Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Vi tar pulsen: 50 norske startups

Høyt på listen over umulige oppgaver i kongeriket er jobben med å påvise hvem som blir framtidens vinnere blant nystartede teknologivirksomheter. Her gir vi deg en oversikt over utvalgte tech-startups som InnoMag synes er blant de mest spennende i Norge akkurat nå.

(Artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet)

Adtech og markedsføring:

Bubbly:

Bubbly er en interaktiv kiosk på handelsstedet som forener hi-tech og hi-touch for å skape en sterk og personlig forbindelse mellom merkevarer og deres kunder. Bubbly gir kunden en forførende opplevelse, og hver interaksjon bidrar til å samle sanntidsvirkende informasjon for merkevaren.

Dappd:

Målet er å skape en verdi og relevans i reklame som verden tidligere ikke har sett. Dappd utgjør et eget økosystem som spør, samler inn data og er åpen for tilbakemelding. Gjennom datafangst i alle tilgjengelige kanaler, lokaliseringsteknologi og en egenutviklet algoritme, satser Dappd på å høyne relevans og verdi for hver annonse. Dappd er en uavhengig adtech-startup.

Gratis-annonse.no:

Som navnet sier tilbys et gratis alternativ for kjøp og salg i Norge. Gjennom bruk av moderne og effektive webteknologier, som Node.js og Cloudfare, kan driftskostnadene holdes lave og dermed gjøre det mulig å tilby fortsatt gratis og enkel annonsering av alt mulig for alle.

Gratis-annonse.no tjener penger ved å tilby annonseplass til kommersielle aktører. I fremtiden kommer vi dessuten til å tilby ekstratjenester som for eksempel automatisering av funksjonen “Dytt opp”, mot betaling.

Propr.no

Nå kan du droppe megleren. Propr er en webbasert tjeneste som hjelper deg og tilrettelegger så du enkelt og uten unødig risiko kan selge bolig og hytte selv. Spart meglerhonorar kan utgjøre vesentlige beløp. Propr henter automatisk data som du trenger for å selge boligen. En spesialutviklet budløsning sørger for komplett budlogg og at man kan være sikker på at både selger og kjøper er den de utgir seg for å være.

Delingstjenester og skytjenester:

29 Minute Books:

Oppstartbedriften 29 Minute Books vil erobre markedet for korte lydbøker, og tar i bruk alternative markedsføringsstrategier for å nå målet. 29 Minute Books ble startet av Frank Homme og medgründer Kristian Jæger i 2014. Nå er virksomheten klar for internasjonal lansering, via media, Facebook, Twitter, Google, Apple App Store, Amazon Kindle, Apple iBook og utallige bok og promoteringssider.

Gründerne er fortsatt på utkikk etter strategiske partnere.

ConnectMyApp– din vei til sømløs forretningsdrift!:

Tenk deg e:n arbeidsdag, selv i en liten bedrift, der det holder å punche samme data bare én gang. ConnectMyApps vil gjøre data tilgjengelig fra en app til en annen. Og ikke bare det, men den vil sørge for å benytte data fra senest oppdaterte app. Synkronisering og kobling av apper skal gi bedre internkontroll og spare tid og penger, lover ConnectMyApps.

Eventum – finn det perfekte lokalet:

Å finne og reservere passende arrangementslokaler kan være utfordrende for noen og hver. Gründerne bak Innobørs-registrerte Eventum bestemte seg for å undersøke om dette behovet representerer et marked i Norge og internasjonalt. Nå har selskapet ambisjoner om å innta en dominerende rolle innenfor sin nisje i en voksende delingsøkonomi. De formidler per i dag forespørsler for over 25 millioner kroner i måneden.

Restdb.io

– skytjeneste for databaseApper og back-ends

– Vi lanserte i desember 2015 en innovativ skytjeneste for å gjøre det enkelt å lagre, fremhente og jobbe med digitalt innhold. Verktøyet skal gjøre utvikling av databaser alle bedrifter trenger, tilgjengelig for de fleste, uten at man trenger å hyre inn kompetanse, forteller Knut Martin Tornes, medgründer og CTO I selskapet.

– Målgruppen er digitalbyråer og utviklere, og vi jobber tett med kunder i mer enn 90 land for å skape et best mulig produkt. Siden lanseringen har vi fått hele 1400 brukere, og vi hentet også nylig inn 3,6 MNOK i pre-seed kapital.

Correlate:

Et enkelt og intuitivt verktøy som integrerer seg med populære programmer og nettjenester, for å øke produktiviteten. Correlate gjør det mulig for folk å kontrollere, organisere, visualisere og dele komplisert informasjon på tvers av alle dine skytjenester. Correlate har til hensikt å kurere digitalt kaos.

Hybelrating.no:

Hybelrating.no er en webtjeneste hvor du kan:

  1. se hva tidligere leietakere av en hybel/leilighet syntes om leieforholdet ved å søke etter adresser
  2. vurdere en hybel/leilighet som du tidligere har leid

Selve vurderingen innebærer en obligatorisk del, hvor du gir en total rating ved å velge 1-5 stjerner, og skriver inn en kommentar. Videre kan man komme med utfyllende informasjon som er frivillig. Det er informasjon om pris, tid og sted, leilighet, utleier og naboer.

Jyb.no – Jyb til jobb:

En app for bedrifter som rekrutterer og for jobbsøkere med misjon: «Å finne jobben på Jyb og bare sveip den til høyre», så er man i kontakt. Muliggjort gjennom et webbasert matchingsystem for registrerte bedrifts- og jobbsøkerprofiler.

Appen for å finne jobb og bygge nettverk er norsk utviklet.

Lotel Key Butler:

Løsningen skal gjøre eiendoms- / boligdeling stressfritt.

Denne sømløse vertskapstjenesten gjør delingsøkonomi innen overnatting problemfritt. Lotel kombinerer programvare og bemanning for å skape en fleksibel service for overnatting i private hjem og deres gjester.

Lotel er støttet av investorer som Petter Stordalen og Trond Riiber Knudsen.

Nabodyr.no:

Velg den “nabo” som passer deg best blant appens godkjente og send forespørsel. Når du har funnet en passende nabo sender du en forespørsel som naboen får 24 timer på seg til å bekrefte. Naboen blir varlset på SMS. Når naboen har bekreftet at de kan gjennomføre til ønsket tidspunkt får du beskjed pr. e-post. Da må du bekrefte leveringstidspunkt og gjennomføre betaling med bankkort. Pengene blir overført til naboen når ditt kjæledyr er bekreftet tilbakelevert i god behold.

Simp.no:

Wifi har et stort og ubenyttet potensial i de fleste bedrifter. Rutinerte seniorutviklere har bidratt til å bygge en robust, brukervennlig og effektiv tjeneste som gir bedrifter nasjonalt og internasjonalt en enklere og bedre løsning for gjestenett. Tjenesten har til hensikt at din bedrift skal få mer ut av hver markedskrone ved å kunne skape enda bedre oversikt over din målgruppe. Visjonen er å gjøre kommunikasjonen med kundene bedre og mer presis. Tjenesten leveres til alle bedrifter fra små kafeer til større bedrifter med avanserte systemer.

TiftiApp.com:

Tifti lar folk tjene penger på sine egne private arrangementer!

Selskapet er Oslo og Trondheim-basert med 10 ansatte som jobber hardt for å endre eventbransjen. Tifti er nettopp lansert på iOS og Android. Målet er å bli den ledende plattformen i dette nye markedet.

YeyNey:

Yeyney hjelper deg med å spare penger ved å redusere spontan shopping. Vennene dine får hjelpe deg med å spare penger ved å gi deg tommelen opp eller tommelen ned på kjøpene dine. Du kan bruke de lagrede pengene for å nå dine besparelsesmål raskere.

Zeipt.com:

Skybasert programvare med en kommunikasjonsplattform for digitale kvitteringer som forbinder kjøpmenn og deres kunder.

Denne skybaserte løsning for formidling av kvitteringer skal bidra til å øke effektiviteten og redusere kostnadene for forhandlere. Å gjøre kvitteringer mer tilgjengelige skal gi forbrukerne større fleksibilitet.

Ellipticlabs:

Elliptic Labs-produkter gjør at du på helt nye måter kan samhandle med enheter og applikasjoner, og lage dine egne bevegelser. Løsningen støtter en rekke ulike typer kontrollenheter.

Elliptic Labs-programvarepakken gir bevegelses- og nærhetsfunksjoner ved å bruke den eksisterende øreproppen og mikrofonen, som tidligere kun ble brukt til lyd. Ultralydsignaler sendt gjennom luften fra høyttalere integrert i smarttelefoner og tablet-PCer, treffer hånden / objektet / hodet og reflekteres til mikrofoner integrert i disse enhetene. På denne måten gjenkjenner Elliptic Labs’ teknologi håndanvisningene dine og bruker dem til å flytte objekter på en skjerm, på samme måte som flaggermusene bruker ekkolokering til å navigere. Det aktive samspillingsområdet er 180 grader rundt enheten, og opptil flere meter med presise avstandsmålinger muliggjort av ultralyd.

BylineMe:

På Byline Me-journalister kan fotografer og andre medieprodusenter selge innhold, søke om nye jobber, legge nye ideer og med mer.

Tilsvarende kan utgivere søke etter innhold i mange kategorier, legge opp jobber for bestemte oppgaver, finne nye frilansere for potensielt samarbeid og søke etter innledende reklamekampanjer.

BylineMe oversetter også artikler til passende språk, sikre betalinger og sikre opphavsrett!

BylineMe annonser fungerer for B2B og B2C i alle kategorier og underkategorier. Den gir en teknologi som gjør det mulig for annonsører å spore hvor mange lesere som har lest minst 60% av artikkelen (såkalte “påvist lesere”) og betaler for reklamekampanjer tilsvarende.

Vibbio:

VIBBIO Express er en videoløsning – hvor du tar opp og laster opp innholdet ditt, og Vibbio redigerer og legger til smarte elementer – og leverer en publiseringsklar video innen noen dager. Kunden kan velge mellom en enkel selvbetjeningsløsning eller fullserviceløsning.

 

Time to riot:

RIOT gjør kjøp og salg av kreative tjenester og kreative ressurser enklere.
Medlemmer får kostnadsfritt opprette en visuell profil, hvor de showcaser arbeidet sitt, samt filtrere hvilken type jobber og muligheter man er interessert i. Som medlem av RIOT er man enkelt oppdatert på aktuelle og relevante jobber i den kreative industrien, og søker direkte via sin profil, og viser arbeidet sitt til et nettverk av andre dyktige frilansere, kreative virksomheter og internasjonale organisasjoner og nettverk.

 EdTech:

Skooler 365:

Dashboard ordner verktøyene og funksjonaliteten i Office 365 slik at det er enkelt og relevant for undervisningen. I tillegg får lærere og ledelsen et sted for digitalt samarbeid og skolens intranett.

Utdannet.no:

På Utdannet finner man en rekke nettkurs innenfor bruk av digitale programvarer, deriblant: Illustrator, InDesign, Photoshop, Google Analytics, Google AdWords, Mailchimp, WordPress, m.m. Tjenesten inneholder 4000 kursvideoer, tilsvarende 240 timer med nettbasert undervisning, og kursbiblioteket blir stadig større og bedre.

Poio:

Er en tjeneste for å lære å lese. Poio Read bygger på at å knekke lesekoden dreier seg om å trekke sammen bokstavlydene til ord. Repetisjon og mengdetrening er nøkkelen til å mestre. Appen gjør leseoppgaver til en utfordrende og motiverende lek. Som lærer eller forelder kan du ta ut rapporter som viser progresjonen i det enkelte barns læring.

Iris.AI:

Iris.AI er en kunstig intelligens som starter som en vitenskapsassistent; Hjelper deg med å finne den vitenskapen du trenger. Over tid vil du lære, sakte, men sikkert å bli en forsker selv. Utforsk vitenskapelige artikler og hvordan de kobles til andre artikler etter ditt eget valg.

FinTech / biz:

Huddlestock:

Huddlestock er en effektiv måte å gjøre pengene dine aktive i aksjemarkedet.

Finansfolk grovarbeider og sender deg investeringsforslag. Du trenger bare å avgjøre om du er enig og ønsker å investere i den foreslåtte ideen.

Spiff:

En app som gjør det sosialt, morsomt og enkelt å spare for alle, uansett hvilken inntekt du har. Spiff skal være lekende lett å forstå og ta i bruk, og gjøre deg til sjefen over din egen sparing; når du vil spare, til hva, hvor ofte og hvor mye. Sparingen styres fra ett sted. Du kan spare med venner, familie eller alene.

Payr:

Denne appen utgjør neste generasjons betalingsplattform, og gir forbrukerne mulighet til å betale fakturaer på fleksible og smarte måter. Kundene kan betale fakturaer ved hjelp av bankkonto, debetkort eller kredittkort eller digitale lommebøker, og sparer tid og penger. Bonuspoeng på kredittkortet kan man også oppnå, mens man betaler vanlige fakturaer.

Payr analyserer hva som betales, og gir forslag til billigere eller bedre leverandører av samme tjeneste eller produkt. Målet er uavhengig pris- og kvalitetssammenligning. Det skal være enkelt og raskt å bytte direkte i appen til leverandører som gir deg større verdi.

 GreenTech:

EnergyNest:

Nyutviklet lagringsteknologi for energi som er fleksibel og kan anvendes på flere områder innen kraftkilde og -nettsystemer. Nye klima- og miljøvennlig energikilder og teknologi slippes lettere til i markedet ved at slik energifangst både kan lagres og kobles på kraftnettet.

Nordicfoodsupplements.no:

Nordic Food Supplement AS’ prosjekt stammer fra nysgjerrighet på fremtiden for næringsmiddelindustrien og de vanskeligheter vårt moderne samfunn møter i dag.

Ett års forskning har avklart at insektproduksjon kan dekke menneskehets behov for daglig «brød» i form av kosttilskudd og proteiner for mennesker og som dyrefôr.

Siden starten i 2016 er kontrakter i Norge og utlandet kjøpte for å dekke ulike segmenter i næringskjeden.

Produksjonen vil bli utvidet med tre produksjonssteder i Norge som forventes innen utgangen av 2017.

Provinci.no:

Stiftet februar 2015 med bakgrunn i et vanlig problem. Det gav utspring i én enkel idé for en bedre, enklere og grønnere malejobb. Mange muligheter for å gjøre malejobben enklere og edre for både profesjonelle og hobbymalere er identifisert. Nå er målet er å gjøre hverdagen mer effektiv, lønnsom og miljøbevisst for enhver proff og privat maler. Dette er bakgrunnen for mantraet: “Malejobben gjort enkel“.

Industri og offshore:

Vinterfjord AS:

To sivilingeniører med lang fartstid fra olje- og gassrelaterte teknologibedrifter har stiftet selskapet som utvikler løsninger for å forenkle og optimalisere vedlikehold og re-sertifisering av boreutstyr. Slik øker sikkerheten i boreoperasjoner, og riggeiere spares for store kostnader. Løsningen piloteres nå sammen med store aktører i bransjen. Selskapets eksterne investorer bidrar både med kompetanse, nettverk og ressurser.

­- Tilbakemeldingene vi får fra riggeiere er utelukkende positive. Bransjen har hatt svært gode tider tidligere men er nå nødt til å operere på en mer effektiv måte. Sånn sett passer vår løsning perfekt inn ved å hjelpe riggeiere å unngå unødvendig vedlikehold på boreutstyr. At en riggeier i tillegg slipper å installere ny elektronikk på boredekk for å oppnå disse besparelsene er heller ingen ulempe, sier med-grunder Asle Olsen Gaasø.

BluEye:

Neste generasjon undervannsdrone. Utviklet i Norge – kjent for å tåle røffe klima, rå natur og med verdensledende undervannsekspertise – Blueye har som mål å lage verdens beste undervannsdrone for utforskning av havet.

 MedTech og helse:

Picterus:

Picterus er en app for smarttelefoner og kan muliggjøre å diagnostisere gulsott hos nyfødte. Tidlig hjemreise fra sykehus gjør at foreldre selv må overvåke gulsotten hos sine barn. Dette er en kilde til mye usikkerhet og hyppige reiser til og fra sykehusene.

I u-land er situasjonen verre. Der dør over 100.000 nyfødte hvert eneste år av gulsott, mye grunnet mangel på diagnostiseringsverktøy.

Picterus kan diagnostisere gulsott helt uavhengig av hudfarge grunnet patentsøkte algoritmer basert på forskning fra NTNU. Se for deg at et enkelt bilde kan gjøre helsearbeidere i u-land i stand til å redde liv, samtidig som det vil gjøre alle foreldre i stand til å trygt overvåke gulsotten hos sine barn.

Dignio:

Dignio leverer velferdsteknologiske løsninger som bedrer helse og øker livskvalitet. Med Dignios løsninger kan kommunen følge opp med færre hjemmebesøk og brukerne opplever mestring og trygghet. Et oppfølgingssenter leverer personlige helsetjenester ved hjelp av velferdsteknologi og direkte kontakt med pasienten. Ved oppfølgingssenteret arbeider et er erfarent helseteam med lege og sykepleiere. Psykolog, ernæringsfysiolog og treningsterapeuter er også tilknyttet senteret.

Diffia:

Diffia er et norsk digitalt helseteknologiselskap med en unik kombinasjon av kunnskap og forståelse innen helsetjenester, moderne teknologi og klinisk brukeropplevelsesdesign.

Diffias Nimble – en mobil klinisk løsning designet for sykehuslærere og sykepleiere. Nimble gir dem et verktøy som sparer tid og ressursbruk, slik at de kan fokusere på det som er veldig viktig – å behandle pasienter og redde liv. Laget for helsepersonell av helsepersonell.

 Prediktor Medical:

Selskapet er en spin-off fra Norge / Fredrikstad-baserte Prediktor-gruppen som i mange år har utviklet avansert instrumentering for mat og næringsmiddelindustri.

I 2013 ble Prediktor Medical etablert for å miniatyrisere og overføre nøkkelbegreper i industriprogrammet til medisinsk utstyr.

Den første applikasjonen er en bærbar, ikke-invasiv, kontinuerlig glukoseovervåkingsanordning for diabetesmarkedet.

Retail:

Proxloop:

Detaljhandelen opplever utfordringer ved å holde liv i sine fysiske lokasjoner. De ansatte i butikken har ingen kunnskaper om kundenes preferanser eller tidligere kjøp, noe som gjør det vanskelig å skape personlige, relevante kundeopplevelser – noe stadig flere kunder krever av butikker.

Proxloop ønsker å gi de ansatte tilgang på kundedata før kundedialogen og salgsprosessen starter. Ved å se hvem som er i butikken og å vite deres preferanser kan de levere personlig kundeservice, øke salg i butikk og sette større fokus på kundelojalitet.

Ved hjelp av ny teknologi kan vi identifisere kunder når de kommer inn i butikken, gi ansatte tilgang til kundeprofiler, samt gi ledelsen innsikt om kundesegmenter i butikk og hvordan disse kan motta relevant informasjon.

Smartster – Det digitale galleri for tilbud:

Smartster hjelper både fysiske butikker og nettbutikker å presentere tilbud, rabatter, gode kjøp og andre særskilt rabatterte produkter. Informasjon som mottas fra butikkene publiseres på Smartster, slik at besøkende der kan handle på smartster-måten. Smartsters kunder kontakter dem for å aktivere sine produkter, hvilket kan gjøres manuelt eller gjennom automatiserte skript ved hjelp av XML-feeds og lignende verktøy.

Sosialt entreprenøskap:

Colors From the World:

Målet til oppstartsbedriften er  å hjelpe underfinansierte skoler i hele verden, skaffe kritiske pedagogiske ressurser og infrastruktur slik at barn kan få utdanning med kvalitet. Med utspring i barns kunst ved partnerskoler, lages design som blir til veggkunst, collager og på varer offline / online til enkeltpersoner og organisasjoner. Colors From the World tar provisjon på hvert salg og tar ut kostnader og resten av pengene går til skolefond. På denne måten kan skolefondene fortsette å vokse og forbli økonomisk bærekraftig. De bruker disse midlene til å gi kritiske ressurser til skolene og også for stipend og se hvordan det oversettes til bedre utdanningsresultater.

Transport:

Vpark:

Appen Vpark føyer seg inn i den internasjonale delingsøkonomien. I Vpark kan du legge ut din private parkeringsplass (når du er på jobb, ferie osv.), eller du kan finne private parkeringsplasser å leie. Appen er koblet til Google Maps og gir veibeskrivelse til den bookede parkeringsplassen. Det finnes mellom 600 – og 700 brukere som vil leie plasser, men ivrigheten fra utleierne har ikke vært like stor.

Xeneta:

Hold oversikt over havfraktmarkedet og analyser spotmarkedspriser og langsiktige kontrakter for over 160K port-til-port kombinasjoner. Benchmark dine containerpriser enkelt og se dem i forhold til dagens markedsbevegelser. Xeneta Intelligence gir deg sanntids sammenlignbare dataanalyser. Du kan laste opp alle dine priser og sammenligne direkte fraktprisene dine til markedsprisene alle rett i Xeneta-plattformen.

Video, 3D og bilder:

 ShareMy3D:

Eren ny tjeneste for å kunne se 3D fotos i en vanlig browser. Løsningen integrerer sømløst den raskeste 3D-viseren i kundens webside. I tillegg får kunden et komplett sett 3D-verktøy og et grensesnitt tilpasset egen arbeidsflyt. Dette gjør det mulig å illustrere og visualisere sitt budskap med bruk av bare få ord.

YOIMO:

Travel ungdom utvikler enkle, men banebrytende, digitale, ubemannede og intuitive «live video»-verktøy for trenere og deres lag. Med dette verktøyet kan sport streames og analyseres live. Lag og familier i alle idretter nasjonalt og internasjonalt kan utgjøre et blomstrende delings-samfunn.

FlowMotion:

Visjonen er å gjøre videografi profesjonelt og tilgjengelig for alle, hvor som helst. Når som helst.

Derfor er FlowMotion ™ ONE utviklet – etter egen vurdering verdens mest allsidige smarttelefonstabilisator.

FlowMotion ™ ONE lar deg fange øyeblikkene og lage stabile kvalitetsvideoer med smarttelefonen din. Nylig hentet FlowMotion 1,3 mill $ fra 5 508 backers i crowdfunding.

Fotobaren:

Fotobaren er Norges beste photobooth-løsning for alle typer arrangement. Vi gjør det enkelt og meget underholdende for deg og dine gjester å ta bilder i høy kvalitet av dere selv. Dere kan velge mellom våre morsomme effekter for å få dere en god latter og får se bildene umiddelbart. Fotobaren fungerer bra både før, midt i og etter festen, og ender som regel opp med å bli festens samlingspunkt. Den gir timevis med moro for alle og enhver! Vi i Fotobaren er stolte av å levere den morsomste photobooth-opplevelsen og de peneste bildene på det norske markedet.

Annet:

Glimty.com:

Trenger du gaveideer? Glimty sparer deg for tid og stress. Prat med en ekspert som hjelper deg å finne den perfekte gaven. Bare chat med oss på Facebook Messenger, enklere blir det ikke.

Rettijobb.no:

Målet er å gjøre personell- og jobbsøk så brukervennlig som mulig. Søker kan være usynlig for nåværende arbeidsgiver. Søknaden elimineres til fordel for spesifikke kandidatsøk.

TikkTalk:

Er en tolketjeneste som kan spare samfunnet for flere hundre millioner bare i Norge. TikkTalk er en landsdekkende markedsplass for tolketjenester. Markedsplassen er en åpen og digital plattform hvor tolker kan tilby sine tjeester til tolkebrukere, og tolkebrukere kan publisere oppdrag direkte.

Direkte kontakt mellom tolk og tolkebruker gir muligheten til å lage avtaler uten fordyrende mellomledd.

TikkTalk mener at åpenhet gir trygghet. Derfor gis tolkene en direkte kanal til markedet og jobber for å øke anerkjennelsen av tolking som en profesjon. Utviklerne tror at ny teknologi og digitalisering kan fornye måten tolkebransjen er organisert på.

Freska Norway AS:

Freska leverer rengjøring gjennom samarbeidspartnere, innen 24 timer. Rengjørere læres dem opp etter egne standarder. På den måten opererer alle rengjørere etter samme standard. Tilbakemeldinger og oppfølging sørger for kontinuerlig forbedring og opprettholdelse av kvalitet.

Gjennom Freska blir rengjøring mer tilgjengelig for kunden, og det blir enklere for rengjørere å fylle opp sin timeplan.

Ukens lederkommentar: Om valg, havarier og tro på fremtiden

Ukas store happening var selvsagt valget og mens noen slikket sine sår og andre feiret, finner vi i InnoMag grunn til å feire det norske partimangfoldet. Det er noe av det samme mangfoldet vi finner igjen blant landets mange gründervirksomheter, og det tror vi er en nasjonal styrke verdt å feire.

Uka ble også Per Fugellis siste blant oss, men takket være godt regisserte og ektefølte innlegg på Facebook, vil hans digitale røst leve lenge. Ingen ropte så tydelig ut om våre norske verdier og betydningen av å tilhøre sin flokk, og det i en tid der mange er seg selv nok!

Vi skal være forsiktige med å slå i bordet med de dyptpløyende analysene så snart etter at valget ble gjennomført, men vi tror likevel at årets valg kan oppsummeres som en styrkeprøve mellom to syn på fremtiden. Litt over halvparten av oss valgte fremtidstro og kjente seg igjen i et bilde der lyse, optimistiske farger om hvor Norge er på vei vant frem, mens de som malte opp et nasjonalt skremmebilde der reformer og omstilling fremsto som selveste styggedommen, tapte. Vi så også antydninger til stygge triks og ufine metoder, men alt i alt var det en valgkamp der alle fikk mer enn nok taletid, men kanskje litt for lite lyttetid. Mye kom til å dreie seg om personene Erna og Jonas, og altfor lite om de store prosjektene de var villige til å sloss for. Det hersker liten tvil om at Jonas malte med mørkere malerskrin enn det Erna valgte, og til syvende og sist var det kanskje det som gjorde at Arbeiderpartiet tapte valget og nå må gå i seg selv.

Våre lesere kan lære mye av partienes evne til å ønske å lære av sine valg, og Arbeiderpartiet skal visstnok sende ut 55 000 emailer for å få tilbakemeldinger om hva som gikk galt. Litt ironisk for Jonas som har ivret for økt satsing på Norges blå verdier, er det ord som havari og grunnstøting som nå benyttes, – maritim terminologi er som moderne teknologi verken god eller ond, den kan brukes til alt fra å redde liv til å ødelegge politiske karrierer.

Prosessen er allerede i gang, og på samme vis som enhver virksomhet som ønsker å overleve må systematisere innovasjonsprosessen gjennom en målrettet, åpen og strukturert innsamling og utvikling av nye ideer, må også Arbeiderpartiet gå i seg selv. Alt annet er å spille russisk rulett med sin fremtid. Når det meste roer seg vil partiet konkludere med at en mangemillionær fra Holmenkollåsen ikke når frem bredt nok, selv om Jonas åpenbart er en svært solid og sympatisk partileder. Samtidig vil spørsmålet tvinge seg frem; Er det naturlig at Arbeiderpartiet fortsetter å være det største partiet i en verden der arbeiderne har bedre utdanning og kan mer enn sine ledere, og der de styrer roboter og smarte maskiner mens de samtidig videreutvikler sin doktorgrad i informatikk eller biokjemi? Kanskje vi nå er vitne til starten på et nytt politisk landskap der tradisjonelle skillelinjer og kampsaker erstattes av nye grenseoverskridende saker?

Et av temaene vi gjerne skulle sett mer fokus på var dette; Hva skal vi lære våre barn når jobbene de skal utdannes til ennå ikke eksisterer, teknologien de vil benytte fortsatt ikke er funnet opp, – for å løse problemer vi foreløpig ikke har forstått.

Det samme spørsmålet burde også stilles av våre helsepolitikere; Hvordan skaper vi en mest mulig innbyggervennlig helsesektor som tar utgangspunkt i pasientenes situasjon, i stedet for å tilrettelegge et system så komplekst, omstendelig og pasientfiendtlig at de som kan, reiser utenlands eller kjøper seg ut av problemet, – og det i verdens presumptivt beste land å bo i. Vi oppfordrer både våre politikere og deg som leser og lese artikkelen om hvordan AI- kunstig intelligens nå endrer det engelske helsevesen.

La oss gratulere Erna Solberg og hennes støttespillere i Venstre, FrP og KRF med fornyet tillit, og minne om at det fortsatt er mye ugjort.

Mesteparten av innovasjonsgevinstene er slik vi ser det fortsatt ikke hentet ut!

Vi håper også Erna nå benytter anledningen til å få flere endringsagenter inn i regjeringen og øke omstillingsfarten, ikke bremse den slik enkelte krefter ønsker. Selv om vi ikke har alle svarene, vet vi at norske endringsagenter vil være en del av løsningen, samtidig som de partiene som forsøker å stoppe utviklingen, er dømt til å tape kampen om fremtiden.

Det er menneskelig å frykte det ukjente, men særlig nyttig eller verdiskapende er det ei.  Det har ukas grundercase innsett, han har nemlig i stedet stilt spørsmålet; Hva skjer hvis vi tenker helt nytt?

Etter femten år med høylytt undring over at de nordiske landene – som produserer både sprit og melk av høyeste kvalitet – ikke har fått frem en eneste aktør som utfordrer Baileys i kremlikørmarkedet, bestemte Øyvind Løkling seg for at nok fikk være nok. Hans begrunnelse er klassisk for oss endringsagenter.

Ukas innovasjonsblomst går til Per Fugelli, – post mortum!

Happy Friday!

Norsk gründerbedrift skal få funksjonsnedsatte ut i aktivitet

Exero Technologies består av NTNU-studentene Nicoline Bergh, Bendik Fon, Mathias Berg, Andre Johnsen og Solveig Christensen

Personer med nedsatt funksjonsevne har begrensede muligheter for å holde seg i aktivitet. Det ønsket gründerne i Exero Technologies å gjøre noe med. Resultatet er The Spike, som gir mennesker med en funskjonsnedsetting helt nye muligheter for å trene.

– Ideen er basert på et problem som NTNU Senter for Idrettsanlegg og Teknologi (SIAT) kom til oss med. Problemet var manglende styringssystem og bremser for dagens kjelker. Basert på dette utviklet vi et nytt produkt med et styringssystem slik at funksjonsnedsatte kan trygt komme seg i aktivitet på sommerstid, med muligheten for også å holde seg i aktivitet i ulendt terreng, sier gründer og CFO i Exero Technologies AS, Solveig Christensen.

Produktet The Spike, er en kjelke på fire hjul som er utformet slik at den utfordrer kjernemuskulatur og muliggjør et aktivt og selvstendig liv.

– Utviklingen har vært basert på brukerorientert produktutvikling, hvor vi har testet prototypene våre med 60 ulike brukere. Disse har hatt ulike funksjonsnedsettelser som ryggmargsskade, cerebral parese, amputasjon, MS og polio, da vi ønsker å lage noe som kan passe for flere, sier Christensen.

– Generelt har funksjonsnedsatte lite utvalg når det kommer til aktivitetshjelpemidler. Vi ønsker å ha med sluttbruker i utviklingen, da det er de som skal bruke det og de som vet hva de vil ha.

Med en fremoverlent sittestilling utfordrer The Spike kjernemuskulaturen som er svært viktig for rullestolbrukere. Foto: Exero Technologies

Vinnere av Innovator 2017

Under Trondheims helt spesielle innovasjonsfest for gründere ble Exero Technologies kåret til årets Innovator 2017, og stakk av med en pengepremie på 250 000 kroner fra Sparebank 1 SMN Startstøtte.

– Som sparebank kan vi gi deler av overskuddet tilbake til samfunnet vi er en del av. Det har vi gjort i nesten 200 år og ikke minst de 10 siste årene har vi hatt mulighet til å støtte mange gode og viktige initiativ, uttalte Eli Arnstad i Sparebank 1 SMN og nevner eksempler som Technoport, Innovator og Ungt Entreprenørskap.

Les mer: Her er finalistene til årets Innovator

Stor glede da Exero gikk av med seieren som årets Innovator. Foto: Julie Malvik

– Veien videre er å ferdig utvikle produktet slik at det kan selges gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Dette skal gjøres i samarbeid med EGGS design for å utvikle noe som ser attraktivt ut, og ikke det typiske hjelpemiddelet, sier Christensen.

– Vi ønsker å lage noe som like gjerne kunne blitt brukt av noen som ikke er funksjonsnedsatt. Pengene vil gå til å få produktet ut på markedet, da vi ser en stor etterspørsel allerede etter produktet.

 

Exero er også nominert i entreprenørklassen i Venture Cup.

Ny studie: Prevensjonsapp mer effektiv enn p-piller

På tross av positive resultater fra tidlig forskning har prevensjonsappen Natural Cycles vært kontroversiell. Nå viser en studie av mer enn tjue tusen kvinner og to hundre tusen mentruasjonssykluser at den faktisk er mer sikker enn p-piller.

Studien – som er den største av sitt slag noensinne – er gode nyheter for appen, som er utviklet av den svenske kjernefysikeren Elina Berglund. Resultatene representerer et stort gjennombrudd, i følge Business Insider.

Les også: Fem nyvinninger som kan revolusjonere helsesektoren

I følge Pearl-indeksen – som måler hvor mange kvinner av hundre som vil kunne oppleve uønsket graviditet innen et år ved bruk av metoden – er Natural Cycles nittitre prosent effektiv. Tradisjonelle p-piller ligger på nittien prosent på den samme indeksen.

Måler fruktbarhet via kroppstemperatur

Appen – som måler fruktbarhet ved å overvåke kroppstemperatur og mate den inn i en algoritme som viser hvor i syklusen sin man befinner seg – har vært tilgjengelig på markedet en stund nå. Ikke alle har omfavnet appen foreløpig – men med tilstrekkelig tillit fra publikum har den potensiale til å bli et eksempel på virkelig disruptiv innovasjon.

– Siden flere og flere kvinner velger naturlig prevensjon som et alternativ, er vi glade for at det finnes en sertifisert app som er understøttet av solide, kliniske beviser, sier professor Kristina Gemzell Danielsson ved Karolinska Universitetssykehus i en pressemelding.

– Appen fungerer

Studien har målt effektivitet både ved vanlig bruk – når produktet tas i bruk i det virkelige liv, av virkelige mennesker – og ved perfekt bruk. Ved perfekt bruk er Natural Cycles nittini prosent effektiv.

James Trussel, som er professor ved Princeton – og som har vært med på å skrive en artikkel om studien i Contraception Journal – er tydelig i en kommentar til Business Insider:

– Studien viser at appen er effektiv.

Innovasjon gjennom tillitsledelse?: Bydelsdirektør i Bydel Nordstrand forklarer

Byrådet Oslo har besluttet at tillitsledelse skal innføres i alle bydeler, men hva betyr det egentlig i praksis?

(Skrevet i samarbeid med Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon)

– Det er lov å gjøre feil, men alle feil skal være nye, mener Tore M. Andresen bydelsdirektør på Nordstrand.

Tore M. Andresen er utdannet siviløkonom og har gått på Nasjonal Innovasjonsskole for Kommunesektoren. Han har vært Rådmann i Lunner og har gjennom ulike roller drevet praktisk og systematisk utviklingsarbeid i kommuner. Dette er kanskje noe av grunnen til at han nok en gang går i front for å skape en kultur for endring. Nå som bydelsdirektør i Bydel Nordstrand – en bydel med 50.000 innbyggere og 1500 årsverk. 

Medarbeidere er nøkkelen til suksess

Stadig flere virksomheter innser at det er menneskene i organisasjonen som utgjør forskjellen for virksomhetens suksess. Mye kan kopieres og automatiseres, men menneskers evne til, og ønske om, å gi av seg selv til fellesskapets beste er unikt. Menneskene utgjør selve strategien, og fremheves av flere som den viktigste faktoren for organisasjonens vekst og innovasjon. Medarbeidernes kunnskap, erfaring og engasjement, og måten dette blir brukt på, skaper konkurransefortrinn, vekst og produktivitet.

Byrådet i Oslo har besluttet at tillitsledelse skal innføres i alle bydeler. For mange er dette en vesentlig annerledes ledelsesform enn den mer New public management-formen for ledelse som tidligere har preget offentlig sektor. Virksomheter og organisasjoner som utøver tillitsledelse er opptatt av mer enn økonomiske indikatorer, og erkjenner at organisasjonens måloppnåelse, resultat og evne til innovasjon handler om å realisere menneskets potensiale, både som innbygger og som ansatt.

– Hver enkelt bydel må sette egne ord på hva det nye skal bety hos dem. Selve begrepsapparatet er litt vanskelig og det er derfor viktig å snakke om hva det er men også hva det ikke er. Tillitsledelse virker begge veier. For meg er det å våge å tro på hverandre, arbeide med færre forbehold, dele og heie, forvente og anerkjenne. Det er å gjensidig se til at hver enkelt ansatt forstår meningen med hva som skjer, settes i stand til å mestre det som forventes og er trygg nok til å vise mot i relasjoner, oppgaver og veivalg. Samtidig er det for eksempel ikke fravær av kontroll, men omforent forstått kontroll, kontroll som gir mening. I vår bydel har vi vært dyktige på ledelse etter bestiller – utfører modellen. For oss betyr overgangen et kulturskifte og nye ledelsesmodeller.

Hvor er det største potensialet for innovasjon i offentlig sektor? 

–  Det offentlige har mange kjernevirksomheter som driver fornyingsarbeid, og det skjer mye spennende i offentlig sektor. Vi strever litt med å være nysgjerrig nok, jakte på andres gode praksis, oversette den og gjøre den til vår. Jeg opplever samtidig at det i Oslo er stor vilje til å dele og et ønske om å systematisere for spredning.

– Oslo er «best» på alt innen kommunal drift med sine 50 000 årsverk. Utfordringen ligger i å finne fram til de som kan og vil bidra. Nå er bydelsdirektørene på jakt etter hverandres gode praksis, og vi inviteres i større grad til å bruke, lære og «stjele» av hverandre. De siste årene er det forventet at vi gjør det. Vi utfordres stadig til å involvere brukere av tjenestene i endringene, demokratisere vår faglighet og samskape våre tjenester med brukerne. I dette arbeidet trenger vi også bistand utenfra, fra tjenestedesignere og andre innovative krefter. 

Hva er den største utfordringen i bydel Nordstrand?

– Å være radikale nok, se hva som er best for menneskene på Nordstrand og gjøre det som er nødvendig for å få det til. Involvere alle som blir berørt. Vi må søke læring og være undrende. Vi må skape en kultur for medskaping med medarbeidere, andre fagmiljøer og brukere. Vi må ikke bare gjøre det vi gjør best mulig, vi må også gjøre de riktige tingene. Og forstå at i morgen er de rette tingene noe annet enn i dag.

Hvilke grep gjøres?

– Vi har som ambisjon å både gjøre noe med vår vilje og vår evne, vår kultur og vår kompetanse og har derfor laget et lederopplæringsprogram over to år bygget på relasjonskompetanse og medarbeiderskap, etter ide fra KS og andre kommuner. Endringsagenter og Leanfacilitatorer er viktige team av medarbeidere for å sikre evnen og viljen til endring av praksis slik at det nå ut til menneskene som bor på Nordstrand. 

– Vi sender folk til Innovasjonsskolen for å lære hvordan vi skal jobbe mer innovativt. I 2017 har vi et særlig fokus på å få på plass kompetanse og kultur blant ledere. Vi har også fokus på å lære underveis, utvikle piloter og tilrettelegge for prosessmestring. Den som prøver må få rom til å feile, men samtidig må alle feil være nye. Vi skal stå oppreist for feilene vi gjør og lære. Jeg har nå 16 Leanfacilitatorer; F16, som hjelper ledere i sitt kontinuerlig forbedringsarbeid. I tillegg har vi F7, de fantastiske 7, som inspirerer og leder ut i innovasjonsarbeidet på tvers av enheter og avdelinger. F7 ser muligheter og løsninger et sted og sprer dem så videre i organisasjonen.

Hvordan er tjenestilbudet organisert i bydelen?

– Jeg tror ikke det store svaret ligger i å organisere seg annerledes. Samtidig har vi vært gjennom en prosess sammen med ledere og tillitsvalgte for å organiserer oss på en måter som muliggjør det vi ønsker. Vi har fire hovedgrupper av brukere i tjenestene våre, og har nå optimalisert organiseringen rundt brukerreisene våre med de 4 avdelingene; Oppvekst, Mestring og Omsorg, Tilpassa Tjenester og Velferd.

Hva er nødvendige betingelser for å få til forbedring, forenkling, fagutvikling og tjenesteinnovasjon?

– Vilje og evne, kultur og kompetanse, nysgjerrighet og vågalhet.

Sist, men ikke minst, hva slags rolle har ledelsen i et slikt utviklingsarbeid?

– Ledere skal initiere endring og utvikling. De skal gå foran og lede vei. Det fordrer at ledere trives med endring, har relasjonskompetanse og et ønske om å lære. Samtidig må vi skape rom, muligheter til de som vil, heie på de og daglig ta de på fersken i å gjøre bra ting.

Nøkkelen til godt lederskap er tillit og tillit utvikles i relasjon med andre. Godt lederskap og medarbeiderskap må trenes på og utvikles over tid. Det er viktig å ha mot til å stole på at medarbeidere kan og vil gjøre sitt beste, og å legge til rette for at medarbeiderne både kan og vil bruke sin kompetanse, initiativ og kreativitet.

Britisk helsedirektør: – AI-diagnostisering avgjørende for fremtidens medisin

Kunstig intelligens kan føre med seg store endringer for den tradisjonelle legerollen, tror ledelsen i det britiske helsevesenet NHS. De mener at diagnostisering av pasienter ved hjelp av kunstig intelligens kan bli en realitet i løpet av de neste årene.

NHS England planlegger å øke budsjettet sitt innen kunstig intelligens, og ønsker gjennom dette å fremskynde muligheten for å ta teknologien i bruk innenfor medisin- og helsetjenester. Spesielt oppgaver knyttet til analyse av store mengder informasjon om pasienter og symptomer kan bli tatt hånd om av AI, melder The Guardian.

– Vi vet fra en rekke studier at kunstig intelligens er bedre enn leger på å diagnostisere enkelte tilstander, sa NHS-direktør Bruce Keogh under en helse- og innovasjonsmesse i Manchester.

– Teknologien er her allerede

– Det er mulig at enkelte typer kunstig intelligens vil være i stand til å lese røntgenbilder. Jeg har blitt fortalt av folk som jobber med å utvikle slik AI at dette ligger innenfor en tidsramme på fire år. Vi vet også at denne fremgangsmåten kan brukes for å lese histopatologi-bilder.

Histopatologi involverer analyse av kuler i brystet eller prøver fra tarmen ved mistanke om kreft.

– Alt dette bringer oss inn i nytt territorium. Og det er ikke langt dit, teknologien er her faktisk allerede, sa Keogh.

NHS sin administrerende direktør, Simon Stevens, siterte en leder fra det medisinske tidsskriftet Lancet. Denne omtalte hvordan mer bruk av AI vil føre med seg store endringer innen radiologi og patologi, hvor legens rolle vil erstattes av maskiner i stadig større grad.

– Vi har en glimrende mulighet til å bli smartere i måten vi bruker AI og maskinlæring med datasett, for slik å forbedre kvaliteten på klinisk pleie, sa han.

Spår symptomfri fremtid

Den britiske helseministeren Jeremy Hunt spådde at datamaskiner rutinemessig ville kunne diagnostisere helsetilstander – selv før symptomene viser seg – innen NHS sitt åttiårsjubileum i 2028.

– Det er sannsynlig at medisinsk innovasjon vil påvirke menneskeheten like mye i de neste tjuefem årene som internett har gjort i de tjuefem foregående.

Den pågående revolusjonen innen genforskning er også sentral i arbeidet for å stille mer presise diagnoser, påpekte han.

– Når du går til en lege i fremtiden vil han eller hun kunne sammenligne den medisinske historien din med ditt fullstendig kartlagte genom, og slik gi deg mye mer presis og forutseende informasjon, sa han, før han avsluttet med nok en spådom:

– Vi vil kunne leve i en verden der symptomer på sykdom vil være et tegn på at vi har feilet, fordi medisin vil gå ut på å avsløre sykdom mens vi fortsatt er symptomfrie – og vi vil ha en mye bedre mulighet til å ta oss av sykdommen på et tidlig stadium.

 

 

 

Arbeidsgiver?: 6 gode grunner til hvorfor du burde ansette interns

Stadig flere arbeidsgivere ønsker søkere som er 25 år gamle med både mastergrad og 10 års relevant erfaring. Norske studenter har naturligvis som regel bare en grad, samt en deltidsjobb fra butikk eller lignende å vise til på den alderen. Relevante studentjobber og internships er rett og slett en mangelvare i Norge. Dette fører til mange søkere og høy konkurranse blant de få som finnes der ute.

(Skrevet av: Samlino.no)

Det er en ond sirkel; De uten relevant erfaring vil stille svakt i alle ansettelsesprosesser, samtidig som de ikke får muligheten til å tilegne seg denne erfaringen.

En god løsning er å tilby flere internships og trainee-stillinger til unge studenter og nyutdannede personer. Norske bedrifter må våge å satse på de unge. Din bedrift stiller seg kanskje skeptisk til å gjøre akkurat dette, så i denne artikkelen gir vi deg like godt 6 gode grunner til å utlyse internship-stillinger.

Billig arbeidskraft

Normen for internships i Norge er betalt lønn, men noe lavere enn i andre type stillinger. I utlandet er det mer vanlig med ulønnet internships, noe også noen norske arbeidsgivere velger å gjøre. Dette blir dog sett ned på av de fleste, da kompensasjon for arbeid utført verdsettes.

Dermed sparer bedrifter kostnader ved å la studenter utføre arbeidsoppgaver for en billigere penge enn hva en høyt utdannet person hadde gjort til den firdobbelte timelønnen. Med riktig opplæring kan kvaliteten på arbeidet være akkurat like god, så spørsmålet er; hvorfor ikke ta i bruk denne ordningen?

Kunnskap friskt i minnet

En intern, enten det er en nåværende student eller nyutdannet person, innehar mest sannsynlig mye god kunnskap som sitter friskt i minnet. Dette er verdifullt for din bedrift, da denne personen kan komme inn som et friskt pust. Han eller hun har muligens nye innfallsvinkler som de eksisterende arbeiderne kanskje ikke har tenkt over før.

Arbeidsom, lærevillig og motivert

For de fleste interns vil det være deres første studierelevante jobb, og de ønsker mest sannsynlig å vise hva de er gode for. Ved å ansette en intern vil du derfor få en høyt motivert person, som vil gjøre det lille ekstra for å både imponere og skille seg ut.

Et internship omtales ofte som et utvidet studie og stillingen har gjerne en høy læringskurve. Siden de fleste interns er nåværende studenter eller nyutdannede, er de fortsatt inne i fasen om å tilegne seg kunnskap. De er ekstremt lærevillige og lærer fort. Husk at en intern ønsker å få like mye ut av ansettelsesforholdet som dere gjør, da dette er starten på deres karriere. De vil derfor gjøre alt for å lære mest mulig om selve jobben, samt politikken og kulturen på arbeidsplassen.

Get em’ early

Ved å rekruttere unge talenter tidlig, vil du ha en unik mulighet til å indoktrinere dem i din bedrifts arbeidskultur. Start med blanke ark og lær dem opp fra “scratch”. Bedriften kan til en viss grad forme praktikantene slik de ønsker dem, og skape deres “drømmeansatte” ved å skolere dem i bedriftens regler og rutiner. Blir de grundig lært opp vil de ende opp som svært verdifulle for bedriften i fremtiden.

Pass på at de holdes motivert og fornøyde, slik at de ikke tar med all innsatsen du har lagt ned til en konkurrerende bedrift. I tillegg er det viktig å kontinuerlig ha samtaler om forfremmelser og jobbmuligheter internt.

Forefallende arbeid

Det perfekte med interns er at de vil få læringsutbytte av omtrent alt de gjør, da dette mest sannsynlig er deres første møte med arbeidslivet. De kan derfor utføre de arbeidsoppgavene som de andre ansatte ikke har mulighet eller lyst til å gjøre og fortsatt føle at de lærer noe.

Det er dog viktig å understreke viktigheten av å ikke utnytte en intern. De er der fordi de enten har studert eller studerer det bedriften driver med og bør brukes deretter. Å be dem hente kaffe til resten av teamet er dårlig utnyttelse av arbeidskraften.

Ingen forpliktelse

Det er viktig å understreke at et internship kun er midlertidig og derfor helt uforpliktende for bedriften. Om sjefen ikke er fornøyd med arbeidet praktikanten har gjort, trenger ikke han eller hun å fornye kontrakten. I tillegg skal ikke bedriften føle seg forpliktet til å støtte denne personen i en senere tid; En ansettelse nå betyr ikke nødvendigvis at denne personen skal få fortrinn ved senere ansettelser.

Er bedriften fornøyd med arbeidet praktikanten har gjort, derimot, kan dette være et avgjørende fortrinn både for praktikanten og bedriften ved senere anledninger.

Blant næringslivets mest innovative? Sjekk høstens IPN-utlysninger fra Forskningsrådet

Er din bedrift blant næringslivets mest innovative? I så fall kan du kanskje søke om støtte til gjennomføring av forsknings- og utviklingsprosjekter fra Norges Forskningsråd. De har for øyeblikket en rekke utlysninger ute med søknadsfrist ellevte oktober. 

(InnoMag opplyser om at Nofas er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

IPN – kort for Innovasjonsprosjekt i næringslivet – er en ordning der norske bedrifter har mulighet til å søke om støtte til utviklings- og forskningsprosjekter. Ordningen er satt sammen av en rekke spesifikke tematiske kategorier, samt en mer generell kategori som skal fange opp de som ikke faller inn under særordningene.

En oversikt finner du her.

Konkurransen om disse midlene er knallhard, og det kan være vanskelig å vurdere hvorvidt man kan være en aktuell kandidat. Vi har snakket med Bjart Lutnæs, som er Principal Consultant i Nofas, for å finne ut mer om hvordan disse ordningene fungerer, og hva man burde ha i tankene dersom man vurderer å søke.

Først, kan du fortelle litt om Nofas? Hva driver dere med?

– Vi er et konsulenthus, og bistår norske bedrifter med rådgivningstjenester og strategi, rettet mot forskning og utvikling. Hoveddelen av arbeidet vårt går på finansiering av forsknings- og utviklingsprosjekter – vi bistår med søknader til offentlige støtteordninger. Her i Norge gjelder det spesielt Forskningsrådet – inkludert SkatteFUNN, Innovasjon Norge og Regionale Forskningsfond. Vi fokuserer først og fremst på ordninger her til lands, men også EU.

Les også: Rekordmange søkere om støtte fra SkatteFUNN

Du nevner SkatteFUNN. I forrige uke omtalte vi at ordningen hadde rekordmange søkere i år – har dere merket noen økning i trafikken deres?

– Vi har alltid stor pågang i august, det har det vært nå også. Ordningen hadde vel såvidt flere søkere enn i fjor, det reflekterer pågangen vår også.

Hva bør man tenke over dersom man tror man kan være en kandidat for IPN?

– Det stilles høyere krav til et IPN-prosjekt enn for eksempel et vanlig SkatteFUNN-prosjekt – det går på innovasjonshøyde, forskningshøyde og omfang. Vi ser etter prosjekter som har ambisjoner over en litt lenger horisont. Så er det viktig at man har et tydelig forskningsinnhold. Dette bør gjerne innebefatte samarbeid med forskningsinstitutter eller universiteter – eller samarbeid med andre bedrifter, som enten har interesse for samme problemstilling, eller som er potensielle leverandører eller kunder. Slik bygger man et helhetlig konsortium.

Hva slags feil er det typisk at folk gjør når de skal søke om denne type ordninger?

– Den vanligste feilen er kanskje at man ikke klarer å beskrive forretningsideen eller innovasjonen sin godt nok – man blir litt navlebeskuende og klarer ikke å se konteksten i prosjektet. Hvis man kjenner et område godt kan det være utfordrende å sette seg inn i hva den som skal evaluere søknaden har forutsetninger for å forstå og ikke.

Hva slags resultater kan dere vise til?

– Dette er prosjekter der det er stor konkurranse om midlene – forholdet mellom hvor mange som søker og hvor mange som får varierer litt fra år til år. For ordningene totalt er det mellom tjue og førti prosent årlig som får tildelt støtte. For prosjektene vi jobber med ligger det på mellom femti og seksti. Dette har flere årsaker. Vi gjør alltid en veldig grundig jobb med søknadene – både med vurderingen om det er snakk om et prosjekt som man bør søke med, og gjennom arbeid med selve prosjektet. Har man fått frem alle elementene man bør få frem, har man de samarbeidspartnerne man burde ha? Slik har man et best mulig utgangspunkt når man skriver selve søknaden.

Hva bidrar dere med i søkeprosessen som bedriftene ikke kan gjøre selv?

– Vi har fagkompetanse til å forstå og beskrive prosjektene, samtidig som vi har avstand – dermed er vi i stand til å stille kontrollspørsmål og forklare ting som kan virke åpenbart når man sitter i problemstillingen selv. Fordi vi har denne kvalitetssikringen i flere runder med personer som ikke kjenner problemstillingen kan vi gi uavhengige vurderinger underveis i prosessen. Vi begynner typisk arbeidet med et prosjekt et halvt år før søknadsfristen – først den siste måneden jobber vi med å skrive selve søknaden.

– Det er også en del forskningsinstitutter som bistår bedrifter i denne prosessen, som har egeninteresse gjennom at de skal gjøre oppdrag for prosjektet senere – det kan være bra, men for oss er hovedfokus at kunden skal få et prosjekt som er tilpasset deres ønsker, uavhengig av selve gjennomføringen.

Lutnæs forteller at man kan få opp til sytti prosent støtte til prosjekter gjennom Forskningsrådets store programmer, men understreker at det ikke er lett å få slike midler. De henger – og skal henge – høyt. Avslutningsvis understreker han at det er støtten ikke skal gå til til prosjekter som man har tenkt å gjennomføre uansett.

– Det er ikke hensikten. Disse ordningene skal være incentiver for å utføre mer forskning, for å bidra til nyskapning i næringslivet.

Tesla vil installere soltak innen utgangen av 2017

Kombinasjonen av Tesla Model 3, Powerwall og Solar Roof. Kilde: Tesla

Tesla vil begynne å installere sitt unike soltak innen utgangen av 2017. Idéen er at solcellene ikke skal legges oppå taket, men integreres i selve taket. 

Tesla kjøpte i fjor selskapet SolarCity, en avtale verdt 2,1 milliarder. Like før oppkjøpet introduserte Tesla produktet Solar Roof, som er hustak av solcellepaneler. Dette var for å presentere selve visjonen for samarbeidet mellom de to selskapene.

Tesla har valgt å kalle solcellene for soltak, nettopp fordi de er utformet for å likne på vanlige tak. Produktet er takstein som kan fange solenergi. Det er også lagt stor vekt på det estetiske, mot tradisjonelle solcellepaneler.

Ifølge selskapet skal soltaket beholde 98 prosent av effektiviteten til vanlige solcellepanel.

Les mer: Her er prosjektene Tesla jobber med akkurat nå 

– Solar Roof utfyller hjemmets arkitektur mens det forvandler sollys til elektrisitet. Med et integrert Powerwall-batteri lagres energi som er samlet inn i løpet av dagen, og gjøres tilgjengelig når som helst, noe som forvandler hjemmet ditt til et personlig nytteutstyr. Solenergiteglene i glass er så holdbare at de leveres med garanti for hele levetiden til huset ditt, eller uendelig, avhengig av hva som inntreffer først, skriver Tesla i en pressemelding.

Eksempel på soltaket “teskturert”, 1 av 4 modeller å velge mellom. Kilde: Tesla.

For å gjøre soltaket til virkelighet, vil Tesla åpne en fabrikk i Buffalo, New York før årsskiftet. Fortiden holder produksjonen til i Fremont, California.

I mai åpnet Tesla for bestilling av takene i Norge. Bestillingen fungerer på samme måte som ved forhåndsbestilling av selskapets biler: Man betaler et refunderbart depositum og får tildelt en kølapp. Selskapet planlegger å begynne å installere soltak på kundenes boliger før årsskiftet.

Etterspørselen etter produktet er fortsatt uklart, men selskapet har allerede begynt å installere produktet på medarbeidernes hustak.

 

Baneheia-mamma Ada Sofie Austegard er Årets Ladejarl 2017

Etter at datteren til Ada Sofie Austegard ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand, opprettet hun Stine Sofies Stiftelse som jobber for at barn skal kunne ha en barndom uten vold. Nå er hun kåret til Årets Ladejarl for sitt arbeid med å øke det politiske fokuset på vold og overgrep mot barn og sette rettighetene til både ofre, pårørende og etterlatte på dagsorden.

Hver uke kommer det voldsutsatte barn til Stine Sofie Senteret hvor de sammen med trygge voksne får lære, leke og mestre. Nå har grunnlegger Ada Sofie Austegard fått Reitangruppens årlige verdipris «Årets Ladejarl» og to millioner i pengepremie for 17 år i tjeneste. Hun følger med det i Right to Play-gründere og tidligere skøyteløper Johann Olav Koss sine fotspor, som vant prisen i fjor.

– Jeg blir oppriktig glad for å få bære tittelen Årets Ladejarl. Det betyr at folk ser hvor viktig arbeidet vårt er. Når en av syv barn utsettes for seksuelle overgrep, og to av ti barn utsettes for vold, er det et stort samfunnsproblem. Jeg tror både politikere, fagfolk og folk flest er blitt mer bevisst på det hvor grusomt det er, og hvordan vi alle har et ansvar for å forhindre at det skjer, sier Austegard i en pressemelding.

“Årets Ladejarl 2017 har reist land og strand rundt for å opplyse om et meget vanskelig, men ekstremt viktig tema – nemlig hvordan vi kan gi alle retten til en barndom uten vold. Takket være Ada Sofie Austegard kan voldsutsatte få ny kunnskap og hjelp til å mestre sine liv”, heter det i juryens begrunnelse.

– Ved å bruke sin røst og gjennomslagskraft påvirker Austegard myndighetene og styrker barns rettssikkerhet. Hun engasjerer seg politisk, juridisk og i samfunnsdebatten for å endre lover og praksis. Ada Sofie Austegard er et modig forbilde og en sterk verdibasert leder, sier Colonialmajor Odd Reitan, som også var en del av juryen sammen med Kristin Krohn Devold, Lars G. Norheim, Solfrid Flateby, Marvin Wiseth og Atle Vårvik.

En stor milepæl

Ada Sofie Austegard etablerte Stine Sofies Stiftelse i år 2000 etter at datteren ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Hun etablerte Stine Sofies Stiftelse for å sette rettighetene til ofre, pårørende og etterlatte på dagsorden. Det har gjennom årene resultert i en rekke lovendringer.

I 2016 åpnet Stine Sofie Senteret, et mestrings- og læringssenter for å ivareta de voldsutsatte barna. De neste 10 årene settes ressurser inn på å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn.

– Alt vi gjør i Stine Sofies Stiftelse har som mål å bidra til en barndom uten vold og overgrep, og når vi i 2016 fikk på plass et tilbud for å ivareta de voldsutsatte barna, så var det en stor milepæl i mitt engasjement, sier Austegard.

I sommer har hun gått 640 km for en barndom uten vold – fra Trondheim til Oslo. Turen var stiftelsens innspill i valgkampen, og endte med en storstilt markering utenfor Stortinget, med statsråder og andre politikere til stede. Langs hele den politiske skalaen ble det lovet fokus på vold og overgrep mot barn de neste fire årene.

Ukens gründercase: Vil utfordre Baileys med norske råvarer

Etter femten år med høylydt undring over at de nordiske landene – som produserer både sprit og melk av høyeste kvalitet – ikke har fått frem en eneste aktør som utfordrer Baileys i kremlikørmarkedet, bestemte Øyvind Løkling seg for at nok fikk være nok.

– Jeg ville ikke bli en bitter mann på eldresenteret som satt og rallet om at “det burde blitt laget kremlikør i Norden. Vi har jo melk og sprit. Hvorfor er det ingen som tar opp kampen med Baileys?”

Det var mens han studerte på BI, en periode der han ofte drakk Kaffe og Baileys eller White Russians sammen med venner, han ble slått av spørsmålet: Hvorfor er det ingen norske selskaper som forsøker seg seg på kremlikør? Femten år senere, i 2016, gründet han Innobørs-registrerte Fjording.

Lokale råvarer inspirasjon

Gjennom mangeårig eksperimentering hjemme på kjøkkenet hadde han funnet ut at det fantes mange oppskrifter som burde prøves ut i større skala. Han sa opp den trygge jobben som forretningsutvikler i Løvenskiold Handel, og gikk all in for å realisere gründerdrømmen.

– Det er nettopp råvarene som trigger meg. Det å kunne bruke akevitt og lokal fruktsprit som base, og ikke minst spe på med masse lokale frukt- og bærsorter – da snakker vi spennende innovasjon. Og for å si det slik; hvis ikke vi skandinaver selv utvikler multekremlikør basert på akevitt, så kommer aldri de store internasjonale kremlikøraktørene til å lage det for oss, sier Løkling.

Han forteller at det ikke er en eneste utvikler av kremlikør i hele Norden. Det han nå prøver å få til gjennom Fjording har aldri blitt forsøkt tidligere. Faktisk er Baileys så godt som alene i dette markedet. 1600 irske bønder jobber heltid med å levere melk til Baileys-produksjon, mens deres norske ekvivalenter klager over melkeprisene. Dette ønsker han å endre.

– Litago-generasjonen har blitt voksne, men ingen i alkoholindustrien har tatt deres lidenskap for smaksatt melk på alvor, sier gründeren.

– Kjedelig kategori skal bli spennende

Hva lover dere kundene deres?

– Vi lover kundene å ta opp kampen med de etablerte merkene i det kjente karamell-/kaffe-/sjokoladelandskapet. Folk må jo selvsagt ha et lokalt alternativ når de skal kose seg med en klassisk kaffe-/kremlikørkombo etter maten, ute i naturen eller på festival.

Løklings ambisjoner strekker seg også forbi dette landskapet. Med hele det norske råvareutvalget å velge fra ønsker han å utforske flere muligheter enn de tradisjonelle smakene.

– I tillegg vil vi prøve å lage kremlikører som verden aldri har sett. Med helt andre smaker, og med så høy andel naturlige råvarer som mulig. Vi vil rett og slett prøve å gjøre “verdens dølleste drikkevarekategori” spennende og uforutsigbar. Hvem skulle tro det? Kremlikør er jo noe vi konsumerer veldig mye av, men som ingen direkte skryter av å like. Det er en guilty pleasure for mange. Slik trenger det ikke å være!

Slik ser noen av flaskene i Fjordings produktutvalg ut.

Outsourcer produksjon

For hver solgte flaske med Fjording-likør vil selskapet donere en amerikansk dollar til en stiftelse som skal fordele midlene videre til fjordhestvennlige initiativ. Løkling er oppvokst i Nordfjordeid, og føler et personlig kall for å yte en innsats for hesterasen.

– Vi ønsker å bidra til å bedre framtidsutsiktene til denne trua nasjonale dyrearten som vi er så glad i.

Han forteller at de møter svært mye velvilje i møte med potensielle kunder, som folk innen restaurant-, hotell- og reiselivsbransjen. Derfor gleder han seg veldig til å kunne tilby de ferdige produktene. Men selve produksjonen kommer ikke selskapet til å ta seg av.

– Vår forretningsmodell handler om å bygge merkevare, drive innovasjon og kundepleie – alt av produksjon outsourcer vi. Vi ønsker ikke å bruke tid og krefter på å bygge fabrikk, når vi ser at aktører som har tatt den tunge investeringen har restkapasitet på produksjon og ønsker å samhandle med oss.

– Tenker eksport fra dag én

Han forteller at eventuelle investorer må forstå at de bygger selskapet med et langsiktig perspektiv. De som ønsker avkastning på pengene sine allerede neste år er en dårlig match.

– Når det er sagt, så legger vi selvsagt lista høyt når det kommer til vekst og utvikling. Fjording starter med kremlikør, men det er slett ikke utenkelig at vi beveger oss inn i andre kategorier innen mat og drikke etter hvert. Og vi har blikket på utlandet fra dag én.

Fjording skal hente inn en halv million innen kort tid for å finansiere den første launchen, og investorer for denne runden er allerede på plass. For neste finansieringssteg, som kommer en gang i 2018/19, vil de derimot åpne opp for flere.

– Vi tar sikte på å nå markedet, både på Vinmonopolet og til salg ovenfor Horeca-markedet, i første kvartal av 2018. Vi kommer til å drive produktutvikling denne høsten sammen med selskapet Gardsbrenneriet i Nordfjord – som lager fantastiske produkter allerede og som bidrar inn med viktig kompetanse og driv. Ja, det blir rett og slett en meget spennende og hektisk høst, avslutter Løkling.

Norsk miljøselskap skal produsere grønn energi i Sahara

Foto @ The Sahara Project

Miljøvirksomheten Sahara Forest Project har som mål å produsere bærekraftig mat, vann og energi i ørkenområder ved hjelp av integrerte miljøløsninger.

Det 30 måls store fasilitetet utenfor byen Aqaba i Jordan er starten på en utrulling av flere store prosjekter, skriver miljøvirksomheten i en pressemelding. Til stede under åpningen var både kronprins Haakon, Kong Abdullah II av Jordan og miljøminister Vidar Helgesen.

– The Sahara Forest Project demonsterer at innovativ bruk av teknologi har potensialet til å revolusjonere bruken av land på en måte som gangner både klima, mennesker og business. Jeg er veldig spent på å se hvordan prosjektet utvikler seg og håper at det kan inspirere til liknende initiativer, sa Helgesen under åpningen.

Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Norge, EU, USAID, Grieg Foundation, Sundt AS og Yara International, med Norge og EU som de største donorene.

Trippel bunnlinje

I følge biolog og administerende direktør av miljøvirksomheten Joakim Hauge, opererer selskapet ut fra en trippel bunnlinje.

– Alt vi gjør i Jordan blir målt opp mot tre kriterier. Det må være bra for menneskene som bor her, det må være bra for miljøet og det må være bra for business. Ambisjonen er å revegetere ørkenområder og bidra til sosial utvikling ved å skape nye grønne jobber.

– Selv om vi er ekstremt stolte av hva vi har oppnådd så lang, så har ikke prosjektet noe endepunkt. Dette er bare begynnelsen, konkluderer Hauge.

Zedge-gründer Tom Arnøy kåret til “Founder of the year”

Tom Arnøy, CEO i Zedge, tildelt prisen for «Founder of the year» 2017 i Norge for sitt arbeid som medgrunnlegger og CEO i selskapet Zedge.

Prisen deles ut av den nordiske organisasjonen Nordic Startup Awards og prisvinnerne velges av en fagjury, i tillegg til stemming over internett.  Blant de nominerte var blant annet Agnes Dynes i VIO, Camilla Lindelid Strand i AbleOn Medical og Trine Almenningen i Altina.

Arnøy går nå videre til den nordiske finalen i Stockholm 18. oktober hvor han møter vinnerne fra Danmark, Sverige, Island og Finland. Vinneren der skal representere Norden under Global Startup Awards.

Les også: Stemmegivningen til Nordic Startup Awards er i gang

Gründer og investor

I 2016 ble selskapet som Arnøy grunnla børsnotert på New York Stock Exchange og passerte samme år 200 millioner installasjoner globalt.

– Jeg tar imot denne utmerkelsen med stor ydmykhet. Jeg ønsker å dele denne prisen med gründerne som ikke nådde sine mål, fordi jeg vet av erfaring hvor små marginene er, og at dyktighet og dedikasjon alene ofte ikke er nok. Jeg vet at jeg lett kunne ha mislykkes på veien hit. Jeg ønsker også å dele den med min medgründer Kenneth Sundnes og alle medarbeiderne i Zedge som har jobbet knallhard over mange år for å bygge et selskap vi er stolte av, sier Arnøy i en pressemelding.

– Jeg vil også benytte anledning til å takke kona mi som har vært med på hele reisen. Jeg hadde ikke vunnet denne prisen uten henne, legger han til.

I tillegg til å lede Zedge er Arnøy involvert i en rekke oppstartsselskaper som investor gjennom selskapet Patchbox og Founders Fund II (StartupLab).

I fjor gikk prisen til Tapad-gründer Are Traasdahl, som også mottok «Global Startup Awards Founder of Year».

Over en halv milliard investert i impact-projekter: – interessen fortsetter å øke

Siden 2014 har det blitt investert nærmere 550 millioner kroner (70.4 millioner dollar) i prosjekter med positiv effekt på samfunnet; såkalte impact investeringer. Dette utgjør 15.15% av alle investeringer som ble gjort, og tilsvarer den høyeste prosentandelen i hele Norden.

Tallene kommer fra en fersk analyse utført av The Nordic Web på oppdrag fra det norske investeringsselskapet Nordic Impact, i samarbeid med start-up aktørene i Norden: SLUSH, CPHFTW, Founders House og MESH. Funnene blir for første gang lagt frem på Katapult Future Fest sitt pop-up arrangement under Techfestivalen i København, fredag 8. september.

– Impact investering er investeringer gjort i selskaper, organisasjoner eller fond med hensikt å utgjøre en positiv effekt på samfunnet, i tillegg til finansielle avkastninger. I Norden har vi et velfungerende demokrati og velferdssystem lært oss hvor viktig det er å bidra. Nå må vi gjøre det samme med investeringer for å løse globale utfordringer, sier Ida Faldbakken, partner i Nordic Impact i en pressemelding.

Noen av hovedfunnene fra analysen til Nordic Web inkluderer:

  • Siden 2014 har det har vært en økning på 200% årlig i nordiske impact investeringer
  • I Norge har det har blitt investert 550 millioner kroner (70.4 millioner dollar) i impact investeringer siden 2014
  • 15,15% av all norsk investering siden 2014 har vært impact investering; dette er den høyeste prosentandelen i Norden
  • Sverige er det landet i Norden med det høyeste beløpet investert, og ligger på over 1 milliard norske kroner (138.3 millioner dollar) i impact investeringer siden 2014
  • Blant byer scorer Stockholm, Oslo og Helsinki høyest på listen, med 30 investeringer i Stockholm og 20 i Oslo og Helsinki. Av andre norske byer på listen finner vi Stavanger, Tromsø og Trondheim.

– 2017 ligger an til å bli et rekordår for både antall og beløp på investeringer, noe som tydelig viser at interessen og investeringene i nordiske impact start-ups fortsetter å øke. Nå som mengden kapital øker i Norden, samt at det er en bevisstgjøring rundt impact start-ups, forventer vi å se denne sektoren bidra ytterligere til samfunnet, og bli en viktig del av det norske teknologi-økosystemet”, sier Neil Murray, grunnlegger og administrerende direktør i The Nordic Web.

Ukens lederkommentar: Om energi, endringsagenter og sjumilstøvler

Ukas høydepunkt for oss var uten tvil INNOVASJONSDAGEN 2017 som gikk av stabelen onsdag i Oslo Konserthus. Her var det flotte innlegg fra både professor Leif Edvinsson, svensken bak begrepet Intellektuell Kapital, den hollandske professor Paul Iske som har skrevet Nederlands mest populære bok om nye former for innovasjon og professor Henry Chesbrough fra Berkeley,  anerkjent global autoritet og mannen bak begrepet Open Innovation.

Disse tre frontet en agenda med noen av Norges beste talere, blant annet Bjørn Olav Semundseth fra Miles, Øyvind Fylling-Jensen fra Nofima, Annichen Day fra Corporate Spring, Lars Henrik Krogh fra NOFAS, Monna Nordhagen fra Scandinavian Design Group, designguru Dagfinn Aksnes og Kjetil Kalager fra Affecto.

Et fellestrekk var at de tør å utfordre status quo, de tok opp globale utfordringer og de utstrålte energi, mye energi. Tone Ringstad fra CCL og CultureEngine lanserte for eksempel en unik norsk undersøkelse der de jaktet på de norske verdiene. Ingen lett utfordring Tone og hennes kollegaer har valgt å gyve løs på, og hvem vet, kanskje var vi onsdag vitne til starten på en ny måte moderne ledere leder på? Ukens innovasjonsblomst er herved avsendt til alle konferansens talere.

Himanshu Ardawatia fra Bergen var minst like energisk, han har egenhendig startet Colors From the World og formelig gått løs på oppgaven om å gi fattige barn i blant annet Afrika bedre skoler. Hans metode; Gi barna tegnestifter og lerret, og selg barnas tegninger. Resultatet er at barna lærer betydningen av kreativitet og skaperevne, – samtidig som barna stolt innser at det finnes noen der ute som setter pris på deres innsats. Han trollbandt forsamlingen med sin historie og vi i Innomag har lovet hverandre at vi skal følge opp i tiden fremover.

Hvem sier at norske gründere ikke tenker stort nok?

Tenk om enhver norsk skoleklasse tok på seg fadderskapet for en afrikansk skoleklasse og utvekslet tegninger, – en tanke verdt å videreføre for nystartede Kulturtanken som denne uken offisielt ble åpnet av blant annet kulturminister Tobjørn Rød Isaksen.

Les også: Ukens gründercase: Colors From The World

Vi skulle ønske flere av Norges nåværende og fremtidige stortingsrepresentanter hadde vært tilstede og hørt om alt det flotte som skjer, i stedet for å løpe rundt med stort sett de samme argumentene som de har fremført de siste fire årene, – der viktige spørsmål og globale perspektiv feies under teppet. Mens disse linjer skrives, spørres partilederne nok en gang ut på TV2, og et trist fellestrekk er at landets politiske ledere avbryter hverandre på en måte som vitner om lav respekt for andres meninger. Det virker ikke som noen av de virkelig tar seg bryderiet med å lytte, – og DET er i hvert fall ikke svaret på de utfordringene vi står overfor.

Kanskje skyldes det kun klimaet? I takt med at temperaturen synker ute og selve valgdagen nærmer seg, stiger unektelig temperaturen i valgkampen og denne uka kom sågar en budsjettlekkasje i form av 500 nye it-studieplasser de neste fire år. Det er slik vi oppfatter det mindre enn behovet i enkelte virksomheter, og viser med all mulig tydelighet av at regjeringen og norske politikere egentlig ikke har innsett størrelsen på den digitale bølgen. Stortingsrepresentant Kristin Vinje fra Høyre forteller at det i 2018-budsjettet vil bli foreslått å bevilge midler slik at det kan tas opp 500 nye it-studenter hvert år i fire år. Dermed retter de opp situasjonen fra budsjettforliket sent høsten 2016, der man annonserte at man hadde bevilget penger til 500 nye it-plasser, mens IKT Norge kun fant 140 nye studieplasser, fordi man flaut nok hadde glemt å kommunisere høyt at det bare ble bevilget penger til ett kull. Som musa som pisset i Norskehavet sa, alle monner drar, men vi håper inderlig at disse bevilgningene kun er starten på et omfattende og lengre løp.

Mandag la også DNVGL frem en viktig rapport Energy Transition Outlook  som konkluderer med at det grønne skiftet er godt i gang, og som en konsekvens står energisektoren allerede midt oppe i store omveltninger. Rapporten spår blant annet at verdens oljetørst nesten halverer seg innen 2050, mye takket være elbilene. Imidlertid konkluderer rapporten også med at verdens tograders mål ikke vil nås, selv om energibehovet flater ut og utslippene halveres. DNV GL sjefen, Remi Eriksen sier tydelig nok at dette bør være et varsku til alle om at det er på tide å ta på sjumilsstøvlene, – og da trengs endringsagentene blant oss som aldri før.

Nå lanseres Norges første gründerguide

Nå blir det lettere for deg som er gründer eller ønsker å bli gründer å finne den informasjonen du trenger. Nå lanseres nemlig Norges første gründerguide.

Som gründer kan det ofte være vanskelig å nagivere seg rundt i gründerverden. Statistikk viser at det kun én av fem selskaper som overlever de første tre årene. Mange av de som ikke lykkes   kunne trolig vært reddet med bedre veiledning og et mer proaktivt støtteapparat. Nå lanseres Norges første gründerguide som skal hjelpe gründere med nettopp dette.

– Det er på høy tid at noen som har hatt skoene på, gir norske gründere en ryddig og uhildet informasjonskilde der de som vurderer å starte for seg selv, får noen gode råd og tips om hvor den beste hjelpen er å finne, sier intiativtaker Truls Berg, som også er grunnlegger InnoMag, i en kommentar.

Portalen er gratis og er et samarbeid mellom InnoMag, Gründerforeningen, Open Innovation Lab of Norway, Spark Up, Seed Forum og Venturelab.

– Det er ingen tvil om at norske entreprenører trenger dette, og vi er glad for at blant annet Gründerforeningen og Open Innovation Lab of Norway her har gått sammen med Innomag for å levere en tjeneste som gjør en positiv forskjell.

– Erfaringer må deles

Leder av Gründerforeningen og stortingsrepresentant Jørund Henning Rytman (FrP), er overbevist om at guiden vil være til stor hjelp for gründere eller de som går med en gründer i magen.

– Det er fort gjort for en gründer å gjøre enkle feil, og jeg tror en slik gründerguide kan forhindre at gründere gjør samme feil andre har gjort. Her må erfaringer deles.

– For en fersk gründer kan jeg forstå at det er utfordrende å orientere seg. En ting er alle forpliktelser man har ovenfor det offentlige. En annen sak er alle muligheter det er for å få god hjelp fra likesinnede eller profesjonelle selskaper. Denne siden vil kunne hjelpe deg med akkurat dette, avslutter han.

Åpen innovasjon?: Grunnlegger Henry Chesbrough forklarer

Henry Chesbrough møtte virtuelt opp på scenen under Innovasjonsdagen 2017.

Det er nå 15 år siden begrepet åpen innovasjon ble tatt i bruk for aller første gang, men hva betyr det egentlig? Det fikk vi svar på da vi møtte selveste opphavsmannen Henry Chesbrough på scenen under årets utgave av Innovasjonsdagen. 

Da Henry Chesbrough skrev boken “Open Innovation: The New Imperative for Creating And Profiting from Technology” i 2003, fikk han kun 200 treff på Google når han søkte på ordene “open innovation”. Søker du derimot i dag får du hele 23 200 000 treff. Det er ingen overdrivelse å si at begrepet har fått en betydelig plass i vokabularet til alle som er opptatt av innovasjon og nyskapning. Men vet du egentlig hva det betyr?

Definisjonene er nemlig mange, og uttrykket har ofte blitt mistolket eller for snevert tolket, skal vi tro mannen bak begrepet.

– Akkurat som Eskimoene har mange forskjellige navn på snø, blir “åpen innovasjon” ofte brukt i mange forskjellige sammenhenger, forklarte Chesbrough da han dukket virtuelt opp på skjermen under Innovasjonsdagen 2017, innovatørenes årskonferanse som ble arrangert av Inspirator, moderselskapet til InnoMag, for syvende gang dette året.

I følge han betyr åpen innovasjon følgende:

“Open innovation is a distributed innovation process based on purposively manage knowledge flows across organizational boundaries, using pecuniary and non-pecuniary mechanisms in line with the organization´s business modell”.

– En måte å forstå hva åpen innovasjon handler om, er å se på businessprosessen i et selskap og se hvordan åpen innovasjon forandrer denne prosessen, sier professoren.

I følge ham består nemlig åpen innovasjon av både en ekstern  og en intern tilnærming.

– Den eksterne tilnærmingen går ut på å styrke selskapet og selskapets businessmodell. Dette kan gjøres på mange måter ved bruk av åpen innovasjon.

Dette er en metode som blir mer og mer vanlig i dag, og som kort fortalt handler om å ta i bruk ekstern kunnskap via for eksempel eksterne forskningsprosjekter, IP-lisensiering og oppkjøp.

Den interne tilnærmingen til åpen innovasjon er derimot ikke like mye praktisert. Her gjelder det nemlig å finne de elementene i selskapet ditt og i din nåværende businessmodell som man tror andre kan ta i bruk og dra nytte av.

Les også: Nå åpner Norges første Open Innovation Lab

Den eksterne tilnærmingen handler med andre ord om å bli kvitt den tradisjonelle tankegangen om at alt må finnes opp innenfor selskapets fire vegger, mens den interne tilnærmingen handler om å bli kvitt den tradisjonelle tankegangen om at alt skal forbli innenfor selskapets fire vegger. Får et selskap til begge deler, danner det grunnlaget for et svært velfungerende innovasjons-økosystem.

Amazon vs Walmart

Amazon, verdens kanskje mest innovative selskap – hvis grunnlegger nå er en av verdens rikeste menn – er et godt eksempel på vellykket åpen innovasjon. Her har du et selskap som startet med å selge bøker, men som i dag tilbyr kundene sine en stor variasjon av forskjellige produkter og tjenester. Elementet av åpen innovasjon ser du ved at mye av det som blir solgt, ikke er noe som Amazon selv eier eller lagrer på sine lagre. Et stort andel av varene, er eid og lagret på varehus av samarbeidspartnere.

– Amazon illustrerer den interne tilnærmingen til åpen innovasjon på en god måte ved at de deler sine egne web-tjenestene med andre selskaper.

Walmart er på den andre siden et eksempel på et selskap som baserer seg på lukket innovasjon. Det finnes i dag ingen selskaper som benytter seg av Walmarts tjenester. Amazons tjenester blir derimot brukt av andre hele tiden, noe som betyr at de har mulighet til å samle inn mer data og flere brukere/kunder langt raskere enn Walmart klarer.

– I den digitale verden er den tradisjonelle tankegangen til Walmart en stor ulempe. Nå virker det derimot som om Walmart har fått øynene opp for åpen innovasjon ved at de nylig inngikk et samarbeid med Google for å få bedre kontroll på dataene sine, slik at de kan trene opp alogritmene til å gi dem så stor nytteverdi som mulig.

Åpen innovasjon i et tidsperspektiv

I følge Chesbrough har åpen innovasjon kommet en lang vei siden begrepet ble brukt for første gang i 2003.

– Hvis du ønsker å innovere i dag, må du gå et steg lenger enn “crowdsourcing”  og “open source software”. Åpen innovasjon er mer enn ny teknologi, det er et tankesett basert på å distribuere kunnskap rundt om i verden for så å dra nytte av denne kunnskapen til å skape nye innovative muligheter – enten i ditt eget selskap eller for andre selskaper og deres business modeller.

– Tidligere var åpen innovasjon bare å se i Californina. I dag er det et globalt konsept som foregår over hele verden, ikke bare blant selskaper, men også blant myndigheter, NGOer og nettverk. Med andre ord så er åpen innovasjon nyttig for langt flere mennesker i dag enn det har vært tidligere, avslutter han.

Bowman Heiden: – Når det kommer til kunnskapshåndtering er vi alle utviklingsland

Bowman Heiden fra Universitetet i Gøteborg var bare en av flere som tok for seg åpenhetens rolle i et digitalisert kunnskapssamfunn under Innovasjonsdagen 2017. 

Overgangen fra at verdi ligger i fysiske produkter, til at den ligger i kontroll over teknologi og informasjon, kan være en utfordring fordi strukturene våre ikke er bygget for dette, fortalte Heiden fra talerstolen.

– Vi vet alle at kunnskap er den ultimate fornybare ressursen. Men det er ikke så enkelt å skape kontroll over den og benytte den på en god måte. Årsaken er at vi har vokst opp i en mer industrielt orientert tankegang – bygget for fysiske produkter. Nå som vi beveger oss mot digitalisering, eller selve kunnskapsoverføringen, mangler vi det institusjonelle rammeverket.

– Viktigere å definere enn å blokkere

Han sammenlignet situasjonen med utviklingsland som mangler strukturen for kapitalisme.

– Verdien av eiendom som ikke er lovlig eid i disse landene beløper seg til 9,3 trillioner dollar. Hvis vi hadde denne verdien i den utviklede verden ville vi fått åtti av den fra bankene, og investert disse i utdanning, helse og andre ting. Den peruanske økonomen Hernando de Soto kaller dette død kapital – selv om bygningene og tomtene finnes, kan den ikke institusjonelt gjøres om til eiendom og kapital.

Mens immaterielle rettigheter i et industrielt orientert samfunn i stor grad kan handle om å blokkere andre aktører for å skape markedsandeler for en selv, er kanskje det mest vesentlige i et kunnskapssamfunn å definere og kategorisere ting – slik at man kan overføre dem til andre, og de kan brukes som byggeklosser.

– Det avhenger av hvilken institusjonell struktur som er på plass, sa Heiden.

– Det handler om å være åpen

En annen av talerne under konferansen var den nederlandske professoren Paul Iske. Mens Heiden tok for seg mulighetene og utfordringene knyttet til teknologi og eierskap i et kunnskapssamfunn, snakket Iske om ideer på et mer generelt plan. Fokuset på potensialet som ligger i åpenhet var sterkt til stede hos begge.

– Hvordan skaper vi de innovative omgivelsene vi ønsker oss? Det handler om å være åpen, sa Iske, som la vekt på viktigheten av å kombinere forskjellige menneskers inntrykk, ideer og tanker dersom man ønsker å utføre innovasjon.

Han sammenlignet strukturen oss mennesker i mellom med strukturen i hjernen:

– Det handler ikke så mye om hvor mange hjerneceller vi har som om hvor mange forbindelser vi har. Så det er hva vi burde gjøre. Skape forbindelser.

Paul Iske snakker om innovasjon gjennom kombinasjon på Innovasjonsdagen 2017.

– Åpenhet krever kontroll

Heiden argumenterte for mer kollektivt orienterte løsninger, som for eksempel såkalte “patent pools” – der flere firmaer deler rettighetene til en bestemt teknologi – og påpekte at dagens system ble laget lenge før kunnskaps- og teknologiformidling i dagens tempo kunne forutses.

– Som Berkely-professor Robert Merges sa: “Når patentsystemet ble laget var teknologi noe som lagde lyd hvis du puttet det i en pose og ristet den.”

Selv om åpenhet og kontroll kan virke som motsetninger, er de i virkeligheten avhengige av hverandre, fortalte han, og høstet latter fra salen med et eksempel:

– Hvis du ikke tror meg, prøv å arrangere åpent hus i naboens hus. Det er en utfordrende øvelse. Selv om Android legges ut åpent av Google, tjener Microsoft to milliarder dollar i året fordi de har patenter som er forbundet med Android. Åpenhet krever kontroll, og dermed vil det ikke være fullstendig åpent, men åpent på bestemte betingelser. Dette er denne kontrollen som legger til rette for verdiskapning.

– Nye utfordringer for alle

Hvor denne verdien skal skapes, og hvor i verdikjeden man ønsker å posisjonere seg, er spørsmål alle vil måtte ta stilling til i fremtiden. Skal man ta seg av produksjonsdelen? Trenger man å eie teknologien? Er kanskje en plattformløsning fremtiden for min bedrift?

Heiden tok for seg flere eksempler på bedrifter og oppfinnelser med større eller mindre grad av åpenhet – og delte også åpenhet inn i to dimensjoner – distribusjon og utvikling. Der Apples iOS har en lukket distribusjonsmodell, men stor grad av åpenhet når det gjelder å videreutvikle med utgangspunkt i Apples teknologi – har Googles Android en åpen distribusjonsmodell, der verdiskapningen ligger i å generere trafikk, klikk og views.

Mye å forholde seg til? Kanskje kan det være en trøst at – som Heiden påpeker i sin avslutningsreplikk – det digitaliserte samfunnets krav og problemstillinger er relativt upløyd mark for alle.

– Når det kommer til kunnskapshåndtering er vi alle utviklingsland.

Rekordmange søkere om støtte fra Skattefunn

Interessen for Skattefunn øker markant på Vestlandet. Færre søker om skattelette til petroleum, olje og gass. En tredjedel av søkerne søker for første gang.

Aldri før har flere søkt om Skattefunn til garantifristen den 1. september. I år kom det inn totalt 3977 søknader til fristen. Det er en økning på 2,8 prosent fra året før.

Søknadstallet til Skattefunn er mer enn doblet siden 2013, og vokser fortsatt, viser statistikken.

Les også: Tett på Christian Hambro – Skattefunns far

− Skattefunn er viktig for utvikling og omstilling for bedrifter. Vi ser dette i den klare trenden med økning av bruken av skattefunn på Vestlandet, og en samtidig nedgang i petroleumsrelaterte søknader, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i en pressemelding.

SSB-tall viser at bedriftene som får pengestøtte skalerer opp virksomheten, får flere ansatte og økte salgsinntekter. Én million kroner i støtte fra Skattefunn øker verdiskapingen i en bedrift med 1,8 millioner kroner årlig. Alle bedrifter som søker Forskningsrådets Skattefunn-ordning innen 1. september er garantert å få behandlet søknaden sin samme år.

 

 

Hva er SkatteFUNN?

SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Gjennom SkatteFUNN kan små og mellomstore bedrifter få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få 18 prosent fradrag av prosjektkostnadene.

Her er finalistene til årets Innovator 2017

Wiral er et kamerasystem som beveger seg langs et tau ved hjelp av en elektrisk motor. Foto: Sparebank 1 SMN

Tre gründerbedrifter skal presentere sine beste løsninger for fremtiden under Norges feiring av studentinnovasjon, Innovator 2017.

Juryen presenterte idag tre finalister:

Wiral Technologies AS gir deg muligheten til å skape filmatiske klipp på steder droner er forbudte eller ikke kommer til. Selskapet utvikler kameratilbehør som får videoene dine til å se ut som de er laget av en profesjonell filmskaper. Wiral er et kamerasystem som beveger seg langs et tau ved hjelp av en elektrisk motor. Slike løsninger har lenge vært forbeholdt større filmproduksjoner, men Wiral gjør profesjonelle filmvinkler tilgjengelig for alle som liker å filme, uansett nivå. Teamet består nå av seks personer med bakgrunn fra NTNU.

Hark Technologies mener at systemet de utvikler kan gi besparelser i strømutgifter på 60 %. NTNU-studenten Joar Gunnarsjaa Harkestad har startet selskapet Hark Technologies for å utvikle smarte løsninger for energieffektivisering. Selskapet er nå klare for å skalere opp virksomheten, og skal igang med pilotprosjekter med sitt egenutviklede konsept EcoControl.

Exero Technologies mener alle skal ha like muligheter til å holde seg aktiv og leve en sunn livsstil. Selskapet utvikler derfor hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne. Det første produktet er en kjelke på fire hjul, The Spike, som er utformet slik at den utfordrer kjernemuskulatur og muliggjør et aktivt og selvstendig liv.

Innovator arrangeres av SpareBank 1 SMN, Technoport og Start NTNU.

Pengepremien fra SpareBank 1 Startstøtte er på 250 000 kroner, og tildeles et studentgründerteam med evne og vilje til å lykkes i et internasjonalt marked, skriver SpareBank 1 SMN i en pressemelding.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...