Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Norsk solenergi-startup signerer milliardkontrakt i Iran

By
INNOMAG Newsroom
-

I går ettermiddag kom nyheten om at den norske startupen Saga Energy har signert en milliardkontrakt i Iran. Selskapet – som driver med solenergi – har inngått en avtale med den iranske ekvivalenten til Enova, og har forpliktet seg til å bygge ut to gigawatt installert kapasitet av solstrøm i landet.

For å oppnå dette skal startupen blant annet etablere en rekke solcelleparker rundt omkring i Iran, samt bygge en solcellepanelfabrikk, melder E24.

Investeringskostnadene for prosjektet er estimert til å ligge på rundt to og en halv milliarder euro – eller rundt tjuetre milliarder kroner. Det er ikke enda klart hvem som vil stå for disse investeringene, men styremedlem Rune Haaland i Saga Energy forteller til E24 at det ikke akkurat er mangel på interessenter.

– Hvem som til slutt kommer til å gå inn og finansiere utbyggingen har jeg ikke noe begrep om, men jeg tror ikke det blir så vanskelig på grunn av statsgarantien, sier han, og sikter til at den iranske staten har gitt en statsgaranti for kjøp av strøm. Prisene som er avtalt er «såpass gunstige at de ikke blir vanskelig å lokke investorene», forteller han. Slike garantier fra statshold har vært avgjørende for at en liten norsk startup har kunnet ta på seg et prosjekt av denne størrelsen.

Startet solbedrift da han mistet oljejobben

I tillegg til å få betalt for utføringen av byggeprosjektene vil Saga Energy også sitte igjen med eierposter i kraftverkene.

– De blir en del av en pengestrøm som er langt større enn to og en halv milliarder euro, sier Haaland.

Mannen bak Saga Energy er elektroingeniøren Jan Erik Vikeså, som startet selskapet i 2015 etter å ha mistet jobben i oljebransjen.

– Jan Erik er en person som fikk sparken i Aibel i forbindelse med at oljeprisen raste, og som finner ut at det er større potensial i solenergi enn i olje. Han rekrutterer da flere folk som har jobbet med elektro på sokkelen, og har som strategi å bygge et slags Aibel for solenergi – et ingeniørselskap som kan gjøre store og små jobber, sier Haaland.

– Vil øke andelen av fornybar energi

Haaland forteller at Iran – med sin beliggenhet og sine solressurser – er en ideell kandidat for et slikt prosjekt. Representanter fra landet har også uttalt at de ønsker å bygge ut satsningen sin på solkraft og fornybar energi.

– Solressursene i landet er formidabelt gode – landet ligger ved ekvator, har omtrent tre hundre soldager i året og fem kilowatt solenergi som treffer hver kvadratmeter av arealet. Så det er mye solkraft å hente.

Da Norges ambassadør i Iran – Lars Nordrum – møtte president Hassan Rouhani på lørdag, uttrykte han at landet ønsker å styrke det økonomiske forholdet til Norge, og oppfordret til samarbeid mellom norske og iranske private aktører.

5 spådommer fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil

By
Julie Vissgren
-

Ingen vet sikkert hvordan fremtiden vil se ut, men noen har bedre forutsetninger for å kunne forutse den enn andre. Her er fremtidsforsker Ray Kurzweils 5 spådommer om hva vi kan forvente oss innen kort tid.

Ray Kurzweil, bedre kjent som Google tekniske direktør og fremtidsforsker, har lenge brukt sin kunnskap til å prøve å spå hvordan teknologi vil endre måten vi lever på, og det med skremmende nøyaktighet. Selv mener han at han har fått helt eller delvis rett i 86 % av de 147 prognosene han har kommet med siden 1990.

Den kanskje mest kjente spådommen, som senere også gikk i oppfyllelse, kom han med i sin første bok fra 1990, da han spådde den eksponensielle veksten av internett-brukere og mengden av informasjon som ville bli tilgjengelig for allmenheten. At utviklingen skulle bli slik derimot, var på ingen måte en selvfølge da det kun var 2,6 milloner internettbrukere året boken ble publisert.

– Det er mye som er vanskelig å forutse, deriblant politikk, men det er én ting som er veldig lett å forutse, og det er at teknologi vokser eksponentielt, sa han under Aftenpostens teknologikonferanse.

– Dette høres kanskje enkelt ut, men ettersom vi til nå har hatt en lineær forståelse av virkeligheten, er det utrolig vanskelig for mennesker å forstå, modellere og simulere fremtidens teknologiske verden som da er og forblir eksponentiell.

Så hvordan vil verden se ut i nær fremtid? Vel, ifølge Google direktøren, vil det skje radikale endringer i løpet av bare få år.

Her er fem områder han tror teknologien vil kunne ha størst påvirkning på menneskeheten:

Solenergi vil kunne dekke verdens energibehov: Solenergi vokser eksponentielt med stor hjelp av nyutviklet nanoteknologi som gjør det lettere å produsere og lagre energi. I dag dekker solenergi ca. to prosent av energibehovet vårt. Dette vil dobles ca. hvert annet år, ifølge Kurzweil:

– Dette gjør at vi innen 15 år vil vi være i stand til å møte verdens energibehov med kun sola som energikilde. Da har vi dog bare brukt 1/10 000 del av sollyset tilgjengelig.

3D-printing vil kunne produsere alle de fysiske tingene vi trenger: I løpet av det neste tiåret vil vi for alvor begynne å printe tingene vi trenger, og det til en svært billig penge. 3D-printing vil for eksempel transformere byggebransjen radikalt. Det vil med andre ord bli vanlig å printe store deler av huset for så å sette det sammen på samme måte som man bygger legoklosser i dag. Et tre etasjes hus vil kunne stå klar i løpet av tre dager, tror fremtidsforskeren.

– Vi har sett en transformasjon der fysiske produkter har blitt til digitale produkter. Dette gjelder for eksempel musikk, bøker og film. Fremover vil vi se digitale produkter bli til fysiske produkter ved hjelp av 3D-printing.

Mangel på mat vil ikke lenger være et problem: Vi vil produsere mat i vertikale bygninger kontrollert av kunstig intelligens. In vitro-kloning av muskelmasse for kjøtt vil også bli helt vanlig i løpet av de neste årene.

– Første hamburger laget ved hjelp av in vitro-kloing av muskelmasse for kjøtt har allerede blitt produsert. Jeg fikk selv smake på den. Den var dyr, da den foreløpig koster noen hundre tusen dollar, men den smakte veldig godt!

Vi kommer til å forflytte oss fra byene til distriktene:

– Vi kommer til å bo mer spredt i fremtiden. Vi har valgt å bo tett fordi det har vært en nødvendighet. I løpet av 2020-tallet vil vi ikke lenger ha behov for dette. Ikke minst vil man kunne komme seg fra A til Å mye fortere og mer effektivt etter hvert som transport-sektoren utvikler seg.

Roboter og mennesker vil smelte sammen innen 2029: I det kunstig intelligens overgår den menneskelige vil maskiner og mennesker smelte sammen, skriver amerikaneren i boken The Singularity is Near fra 2005. Dette vil skje i 2029, spår han. Da vil vi kunne koble hjernen vår til skyen og oppnå et nytt nivå av intelligens som tidligere ikke har vært mulig.

– Vi vil bli smartere og morsommere. Vi vil være i stand til å møte alle menneskers fysiske behov, og eksemplifisere alle tingene vi verdsetter i mennesker i mye større grad.

Så vil verden bli bedre, i følge fremtidsguroen?

– Ja, mange tror vi lever i en verden fullt av usikkerhet og negativ utvikling, mye på grunn av tilgang til informasjon som tidligere ikke var tilgjengelig. Sannheten er at vi lever i den beste tiden som har vært noen gang. Antall kriger, fattige og analfabete har falt drastisk og folks helse blir bedre for hver dag som går. Dette kommer i fremtiden til å fortsette å ha en positiv eksponentiell vekst.

Gjesteinnlegg: Høringsuttalelse fra IT-politisk råd om GDPR

By
INNOMAG Newsroom
-

Innledning og overordnede betraktninger

IT-politisk råd i den norske dataforening viser til høring av 6. juli 2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet– med forslag til lovendringer som skal gjennomføre EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation) i norsk rett.

IT-politisk råd er grunnleggende bekymret for om konsekvensene av personvernforordningen er erkjent av norske myndigheter. På tross av at de fleste prinsippene er kjent fra gjeldende lovverk, innebærer forordningen vesentlige endringer på flere områder. For alle norske offentlige og private virksomheter vil behovet for dokumenterte vurderinger øke markant, noe som vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Samtidig er en rekke av de grunnleggende bestemmelsene i forordningen uklare, med et tilhørende stort tolkningsrom. Eksisterende praksis forankret i personopplysningsloven og -forskriften vil ha begrenset vekt i fortolkningen av det som nå blir et tilnærmet fullharmonisert europeisk regelverk. De veiledninger som til nå er publisert fra datatilsynenes europeiske fellesorgan (artikkel 29-gruppen) gir i begrenset grad klargjøringer, og vekter tilsynelatende personverninteresser meget sterkt i avveiningen mot andre viktige samfunnsinteresser.

Modenhetsnivået hos norske offentlige og private virksomheter er også generelt sett lavt på dette området. Med unntak av enkelte av landets største virksomheter, vil virksomhetene ikke være i stand til å fullt ut tilpasse seg forordningens krav innen 25. mai 2018.

IT-politisk råd stiller på bakgrunn av dette spørsmål ved om Norge bør innføre personvernforordningen før vi er rettslig forpliktet til det etter EØS-avtalen. Departementet viser i høringsnotatet til at man tar sikte på innføring i EØS-avtalen i løpet av våren 2018, men dette er så vidt vi forstår bare et estimat.

Vi har vanskelig for å se hva man har å tjene på å foregripe innføring av forordningen i forhold til den ordinære prosessen for innføring av EU-lovgivning i norsk rett. Etter vårt syn bør man vurdere å avvente innføringen til man har fått noe mer erfaring fra europeisk nivå.

Endringer fra gjeldende rett

Slik IT-politisk råd ser det kan endringene personvernforordningen medfører kategoriseres som følger:

  • Rettskilde- og fortolkningsmessige endringer

Med dette menes at man går fra et relativt veletablert norsk regelverk, hvor EØS-retten er en fortolkningsfaktor, til et tilnærmet fullharmonisert EU-rettslig regime. Dette medfører at norske virksomheter i mye større grad selv vil måtte tolke og anvende prinsipper og uklare regler i forordningen. For eksempel vil svært mange behandlinger i privat sektor måtte ha behandlingsgrunnlag i forordningen artikkel 6 (1) f – hvor det skal foretas en interesseavveining mellom virksomhetens berettigede interesser og «den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter». Hvordan denne avveiningen skal foretas er p.t. svært uklart, og det vil ta lang tid før eventuelle klare «kjøreregler» har utkrystallisert seg tilstrekkelig til at det er mulig å gjøre denne vurderingen uten ekspertbistand.

På samme måte skal det foretas en vurdering av om formålene er «forenelige» før personopplysninger kan brukes til andre formål, jf. artikkel 6 (4). Utover noen helt overordnede momenter gis det få føringer for hvordan denne vurderingen skal foretas, og de ulike momentene vektes. Dersom dette gjøres feil vil det kunne argumenteres for at dette er et brudd på de grunnleggende personvernprinsippene i artikkel 5 (1), noe som utløser de strengeste sanksjonshjemlene.

  • Vurderings- og dokumentasjonskrav

Det er vår vurdering at alle norske virksomheter, uavhengig av størrelse og antall ansatte, vil måtte føre protokoll over behandling av personopplysninger. Dette er siden unntakene i artikkel 30, som er ment å gi små og mellomstore virksomheter en mindre administrativ belastning, i realiteten er ubrukelige.

Generelt sett vil alle virksomheter etter forordningen måtte vurdere og dokumentere behandlingen av personopplysninger i større grad enn etter gjeldende rett. I mange tilfeller vil dette være positivt, da slike vurderinger vil kunne forhindre uforholdsmessig behandling av personopplysninger. Samtidig er det per nå svært uklart når det for eksempel må foretas en dokumentert risikovurdering, og hvilket omfang den da skal ha. Kravet i artikkel 5 (2) om at den behandlingsansvarlige må «påvise» at personvernprinsippene overholdes i virksomheten er etter vårt syn meget uklart, og skaper i praksis stor forvirring hos de virksomheter som ønsker å etterfølge forordningen på en god måte.

  • Krav til personvernombud

IT-politisk råd er positiv til ordningen med lovfesting av personvernombud/personvernrådgiver, og anser at denne kan bidra til et bedre personvern. Samtidig er kriteriene for når et slik ombud skal oppnevnes uklare, og vi antar at mange vil trå feil her. Vi anbefaler at departementet tar initiativ til en klargjøring av dette før forordningen trer i kraft i Norge.

  • Forsterkede rettigheter til de registrerte

De registrertes rettigheter er relativt detaljregulert i forordningen. Selv om det nok kan oppleves som tyngende for de behandlingsansvarlige å oppfylle informasjons- og fristkravene her, ser vi det som overordnet positivt at det er klart regulert hva en behandlingsansvarlig faktisk skal foreta seg i disse tilfellene. Vi ser likevel behov for en unntakshjemmel i samme retning som dagens unntak for opplysninger som «utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for den interne saksforberedelse», jf. personopplysningsloven § 23 bokstav e.

  • Vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment)

IT-politisk råd er grunnleggende positive til forordningens plikt til å vurdere personvernkonsekvensene av behandlinger som kan ha høy risiko for de registrerte. Det er da helt avgjørende at de behandlingsansvarlige vet når en slik vurdering må foretas, og hvilke metodikk som kan benyttes. Vi noterer oss at det, på bakgrunn av artikkel 29-gruppens veiledning, begynner å bli tydeligere hva som ligger i forordningens svært overordnede kriterier for når en slik vurdering skal foretas. Imidlertid fremstår det fortsatt svært uklart hvilken metodikk som skal benyttes, og hvor grundig en slik vurdering skal være. Artikkel 29 gruppen har i sin veiledning vist til flere metodeverk, men disse må enten modifiseres betydelig eller er svært omfattende (ISO/IEC 29134:2017). Klar og tydelig veiledning fra myndighetene er slik vi ser det en forutsetning for at denne ordningen skal ha den tiltenkte effekt heller enn å bli en unødvendig tidstyv.

Behovet for mer spesifikke lovhjemler for offentlige myndigheters behandling av personopplysninger

IT-politisk råd savner en mer koordinert tilnærming til behandlingshjemler for behandling av personopplysninger for offentlig myndighetsutøvelse. Personvernforordningen stiller innholds- og kvalitetskrav til slik lovgivning, og norske myndigheter må ta stilling til hva som er «godt nok» i så måte. Vi registrerer at det nå sendes en rekke lovforslag på høring med behandlingshjemler i ulike sektorer. Slik vi ser det vil det være en betydelig effektivitetsgevinst dersom for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet utarbeider en «modellbestemmelse» for dette, som så andre departementer kan tilpasse til sine behov og formål.

Behov for veiledning

I lys av forordningens kompleksitet og overordnede karakter, vil det oppstå et enormt behov for veiledning og fortolkning. IT-politisk råd vil berømme Datatilsynets arbeid frem til nå med å utarbeide slik veiledning, selv om vi ikke alltid er enige i de konkrete råd og fortolkninger som gis i dette materialet. Forordningen griper imidlertid inn på så mange samfunns- og virksomhetsområder at behovet for veiledning vil være mye større enn hva Datatilsynet kan gi med dagens bemanning og ressurser.

Nasjonale regler om kameraovervåkning og innsyn i e-post mv.

Hva gjelder de foreslåtte reglene om kameraovervåkning slutter vi oss til de øvrige høringsinstanser som har vist til at virkeområdet «arbeidsplass» er utydelig. Eksempelvis vil Oslo Sentralbanestasjon være arbeidsplassen til et stort antall mennesker – samtidig som kameraovervåkningen nok er innrettet mer med henblikk på de reisende og andre besøkende. Det må gjøres klart om man da er innenfor særreglene om kameraovervåkning eller forordningens generelle regler. Vi anser det heller ikke akseptabelt at det overlates til «praksis» hvordan reglene om informasjon om kameraovervåkning skal forstås – dette er et helt sentralt spørsmål som må få sin avklaring før forordningen trer i kraft.

De foreslåtte reglene om innsyn i e-post er i stor grad en videreføring av eksisterende regler på området. Tiden har allerede løpt fra dette regelverket, som hverken er teknologinøytralt eller lett praktiserbart for de behandlingsansvarlige. E-post er i dag bare en av mange kommunikasjonskanaler som brukes av arbeidstakere, i mange virksomheter foregår kommunikasjonen hovedsakelig i andre kanaler. Det gir derfor betydelig tolkningstvil når regelverket om innsyn i e-post, som er tilpasset denne kommunikasjonsformen, skal anvendes på det som nå kun nevnes som «mv.»,

IT-politisk råd mener at det bør utformes nye regler om dette, som på en teknologinøytral måte avveier arbeidsgivers interesser i kontroll med arbeidstakers personvern.

Ukens gründercase: Tilbyr strømmetjeneste for utdanning til Netflix-generasjonen

By
INNOMAG Newsroom
-

I høst er det tretti år siden Morten Flate Paulsen utviklet og underviste Europas første nettkurs for fjernstudenter. I dag driver han NooA – en virtuell campus med flere ulike nettskoler og to og et halvt tusen brukere i førti land.

Paulsen har arbeidet med e-læring og utvikling av tjenester i flere tiår, og har lenge hatt en drøm om å grunnlegge en virtuell skole. Gjennom den teknologiske, pedagogiske og økonomiske utviklingen det siste tiåret ble det endelig mulig å realisere drømmen, og for fem år siden gründet han Nordic open online Academy.

– NooA er en virtuell utdanningsinstitusjon som lever nettkurs på tvers av landegrensene. Vi satser på stor fleksibilitet i et internasjonalt nettverk for læring, forteller han.

– En strømmetjeneste for utdanning

I tillegg til å være daglig leder i sin egen gründerbedrift er Paulsen også professor ved NTNU og styremedlem i Fleksibel utdanning Norge. Allerede i 1989 publiserte han sine erfaringer med e-læring i et amerikansk tidsskrift under tittelen In Search of a Virtual School. De siste årene har han brukt erfaringen sin rundt virtuell undervisning til å bygge opp sin egen virtuelle skole – med alle systemer i skyen.

– Tenk at NooA er strømmeskolen som er der når du trenger den. Skolens tjenester er tilgjengelige hvor som helst, når det passer deg å bruke dem. Du følger undervisningen i den rekkefølgen som passer deg. Det finnes ingen rigide semester eller timeplaner, hver enkelt kan velge sin egen studiestart og fremdriftsplan, forteller Paulsen.

Sammenligner lineær utdanning med lineær-TV

Han sammenligner det klassiske, lineære utdanningsløpet med lineær TV – og ser for seg at strømme-ungdommen vil ha både strømme-TV og strømme-skole. De lineære variantene er laget for tidligere generasjoner, mener han. Hos Innobørs-registrerte NooA kan man – gjennom virtuelle møteplasser – delta i et internasjonalt nettverk for læring.

– Du kan jobbe, tjene penger og få yrkeserfaring mens du studerer. Fraværsgrenser blir meningsløse og drop-out begrepet må redefineres. Forestill deg at undervisningen aktiveres når du starter å strømme den. Læremidlene er alltid tilgjengelig og du kan når som helst stille spørsmål til lærer og medstudenter, utdyper han.

Med en slik modell får deltakerne en helt annen kontroll over eget utdanningsløp enn ved tradisjonelle institusjoner. Ferieavvikling, innleveringsfrister og eksamensdatoer er fleksible og styres av studentene selv.

Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?

– NooA selger tjenestene kursdeltakere trenger for å lære når de vil, hvor de vil, i et sosialt miljø med dyktige lærere og personlig oppfølging. Vi har mange fornøyde kursdeltakere. Hele 85,3 % av de 232 siste kursvurderingene viser at studentene enten er svært fornøyde eller fornøyde med NooAs nettkurs.

Utvider kurstilbudet

Per dags dato kan man velge mellom over hundre nettkurs på norsk og engelsk ved NooAs læringsplattform. De tilknyttede kursutviklerne og lærerne bor spredt over mange ulike land, og kommuniserer og samarbeider online. I høst vil de utvide tilbudet sitt med franskkurs for engelskspråklige og et kurs om Bitcoin og kryptovalutaer.

Han forteller at lokale kursarrangører rundt om i verden opplever at det kan være tøft å rekruttere mange nok deltakere til sine kurs. Dermed går store ressurser til spille gjennom planlegging og markedsføring av kurs som må avlyses på grunn av for få påmeldte – noe som skaper frustrasjon hos både arrangører og deltakere. NooAs styrke ligger blant annet i fleksibiliteten et nettbasert tilbud gir.

– Vi har ingen problemer med avlysninger – både fordi vi rekrutterer deltakere fra et mye større geografisk område, og fordi vi har muligheten til å være svært fleksible på tid.

Søker nye partnere

Gjennom de fem årene de har vært i drift har NooA sakte men sikkert utviklet seg til å bli en betydelig møteplass for nettkursdeltakere og -leverandører. Etterhvert som de har knyttet til seg flere kursleverandører, har også interessen fra potensielle studenter økt – og i dag har de over to og et halvt tusen brukere. De deltar i flere internasjonale prosjekter, og ønsker å vokse videre utenfor Norge.

– Vi har bygget opp NooA med egne midler, uten eksterne investorer. Inntektene fra kurssalget øker jevnt og trutt, og nyutvikling finansieres primært av inntekter fra kurssalg og utviklingsmidler fra nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter.

Strømmeskolen har allerede et samarbeid gående med språkskoler i de tre baltiske landene, der formålet er å utveksle erfaringer rundt norskkurs på nett. I høst starter de også opp et prosjekt sammen med Folkeuniversitetet i Sverige og et nettgymnas i Latvia, for å utveksle erfaringer om nettbasert realfagsundervisning. Paulsen forteller at de stadig er på utkikk etter nye samarbeidspartnere.

– Vi er ikke på jakt etter investorer, men innser at vi vil kunne vokse raskere både i Norge og internasjonalt med de riktige partnerne, avslutter han.

Soldrevne heliumballonger som sender ut internettsignaler kan bli neste Google-spinoff

By
INNOMAG Newsroom
-

Project Loon, et Google-prosjekt som utvikler soldrevne heliumballonger som skal fungere som internettsendere, har blitt et eget selskap. Statusoppgraderingen tyder på at moderselskapet mener teknologien nærmer seg en kommersialisering – noe som kan bety enklere tilgang til internett for beboere i områder uten dekning.

Online-tilgang har blitt en selvfølgelig del av hverdagen vår, gjennom pc-er, smarttelefoner og et stadig voksende tingenes internett. Men for over halvparten av verdens befolkning er å koble seg opp til internett fortsatt en utopi. Mer enn fire milliarder mennesker er i dag uten dekning – men noen av verdens største selskaper står klare til å hjelpe dem på nett.

Innomag har tidligere skrevet om Facebook-dronen Aquila, som gjennomførte sin første vellykkede testflyvning i sommer.

– Når Aquila er klar, vil den være en flåte av fly som går på solenergi og som ved hjelp av stråler vil kunne gi internetttilkobling over hele verden, skrev Mark Zuckerberg på Facebook-profilen sin den gang.

Les også: Denne Facebook-dronen kan kunne gi hele verdens befolkning tilgang til internett

Gir nettdekning til katastrofeområder

Men Facebook er ikke alene om å ta utfordringen. Business Insider melder at Googles Project Loon – som utvikler solenergidrevne heliumballonger som stråler internettdekning ned på omgivelsene under dem – har blitt oppgradert fra et utprøvingsprosjekt til et offisielt selskap.

Project Loon kan dermed følge i fotsporene til Google-spinoff Waymo, som gikk gjennom en lignende etableringsprosess i fjor. Det har blitt rapportert at Waymo er så godt som klare til å lansere sine første produkter, og oppgraderingen av Loon fra prosjekt til offisielt selskap kan tyde på at moderselskapet Alphabet mener at også de er klare for kommersialisering.

Det nyetablerte selskapet var aktuelle senest i forrige uke, da de fikk tillatelse fra myndighetene til å operere ballongene sine over orkanherjede Puerto Rico. Gjennom å stråle signaler ned over øya ville de hjelpe ofrene etter orkanen Maria med å komme seg på nett – og slik forenkle kommunikasjonen med familie og kjære under vanskelige omstendigheter. Tidligere har ballongene også blitt brukt for å bistå flomofre i Peru med nettilgang.

Del av Alphabets “moonshot”-avdeling

At nettopp Google og Facebook er blant aktørene som investerer i å tilby internett-tilgang til verdens avsidesliggende områder er neppe tilfeldig – tilgang for flere er en åpenbar måte å utvide markedet sitt på for de to internettgigantene. Tall for det andre kvartalet av 2017 viser at Facebook har over to milliarder aktive brukere på verdensbasis – og den raskeste måten å øke dette antallet på kan godt være å tilby internettdekning til de som mangler det. Også for Google vil en økende masse av nettbrukere være lønnsomt – på toppen av de inntektene Project Loon måtte klare å generere på egen hånd.

Etableringen har skjedd i det stille, og en talsmann fra selskapet avslo å kommentere da Business Insider tok kontakt.

Tidligere ble Project Loon offisielt omtalt som et prosjekt under X, Alphabets avdeling for utvikling av såkalte moonshot-teknologier – ambisiøse prosjekter med lav umiddelbar lønnsomhet, men med stort potensiale dersom de skulle lykkes. Da søknaden om å få bruke ballongene sine over Puerto Rico ble sendt, var selskapet derimot registrert som Loon Inc. Før Waymo ble frittstående i 2016 var også de et prosjekt under X – men det gjenstår å se om etableringen av Loon Inc. representerer første steg mot full selvstendighet.

Ukens lederkommentar: – Mest om budsjettet og litt om høns og egg i verdens lykkeligste land

By
Truls Berg
-

Mens Oslo Børs er på all time high og en tidligere fredsprisvinner viser oss hvordan man slakter ned tusenvis av mennesker uten konsekvenser i Myanmar, går våre ungdommer hen og slår selveste Tyskland i fotball.  Ikke rart at NHO-leder Kristin Skogen Lund friskmelder den norske pasienten og ser optimistisk på utviklingen, utlandet er jo så langt unna.

Midt i denne evige kampen mellom optimisme og pessimisme akkompagnert av en rivende teknologisk utvikling der bransjevilkår endres og muligheter og trusler dukker opp med en fart som overstiger Petter Northugs langspurter, la regjeringen denne uken frem statsbudsjettet for 2018. Vi skal IKKE påstå at vi har fått med oss alle de innskutte bisetningene ennå, men basert på tilbakemeldingene har regjeringen klart kunststykket å erte på seg både gründere, Uber og Teslaeierne, – og mange andre. Når sant skal sies er budsjettet så lite blodfattig og tomt for godbiter at vi tror Erna og hennes kollegaer skal være glade for at valget ble unnagjort før dette budsjettet så dagens lys.

Les også: Statsbudsjettet 2018: Dette trenger du som gründer og bedriftseier å vite

Kommentarene fra de ulike interesseorganisasjonene som har ramlet inn til redaksjonen, vitner om at de fleste finner noe å glede seg over, samtidig som de er en smule misfornøyde. Vår gjennomgang tyder på at det er små innovative grep å spore. I verdens lykkeligste land er det kanskje et tegn på at budsjettet er noenlunde balansert?

Hva betyr budsjettet for DEG som leser?

Vel, regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018 nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 3 milliarder kroner, først og fremst fordi de reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 prosent til 23 prosent både for selskap og personer. De har også doblet verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 10 til 20% og fjerner det ulogiske i at driftsmidlene skal inngå i eiendomskattegrunnlaget. Det siste er viktig for alle virksomheter med dyrt produksjonsutstyr, for eksempel datasentraler. Samtidig gjøres det et stort poeng av det faktum at opsjonsbeskatningen endres. Både Virke, NHO og Tekna trekker frem dette, men realiteten er at forslaget som egentlig kom i mai, virker særdeles lite gjennomtenkt og fortjener dårligere terningkast enn den ferske Snømannen filmen høster.

«Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge», skryter finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding. Hun nevner ikke at opsjonsbeskatningen fremstår som en vits og at regjeringen nok en gang utsetter å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, noe som åpenbart straffer norske eiere. Dette hindrer jobbskapning, tordner Vibeke Hammer Madsen i Virke. Kan det være at noen ved en feil fjernet siste del av setningen til Siv Jensen. Kanskje poenget var å gjøre det mer lønnsom å investere i Norge, – for utlendinger!

Hva består så opsjonsbeskatningsendringen i?

Opsjonsbeskatning har som kjent vært et hett tema for gründere, da dette er et viktig virkemiddel i prosessen med å rekruttere og beholde ansatte i tidlig fase. Dagens ordning behandler opsjoner som aksjekjøp, mens den nye opsjonsbeskatningen gjør det mulig å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres. So far, so good, men ordningen kommer med teite kriterier som gjør det hele til en flau vits.

Kan det være at regjeringen rett og slett tror gründere er stokk dumme?

For eksempel har vi tiltro til at våre lesere steiler over at ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre. Verre er det likevel at opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, maksimalt kan være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet og sist, men ikke minst dumt er ordningen foreslått begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.

Les også: KAPITALFUNN på plass – gir ny skattelette for å hjelpe gründere

Vi våger påstanden; Dette vitner om manglende forståelse for poenget med å gi medarbeidere opsjoner i en oppstartsvirksomhet, og forslaget virker like intelligent som å være for høner, men mot egg. Denne regjerningen som selv kaller seg omstillings – og næringslivsvennlig setter et makstak på opsjonsgevinstene på 30.000, mens lottogevinstene og shippinginvesteringene fortsatt er skattefrie. Klarere kan man ikke peke nese til norske grundere og oppfordre dem til å hoppe i havet – vi i InnoMag vet ikke om vi skal le eller gråte. Vi håper Venstres Terje Breivik og de andre politikerne som har gründererfaring, innser at her må det forbedringer til!

Teslaeierne får også en smekk. Store EL-biler blir opp mot 70.000,- dyrere, – og med bompengepriser som gjør at Trygve Hegnars gamle bønn om å gjøre det så dyrt at bare han og andre mangemillionærer kan ta seg råd til å kjøre i rushtiden, er konklusjonen åpenbar. Dette er et budsjett der regjeringen viser liten evne til å forstå sammenhengen mellom egg og høns.

Er det ingen som tør fortelle våre politiske ledere at de i realiteten er keisere uten klær, når de stråler i blitzregnet på gründerbesøk og taler varmt om omstilling, mens de sender skattefordelene og insentivene ut av landet og fortsetter å belønne skipsredere og lottomillionærer – slik de har gjort de siste 20 årene.  Slikt kaller vi ikke omstilling, men konservering av status quo!

Ukas innovasjonsblomst sendes vårt U-21 landslag som gir oss alle håp om at dagens historisk elendige 86. plass på FIFA rankingen, snart er en saga blott.

Happy Friday!

Statsbudsjettet 2018: Dette trenger du som gründer og bedriftseier å vite

By
Julie Vissgren
-
Foto @ John Erling Blad

Nye skatte- og avgiftslettelser og mer penger til klynger og testsentre, er bare noen av endringene i det foreslåtte statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018 nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 3 milliarder kroner,

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 prosent til 23 prosent både for selskap og personer. Videre foreslår regjeringen å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten til 80 prosent.

– Det monner lite når vi vet at verdien av næringseiendom øker. Det betales reelt like mye i formuesskatt på bedriftenes verdier i 2017 som i 2013. Norske bedriftseiere og gründere må bruke mer av bedriftenes verdier til å skape jobber og mindre til å betale skatt. Denne utfordringen løses ikke uten at regjeringen fjerner all formuesskatt på arbeidende kapital, sier Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen i en pressemelding.

– Virke er fornøyd med at selskapsskatten reduseres til 23 prosent i statsbudsjettet for 2018. Likevel henger formuesskatten over norske eiere og gründere, og hindrer jobbskaping. Det er fortsatt slik at norske eiere må betale formuesskatt på verdiene i bedriftene, mens utenlandske eiere gjennomgående ikke betaler slik skatt, sier Madsen.

Les også: KAPITALFUNN på plass – gir ny skattelette for å hjelpe gründere

Opsjonsbeskatningen endres

Å få til en endring i opsjonsbeskatningen, har vært et het tema for gründere, da opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet. Med dagens ordning er det blitt utløst beskatning idet opsjonen innløses, mens den nye opsjonsbeskatningen gjør det mulig å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres.

Ordningen kommer derimot med en rekke kriterier for hvem som faktisk kan benytte seg av utsatt beskatning:

  • Aksjeselskapet må være seks år eller yngre
  • Selskapet kan ikke har mer enn 10 ansatte (beregnet ut fra årsverk)
  • Selskapet kan ikke ha driftsinntekter og balansesum på mer enn 16 mill. kroner
  • Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.
  • Ordningen er begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.
  • Det foreslås videre en begrensning på offentlig eierskap i de omfattede selskapene på 24 pst., og en begrensning på den ansattes eierandel i selskapet på 5 pst.
  •  Den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning
  • Opsjonen må videre innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet.

Regjeringen foreslår at ordningen skal gjelde fra og med inntektsåret 2018. Ordningen vil imidlertid innebære statsstøtte og må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før den kan iverksettes.

Mer penger til klynger og testsentre

Ordningene for klynger og bedriftsnettverk øker med nye 27 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å etablere et Landsdekkende såkornfond for IKT.

Videre ønsker regjeringen å øke bevilgningene til Norsk katapult fra 50 til 100 millioner. Formålet med Sivas katapultsentre er at de skal gjør det lettere for innovative bedrifter å teste løsningene sine, slik at nye ideer utvikles mer effektivt. Katapultsentrene tilbyr ekspertise, avansert utstyr og fasiliteter tilrettelagt for testing, simulering og visualisering.

– Katapultsentrene skal bidra til å omstille Norge. Vi må øke innovasjonsevnen og konkurransekraften internasjonalt. En suksessfaktor er at industrien selv tar eierskap til ordningen, og at næringslivet tar sentrene i bruk. At regjeringen foreslår å doble bevilgningene sender et viktig signal til næringslivet og vil føre til at flere lykkes sier Sivas Espen Susegg i en pressemelding.

Statsbudsjettet 2018: Satsingen på digitalisering er bekymringverdig, mener Abelia-sjefen

By
Julie Vissgren
-
Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia. Foto: Esben Johansen.

– Vi trenger et kraftig digitalt taktskifte. Digitalisering kan spare det offentlige for 65 milliarder kroner, men det er for mange unnasluntrere i regjeringen, mener administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Han frykter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil bli mer av det samme vi har sett de siste årene – små skritt ut på perrongen hvor det digitale toget har gått for lenge siden.

Beregninger fra Accenture og World Economic Forum viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å redde tusenvis av liv, redusere antall sykehusdøgn med flere hundre tusen og bidra til innsparinger på 65 milliarder kroner på tvers av offentlig sektor i Norge.

– Offentlig sektor utgjør mer enn halvparten av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP), og det er ikke bærekraftig. Regjeringen har fått mange rapporter som forteller hvor den digitale innsatsen kan settes inn, og noen har de til og med bestilt selv. Da må vi kunne forvente langt mer av en regjering som har sagt at alt som kan digitaliseres skal digitaliseres, sier han i en pressemelding.

Må skape mer enn vi bruker

Ifølge Abelias omstillingsbarometer, som InnoMag har skrevet om tidligere, er hemskoen i den norske digitale omstillingen offentlig sektor.

– Regjeringen bør ha som ambisjon at offentlig sektor ikke skal utgjøre mer enn 40 prosent av BNP på lengre sikt. Vi må skape mer enn vi bruker. Det vil kreve tiltak både på inntekts- og utgiftssiden i statsbudsjettet. Bedre tilrettelegging for nytt eksportrettet næringsliv kan bidra med inntekter, mens en kraftig opptrapping av digitalisering vil redusere kostnadene. Vi trenger også en gjennomgang av hvilke oppgaver staten påtar seg i konkurranse med private markeder. Mange slike oppgaver bidrar til unødvendig vekst i offentlig sektor og slår beina under nytt næringsliv i Norge.

– Det er for mange av departementene som er digitale unnasluntrere. Spesielt innen helse er det et enormt potensial, men utrullingen av velferdsteknologi er fortsatt svært beskjeden. Koding og tidlig teknologiforståelse bør inn allerede fra skolestart, men i dag starter man ikke før i åttende klasse. I tillegg er det bekymringsverdig at en stor del av den digitale debatten i offentlig sektor handler om hvilke funksjoner som skal ligge i digitale postkasser, mens digitalisering egentlig gjør dem overflødige, sier Haugli.

Savner tydligere krav til gevinstrealisering

Direktør for Virke kunnskap og teknologi Alisdair Munro reagerer også på det foreslåtte statsbudsjettet i forlengelse av den offentlige satsingen på digitalisering, melder NTB.

– Gjennom flere år har regjeringen vist sterk vilje til å modernisere og digitalisere offentlig sektor. Vi er tilfreds med regjeringens innsats på dette området, men skuffet over at man ikke stiller tydeligere krav til gevinstrealisering i forlengelsen av at nye ikt-løsninger innfases i stat og kommunesektoren, sier Munro.

– Manglende gevinstuttak i form av reduserte overføringer til etatene som moderniserer seg medfører i verste fall at produktiviteten synker ytterligere i forlengelsen av at nye verktøy stilles til rådighet. Målet med moderniseringsarbeidet er det motsatte, og her har regjeringen fortsatt til gode å synliggjøre konkrete resultater.

Irland: SMB-ene kaprer halvparten av offentlige penger til leverandører

By
INNOMAG Newsroom
-

Hele 94% av hva det offentlige i Irland betaler sine leverandører av varer og tjenester, går til bedrifter med adresse innenfor landets grenser. Små og mellomstore bedrifter drar av gårde med godt over 50% av disse pengene.

(Artikkelen ble først publisert på anbud365.no og er en del av et publiseringssamarbeid med InnoMag)

Dette fremgår av en spendanalyse som det statlige kontoret for offentlige anskaffelser i Irland nå har lagt frem. Folketallet i Irland er om lag det samme som i Norge.

Det er den tredje årlige spendanalysen fra irske Office of Government Procurement Public Procurement. Analysen tar for seg kostnader og kunngjøringsaktiviteter som gjelder varer og tjenester og omfatter et 80-talls offentlige virksomheter i sektorene helse, utdanning og forsvar i tillegg til lokale myndigheter. Store kapitalkrevende prosjekter er ikke med. Samlet er kostnadene anslått til nærmere 65 milliarder kroner, hvorav om lag tre firedeler er omfattet av spendanalysen.

Analysen viser at 94% av kostnadene som det offentlige påtok seg gjennom konkurranseutsetting, forble innenfor Irlands grenser. Det er en smule nedgang – 1% – fra tilsvarende analyse året før. Hele 15% av hva det offentlige brukte på kjøp i 2015 gikk til leveranser innenfor medisinsk/teknisk utstyr og farmasiprodukter. Disse kategoriene holder seg dermed på topp som de største kostnadspostene.

Når det gjelder de små og mellomstore (SMB), synker andelen fra drøyt 55% i 2014 til vel 52% i 2015. En av forklaringene bak finnes i hva analysen omfattet. En stor del av de store leverandørene var ikke innbefattet i 2014-utgaven, fremgår det av analyserapporten.

I 11 av de 16 kategoriene forblir de små og mellomstore leverandørene på topp, i og med at deres andel av de totale kostnadene er lik eller større en den samlede andelen som faller på SMB-ene.

3800 kunngjøringer

Omfanget av kunngjøringer som er analysert var drøyt 3800 i 2015, en nedgang på 7% fra året før. Den anslåtte kontraktsverdien har derimot steget med hele 33%, for det meste på grunn av at forsyningssektorene har hatt ute kunngjøringer med til dels høy verdi.

Samlet kontraktsverdi i 2015 er beregnet til nær 50 mrd., gjennomsnittlig verdi er 13 mill – mot 9 mill året før. Medianverdien er om lag den samme, heter det i analyserapporten, om lag 10 mill.

 

Størst blant kategoriene målt i kontraktsverdi er forsyningssektorene med 750 mill., minst er veterinærområdet med nær 1,5 mill.

Trigger starter nytt søsterselskap: Lanserer partnerskapsselskapet Trigger X

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Trigger

– Forretningsmodellen vår åpner for at virksomhetene vi jobber med kan redusere sin investeringsrisiko, mot at vi får en del av eierskapet i løsningene vi utvikler – enten vi snakker om rettigheter til ny teknologi eller deleierskap i nye selskaper, sier Preben Carlsen, daglig leder i Trigger X. 

Trigger X skal samarbeide med andre virksomheter for å utvikle nye verktøy, produkter, forretningsmodeller og selskaper som fungerer i en digital konkurransesituasjon.

– Vi heter Trigger X fordi vi kun er en del av ligningen. Den blir først komplett når vi kombinerer vår egen kompetanse med den som finnes hos andre. Derfor har vi laget et partnerskapsselskap som ikke måler suksess i form av kortsiktig utbytte, men investerer i konsepter som gir fremtidig gevinst fordi vi bygger opp skalerbare løsninger sammen med andre. På veien deler vi både risiko og oppside med de vi jobber med – uavhengig av om de er private selskaper, offentlige virksomheter, organisasjoner eller oppstarter, sier Preben Carlsen i en pressemelding.

Partnerskap reduserer investeringsrisikoen

Idéen om å starte et partnerskapsselskap har utviklet seg over flere år med tett samarbeid med andre virksomheter, og en økende erkjennelse av at partnerskap er den mest effektive måten å drive innovasjon på i en tid hvor behovet for spisskompetanse på flere områder bare vil fortsette å øke.

– Behovet for nye løsninger har aldri vært større. Store deler av norsk næringsliv, organisasjonsliv og offentlig sektor befinner seg nå i en fase hvor de vurderer hvilke grep de skal ta for å møte det teknologiske skiftet. Vår ambisjon er å jobbe sammen med disse virksomhetene for å utvikle de beste svarene. Forretningsmodellen vår åpner for at virksomhetene vi jobber med kan redusere sin investeringsrisiko, mot at vi får en del av eierskapet i løsningene vi utvikler – enten vi snakker om rettigheter til ny teknologi eller deleierskap i nye selskaper, sier Carlsen.

Carlsen fortsetter som eier og styreleder i Triggers konsulentvirksomhet, men vil nå bruke tiden sin på å bygge opp det nye selskapet, hvor han får selskap av seks nye partnere; Nicolay Nickelsen, Hallgeir Knutsen, Nassir Achour, Aleksander Johansen, Malin Husefest og Christopher Henriksen, som samlet sett har lang erfaring med forretningsutvikling, teknologi- og innovasjonsprosjekter, endringsledelse og globale partnerskap. I tillegg til de nye partnerne, er alle dagens eksisterende eiere i Trigger med som partnere i det nye selskapet.

 

Skal bruke AI for å løse mysteriet om hvem som anga Anne Frank-familien

By
Julie Vissgren
-

AI kan trolig komme til å klare å løse en av verdens største mysterium. Nemlig hvem som anga Anne Frank og hennes familie under andre verdenskrigen.

Det rapporterer Washington Post

Det har gått nesten 75 år siden Anne Frank-familien og en annen jødisk familie gikk i skjul i en loftsleilighet i Prinsengracht 283 i Amsterdam. Dette skjedde etter at familien hadde fått innkalling for å bli sendt til arbeidstjeneste i Øst-Europa, som i virkeligheten var transport rett til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. De gikk i dekning i 1940. 4. august 1944 ble de oppdaget og sendt til konsentrasjonsleire. Anne Frank havnet i den tyske leieren Bergen Belsen og døde av Tyfus bare noen uker før leiren ble befridd av britiske soldater i april 1945. Kun faren Otto overlevde krigen.

Etter krigen ble Anne Frank sin dagbok funnet. Hun hadde fått dagboken på sin 13 års dag og brukte boken flittig til å dokumentere om livet i det skjulte. I dag regnes boken som en av de sterkeste vitnesbyrdene om terroren og forfølgelsen jødene ble utsatt for under andre verdenskrig.

Noen av verdens ledende etterforskere har lenge prøvd å løse mysteriet om hvem som egentlig anga Anne Frank og hennes familie, uten hell. Så langt har nærmere 30 personer blitt mistenkt for angiveriet, fra hushjelpen til naboer, venner og bekjente av familien.

Hvem som anga familiene, burde i realiteten ikke vært noe stor sak å finne ut av, da nazistene var flinke til å skrive dokumenter om alt som skjedde. Bombingen av Amsterdam ødela derimot trolig detaljene rundt arrestasjonen, noe som har gjort en lett identifikasjon nærmest umulig.

Kan kunstig intelligens knekke koden?

En tidligere FBI-agent, Vince Pankoke, har nå samlet 20 forskere, historikere og data analyster i håp om å løse det han kaller “en av 1900-tallets største cold caser”. Den mest ukonvensjonelle medlemmet av teamet er en robot, bygget på kunstig intelligens, som kan kryss-referere millioner av dokumenter, som politirapporter og lister over tyske spioner, for å prøve å løse gåten. Det er to data analyster fra big data selskapet Xomnia som har fått ansvaret for å utvikle maskinen som de håper vil avsløre nye trender, mønstre og assosiasjoner blant mengden av data den blir matet med.

– Dette har allerede resultert i flere nye funn. I fremtiden håper vi å kunne utvikle systemet til å bli ennå mer intelligent i den forstand at den er i stand til å automatisk koble sammen både personer, hendelser og steder. På den måten håper vi at vi klarer å oppdage nye ledertråder som gjør at vi får et klart bilde av hva som skjedde med Anne Frank-familien i ukene før arrestasjonen og hvem som faktisk anga dem, skriver Xomnia på sin hjemmeside.

Funnene skal etter planen bli presentert fjerde august 2019, nøyaktig 75 år etter at arrestasjonen fantes sted.

Ukens gründercase: Vil åpne treningssentre tilpasset funksjonshemmede

By
INNOMAG Newsroom
-

Gründerne bak Vi Trening mener at selv om treningstilbudet i dag er bredere enn noen sinne, er det fortsatt mange som faller utenfor. Derfor ønsker de å lage sentre som er spesielt tilpasset folk med funksjonshemninger og livsstilssykdommer – slik at disse får mulighet til å trene selvstendig på lik linje med andre.

– Funksjonshemmede og folk med livsstilssykdommer kan i dag enten trene på lavterskelnivå sammen med likestilte, eller på toppnivå. Det finnes ikke et tilpasset treningssenter der de kan trene individuelt, på egne premisser og med egen progresjon, forteller Pia Kahrs – en av de to gründerne bak  det Innobørs-registrerte selskapet.

Hun er utdannet sykepleier og kostholdsveileder, i tillegg til personlig trener og treningsinstruktør. Sammen med medgründer Roy Brovold ønsker hun å gjøre trening tilgjengelig for alle. Brovold ble selv blind i voksen alder, og har opplevd hvordan han har kunnet ta tilbake kontrollen over eget liv gjennom systematisk styrketrening. Han har en drøm om å kunne trene uavhengig av assistent.

– Skal være universelt utformet

– Det unike med Vi Trening er at treningssenteret skal være universelt utformet. Det betyr i praksis at alle som har lyst skal kunne trene der. Dessuten er det slik at universell utforming ikke behøver å være dyrt eller kjedelig. Vi Trening skal ha kul design og innovative løsninger, forteller Kahrs.

At sentrene vil være universelt utformet innebærer at de vil ha utstyr som gjør dem lettere tilgjengelig for folk med funksjonshemninger og livsstilssykdommer.

– Mer konkret handler det om ledelister, lydslynger, taktile apparater og ikke minst mennesker. Roy er godt trent, men avhengig av assistent for å unngå farlige situasjoner som å krasje med folk under øvelse, og å slippe å klå på folk, som han sier. Om senteret hadde vært universelt utformet, hadde han trengt tre-fire omvisninger før han hadde klart seg selv, sier hun.

Medgründer Roy Brovold ble blind i voksen alder, men har tatt tilbake kontrollen over eget liv gjennom styrketrening.

Vil utdanne funksjonshemmede til PTer

Til å begynne med har de planer om ett senter i Oslo, men etterhvert er målsetningen å også etablere seg i resten av landet – og deretter Skandinavia.

– Vi kommer fra Oslo og ser for oss det første senteret her. Målet er minst ett senter i hvert fylke, deretter retter vi blikket mot resten av Skandinavia. Det er stor mangel på kunnskap på dette feltet hos de fleste som driver innen trening, sier hun, og legger til:

– Hvorfor ikke rett og slett utdanne folk med funksjonsnedsettelser til PTer? Tankegangen er så fremmed her til lands at ingen en gang har tenkt på det!

Gründerne ønsker dessuten å ta det visuelle aspektet på alvor. Behovet for behagelige omgivelser gjelder alle uavhengig av funksjonsnedsettelser, understreker Kahrs.

– Når du ser på offentlige universelt utformede bygg i Norge ser de ut som anstalter. Vi kommer til å legge stor vekt på design og godt bruk av lys. Estetikk er viktig for alle, og vi har en plan for bruk av farger. Vi har også planer om å utvikle egne treningsapparater.

Ønsker investor med hjerte for å hjelpe andre

Vi Trening ønsker seg en engleinvestor som – akkurat som gründerne – har hjerte for mennesker og et ønske om å hjelpe andre. De kan også tenke seg å se på muligheten for en investor med aksjemajoritet – med gründerne i styret.

– Man tenker ofte at det som er samfunnsnyttig bare er en stor utgiftspost, men vi vil gjerne vise at det også kan lønne seg. Det er en litt unorsk tanke at gode gjerninger kan være lønnsomme.

Hun forteller at de har møtt folk som mener at treningsbransjen allerede er mettet, men tror det finnes et betydelig marked utenfor de som i dag har lyst og mulighet til å bruke de ordinære sentrene.

– Vi har vært i kontakt med Ability 360 Sports i Arizona i USA, og der har man et glimrende eksempel på hvordan dette kan gjøres. Og ja – de har god inntjening etter fem år. Nettopp fordi de har fanget opp mange av dem som ikke føler seg vel på ordinære sentre. Bare sjekk din egen omgangskrets – jeg gjetter på at det er en og annen der som synes at terskelen blir for høy.

Planlegger å gå mot nedbemanningsstrømmen

Mens trenden hos de fleste kjeder og sentre er nedbemanning og mindre tilgjengelig personale, ønsker Vi Trening å være helbemannet. Dette vil de få til gjennom å få folk med funksjonsnedsettelser i arbeid – noe kommunene har en egen trainee-ordning for.

– Vi lover kundene våre et tilgjengelig senter med personlig service og høy kompetanse. Tilbakemeldingene fra våre markedsundersøkelser og fagmiljøene er udelt positive. Behovet for et senter som Vi Trening er stort. Det er svært mange mennesker som hverken kan eller vil bruke dagens sentere, avslutter Kahrs.

Regjeringen med egen internasjonal cyberstrategi

By
INNOMAG Newsroom
-

Regjeringen la nylig frem sin internasjonale cyberstrategi. Strategien ble presentert i forbindelse med et årlig dialogmøte om cyberspørsmål i Oslo. Møtet omfattet USA og de nordisk-baltiske landene.

(Artikkelen ble først publisert på Computerworld.no og er en del av et samarbeid med InnoMag. Den er skrevet av journalist Gisle Orlund). 

– Et bærekraftig globalt internett er avhengig av den riktige balansen mellom åpenhet, sikkerhet, robusthet og frihet. Det er derfor viktig at det skapes gode rammevilkår for fremtidig utvikling og bruk av det digitale rom, sa utenriksminister Børge Brende.

I strategien legges Norges strategiske prioriteringer og cyberpolitikk på områdene sikkerhet, økonomi, innovasjon, internasjonalt samarbeid mot kriminalitet i det digitale rom for å nevne noe.

Bedre koordinering

Strategien skal være et første skritt for å bedre koordineringen mellom stater og selskaper på områder knyttet opp mot internett. Ifølge regjeringen skal denne politikken bidra til å fremme norske interesser og lage forutsigbare rammevilkår, i tillegg til å forebygge og beskytte mot de utfordringer og trusler som finnes i det digitale rom.

Strategien skal også involvere andre og den skal bidra til et bedre samarbeid med andre stater, internasjonale organisasjoner i tillegg til forskningsmiljøer og næringsliv. Som et ledd i denne strategien har regjeringen også søkt medlemskap i Nato Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCD COE) som holder til i Tallin i Estland.

– Norge blir del av et internasjonalt samarbeid mellom allierte og nære partnere som fremmer forskning og utvikling rundt digitale muligheter og utfordringer, herunder forståelse av hvordan folkeretten kommer til anvendelse i det digitale rom. Ambisjonen er at Norge er representert ved senteret i Tallinn innen utgangen av 2018, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Selvkjørende busser snart en realitet i flere norske byer

By
INNOMAG Newsroom
-

Selvkjørende busser kan bli å finne på norske veier allerede til neste år. Aktører i flere byer har konkrete planer, og venter bare på klarsignal fra norske myndigheter før de setter i gang pilotprosjekter.

Bussene har allerede blitt testet på lukkede områder, og flere aktører står nå klare til å bringe teknologien til norske vinterveier, melder E24.

Foreløpig forhindrer norske lover kjøring med førerløse farkoster i trafikken, men en løsning på dette kan være nært forestående. En lovendring ligger inne til behandling hos transportkomiteen på Stortinget, og Vegdirektoratet er i ferd med å utarbeide en forskrift. Et nytt lovverk kan være på plass allerede ved årsskiftet.

– Jeg synes dette er dødsspennende, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til E24.

– Teknologien gir oss et enormt potensial i individualiserte kollektivløsninger. Det vil nok ikke erstatte tung kollektivtransport, men heller støtte opp om de store kollektivknutepunktene, slik at man kommer seg til og fra dem.

Les også: Google-spinoff Waymo planlegger å lansere førerløse taxier denne høsten

Vil teste i trafikk når lovendringen kommer

En av aktørene som står klare til å prøve ut førerløse busser på offentlige veier er kollektivselskapet Kolumbus, som holder til i Stavanger-regionen. De har testet ut en førerløs buss på lukket område siden i fjor høst, og testbussen har klart 250 timers kjøring uten menneskelig inngripen.

– Neste fase er å få den ut i trafikken, sier administrerende direktør Odd H. Aksland i Kolumbus til E24.

Han forteller også at selskapet er klare til å starte testingen allerede når lovendringen er på plass.

En annen aktør som satser på å være tidlig ute er Kongsberg kommune. Her planlegger de å teste teknologien på en to kilometer lang rute mellom Kongsberg Stasjon og Kongsberg teknologipark.

– Vi skal sette opp en strekning i åpne bygater med mange typer komplekse situasjoner, sier næringssjef i Kongsberg kommune, Ingar Vaskinn, til E24.

Kommunens planer – som kommer i sammenheng med et EU-prosjekt de deltar i, blir derimot ikke satt ut i live før neste sommer. Planen er å kjøre vintersesongen 2018/19, og målet på sikt er å bidra til å skape en helt ny næring i Norge: utvikling av teknologi til førerløse kjøretøy.

– Økende interesse for selvkjørende løsninger

Også i Oslo foreligger det planer. Kollektivselskapet ruter ønsker å sette i gang en pilot med selvkjørende kjøretøy i løpet av neste år.

– Vi ønsker å teste ut en mindre flåte som en del av et system og som går i blandet trafikk. Vi ønsker å teste dette ut sammen med kundene, sier Endre Angelvik, direktør for mobiltjenester i Ruter, til E24.

Solvik-Olsen forteller at han opplever interessen for autonome kjøretøy som økende, og trekker frem selskapet Acando – som har gjennomført femten demonstrasjonsprosjekter rundt i ulike norske byer. Han trekker frem Kongsberg, Stavanger og Oslo som byene som har kommet lengst i planleggingen, og legger til:

– Og så holder de på å flytte flyplassen i Bodø. Her snakker de om en helt ny by med autonome kollektivløsninger.

Ukens lederkommentar: – Om en vinter på vei, noen lange tanker og 9 konkrete råd

By
Truls Berg
-

I en uke preget av høstferie-ro, regnskyll av tropiske dimensjoner og de første tegn på en vinter som kan bli både tøff og lang, er det tid for å tenke noen tøffe og lange tanker. En nyttig øvelse, selv i en verden der antall e-poster og Facebook-oppdateringer sloss om vår oppmerksomhet på måter vi slett ikke er konstruert for å trives med.

I inngangen til en måned der vi snart skal oppleve en ny Solberg-regjering på vei ut på Slottsplassen, har vi i InnoMag funnet tiden inne til å gi ni klare råd til Erna og hennes team, til beste for kunnskaps- og innovasjonsnasjonen Norge.

Kjære Erna,

Sats på norsk verdiskapning, uansett bransje! Takket være vår oljerikdom, løse EU-kobling, høye utdanningsnivå kombinert med norske dugnadsånd og vilje til å prøve nye ting, har vi gode muligheter til å bli Europas innovasjons- og nyskapningssenter og en av verdens mest informasjonseffektive og kunnskapsutnyttende nasjoner. Selv om det skrives bøker og utgis tusenvis av artikler om hvordan man best lykkes, er realiteten enkel. Suksess handler om kompetanseoppbygging hos dyktige medarbeidere, intelligent informasjonsutnyttelse og kontinuerlig innovasjon, nå og i fremtiden.

På samme måte som seiling er et fysisk samspill mellom mannskap, fartøy, seil, vær og sjø, er moderne ledelse et intelligent samspill med medarbeidere, organisasjon, riktige verktøy, gode prosesser og markedet. Det er IKKE en statlig oppgave å plukke vinnere og beslutte hvem som skal få støtte og hvem som skal nektes hjelp. I stedet bør den nye regjeringen legge til rette for at alle som tør å satse på å bygge arbeidsplasser, får en god start. Det innebærer at ALLE nye virksomheter ønskes velkommen med tre års arbeidsgiveravgiftsfri, 200 000 i starthjelp og et mentorteam som kan veilede og bistå gründerene basert på erfaring, ikke slik dagens ordninger fungerer der våre grundere slås i hodet og motarbeides av byråkrater som selv aldri har skapt en arbeidsplass.

Sats på fremtiden, ikke fortiden! Du har nå en gylden anledning til å organisere regjeringsarbeidet på en måte som er fremtidsrettet, og det innebærer noen vesentlige endringer.

Her er tre konkrete forslag;

  • Reduser antall departementer for å øke gjennomføringsevnen. Vi trenger flere som slåss for det nye og færre som sloss for det bestående. Når næringsministeren bruker mesteparten av tiden på å mene noe om korrupsjonsproblemer i Telenor, Kongsberggruppen og Yara, er vi på ville veier. Gi oss i stedet en gründer- og innovasjonsminister som brenner for nyskapning og innovativ tenkning og som tør å ta grep.
  • Selg Argentum og Norges andel av flyselskapet SAS og bruk de pengene på å opprette et nasjonalt innovasjonsfond i samarbeid med Oljefondet, hvor man i samarbeid med fagmiljøene investerer langsiktig i flyvedyktige nye norske kunnskapsbaserte virksomheter.
  • Gjør Norge til en attraktiv økonomisk frisone hvor både norske og internasjonale selskaper med hovedkontor i Norge tilbys mulighetene til å drive under full skattefrihet under samme vilkår som skipsfartsnæringen gjør det.

Sats på holdningsarbeid, uansett alder! Vi skal leve lenge i dette landet og vi vet alle at holdningsskapende arbeid er essensielt for å skape både forståelse og rom for endring. La oss begynne tidlig med å utvikle egenskaper og ferdigheter som gjør oss til verdifulle ressurser og lykkelige mennesker som bidrar til å bygge landet.

Her er tre konkrete forslag;

  • Kjør 10 minutter etter nyhetene på TV hver lørdag for å informere om hva som gjøres av innovative flotte grep landet rundt og peke på noen av våre mange hverdagshelter.  Vi trenger alle positive rollemodeller, la oss prioritere dette i stedet for lottotrekninger og Paradise Hotell-kåringer som belønner narsissister og indoktrinerer nordmenn vranglæren om at det finnes snarveier til rikdom og berømmelse.
  • Få på plass en langt sterkere satsing på forskning og innovasjon i et bedre samspill med det private næringsliv og la våre forskere og gode hjelpere på offentlig lønn jobbe gratis i 3 måneder annethvert år for de som tør å satse, og slutt samtidig å sy puter under armene på de som ikke lykkes.  Det er noe fundamentalt galt med troen på at det er det offentliges ansvar å prioritere de som ikke gjør det så bra, år etter år. Moods of Norway fortjente støtte de første årene, ikke etter at eierne hentet ut 60 millioner i utbytte. Norsk Hydro må gjerne bygge ut sin fabrikk, men det er offentlig galskap å gi 1,6 milliarder av fellesskapets penger til et selskap som har vært børsnotert i over 100 år.
  • Få norsk tilgjengelig kapital på banen, og premier både privatpersoner, venture miljøer og statlige investorer når de bruker en del av sine opptjente midler på norske oppstartsideer – ikke som i dag hvor våre norske felles sparepenger i stedet går til å styrke internasjonale konkurrenter rutet gjennom ansiktsløse internasjonale forvaltere som tror Norge er hovedstaden i Danmark.

Vi er overbevist om at disse grepene vil støtte norske virksomheter som våger seg på eksportmarkedet, det er nemlig tøft der ute og hjelp trengs.  Slik skaper man i tillegg gode arbeidsplasser der folk bor. Det siste er jo til og med god Senterparti politikk 😊

På seilasen håper vi at du som oss finner inspirasjon i følgende dikt;

“If there was ever a time to dare, to make a difference, to embark on something worth doing, IT IS NOW.”

“Not for any grand cause, necessarily…but for something that tugs at your heart, something that’s your inspiration, something that’s your dream. You owe it to yourself to make your days here count. HAVE FUN. DIG DEEP. STRETCH. DREAM BIG.”

(Fra diktet anything is possible)

Happy Friday!

 

TOMRA-sjefen: – Har aldri sett så mange muligheter som vi gjør nå

By
Truls Berg
-

Fra å starte den grønne bølgen nesten egenhendig tilbake i 1972, har TOMRA i dag en verdensledende posisjon innen pantesystemer og gjenvinning. Vi har snakket med nordmannen som har ansvaret for de over 75000 panteautomatene TOMRA har plassert rundt i verden. 

Vi møtte en leder med klare tanker om hvor selskapet er på vei, og med over 13 års fartstid i TOMRA Collection Solutions bedriften er Harald Henriksen tydelig på selskapets langsiktige strategi og satsing på nye teknologier.

Pantegiganten – som ble startet av brødrene Planke – har i dag en markedsandel på over syttifem prosent på verdensbasis, og er med det den klart største aktøren. Med fremveksten av big data og digitalisering dukker det opp helt nye muligheter for å optimalisere bruken av pantemaskinen. Henriksen snakker med entusiasme om fremtiden:

– Vi har aldri sett så mange muligheter som vi gjør nå. Det vi gjør i dag vil være småtterier sammenlignet med det som kan skje på sikt, forteller han.

Vil bli mer forbrukerorientert

TOMRAs forretningsmodell hva pantesystemer angår har – selv om utviklingen på teknologifronten har vært enorm – i stor grad vært den samme siden oppstarten for 45 år siden. De selger en pantemaskin, og inngår en serviceavtale som betales uavhengig av både antall brukere og hvor mange flasker som pantes. Når de nå ønsker å rette seg mer mot forbrukeren representerer det et strategisk skifte for automatprodusenten.

– Vi ønsker å bruke muligheten som ligger i digitaliseringen til å skape mer relevante og personlige brukerreiser slik at det blir mer attraktivt å pante, og at vi dermed også kan øke innsamlingsgraden globalt. Vi mener det ligger store muligheter i de 2-3 milliarder forbrukersesjonene som skjer hvert år , sier Henriksen.

Selskapet ser store muligheter innenfor digitalisering og Big Data, og gjør for tiden betydelige investeringer på området. Ambisjonene er høye, målet er at over halvparten av TOMRAs syttifem tusen panteautomater skal være koblet opp, interaktive og klare til å levere nye digitale tjenester før nyttårsrakettene treffer bakken.

Har testet ny innovativ løsning i USA

I Michigan i USA kjører selskapet i disse dager et testprogram med interaktive panteautomater. Kunden identifiserer seg med en app før pantesesjonen og får bonuspoeng for panten. Poengene kan veksles inn i relevante rewards eller doneres til en god sak. Programmet – som de kaller “TOMRA Makes Change” – er utviklet for å gi kundene en engasjerende og inspirerende pateopplevelse og for å tilby en verdi utover pantebeløpet. Programmet når snart femti tusen brukere i USA, og medlemsmassen øker med rundt ti prosent månedlig.

– Det vi ønsker er å benytte gamification for å få inn så mange flasker som mulig. Vårt mål er å samle inn plast, aluminium og glass for å unngå at det havner ute i naturen, forteller Henriksen engasjert.

– Selv om vi har vært ekstremt opptatt av kvalitet og oppetid på pantesystemene vi leverer, så har vi målt resultatene våre i antall maskiner solgt. Nå dreier vi – blant annet basert på erfaringene fra USA – mot at vi må levere løsninger som er så attraktive at vi faktisk får folk til å bruke dem mer og mer. Potensialet er stort!

Mer enn panteautomater

Han beskriver en perfekt storm for gjenvinning om dagen, og viser med all mulig tydelighet at TOMRA-ledelsen har plassert seg selv strategisk i sentrum av flere viktige trender. Der TOMRA en gang var en tidlig aktør i det grønne skiftet, har de i dag store deler av verden med seg på laget. FNs bærekraftsmål mål sørger også for økt oppmerksomhet og økte krav om mer miljøvennlige løsninger. I tillegg til økte krav i stadig flere land, virker det som vi er som konsumenter også blir mer og mer opptatt av miljøet.

Pantesystemer er nemlig bare én del av TOMRA anno 2017. Selskapet tar også i bruk sin ekspertise innen sensorbasert teknologi på andre områder – som matsortering, gjenvinning og gruvedrift.

– Du visste kanskje ikke at vi også er størst i verden på sortering av blant annet poteter og kiwi, – og våre systemer hjelper gruveselskaper med å vinne ut gull og andre edle metaller, med redusert miljøbelastning. Vi i TOMRA tror fortsatt at det meste ligger foran oss og vi ser et økende marked for våre innovative løsninger over hele verden, avslutter Henriksen mens han kaster et blikk bort på tavla som viser at stadig flere brukere benytter seg av hans automater.

– TOMRA samler inn over 35 milliarder brukt emballasje årlig. Det høres kanskje ut som et enormt antall, men det er kun 2-3% av alle drikkevarene som selges hvert år. Tenk på hva vi kunne utrettet hvis vi hadde samlet inn bare 10 ganger så mye som vi gjør i dag – i stedet for at disse flaskene og boksene havner på avveie i naturen, havet og elvene våre. Reduksjonen av råvareforbruk til å produsere nye flasker ville også vært betraktelig. Dette viser hvor kritisk vårt arbeid er og hva TOMRA kan bidra med i fremtiden.

Google-spinoff Waymo planlegger å lansere førerløse taxier denne høsten

By
INNOMAG Newsroom
-
Bilde: Waymo/ArsTechnica

Google-spinoff Waymo kan gjøre alle antagelser til skamme og lansere et nettverk av førerløse taxier allerede denne høsten. Om de lykkes med planene blir nettverket det første av sitt slag i verden.

Waymo – som er moderselskapet Alphabets enhet for selvkjørende biler – er like ved å kunne realisere planene og utfordre aktører som Uber og Lyft i persontransportmarkedet, melder The Information. Det digitale magasinet baserer rapporten på samtaler med to personer som skal ha blitt briefet om planene.

Om lanseringen blir en realitet allerede i høst betyr det at selskapet ligger langt foran det man har antatt. De fleste rapporter om når man kan forvente hundre prosent autonome biler på amerikanske veier – annet enn til testformål – har operert med en tidsramme på flere år.

Vil fjerne menneskelig “sikkerhetsnett”

Uber opererer allerede med selvkjørende biler noen steder i USA, men da med en mennskelig sjåfør i førersetet som tar over ved behov. Waymo ønsker å fjerne denne sikkerheten og la bilene kjøre hundre prosent på egen hånd. Det planlagte nettverket forventes å være lokalisert i Chandler, en forstad til Phoenix – der Waymo i lang tid har testet de selvkjørende bilene sine på offentlige veier.

Valget av Chandler som første marked for selvkjørende taxier er ikke tilfeldig – Arizona, som Chandler ligger i, er blant statene med det gunstigste lovverket for selvkjørende biler. Nettopp lovverk og reguleringsmyndigheter kan bli Waymos største utfordring om de skal lykkes med en lansering i inneværende kalenderår, men The Informations rapport er uansett en sterk indikasjon på at selskapet mener teknologien er veldig nær å være klar for markedet.

Flere år foran konkurrentene

At nettopp Waymo er først ute med en slik lansering vil ikke være en like stor overraskelse. I vår kom rapportene om at selskapet lå flere år foran konkurrentene sine når det kommer til selvkjørende teknologi. I løpet av 2016 kjørte testbilene til Waymo over en million kilometer på amerikanske veier, og kunne i gjennomsnitt kjøre over åtte tusen kilometer for hver gang en levende sjåfør måtte gripe inn. Til sammenligning var General Motors den mest aktive av konkurrentene med femten tusen kilometer kjørt – og bare femtifire kilometer mellom hver menneskelige inngripen.

At selskapet ligger godt foran konkurrentene betyr derimot ikke at teknologien er problemfri. I løpet av de atten månedene bilene har blitt testet i Chandler og omkringliggende forsteder så har de til tider vært nødt til å stoppe for å svinge til venstre, fordi softwaren ikke har vært trygg nok, rapporterer The Information. Løsningene testes og forbedres stadig, som illustrert ved dette blogginnlegget publisert av Waymo selv i september.

Kan bli vellykket diversifisering

Google har jobbet med sitt selvkjørende bil-prosjekt siden 2009, og etablerte Waymo som et eget selskap i fjor. Initiativet kan vise seg å være en vellykket investering for Alphabeth, som de siste årene har lansert en rekke prosjekter innenfor ulike felter for å skape andre inntektskilder enn selskapets kjerneprodukt – søkemotorteknologien.

Frem til nå har de fleste av disse vært lite lønnsomme, men om Waymo blir den første til å kommersialisere autonome kjøresystemer kan det bli lukrativt – Morgan Stanley uttalte i mai at de trodde Waymo ville kunne ha en verdivurdering på sytti milliarder dollar innen 2030.

Gjesteinnlegg: Slik fungerer delingsøkonomien i Kina

By
Benedicte Brøgger
-

Folk i Kina er oppslukt av mobilene sine. På T-banen står de og taster, i butikken har de mobilen oppe, på kafeer og restauranter yrer det av telefoner. Hva gjør de? De henger med venner og kolleger, de spiller spill, gjør avtaler, betaler regninger, tar kurs, bestiller mat, sender ting. Nesten alt kan skaffes via mobil i Kina i dag. 

Det gjelder ikke bare de godt utviklede byområdene ved kysten. Mobilen kobler også folk i de isolerte, fattige jordbruksområdene i innlandet tettere på økonomien. Dette åpner for sosial innovasjon, for løsninger på store samfunnsutfordringer som utdanning og eldreomsorg.

Selve delingsteknologien er drevet frem av de tre gigantiske delingsteknologibedriftene, Tencent, Baidu og Alibaba, samt Huawei, en telekommunikasjonsbedrift som er med på å bestemme de internasjonale standardene. Disse bedriftene har gjort det samme som jernbanebaronene gjorde i USA på 1800-tallet – de som sørget for å få lagt jernbanespor tvers over det amerikanske kontinentet.

De kinesiske delingsteknologibedriftene har lagt digitale «jernbanespor» på kryss og tvers av Kina. Først ble de brukt av varehandelen og underholdningsindustrien til distribusjon av varer og tjenester. Kineserne lærte da at det var enkelt og trygt å bruke teknologien, varer kom hit og penger kom dit, uten at de trengte å bruke tid på å etablere personlige relasjoner. Så åpnet gigantene for at folk selv kunne handle eller bytte varer og tjenester på plattformene deres. I 2014-2015 tok den jevne kineser mobilen i bruk for å interagere på nettet. Aktiviteten på sporene eksploderte.

“Delingsøkonomien i Kina i dag handler mindre om teknologien enn om det som beveger seg på sporene” 

Svampeprosjektene

Delingsøkonomien gjør seg også gjeldende når det gjelder bredere samfunnsutvikling, men her går det saktere enn i den rene markedsdelen av økonomien. På miljøfeltet er et eksempel de såkalte «svampeprosjektene». Kina har både for mye og for lite vann. Det er for mye flomvann og for lite rent drikkevann. Flommer har alltid vært en utfordring, men industrialisering og utbyggingen langs elvene har forsterket problemene. Samtidig er det mangel på rent drikkevann. For noen år siden begynte et miljø av landskapsarkitekter å eksperimentere med måter å omskape elvebredder til «svamper», som suger og filtrerer overskuddsvann. Metoden viste seg å virke. I dag utlyses store «svampeentrepriser» på det internasjonale markedet.

Forsiktige delingsinitiativer på det sosiale feltet

På det sosiale feltet går Kina enda mer forsiktig frem, men også her finnes eksempler på delingsinitiativer. Ett er en konferanse for «sølvindustrien», de som tilbyr varer, tjenester, omsorg og pleie til seniorene. Her er kommunale myndigheter, eldregrupper, utbyggere, helseinstitusjoner og andre med, koblet sammen på ulike vis. Et annet eksempel er fra utdanningssektoren. Utdanning er en stor utfordring, spesielt i fattige, rurale områder. Adream er en frivillig organisasjon som bygger klasserom og frakter dem på trailere til skoler i provinsene. Klasserommene er utstyrt med det siste nye i læringsteknologi, en gjennomarbeidet pedagogisk plattform, lærerkrefter og mange tusen frivillige.

Youwei biblioteket

Det er ikke bare store organisasjoner som går sammen. Også enkeltpersoner tar initiativ, som Youwei biblioteket er et eksempel på (bildet). Det ble startet for 5 år siden av en ung idealist som hadde vært utenlands noen år. Da hun kom tilbake til hjembyen sin så hun at den var i ferd med å synke ned i apati og isolasjon. Den ligger ikke særlig sentralt til, det er ikke jobber, unge mennesker vil til byene og de som er igjen bruker tiden til å spille Mah Jong, et populært brettspill, heller enn å engasjere seg, fortalte hun. Derfor startet hun et bibliotek. Det startet i et gammelt fabrikklokale, men fikk siden en tomt av de lokale myndighetene. Aktivitetene har skapt et levende kulturmiljø i byen, med gjenåpning av kino, med utstillinger og konserter, og et stor sosialt nettverk av støttespillere.

Så neste gang du ser en kineser som står og taster på mobilen, vit at han eller hun er deltager i en yrende, levende digital, sosial økonomi.

Tech-selskapet Huddly om hvorfor de gikk fra ”Made in China” til ”Made in Norway”

By
Julie Vissgren
-

Gründerbedriften Huddly, som sammenlikner produktet sitt med kameraets svar på en Tesla og Iphone, røpte under Technology Game Changers grunnene til at de valgte å flytte produksjonen hjem til nord.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Videoselskapet Huddlys gründerreise kan virkelig beskrives som et eventyr. Selskapet, som tidligere gikk under navnet Kubicam, ble startet av ingenørene Stein Ove Eriksen og Anders Eikenes i 2013. I dag har de over 50 ansatte med kontorer i både Oslo, Palo Alto og Bangalore og har hentet over 20 millioner dollar i investorkapital.

Under Oslo Innovation Week ble selskapet derfor invitert til å snakke under arrangementet “Technology Game Changers”, som ble arrangert av Patentstyret i samarbeidet med Forskningsdagene for å belyse noen av de mest revolusjonerende innovasjonene som tar sted akkurat nå.

Med sitt unike videokamera, ønsker de nemlig å revolusjonere måten man samarbeider på.

– Det som er spesielt med kameraet vårt, er definitivt softwaren vår. Du kan beskrive produktet vårt som kameraets svar på Tesla eller Iphone. Hver gang vi utvikler nye funksjonaliteter for Huddly, blir disse automatisk oppdatert på kameraet ditt, forklarte salgs- og markedsdirektør, Heidi Frost Eriksen.

Fra “Made in China” til “Made in Norway”

For ett år siden valgte selskapet å flytte produksjonen sin fra lavkostlandet Kina og hjem til høykostlandet Norge. Et modig valg vil nok mange hevde, da blant annet prisen på arbeidstimer i Norge ligger på et langt høyere nivå enn den gjør i Kina.

Nå er derimot realiteten den at de fleste av de manuelle oppgavene som må gjøres for å produsere kameraet, kan gjøres av roboter. Med andre ord blir produksjonskostandene omtrent den samme.

At Huddly nå har produksjonsbase i Norge, har ikke bare økt innovasjonsfarten i selskapet, men også gjort det lettere for selskapet å beskytte sine immaterielle rettigheter (IPR), røpte Eriksen.

– Å bli kopiert er desidert en av våre største frykter. Det er jo krise for et ungt tech-selskap for oss. En viktig grunn til at vi valgte å flytte produksjonen vår hjem, er altså at vi ønsket å beskytte IPR-en vår så godt det lar seg gjøre. Å produsere hjemme minsker blant annet risken for ”bakdørs-produksjon”, forklarte hun.

– Vi har fra dag én brukt mye penger på å beskytte teknologien og varemerket vårt. Ikke bare er dette ekstremt viktig for et selskap som oss, som foreløpig lever av venture kapital, men beskyttelsen har også vært viktig for å kunne bygge opp den strategiske verdien i selskapet vårt.

– Når det kommer til business-delen av IPR-strategien vår, har vi blant annet vært veldig forsiktige når det kommer til hva slags kontrakter vi har skrevet under på. Vi har også sikret oss gjennom konfedensialitetsavtaler og selvfølgelig gjennom å varemerke-registrere navnet vårt Huddly.

Men Huddly har også hatt en pragmatisk tilnærming til teknologien sin, påpekte Eriksen.

– Vi lisensierer blant annet teknologien vår fra tredjeparts-leverandører og støtter oppom idéen om åpen kildekode. Det er jo en del av styrken vår. Du må både gi og ta, men samtidig sørge for at du aldri ikke blir tvunget til å røpe kjerneteknologien din.

 

Hva er IPR?

Immaterielle rettigheter (IPR) er en samlebetegnelse for blant annet patenter, varemerker, design og åndsverk. Slike rettigheter kan være avgjørende for suksessen til virksomheten din, fordi de kan holde konkurrentene på avstand eller på annen måte gi viktige konkurransefortrinn. Har du spørsmål om patenter, varemerker, design eller åndsverk? Patentstyret har 80 ingeniører, 40 jurister og andre eksperter som gjerne hjelper deg!

Ukens gründercase: Vil redde lokalt forretningsliv med mobilapp

By
INNOMAG Newsroom
-

Ukens gründercase ønsker å løse problematikken med stadig flere nedlagte lokale forretninger og et tilhørende uttynnet butikkmangfold. Gjennom en app tilrettelagt for både forretningseiere og folk flest forsøker Stavanger-baserte Collect Up å gi hele lokalsamfunnet en online tilstedeværelse.

– Selv om det eksisterer en rekke apps for forretninger allerede, foretrekker lokale butikkeiere ofte å markedsføre seg i sosiale applikasjoner som Facebook og Instagram – nettopp på grunn av det sosiale aspektet. Men, disse applikasjonene er ikke ordentlig tilrettelagt for forretningseiere, sier Saeed Ebrahimi, som sammen med Shamsadin Shamsaee er gründeren bak Innobørs-registrerte Collect Up. Senere har temet blitt utvidet med et tredje medlem, Farzad Nadiri.

Ønsket om å hjelpe lokalbedrifter med å etablere seg på nett bunner i et ønske om å bevare lokalsamfunnet og fellesskapet slik vi kjenner det.

– Kan du forestille deg byen din uten noen butikker, utstillinger eller kjøpesentre? Hvis nedleggingstempoet fortsetter å øke som i dag kan det bli en realitet for våre barn. Den gode nyheten er at det fortsatt finnes over tre hundre millioner formelle lokale forretninger i verden. Vi burde beholde dem hvis vi vil at barna våre skal oppleve det samme levende lokalsamfunnet vi har nå, sier Ebrahimi.

– Lokale bedrifter utilgjengelige på nett

Hverdagen vår er travel, og vi har rett og slett ikke tid til å gå fra butikk til butikk for å finne tilbudene som passer behovene våre best, forteller han videre. Så i steden for å støtte opp om det lokale næringslivet handler vi mer og mer på nett.

– For å forstå hvorfor online-shopping er mer interessant for oss enn å handle hos lokale snakket vi med en lekke lokale næringsdrivende og studerte de eksisterende nettsidene og applikasjonene deres. Dataene vi fant peker på noen utfordringer, forteller han, og fortsetter:

– Det finnes ingen enkel måte å utforske tilbudet av varer og tjenester fra lokale forretninger på nett. Påliteligheten til den enkelte lokale bedrift i det virtuelle rommet er en bekymring. Produkttilgjengeligheten hos lokale er en problemstilling for folk som handler på nett. Og sist men ikke minst er det viktig for folk å dele sine personlige erfaringer med venner.

– Vil holde brukerne aktive

Collect Ups løsning er en lokasjonsbasert mobilapp og nettplattform som lar tradisjonelle varehandlere og forretninger skape seg et online utstillingsvindu. Potensielle kunder kan dermed enklere søke seg frem til produkter, forretninger og tilbud de har behov for. I tillegg fungerer appen som et sosialt nettverk med tidslinje, chatmuligheter og notifications, og tilbyr dermed muligheten til å dele erfaringer og opplevelser med andre.

– Appen er designet for både sosiale formål og forretningsformål, og vi ønsker å holde brukerne aktive også utenfor eventuell shoppingaktivitet, forteller Ebrahimi.

Produktet inneholder også en verifikasjonsprosess, slik at man kan være sikker på at forretninger eller butikker man handler fra er legitime næringsdrivende.

– Snakker gjerne med investorer

Den første revisjonen av Collect Up-appen ble lansert den første august, og bare en måned etter signerte de med sin første lokale samarbeidspartner. Tanken er at hver region eller hvert land vil ha sin egen samarbeidspartner som er ansvarlig for å justere appens funksjonalitet basert på lokale forhold. Collect Up vil dele inntektene fra hver region med den aktuelle samarbeidspartneren.

Verifisering av forretninger i appen startet den første september, og webplattformen er forventet ferdig i løpet av neste måned. En samling produkter og næringsaktører har allerede blitt lagt inn.

Så langt har 130 000 dollar gått inn i selskapet fra gründerne og deres nettverk. Målsetningen i henhold til forretningsplanen som er utviklet er å bli lønnsomme i løpet av neste år. De søker for øyeblikket flere investeringer, og snakker gjerne med potensielle partnere:

– Vi deler gjerne strategien vår med eventuelle engleinvestorer, avslutter han.

1...909192...185Page 91 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...