Australia må løse energiutfordringene sine ved å satse på fornybare kilder eller risikere å havne i “den mørke middelalderen”, i følge Tesla-gründer Elon Musk.
– Noe som ikke er fornybart vil per definisjon ta slutt på et eller annet tidspunkt. Og da vil man ha valget mellom å se sivilisasjonen kollapse eller finne fornybare kilder, sier Musk i et intervju med den australske utgaven av TV-programmet 60 minutes. Det var news.com som først skrev om Musks tv-opptreden.
En del australske husholdninger har den siste tiden valgt å forsake elektrisitet fullt og helt, som følge av en energikrise som har fått strømprisene til å gå i taket. Delstatene som har de høyeste prisene er for øyeblikket dyrest i verden – med over fire ganger dyrere strøm enn i Norge.
Føyer seg inn i rekken
Musk reagerte med sjokk da han ble informert om de høye prisene av programlederen.
– Wow, virkelig? Jeg ante ikke at det var så dyrt å gå den fossile ruten. Jeg mener, Australia har så mange naturlige ressurser, elektrisitet burde være billig her, sa han.
Dette er ikke første gangen Musk kommer med dommedagsprofetier og dystre spådommer – advarselen om at et Australia uten satsning på fornybar energi kan gå en post-apokalyptisk fremtid i møte føyer seg inn i en rekke kontroversielle uttalelser. Mest oppmerksomhet har han fått for sin påstand om at uregulert utvikling av kunstig intelligens er en trussel mot menneskeheten.
Politisk uenighet blant årsakene
Krisen kommer blant annet som en følge av manglende tilgang på rimelig gass, samtidig som Australia er i prosessen med å gå bort fra kullbasert energi. Situasjonen var en helt annen da kullkraftverket Hazelwood, i staten Victoria, varslet at de ville stenge dørene mot slutten av 2016.
– Kraftverket har operert i et vanskelig marked, med lavere elektrisitetspriser og med et overskudd av tilgang på elektrisitet i Victoria, sa ENGIE-direktør Isabelle Kocher den gang.
I dag er det nettopp Victoria som har de høyeste strømprisene i Australia. I følge news.com har en politisk konflikt, der de forskjellige statene i Australia og resten av Commonwealth krangler om hva som skal være landets fremtidige energikilder, ført til at prisene har kommet helt ut av kontroll.
Skal bygge verdens største batteri
Musk og Tesla er på sin side allerede inne for å forsøke å avhjelpe situasjonen. I kjølvannet av en twitter-samtale i mars inngikk han et veddemål om at Tesla skulle bygge ut et energisystem med en kapasitet på hundre megawatt for staten South Australia i løpet av hundre dager – eller betale regningen for systemet selv. I følge Tesla vil systemet – som blant annet vil bestå av verdens største lithium-ion-batteri – stabilisere statens strømnett og bidra med energitilførsel til over tretti tusen husholdninger.
– Folk i Australia burde være stolte av det faktum at landet vil ha verdens største batteri. Det er en inspirasjon, og vil bidra til å fortelle hele verden at dette er mulig, sa han til tv-programmet.
Selskapet fikk prisen av NTNU, Zero og NHO for sitt banebrytende og langsiktige arbeid med utviklingen av en ny produksjonsmetode for solcellesilisium.
«Metoden gir lavere klimagassutslipp, mindre energiforbruk og økt kostnadseffektivitet. Gjennom satsing på innovasjon, langsiktig eierskap og sterkt fokus på reduksjon i utslipp av klimagasser og energiforbruk er Elkem Solar en driver for det grønne skiftet. Høykvalitets silisium fra Elkem Solar er viktig for å gjøre solceller mer konkurransedyktige, og er et godt eksempel på at norsk prosessindustri kan være ledende i et internasjonalt marked», heter det i juryens begrunnelse for prisen, som ble utdelt på Zerokonferansen.
– Norsk prosessindustri har tatt mål av seg å øke verdiskapingen betydelig ved nye prosesser med stadig mindre klimaspor. Elkem Solar viser at prosessindustriens visjon om nullutslipp i 2050 ikke er utopisk, sier Kristin Skogen Lund, adm.dir i NHO, i en pressemelding.
– Et eksempel på internasjonalt bidrag
– Elkem Solar har i lang tid jobbet tett med universiteter og forskningsinstitutter i Norge – for eksempel i forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) Solar United med IFE, NTNU, SINTEF, UiO samt en rekke industriaktører. Slike samarbeid er helt avgjørende for å lykkes internasjonalt, sier Olav Bolland, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
Formålet med prisen er å sette søkelys på at det er næringslivet som er nøkkelen til det grønne skiftet, og til årets pris mottok juryen nominasjoner fra en rekke ulike bransjer.
– Elkem er et eksempel på at stadig flere norske bedrifter bidrar til viktige klimaløsninger internasjonalt. Fra ZEROs side handler koblingen mellom klimapolitikk og næringsliv om få frem klimaløsningene raskt nok, slik at vi kan hindre skadelig global oppvarming. Elkem bidrar til å gjøre solceller så billig og bra at fornybar energi kan vokse raskere, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.
– Jeg er glad for å motta prisen på vegne av alle som jobber i Elkem Solar og fabrikken på Fiskå. Siden vi startet opp har verdensmarkedet for solceller blitt 50 ganger større, og du får 10 ganger mer solstrøm for pengene. Gjennom høy utviklingstakt, kostnadsfokus og ikke minst unike ansatte, har vi overlevd i et tøft internasjonalt marked. Solceller er en av de løsningene som kan bety aller mest for å motvirke klimaendringene, og det har vi lyst til å være med å utvikle videre, sier Geir Ausland, verksdirektør i Elkem Solar.
Norske forskningsmiljøer har nå hentet ut rundt 4,6 milliarder kroner fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.
Fra forrige opptelling og til nå gjør norske forskningsmiljøer det markant bedre i konkurransen om EU-forskningsmidler. Regjeringen har satt som mål at norske forskere skal hente ut to prosent av totalbudsjettet i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Ved siste måling lå andelen på 1,91 prosent. I juni lå andelen norske forskere hentet hjem på 1,81 prosent.
– Flere har lykkes med store søknader
– Målrettet jobbing over lang tid gir resultater. Regjeringens ambisjon er at vi skal nå en returandel på 2,0 prosent, og vi ligger tett opp til det målet. Spesielt gledelig er at det er flere aktører som har lykkes med store søknader. Det er bare å gratulere, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding.
Norsk andel måles ut av andelen av de konkurranseutsatte søknadene som tilfaller norske aktører. Utgangspunktet for målingen er i søknader, ikke finansierte prosjekter. Dette gir de mest oppdaterte tallene, men også noen kjente, men små målefeil.
Nye målinger kommer tre ganger i året fra Europakommisjonens database over søknader til rammeprogrammet.
Løft til helseforskning
– Vi har intensivert arbeidet med å mobilisere forskningssøknader til EU ytterligere de siste årene, for å få mer igjen gjennom EU-forskningssamarbeidet. Forskningsrådet jobber sammen med institusjonene for å få fram sterke søknader. Vi ser særlig at vi det siste halvåret har fått til et løft innenfor EUs helseforskningssatsing. Det er vi veldig glade for, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning inneholder en opptrappingsplan for stimuleringstiltak for norsk deltakelse i H2020, og regjeringen har lagt frem en egen strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Det er særlig et mål å øke Norges gjennomslag i det europeiske forskningsrådet, ERC.
– De nyeste målingene viser at vi er på riktig vei. Instituttsektoren er allerede konkurransedyktig i EU-systemet, men det er likevel potensial for å bli enda bedre. Da må vi sørge for at kvaliteten på innsendte søknader blir forbedret, antall søknader med norsk deltakelse går opp, og at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter, sier Asheim.
Svaret er ja, skal vi tro Birger Steen i Zunum Aero. Målet er å ha det første elektriske flyet i luften i løpet av 2022.
Transport som går på elektrisitet er i vinden som aldri før, men til nå har elektriske passasjerfly vært en relativt fjern drøm. Små el-fly har dog allerede lettet fra bakken, men tunge passasjerfly er en større utfordring, da batteriteknologien ennå ikke er godt nok utviklet. Men teknologien kan være på plass innen kort tid, ifølge Birger Steen som sitter i Zunum Aeros advisory board.
– Hvis alt går alt etter planen, vil vi kunne redusere all kommersiell flyutslipp i verden med 40 % i løpet av 2030-årene, sa han under årets Zero konferanse.
Vil demokratisere flyindustrien
Det har skjedd mye innen luftfart. Antall flyvninger har doblet seg hver femtende år de siste 70 årene, fra én trillion i 1980 til ca. 15 trillioner i 2030. Samtidig har prisen på flybilletter halvert de siste 30 årene. Mens et fly i gjennomsnitt tok 20 personer i 1980, frakter et fly i dag i gjennomsnitt rundt 80 personer per flyvning.
Større fly som kan fly lengre strekninger, har ført til færre flyplasser. Dette har blitt et stort problem for alle de som er nødt til å kjøre milevis til nærmeste flyplass.
Zanum Aero ønsker nå å reversere utviklingen. Planen er å ha 10 000 landingsteder over hele verden og frakte passasjerer i mindre fly. Reduksjoner i operasjonskostnader skal også kunne gi en prisreduksjon på billetter på 40-80 %, tror de.
– Vi ønsker at folk skal tenke på flyene våre mer som busser enn fly. Målet er å demokratisere flyindustrien slik at folk skal slippe lange reiser til nærmeste flyplassen for så å landet et sted som ikke engang er deres siste destinasjon. Vi ønsker også å redusere prisene og tiden man bruker på flyplassen. Tiden det vanligvis tar å gå igjennom sikkerhetskontrolle for eksempel, vil bli redusert da sikkerhetstiltakene er mindre for små fly, forklarte han.
Konkret lover de å kunne fly deg to til fire ganger raskere enn vanlig. Første fly vil bli å se i luften i 2022 og skal etter planene kunne frakte inntil 50 passasjerer på strekninger på inntil 1000 kilometer.
De som tar LinkedIn på alvor nå, kommer til å få svært mye igjen for det i de kommende årene, mener den selvlærte sosiale medier-eksperten Christoffer Bertilsson. Han sammenligner mulighetene som ligger i mediet med de man hadde om man var tidlig ute med Facebook-markedsføring, og tror LinkedIn kommer til å trekke til seg millenials-generasjonen.
– Du kan tenke deg hva Facebook var for tre-fire år siden, da likes var nesten gratis og du kunne utrette veldig mye. Det var mange som ikke utnyttet det – men de som tok for seg av mulighetene har en stor fordel akkurat nå, sier Bertilsson.
Han er 27 år gammel og kommer fra en liten by i Sverige som heter Falkøping. I dag hjelper han hundrevis av profesjonelle med å holde foredrag for enda flere – og har dermed tusenvis av mennesker som drar nytte av informasjonen han tilbyr. Han forteller at dette er takket være at han har lært seg å mestre både LinkedIn og digital markedsføring – og hvordan man kan bruke dette for å hjelpe andre.
Hva er din bakgrunn?
– Jeg er selvlært, og gründer to the bone – i hele mitt profesjonelle liv har jeg drevet som gründer. Så har jeg jobbet litt på siden i tillegg. Frem til nå har jeg startet opp tre bedrifter.
Men hva skjer egentlig med LinkedIn?
– Tingen med LinkedIn akkurat nå er at det er veldig mye som foregår. De er i en utviklingsprosess, og er dessuten i ferd med å øke i popularitet. LinkedIn har funnet seg selv litt – og muligheten for å bygge sin personlige merkevare og komme seg ut på sosiale medier er nå sterkt til stede her. De har en høy organisk rekkevidde og organisk spredning som er nesten helt gratis. De som utnytter dette nå og faktisk tar tak i mediet og gjør noe med det – de kommer til å få en stor fordel om et par år.
Så du kan si at LinkedIn tar staffetpinnen fra Facebook når det kommer til markedsføring?
– Det som er spesielt med LinkedIn er at det er et profesjonelt nettverk også. Det er profesjonelle personer som bruker det, og de har høy utdanning, høy inntekt. Gjennomsnittlig størrelse på nettverk på LinkedIn er faktisk på 400 personer, så det er folk med stort nettverk som bruker plattformen. Hvis man vil nå ledere og personer som er høyt oppe i næringskjeden, da er LinkedIn den rette plattformen å være på. For dette er veldig unikt, du har ikke en annen plattform på sosiale medier med tilsvarende egenskaper.
Hva med influencer marketing? Har du noen tanker rundt det?
– LinkedIn er i ferd med å bygge seg litt om, man satser mer på det sosiale. De går litt bort fra det noe kjedelige imaget de har hatt tidligere. Og takket være dette er LinkedIn akkurat nå gull for influencer marketing – for å bygge personlige merkevarer. Du får veldig mye rekkevidde som person på LinkedIn, og blir synlig på et profesjonelt sted. Dessuten har LinkedIn mest troverdighet og tillit av alle sosiale medier plattformer. På Facebook for eksempel har du masse markedsførere som har lagt ut reklame – også Instagram og Snapchat er i ferd med å bli litt ødelagt av dette – men det har ikke helt skjedd på LinkedIn enda. Og derfor er det en mulighet nå, i de neste tolv til tjuefire månedene, for å hoppe på denne bølgen av influencer marketing og markedsføring for å synes.
Vil du si at det er to ulike måter å markedsføre deg på? Én på LinkedIn og en på Facebook, hvor du treffer ulike typer mennesker?
– Du kan sammenkoble annonsering på Facebook og LinkedIn, men det er litt mer avanserte taktikker. Men du må kommunisere på en annen måte på LinkedIn for å få det beste resultatet – det må passe inn i en profesjonell sammenheng.
Det jeg samtidig ser er at mange yngre influencers – millennials, folk som er på min alder – begynner å gjøre business på en ny måte. Det er mer ærlighet og mer transparens – og man deler mer av sin personlighet. Og dette er noe som får veldig høyt engasjement. Det er også noe som må skjønnes litt – på LinkedIn spesielt – og det er det som begynner å våkne til liv nå. Det er en veldig interessant utvikling – og den går over alle sosiale medier akkurat nå – at folk vil bygge relasjoner til personer, ikke til bedrifter. Og de vil ha transparens, de vil se hvordan det går på en vanlig arbeidsdag, ikke hvordan du ser ut når du er oppsminket og fikset foran et kamera. LinkedIn er på vei i denne retningen, og det gir nye muligheter.
Kan man si at på Facebook selger du dine produkter og på LinkedIn selger du dine historier og dine verdier?
– Ja, LinkedIn er mer et verktøy for å engasjere og bygge relasjoner. Du driver ikke med direkte salg her. Om en klesbutikk skulle selge klær til bedrifter så må de bygge en relasjon til den personen som kjøper inn klær – og kanskje kan de selge tusenvis av plass til én person, til en langt høyere verdi per salg. Istedenfor å selge til enkeltpersoner på Facebook.
Du fortalte at du i utgangspunktet var litt skeptisk da Microsoft kjøpte LinkedIn i fjor, men at du har blitt mer positiv nå?
– Ja, i begynnelsen så var jeg negativ til Microsoft og LinkedIn, litt redd for at de skulle ta det i feil retning. Men det de har gjort er å endre design på LinkedIn, de har oppgradert alle algoritmer, og har begynt med mer automatisering – og grepene de har tatt har faktisk fungert. Folk begynner å bruke plattformen mer og mer – og blir mer og mer engasjerte – og mobilappen er enkel å bruke. Dessuten har de satset mer på det sosiale, transparente som passer bedre for millennials og yngre mennesker. Jeg mener det har vært en suksess.
Hva er dine ambisjoner fremover?
– Først og fremst er det å lære folk om LinkedIn. Jeg har allerede hjulpet tusentalls ved hjelp av digitale kanaler og digital markedsføring, så målsetningen blir å nå ut til enda flere. For jeg ser jo at mange trenger hjelp, og det er bare noen enkle knep man må ha på plass for å lykkes. Det er så mange som bare har en LinkedIn-profil, uten å foreta seg noe med den – og det finnes masse muligheter der. Jeg har sett så mange lykkes med det, og det er så enkle ting som må på plass.
Hva tror du kommer til å skje på LinkedIn i de neste tre til seks månedene?
– De kommer til å fortsette å satse på influencers og personlig merkevarebygging. Og de som kaster seg på denne trenden kommer til å få svært gode resultater. Dessuten tror – og håper – jeg at de kommer til å satse mer på video og live-video, som på Facebook. Det hadde vært gull. Microsoft virker å ha tatt et valg om å tilpasse LinkedIn til milennials, og for dem er det video og live-video som gjelder. Får de dette inn i plattformen kommer de til å lokke til seg mer folk. Men ellers er det at de fortsetter å gjøre det de gjør nå, at flere begynner å bruke det, og at det blir en større del av den profesjonelle hverdagen.
Kan du gi noen tips til gründere om hvordan de kan bruke LinkedIn for å bli større?
– Først og fremst at frontpersonene i bedriften, som skal drive med salg og markedsføring, bygger opp sine profiler og legger til folk i sitt nettverk – og til og med legger ut personlige oppdateringer. Det fungerer veldig bra, og man får veldig mye synlighet. Og så er det at man legger til de personene som faktisk hjelper en til å nå sine profesjonelle mål – og som gründer, om du vil selge noe, få investorer eller hva enn målet er – at du har målet i bakhodet når du bruker LinkedIn, og legger til nettverk basert på dette.
Og så at de tør å skille seg litt ut?
– Ja, de må tørre å stå ut med haken litt. Du kan få en del negativ feedback , men det er sånn det er da, i sosiale medier. Det er noe man får ta, sånn er det jo i livet generelt.
Oppstartbedriften Digible ønsker å være knutepunktet mellom designere, produsenter og butikker med interesse for 3D-printede produkter, og har som målsetning å bli verdens største plattform på området. Slik vil de legge til rette for enklere formidling av personlig tilpassede, 3D-printede varer.
– Vi befinner oss i et veldig spesielt krysspunkt mellom digital tjeneste og fysisk vareproduksjon. Vi sikter på å bli verdens største distribusjons- og produksjonsplattform for 3D-printede produkter, uten en eneste fabrikk eller transportverktøy. Vi vil bare knytte design og produksjonsutstyr sammen ved hjelp av koding og en god dose forståelse, forteller Aman Mender, gründeren bak Innobørs-registrerte Digible.
Fikk nei fra Innovasjon Norge
Han startet bedriften i 2016, med et ønske om å benytte 3D-printing som en måte å produsere varer for forbrukermarkedet. Før oppstarten drev han en 3D-printing- og modelleringstjeneste en stund, men etterhvert ble han mer interessert i å utvikle infrastrukturen rundt bruk av teknologien.
– 3D-printing har tradisjonelt vært forbeholdt prototyp-stadiet av produksjon, som en rask måte å teste ut ideer på. Jeg så på det som en mulighet til å selge mer personlig tilpassede løsninger, og senke terskelen for å lansere nye produkter, forteller han.
Etter å ha satt sammen et team og utviklet en prototyp i starten av 2016 søkte han støtte fra Innovasjon Norge. Der fikk han derimot nei – begrunnet i at tjenesten allerede eksisterte, og at nettbutikkmarkedet allerede fungerte optimalt. Mender var misfornøyd med innsatsen til utviklerne i teamet sitt, og bestemte seg etter avslaget for å være sin egen utvikler. Han fullførte en ferdig løsning i juli 2016.
– I den tidlige versjonen kunne man bare laste opp og dele 3D-modeller med andre interesserte. Etterhvert la jeg til prising av produkter, og klarte å selge noen personlig tilpassede løsninger – hovedsaklig mobilcovere, forteller han.
Selger smykker, interiør og gadgets
Da Digible begynte å se på muligheten til å utvide produksjonen ved å bruke underleverandører og finne bedre salgskanaler, møtte Mender Johannes Halvorsen på Bitraf. Han skulle bli en reddende engel for prosjektet.
– Han begynte å hjelpe til med å designe siden. Vi ble et godt team, ettersom Johannes er mer av en detaljorientert perfeksjonist, mens jeg er mer systemorientert og har en lean startup-mentalitet.
Siden de to slo seg sammen har startupen begynt å få med butikker på konseptet, og har klart å få til en del salg innenfor produktkategoriene de har valgt å fokusere på. Går du inn på Digibles hjemmesider finner du kategorier for smykker, interiør/dekor og gadgets.
Hva lover dere kundene?
– Vi lover kundene våre at vi hører på dem og jobber for å tilfredsstille deres behov i den grad det lar seg gjøre. Vi lover også å sørge for å alltid sikre kvaliteten på produktene våre, og på tjenesten i form av leveringstid.
Ønsker investering på to millioner
Digible har allerede sikret seg partnere innenfor bransjene de opererer i for øyeblikket – og får på den måten tilført kompetanse rundt hva de enkelte bransjene krever og forventer.
– Vi etablerer partnere ved å vise dem hva vår teknologi kan tilføre dem, og ved å tilby dem den delen av kompetansen vår som de selv ikke besitter. For gode rådgivere gir vi fra oss en andel, i bytte mot kunnskapen de tilfører bedriften.
Selskapet har behov for finansiering, og søker etter to millioner kroner gjennom Innobørs. Mender forteller at de ønsker seg investorer som deler gründernes visjon.
– Vi har hatt interesse fra noen, men vi ønsker oss noen som tenner på å implementere og utnytte denne teknologiske endringen like mye som oss, og som har kompetanse og koblinger som virkelig kan hjelpe til med å bringe oss videre.
Selskapet har i det siste begynt å lykkes med å øke salgsvolumet sitt, forteller en optimistisk Mender.
– Den seneste tiden har vi har virkelig klart å begynne å tiltrekke oss butikker og rekruttere salgskanaler som ønsker å bruke oss. Dermed har også endelig omsetning begynt å stige ordentlig, avslutter han.
I denne artikkelen presenterer vi et utvalg av norske bedrifter som har tatt et steg videre fra kildesortering og virkelig tatt opp kampen for en mer bærekraftig verden.
Miljøbevissthet er fremtiden – vi ser at flere og flere forbrukere går for det grønne alternativet fremfor det enkleste og billigste. Dette har gjort at bedrifter i stadig større grad har begynt å gjøre tiltak for å verne om kloden til en intrigert del av foretningsmodellen sin, da de ser at dette ikke bare gagner miljøet, men også bedriften i form av profitt og et positivt rykte.
Blant annet ser vi at flere av de nye gründerbedriftene som har vokst frem den siste tiden, har utviklet apper som skal bidra til å forhindre overforbruk og matsvinn. Ikke bare har dette blitt tatt godt imot, det har også startet trender som å sy om gamle klær, å “dumpster dive” etter kastet mat og at butikker selger utgåtte varer til en ekstrem lav pris.
En av disse appene er Tise, som lar brukerne selge sine klær second hand til andre brukere. Appen har opplevd stor suksess, mye på grunn av investor og kreativ direktør Jenny Skavlan sin markedsføring av både temaet gjenbruk og appen i sosiale medier.
En annen er appen Too Good To Go (TGTG), som fokuserer på å koble dagligvarebutikker og restauranter opp mot forbrukere som ønsker å betale en redusert pris for varer. Førstnevnte vil uansett kaste all maten som er til overs, så TGTG lar dem selge denne overflødige maten til en billigere penge.
Best før, men ikke dårlig etter!
De siste årene har nordmenn sett problemene med “best før” merkingen da dette fører til store mengder med matsvinn. I følge matvett.no, kaster 70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år rømme og yoghurt på grunn av at den har utgått på dato. “Best før” og “utgått på dato” betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig, men merkingen sikrer butikkene rettslig om noen reagerer på maten.
På bakgrunn av dette, lanserte Q-meieriene kampanjen “best før – men ikke dårlig etter” i april i år. Der har de endret datomerkingen fra “best før” til “best før, men ikke dårlig etter”. Med dette håper de på å redusere matsvinn fra nordmenn, da meieriprodukter er spesielt utsatt.
Reis grønt
Et tiltakt Visit Norge har gjort, er å sertifisere miljøbevisste reiselivsbedrifter og fremme de ved å sette en gresstust på listevisningene. Det er bevist at flere og flere kunder går for de som satser på miljøbevissthet når de skal velge hotell eller transport. Det lønner seg derfor å fokusere på det grønne. For å se hvordan din bedrift kan bli sertifisert, sjekk ut Innovasjon Norge sin artikkel her.
Små tiltak
Foodora, hjemmeleveringstjenesten for mat, har gjort en litt annen vri på nettopp det – leveringen hjem. Istedenfor å sende sine arbeidere ut i biler eller scootere, sykler Foodoras ansatte fra A til B. Dette er et effektivt miljøtiltak for å minske forurensning.
Flere butikker har også startet med å spørre om kunden ønsker pose og kvittering, slik at det ikke blir et overflødig forbruk av poser og at unødvendig kvitteringer blir skrevet ut. Andre butikker har byttet ut plastposen med papirposer. Disse tiltakene er små, men effektive i kampen for miljøet.
– Ferdighetene man trenger for å lykkes i fremtiden er samarbeid, løsningsorientering og kreativitet. I de moderne spillene må man bruke alle disse ferdighetene for å vinne, sier Thomas Jesting, gründer av IKT Huset.
(Skrevet av Jenny Jacobsen på vegne av Senter for Sosialt Entreprenørskap)
Sosialt entreprenørskap finnes i mange forskjellige former, og det som behøves er ofte en god idé og en stor dose utholdenhet – særlig om ideen kan virke ukonvensjonell. IKT-huset har jobbet ut en slik idé og gjort den om til et samfunnsnyttig konsept.
GameIT, er laget for unge som av forskjellige årsaker ikke har fullført den videregående skolen. Her tar de i bruk kommersielle dataspill for å hjelpe deltagerne med å bestå tapte fag. Dette kalles spillbasert læring, og er annen måte å lære fag på. Metoden fungerer godt for de som allerede har falt ut av skolen. Spillene brukes til problemløsning, som er en viktig kvalitet i arbeidslivet.
Kursene er korte, og bidrar til å fullføre eksamener som privatist i engelsk, samfunnsfag, matematikk, norsk, og historie. Spillene som benyttes i undervisningen er «ordentlige», kommersielle gamingspill, ikke pedagogiske spill laget spesifikt for undervisningsbruk.
Gründer og daglig leder av IKT-huset, Thomas Jesting, er storfornøyd med resultatene av konseptet.
‒ Vi har holdt på med dette i tre år. Det startet med en ide og flere pilotprosjekter som vi finansierte selv. Vi brukte halvannet år på å utvikle GameIT og er de første i landet som leverer produktet. Det er kult og det funker! Det er økende interesse, stadig flere påmeldte og svært gode resultater å vise til. Dette er et kurs for alle som har lyst til å ta fag på en annen måte.
Vinn-vinn situasjon
Det er gjort mye forskning på temaet, og i 2013 konkluderte forskning i regi av EU med at spillbasert læring også har stort potensiale i forhold til sosial inkludering av dropout-ungdom. GameIT funger bra som læringsemetode på ungdom som allerede har falt ut av skolen, der hvor de tradisjonelle metodene som å lære gjennom å lese og lytte har vist seg å ikke fungere. Alternative undervisningsmetoder som GameIT tar tak i problemet på en helt ny måte, og gir ungdom det de trenger for å tilegne seg basiskompetanse. GameIT gir en praktisk tilnærming til fagene. Her handler det om å gjøre oppgaver for så å diskutere hvordan fagene kan brukes for å forklare det som nettopp er gjort.
‒ Spillene som brukes, er populære blant gamere. Det er actionspill, dokumentarspill og andre sjangere. Felles for kommersielle spill er at de fleste er laget på engelsk. Dermed passer de godt til engelskfaget. Så er det spill som This War of Mine, som er satt til krigen i Bosnia, og hvor man spiller en sivilist. Her lærer man om de mørke sidene ved krig. Metoder som GameIT er fremtidens læring. Spillene er utrolig fengende, samtidig har de mye fag og problemløsning i seg. Det er viktig for framtiden og skoledagen. Det er en vinn-vinn situasjon.
Konseptet har vært et benyttet av blant annet NAV Alna, hvor de jobber med å bygge basisferdigheter for de som har droppet ut av skolen og hjelpe de som mangler ett eller flere fag for å få vitnemål. Alle undervisningsoppleggene er koblet til læreplanen for videregående opplæring.
‒ Det har vist seg at de faglige ferdighetene til flere av kursdeltagerne har ligget på ungdomsskolenivå. Da er det ikke så rart at de ikke har klart å følge det ordinære skoleløpet, og at de trenger påfyll for å bestå. Flere av deltagerne har tidligere fått beskjeder om at de måtte slutte å spille på kveldene og stå opp tidligere om morgenen. Her så i stedet IKT-huset en mulighet til å bygge videre på det disse ungdommene allerede kunne, og la dem lære fag gjennom det. Det blir kombinert med lesesal- og en-til-en-undervisning.
– Antallet ståkarakterer på eksamen har vært ekstremt høyt. Det viser at om vi gjør fagene litt mer interessant, er det faktisk mulig å lære på en annen måte. Målsettingen er ikke å lage en privat, videregående skole basert på dataspill. Målet er å få de unge til å bestå videregående ved å hjelpe dem med de fagene de allerede mangler eller gjenoppta avbrutt skolegang.
Det snakkes mye om 21st Century Skills, altså de ferdighetene man trenger å ha for å lykkes i fremtiden. Her kommer evnen til å samarbeide, være kreativ og løsningsorientert høyt opp på listen.
– Dagens tradisjonelle skole er bra, men trigger i mindre grad til utvikling av disse ferdighetene. Skolen må tørre å tenke utenfor boksen for å løse problemer. Å sitte på “gutterommet” og spille dataspill er ferdigheter man kan ta med seg videre.
Vibeke Holth, redaktør i businessbladet Kapital og hovedansvarlig for kåringen av Norges mektigste kvinner, mener det ikke finnes noe såkalt glasstak som hindrer kvinner i å klatre til topps på karrierestigen. – Å hevde noe annet er en svartmaling av situasjonen som ingen er tjent med, sier hun.
(InnoMag opplyser om at vi er mediepartner av FBI-konferansen. For program og påmelding klikk HER)
Vibeke Holth har jobbet i Kapital i 17 årene og vært redaktør i åtte av dem. Helst siden 2007 har bladet kåret Norges 100 mektigste kvinner. Det er Holdt som har hatt ansvar for kåringen, noe som har gitt henne god innsikt i hvem som har makten i landet og hvordan denne makten er fordelt.
Onsdag 1. November står hun på scenen under Female Business Innovation Conference, som går av stabelen på Samfunnssalen for fjerde år på rad. Målet med konferansen er å samle kvinnelige gründere og ledere for å dele, løfte og lære av hverandre.
Her skal Holth på talestolen for å snakke om kvinnelige toppledere.
At Norge, kanskje verdens mest likestilte land, fortsatt har mange flere mannlige toppledere enn kvinnelige, er ingen hemmelighet, spesielt når det kommer til privat sektor. Hvorfor det er slik, har lenge vært et het tema og mange trekker frem glasstaket, idéen om at det finnes usynlige barrierer som hindrer kvinner i å nå toppen av karrierestigen, som del av årsaken til problemet.
Holth er enig i at det finnes flere ulike barrierer som kan hindre noen kvinner i å nå til topps, men mener metaforen om et glasstak blir feil i dagens samfunn – fordi det faktisk er fullt mulig for kvinner å bli toppledere. Hun tror at tanken om et imaginært glasstak kan være med på å demotivere kvinner fra å gå etter nettopp toppjobbene.
– Som student på Handelshøyskolen, satt jeg på forelesning i faget organisasjon og ledelse og ble fortalt at det er et usynlig glasstak som hindrer kvinner i å nå til topps i samfunnet. I ettertid har jeg skjønt at en slik indoktrinering er uheldig fordi den skaper en illusjon om at kvinner ikke får topplederjobber, og derfor får unge kvinner heller ingen særlig motivasjon til å prøve en mer ambisiøs karrierevei. Dernest er det feil at vi har et glasstak. Kapitals kåring viser med all tydelighet at det er mulig for kvinner å nå til topps i absolutt alle stillinger i samfunnet – om man jobber hardt nok og vil nok.
– I dag har vi kvinnelig statsminister, utenriksminister, finansminister, næringsminister m.m. Omtrent halve regjeringen består av kvinner, og kvinner besitter en rekke av landets viktigste lederfunksjoner. Når det er sagt, vil jeg være den første til å fremheve at mange kvinner møter endel tunge barrierer og utfordringer som kan gjøre det vanskeligere å nå toppen av karrierestigen. Gjennom arbeidet med kåringen i Kapital har vi blant annet identifisert noen områder hvor det fortsatt er få kvinner i ledende stillinger. Dette gjelder spesielt børsnoterte selskaper og de største mediehusene. Da er det viktig å se på årsakene til kjønnsubalansen på disse områdene og gjøre noe med dem fremfor å generalisere ved å si at kvinner ikke når til topps. Det er en svartmaling av situasjonen som ingen er tjent med, mener hun.
Mindre viktig for kvinner å lede
Av mulige årsaker til hvorfor kvinner fortsatt er i mindretall når det kommer til lederstillinger, peker Holth blant annet på innprentede kjønnsmønstre og forventninger om at kvinner i større grad enn menn skal prioritere hjem og familie.
– Svangerskap og fordeling av foreldrepermisjon kan åpenbart også forklare mye. Det samme gjelder utdanningsvalg og mangel på nettverk. Det har heller ikke vært noen utbredt tradisjon for at norske kvinner kjøper seg hjelp i hjemmet, noe som kunne gjort det lettere å ta på seg ekstra ansvar på jobben. Dessuten tror jeg en del kvinner ikke ser på det som viktig å ha en lederstilling. Kanskje prioriterer også en del av oss fritid og helsebringende aktiviteter høyere enn jobb?
Så hva mener du må til for å få flere kvinner i lederstillinger?
– Jeg mener vi må slutte å snakke om glasstaket og i stedet vise frem alle de dyktige kvinnelige rollemodellene som finnes i norske lederstillinger. De fleste kvinner som prøver, greier å balansere familieliv med en aktiv lederkarriere. Det behøver ikke være enten eller. Samtidig må vi være åpne på at det å være leder krever mye arbeid og at man kan møte endel motstand. Da er det viktig at man har et godt nettverk rundt seg og er forberedt på å takle kritikk, for den kommer! Unge jenter må imidlertid forstå at det å være leder kan være givende på så mange plan. Selv om man gjerne jobber mye, kan man i stor grad bestemme over tiden sin selv. Man får mulighet til å gjøre en positiv forskjell for andre, og det er en stor gave i livet!
Vibeke Holth deler scenen med blant annet tidligere Innovasjon Norge-sjef Gunn Ovesen, Arne Krokan, professor ved NTNU og Katinka Greve Leiner, leder av Ferd Sosiale Entreprenører under årets FBI konferanse. Program og påmelding finner du HER)
Oktober går ubønnhørlig mot slutten, og det er klart for tre årlige festlige eventer. Vi tenker selvsagt på Halloween, døgnet som nesten er for godt til å være sant (en time ekstra), og at skattelistene legges ut. Det skal fråtses i smågodt på tilbud og informasjon om hvem som bidrar til fellesskapets beste, og det er ikke vanskelig å vite hva mediene vil fokusere på de neste dagene.
For vår egen del lover vi skatteliste-fri sone i InnoMag, og vi håper og tror at våre lesere synes det er mer spennende å heve blikket og se i retning Kina – der Xi Jinping viser at selv der er noen likere enn andre. Som leder har han nå kontroll over 1,2 milliarder, – nesten en fjerdedel av verdens befolkning. Ikke dårlig!
Denne fjerdedelen er også veldig glad i spillet Go, som best kan beskrives som et brettspill ikke helt ulikt Othello med flere kombinasjonsmuligheter enn sjakk. Denne uka er det derfor en STOR nyhet at man avslørte at AI løsningen Alpha Go på 40 dager kan gå fra å ikke kunne spillet til å bli verdensmester i Go—uten noen form for programmering fra mennesker. Sjelden har ordet gamechanger vært brukt mer riktig!
“The idea of Alpha Go is not to go out and defeat humans, but actually to discover what it means to do science–for a program to be able to learn from itself what knowledge is,” – så enkelt kan det konstateres at vi beveger oss inn i en tid der maskinene, i løpet av en måned, kan erstatte oss og gjøre jobben vår raskere og bedre enn oss.
Som erklærte fremtidsoptimister tror vi at teknologi vil kunne hjelpe oss med å skape en bedre verden fylt av inspirasjon, innovasjon og innsikt, hvor vi utnytter en større del av vårt potensial. Dette har ukas grundercase tatt til seg – du kan lese mer om de her.
Derfor var det også en opptur å overvære Amesto’s inspirasjonsdag for ledere, med tema «talent og teknologi». Arild Spandow og hans kollegaer hadde samlet flere utradisjonelle foredragsholdere som også pekte i retning fremtiden.
Samtidig kommer nyheten om at 70-tallets største eksportartikkel fra søta bror, popikonet ABBA, blir gjenforent og skal på turne via hologram. Som Benny Anderson sier det: «Kjekt å kunne stå på scenen og samtidig lufte hunden». Vi er ikke overrasket, det er allerede over 10 år siden magasinet FORTUNE’s gallamiddag i London – der sjefen i Time Warner holdt hovedtalen foran gjester fra de 500 største selskapene i verden. Først da han avsluttet med å forsvinne i et lysglimt innså tilhørerne den gang at de hadde vært vitne til en digital illusjon. Det hele var en effektiv demonstrasjon av hvor langt 3D-holografisk teknologi var kommet. I realiteten befant taleren seg i en annen verdensdel. Det har alltid vært menneskets drøm å reise i tid og rom. Nå kommer teknologien som virkeliggjør det!
Om 3 uker inviterer vi til CHANGEMAKERS-konferanse, og basert på endringstakten og alt det flotte som skjer, blir det fullt hus når IBMs tidligere forskingsdirektør Kris Singh, Seed Forum-sjef Steinar Korsmo, grunnlegger av Gründerklubben, Berg Moe og de andre går på scenen den 15. november.
Ukas innovajsonsblomst sendes til de fire svenskene som nok en gang tør å bruke teknologi på nye innovative måter!
Googles moderselskap Alphabet passerer Apple og er nå verdens mest innovative selskap, i følge en årlig spørreundersøkelse fra PwC. Undersøkelsen har blitt utført blant toppledere i selskapene som brukte mest penger på forskning og utvikling i fjor.
Alibaba kaprer også en topp ti-plassering på listen over de mest innovative, og er med det første kinesiske selskap på listen noensinne. Amazon er på sin side det selskapet i verden som bruker mest penger på forskning og utvikling, med investeringer på over seksten milliarder dollar i det foregående året.
I følge undersøkelsen passerte de tusen selskapene som brukte mest penger på forskning og utvikling en samlet bruk på over syv hundre milliarder dollar for første gang. Investeringene er med det høyere enn noen ganger før, opp tre prosent fra fjoråret. Fra 2015 til 2016 var økningen i bruk av forsknings- og utviklingsmidler på bare 0.04%, noe som illustrerer en markant økning i viljen til å bruke penger på innovasjon.
Politisk retorikk skaper usikkerhet
Samtidig uttrykker mange av lederne bekymring for den stadig mer opphetede retorikken rundt proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme flere steder i verden. Over halvparten av de spurte sier at en mer proteksjonistisk politikk vil ha en moderat eller betydelig innvirkning på forskningsinvesteringene til bedriften deres.
De store selskapene har drevet med forskning og utvikling utenfor hjemlandet i flere tiår – i 2015 utførte 94% av store selskaper slikt arbeid i flere ulike land. Men økt fokus på reguleringer og politikk for visumsøknader, flyt av arbeidskraft og reguleringer som styrer deling av kunnskap og teknologi får en del bedrifter til å stille spørsmål ved hvor bærekraftige slike integrerte globale innovasjonsnettverk er.
– Et år med opp- og nedturer
– Det har vært et år med opp- og nedturer for forskning og utvikling. På den ene siden har vi rekordinvesteringer, på den andre har vi en nedgang i samkjøringen av innovasjon og forretningsstrategier som vi knapt har sett før. Det er ingen tvil om at uvissheten skaper bekymringer for medium- og langtidsplaner, uavhengig av om de politiske realitetene faktisk følger den politiske retorikken, kommenterer PwCs Barry Jaruzelski i en pressemelding.
Nesten 33% av de spurte topplederne sier at de allerede har merket effekten av økonomisk nasjonalisme, gjennom at visum- og arbeidsrestriksjoner gjør å tiltrekke seg de riktige arbeidstakerne – eller å beholde dem man har – mer utfordrende. Nesten halvparten av bedriftene som har hovedkvarter i Nord-Amerika planlegger å gjøre endringer i forsknings- og utviklingsprogrammene sine i løpet av de neste to årene, som en følge av politiske endringer.
I 2016 økte forsknings- og utviklingsinvesteringene blant de tusen selskapene som brukte mest i verden med 0.04%, opp til 680 milliarder dollar.
Bruken av midler til forskning og utvikling relativt til salg økte i år til 4,5% – det høyeste tallet noensinne.
Usikkerhet rundt den økonomiske politikken kan være bidragsytende til at samhandlingen mellom innovasjons- og forretningsstrategier sank med 19% – noe som gjør bedrifter forsiktige når det kommer til å planlegging av innovasjonsstrategi.
I følge studien utkonkurrerer selskapene som er på topp ti-listen over de mest innovative selskapene på topp ti-listen over høyest forsknings- og utviklingsforbruk, både når det kommer til vekst, inntjening og markedsverdi.
Etter sterk vekst i mange år gikk kinesiske selskapers forsknings- og utviklingsinvesteringer ned med 3,3%. 80% av landets investeringer på området ble i 2015 utført av selskaper med hovedkvarter i andre land, noe som kan gjøre landet sårbart i dagens politiske klima.
Hva skal til for å lykkes med omstilling? Redaktør David Rowan i tech-magasinet Wired, har flydd 120 dager det siste året for å finne svaret på nettopp dette. Her hans fem tips til bedrifter som sliter med å holde seg relevant i en verden i endring.
Tech-magasinet Wired ble grunnlagt for åtte år siden. Som InnoMag, ønsker magasinet å gjøre leserne litt klokere på de teknologiske oppfinnelsene og endringene som er med på å forme morgendagen.
For det er ingen hemmelighet at vi lever i en eksponentiell verden der endringer skjer så raskt at det er vanskelig å henge med. Spesielt for etablerte selskaper. Eksempelvis eksisterer bare 71 selskaper fra Fortune 500s liste fra 1955 i dag.
Videre blir det bare i USA startet ca. 400 000 nye bedrifter hvert år. Dette høres både vel og bra ut hadde det ikke vært for at så mange som 470 000 bedrifter ender med å måtte legges ned samme år, viser tall fra Gallup.
Så hva kjennetegner de bedriftene som faktisk klarer å omstille seg?
Det har redaktør David Rowan forsøkt å finne svar på. Det siste året har han derfor besøk flere hundre bedrifter i omstilling for å undersøke hva de som lykkes har til felles, fortalte han under Aftenpostens teknologikonferanse.
– Selskaper som prøver å omstille seg, lager ofte en inkubator eller å utnevnte noen til innovasjonssjef, men det funker sjelden slik man hadde håpet.
Ifølge Rowan, finnes det nemlig bedre måter å omstille seg på. Her er hans fem beste tips til selskaper som ønsker å forbli relevante i fremtiden:
Omdefiner verdien som ligger i selskapet ditt: Ta et steg tilbake fra hva du tror selskapet ditt handler om. Prøv så å omdefinere verdien som ligger i selskapet, ettersom det er store sjanser for at det er nettopp der det nye store markedet for bedriften ditt ligger. Ta for eksempel Qantas, Australias største flyselskap. At det er tøft å være flyselskap i dag er ingen hemmelighet. Qantas fant ut at den virkelige verdien av selskapet slettes ikke lå i flyselskapet, men i deres lojalitetsprogram. Med over halvparten av den australske befolkningen som medlem i programmet, begynte selskapet å tilby kundene sine helseforsikringer og livsforsikringer. Ettersom de allerede hadde kundemassen, slapp de å bruke store summer på markedsføring og kunne på denne måten skape nye verdier for bedriften på en relativt enkel og billig måte. Dette har gjort at de i dag tjener mye mer per kunde enn det de gjorde før.
Åpne opp plattformen din for andre aktører: Har selskapet ditt en plattform, kan og bør man se på muligheten for å åpne plattformen opp for eksterne aktører. Her er Amazon et glimrende eksempel. Amazon tilbyr i dag eksterne aktører tilgang til kundebasen deres og leverandørtjenester mot en del av kjøpesummen. Til gjengjeld slipper Amazon å dele kostnadene og risken med å produsere produktene selv.
Endre måten selskapet ditt jobber på: Lykkes du ikke med å endre bedriftskulturen på egenhånd, kan det hende det hjelper å bringe inn eksterne personer med en annen kultur. Idéen om co-working er kanskje ikke så ny lenger, men det finnes fortsatt mange selskaper som jobber i lukkede arbeidsmiljøer. Formålet med co-working er å koble mennesker med forskjellig bakgrunner som kan dele erfaring og kunnskap med hverandre. Dette skaper et arbeidsmiljø med god grobunn for nye ideer.
Invester i andre selskaper: Hvis andre selskaper innoverer bedre enn ditt eget selskap, så invester. Det var nettopp det Match Group, som blant annet eier dating-siden Match.com, gjorde da de investerte i en startup som utviklet og testet forskjellige typer apper. Resultatet ble blant annet dating-appen Tinder som i dag er mye større enn Match.com noen gang har vært.
Bruk data på ny måte: Husk, det ligger verdi i data. Selskapet ditt kan derfor tjene mye på å bruke data den allerede har på nye måter.
Salg av solcellelamper utenfor Nidecos butikk i Liberia.
– Nideco ble etablert for å bidra til å erstatte tradisjonelle energiløsninger i utviklingsland med bærekraftige løsninger som finnes i vår del av verden, forteller firmaets daglige leder, Hans-Martin Førsund.
Førsund fikk ideen til selskapet under en tur til Liberia i 2012, der han var representant for NREEG, en gruppe som omfattet sytten selskaper. Gruppa hadde som mål å bidra til at norske selskaper med relevant teknologi og kompetanse kunne komme inn på markeder i utviklingsland, og tok sikte på Øst-Afrika. Turen fikk Førsund til å innse at det var muligheter også i Liberia, og at han ønsket å bidra mer direkte enn som konsulent for andre.
– Nideco ble i første omgang stiftet for å kunne gjennomføre et konsept om landsbyelektrifisering for myndighetene i utviklingsland, et konsept som i bunn og grunn var en oppskrift på hvordan skape bærekraftige samfunn med bruk av samfunnets egne ressurser på en litt annen måte enn idag. Vi var seks aksjonærer som var overbevist om at dette var noe som myndighetene i fattige land ville ha, og at blant annet norske myndigheter ville finansiere, forteller han.
Motivert av internasjonal bærekrafttrend
Gründerne hadde gjennom sitt eget feltarbeid observert at mange utviklingsland har gjort mye for å legge til rette for alternative energiløsninger. Samtidig kom det signaler om en betydelig internasjonal satsning på bærekraftig energi. Dette, sammen med en sterk tro på gründerteamets egen kompetanse og erfaring, var blant grunnene til oppstarten av den Innobørs-registrerte startupen. Selskapet ble etablert i 2014, og har siden den gang drevet gründertrening, forretningsutvikling og salg av solenergiprodukter i flere afrikanske land.
– Vår kjernekompetanse er bærekraftig energi, entreprenørskap, konsulentvirksomhet og mange års erfaring fra utvikingsland, forteller Førsund.
I tillegg til daglig leder Førsund består Nideco-teamet av Are Larsen Otterdal, Edwina Taylor Flathen, Karl Skaar, Helen Amy Clear og Jan Andreas Edstrøm.
Hans-Martin Førsund og det lokale teamet i Liberia.
Måtte ta “ebola-pause”
Etter å ha fått det tøft innledningsvis måtte Nideco justere forretningsmodellen sin til å også omfatte det private markedet.
– Etter å ha forsøkt i lengre tid i Liberia uten å lykkes, innså vi at vi måtte bygge opp en representasjon i landet, samt også satse på det private markedet med bl.a. salg av solcellelamper og andre produkter og løsninger innen fornybar energi. Etter å ha kommet godt i gang i Liberia, så vi at samme forretningskonsept kunne benyttes i andre land. Dermed kom tanken om en franchisemodell, forteller Førsund.
Selskapet måtte dessuten ta ett års pause da det brøt ut en ebola-epidemi i Liberia i 2014, og all forretningsdrift måtte legges på is.
– I den perioden jobbet vi med å bygge opp representasjon i andre afrikanske land, samtidig som noen av oss drev humanitær bistand i Liberia, blant annet med distribusjon av ti tusen solcellelamper.
– Å bygge tillit er en av de største utfordringene
En av erfaringene gründerne tok med seg inn i bedriften var hvor viktig og utfordrende det kan være å opprette den nødvendige tilliten.
– Vi vil at kundene skal kunne stole på oss og våre representanter når det gjelder produkter, løsninger og service, og vi jobber konstant med å bygge tillit. Dette er imidlertid en av de største utfordringene med forretningsutvikling i utviklingsland.
Gründerne har erfart at selv når produktene som tilbys er lønnsomme for kunden over tid – som for eksempel ved en solcellelampe til mennesker uten innlagt strøm eller et anlegg for kraftforsyning til et hotell eller en matprodusent – bidrar de økonomiske forholdene i utviklingsland til å gjøre investeringsterskelen så høy at salg kan bli utfordrende. Derfor har en av de viktigste oppgavene deres vært å senke denne, gjennom å ta i bruk innovative modeller som gjør det lettere for kunden å gjøre de nødvendige investeringene.
– En av disse måtene er pay-as-you-go-løsninger, hvor investeringene fordeles over bruken. Vi har foreløpig to konsepter som bygger på dette prinsippet: Ett hvor vi tenker å leie ut solcellesystemer for lading av mobiltelefoner – “A dollar a day keeps the phones Okay“. I det andre – “Clean cookstoves and bio/plastic pellets production” – vil vi selge kokeovner uten røyk i kombinasjon med pellets, på tilsvarende måte som man selger printere og blekk. Det vil si at kostnaden i stor grad legges på forbruket, i stedet for på printer/ovn.
Det sistnevnte konseptet innebærer også en ekstra miljøfordel. Nideco vil benytte en kombinasjon av bio- og plastavfall i produksjonen av pellets, og slik ytterligere heve selskapets bærekraftsbidrag.
Åpne for likesinnede partnere
Nidecos målsetning er å bidra til bærekraftig utvikling via fornybar energi, og de er åpne for å jobbe med partnere som har tilsvarende mål.
– Samspillet med partnere bygger på tillit, og at vi i samarbeid kan finne frem til gode løsninger, sier Førsund.
Hva er unikt for dere?
– Vi har konsepter og løsninger hvor vi benytter ulike teknologier – spesielt innen sol og bio – i kombinasjon med konsulenttjenester og opplæring, og en franchisemodell som enkelt lar seg implementere i forhold til representanter fra andre land, forteller Førsund, og fortsetter:
– Vår fremste styrke er at vi kan tilby å kunne gjøre en forskjell i forhold til bærekraftig utvikling i utviklingsland, samtidig som vi kan tjene penger.
Selskapet søker i første omgang kapital til å gjennomføre prosjektet med utleie av solcelleanlegg, og er her ute etter fire hundre tusen kroner.
– Vi har imidlertid også behov for investorer både til prosjektet med bio/plast-pellets, samt til selskapet, og ser for oss en påfølgende aksjeutvidelse. Da snakker vi om en fem til ti millioner, avslutter Førsund.
Mens resten av verden tar i bruk digitale virkemidler for å løse tradisjonelle problemer, benytter Italia eksisterende strukturer for å løse et digitalt problem når de nå inkluderer avsløring av falske nyheter som eget fag i skolen.
Facebook og Google er med på laget når åtte tusen italienske skoler fra 31. oktober skal begynne å lære elevene sine hvordan de skal avsløre falske nyheter, melder The New York Times.
Prosjektet er en del av et eksperiment fra de italienske myndighetene, som i samarbeid med ledende digitale selskaper skal trene opp en generasjon studenter som lever store deler av livene sine på nett til å gjenkjenne falske nyheter og konspirasjonsteorier.
– Falske nyheter drypper dråper av gift ned i vår daglige internettdiett, og vi ender opp med å bli infisert uten å en gang være klar over det, sier Laura Boldrini, president for underhuset i det italienske Parlamentet. Hun har ledet prosjektet sammen med det italienske utdanningsdepartementet.
– Det er bare rett og rimelig å gi disse barna muligheten til å forsvare seg mot løgner, fortsetter hun.
– Del av den italienske kulturarven
Utfordringen er mer aktuell enn noen gang – og med historiene om russiske forsøk på å påvirke det amerikanske valget gjennom sosiale medier i bakhodet, er det kanskje ikke så unaturlig at Italia ønsker å iverksette mottiltak foran valget til neste år. I tillegg til en trøblete økonomi har landet store utfordringer knyttet til migrantstrømmen til Europa – som belaster Italia mer enn de fleste andre land. Kombinert med en kulturell hang til å tenke at det alltid finnes noe skjult under overflaten gjør dette italienerne spesielt sårbare for fake news-trenden, mener Alessandro Campi, som er professor i statsvitenskap ved universitetet i Perugia.
– Den italienske lidenskapen for å se intrige – om den eksisterer eller ikke – rundt ethvert hjørne, går dypt. Alt dette er en del av den italienske kulturarven, sa han til han New York Times.
Facebook i hardt vær
Boldrini fortalte at hun hadde inkludert Google og Facebook i prosjektet som en anerkjennelse av at det virtuelle rommet er der mange unge italienere lever livene sine.
Hun uttrykte derimot skepsis når det gjaldt Facebooks engasjement for å løse problemet med falske nyheter, og anerkjente muligheten for at skoleprosjektet ble brukt for å sørge for hardt tiltrengt positiv omtale for teknologigiganten.
Facebook har vært gjenstand for en rekke negative presseoppslag den siste tiden, i kjølvannet av at russiske aktører brukte plattformen for å forsøke å påvirke det amerikanske valget. Representanter fra Facebook, Twitter og Google har blitt kalt inn foran Senatets etteretningskomité, der man skal forsøke å fastslå i hvor stor grad selskapene ble brukt for å påvirke presidentvalget.
– Utdanning og medie-leseferdigheter er en avgjørende del av innsatsen vår for å motvirke spredningen av falske nyheter, sa Facebooks PR-sjef for Italia, Hellas og Malta, Laura Bononcini.
Allerede i en alder av 24 år tjente amerikanske Tony Robbins sin første million. Nå reiser han verden rundt for å motivere og lede gründere til veien mot suksess. InnoMag møtte han under CNBCs teknologikonferanse i Los Angeles.
– Det krever mot, sier Robbins på spørsmålet om hvordan man skal lykkes som entreprenør i dagens samfunn. – Mot betyr ikke at du ikke er redd. Det betyr at du er redd, men du gjør det uansett. Hvis du skal lykkes på høyeste nivå, må du overvinne egen frykt, forklarer han.
Anthony (Tony) Robbins er en spesiell karakter. Han har selvtillit, en god dose positiv energi og en utstråling som det nesten er umulig å ikke bli påvirket av. Det er sjeldent han klarer å sitte stille, spesielt når han snakker om temaer som virkelig engasjerer han.
Nylig utga han boken ”Unshakable”, den føyer seg inn i rekken blant bestselgere som ”Awaken the giant within” og ”Unlimited power”, som har gjort han til kanskje verdens mest kjente coach og inspirator.
Robbins ønsker å inspirere folk til å ta kontroll og utvikle seg både personlig og profesjonelt slik at vi oppnår den livskvaliteten vi selv ønsker.
– En entreprenør må ha en visjon større enn seg selv, og vise et tydelig engasjement for prosjektet, også når han møter motgang, sier Robbins.
Han forklarer at i begynnelsen er det mange timer med ekstremt hard jobbing, uten å tjene penger, derfor er det mange som gir opp for tidlig. – Det er det viktig at du viser en glede og visjon for produktet ditt. Hvis du ikke finner noe du bryr deg om mer enn deg selv, vil du aldri bli fornøyd, sier Robbins.
Rett strategi kan spare deg verdifull tid
– Jeg bryr meg ikke om hvor positiv du er, hvor hardt du jobber eller hvor mye tid du legger i produktet ditt, så lenge du har valgt feil strategi.
Hvis du finner den riktige strategien i næringslivet og i livet ditt generelt kan det spare deg tid, forteller Robbins. – De fleste overestimerer hva de skal gjøre om et år og undervurderer hva de skal gjøre i løpet av et tiår.
Som gründer kan det være en utfordring å balansere jobb og utgifter ved siden av å starte egen bedrift, hva tenker du om det?
– Når gründere spør meg om dette sier jeg at det viktigste er å kunne betale regningene og ta vare på barna sine. Det vil alltid komme først.
De viktigste timene for en gründer kommer etter en normal arbeidsdag.
– Hvor mange timer jobber du? 9 – 17? spør Robbins, og klapper hendene sammen i det han entusiastisk følger opp med: – Hvordan bruker du de resterende timene da?
“Du kan ikke lede på et sted med konstant usikkerhet”
De fleste mislykkes
– Fra klokken 19.00 på kvelden til 02.00 om morgenen, var de timene i løpet av dagen hvor jeg utviklet meg mest, forbedret ferdighetene mine og startet min egen bedrift, forklarer han.
Ifølge Robbins er ikke entreprenørskap for alle.
– Du må innse at det kan føles ut som en litt ubehagelig prosess i starten, og at entreprenørskap kanskje ikke passer for akkurat deg. De fleste mislykkes, sier han.
– Jeg tror det er viktig å spørre seg selv om din personlighet virkelig passer til dette.
Hvordan holder du energien oppe når du møter motstand?
– Hvis du tillater indre konflikter og frykt til å styre energien din vil det være vanskelig å oppnå det du trenger som skal ta deg til neste nivå av virksomheten din. Det krever disiplin, sier Robbins.
– Du kan ikke lede hvis du lever i frykt. Du kan ikke lede på et sted med konstant usikkerhet. Vær snill mot deg selv, jeg vet det høres ut som en klisje, men det er viktig at du heller bruker energien på å løse problemene som bygger virksomheten.
Offentlig sektor er kanskje ikke kjent for å være den mest innovative, men Nav-leder i Oppegård Tone Skjelbostad, mener det finnes ett grep som kan gjøre det mulig å omgjøre sektoren til en innovasjonsmaskin.
(Skrevet av Senter for Sosialt Entreprenørskap i samarbeid med KREM Norge)
– Vi er avhengig av arbeidsgivere for å løse samfunnsoppdraget vårt. Det er derfor viktig at vi lytter til deres behov og er tilgjengelig og tilstede – også når det er vanskeligheter, forteller Tone Skjelbostad, NAV-leder i Oppegård.
Oppegård og Ski kommune skal 1. januar 2020 slås sammen og Skjelbostad ser på kommunesammenslåingen som en anledning til både å utvikle et mangfoldig arbeidsliv og gode offentlige tjenester.
– Vi er heldig som skal bli en ny kommune. Det er en unik mulighet til å skape de gode tjenestene i Nordre Follo sammen med politikere, innbyggere og ansatte. Vi kan nå få med flere gode krefter, samarbeide mer og samtidig avklare hva det offentlige skal gjøre og hva andre kan gjøre vel så godt. I dette ligger det også en mulighet til også å samhandle bedre med sosiale entreprenører og frivillig- og privat sektor, sier Skjelbostad.
Skjelbostad er utdannet sosionom og har lang erfaring fra arbeid i sosialtjenesten og i sosial -og barneverntjenesten. Hun har vært sosial – og barnevernsjef, leder av stiftelsen Oslo Krisesenter og seniorrådgiver/teamleder RVT Øst, Regionalt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. I dag er Skjelbostad NAV-leder i Oppegård. NAV Oppegård inkluderer de statlige arbeids- og velferdstjenestene, de sosiale tjenestene og helse- og omsorgstjenester for brukere med rusutfordringer og ulike tjenester for flyktningene som bosettes i kommunen.
Hvor er det største potensialet for innovasjon i offentlig sektor?
– Potensialet ligger i å bli bedre på å samarbeide. Vi får stadig flere arbeidsverktøy som gir oss større rom for å være ute i kontakt med arbeidsgivere og brukere. Vi er avhengig av arbeidsgivere for å løse vårt samfunnsoppdrag og det er viktig at vi lytter til deres behov. Det er også viktig at NAV er tilgjengelige og tilstede når det er vanskeligheter. Samt at vi er lydhøre for hva arbeidsgiver trenger av kompetanse, og hvilke egenskaper de ser etter når de skal ansette.
– Det ligger også et stort potensial i å samarbeide mer og bedre på tvers av virksomhetene i kommunen. Vi bør snakke sammen og dra veksel på hverandres kompetanse, og tenke ut de kloke grepene på tvers av, og sammen med, virksomheter. Det kan bidra til nye ideer, mer kjennskap og forståelse for hverandre og smidigere måter å jobbe sammen på. Jeg tror det er mulig å levere bedre tjenester til samme eller lavere pris og at nøkkelen ligger i å bli enda bedre på å samarbeide.
Hvilke grep gjøres i Oppegård?
– Med bakgrunn i disse utforingene har vi i Oppegård kommune siden 2015 hatt et særlig fokus på løsninger, gjennom et overordnet utviklingsprosjekt kalt Kultur for endring. I utfordringene ligger også et potensial for effektivisering, og i å øke utviklings- og omstillingstakten. Flere brukere mottar tjenester fra ulike deler av kommunen. Det fordrer at vi har gode samhandlingsrutiner, at vi kan jobbe på tvers av virksomhetene og sammen med brukeren.
– I tillegg har vi nå en ekstra innsats rettet mot store barnefamilier. Et av mine virkelige hjerteprosjekter er satsningen, kalt Sammen for morgendagensarbeidsliv. En satsning på tvers av Ski og Oppegård kommune. Vi har både unge og voksne stønadsmottakere som er avhengig av lønnet arbeid for å bli uavhengig av NAV. For å få til dette trenger vi alle de flotte arbeidsgiverne i det private som allerede tar samfunnsansvar gjennom å tilby arbeidstrening og overganger til ordinære jobber. Men også at andre deler av kommunen lar seg inspirere av virksomheter som renhold, pleie og helse som allerede har utviklet høy inkluderingskompetanse og er gode til å benytte de ubrukte ressursene lokalt.
I NAV Oppegård har vi forsterket fag – og tjenesteutviklingen med utgangspunkt i de ansattes kompetanse, ideer og kjennskap til målgruppene våre.
Hva er nødvendige betingelser for fagutvikling og tjenesteinnovasjon?
– Det er viktig at lederne på de ulike nivåene ikke bare snakker men eier ønsket om å bygge en kultur for kontinuerlig endring. Vi som ledere må ha tillit til at de ansatte har ideer til løsninger og ta ansvaret for at ideene inkluderes i både fag- og tjenesteutviklingen. Jeg ser også at det er nødvendig at alle ønsker forbedring og at vi også er villig til å utvikle oss selv både faglig og personlig, uavhengig av hvor i organisasjonen vi er befinner oss.
Hva slags rolle har ledelsen i et slikt utviklingsarbeid?
– Vi må være villig til å utforske nye samarbeidsformer og arbeidsmetoder, og la oss inspirere av andre som har gjort noe lurt. Ledere må være nysgjerrig på både eget og andres ansvarsområde, snakke hverandre opp, og bidra til at ansatte får anledning til å dele kompetanse men også tilrettelegge for arenaer som gjør det mulig å skape de gode tjenestene sammen.
Hva er din visjon og de tre viktigst verdiene i ditt daglige virke?
– Samfunnsoppdraget er viktig for meg – flere i arbeid. Det er derfor jeg sitter her. Arbeid gir mening i hverdagen, bedre fysisk og psykisk helse, bidrar til nettverk og til økonomisk selvstendighet for mange brukere. For kommune og stat gir det også skatteinntekter. Når det kommer til verdier, er jeg glad i verdiene til NAV: tydelig, tilstede og løsningsdyktig.
Hva bringer du med deg inn i utviklings– og innovasjonsarbeid?
– Basen min er offentlig sektor der jeg møter mennesker med ulike utfordringer i livet. Dette har bidratt til at jeg har en sterk brukerorientering i tjenesteleveransen, som for meg betyr at vi skal yte service overfor samarbeidspartnere og brukerne gjennom å møte dem direkte og med respekt. Jeg er nysgjerrig og mer enn gjennomsnittlig opptatt av samfunnsoppdraget vårt. Jeg er svært opptatt av faglig utvikling som bidrar til bedre tjenester, liker ideer, og trives i rollen som sparringspartner. Jeg er dessuten tydelig på retningen og forsøker så godt jeg kan å etterleve verdiene til NAV i min jobb.
Kan du nevne ett godt eksempel på innovasjon i det offentlige?
– Jeg synes rett og slett at det gjøres veldig mye bra arbeid. Jeg ser at stadig flere jobber for å gi bedre og mer effektive tjenester. De går inn i arbeidsprosesser og leter etter tidstyver, øker brukerfokus og benytter tjenestedesign for å finne smartere måter og løse oppgavene på.
Hva gjorde deg oppmerksom på sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon?
– Løsningsorientering og endring har vært der siden jeg startet å jobbe i det offentlige, og jeg har deltatt i utviklings- og innovasjonsarbeid i alle de jobbene jeg har hatt. Sosialt entreprenørselskap ble jeg derimot først kjent med da jeg kom tilbake til offentlig sektor, og NAV, i 2008. Jeg har et arbeidsgiversyn på de sosiale entreprenørene. De bidrar til samfunnsoppdraget i forhold til både arbeid og helse. Samtidig ser jeg at noen av dem også kan bidra med gode tjenester sammen med oss. Vi i det offentlige jobber stort sett fra 8 – 15.30, og vi trenger andre som jobber med inkludering og integrering utenfor åpningstidene.
Denne uken begynte med Aftenpostens Tech konferanse og slutter med regjeringen Solbergs rokade, – og mens børsene lukter på nye toppnoteringer, er det i dag 30 år siden børskrakket lærte oss alle at tyngdelover også gjelder for investorer og gründere. La oss likevel håpe at dette ikke hindrer noen i å legger en slant i bøssa under den årlige TV-aksjonen på søndag.
I USA har de denne uka opplevd en annen form for TV-aksjon, med Hollywood stjerner som har køet opp for å avsløre en regissør-gris og ukultur som mange mener er like gammel som filmbransjen. En ukultur alle visste om, men få snakket om før nå. Vi synes det er pussig at det tok 12 år fra Courtney Love på TV fortalte amerikanerne at ingen håpefull kvinnelig skuespillerinne burde bli med når Harvey Weinstein inviterte på hjemmebesøk før han nå «over natten» plutselig erklæres persona non grata på de røde løperne, – og det i en verden der alle som holder foredrag påpeker hvor fort utviklingen går… Av og til maler rettferdighetens kvern langsomt, men den maler og i kjølvannet av avsløringene tyr nå kvinner over hele verden til sosiale medier under vignetten #Metoo for å vise at utviklingen er i ferd med å reise fra klåfingrede menn som tror de kan ta for seg.
En av de som lever av å påpeke at utviklingen går fort og som har bedre forutsetninger enn de fleste for å kunne «se» inn i fremtiden, er verdens kanskje ledende fremtidsforsker Ray Kurzweil som denne uken gjestet Oslo. Her kan du lese hans 5 spådommer om hva vi kan forvente oss, gjør deg selv den tjenesten at du tenker over konsekvensene av hans prediksjoner. “Det er mye som er vanskelig å forutse, deriblant politikk, men det er én ting som er veldig lett å forutse, og det er at teknologi vokser eksponentielt”, sa han under Aftenpostens teknologikonferanse i Oslo mandag.
Mens verken de kvinnelige Hollywood stjernene eller amerikanske journalister ser på TV og dermed ikke fikk med seg advarslene om å takke nei til Weinsteins tvilsomme invitasjoner, er regjeringen Solberg åpenbart flinkere til å «hjelpe» norske journalister med å spå nyhetsoverskriftene. Denne ukas avsløring om at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) blir Norges første kvinnelige utenriksminister og at Frank Bakke-Jensen (H) overtar hennes rolle som forsvarsminister gir nok ingen SKUP pris, man skal rett og slett ha fulgt dårlig med i journalisttimen for ikke å ha fått med seg den lekkasjen. Vi gratulerer de begge to, men synes det er synd at Erna nøyer seg med en lite kreativ rokade, i stedet for å benytte anledningen til å gå gjennom departementsstrukturen og tenke mer innovativt, slik vi foreslo i forrige ukeskommentar.
Idémangfoldet blant norske gründere kom tydelig frem da startupene i Aleap denne uken tok til scenen for å presentere forretningsmodellene sine. Blant pitcherne under helseinkubatorens ettårsjubileum var Bjørn-Arild Woll, som gjennom sitt Safety 365 ønsker å nå hele Norge på under fem minutter med et nettverk av akutt-droner. Du kan lese mer her
Ingen uke uten en prisutdeling og denne uka gratulerer vi både flyselskapet Norwegian med tittelen som verdens mest innovative flyselskap og Gjensidige med IPSOS Omdømmepris for 2017. Som nordmenn flest vet, brenner begge for å skape positive kundeopplevelser. Gjensidiges dyktige konsernsjef Helge Båstad, sier i en kommentar “Et godt omdømme bygges sten for sten. Våre kunder skal sitte igjen med en god opplevelse etter et møte med oss”.
Kanskje en ide som Harvey Weinstein burde ha tatt litt mer til seg?
Ukas innovasjonsblomst sendes til to av Norges beste og mest innovative ledere, Bjørn Kjos og Helge Båstad – på hvert sitt vis viser de oss alle betydningen av å innovere for å møte fremtiden, – uten å glemme hvor man kommer fra.
De norske gründerbedriftene Huddlestock og Disruptive Technologies har all grunn til å feire etter at de stakk av med seier i Nordic Startup Awards.
Huddlestock vant prisen for beste fintech-startup mens Disruptive Technologies stakk av med seieren innen kategorien beste IOT-startup, da Nordic Startup Awards gikk av stabelen i Stochholm i går.
CFO Jarle Kvamme i Disruptive Technologies, er godt fornøyd med prisen.
– Det er ingen tvil om at en slik pris en stor anerkjennelse for oss. Prisen er med på å synligjøre selskapet vårt på en god måte, noe som er viktig når vi nå posisjonerer oss utover mot Europa, sier han til InnoMag.
Disruptive Technologies har vært en av de mest omtalte oppstartsbedriftene det siste året og allerede vunnet flere priser for sin løsning, deriblant prisen for beste teknologi-startup under Norwegian Tech Awards i fjor. Denne uken har dog vært ekstra spesiell med tanke på anerkjennelse, da selskapet også vant prisen for beste oppstartsbedrift under den tyske teknologi-prisutdelingen “Tüv Sud” tidligere denne uken.
Så var er det egentlig Disruptive Technologies utvikler?
Enkelt sagt produserer selskapet sensorer på størrelse med et frimerket. Sensoren har både innebygd prossesering og radiokommunikasjon. I tillegg skal batteriene kunne ha en levealder på opptil 15 år. Selskapets ambisjoner er å selge millioner av slike sensorer på det globale markedet til en adskillig billigere penge enn det som har vært mulig tidligere.
Foreløpig har gründerne sikret seg pilotavtaler med nærmere 70 internasjonale selskaper, forteller Kvamme.
– Vi har inngår pilotavtaler med utvalgte kunder som får testet teknologien og verifisert at den faktisk fungerer. Går alt etter planen, vil endelig produkt blir å se på markedet i løpet av 2018.
CFO Jarle Kvamme har all grunn til å smile denne uken.
Neste stopp Kina
Huddlestock, som ble kåret til beste fintech-startup, ønsker å gjøre det lettere for Ola Nordmann å gjøre gode aksjeinvesteringer ved å tilby investeringsråd som tidligere bare har vært tilgjengelig for porteføljeforvaltere gjennom dyre abonnomentordninger. I tillegg muliggjør de også for billigere kjøp av aksjer dersom flere av brukerne går sammen om å investere en større sum.
“Huddlestock er et kult selskap som er med på å demokratiserer dette ellers så tradisjonelle business området.”, skriver juryen i sin begrunnelse.
De norske bedriftene går nå videre til Global Startup Awards, hvor de vil konkurrere mot startups fra hele verden i Kina neste år.
Det var imidlertidig svenskene som stakk av med flest priser. Hele fem kategorier, tett fulgt av Danmark med fire.
MinDoktor was founded 2013 in Malmö. Min Doktor is Sweden’s first and largest digital health care provider with the majority of the end consumer and health insurance market. Patients can interact 24/7 with a doctor/physician via their favorite device through an asynchronous chat service.
Investor of the Year – Hampus Jakobsson (Sweden)
Hampus is a Malmö-based entrepreneur and investor. He also a co-founder of the VC firm Nordic Makers. He has made over 65 investments. He likes deep tech built by agile minds. Originally computer science engineer who founded two startups.
Founder of the Year – Magnus Nyhlén (Sweden)
Magnus is an entrepreneur from Sweden. Magnus is a co-founder of Min Doktor. Min Doktor is a platform that allows you to consult a doctor online.
Best Startup Ecosystem Initiative – Frumbjörg (Iceland)
Frumbjörg opened 2016 in Reykjavik. – They are an innovation center supporting solutions for the disabled. They launched after a successful Karolina Fund campaign which raised €39,000.
Iceland
Trine was founded 2015 in Gothenburg. They utilize crowdfunding campaigns to finance solar projects. They have invested over €1.9 million been invested in solar.
KUBO Robotics was founded in 2015. Their educational robots are designed to teach children. Abstract concepts are broken down into puzzles. Kubo started as a research-based project at the University of Southern Denmark. The intention behind the project was to give children a basic understanding of coding before the learn to read and write, without the use of a tablet or computer.
Disruptive Technologies was founded 2013 in Bergen. They produce sensors that can detect touch, proximity, and temperature. Their platform can easily integrate data into your application or IT systems.
Best Health/Lifestyle Tech Startup – CELLINK (Sweden)
CELLINK was founded 2016 in Gothenburg. They produce a range of products in the field of 3D bioprinting. Their biolinks can be used for the printing of human organs and tissue.
Too Good to Go was founded 2015 in Copenhagen. Their platform lets users purchase surplus food from restaurants. Their fight against food waste has already expanded to Germany, the Netherlands, and the U.K.
Huddlestock was founded 2014 in Oslo.It is an investing platform where investors can put their money into ideas. When investors earn a profit, a percentage is paid to the idea’s owner.
Founder House is located in Copenhagen’s “Startup Village.” They focus on helping scalable tech companies. Some of their alumni include BoligSurf, #CPHFTW, and AirBnB. Founders House is dedicated to providing the best space for talented die-hard tech entrepreneurs
Vainu.io was founded 2013 in Helsinki. Vainu transforms disorganized data into insightful sales leads. Their platform lets you easily identify valuable prospects.
Accelerace was founded 2008 in Copenhagen. Their industry-specific teams help startups identify scalable business models. They have helped over 250 startups raise more than $269 million in funding. Accelerace is one of the world’s top 10 seed accelerators.
Best Pan-Nordic Community Initiative – The Nordic Web
The Nordic Web was founded 2014 in Copenhagen. Their site is an online resource for entrepreneurs and investors researching the Nordic startup ecosystem. They provide high quality data and analysis regarding businesses and investments, as well as bespoke reports.
People’s Choice – MentorDanmark (Denmark)
MentorDanmark is an online tutoring service founded in Copenhagen. They have helped over 20,000 families within three years. They have offices in Copenhagen and Oslo.
Idémangfoldet blant norske helse-gründere kom tydelig frem da startupene i Aleap tok til scenen for å presentere forretningsmodellene sine. Blant pitcherne under helseinkubatorens ettårsjubileum var Bjørn-Arild Woll, som gjennom sitt Safety 365 ønsker å nå hele Norge på under fem minutter med et nettverk av akutt-droner.
Selskapet håper på å kunne øke overlevelsesraten ved hjertestans fra åtte til opp mot åtti prosent ved å ta i bruk sms-varsling og et nettverk av droner og akutthjelpere.
– Dagens løsninger tar for lang tid. Det tar i snitt rundt atten minutter å få frem en ambulanse i tettbebygd strøk i norge, og over en halvtime utenfor. Det har vi gjort noe med, ved å putte inn smarte enheter, sertifiserte akutthjelpere og droner. Fra 2019 har vi mulighet til å fly droner i hele Norge – da trenger vi tre og et halvt tusen droner for å dekke hele landet på under fem minutter, fortalte gründeren.
I tillegg til å øke overlevelsesraten drastisk håper selskapet også å kunne spare det norske samfunnet for flere milliarder kroner årlig. Woll kunne fortelle om etterspørsel fra over tyve land, og røpet at selskapet nettopp har tegnet en avtale som gir dem tilgang på både nødvendig personale og utstyr.
– Jeg kan fortelle nå at vi i morgen vil offentliggjøre at vi har tegnet en avtale hvor vi får inn tjuefire tusen akutthjelpere bare i Norge, og over tredve tusen hjertestartere inn i appen vår.
Bruker AI til å gjennomgå pasientjournaler
Blant selskapene med de mest ambisiøse visjonene var også Anzyz Technologies, som har utviklet en selvlærende språkalgoritme som kan lese og forstå et hvilket som helst språk eller dialekt. Selskapet havner dermed i konkurranse med aktører som IBM Watson og Microsoft.
– Som det ble sagt innledningsvis av Erling, så måtte firmaene som ville inn i Aleap ha minst en europeisk visjon. Det er veldig gøy for meg – som beskjeden sørlending – å kunne si at vi har en global visjon, fortalte Svein Olaf Olsen, som er daglig leder i Anzyz.
Startupen har i samarbeid med Sørlandet sykehus tatt i bruk algoritmen for å effektivt lese gjennom pasientjournaler, og slik avdekke allergier eller andre ting som koster leger både tid og energi å finne frem til.
– I snitt har en pasient på et sykehus 170 til 180 sider som sin pasientjournal. En lege som skal foreta en hurtigoperasjon har ikke sjans til å lese gjennom hele denne journalen og gjøre en vurdering som er så korrekt som hvis du bruker kunstig intelligens, utdypet Olsen.
Den kunstige intelligensen har lest gjennom over 1,2 millioner artikler og 900 000 pasientjournaler for å lære seg det medisinske språket, og teknologien er allerede tatt i bruk på alle akuttpasienter ved Sørlandet Sykehus Kristiansand.
Svein Olaf Olsen i Anzyz Medical forteller om selskapets algoritme.
– Vi ble nærmest nedrent av gründere
Kathrine Myhre, som er styreleder i Aleap, beskrev fra scenen et blomstrende oppstartmiljø innenfor helsesektoren.
– To år tilbake i tid ble vi nærmest nedrent av gründere og tidligfaseselskaper som hadde behov for hjelp, og vi kjente på at det begynte å boome rundt helse i Norge, beskrev Myhre situasjonen før Aleap åpnet dørene for startups for nøyaktig ett år siden.
Inkubatoren omfatter nå førti selskaper, og er med det helt full. I tillegg er de i samtaler med tjuefem andre som venter på å få komme inn døra. Til sammen har de snakket med over 180 norske gründere med en helserelatert forretningside.
– Vi trodde ikke vi skulle finne så mange med helse som marked. Det har vært utrolig gøy og lærerikt – jeg tror ikke det er så mange andre som har den oversikten over hva som finnes i helse-Norge som vi har fått på dette året, fortalte Erling Nordbø, managing partner i Aleap.
Andre høydepunkter under pitchingen var Prediktor Medical, som har utviklet en blodsukkermåler som ved hjelp av spektroskopi kan måle glukosenivåer uten at nålestikk er nødvendig – og Boneprox, som bruker røntgenbilder fra tannlegen til å vurdere om du er i risikosonen for å få osteoporose.
Etter en intens heldagsfinale med pitching og utspørring, var det tilslutt Stavanger-bedriftene Blue Lice og Bikefinder som blåste Petter Stordalen av banen og stakk av med seieren i årets Strawberry-million konkurranse.
Det gikk hett for seg under finalen av Strawberry-millionen på hotellet HOBO i Stockholm den 18. oktober. Petter Stordalen hadde samlet en faglig bred jury og seks finalister som pitchet sin idé i ti minutter før juryen og publikum fikk gyve løs på finalistene med sine spørsmål. Da dagen var over ble det klart at Blue Lice og Bikefinder stakk av med hver sin investering på 2 millioner kroner og delt seier i Strawberry-millionen.
– Dette har vært fantastisk gøy. Alle finalistene burde anse seg selv som vinnere, men Blue Lice og Bikefinder var hakket vassere enn resten, spesielt i dag. Det er så utrolig kult når forventningene er høye fra før, men så kommer det unge, flinke folk på scenen og bare leverer og leverer. Blue Lice har potensielt et enormt nedslagsfelt, spesielt for norsk laksenæring, og Bikefinder kan selge sin sykkel-tracker til hele verden. Som om ikke det var nok, så har begge ideene fantastiske positive effekter i et bærekraftsperspektiv. Jeg er blåst av banen, sier Petter Stordalen, eier av Strawberry og initiativtaker til Strawberry-millionen i en pressemelding.
Blue Lice, som ble stiftet under X2 Labs akseleratorprogrammet «Morgendagens Havbruk» i mars i år, har utviklet et et preventivt og bærekraftig felle-system som tar lakselus på et tidlig stadium.
Administrerende direktør Karoline Olsen er storfornøyd med seieren.
– Dette har vært en vanvittig reise! At en investor som Petter Stordalen har trua på oss som team er veldig inspirerende. En slik investering vil gi oss et godt spillerom for optimalisering av vårt produkt, sier Olsen.
Bikefinder har utviklet en sporingsenhet for sykler. En blå GPS-pinne festes inne i styret på sykkelen, og senderen har en innebygd sirene som går av hvis sykkelen blir stjålet. Administrerende direktør Ole Martin Ølmheim ser frem til samarbeidet med Strawberry Capital.
– Bikefinder er veldig tilfreds med å få Petter og teamet med på laget. Strawberry tilfører mye mer enn bare penger. Vi gleder oss stort til å begynne samarbeidet, sier Ølmheim.
De andre bedriftene som kjempet om investor-pengene var Reused Remade, Flocazur, THRUSTME, Clean It. Tilsammen var det 2074 fra både Norge og Sverige som søkte om å bli med i årets Strawberry-million konkurranse.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
