Kommuneforlaget har lansert en robot som digitaliserer og automatiserer kommunenes kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Dette er en helt ny og automatisert chatløsning som vil kunne gi store gevinster.
(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Roboten har kunstig intelligens som utvikles gjennom bruk. Kommunene er selv med på å utvikle de mest stilte spørsmålene innenfor byggesak, skjenkebevillinger, barnehageplass, eldreomsorg eller andre type spørsmål. Dette vil kunne frigjøre de ansatte tid til å løse andre og mer krevende oppgaver.
– Vi har invitert alle kommunene til å være med å utvikle denne ‘Chatbot´ løsningen og hatt flere titalls presentasjoner av den i markedet med ensidig positive tilbakemeldinger. Vi utvikler dette produktet i samarbeid med kommunene, og vi er godt i gang med å imøtekomme kommunenes individuelle behov på dette området», sier, Utviklings- og leveransesjef /COO Per Olav Nyborg i en pressemelding.
Løsningen benyttes allerede av DNB og av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) med sine 67 000 studenter – og nå er det altså Kommune-Norges tur.
Kommuneforlagets omfattende kompetanse innen det kommunale lov- og avtaleverket sammen med allerede etablerte digitaliseringsløsninger, bidrar dette til å gjøre dette til en unik løsning. Målet er at innbyggeren skal kunne føle seg godt og korrekt ivaretatt samt at det innebærer at kommunen i realiteten gir en 24 timers service til sine innbyggere på flere områder.
Norwegian Styles er ønsker å løfte norsk design til et høyrere nivå. Med store etablerte merkevarer og nye mindre merkevarer i porteføljen, er det duket for gode synergieffekter og grobunn for å få norsk design opp og frem, tror gründerne.
– Å slå igjennom som klesdesigner i Norge er tøft. Hvem du kjenner og om man har tilgang til kapital, har stor betydning for hvorvidt du lykkes eller ikke. Det er også en stor fordel å oppholde seg nært Oslo, hvor det finnes flere muligheter i denne bransjen, sier co-founder Amalie Røyset Fjell i en pressemelding.
Hun står sammen med medgründer Guro Brynestad bak konseptet Norwegian Styles AS, en nøytral plattform for norske designere. Her samler de både store og mindre merkevarer i en og samme nettbutikk. Slik skal de synliggjøre norsk design, og sammen med merkevarene skal de løfte hverandre opp og frem.
Etter mange år i butikkbransjen og med en utdanning som motedesigner og modellør, har drømmen om å designe egne klær lenge stått sentralt hos Fjell. Allikevel har spørsmålet alltid vært, ”hvem skal selge produktene mine?”. Målet hennes med Norwegian Styles er å gjøre veien enklere for andre som har samme drøm som hun selv, og samtidig gi de store merkevarene ”et ekstra bein å stå på”.
Varehandelsrevolusjon
Vi står midt i en varehandelsrevolusjon. Små butikker forsvinner sakte men sikkert, og store kommersielle kjeder uten lokal tilhørighet tar over. Dette er en utvikling som skaper store utfordringer for nye aktører, i en ellers veldig konkurransepreget bransje. For forbrukeren vil dette resultere i at norsk mote blir vanskeligere å finne.
Gjennom en felles salgskanal, ønsker de derfor å tilby et variert utvalg av norsk design og forsøke å skape interesse og ikke minst nærhet mellom designer og sluttkunde. Via et tett samarbeid med designerne, er målet at norsk design skal kunne ta større markedsandeler både i innland og utland.
– Norske designere er sterkere sammen, og igjennom plattformen Norwegian Styles starter en god grunnmur for norske designeres framtid.Vi jobber ikke likt med hver enkelt aktør, men prøver å se behovene i bedriften. Vi ser etter flaskehalser som hindrer omsetningen i å være optimal, og løser det ved å tilby markedsføring, rimeligere regnskap og ikke minst vår felles salgskanal, forklarer Brynestad.
Når det kommer til merker de ønsker å samarbeide med, så retter de seg mot mote/trend og design, innen klær, sko, og tilbehør.
– Størrelse på merkevaren, eller hvor godt det er etablert på markedet er ikke viktig. Vi er generelt veldig åpne for nye samarbeid, fordi vi ønsker å tilby et unikt og bredt sortiment, men det som er veldig viktig for oss er at det er seriøse aktører som kan levere kvalitetsprodukter til våre kunder, forteller Fjell.
Hilde Terese Hamre på scenen under Oslo Innovation Week.
Tjenesteinnovasjon og fremtidens helsevesen stod på agendaen da Deloitte inviterte til seminaret Innovative helseløsninger i den smarte byen under Oslo Innovation Week. Blant talerne var bydelsdirektør Hilde Terese Hamre fra bydel St. Hanshaugen, som fortalte om arbeidet for å gi brukerne i bydelen et digitalisert og fremtidsrettet tjenestetilbud.
Før Hamre kom på scenen hadde Jon Helge Andersen, som er leder av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet i Norge, gjentatt en av utfordringene vi står ovenfor i årene fremover: Uten tjenesteinnovasjon og bedre bruk av ressursene vi har til rådighet vil den nåværende velferdsmodellen ikke være bærekraftig i en fremtid med reduserte inntekter for staten og flere hjelpetrengende enn noen gang.
Denne bærekraftsadvarselen har blitt repetert av flere ulike aktører det siste året, og var blant annet et av temaene som ble snakket mye om under Innovasjonstalen 2017 – både av regjerings- og opposisjonspolitikere og av Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth.
– Veldig stolte av beboerne
Caset som fikk mest fokus under Hamres innlegg var Welhavens gate 5, der bydelen har laget en boløsning for personer med demens eller kognitiv svikt. Ved å ta i bruk ulike teknologiske nyvinninger kan mennesker som ellers ville hatt behov for mye assistanse i hverdagen her leve vanlige liv i egen leilighet.
– Vi er veldig stolte av Welhavens gate 5. Vi er stolte av de som bor der – de var tidligere noen av verstingene av demente, som rømte, forsvant og egentlig var gitt opp. En av dem satt tidligere bare hjemme i leiligheten sin, gikk aldri ut, røykte og drakk for mye – man røyker og drikker ikke i Welhavens gate – i dag sitter han på kjøkkenet og er sosial og har et helt annet liv. Politiet har ikke måttet lete etter noen av disse ti etter at de flyttet inn i Welhavens gate, fortalte hun.
Teknologi skaper trygghet
Bydelen har tatt i bruk en rekke ulike teknologier for å gjøre hverdagen til beboerne mer håndterlig. Her har du maskiner som porsjonerer ut medisiner til de riktige tidene og varsler den enkelte når det er tid for å ta dem – kameraer som registrerer hvis noen blir dårlige eller faller – alarmer som varsler hvis noen står opp på natta – og GPS-utstyr som hjelper dem med å ikke gå seg vill når de er utenfor bygården. For tiden tester de ut en telekommunikasjonsrobot med flere potensielle bruksområder. Roboten kan bevege seg rundt, og opprette kontakt med brukerne via en skjerm hvis det skulle være behov for det.
– Vi skal blant annet prøve den ut i forbindelse med sårstell – hvor fastlege eller lege kan fjerninstruere pleiehjelpere eller andre som er til stede. Hvis det er enklere operasjoner som skal utføres kan brukerne utføre dem selv.
– Paradigmeskifte i helsesektoren
Satsningen er en del av en ny tenkemåte som blir forsøkt innført i bydelen, som dreier seg rundt hverdagsrehabilitering.
– Det dreier seg om å gå fra det vi kan kalle en hjelpe- og omsorgsfelle, til å spørre: “Hva er viktig for deg? Hva ønsker du å mestre?”
Senere i innlegget utdyper hun videre:
– Det dreier seg om endring, en annen måte å tenke og jobbe på. Det er et paradigmeskifte for ansatte i hjemmetjeneste og helsesektor – og en like stor endringsreise for pårørende og brukeren selv. Vi er vant til at vi skal på sykehjem når vi blir noe over seksti – og blir du ordentlig syk og har vært på sykehus noen ganger så SKAL du ikke hjem. Det er for utrygt.
Hun understreker at hjelpemidlene som tas i bruk er individuelt tilpasset hver bruker, i samarbeid med brukeren selv og med pårørende. Teknologien skal være til hjelp når noe unormalt oppstår, ikke tvinge frem endrede rutiner eller stresse deg i en for deg normal situasjon.
– Det dreier seg om å være sjef i eget liv, enten du har kognitiv svikt eller andre utfordringer.
– Å dele og skape arenaer avgjørende
Bydel St. Hanshaugen har jobbet med å innføre hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som tenkemåte siden 2012, og er en av fire bydeler som har vært med i Velferdsteknologi i sentrum-prosjektet. Fra januar 2013 innførte de enkelte teknologiske løsninger, og i 2014 opprettet de en enhet for helseinnovasjon.
– Isteden for at alle i hjemmetjenesten skal begynne med en ny måte å tenke på så skapte vi denne enheten – som ble et slags laboratorium. I dag jobber vi med å spre tenkningen og løsningene ut mot vår egen bydel, og også med tre andre bydeler. Det har vært et samarbeid med helsedirektoratet og andre bydeler over flere år, så vi har ikke vært alene. Det har vært enormt interessant å både jobbe innover med brukerne, og med sitt eget system. Å dele og skape arenaer er avgjørende, fortalte hun mot slutten av foredraget.
Oslo Innovation Week (OIW) har denne uken sørget for et vell av foredrag og engasjerte innlegg fra nær og fjern, – og det har ikke manglet på interessante programposter for hovedstadens endringsagenter.
Midt blant VR briller, vertikale hager, roboter og selvkjørende biler fant vi også is med baconsmak og andre kjøttvarianter, – samt roboten Pepper som påstod å kunne gjette alderen til de den pratet med. For oss menn blinker jo allerede varsellampene, her er teknologien på ville veier. Dette i utgangspunktet uskyldige spørsmålet inneholder dynamitt og faretruende mye nedside, – det vet enhver mann som har tråkket i salen når det gjelder å predikere kvinnens alder. For oss var Kommuneforlagets pedagogiske VR-løsning for skolesektoren, som ble vist sammen med Samsung på den imponerende Cutting Edge konferansen, langt enklere å regne hjem.
Det nye innstedet, Vippa ytterst på Vippetangen, fungerte som ramme for åpningssesjonen for den 12. utgaven av OIW og salen fikk flotte innlegg fra blant annet Frode Eilertsen, som påpekte at det er en historisk mulighet vi opplever nå – og at ledere som tør å handle trengs som aldri før.
Salen fikk også høre Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo kommune og Anita Krohn Traaseth fra Innovasjon Norge småprate om ambisjoner og slikt. De ble også utfordret til å dele sine største tabber det siste året, og mens salen håpet på en saftig blemme eller to «avslørte» Innovasjon Norge sjefen at hennes største tabbe det siste året ikke var verken å erklære sverte kampanjekrig mot sine egne ansatte, ei heller situasjonen da hun proklamerte at Innovasjon Norges viktigste fokusområde i 2017 skulle være disruptiv innovasjon innen offentlig sektor. I stedet var tabben visstnok at hun tvilte på om målet om å kutte behandlingstiden ned til fire dager var oppnåelig. Skal slikt kalles en tabbe?
Vi var ikke de eneste i rommet som lurte på om det holder med Møllers tran nå.
NRK tok samme kveld debatten i Dagsnytt 18 om Innovasjon Norge har misforstått sin rolle i lys av tildelingen av til sammen 11 MNOK til Moods of Norway, og programleder Fredrik Solvang stilte gode spørsmål om hvor «innafor» det er å gi en 14 år gammel virksomhet der de fargerike eierne har hentet ut over 60 MNOK offentlige midler. Som en av debattdeltagerne var vi i InnoMag opptatt av å peke på at Innovasjon Norge bør innta rollen som politisk påvirker for å skape bedre rammevilkår, – men lite tyder at de tar den kampen. I stedet fortsetter de å tildele enkeltselskaper midler etter kriterier som de fleste av oss sliter med å forstå logikken i, mens mange flotte gründere dessverre får nei til både støtte og hjelp.
Er du i tvil? På følgende oversikt kan du se at Innovasjon Norge har brukt over 250 millioner av våre skattepenger som egentlig skal satses på gründere til å bli medinvestorer i to fiskefartøy hjemmehørende i millionærbygda Austervoll, og minst like mye på å bistå skogaktører. Det blir fristende å gjenta spørsmålet om dagens tildelingsregime er hensiktsmessig, noe som også kom frem i kronikken som professor i entreprenørskap ved Handelhøgskulen, Nord Universitet i Bodø hadde i DN denne uken, der han sammenlignet Innovasjon Norges tildelingsmekanismer med det å spille Lotto.
Som vi sa på Dagsnytt 18, er det ikke uten konsekvenser å by Innovasjon Norge opp til debatt, i Akersgata er respekten for andre oppfatninger ikke nevneverdig stor og porten slett ikke verken vid eller høy. Vi lover imidlertid våre lesere å fortsatt følge med, både på alt det flotte som skjer i regi av Innovasjon Norge, og samtidig tørre å påpeke at mye fortsatt kan og bør bli bedre når man forvalter over 6 milliarder av våre skattepenger. Ta en titt på listen ovenfor over de tildelingene som er gjort så langt i år, – du skal være god for å oppdage nye potensielle enhjøringer blant primærnæringstildelingene i distriktet.
Noen som definitivt ikke har spilt Lotto, men i stedet svettet seg frem til suksess, er årets vinner av OIW 100 Pitches som ble avholdt på DNB NXT i DNBs flotte lokaler i Bjørvika torsdag. Med over 1000 deltagere har DNB NXT blitt en formidabel møteplass for både gründere og investorer, og 100 Pitches vinneren Chooose, som lar oss velge hvordan vi støtter arbeidet med å bli klimapositive på en brukervennlig og engasjerende måte, imponerte. Vi gratulerer og sender likegodt ukas blomsterbukett til både de slitne pitchvinnerne, DNB ved Rune Bjerke og Benedicte Schilbred Fasmer, samt Venturelab ved Thomas Due, som har all ære av en flott og påkostet konferanse.
Ukas største tabbe stod nok NTB for. I en uke der mange innlegg har nevnt behovet for å akseptere feil, bør vi alle sende en medfølende tanke til vedkommende i NTB som ved en feil sendte ut nekrologen til kongen. Forklaringen var enkel og ærlig, – noen hadde oppdatert nekrologen og kom i skade for å måke den rett ut i stedet for å legge den i et dertil egnet bibliotek. Mer skulle ikke til, en royal tabbe av dimensjoner var et faktum! Enda godt vår konge et utstyrt med en god porsjon humoristisk sans!
Våre tanker går tilbake i tid til den svenske dynamittgründeren Alfred Nobel, som opplevde det samme da han leste sin egen nekrolog i lokalavisen. Tabben skjedde fordi hans fetter med samme navn gikk bort. Nobel ble så sjokkert da han ble fremstilt som mannen som gjorde krig mer dødelig, at han sporenstreks opprettet Nobel prisene.
Hvem sier at det ikke kan komme gode resultater av store tabber?
En av de som faktisk døde denne uka var Hugh Hefner. I tillegg til å stå bak verdens kanskje mest kjente kanin, var Playboy gründeren vel kanskje mest kjent for å ta for seg av livets goder, men hans motto gjelder fremdeles «Life’s too short to live someone’ elses dream!». Mannen som ble 91 år, uttalte i et intervju at han aldri hadde tenkt å bli voksen, kunsten er å forbli ung og endringsvillig. Han la også til at en daglig dose Viagra var en del av kostholdet – det er ikke alle som sverger til Møllers tran!
Arbeidsplassene på 80-tallet var preget av datarevolusjonen, på 90-tallet av nye innovasjoner og teknologier og 2000-tallet av idéen om samarbeid og co-working. Så hvordan vil fremtidens arbeidsplasser se ut?
Arbeidsplassene vil fortsatt være preget av nye innovasjoner og teknologier og samarbeid vil fortsatt være en viktig del av arbeidslandskapet. Men fremtidens arbeidsplass må i tillegg være skreddersydd og smartere enn noen gang, mener Marianne Sæter, seniorarkitekt i arkitekt- og interiørselskapet Snøhetta.
Med smart mener hun at bygningen må være robust og fleksibel, samtidig som den må ha en fin flyt mellom offentlige og private rom.
– For at bygningen skal forbli relevant, er den nødt til å være tilpasningsdyktig så den kan tilpasse seg etter nye behov som vokser frem. Det er også viktig å utnytte så mye av arealet som overhode mulig. Sist, men ikke minst, må bygningen være miljøvennlig dersom den skal kunne regnes som smart, sa hun under Deloittes og Oslo Innovation Weeks seminar om smarte arbeidsplasser.
For da Snøhetta jobbet med interiøret på Bisnodes nye kontorer ved Havnelageret, var det nettopp skreddersydde og smarte løsninger som gjaldt.
– Det viktigste å tenke på når man bygger fremtidens arbeidsplasser, er hvordan man jobber. Hvordan vi jobber blir påvirket av hvordan arbeidsplassen er bygget. Derfor er det essensielt at løsningene er skreddersydde for den ene bedriften. I en dialog med de ansatte i Bisnode, fant vi ut at store deler av arbeidsdagen gikk med til å snakke med kunder i telefonen. Ut ifra det, designet vi en løsning der de ansatte kunne gå en tur i skogen innendørs, samtidig som de jobbet. Vi lagde altså en passasje i bygningen som liknet på en skog. Da snakker vi virkelig om en skreddersydd løsning. For denne løsningen funket utmerket for Bisnode, men er kanskje ikke like ideell for din bedrift.
– Skal man bygge den perfekte arbeidsplassen, må man rett og slett tørre å bryte noen regler, teste ut nye løsninger og jobbe interdisiplinært. Jeg leste engang at det som pleide å være det man kalte innovativ galskap, er nå den naturlige måten å tenke på, sa hun.
Fra high tech til low tech
I fremtiden vil man også se mer av bygninger som baserer seg på ”low tech” eller ”smart tech” enn ”high tech”.
– Med det mener jeg at bygningen benytter seg mer av software enn hardware.
Et godt eksempel på dette, er bygningen 2226 i Lustenau Østerrike, designet og bygget av arkitektfrimaet Baumschlager Eberle. Bygningen har ingen varmeapparater, ventilasjonssystem eller aircondition, men klarer allikevel å holde en temperatur på mellom 22 og 26 grader året rundt ved hjelp av naturlige løsninger.
– Det er utrolig spennende å se at dette faktisk er mulig. Prosjektet har inspirer oss til å prøve å bygge noen av de samme løsningene når vi nå er i gang med å bygge Gullhaugtorg i Nydalen, fortalte hun.
f.v. Mette Lethin Axél, Marianne Sætre og Hanne Solem under paneldebatten.
Aktivitetsbaserte arbeidsplasser
En annen trend man kommer til å se mer og mer av i fremtiden, er aktivitetsbaserte arbeidsplasser, skal vi tro Hanne Solem i Deloitte.
– I hovedkvarteret til Deloitte, der jeg jobber, har vi mange forskjellige rom hvor vi kan jobbe, alt etter hva du trenger for å kunne fullføre jobben din på best mulig måte. Vi har valgt å dele dem inn i fire kategorier. En individuell stillesone for de som virkelig trenger å konsentrere seg, en individuell sone der man har lov til å snakke lavt med kollegaer, også har vi informelle og formelle samhandlingssoner for samarbeid. Vi har for eksempel flere store lounge områder, sofa-rom og produksjonsrom.
– Med andre ord kan du si at fremtidens arbeidsplass kommer til å handle mer om å sørge for å tilrettelegge for de ansattes individuelle preferanser enn hva de faktisk jobber med.
Sist, men ikke minst, må man ikke glemme at fremtidens arbeidsplass er virtuell.
Mette Lethin Akél, som jobber for Deloitte i Danmark., belyste faktumet at mange av våre fremtidige arbeidskollegaer kommer til å være roboter, om de allerede ikke er det.
– Det finnes mange fordeler med roboter. De kan jobbe raskere, billigere og mer nøyaktig enn hva et menneske kan på mange områder. Dette gjelder foreløpig mest automatiserte jobber, men robotene kommer også til å ta over mer kognitive arbeidsoppgaver etter hvert som man kommer lengere i utviklingen av kunstig intelligens.
– Vi må altså ikke glemme at jobbmiljøet kommer altså til å se veldig annerledes ut om få år, der roboter og mennesker jobber side om side, avsluttet hun.
Thor Jørgen Kristiansen fra Kommuneforlaget sammen med andre VR-aktører i den avsluttende paneldebatten.
Tidligere i år lanserte Kommuneforlaget, i samarbeid med innit og Making View, et prosjekt der de tar i bruk VR-teknologi for å lære norske skoleelever multiplikasjon. I går ble prosjektet presentert på scenen under Oslo Innovation Week.
(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Virtuell og tilpasset virkelighet er mye omtalt om dagen, men hva slags bruksområder kan teknologien få i hverdagen vår? I forbindelse med Oslo Innovation Week arrangerte Arena Innlandet eventet Accelerating knowledge transfer using VR/AR technology. Her delte fem foredragsholdere sine tanker om hvordan teknologien kan benyttes til praktiske formål.
InnoMag følger med på utviklingen på VR-fronten, og skrev tidligere denne uka om Multiconsult og deres bruk av virtuell virkelighet ved byggeprosjekter. Her følger vi opp med nok et eksempel på hvordan VR går fra å være en kuriositet for spesielt interesserte, til å ha nytteverdi for samfunnet.
Lærer gangetabellen som kasseoperatører
En av aktørene på scenen var Kommuneforlaget, som presenterte pilotprosjektet VR Education. Her tar de i bruk virtuell virkelighet for å lære barneskoleelever matematikk.
Noe av motivasjonen bak engasjementet i VR-undervisning er tall som viser svake matematikkferdigheter hos mange norske elever:
– En del studenter oppnår så dårlige resultater i matematikk at det er til hinder når de skal søke seg inn på videre utdanning. Det er delvis dette som har motivert oss til å gå inn i dette prosjektet, sier Thor Jørgen Kristiansen, som er administrerende direktør i Kommuneforlaget.
Senere utdyper han på mail:
– Jeg refererte til et prosjekt i Hedmark: Kultur for læring. Prosjektet kom i gang fordi matematikkresultatene har vært dårlige over tid. Gutter er overrepresentert blant dem som gjør det dårlig, og det en antatt sammenheng mellom dårlige matematikkresultater og frafall i videregående opplæring
Piloten er et samarbeid med innit og Making View, og består av en virtuell opplevelse som skal hjelpe elevene med å lære multiplikasjon. Gjennom å ta på seg VR-briller og koble dem opp med tilhørende smarttelefoner havner de i en virtuell verden der de sitter i kassen i en butikk, og skal gange antall varer med prisen på den aktuelle varen for å finne korrekt sum.
– Det er populært å gjøre bare det, men i tillegg har vi lagt til et spillelement, forteller Kommuneforlagets Hanne Karlsen fra scenen.
– Så mens elevene løser matematikkproblemer samler de også diamanter, som på et senere tidspunkt kan veksles inn i drager. Og det er ordentlig populært.
Under et nyhetsinnslag på NRK i vår fortalte elever som var med på prosjektet at de ønsket å bruke litt mer tid på skolen. I følge Kristiansen tok barna spillet umiddelbart.
VR-utstyret elevene har brukt. Mobiltelefonen til høyre i bildet festes foran på brillene. Samsung er hardware-leverandør for prosjektet, og stilte med stand på Cutting Edge-festivalen under Oslo innovation Week.
Ønsket nytteverdi umiddelbart
Mens elevene løser oppgaver med utstyret på, kan læreren følge elevene i real time gjennom en egen plattform. Her har han oversikt over hvor mange oppgaver elevene har gjort på hvert nivå, og hvor mye tid de har brukt på oppgavene. Progresjonen – hvor mye tid en enkelt elev brukte i starten, og hvor mye tid han bruker nå – er også tilgjengelig. Læreren kan også justere vanskelighetsnivået på oppgavene til hver enkelt elev.
Selv om VR-teknologi er ny i undervisningssammenheng er ikke grafikken og selve spilløsningen spesielt avansert.
– Man har en visjon om hva virtuell virkelighet kan brukes til på områder som medisin – du kan se inn i organer, åpne en kroppsdel. Kanskje kan man være til stede under den franske revolusjonen, slike ting. Jeg synes det er veldig interessant å tenke på hvilken rekkevidde dette faktisk kan ha. Men til å begynne med trenger vi å bruke tid på å tenke over den riktige vinklingen, og lage noe som faktisk er nyttig i undervisningen per i dag. Så vi har tonet det ned litt, og valgt å gå for multiplikasjonstabellen. Det synes det har fungert ganske fint, forteller Kristiansen.
På en egen plattform kan læreren følge med på elevenes fremgang i realtime.
– Holder på elevenes oppmerksomhet
Selv om spillet ikke er så avansert er resultatene fra piloten lovende. I det tradisjonelle klasserommet med vanlig undervisning kan det være vanskelig å holde på elevenes oppmerksomhet, og Kristiansen siterte et anslag på at bare rundt tjuefem prosent av tiden faktisk blir brukt på skolearbeid. I den tiden elevene har utstyret på øker dette til nærmere hundre prosent.
– Det er ikke mulig å vende seg bort, og ingenting annet å se når man har på seg brillene. Hvis du ser til siden dukker det bare opp en ny oppgave. Og det er jo bra, på en måte, sa Kristiansen, til forsiktig latter fra salen.
Han understreket at elevene ikke kunne ha på utstyret i timevis, og at det er viktig med pauser.
Bedret generell matematikkforståelse
Et mer overraskende poeng ved resultatene var at mens elevene scoret jevnt over litt høyere i multiplikasjon ved endt prosjekt, så resultatene i matematikkfaget som helhet en mye større økning – testresultatene etter seks uker viste en betydelig fremgang for elevene.
– De gode resultatet i matematikkfaget som helhet var en overraskelse både for oss og for forskerne som gikk gjennom materialet, forteller Karlsen oss i pausen.
Nå ønsker Kommuneforlaget å ta prosjektet videre, og understøtte resultatene med et bredere vurderingsgrunnlag.
– Prosjektet går videre. Utstyret blir levert til en skole i Bærum fredag for videre utprøving. Vi har flere skoler og kommuner som gjerne vil prøve, og mens utstyret prøves, fortsetter vi å utvikle innhold. Vårt mål er å bidra til at elever utvikler grunnleggende regneferdigheter slik at flere elever kommer seg gjennom skolesystemet, forteller Kristiansen.
Stod for presentasjonen: Thor Jørgen Kristiansen og Hanne Karlsen fra Kommuneforlaget.
Statistikker peker alle i samme retning. Vi handler mer og mer på nett og mindre og mindre i fysiske butikker. Hvorfor velger da nettbutikker som Amazon, Finn og Komplett.no å etablere seg på bakken?
Varehandel. En av verdens viktigste næringer. I Norge var det omkring 370 000 mennesker som jobbet innenfor denne sektoren og den omsatte for hele 1528 milliarder kroner, viser tall fra 2015. I England er varehandelen den største arbeidsgiveren. Den er med andre ord en stor og viktig næring – ikke bare i Norge, men også i resten av verden.
Fremtidens handel var også tema da Virke inviterte til lansering av boken ” Nye forretningsmodeller i handel”. For selv om varehandel er en av de største næringen i Norge, blir det paradoksalt nok snakket lite om innovasjon i denne sektoren.
Som professor i tjenesteinnovasjon og medforfatter av boken Per Egil Pedersen påpekte under lanseringen, så har de fleste ofte en begrenset forståelse når det kommer til innovasjon og varehandel, da de tenker at varehandelen kun kan være innovativ dersom produsentene av varen er det. Men sånn er det heldigvis ikke lenger. Mye av innovasjonen som skjer innenfor varehandelen i dag, er nemlig forretningsmodell-innovasjon. Dette gjelder både hvem vi samarbeider med, hvilke nøkkelresursser vi har, hvilken relasjon vi har med kunden, hvilke verdiforslag vi gir til kunden og hvem kunden er.
Blant eksemplene som Pedersen kom med, var blant annet at det nå i stadig større grad vokser frem butikker som baserer seg på idéen om å leie istedenfor eie, og bedrifter som lar kundene kjøpe aksjer i butikker de selv støtter gjennom for eksempel Kickstarter. Partnerskap mellom partnere som tradisjonelt ikke har samarbeidet sammen før, har også begynt å spre seg.
Pedersen pekte også på innovasjoner i selve varehandelopplevelsen, altså måten du organiserer varene dine på og trakk blant annet opp en kolonial i Nederland som har organisert varehuset sitt som en kokebok, da varenes opplevelsesverdi blir annerledes når de kombineres på forskjellige måter. Forretningsmodellen som man trolig kommer til å se mest av fremover, er derimot innovasjon i selve kjernevirksomheten.
Fra verdifangst til verdiskapning
Forretningsmodeller handler så kjent om hvordan vi skaper, leverer og fanger verdi. Veldig mye av foretningsmodell-innovajonen i Norge har handlet om foretningsmodeller basert på verdifangst. Franchise er et eksempel på det. Fremover kommer derimot fokuset å ligge på verdiskapning, i følge ekspertene – og Norge må henge med!
Apple er et eksempel på et selskap som har begynt å skape opplevelser og verdier for kunden som ikke fantes før. Selskapets nye hovedkvarter Apple Park har åpnet et utstillingssenter for besøkende med kafé og butikk. Verdiskapningen skjer altså gjennom utstillingssenteret og verdifangsten gjennom varehandelen i kafé og butikk.
Zalando, Europas største nettbutikk, ser også ut til å ha knekt koden når det kommer til å skape nye verdier for kunden. Det kunne InnoMags bekrefte da undertegnede ble invitert på nettselskapets gigantiske mote-festival “Bread and Butter”, som ble arrangert for andre gang i Berlin i august. Her skapte de opplevelser til kundene i form av musikkopptrender, teknologiske oppfinnelser, mat og moteshows. Samtidig fanget de verdier, ved at de lot 20 av merkene de samarbeider med ha utstilling av sin siste kolleksjon på området, noe som gjorde at kundene også kunne handle og legge igjen penger under selve arrangementet.
– Mange drar ikke nødvendigvis til sentrum for å handle, men handel kan være en mekanisme for å fange verdi der folk er av andre anledninger, som feks på flyplassen. Vi må altså tenke verdiskapning først, derreter verdifangst. Klarer man å skape verdi for kunden, finner man alltids en måte å fange verdien på, forklarte Pedersen.
Tor W. Andreassen under lanseringen
Butikk-nettbutikk-butikk?
I følge en rapport utført av nettbetalingsselskapet DIBS, omsatte det norske e-handelmarkedet for 90 milliarder kroner i 2016, noe som tilsvarer en økning på 16 % fra året før. Omsetningen i norske butikker økte på den andre siden med 11 %. 90 % av all varehandel skjer dog fortsatt i butikken.
Under lanseringen fordelte tjenesteinnovasjonsekspert Tor W. Andreassen utviklingen i varehandelen i tre faser.
Konkurranse mellom butikker
Konkurranse mot rene nettbutikker
Konkurranse mot nettbutikkers butikker
– Fysiske butikker har alltid konkurrert mot hverandre. I andre fase, da nettbutikkene begynte å vokse frem, mistet de fysiske butikkene monopol som utsalgssted. Da begynte nemlig lokale butikker å konkurrere mot nasjonale og internasjonale nettselskaper. Idag ser vi derimot at flere og flere nettselskaper kommer ned på bakken.
Selskapet Amazon er et godt eksempel på en nettbutikk for bøker som åpnet en fysisk bokhandel for å lære mer om hvordan den “ordentlige” kundeopplevelsen foregikk.
– Du kan si at netthandelen er to-dimensjonal mens handel i fysiske butikker tilbyr en tre eller fire-dimensjonal opplevelse, noe algortimene ikke klarer å fange. 300-400 butikker i USA bruker i dag kunden som treningsgrunnlag for å bygge sin kompetanse på nett og på bakken. Det er noe som gjør at varehandelen i Norge burde begynne å skjelve litt, sier han.
Noen norske nettselskaper som derimot allerede har hengt seg på trenden og begynt å eksprimentere på bakken, er Finn.no og Komplett.no. Spørsmålene er når de andre nettselskaper vil følge etter. For skal vi tro ekspertene vil det være de aktørene som etablerer seg på nett og på bakken som vil ende opp med å bli de store vinnerne, både nasjonalt og internasjonalt.
Syv av ti virksomheter synes ikke det er enklere å drive i dag enn da Solberg-regjeringen startet forenklingsarbeidet i 2013. Verst er det for små bedrifter, viser en fersk undersøkelse fra Hovedorganisasjonen Virke.
–De fleste av våre medlemmer opplever ingen forbedring. Det er et paradoks, med tanke på at Solberg-regjeringen har vært veldig opptatt av å forenkle for næringslivet, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke i en pressemelding.
På Virkes konjunkturseminar la hovedorganisasjonen frem en fersk undersøkelse som viser at 68 prosent av Virkes medlemmer mener det er like mye regler og rapporteringskrav i dag som for fire år siden, mens 28 prosent mener det er enda mer. 52 prosent mener NAV er skjema-versting.
Kun 20 prosent av de spurte mener at det har blitt færre reguleringer og rapporteringskrav. Dette er likevel en forbedring fra 2016, da bare 10 prosent svarte at byrden er blitt lettere.
Solberg-regjeringen har siden 2013 gjennomført forenklinger som gir næringslivet 15 milliarder kroner i besparelser.
–Gevinsten spises opp av nye regler og rapporteringskrav. Spesielt for alle småbedriftene, som utgjør 95 prosent av norske bedrifter, er byråkratiet en barriere mot lønnsomhet og konkurranseevne. For eksempel er arbeidsmiljøloven altfor kronglete og bør forenkles, sier Madsen.
Virke-sjefen mener regjeringen må sikre forenklinger for ytterligere 15 milliarder i neste periode. Hun peker på flere konkrete tiltak for å få dette til.
– Nytten ved en ny regel må være høyere enn kostnaden den medfører for næringslivet. Hvis én regel introduseres, bør to avskaffes. Mye bra er på trappene gjennom videre digitalisering og effektivisering i offentlig etater, men det er fortsatt ikke godt nok. Det må være en tydelig politisk prioritet i neste regjeringsperiode, understreker Madsen.
Undersøkelsen ble utført blant Virkes medlemmer i september 2017. Datagrunnlag er 1085 respondenter.
FAKTRY ønsker å utvikle og teste ut alt i fra mikroelektronikk til store mekaniske løsninger. Foto: Telenor
Inspirert av New Lab i New York åpner nå en helt annen type fabrikk i Trondheim, FAKTRY. Målet er å skape et nytt fellesskap for gründere som utvikler fysiske produkter.
Bak satsingen står R. Kjeldsberg, NTNU Accel og Wireless Trondheim.
Dere er inspirert av New Lab i New York, har dere vært tilstede der, og vil det bli et samarbeid?
– Det har vi! I forbindelse med en studietur for gründerteam ved NTNU hvor vi var med som sponsor besøkte vi NewLab. Dette var i januar i år. Det kan godt hende at det blir et formalisert samarbeid med NewLab etter hvert, sier leder for teknologi og innovasjon i R. Kjeldsberg, Kristine Fredriksen.
Et voksende gründermiljø i Trondheims nye bydel
– Ideen er basert på en behovskartlegging Trådløse Trondheim og R. Kjeldsberg gjorde i vinter med støtte fra Innovasjon Norge. Det er svært mange gode gründere som utvikler fysiske produkt i Trondheim, uten at det har eksistert noe skreddersydd tilbud til disse før nå. Vi har ikke åpnet FAKTRY ennå, men likevel er det allerede sju team som sitter her på FAKTRY versjon 0.2, sier Fredriksen. Kjeldsberg har store ambisjoner for Sluppen i Trondheim, hva vi kan se fram til?
– Kjeldsberg ønsker å bidra til god byutvikling på Sluppen med langsiktig horisont, sier Fredriksen.
Forslaget “Sløyfen & ringen” viser nytt knutepunkt og parkdrag på Sluppen. Kilde: Rambøll AS, SAAHA AS og Agraff arkitektur
– Kjeldsberg skal bygge en by på Sluppen. En by består av et mangfold av mennesker, bedrifter, miljøer og arkitektur. For å få et mangfold av mennesker og miljøer, må vi legge til rette for det. Det er ingenting som kommer av seg selv, sier administrerende direktør i R. Kjeldsberg Ole Petter Bjørseth.
Syv selskaper allerede på plass
Målet for FAKTRY er å skape en smeltedigel for moderne selskaper. Her skal innovative selskaper kunne utvikle og teste ut alt i fra mikroelektronikk til store mekaniske løsninger i nye fasiliteter.
– Dette blir en Hardware Inkubator hvor startup bedrifter skal trives og utvikle seg, og hvor de kan møte store selskaper som har hele verden som marked, sier Bjørseth.
Flere selskaper er allerede på plass i FAKTRY, som åpnes offisielt i november.
– Dette er helt konge. Her har får vi god plass og får muligheten til å være med å utvikle et nytt felleskap, sier Pål B. Jørgensen i Dropracks, som utvikler en ny type takstativ. Gründerbedriften flyttet inn i FAKTRY i forrige uke.
Fra studenter til næringsliv
Daglig leder i NTNU Accel Haakon Skar mener at felles verksteder og møteplasser kan utløse nye måter å samarbeide på.
– Med FAKTRY får vi en mye tettere kobling mellom NTNU, studentprosjekter, næringslivet og startupene. Dette kan skape nye bedrifter, arbeidsplasser og verdiskaping for eksisterende virksomheter, sier Skar i en pressemelding.
FAKTRY samarbeider med Telenor og Trådløse Trondheim. Sammen vil Telenor etablere IoT ProtoLab, som skal bli et nytt kraftsenter for Tingenes Internett.
– Fremtiden tilhører dem som kan foredle og anvende data på nye måter. Data er vår tids kontinentalsokkel og vi i Telenor vil bidra til å bygge en sterk norsk digital industri. Dette er grunnen til at vi har etablert Telenor-NTNU AI-Lab, og IoT ProtoLab er et nytt steg i denne brede satsingen, sier Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor i en kommentar.
Leder for teknologi og innovasjon i R. Kjeldsberg, Kristine B. Fredriksen og daglig leder i NTNU Accel Haakon Skar samarbeider om å bygge en felles møteplass.
Neste generasjons IoT-teknologier
IoT ProtoLab vil også ha muligheter for å utveksle data, dele erfaringer og samarbeide om eksisterende prosjekter med Telenor-NTNU AI-Lab. Målet er å gjøre det mulig for studenter, gründere og oppstartbedrifter å eksperimentere og teste løsninger ved hjelp av neste generasjons IoT-teknologier.
– Med vår dybdekunnskap innen sikkerhet, ultra laveffekt SoCs (system på integrerte kretser), IoT nettverk, og webteknologi kan vi gjennom å samarbeide med selskaper som Telenor gjøre reelle teknologiske gjennombrudd og bidra til å lage nye, smarte produkter og tjenester for fremtiden, sier Thomas Ulleberg, daglig leder for Wireless Trondheim.
I tillegg til Start IoT initiativet skal Telenor støtte med mentorer og praktikantplasser i laben, og samarbeide med partnere for studentprosjekter, samlinger og hackathoner.
Blockchain-teknologien forbindes i dag i stor grad med kryptovalutaer og lysskye virksomheter, men blockchain-ekspert Jaime Elisabeth Smith, tror derimot at verktøyet har potensialet til å løse noen av verdens største utfordringer.
I følge Eldermans tillitsbarometer, er tilliten til myndigheter, insitusjoner og media på sitt laveste noen sinne. Over halvparten av deltagerne mener det overordnende systemet i landet har sviktet dem.
Så hvilke verktøy kan tas i bruk for å løse noen av de største samfunnsproblemene vi har i verden i dag?
Et av verktøyene er blockchain, mener kommunikasjonsdirektør Jaime Elisabeth Smith i blockchain-selskapet Bitfury, som snakket om mulighetene teknologien åpner opp for da hun talte under åpningen av Oslo Innovation Week.
Smith begynte i oppstartselskapet Bitfury etter å ha jobbet med kommunikasjon i Obama administrasjonen i fem og et halvt år.
– Etter at jeg forlot administrasjonen begynte jeg å undersøke hvilke essensielle verktøy vi trenger for å kunne fikse noen av de største problemene vi har i samfunnet. Verktøyet jeg fant var blockchain.
Så hva er egentlig blockchain? Teknologien kan ses på som en distribuert database der alle nodene i nettverket til enhver tid sitter på den samme informasjonen. Det at den er distribuert betyr at det ikke er noen sentral enhet som kontrollerer systemet. Det går heller ikke an å endre informasjonen uten at flertallet av deltakerne i nettverket er enige om at en endring er i tråd med de pre-definerte reglene som gjelder for en transaksjon.
– Si for eksempel at man ønsker å bryte seg inn i et hus. Normalt sett trenger du bare å bryte opp låsen for å komme inn. Tenk deg at du må bryte deg inn i alle husene i hele byen på samme tid med samme nøkkel, samtidig som det hvert tiende minutt blir bygget et nytt hus. Jeg skal ikke sitte å si at det ikke er mulig å endre informasjon i en blockchain, men så langt har det vært umulig. Og hackere har prøvd – tro meg.
– Med andre ord, dersom noen prøver å endre data, vil man få beskjed om at noe ikke er helt på stell. Tenk hvilke innvirkning dette kan ha på for eksempel korrupsjon og nettsikkerhet?, spurte hun.
Jaime Elizabeth Smith under åpningen av OIW.
Mange bruksområder
I dag bruker 99 % av forbrukerne teknologien til å sende digitale valuta, som for eksempel Bitcoin. Fordelene med Bitcoin er blant annet at transaksjonene skjer langt raskere enn med vanlig bankoverføring, og det er få eller ingen kostnader knyttet til bruken. Kryptovaluta brukes også mye på ”det mørke nettet”, nettsider som kun er tilgjengelige gjennom nettlesere som gjør brukeren anonym, til å for eksempel kjøp og salg av narkotika våpen og mennesker, noe som gjør at folk ofte har forbundet teknologien med lysskye virksomheter.
Men Smith tror blockchain kan være et verktøy som i fremtiden kan være med å bekjempe kriminalitet, nærmere bestemt menneskehandel.
– To milliarder mennesker har i dag ingen data som beviser at de eksisterer, og hvis de har det så er det jo bare et stykke papir. Tenk på hvilken rolle blockchain kan spille for å bekjempe menneskehandel-industrien. Det som ofte skjer med folk som blir utsatt for menneskehandel, er at de tar fra dem identitetsbeviset sitt. Men hva om du plutselig hadde hatt et absolutt bevis på at du eksisterer og at dette faktisk er deg?
Andre sektorer som kan ha stor nytte av teknologien, er i følge Smith forskynings- og logistikkbransjen.
– Tenk på de som driver med vaksine-transportering for eksempel. Hvert år er det mange vaksiner som blir borte på veien. Hva om du kunne spore nøyaktig hvor du mistet vaksinene.
Ettersom blockchain-teknologi er designet for å administrere digitale eiendeler er det, ikke overraskende, mange som også sikter på media- og underholdningsbransjen. Startupen Ujo Music ønsker for eksempel å bruke blockchain-teknologi til å gjøre musikkbransjen mer transparent og gi artistene større kontroll over sine åndsverk. De vil blant annet gjøre det administrasjonsløst å være deleier i enkeltsanger. Hvis for eksempel artist A ønsker å lage en remix av sangen til artist B, kan artist B få en prosentandel av inntektene den nye sangen genererer.
– Jeg tror allikevel de første til å adoptere denne teknologien er bankene. Jeg tror de vet at de må gjøre en del endringer dersom de skal forbli relevante.
– Med andre ord er mulighetene mange. Bare tenk på alt vi potensielt kan gjøre både sikrere, mer effektivt og mer transparent?
En versjon av kompressoren under testing ved NMBU i Ås.
Ukens gründer har utviklet en teknisk løsning for komprimering av biogass. Den mobile kompressoren kan drives av for eksempel en traktor, og fraktes rundt med en tilhenger. Slik kan både gassprodusent og eier av den mobile enheten skaffe seg en inntekt ved å videreforedle en fornybar energibærer.
Tanken er at lokale aktører skal kunne komprimere gass på stedet der det befinner seg biomasse som egner seg for biogassproduksjon. Biogass produseres ved nedbryting av organisk materiale som for eksempel gjødselhauger, og teknologien er derfor spesielt relevant i landbruket – der slikt materiale finnes i store mengder. Men i utgangspunktet var kompressoren tenkt for et helt annet formål.
Bølger ble biogass
– Idèen oppsto egentlig med tanke på utnyttelse av havbølger, med et enormt energipotensial. Hvordan høste denne på en alternativ måte? Må energibæreren være elektrisitet, som er dyrt og omstendelig å levere til landnettet – eller å lagre?, spør John Brungot, som er gründer og eneeier av Innobørs-registrerte WaveGas AS.
Å bruke bølgeenergi til å drive et maskineri – for eksempel en kompressor – var svaret hans på denne problemstillingen. Senere ble det klart at kompressoren de utviklet til dette formålet også hadde andre potensielle bruksområder.
En fullskala pilot til havs ville kostet mellom femti og hundre millioner, og Brungot og Jenssen ble tidlig i prosessen klar over at det ville bli for krevende å finansiere noe slikt. Derfor vendte de oppmerksomheten sin mot et alternativ som ville være langt billigere å realisere – nemlig biogass. Kompressoren kan nemlig anvendes på alle typer gass.
Rimeligere løsning
– Potensialet er meget stort også for denne anvendelsen. Dessuten vil en pilot koste bare en liten brøkdel, anslagsvis bare en til to prosent av en havbølgepilot. Risikoen er også langt lavere enn for havbølger hva angår mulige havarier og kostnadene ved disse.
Brungot har ikke gitt opp satsingen på havbølger enda, men vil se an en pågående pilot som benytter seg av lignende teknologi før han eventuelt foretar seg noe mer på området.
Kompressoren ble utviklet sammen med Ronny Jenssen, men sistnevnte har siden blitt kjøpt ut av selskapet etter at flytting gjorde et videre samarbeid utfordrende. Brungot er dermed i dag alene om å drifte selskapet. Han er utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTH (nå NMBU), med tilleggsutdannelse i økonomi. Han har lang erfaring fra lederstillinger i næringslivet, med FoU som en gjennomgående rød tråd.
Trenger investeringer for å realisere pilot
Med flere patenter og innovasjoner bak seg fra tidligere er Brungot bevisst på viktigheten av å beskytte produktet sitt – men økonomien setter visse grenser.
– Selskapet har foreløpig på egenhånd søkt og blitt innvilget ett patent på selve kompressoren. Vi har foretatt patentsøk som viser mulighet for flere patenter, men økonomien har ikke tillatt flere søknader hittil. Foruten de to gründerne er også ingeniør Tom Ringstad ved NMBU oppført som oppfinner pga hans tekniske bidrag under laboratorietesten.
WaveGAS ønsker å komme i gang med et pilotprosjekt, men også her er økonomien en utfordring. Bedriften er avhengig av investeringer for å komme videre med planene.
– Selskapet er avhengig av å få tilført cirka en million for å kunne realisere en pilot. Vi er forespeilet rundt førtifem prosent støtte fra Innovasjon Norge, men det kreves at vi først kan vise til en akseptabel finansiering av de resterende midlene. Selskapet er ikke i stand til å egenfinansiere betaling for FoU og verkstedarbeider ved NMBU på Ås på annen måte.
Ønsker samarbeidspartnere
Hvis finansieringen kommer på plass og pilotprosjektet realisert så har bedriften allerede avtale med to kunder på Østlandet. Begge driver med biogassproduksjon med utgangspunkt i gårdsdrift.
– De vil bidra med råd og vink, samt utprøving. Om utprøvingen viser seg vellykket er de forespeilet en gunstig kjøpsavtale mot at de vil kunne stille som referansekunder.
Selskapet er også opptatt av å etablere allianser med industripartnere som kan bidra med kompetanse og erfaring innen utvalgte bransjer, for eksempel innen biogass-sektoren.
– Vi ønsker at alle som medvirker til å realisere en industrialisering av konseptet skal få godtgjort en rimelig andel av resultatene. Dette kan skje via styret, som foreløpig består av to personer, eventuelt via delaktighet i ledelse og drift, avslutter Brungot.
Hvordan skal en formidler av ingeniørkraft skape verdiene sine i en fremtid der datamaskiner kan spytte ut tyve utkast til en bro på en halvtime? IT-direktør Baste Amble i Multiconsult delte tankene sine om hvordan firmaet kan finne sin rolle i en tid med eksponentiell utvikling da InnoMags utsendte fikk en omvisning i bedriftens VR-rom.
Visualisering, ved bruk av virtuell og tilpasset virkelighet, er et av flere satsningsområder for Multiconsult i det de prøver å tilpasse seg en tidsalder der endringer i teknologi og arbeidsmetoder kommer stadig raskere. I fjor høst lanserte de sin 3-2-1 GO-strategi, som staker ut firmaet kurs frem mot 2020.
– I forbindelse med dette kjørte vi en analyse av bygg- og anleggsbransjen – og vår rolle – med tanke på digitalisering. Det fremkom ganske tydelig av funn og rapporter – både i Norge og internasjonalt – at bygg og anlegg scorer lavt på dette området sammenlignet med andre bransjer, forteller Amble.
Satsningen på VR er en av flere bedriften har initiert for å tilpasse seg den digitale virkeligheten og ta i bruk de mulighetene teknologien kan gi. I tilfellet VR har den allerede blitt tatt i bruk ved flere prosjekter, blant annet ved byggingen av det nye sykehuset i Tønsberg. I disse dager benyttes virtuell virkelighet i arbeidet med Campus Ås – som etter planen skal ferdigstilles i 2019.
– Noe av det vi ofte får høre er at vi ingeniører som prosjekterer ikke aner hva som foregår ute på en byggeplass. Jeg ser for meg at man på sikt kan ha e-læringsprogrammer hvor man kan kjøre en totimers på hvordan det er å være snekker på en byggeplass og bygge det man prosjekterer. I forhold til logistikk, fremkommelighet, hvordan vi viser de løsningene som blir bygd. Slik får vi satt oss i deres sko på en helt annen måte enn vi klarer nå, forteller Tania Wåge Leporowski, som er leder for kompetansenettverk, FoU og innovasjon i Multiconsult.
Målsetningen er at teknologien skal forenkle koordineringen av et byggeprosjekt, og gjøre kommunikasjonen mellom prosjektleverandør, entrepenør, byggherre og brukere av sluttproduktet mer sømløs. Gjennom å gå inn i virtuelle modeller av et prosjekt før og under selve byggingen får man lettere øye på potensielle problemer og utfordringer – og får dermed muligheten til å løse disse før ressurser blir kastet bort på en løsning som ikke fungerer. Hele den planlagte byggeprosessen fra dag til dag kan legges inn i modellen, og man kan spole frem og tilbake i tid for å forsikre seg om at alle partenes behov blir ivaretatt under byggingen.
Multiconsults VR-ekspert Ignacy Lozinski viser frem bedriftens VR-rom. Her med Hololens-briller.
– Vi må teste ut, prøve og feile
Amble forteller at bedriften befinner seg i en utredningsfase der de prøver å finne ut hvilke områder Multiconsult har forutsetninger for å gjøre seg gjeldende innenfor fremover. Virtuell virkelighet er bare en av syv ulike caser de har gående for øyeblikket – solenergi, gaming, smarte bygg og maskinlæring er andre områder de undersøker mulighetene for å integrere i produktet sitt.
Denne måten å jobbe på – der alt skjer i større tempo og man må ta store avgjørelser uten å være hundre prosent sikker på hvordan ting vil utvikle seg, mener han er en nødvendig del av fremtiden.
– Vi må teste ut, prøve og feile. Og så, når vi ser at ting fungerer, må vi få det raskt ut til de som trenger det. Utredningsfasen kommer til å bli en mye større del av virksomheten enn den tradisjonelt har vært, sier han.
– Samarbeid viktig for innovasjon
En annen ting som legges stor vekt på er samarbeid med andre aktører, innenfor og utenfor egen bransje. Bedriften har blant annet et samarbeid med eSmart fra Halden, som driver med maskinlæring og kunstig intelligens. De har også hatt møter med Telenor om mulighetene for å digitalisere bygg.
– Veldig mange som har jobbet i en annen type bransje er nå i ferd med å utvikle ting som kan være nyttig for oss, forteller Amble, og fortsetter:
– Vi ser at det er veldig nyttig å delta på Open Innovation Lab og møte folk som forteller hva de driver med i helt andre bransjer og firmaer. Hva er det de tenker og utvikler? Er det noe som funker på en måte hos dem som vi kan skru sammen på en annen måte hos Multiconsult, som kan gi oss innovasjon og utvikling? Vi vil ikke klare denne overgangen selv, vi må ha samarbeidspartnere, et økosystem.
– Jeg tenker at Multiconsults forte er at vi har øynene åpne i forhold til utviklingen, og ikke sover i timen. Vi er ute og besøker folk vi ikke har besøkt før, snakker med folk i bransjer vi ikke har snakket med før, skyter Wåge Leporowski inn.
– Bransjen må løfte i flokk
De to trekker også frem viktigheten av samarbeid innad i bransjen.
Det er fint med fyrtårn og spydspisser, men hvis byggebransjen skal være konkurransedyktig i en fremtid med eksponentiell utvikling må det løftes i flokk, mener Amble. Multiconsult må hele tiden forholde seg til entrepenører, byggherrer og kunder, og hvis innovasjonstenkningen stopper opp ved ytterveggene til firmaets lokaler blir digitaliseringsjobben en utfordrende øvelse.
– Vi orienterer oss mot kunder og entrepenører som vil være med på å løfte hele bransjen. Ingen i bygg og anlegg er tjent med at det er en og annen spydspiss med masse middelmådige aktører i mellom. Hvis bransjen skal være konkurransedyktig ovenfor softwareprodusenter og andre som kommer inn og tar over deler av virksomheten må du løfte grunnfjellet, sier Wåge Leporowski, og fortsetter:
– Jeg tenker – når kommer Google Engineering? Det er jo bare et spørsmål om tid. Derfor ønsker Multiconsult å løfte i flokk. Hvis 80% av bransjen ikke leverer varene så holder det ikke. Hvis du derimot løfter grunnfjellet med to etasjer så tar du det steget, og har hele gjengen med deg. Dette er noe vi prøver å få til, blant annet gjennom ulike initiativer og inkubatorvirksomhet. Dette er så viktig at vi ønsker å bidra til at det får næring.
Selskapet bak appen Be My Eyes, som bruker kamerateknologien på smarttelefoner for å koble synshemmede og blinde med frivillige hjelpere, ble utropt til vinnere av Oslo Innovation Award 2017 under den offisielle åpningen av Oslo Innovation Week i dag.
Grunnleggeren av Business for Peace Foundation, Per Saxegaard, delte ut prisen sammen med fjorårets vinner Johan Brand.
– Ved å utvikle denne inkluderende appen har firmaet brakt hundretusenvis av frivillige inn på plattformen sin – som deltar ved å låne bort øynene sine for å hjelpe blinde og synshemmede med sine hverdagsproblemer, sa Brand om vinneren.
– Hovedingrediensen er tillit
– Det er ikke så åpenbart at en femtitre år gammel nesten blind fyr fra Danmark skal motta denne prisen, men jeg håper at mitt eksempel kan være en inspirasjon for yngre og mer teknologivante nordmenn, så dere kan vinne. Det er en glede å være her oppe, så gå for det!, sa app-oppfinner Hans Jørgen Wiberg da han mottok prisen.
– Jeg tror at hovedingrediensen i Be My Eyes rett og slett er tillit. Tillit mellom de to menneskene som får og gir hjelp. Jeg tror at vi i Skandinavia har en veldig høy grad av tillit til hverandre, og at tillit er en bra ting å eksportere – noe som det er bruk for rundt i verden. Så jeg håper at Be My Eyes på en måte vil være i stand til å eksportere tenkingen bak denne tilliten, fortsatte han.
En halv million frivillige
Tidligere har Oslo Innovation Award blitt delt ut til norske bedrifter, men fra og med i år har man utvidet fokuset og også nominert fra de andre nordiske landene. Hovedkriteriet for å bli vurdert for prisen er at forretningsmodellen må ha et aktivt fokus på FNs bærekraftsmål.
– Å løse viktige sosiale problemer, mens man samtidig engasjerer oss til å være mer menneskelige, er et kraftfullt signal. Flere bedrifter burde følge etter, sa Saxegaard fra scenen.
iInnomag har tidligere skrevet om Be My Eyes i denne saken om nyvinninger innen helsesektoren. Appen har i dag over trettifem tusen blinde og synshemmede brukere på verdensbasis, og over en halv million frivillige tilbyr sine tjenester gratis på firmaets plattform.
Studentlaget WARR Hyperloop fra TU München har for andre gang blitt kåret til vinnere av Elon Musks konkurranse, som går ut på å utvikle fremtidens transportsystem. Nå kommer de til Norge for å dele sine erfaringer.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE. Gå ikke glipp av gratis-arrangementet ”Technology Game Changer” ved å sikre din billett HER)
– Jeg elsket ideen om å jobbe med noe som fortsatt er helt nytt og som kan komme til å ha stor nytteverdi for en hel verden om bare noen få år, sier teknisk sjef på studentlaget WARR Hyperloop, Anna Branz.
Konseptet Hyperloop ble opprinnelig foreslått av Tesla- og SpaceX-gründer Elon Musk i 2013. Han la det frem som et «åpen kildekode»-prosjekt, hvor idéen var å bygge en bane mellom San Francisco og Los Angeles i California. Målet hans var at andre skulle bli inspirert og hjelpe til med å sette idéen ut i livet.
I 2015 utlyste han derfor en studentkonkurranse, der han utfordret studenter til å være med å utvikle det han mener kan være svaret på fremtidens transportsystem. I januar og august i år ble første og andre konkurranse holdt, og det var tilslutt studentene fra det tekniske universitetet i Münchens som stakk av med begge førsteplassene.
– Jeg synes det er flott at det arrangeres en global konkurranse for å utvikle en ny type transportsystem. Idéen om at vi trenger noe annet enn biler, er virkelig i ferd med å spre seg, sier Branz, som til daglig studerer til å bli mekanisk ingeniør.
Så hva er egentlig Hyperloop? Kort forklart består den av et rørsystem med lavt trykk (ca 100 Pa), hvor en passasjerkapsel drives fremover av lineære induksjonsmotorer og luftkompressorer. Systemet reduserer luftmotstand mot passasjerkapselen, og fjerner friksjon fra hjul, slik at den kan transporteres i høy hastighet med lavere energiforbruk enn tog.
Hastighetene kan i teorien komme opp i 1200 kilometer i timen og blir det nye transportsystem en realitet, vil det kunne gjøre hverdagen til pendlere og andre reisende betydelig mer effektiv. Med Hyperloop vil det for eksempel bare ta i underkant av en halvtime å reise de rundt 500 kilometerne fra Oslo til Trondheim.
I tillegg til å muliggjøre transport, skal en Hyperloop være selvforsynt med strøm ved hjelp av fornybar energi som for eksempel vind og sol, og kinetisk bremseenergi.
En realitet om 5-7 år?
Studentlagene ble under den første konkurranse utfordret til å lage den beste passagerkapselen, bedømt ut ifra design og hastighet, mens man under konkurranse nummer to ble bedømt utelukkende på hastighet. Under konkurranse nummer to kom det tyske teamet, bestående av 30 studenter fra 15 ulike nasjoner, til slutt opp i en hastighet på 324 km/h, noe som sikret dem førsteplassen for andre gang på rad.
Når tror du at Hyperloop vil kunne bli en realitet?
– Det er vanskelig å si, men den første banen kan muligens være en realitet allerede om fem-syv år, tipper Branz.
Musk kaster iallfall ikke bort tiden og har nå utlyst en tredje studentkonkurranse, der utfordringen igjen er å lage den raskeste passagerkapslen. WARR Hyperloop er allerede godt i gang med forberedelsene, kan Branz fortelle.
–Vi jobber nå med å bygge et nytt vinnerteam. Vi har ikke snakket så mye om det nye konseptet ennå, men jeg regner med at de kommende deltagerne allerede har noen gode idéer på hvordan vi kan vi kan stikke av med seieren neste år også.
Kommer til Norge
Under Oslo Innovation week, som tar sted neste uke, arrangerer Patentstyret i samarbeid med Forskningsdagene, gratis-seminaret ”Technology Game Changer”, for alle som er interessert i å vite mer om hvordan innovasjoner som Big Data, kunstig intelligens og miljøvennlige teknologioppfinnelser er med på å forme morgendagen.
På seminaret kommer også Branz og flere representanter fra WARR Hyperloop til å snakke mer om hvordan selve poden er designet, og hvordan de jobbet for å komme frem til vinner-konseptet.
– I tillegg kommer vi til å dele våre inntrykk og erfaringer fra konkurransen, og det blir også anledning for publikum til å stille spørsmål de brenner inne med, avslutter hun.
Lyst til å vite mer om de største teknologiinnovasjonene akkurat nå, kan du sikre deg din gratisbillett til ”Technology Game Changer” HER.
En kjent norsk milliardær utbrøt for noen år siden «Sorry, jeg er like opptatt av fotball som Elton John er av damer» og punkterte med det journalistens forsøk på å skape nok noen spaltemetre. «Jordbærselgerens» avvæpnende kommentar rinner oss i hu i en uke der vi umulig kan være de eneste som gripes av undring over hvor mye digital trykksverte som ofres på enkelte saker, og hvor lite som blir andre til del.
Uka begynte med opplesning av en 105 sider lang dom der den nå pensjonerte politimannen Eirik Jensen nok opplevde tidenes blåmandag. Han levnes liten ære, og for oss som ikke kjenner saken i detalj, virker antallet tvetydige SMS-meldinger lite tillitsvekkende, men det gjør også politiets manglende respons og fraværende ledelse over tid. Mediedekningen var enorm, og dekket alle kanaler som nyfalt snø i desember.
Det faktum at vårt nasjonale oljefond denne uken passerte 1000 milliarder blanke norske kroner ble mer eller mindre forbigått i stillhet, President «Demolition man» Trumps kommentar om å blåse både Nord Korea og Rocket Man Kim Jung-Un til himmels, ble knapt viet en kommentar og det samme var tilfelle da NRK denne uka slukket sine FM-sendere på Østlandet, i et grep som fratok hver tredje nordmann statskanalene via den tradisjonelle FM radioen. Det blir interessant å se om lytterne går over til DAB+ eller tyr til lokalradiostasjonene som fortsetter å sende som aldri før. Norge er foreløpig det eneste landet i verden som har vedtatt å stenge FM-nettet, og det må være lov å spørre om hvorfor man så aggressivt kjører frem en sak som tre fjerdedeler av publikum ikke ønsker seg. Uansett resultat fremstår DAB-prosessen som et eksempel på en prosess der noen få store aktører har presset på og lobbet frem en løsning som brukerne er lite tjent med, – kanskje velger de å forbigå NRK i stillhet. Det ville ikke være første gang noen presset frem en reform som ser vakker ut på papiret, men som i realiteten bidrar til å ødelegge møysommelig opparbeidet kundetillit.
Vi skal ikke uttale oss altfor friskt om tillitsnivået blant kundene når det gjelder ToysR’Us, Reno Norden, Norske Skog, Oceansaver og Moods of Norway, men nøye oss med å konstatere at alle disse selskapene i realiteten gikk konkurs i uken som gikk. Trist som faen!
Mens det norske renovasjonsmarkedet slikker sine sår og over 130 kommuner innser at det av og til kan være dyrt å kjøpe en tjeneste for billig, er andre ute og mener konkursen beviser at private aktører bør holde seg unna kommunale tjenester. DET kaller vi overtolking.
Ikke bare trist, men også litt pinlig må det være for Moods of Norway som for 4 år siden ble kåret til årets vekstvinner, og som på en konferanse i regi av DNB tipset gründere om behovet for god økonomisk kontroll.
Med over 120 millioner i gjeld virker det som om de glade traktorkameratene fra Stryn burde lese sine egne gode råd til gründere levert da festen fortsatt pågikk;
Ryddighet i økonomi, logistikk, produksjon og drift. Trekk på andres erfaringer.
Hold det du lover – jobb for å innfri når ting ikke går helt som planlagt.
Skap en inkluderende organisasjon som tør å tenke annerledes og lytt til din egen intuisjon, venner, mødre og bestemødre, mer enn på markedsanalytikere og andre som vet alt om hva som kan gå galt.
Innovasjon Norge er blant selskapene som har heiet frem både Oceansaver og Mooods of Norway, og vi håper disse konkursene ikke medfører bråk om offentlige tildelinger til gründere som tør å utfordre status quo. Realiteten er at det er svært vanskelig å plukke vinnere, – men i og med at både Moods of Norway og Oceansaver har fått store beløp fra Innovasjon Norge er det betimelig å stille spørsmålet om det EGENTLIG er det statlige virkemiddelapparatets oppgave å plukke vinnere. Man kan kjøpe mange dresser for alle de millionene Innovasjon Norge har strødd utover de glade gründerne med den kule nachspiel ideen om å gi verden gladere farger på jakkene.
Vi er på vei inn i en ny tid og det går mot høst. Det er ikke bare grundere som går tomme for penger som står foran tøffe valg. Men når vi sprenger grenser og åpner for helt nye muligheter, kan vi også skape nye resultater – kanskje mer enn vi noen gang trodde var mulig.
Det handler om å ta ansvar, det handler også om aksept og ikke minst om villighet til å se på tillit som en verdi det er vel verdt å kjempe for.
Det er årsaken til at vi denne uka sender avgårde innovasjonsblomsten til gründerne i de fem selskapene som denne uka måtte henge kroken på døra, og vi avslutter med å sitere Tomra-gründeren Petter Plankes bevingede ord om at det er slett ikke alltid man blir rik av å starte selskaper, men det er alltid berikende!
En ny studie av Sannes og Andersen (BI) viser at norske ledere bruker langt mindre tid på å diskutere teknologi enn både amerikanske og asiatiske kollegaer. Vi bruker også i mye større grad IT-budsjettene på å holde liv i gamle og utdaterte systemer, fremfor det vi burde gjøre: utvikle nye produkter og forretningsmodeller.
Ofte handler det ikke om vilje, men kultur. Det viser en fersk rapport fra Microsoft og Qvartz. Store norske virksomheter har typisk liten toleranse for at initiativ kan feile, og dette fører til at tiden fra idé til virkelighet blir for lang. De digitale talentene som kunne fått til endring, foretrekker ofte å jobbe for nye og små virksomheter, der man har en mer leken tilnærming til problemløsning.
Like fullt anser majoriteten av norske bedrifter seg som langt fremme på digitalisering. Denne sviktende virkelighetsoppfatningen er kanskje det farligste av alt. For vær ikke i tvil; Norge står overfor en storm. Den har allerede snudd alt fra underholdnings- og mediabransjen, til transport og overnatting på hodet, og langt flere bransjer står for tur.
Noen kutter gjerne litt i kostnadene og håper at det hele går over
I møte med så komplekse og uoverskuelige endringer, er det fort gjort som leder å bli oppgitt, eller tenke at «dette gjelder ikke meg». Noen kutter gjerne litt i kostnadene og håper at det hele går over. Eller de gjør overfladiske grep for å vise at digitalisering er på agendaen.
Men når verden endrer seg i rasende fart, er det ikke nok å lansere en ny app, eller å opprette en innovasjonsgruppe. Du må la digitaliseringen gå løs på kjernen av det du gjør; selve forretningsmodellen.
Vi ønsker ikke her å svartmale, men heller å motivere til å gripe de enorme mulighetene som ligger i teknologiskiftet. De virksomhetene som tar grep nå, kan ha en svært lys fremtid i møte. Med våre flate organisasjoner, høye utdannelsesnivå og tradisjon for automatisering, er Skandinavia usedvanlig bra rigget for å ta den digitale ledertrøyen.
Så kjære leder og styremedlem. Gå foran speilet, og rop til deg selv:
Jeg skal digitalisere, jeg skal ikke dø!
Her er ti konkrete grep du kan gjøre allerede nå
Erkjenn at du må endre deg: Digitalisering handler først og fremst om endring, mens teknologien bare er en driver. Derfor kan det ikke overlates til IT-sjefen alene. Erkjenn at digitalisering er noe organisasjonen din må jobbe aktivt med, og forankre det hele veien til toppen.
Omstill ledelsen: Fyll toppen med kompetanse og drivkraft på omstilling og digitalisering. Styret må få digitalisering på dagsorden ved å stille de riktige spørsmålene. Ledelsen kan ikke kun måles på resultater, men også på om forretningsmodellen vil evne å overleve i fremtiden.
Gå foran speilet, og rop til deg selv: Jeg skal digitalisere, jeg skal ikke dø
Forstå hva du tilbyr: Kunden vil ikke kjøpe en 5 millimeter drill, de vil ha et 5 millimeter hull i veggen. Forstå hvilke behov du egentlig dekker for kunden, og let etter ny teknologi som gjør det mulig å løse behovet på en smartere måte. Se gjerne til utlandet for å fange opp endringer tidlig.
Tenk utenfor egen bransje: Den tradisjonelle inndelingen av bransjer blir stadig mindre relevant, ettersom ny teknologi fjerner inngangsbarrierer. Spør deg heller i hvilket marked nettopp din organisasjon kan gjøre en virkelig forskjell.
Skill på små og store avgjørelser: Det er veldig få avgjørelser som ikke kan reverseres om det viser seg at du tok feil. Likevel har vi en tendens til å bruke like mye tid og ressurser på alle avgjørelser vi tar. Tar du hurtige avgjørelser på det som er reverserbart, vil du også innovere raskere – og folk vil ha det morsommere på jobb.
Sats på talentene: Det er ikke topplederne, men små team med talentfulle mennesker som kommer til å bygge fremtiden. Bygg et miljø som tiltrekker den beste kompetansen, og gi dem frihet til å skape.
Prøv alle idéene: Ingen vet på forhånd på hva som vil lykkes. Fjern heller hindringene i organisasjonen, så det er lett for ansatte å teste og forkaste idéer i en tidlig fase.
Ikke gjør alt selv: Du trenger ikke alltid løse alle oppgavene i egen virksomhet, bruk heller nettverket rundt deg. Det er alltid noen der ute som kan få jobben gjort, og ofte mer effektivt.
Øk frekvensen på IT-leveransene: Ikke bare se på evnen til å redusere kostnader på IT, men også i hvor stor grad dere evner å bruke ny teknologi til å forbedre kjernevirksomheten, og hvor raskt dere klarer å bygge og lansere ny funksjonalitet.
Bygg rett kultur: Den største bremsen for gode idéer er kulturen din, og den kan ikke all verdens konsulenter og rapporter endre. Ha fokus på verdier og «passion», vis veien med konkrete eksempler, og få stilnet kreftene som kjemper for at ting forblir som de alltid har vært.
Lykke til!
Ildsjelene for digitalisering: Øystein W. Høie, Teknisk Ukeblad Media – Øystein Vandvik, Miles – Jean-Luc Orgeret, Miles – Inger Lin Skjerve, Innovate – Christine Lundberg Larsen, Regnskap Norge.
Generalsekretær i Nordisk ministerråd Dagfinn Høybråten åpner Nordic Innovation House i New York. Til høyre Svein Berge
i Nordic Innovation. Foto: Innovasjon Norge
Innovasjon Norge åpner Nordic Innovation House i New York for å gi norske gründere bedre tilgang til nettverk og kompetanse i et av verdens største økosystem for oppstartbedrifter.
Utenriksminister Børge Brende, generalsekretær i Nordisk ministerråd Dagfinn Høybråten, og ministre fra Sverige, Danmark og Finland var tilstede da Nordic Innovation House ble åpnet på Manhattan i går. Det nye kontorfellesskapet er en videreføring av Nordic Innovation House i Silicon Valley, og skal bidra til å styrke miljøet for nordiske gründere i New York, skriver de i en pressemelding.
-New York er inngangsporten til et stort og krevende marked og blir stadig viktigere for gründere. Det er derfor svært gledelig at Norden nå etablerer et felles senter for innovasjon i New York. På Nordic Innovation House vil bedrifter som er i ferd med å etablere seg her ha tilgang til kompetanse og tjenester som er viktig for å lykkes i dette markedet, sier utenriksminister Børge Brende i pressemeldingen.
Samarbeider om å sette nordisk innovasjon på kartet
-Med bakgrunn i den gode erfaringen vi har fra Nordic Innovation House i Palo Alto er det en glede å lansere et tilsvarende program for gründere på østkysten. Nordic Innovation House skal gjøre være en møteplass som kan gjøre det enklere for ambisiøse norske bedrifter å teste sine produkter og løsninger i et nytt marked, sier Pål T. Næss, direktør for Gründere og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge.
Det nye kontorfellesskapet driftes av WeWork, og norske gründere som flytter inn får dermed jobbe side om side med andre lokale og internasjonale gründere. Selskapene kan kjøpe seg en fast kontorplass, men de kan også jobbe fra andre WeWork-lokasjoner eller eget kontor, og allikevel knytte seg opp mot de mentortjenestene og aktivitetene som tilbys gjennom programmet.
No Isolation først ute
No Isolation, som blant annet kom med på listen over 50 av Norges mest innovative startups i fjor, er det første norske selskapet som blir medlem av Nordic Innovation House. De har utviklet en robot som lar langtidssyke barn få delta i skolehverdagen,og satser nå i USA.
-Vi har store forventninger til hva Nordic Innovation House kan hjelpe oss med. De er dyktige mennesker med et stort kontaktnettverk, og vi ser frem til at de kan hjelpe oss med å vokse i det amerikanske markedet. New York har østkystens største og raskest voksende gründermiljø, og har samtidig en sentral beliggenhet med tanke på sykehus, skoler og organisasjoner som vi skal samarbeide med fremover, sier Preben Kristiansen i No Isolation.
Om Nordic Innovation House
Nordic Innovation House New York er et samarbeid mellom Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge. Programmet er hovedsakelig finansiert av Nordic Innovation, som er en del av Nordisk ministerråd, og virkemiddelapparatet for næringsutvikling i de ulike nordiske landene.
Entrepreneurship is everywhere! Traditional business executives fearing disruption or even extinction, need to innovate, transform and become entrepreneurial.
Many attend seminars and courses to ‘learn innovation’, while others seek to hire graduates of ‘entrepreneurship programs’. While these approaches can provide new ideas, real entrepreneurism and innovation are not taught but are learned by practice. “Silicon Valley Style” entrepreneurs take risks, passionately solve real problems and gain experience by working in multiple companies. Through this, they learn ‘hands-on’ how to build and lead a team through agile development and customer adoption to profitable growth.
While young founders Marc Zuckerberg and Steve Jobs succeeded by learning from mentors and activity, most successful entrepreneurs are over age 40 and have experience in at least three companies before branching off on their own.
Established companies such as Google, Tesla, GE, Kongsberg Gruppen or Telenor can provide a great foundation for future entrepreneur while gaining fresh thinking and developing new solutions for the future.
Innovation and entrepreneurship cannot be ‘taught’ in a course but learned through practice including taking risks and using passion and creativity to succeed.
Avinor-topp Dag Falk-Petersen tror at det første elektriske passajerflyet vil være i luften innen 2025, og at CO2 utslippene fra luftfarten vil være redusert med 30-50 prosent innen 2030.
Det var da Norges Varemesse og fornybarnettverket OREEC på Kjeller inviterte til konferanse om Smart Mobility i Lillestrøm at Falk-Petersen delte sin visjon om fremtidens flytransport.
Transport som går på elektrisitet er i vinden som aldri før, men til nå har elektriske passasjerfly vært en relativt fjern drøm. Små el-fly har dog allerede lettet fra bakken, men tunge passasjerfly er en større utfordring, da batteriteknologien ennå ikke er godt nok utviklet. Men teknologien kan være på plass innen kort tid, skal vi tro Avinor-sjefen.
– Elektrifisering vil være det neste store i lufta. Vi opplever at både Airbus, Boeing og andre nå ser til Norge med sikte på å teste ut sine løsninger her, og vi vil gjerne være en katalysator for å få dette til. Teknologien finnes allerede, og det er på ingen måte utopisk at de første elektriske flyene kan være i lufta i 2025, sa Falk-Petersen til Romerikes Blad.
Mange fordeler
El-fly vil kunne ha flere fordeler. Ikke bare vil det redusere driftkostnadene til produsentene, noe som igjen vil føre til billigere flybilletter, menstøyen fra fly vil bli redusert betraktelig, og en rekke mindre flyplasser vil kunne klare seg med kortere rullebaner, tror han.
I tillegg vil CO2-utslippene minske betraktelig. Inntil videre er det derimot biodrivstoff som Avinor-sjefen ser på som det det viktigste utslippstiltaket for flysektoren på kort sikt.
– Vi var først i verden med å prøve ut det, og jobber nå intenst med flybransjen for å få til produksjon i Norge – gjerne fra norsk skog, sa han.
Ideen til UpFront Marketings forretningsmodell ble unnfanget i en heis. Nå ønsker de to gründerne bak selskapet å etablere seg i markedet for innendørs reklameplass – gjennom å ta i bruk uutnyttet plass i næringsbygg og boligblokker.
– En av våre største konkurransefordeler er at demografien til målgruppene vi når fra våre plasser er veldig godt kartlagt og dokumentert – dette skaper en høy verdi for våre kunder, siden de kan tilpasse markedsføringen ut fra dette, forteller Martin Flateby, som er en av de to gründerne som står bak bedriften.
Et av salgspunktene til startupen er mulighetene konseptet gir for spesifikt tilpasset reklame. Ved å sette opp digitale skjermer i heiser, oppganger og inngangspartier gir de sine kunder eksponering på en alternativ arena der det i større grad enn vanlig kan forutses hvem som kommer til å se reklamen.
Siden ingen i Norge har gjort innendørsarenaen til sin egen enda tror han potensialet her til lands er stort.
– I dag er det ingen aktører som er aktive innenfor denne nisjen av medieformidling, og vi skiller oss dermed ut i markedet, forteller Flateby.
Kjedelig heistur ble spire til forretningsmodell
Idéen kom da medgründer Even Ødegård stod i heisen på vei opp til noen bekjente. Heisturen var litt for langvarig for Evens smak, og det slo ham: “Hvorfor er det ingenting å se på mens jeg står her?” Han luftet en idé om reklame i heisen for Flateby, og ballen begynte å rulle. Ingen av dem var i tvil om at de ønsket å satse hundre prosent på prosjektet. Gründerdrømmen hadde vært med dem lenge, og de hadde begge vært med på mindre vellykkede prosjekter etter endte studier på BI.
– Vi har begge et brennende ønske om å skape noe eget og å være med på reisen det er å utvikle en idè til et velfungerende selskap, forteller Flateby.
– Fokus på relasjonene
Innobørs-registrerte UpFront Marketing benytter seg av teknologi og løsninger som allerede eksisterer i markedet, men tar dem i bruk på en arena der ingen er til stede i dag. Muligheten for at det kan dukke opp konkurrenter må dermed tas med i betraktningen.
– Vi har høyt fokus på tett oppfølging og gode relasjoner til både samarbeidspartnerne og kunder, slik at vi kan bli den beste i vår nisje og dermed ikke være så utsatt ved eventuelle nye aktørers inntog.
Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?
– Kundene våre blir lovet at annonsering via oss gir høy grad av oppmerksomhet, en presis indikasjon på hvilke kundegrupper de kan nå fra forskjellige plasser og muligheten til å tilpasse kampanjer lokalt.
Potensielle kunder gründerne har vært i kontakt med er nysgjerrige på hvilke muligheter denne typen markedsføring kan være med på å skape for dem. Samtidig ligger det en del skepsis der, som følge av at konseptet er nytt og de ikke har gjort seg noen egne erfaringer.
– Tilbakemeldingene har jevnt over vært gode, forteller Flateby.
Ønsker investeringer
For øyeblikket er det ingen investorer i selskapet, men dette er noe de nå vil søke aktivt etter.
– Både rene finansielle investorer og eventuelle personer som kan være mer aktive og komme med innspill og forslag til løsninger og forbedringer er interessant.
Flateby mener tidspunktet for oppstarten har vært gunstig. Det skjer mye på det teknologiske området når det gjelder skjermer og digitale skilt, og endringene kommer raskt.
– Prisen på skjermer faller, og teknologien vi er avhengig av er tilstede – for eksempel gjennom innebygd 4G på skjermene, som gjør at vi kan fjernstyre hva som vises. Det er flere utendørs markedsføringsflater enn noe gang i norske byer. Storbyene vil bare få flere ettersom bysykkel-avtalene vokser og reguleringene endres. Det vil bli tøffere konkurranse om kundene, men det er her vi kan utnytte muligheten til å få kunder inn i vår kanal, avslutter Flateby.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
