Det kan være krevende å starte egen bedrift, spesielt når det er så lett å mislykkes. Ifølge en undersøkelse gjort av Menon Business Economics, oppnår bare én av ti nye selskaper suksess ved at de fortsatt vokser ni år etter oppstart og har tilstrekkelig ressurser.

(Skrevet av: Samlino.no)

En nødvendig del for overlevelse er å ha en økonomien på plass. God økonomistyring inkluderer blant annet god likviditet, gode relasjoner med eventuelle investorer og budsjettføring av alle ressurser i selskapet. I denne artikkelen vil vi vise ulike måter en kan finansiere bedriften på, samt generelle tips til hvordan du får økonomisk kontroll som bedriftseier.

Finansiering av bedriften

Noe av det første du må tenke på når du starter bedrift er å finne ut av hvor mye kapital du trenger, samt hvordan du skal få denne kapitalen. Uten tilstrekkelig med penger til å kunne utvikle forretningsideen og etter hvert komme på et nivå der man går i overskudd, vil det være vanskelig å lykkes. Her er noen vanlige måter å finansiere bedriften på;

Egenfinansiering – Et alternativ til finansiering av bedriften er egne midler. Dette er gunstig, da du slipper å forholde deg til eksterne finansieringspartnere som ønsker en viss kontroll i selskapet. Det er dog essensielt å understreke viktigheten av å kun sette inn penger som ikke vil forårsake store konsekvenser for privatøkonomien. Det er for eksempel ikke lurt å pante boligen sin. Som en hovedregel bør du ikke satse mer enn du har råd til å tape.

Investorer – I startfasen av et selskap er det vanligere å ha familie eller venner som investorer. Slik lavterskel-finansiering gjør det mulig for deg å oppnå drømmen om å etablere selskap, men husk å ha en kontraktsfestet avtale. På denne måten unngår dere konflikter om penger som ende opp med å skade relasjonen deres.

Om selskapet vokser seg større, vil det være optimalt å ta inn private investorer med større kapital. Du vil da bytte aksjer mot egenkapital, og hvor mange aksjer de ender opp med å eie i ditt selskap kommer an på hvor mye kapital de bidrar med. Disse investorene ønsker selvsagt å tjene penger på sine investeringer, så her er det viktig med en god markedsplan og en enda bedre pitch for å få dem interessert i nettopp ditt selskap.

Crowdfunding –  En måte som har blitt mer populær de siste årene, er å samle inn kapital gjennom crowdfunding. Her kan privatpersoner donere en selvvalgt sum til idéer de har tro på. Noen ganger får de ingenting tilbake for doneringen, mens andre ganger kan de få et produkt eller en tjeneste som takk.

Denne finansieringsmuligheten kan være positiv, da den vil gjøre din bedrift uavhengig av eksterne investorer som ønsker kontroll i selskapet. Samtidig er det ikke sikkert at du får nok donasjoner til å nå målet ditt, og da vil du stå igjen med mindre kapital enn forventet. Det er derfor ikke like forutsigbart som andre finansieringsmåter.

Lån uten sikkerhet – Har du vanskeligheter med å få finansiering andre steder eller dekke store utgifter i starten av selskapet, kan et forbrukslån være en alternativ måte. Merk at dette er absolutt siste løsning, da et forbrukslån gjerne har høye renter og gebyrer. Dersom du velger denne finansieringsmåten bør du sammenligner slik at du finner billigste lån uten sikkerhet. Dette kan spare deg for unødvendige høye kostnader og gebyrer. Tilbakebetalingsplanen bør helst være på plass før du eventuelt tar opp lånet.

Unngå betalingsanmerkninger

En betalingsanmerkning kan komme av ubetalte regninger, inkassosaker, konkurs eller andre typer gjeldsordninger, og er en merknad på enten deg som privatperson eller din bedrift. Det er altså ikke bare privatpersoner som kan ende opp med betalingsanmerkninger – er bedriftens betalingsevne dårlig nok eller har kunder unnlatt å betale for sine produkter, vil det samme kunne skje med bedriften. Dette gjelder spesielt mindre eller nyetablerte foretak. En slik anmerkning vil kunne ha flere negative konsekvenser for din bedrift;

Først og fremst vil det gå utover bedriftens kredittscore, som er basert på betalingshistorikk. Har bedriften unnlatt å betale en regning eller har utestående gjeld, vil dette påvirke kredittscoren negativt. Scoren er et tall fra 1 til 100, der 100 er det beste. En lav score vil blant annet påvirke dine fremtidige samarbeid og din sjanse til å få godkjent lånesøknader.

Enhver samarbeidspartner, som for eksempel investorer eller leverandører, kan foreta en kredittsjekk av ditt selskap. Ser de da en aktiv betalingsanmerkning kan sjansen for at de ønsker et samarbeid minke. En forståelig reaksjon, da de ser et selskap som er dårlig til å betale regningene sine, og blir derfor usikre på om de vil få sine penger tilbakebetalt. Vanskeligheter med å leie lokaler, samt skaffe strøm- og internettabonnementer er også konsekvenser av en dårlig kredittscore.

Skaff oversikt og kontroll

Dårlig økonomistyring kan påføre selskapet store skader, så det er viktig å ha kontroll på alt som går inn og ut av selskapet – til enhver tid. Et likviditetsbudsjett som sier noe om bedriftens betalingsevne i en fremtidig periode, bør føres.

Bedriften får da en oversikt over innbetalinger og utbetalinger både i dag og i fremtiden, og vil på denne måten se hvilke perioder dere muligens bør skaffe en annen type finansiering. Dette er for eksempel om noen regninger må betales og dere mangler kapital i selskapet. Kanskje dere må forkorte kundens betalingstid for å få kapital eller forhøre dere med kreditor slik at dere kan utsette en regning.

Uansett er det viktig å styre økonomien ansvarlig og sørge for at dere unngår for høye kostnader og betalingsanmerkninger, så godt det lar seg gjøre. Lykke til med selskapet!

Under Oslo Innovation Week skrev Innomag om hvordan Kommuneforlaget gjennom pilotprosjektet VR Education tok i bruk virtuell virkelighet for å lære norske skoleelever matematikk. Nå tar de steget fra pilotering til etablering, og stifter VR Education som eget selskap.

(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Bakgrunnen for nyetableringen – der Innit og Making View også er med på laget – er de oppløftende resultatene fra piloten. En forskningsrapport fra den anerkjente norske pedagogen Thomas Nordahl viser at prosjektet – som riktignok er gjennomført på et lite utvalg elever – har hatt en tydelig positiv effekt.

– Selv om dette er foreløpige resultater og utprøvingen kun er en pilot, bør resultatet likevel føre til at VR-teknologi i undervisning blir utprøvd systematisk og i et større omfang. VR-teknologi kan være et viktig bidrag i å forbedre elevenes læringsutbytte og engasjement i skolen, skriver Nordahl i rapporten.

Les også: VR i praksis: Vil bringe virtuell virkelighet til norske klasserom

Pedagogikk og teknologi i samspill

Per Olav Nyborg, som er daglig leder for det nyetablerte selskapet, forteller at det i tiden fremover vil fokuseres på å innlede samarbeid med flere skoler, for å videre utrede effekten av å ta i bruk VR i klasserommet.

– Vi vil jobbe systematisk med å få mer data inn til Nordahl og Senter for Pedagogisk Utvikling, for å få mer kjøtt på beinet og styrke prosjektet. Her er det viktig at vi har et godt forskningsmessig fundament. Edtech-miljøene tar ofte for seg kun teknologien, adskilt fra pedagogikken, mens i dette tilfellet så har du pedagogikk og teknologi i samspill, forteller Nyborg.

Etter det innledende prosjektet i Elverum, som Nordahls rapport er bygget på, har de tatt med seg teknologien videre til Bærum, og nå Trysil. Videre skal de samarbeide med to kommuner i Trøndelag, og har også et case i Finnmark. Noe av hensikten med nyetableringen er å legge til rette for videre utbredelse.

– Vi kunne sikkert hatt det som et eget produkt hos Kommuneforlaget, men tror produktet vil få større utbredelse og mer fokus gjennom å stifte VR Education som eget selskap.

Gamification gir ny læringsprosess

Resultatene fra piloten viser blant annet en fremgang på seks uker tilsvarende den elevene vanligvis har på et helt år. Det at elevene engasjeres på en ny måte gjennom gamification-aspektet kan være én bidragsyter til de sterke tallene. Andre er økt fokus for elevene, mer effektiv bruk av tid og mulighet for læreren til å bedre tilpasse vanskelighetsgraden på oppgavene for hver enkelt elev.

– Du så elever som gikk hjem og øvde på matematikk for å kunne samle flere diamanter i mattetimene. Dermed snur man problemstillingen fra det normale, at man først prøver i skoletimen og deretter drar hjem og øver, sier Nyborg.

– Jeg tror dette – å få en forståelse av hvordan du skal løse et problem – kommer til å være den grunnleggende kompetansen man trenger fremover. Og det er jo det VR-teknologien hjelper barna med. Ja, det er matematikk, men ikke den samme tradisjonelle måten å pugge på. De ser at de må løse et problem, og da finner de verktøyene, legger Frederikke Stensrød, som er digital markedsansvarlig i Kommuneforlaget, til.

– Positivt for sektoren

Å gå inn i samarbeid med gründerbedrifter, slik VR Education er et eksempel på, er noe Kommuneforlaget har gode erfaringer med.

– Det å spleise etablerte bedrifter med gründerselskaper gjør at du får en annen dynamikk. Vi får tilgang til nye og gode ideer, mens de får tilgang til en godt etablert kundeportefølje. Den miksen gjør noe med verdiskapningen generelt som er veldig spennende og positivt, sier Stensrød.

– Og så er det kjempebra for sektoren. Til syvende og sist handler det om å innovere sektoren, kundene, legger Nyborg til.

Til London i januar

I januar 2018 drar VR Education til utdanningsmessen Bett Show i London, der det er forventet 35 000 deltakere fra 131 forskjellige land. Noe av det som gjør VR Education unike i en slik sammenheng er kombinasjonen av forskning og tech, mener Nyborg.

– Det er veldig mange som kjører enten pedagogikkdelen eller teknologidelen. VR i seg selv er jo veldig på vei opp, og et topp 5-10 investeringsområde hos de aller største selskapene. Men bruksformålet her er veldig ofte spill eller andre ting. Det å få gamifisert deler av udanningsmarkedet, i kombinasjon med en sterk kobling mellom forskning og teknologi, tror jeg ikke det er så mange andre som driver med.

Ser for seg internasjonal satsning

For øyeblikket fokuserer VR Education på tilbud innen matematikk (multiplikasjon), samisk og engelsk. Frem mot Bett Show-deltagelsen vi de videreutvikle matematikkproduktet og legge til multiplikasjonsoppgaver og nye mulige scenarier. Noe av det mest spennende på sikt er at det knapt finnes noen grenser for hva man kan putte inn i konseptet, mener Stensrød.

– Det er klart at dette kan vi også ta ut over landegrensene. Særlig kanskje i forhold til utviklingsland – steder der man ikke har tilgang til skolebygg og diverse, men har tilgang til nett. Det gjør at man kan demokratisere muligheten til å tilegne seg kunnskap på en helt annen måte, ved å ta i bruk den typen teknologi som VR innbyr til. Det gjør at det kan bli en veldig spennende fortsettelse, og det er også derfor vi har satt i gang et nytt selskap rundt det – for å gi det fokuset som det fortjener, avslutter hun.

– Du vil ikke tro hvor mange ledere som ikke helt forstår hva merkeverdi er og hva det betyr å forvalte den, sier merkevare-ekspert Robert D.B. Leinders-Krog. Her er hans fem råd til norske ledere.

Nederlandske Robert D.B. Leinders-Krog snakker fire språk flytende, og med en belgisk/fransk pilotpappa bodde han mer på fly enn hjemme de første 10-15 årene av sitt liv. Senere har han jobbet og studert i flere forskjellige land, deriblant Belgia, Sveits, Sverige, England og USA.

–For 14 år siden jeg kom til Norge. Her skulle jeg egentlig være i ett eller to år, men som livet går, så er jo dette to barn, kone, et hus og en stasjonsvogn siden. Hele livet mitt har handlet om internasjonale impulser, kulturer og mennesker, og en oppvekst med kontrasten mellom det italienske og det tyske / nederlandske har formet meg til å bli en person som både er veldig impulsiv og kreativ, men som også er glad i prosess og nådeløs fremdrift.

For ett år siden grunnla han selskapet thebrandproject, og som navnet tilsier hjelper de bedrifter med branding og markedsføring i over 30 ulike land.

–I thebrandproject jobber vi med alt fra store børsnoterte selskaper til mindre startups. Det som får alt til å henge sammen for meg, er at jeg nærmest religiøst tror på at merkevaren eller identiteten avgjør potensiale på en idé, et produkt eller en organisasjon. Og merkevarer skapes, elskes, hates, defineres, forvaltes og ledes av mennesker – ingenting annet.  

Med ditt internasjonale perspektiv, hvor flinke synes du norske virksomheter er til å skape merkeverdi? 

– For å svare på dette, bør man kanskje først se litt på hva merkeverdi egentlig er. Ser vi på våre samarbeidspartnere Brand Finance, vil de påstå at det er en kombinasjon av finansiell vekst, muligheter og kjennskap, mens andre kun snakker om preferanse som (eventuelt) fører til salg. Du vil ikke tro hvor mange ledere som ikke forstår hva merkeverdi egentlig er og hva det betyr å forvalte den. Jeg opplever nok at større norske virksomheter begynner å få et godt grep om helhetlig tenkning rundt identitet og utvikling, samtidig som de ofte mangler evnen og ressursene til å implementere noe helhetlig, stille krav på alle nivåer og forholde seg til føringene fra merkevarestrategien over tid.

–Det er kun de siste årene at jeg har sett at merkevare-ansvaret løftes opp til topplederen eller i det minste toppleder-gruppen, og ikke holdes i kommunikasjon-og markedsføringsavdelingen, som egentlig kun bør fungere som et verktøy for å formidle og bygge en merkevare. Dette skiftet har skjedd i andre land for ganske mange år siden. Vi ser også at SMB-markedet begynner å bruke midler på helhetlig utvikling av merkevaren og identiteten.

–Med både NHO og Innovasjon Norge som slår et slag for merkevaren, virker det som om det offentlige også har begynt å forstå noe av viktigheten av helhetlig merkevareledelse. Men det er ikke til å stikke under en stol at Norges kommersielle aktører – med noen unntak – ofte kjennetegnes av fokus på kortsiktighet, quick-wins og dårlig evne til å løfte merkevarer internasjonalt. Og til å sette Norge på kartet. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at man ikke nødvendigvis er vant med å dele, samhandle og ha et åpent syn på utvikling, læring og verdiskaping.

–Merkevare som metode og strategisk verktøy, har altså fortsatt en vei å gå i forhold til å være godt nok forankret i leder- og styrerom i Norge. Det er ikke godt nok forstått at en gjennomtenkt merkevarestrategi eller identitet vil kunne revolusjonere en virksomhet og virkelig skape endring som virker. Man må gi folk noe de kan gå i krigen for. Det kan merkevaren gjøre for deg som leder.

Hva er årsaken til at du brenner så sterkt for branding og innovasjon?

– Jeg har alltid vært fascinert av hva merkevarer kan få til, og hvordan merkevarer egentlig er bygd opp basert på psykologien til mennesker. Det er mennesker i alle dimensjonene av merkevaren, så her handler det om å forstå hvordan mennesker tenker og oppfører seg, på alle nivåer. Jeg tror at vi som individer må forstå at transformasjon er noe vi ikke bare må forholde oss til, men faktisk proaktivt møte “head-on”. Hvis man ikke ønsker å lære eller er redd for endring, så sliter man i dag. Og man vil slite enda mer i morgen.

– Det som overrasker meg mest, er at det er mange ledere som ikke bruker nok tid på merkevarens kontaktpunkter og på de som møter kundene hver eneste dag. Den gamle visdomsordene at alt du har bygd opp over mange år kan ødelegges av en person som har en dårlig dag på jobben, gjelder jo i aller høyeste grad fortsatt. Forskjellen er at vi i dag sitter på enormt mye data, som vi bør lære oss å bruke bedre. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg eller mine venner har forlatt en merkevare på grunn av én dårlig opplevelse – noen ganger etter mange år med lojalitet og kjærlighet. I verden vi lever i, med så mange valg, så skal det ikke mye til dessverre.  

Hvilke 5 konkrete råd vil du gi en nyansatt leder?

– Det kommer an på hvilken type leder man er, og hvilken virksomhet man er satt til å lede. Jeg tror at man først og fremst må finne menneskene som faktisk er ambassadørene for det fremtidige selskapet man ønsker å utvikle, for å så bygge det sammen med dem. Man må skape en arena for samhandling og kommunikasjon – det er der de fleste feiler totalt. Det er lettere å skape silo enn samhandling. Ledere må forstå sin rolle, og kommunisere sammen med de ansatte, ikke til dem. Så må man være åpen for at talent ikke er definert av erfaring eller alder – det finnes overalt. Finn de menneskene som er bedre på ting enn det man selv er, og ha selvtillit nok til å gi dem tillit og handlingsrom – da skaper man magi. Så er det viktig at man alltid er tørst på å tillære seg ny kunnskap, og at man passer på å inspirere og formidle det man har lært til de ansatte. Det verste som finnes er supersmarte ledere som ikke evner å inspirere – da skjer det heller ingenting. Sist men ikke minst så må man være villig til å endre seg, også når ting går bra, og ikke være redd for å feile. En leder som kan feile er en inspirator.

– Når det kommer til merkevaren, er man som øverste leder den viktigste forvalteren. Hvis ikke du forvalter den med omhu, vil ingen andre gjøre det heller. Beskytt den mot sabotører, markedet, konkurrenter og dine egne emosjonelt baserte vurderinger. Ha en tydelig, enkel strategi og vær villig til å endre på den.

Kort oppsummert:

1. Bygg selskapet basert på åpen samhandling, kommunikasjon og kompetanse – uansett forutsetninger
2. Gi tillit og handlingsrom til de ansatte – gi ansvar og vær transparent, still høye krav
3. Lær der du kan, av andre, med andre, del og inspirer
4. Vær åpen mot endring, og bli en endringsagent selv
5. Forvalt merkevaren i alle ledd, vær synlig, strategisk, og tydelig.

– I tillegg er det viktig å forenkle så mye du kan. Ha korte, tydelige budskap. Enklere prosesser er lik korte beslutningsveier. Dette er kanskje det vanskeligste å gjøre, siden vi mennesker hele tiden ønsker å legge til fordi vi er livredde for å utelate noe, avslutter han.

Kommuneforlaget AS har i dag inngått avtale med gründer og utvikler Carl Erik Melhus, om oppkjøp og samarbeidsavtale av ematte.no, en delingsplattform for lærere. 

(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Mange lærere lager egne matteoppgaver som de gir til elevene sine, men de har få arenaer hvor de kan dele oppgavene med kollegaer eller andre. På ematte.no kan lærere legge ut sine matteoppgave, samtidig som de kan ta i bruk alle andres matteoppgaver.
Løsningen er ikke lærebokstyrt, men med få klikk kan læreren lage oppgaver i timen, til lekse eller til en prøve. Denne løsningen fasiliterer også oppfølgingen og kravet om tilpasset opplæring (TPO) ved at den er interaktiv.

Les også: Virtual Reality skal gjøre norske barn flinkere i matematikk

– Delingskulturen er kommet på så mange andre arenaer og det er nå på tide og ta det inn i matematikken og skolen. ematte.no er laget av en lærer, for lærere, men mest for elever. Det sitter mange tusen kompetente lærere der ute og lager oppgaver som de bruker selv. Nå er det mulig å dele og gjenbruke disse. Det er slutt på tiden hvor man skriver og leter etter oppgaver. ematte.no er en plattform hvor alle oppgavene bevares og brukes, sier Carl Erik Melhus, i en pressemelding.

Å utvikle gode digitale løsninger innfor skoleverket, har lenge vært av høy prioritering hos Kommuneforlaget. Mest kjent er kanskje pilotprosjektet deres VR Education, hvor de tar i bruk virtuell virkelighet som læringsmetode.

– Kommuneforlaget har vist seg som en av de mest innovative bedriftene i Norge, derfor er det ekstra spennende å jobbe med de. Dette er en bedrift jeg vet, våger å gå nye veier. Med den kompetansen kommuneforlaget besitter gleder jeg meg til å løfte ematte.no enda høyere, sier Melhus.

Les også: VR i praksis: Vil bringe virtuell virkelighet til norske klasserom

Thor Jørgen Kristiansen, administrerende direktør i Kommuneforlaget, sier han tror samarbeidet vil skape en god synergi, og at han gleder seg til at Kommuneforlaget, sammen med Melhus, skal ta dette enda et skritt videre.

– Når vi kom i kontakt med Carl Erik og ematte.no skjønte vi straks at dette er en løsning vi i Kommuneforlaget ønsket oss, for å videreutvikle vår satsing på digitale løsninger innfor skoleverket. ematte.no passer godt inn i vår portefølje.

– Jeg opplever at mange oppstartsbedrifter ikke tar sine immaterielle rettigheter på alvor. De er som regel mer ivrige etter å bli stor fort, enn å faktisk passe på det de har bygget opp. Det kan koste dem dyrt, sier nordisk leder for Deloittes legal services. Her er hans beste råd til gründere i oppstartsfasen.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE. Meld deg på kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” HER)

Som oppstartsbedrift, er det viktig å tenke på hvordan de immaterielle verdiene og rettighetene skal forvaltes og foredles. En gjennomarbeidet strategi for dette kan gi bedriften din et viktig og varig konkurransefortrinn.

– Jeg mener man må ha en holistisk tilnærming til forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og se på IPR som et livshjul. Det første du burde begynne med er det vi Deloitte kaller for IPR-mapping. Det vil si at man setter opp en liste over hva som er unikt med bedriften. Dette må pleies og ivaretas da det nettopp er dette som er bedriftens konkurransefortrinn. Det som er verdifullt i bedriften, behøver dog ikke nødvendigvis å være varemerket eller produktet. Det kan også være kulturen, medarbeiderne eller leverandørene, forklarer Joakim Marstrander, nordisk leder for Deloittes legal services og hovedtaler under kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” i regi av Patentstyret som går av stabelen neste uke.

– Etter mappingen må man få på plass en strategi på hvordan man skal forvalte verdiene, da det er forskjellige måter å beskytte de på. Man må blant annet tenke på struktur, altså hvor man ønsker at rettighetene skal ligge. Videre må man tenke på kommersialisering. Et spørsmål som er nyttig å stille seg i den forbindelse, vil jo være om man ønsker å ta inn andre aksjonærer. Dette vil jo være spesielt relevant dersom man ønsker å skalere globalt og ikke kjenner det utenlandske markedet så godt.

Ifølge Marstrander er også overvåking et viktig nøkkelord.

– Det er forskjell på å ha rett og få rett. Det hjelper ikke å ha en patent hvis man ikke passer på at ingen andre bryter patentet. Det krever at man følger med på markedet hvis man virkelig mener alvor med å beskytte IPR-en sin. Dersom man oppdager brudd på patentet, må man være rede til å forsvare det også. Kanskje man må gå til sak, noe som jo fort kan bli veldig dyrt. Da er det viktig at man har lagt til side de nødvendige ressursene. Å ha en IPR-forsikring vil jo være en god løsning for noen, men dette koster også penger. Det er med andre ord mye å tenke over når man skal lage en god IPR-strategi.

Når det kommer til oppstartsselskaper er det jo svært få som har mye penger å rutte med. Hvordan går man best frem?

– Når det gjelder patenter, kan det jo være at man heller burde satse på å være først ute med å ta en solid posisjon i markedet. En god idé kan jo være å se på konkurrenter og se hva slags strategi de har lykkes med. Hvis du for eksempel har utviklet en teknologi som er veldig lett å ta fra hverandre, bør du nok satse på å ta patent. Er den vanskelig å ta fra hverandre, for eksempel at produktet består av både hardware og software, kan det kanskje være vel så effektivt å gå for hemmelighold. Som hovedregel kan du si at det er hardware og ikke software man pleier å ta patent på.

De største fallgruvene

Marstrander mener at startups ofte har altfor like fokus på IPR og at det å ha en god strategi på hvordan man skal sikre verdiene sine fra begynnelsen av, kan komme til å spare gründere for mye tid og penger.

– Det er mange som ikke tar IPR helt på alvor. Det gjelder begge veier – at man ikke tar vare på sine egne rettigheter og inkluderer dette i budsjettet sitt, men også at man ikke respekterer andres rettigheter.

– Jeg har inntrykk av at de fleste gründere i oppstartsfasen ofte er mer ivrige etter å bli store fort, enn å faktisk passe på det de har bygget opp. Det er jo ingen hemmelighet at de som kan vise at de har en klar IPR-strategi og er flinke til å sikre sine verdier, vil få en mye høyere pris på selskapet sitt enn de som ikke gjør det. Dette er jo noe spesielt investorer legger mye vekt på.

Hva mener du er de vanligste feilene oppstartsbedrifter gjør?

– En vanlig feil er noe så banalt som å velge et altfor generisk navn. At det ikke skapes noe verdi gjennom navnet. Her kommer mange skeivt ut da de ønsker å forklare markedet på raskest mulig måte hva de driver med – og dermed ender opp med navnet Crypt AS dersom det er datakryptering som er produktet. Å komme i gang med en godt navn fra starten av og ikke ender opp med å ha masse konkurrenter som heter omtrent det samme, tror jeg er lurt.

– I tillegg er det viktig å bruke det verktøyet som ligger i gode avtaler. Det er det noe jeg ser syndes veldig mye mot. Man kan jo avtale nesten alt mulig rart her i verden så hvorfor ikke bare gjøre det?

– Man glemmer ofte at den største fienden mot IPR-en sin er den indre fienden, altså de ansatte, aksjonærer eller utviklere. Ansatte som for eksempel går ut av firmaet og starter sin egen konkurrerende virksomhet eller som røper noe hemmelig litt løsmunnet på en fest, kan fort bli et problem. Det samme gjelder oppfinnelser som ansatte eller konsulenter har funnet opp på vegne av bedriften, men som ikke alltid ender opp med å forbli i bedriften. Å unngå disse problemene, lar seg i veldig stor grad avtaleregulere. Det beste grunnlaget for å lage gode avtaler er igjen å stille seg spørsmålet; Hva er unikt for min bedrift? Da faller ofte veldig mange brikker på plass, avslutter han.

Ønsker du å lære mer om hvordan du kan beskytte dine eller andres verdier? Meld deg på kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” i regi av Patentstyret HER.