Etter å ha jobbet med produktene sine i over hundre timer kunne barna i Kidzdesignlab presentere produktene sine for presse, kunnskapsminister og et entusiastisk publikum under produktlinjens lanseringsfest i helgen.

– Kidzdesignlab handler om det å skape, det handler om kreativitet, å kunne se sine egne ideer bli til virkelighet, sa en av drivkreftene bak initiativet, Sverre Steensen, fra talerstolen.

Gjennom Kidzdesignlab har han har invitert barn til å delta i hele løpet fra idé, via design til produksjon, med et ønske om å hjelpe dem med å realisere sitt innovative potensiale. Lørdag kunne vi se de tolv unge designerne fortelle om hvert sitt ferdige produkt. På vei dit har de vært gjennom en grundig og langvarig prosess for å få et best mulig resultat.

– På Kidzdesignlab har vi gått gjennom prosessen med å komme opp med ideer, prototype, prototype igjen for å gjøre ideen bedre og forhandlinger med fabrikken, fortalte elleve år gamle June – designeren av den sammenleggbare krakken Step & Smile.

Hennes produkt var bare et av mange som imponerte med både reell nytteverdi og sjarm. En av målsetningene til Kidzdesignlab har vært å vise at barn – med sin fantasi og kreativitet – kan skape virkelige produkter som er bedre enn de som allerede eksisterer. Blant høydepunktene var den hundre prosent vanntette skolesekken Alldry, den multifunksjonelle blandebollen Smart Mix og grytevottene Safe Hands, de første grytevottene designet spesielt med tanke på barn.

Smarte grytevotter

Elleve år gamle Allegra er designeren som står bak Safe Hands. Hun forteller at grytevottene, i tillegg til å være utstyrt med et spesielt luftehullsystem for å beskytte mot varme, har en rekke andre tilpasninger for å gjøre dem mer rustet for oppgaven.

– Som du ser så er det en smiley her fremme der man skal gripe. Og så er det ekstra bra plastikk så varmen ikke går gjennom. Så er det magneter, så de sitter fast i det man skal ta ut av ovnen.

Hun forteller også litt om hvordan hun mottok designoppgaven.

– Først er det mange kandidater, og etter noen uker har de valgt ut seks forskjellige barn – da kommer de og banker på døren, og har med en stor boks med en Kidzdesignlab-lampe oppå – og inni boksen er det en lapp hvor det står hva man skal lage.

Tilgjengelig på Norli og Elkjøp

Kidzdesignlab har inngått partnerskap med både Elkjøp og Norli, og produktene blir å finne i begge butikkjedene utover høsten.

– Mye er ute i butikkene allerede. I løpet av neste uke og uka etter tipper jeg alt er ute i alle butikkene, forteller Caroline Heitmann, som er markedssjef i Norli og til stede på lanseringsfesten.

Hun er veldig spent på hvilken mottakelse produktene kommer til å få. På spørsmål om hva slags forventninger hun har til salget, svarer hun:

– Jeg tror det kan bli kjempestort. For eksempel til jul ønsker man jo gjerne noe som er litt ordentlig, litt morsomt og litt nytt. Og hvis du ser nærmere på produktene er det lett å se og kjenne at det er ordentlig kvalitet.

– Mer kreativitet i alle fag

Til stede var også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han var klar på at tenkningen bak dette prosjektet også må inn i skolen.

– En av tingene vi skal ha mer av i alle fag er kreativitet og kreativ tenkning – for i fremtidens arbeidsliv, som dere skal ut i om en del år, kommer vi til å trenge mer og mer av er mennesker som kan drive problemløsning – som kan ta det de kan og bruke det på nye, ukjente områder, sa han fra talerstolen.

Der besvarte han også spørsmålet om hva vi skal leve av her i landet etter oljen.

– Akkurat det dere har vært med på nå er det vi skal leve av i Norge etter oljen. Det dere har gjort er å ta ting som kan virke kjent – ting som vi kanskje tror vi har en god løsning på – og så har dere gjort det enda bedre gjennom å ta eksempler fra hverdagslivet, gjennom å være gründere, gjennom å være innovative.

I anledning at det i 2017 er 15 år siden Skattefunn ble innført, har vi satt oss ned med Christian Hambro. Han var i en lang periode Norges Forskningsråds leder, og er i realiteten ordningens far.

(Dette intervjuet ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).

Som de fleste av InnoMags lesere vet, er Skattefunn kanskje det viktigste virkemiddelet for små og mellomstore virksomheter som er involvert i forsknings- og utviklingsprosjekter. I 2016 var antallet norske vekstvirksomheter som fikk støtte via Skattefunn, over 3500 – en konkret håndsrekning som teller! Advokatnestoren tar oss gemyttelig imot på sitt kontor i Rådhusgaten, et kort steinkast fra Oslo Børs før vi fyrer løs på spørsmålene.

Hvordan så Skattefunn ut på tegnebrettet, og var dette noe det hersket tverrpolitisk enighet om?

– Nei, på ingen måte. Sannheten er at Skattefunn hadde en trang fødsel, de fleste høringsinstansene var negative eller lunkne til ordningen. Det var også innad i Forskningsrådet krefter som ikke likte ideen spesielt godt. Det opprinnelige forslaget fra Stoltenbergregjeringen, den såkalte FUNN-ordningen, innebar 200 MNOK i midler første halvår, men disse var øremerket FOU-prosjekter som skulle utføres for næringslivet av forskningsinstituttene. Det var drakamp om ordningen helt frem til den ble votert gjennom våren 2002, men da ble det gjennomslag for at ordningen skulle gi de som benyttet ordningen, frihet til å bestemme om de ville utføre prosjektene selv eller kjøpe inn FOU-tjenester. Bedriftene fikk rett til Skattefunn-støtte hvis prosjektene tilfredsstilte FOU-definisjonen for ordningen. Små og mellomstore bedrifter fikk rett til 20% fradag på skatten, og større bedrifter 18%. Ordningen har med små justeringer fungert uendret siden 2002. – Det sier for øvrig en del om forskningsrådets Skattefunn-avdeling at de over tid har maktet å behandle dobbelt så mange søknader som før, uten å ha flere ansatte, – jeg synes de fortjener en honnør og takk for den viktige rollen de utfører for å fremme norsk innovasjonskraft, sier han.

På vårt spørsmål om hvorvidt han er stolt over å være Skattefunns reelle far, smiler han og uttaler:

– Husk at enhver suksess har mange fedre, mens fiaskoene ofte forblir foreldreløse. Enhver far skal jo være litt kritisk til sine barn, men faktum er at da EU for en tid tilbake rangerte de ulike lands skatteincentiver for FOU, kom Norge på andreplass, bak Frankrike som har en mye romsligere ordning. Det skyldes at måten Skattefunn fungerer på og er administrert, blir vurdert høyt. Taket i ordningen var opprinnelig på fire millioner kroner, det vil si at FOU over det nivået ikke ga uttelling.

Nå er taket løftet til 25 millioner kroner, noe som gjør at ordningen er mye mer interessant enn før for litt større bedrifter. Ikke alle er klar over at Skattefunn gjelder per skatteyter, slik at i et konsern med flere datterselskaper har hvert selskap rett til å kreve Skattefunn-fradrag for sine FOU-kostnader. Mange glemmer også at man kan kjøpe FOU-hjelp fra godkjente forskningsinstitusjoner for like mye som man satser selv.

Du er i gang med en bok om Skattefunn, blir det en kioskvelter med mange avsløringer eller en fagbok for de innvidde?

– Ja. I 2012 skrev jeg en bok om skatt og FOU som omhandlet mange problemstillinger knyttet til FOU. I august 2017 kommer en ny bok som bare tar for seg Skattefunn, på en langt grundigere måte enn i den forrige boken. For de fleste vil nok boken være et godt alternativ til innsovningspille, som man jo ikke legger under juletreet. Men for alle som steller med skatt og jakter på skattefunnmidler, tror jeg boken vil være til verdifull hjelp. Faren er selvsagt å gå ned i en intellektuell spagat, der boken ikke blir faglig nok for juristene, men likevel for tørr for næringslivet. Med hjelp fra Gyldendal og faglige eksperter håper jeg å komme i mål med et lesverdig resultat.

– Veiledningen som Forskningsrådet gir, og søknadskjemaet, er utmerket, og mange bedrifter velger å søke på egenhånd. Noen tror at det er kostnadsfritt å skrive en søknad selv, men slik er det ikke. Tiden som går med til å lage en søknad er ikke gratis, og kan gå på bekostning av selve FOU-aktiviteten. Heldigvis finnes det dyktige eksperter som kan bistå i prosessen, som for eksempel NOFAS. Jeg har tro på at næringslivet selv klarer å vurdere hva som er best, gjøre jobben selv eller søke bistand. Dette gjelder ikke bare for Skattefunn, men også på mange andre områder.

Hvis vi løfter blikket og ser fremover, hva er du mest stolt av med ordningen og hva synes du ved nærmere ettertanke mangler, spør vi?

– Noe vi skal være stolte av, er at godkjenningsordningen ikke har medført en eneste rettsak, noe som tyder på at den fungerer slik den skal og at hjelpen kommer frem til de som skal ha den. Det er sikkert også smart at ordningen er knyttet til selvangivelsen, det gjør jo at mange gründere får beløpet utbetalt oktober året etter.

– Det største minuset er at det er satt et kostnadstak på 600 kroner per time for egne ansattes innsats med prosjektet. Det ligger under den reelle kostnaden til høyt kvalifisert personale, og er, satt på spissen, en stimulans til å ikke ansette de med høyest forskningskompetanse, men i stedet kjøpe inn deres tjenester fordi det ikke er noe tak på timekostnadene ved innkjøpt FOU.. Denne begrensingen per time burde vært fjernet, i hvert fall for alle som ikke har større eierposter i virksomheten.

– Jeg synes også tiden er inne for å innføre en turboordning for oppstartsvirksomheter, som premierer de som bygger raskt. Dette har man allerede innført i Frankrike, Belgia og Nederland, som har spesielt gunstige ordninger for forskningsintensive unge bedrifter. Jeg håper Norge her kommer raskt etter.

Regjeringen ønsker et grønt skifte. Bør det ha betydning for utviklingen av Skattefunn?

– Jeg er teknologioptimist. Faktisk har vi i stor utstrekning den teknologien som trengs for å løse de fleste miljøutfordringene. Det som mangler er den politiske viljen til å ta de grepene som er nødvendige, både nasjonalt og internasjonalt. Forurensning er ressurser på avveie – det gjelder å lage institusjonelle ordninger, markeder, skatter og avgifter som sørger for at ressurser ikke blir problemer. Mindre justeringer i Skattefunn vil ikke bety mye i denne sammenhengen.

– I en verden der det ikke mangler på utfordringer og der regjeringen har ønsket et grønt skifte velkommen, er det viktig å huske på at forurensninger kun er ressurser på avveie. Det er mitt håp at Skattefunn også i fremtiden vil være en viktig driver for norsk innovasjonskraft.

– Vi jobber i et stort og komplekst system hvor enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell. Men det er gjennom team- og samarbeid på tvers av avdelinger og sektorer vi virkelig kan skape effekter, sier NAV-leder i Ski, Einar Lødemehl.

Han er en av de ansvarlige for arbeidet med å utvikle NAV-tjenestene i det som fra første januar 2020 blir Nordre Follo Kommune.

Ski og Oppegård skal bygge den nye kommunen sammen, og en ny kommuneplan skal stake ut kommunens kurs som samfunns-og tjenesteutvikler. Ledelsen er forberedt på større oppgaver i forbindelse med sammenslåingen, og har som et ledd i arbeidet med å skape den nye kommunens tjenester inngått partnerskap med samfunnsinnovatøren KREM.

Samfunnsnyttig innovasjonsøkologi

Målet er å skape sammenhengende og helhetlige tjenester gjennom samarbeid på tvers av de tradisjonelle inndelingene mellom privat, offentlig og frivillig sektor. NAV og kommunen følger dermed opp utfordringen fra talerstolen under Innovasjonstalen 2017.

– Offentlig og privat sektor er avhengige av hverandre. Det er et samspill vi må videreutvikle, sa Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth den gangen, og understreket at det var avgjørende å lykkes med dette for at dagens velferdsmodell skal kunne videreføres.

Integrering og inkludering, mobilisering, økt deltakelse i arbeid, nye arbeidsplasser og samfunnsansvarlig næringsutvikling i regionen er sentrale områder i satsningen. Arbeidet med å optimalisere, re-designe og samutvikle er allerede i gang – her samhandler intraprenører, sosiale entreprenører, målgruppene og samarbeidspartnere for å nå målene.

Vi har snakket med Lødemehl for å få hans perspektiv på ledelse, innovasjonsarbeid og veien videre.

Hva gjorde deg oppmerksom på sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap?

– Det har vært en prosess hvor jeg med utgangspunkt i utfordringer vi har i NAV Ski, har besøkt andre NAV-kontor for å se hvordan de jobber med liknende utfordringer. På denne måten har jeg blitt introdusert for nye løsninger og nye former for samarbeid.

Hva slags forforståelse bringer du med deg inn i utviklings- og innovasjonsarbeidet?

– Jeg er utdannet sosialantropolog og er opptatt av å se folk, være til stede sammen med folk og å forstå hvordan ting henger sammen. Det handler om å ikke være redd for nye ting, og om å starte nedenfra og bygge oppover. «1+1=3» er slagordet for utvikling av tjenester i den nye kommunen, og jeg opplever at det i det ligger både en bestilling og en mulighet. Det finnes mye kompetanse både blant de ansatte og hos brukerne, og denne kompetansen trenger vi i utviklingen av mer målrettede tjenester.

Hvor opplever du at det utbrukte potensialet for innovasjon i NAV ligger?

– Jeg opplever at vi forventer at digitalisering skal være løsningen på veldig mange av de utfordringene vi står overfor. Digitalisering vil kunne gi mer brukernære tjenester, men digitalisering løser ikke alt. Vår jobb er å bistå mennesker med å skape endringer i eget liv, og for å få til dette på en god måte, må det også skje noe med samarbeidsformen vår overfor både brukere og samarbeidspartnere, tilnærmingen vår til brukere og innholdet i brukermøtene våre.

Hva er nødvendige betingelser for å få til forbedring, forenkling, fagutvikling og tjenesteinnovasjon i NAV?

– Jeg kom til Ski fra Oslo, hvor jeg var en statlig ansatt NAV-leder. Så langt er opplevelsen at stat-kommune skillet er langt mindre til stede her. Det betyr noe, for vi skal utvikle NAV-kontoret uten fortegn stat/kommune. Det betyr noe også hvor godt ledernivået over meg kjenner til helheten i NAV-kontoret. Det handler om forventninger til meg som NAV-leder, og hvilket handlingsrom jeg og ledergruppa mi får anledning til å ta. Det handler ikke minst om hvilket handlingsrom vi som ledere våger å gi til veilederne. Det har vært en lang reise fra etableringen av NAV, men mange ting har falt på plass. NAV skal nå i større grad utvikles lokalt, der vi er. Det er en spennende endring og det er mye som tilsier at det er nå vi skal handle. Vi trenger å snakke mer om ledelse, og å være et system hvor vi oppfordrer til brukerdialog og til det å tenke selv.

Hva slags rolle har ledelsen i et slikt utviklingsarbeid?

– Jeg begynner i større og større grad å se på meg selv som en tilrettelegger og en som sørger for at handlingsrommet for fagutøvelse er på plass. Det handler om å være villig til å jobbe med meg selv, ledere og ansatte. Benytte handlingsrommet. For å få til dette må det erfares og øves. Når det vi gjør virker, reduseres kostnader og kapasitet frigjøres til å jobbe på andre områder. Det handler mye om de som jobber hos meg; at de trives og opplever å få brukt seg selv og kompetansen sin, og at de tar ansvar og tørr å ta støyten. Vi må løse utfordringene i felt. Det betyr at jeg som leder gjennom handling må vise tillit til at de ansatte vet best og at de bruker kompetansen sin innenfor handlingsrommet.

Hva er visjonen din og de tre viktigst verdiene i hverdagen?

– Visjonen min er gode velferdstjenester nå og i fremtiden. For å få til det i fremtidens Norge trenger vi at folk er i arbeid. Arbeid er en vesentlig del i alles liv, helse og trivsel. Jeg er en rastløs sjel og er på jakt etter å lære. Det leder meg til å være åpen og nysgjerrig på hvordan andre jobber, men også på samarbeid og samskaping. Jeg tror at det er i dialog med brukere vi lager de beste tjenestene. Jeg mener at vi i større grad må jobbe prosessorientert og involvere hverandre mer. Mye av arbeidet handler om å oversette fra planverk til praktisk arbeid. Nå gjør vi det vi tidligere beskrev vi skulle gjøre. Det viser meg at det også er bra for oss at noen fra utsiden også er involvert.

Nevn tre egenskaper ved deg selv som er særlig nyttig i utviklings– og innovasjonsarbeid.

– Jeg vet ikke best, jeg tar feil og jeg trenger også andre! Jeg er ikke redd for å innrømme at det finnes ting jeg ikke vet og at enkelte ting kan være vanskelig. Vi jobber i et stort og komplekst system hvor enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell, men det er gjennom ansvar, team- og samarbeid på tvers av avdelinger vi virkelig kan skape effekter. Vi er gjensidig avhengige av hverandre og i en lærende organisasjon er suksessfaktoren nært knyttet til samarbeid – å spille på hverandres erfaringer og kompetanse.

Nevn et godt eksempel på innovasjon i offentlig sektor.

– Jeg er veldig imponert over det NAV Nordstrand og bydel Nordstrand nå utvikler og bygger, og det er en viktig inspirasjonskilde til utviklingsarbeidet vi har satt i gang hos oss. Jeg har også lært mye av NAV Lørenskog som har bygget seg et system basert på kunnskap og brukerreiser.

Hvor innovative er dere i NAV Ski?

– I teorien ligger vi i øvre delen av skalaen, jeg vil si en åtter opp mot ni. Vi er svært opptatt av det, etterspør det og snakker mye om det. Så gjenstår det og se hva vi faktisk får til i praksis.

Hvor er Nordre Follo om fem år?

– Om fem år har vi langt kortere og mer effektive brukerreiser fra du kommer inn døra til du er ute i jobb. Mye av oppfølgingen foregår utenfor NAV-kontoret. Vi involverer brukere på en naturlig måte i hele forløpet, og håndterer den gjensidige avhengigheten mellom kommunale virksomheter bedre. Vi jobber målrettet og systematisk med samarbeid på tvers av avdelinger og på tvers av de tradisjonelle skillene mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Det betyr at vi spiller på mangfoldet som finnes i Nordre Follo kommune og oppleves som en troverdig samarbeidspartner i vår region.