mye flinke folk rundt omkring, som kan så mye kult – men det finnes ingen måte å få tak i dem på. Hvis du har en nisje, en hobby eller interesse, og kunne tenke deg å tjene penger på den, så er det høye kostnader involvert i å skaffe kunder, ta betalt, drive markedsføring. Det er nesten umulig å drive forretning i liten skala uten å tape penger på det. Det er disse ressursene vi ønsker å aktivere, forteller Sperre.
De har bare kjørt på med markedsføring i en liten uke, og så langt har interessen overgått forventningene.
– Vi fikk oss en veldig artig overraskelse da vi sjekket tallene i dag. Bare de to siste dagene er det tre hundre stykker som har lastet ned appen. Det er veldig gøy, sier en entusiastisk Sperre.
Plattformen er helt gratis å bruke til å søke etter tjenester, booke og komme med forespørsler. Først når et salg forekommer påløper en kostnad.
Plattform for små og mellomstore markeder
Mens aktører som AirBnB og Uber dekker et så stort marked at de kan drive som én app eller plattform, er det mindre gjennomførbart med en app for kun langrennstrenere eller fotografer. Tanken er at Biaton skal kunne samle små og mellomstore markeder på ett sted.
– Det er fullt mulig for profesjonelle også å tilby tjenestene sine på plattformen, men det vi først og fremst er opptatt av og har troen på er å øke tilbydersiden – for å gjøre tjenester mer tilgjengelige og billigere, slik at folk kan benytte seg av dem oftere, sier Sperre.
– Litt mer lavterskel, legger Greiff til.
Allerede kan man finne et variert tilbud av ulike tjenester ute på plattformen. Alt fra hundepass og veteranbilutleie, til guidede toppturer, treningsveiledning og freelance skrivearbeid tilbys. Ved hjelp av en kartfunksjon ikke så ulik den du finner hos for eksempel AirBnB kan du raskt orientere deg, og finne ut hvilke tjenester som finnes i området der du befinner deg.
Skjermbilde fra Biaton-appen.
Gründerdrømmen kom med ideen
Frem til nå har Biaton vært et prosjekt som har kommet i tillegg til jobb på dagtid. Ingen av dem hadde i utgangspunktet noen gründerdrøm – entusiasmen kom da de satte seg ned for å drodle rundt ideen, og kom frem til at dette faktisk var noe som var mulig å gjennomføre.
– Vi ble sykt giret begge to, fordi vi egentlig hadde lyst til å bruke produktet selv. Og resultatet blir jo at du får en gründerdrøm, forteller Greiff.
– Så blir det veldig underbygd av all den positiviteten vi møter, som virkelig har bidratt til å gjøre det artig å jobbe med prosjektet, legger Sperre til.
Håper på tretti tusen brukere
Han forteller at en av hovedmålsetningene deres er å nå tretti tusen brukere ganske raskt.
– Så ligger videre ekspansjonsplaner helt klart i pipelinen. Vi har jo utviklet plattformen for dette – og kunne like gjerne lansert i engelskspråklige land.
Så dere har planer om å satse internasjonalt?
– Hundre prosent. Hele plattformen er rigget for det, fra betalingsfunksjon til språk. Og da er det først USA, England, og Tyskland som er i tankene.
– Det var på en måte ett av startpremissene våre, å legge til rette for skalering. Det er også noe av det som trigger investorene. Hvis du treffer kritisk masse er det utrolig vanskelig å omstille seg, fordi man har så mye annet å gjøre. Så hvis man heller gjør jobben fra start av, ligger man mye bedre an når det gjelder å utnytte mulighetene over tid.
Ønsker strategisk partner
Allerede jobber de sammen med åtte ulike partnere, blant annet innenfor treningssegmentet.
– Vi jobber løpende med å knytte til oss partnere som kan være med å spre produktet. Dette er typisk interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner eller idrettslag som representerer en gruppe mennesker som kan dra direkte nytte av plattformen. Ett eksempel er tindevegslederne, hvor vi sammen har utarbeidet en måte for å fremheve sertifiseringen deres på Biaton. Dette gjør plattformen veldig attraktiv for dem, forteller Sperre.
Den nærmeste tiden blir fokus på å gjøre de siste endringene for å optimalisere appen, og jobbe tett med samarbeidspartnerne for å legge til rette for en bra lansering. De ønsker også å få inn mer kapital, og har flagget muligheten for en ny emisjon. Her håper de å knytte til seg en strategisk partner. På Innobørs søker de en investering på 1 500 000 kroner.
– Vi har jo egentlig et innovasjonsløp som vi satte opp tidlig, men har nå kommet så mye lenger at vi allerede nå kan begynne å hente inn litt mer kapital. Siden det har gått så bra frem til nå ser vi at vi litt tidligere enn antatt kan begynne å dytte inn i den neste fasen, avslutter Greiff.
I Aftenposten 6 november skriver kommentator Joacim Lund en feiende sak om klimaproblemene. “Det åpenbare problemet med å spise storfekjøtt”, skriver han, “er at kyr raper metan. Jo flere kyr, desto mer klimagass”. Til slutt fastslår han: “Spiser du mye storfekjøtt, er du et klimasvin.” Kjære Joacim Lund. Slutt å mobbe kua!
(InnoMag opplyser om at NORTURA er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Slutt med å forenkle klimadebatten til å handle om fis og rap. Kua er ikke problemet, men derimot del av løsningen på problemet vi mennesker har laget. Utbytting av fossilt brennstoff med påfølgende utslipp av Co2, truer sivilisasjonen vår. Vi mennesker trenger å redusere karbon i atmosfæren. Det er vi enige om. Men det du og mange andre som bor i byer, synes å glemme er følgende: Ved hjelp av kua og andre drøvtyggere, kan vi binde dette karbonet inn i jordsmonnet på en mer effektiv måte enn noe annet vi vet om pr i dag. Kua og sauene våre “sitter på teknikken”. Og tar du deg en tur ned i møkkakjelleren som fins på alle bondegårder, vil du oppdage at kua er med på å lage spennende innovative løsninger for fornybarsamfunnet: biogass, energi, elektrisitet, varme, jordforbedring.
Drøvtyggerne binder karbon til jorda. Over 800 dyre, plante og sopp-arter er utrydningstuet I Norge fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter. På Flekkerøy, der hvor jeg bor, har vi valgt å sette ut gammelnorsk spelsau igjen på holmer og i skjærgårdsparken. Hvorfor? For at dyra skal få lov til å gjøre det dyra kan. De kan beite. Det betyr at de tar vare på kulturlandskapet vårt, de får bort flått og andre skadedyr og de binder karbonet fra atmosfæren og gjør jorden næringsrik. Dyrene er glade der de er på beite. Skoler og barnehager går på tur i skjærgårdsparken og lar seg begeistre. Som en vilter krabat på 5 år ropte ut til meg mens vi gikk i marka og kom over en beitende saueflokk: – Næh, sauen spiser gress! Ja, den gjør faktisk det. Kua også.
Dagros er sunn og frisk. FNs klimapanel er enige. Hvert land skal produsere mat på landets premisser for å brøfø klodens snart 9 milliarder mennesker. Vårt lille land, kan bidra på en god måte til dette ved å produsere gress og binde karbon i mengder. De eneste som kan hjelpe oss, er drøvtyggerne. La meg slå dette fast: Norges kyr, er de sunneste og lykkeligste kyr i verden. Ta en titt på ulike statistikker knyttet til dyrevelferd. Norge er best i klassen. Gode, vakre Dagros er både ei ku som gir oss melk og kjøtt. Hun får ikke unødig antibiotika eller steroider for å vokse seg større enn hun er. Hun står ikke innelukket i egen dritt. Dagros er sunn og frisk og hun bidrar det hun kan for at vi mennesker skal holde oss sunne og friske. Grasrota og det proteinrike, røde kjøttet er et av hennes største bidrag til å redde verden fra sult og sott. Kjære Joacim Lund. Du kan jo tenke over dette: Tar du deg en tur til Thailand med fly, så har du produsert like mye klimagass som ei ku bidrar med i løpet av et år. Og hvor mye karbon har du vært med å binde på samme tid?
Som investor, serie-gründer og co-founder av en av Norges største oppstartshuber, Startuplab, har Rolf Assev opplevd sin del av både medgang og motgang.
Her er hans beste råd til gründere i oppstartsfasen:
Ha en klar visjon Det er viktig at du har en visjon om hva du ønsker å oppnå. Visjonen skal være ditt fyrtårn. Ansett bare folk som deler din visjon og dine verdier. Da vil alle jobbe i samme retning, og de vil følge deg i tykt og tynt.
Finn en medgründer Å være gründer er en lang reise – med både medgang og motgang. En medgründer vil gjøre denne reisen langt lettere, spesielt dersom medgründeren din utfyller deg og din kompetanse slik at dere kan fordele ansvarsområdene mellom dere.
Ansett de riktige menneskene Finn de beste menneskene på hvert sitt område. Gode hoder tiltrekker seg gode hoder. Skal du bli en global aktør, så ansett folk fra hele verden.
Fokuser på kundene Det viktigste du gjør, er å skaffe deg kunder. Kunder bekrefter at du er på rett vei. Når du ser at kundene bruker produktet ditt om igjen og om igjen – og at de betaler for det – vet du at du har et godt produkt. Da er resten markedsføring. Altfor mange kaster bort altfor mye tid med å banke på døren til ventureselskap før de har bevist at de har et produkt som kundene vil ha.
Ta en klar posisjon Du må skille deg ut. Tenk hvor mange som lanserer produkter og tjenester hver dag. Bare på Apple App Store kommer det 1000 nye apper hver dag. Det er langt lettere å ta en posisjon som en smal nisjeleverandør enn å prøve å ha hele verden som kunde. Det er først når du har blitt verdensmester i din nisje, at du kan begynne å tenke på å vokse deg ut av nisjen.
Finn riktig investor Å velge feil investor kan koste deg selskapet. Du må finne en investor som deler din visjon, og som vet hva det vil si å være gründer. En investor som kun har jobbet i børsnoterte selskap, kan ha vanskeligheter med å forstå hvordan en gründer jobber. Feil investor med kort investeringshorisont vil i verste fall kunne tvinge deg til å selge selskapet eller gå på børs altfor tidlig.
Finn riktige rådgivere Kom deg inn i et miljø hvor det sitter andre gründere. Å jobbe fem mann på et lite kontor i byen gir lite stimuli sammenliknet med dagens spennende inkubatorer/akseleratorer som også gir deg tilgang til erfarne gründere. Men husk at rådgivere bare gir råd; det er du som bestemmer hvordan du vil agere på disse rådene.
Ikke kast bort tiden på gründerarrangement og pitche-konkurranser Altfor mange gründere tilbringer altfor mye tid på arrangementer og investor-pitiching. All tid du bruker på dette, er tid som kunne vært brukt på produktutvikling og salg. Investorer kan være viktige, men de er lite interesserte i å høre på drømmer og urealistiske salgsprojeksjoner. Når du har kunder som betaler, kommer investorene til deg. Og har du vært virkelig flink med salg, er det ikke sikkert at du trenger investorer.
Suksess krever stor arbeidsinnsats Å være gründer kan sammenliknes med å være toppidrettsutøver. Dersom du skal lykkes, må du ha talent. Men enda viktigere; det kreves at du legger ned en enorm arbeidsinnsats. Alle dine konkurrenter jobber døgnet rundt. Å være gründer er en livstil. Det finnes få «åtte-til-fire»-gründere. Men det er også viktig at du klarer å koble ut og får stimuli ved siden av jobben. Det er mange gründere som brenner ut.
Tør å være fattig i begynnelsen Å ha lite penger i kassa betyr at du blir flink til å prioritere. Du blir fokusert på å oppnå resultater. Du har dårlig tid. Når kassen blir tom, jobber du hardt og effektivt. Med altfor mye penger fra investorer i tidlig fase vil du ikke bli tvunget til å prioritere – men risikerer å legge opp til et kostnadsbudsjett som gjør det umulig å være profitabel de første årene.
De siste årene har Dr. Naureen Akhtar fra Institutt for fysikk og teknologi fokusert sin forskning på å løse problemet med ising på livsviktig utstyr og maskiner. I dag stakk hun av med seieren i Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverførings Idékonkurransen 2017 og 500 000 kroner til å sette idéen ut til livet.
Snø og is forårsaker hver vinter store forsinkelser for både privat og offentlig flytransport. Nå kan en forskningsidé fra Universitetet i Bergen gjøre avising av fly unødvendig. Potensialet i ideen er så stort at den i dag ble kåret til vinner av Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverførings Idékonkurransen 2017. Premien er på hele 500 000 kroner.
Mange har opplevd at flyreisen blir forsinket fordi flyet må avises før avgang. Flykroppen, som er dekket av is, må dusjes med en glykol-basert kjemikalie før det får lov til å stige til værs. Prosessen er tidkrevende og fører ofte til forsinkelser, men er i dag den beste måten å forebygge at vitalt teknisk utstyr bryter sammen under påkjenningen av kulde og is.
Flyselskapene bruker hundrevis av millioner av dollar årlig på avising, men metodene som brukes skaper utfordringer. Påføres kjemikaliene feil kan det skade motorene og andre sensitive deler. I tillegg er preparatene som brukes giftige, og overskuddsvesken trenger ned i bakken og kan potensielt forurense grunnvannet.
Nå kan en forsker fra Universitetet i Bergen ha funnet en løsning på disse utfordringene. De siste årene har Dr. Naureen Akhtar fra Institutt for fysikk og teknologi fokusert sin forskning på å løse problemet med ising på livsviktig utstyr og maskiner.
– Sammen med Professor Bodil Holst i forskningsgruppen for nanofysikk ved Universitetet i Bergen har jeg utviklet et lettvektig, gjennomsiktig og miljøvennlig materiale som hindrer dannelse av is og dugg. Siden materialet er grafén-basert veier det så og si ingenting, og er ultratynt, forteller Dr. Naureen Akhtar i en pressemelding.
Grafén er et materiale med lignende egenskaper og sammensetning som grafitt, men grafén består av bare ett lag av karbonatomer ordnet i et sekskantmønster. Til tross for at grafén er et ekstremt tynt materiale er det i følge forskere ved University of Manchester også det sterkeste materialet kjent for menneskeheten.
– Vårt innovative materiale kan ha stor nytteverdi for samfunnet. Man kan se for seg at materialet kan brukes på redningsfly og helikoptre som i dag er avhengig av gode værforhold for å fly. Når været er dårlig rekker ikke alltid redningsmannskapene frem i tide. Beskyttelseslaget vi har utviklet er gjennomsiktig og kan også brukes på optiske sensorer i tøffe værforhold.Sist, men ikke minst, vil teknologien drastisk redusere bruken av glykol, noe som vil ha en direkte positiv innvirkning på miljøet, fortsetter Dr. Akhtar.
Prisen, som er på hele 500.000 kroner, ble delt ut av Næringsminister Monica Mæland (H) på Bergen Næringsråds Årskonferanse i dag.
– Det er en stor ære å vinne denne viktige konkurransen. Nivået på deltakerne i Idékonkurransen er svært høyt. Jeg har en innovativ idé som jeg tror på og det er fint å se at juryen tror på ideens potensiale. Å vinne konkurransen er veldig positiv for meg personlig og for prosjektet. Premiepengene vil hjelpe prosjektet framover og mot implementering av den teknologiske løsningen, sier hun.
Idékonkurransen mottok i år 24 bidrag fra forskningsmiljøet i Bergen. Juryen finner det sannsynlig at ideen som er presentert vil løse samfunnsutfordringer knyttet til sikkerhet i luft- og skipsfart. Den vil kunne spare både norsk og internasjonalt samfunn for store utgifter og representere en betydelig miljøgevinst.
“Vinneren av Idékonkurransen 2017 har presentert en overbevisende plan for produksjon av et unikt karbonbasert belegg som hindrer ising på maskiner og instrumenter. Ideen har høy innovasjonsgrad. Responsen fra aktuelle industrielle brukere og samarbeidsparter er utelukkende positiv. Teknologien som blir utviklet har en rekke anvendelser innen flyindustri, skipsbygging, meteorologi, bilindustri og aktiviteter i arktiske strøk, heter det i juryens begrunnelse, som besto av blant annet seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Anne Øvrebø .
Ingen uke uten innovative sprell og under selveste Global Entrepreneurship Week har hovedstaden vært vitne til nok en Changemakers konferanse. Seed Forum har også presentert åtte flotte vekstselskaper på jakt etter heder, berømmelse og kapital.
Mens vi er inne på konferanser blir det fristende å nevne investorkonferansen i Saudi Arabia der den humanide roboten Sophia først intervjues og deretter tildeles statsborgerskap. CNBC karakteriserer Sophia som «Hot», og selv om vi tviler på at CNBC kun refererer til Sophias kroppstemperatur, må vi si oss enig med IKT Norge sjefen i at det finnes bedre begrep. Vi opplever det som temmelig creepy at hun hevder at mennesker er lette å programmere – likevel er det enda mer creepy at Saudi Arabia gir større rettigheter til en robot enn de gir til sine kvinner.
Samtidig som våre politikere er i gang med forhandlinger om statsbudsjettet, kommer nyheten om at Norsk Tipping denne uken gjør stas på den anonyme kvinnen som vant utrolige 349 millioner i VIKING Lotto, – det hele uten å måtte skatte en krone! Kanskje er det skjebnens ironi som forsøker å rope ut om grov urettferdighet. Vi håper vi ikke er alene om å synes det er et merkelig signal våre politikere sender Norges mange hardtjobbende entreprenører og endringsagenter som får høre at opsjonspremien for å stå på i flere år ikke skal overstige 30.000. Kjære politikere, vennligst gjør noe raskt med denne nærmest bunnløse avgrunnen mellom realiteter og gode intensjoner. Vi håper dere snarest mulig tar en «Alf Prøysen» i form av å finne frem fargestiftene og retter opp feilene fra i går når det gjelder blant annet opsjonsbeskatning og tidlig fase investeringer. Du kan lese våre forslag her.
Mens vi snakker om hardtjobbende gründere og endringsagenter, så ønsker ukens gründercase å motvirke tidlig urtedød, og har derfor utviklet urtebevareren Brønn. Ved hjelp av selvvanning og vekstlys skal den sørge for å holde urtene friske i ukesvis – og slik være med på å forhindre kasting av mat og ødelagte middager – Vi ønsker dem lykke til på ferden!
I kjølvannet av den etter hvert globale #MeToo kampanjen har 487 norske kvinnelige skuespillere denne uken undertegnet et opprop mot seksuell ukultur i norsk tv, film og teater. Oppropet viser med all mulig tydelighet at vi også her på berget har våre svin på skogen. – Vi kunne gjort mer, sier Norsk Skuespillerforbund i en kommentar til Aftenposten – det har de jaggu rett i! De burde for eksempel lest Vetle Lid Larsens bok fra 2015 der han i klare ordelag beskriver hvordan faren opplevde det å være skuespillernes representant i styret på Nationalteatret. Vi siterer; «Det var som å være sjelesørger hos satan. Det var mye å gjøre….Han tok de beste rollene selv, lå med halve huset og sa opp resten».
La meg avslutte med å gratulere våre svenske og danske naboer med billett til VM i Russland. Det står respekt av måten de denne uken feide fotballstorheter som Italia og Irland av banen. Det er denne gangen hele tre nordiske land i VM, og de viser oss endringsagenter at det visst er mulig å nå sine mål, bare man jobber målbevisst nok og er villig til å yte det lille ekstra for å lykkes! Ukas innovasjonsblomsterbukett er herved oversendt de blågule og røde og hvite.
Ifølge innovasjons-ekspert Bert De Coutere, er det fem ting som MÅ være på plass for å kunne skape vellykket innovasjon.
Det er ingen hemmelighet at vi lever i en eksponentiell verden der endringer skjer så raskt at det er vanskelig å henge med. Spesielt for etablerte selskaper. De fleste er i dag fullt klar over at de trenger å innovere seg for å forbli relevante i fremtiden. Så hvorfor er det da så mange som mislykkes?
Innovasjonsekspert Bert De Coutere i Center for Creative Leadership, mener vi ofte har for høye forventninger i forhold til hva som faktisk kreves når man skal gjennomgå en for innovasjonsprosess.
– En undersøkelse vi har utført viser at hele 94 % av selskapene sier at de vet de trenger å innovere seg, mens bare 14 % mener de er gode på å innovere. Dette spriket kommer av at vi er ambisiøse som selskaper, og har skyhøye forventninger, sa han under årets ChangeMakers-konferanse, arrangert for femte gang i regi av InnoMags eier Inspirator AS.
Så hva skal egentlig til for å bli god på innovasjon?
Ifølge ekseperten er fem ting som er helt instrumentelle for å kunne klare å skape vellykket innovasjon:
Definisjon/retning: – Først og fremst må man definere hva innovasjon betyr for dere som selskap. Er vi ute etter inkrementell eller disruptiv innovasjon? Og i hvilken grad dette er det første man må ta stilling til. Har man først det på plass, er mye mulig!
Strategi: – De som lykkes med innovasjon har ikke bare en businessstrategi, men også en innovasjonsstrategi. Hvordan innoverer vi samtidig som vi opprettholder den daglige driften i bedriften? Hva er de nye strategiske driverne? Dette er spørsmål som må stilles og besvares.
Budsjett: – Innovasjonslederne har i tillegg et dedikert budsjett til innovasjonsprosjekter. Det behøver ikke være veldig stort, for det er overraskende mye du kan gjøre med relativt lite ressurser, men det må finnes et budsjett – og da snakker vi budsjett i form av både tid og penger.
Kultur: – Å kartlegge hva slags arbeidskultur man har er ekstremt viktig. Spørsmål som er naturlig å stille vil være: Hva slags kultur har vi og hva slags kultur ønsker vi å ha? Hva slags verdier og prioriteter er viktig for oss og for å klare å skape en innovasjonskultur? Hva trenger vi å erstatte og hva trenger vi å inkludere? Tegn på at man har en god innovasjonskultur vil være en arbeidskultur som ikke straffer usikkerhet og lar sine medarbeidere ta sjanser og feile. I noen arbeidskulturer er det sånn at dersom man feiler, så er det som om det aldri har skjedd. Det blir dysset ned. Hvordan skal man da kunne ta lærdom av det?
Ledelse: – Sist, men ikke minst, må lederne i selskapet oppmuntrer til kreativitet og nye ideer. Det er helt essensielt. Videre må de tilby emosjonell støtte til sine ansatte, da man ofte er på sitt mest sårbare når man innoverer. Dette fordi man ikke vet hva resultatet vil bli og om man faktisk vil lykkes.
– Det at vi har høye ambisjoner når det kommer til innovasjon, som vist i undersøkelsen vår, er positivt – men de må være oppnåelige, og det er de kun om man klarer å implementere endringene i takt med utvikling av nye idéer.
Steinar Hoel Korsmo, president og CEO for det globale Seed Forum-nettverket, kom med en rekke spådommer om fjern og nær fremtid da han stod på talerstolen under Changemakers 2017.
– Silicon Valley kommer ikke til å være noenting om tretti år. Kanskje ikke om tjue heller – hvem vet hvordan det vil se ut om ti. I fremtiden vil det være helt nye steder – steder som du kanskje ikke en gang tenker på i dag – som er hovedområder for innovasjon og entrepenørskap. For eksempel Kina, Vietnam eller Afrika, sa Korsmo.
Investoren mener det er i ferd med å skje et paradigmeskifte i startupsammenheng, med fremveksten av nye markeder rundt omkring i verden.
– I forrige uke var jeg en del av den norske kongelige delegasjonen til Etiopia. For få år siden ville jeg ikke forestilt meg at det var mulig for meg å avholde pitch-trening i Etiopia, men det var akkurat det vi gjorde. Vi har tolv spennende unge gutter og jenter som deltar.
Bistandspenger til innovasjon vil bremse migrasjonen
En del av dette bildet er også en trend som Seed Forum selv aktivt går inn for og oppmuntre: At man i større og større grad går bort fra tradisjonell bistand, og heller bruker bistandspengene på å investere i å skape og bygge innovasjonssystemer i de nye markedene rundt omkring – også i flyktningeleire.
– Vi ser en global folkevandring av mennesker på jakt etter jobb. Folk trenger mat, men de trenger også jobb – det er grunnen til at de går hele veien fra Syria og hit. Vårt forslag for å begrense migrasjon er å bygge innovasjonssentre inne i flyktningeleire i Jordan og Libanon. Dette er et prosjekt vi jobber med i disse dager, sammen med Utenriksdepartementet. Det vil kanskje forbedre situasjonen å fylle dagene til flyktningene med noe bra mens de fortsatt er i Jordan, og slik bidra til at de ikke ønsker å reise videre.
Gründere vil kunne søke kapital over hele verden
En stadig tettere sammenknyttet verden – med stadig billigere flyreiser – vil bidra til et endret bilde for gründere på jakt etter investorer, mener Korsmo.
– Dette er bare starten på at verden blir mindre for gründere. Det er i ferd med å bli billigere å reise langt enn det noen gang har vært, og mange gründere har allerede muligheten til å tenke mer globalt.
En konsekvens av at store avstander blir mindre avskrekkende er muligheten til å være mer geografisk spesifikk når man leter etter investorer.
– Byer har spesielle fokusområder. Som gamer ville jeg ikke presentert for mye til investorer i Norge, jeg ville dratt til Helsinki – eller Seed Forum i Hamburg, Singapore eller New York. Som en følge av den globale sammensmeltingen, er det faktisk mulig for et stort antall startups å tenke slik allerede.
Romfart og det grønne skiftet vil vokse seg større
Av spesifikke sektorer som kommer til å se en oppblomstring i årene fremover, trekker han frem romfart og det grønne skiftet.
– Vi har allerede sett begynnelsen på en ny startup-industri når det kommer til verdensrommet. Vi ser at Elon Musk – en person som fungerer som en ledestjerne – nå leder mange, mange oppstartere i USA og andre land inn på romfeltet. Her er vi bare i startfasen.
– Vi ser også at vi kommer nærmere naturen – frem til for et år siden kunne jeg aldri forestilt meg at jeg ville ta tog inn fra Asker til Oslo, men nå gjør jeg det og kjører ikke bil lenger. Og dette er også relevant for startup-industrien. Vi elektrifiserer, satser på sol og fornybart og så videre. Dette er en global trend.
Nye industrier vil ta over
Men det aller mest lovende feltet er kanskje det vi enda ikke har forestilt oss, sier Korsmo.
– Jeg tror vi vil se flere og flere fullstendig nye industrier vi ikke en gang har tenkt på. Hva skjedde med fotobutikkene, videoutleierne, platebutikkene? Det foregår et paradigmeskifte også når det kommer til industrier, og det kommer bare til å fortsette. Vi vil se nye industrier vokse frem år etter år.
Avslutningsvis snakket han om hvilke strategier man kan ta i bruk for å møte visjonen om å være en gamechanger – både for Seed Forum spesielt og for Norge. Ett av de mer spøkefulle punktene var å flytte Seed Forums hovedkvarterer til Afrika.
– Vi kommer sannsynligvis ikke til å gjøre akkurat det, men det er en metafor for å være der de nye globale trendene, og startup-industrien, kommer til å være. For det kommer ikke til å bli her.
I Norge selges rundt syv millioner krydderurter i året, men svært mange opplever at disse visner og dør før tiden. Ukens gründercase ønsker å motvirke tidlig urtedød, og har derfor utviklet urtebevareren Brønn. Ved hjelp av selvvanning og vekstlys skal den sørge for å holde urtene friske i ukesvis – og slik være med på å forhindre kasting av mat og ødelagte middager.
– Brønn vil ta vare på urtene fra butikken i lang tid, slik at kundene til enhver tid har det de trenger til middagen tilgjengelig. Kjøper du en koriander eller basilikum i dag som du ikke bruker opp, skal du kunne bruke den om også tre-fire uker, forteller Jonas Lunde.
Han er gründeren bak Innobørs-registrerte RGB, selskapet som står bak Brønn. Da han ble nedbemannet for et par år siden bestemte han seg for å teste ut en idé om et produkt som bevarer urter i markedet. Med på oppstarten var også Alexandre de Oliveira e Sousa, som nå har gått videre til nye utfordringer.
Lytter til markedet
– Jeg har alltid vært interessert i planter, og siden en åpenbar mening med livet er å spise god mat har krydderurter vært noe jeg har brukt mye tid på. De er uunnværlige i matlaging og fine å ha rundt seg, men bare så lenge de er friske. Og det er dessverre ikke lenge, sier Lunde.
Han forteller at gründerne innledningsvis kanskje var litt for ambisiøse: De undersøkte muligheten for å inkludere superavanserte sensorer, bildegjenkjenning og apper i produktet. Etter å ha fått kontinuerlige tilbakemeldinger fra markedet – gjennom å jobbe såkalt Lean – bestemte de seg derimot for en enklere løsning, som rett og slett fikk jobben gjort.
– Den holder urtene i live – uten mer teknologi og funksjoner enn strengt tatt nødvendig. Det paradoksale i at valgmuligheter kan være begrensende viser seg virkelig i produktutvikling.
– Funksjonalitet ikke nok
– Å skape et fysisk produkt til forbrukermarkedet i Norge er noe få gründere gjør. Det går mest i apper og digitale tjenester. Mye av styrken vår ligger i hvordan vi kombinerer mange fagfelt i ett produkt. LED, biologi, design, produktutvikling, elektronikk, detaljhandel og markedsføring. Selv om det er mange som har større innsikt i hvert felt, er det få som har kombinasjonen, forteller Lunde.
Han legger til at for å få dette til å fungere er det også helt nødvendig å innse sine begrensninger, og koble inn ingeniører og produktdesignere der egen kompetanse kommer til kort.
Selv om produktet har endt opp som enklere enn først planlagt, er det ikke kun funksjonelt. Ett område som virkelig har blitt tatt på alvor er design.
– For at forbrukere i dag – særlig i Norden – skal ha ting fremme på kjøkkenet, holder det ikke at produktet er funksjonelt. Det må også være pent, og helst si noe om eieren. Design og designbeskyttelse er derfor spesielt viktig for å bygge og beskytte Brønns merkevare. Innovasjon Norges IPR-avdeling har kommet med gode innspill når det gjelder patenter, og disse har vi fulgt.
– Gir muligheter for helårs urtehage
Men ut over dette er de generelt lite hemmelighetsfulle. Prototype er vist frem både i intervjuer, spørreundersøkelser og forhåndssalgskampanjen på www.bronn.shop.
– Dette har vi ment er nødvendig for å få flest mulig tilbakemeldinger, og lage et produkt som markedet vil ha. Men noen fine overraskelser sparer vi til lansering.
Hva lover dere kundene deres?
– Siden Brønn kan seriekobles, gir den mulighet for en helårs urtehage på kjøkkenet. I praksis vil lengre levetid føre til at det brukes mer urter, lages flere gode middager og at mindre mat kastes. Kundenes respons er nesten alltid: “Den trenger jeg!” og “Når kan jeg få en?”. Produktene til forhåndssalg ble utsolgt ved hjelp av bare to Facebook-oppdateringer og ingen markedsføring. Det er veldig oppmuntrende! At kostnaden av Brønn er spart inn etter ett års normalt bruk er en hyggelig bonus. Vi lover også at produktet er miljø- og samfunnsvennlig i både produksjon og bruk.
Støttes av Innovasjon Norge
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Vi har et produkt som vi kan dokumentere at mange vil betale for. Flere kunder enn vi kan levere til i første runde, har faktisk funnet fram kortet og betalt for Brønn. For investorer og partnere betyr dette at mye av risikoen allerede er tatt av oss i utviklings- og markedsavklaringsfasen. Nå dreier det seg i hovedsak om å produsere, distribuere og markedsføre Brønn på en god måte. Derfor er det lettere å selge inn dette enn det er å selge inn kun en god idé. Det vet jeg fordi jeg har forsøkt det også.
Lunde forteller at de ønsker et tett samarbeid med investorer. Penger er viktig, men kunnskap og nettverk kan være vel så verdifullt. Han forteller at prosjektet også mottar støtte fra Innovasjon Norge.
– At Innovasjon Norge støtter prosjektet og med det avlaster ytterligere risiko, er også et kvalitetsstempel overfor potensielle partnere og investorer.
Han er i ferd med å hente inn en ny styreleder til bedriften, som etter planen kommer på plass neste uke. I tillegg har de sikret seg en erfaren markedsdirektør fra Orkla-konsernet inn i styret.
– Disse utfyller meg på en god måte og legger til rette for god drift fremover. Jeg må nå stramme meg litt opp til styremøtene der jeg tidligere var helt suveren, men er sikker på at dette vil få Brønn mye lenger enn jeg hadde klart alene, avslutter han.
Streaming-giganten, som er estimert til å være verdt hele 16 milliarder dollar, utvider nå plattformen sin og muliggjør for at artister kan selge skjønnhetsprodukter på sin side.
Først ut er makeup-artist Pat McGrath som har inngått et samarbeid med artist Maggie Lindemann. Gjennom integrasjon med Merchbar, Spotifys varehandelpartner, skal McGrath selge sitt sminkemerke Pat McGrath Labs, på Lindemann sin artist-side på Spotify, slik at fansen kan shoppe “looken” hennes ved hjelp av få tastetrykk.
– Jeg er beæret over å være Pat McGrawths nyeste muse. Shop min McGrath-look på Spotify, skriver Lindemann på sin Instagram-konto.
https://www.instagram.com/p/BbcXwjUHnB_/?hl=nb
Tech-entustiast McGrath, som blir beskrevet av Vogue som en av verdens mest innflytelsesrike kvinner innen skjønnhetsindustrien, sier følgende om det nye samarbeidet:
– Skjønnhet, mote og musikk har vært linket til hverandre siden 1960-tallet. I den digitale epoken av sminke, hvor fans ønsker å bli øyeblikkelig tilfredstilt, har jeg alltid ønsket å nå dem der de er mest engasjert. Samarbeidet med Spotify betyr derfor mye, fordi det knytter skjønnhet og musikk sammen på en helt ny måte. Jeg er begeistret over å se at det endelig skjer”.
Begeistret er også Jordan Gremli, Head of Artist and Fan development i Spotify:
– Maggie Lindemann er en utrolig spennende ung artist med over syv millioner fans fra hele verden som lytter på musikken hennes hver måned på Spotify. I partnerskap med Pat McGrath skal de tilby skjønnhetsprodukter på en ny og innovativ måte ved å kommunisere med fansen på stedet der de allerede går for å høre musikken hennes.
Spotify vil dog i første omgang ikke tjene penger på salgene, men utvidelsen vil unektelig hjelpe streaming-giganten med å bygge et økosystem av brukere og markedsførere, som igjen vil kunne bringe dem ett skritt nærmere målet deres om å bli verdens tredje største markedsfører etter Google og Facebook.
Ut i det blå finner vi våre fremtidsnæringer. Mat, energi og mineraler. Havet har alltid vært Norges største inntektskilde, i form av olje og fisk. Det er godt grunnlag for å tro at dette også vil være tilfellet i fremtiden, men arbeidsinnholdet vil ikke nødvendigvis bli de samme. Noen jobber vil bli automatisert, mens nye behov springer frem. Næringslivet og industri må vise seg å gi attraktive arbeidsplasser i takt med teknologiutviklingen.
Havet dekker om lag 70% av jordas overflate, og står for enorme ressurser vi trenger for å overleve. Likevel vet vi mindre om havet i dag, enn vi vet om overflaten på Mars.
Norge har i alle tider hentet rikdom fra havet, men nå er horisonten en annen. Produksjon av tang og tare, oppdrettsanlegg langt til havs, autonome skip, undersjøiske olje- og gassanlegg, avansert undersøkelsesteknologi og gruvedrift på havbunnen. Det nye begrepet sier litt om forvandlingen: havrommet. Vi trenger et skarpere fokus på havets muligheter fremover, men skal vi lykkes trenger vi et tett samspill mellom myndigheter, forskere og aktørene i havnæringene.
Trondheim, med NTNU og SINTEF, har et særlig sterkt teknologimiljø innenfor havrommet. Hos NTNU utgjør NTNU Oceans et av fire tematiske satsingsområder understøttet av en rekke svært sterke enkeltdisipliner. I samarbeid med en rekke industriaktører, har det vokst frem flere nye, interessante bedrifter.
– NTNU Oceans er at av NTNUs fire strategiske områder. Vi leverer forskning og innovasjon innenfor store deler av havrommet. Blant annet innen biomarine ressurser, energi og mineraler, og romteknologi, sier professor i marin teknologi og leder for NTNU Oceans, Ingrid Schjølberg.
Er det for lite fokusering på havteknologi i skolen?
– Ja, fokusering på teknologi kan økes betydelig i skolene. Vi går inn i en stadig mer digital verden, som må knyttes til praktisk bruk (…) Havnæringene er viktig for Norge. Dette må formidles tidlig i skolene. For å øke interessen for marin teknologi har vi blant annet utviklet Ocean Space Race sammen med SINTEF. Her konkurrerer elever ved videregående skoler om utvikling av den beste båten. Med master i marin teknologi er man rustet til arbeid i alle typer havnæringer eller kanskje starte egen bedrift.
– De fleste fremtidsnæringer er knyttet til havet. Det gjelder mat, energi og etterhvert sikkert også mineraler. Vi er helt avhengige av et rent hav. Uten det kollapser kloden. Vi innen forskning ønsker oss enda større oppmerksomhet rettet mot havet i tida fremover; også i skolen, sier Schjølberg.
– Norge har et OK fokus på havnæringene våre, men bevisstheten rundt havnæringene er skremmende lav i Oslo og på Stortinget. Vi har alltid vært en maritim havnasjon og vil alltid være det. Det kan aldri bli for mye fokus på havet i Norge, sier CEO i BluEye, Erik Dyrkoren.
BluEye er utviklet i Norge med mål om å lage verdens beste undervannsdrone for utforskning av havet.
Så du ønsker mer kunnskap på havet hos politikerne?
– Absolutt!
Partileder Jonas Gahr Støre (AP) tilstede under Ocean Week
Trondheim i front
Under årets Ocean Week konferanse i Trondheim var det flere av foredragsholderne som sa seg enig: havet er nøkkelen til Norges framtid. Løsningen er mer innovasjon og tettere bånd mellom akademia og næringsliv.
Partileder Jonas Gahr Støre uttalte under konferansen at han ønsket en større satsning på den maritime næringen, og påpekte at Norge har seks ganger større havbunn enn landområder.
– Kan vi redde havet? Det kan bare være ett svar: Ja. For hvis ikke vi greier det er vi fortapt, uttalte Støre.
Lignende konferanser har vært holdt flere steder den siste tiden. I ulike tenketanker – ikke minst i havbaserte næringer – er mange opptatt av hvordan havrommet kan utnyttes. Forskerne er også opptatte av at kunnskapen de sitter på kan brukes til å utvikle ny, levedyktig teknologi.
– For oss er det konferansen som møtearena som er mest spennende. Vi mener at de mest innovative løsningene og de mest interessante perspektivene utvikles på tvers av generasjoner, fag eller organisatorisk tilknytning, sier prosjektleder, Kristoffer Vik-Langlie.
Hva er det som gjør Trondheim så spesielt?
– SINTEF har havromsteknologi som et sentralt område, både innen skipsfart, petroleumsvirksomhet, fiskeri og havbruk. Her har byen sterke tradisjoner. NTH som åpnet i 1910, var den første tekniske høyskolen i Norge og høyskolen bygde opp landets tidligste laboratorier for testing av skipsdesign og senere oljeplattformdesign. Det var Trondheim som gjennom hele 1900-tallet forsynte landet med ingeniører innen marin teknologi.
– Trøndelags rolle for havbruksnæringen er for øvrig også en relevant i denne sammenheng. Selv om flere andre norske byer sikkert gjør seg tanker om aktiviteter i havrommet, er det Trondheim som åpenbart har det beste utgangspunktet når det gjelder havromsteknologi, sier Vik-Langlie.
Flere studenter til maritimt næringsliv
– NTNU Ocean Club skal være en havromsarena for studenter. Vi har to målgrupper: de som allerede er interessert i havrommet og tilhørende næringer, og de som ser et potensial innenfor havrommet, men ennå ikke har oppdaget eller konkretisert det. Alle studenter kommer selvsagt ikke til å jobbe innenfor havrommet, men vi ser at det er plass til mange flere – og ikke minst innenfor et langt bredere spekter av kompetanse enn vi har sett til nå. Det er disse vi først og fremst ønsker å nå ut til, sier president i NTNU Ocean Club, Preben Matre.
NTNU Ocean Club jobber aktivt med å skape egne arenaer, som kan bistå inn mot eksiterende arenaer, eller være et bindeledd mellom disse arenaene og studentene.
– Vi tilbyr også rådgivning og nettverkskobling. Dette betyr at studenter med interesse av lære mer om havrommet, eller ønsker å skaffe seg havromsrelatert sommerjobb eller praksis, kan komme til oss. Vår overordnede «mission» er at ingen studenter i Norge, enten de er norske eller internasjonale, skal være ukjente med hvordan det er mulig å koble seg inn mot havromssektoren generelt eller forskningsbehovet som er knyttet til dette. I tillegg ønsker vi å bidra til et omfattende kompetanseløft hos studenter og befolkningen for øvrig. Plastforrurensing i havet, positive og negative aspekter ved olje- og gassutvinning, konsekvenser av automatisert skipsfart – vi ønsker å formidle slike tema på en nøktern og virkelighetsnær måte, sier Matre.
” Vi ønsker å bidra til et helhetlig kompetanseløft blant studenter, og befolkningen for øvrig, når det kommer til havromstematikker”
– NTNU Ocean Club ble lansert for omtrent ett år siden. Ideen kom etter at det var oppdaget et formidlingsvakuum mellom havromsrelaterte næringer og aktuelle studenter. Det var et behov for å få dannet én kanal for havromsformidling ut mot studentene. Det naturlige valget var å la et slikt prosjekt bli tatt hand om og videreutviklet av dem som kjente studentene best; studentene selv.
Næringslivet har behov for kompetanse
– Å tilby havromsrelaterte valgfag utenfor den mer yrkesrettede utdanningen kan være en interessant mulighet, men til syvende og sist så mener jeg at skolen sitt ansvar først og fremst blir å opplyse elevene om hvilke yrkesmuligheter som faktisk finnes innenfor havrommet. Da kan elevene ta en selvstendig beslutning om sin egen fremtid. Den naturlige måten å gjøre dette på mener jeg bør være som et samarbeid mellom universitetene og næringslivet, sier Matre.
– Det er næringslivet som har det største behovet for å få tilgang den kompetansen som elever ved videregående- og ungdomsskoler potensielt kan bringe med seg. Derfor må også dette næringslivet engasjere seg. Ta inn elevene på 1-2 ukers internship i sommerferien eller i forbindelse med arbeidsuke, inngå dialog med lokale skoler om ekskursjoner eller andre arenaer for samarbeid. Slike tiltak trenger ikke koste bedrifter noen store summer, det handler om å være kreativ, og å se lenger frem enn bare neste ansettelsesrunde.
Behøver vi å rekruttere flere til å studere marin teknologi og hva kan man forvente seg på et slikt studie?
– Et interessant fenomen man har sett her ved NTNU er at søkertallet til marin teknologi-studiet – og flere sivilingeniør studier forøvrig – svinger i takt med oljeprisen og medieomtale av oljenæringen i ukene før søknadsfristen til samordna opptak i april. Vi ser altså at elevene, basert på den informasjonen de har tilgang på, tilsynelatende er i stand til å gjøre rasjonelle studievalg. Problemet er at omtalene i mediene ofte kan blir overdrevne, eller i alle fall tolkes slik av elevene. Olje- og gassutvinning er bare én av mange bransjer man kan spesialisere seg inn mot i et marin teknologi-studium. Man har også fiskeri og havbruk, marin kybernetikk, undervannsteknologi, skipsdesign, og enda flere. Olje og gass er helt klart den største næringen innenfor havromssektoren, og i Norge forøvrig, men på langt nær den som vokser mest. Vi ønsker å oppfordre elever som skal søke utdanning til å forsøke å se 3-5 år frem i tid, snarere enn på hvordan situasjonen er i øyeblikket. Norsk havromsteknologi er i rask endring og utvikling. Nye problemer må stadig løses, sier Matre.
”Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses”
– I tillegg til dette vil jeg presisere at marin teknikk på langt nær er den eneste utdanningen som er etterspurt i det havromsrelaterte næringsliv. Havbruk vil for eksempel vokse fenomenalt de neste årene, og det er på langt nær bare rent teknologiske problemer som skal løses. Biologi og andre naturvitenskapelige fag, IT og data, økonomi og ledelse, samfunnsfag, og forretningsutvikling vil også bli svært etterspurt kompetanse i årene fremover. Et problem er at utviklingen går så fort at mange bedrifter sliter med å kjenne sitt eget faktiske kompetansebehov. Havromsnæringene som helhet trenger flere medarbeidere og ikke minst bredere rekruttering fra flere fagområder, sier Matre.
Fungerer samarbeidet mellom marine bedrifter og studenter godt den dag idag?
– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektoren gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men de er ikke alltid like flinke til å ta initiativ til slikt samarbeid. Jeg vil slå et slag for å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i retninger som etterspørres. Dagens studenter tilegner seg kunnskapen som skal drive teknologiutvikling og vekst i næringslivet år i årene fremover. Da er det viktig at bedriftene er sørger for at denne kompetansen blir forankret i virkelighetens faktiske behov. Åpne dørene inn til bedriften deres så ofte dere kan, delta på aktuelle arenaer sammen med studenter, og prøv gjerne å tenke mer kreativt enn bedriftspresentasjon.
Hva vil være de største “game-changere” i havteknologi i årene framover?
– Game changere vil være standardisering som gjør teknologi billigere og mer tilgjengelig for flere. Trådløs undervannskommunikasjon er svært begrenset i dag, den som fikser det har gjort noe stort, sier Erik Dyrkoren i BluEye.
Ingrid Schjølberg, professor ved NTNU.
– Den største game changer vil være billigere, mindre og smartere sensorer. I tillegg til big data metodikk, som vil gjøre at vi kan håndtere og analysere store datamengder mere effektivt, sier NTNU professor Ingrid Schjølberg.
– Mange spår at økt automatisering og digitalisering blir en game-changer, og spørsmålet er vel heller hvor store konsekvensene blir – og hvilken form de vil ta – snarere enn hvorvidt det vil bli noen konsekvenser. Teknologiutviklingen er godt på vei – det er mange ekstremt sterke institusjoner i Norge som driver frem ny domenekunnskap og teknologi innenfor havrommet, sier Matre.
– Problemet tror jeg vil bli integrasjonen av denne teknologien. De som utvikler teknologien har ofte ikke god nok innsikt i konteksten teknologien kan brukes i, og bedriftene som potensielt ønsker å ta i bruk teknologi har ofte ikke tilstrekkelig teknisk innsikt. Hvis en bedrift ikke benytter seg av en gitt teknologi, så har den sannsynligvis ingen ansatte med sterke kunnskaper om teknologien. Da er det vanskelig å forstå hvordan den nye teknologien kan komme bedriften til gode. Det er derfor studier som industriell økonomi og teknologiledelse er så populære blant næringslivet – og behovet for tverrfaglig kompetanse innenfor teknologi og applikasjon tror jeg bare kommer til å øke fremover.
I tøff konkurranse med fire andre kandidater var det tilslutt Motitech AS som ble kåret til Årets Sosiale Entreprenør 2017 og dermed stakk av med pengepremien på én halv million kroner.
– Det er en stor ære og anerkjennelse, sier daglig leder Jon Ingar Kjenes i en pressemelding.
Prisutdelingen fant sted på Sentralen i Oslo under årskonferansen til European Venture Philanthropy Association (EVPA), med Ferd Sosiale Entreprenører som vertskap. Blant 500 fremmøtte ble Motitech hyllet for deres evne til å kombinere innovasjon, dobbel bunnlinje og internasjonalt vekstpotensial.
Motitechs løsning Motiview lar brukerne dra på sykkeltur gjennom kjente omgivelser, ved hjelp av video, musikk og lyder. Løsningen består av en skjerm med motivasjonsfilmer, som kombineres med en brukertilpasset ergometersykkel. Hver måned sykler Motitechs brukere over 6.000 km og filmbiblioteket er under stadig utvikling.
– Her snakker vi digitalisering i praksis! Det er mye snakk om fintech, men medtech er minst like viktig. Motitech kombinerer innovative digitale løsninger med trening for å øke livskvaliteten blant eldre og personer med demens. Dette er en vinn-vinn situasjon for alle involverte, sier juryleder Johan H. Andresen.
Fra kommunalt prosjekt til internasjonalt selskap
Motitech springer ut fra et prosjekt i regi av Bergen kommune. Formålet med prosjektet var å motivere eldre og demente til økt fysisk aktivitet. Resultatene fra prosjektet var så gode at Motitech AS ble etablert som et eget selskap i 2013.
– Det er en stor ære for oss alle i Motitech å vinne prisen Årets Sosiale Entreprenør 2017! Det er en stor anerkjennelse og inspirasjon i vårt arbeid for å bidra til bedre helse blant eldre og demente, både her i Norge og internasjonalt, sier daglig leder Jon Ingar Kjenes.
Årets konkurranse har et internasjonalt fokus, og skalering og vekst i nye markeder er et viktig kriterium. Motitechs teknologi er i bruk i 40 kommunale institusjoner i Bergen og rundt 140 institusjoner i Norden. Når står andre deler av verden for tur.
– Vi opplever stor etterspørsel og er på utkikk etter økonomiske og strategiske partnere for å skalere virksomheten. Vi gikk inn i det nordiske markedet i 2016, og har siden realisert prosjekter i Canada og England, sier daglig leder Jon Ingar Kjenes.
Klar sosial profil med muligheter for vekst
Juryen trekker frem at Motitech har en klar sosial misjon, og bidrar både til helsebringende og sosiale løsninger.
– Motitech er en verdig vinner på mange måter. Med en aldrende befolkning og press på ressursene i velferdssamfunnet, må vi ta i bruk nye og innovative løsninger for å møte våre behov. Motitech kan allerede i dag vise til resultater, samtidig som de har et betydelig skalerings- og vekstpotensiale med det samme grunnkonseptet, sier Andresen.
Blant de andre finalistene var Braive, Chooose, Dråpen i havet og Nyby AS.
For en uke det har vært! Konfliktnivået i SSB stiger raskere enn oljeprisen og mens DN -sjefen denne uken har fossrodd helt inn på Annette Olsens teppe, har de kvinnelige sjefene i SSB og IKT Norge yppet til krangel – og fått det. For oss som står på utsiden virker det som om mye av bråket handler om kamp mot å gjøre reelle endringer og klønete gjennomføringer av omorganiseringsprosesser, – og med mye følelser blir de hele en studie i dårlig ledelse.
Følelser i sving er det som kjent også i Catalonia, og denne uken har flere hundre av Norges beste IT-hoder vært samlet i Barcelona. Ikke for å demonstrere, men for å få fremtiden demonstrert og tydeliggjort av analytikerne i Gartner Group. Gartners årlige konferanse i Catalonias hovedstad samler IT-ledere, analytikere og leverandører fra hele Europa, og arrangementet har for noen en nesten religiøst teknovisjonær status hvor den sanne lære kan oppsummeres i at den industrielle tidsalder er død, og nå erstattet av innovasjonsalderen.
For oss som ikke var blant de 6000 lederne i Barcelona, kan yppersteprestenes melding til de rett-troende oppsummeres i en overordnet tro på at fremtiden er digital og at innsikt og innovasjonskraft er avgjørende for suksess i fremtiden. IT-ledere må ta hensyn til de ti viktigste teknologitrendene hvis de ikke vil tape terreng til de som innoverer raskere og bedre. De tre første trendene handler om AI og maskinbasert læring, de neste fire trendene handler om hvordan teknologi visker ut skillet mellom våre fysiske og virtuelle verdener (Les om Abba og Kommuneforlaget i forrige ukes leder) og skaper nye muligheter. De siste tre trendene peker på nye forretningsmodeller muliggjort av teknologi og helt nye måter å jobbe på. Oppsummert i en setning; de neste 5 årene blir spennende og ikke alle virksomheter som er her i dag vil være der i 2023.
Samtidig «feirer» verden at det er ett år siden Trump vant valget. Hans «approval rate» synker nå raskere enn Snømannens besøkstall. Symptomatisk feiret mannen med hentesveisen dagen med å besøke Kina. Hvor mye han har å feire synes uklart, da han foreløpig ikke har lykkes med noe som helst annet enn å stemme ut en rekke av sine nærmeste rådgivere. Omtrent samtidig med at Trump landet i Beijing ble det annonsert at kinesiske Tencent kjøper ti prosent av amerikanske Snap, eier av den populære Snapchat-appen. Tydeligere er det ikke mulig å illustrere at Asia er i ferd med å overta – det er en ny tid og nye ledere som gjelder nå.
Ukas opptur står blant annet Ferd Sosiale Entreprenører for, de har de siste dagene vært vertskap for EVPAs årlige konferanse om venture philanthropy. På torsdagens konferanse gikk Motitech AS til topps som årets sosiale entreprenør for deres evne til å kombinere innovasjon, dobbel bunnlinje og internasjonalt vekstpotensial.
Vi gratulerer også Dataforeningen som denne uken utnevnte ny generalsekretær. Jobben gikk til Christian Torp – og det er en dyktig strateg og fargeklatt med sine meningers mot og god kjennskap til foreningen og dens mer enn 7500 medlemmer. Torp har jobbet som operasjonelt ansvarlig i DND i 4 år og kjenner nok derfor foreningen og alle dens ildsjeler godt. Ingen ulempe når man skal gjøre Norges største IT-faglige forening mer synlig i den digitale utviklingen i Norge. Ukens innovasjonsblomst er herved avsendt til Christian Torp og Ferd Sosiale Entreprenører for deres arbeid med å sette sosialt entreprenørskap på agendaen.
Livet byr som kjent på både opp- og nedturer, og det gir dårlig odds å gjette på at IKT Norge-sjefens frontalangrep, opplevdes som et realt ballespark og ukas nedtur – du kan lese vårt svar og hennes innlegg her, håpet er at vi fremover kan konsentrere oss om de reelle utfordringene vi endringsagenter står overfor, i stedet for å skape innbilte konflikter.
Nå skal det bli enklere for deg som ønsker å investere i norske oppstartselskaper. InnoMag prelanserer nemlig i samarbeid med NorBAN en uavhengig Investorguide tilpasset tidligfaseinvestorer.
Tanken er at Investorguide skal være en ressurs for de som ønsker å være en god hjelper for landets mange flotte entreprenører og samtidig tjene penger – i et marked der renten såvidt er over 0%, og incentivordningene begynner å gjøre det mer interessant å investere i tidligfaseselskaper. Vi vil i tiden fremover sette fokus på den viktige rollen investorene spiller i økosystemet rundt den norske oppstartscenen.
– Det er på høy tid at det kommer et nettsted som veileder de mer enn hundre tusen nordmennene som har flere millioner tilgjengelig til å investere i spennende oppstartselskaper. Vi vet at interessen for denne typen investeringer er økende, og tror at timingen er riktig for et slikt initiativ, sier Truls Berg, styreleder i NorBAN og sjefsredaktør i InnoMag.
Den offisielle lanseringen er lagt til femte desember, når InnoMag feirer sitt femårsjubileum. Her vil blant annet Venstres Terje Breivik være til stede.
– Jeg vil gratulere og gi honnør til InnoMag og NorBAN med nok et viktig initiativ for å gjøre hverdagen for både potensielle investorer og gründere enklere. Vi vet at tilgangen på risikokapital og forretningsmessig kompetanse er flaskehalser for mange nystartede bedrifter. Å få et verktøy som gjør det enklere for tidligfaseinvestorer å finne spennende gründerprosjekt, er et svært godt svar i så måte, sier Breivik i en kommentar.
– Ikke bare rene pengeplasseringer
Investeringer i tidligfasen kan være helt avgjørende for gründere, samtidig som de gir investorer mulighet til å være med på oppsiden. Norge som kunnskapsnasjon er i høy grad avhengig av innovasjonsevne og entreprenører som lykkes, men mangler forståelse, kjennskap og kunnskap om betydningen av de verdier som skapes når dyktige Business Angels entrer banen.
– Som ganske fersk “angel investor” er det viktig å lære fra og dele med andre, både for å redusere risiko og for å forstå hvordan man best kan bidra til suksess. Tidlig fase investeringer er ikke rene pengeplasseringer, men starten på en langsiktig relasjon der man som “engel” er minst like mye mentor som investor. Jeg ser for meg Investorguide som et felles bibliotek av beste praksis, og ser frem til å kunne bidra med egne erfaringer og sjekklister til oppbyggingen av dette biblioteket, sier Christian Wig, som selv er Business Angel.
Investorguide er et samarbeid mellom InnoMag, NorBAN, Open Innovation Lab, Seed Forum, Venturelab og Investorforum.
Hvert år kartlegger Universum over 10 000 yrkesaktive om deres karrieremål- og preferanser og hvilken arbeidsgivere de drømmer seg til. De fleste virksomhetene som topper listen i år, er norske.
Blant økonomene er det Innovasjon Norge som er favoritten, opp fra en sterk andreplass i fjor, fremgår det i en pressemelding.
– Det er sjelden vi finner arbeidsgivere med såpass få ansatte troner øverst, det er virkelig en fjær i hatten for Innovasjon Norge, sier daglig leder Carlo Duraturo i Universum Norge.
– Vi i Innovasjon Norge er veldig fornøyde med å toppe en slik kåring. For å være relevante i fremtiden er det avgjørende at de beste har lyst til å jobbe med og hos oss. Vi tror de yrkesaktive som har svart ser den viktige rollen Innovasjon Norge spiller i utviklingen av framtidens næringsliv. I praksis betyr det muligheten til å jobbe med spennende selskaper fra ulike industrier, fra de er i startgropen til de er klare for å innta internasjonale markeder, sier HR direktør Yvonne Fosser.
På de to neste plassene finner vi Google og DNB. Sistnevnte hadde fjorårets førsteplass, og nær sagt samtlige banker faller på årets undersøkelse.
Ingeniører foretrekker norske virksomheter
Norske ingeniører vil aller helst jobbe for Statoil, som har tronet øverst på listen til Universum helt siden 2003.
– Ikke bare troner Statoil fremdeles på topp, de får en større andel av stemmene i år enn i fjor, forteller Duraturo.
På de neste plassene finner vi de rådgivende ingeniørene Norconsult og Multiconsult, og blant topp fem er det utelukkende norske virksomheter. Første utenlandske virksomhet er danske Rambøll på en sjetteplass, også det en rådgivende ingeniør.
Stabilt innen IT
I år som i fjor, er det Google, Microsoft og FINN som inntar pallen blant yrkesaktive innen IT-sektoren.
– Google styrker sin posisjon fra i fjor, de får altså en større andel av stemmene, sier Duraturo. Det er jo litt paradoksalt at Google gjør det såpass sterkt, i og med at det er svært få nordmenn som jobber i selskapet.
Et mønster på årets liste er at mange rene IT-virksomheter tar tilbake terrenget de tapte til utfordrere utenfor den klassiske IT-bransjen. Blant de som klatrer i toppen finner vi EVRY, Bouvet, Funcom, Sopra Steria og ATEA.
– Vi har sett de siste årene at bedrifter fra andre bransjer enn de typiske IT husene har gjort det svært bra på rangeringslisten blant tidligere IT studenter. I år er det tydelig at IT-selskapene har våknet og tatt opp hansken, avslutter Duraturo.
Den nye personvernforordningen, også kalt GDPR, er noe de fleste virksomheter må forholde seg til. Mange er fortsatt usikre på hvordan de skal gripe det an, og tiden for å implementere den nye forordningen er knapp. Kommuneforlaget har derfor utviklet en ny løsning som skal gjøre det lett å sjekke om virksomheten din handler i tråd med GDPR.
(InnoMag opplyser om at kommuneforlaget er en del av content-marketing programmet vårt INSPIRE).
Det er ingen tvil om at ny, intelligent teknologi kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere for folk flest. Men intelligente systemer er avhengig av store mengder data for å gi effektive og tilpassede tjenester, noe som utfordrer personvernet i langt større skala enn tidligere.
I møte med den stadig mer digitaliserte verdenen, blir derfor lover og regler om personvern noe så og si alle sektorer og bransjer må kunne forholde seg til i større eller mindre grad. 25. mai 2018 inntrer den nye Personvernforordningen inn (Forordning 2016/679), en forordning som er ment å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union (EU).
Selv om tiden for å implementere den nye forordningen er knapp, er det mange virksomheter som fortsatt er usikre på hvordan de skal håndtere de nye endringene.
Visste du for eksempel at;
GDPR inneholder nye krav til databehandleravtale, og at dine avtaler sannsynligvis må revideres?
Det må dokumenteres at samtykke er innhentet når det benyttes som grunnlag for behandling av personopplysninger?
Personopplysninger ikke kan overføres til (de fleste) land utenfor EU/EØS uten at det foreligger et lovlig grunnlag?
Kommuner og større bedrifter må ha et personvernombud?
Kommuneforlaget har i samarbeid med Jan Sandtrø, advokat og partner i advokatselskapet DLA Piper, nå utviklet en unik løsning for selvsjekk – KF Sjekklister. Med denne sjekklisten kan ledelsen gjennom å svare på enkle ja- eller nei spørsmål kartlegge om virksomheten handler i tråd med GDPR.
– Løsningen vil kunne gi store effektivitets- og kostnadsbesparelser for bedriftene. Ved å benytte KF Sjekklister avdekker virksomheten hvor den har brudd på lovgivningen og den nye forordningen – uten bruk av kostbare konsulenter eller advokater, sier Glenn Ove Pedersen, Salgs og markedsansvarlig i Kommuneforlaget.
Sikrer riktig og oppdatert kompetanse
Blant de vanligste problemene knyttet til de nye personvernforordningene, er i følge Sandtrø det at mange selskaper ikke har ikke har god nok kontroll på og oversikt over alle personopplysninger de behandler. Kommuneforlaget AS lanserer derfor nå også løsningen Kompetansesikring som skal ivareta virksomhetens kunnskapsbehov knyttet til GDPR.
Kompetansesikring er en digital portal for informasjonsformidling, opplæring og forvaltning av de ansattes kompetanse. Ansatte kan logge seg inn for å fullføre kurs og tester. Lederne kan logge seg inn for å få tilgang til samme modul samt en modul som gir oversikt over hvilke kurs de ansatte har gjennomgått og bestått. Løsningen inneholder også testbatterier som gir mulighet til å enkelt undersøke de ansattes kompetanse.
Glenn Ove Pedersen, Salgs og markedsansvarlig i Kommuneforlaget.
– Kommuneforlagets omfattende kompetanse innen det kommunale lov- og avtaleverket sammen med allerede etablerte digitaliseringsløsninger, gjør at denne løsningen bidrar til at man sikrer organisasjonen riktig og oppdatert kompetanse. Vi ser jo at mange sliter med å komme i gang og at behovet for mer informasjon er stort, forteller Pedersen.
Kommuneforlaget inviterer derfor til et webinar den 4. desember fra kl. 9:00 til 9.15.
– Dette vil være en god anledning for de som er interessert i å bli litt bedre kjent med GDPR og kompetanseløsningen vi tilbyr, sier han.
Kunsten å koke suppe på en spiker – og ende opp med et kjønnssegregert festmåltid.
(Motsvar til IKT-sjef Heidi Austlids kronikk i Computerworld/Dagbladet)
En av de som ofte gleder med en god penn, er lederen av IT-selskapenes egen interesseorganisasjon, Heidi Austlid i IKT Norge. Med over 300 medlemmer mangler hun ikke kampsaker.
Hun kunne feks, slik vi på InnoMag har gjort, nevnt at selv om 33% av gründerbedrifter i Norge blir startet av kvinner, er kun 0.99 % av teknologigründerne kvinner. Alternativt kunne hun jo fokusert på hva IKT Norge vil gjøre med et statsbudsjett omtrent kjemisk renset for godbiter for næringen.
Stor var derfor overraskelsen da jeg i helgen kunne lese at min siste kronikk hadde gjort meg til hovedtema og fokus for hennes vrede. Ja, hun hadde til og med satt kaffen i halsen, og det gjaldt visstnok de fleste i IKT-bransjen. Hva skyldes så kaffesølet?
Utgangspunktet var at den amerikanske leverandøren IPSOFT hadde invitert et femtitalls sentrale aktører til å høre hvordan deres virtuelle robot som lyder navnet Amalia, hjelper blant annet Klarna med å behandle kundehenvendelser langt smartere og bedre enn tidligere. I min kronikk trakk jeg parallellen mellom det IPSOFT leverer og det Kommuneforlaget, Amazon og Apple utvikler, – og siden alle de tre amerikanske IT-gigantene har valgt ulike kvinnenavn til sine AI initiativ (Amelia, Alexa og Siri), var jeg tabloid nok til å titulere kronikken « AI, AI – for noen damer».
Med tanke på at Computerworlds lesere stort sett jobber med IT antok jeg at de fleste innså at AI står for Artificial Intelligence, og at det var snakk om virtuelle damer bestående av smarte kodelinjer. Mitt innlegg handlet således ikke om kvinner i det hele tatt, poenget var å hjelpe leserne til å innse at tiden er inne til å gjøre seg kjent med AI-teknologien. Også Heidi Austlid i IKT Norge innså nok det, hun nevner i hvert fall at jeg muligens prøvde å få fram et viktig poeng om kunstig intelligens, roboter og digitalisering i næringsliv og offentlig sektor.
Likevel finner hun det opportunt å henge meg ut som en som «objektiviserer kvinnerollen» og tolker innlegget som at jeg ikke er opptatt av å skape kjønnsbalanse og mangfold. Dette er å gå langt over streken og slett ikke er en generalsekretær i IKT Norge verdig.
Hadde Austlid tatt seg tid til å forstå kronikken ville hun innsett at jeg beskriver fakta, og hun må gjerne kritisere de amerikanske IT-gigantene fordi de velger å pakke sin teknologi inn i kvinnenavn, og benytter kvinnelige modeller til å menneskeliggjøre teknologien. Det gjør hun imidlertid ikke. I stedet er hennes respons med kaffen i halsen å løpe til tastaturet og rable ned noen sinte ord om hvor fordummende mitt innlegg var. Vel, basert på hennes svar kan det jo virke som hun hadde rett.
Ikke bare er det drøyt å gjøre meg til talsmann for kjønnssegregering, manglende kjønnsbalanse og mangfold, – det oppleves direkte tarvelig når hun i tillegg hevder å ha flesteparten i bransjen bak seg i sitt syn. Har jeg vært objektet for en egen spørreundersøkelse i uken som gikk eller er det kun et billig retorisk grep uten sannhetsgehalt IKT-bransjens fremste talskvinne her benytter seg av?
Det er ærlig sak å innrømme at man ikke forstår eller liker kronikken jeg skrev, men det er ikke OK å så til de grader la ballen ligge for i stedet å gjøre det hele til et personlig angrep.
Jeg har i mine 30 år i norsk IKT-bransje, som leder av 11 ulike IT-virksomheter med til sammen flere tusen medarbeidere, ikke opplevd maken til suppekoking på en virtuell spiker.
Det styggeste grepet er likevel at Austlid også velger å publisere personangrepet i Dagbladet, på den måten introduseres jeg for lesere som ikke har hatt anledning til å lese kronikken i Computerworld, og henges ut som talsmann for både kjønnssegregering og det som verre er. Ikke greit!
Som Computerworlds lesere vet støtter jeg arbeidet med å få flere kvinner til bransjen, og det er mulig at ordet date med hell kunne ha vært strøket. La meg derfor avslutte med å minne om at vi i bransjen slett ikke mangler viktige saker å sloss for. Nettopp derfor er det så trist at Austlid i kronikken bidrar til det motsatte av å holde fokus på hvordan teknologi kan bidra positivt til samfunnsutviklingen fremover når hun velger å gå til personangrep og ty til påstander tatt ut av løse luften!
Det er sjelden jeg siterer Ari Behn, men dette var trist som faen!
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
